Sykepleie til den angstfulle KOLS pasient Nursing care for COPD patients with anxiety

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykepleie til den angstfulle KOLS pasient Nursing care for COPD patients with anxiety"

Transkript

1 Professionshøjskolen Metropol Sygeplejerskeuddannelsen København Bachelorprosjekt Modul 14 Sykepleie til den angstfulle KOLS pasient Nursing care for COPD patients with anxiety Anne Gjærum Lotsberg , Hold S2011E Avlevert: Antall tegn med mellomrom: Veileders navn: Ole Bjørke Oppgaven må anvendes internt i utdannelsen Denne oppgaven er skrevet på norsk I henhold til Bekendtgørelse om prøver og eksamen i erhvervsrettede videregående uddannelser nr. 714 af 27. juni 2012 bekræfter undertegnede eksaminand med min underskrift, at opgaven er udfærdiget uden uretmæssig hjælp, jf. 18, stk. 1, 2 og 6". Underskrift Anne Gjærum Lotsberg

2 Resyme Gjennom arbeid og tidligere praksisopphold har jeg observert, og fått en forforståelse av at fokuset på angstproblematikk blant sykehusinnlagte KOLS-pasieter kan være mangelfull. En både usystematisk søkning, og en systematisk søkning i diverse databaser styrket min forforståelse og førte videre interessen til å undersøke hvordan sykepleieren støtter KOLS pasienter til mestring av sin angst. Undersøkelsen har en hermeneutisk tilgang, hvor semistrukturerte intervju med 2 sykepleiere ble gjennomført. Bearbeiding og analyse av det innsamlede empiriske materiale gjennom en fire trinns metode resulterte i fire hovedkategorier. Disse ble analysert hver for seg ved bruk av relevante teorier. Resultatene i prosjektet viser at sykepleierne forsøker å identifisere angst på bakgrunn av pasientens dyspne, kroppsspråk og adferd. Videre blir omsorg og psykisk støtte sett på som de viktigste sykepleieroppgaver til den angstfulle pasient. Dog er det barrierer for sykepleiere i deres forsøk på støtte til mestring, blant annet mangel på tid og utfordringene ved å snakke med pasienten om angst. Side 2 av 59

3 Abstract Through work and previous clinical internships I have observed, and obtained a preunderstanding that there may be a lack of focus on anxiety among hospitalized COPD patients. A study of literature strengthened my pre-understanding and brought me further interest to look into how the nurse supports COPD patients to cope with their anxiety. The survey has a hermeneutical approach, and two semi-structured interviews with nurses were conducted. The analysis of the empirical material was done through a four-step method, and resulted in four main categories. These were analysed separately using relevant theories. The results of the project showed that nurses are trying to identify anxiety on the basis of patient dyspnoea, body language and behaviour. Furthermore, care and psychological support is seen upon as the most important to support the patient. However there are some barriers for the nurses in their attempts to support, those being lack of time and the challenge to talk openly with the patient about anxiety. Side 3 av 59

4 Innholdsfortegnelse 1. Klinisk sykepleiefaglig problemstilling Bakgrunn for valg av tema Forekomst Patofysiologi, årsaker og symptomer KOLS i exacerbasjon Komorbiditet KOLS og angst Mangelfull fokus på angst Litteratursøkningsprosess Avgrensning Problemformulering Metode og teori Vitenskapsteoretisk posisjon Metodevalg semistrukturert intervju Etiske og juridiske overveielser Analysestrategi Teorivalg Analyse Identifisering av angst Sykepleierens oppmerksomhet på angst Angst en reaksjon på alvorlig dyspne Handlinger for å hjelpe pasienten til å mestre angst Kartlegging av pasientens ressurser Mestringsfaktorer Omsorg Trygghet og ro Kommunikasjon er mer enn å snakke Barrierer/utfordringer Sykepleierens berøringsangst for den vanskelige samtalen Tidsperspektivet Side 4 av 59

5 6. Diskusjon Diskusjon av analysens resultater/funn Diskusjon av undersøkelsen Diskusjon av metode Diskusjon av anvendt teori Konklusjon Perspektivering Litteraturliste Bilagsliste Side 5 av 59

6 1. Klinisk sykepleiefaglig problemstilling 1.1 Bakgrunn for valg av tema I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i en klinisk sykepleiefaglig problemstilling, som jeg har opplevd på nært hold i flere av mine praksisperioder, samt gjennom jobb som pleieassistent på en lungemedisinsk avdeling. Jeg har observert at det ofte kan være lite fokus på angstproblematikk blant sykehusinnlagte pasienter med Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols), og en manglende ekspertise/viten blant sykepleierne i behandlingen av angst som komorbiditet til en KOLS diagnose. Det viser seg blant annet i et ofte ensidig fokus på den fysiske lidelsen pasientene opplever, hvor den psykososiale støtten kan bli tilsidesatt og nedprioritert. Jeg stiller meg kritisk til hvorfor det kan virke som sykepleierne ikke har et mer helhetlig bilde på pasienten, hvor åndelige og eksistensielle behov som relasjon, kommunikasjon og tillit blir vektlagt like mye som praktiske sykepleieoppgaver. Å hjelpe pasienter med å kommunisere med andre ved å utrykke deres behov, bekymringer og følelser er ifølge Virginia Henderson et komponent i grunnleggende sykepleie (Mathisen 2009). Jeg er derfor opptatt av i over hvor stor grad angst hos KOLS-pasienter blir tatt på alvor, og om det finnes- og anvendes spesifikke behandlingsmetoder/strategier for å hjelpe pasientene i mestring av sin angst. Jeg ønsker å skrive en bacheloroppgave med fokus på pasientenes psykiske utfordringer i forbindelse med KOLS i forverring, samt sykepleierens perspektiv på det å hjelpe en pasient med angst. 1.2 Forekomst KOLS er en sykdom som stadig øker i prevalens, og World Health Organizations forutsier ifølge siste beregninger sykdommen til å bli den tredje hyppigste dødsårsak i verden innen Mer enn 2, 5 millioner mennesker dør av KOLS hvert år (WHO 2014). KOLS har utviklet seg til en folkesykdom, og nyeste danske forskning som baserer seg på den 4 Østerbroundersøkelsen i perioden viser at ca dansker lider av det. Av disse har en klinisk betydende KOLS(GOLD stadium 2-4). Forekomsten av KOLS i Danmark er meget høy, og faktisk en av de høyeste verden over når det gjelder dødelighet og sykelighet som følge av sykdommen. KOLS er også regnet som en av de kroniske sykdommer som medfører mest utgifter i det danske helsevesen, og per dags dato anvendes ca 10 % av de totale omkostninger i helsevesenet til behandling og forebyggelse av KOLS (Løkke og Lange 2011). Side 6 av 59

