Mentale kjennetegn ved toppspillere i fotball Opplevelser og vurderinger av mentale prosesser og konsekvenser for trenerrollen

Transkript

1 Mentale kjennetegn ved toppspillere i fotball Opplevelser og vurderinger av mentale prosesser og konsekvenser for trenerrollen Øyvind Leonhardsen Teorioppgave UEFA A- lisens, 1. Februar 2014

2 Innholdsfortegnelse FORORD SAMMENDRAG 1.0 INNLEDNING BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA PROBLEMSTILLING BEGRENSNINGER OG AVKLARINGER TEORI OMFAVNER LEKEN UTFORSKER SPILLET SØKER MOTSTAND SELVREGULERER TOTALBELASTNINGEN SELVREGULERER LÆRING BLIR BEDRE AV ANDRE MESTRER MOTGANG GJØR ANDRE BEDRE SØKER INTENST ETTER Å LYKKES MESTRER PRESS MESTRER MEDGANG METODE EGNE VURDERINGER AV OPPLEVDE MENTALE PROSESSER OMFAVNER LEKEN UTFORSKER SPILLET SØKER MOTSTAND SELVREGULERER TOTALBELASTNINGEN SELVREGULERER LÆRING BLIR BEDRE AV ANDRE MESTRER MOTGANG... 32

3 4.8 GJØR ANDRE BEDRE SØKER INTENST ETTER Å LYKKES MESTRER PRESS MESTRER MEDGANG DISKUSJON OG KONSEKVENSER FOR TRENERROLLEN OMFAVNER LEKEN, BLIR BEDRE AV ANDRE OG GJØR ANDRE BEDRE UTFORSKER SPILLET SELVREGULERER TOTALBELASTNINGEN SELVREGULERER LÆRING SØKER MOTSTAND, MESTRER MOTGANG OG MESTRER PRESS SØKER INTENST ETTER Å LYKKES OG MESTRER MEDGANG KONKLUSJON ETTERORD KILDEHENVISNING... 60

4 Forord Å skrive om temaet mentale prosesser har utvilsomt vært en lærerik oppgave. Det har handlet om å ta et steg tilbake, og nullstille en rekke antakelser man før hadde om temaet. Gjennomgang av litteraturen har til tider vært krevende og kompleks. Det handler i høy grad om universelle psykologiske prosesser med fundament i en rekke teorier, som har blitt videreført og utviklet til spesifikk kunnskap og forskning innenfor fotball. I den anledning retter jeg en stor takk til min veileder Geir Jordet, for gode innspill og hjelp underveis i prosessen. Jeg har stor respekt for ditt arbeid, og gleder meg til nye funn og innsikt. Du har fremmet min nysgjerrighet og frihet til å stole på meg selv, og egne vurderinger for denne oppgaven. En stor takk til min kjære samboer, Maria. Uten deg ville jeg helt ærlig aldri begitt meg ut på denne oppgaven. Din energi, innsikt og kritiske sans har hele tiden pushet meg videre i skriveprosessen. For meg har det vært svært spennende å kunne reflektere over mentale prosesser jeg selv har opplevd underveis i karrieren, og ikke minst konkretisere hvilke konsekvenser dette kan ha for spillere og trenerrollen. For meg er det viktig å erkjenne, at mange av disse prosessene vanskelig kunne ha blitt beskrevet i etterkant, uten et fundament og utgangspunkt fra forskningen det er så utrolige mange dimensjoner knyttet til det å ha en sterk mentalitet. Dette er dynamiske og indre prosesser, og som jeg tror ikke like lett kan beskrives og uttrykkes av den enkelte unge spiller. Enda mer utfordrende blir det når vi som trenere forsøker å gjøre en tolkning av atferd knyttet til de mentale prosessene. Det tar tid å forstå, påvirke og utvikle. Derfor tror jeg et godt utgangspunkt er å erkjenne at både spillere og trenere er i en konstant utvikling- og læringsprosess, hvor kanskje den største gevinsten ligger i å bli bedre kjent med hverandre og være nysgjerrig etter å tilegne seg ny kunnskap og innsikt innenfor et svært spennende område. Øyvind Leonhardsen Oslo, 18.januar 2014.

5 Sammendrag Denne teorioppgaven har som hensikt å besvare den overordnede problemstillingen: Hva kjennetegner mentale prosesser blant toppspillere, og hvilke konsekvenser gir dette for coaching av unge spillere? Valg av tema har bakgrunn i stor interesse og forståelse for viktigheten av mentale ferdigheter, som positivt kan bidra til å bedre prestasjonene til en fotballspiller. Jeg har selv både vært ung og profesjonell fotballspiller, og anser dette som en av de viktigste faktorene for den fremgangen jeg har opplevd. Utgangspunktet er også vissheten om at det er mye potensial å hente, gjennom å integrere og anerkjenne området blant trenere i utviklingen av unge spillere. Med utgangspunkt i forskning, går jeg først gjennom relevant litteratur, som har gitt grunnlag for modellen av 11 mentale kjennetegn funnet blant toppspillere - representert av Geir Jordet. Deretter sammenligner jeg egne opplevde mentale prosesser, med kjennetegnene foreslått i modellen gjennom en introspektiv tilnærming, som er kvalitativ av natur. Vesentlige forskjeller er ikke funnet mellom de foreslåtte kjennetegnene, og egne opplevelser, derfor er bidraget en utbrodering og belysning av hvordan dette oppleves fra innsiden. Basert på egne oppfattelser og forskning gjør jeg avslutningsvis en tolkning, diskusjon og konkretisering av ideer og innfallsvinkler for konsekvenser de mentale prosessene har for trenerrollen. Min konklusjon er at mange av kjennetegnene bør sees i sammenheng med spilleres evne til å lære av situasjoner. Spesielt områdende utforsker spillet og selvregulerer læring, er de områdene hvor trenere kanskje har mest å hente.

