De berørtes synspunkter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De berørtes synspunkter"

Transkript

1 NOU 2012: De berørtes synspunkter 11.1 Omfanget av terroren 22/7 Hele Norge er berørt av 22/7, men noen mer direkte og sterkere enn andre. Det store antallet omkomne og skadde gjør at det også er svært mange etterlatte og pårørende som er rammet. Hvis man legger til grunn at hver omkommen har ti etterlatte, innebærer dette rundt 770 etterlatte etter de omkomne i regjeringskvartalet og på Utøya. 1 Det er også flere tusen pårørende til de overlevende som har blitt påvirket av terrorangrepene i varierende grad. I tillegg til disse hardt rammede er det også andre som ble direkte berørt 22/7. Omtrent 3100 mennesker jobbet i regjeringskvartalet, og selv om ikke alle var til stede, opplevde de at arbeidsplassen ble utsatt for terror 22/7 kontorer ble smadret, og mange fikk arbeidslokalet sitt stengt og måtte flytte til andre lokaler. Tilfeldige enkeltpersoner, som forbipasserende i Oslo og campingturister og fastboende ved Tyrifjorden, ble også direkte berørt ved at de som ikke-organiserte frivillige tok del i redningsarbeidet denne dagen. Hver enkelt av de mange skadde, fornærmede, etterlatte, overlevende, pårørende, departementsansatte og frivillige hjelperne har en betydningsfull stemme og en historie å fortelle om 22/7. Kommisjonen ønsker med dette kapittelet å synliggjøre og formidle disse stemmene Hvordan har de berørte kommet til orde? Innledning I kommisjonens mandat heter det: 1 «Det forutsettes at kommisjonen tar i mot synspunkter fra alle pårørende som ønsker det. Tilsvarende gjelder synspunkter fra andre personer som direkte ble berørt av hendelsene.» En slik beregning legges til grunn i noen fagmiljøer, jf. KAMEDO-rapport 98, s. 42. Det er ingen representant for de berørte blant kommisjonens medlemmer. 2 Kommisjonen var derfor tidlig oppmerksom på at berørtes stemmer måtte bli hørt, og at vår rapport ville bli bedre dersom den var godt forankret i de berørtes erfaringer. Kommisjonen fant det nødvendig å innhente de berørtes synspunkter på en systematisk måte, slik at vi kunne danne oss et mest mulig representativt bilde av deres erfaringer. Etter dialog med Den nasjonale støttegruppen etter 22/7-hendelsene, med tillitsvalgte og hovedverneombud i departementene, departementsledelsene og representanter fra AUF, besluttet kommisjonen å gå aktivt og bredt ut og innhente synspunkter fra et stort antall berørte. Vi tilknyttet oss ekspertise som ga råd om hvordan prosessen burde legges opp, og som bisto med den praktiske gjennomføringen. Kommisjonen har i sin arbeidsperiode vært tilgjengelig for allmennheten med kontaktmulighet per e-post, telefon og post. Ved flere anledninger har kommisjonens leder vært ute i mediene og oppfordret folk til å ta kontakt dersom de har informasjon. Kommisjonen har også publisert nyheter på sitt nettsted underveis i undersøkelsesarbeidet. Mange berørte har på eget initiativ henvendt seg til oss og formidlet sine synspunkter via telefonsamtaler, e-poster, brev eller personlige møter. Kommisjonen har prioritert personlige møter eller telefonmøter med alle berørte som har tatt kontakt, og som har ønsket å snakke med oss. Disse møtene har vi opplevd som nyttige, lærerike og sterke. Kommisjonen har hatt en god dialog med Den nasjonale støttegruppen etter 22/7-hendelsene. 3 Kommisjonens leder og andre medlemmer av kommisjonen har vært til stede på samlinger for 2 3 Jf. NOU 2009: 9 Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner. I NOU-ens kapittel 23, pkt , frarådes interesserepresentasjon i undersøkelseskommisjoner. Dette har vært møtene: Forventningsmøte med støttegruppen 5. september Møte mellom støttegruppen og hele kommisjonen 10. oktober Samling for etterlatte av omkomne på Utøya 12. november Møte med støttegruppens leder 17. november Samling for fylkeslederne i støttegruppen 14. januar Møte med etterlatte av omkomne i regjeringskvartalet 2. mai 2012.

2 260 NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen etterlatte etter omkomne på Utøya som Helsedirektoratet har arrangert, samt invitert de etterlatte etter omkomne i regjeringskvartalet til et møte i kommisjonens lokaler. På disse møtene har vi fortalt om vår arbeidsprosess, og de etterlatte har hatt anledning til å stille spørsmål og ta opp temaer de mener er viktige for kommisjonens arbeid. Kommisjonens og sekretariatets medlemmer har byttet på å være til stede i store deler av rettssaken mot gjerningsmannen i Oslo tingrett. Det har vært nyttig å være til stede og høre vitneprov fra berørte i retten, blant annet fra skadde, overlevende og frivillige hjelpere, samt overvære framleggelsene av obduksjonsrapportene. I retten ble situasjonen og opplevelsene til de berørte i regjeringskvartalet og på Utøya den 22/7 og i tiden etterpå formidlet. Historiene inneholdt redsel, frustrasjon og sorg, men også livskraft, omsorg og pågangsmot, og har dannet et viktig bakteppe for kommisjonens framstilling. Spørreundersøkelsene Design og innhold I januar og februar 2012 inviterte kommisjonen alle berørte til å delta i elektroniske spørreundersøkelser. Kommisjonen måtte foreta en avgrensning, og vi har forsøkt å velge ut de sterkest berørte. Gruppene som ble valgt ut til å delta i spørreundersøkelsene, var overlevende, frivillige hjelpere, pårørende og etterlatte etter hendelsene på Utøya, samt fornærmede/skadde, etterlatte og departementsansatte i regjeringskvartalet. Kommisjonen er klar over at det også er andre berørte, for eksempel frivillige organisasjoner, aktører fra redningstjenesten, etterlatte og pårørende i videre forstand, bedrifts- og butikkeiere i regjeringskvartalet og andre som ikke har mottatt spørreundersøkelse fra kommisjonen. Før utsendelsene av spørreundersøkelsene arbeidet kommisjonen med å tilpasse spørsmålene til den enkelte respondentgruppe. Spørreundersøkelsene ble forhåndstestet av personer fra de enkelte gruppene og justert i tråd med deres tilbakemeldinger. Totalt ble det utarbeidet sju ulike spørreskjemaer tilpasset de ulike gruppene: 4 Spørreundersøkelse for etterlatte regjeringskvartalet Spørreundersøkelse for fornærmede/skadde regjeringskvartalet, tilpasset respondenter over og under 18 år Spørreundersøkelse for departementsansatte Spørreundersøkelse for etterlatte Utøya, tilpasset respondenter over og under 18 år Spørreundersøkelse for overlevende Utøya, tilpasset respondenter over og under 18 år Spørreundersøkelse for pårørende Utøya Spørreundersøkelse for ikke-organiserte frivillige hjelpere Utøya Undersøkelsene tok for seg dagen 22/7 og tiden etter, vurderinger av myndighetenes håndtering, samt spørsmål om synspunkter på temaer som var vesentlige for kommisjonen. Fordi kommisjonen mottok indikasjoner på at mange departementsansatte som ikke var på arbeid 22/7, hadde sterke reaksjoner i etterkant, ble samtlige departementsansatte invitert til å delta i spørreundersøkelsen. Undersøkelsen tok for seg sikkerheten ved de ansattes arbeidsplass forut for og etter 22/7, hvordan angrepet påvirket den enkelte ansatte og dennes arbeidssituasjon, samt noen synspunkter på og vurderinger av myndighetenes innsats i forbindelse med terrorangrepene. I invitasjonene til hver enkelt respondentgruppe understreket kommisjonen forståelse for at en slik spørreundersøkelse kunne oppfattes som en belastning, og at det var frivillig å delta. Vi var klar over at mange har vært utsatt for flere lignende henvendelser, og at vår undersøkelse kunne oppleves som en tilleggsbelastning. Derfor ble det ikke sendt ut purringer ved manglende svar. På slutten av spørreundersøkelsene oppfordret vi de berørte til å kontakte kommisjonen per telefon, brev eller e-post eller avtale et møte dersom de hadde mer de ønsket å formidle. 4 Hver av de berørte mottok en egen kode for unik innlogging til spørreundersøkelsen. De departementsansatte mottok hver sin unike lenke til spørreundersøkelsen på e-post. Med invitasjonen til etterlatte fulgte to ekstra koder som kunne benyttes dersom det var flere etterlatte som ønsket å bli hørt med sine erfaringer. Det var også presisert i invitasjonen at etterlatte ved behov kunne henvende seg til kommisjonen for å få flere koder. Med invitasjonen til overlevende fra Utøya fulgte det to ekstra koder som kunne benyttes av pårørende, slik at også disse kunne dele sine erfaringer. Gjennom mediene og nettstedet vårt oppfordret vi berørte som av ulike grunner ikke hadde fått tilgang til kode, om å ta kontakt. De som tok kontakt som følge av dette, fikk oppgitt en egen kode og tilgang til å svare på undersøkelsen. Spørreundersøkelsene var tilgjengelige via kommisjonens nettsted. En lenke fra nettstedet førte videre til en innloggingsside, der vedkommende skrev inn sin mottatte kode og fikk tilgang til riktig undersøkelse. Det tok rundt minutter å besvare de elektroniske undersøkelsene. QuestBack ble benyttet i forbindelse med den tekniske utformingen av spørreundersøkelsene, inkludert utforming av respondentkoder som ble overlevert kommisjonen for utsendelse. Videre ble QuestBacks analyseverktøy brukt både i forbindelse med datauthenting og databearbeidelse.