7 Den høye prevalens av KOLS pasienter med en alvorlig grad av sykdommen kan man tydelig se i antall sykehusinnleggelser. Det er omtrent innleggelser knyttet til KOLS i Danmark hvert eneste år (Ibid.) 1.3 Patofysiologi, årsaker og symptomer KOLS er betegnelsen for en sykdom med ikke-reversibel luftveisobstruksjon. Obstruksjonen oppstår pga. alvorlige patologiske forandringer i luftveiene. Det er celleskader i alveolene og bronkialslimhinnene som fører til en permanent økt motstand mot luftstrømmen. Denne formen for vevsødeleggelse vil føre til en kronisk betennelsesreaksjon, som viser seg i form av emfysem, kronisk bronkitt, og overordnet slappere lunger. Ved emfysem er veggene i lungeblærene delvis ødelagt, og mange av lungeblærene smelter sammen til større blærer. Det kommer ikke nok oksygen inn i blodet, og det blir en opphopning av karbondioksid. Kronisk bronkitt er en hevelse av slimhinnene i bronkiene slik at slimsekresjonen økes. KOLS viser seg typisk gjennom symptomer som hoste med ekspektorasjon, dyspne, tretthet, hodepine og konsentrasjonsbesvær (Pedersen 2010). Hos mer enn % av alle KOLS pasienter er røyking hovedårsaken. Sigarettrøyk inneholder kjemiske stoffer som irriterer luftveiene og ødelegger celler i lungene slik at sårdannelse oppstår, og normale celler blir erstattet av bindevev. KOLS forekommer 3-6 ganger hyppigere blant røykere enn blant dem som aldri har røkt, så det er ikke overraskende den mest betydelige enkeltfaktor for utvikling av sykdommen. Det er også enkelte genetiske faktorer kan gjøre lungene utsatt for å utvikle KOLS. Gener regulerer responsen på lungeskadelige stoffer, og gjør dermed noen mennesker i større risiko (Vestbo 2011). Av andre mindre årsaker er luftforurensning og langvarig eksponering for giftige gasser eller industristøv viktig å nevne. I mange utviklingsland er denne eksponeringen mer vesentlig for utviklingen av KOLS enn i den vestlige del av verden. (WHO 2014). 1.4 KOLS i exacerbasjon En akutt forverring av symptomer(exacerbasjon) er særlig fremtredende ved moderat til alvorlig KOLS. Når dette opptrer er det gjennom episoder hvor symptomer som dyspne, hoste og ekspektorasjon plutselig blir mer tiltagende og akutte. Exacerbasjoner utløses som Side 7 av 59

8 oftest av infeksjoner, enten bakterielle eller virale. En akutt forverring av KOLS kan utvikle seg til en livstruende tilstand, hvor pasienten kan oppleve akutt respirasjonsinsuffisiens. Når dette skjer vil karbondioksidmengden i blodet stige, noe som medfører til svekket bevissthet. Disse pasienter er trette, oppgitt og angstpreget som følge av følelsen av å ikke få luft. Folkesundhedsrapporten for Danmark fra 2007 utarbeidet av Statens institut for folkesundhed viser at ca pasienter årlig innlegges på bakgrunn av exacerbasjon i lungelidelse, og at det best fremtredende og typiske symptomet er forverring av dyspne (Statens institut for folkesundhed 2007). I følge en kvalitativ metasyntese, belyses det at KOLS pasienter med tiltagende dyspne opplever å være i en følelsesmessig tvangstrøye hvor mye energi går til tanker om hvordan de skal overkomme pustebesværet. Artikkelen setter fokus på somatiske konsekvenser i form av svekket respirasjon, men også følelsesarbeidet og tankevirksomheten rundt forverringen. Opplevelsen av å være døden nær blir i høy grad nevnt i forbindelse med en akutt exacerbasjon (Christiansen og Frederiksen 2010). Forskning viser at generelt har KOLS pasienter med mange alvorlige exacerbasjoner høyere mortalitet enn pasienter med den samme grad av lungefunksjonsnedsettelse som ikke har så mange forverringer, og en innleggelseskrevende exacerbasjon er forbundet med en dødelighet på 5-11 %. Med andre ord fører disse episodene av forverring utover høyere dødelighet, et fall i allmenntilstand, dårligere funksjonsnivå og flere behandlingsrettede symptomer (Hansen et al. 2011). 1.5 Komorbiditet I tillegg til perioder av exacerbasjoner, opplever mange KOLS pasienter en økt forekomst av andre sykdommer(komorbiditeter), som blant annet påvirker prognose, behandlingsmuligheter, og ikke minst livskvalitet. De nevnte somatiske komorbiditeter omfatter hjerte-kar sykdommer, kreftsykdommer og sykdommer i muskler, bein og ledd. Som følge av lungeskadene KOLS pasienter har er det en økt forekomst av akutte nedre luftveisinfeksjoner som blant annet pneumoni og lungeabscess. De viktigste psykiske komorbiditeter som kan oppstå i forbindelse med KOLS, er depresjon og angstlidelse, hvor sistnevnte er blant den vanskeligste å identifisere og behandle. Fokus på disse forekomsten av andre sykdommer er viktig i behandlingen og sykepleien til KOLS pasienter, og kan ha stor innvirkning på Side 8 av 59

9 prognose og livskvalitet (Lange og Moll 2011). 1.6 KOLS og angst Angst og panikkangst ses ifølge Lange og Moll 3-6 ganger hyppigere hos KOLS pasienter enn blant friske personer i samme alderssvarende gruppe. Tilstanden er især hyppig hos pasienter med terminal KOLS, og øker naturlignok i takt med at pasientene nærmer seg døden. Omtrent 10% av pasientene oppfyller kravene for å ha panikkangst. De somatiske symptomer på KOLS kan dog skape risiko for at de psykiatriske symptomene blir oversett. Dette kan gjøre det utfordrende og vanskelig å identifisere angstlidelsen, og mange pasienter blir derfor ikke medregnet i disse tallene (Ibid.) Hvorfor denne pasientgruppe er særlig utsatt for å utvikle angst kan ses i sammenheng med at KOLS er en svært invaderende sykdom som påvirker store deler av pasientens liv. Følelsene av å være håpløs og hjelpeløs kan fremme angstrelaterte symptomer. Ubehandlet, eller mangelfull behandling av angstproblematikker forbundet med KOLS medfører store konsekvenser både for pasienten og samfunnet(herunder helseøkonomien). Økt hyppighet av sykehusinnleggelser, konsultasjoner med fastlege og langvarige innleggelsestider på sykehus påvirker helseøkonomien direkte med store utgifter. Ubehandlet angst med økt dyspne, isolasjon og fravær i sosiale aktiviteter er forbundet med dårligere livskvalitet, og i verste fall en tidligere død (Ibid.) 1.7 Mangelfull fokus på angst Angst hos KOLS pasienter kan være vanskelig å identifisere, da symptomene ligner dem som sykdommen også har. At pasienten lider av åndenød og skjelving kan oppfattes som forverring av sykdommen, og ikke en side løpende psykiatrisk lidelse. Studier viser at identifikasjonen av angst er insuffisient, og at det kun er en fjerdedel av pasienter med KOLS og angst som mottar målrettet behandling for dette. Denne mangelen kan skyldes for lite ekspertise, oppmerksomhet og viten omkring angst hos helsepersonell (Willgoss et al. 2011). I følge Sygeplejeetiske retningslinjer skal en sykepleier yde sygepleje med udgangspunkt i patientens ønsker i forhold til fysiske, psykiske, sociale og åndelige behov. Med dette Side 9 av 59