6 1.0 Innledning Norsk toppfotballsenter forklarer fagområdet fotballmentalitet, som psykologiske forhold med betydning for spiller- og prestasjonsutvikling i fotball (Toppfotballsenteret, 2013). Det vil si de har fokus på de mentale prosessene som bidrar positivt til prestasjonsfremmende handlinger. Pensgaard og Hollingen (2006) utdyper dette videre med at mentale ferdigheter omhandler hvordan individet responderer til faktorer som stress, motgang, konsentrasjon og opprettholdelse av motivasjon og kan være en viktig forklaring til hva som skiller de beste fra de nest beste. I dag ser vi en økende trend og interesse for det mentale aspektet som en forklarende faktor, for de som lykkes. Ikke bare i idretten har dette fått oppmerksomhet, men også blant næringslivet og folk generelt. Derimot er den spesifikke forskningen av mentale prosesser innenfor fotballen relativt ny. Det er nettopp dette som er utgangspunktet for vinklingen til denne oppgaven, funn og forskning som er gjort av mentale prosesser innenfor fotballen. Mer spesifikt, mentale kjennetegn som er funnet blant toppspillere og som skiller de fra resten. Dette har bakgrunn i teori og forskning publisert av Geir Jordet, og andre forfattere. Jeg ønsker å gjøre det så spesifikt og relevant for fotballen som mulig. I dag er så lite gjort med mental styrke. Vi utdanner ikke spillerne våre til å tilegne seg dette mellom år. Vi ser bare når han er 20, om han har det eller ikke (Arsène Wenger, Cupfinaleseminaret med Jordet, 2012). Kanskje ligger det en sannhet i det Wenger sier, selv om en rekke trenere og klubber på ulikt nivå både anerkjenner og setter det mentale på treningsagendaen, så tror jeg likevel det er et stort potensial og en rekke forbedringer som kan gjøres gjennom å systematisere arbeidet, og da fra ung alder. Forhåpentligvis kan denne oppgaven bidra til mer dybdeforståelse for den interesserte, med nye innfallsvinkler og ideer for videre arbeid til hvordan å påvirke de mentale ferdighetene i ønsket retning. 1

7 1. 1 Bakgrunn for valg av tema Under cupfinaleseminaret i 2012 presenterte Geir Jordet 11 mentale kjennetegn som er funnet blant toppspillere, og er forklart som avgjørende faktorer og forskjeller mellom de som lykkes, og de som ikke gjør det. Dette temaet både traff og treffer meg, og engasjerer meg i høy grad. Spesielt med tanke på min rolle som fotballtrener for yngre spillere, er jeg opptatt av læring, veiledning og utvikling av fotballferdigheter, og minst like mye personlige egenskaper og mentale ferdigheter. Med henvisning til min egen fotballkarriere, og spørsmålet hvorfor kom jeg så langt og ikke andre, tør jeg påstå at min mentalitet og innstilling har vært helt avgjørende for fremgangen. Jeg var hverken den mest tekniske eller hurtigste fotballspilleren, men opplevde likevel suksess som fotballspiller. Kort oppsummert har jeg fått med meg følgende: Clausenengen FK Molde FK Rosenborg BK Wimbledon FC Liverpool FC Tottenham Hotspur FC Aston Villa FC Lyn Fotball Strømsgodset Aldersbestemt landslag (30) Antall A- lagskamper (86) 7-18 år år år år år år år år år år 20 til 33 år Erfaring som trener og spillerutvikler: NFA (Norsk Fotball Akademi) Bærumsløkka FK Stabæk Fotball Akademi 3 år 3 år For å utvikle spilleres mentalitet og prestasjoner, mener jeg områder som fokus, konsentrasjon og tilstedeværelse under trening og kamp er svært viktig. Dette har vært helt avgjørende faktorer og egenskaper ved meg, som bidro til at jeg lykkes. Når man i ettertid ser hvor viktig dette har vært for egen utvikling og fremgang, blir det kanskje lettere å forstå viktigheten av å påvirke mentale ferdigheter i en trenerrolle. Jeg mener at i arbeidet med å utvikle unge talenter, er det svært viktig å skape trygge og forutsigbare rammer, men innenfor et inspirerende miljø med disiplinkultur - hvor 2

8 spillere har en egen drivkraft til det de gjør. Det er viktig å skape realistiske forventninger og forståelse for hva som kreves for å bli en god fotballspiller, og at den viktigste motivasjonskraften kommer innenfra. En treners primæroppgave burde være å hjelpe, utvikle og veilede. Viktig er det også at spillere oppfatter forholdet mellom seg selv, og laget, med et bevisst forhold til egne prestasjoner. Jeg har vært motivert av å vise viktigheten av mentale ferdigheter, men et poeng har også vært å belyse kompleksiteten, og at dette handler om så langt mye mer enn å være mentalt sterk. Akkurat som i fotballen, er dette dynamiske og sammensatte prosesser, hvor det å fokusere på ett aspekt eller kjennetegn, bidrar til at vi mister helheten eller forståelse for hele mennesket. Ofte bruker forskning og litteratur et komplekst språk, som tar tid og krever interesse for å forstå. Den største motivasjonen, og hva jeg håper denne oppgaven kan bidra til er å konkretisere hva disse mentale prosessene betyr for trenerrollen, både med utgangspunkt i forskning og egne erfaringer. Som sagt er mentale kjennetegn et spennende tema, men det viktigeste er kanskje hva dette betyr for trenerrollen, og hva vi bør være oppmerksomme på. 1.2 Problemstilling Med utgangspunkt i 11 er modellen til Geir Jordet, som oppsummerer og illustrerer mentale kjennetegn funnet blant toppspillere tar jeg utgangspunkt i forskningen bak denne modellen. Geir Jordet er professor i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole, med spesialisering i fotball og coaching. I tillegg er han ansvarlig for fotballmentalitet ved Norsk Toppfotballsenter. Hans arbeid er ledende innen sitt fagfelt, og publisert i anerkjente tidsskrifter. Hensikten med denne oppgaven er å besvare en problemstilling. Med tanke på at denne også reiser flere underspørsmål, er dette også blitt formulert. Kanskje det viktigste startpunktet for utarbeidelse av en problemstilling, er å basere den på et temaområde man er interessert i (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2010, 65). Utgangspunktet for en problemstilling er nysgjerrighet, hvor hensikten er at den bidrar til å gi retning og avgrense arbeidet (Johannessen et al., 59). I tillegg, det er problemstillingen som forteller oss om hvilken teori og forskningsmetode vi bør bruke, og ikke omvendt. En 3

9 god problemstilling bør besvare både hva og hvem som skal undersøkes (Johannessen et al., 2010, 59). Med en eksplorativ tilnærming, det vil si forhåpentligvis belyse områder som kanskje er mindre kjent innenfor et fenomen vi allerede har kunnskap om, håper jeg denne oppgaven kan gi et nytt lys over mentale kjennetegn - allerede godt forankret i kvantitative undersøkelser (Johannessen et al., 2010). Overordnet problemstilling: Hva kjennetegner mentale prosesser blant toppspillere, og hvilke konsekvenser gir dette for coaching av unge spillere? Underordnet problemstilling: Hva vet vi om de mentale kjennetegnene blant toppspillere, med utgangspunkt i 11 er modellen til Geir Jordet? Hvordan sammenligner jeg egne opplevde mentale prosesser, med kjennetegnene foreslått i modellen er det likheter eller forskjeller? Hvilke konsekvenser gir de mentale kjennetegnene for trenerrollen, og hvordan kan de bli påvirket i ønsket retning? 1.3 Begrensninger og avklaringer Det er viktig å avklare enkelte momenter og begrensninger til problemstillingen(ene), som man hverken har dekning for eller som hensikt å besvare. For det første kan man spørre hva som defineres som unge spillere, og hvilke aldersgruppe jeg retter meg mot. I hvilken alder kan man si at unge spillere er klare for å jobbe med mentale prosesser? For å illustrere, Attila Nyiri (president av The Laureano Ruiz Soccer Academy) har uttalt følgende; Sports psychologists have demonstrated that mental training should not be performed until players master the technical movements and sense of play. That is, when they are ready to be players (Nyiri, 2009, 6). Det å definere en spesifikk aldersgruppe, kan derfor både være utfordrende og mindre hensiktsmessig 4