3 NOU 2012: Kommisjonen la mye arbeid i å skaffe gode adresselister til de berørte. 5 Vi hadde på forhånd søkt om og fått innvilget konsesjon fra Datatilsynet til å innhente adresselister og e-postadresser. Etter utsendelsen av invitasjonene ble kontaktinformasjon (navn og adresse) til samtlige inviterte, samt koblingen mellom kontaktinformasjon og besvarelse, slettet. Resultatene fra spørreundersøkelsene kan følgelig ikke spores tilbake til den enkelte respondent. Omfattende materiale Spørreundersøkelsene inneholdt avkryssingsspørsmål og spørsmål der respondentene kunne svare med utfyllende fritekst. Spørsmålene omhandlet 22/7 og tiden etter, samt ga en mulighet til å gi en overordnet vurdering av myndighetenes innsats knyttet til terrorangrepet, fordelt etter kommisjonens seks hovedarbeidsområder: avdekking av terrorplaner, tilgangen til våpen og eksplosiver, sikring av terrormål, nasjonal krisehåndtering, politiets innsats og helsevesenets innsats. Kommisjonen mottok totalt 3746 svar på spørreundersøkelsene. De departementsansatte i regjeringskvartalet var den største respondentgruppen med hele 2954 respondenter. Om lag 680 svar var fra de overlevende, deres pårørende, de etterlatte og frivillige hjelpere i forbindelse med skytingen på Utøya. Til sammen utgjør svarene fra alle de berørte på Utøya og i regjeringskvartalet et meget rikt materiale, både i innhold og omfang. Det har vært nyttig og nødvendig for kommisjonen å samle inn og gå gjennom dette unike materialet. 5 Kommisjonen var henvist til å benytte seg av de allerede eksisterende listene over berørte som fantes blant annet hos politiet. Vi mottok adresselister til de direkte berørte og pårørende fra politiet, samt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som hadde ansvaret for tilbakereisene til Utøya, og fra Hole kommune, som har hatt ansvaret for oppfølgningen av de ikke-organiserte frivillige hjelperne. Departementenes servicesenter og det enkelte departement bisto med å innhente e-postadressene til de departementsansatte. Det var noe diskrepans mellom adresselistene kommisjonen mottok fra politiet og DSB, og adresselistene var ikke komplette. Det var kun postadresser til overlevende, etterlatte, pårørende og skadde/fornærmede som var tilgjengelig for oss, ikke e-postadresser. Kommisjonen kvalitetssjekket og kompletterte adresselistene etter beste evne, men vi har ingen garanti for at alle berørte ble fanget opp. Spørreundersøkelsene ble også oversatt til engelsk og oversendt i papirformat til utenlandske berørte via deres felles bistandsadvokat. For berørte under 18 år ble invitasjonen til spørreundersøkelsen stilet både til ungdommen selv og dennes foresatte. For berørte under 12 år ble invitasjonen kun stilet til foresatte. Materialet vil også være svært interessant for ettertiden. Noe av materialet blir benyttet direkte i kommisjonens rapport, men hele materialet vil være en viktig del av dokumentasjonen etter 22/ 7. Kommisjonen har innenfor sin arbeidsperiode ikke hatt mulighet for å utnytte hele materialet fullt ut og vi referer langt fra alt i rapporten. I dette kapittelet vil vi framheve noen av spørsmålene, temaene og svarene i spørreundersøkelsene. Det er imidlertid viktig å påpeke at alt materialet, også det som ikke blir brukt direkte i det følgende, er lest og har vært et nyttig bakgrunnsteppe og en inspirasjon for utarbeidelsen av alle kapitlene i kommisjonens rapport. Om begrensninger i forbindelse med metode/ generaliseringer Dette kapittelet om berørtes synspunkter refererer kun resultatene fra de gjennomførte spørreundersøkelsene. Alt svarmaterialet arkiveres imidlertid for ettertiden. Svarprosenten varierer. Respondentgruppen med lavest svarprosent er overlevende fra Utøya med 38 prosent. Respondentgruppen med den høyeste svarprosenten er de departementsansatte med 60 prosent. Vi har ingen sikkerhet for at svarmaterialet er representativt i kvantitativ forstand. Men hvert enkelt svar formidler uansett verdifulle erfaringer. Det som refereres av resultater i dette kapittelet, er svarene respondentene ga i februar Det er viktig å ha i bakhodet at situasjonen i ettertid kan være endret for flere av respondentene, og at noen ville svart annerledes på spørsmålene i dag. Antall respondenter som har besvart hvert enkelt spørsmål, er i de etterfølgende tabellene og figurene uttrykt ved bokstaven n Deltakere i spørreundersøkelsene Regjeringskvartalet Da bomben eksploderte i regjeringskvartalet 22/7, oppholdt minst 325 mennesker seg i høyblokka, de omkringliggende departementskontorene og gatene i umiddelbar nærhet. 6 Åtte mennesker ble drept, og mange ble fysisk skadd. De etterlatte etter omkomne i regjeringskvartalet som var oppført i politiets og DSBs lister, ble invitert til å svare på en spørreundersøkelse fra kommisjonen. Hver etterlatt fikk mulighet til å la flere etterlatte i familien også svare på undersøkelsen. Totalt har 13 etterlatte etter omkomne i regje- 6 Jf. tiltalebeslutningen.

4 262 NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Figur 11.1 Sjokk og forferdelse i Oslos gater rett etter eksplosjonen. Grubbegata er full av glass. Foto: Christopher Olssøn Figur 11.2 Arbeiderpartiet var hardt rammet av angrepene. Youngstorget 23. juli. Foto: Christopher Olssøn