10 kommer det et krav til sykepleieren om å ha et holistisk syn på pasienten, hvor ikke kun de fysiske utfordringer blir adressert, men også de psykiske aspekter ved en sykdom (Dansk sygeplejeråd 2014). 1.8 Litteratursøkningsprosess Argumenteringen og dokumentasjonen for den sykepleiefaglige problemstilling ble innledningsvis basert på en usystematisk fritekstsøkning på internett. Jeg anvendte søkemaskiner som Google Scholar, sygeplejersken.dk og dsr.dk. I søkningen brukte jeg de engelske termene COPD, Anxiety, og de danske synonymene KOL og Angst. Den usystematiske søkningen åpnet opp for det valgte emnet, og gav meg et bilde av hvor mye det er blitt forsket på tidligere. I tillegg til dette fikk jeg noen ideer til hvilke søkeord og kombinasjoner som kunne anvendes i en videre søkning. Videre gjennomførte jeg en systematisk fritekstsøkning i databasene CINAHL, som inneholder publisert sykepleievitenskapelig forskningslitteratur, og PubMed, en av verdens største medisinske databaser. Flere søk med 3-4 aspekter og den boolske operatoren AND ble anvendt for å få opp de postene/artiklene som inneholdt alle de valgte ord. F.eks. COPD AND Anxiety AND Patient experience, COPD AND Anxiety AND Exacerbation, og COPD AND Psychological distress AND Quality of life (se den detaljerte søkeprotokoll med resultater i bilag 1) Jeg fant en rekke gode artikler som gav en beskrivelse av problemstillingen KOLS og angst ved exacerbasjon, og hvilke konsekvenser dette kan føre med seg. 2. Avgrensning Basert på egne opplevelser i praksis og arbeid, samt en innledende litteratursøking av det valgte tema vil jeg i dette avsnittet avgrense til en sykepleiefaglig problemformulering. Angst er en av de mest vanlige komorbiditeter ved KOLS, og er som nevnt tidligere 3-6 ganger hyppigere hos KOLS pasienter enn hos friske personer i samme aldersgruppe. Dette kan ha en rekke uheldige og negative følger hos pasienten, det ses blant annet i forverring av sykdommen i form av økt dyspne, risiko for exacerbasjoner, isolasjon og redusert livskvalitet (Lange og Moll 2011). Ved at angsten øker følsomheten for og retter oppmerk- Side 10 av 59

11 somheter på dyspne kan beskrives som en ond sirkel. Følgende utsagn kan belyse problemet: It s like a vicious circle. Your breathing gets worse, which makes you more afraid. Med andre ord vil symptomene på KOLS gjøre deg mer angstfull, og angsten vil igjen forverre symptomene (Willgoss et al. 2012). Jeg ønsker rette fokus på sykepleierens syn på å skulle utøve sykepleie til den angstpregede KOLS pasient. Utvalgt litteratur viser videre at det er et manglede fokus på identifisering av angst, noe som fører til at mange KOLS pasienter ikke får den rettmessige behandling av sine plager og lidelser. Dette bekrefter min tanke om at det behov for mer viten og ekspertise i sykepleien av KOLS pasienter som opplever angst under innleggelse. På bakgrunn av det nevnte kan det kan være relevant, spennende og læringsrikt å undersøke hvordan sykepleiere som jobber på sykehus identifiserer angst og hvilke metoder som blir anvendt i hensikt å hjelpe pasienten til mestring. Jeg håper, og tror at dette vil gi meg et bredt bilde på hvordan sykepleien er og bør være ved denne problematikk (Ibid.) 3. Problemformulering Overstående avgrensing ledet meg frem til følgende problemformulering: Hvordan kan en sykepleier støtte pasienter til å mestre angst forbundet med KOLS i exacerbasjon? Med problemformuleringen ønsker jeg å få belyst hvordan sykepleieren identifiserer angst hos KOLS pasienter, og videre hvilke metoder/handlinger som blir anvendt i et forsøk på å hjelpe han/henne til å mestre den. Jeg ønsker å få svar på hvilke sykepleieoppgaver som bør prioriteres høyest, og anses som viktigst i sykepleien til disse pasienter. 4. Metode og teori I det kommende avsnitt vil jeg først redegjøre for den vitenskapsteoretiske posisjon som min problemformulering vil bli undersøkt ut i fra. Videre vil metodeavsnittet beskrive utvalg, beskrivelse og argumentasjon av den metoden som er anvendt til innsamling av det empiriske materialet, samt valg av analysestrategi. Etiske overveielser vil bli presentert før de utvalgte teorier til bruk i analysen blir gjennomgått og begrunnet som det siste i avsnit- Side 11 av 59

12 tet. 4.1 Vitenskapsteoretisk posisjon Jeg arbeider ut fra en humanvitenskapelig posisjon med en hermeneutisk tilgang ut fra Hans-Georg Gadamers teori. Kjennetegnet på denne teori er at subjektets forforståelse er et aktivt element i forståelsen av et fenomen, i dette tilfelle angstproblematikk hos KOLS pasienter. Denne posisjon blir valgt fordi problemformuleringen delvis er basert på erfaringer og opplevelser jeg har tilegnet meg i praksis og i jobb, samt ved å lese forskningsartikler som belyser det valgte problem. Dette har vært med til å skape en forforståelse som jeg ikke kan legge fra meg, og har en stor betydning for hvilken tilgang en har til det valgte problem (Dahlager og Fredslund 2012). I følge Gadamer er det innenfor hermeneutikken 4 sentrale begreper: forforståelse, situasjon, horisont og horisontsammensmeltning. Begrepet forforståelse er tilstedeværende gjennom hele prosessen, og omfatter alt det som vi på forhånd vet eller tror om den/det andre både bevisst og ubevisst. I en forskningsmessig sammenheng er derfor viktig å prøve å oppnå bevissthet om sin egen forforståelse i relasjon til et forskningsprosjekt. Situasjonen er utgangspunktet for vår forforståelse, og omfatter ens egen personlige historie inkludert utdannelse, jobb og kjønn. Det er disse elementene som påvirker den måten vi forstår forskjellige fenomener på. Forforståelsen og situasjonen bestemmer samlet hvordan våre horisonter brer seg, og om den er begrenset eller bred. Horisonter er med andre ord det man oppfatter, og i møtet med andre horisonter vil vår egen forforståelse bli satt på spill og horisonten vil rykkes. Det er dette som gir anledningen til en horisontsammensmeltning, hvor to forskjellige horisonter møtes. Å sette seg inn i en horisont er ikke ensbetydende med at man underordner seg den og reproduserer en annen forståelse, man vil heller skape seg en tredje felles horisont med deler fra begge perspektiv. Et viktig begrep som nevnes innenfor hermeneutikken er den hermeneutiske sirkel. Det kan forklares som at man kun kan forstå meningen med de enkelte deler ved å se den i en større sammenheng med deres helhet, og kun forstå helheten ut fra de enkelte deler som sammen skaper helheten (Ibid.) I mitt studie vil jeg forsøke å oppnå en bevissthet omkring min egen forforståelse ved å lese forskningsartikler og sammenligne dem med mine egne erfaringer. Under hele forskningsprosessen vil forforståelsene settes på spill i den hensikt å gå inn i en forståelseshand- Side 12 av 59