10 med tanke på individuelle forskjeller. Videre uttaler presidenten, at det gjerne er i 10- årsalderen at barn begynner å bli bevisste på egen og andre sin personlighet. Forskning bak 11 er modellen, tar sjeldent for seg spillere yngre enn 14 år. Derfor er min tanke bak formuleringen unge spillere, at dette primært retter mot spillere fra år, selv om det klart ikke er noen nedre eller øvre grense for når spillere kan påvirkes positivt gjennom trening av mentale prosesser. En annen begrensning, er at problemstillingen(ene), ikke tar sikte på å vurdere graden av påvirkning, eller vurdering av kjennetegnenes styrkeforhold for påvirkning til prestasjoner. Det kan godt tenkes at enkelte mentale kjennetegn både er forløpere, eller påvirker prestasjoner i høyere grad enn andre. I tillegg, det er ikke alle steder det snakkes om en direkte sammenheng mellom mentale kjennetegn og prestasjoner, men heller om tilstedeværelsen av enkelte kjennetegn og egenskaper, blant de som har lykkes. Under delen hvor jeg tar utgangspunkt i egne opplevde mentale prosesser, har jeg ikke valgt en kronologisk tilnærming, både av plasshensyn, men også fordi jeg ønsker å fremheve de situasjonene jeg mener best illustrer mine opplevelser. Dette gir klart begrensinger, i form av antagelser for når og i hvilken alder de mentale ferdighetene var utviklet. Til slutt, vil jeg også nevne de begrensninger som en utelatelse av det fysiske og tekniske aspektet har, og som mest sannsynlig påvirker tilstedeværelsen eller utviklingen av enkelte mentale styrker hos en spiller. Dette faller imidlertid utenfor problemstillingenes ordlyd Teori Under dette kapittelet redegjør jeg for relevant teori og forskning, som har dannet grunnlaget for de 11 mentale kjennetegne funnet hos toppspillere. Teorien tar utgangspunkt i forskning utført av Geir Jordet, eller hvor han er medforfatter. Forskningen benytter seg i høy grad av kvantitative tilnærmingsmåter, med innslag av få kvalitative og gir derfor mulighet til å generalisere funnene, med andre ord, gjøre resultatene gjeldende for andre spillere. Jeg gjør oppmerksom på at kjennetegn 3 ofrer kortsiktig komfort, vil i denne oppgaven bli referert til som søker motstand. 5

11 11 er modellen: Hva kjennetegner de som tar steget opp på elite- /internasjonalt nivå? (Jordet, Norsk toppfotballsenter 2013) 2.1 Omfavner leken Spillere med selvbestemte handlinger tar aktive og selvstendige valg for det de gjør. De gjør det de gjør, fordi de vil det, ikke fordi andre kontrollerer dem til å gjøre det. Det er en dyp, og ekteboende interesse for spillet. Spille fotball er hva de gjør, og de deltar frivillig, både i trening og på kamp. Et selvbestemt engasjement for spillet, fungerer som et fundament for spillernes indre motivasjon. Denne type atferd er først og fremst basert på selvbestemmelsesteorien, som går ut fra at mennesker har visse grunnleggende behov, blant dem er et behov for autonomi (dvs. behov for å ha kontroll over egne handlinger), tilhørelse (dvs. føle at de har en tilkobling til andre mennesker) og kompetanse (dvs. kunne ha en positiv effekt på resultater og sine omgivelser) (Deci & Ryan, 2000; funnet i Jordet 2013, in press). En oppfyllelse av disse behovene er knyttet 6

12 til en rekke positive faktorer, som blant annet; trivsel, helse, målsetting, selvledelse, emosjonell regulering og prestasjonsevne (Taylor & Bruner, 2012; Jordet 2013; funnet i Jordet 2013 in press). Et selvbestemt engasjement er altså på mange måter knyttet til indre motivasjon. Mange av verdens mest kjente fotballspillere snakker om gleden de opplever fra spillet, og for spillere både med og uten suksess, så har kjærlighet til spillet vært den største drivkraften (Holt & Mitchell 2006; Holt & Dunn 2004, funnet i Jordet 2013, in press). Med andre ord, det er ikke kun den indre og sterke motivasjonen som skiller de beste fra de de nest beste. En mulig forklaring kan være at de med suksess, har hatt en sterkere vilje for å lykkes (Holt & Dunn, 2004; funnet i Jordet 2013, in press). Forskjeller finnes også mellom spillere som er fokusert på å lære, mot de som er motivert av resultater. Det vil si at fokus på læring gir en langt mer stabil kilde til motivasjon, enn å være opptatt av kortsiktige resultater. Spillere som er svært opptatt av resultater, kan fort bli avhengig av gode tilbakemeldinger, eller oppmerksomhet fra trenere eller venner. Spesielt er de i faresonen når progresjon og tilbakemeldinger fra andre uteblir (Jordet, 2011). Derimot, er det viktig å være oppmerksom på det noe nyanserte bildet mellom læring og resultatfokus, det er ikke slik at dette representerer motivasjonsfaktorer på to ytterkanter, men vil ofte være en kombinasjon av begge. Studier viser også at spillere som har fokus på læring, utvikling og mestring blir også motivert av å vinne, være bedre enn andre, og vise seg frem (Jordet, 2011, 3). I tillegg, motivasjon trenger ikke bare handle om et ønske om å lykkes, det kan også handle om drivkraften; unngå å mislykkes (Jordet, 2011, 3). Det å oppleve stress, press, usikkerhet, og frykt for ikke å være god nok kan oppleves i like stor grad blant spillere som lykkes og blir profesjonelle, som blant de som ikke gjør det. Derimot er det forskjeller hva gjelder respons og strategier for håndtering av disse følelsene, som skiller de beste fra de nest beste (Jordet, 2011, 4). Dette vil bli utdypet nærmere under kjennetegn 7, mestrer motgang. 2.2 Utforsker spillet For at en fotballspiller skal kunne ta et godt valg i en spillsituasjon, er man avhengig av at spilleren har evne til å se spillet, og oppfatte omgivelsene i forhold til med- og 7