5 NOU 2012: Tabell 11.1 Respondenter etterlatte og skadde/fornærmede fra regjeringskvartalet Gruppe Antall (n) Kjønn ( %-andel) Aldersgrupper Kvinner Menn Etterlatte 13 53,8 46,2 0 % 0 % 7,7 % 7,7 % 23,1 % 15,4 % 38,5 % 7,7 % Fornærmede 96 57,3 42,7 1 % 1 % 9,4 % 24 % 20,8 % 29,2 % 10,4 % 4,2 % /Skadde Tabell 11.2 Respondenter departementsansatte Gruppe Antall (n) Kjønn ( %-andel) Aldersgrupper Kvinner Menn Departementsansatte ,3 44,7 1,8 % 21 % 31,1 % 25,4 % 20 % 0,8 % 7 Politiet tok forbehold om at status på fornærmede kunne endres i løpet av etterforskningen. ringskvartalet besvart undersøkelsen. Hovedsakelig er respondentene foreldre/foresatte eller søsken til den de mistet. Alders- og kjønnsfordelingen på respondentene framgår av tabell På adresselistene kommisjonen mottok fra politiet, var det per januar 2012 registrert 286 fornærmede eller skadde etter bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. 7 Totalt har 96 av disse svart på spørreundersøkelsen fra kommisjonen. De departementsansatte som også var registrert som fornærmet/skadd, ble forsøkt silt ut, slik at disse kun mottok spørreskjemaet for de fornærmede/ skadde. Hele 70,5 prosent av de fornærmede/ skadde bor i Oslo. Alle de fornærmede/skadde var i eller i nærheten av regjeringskvartalet da bomben eksploderte. Alders- og kjønnsfordelingen på denne respondentgruppen framgår av tabell Videre ble samtlige departementsansatte, ansatte i Departementenes servicesenter og ansatte ved Statsministerens kontor invitert til å svare på en spørreundersøkelse. Det var regis- Figur 11.3 På Sundvolden Hotel ble det etablert et pårørendesenter. Fortvilelse og omsorg preget dagene der. Foto: Sara Johannessen/Scanpix

6 264 NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Tabell 11.3 Respondenter overlevende fra Utøya Kjønn ( %-andel) Aldersgrupper Gruppe Antall (n) Kvinner Menn Overlevende ,7 50,3 3,2 % 33 % 32,4 % 22,2 % 7,6 % 1,6 % 0 % 0 % Tabell 11.4 Respondenter pårørende fra Utøya Kjønn ( %-andel) Aldersgrupper Gruppe Antall (n) Kvinner Menn Pårørende ,9 42,1 0 % 4,9 % 3,2 % 34,0 % 49,4 % 8,5 % 0 % Tabell 11.5 Respondenter etterlatte fra Utøya Kjønn ( %-andel) Aldersgrupper Gruppe Antall (n) Kvinner Menn Etterlatte ,3 44,7 1,6 % 3,3 % 8,1 % 8,9 % 31,7 % 40,7 % 4,9 % 0,8 % Tabell 11.6 Respondenter frivillige hjelpere (ikke-organiserte) fra Utøya Kjønn ( %-andel) Aldersgrupper Gruppe Antall (n) Kvinner Menn Frivillige hjelpere ,9 55,1 0,8 % 0,8 % 3,9 % 8,6 % 25,8 % 38,3 % 15,6 % 6,3 % trert 4902 ansatte ved disse arbeidsplassene i 2011, og 2954 av dem svarte på undersøkelsen. 57,2 prosent av respondentene har vært ansatt på sin nåværende arbeidsplass i seks år eller mer. I og med at det var fredag ettermiddag i fellesferien, var kun 13,2 prosent av de ansatte i eller i umiddelbar nærhet av regjeringskvartalet da bomben eksploderte. Alders- og kjønnsfordelingen på respondentene framgår av tabell Utøya Da gjerningsmannen ankom til Utøya 22/7, befant det seg 564 mennesker på øya. 69 av dem ble drept. Av de overlevende fra Utøya har 185 personer svart på kommisjonens spørreundersøkelse. De overlevende er fra alle landets fylker, og alders- og kjønnsfordelingen på respondentene framgår av tabell Hver overlevende fikk også mulighet til å la to av sine nærmeste pårørende svare på spørreundersøkelsen utarbeidet for pårørende. Totalt har 247 pårørende til overlevende fra Utøya svart på undersøkelsen. De pårørende bor spredt rundt i alle landets fylker. 89,1 prosent av de pårørende er foreldre eller foresatte til de overlevende. De øvrige er overlevendes barn, søsken, ektefelle/samboer/ partner, kjæreste eller annet. Alders- og kjønnsfordelingen på respondentene framgår av tabell Videre ble de etterlatte etter omkomne på Utøya invitert til å svare på en spørreundersøkelse. Hver etterlatt fikk også mulighet til å la flere etterlatte i familien svare på undersøkelsen. Totalt har 123 etterlatte etter omkomne på Utøya besvart undersøkelsen. De etterlatte bor spredt rundt i 18 av landets fylker. 62,6 prosent er foreldre eller foresatte til den de mistet, 14,6 prosent er søster/bror. Alders- og kjønnsfordelingen på respondentene framgår av tabell Personer som bidro med frivillig innsats ved terrorangrepene på Utøya, ble også invitert til å svare på spørreundersøkelse. Totalt har 128 ikkeorganiserte frivillige hjelpere respondert på undersøkelsen. De fleste av dem, 50,4 prosent, bor i Buskerud fylke. Mange av de frivillige enkeltpersonene, 43 prosent, er helsepersonell som stilte opp selv om de ikke formelt sett var på jobb. Utover det var det mange frivillige blant de lokalt fastboende og blant camping- og feriegjester ved Tyrifjorden. Alders- og kjønnsfordelingen på respondentene framgår av tabell 11.6.

7 NOU 2012: Figur 11.4 Tunge stunder. Øverst: 22/7 berørte Norge, og minnestunder og rosemarkeringer fant sted over hele landet. Her fra Alta. Nederst: 69 mennesker mistet livet på Utøya 22/7. Kilde: Øverst: Rune Østlyngen/Altaposten. Nederst: Tore Meek/Scanpix

8 266 NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen 11.4 De berørtes opplevelser og erfaringer Innledning Kommisjonen har måttet gjøre et utvalg i det omfattende og mangfoldige svarmaterialet. Nedenfor refererer vi opplevelsene og erfaringene til noen av de hardest rammede etter 22/7. Fornærmede/skadde i regjeringskvartalet I gruppen fornærmede/skadde fra regjeringskvartalet oppgir 38 av de 96 respondentene at de ble skadd i bombeeksplosjonen. 15 av de som ble skadd, mottok førstehjelp. Det var først og fremst helse- og redningspersonell og frivillige eller kollegaer som ga de skadde førstehjelp. Møte med helse- og redningspersonell Blant de som ble skadd, ble 21 sendt til Oslo legevakt, mens tre ble sendt til Oslo universitetssykehus. De som har svart på hvordan de opplevde helsepersonellet ved legevakten/sykehuset, har svart at helsepersonellet i stor grad viste omsorg og ga vedkommende den hjelpen han/hun trengte, se figur I fritekstfeltene har de fornærmede/skadde framhevet at helsevesenets innsats i forbindelse med terrorangrepene generelt var veldig god. Oppfølgning og støtte etter 22/7 Relativt få av de fornærmede/skadde fra regjeringskvartalet oppsøkte et av pårørendesentrene som ble opprettet etter terrorangrepet. Hele 79 respondenter har svart nei på om de oppsøkte et slikt senter. 61 respondenter har svart at de ble tilbudt profesjonell hjelp til håndtering av reaksjoner knyttet til 22/7. Flertallet benyttet seg av fastlegen, men også bedriftshelsetjenesten, privatpraktiserende psykologer og andre ble benyttet. Respondentene har jevnt over opplevd at alle disse instansene/ behandlerne i stor grad viste vedkommende respekt, framsto som faglig dyktig og bidro til å redusere vedkommendes plager. Det framkommer av fritekstfeltene til de fornærmede/skadde i regjeringskvartalet at det var noe utilstrekkelig oppfølgning i etterkant av hendelsene, blant annet av kommunenes kriseteam. Det framkommer også at det var lokale, kommunale og bydelsmessige forskjeller på den psykososiale oppfølgningen respondentene mottok. Møte med etterforskning/avhør Hele 92 respondenter har avgitt politiforklaring etter bombeeksplosjonen. Jevnt over opplevde respondentene at politiet i stor grad viste vedkommende respekt, ga informasjon på en forståelig måte og framsto som profesjonelle. Politiforklaringen var for flertallet ikke i det hele tatt eller i liten/noen grad en påkjenning, se figur Viste politiet deg respekt? (n=92) 4,51 Viste omsorg for deg? (n=24) 4,58 Ga politiet deg informasjon på en forståelig måte? (n=92) 4,34 Ga deg den hjelpen du trengte? (n=24) 4,46 Framsto politiet som profesjonelle? (n=92) 4,26 Figur 11.5 «Opplevde du at helsepersonellet ved legevakten/sykehuset» 1 ikke i det hele tatt, 2 i liten grad, 3 i noen grad, 4 i stor grad, 5 Var politiforklaringen en påkjenning? (n=92) 2,95 Figur 11.6 I forbindelse med politiforklaringen