13 ling, og på den måte skape en ny forståelse for det valgte tema. Den hermeneutiske sirkel er et viktig redskap i mitt studie, da jeg kontinuerlig vil fortolke og forstå enkelte deler av studiet for å forstå helheten, og på samme måte vil bruke helheten for å forstå de enkelte deler. 4.2 Metodevalg semistrukturert intervju Innsamlingen av empiri til mitt studie er blitt gjort gjennom kvalitative semistrukturerte forskningsintervju med to sykepleiere ansatt ved en medisinsk lungeavdeling i Bergen, Norge. Andre inklusjonskriterier var at informantene mine hadde minimum 2 års erfaring som sykepleier, og at de jevnlig utøvet sykepleie til KOLS pasienter med samtidig angst. Jeg valgte en homogen utvelgelse av deltagere i den hensikt å få detaljert kunnskap og et innblikk til det fenomen jeg ønsker å undersøke i denne subgruppe. Valg av forskningsmetode ble bestemt på bakgrunn av at jeg ønsker å få beskrevet en subjektiv opplevelse av den valgte problemstilling (Christensen et al. 2012). Den norske psykologen Steinar Kvale skriver at det kvalitative forskningsintervju har som mål å samle beskrivelser av intervjuobjektets livsverden, og dermed åpne opp for produksjon av viten (Kvale og Brinkmann 2009). I gjennomførelsen av intervjuene benyttet jeg meg av en emneguide/intervjuguide som var utarbeidet på forhånd (se bilag 2). På bakgrunn av problemstillingen ble det valgt ut et par forskjellige temaer jeg ønsket å få belyst av de utvalgte informanter, overordnet en sykepleiers perspektiv på et komplekst og utfordrende problem. Ved å bruke emneguiden fikk jeg fastlagt noen spesifikke emner/temaer som jeg ønsket å få belyst, samtidig som informantene fikk muligheten til å fortelle fritt. Intervjuene ble startet åpent ved å spørre inn til informantenes arbeid og erfaring med angstpregede KOLS pasienter, og videre ble emneguiden brukt som et redskap til å sørge for at alle emner ble belyst så godt som mulig. Dette resulterte i en rød tråd gjennom intervjuene. Emneguiden omhandlet blant annet informantenes opplevelser av å utøve sykepleie til denne pasientgruppe, hvilke behandlingsmetoder/strategier som blir anvendt, samt forslag til forbedring (Christensen et al. 2012). Intervjuene ble utført i lukkede omgivelser på den respektive avdeling, med en informant om gangen. Ved å sørge for at andre ikke har innsyn eller kan høre intervjuet har jeg en forventning om at informantene følte seg trygg til å fortelle om sine opplevelser på en åpen måte. Jeg så det som hensiktsmessig at det kun var meg selv som intervjuer, slik at fokus Side 13 av 59

14 hele tiden var på informanten. Intervjuene startet med en kort briefing, hvor studiets/intervjuets formål ble introdusert til de utvalgte deltagerne. Dette var også beskrevet i et skriftlig informasjonsskriv som på forhånd av intervjuene ble delt ut til personalet på avdelingen. Praktiske opplysninger som bruk av båndopptaker og notatskriving underveis ble også nøye forklart, og deretter godkjent av intervjuobjektene. Ved intervjuets avslutning ble det avholdt en debriefing, hvor informantene fikk mulighet til å stille sine egne spørsmål, samt komme med ytterlige kommentarer til de temaene som var blitt gjennomgått. En slik avrunding på et intervju kan styrke datainnsamlingen, ved at informanten får en ekstra mulighet til å fortelle og understreke det som vedkommende selv syntes er viktig. Dokumenteringen av intervjuene ble gjort gjennom transkribering av lydfilene, og gav meg en mulighet til å registrere alle data som jeg ikke fikk tid til å notere ned. Et slikt skriftlig materiale gjør empirien mer håndterbar til en videre analyse (Ibid.) 4.3 Etiske og juridiske overveielser Ved gjennomførelse av et forskning studie er det en flere etiske overveielser en skal foreta seg i forhold til de deltagende informanter, som vil bli beskrevet i dette avsnitt. I et kvalitativt intervju studie som mitt er det retningslinjer som omfatter og sikrer autonomien til deltagende informanter jeg ser på som mest relevant. Jeg har tatt utgangspunkt i Helsinki deklarasjonen som blev vedtatt av Verdens legeorganisasjon i 1964, og sist revidert i 2013 (Kyvik 2007), og Sykepleiernes samarbeide i Norden sine etiske retningslinjer for sykepleieforskning. Sistnevnte understreker at en som forsker i kvalitativt studie er ansvarlig for å ivareta deltagernes personlige integritet, og at man videre skal verne om deltagernes liv, helbred, privatliv og verdighet (Dansk sygeplejeetisk råd 2003). Informantene ble ved intervjuets start opplyst om de fire krav ved et semistrukturet kvalitativt intervju: informasjonskravet, kravet om samtykke, kravet om fortrolighet og kravet om de deltagende sin sikkerhet. Informasjonskravet som omhandler innhold, hensikt og bruk av resultater, samt kontaktinformasjonen til intervjueren om oppfølgende spørsmål skulle oppstå, ble innfridd ved å utlevere et skriftlig hefte bestående av en nøye beskrivelse av formålet med studiet. Kravet om samtykke ble forklart og godkjent av deltagerne. Dette samtykke skal være frivillig, informert og skriftlig, og det skal opplyses om muligheten for å trekke seg fra intervjuet på hvilket som helst tidspunkt. Videre ble kravet om fortrolighet garantert gjennom forsvarlig oppbevaring av de opplysninger som innsamles under intervjuet. Det siste kravet, som omhandler de deltagende informanters sikkerhet ble også tatt til ettertanke, og Side 14 av 59

15 jeg som forsker var ansvarlig for å utsette eller stoppe intervjuet/forskningsarbeidet hvis uforutsette hendelser skulle oppstå (Ibid.) Utover de etiske prinsippene i gjennomføring av intervju, fulgte jeg også Professionshøjskolen Metropol sine juridiske retningslinjer for innsamling av data. En skriftlig anmodning om å utføre intervjuer med 2 sykepleiere, ble utlevert og underskrevet av ansvarshavende sykepleier/ avdelingssykepleier på den valgte avdeling (se bilag 3). 4.4 Analysestrategi Til analyse av det innsamlede empiriske materialet har jeg valgt å ta utgangspunkt i Dahlager og Fredslunds metode. Det er en firetrinns metode med den hensikt å dekontekstualisere for deretter å rekontekstualisere det skriftlige materialet. Ved dekontekstualisering vil deler av materialet bli tatt ut av helheten for en nærmere betraktning, og ved rekontekstualiseringen vil materialet bli satt sammen igjen på en ny måte. Begge deler vil styres ut fra den satte problemformulering (Dahlager og Fredslund 2012). Det første trinn består av å lese transkriberingen av intervjuene igjennom, for å oppnå et helhetsinntrykk. Dette trinn er inspirert av fenomenologisk tenkning, og selv om jeg arbeider med en hermeneutisk tilgang hvor ens egen forforståelse er en viktig del av bearbeidelsen, ses det hensiktsmessig å tilstrebe en tilbakeholdenhet slik at mine egne fordommer ikke påvirker oppfattelsen av helheten. I det andre trinn vil en organisering/kategorisering av materialet ta sted. Teksten vil deles inn meningsbærende enheter, som deretter blir tildelt et tema eller en kategori. Fokuset ligger her på hva teksten sier, altså hva informantene har sagt i intervjuene. Ved denne form for meningskondensering vil man kunne få redusert og strukturert det skriftlige materialet. Videre vil man i det tredje trinn foreta en nøyere gjennomgang av de satte kategorier, hvor noen eventuelt blir slått sammen, eller delt i underkategorier. Til sist vil man i det fjerde trinn foreta en rekontekstualisering. Her er ikke lenger fokus på hva teksten overordnet sier, men hvordan delene sammen kan forstås som et svar på problemformuleringen. Det er dette trinnet sammen med utvalgt relevant teori som leder til oppgavens analyseavsnitt (Ibid.) Overordet kan man si at man gjennom disse fire trinn beveger seg fra det spesifikke til det mer generelle, fra del til helhet. Dette er tydelig inspirert av den hermeneutiske sirkel som nevnt i avsnitt 4.1. Side 15 av 59