13 motspillere. Det handler med andre ord om hvordan spillerne utforsker spillsituasjonen, og går i kjernen av persepsjon, og hvordan spillere oppfatter og tolker det som skjer rundt dem (Jordet, 2011, 1). Vi kjenner til viktigheten av persepsjon og dens konsekvenser det har for valg og utførelse av en handling, derimot vet vi mindre om disse prosessene kan bli trent på og om det kan forbedre toppspillere. Ulike studier har forsøkt å besvare hvordan spillere henter informasjon fra omgivelsene, og hvordan denne informasjonen får konsekvenser for de valg spillerne tar. En svakhet ved funnene har vært den eksperimentelle settingen, som har vært gjennomført i mindre ekte settinger som laboratorier. Med andre ord har det blitt gjort lite forskning av de reelle situasjonene, som en spiller opplever på banen. Jordet (2005) har i sin studie forsket på forholdet mellom individet og omgivelsene, og hvordan individet regulerer sine valg basert på hva som oppfattes og tolkes. Med andre ord, er det helt avgjørende at spilleren utfører en eller annen form for utforskning av omgivelsene før et valg treffes som får konsekvenser for utførelsen av en handling. Vi snakker med andre ord om aktiviteter som omhandler en visuell utforskning gjennom bruk av bevegelser av kropp, hode og øyne før en ball mottas, for deretter å forutse det som kommer til å skje (antesipasjon) og dernest handle for å få kontroll over det som kommer til å skje (prospektiv kontroll). Med tanke på at forskning allerede har bekreftet den sterke linken mellom visualisering (bildebruk) og persepsjon (Kosslyn, 1994) ser Jordet (2005) på hvordan slik trening påvirker profesjonelle utøveres visuelle utforskningen av omgivelsene før ballen mottas av spilleren, og hvilke prospektiv kontroll dette medfører. Treningen de profesjonelle fotballspillerne gjennomgikk hadde en varighet mellom uker, hvor spillerne systematisk visualiserte at de utforsket sine omgivelser før de mottok ballen, med formål om å avdekke muligheter for handling. Visualiseringen tok høyde for spillerens rolle på laget, og spillestilen til laget, med fokus på at spilleren skulle se for seg at man brukte kropp, hode og øyne for å se etter muligheter i omgivelsene. For å måle effektene av treningen, ble spillerne filmet under kampene. Resultater fra studien viser klart endringer og en økning av spillernes visuelle utforskning, det vil si en økt frekvens av utforskning. I tillegg, spillerne reduserte også tiden fra siste utforskning før ballmottak. På den andre siden, fant man dessverre marginale forbedringer av selve handlingsvalget og utførelsen. Kanskje like spennende 8

14 var spillernes egne beskrivelser og opplevelser av denne type trening, hvor de uttrykte å ha bedre oversikt, og høyere kontroll av fremtidige handlinger. Samtidig var det noen som uttrykte at visualisering kunne være noe utfordrende, og vanskelig til sammenligning med å se en video av seg selv. En nyere studie, med en kvantitativ tilnærming (Jordet, Bloomfield og Heijmerikx, 2013) har forsket på hvordan de mest profesjonelle fotballspillerne i verden bruker visuell utforskning under kamper. Visuell utforskning er definert som kropp og/eller hodebevegelser hvor spillerens ansikt er aktivt og midlertidig rettet bort fra ballen, med intensjon om å se etter medspillere, motspillere eller andre objekter i omgivelsene, som gjør det hensiktsmessig å gjøre bruk av visuell utforskning for å se hva som skjer bak ryggen hans (Jordet et al., 2013, 2). I denne studien har man testet ut forholdet mellom visuell utforskning og konsekvenser det har for prestasjon med ball, det vil si vellykkede pasninger. I studien benyttes 1279 nærbilder av 118 spillere under virkelige kampsituasjoner. Gjennom en slik tilnærming, inkluderer man faktorer som i høy grad er med på å styrke resultatene; spillestil, strategi og mellommenneskelig koordinasjon med lagspillere. Resultatene viser et klart positivt forhold mellom visuell utforskning, før man mottar ballen - og konsekvenser det har for selve prestasjon med ball. Det vil si, en høyere frekvens av visuell utforskning gir flere vellykkede pasninger. Studien viser at spesielt midtbanespillere med sine fremover pasninger har mye å hente gjennom visuell utforskning (Jordet et al., 2013, 1). Hva som gjør funnene ekstra interessante, er at i denne studien velger man kun å inkludere spillsituasjoner hvor visuell utforskning blir brukt for å hente viktig informasjon som skjer bak ryggen til spillerne. Selv om alle fotballspillerne i studien (Jordet et al., 2013 ) spiller i engelsk Premier League, så viser resultatene at spillere som har mottatt prestisjetunge priser bruker mer visuell utforskning, til sammenligning med de som ikke har mottatt lignende priser. Blant alle spillerne i studien er det Frank Lampard og Steven Gerrard, som står for det høyeste gjennomsnittet og frekvens av visuell utforskning. Den positive effekten mellom høy visuell utforskning og flere vellykkede pasninger, gir de samme positive resultatene både hva gjelder egen banehalvdel, på motstanderens halvdel eller for midtbanespillere eller angripere. Så kan man spørre seg, om det ikke er relativt enkelt å gi en vellykket pasning til en medspiller hvis valget ditt er relativt enkelt, og lite 9

15 risikabelt? Studien (Jordet el al., 2013) kontrollerer for om man oppnår den samme positive effekten, ved å undersøke fremover pasninger, som beveger seg inn i feltet av motstanderens forsvarere. Den samme positive effekten mellom økt visuell utforskning, og vellykkede pasninger er igjen bekreftet derimot er det bare vesentlige forskjeller som er funnet blant midtbanespillere. Kort oppsummert, studien (Jordet et al., 2013) viser at visuell utforskning er noe både midtbanespillere og angripere tjener på, men den største effekten er å oppnå blant midtbanespillere med sine fremoverpasninger Søker motstand Studier innen kognitiv læring viser at det å oppleve vanskeligheter under læring, kan være svært gunstig for selve læringseffekten, selv om det kan oppleves som ubehagelig for individet der og da (Bjork, 2013; Magill, 2011; Schmidt & Lee, 2005; funnet i Jordet 2013, in press). Det har eksempelvis vist seg at i situasjoner hvor man oppnår raske og forbedrete prestasjoner fra trening, gir dårligere effekter på lang sikt. Derimot, trening som er vanskelig og utfordrende, og som tilsynelatende ikke gir umiddelbare effekter har vist seg å gi langt bedre effekter på lang sikt. Derimot, fordrer dette at individet er i stand til å reagere konstruktivt til utfordrende oppgaver eller situasjoner (Bjork, 2009; funnet i Jordet 2013, in press). Begrunnelsen for dette ligger i at når en spiller opplever vanskeligheter, må man gjøre noe ekstra, og virkelig konsentrere og engasjere seg i den utfordrende oppgaven. Til gjengjeld bidrar denne ekstra kognitive innsatsen og prosesseringen til flere positive gevinster; man greier å lagre den nye informasjonen lengre, overføre informasjonen og ikke minst det gir høyere læringseffekter (Bjork, 2009; funnet i Jordet 2013, in press). Studier har også gitt indikasjoner på at spillere med høy grad av selvdisiplin og selvkontroll, er villige til å gi opp kortsiktig komfort og har derfor en større sannsynlighet for å lykkes, sammenlignet med spillere som ikke har denne egenskapen (Holt & Dunn, 2004; funnet i Jordet, 2013). En studie utført av Toering og Jordet (in press) tar for seg tematikken om utfordringer og bumps in the road, som elitespillere opplever på sin vei mot en profesjonell karriere. Selve formålet med studien var å undersøke forholdet mellom selvkontroll, involvering i daglige aktiviter og påvirkningen dette har på prestasjoner. Forskning har gjentatte ganger påvist at god selvkontroll er forbundet med et sunt og vellykket liv 10