9 NOU 2012: Ble framstillingen gjort på en respektfull måte? (n=24) Var framstillingen en påkjenning? (n=26) Er du komfortabel med hvordan du ble framstilt i media? (n=25) 2,73 3,54 3,29 Figur 11.7 «Hvis du ble framstilt i mediene i perioden juli» 1 ikke i det hele tatt, 2 i liten grad, 3 i noen grad, 4 i stor grad, 5 Kontakt med medier 20 respondenter var i kontakt med medier i perioden juli. Jevnt over mener de som var i kontakt med medier at journalistene opptrådte hensynsfullt og respekterte vedkommendes grenser. Videre var det 27 respondenter som selv ble framstilt i medier i perioden juli (for eksempel intervju, på bilder eller lignende). Et flertall mener framstillingen i stor eller svært stor grad ble gjort på en respektfull måte. På spørsmålene om hvorvidt framstillingen var en påkjenning, og om vedkommende var komfortabel med framstillingen, er tilbakemeldingene noe mer varierende, se figur Bistandsadvokat Det følger av tilbakemeldingene fra de 96 fornærmede/skadde fra regjeringskvartalet at 30 av dem har fått bistandsadvokat. I fritekstfeltene uttrykker flere av dem som ikke har fått bistandsadvokat, at det oppleves som urimelig. En respondent skriver: «Litt mer oppmerksomhet rundt de som faktisk var i regjeringskvartalet. Får jo verken bistandsadvokat eller oppfølging utover et par timer på DPS.» Om livet etter terrorhendelsene 76 av respondentene har oppgitt at de til daglig er i arbeid. Etter 22/7 har 31 av dem vært sykmeldt på grunn av ettervirkninger. Det store flertallet er per februar 2012 helt eller delvis tilbake i arbeid. Respondentene har i noen grad opplevd reaksjoner som søvnvansker, angst/uro, konsentrasjonsvansker og nedstemthet etter 22/7, se figur De fornærmede og skadde fra regjeringskvartalet har oppgitt at det i stor grad er familie og venner som har vært til støtte for dem i tiden etter 22/7. Søvnvansker (n=92) 3,35 Irritasjon (n=93) 3,14 Angst/uro (n=95) 3,45 Konsentrasjonsvansker (n=94) 3,52 Nedstemthet (n=93) 3,28 Hodepine og/eller muskelplager eller lignende (n=95) 2,95 Økning i rus- og/eller alkoholbruk (n=93) 1,54 Figur 11.8 «Har du opplevd noen av disse reaksjonene etter 22/7?»

10 268 NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Fikk du den praktiske hjelpen du trengte? (n=90) 3,72 Var registreringen godt organisert? (n=87) 3,20 Fikk du nødvendig informasjon? (n=90) 3,09 Ble du skjermet godt nok? (n=86) 3,88 Samlet sett, fikk du nødvendig omsorg av profesjonelle hjelpere? (n=91) 4,00 Samlet sett, ble dine behov ivaretatt? (n=91) 3,80 Figur 11.9 Vurder krise- og pårørendesenteret, relatert til hendelsen på Utøya. Etterlatte etter omkomne i regjeringskvartalet og på Utøya Pårørendenummer og pårørendesenter Totalt 136 etterlatte etter omkomne i regjeringskvartalet og på Utøya har besvart kommisjonens spørreundersøkelse. Mange av de etterlatte ringte i løpet av det første døgnet et av pårørendenumrene som ble opprettet; 90 av de etterlatte fra Utøya og elleve av de etterlatte fra regjeringskvartalet ringte slike numre. Pårørendetelefonene som respondentene benyttet, var politiets pårørendetelefon, Ullevål sykehus sitt pårørendesenter og Sundvolden Hotel. Flertallet av de etterlatte som ringte pårørendetelefonene, opplevde at de fikk kontakt innen rimelig tid, men at de i mindre grad fikk nødvendig informasjon fra pårørendetelefonene. Blant de etterlatte fra Utøya oppsøkte 95 ett eller flere av pårørendesentrene som ble opprettet, og absolutt flest besøkte Sundvolden Hotel. De etterlatte fra Utøyas vurdering av pårørendesenteret framgår av figur Blant de etterlatte fra regjeringskvartalet oppsøkte halvparten ett eller flere pårørendesenter, nærmere bestemt pårørendesentrene på Ullevål sykehus og Rikshospitalet. De vurderer pårørendesentrene dit hen at sentrene i noen grad ivaretok vedkommendes behov. I fritekstfeltene har de etterlatte uttrykt at helsevesenets håndtering i forbindelse med terrorhendelsene generelt var god. Møte med politiet/kripos Ti etterlatte fra regjeringskvartalet var i kontakt med politiet/kripos i perioden juli. Flertallet blant dem vurderte at politiet/kripos ga oppdatert informasjon, informasjon om hva de skulle foreta seg videre, og viste medfølelse, se figur En like stor andel av de etterlatte fra regjeringskvartalet var involvert i identifiseringen av den de mistet (DNA-prøve, beskrivelser av kjennetegn eller lignende), og flertallet blant dem opp- Ga politiet/kripos deg oppdatert informasjon om situasjonen? (n=10) Ga politiet/kripos deg informasjon om hva de ville foreta seg videre i sitt arbeid? (n=10) Viste politiet/kripos medfølelse for din situasjon? (n=10) 4,30 4,20 4,70 Figur Vurder kontakten du hadde med politiet/kripos i perioden juli, relatert til hendelsen i regjeringskvartalet.

11 NOU 2012: Ga politiet/kripos deg informasjon på en forståelig måte? (n=10) 4,70 Ga politiet/kripos deg informasjon på en forståelig måte? (n=93) 4,05 Framsto politiet/kripos som profesjonelle? (n=10) 4,60 Framsto politiet/kripos som profesjonelle? (n=90) 4,02 Samlet sett, bisto politiet/ Kripos deg på en god måte? (n=10) 4,70 Samlet sett, bisto politiet/ Kripos deg på en god måte? (n=90) 4, Figur Relatert til hendelsen i regjeringskvartalet: «I forbindelse med identifiseringen av den du mistet» Figur Relatert til hendelsen på Utøya: «I forbindelse med identifiseringen av den du mistet» Ga politiet/kripos deg oppdatert informasjon om situasjonen? (n=105) Ga politiet/kripos deg informasjon om hva de ville foreta seg videre i sitt arbeid? (n=105) Viste politiet/kripos medfølelse for sin situasjon? (n=103) 3,27 3,34 3,98 levde at de i stor grad fikk forståelig informasjon, at politiet/kripos framsto som profesjonelle og bisto på en god måte, se figur av de etterlatte fra Utøya var i kontakt med politiet/kripos i perioden juli De etterlatte vurderer denne kontakten noe varierende, men mange vurderer den som bra, se figur etterlatte fra Utøya har svart på spørsmålet om hvorvidt de var involvert i identifiseringen av den de mistet (DNA-prøve, beskrivelser av kjennetegn eller lignende), og 95 har svart bekreftende. De etterlatte opplevde at de i stor grad fikk forståelig informasjon, at politiet/kripos framsto som profesjonelle og bisto på en god måte, se figur I møter og samtaler kommisjonsmedlemmer har hatt med enkelte etterlatte og i fritekstfeltene til spørreundersøkelsen, framkommer det at noen av de etterlatte mener identifiseringsprosessen tok for lang tid, og at det tok lang tid før de etterlatte fikk se den døde. Enkelte har også påpekt at det var manglende informasjon underveis. Figur Vurder kontakten du hadde med politiet/kripos i perioden juli, relatert til hendelsen på Utøya. Oppfølgning og støtte etter 22/7 Blant de 112 etterlatte fra Utøya som har svart på spørsmålet om hvorvidt de fikk en kontaktperson i kommunen sin, har 85 svart bekreftende. Når det gjelder oppfølgning etter hendelsene, viser tilbakemeldingene fra de etterlatte at de først og fremst har benyttet seg av fastlegene og kommunenes kriseteam. Vurderingen av fastlegen og kommunens kontaktperson framgår av figur og figur Blant de etterlatte fra regjeringskvartalet fikk et mindretall en kontaktperson i kommunen sin. Halvparten av de etterlatte fra regjeringskvartalet ble tilbudt profesjonell hjelp til håndtering av reaksjoner knyttet til 22/7, og halvparten benyttet seg av fastlegen sin. Både de etterlatte fra Utøya og regjeringskvartalet har i fritekstfeltene pekt på at det har vært varierende oppfølgning i kommunene fra både fastleger