16 Jeg har gjennom de tre første trinn av den hermeneutiske analyse metoden bearbeidet det empiriske materiale, og kommet frem til følgende kategorier, og underkategorier som vil bli analysert: 1. Identifisering av angst -sykepleierens oppmerksomhet på angst -angst en naturlig reaksjon på åndenød 2.Handlinger for å hjelpe pasienten til å mestre angst - kartlegging av pasientens ressurser - mestringsfaktorer 3. Omsorg -trygghet og ro -kommunikasjon er mer enn å snakke 4. barrierer/utfordringer - sykepleierens berøringsangst for den vanskelige samtalen - tidsperspektivet I det fjerde trinn, analysen, har jeg latt meg inspirere av Steinar Kvales teori om de tre fortolkningskontekster: selvforståelse, kritisk commonsense forståelse og teoretisk forståelse. Selvforståelse inneholder informantenes egne oppfattelse/utsagn formulert i kondensert form, som jeg blant annet vil eksemplifisere ved bruk av direkte sitater fra intervjuet. Kritisk commonsense forståelse omfatter en bredere forståelsesramme, og går utover formuleringene fra intervjuinformantene. Jeg vil stille meg kritisk til hva som er blitt sagt og på den måte starte en fortolkning. I den teoretiske forståelse vil utsagnene fortolkes på bakgrunn av et teoretisk grunnlag (Kvale og Brinkmann 2009). Side 16 av 59

17 4.5 Teorivalg I det følgende avsnitt vil det bli redegjort for de teorier som er anvendt i analysen av det innsamlede empiriske materiale. Til analysen av kategori 1, Identifisering av angst, vil jeg inndra Jan Kåre Hummelvoll (2006), sin teori omkring beskrivelse av angst. Hummelvoll er psykiatrisk sykepleier samt doktor i folkehelsevitenskap og har gjennom sine bøker hatt en vesentlig betydning for forståelsen av psykisk lidelse og psykiatrisk sykepleie i de nordiske land. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i hans bok Helt, ikke stykkevis og delt, hvor de generelle kjennetegn for angst og 4 forskjellige angstnivå blir beskrevet. Videre har jeg også valgt å anvende Kari Martinsen (2000) sin omsorgsteori. Martinsen er en norsk sykepleier og filosof, og vektlegger i sin teori at omsorg handler om relasjonen mellom to mennesker, samt det å tørre å være åpen for følelser. Jeg har valgt å anvende boken Øyet og kallet. Til analysen av Kategori 2, Handlinger for å hjelpe pasienten til å mestre angst, vil jeg først ta utgangspunkt i Aaron Antonovsky (2000), sin teori om opplevelse av sammenheng(oas), som ifølge forfatteren selv er en viktig forutsetning for mestring. Antonovsky var sosiolog, og mest kjent for forskning på forholdet mellom stress, helse og velvære. I hans bok Helbredets mysterium: at tåle stress og forblive rask forklares OAS med begrepene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Han beskriver hvordan og hvorfor noen mennesker kan overvinne motstand og kriser, og at slagkraften ligger i dens enkeltes OAS. Teorien vil bli brukt for å på en innblikk i hvordan en pasient kan oppnå mestring, og hvordan man som sykepleier kan bidra til å fremme denne. Videre vil psykologen Richard S Lazarus (2006) sin teori anvendes. I boken Stress og mestring en ny synteseblir diverse mestringsfaktorer beskrevet, blant annet de to hovedstrategiene problem og følelsesfokusert mestring. Denne teori vil bli anvendt til belyse en sykepleiers rolle til støtte av mestring, og valg av fokus. Kategori 3, Omsorg vil analyseres ved bruk av Hummelvolls (2006) teori omkring angst. Han påpeker at følelsen/fornemmelsen av trygghet er viktig for angstpregede pasienter, og jeg finner hans teori relevant i underkategorien Trygghet og ro. Lazarus (2006) og Martinsen (2000) vil også bli anvendt i denne kategorien. Underkategorien Kommunikasjon analyseres også ved bruk av Hummelvolls teori om samtalen som et viktig sykepleie- Side 17 av 59

18 redskap. I kategori 4, Barrierer og utfordringer har jeg valgt å analyse det empiriske materiale på bakgrunn av Bent Falk sin bok At være der hvor du er (2010), som omhandler mange aspekter i den hjelpende samtale/samtaleterapi. Falk er psykoterapeut samt tidligere sykehusprest, og hans bok vil være interessant å bruke til å forstå en sykepleiers holdninger i relasjon og kontakt med en pasient i krise. Videre vil Kari Martinsens bok Løgstrup og sygeplejen (2012) brukes til analyse av underkategorien tidsperspektivet. 5. Analyse De følgende avsnitt inneholder analyse av det innsamlede empiriske materiale med utgangspunkt i problemformuleringen og ved hjelp av valgt teori. 5.1 Identifisering av angst Sykepleierens oppmerksomhet på angst Fordi det er mange av de samme symptomer på KOLS i exacerbasjon og et angstanfall kan det være vanskelig å skille de to. Ofte er det jo en blanding av det hele. Veldig ofte. Det er ikke overveldende mange pasienter som selv snakker om sin angst. Sitatene utvalgt fra min empiri, understreker vanskene ved å identifisere angst hos KOLS pasienter, da det ofte kun ses på som en av sykdommens forverring. Sykepleierne nevnte i intervjuene at de blant annet prøvde å identifisere angst ved å observere pasientens dyspne, og adferd i tilknytning til om pasienten agerer urolig eller panisk. I forhold til pasientens dyspne blir respirasjonsfrekvens og om pasienten har en overfladisk eller dyp respirasjon nevnt som de viktigste observasjoner. I forhold til pasientens adferd og kroppsspråk sier den ene informanten: Man kan godt merke at når pasienter er preget av å ikke få puste ordentlig blir man svært urolig og samtidig anspent i kroppen. Uttalelsene indikerer at sy- Side 18 av 59

19 kepleierne i utbredt grad bruker sansene sine, og da især blikket, som viktigste redskap til å identifisere angst hos pasientene. Kari Martinsen beskriver blikket som noe meget betydningsfullt, og har følgende definisjon på hvordan det bør anvendes: Den enkelte har alltid noe av det annet menneskes liv i sitt blikk, og med sitt blikk også i sin makt. Med den holdning til den andre som mitt blikk utrykker, kan jeg være med å bidra til at den andres verden blir vond og isolert. Men med mitt blikk kan også den andre bli satt fri, våge seg ut av sin egen innesperring og komme ut i relasjonene til andre. Det er mange måter å se det på (Martinsen 2000). Med andre ord beskriver hun at sykepleieren med et deltagende øye kan sette seg i en posisjon der en kan oppnå pasientens tillit og på den måte bidra til om vedkommende isolerer seg, eller åpner opp for å motta hjelp. Hun baserer sin teori om å bruke blikket aktivt ut fra den bibelske historien om den barmhjertige samaritaner. Historien som viser at en i livets sårbare situasjoner er avhengig av andre mennesker. Beskrivelsen av hvordan samaritaneren med hjertets øye og hele kroppen er åpen og mottagende mot de mennesker han møter er ifølge Martinsen grunnlaget for all sykepleie. Man kan med hennes teori i mente anta og forvente at en sykepleier ser med hjertets øye, og hele kroppen når hun merker at pasienten er angstfull (Ibid.) Det er vanskelig å finne ut av hvorfor det ikke er mange pasienter som selv tar opp sin angstproblematikk i samtalen med sykepleieren, men Martinsen påpeker betydningen av la pasienten selv få initiativet, slik at han/hun får mulighet til å ta et skritt frem i sin lidelse og med sin lidelse. Ved at sykepleieren ser et lidende menneske, som ber om hennes medfølelse, tilstedeværelse, handlekraft og oppmerksomhet med sin faglig viten inkorporert i sansingen, gir man pasienten lov til å trede frem (Ibid.) Angst en reaksjon på alvorlig dyspne Dyspne kan beskrives som et subjektiv fornemmelse av vanskelig og utilstrekkelig åndedrett, og med andre ord en tilstand hvor en følelse av lufthunger og kvelning kan oppstå (Iversen 2011). Symptomer på dyspne er meget angstprovokerende, og angsten vil øke respirasjonen slik at dyspneen forverres. Dermed er en ond sirkel satt i gang (Willgoss et al. Side 19 av 59

20 2012). Informantene i de utførte intervjuer utrykker den samme oppfatting av relasjonen mellom dyspne og angst, og sier blant annet at: Det å konstant være redd for at du ikke få luft nok må være ekstremt angstprovokerende. De beskriver i sine opplevde situasjoner i møte med KOLS pasienter at når dyspeen forverres, blir angsten fremtredende, hvilket fører til at dyspneen forverres ytterligere. Videre blir bekymringer omkring maktesløshet og det å ikke lenger være i stand til å klare seg på egenhånd nevnt som påvirkende faktorer til forverring av angst. Begrepene redsel/frykt og angst brukes ofte synonymt, men Hummelvoll adskiller de to, og beskriver det som to forskjellige fenomener. Frykten er ens egen reaksjon på trusler utenfor oss selv, og vil oppstå når vi oppfatter noe som farlig. Følelsen kan objektiveres, og den som opplever frykten kan stå som tilskuer å betrakte den. Angsten er motsatt en subjektiv følelse, som kommer innenfra. Med andre ord kan angsten være en slags indre uro, noe en er redd for inne i seg selv og som truer ens trygghetsfølelse. Når denne subjektive og høyst personlige opplevelsen oppstår blir individet overveldet av følelser og bekymringer omkring manglende kontroll og maktesløshet. Som nevnt er angst en subjektiv opplevelse som ikke direkte kan ses, men man kan dog se angstens virkning/følger i form av fysiologiske reaksjoner og den angstpregedes adferd. Av umiddelbare fysiologiske symptomer finner man blant annet økt pulsfrekvens, blodtrykksendringer og tvungen respirasjon som de mest fremtredende, samt mest identifiserbare/målbare reaksjoner (Hummelvoll 2006). Det er disse symptomer, især den tvungne og voldsomme respirasjon informantene også utrykker i sin beskrivelse av den angstpregede KOLS-pasient. Og ved spørsmål som omhandler angst i forhold til KOLS i exacerbasjon påpekes at det å være engstelig over ikke å få tilstrekkelig luft når man lider av en sykdom som nettopp påvirker dette, ses på som naturlig og ganske åpenbart. Hummevoll sier at i sykepleien til angstfulle og engstelige mennesker er det nødvendig med et godt kjennskap til angstens virkning på forskjellige nivåer. Denne form for viten vil bidra til en bedre forståelse for pasientens lidelse, samt grunnlag til å se hva slags hjelp og behandling han/hun har behov for. Ved å kjenne til de forskjellige nivåer av angst kan sykepleien fokuseres, prioriteres og i siste ende bedres. Angst kan deles inn i fire sta- Side 20 av 59

21 dier/nivåer, med forskjellige påvirkninger på individet. Jeg velger å fokusere på nivåene sterk angst og panikk, da informantenes beskrivelse av angst hos pasienter med KOLS i forverring faller innenfor disse 2 kategorier. De 2 andre former form angst beskrives som mild og moderat angst, og knyttes opp til spenninger som oppleves i dagliglivet. Ved opptreden av sterk angst vil en persons persepsjonsfelt reduseres betraktelig, ved at en ikke merker hva som foregår utenfor det aktuelle, innskrenkende oppmerksomhetsfokus. Informantene beskriver at pasientens oppmerksomhet stort sett er på den besværlige respirasjon, og at det kan være vanskelig rette fokuset på noe annet enn dette. På et panikknivå vil pasienten ikke oppfatte så mye annet enn sin egne opplevde angst, og av observerbar adferd vil personen fremtre som rådvill og intenst selvoppslukt (Hummelvoll 2006). 5.2 Handlinger for å hjelpe pasienten til å mestre angst Kartlegging av pasientens ressurser I et forsøk på å få svar på min problemformulering ble informantene spurt hvordan de prøver å hjelpe pasienter til mestring av sin angst. Det ble fortalt at en rekke pasienter anvender forskjellige metoder for å prøve å begrense angsten, blant annet leppepustteknikk, og skift av hvilestilling i seng og stol. Jeg prøver å veilede han eller hun i forskjellige pusteøvelser. Leppepust blir oppfordret, men også det å prøve å puste rolig og dypt med diafragma. Mange av pasientene vi har innlagt på avdelingen er gjengangere, og kjenner sin egen sykdom bedre enn noen andre. De er jo selv klar over de utfordringene de har og har kanskje selv funnet gode strategier til å holde det i sjakk. De to overstående sitatene, viser både at sykepleierne prøver å veilede pasientene til å ta i bruk mestringsmetoder, men samtidig viser det en manglende oppmerksomhet på hvorfor og hvordan noen anvender de metoder som de gjør. Jeg syntes derfor det kan være relevant å vite noe om hvordan pasienten selv oppfatter sin egen situasjon. Dette kan være nyttig i identifisering av pasientens ressurser, som sykepleieren videre kan anvende i hjelp til mestring. Side 21 av 59