16 (Tangney, Baumeister & Boone, 2004; Vohs & Baumester, 2011; funnet i Jordet og Toering, in press). Selv om det finnes mange definisjoner på selvkontroll, er det en bred enighet om at selvkontroll kan defineres som evnen til å forandre ens respons for å oppnå en ønsket tilstand eller et utfall, som ellers ikke vil oppstått naturlig (Bauer & Baumeister, 2011; De Ridder, Lensvelt- Mulders, Finkenauer, Stok & Baumeister, 2012; funnet i Toering og Jordet, in press). En av de mest bemerkelsesverdige studiene av selvkontroll, utført av Mischel, Shoda og Peak (1988; funnet i Toering & Jordet, in press) har vist at blant 4- åringer, bidro evnen til å utsette belønning i tidlig alder, til høyere akademiske og sosiale ferdigheter ti år senere. Kort oppsummert, selvkontroll er relatert til både motivasjonsmessige prosesser og strategisk atferd hos individet (Toering & Jordet, in press). For å avdekke graden av selvkontroll blant de profesjonelle spillerne, svarte spillerne på et spørreskjema, som avdekker graden av selvkontroll nærmere bestemt Brief Self- Control Scale (Toering & Jordet, in press). For å avdekke graden av selvkontroll, ble det stilt spørsmål som eksempelvis; det er vanskelig å bryte dårlige vaner, og jeg er i stand til å arbeide effektivt med langsiktige mål. Sammenlignet med den generelle befolkningen, scoret de profesjonelle spillerne langt høyere og bedre på selvkontroll. En høyere score på selvkontroll, gav en høyere sannsynlighet for at spillerne befant seg på det høyeste nivået i en profesjonell liga, eller hadde erfaring fra A- landslagsnivå. Derimot, innad i gruppen blant de profesjonelle spillere, fant man at spillere med en lavere score på selvkontroll, involverte seg i langt høyere grad i sosiale aktiviteter. Derimot ser det ikke tilsynelatende ut som at tid brukt på daglige aktiviteter, påvirket forholdet mellom selvkontroll og prestasjon (Toering & Jordet, in press). Tid brukt på daglige aktiviteter er i denne studien målt utfra hvor mye individet brukte på fotballtrening (individuelt og lagtrening), tid brukt på trening av andre idretter, TV- titting, spill, tid med venner osv. (Toering & Jordet, in press). Prestasjon ble målt ut fra om de spilte i Premier League, nivået under, og om de hadde erfaring fra A- landslaget. 2.4 Selvregulerer totalbelastningen Psykologi relatert til prestasjonsutvikling av elitespillere, er blant annet knyttet til hva som er nødvendig mentalt slik at spillere får ut sitt fysiske potensial. Dette kan for eksempel være innsats, restitusjon etter kamp, hvordan håndtere å være sliten, få nok 11

17 søvn, samt forebygging og rehabilitering av skader. Det handler med andre ord om bakenforliggende faktorer, som bidrar til at spillere er i stand til å yte maksimalt. For å oppnå dette må de selvregulere den fysiske totalbelastningen, i tillegg til kognitive og følelsesmessige belastninger (Jordet, 2013 in press). En studie av unge elitespillere (U15-20) under internasjonale turneringer (som VM og EM) viste at negative opplevelser var knyttet til for mye trening, for lange møter, lite eller ingen underholdning, og et kjedelig liv utenfor trening og kamper (Pain and Harwood, 2007; 2008; funnet i Jordet, 2013 in press). For å kunne prestere optimalt på banen, viste resultatene viktigheten av å ha et liv utenom fotballen. På lik linje med andre idrettsutøvere og mennesker i yrker med høyt press er risikoen for å bli utbrent eller overtrent til stede (Jordet, 2013 in press). En studie utført at unge elitespillere i Nederland, viste at spillere med en høyere grad av følelsesmessig stress, lavere trivsel, og mindre søvn er mer sårbare for å bli overstrekt (stadiet før overtrent) (Brink, Visscher, Coutts & Lemmink, 2012; funnet i Jordet, 2013 in press). Enkelte spillere er mer i faresonen enn andre. En studie med unge elitespillere ved et akademi i Storbritannia, viste at spillere med en harmonisk lidenskap til fotballen, og dermed en høyere grad av selvbestemt motivasjon hadde en mindre sannsynlighet for å bli utbrent. Dette i motsetning til spillere med mindre lidenskap, eller mer agerende eller mindre stabil lidenskap (Curran, Appleton, Hill & Hall, 2011; funnet i Jordet, 2013 in press). Andre studier viser til funn hvor spillere som ikke tilstrekkelig regulerer den totale belastningen, kan medføre til forstadier av sykdom og skade. En studie gjennomført med unge elitespillere, viste at både fysisk stress og psykososialt stress førte til mer sykdom og skade (Brink, 2010; funnet i Jordet, 2013 in press). En annen studie gjennomført med svenske fotballspillere, viste at livsutfordringer som stress, angst, mistillit og ineffektiv mestring av stress var forløpere til skade (Johnson and Ivarsson, 2011; funnet i Jordet 2013 in press). Funnene fra disse studiene illustrer noen faktorer, som trenere bør være oppmerksomme på og se etter hos sine spillere, slik at de kan hjelpe dem med å regulere den totale belastningen de utsettes for (Jordet, 2013). Det er mulig å påvirke det psykologiske og mentale aspektet, for å hjelpe spillere til mer effektivt å forebygge skader. Johnson, Ekengren og Andersen (2005; funnet i Jordet, 2013 in press) gav 12