12 270 NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Viste deg respekt? (n=91) 4,58 Ble turen gjennomført på en verdig måte? (n=113) 4,35 Framsto som faglig dyktig? (n=89) 4,38 Samlet sett, bidro til å redusere plagene dine? (n=86) 3,65 Var turen viktig for deg i bearbeidelsen av hendelsene 22. juli? (n=112) 4,55 Figur Relatert til hendelsen på Utøya: «Opplevde du at fastlegen» Figur Vurder turen til Utøya i etterkant av 22/7: Viste deg respekt? (n=82) Framsto som faglig dyktig? (n=81) Samlet sett, bidro til å redusere plagene dine? (n=79) 3,59 4,61 4,21 Figur Relatert til hendelsen på Utøya: «Opplevde du at kontaktpersonen i kommunens kriseteam» og kommunenes kriseteam. Noen har også framholdt at enkelte grupper av etterlatte, som søsken, steforeldre og besteforeldre, ikke har blitt omfattet av oppfølgningen, og at det har vært uheldig. Hele 113 av de etterlatte fra Utøya deltok på en av tilbakereisene til Utøya i etterkant av 22/7. Tilbakereisene ble av dem vurdert som verdige og viktige, se figur etterlatte fra Utøya deltok på samling for etterlatte som Helsedirektoratet arrangerte i november Samlingen ble av mange ansett som nyttig, se figur Ni av de etterlatte fra regjeringskvartalet deltok på omvisningen i regjeringskvartalet for skadde og etterlatte i etterkant av 22/7. Omvisningen ble vurdert som verdig og viktig, se figur Elleve av de etterlatte fra regjeringskvartalet har deltatt på samling for etterlatte i regi av Helsedirektoratet. Samlingene ble ansett som nyttige av flere av dem, se figur Om livet etter terrorhendelsene 95 av de etterlatte fra Utøya har oppgitt at de er i arbeid til daglig. 87 av dem har vært sykmeldt fra jobb på grunn av ettervirkninger knyttet til 22/7. 70 er per februar 2012 helt eller delvis tilbake i arbeid. Tolv av de etterlatte fra regjeringskvartalet er i arbeid til daglig. Ti av dem har vært sykmeldt fra jobb på grunn av ettervirkninger, og ni er per februar 2012 helt eller delvis tilbake i arbeid. De etterlatte fra Utøya har hatt reaksjoner og plager som for eksempel konsentrasjonsvansker og nedstemthet etter 22/7, se figur Det samme gjelder de etterlatte fra regjeringskvartalet. De har også hatt reaksjoner og plager som for eksempel konsentrasjonsvansker og angst/uro etter 22/7. På spørsmålet om hvem som har vært til støtte for de etterlatte etter 22/7, er det særlig familie og venner som framheves.

13 NOU 2012: % 90 % 80 % 70 % 60 % 58,8 % 50 % 40 % 30 % 30,0 % 20 % 10 % 0 % 1,3 % 2,5 % 7,5 % Figur Relatert til hendelsen på Utøya: «Var samlingen for etterlatte nyttig for deg?» Ble omvisningen gjennomført på en verdig måte? (n=9) 4,67 Var omvisningen viktig for deg i bearbeidingen av hendelsene 22. juli? (n=9) 4,67 Figur Relatert til hendelsen i regjeringskvartalet: «I forbindelse med omvisningen i regjeringskvartalet i etterkant av 22/7»

14 272 NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 45,5 % 36,4 % 20 % 10 % 0 % 9,1 % 9,1 % 0,0 % Figur Relatert til hendelsen i regjeringskvartalet: «Var samlingen for etterlatte nyttig for deg?» Søvnvansker (n=121) Irritasjon (n=123) Angst/uro (n=121) Konsentrasjonsvansker (n=120) Nedstemthet (n=121) Hodepine og/eller muskelplager eller lignende Økning i rus- og/eller alkoholbruk (n=119) Figur Relatert til hendelsen på Utøya: «Har du opplevd noen av disse reaksjonene som følge av 22/7?» Øvrige departementsansatte 1,35 3,55 3,40 3,43 3,23 4,13 3,97 I det følgende omtales svarene fra de øvrige departementsansatte som ikke var fornærmede/ skadde. 389 av 2954 departementsansatte var i, eller i umiddelbar nærhet av, regjeringskvartalet da bomben gikk av. Blant dem som var i regjeringskvartalet, og som har besvart spørsmålene om evakueringen etter bombeeksplosjonen, opplevde 154 ansatte hindringer i forbindelse med evakueringen av bygningene de befant seg i. Årsakene til hindringene de opplevde, var hovedsakelig skader på bygningene/inventar, problemer med rømningsveier og problemer med nødutganger. For dem som befant seg i bygninger da bomben eksploderte, tok det under fem minutter for 49 av dem før de var ute av bygningene. Flertallet, 96 ansatte, var ute av bygningene innen 5 20 minutter. For seks av respondentene tok det mer enn én time før de var ute av bygningene. Oppfølgning og støtte etter 22/ departementsansatte har svart at de deltok på informasjonsmøter i regi av bedriftshelsetjenesten vedrørende hendelsene. Flertallet av dem som deltok på informasjonsmøtene, mente møtene var nyttige respondenter har svart at de ble tilbudt profesjonell hjelp til håndteringen av reaksjoner knyttet til 22/7. Bedriftshelsetjenesten og fastlegen var de instansene som ble benyttet i størst grad. Respondentene opplevde at bedriftshelsetjenesten og fastlegen viste respekt og framsto som faglig dyktige, samt at instansene bidro til å redusere plager, se figur og figur

15 NOU 2012: Figur Massive ødeleggelser på arbeidsplassen til hundrevis av ansatte i regjeringskvartalet. Foto: Forsvarsbygg Viste deg respekt? (n=350) 4,35 Viste deg respekt? (n=238) 4,32 Framsto som faglig dyktig? (n=347) 4,03 Framsto som faglig dyktig? (n=237) 4,08 Samlet sett, bidro til å redusere plagene dine? (n=287) 3,34 Samlet sett, bidro til å redusere plagene dine? (n=220) 3,49 Figur «Opplevde du at behandleren i bedriftshelsetjenesten» Figur «Opplevde du at fastlegen...»

16 274 NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen I fritekstfeltene til de departementsansatte framgår det at mange mener helsevesenets håndtering av hendelsene generelt var veldig god. Det påpekes imidlertid av flere at det er lokale kommunale forskjeller på den etterfølgende psykososiale oppfølgningen, og at kriseberedskapen for psykososial oppfølgning oppleves som noe mangelfull. Om livet etter terrorhendelsene Av 2929 departementsansatte har 154 oppgitt at de har vært sykmeldt på grunn av ettervirkninger knyttet til 22/7. Flertallet av disse har krysset av på at de per februar 2012 er helt tilbake i jobb igjen. Flertallet av de departementsansatte som har besvart spørsmålene om reaksjoner etter hendelsen, oppgir å ikke ha vært spesielt plaget av reaksjoner som søvnvansker, irritasjon, angst/uro, konsentrasjonsvansker, nedstemthet, hodepine og lignende eller økning i rus- og/eller alkoholbruk etter 22/7, se figur Flertallet av respondentene oppgir at familie og venner i stor eller svært stor grad har vært til Søvnvansker (n=2757) Irritasjon (n=2730) Angst/uro (n=2754) Konsentrasjonsvansker (n=2748) Nedstemthet (n=2757) Hodepine og/eller muskelplager eller lignende Økning i rus- og/eller alkoholbruk (n=2720) 1,11 1,70 1,85 1,79 1,83 1,89 1,58 Figur «Har du opplevd noen av disse reaksjonene etter 22/7?» støtte i tiden etter 22/7. Også kolleger har vært til støtte for mange. De departementsansattes svar på kommisjonens spørreundersøkelse er basert på situasjonen i departementene per februar Overlevende Utøya Da angrepet på Utøya startet, befant 169 av de 185 respondentene seg på øya. Hele 132 av respondentene kontaktet noen på telefon/sms mens skytingen pågikk. De fleste kontaktet familie, venner eller andre på øya. 62 av respondentene ringte nødnummer under skytingen, og 40 av disse har svart at de fikk kontakt med noen på nødnummeret. 169 av de overlevende har svart på spørsmålet om hvorvidt de forlot øya under angrepet, og 61 av dem svarte ja. Av de som forlot øya, svømte 33 ungdommer til de ble plukket opp av båt, mens ti svømte helt over til land. 107 av de overlevende har svart på spørsmålet om hvorvidt de mottok førstehjelp på Utøya før de ble evakuert, og av disse har ni svart bekreftende på spørsmålet. De fleste mottok førstehjelp fra andre deltakere på øya, halvparten fikk førstehjelp fra politiet, og én fikk førstehjelp fra helsepersonell. Møtet med helse- og redningspersonell og Sundvolden Hotel Svarene viser at det først og fremst var helse-/ ambulansepersonell og frivillige som campinggjester, naboer, bilister eller andre som tok hånd om ungdommene da de kom i land. Det store flertallet opplevde at de som tok hånd om dem på landsiden, samt helsepersonellet ved sykehusene og legevakten, viste omsorg og ga tilfredsstillende hjelp innen rimelig tid. Fritekstfeltene viser også at de overlevende generelt var godt fornøyd med helsevesenets innsats. Av 182 respondenter var 159 på Sundvolden Hotel i løpet av perioden juli. Til tross for tidvis kritikk i mediene, har flertallet av de 158 som har svart på hvordan de opplevde Sundvolden Hotel som krise- og pårørendesenter, i stor grad hatt positive opplevelser, se figur

17 NOU 2012: Fikk du den praktiske hjelpen du trengte? (n=153) 4,52 Var registreringen godt organisert (n=154) 3,73 Fikk du nødvendig informasjon? (n=153) 3,15 Ble du skjermet godt nok? (n=140) 3,71 Samlet sett, fikk du nødvendig omsorg av profesjonelle hjelpere? (n=143) 4,03 Samlet sett, ble dine behov ivaretatt? (n=149) 4,11 Figur «Hvordan opplevde du Sundvolden Hotel som krise- og pårørendesenter?» Oppfølgning og støtte etter 22/7 Blant 184 overlevende fikk 144 en kontaktperson i hjemkommunen sin. 165 av alle respondentene (185) ble tilbudt profesjonell hjelp til håndtering av reaksjoner knyttet til 22/7. Blant 182 overlevende benyttet 124 respondenter seg av kommunens kriseteam, og 102 benyttet seg av fastlegen. Flertallet av dem hadde i stor grad positive opplevelser av kommunens kriseteam og fastlegen, se figur og figur Tilbakemeldingene kommisjonen har mottatt fra de overlevende i spørreundersøkelsens fritekstfelt, viser en noe varierende oppfølgning i kommunene. Enkelte uttrykker misnøye i forbindelse med den psykososiale oppfølgningen, den lokale kriseberedskapen, kontaktpersonene og kriseteamene, samt setter spørsmålstegn ved disses kompetanse. Svært mange av de overlevende har opplevd at familie og venner har vært til stor støtte i tiden Viste deg respekt? (n=119) 4,55 Viste deg respekt? (n=101) 4,53 Framsto som faglig dyktig? (n=118) 4,07 Framsto som faglig dyktig? (n=100) 4,28 Samlet sett, bidro til å redusere plagene dine? (n=115) 3,57 Samlet sett, bidro til å redusere plagene dine? (n=92) 3,68 Figur «Opplevde du at kontaktpersonen i kommunens kriseteam» Figur «Opplevde du at fastlegen»

18 276 NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Figur Angrepene sjokkerte en hel nasjon. Mange unge var berørt. Kilde: Fredrik Naumann/Felix Features Familie og venner (n=185) 4,53 AUF (n=180) 4,22 Arbeiderpartiet (n=179) 3,63 Personlig engasjement fra politikere og ledende (n=169) 3,23 Støttegruppen for 22. juli (n=165) 2,52 Minnesmarkeringer (n=178) 3,57 Trossamfunn (n=162) 1,82 Andre som ble direkte berørt (n=183) 4,26 Nettforum / blogger (n=165) 1,81 Figur «Hva eller hvem av disse har vært til støtte for deg i tiden etter 22/7?» etter 22/7. Også AUF og andre som ble direkte berørt, har vært til stor støtte, se figur Blant alle respondentene (185) deltok 166 på reisene tilbake til Utøya 19. og 20. august, og 18 deltok 1. oktober. Deres vurdering av tilbakereisene var at arrangementene i stor grad ble gjennomført på en verdig måte og var viktig for de overlevende i bearbeidelsen av hendelsene 22/7, se figur

19 NOU 2012: Ble turen gjennomført på en verdig måte? (n=179) Var turen viktig for deg i bearbeidelsen av hendelsene 22. juli? (n=178) 4,51 4,71 Figur «Vurder turen til Utøya i etterkant av 22/7» Møte med etterforskning/avhør Blant alle respondentene (185) har 178 oppgitt å ha avgitt politiforklaring ved personlig oppmøte, og ni har avgitt forklaring per telefon. Politiforklaringene ble avgitt spredt rundt i 26 av landets 27 politidistrikter. Flertallet av respondentene er i stor grad positive til politiets opptreden i forbindelse med politiforklaringene. Politiforklaringen var imidlertid i noen grad en påkjenning, se figur Kontakt med mediene og bruk av sosiale medier I møte med kommisjonen har mange berørte vært opptatt av medienes massive dekning. 43 av de 185 respondentene fra Utøya oppgir å ha blitt kontaktet av personer fra mediene på telefon/sms mens skytingen pågikk, uten at vedkommende selv hadde kontaktet mediene først. Det var både riksdekkende presse og lokal presse som tok kontakt med dem, og også noe utenlandsk presse. Seks respondenter kontaktet selv mediene mens skytingen pågikk. Det var først og fremst riksdekkende presse de kontaktet. 37 av de overlevende som har besvart undersøkelsen, var aktive på sosiale medier mens skytingen pågikk. Disse brukte sosiale medier for å få informasjon om andre på øya eller dele informasjon om sin tilstand/situasjon. Blant alle respondentene fra Utøya (185) brukte 112 sosiale medier det første døgnet etter angrepet for å få informasjon om andre fra Utøya, og 144 brukte sosiale medier til å dele informasjon om sin tilstand/situasjon. Det var 105 av respondentene som var i kontakt med massemediene i perioden juli, og 120 ble framstilt i mediene i denne perioden gjennom intervju, bilder eller lignende. 165 har svart bekreftende på at de har vært i kontakt med mediene i etterkant av 22/ overlevende har svart på spørsmål knyttet til hvordan de ble framstilt i mediene. Et stort flertall opplevde at framstillingen i mediene ble gjort på en respektfull måte, og at de var komfortable med framstillingen de fikk. Et flertall av dem som svarte, opplevde ikke, eller i liten grad, framstillingen som en påkjenning, se figur Viste politiet deg respekt? (n=174) 4,66 Ble framstillingen av deg gjort på en respektfull måte? (n=160) 4,15 Ga politiet deg informasjon på en forståelig måte? (n=172) Framsto politiet som profesjonelle? (n=173) 4,45 4,53 Var framstillingen av deg en påkjenning? (n=160) 2,29 Var politiforklaringen en påkjenning? (n=174) 3,05 Er du komfortabel med hvordan du ble framstilt i media? (n=160) 3,93 Figur I forbindelse med politiforklaringen: Figur «Hvis du ble framstilt i mediene i etterkant av 22/7»

20 278 NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Til tross for dette er det mange overlevende som har understreket i fritekstfeltene at mediekjøret i tiden etter Utøya har vært enormt. Flere av de overlevende har kommentert at det har vært tungt og vanskelig å se gjerningsmannen på avisforsidene dag etter dag, og at de oppfatter at mediene har gitt ham for mye oppmerksomhet. Søvnvansker (n=184) Irritasjon (n=184) Angst/uro (n=183) 3,52 3,53 3,48 «Jeg finner medias enorme sensasjonsfokus på gjerningsmannen slitsom og noe problematisk. Både fordi det plager meg personlig å se han overalt steder hvor jeg ikke kan unngå det (øverst på nettavisene, fremsiden på papiravisene i matbutikken osv.) og fordi han blir en hovedperson med langt mer oppmerksomhet enn ofrene. Proposjonalt er dette et problem, selv om jeg ikke ønsker flere oppslag om ofrene.» Videre i fritekstfeltene er det flere overlevende som framhever at lekkasjene til mediene fra avhør er kritikkverdig og har vært en påkjenning for den enkelte. «Svært mange i media har håndtert dette respektfullt og godt, men flere nasjonale medier oppførte seg allikevel pågående, svært konfronterende og respektløst da de tok kontakt i tiden etter 22. juli. Lekkasjer av avhør uten at det har samfunnsmessig interesse er en svært stor belastning for meg, og jeg frykter at jeg skal utleveres mot min vilje i nasjonale medier under rettssaken.( )» Bistandsadvokat Av 183 overlevende oppgir 167 at de har bistandsadvokat. I fritekstfeltene framkommer det at enkelte av de overlevende som befant seg på landsiden mens skytingen pågikk, ikke har fått bistandsadvokat og opplever det som urimelig. «Det er veldig frustrerende og være berørt uten å få informasjon. Veldig tøft og være syk pga dette uten og vite hvilken rettigheter man har, med tanke på at jeg ikke har bistandsadvokat. Får da ikke juridisk hjelp med å fremme erstatning. Har ikke samme rettighetene som resten av AUFerne. Vi på landsiden som tilhørte utøyaleiren må jobbe selv for å få vite ting, hjelp, og alt annet som de med fornærmet status har fått. Vi er ca 20 stk som trenger å bli sett og hørt, men blir ikke det. Ta vare på ALLE som tilhørte leieren den dagen, vi en målgruppe som gjerningsmannen skulle ta. Bare tilfeldig at jeg overlevde dette på lik linje som alle andre som overlevde» Konsentrasjonsvansker (n=182) Nedstemthet (n=173) Hodepine og/eller muskelplager eller lignende (n=180) Økning i rus- og/eller alkoholbruk (n=182) 1,86 Figur «Har du opplevd noen av disse reaksjonene etter 22/7?» Om livet etter terrorhendelsene Omtrent halvparten (96) av de overlevende går på ungdomsskole eller videregående skole til daglig. 45 studerer ved universitet eller høyskole, og 59 jobber. Blant de 141 som går på skole eller tar høyere utdanning, har 105 hatt mer fravær enn tidligere som følge av ettervirkninger knyttet til 22/ oppgir at de per februar 2012 følger undervisningen/studiet helt eller delvis som normalt. Svært mange av de overlevende har hatt reaksjoner som søvnvansker, irritasjon, angst/uro, konsentrasjonsvansker og nedstemthet, se figur De berørtes vurderinger av kommisjonens hovedarbeidsområder 2,93 3,39 3,93 Innledning Som påpekt ovenfor er det svært mange berørte etter terrorhendelsene 22/7, og kommisjonen har mottatt synspunkter fra mange av dem. Alle synspunkter og tilbakemeldinger har vært viktige for vårt helhetsbilde av de berørtes situasjon. Med flere tusen berørte er det naturligvis også et stort spenn i deres reaksjoner, historier og oppfatninger. Synspunktene spriker, og hva som er viktige og riktige spørsmål og svar, varierer fra berørt til berørt. Det er derfor umulig for kommisjonen å gi et fullstendig komplett bilde av alle de berørtes meninger.

21 NOU 2012: Det har vært viktig for oss å få de berørtes syn på temaene som utgjør kommisjonens hovedarbeidsområder. Samtlige som har mottatt våre spørreundersøkelser, har derfor blitt stilt spørsmål knyttet til disse områdene. Med tanke på hva vi i Norge rimelig kan forvente, har hver enkelt blitt bedt om å vurdere: Myndighetenes evne til å avdekke terror Myndighetenes evne til å kontrollere tilgang til våpen og eksplosiver Myndighetenes evne til å sikre og beskytte terrormål Politiets evne til å håndtere terrorangrep Helsevesenets evne til å håndtere de fysisk skadde og de psykiske ettervirkningene etter 22/7 Regjeringens evne til å håndtere krisen I det følgende skal vi se på hvordan de ulike respondentgruppene har vurdert disse områdene. Enkelte fritekstsitater tilknyttet de ulike spørsmålene refereres også. Metoden for utvalget av fritekster er ikke basert på et vitenskapelig grunnlag, men er kun et skjønnsmessig utvalg av tekster. Fritekstene er i innhold sprikende, og det er følgelig ikke mulig å plukke ut tekster som er representative. Kommisjonen har valgt fritekster som vi har opplevd som tankevekkende på en eller annen måte. Fornærmede/skadde, regjeringskvartalet De fornærmede/skadde fra regjeringskvartalet har en noe varierende vurdering av myndighetenes evne til å avdekke, avverge og håndtere angrepene 22/7. På den negative siden av skalaen finner vi evnen til å avdekke terrorplaner, avverge ved å sikre terrormål og ved å kontrollere tilgang til våpen/eksplosiver, se figur Dårligst tilbakemelding får myndighetenes evne til å sikre og beskytte terrormål; 12,9 prosent mener evnen er svært dårlig, 34,4 prosent mener den er ganske dårlig, og 31,2 prosent er nøytrale. «Mine 3 første reaksjoner i sekundene etter eksplosjonen var: 1. Dette var en bombe. 2. Jeg har vært utrolig heldig som har overlevd. 3. Dette var for enkelt. Hvis FAD og Statsbygg med en gang etter tillatelse fra Oslo kommune om stenging av Grubbegata forelå, faktisk HADDE stengt Grubbegata, ville ikke gjennomføringen av terroraksjonen vært så besynderlig enkel.» «Det er viktig med sikringer, men jeg ønsker ikke at det skal komme på bekostning av det tillitsfulle og åpne samfunnet vi er.» Helsevesenets evne til å håndtere de fysisk skadde etter 22/7 vurderer de fornærmede og skadde i regjeringskvartalet som bra. Hele 59,1 prosent har vurdert den til svært bra, og 29 prosent mener den Myndighetenes evne til å avdekke terrorplaner (n=88) 2,84 Myndighetenes evne til å kontrollere tilgang til våpen og eksplosiver (n=83) 2,57 Myndighetenes evne til å sikre og beskytte terrormål (n=89) 2,55 Politiets evne til å håndtere terrorangrep (n=93) 3,16 Helsevesenets evne til å håndtere fysisk skadde etter 22. juli (n=91) Helsevesenets evne til å håndtere psykiske ettervirkninger etter 22. juli (n=88) 3,22 4,47 Regjeringsapparatets evne til å håndtere krisen (n=89) 3,65 Figur Fornærmede/skadde, regjeringskvartalet: «Med tanke på hva vi i Norge rimelig kan forvente, hvordan vil du vurdere» 1 svært dårlig, 2 ganske dårlig, 3 nøytral, 4 ganske bra, 5 svært bra

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år)

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år) Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya (tilpasset respondenter over og under 18 år) 13. august 2012 I februar 2012 inviterte kommisjonen etterlatte etter omkomne på Utøya til å delta i

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli

Detaljer

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1 22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre Heidi Olsen Roalsø 1 En historie om å overleve og gå videre Hvordan opplevde og håndterte vi det som familie? Utøya 22. juli 2011

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Forsknings- og høyere utdanningsministeren Universiteter og høyskoler Fagskolerådet Deres ref Vår ref Dato 02.08.11 Oppfølging etter terrorangrepene Kjære universiteter, høyskoler og fagskoler! Jeg vil

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole En helt alminnelig dag i juli.. Ferietid (Jeg var i Trøndelag 600km fra Hole skulle starte ferie 25juli). Vikarer og minimumsbemanning Mange nøkkelpersoner bortreist

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten

22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten 22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen, helsedirektør DSBs beredskaps- og øvingskonferanse 16.-17. februar 2012 1 Helsetjenestens innsats 22. juli - Oslo Varsling formelle og uformelle

Detaljer

Etterlatte i krise - når katastrofen har rammet. Erfaringer fra 22.juli Trond Henry Blattmann

Etterlatte i krise - når katastrofen har rammet. Erfaringer fra 22.juli Trond Henry Blattmann Etterlatte i krise - når katastrofen har rammet Erfaringer fra 22.juli Trond Henry Blattmann Hva jeg har tenkt å snakke om Noe skjer på Utøya -Akuttsituasjonen kvelden og natta Kriseteam Nasjonal Støttegruppe

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Råd for oppfølging av rammede etter hendelsene på Utøya 22.07.2011

Råd for oppfølging av rammede etter hendelsene på Utøya 22.07.2011 Råd for oppfølging av rammede etter hendelsene på Utøya 22.07.2011 Dette notatet er rettet mot personer i kommunale tjenester som gir oppfølging til personer som overlevde skytingen på Utøya, til etterlatte

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Johan Neby. seniorrådgiver. Fylkesmannen i Hedmark samfunnssikkerhet og beredskap

Johan Neby. seniorrådgiver. Fylkesmannen i Hedmark samfunnssikkerhet og beredskap Johan Neby seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark samfunnssikkerhet og beredskap 15:26 En bombe plassert i en bil eksploderer i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum 15:27 AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral)

Detaljer

Evaluering. Ung i jobb

Evaluering. Ung i jobb Evaluering 01 Ung i jobb TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for service og internkontroll 700 Trondheim RAPPORT Rapport-tittel: Evaluering Ung i jobb 01 Bestiller: Personaltjenesten v/tone Solberg Dato: 16.9.01 Antall

Detaljer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013 Hva gjør terroren med oss? Photo: Jan Greve, Scan-Foto Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturhuset 14. juni 2013 Hvor var du da du fikk vite om det? Reaksjoner

Detaljer

HANDLINGSPLAN STØTTEGRUPPEN 22.JULI AVDELING VESTFOLD (heretter kalt Avd. Vestfold)

HANDLINGSPLAN STØTTEGRUPPEN 22.JULI AVDELING VESTFOLD (heretter kalt Avd. Vestfold) HANDLINGSPLAN STØTTEGRUPPEN 22.JULI AVDELING VESTFOLD (heretter kalt Avd. Vestfold) Formål: På bakgrunn av Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli hendelsens handlingsplan og dennes pålagte krav til

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

FRA SJOKK TIL MESTRING

FRA SJOKK TIL MESTRING FREJA ULVESTAD KÅRKI OG LARS WEISÆTH FRA SJOKK TIL MESTRING NORGES RESPONS PÅ ET NASJONALT TRAUME UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - 2ENTRALBIBLI0THEK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold INNLEDNING 11 Freja Ulvestad

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

KAN MARITIM NÆRING LÆRE NOE AV ERFARINGENE ETTER 22. JULI?

KAN MARITIM NÆRING LÆRE NOE AV ERFARINGENE ETTER 22. JULI? KAN MARITIM NÆRING LÆRE NOE AV ERFARINGENE ETTER 22. JULI? 22. JULI-KOMMISJONENS RAPPORT HAUGESUNDKONFERANSEN 2013 5. FEBRUAR 2013 RAGNAR L. AUGLEND TEMA MANDAT HOVEDFUNN OBSERVASJONER METODIKK MÅLSTYRING

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Mediebruk. Data fra medieundersøkelsene og en ad hoc undersøkelse gjennomført 10 dager etter terroren

Mediebruk. Data fra medieundersøkelsene og en ad hoc undersøkelse gjennomført 10 dager etter terroren 22-7-11 Mediebruk Data fra medieundersøkelsene og en ad hoc undersøkelse gjennomført 10 dager etter terroren kl. 15:25 Hvor befant du deg da bomben eksploderte i regjeringskvartalet 22 juli? Ett svar.

Detaljer

Samlet årsmelding fra fylkeslagene.

Samlet årsmelding fra fylkeslagene. 01.08.2011 Samlet årsmelding fra fylkeslagene. Dette er en sammenstilling av informasjon som er kommet inn gjennom et skjema som fylkeslagene ble bedt om å fylle ut, og som rapporterer om forskjellige

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Publisert fra 21.05.2012 til 15.08.2012 35 respondenter (35 unike) 2. Alt i alt, hvordan opplevde du å være vitne i denne saken, i forhold til de forventningene

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22.

Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22. Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22. juli 2011 I tillegg til yrkesskadedekning kan ansatte og etterlatte etter bombeangrepet

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV 22. JULI-KOMMISJONENS ARBEID

PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV 22. JULI-KOMMISJONENS ARBEID PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV 22. JULI-KOMMISJONENS ARBEID MIDT-NORGE KOMMUNEREVISORFORENING ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget kom helt uforberedt 2 Bred bakgrunn Jurist Konserndirektør

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August 2015. Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August 2015. Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli

Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli Sted: Oslo Kongressenter. Sal Forum i 1. etasje. Tid: Fredag 16. desember kl. 11.00 I panelet: Fungerende politidirektør Vidar Refvik og leder

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Månedens prosjekt Regjeringskvartalet. Rydder i

Månedens prosjekt Regjeringskvartalet. Rydder i Månedens prosjekt Regjeringskvartalet Rydder i regjeringskv 18 anleggsmaskinen 10-2011 kvartalet Det har gått tre måneder siden de grusomme terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Fremdeles er det usikkerhet

Detaljer

Holdninger til jakt og jakttider

Holdninger til jakt og jakttider Innhold 9 Oppsummering av hovedfunn 3 Jaktens påvirkning på ferdsel i utmarka 2 Sammenligning av jegere og utmarksbrukere 4 2 Metode 3 Utvalg 4 Jakttider Tillit til kommunen og fylkeskommunen 39 Bruk av

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 59%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 59% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 016 Svarprosent: 5% Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM RAPPORTEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 14. mars 016, og er gjennomført

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen Erfaringer fra bruk av media Tommy Skauen Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 60 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll av energimerking

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

22. juli 2011. Vestre Viken HFs rapport om arbeidet knyttet til terrorhendelsene i Oslo og på Utøya.

22. juli 2011. Vestre Viken HFs rapport om arbeidet knyttet til terrorhendelsene i Oslo og på Utøya. 22. juli 2011 Vestre Viken HFs rapport om arbeidet knyttet til terrorhendelsene i Oslo og på Utøya. Innledning Rapporten - Bakgrunn og hensikt Terrorangrepene i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya 22.juli

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF

Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF Pasienterfaringsundersøkelse 2014. Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF Innhold Bakgrunn:... 2 Gjennomføring:... 2 Om spørreskjemaet:... 2 Om resultatpresentasjonen:... 3 Om resultatene/kommentar

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Hjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Sjømannskirkens ARBEID. Nr.1 2014. Kriseberedskap

Hjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Sjømannskirkens ARBEID. Nr.1 2014. Kriseberedskap Hjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Nr.1 2014 ARBEID Sjømannskirkens Kriseberedskap Takket være gaver fra dere trofaste givere hjemme i Norge kan vi være tilstede for mennesker

Detaljer

Stor katastrofe -Liten legevakt. Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Karin Møller

Stor katastrofe -Liten legevakt. Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Karin Møller Stor katastrofe -Liten legevakt Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Et tidlig innlegg om: Den lille legevakt i den store katastrofe EN LÆRINGS- og ERFARINGSOPPLEVELSE av

Detaljer

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober 2015. Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober 2015. Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 32 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Bydel/Eierrapport Antall besvarelser: 3 Svarprosent: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48% Barnehagerapport Antall besvarelser: 36 BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 48% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 15 OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer