Mentale kjennetegn ved toppspillere i fotball Opplevelser og vurderinger av mentale prosesser og konsekvenser for trenerrollen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mentale kjennetegn ved toppspillere i fotball Opplevelser og vurderinger av mentale prosesser og konsekvenser for trenerrollen"

Transkript

1 Mentale kjennetegn ved toppspillere i fotball Opplevelser og vurderinger av mentale prosesser og konsekvenser for trenerrollen Øyvind Leonhardsen Teorioppgave UEFA A- lisens, 1. Februar 2014

2 Innholdsfortegnelse FORORD SAMMENDRAG 1.0 INNLEDNING BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA PROBLEMSTILLING BEGRENSNINGER OG AVKLARINGER TEORI OMFAVNER LEKEN UTFORSKER SPILLET SØKER MOTSTAND SELVREGULERER TOTALBELASTNINGEN SELVREGULERER LÆRING BLIR BEDRE AV ANDRE MESTRER MOTGANG GJØR ANDRE BEDRE SØKER INTENST ETTER Å LYKKES MESTRER PRESS MESTRER MEDGANG METODE EGNE VURDERINGER AV OPPLEVDE MENTALE PROSESSER OMFAVNER LEKEN UTFORSKER SPILLET SØKER MOTSTAND SELVREGULERER TOTALBELASTNINGEN SELVREGULERER LÆRING BLIR BEDRE AV ANDRE MESTRER MOTGANG... 32

3 4.8 GJØR ANDRE BEDRE SØKER INTENST ETTER Å LYKKES MESTRER PRESS MESTRER MEDGANG DISKUSJON OG KONSEKVENSER FOR TRENERROLLEN OMFAVNER LEKEN, BLIR BEDRE AV ANDRE OG GJØR ANDRE BEDRE UTFORSKER SPILLET SELVREGULERER TOTALBELASTNINGEN SELVREGULERER LÆRING SØKER MOTSTAND, MESTRER MOTGANG OG MESTRER PRESS SØKER INTENST ETTER Å LYKKES OG MESTRER MEDGANG KONKLUSJON ETTERORD KILDEHENVISNING... 60

4 Forord Å skrive om temaet mentale prosesser har utvilsomt vært en lærerik oppgave. Det har handlet om å ta et steg tilbake, og nullstille en rekke antakelser man før hadde om temaet. Gjennomgang av litteraturen har til tider vært krevende og kompleks. Det handler i høy grad om universelle psykologiske prosesser med fundament i en rekke teorier, som har blitt videreført og utviklet til spesifikk kunnskap og forskning innenfor fotball. I den anledning retter jeg en stor takk til min veileder Geir Jordet, for gode innspill og hjelp underveis i prosessen. Jeg har stor respekt for ditt arbeid, og gleder meg til nye funn og innsikt. Du har fremmet min nysgjerrighet og frihet til å stole på meg selv, og egne vurderinger for denne oppgaven. En stor takk til min kjære samboer, Maria. Uten deg ville jeg helt ærlig aldri begitt meg ut på denne oppgaven. Din energi, innsikt og kritiske sans har hele tiden pushet meg videre i skriveprosessen. For meg har det vært svært spennende å kunne reflektere over mentale prosesser jeg selv har opplevd underveis i karrieren, og ikke minst konkretisere hvilke konsekvenser dette kan ha for spillere og trenerrollen. For meg er det viktig å erkjenne, at mange av disse prosessene vanskelig kunne ha blitt beskrevet i etterkant, uten et fundament og utgangspunkt fra forskningen det er så utrolige mange dimensjoner knyttet til det å ha en sterk mentalitet. Dette er dynamiske og indre prosesser, og som jeg tror ikke like lett kan beskrives og uttrykkes av den enkelte unge spiller. Enda mer utfordrende blir det når vi som trenere forsøker å gjøre en tolkning av atferd knyttet til de mentale prosessene. Det tar tid å forstå, påvirke og utvikle. Derfor tror jeg et godt utgangspunkt er å erkjenne at både spillere og trenere er i en konstant utvikling- og læringsprosess, hvor kanskje den største gevinsten ligger i å bli bedre kjent med hverandre og være nysgjerrig etter å tilegne seg ny kunnskap og innsikt innenfor et svært spennende område. Øyvind Leonhardsen Oslo, 18.januar 2014.

5 Sammendrag Denne teorioppgaven har som hensikt å besvare den overordnede problemstillingen: Hva kjennetegner mentale prosesser blant toppspillere, og hvilke konsekvenser gir dette for coaching av unge spillere? Valg av tema har bakgrunn i stor interesse og forståelse for viktigheten av mentale ferdigheter, som positivt kan bidra til å bedre prestasjonene til en fotballspiller. Jeg har selv både vært ung og profesjonell fotballspiller, og anser dette som en av de viktigste faktorene for den fremgangen jeg har opplevd. Utgangspunktet er også vissheten om at det er mye potensial å hente, gjennom å integrere og anerkjenne området blant trenere i utviklingen av unge spillere. Med utgangspunkt i forskning, går jeg først gjennom relevant litteratur, som har gitt grunnlag for modellen av 11 mentale kjennetegn funnet blant toppspillere - representert av Geir Jordet. Deretter sammenligner jeg egne opplevde mentale prosesser, med kjennetegnene foreslått i modellen gjennom en introspektiv tilnærming, som er kvalitativ av natur. Vesentlige forskjeller er ikke funnet mellom de foreslåtte kjennetegnene, og egne opplevelser, derfor er bidraget en utbrodering og belysning av hvordan dette oppleves fra innsiden. Basert på egne oppfattelser og forskning gjør jeg avslutningsvis en tolkning, diskusjon og konkretisering av ideer og innfallsvinkler for konsekvenser de mentale prosessene har for trenerrollen. Min konklusjon er at mange av kjennetegnene bør sees i sammenheng med spilleres evne til å lære av situasjoner. Spesielt områdende utforsker spillet og selvregulerer læring, er de områdene hvor trenere kanskje har mest å hente.

6 1.0 Innledning Norsk toppfotballsenter forklarer fagområdet fotballmentalitet, som psykologiske forhold med betydning for spiller- og prestasjonsutvikling i fotball (Toppfotballsenteret, 2013). Det vil si de har fokus på de mentale prosessene som bidrar positivt til prestasjonsfremmende handlinger. Pensgaard og Hollingen (2006) utdyper dette videre med at mentale ferdigheter omhandler hvordan individet responderer til faktorer som stress, motgang, konsentrasjon og opprettholdelse av motivasjon og kan være en viktig forklaring til hva som skiller de beste fra de nest beste. I dag ser vi en økende trend og interesse for det mentale aspektet som en forklarende faktor, for de som lykkes. Ikke bare i idretten har dette fått oppmerksomhet, men også blant næringslivet og folk generelt. Derimot er den spesifikke forskningen av mentale prosesser innenfor fotballen relativt ny. Det er nettopp dette som er utgangspunktet for vinklingen til denne oppgaven, funn og forskning som er gjort av mentale prosesser innenfor fotballen. Mer spesifikt, mentale kjennetegn som er funnet blant toppspillere og som skiller de fra resten. Dette har bakgrunn i teori og forskning publisert av Geir Jordet, og andre forfattere. Jeg ønsker å gjøre det så spesifikt og relevant for fotballen som mulig. I dag er så lite gjort med mental styrke. Vi utdanner ikke spillerne våre til å tilegne seg dette mellom år. Vi ser bare når han er 20, om han har det eller ikke (Arsène Wenger, Cupfinaleseminaret med Jordet, 2012). Kanskje ligger det en sannhet i det Wenger sier, selv om en rekke trenere og klubber på ulikt nivå både anerkjenner og setter det mentale på treningsagendaen, så tror jeg likevel det er et stort potensial og en rekke forbedringer som kan gjøres gjennom å systematisere arbeidet, og da fra ung alder. Forhåpentligvis kan denne oppgaven bidra til mer dybdeforståelse for den interesserte, med nye innfallsvinkler og ideer for videre arbeid til hvordan å påvirke de mentale ferdighetene i ønsket retning. 1

7 1. 1 Bakgrunn for valg av tema Under cupfinaleseminaret i 2012 presenterte Geir Jordet 11 mentale kjennetegn som er funnet blant toppspillere, og er forklart som avgjørende faktorer og forskjeller mellom de som lykkes, og de som ikke gjør det. Dette temaet både traff og treffer meg, og engasjerer meg i høy grad. Spesielt med tanke på min rolle som fotballtrener for yngre spillere, er jeg opptatt av læring, veiledning og utvikling av fotballferdigheter, og minst like mye personlige egenskaper og mentale ferdigheter. Med henvisning til min egen fotballkarriere, og spørsmålet hvorfor kom jeg så langt og ikke andre, tør jeg påstå at min mentalitet og innstilling har vært helt avgjørende for fremgangen. Jeg var hverken den mest tekniske eller hurtigste fotballspilleren, men opplevde likevel suksess som fotballspiller. Kort oppsummert har jeg fått med meg følgende: Clausenengen FK Molde FK Rosenborg BK Wimbledon FC Liverpool FC Tottenham Hotspur FC Aston Villa FC Lyn Fotball Strømsgodset Aldersbestemt landslag (30) Antall A- lagskamper (86) 7-18 år år år år år år år år år år 20 til 33 år Erfaring som trener og spillerutvikler: NFA (Norsk Fotball Akademi) Bærumsløkka FK Stabæk Fotball Akademi 3 år 3 år For å utvikle spilleres mentalitet og prestasjoner, mener jeg områder som fokus, konsentrasjon og tilstedeværelse under trening og kamp er svært viktig. Dette har vært helt avgjørende faktorer og egenskaper ved meg, som bidro til at jeg lykkes. Når man i ettertid ser hvor viktig dette har vært for egen utvikling og fremgang, blir det kanskje lettere å forstå viktigheten av å påvirke mentale ferdigheter i en trenerrolle. Jeg mener at i arbeidet med å utvikle unge talenter, er det svært viktig å skape trygge og forutsigbare rammer, men innenfor et inspirerende miljø med disiplinkultur - hvor 2

8 spillere har en egen drivkraft til det de gjør. Det er viktig å skape realistiske forventninger og forståelse for hva som kreves for å bli en god fotballspiller, og at den viktigste motivasjonskraften kommer innenfra. En treners primæroppgave burde være å hjelpe, utvikle og veilede. Viktig er det også at spillere oppfatter forholdet mellom seg selv, og laget, med et bevisst forhold til egne prestasjoner. Jeg har vært motivert av å vise viktigheten av mentale ferdigheter, men et poeng har også vært å belyse kompleksiteten, og at dette handler om så langt mye mer enn å være mentalt sterk. Akkurat som i fotballen, er dette dynamiske og sammensatte prosesser, hvor det å fokusere på ett aspekt eller kjennetegn, bidrar til at vi mister helheten eller forståelse for hele mennesket. Ofte bruker forskning og litteratur et komplekst språk, som tar tid og krever interesse for å forstå. Den største motivasjonen, og hva jeg håper denne oppgaven kan bidra til er å konkretisere hva disse mentale prosessene betyr for trenerrollen, både med utgangspunkt i forskning og egne erfaringer. Som sagt er mentale kjennetegn et spennende tema, men det viktigeste er kanskje hva dette betyr for trenerrollen, og hva vi bør være oppmerksomme på. 1.2 Problemstilling Med utgangspunkt i 11 er modellen til Geir Jordet, som oppsummerer og illustrerer mentale kjennetegn funnet blant toppspillere tar jeg utgangspunkt i forskningen bak denne modellen. Geir Jordet er professor i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole, med spesialisering i fotball og coaching. I tillegg er han ansvarlig for fotballmentalitet ved Norsk Toppfotballsenter. Hans arbeid er ledende innen sitt fagfelt, og publisert i anerkjente tidsskrifter. Hensikten med denne oppgaven er å besvare en problemstilling. Med tanke på at denne også reiser flere underspørsmål, er dette også blitt formulert. Kanskje det viktigste startpunktet for utarbeidelse av en problemstilling, er å basere den på et temaområde man er interessert i (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2010, 65). Utgangspunktet for en problemstilling er nysgjerrighet, hvor hensikten er at den bidrar til å gi retning og avgrense arbeidet (Johannessen et al., 59). I tillegg, det er problemstillingen som forteller oss om hvilken teori og forskningsmetode vi bør bruke, og ikke omvendt. En 3

9 god problemstilling bør besvare både hva og hvem som skal undersøkes (Johannessen et al., 2010, 59). Med en eksplorativ tilnærming, det vil si forhåpentligvis belyse områder som kanskje er mindre kjent innenfor et fenomen vi allerede har kunnskap om, håper jeg denne oppgaven kan gi et nytt lys over mentale kjennetegn - allerede godt forankret i kvantitative undersøkelser (Johannessen et al., 2010). Overordnet problemstilling: Hva kjennetegner mentale prosesser blant toppspillere, og hvilke konsekvenser gir dette for coaching av unge spillere? Underordnet problemstilling: Hva vet vi om de mentale kjennetegnene blant toppspillere, med utgangspunkt i 11 er modellen til Geir Jordet? Hvordan sammenligner jeg egne opplevde mentale prosesser, med kjennetegnene foreslått i modellen er det likheter eller forskjeller? Hvilke konsekvenser gir de mentale kjennetegnene for trenerrollen, og hvordan kan de bli påvirket i ønsket retning? 1.3 Begrensninger og avklaringer Det er viktig å avklare enkelte momenter og begrensninger til problemstillingen(ene), som man hverken har dekning for eller som hensikt å besvare. For det første kan man spørre hva som defineres som unge spillere, og hvilke aldersgruppe jeg retter meg mot. I hvilken alder kan man si at unge spillere er klare for å jobbe med mentale prosesser? For å illustrere, Attila Nyiri (president av The Laureano Ruiz Soccer Academy) har uttalt følgende; Sports psychologists have demonstrated that mental training should not be performed until players master the technical movements and sense of play. That is, when they are ready to be players (Nyiri, 2009, 6). Det å definere en spesifikk aldersgruppe, kan derfor både være utfordrende og mindre hensiktsmessig 4

10 med tanke på individuelle forskjeller. Videre uttaler presidenten, at det gjerne er i 10- årsalderen at barn begynner å bli bevisste på egen og andre sin personlighet. Forskning bak 11 er modellen, tar sjeldent for seg spillere yngre enn 14 år. Derfor er min tanke bak formuleringen unge spillere, at dette primært retter mot spillere fra år, selv om det klart ikke er noen nedre eller øvre grense for når spillere kan påvirkes positivt gjennom trening av mentale prosesser. En annen begrensning, er at problemstillingen(ene), ikke tar sikte på å vurdere graden av påvirkning, eller vurdering av kjennetegnenes styrkeforhold for påvirkning til prestasjoner. Det kan godt tenkes at enkelte mentale kjennetegn både er forløpere, eller påvirker prestasjoner i høyere grad enn andre. I tillegg, det er ikke alle steder det snakkes om en direkte sammenheng mellom mentale kjennetegn og prestasjoner, men heller om tilstedeværelsen av enkelte kjennetegn og egenskaper, blant de som har lykkes. Under delen hvor jeg tar utgangspunkt i egne opplevde mentale prosesser, har jeg ikke valgt en kronologisk tilnærming, både av plasshensyn, men også fordi jeg ønsker å fremheve de situasjonene jeg mener best illustrer mine opplevelser. Dette gir klart begrensinger, i form av antagelser for når og i hvilken alder de mentale ferdighetene var utviklet. Til slutt, vil jeg også nevne de begrensninger som en utelatelse av det fysiske og tekniske aspektet har, og som mest sannsynlig påvirker tilstedeværelsen eller utviklingen av enkelte mentale styrker hos en spiller. Dette faller imidlertid utenfor problemstillingenes ordlyd Teori Under dette kapittelet redegjør jeg for relevant teori og forskning, som har dannet grunnlaget for de 11 mentale kjennetegne funnet hos toppspillere. Teorien tar utgangspunkt i forskning utført av Geir Jordet, eller hvor han er medforfatter. Forskningen benytter seg i høy grad av kvantitative tilnærmingsmåter, med innslag av få kvalitative og gir derfor mulighet til å generalisere funnene, med andre ord, gjøre resultatene gjeldende for andre spillere. Jeg gjør oppmerksom på at kjennetegn 3 ofrer kortsiktig komfort, vil i denne oppgaven bli referert til som søker motstand. 5

11 11 er modellen: Hva kjennetegner de som tar steget opp på elite- /internasjonalt nivå? (Jordet, Norsk toppfotballsenter 2013) 2.1 Omfavner leken Spillere med selvbestemte handlinger tar aktive og selvstendige valg for det de gjør. De gjør det de gjør, fordi de vil det, ikke fordi andre kontrollerer dem til å gjøre det. Det er en dyp, og ekteboende interesse for spillet. Spille fotball er hva de gjør, og de deltar frivillig, både i trening og på kamp. Et selvbestemt engasjement for spillet, fungerer som et fundament for spillernes indre motivasjon. Denne type atferd er først og fremst basert på selvbestemmelsesteorien, som går ut fra at mennesker har visse grunnleggende behov, blant dem er et behov for autonomi (dvs. behov for å ha kontroll over egne handlinger), tilhørelse (dvs. føle at de har en tilkobling til andre mennesker) og kompetanse (dvs. kunne ha en positiv effekt på resultater og sine omgivelser) (Deci & Ryan, 2000; funnet i Jordet 2013, in press). En oppfyllelse av disse behovene er knyttet 6

12 til en rekke positive faktorer, som blant annet; trivsel, helse, målsetting, selvledelse, emosjonell regulering og prestasjonsevne (Taylor & Bruner, 2012; Jordet 2013; funnet i Jordet 2013 in press). Et selvbestemt engasjement er altså på mange måter knyttet til indre motivasjon. Mange av verdens mest kjente fotballspillere snakker om gleden de opplever fra spillet, og for spillere både med og uten suksess, så har kjærlighet til spillet vært den største drivkraften (Holt & Mitchell 2006; Holt & Dunn 2004, funnet i Jordet 2013, in press). Med andre ord, det er ikke kun den indre og sterke motivasjonen som skiller de beste fra de de nest beste. En mulig forklaring kan være at de med suksess, har hatt en sterkere vilje for å lykkes (Holt & Dunn, 2004; funnet i Jordet 2013, in press). Forskjeller finnes også mellom spillere som er fokusert på å lære, mot de som er motivert av resultater. Det vil si at fokus på læring gir en langt mer stabil kilde til motivasjon, enn å være opptatt av kortsiktige resultater. Spillere som er svært opptatt av resultater, kan fort bli avhengig av gode tilbakemeldinger, eller oppmerksomhet fra trenere eller venner. Spesielt er de i faresonen når progresjon og tilbakemeldinger fra andre uteblir (Jordet, 2011). Derimot, er det viktig å være oppmerksom på det noe nyanserte bildet mellom læring og resultatfokus, det er ikke slik at dette representerer motivasjonsfaktorer på to ytterkanter, men vil ofte være en kombinasjon av begge. Studier viser også at spillere som har fokus på læring, utvikling og mestring blir også motivert av å vinne, være bedre enn andre, og vise seg frem (Jordet, 2011, 3). I tillegg, motivasjon trenger ikke bare handle om et ønske om å lykkes, det kan også handle om drivkraften; unngå å mislykkes (Jordet, 2011, 3). Det å oppleve stress, press, usikkerhet, og frykt for ikke å være god nok kan oppleves i like stor grad blant spillere som lykkes og blir profesjonelle, som blant de som ikke gjør det. Derimot er det forskjeller hva gjelder respons og strategier for håndtering av disse følelsene, som skiller de beste fra de nest beste (Jordet, 2011, 4). Dette vil bli utdypet nærmere under kjennetegn 7, mestrer motgang. 2.2 Utforsker spillet For at en fotballspiller skal kunne ta et godt valg i en spillsituasjon, er man avhengig av at spilleren har evne til å se spillet, og oppfatte omgivelsene i forhold til med- og 7

13 motspillere. Det handler med andre ord om hvordan spillerne utforsker spillsituasjonen, og går i kjernen av persepsjon, og hvordan spillere oppfatter og tolker det som skjer rundt dem (Jordet, 2011, 1). Vi kjenner til viktigheten av persepsjon og dens konsekvenser det har for valg og utførelse av en handling, derimot vet vi mindre om disse prosessene kan bli trent på og om det kan forbedre toppspillere. Ulike studier har forsøkt å besvare hvordan spillere henter informasjon fra omgivelsene, og hvordan denne informasjonen får konsekvenser for de valg spillerne tar. En svakhet ved funnene har vært den eksperimentelle settingen, som har vært gjennomført i mindre ekte settinger som laboratorier. Med andre ord har det blitt gjort lite forskning av de reelle situasjonene, som en spiller opplever på banen. Jordet (2005) har i sin studie forsket på forholdet mellom individet og omgivelsene, og hvordan individet regulerer sine valg basert på hva som oppfattes og tolkes. Med andre ord, er det helt avgjørende at spilleren utfører en eller annen form for utforskning av omgivelsene før et valg treffes som får konsekvenser for utførelsen av en handling. Vi snakker med andre ord om aktiviteter som omhandler en visuell utforskning gjennom bruk av bevegelser av kropp, hode og øyne før en ball mottas, for deretter å forutse det som kommer til å skje (antesipasjon) og dernest handle for å få kontroll over det som kommer til å skje (prospektiv kontroll). Med tanke på at forskning allerede har bekreftet den sterke linken mellom visualisering (bildebruk) og persepsjon (Kosslyn, 1994) ser Jordet (2005) på hvordan slik trening påvirker profesjonelle utøveres visuelle utforskningen av omgivelsene før ballen mottas av spilleren, og hvilke prospektiv kontroll dette medfører. Treningen de profesjonelle fotballspillerne gjennomgikk hadde en varighet mellom uker, hvor spillerne systematisk visualiserte at de utforsket sine omgivelser før de mottok ballen, med formål om å avdekke muligheter for handling. Visualiseringen tok høyde for spillerens rolle på laget, og spillestilen til laget, med fokus på at spilleren skulle se for seg at man brukte kropp, hode og øyne for å se etter muligheter i omgivelsene. For å måle effektene av treningen, ble spillerne filmet under kampene. Resultater fra studien viser klart endringer og en økning av spillernes visuelle utforskning, det vil si en økt frekvens av utforskning. I tillegg, spillerne reduserte også tiden fra siste utforskning før ballmottak. På den andre siden, fant man dessverre marginale forbedringer av selve handlingsvalget og utførelsen. Kanskje like spennende 8

14 var spillernes egne beskrivelser og opplevelser av denne type trening, hvor de uttrykte å ha bedre oversikt, og høyere kontroll av fremtidige handlinger. Samtidig var det noen som uttrykte at visualisering kunne være noe utfordrende, og vanskelig til sammenligning med å se en video av seg selv. En nyere studie, med en kvantitativ tilnærming (Jordet, Bloomfield og Heijmerikx, 2013) har forsket på hvordan de mest profesjonelle fotballspillerne i verden bruker visuell utforskning under kamper. Visuell utforskning er definert som kropp og/eller hodebevegelser hvor spillerens ansikt er aktivt og midlertidig rettet bort fra ballen, med intensjon om å se etter medspillere, motspillere eller andre objekter i omgivelsene, som gjør det hensiktsmessig å gjøre bruk av visuell utforskning for å se hva som skjer bak ryggen hans (Jordet et al., 2013, 2). I denne studien har man testet ut forholdet mellom visuell utforskning og konsekvenser det har for prestasjon med ball, det vil si vellykkede pasninger. I studien benyttes 1279 nærbilder av 118 spillere under virkelige kampsituasjoner. Gjennom en slik tilnærming, inkluderer man faktorer som i høy grad er med på å styrke resultatene; spillestil, strategi og mellommenneskelig koordinasjon med lagspillere. Resultatene viser et klart positivt forhold mellom visuell utforskning, før man mottar ballen - og konsekvenser det har for selve prestasjon med ball. Det vil si, en høyere frekvens av visuell utforskning gir flere vellykkede pasninger. Studien viser at spesielt midtbanespillere med sine fremover pasninger har mye å hente gjennom visuell utforskning (Jordet et al., 2013, 1). Hva som gjør funnene ekstra interessante, er at i denne studien velger man kun å inkludere spillsituasjoner hvor visuell utforskning blir brukt for å hente viktig informasjon som skjer bak ryggen til spillerne. Selv om alle fotballspillerne i studien (Jordet et al., 2013 ) spiller i engelsk Premier League, så viser resultatene at spillere som har mottatt prestisjetunge priser bruker mer visuell utforskning, til sammenligning med de som ikke har mottatt lignende priser. Blant alle spillerne i studien er det Frank Lampard og Steven Gerrard, som står for det høyeste gjennomsnittet og frekvens av visuell utforskning. Den positive effekten mellom høy visuell utforskning og flere vellykkede pasninger, gir de samme positive resultatene både hva gjelder egen banehalvdel, på motstanderens halvdel eller for midtbanespillere eller angripere. Så kan man spørre seg, om det ikke er relativt enkelt å gi en vellykket pasning til en medspiller hvis valget ditt er relativt enkelt, og lite 9

15 risikabelt? Studien (Jordet el al., 2013) kontrollerer for om man oppnår den samme positive effekten, ved å undersøke fremover pasninger, som beveger seg inn i feltet av motstanderens forsvarere. Den samme positive effekten mellom økt visuell utforskning, og vellykkede pasninger er igjen bekreftet derimot er det bare vesentlige forskjeller som er funnet blant midtbanespillere. Kort oppsummert, studien (Jordet et al., 2013) viser at visuell utforskning er noe både midtbanespillere og angripere tjener på, men den største effekten er å oppnå blant midtbanespillere med sine fremoverpasninger Søker motstand Studier innen kognitiv læring viser at det å oppleve vanskeligheter under læring, kan være svært gunstig for selve læringseffekten, selv om det kan oppleves som ubehagelig for individet der og da (Bjork, 2013; Magill, 2011; Schmidt & Lee, 2005; funnet i Jordet 2013, in press). Det har eksempelvis vist seg at i situasjoner hvor man oppnår raske og forbedrete prestasjoner fra trening, gir dårligere effekter på lang sikt. Derimot, trening som er vanskelig og utfordrende, og som tilsynelatende ikke gir umiddelbare effekter har vist seg å gi langt bedre effekter på lang sikt. Derimot, fordrer dette at individet er i stand til å reagere konstruktivt til utfordrende oppgaver eller situasjoner (Bjork, 2009; funnet i Jordet 2013, in press). Begrunnelsen for dette ligger i at når en spiller opplever vanskeligheter, må man gjøre noe ekstra, og virkelig konsentrere og engasjere seg i den utfordrende oppgaven. Til gjengjeld bidrar denne ekstra kognitive innsatsen og prosesseringen til flere positive gevinster; man greier å lagre den nye informasjonen lengre, overføre informasjonen og ikke minst det gir høyere læringseffekter (Bjork, 2009; funnet i Jordet 2013, in press). Studier har også gitt indikasjoner på at spillere med høy grad av selvdisiplin og selvkontroll, er villige til å gi opp kortsiktig komfort og har derfor en større sannsynlighet for å lykkes, sammenlignet med spillere som ikke har denne egenskapen (Holt & Dunn, 2004; funnet i Jordet, 2013). En studie utført av Toering og Jordet (in press) tar for seg tematikken om utfordringer og bumps in the road, som elitespillere opplever på sin vei mot en profesjonell karriere. Selve formålet med studien var å undersøke forholdet mellom selvkontroll, involvering i daglige aktiviter og påvirkningen dette har på prestasjoner. Forskning har gjentatte ganger påvist at god selvkontroll er forbundet med et sunt og vellykket liv 10

16 (Tangney, Baumeister & Boone, 2004; Vohs & Baumester, 2011; funnet i Jordet og Toering, in press). Selv om det finnes mange definisjoner på selvkontroll, er det en bred enighet om at selvkontroll kan defineres som evnen til å forandre ens respons for å oppnå en ønsket tilstand eller et utfall, som ellers ikke vil oppstått naturlig (Bauer & Baumeister, 2011; De Ridder, Lensvelt- Mulders, Finkenauer, Stok & Baumeister, 2012; funnet i Toering og Jordet, in press). En av de mest bemerkelsesverdige studiene av selvkontroll, utført av Mischel, Shoda og Peak (1988; funnet i Toering & Jordet, in press) har vist at blant 4- åringer, bidro evnen til å utsette belønning i tidlig alder, til høyere akademiske og sosiale ferdigheter ti år senere. Kort oppsummert, selvkontroll er relatert til både motivasjonsmessige prosesser og strategisk atferd hos individet (Toering & Jordet, in press). For å avdekke graden av selvkontroll blant de profesjonelle spillerne, svarte spillerne på et spørreskjema, som avdekker graden av selvkontroll nærmere bestemt Brief Self- Control Scale (Toering & Jordet, in press). For å avdekke graden av selvkontroll, ble det stilt spørsmål som eksempelvis; det er vanskelig å bryte dårlige vaner, og jeg er i stand til å arbeide effektivt med langsiktige mål. Sammenlignet med den generelle befolkningen, scoret de profesjonelle spillerne langt høyere og bedre på selvkontroll. En høyere score på selvkontroll, gav en høyere sannsynlighet for at spillerne befant seg på det høyeste nivået i en profesjonell liga, eller hadde erfaring fra A- landslagsnivå. Derimot, innad i gruppen blant de profesjonelle spillere, fant man at spillere med en lavere score på selvkontroll, involverte seg i langt høyere grad i sosiale aktiviteter. Derimot ser det ikke tilsynelatende ut som at tid brukt på daglige aktiviteter, påvirket forholdet mellom selvkontroll og prestasjon (Toering & Jordet, in press). Tid brukt på daglige aktiviteter er i denne studien målt utfra hvor mye individet brukte på fotballtrening (individuelt og lagtrening), tid brukt på trening av andre idretter, TV- titting, spill, tid med venner osv. (Toering & Jordet, in press). Prestasjon ble målt ut fra om de spilte i Premier League, nivået under, og om de hadde erfaring fra A- landslaget. 2.4 Selvregulerer totalbelastningen Psykologi relatert til prestasjonsutvikling av elitespillere, er blant annet knyttet til hva som er nødvendig mentalt slik at spillere får ut sitt fysiske potensial. Dette kan for eksempel være innsats, restitusjon etter kamp, hvordan håndtere å være sliten, få nok 11

17 søvn, samt forebygging og rehabilitering av skader. Det handler med andre ord om bakenforliggende faktorer, som bidrar til at spillere er i stand til å yte maksimalt. For å oppnå dette må de selvregulere den fysiske totalbelastningen, i tillegg til kognitive og følelsesmessige belastninger (Jordet, 2013 in press). En studie av unge elitespillere (U15-20) under internasjonale turneringer (som VM og EM) viste at negative opplevelser var knyttet til for mye trening, for lange møter, lite eller ingen underholdning, og et kjedelig liv utenfor trening og kamper (Pain and Harwood, 2007; 2008; funnet i Jordet, 2013 in press). For å kunne prestere optimalt på banen, viste resultatene viktigheten av å ha et liv utenom fotballen. På lik linje med andre idrettsutøvere og mennesker i yrker med høyt press er risikoen for å bli utbrent eller overtrent til stede (Jordet, 2013 in press). En studie utført at unge elitespillere i Nederland, viste at spillere med en høyere grad av følelsesmessig stress, lavere trivsel, og mindre søvn er mer sårbare for å bli overstrekt (stadiet før overtrent) (Brink, Visscher, Coutts & Lemmink, 2012; funnet i Jordet, 2013 in press). Enkelte spillere er mer i faresonen enn andre. En studie med unge elitespillere ved et akademi i Storbritannia, viste at spillere med en harmonisk lidenskap til fotballen, og dermed en høyere grad av selvbestemt motivasjon hadde en mindre sannsynlighet for å bli utbrent. Dette i motsetning til spillere med mindre lidenskap, eller mer agerende eller mindre stabil lidenskap (Curran, Appleton, Hill & Hall, 2011; funnet i Jordet, 2013 in press). Andre studier viser til funn hvor spillere som ikke tilstrekkelig regulerer den totale belastningen, kan medføre til forstadier av sykdom og skade. En studie gjennomført med unge elitespillere, viste at både fysisk stress og psykososialt stress førte til mer sykdom og skade (Brink, 2010; funnet i Jordet, 2013 in press). En annen studie gjennomført med svenske fotballspillere, viste at livsutfordringer som stress, angst, mistillit og ineffektiv mestring av stress var forløpere til skade (Johnson and Ivarsson, 2011; funnet i Jordet 2013 in press). Funnene fra disse studiene illustrer noen faktorer, som trenere bør være oppmerksomme på og se etter hos sine spillere, slik at de kan hjelpe dem med å regulere den totale belastningen de utsettes for (Jordet, 2013). Det er mulig å påvirke det psykologiske og mentale aspektet, for å hjelpe spillere til mer effektivt å forebygge skader. Johnson, Ekengren og Andersen (2005; funnet i Jordet, 2013 in press) gav 12

18 spillerne sine et mentalt treningsprogram, med varighet på 19 uker. Resultatene viser at programmet reduserte antall skader betraktelig for behandlingsgruppen, sammenlignet med kontrollgruppen. Til tross for disse funnene, må vi være oppmerksomme på studier, som viser ingen forskjell hva gjelder nivå av utmattelse for spillere som har opplevd suksess, altså som voksne elitespillere på høyt nivå - mot de som ikke nådde så langt (Van Yperen, 2009; funnet i Jordet, 2013 in press). I tillegg, selv om en klar oppfordring er at trenere kan hjelpe sine spillere til bedre å regulere den totale belastningen, bør man likevel være oppmerksom på oppfattelser mellom hva trenere tror kan oppleves som en stor belastning, og hva som kanskje ikke oppleves slik sett fra spillernes ståsted. En studie utført av Brink, Frencken, Jordet, og Lemmink (in press) hadde som hensikt å undersøke og sammenligne oppfattelser hos trenere mot spillernes oppfattelse av treningsmengde under en full konkurransesesong. Resultatene viser at spillerne oppfattet intensitet og treningsbelastning betydeligere hardere enn beregnet, oppfattet og trodd av sine trenere. Overensstemmelser mellom de to partenes oppfattelse av intensitet, lengde og mengde var svake. Videre, for de harde treningsdagene som trenerne hadde en intensjon om å gjennomføre, viste resultatene at spillerne opplevde lavere intensitet, varighet og treningsbelastning (Brink et al., in press). 2.5 Selvregulerer læring Toering, Elferink- Gemser, Jordet og Visscher (2009), har undersøkt forholdet mellom selvregulering og spilleres prestasjonsnivå på elite og ikke- elitenivå. Studien tar for seg unge spillere mellom år. Spillerne blir vurdert på faktorene: planlegging, selvmonitorering, evaluering, refleksjon, innsats og selveffektivitet. Dette for å finne hvilke av aspektene knyttet til selvregulering, som er assosiert med høyt prestasjonsnivå (elite versus ikke- elite). Selvregulering handler om prosessen av å kontrollere og justere tanker, følelser og handlinger slik at spillerne kan tilpasse seg omgivelsene både sosialt og fysisk (Baumeister & Vohs, 2004). Selvregulerte spillere kan vise enorm innsats og utholdenhet under ulike aktiviteter med læring (Zimmerman, 1990). Det finnes ulike definisjoner på selvregulering. Studien av Toering et al. (2009) benytter seg av 13

19 Zimmerman (1989; 2006) sin definisjon på selvregulering, som tar utgangspunkt i læring, hvor individet benytter seg av proaktive aktiviteter som metakognitive, motivasjons- og atferdsmessige prosesser. En av grunnene til at selvregulering er så viktig, og da spesielt for utvikling av unge spillere, er at det hjelper spillere i å tilegne seg kunnskap og ferdigheter mer effektivt, (Zimmerman, 2006), og øker sannsynligheten for å bli profesjonell en dag. Spillere som er flinke til å lære velger ofte de nødvendige strategiene for å regulere seg selv når de ser behovet for å forbedre sine ferdigheter (Ertmer & Newby, 1996). I studien utført av Toering et al. (2009) bør man være oppmerksom på at det metakognitive aspektet av selvregulering er knyttet til planlegging, selvmonitorering, evaluering og refleksjon. Faktorene, som innsats og selveffektivitet er relatert til den delen av selvregulering som omhandler motivasjon. I studien (Toering et al., 2009) deltok 444 spillere, i alderen år. For å avdekke graden av selvregulering, ble følgende aspekter vurdert; - Planlegging; Jeg bestemmer meg for hvordan jeg skal løse et problem før jeg begynner. - Selvmonitorering; Jeg order opp i mine feil. - Innsats: Under alle oppgaver, så jobber jeg så hardt som mulig. - Selveffektivitet: Jeg kan løse de fleste problemer hvis jeg investere nødvendig innsats. - Evaluering: Jeg sørger for å fullføre hvert trinn. - Refleksjon: Jeg prøver å tenke over mine styrker og svakheter. Resultatene fra studien viste at elitespillerne hadde en høy score på disse aspektene høyere enn ikke- elitespillerne. Prestasjonsnivå var assosiert med refleksjon og innsats, med store forskjeller mellom gruppene. Nesten halvparten av elitespillerne scoret høyt på refleksjon og innsats, hvor bare 1/5 av ikke- elitespillerne viste gode resultater på disse områdene (Toering et al., 2009). Hvorfor er refleksjon og innsats så viktig? Refleksjon er et hjelpemiddel, som hjelper spillere til konstant å forbedre og utvikle prestasjoner ved trening og kamp. De som scorer høyt på refleksjon, har en egen evne til å tilpasse og justerer seg etter ny informasjon, som igjen gir dem økt kontroll i nye situasjoner (Ericsson 1998;2003). Reflekterte spillere tenker i høyere grad gjennom sine handlinger, og hvor de lærer av sine tidligere valg. Elitespillerne legger også mer innsats 14

20 i å utføre sine arbeidsoppgaver, og prøver hardere for å lykkes. De legger inn en ekstrem innsats og utholdenhet for å forbedre sine prestasjoner (Toering et al., 2009). Toering, Elferink- Gemser, Jordet, Jorna, Pepping og Visscher (2011) har i sin studie og videreføring undersøkt atferd, som er assosiert med selvregulering i fotball. Den første delen i studien avdekker spesifikke atferds- variabler, som er knyttet til selvregulering. Disse variablene ble identifisert gjennom dybdeintervjuer av trenere med lang erfaring fra ungdomsfotballen. Selve definisjonen for selvregulering, og som dannet grunnlaget for den videre samtalen var at selvregulering omhandler prosesser, som individet benytter seg av for å kunne kontrollere tanker, følelser, og handlinger under trening (Toering et al., 2011, 114). Med tanke på at selvregulering også består av kompontene metakognisjon (spilleren regulerer sine egne tanker under trening) og motivasjon (mål som spillerne setter for sin trening og innsats de er villig til å investere for å oppnå målet) ble definisjoner av disse to komponentene gitt til trenerne (Toering et al., 2011, 114). Forskerne var spesielt interessert i avdekke trenernes beskrivelse av atferd knyttet til de seks aspektene relatert til selvregulering, som tidligere nevnt: planlegging, selvmonitorering, evaluering, refleksjon, innsats og selveffektivitet. Trenerne beskrev 27 forskjellige typer for atferd relatert til de seks aspektene, hvor 16 av dem ble videreført i studien - da det kun var de som ble regnet som objektiv og synlig atferd, og som kunne la seg observere som handlinger i praksis blant unge elitespillere (15-17 år). Spillernes atferd under trening ble filmet, hvor spillerne i forkant svarte på en spørreundersøkelse, SRS (Self- Regulation Scale). Dette måleinstrumentet måler selvregulering på flere områder (Toering, Elferink- Gemser, Jordet, & Visscher 2009; Toering et al., 2011) og inneholder også skalaer for de seks aspektene knyttet til selvregulering. Resultatene fra spørreundersøkelsen ble sammenlignet med den selvregulerende atferden observert gjennom filming av treningsøktene. Resultatene viser at atferd som å coache medspillere det vil si, gi medspillere verbale korreksjoner, indikasjoner og retninger, samt bruk av kroppsbevegelser for å underbygge budskapet er den atferden, som ble hyppigst observert (Toering et al., 2011, 121). Atferd som omhandlet å tilnærme seg treneren verbalt, under eller etter trening, hadde færrest observasjoner (Toering et al., 2011, 121). Studien viser at den totale scoren for SRS, var positivt assosiert med følgende atferd: 15

21 Selvmonitorering; positivt relatert til coaching av medspillere Evaluering: positivt assosiert med verbal tilnærming til treneren, både ved instruksjoner og under øvelser. Refleksjon: positivt assosiert og linket til coacing av medspillere, og unnskylde når feil blir gjort. Selveffektivitet: positivt assosiert med coaching av medspillere. 2.6 Blir bedre av andre Kjennetegnet bli bedre av andre bør forståes i sammenheng med selvregulert læring, og mentale prosesser for å kunne kontrollere tanker, følelser og handlinger (Toering et al., 2011). Det vil også bety at hvis en spiller skal bli påvirket av andre, må vedkommende både oppfatte og anse informasjon som viktig og hensiktsmessig for seg selv. I konteksten av selvregulert læring, er individet proaktiv i sin egen læringsprosess gjennom metakognisjon, motivasjon og atferd (Zimmerman, 1989, 2006; refert i Toering et al., 2011). Studien av Toering et al. (2011) viste at spillere med en høyere score på selvregulering, stilte flere spørsmål under trening. Spillere med høye resultater på aspektet evaluering, stilte også langt flere spørsmål under øvelser og under instruksjon av treneren. Funnene viser tydelig at spillerne henvender seg til andre gjennom spørsmål, og på denne måten øker sannsynligheten for å utføre øvelsene riktig og få uklarheter oppklart. Med andre ord spillere som i høy grad selvregulerer sin egen læring, vil få mer ut av treninger og kamper, da de også er mer fokuserte (Toering et al., 2011, 125). I tillegg, kjennetegnet blir bedre av andre handler også om spilleres evne til å la seg coache, og hvordan de forholder seg til instruksjoner. Det handler også om hvordan spillere prosesserer, mottar og gjør bruk av de tilbakemeldinger de får (Jordet, 2013 in press). Det kan også relateres til hvordan en spiller søker hjelp eller støtte gjennom andre når man opplever utfordringer eller tøffe perioder. Det har eksempelvis blitt vist at tilbakemeldinger fra foreldre kan ha en sterk påvirkning på spilleres motivasjon. Studier har vist at tilbakemeldinger fra en av foreldrene kan ha en høy påvirkning på graden av selvinvolvering, og graden av involvering i forhold til oppgaver som skal gjennomføres (Gershgoren, Tenenbaum, Gershgoren & Eklund, 2011; funnet i Jordet, 16

22 2013 in press). Andre studier med utgangspunkt i fotballspillere på elitenivå, har vist at de som spiller på et høyt nivå er mer oppgaveorienterte enn de på et ikke- elitenivå. En studie gjort av spillere fra Ajax akademiet viste at de som ble profesjonelle søkte i langt høyere grad støtte fra det sosiale miljøet rundt seg, og var en av faktorene som kunne bidra til å forutsi om en spiller ble profesjonell eller ikke. Spillere som ble profesjonelle søkte i høyere grad støtte fra sine foreldre, mens de var i akademiet (Van Yperen, 2009; funnet i Jordet, 2013 in press). Andre funn har vist at både de spillerne som opplevde suksess, og de som ikke gjorde det søkte sosial støtte. Derimot var det bare de med suksess, som opplevde at støtten de mottok var konkret nok til å ha en påvirkning, som for eksempel å bli kjørt til og fra trening av foreldrene (Holt & Dunn, 2004; Jordet, 2013 in press). 2.7 Mestrer motgang En studie utført av Van Yperen (2009) ser på hvilke psykologiske faktorer, som kan forutsi og forklare karrieresuksess i voksen alder som fotballspiller. Studien ser på forskjeller mellom de som lyktes og de som ikke gjorde det. Definisjonen av karrieresuksess i studien var å spille for et topplag i Europa - i minst 10 år. Informasjon om spillerne ble innhentet tidlig i deres karriere (14-18 år, Ajaxakademiet), og 15 år senere tar de informasjonen frem igjen og ser på hvem av de 65 spillerne som hadde blitt profesjonelle. 18 av dem hadde blitt det. Vi kan spørre, hva er det som skiller de som ble profesjonelle, mot de som ikke ble det? Van Yperen (2009, 320) finner at de som lykkes har følgende egenskaper: en sterk forpliktelse til måloppnåelse, benytter strategier for å mestre motgang, og de søker støtte fra sine sosiale omgivelser. I det følgende vil jeg forklare nærmere bruk av strategier for å mestre motgang. Vesentlige forskjeller ble funnet mellom gruppene, hva gjaldt strategier for å mestre motgang, som press og stress. Hva innebærer dette? Mennesker har forskjeller metoder for å håndtere stress, som kan være problem- fokusert, eller fokusert på å håndtere de følelsene som oppstår (Folkman & Moskowitz, 2004; funnet i Van Yperen, 2009). Problem- fokuserte løsninger kan vi benytte i stressende situasjoner, når vi tar tak i problemet og får kontroll over situasjonen. Er det derimot stress som representerer 17

23 problemer vi opplever som vanskelig å kontrollere eller påvirke, vil vi benytte følelsesmessige strategier som omhandler kognitive reguleringer av følelsene. Studier viser at det er normalt å benytte seg av begge strategier når man opplever stress (Folkman & Moskowitz, 2004; Taylor & Stanton, 2007; funnet i Van Yperen, 2009). I studien ble det kartlagt stress man kan oppleve i livet generelt; mobbing, krangler med venner og slektninger, sykdom eller finansielle bekymringer. Det ble også kartlagt stress spesifikt til fotball; prestasjoner, skader, krangler og uoverensstemmelser med trener eller spillere på laget. Her ble det funnet vesentlige forskjeller, hvor de som lyktes konsentrerte seg mer om de situasjonene eller problemene de kunne påvirke og gjøre noe med. 2.8 Gjør andre bedre Noen spillere er i stand til positivt å påvirke andre spillere på laget, gjennom deres handlinger og kommunikasjon. I en studie av straffespark under større turneringer, ble det funnet at spillere som feirer og uttrykker glede av sine mål har større sannsynlighet til å ende opp på et vinner- lag, enn spillere som uttrykker mindre feiring av sine mål (Moll, Jordet & Pepping, 2010; funnet i Jordet, 2013 in press). Jordet (2013 in press) forklarer dette som en funksjon av at følelser er smittsomt. Videre utdyper Jordet (2013 in press) at spillere som viser sterke, positive følelser (for eksempel klemmer, gir high fives ) etter sine prestasjoner, vil smitte over til andre spillere, ved at de opplever lignende prestasjonsfremmende følelser, og dermed forbedre deres prestasjoner. Totalt sett viser forskning at spillere kan positivt påvirke lagets prestasjoner med deres følelsesmessige intensitet i deres kommunikasjon (Moll et al., 2010; funnet i Jordet, 2013 in press), retning av deres kommunikasjon (for eksempel kommunikasjon mot lagkamerater istedenfor fansen) (Bornstein & Goldschmidt, 2008; funnet i Jordet, 2013 in press), og kommunikasjonstype (Kraus, Huang, & Keltner, 2010; funnet i Jordet, 2013 in press; Jordet, 2013 in press). Det er ikke alltid at slik kommunikasjon faller naturlig eller spontant for spillere. Det kan derfor være nødvendig med hjelp på dette området. Forskning viser at diskusjon av og deling av informasjon i et fotballag kan gi positiv effekt på områder som kommunikasjon, samhold, og prestasjoner (Pain & Harwood, 2009; funnet i Jordet,

24 in press). I følge Jordet (2013 in press) er det mye å hente fra hvordan kommunikasjon og samarbeidet er, både på og utenfor banen. Dette kan gjøres ved å diskutere med hver enkelt spiller om følgende: hvem de kommuniserer med (hele laget, en spesifikk gruppe av spillere, bare spillere i nærheten på banen), når de kommuniserer (første 5 minuttene av hver omgang, første 5 minuttene etter et mål, når noen gjør noe bra, når noen gjør en feil, i naturlige pauser), og hvordan de kommuniserer (handlinger, fysisk kontakt, øyekontakt, kroppsspråk, ord) (Jordet, 2013 in press). Følelser og uttrykk av glede kan fremme selvtillit og mot hos individet (Izard, 1991; funnet i Moll, Jordet & Pepping, 2010). Uttrykk av stolthet er antatt å øke selvtillit og signalisere dominans og overlegenhet (Brown & Marshall, 2001; Leary, Tambor, Terdal, og Down, 1995; Tracy & Matsumoto, 2008; Tracy og Robins, 2007a, 2007b; funnet i Moll et al., 2010). Videre antydes det at individer har evnen til å fremprovosere slike følelser hos lagkamerater, men også negative følelser hos motstandere (Moll et al 2010). Moll et al. (2010) finner flere interessante funn i forhold til overføring av følelser fra enkeltpersoner til lagkamerater og motstandere i en straffesparksituasjon. Spillere som viser feirende atferd gjennom håndbevegelser med begge armene enten under eller over hodet, utvidet bryst, eller knytter nevene etter scoring - har en større sannsynlighet til å være på et vinnerlag. I tillegg viser resultatene at spillere som ikke ser ned etter scoring har også en større sannsynlighet til å spille på et vinnerlag (Moll et al. 2010). Moll et al. (2010) beskriver to mekanismer, den første forklarer at det å vise feirende atferd har en positiv effekt på lagkamerater. Å vise stolthet etter et vellykket straffespark signaliserer selvtillit og dominans, og blir lagt merke til av lagkameratene og får en smitteeffekt. Konsekvensen er at lagkamerater føler seg mer selvsikker til eget straffespark, øker forventningsnivået, og generelt påvirker til en mer positiv tilnærming til straffesparket (Moll et al. 2010). Videre kan også positive følelser redusere effektene av angst og frykt, som ofte oppleves under slike stressende situasjoner (Fredrickson & Levenson, 1998; funnet i Moll et al., 2010). Den andre mekanismen, innebærer at feirende atferd, som uttrykker stolthet har en negativ påvirkning på motstanderlaget. (Moll et al., 2010). 19

25 2.9 Søker intenst etter å lykkes Studien utført av Van Yperen (2009) forsket på psykologiske faktorer, som kan forutsi og forklare karrieresuksess i voksen alder som fotballspiller. Studien tok for seg forskjeller mellom de som lyktes og de som ikke gjorde det. Van Yperen (2009, 320) finner blant annet at de som lykkes hadde egenskapene: en sterk forpliktelse til måloppnåelse, derimot var det ikke vesentlig forskjeller mellom gruppene hva gjaldt antall treningstimer på egenhånd, hverken under eller utenfor fotballsesongen. Både de som lyktes, og de som ikke gjorde det hadde som mål, og ønske om å bli en profesjonell fotballspiller. Derimot fant man at de som lyktes, hadde en sterkere vilje og tilbøyelighet for å legge ned tid og innsats som krevdes. De viste også mer utholdenhet med tanke på å forfølge målet over tid, samt en større motvilje til å nedjustere eller gi slipp på målet (Van Yperen, 2009, 325). Å søke intenst etter å lykkes er også konsistent med hope theory, hvor de som presterer på høyt nivå ikke bare ønsker å lykkes, men identifiserer også veier til suksess (Snyder, Shorey, Sheavens, Pulvers, Adams, & Wiklund, 2002; funnet i Jordet, 2013 in press). En annen studie, viste at de som ikke hadde suksess hadde likevel høye ambisjoner for karrieren, derimot hadde de liten eller ingen strategisk planlegging for hvilke veier de skulle følge for å komme dit (Holt & Dunn, 2006; funnet i Jordet, 2013 in press) Mestrer press I fotball finnes det ulike former for press. Press kan oppleves når man spiller på bortebane, med tilskuere som buer, og som ønsker intenst at man skal mislykkes. Selv om slike folkemengder kan oppleves som skremmende, hvor forskning har vist at den sterkeste enkeltfaktoren som påvirker spillets utfall er fordelen av å spille på hjemmebane (Pollard, 2005; funnet i Jordet, 2013 in press) så har nyere forskning vist at folkemengde ikke er den viktigste faktoren som bidrar til fordeler på hjemmebane (van de Ven, 2011; funnet i Jordet, 2013 in press). Hvis et lag opplever konsekvent dårligere resultater på bortebane, kan dette være relatert til reise, liten kjennskap til bortebanen, taktiske forhold og psykologiske faktorer (Pollard, 2005; funnet i Jordet, 2013 in press). Studier viser at trenere som takler det å spille på bortebane på en god måte, tar hensyn til disse faktorene når de forbereder seg til kamp; trener på samme 20

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis.

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis. Mentale og taktiske ferdigheter Betydning, sammenheng og praksis. Bakgrunn UT NBTF Vi ønsker selvstendige, kreative, positive og løsningsorienterte spillere som er høykompetente og velutdannede på det

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Lørenskog Idrettsforening

Lørenskog Idrettsforening Lørenskog Idrettsforening DET HANDLER OM RESPEKT, IKKE SANT? Fair Play handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på og utenfor banen! Verdigrunnlag I LIF har vi valgt tre verdier vi ønsker

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Fotballteori og pedagogikk

Fotballteori og pedagogikk Fotballteori og pedagogikk Innholdsfortegnelse FOTBALLTEORI... 1 Læringsteoretisk utgangspunkt/ Trenerens tilnærming til spiller og lag... 1 Aktivitetsprinsippet... 2 Spesifisitetsprinsippet... 2 Gjenkjenning

Detaljer

Talentkonferanse Narvik 28-29 januar 2012 Norsk Toppfotballsenter

Talentkonferanse Narvik 28-29 januar 2012 Norsk Toppfotballsenter Talentkonferanse Narvik 28-29 januar 2012 Norsk Toppfotballsenter NFT OLT IHT Norsk Toppfotballsenters filosofi... 1. Real Madrid: 3,46 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 2. Barcelona: 3,14 3. Man United: 2,76 4.

Detaljer

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP TRENINGSMILJØ FOKUS Resultat - Prestasjon Fokus på å vinne Et miljø, hvor å vinne betyr å slå de andre Spillerne blir sammenlignet med

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Holdningsavtale mellom

Holdningsavtale mellom Holdningsavtale mellom GØIF Fotball og Navn.. Dato GØIF Fotball om verdier og holdninger I GØIF Fotball ønsker vi å skape et godt miljø for våre medlemmer, hvor idrett og sosialt fellesskap kan bidra til

Detaljer

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Dette dokumentet inneholder hovedpunkter til hvert power-point bilde. Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet

Detaljer

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN SPORTSPLAN 2015 2019 1 Eidskog Fotball skal ha fokus på fire grunnverdier: 1. Trygghet 2. Trivsel 3. Mestring 4. Gode holdninger 2 Holdningsmål for spillerne: 1. Fair Play (Fair Play kontrakt) 2. Være

Detaljer

Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen

Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen Trenerlederskap i Landslagsskolen Forberedelse Trenerteamet planlegger økta ut fra tema og øvelser som er definert i Landslagsskolen. Har god oversikt over

Detaljer

Klubben er sjef. Flest mulig, lengst mulig, best mulig henger sammen. Ved å separere dem, mister verdien sin mening.

Klubben er sjef. Flest mulig, lengst mulig, best mulig henger sammen. Ved å separere dem, mister verdien sin mening. Klubben er sjef Flest mulig, lengst mulig, best mulig henger sammen. Ved å separere dem, mister verdien sin mening. Norsk fotball og BMIL har større problemer med frafallet enn rekrutteringen. Det å rekruttere

Detaljer

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø Vedlegg 1. Barnefotballens tre grunnverdier: http://www.fotball.no/barn_og_ungdom/barnefotball/ Likhetsprinsippet Gjelder innad i et lag. Bygger på filosofien om at alle barn skal gis like muligheter til

Detaljer

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler Program Psykisk helse og uhelse. Hva er god psykisk helse? Hva må vi gjøre mer av? Følelsenes betydning

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Nyhet! Lær deg metodene i mental trening!

Nyhet! Lær deg metodene i mental trening! Nyhet! Lær deg metodene i mental trening! Som de første i Norge er vi veldig stolte av å kunne tilby deg sertifisering som mentaltrener idre med mentorordning og praktisk erfaring i løpet av programmet.

Detaljer

Foreldremøte 3/6. Målsetning med møte Finne en organisering som motiverer alle både når det gjelder trenings omfang, kampsituasjon og ferdigheter.

Foreldremøte 3/6. Målsetning med møte Finne en organisering som motiverer alle både når det gjelder trenings omfang, kampsituasjon og ferdigheter. Foreldremøte 3/6 Agenda for møte Lite motiverende resultater i vår sesongen, varierende engasjement på trening som resulterer i ulike ferdigheter på gutta. Det er også ulikt ønske om hvor mye tid man ønsker

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Instruktørsamling. Hensikt. Ønsket resultat

Instruktørsamling. Hensikt. Ønsket resultat TineFotballskole Instruktørsamling Hensikt Kjennskap til hva som er viktig å ha fokus på for å legge til rette for en god fotballskole Bli kjent med TineFotballskole DVD en: En hjelp til klubben og klubbens

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Motivasjon. Noen myter om motivasjon. Du er ikke: Noe selvbestemt? Ukonsentrert Ufokusert Umotivert. Ordet motivasjon er i familie med ordet motiv

Motivasjon. Noen myter om motivasjon. Du er ikke: Noe selvbestemt? Ukonsentrert Ufokusert Umotivert. Ordet motivasjon er i familie med ordet motiv Du er ikke: Motivasjon Noe selvbestemt? Studentidrettsforbundet, NIH 26.9.08 Frank Eirik Abrahamsen, PhD Ordet motivasjon er i familie med ordet motiv Noen myter om motivasjon Ukonsentrert Ufokusert Umotivert

Detaljer

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll 4/29/14 MainTech Konferansen Positiv psykologi: Mennesker på sitt beste Lisa Vivoll Straume Ph.D* / Faglig leder i Mind: AS respekt ekspertise utholdenhet kjærlighet trygghet interesse glede humor omsorg

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Krav til dommeren som vil dømme på toppnivå!

Krav til dommeren som vil dømme på toppnivå! Trender og ufordringer! Krav til dommeren som vil dømme på toppnivå! Sogn & Fjordane FK Miljøhelga 2014 Terje Hauge Trender og ufordringer! Krav til dommeren som vil dømme på toppnivå! Miljøhelga 2014,

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

1. Hva er fotballferdighet?

1. Hva er fotballferdighet? 1. Hva er fotballferdighet? Hva er fotballferdighet? Fotballferdighet defineres som: Hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger (utførelse) for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Trenerguide spillere 11-12 år. sportsplan pedagogisk tilnærming

Trenerguide spillere 11-12 år. sportsplan pedagogisk tilnærming Trenerguide spillere 11-12 år sportsplan pedagogisk tilnærming innhold Fotballfaglig utgangspunkt Vinnermentalitet Ferdighetsrepertoar Fotballfysiologi Trenerteamets utfordring og ansvar Eksempler på treningsuker

Detaljer

Leveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK

Leveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK Ansvarlig: Leder svømming og leder vannpolo Gjelder fra 28.08.13 Leveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK Formål Formålet med disse levereglene er å tydeliggjøre de forventninger og krav som stilles

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Nye TUIL lag 15.10.2014

Nye TUIL lag 15.10.2014 Nye TUIL lag 15.10.2014 Vi skal utvikle mennesker, og dersom noen av dem blir gode fotballspillere er det bra. Per Høgmo, tidligere TUIL trener Idrettens (våre) verdier Klubbens verdier Trygg Utviklende

Detaljer

Betydningen av motivasjonsprosesser i utvikling av unge utøvere i kunst og sport

Betydningen av motivasjonsprosesser i utvikling av unge utøvere i kunst og sport Betydningen av motivasjonsprosesser i utvikling av unge utøvere i kunst og sport Heidi M. Haraldsen, PhD prosjekt Norges Idrettshøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo Helhetlig talentutvikling Faglig talent ferdigheter/teknisk

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT

LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT Innhold. Om denne brosjyren..2 Å være en del av Akademiet.3 Målsetning Akademiet......3 Generelle forventinger til deg som foresatt... 3 Forventninger

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Sportsplan barnefotball VFK

Sportsplan barnefotball VFK VFK s plan for ferdighetsutvikling av fotballspillere 6 12 år. Overordnete filosofi Vi ønsker å spille en teknisk og offensiv fotball Vi ønsker å skape spillere som våger å prøve uten å tenke på risiko

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Prestasjonsmentalitet - Persepsjon. Publisert i Fotballtreneren 2011

Prestasjonsmentalitet - Persepsjon. Publisert i Fotballtreneren 2011 Prestasjonsmentalitet - Persepsjon Publisert i Fotballtreneren 2011 Geir Jordet Norsk toppfotballsenter og Norges idrettshøgskole Før jeg mottar ballen kikker jeg kjapt for å se hvilke spillere jeg kan

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss?

Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss? Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss? Stig Arve Sæther, NTNU Kunnskap for en bedre verden Prosjektene Fotball og talent (2005 -) Fulgt

Detaljer

HOLDNINGSAVTALE MELLOM

HOLDNINGSAVTALE MELLOM HOLDNINGSAVTALE MELLOM NAMSOS IL FOTBALL OG.. NAMSOS IL FOTBALL OM VERDIER OG HOLDNINGER * I NIL FOTBALL skal vi støtte og styrke hverandre, og være positive! * I NIL FOTBALL skal vi gjøre hverandre gode!

Detaljer

Steinkjer Fotballklubb FOTBALL. Hospitering

Steinkjer Fotballklubb FOTBALL. Hospitering FOTBALL Hospitering Bakgrunn Strategiprosessen i 2005 avdekket 4 viktige faktorer som vektlegges i tida fremover: 1) trenerutvikling 2) øke den generelle treningsmengden 3) legge til rette for gode hospiteringsordninger

Detaljer

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening.

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening. I DAG I FRAMTIDA? 1 2 TRENERSTANDPUNKT 3 4 5 6 7 Trening 24-t Psykososialt SPØRRESKJEMA UTØVERE 8 9 TRENERINTERVJU BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER FYSISKE TESTER UTØVERE Trenerintervju Trenerrollen

Detaljer

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Den coachende trener Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Hva er det som har gjort deg til en sås god trener? -Kunnskap er viktig. Du måm lese og følge f med. Og sås må du tørre t å prøve

Detaljer

VELKOMMEN TIL BARNEFOTBALLKVELDEN SKODJE 11.11 Vegard Eikrem Sunnmøre Fotballkrets

VELKOMMEN TIL BARNEFOTBALLKVELDEN SKODJE 11.11 Vegard Eikrem Sunnmøre Fotballkrets VELKOMMEN TIL BARNEFOTBALLKVELDEN SKODJE 11.11 Vegard Eikrem Sunnmøre Fotballkrets MÅL FOR KVELDEN 1. Å SKAPE FORSTÅELSE FOR BARNEFOTBALLENS VERDIER 2. Å VITE HVILKE VIRKEMIDLER SOM KAN BENYTTES FOR Å

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Prestasjonsmentalitet i fotball:

Prestasjonsmentalitet i fotball: Prestasjonsmentalitet i fotball: Viljestyrke og selvregulering Kristiansand, 19.mai 2016 Universitet i Agder Tynke Toering Norsk Toppfotballsenter Norges Idrettshøgskole tynke.toering@gmail.com 1 2 Self-Control

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Idretter utvikler seg hvert år med 5-7% Treningsmetodikk Ernæring Mental trening Prestasjonskulturer Fysisk trening Sunne holdninger Restitusjon Skadeforebygging 16.02.12

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Fra NFFs Handlingsplan 2004-2007 Barnefotball 6-12 år Hovedmål Gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse

Detaljer

I tillegg er det utviklet en mer detaljert treningsplan som beskriver øvelsene som de respektive aldersklassene skal benytte.

I tillegg er det utviklet en mer detaljert treningsplan som beskriver øvelsene som de respektive aldersklassene skal benytte. Kjære Hasle Løren medspiller! Du leser nå Hasle Lørens sportslige plan. Planen er ment å være et verktøy for deg som er trener for et aldersbestemt lag, og som informasjon til deg som er forelder eller

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Barnefotball. I.L Nordlandet

Barnefotball. I.L Nordlandet Barnefotball I.L Nordlandet I.L Nordlandet har en lang tradisjon som en bydelsklubb i Kristiansund som både har tilrettelagt for aktivitet i lokalområdet, men også vært barndomsklubben til en rekke av

Detaljer

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og

Detaljer

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no Lagtrening for håndballag www.osloidrettssenter.no Tren med ditt håndballag på Oslo Idrettssenter Oslo Idrettssenter (OIS) er et unikt treningssenter, der prestasjon står i fokus. Vi har spesialisert oss

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

Skaun ballklubb SPORTSLIGE RETNINGSLINJER

Skaun ballklubb SPORTSLIGE RETNINGSLINJER Skaun ballklubb SPORTSLIGE RETNINGSLINJER Innhold INNLEDNING...3 MÅLSETTING...3 HOLDNING, INNSTILLING OG MILJØ...3 ANSVAR, RESPEKT, DISIPLIN OG TOLERANSE....4 KLUBBENS FORVENTNINGER...5 TIL TRENERE/LAGLEDERE

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Fotballhjerne (Josimar)

Fotballhjerne (Josimar) Fotballhjerne (Josimar) I jakten på den perfekte fotballspiller er det én del av kroppen som blir ignorert. Tekst Lars Sivertsen Alle storklubber med respekt for seg selv har en avdeling for sportsvitenskap,

Detaljer

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB BARNEFOTBALLKVELDEN BARNEFOTBALLKVELDEN INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB DELTAKERE - TRENERE,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Hvorfor er du trener? Periodisering av mental trening i svømming. Tema og mål for økta. Oppdage sitt eget potensial!!!! 04.09.2012

Hvorfor er du trener? Periodisering av mental trening i svømming. Tema og mål for økta. Oppdage sitt eget potensial!!!! 04.09.2012 Periodisering av mental trening i svømming Anne Marte Pensgaard Fagansvarlig idrettspsykologi OLT & Professor i idrettspsykologi NIH Tema og mål for økta Forutsetninger for god mental trening Olympiatoppens

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

FAIR PLAY - PLAN FOR IL SØYA FOTBALL Felles spilleregler det handler om RESPEKT

FAIR PLAY - PLAN FOR IL SØYA FOTBALL Felles spilleregler det handler om RESPEKT FAIR PLAY - PLAN FOR IL SØYA FOTBALL Felles spilleregler det handler om RESPEKT Dokumentet skal gjennomgås før sesongstart sammen med trenere/lagleder, spillere og foreldre. Planen revideres hvert år og/eller

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Rammer for barnefotball i Kolborn Fotball Herrer

Rammer for barnefotball i Kolborn Fotball Herrer 1 Rammer for barnefotball i Kolborn Fotball Herrer Innholdsfortegnelse Barns behov... 2 Kjennetegn for aldersgrupper i barnefotball... 2 Trenere... 4 Fotballferdighet... 7 Spillestil og spillerutvikling...

Detaljer

Plan gutter 8 år første halvår 2013

Plan gutter 8 år første halvår 2013 Plan gutter 8 år første halvår 2013 Innhold i folderen: 1. Overordnede mål 2. individuelle mål (ferdighetsmål) 3. Lagmessige mål 4. Planlagte økter med øvelser på ca.1t Plan vår 2013: - Foreldremøte i

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Strategiplan 2012 2017. - Vi skaper. morgendagens helter. SSK Skjetten Basketball Versjon 0,9. Utkast pr 1.6.2012 Til høring.

Strategiplan 2012 2017. - Vi skaper. morgendagens helter. SSK Skjetten Basketball Versjon 0,9. Utkast pr 1.6.2012 Til høring. Strategiplan 2012 2017 - Vi skaper morgendagens helter Side 1 Hei, alle basketball-entusiaster i og utenfor Skjetten Basketball Foran deg har du nå det vi håper skal bli grunnlaget for en lysende fremtid

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 «Utvikling og læring fra ung utøver til toppidrettsutøver» Kl 1000 1010 Tore Øvrebø, Toppidrettssjef OLT: «Årets tema i et utvidet perspektiv». Kl 1010

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Vårt fokus skal være:

Vårt fokus skal være: Vårt fokus skal være: Overordnet på enkeltspilleren. Alltid prioriteres et utviklingsfokus framfor et resultatfokus Læring av definerte ferdigheter skape de beste forutsetninger for langvarig motivasjon

Detaljer

Strategiplan 2012 2017. - Vi skaper. morgendagens helter. SSK Skjetten Basketball Versjon 1,0 Vedtatt på årsmøte 20.06.2012 Side 1

Strategiplan 2012 2017. - Vi skaper. morgendagens helter. SSK Skjetten Basketball Versjon 1,0 Vedtatt på årsmøte 20.06.2012 Side 1 Strategiplan 2012 2017 - Vi skaper morgendagens helter Side 1 Visjon, Misjon og Verdier Visjon Vi skal være anerkjent som et forbilde for idrettslag i Norge og som et kraftsenter i skandinavisk basketball.

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn

Norges Skiforbund Langrenn Norges Skiforbund Langrenn NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts lister Må være kjent for alle involverte. Skaper vinnere dersom en tar konsekvensen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN. Vedlegg til sportslig plan

RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN. Vedlegg til sportslig plan RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN Vedlegg til sportslig plan INNLEDNING Dette dokumentet er en revidert utgave av retningslinjene for barnefotball som ble lansert i høsten 2013. Dokumentet har vært diskutert

Detaljer