18 spillerne sine et mentalt treningsprogram, med varighet på 19 uker. Resultatene viser at programmet reduserte antall skader betraktelig for behandlingsgruppen, sammenlignet med kontrollgruppen. Til tross for disse funnene, må vi være oppmerksomme på studier, som viser ingen forskjell hva gjelder nivå av utmattelse for spillere som har opplevd suksess, altså som voksne elitespillere på høyt nivå - mot de som ikke nådde så langt (Van Yperen, 2009; funnet i Jordet, 2013 in press). I tillegg, selv om en klar oppfordring er at trenere kan hjelpe sine spillere til bedre å regulere den totale belastningen, bør man likevel være oppmerksom på oppfattelser mellom hva trenere tror kan oppleves som en stor belastning, og hva som kanskje ikke oppleves slik sett fra spillernes ståsted. En studie utført av Brink, Frencken, Jordet, og Lemmink (in press) hadde som hensikt å undersøke og sammenligne oppfattelser hos trenere mot spillernes oppfattelse av treningsmengde under en full konkurransesesong. Resultatene viser at spillerne oppfattet intensitet og treningsbelastning betydeligere hardere enn beregnet, oppfattet og trodd av sine trenere. Overensstemmelser mellom de to partenes oppfattelse av intensitet, lengde og mengde var svake. Videre, for de harde treningsdagene som trenerne hadde en intensjon om å gjennomføre, viste resultatene at spillerne opplevde lavere intensitet, varighet og treningsbelastning (Brink et al., in press). 2.5 Selvregulerer læring Toering, Elferink- Gemser, Jordet og Visscher (2009), har undersøkt forholdet mellom selvregulering og spilleres prestasjonsnivå på elite og ikke- elitenivå. Studien tar for seg unge spillere mellom år. Spillerne blir vurdert på faktorene: planlegging, selvmonitorering, evaluering, refleksjon, innsats og selveffektivitet. Dette for å finne hvilke av aspektene knyttet til selvregulering, som er assosiert med høyt prestasjonsnivå (elite versus ikke- elite). Selvregulering handler om prosessen av å kontrollere og justere tanker, følelser og handlinger slik at spillerne kan tilpasse seg omgivelsene både sosialt og fysisk (Baumeister & Vohs, 2004). Selvregulerte spillere kan vise enorm innsats og utholdenhet under ulike aktiviteter med læring (Zimmerman, 1990). Det finnes ulike definisjoner på selvregulering. Studien av Toering et al. (2009) benytter seg av 13

19 Zimmerman (1989; 2006) sin definisjon på selvregulering, som tar utgangspunkt i læring, hvor individet benytter seg av proaktive aktiviteter som metakognitive, motivasjons- og atferdsmessige prosesser. En av grunnene til at selvregulering er så viktig, og da spesielt for utvikling av unge spillere, er at det hjelper spillere i å tilegne seg kunnskap og ferdigheter mer effektivt, (Zimmerman, 2006), og øker sannsynligheten for å bli profesjonell en dag. Spillere som er flinke til å lære velger ofte de nødvendige strategiene for å regulere seg selv når de ser behovet for å forbedre sine ferdigheter (Ertmer & Newby, 1996). I studien utført av Toering et al. (2009) bør man være oppmerksom på at det metakognitive aspektet av selvregulering er knyttet til planlegging, selvmonitorering, evaluering og refleksjon. Faktorene, som innsats og selveffektivitet er relatert til den delen av selvregulering som omhandler motivasjon. I studien (Toering et al., 2009) deltok 444 spillere, i alderen år. For å avdekke graden av selvregulering, ble følgende aspekter vurdert; - Planlegging; Jeg bestemmer meg for hvordan jeg skal løse et problem før jeg begynner. - Selvmonitorering; Jeg order opp i mine feil. - Innsats: Under alle oppgaver, så jobber jeg så hardt som mulig. - Selveffektivitet: Jeg kan løse de fleste problemer hvis jeg investere nødvendig innsats. - Evaluering: Jeg sørger for å fullføre hvert trinn. - Refleksjon: Jeg prøver å tenke over mine styrker og svakheter. Resultatene fra studien viste at elitespillerne hadde en høy score på disse aspektene høyere enn ikke- elitespillerne. Prestasjonsnivå var assosiert med refleksjon og innsats, med store forskjeller mellom gruppene. Nesten halvparten av elitespillerne scoret høyt på refleksjon og innsats, hvor bare 1/5 av ikke- elitespillerne viste gode resultater på disse områdene (Toering et al., 2009). Hvorfor er refleksjon og innsats så viktig? Refleksjon er et hjelpemiddel, som hjelper spillere til konstant å forbedre og utvikle prestasjoner ved trening og kamp. De som scorer høyt på refleksjon, har en egen evne til å tilpasse og justerer seg etter ny informasjon, som igjen gir dem økt kontroll i nye situasjoner (Ericsson 1998;2003). Reflekterte spillere tenker i høyere grad gjennom sine handlinger, og hvor de lærer av sine tidligere valg. Elitespillerne legger også mer innsats 14

20 i å utføre sine arbeidsoppgaver, og prøver hardere for å lykkes. De legger inn en ekstrem innsats og utholdenhet for å forbedre sine prestasjoner (Toering et al., 2009). Toering, Elferink- Gemser, Jordet, Jorna, Pepping og Visscher (2011) har i sin studie og videreføring undersøkt atferd, som er assosiert med selvregulering i fotball. Den første delen i studien avdekker spesifikke atferds- variabler, som er knyttet til selvregulering. Disse variablene ble identifisert gjennom dybdeintervjuer av trenere med lang erfaring fra ungdomsfotballen. Selve definisjonen for selvregulering, og som dannet grunnlaget for den videre samtalen var at selvregulering omhandler prosesser, som individet benytter seg av for å kunne kontrollere tanker, følelser, og handlinger under trening (Toering et al., 2011, 114). Med tanke på at selvregulering også består av kompontene metakognisjon (spilleren regulerer sine egne tanker under trening) og motivasjon (mål som spillerne setter for sin trening og innsats de er villig til å investere for å oppnå målet) ble definisjoner av disse to komponentene gitt til trenerne (Toering et al., 2011, 114). Forskerne var spesielt interessert i avdekke trenernes beskrivelse av atferd knyttet til de seks aspektene relatert til selvregulering, som tidligere nevnt: planlegging, selvmonitorering, evaluering, refleksjon, innsats og selveffektivitet. Trenerne beskrev 27 forskjellige typer for atferd relatert til de seks aspektene, hvor 16 av dem ble videreført i studien - da det kun var de som ble regnet som objektiv og synlig atferd, og som kunne la seg observere som handlinger i praksis blant unge elitespillere (15-17 år). Spillernes atferd under trening ble filmet, hvor spillerne i forkant svarte på en spørreundersøkelse, SRS (Self- Regulation Scale). Dette måleinstrumentet måler selvregulering på flere områder (Toering, Elferink- Gemser, Jordet, & Visscher 2009; Toering et al., 2011) og inneholder også skalaer for de seks aspektene knyttet til selvregulering. Resultatene fra spørreundersøkelsen ble sammenlignet med den selvregulerende atferden observert gjennom filming av treningsøktene. Resultatene viser at atferd som å coache medspillere det vil si, gi medspillere verbale korreksjoner, indikasjoner og retninger, samt bruk av kroppsbevegelser for å underbygge budskapet er den atferden, som ble hyppigst observert (Toering et al., 2011, 121). Atferd som omhandlet å tilnærme seg treneren verbalt, under eller etter trening, hadde færrest observasjoner (Toering et al., 2011, 121). Studien viser at den totale scoren for SRS, var positivt assosiert med følgende atferd: 15

21 Selvmonitorering; positivt relatert til coaching av medspillere Evaluering: positivt assosiert med verbal tilnærming til treneren, både ved instruksjoner og under øvelser. Refleksjon: positivt assosiert og linket til coacing av medspillere, og unnskylde når feil blir gjort. Selveffektivitet: positivt assosiert med coaching av medspillere. 2.6 Blir bedre av andre Kjennetegnet bli bedre av andre bør forståes i sammenheng med selvregulert læring, og mentale prosesser for å kunne kontrollere tanker, følelser og handlinger (Toering et al., 2011). Det vil også bety at hvis en spiller skal bli påvirket av andre, må vedkommende både oppfatte og anse informasjon som viktig og hensiktsmessig for seg selv. I konteksten av selvregulert læring, er individet proaktiv i sin egen læringsprosess gjennom metakognisjon, motivasjon og atferd (Zimmerman, 1989, 2006; refert i Toering et al., 2011). Studien av Toering et al. (2011) viste at spillere med en høyere score på selvregulering, stilte flere spørsmål under trening. Spillere med høye resultater på aspektet evaluering, stilte også langt flere spørsmål under øvelser og under instruksjon av treneren. Funnene viser tydelig at spillerne henvender seg til andre gjennom spørsmål, og på denne måten øker sannsynligheten for å utføre øvelsene riktig og få uklarheter oppklart. Med andre ord spillere som i høy grad selvregulerer sin egen læring, vil få mer ut av treninger og kamper, da de også er mer fokuserte (Toering et al., 2011, 125). I tillegg, kjennetegnet blir bedre av andre handler også om spilleres evne til å la seg coache, og hvordan de forholder seg til instruksjoner. Det handler også om hvordan spillere prosesserer, mottar og gjør bruk av de tilbakemeldinger de får (Jordet, 2013 in press). Det kan også relateres til hvordan en spiller søker hjelp eller støtte gjennom andre når man opplever utfordringer eller tøffe perioder. Det har eksempelvis blitt vist at tilbakemeldinger fra foreldre kan ha en sterk påvirkning på spilleres motivasjon. Studier har vist at tilbakemeldinger fra en av foreldrene kan ha en høy påvirkning på graden av selvinvolvering, og graden av involvering i forhold til oppgaver som skal gjennomføres (Gershgoren, Tenenbaum, Gershgoren & Eklund, 2011; funnet i Jordet, 16

22 2013 in press). Andre studier med utgangspunkt i fotballspillere på elitenivå, har vist at de som spiller på et høyt nivå er mer oppgaveorienterte enn de på et ikke- elitenivå. En studie gjort av spillere fra Ajax akademiet viste at de som ble profesjonelle søkte i langt høyere grad støtte fra det sosiale miljøet rundt seg, og var en av faktorene som kunne bidra til å forutsi om en spiller ble profesjonell eller ikke. Spillere som ble profesjonelle søkte i høyere grad støtte fra sine foreldre, mens de var i akademiet (Van Yperen, 2009; funnet i Jordet, 2013 in press). Andre funn har vist at både de spillerne som opplevde suksess, og de som ikke gjorde det søkte sosial støtte. Derimot var det bare de med suksess, som opplevde at støtten de mottok var konkret nok til å ha en påvirkning, som for eksempel å bli kjørt til og fra trening av foreldrene (Holt & Dunn, 2004; Jordet, 2013 in press). 2.7 Mestrer motgang En studie utført av Van Yperen (2009) ser på hvilke psykologiske faktorer, som kan forutsi og forklare karrieresuksess i voksen alder som fotballspiller. Studien ser på forskjeller mellom de som lyktes og de som ikke gjorde det. Definisjonen av karrieresuksess i studien var å spille for et topplag i Europa - i minst 10 år. Informasjon om spillerne ble innhentet tidlig i deres karriere (14-18 år, Ajaxakademiet), og 15 år senere tar de informasjonen frem igjen og ser på hvem av de 65 spillerne som hadde blitt profesjonelle. 18 av dem hadde blitt det. Vi kan spørre, hva er det som skiller de som ble profesjonelle, mot de som ikke ble det? Van Yperen (2009, 320) finner at de som lykkes har følgende egenskaper: en sterk forpliktelse til måloppnåelse, benytter strategier for å mestre motgang, og de søker støtte fra sine sosiale omgivelser. I det følgende vil jeg forklare nærmere bruk av strategier for å mestre motgang. Vesentlige forskjeller ble funnet mellom gruppene, hva gjaldt strategier for å mestre motgang, som press og stress. Hva innebærer dette? Mennesker har forskjeller metoder for å håndtere stress, som kan være problem- fokusert, eller fokusert på å håndtere de følelsene som oppstår (Folkman & Moskowitz, 2004; funnet i Van Yperen, 2009). Problem- fokuserte løsninger kan vi benytte i stressende situasjoner, når vi tar tak i problemet og får kontroll over situasjonen. Er det derimot stress som representerer 17

23 problemer vi opplever som vanskelig å kontrollere eller påvirke, vil vi benytte følelsesmessige strategier som omhandler kognitive reguleringer av følelsene. Studier viser at det er normalt å benytte seg av begge strategier når man opplever stress (Folkman & Moskowitz, 2004; Taylor & Stanton, 2007; funnet i Van Yperen, 2009). I studien ble det kartlagt stress man kan oppleve i livet generelt; mobbing, krangler med venner og slektninger, sykdom eller finansielle bekymringer. Det ble også kartlagt stress spesifikt til fotball; prestasjoner, skader, krangler og uoverensstemmelser med trener eller spillere på laget. Her ble det funnet vesentlige forskjeller, hvor de som lyktes konsentrerte seg mer om de situasjonene eller problemene de kunne påvirke og gjøre noe med. 2.8 Gjør andre bedre Noen spillere er i stand til positivt å påvirke andre spillere på laget, gjennom deres handlinger og kommunikasjon. I en studie av straffespark under større turneringer, ble det funnet at spillere som feirer og uttrykker glede av sine mål har større sannsynlighet til å ende opp på et vinner- lag, enn spillere som uttrykker mindre feiring av sine mål (Moll, Jordet & Pepping, 2010; funnet i Jordet, 2013 in press). Jordet (2013 in press) forklarer dette som en funksjon av at følelser er smittsomt. Videre utdyper Jordet (2013 in press) at spillere som viser sterke, positive følelser (for eksempel klemmer, gir high fives ) etter sine prestasjoner, vil smitte over til andre spillere, ved at de opplever lignende prestasjonsfremmende følelser, og dermed forbedre deres prestasjoner. Totalt sett viser forskning at spillere kan positivt påvirke lagets prestasjoner med deres følelsesmessige intensitet i deres kommunikasjon (Moll et al., 2010; funnet i Jordet, 2013 in press), retning av deres kommunikasjon (for eksempel kommunikasjon mot lagkamerater istedenfor fansen) (Bornstein & Goldschmidt, 2008; funnet i Jordet, 2013 in press), og kommunikasjonstype (Kraus, Huang, & Keltner, 2010; funnet i Jordet, 2013 in press; Jordet, 2013 in press). Det er ikke alltid at slik kommunikasjon faller naturlig eller spontant for spillere. Det kan derfor være nødvendig med hjelp på dette området. Forskning viser at diskusjon av og deling av informasjon i et fotballag kan gi positiv effekt på områder som kommunikasjon, samhold, og prestasjoner (Pain & Harwood, 2009; funnet i Jordet,

24 in press). I følge Jordet (2013 in press) er det mye å hente fra hvordan kommunikasjon og samarbeidet er, både på og utenfor banen. Dette kan gjøres ved å diskutere med hver enkelt spiller om følgende: hvem de kommuniserer med (hele laget, en spesifikk gruppe av spillere, bare spillere i nærheten på banen), når de kommuniserer (første 5 minuttene av hver omgang, første 5 minuttene etter et mål, når noen gjør noe bra, når noen gjør en feil, i naturlige pauser), og hvordan de kommuniserer (handlinger, fysisk kontakt, øyekontakt, kroppsspråk, ord) (Jordet, 2013 in press). Følelser og uttrykk av glede kan fremme selvtillit og mot hos individet (Izard, 1991; funnet i Moll, Jordet & Pepping, 2010). Uttrykk av stolthet er antatt å øke selvtillit og signalisere dominans og overlegenhet (Brown & Marshall, 2001; Leary, Tambor, Terdal, og Down, 1995; Tracy & Matsumoto, 2008; Tracy og Robins, 2007a, 2007b; funnet i Moll et al., 2010). Videre antydes det at individer har evnen til å fremprovosere slike følelser hos lagkamerater, men også negative følelser hos motstandere (Moll et al 2010). Moll et al. (2010) finner flere interessante funn i forhold til overføring av følelser fra enkeltpersoner til lagkamerater og motstandere i en straffesparksituasjon. Spillere som viser feirende atferd gjennom håndbevegelser med begge armene enten under eller over hodet, utvidet bryst, eller knytter nevene etter scoring - har en større sannsynlighet til å være på et vinnerlag. I tillegg viser resultatene at spillere som ikke ser ned etter scoring har også en større sannsynlighet til å spille på et vinnerlag (Moll et al. 2010). Moll et al. (2010) beskriver to mekanismer, den første forklarer at det å vise feirende atferd har en positiv effekt på lagkamerater. Å vise stolthet etter et vellykket straffespark signaliserer selvtillit og dominans, og blir lagt merke til av lagkameratene og får en smitteeffekt. Konsekvensen er at lagkamerater føler seg mer selvsikker til eget straffespark, øker forventningsnivået, og generelt påvirker til en mer positiv tilnærming til straffesparket (Moll et al. 2010). Videre kan også positive følelser redusere effektene av angst og frykt, som ofte oppleves under slike stressende situasjoner (Fredrickson & Levenson, 1998; funnet i Moll et al., 2010). Den andre mekanismen, innebærer at feirende atferd, som uttrykker stolthet har en negativ påvirkning på motstanderlaget. (Moll et al., 2010). 19

25 2.9 Søker intenst etter å lykkes Studien utført av Van Yperen (2009) forsket på psykologiske faktorer, som kan forutsi og forklare karrieresuksess i voksen alder som fotballspiller. Studien tok for seg forskjeller mellom de som lyktes og de som ikke gjorde det. Van Yperen (2009, 320) finner blant annet at de som lykkes hadde egenskapene: en sterk forpliktelse til måloppnåelse, derimot var det ikke vesentlig forskjeller mellom gruppene hva gjaldt antall treningstimer på egenhånd, hverken under eller utenfor fotballsesongen. Både de som lyktes, og de som ikke gjorde det hadde som mål, og ønske om å bli en profesjonell fotballspiller. Derimot fant man at de som lyktes, hadde en sterkere vilje og tilbøyelighet for å legge ned tid og innsats som krevdes. De viste også mer utholdenhet med tanke på å forfølge målet over tid, samt en større motvilje til å nedjustere eller gi slipp på målet (Van Yperen, 2009, 325). Å søke intenst etter å lykkes er også konsistent med hope theory, hvor de som presterer på høyt nivå ikke bare ønsker å lykkes, men identifiserer også veier til suksess (Snyder, Shorey, Sheavens, Pulvers, Adams, & Wiklund, 2002; funnet i Jordet, 2013 in press). En annen studie, viste at de som ikke hadde suksess hadde likevel høye ambisjoner for karrieren, derimot hadde de liten eller ingen strategisk planlegging for hvilke veier de skulle følge for å komme dit (Holt & Dunn, 2006; funnet i Jordet, 2013 in press) Mestrer press I fotball finnes det ulike former for press. Press kan oppleves når man spiller på bortebane, med tilskuere som buer, og som ønsker intenst at man skal mislykkes. Selv om slike folkemengder kan oppleves som skremmende, hvor forskning har vist at den sterkeste enkeltfaktoren som påvirker spillets utfall er fordelen av å spille på hjemmebane (Pollard, 2005; funnet i Jordet, 2013 in press) så har nyere forskning vist at folkemengde ikke er den viktigste faktoren som bidrar til fordeler på hjemmebane (van de Ven, 2011; funnet i Jordet, 2013 in press). Hvis et lag opplever konsekvent dårligere resultater på bortebane, kan dette være relatert til reise, liten kjennskap til bortebanen, taktiske forhold og psykologiske faktorer (Pollard, 2005; funnet i Jordet, 2013 in press). Studier viser at trenere som takler det å spille på bortebane på en god måte, tar hensyn til disse faktorene når de forbereder seg til kamp; trener på samme 20