22 Aaron Antonovsky skriver i sin teori omkring OAS at det bør være et komplementert forhold mellom patogenese og salutogenese, med andre ord et likt fokus på årsakene til lidelsen som på det som kan fremme god helse samt økt mestring og velvære. Videre beskriver han viktigheten av pasientens følelse av håndterbarhet. Med dette vil man kunne oppfatte at man har de nødvendige ressurser til å takle de utfordringer man stilles ovenfor. Følelsen av håndterbarhet forutsetter en form for begripelighet, som omfatter i hvor stor grad en oppfatter indre eller ytre påvirkninger som noe kognitivt forståelig. Det kan forklares som at det er viktig å bearbeide de krav som stilles til en, for å kunne føle at en har de tilstrekkelige ressurser til rådighet. Ressurser er i denne sammenheng både dem man selv har kontroll over, men også de som en annen person kan tilbyde/kontrollere. Det er her en sykepleier gjennom sin erfaring og viten kan veilede i metoder for å begrense angstens i å forverre seg, samt skape ro for pasienten (Antonovsky 2000). Det tredje komponent i OAS er meningsfullhet, som omhandler det å føle at livet er forståelig, rent følelsesmessig. Ved å finne meningen ved en utfordring man opplever, vil man lettere kunne gjøre det beste for å klare å bearbeide den, og komme seg igjennom den. Det er viktig at sykepleiere har en god kunnskap om sammenhengen mellom komponentene i OAS og mestring av angst, slik at en individuelt og personlig behandling kan tilbydes. Ved å prøve å kartlegge de indre og ytre ressurser hos pasienten kan pasientens opplevelse av meningsfullhet, begripelighet og håndterbarhet styrkes. En høy OAS har betydning for pasientens egen evne til å ta i bruk hensiktsmessige mestringsstrategier, og vil videre resultere i en høyere livskvalitet (Ibid.) Mestringsfaktorer Richard Lazarus beskriver og foreslår to ulike metoder til å oppnå mestring, problemorientert og følelsesorientert mestring. Ved problemorientert mestring ligger fokus og hensikt på å håndtere, og løse en vanskelig situasjon/opplevelse. En årsak må derfor avdekkes for å kunne definere og avgrense det gitte problem. Ved å prøve å søke informasjon og kunnskap omkring situasjonen/sykdommen, vil en få en bedre og bredere forståelse for hva som utløste den. For en pasient med angst i forbindelse med KOLS i exacerbasjon, vil det ses hensiktsmessig å prøve å finne den utløsende årsak til lidelsen, og hva han/hun kan gjøre for å unngå dette (Lazarus 2006). Side 22 av 59

23 Informantene i intervjuene fortalte blant at de forsøkte å berolige pasientene gjennom informasjon: Det jeg ofte gjør er at jeg forteller pasienten at angst i seg selv ikke er livstruende, men veldig ubehagelig. Det er jo viktig å presisere for pasienten at en angstfølelse og vansker med å få puste er to forskjellige ting, selv om det ofte kan komme samtidig. Jeg oppfatter sitatet som et bud på realitetsorientering, slik at pasienten blir klar over hvilke utfordringer han/hun står overfor. Ved å oppfordre til en problemorientert mestring, kan pasienten med økt kunnskap om sin egen lidelse oppnå mer kontroll, og forhåpentligvis oppleve situasjonen som mindre stressende. Følelsesorientert mestring handler på den andre side om å redusere eller håndtere det følelsesmessige stresset forbundet med en situasjon. Her vil man forsøke å distansere seg rent følelsesmessig, blant annet ved å unngå å tenke på/konfrontere trusselen man møter på. Naturligvis kan ikke situasjonen endres på, men ved å sette fokus på noe annet, med andre ord foreta en tankeavledning kan pasienten holde ut. Dog er det naturlig å gjøre bruk av begge de nevnte mestringsfaktorer for å oppnå den samlede mestringsbestrebelse (Ibid.) 5.3 Omsorg Trygghet og ro Informantene nevnte forskjellige måter de handler i møte med den angstpregede pasient med KOLS i exacerbasjon. De første sykepleiehandlinger var praktiske og av naturvitenskapelig karakter: Er det en akutt situasjon hvor pasienten kommer inn med KOLS i exacerbasjon, ville jeg nok først sett på pasientens kliniske tilstand, og målt saturasjonen for å se om en skal starte oksygenbehandling. Og så må man jo ta en blodgass for å se nivået på karbondioksid i blodet. Videre av rent praktiske oppgaver ville jeg ha gitt pasienten inhalasjoner på maske, og hengt opp antibiotika, og gitt noe beroligende medisin hvis det er nødvendig. Side 23 av 59

24 Den mer humanvitenskapelige tilgang til pasientens exacerbasjon og angst er av en mer psykisk karakter: Det er egentlig flere pasienter som sier at de ser en trygghet i at når de blir dårlig så er det personalet der. De orker ikke å svare, snakke og alt dette, det har de ikke pust til. Men bare at vi sier at vi er her, jeg ser deg. Det har jeg hørt fra mange at de føler som en trygghet.. Det er viktig å sørge for at det er noen hos pasienten, så de ikke blir enda mer engstelig og redd. Når du er så preget av å ikke få puste ordentlig er det enda verre å være alene om det. Noen pasienter liker ikke fysisk kontakt når de er i en sånn fase, men jeg prøver å se ann personen, og om jeg ser at pasienten har behov for det setter jeg meg ned ved siden av dem og holder dem i hånden. Hummelvoll nevner at en følelse av trygghet og ro er viktig i et forsøk på angstreduksjon hos pasienten. Ved å sørge for et trygt og rolig miljø rundt pasienten kan mulighetene for at pasienten kan arbeide med sine angstproblematikker betydelig bedres. Det er innenfor sykepleieres arbeidsområde å utstråle denne roen. Utrykker sykepleieren en engstelighet ovenfor pasienten vil hans/hennes forestilling om sykdomstilstand være at den er svært alvorlig og farlig. Skaper sykepleieren en ro og trygghet vil pasienten begynne å tvile på om situasjonen i virkeligheten er så kaotisk som den føles for dem (Hummelvoll 2006). Informantene bekrefter gjennom sine utsagn at de gjennom en lindrende og rolig adferd sørger for at det alltid er noen tilstede hos pasienten, og tar seg tid til å holde han/henne i hånden. De viser at de er der, og at alt fokus nå ligger på at pasienten skal få det best mulig. Som nevnt tidligere støtter Kari Martinsen også opp under psykisk støtte som essensielt i sykepleien, og sier at ved å se hele det lidende menneske gjennom medfølelse, oppmerksomhet og tilstedeværelse gir man pasienten muligheten til å trede frem i og med deres lidelse. I Martinsens øyne kan man risikere å miste mye viktig ved kun å fokusere på vitenskapen og teknologien, nemlig å vite det at et menneske har integritet og sårbarhet (Martinsen 2000). De overstående sitater fra informantene, som omhandler sykepleie både av naturvitenskapelig og humanvitenskapelig karakter kan tolkes som at sykepleierne har et visst kjennskap til Lazarus sin teori om problem og følelsesorientert mestring. Ved å rette handlingene mot den utløsende årsak til angsten, som jeg antar er å ikke få tilstrekkelig luft, gir sykepleieren bronkodilaterende inhalasjonsmedisin på maske, og beroligende medisin som kan hjelpe på Side 24 av 59

25 selve angsten. Videre beroliger de pasienten ved å være tilstede og sørge for at han/hun ikke er alene med de tunge tankene og følelsene. Ifølge Hummelvoll er det overordnede behov hos pasienten som en som hjelper må prøve å dekke for å redusere angsten. Det er behovet for trygghet og sikkerhet, samt kunnskap om angst. For å kunne skape trygghet og sikkerhet for pasienten, har sykepleieren gavn av å vite om pasientens egen forståelse/oppfattelse av angsten, og eventuelle mestringsmetoder han/hun anvender. En sykepleier bør bruke lette, korte setninger og ha en tillitsvekkende stemme i møte med pasienten (Hummelvoll 2006) Kommunikasjon er mer enn å snakke Jeg vet ikke om jeg tenker så mye over det, jeg tror det kommer naturlig. Det å få øyekontakt med pasienten og signalisere at jeg er her for deg hjelper mye tror jeg. Og dette med å sette seg ned i øyenhøyde med pasienten, og ikke stå over dem tror jeg også er betryggende for dem. Dette med å hele tiden spørre pasienten går det bra? går det bedre nå? er i mange situasjoner unødvendig og kan for mange være et kjempe irritasjonsmoment. Du kan heller si til pasienten hva du observerer, uten at de trenger å svare. Hummelvoll skriver at menneskelig kommunikasjon skjer ved hjelp av symboler, som først og fremst ses gjennom ord, men som også vises gjennom kroppsspråk, gester og mimikk. En sykepleier skal kunne innleve seg i pasientens situasjon for å kunne vite hvilke symboler som er velegnet for å formidle viten, eller for å markere at man har forstått den andre. Dette syntes jeg kommer godt frem i de overstående utsagn ved at man gjennom øyekontakt kan signalisere at man er tilstede for pasienten, uten å spørre for mange spørsmål som han/hun må svare på. Ved å ha øyekontakt med pasienten signaliserer man oppmerksomhet som hjelper til å skape en atmosfære av troverdighet. Informantenes utsagn tyder på at kommunikasjon er et viktig og samtidig naturlig redskap å bruke i sykepleien til den angstpregede pasient (Hummelvoll 2006). Hummelvoll skriver videre at det nonverbale utrykk av og til kan erstatte ordene, og forsterker relasjonen mellom mennesker. Med vår kroppsholdning og bevegelser signaliserer vi et ønske om nærhet eller avstand, imøtekommenhet eller fiendtlighet, og dette er en nødvendighet for sykepleiere å være klar over. Et møte mellom en sykepleier og pasient er Side 25 av 59

26 en spesiell situasjon for begge parter, og det er essensielt at man er bevisst sin egen kommunikasjon for at pasienten skal føle seg ivaretatt og trygg. Det er nemlig gjennom kommunikasjonen at vi formidler omsorg for den lidende, og kan skape den tryggheten og roen pasienten trenger for å prøve å mestre sin angst. Brukes verktøyet rett, styrkes muligheten til å skape en sykepleier-pasient relasjon som kan bidra til et trygt miljø for pasienten (Ibid.) 5.4 Barrierer/utfordringer Sykepleierens berøringsangst for den vanskelige samtalen Nei, det tror jeg ikke det er mange som spør direkte inn til. Det er nok mange som syntes det er vanskelig å spørre om, og tar seg heller av de praktiske oppgavene som skal utføres. Informanten utrykker i dette utsagn utfordringen ved å spørre inn til pasientens angstlidelse. Dette gir et inntrykk av at samtalen omkring de vanskelige og tunge tankene pasienten har omkring sin angst, og sykdommen i det hele tatt, blir nedprioritert, og de praktiske sykepleieoppgaver ses på som lettere å utføre. Bent Falk skriver i sin bok At være der hvor du er (2010), at opplevelsen av angst kun kan lettes når den som lider treffer beslutningen om hva han eller hun vil. Han skriver videre at å gi til kjenne disse følelsene ovenfor en samtalepartner kan hjelpe til vekst og bearbeiding av en krise. Da slipper man for å hele tiden skulle bære de vonde tankene alene, og at man sammen kan ha en felles oppmerksomhet. Det er derfor viktig at en sykepleier forsøker å inngå i dette samarbeidet med pasienten, for å lette noen av bekymringene. Samtalen kunst er ifølge Falk å skape kontakt. Kontakt skapes gjennom oppmerksomhet og autentisk nærvær. Han mener at nøkkelen til en god kontakt kan oppnås ved å gå inn i den hjelpetrengende sin virkelighet. Det kan gjøres gjennom en fenomenologisk(sansende) og eksistensialistisk tilgang. Den fenomenologiske tilgang kan beskrives som en kontakt som baserer seg på den umiddelbare sansning og beskrivelse av hva som skjer i relasjonen, mens den eksistensialistiske tilgang preges av en samtale som forsøker å klargjøre valg den hjelpesøkende må ta for å kunne hjelpe seg selv. I praksis kan man ved hjelp av denne me- Side 26 av 59

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Karate som virkemiddel til endring

Karate som virkemiddel til endring Livsstil og helse Sola strand hotell Mandag 13. desember. Karate som virkemiddel til endring Trond Grønnestad HVORDAN PÅVIRKER KARATE OG SOSIAL FERDIGHETSTRENING SELVFØLELSEN TIL PERSONER MED PSYKISKE

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Psykososial støtte til menn med kreft

Psykososial støtte til menn med kreft Navn: Eline Mangseth, 676337 Kristine Holen Hauge, 676447 Professionshøjskolen Metropol Klasse: S2012Q S2012M Leveringsdato: 05. januar 2016 Veileder: Annette Manniche Nielsen Anslag: 71 987 Oppgaven skrives

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske utfordringer på veien videre < kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger

Detaljer

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Masteroppgaven 2014. Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi

Masteroppgaven 2014. Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi Masteroppgaven 2014 Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi Bakgrunn Operasjonssykepleie-forskning Lite forskning i forhold til andre disipliner Preget av et

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Perspektiver på bedringsorientert omsorg

Perspektiver på bedringsorientert omsorg Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet

Detaljer

Bacheloroppgave i sykepleie

Bacheloroppgave i sykepleie Bacheloroppgave i sykepleie Pårørende til en kreftpasient en viktig støttespiller, men samtidig en der trenger støtte Et litteraturstudie Caregiver to a cancerpatient an important person for the patient,

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider: BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet. Tallenes psykologi-behandlingens tyranni v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

«Hjelp, jeg får ikke puste!»

«Hjelp, jeg får ikke puste!» «Hjelp, jeg får ikke puste!» Hvordan kan sykepleier hjelpe pasienter som er innlagt på sykehus med kolsforverring, til å mestre angst og dyspné? Bacheloroppgave i sykepleie Kandidatnummer: 158 Bachelor

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer