Karin Gustavsen, Arne Backer Grønningsæter, Tone Fløtten, Roy Nielsen, Jonn Syse og Steffen Torp. Barn og unge i kreftrammede familier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karin Gustavsen, Arne Backer Grønningsæter, Tone Fløtten, Roy Nielsen, Jonn Syse og Steffen Torp. Barn og unge i kreftrammede familier"

Transkript

1 Karin Gustavsen, Arne Backer Grønningsæter, Tone Fløtten, Roy Nielsen, Jonn Syse og Steffen Torp Barn og unge i kreftrammede familier

2

3 Karin Gustavsen, Arne Backer Grønningsæter, Tone Fløtten, Roy Nielsen, Jonn Syse, og Steffen Torp Barn og unge i kreftrammede familier Fafo-rapport 2008:38

4 Fafo 2008 ISBN ISSN Omslagsillustrasjon: Lasse Berre og Kristine Maudal Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS Omslagsbildets tittel: Lykkeliten. Lykkeliten er ett av 12 kunstverk i serien LYKKE for Kreftforeningen laget av fotograf Lasse Berre og billedkunstner Kristine Maudal. Teksten til dette bildet: «Anita Hansen, 24 år. Anita hansen er en ung kvinne med diagnose brystkreft. Hun er positiv og gleder seg over livet. For to år siden ble hun mor til en liten jente, og hun skal snart gifte seg med "verdens beste mann". Hun blir glad når hun ser datteren smile og le mens hun leker, og hun kjenner glede når de små armene strekker seg mot mamma for å gi henne en klem. Anita er glad for at livet går videre.»

5 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 7 Kapittel 2 Forskningsopplegg og metode...9 Innledning... 9 Kvalitativ metode... 9 Kapittel 3 Intervjuene Informantenes bakgrunn...17 Skolen...21 Venner og fritid Helsetjenesten, sykehusene Andre momenter Kapittel 4 Analyse og tolkning Innledning...31 Informantenes økonomiske og materielle hverdag...31 Skolen Venner/fritid Helsetjenesten, sykehusene Andre momenter Kapittel 5 Hvilken betydning bør kunnskapen få og for hvem er den viktig? Oppsummering av hovedfunn Avrunding...47 Litteratur Vedlegg 1 Intervjuguide

6 4

7 Forord Denne rapporten er en delrapport i prosjektet om kreftrammedes levekår som Fafo, Henærsenteret ved Høyskolen i Vestfold og Telemarksforskning Bø utfører på oppdrag fra Kreftforeningen. Dette prosjektet består av flere moduler: Kunnskapsstatus Kreftsykdom og økonomiske støtteordninger Barn og unges situasjon i kreftrammede familier Kreftsykdom og arbeidsliv Kreftsykdom og privatøkonomi I prosjektets første rapport presenterte vi en gjennomgang av eksisterende kunnskap om kreft og levekår, basert på tidligere forskning. I den neste rapporten, Vanvittig mye å finne ut av, presenterte vi kvalitative intervjuer med 18 voksne kreftrammende om hvordan de opplever sin levekårssituasjon. I prosjektet innhentes det både kvalitative og kvantitative data. Endelig rapport fra hele prosjektet vil foreligge når alle datakildene er analysert. Prosjektet gjennomføres som et kollektivt prosjekt i samarbeid mellom en gruppe forskere fra Fafo, Henærsenteret ved Høyskolen i Vestfold og Telemarksforskning Bø 1. Følgende er med i prosjektteamet: Tone Fløtten (overordnet prosjektleder), Arne Backer Grønningsæter og Roy Nilsen fra Fafo, Karin Gustavsen fra Telemarksforskning Bø, Jonn Syse og Steffen Torp fra Henærsenteret. Hele prosjektteamet har vært med i planlegging og diskusjoner underveis. Denne rapporten omhandler barn og unges levekårssituasjon i kreftrammede familier. Det er hverdagslivet som er i fokus, der dimensjoner som skole, økonomi, venner, praktisk situasjon og kontakt med hjelpeapparatet har blitt studert. Gjennom dybdeintervju med ti barn og unge som bor i kreftrammede familier, har vi fått tilgang til deres erfaringer, opplevelser og vurdering som barn av kreftrammet mor eller far. Karin Gustavsen har ledet arbeidet og stått hovedansvarlig for gjennomføringen av intervjuene med barna. I arbeidet med denne rapporten har Karin Gustavsen og 1 Forsker Karin Gustavsen, tidligere tilknyttet Henærsenteret, begynte ved Telemarksforskning Bø under prosjektperioden. 5

8 Arne Backer Grønningsæter hatt hovedansvaret for analyser, tekst og redigering. Tone Fløtten har et overordnet prosjektansvar og har bidratt med drøftinger underveis og med kommentarer til teksten. Roy Nilsen, Jonn Syse og Steffen Torp har bidratt med innspill. En referansegruppe bestående av Ole Alexander Oppdalshei, Bente Kringlebotten, Bente Øverli, Pål Bendixen, Grete Werrio, Alv Dahl og Sophie Fosså har bidratt med konstruktive kommentarer underveis og under rapporteringen. Kreftforeningen skal ha stor takk for betydelig bistand med rekruttering av informanter. Vi vil særlig takke Bente Kringlebotten for uvurderlig hjelp over tid. Samtaler og bistand underveis fra Bente Øverli, Randi Værholm og Ole Alexander Oppdalshei har vært nødvendig og viktig for prosjektarbeidet. Takk også til Kreftforeningens mange kontakter ute i regioner og lokalmiljøer, som har bidratt med rekruttering av informanter. Vi vil også rette en stor takk til informantene som har deltatt i undersøkelsen. Uten deres vilje til å delta og dele av sine erfaringer ville dette prosjektet aldri blitt en realitet. Vi håper vi har maktet å formidle deres fortellinger på en måte som gir en stemme til barn og unge som opplever at mor eller far blir kreftrammet. Takk også til foresatte for at dere gav samtykke til dette. Oktober 2008 Karin Gustavsen, Arne Backer Grønningsæter, Tone Fløtten, Roy Nielsen, Jonn Syse, og Steffen Torp 6

9 Kapittel 1 Innledning I Norge opplever hvert år cirka 1800 familier med barn at noen av de nærmeste får kreft. Det vil si at rundt 4000 barn og ungdom hvert år blir berørt av at deres foreldre eller søsken får kreft. Vi kan derfor regne med at det finnes cirka barn og ungdom under 18 år som lever med kreftsykdom i nær familie eller med sorgen etter at noen dør av kreft. Hvert år opplever 800 barn at mor eller far dør av kreft 2. Barn og unges levekårssituasjon i kreftrammede familier har i liten grad vært gjenstand for forskning, og det er et klart behov for kunnskap om hvilke erfaringer og opplevelser barn i kreftrammede familier har knyttet til levekår. De studiene som er gjennomført om barns situasjon i kreftrammede familier, har i all hovedsak fokusert på dimensjoner som psykologiske, mentale og til dels psykososiale prosesser, men i mindre grad på økonomiske, materielle, sosiale og praktiske dimensjoner som indikator på barns levekår. En gjennomgang av flere studier som omhandler barns situasjon i kreftrammede familier, viste at det i liten grad er spurt direkte om økonomiske levekår (Fyhn og Nilsen mfl. 2006). Det faktum at informantene selv i liten grad trekker inn økonomiske forhold når de skal beskrive sin situasjon, kan på den ene siden ha sammenheng med at forskerne i de angjeldende studiene har viet denne levekårsdimensjonen lite oppmerksomhet (metodologisk forklaring). På den andre siden kan familiene/informantene ha vært rekruttert fra hushold som har en økonomi som «tåler» omstilling, og det har derfor ikke vært naturlig å drøfte økonomiens betydning for barna. Når familien får utfordringer knyttet til levekår, rammer det også barna. Imidlertid er det ikke en automatisk sammenheng mellom foreldrenes og barnas problemer. Foreldrenes prioriteringer vil ha betydning. For eksempel kan det hende at foreldrene forsøker å skjerme barna for virkningen av dårlig økonomi. Erfaringer fra studien Barns levekår: Hva betyr familiens inntekt? (Sandbæk 2008) tyder på nettopp dette. Det er også mulig at det motsatte kan skje, det vil si at når foreldre er i en situasjon der de har redusert mulighet og kapasitet til å ivareta barna, vil dette påvirke barns levekår. Kvalitativ forskning på feltet barn og fattigdom har tidligere vist at dårlig økonomi i familien kan ramme enkelte barn sterkt og bidra til sosial isolering (Hjelmtveit 2004, Stolanowski og Gustavsen Tvetene 2005). Denne studien retter seg mot barn av kreftrammede foreldre og deres levekår og opplevelser av hverdagslivet, slik det fortoner seg fra deres ståsted. I utgangspunktet var 2 Hentet fra oppsummering av Kreftforeningens møte med HOD

10 vi særlig opptatt av dimensjoner knyttet til materielle og økonomiske forhold. Imidlertid hadde vi et eksplorativt design som innebar at det barn og unge selv fremholdt som viktige dimensjoner ved deres hverdagsliv, kom frem. Erfaringer underveis tilsa at forskningsarbeidet måtte studere flere forhold enn de økonomiske og de materielle. Vi har konkretisert følgende overordnede forskningsspørsmål: Hvordan opplevde barna sin egen og familiens materielle, økonomiske, sosiale og praktiske hverdagssituasjon når mor eller far ble kreftrammet? Rapporten starter med en introduksjon av forskningsopplegg og metode, før vi gir en gjennomgang av rekrutteringsprosessen og en oversikt over informantenes bakgrunn. Dernest presenteres en sammenfatning av intervjuene som danner opptakten til analysen og tolkningen av funnene. I denne rapporten viser vi ofte til en annen studie i prosjektet «Kreft og levekår», Vanvittig mye å finne ut av (Grønningsæter og Gustavsen Tvetene mfl. 2007). Datainnsamlingen og forskningsprosessen for disse to undersøkelsene pågikk parallelt. Flere av informantene i de to undersøkelsene er i familie, og i begge studiene har vi en levekårstilnærming. Imidlertid har vi studert dette fra to ulike synsvinkler: fra barns ståsted og fra voksnes ståsted. Barneperspektivet er en genuin annen måte å angripe et fenomen på enn å studere voksenperspektivet. Underveis i rapporten kommenterer vi dette. Til slutt spør vi hva kunnskapen vi har ervervet gjennom studien av barn og unges levekår i kreftrammede familier betyr, og for hvem den betyr noe. 8

11 Kapittel 2 Forskningsopplegg og metode Innledning I det følgende gis en gjennomgang av forskningsprosessen i undersøkelsen. Vi redegjør for forskningsmetoden som er benyttet, og beskriver arbeidet med rekruttering av informanter før vi reflekterer over etiske betraktninger knyttet til det å forske på barn og unge. Vi avslutter kapittelet med en vurdering av datamaterialet som rapporten bygger på. Denne betraktningen er sentral for gjennomgangen av forskningsfunn, analysen og tolkningen av materialet. Kvalitativ metode Datakilden i denne rapporten er ti dybdeintervjuer med barn i kreftrammede familier. Begrepet kvalitative metoder viser til teknikker både for datainnsamling og analyse. Det legges vekt på informantens egen forståelse av det fenomenet som studeres. Metoden krever høy grad av sensitivitet for informantens fortellinger. Det kreves at forskeren er åpen for hva informantene har å si henne/han. Dette krever både sensitivitet overfor informanten og fleksibilitet overfor eget forskningsprosjekt (Patton 1990). Forskningsprosessen i kvalitativ metode er refleksiv ved at tolkning står sentralt i hele prosessen. Dataene kjennetegnes av en fortellende form hvor detaljrikdommen er fremtredende (Marshall og Rossman1989, Dalen 2004, Kalleberg 2007, Kvale 2001). I denne studien har vi vært opptatt av hvordan informantene opplever og forstår sin situasjon. Dermed har informantenes generelle meninger om kreft og levekår ikke vært det sentrale, men konkrete handlinger og erfaringer fra hverdagslivet. Funn i kvalitativ forskning kan omhandle informanterfaringer som er nye for forskningsområdet som studeres. Det kan også være erfaringer som utdyper andre studier eller teorier på området. Likeledes kan det være erfaringer som kan nyansere bildet av tidligere funn. Datamaterialet kan sies å ha nådd et metningsnivå når informantenes fortellinger og/eller uttrykk ikke lenger bringer inn nye perspektiver til området som studeres. Metoden har gjort det mulig 9

12 å fange opp nyansene og utdype kunnskapen om hvordan barn opplever sin situasjon når en av foreldrene får kreft. Målet med å bruke kvalitative metoder i denne fasen av prosjektet om kreft og levekår er da også å få frem et bredt spekter av erfaringer. Som vi skal se senere i rapporten, har denne tilnærmingen bidratt til at vi som forskere i noen grad måtte endre hva som stod i fokus i løpet av forskningsprosessen. Denne dreiningen av problemstillingene var nettopp et resultat av den åpenheten som ligger i den kvalitative tilnærmingen. I studier som omhandler barn og unges erfaringer, er kvalitativ metode særlig egnet, fordi metoden gir anledning til et åpent og eksplorerende design. Dette er nødvendig for å sikre at barneperspektivet blir ivaretatt. Voksne sine erfaringer, opplevelser og vurderinger kan aldri direkte overføres på barn og unge. De må selv komme til orde, med sitt språk. Intervju som metode, som vi anvendte i dette prosjektet, sikrer at barn og unges egne beretninger kommer frem. Dette forutsetter imidlertid at designet er fleksibelt og lydhørt for hva barn og unge melder inn. Når forskeren intervjuer barn og unge, er det også viktig å sørge for løpende informantvalidering. Det vil si at forskeren som intervjuer, gjentar barnets utsagn, gjør en vurdering av dette og spør så barnet om denne vurderingen er i tråd med det barnet selv ønsket å formidle. På denne måten sikrer vi at forskerens oppfatning (den voksne) ikke overskygger det barnet selv ønsker å formidle. I denne studien av barn og unges levekår i kreftrammede familier har det pågått en løpende informantvalidering i alle intervjuene. Utsagnene og forståelsen av disse er så langt det er mulig, barnets. Tolkningen av utsagnene er derimot en del av forskerens faglige arbeid. Gjennomføringen av intervjuene Intervjuene har vært åpne. Det ble benyttet en intervjuguide som sjekkliste for å sikre at alle temaer ble dekket. Temaene var dermed i noen grad bestemt på forhånd, men intervjuobjektene har kunnet snakke relativt fritt rundt dem. Da vi påbegynte intervjuene, la vi særlig vekt på å stille en rekke spørsmål knyttet til familiens økonomi før og etter at mor eller far ble rammet av kreft. Informantene har blant annet blitt spurt om de opplever endringer i deltagelse på ulike fritidsarenaer eller endring av innkjøp som klær, utstyr, fornying av utstyr (f.eks. sykkel, vinterutstyr som skøyter m.v.). Hvis informantene har erfart slike endringer, har de blitt spurt om hvordan dette i så fall har artet seg. Hvilke mestringsstrategier de benyttet for å håndtere den økonomiske hverdagen, har også vært et viktig tema under intervjuene. Det samme har spørsmål knyttet til hvordan eventuelle endringer i økonomien har påvirket informantens vurdering av den materielle hverdags betydning. Det har vært 10

13 viktig å finne ut om eventuelle endringer i de levekårsaspektene vi ser på, først og fremst handler om at mor eller far er rammet av kreft, og at sykdommen i seg selv endrer sosial omgangform, eller om endringene også har en økonomisk forklaring. Underveis i prosessen ble det nokså tydelig at de barn og unge vi intervjuet, også var opptatt av dimensjoner som vennekontakt, bekymring for den av foreldrene som var kreftrammet, skolehverdag og konsentrasjonsutfordringer, kontakt med sykehuset og familiens praktiske situasjon. Vi la derfor i stadig økende grad vekt på disse dimensjonene i intervjuene. Noen av foreldrene til barna vi intervjuet, ble som nevnt over også intervjuet i tilknytning til prosjektet om voksne kreftrammede se rapporten Vanvittig mye å finne ut av (Grønningsæter og Gustavsen Tvetene mfl. 2007). Vi hadde også før-samtaler med barnas foresatte. Disse før-samtalene var et ledd i å sikre at foresatte hadde oppfattet hva vi skulle intervjue barna om. Etiske utfordringer I forskningsetiske retningslinjer for forskning innenfor samfunnsvitenskap, er forskning på barn omtalt som følger 3 : Barns krav på beskyttelse: Når barn og unge deltar i forskning, har de særlige krav på beskyttelse i tråd med deres alder og behov. Forskning om barn og deres liv og levekår er verdifull og viktig. Barn og unge er sentrale bidragsytere i denne forskningen. Deres behov og interesser ivaretas på andre måter enn ved forskning med voksne deltakere. Barn er individer i utvikling og har ulike behov og evner i forskjellige faser. Forskeren må ha tilstrekkelig kunnskap om barn til å kunne tilpasse både metode og innhold av forskningen til den aldersgruppen som skal delta. Samtykke fra foresatte er vanligvis nødvendig når barn opp til 15 år skal delta i forskning. Når det er spørsmål om å inkludere et barn i forskning, er det likevel viktig at en ser barnet som et individuelt subjekt. I tillegg til foreldres samtykke er barns egen aksept nødvendig fra de er gamle nok til å uttrykke den. Det skal derfor gis alderstilpasset informasjon om prosjektet og dets konsekvenser, informasjon om at deltakelse er frivillig, og at de når som helst kan trekke seg fra undersøkelsen. Men bruk av informert, frivillig samtykke er mer problematisk ved forskning om barn enn ved forskning med voksne deltakere. Barn er ofte mer villig til å adlyde autoriteter enn voksne er, og opplever ofte at de ikke kan protestere. De har heller ikke alltid oversikt over konsekvensene av å gi forskerne informasjon. Kravet om konfidensialitet gjelder også når barn er informanter i forskning. Det kan også være interessekonflikt mellom barn og deres foresatte. I så fall er det viktig å avklare barnets mulighet til selvstendig vurdering av deltakelse i forskning. 3 (lastet ned ) 11

14 I møte med barn og unge som informanter er det særlig viktig at forskeren er lydhør og oppmerksom på informantens krav på varsom behandling av de hverdagsbeskrivelsene som gis. Når temaet i tillegg er følsomt, slik det er i dette prosjektet hvor informantens mor eller far er eller har vært kreftrammet og i noen tilfeller er død, må forskeren til enhver tid under intervjusituasjonen ha en årvåkenhet knyttet til informantens behov for ikke å fortelle mer en det hun/han kjenner seg vel med. Informanten skal være gjort godt kjent med hva intervjuet dreier seg om. Hun/han skal også vite at hun når som helst kan velge å trekke seg, gi uttrykk for at «nå er det nok» og/eller snakke om noe annet som informanten selv mener er viktig. Et kjennetegn ved «det gode intervjuet» er at informanten etter at intervjuet er avsluttet, føler at hun/han ble ivaretatt og behandlet med verdighet. For å ivareta de etiske kravene i dette prosjektet ble foresatte først kontaktet av en person de over tid har hatt en relasjon til, i de fleste tilfellene av Kreftforeningens ansatte i regionene. Disse gav aktuelle foresatte muntlig og skriftlig informasjon og mulighet til å ta kontakt med de nærmere angitte forskerne. Når kontakten mellom forskere og foresatte ble opprettet, sikret forskeren at foresatte var kjent med all tilgjengelig informasjon om prosjektet. Foresatte som ønsket at sitt barn skulle intervjues, ble informert om at barnet/ungdommen selv skulle avgjøre eventuell deltagelse. I møte mellom forsker og informant ble den aktuelle informanten gjort kjent med hva prosjektet gikk ut på, og muligheten til å trekke seg både før og under intervjuet. Rekruttering av informanter Rekruttering og avtale om intervjuer av informanter har vært tidkrevende og til dels et nitidig arbeid. Arbeidet med rekruttering av informanter startet i juni Følgende aktiviteter har vært utført: annonser i pasientforeningsblader utdeling av skriv på rideleir i regi av Kreftforeningen utdeling av informasjonsskriv til ledere i alle pasientforeninger som Kreftforeningen har kontakt med utdeling av skriv i regi av Montebellosenteret utdeling av skriv til søkere som har mottatt økonomisk støtte gjennom Kreftforeningens ordninger annonse i bladet Sammen mot kreft rekruttering gjennom Kreftforeningens apparat 12

15 utsendelse av informasjonsskriv til kommunale sosialtjenester forsøk på bruk av snøballmetode Samtlige informanter ble rekruttert via de forskjellige tiltakene som ble gjennomført i samarbeid med Kreftforeningen. Rekrutteringsforsøkene via sosialtjenester førte ikke frem. Noen av de som meldte seg, falt fra i løpet av prosessen. I slutten av november 2007 hadde vi gjennomført intervjuer med fem barneinformanter. På det tidspunktet hadde imidlertid Kreftforeningens apparat enda en gang henvendt seg til familier de var kjent med, hvilket nå gav uttelling. Ytterligere fire informanter ble rekruttert, og en av mødrene til en informant bisto også med å rekruttere flere informanter 4. I løpet av februar 2008 hadde vi intervjuet tre informanter til, og innen midten av mai 2008 var enda to informanter intervjuet. Til sammen har dette gitt ti informanter. Betraktinger om utfordringer knyttet til rekrutteringen Rekruttering av informanter til dybdeintervjuer er ofte en møysommelig prosess. Det er allikevel vanskelig å vite eksakt hvorfor det ble en såpass tung prosess i dette prosjektet. En forklaring kan være at informasjonsmaterialet ikke var godt nok. Det er også mulig at vi ikke tydelig nok fikk frem prosjektets hensikt og betydning. Av forskningsetiske grunner var rekrutteringen basert på prinsippet om at informantene måtte melde seg selv. Det krever motivasjon for å gå til et aktivt skritt å melde seg som informant. I et prosjekt som dette, der barn og unge er informanter, er rekrutteringsprosessen ennå mer omfattende enn der studien krever voksne informanter. I denne studien har vi ikke erfart at barnet eller ungdommen har trukket seg når vi først kom i posisjon, men vi har erfart at foreldre har meldt tilbake at deres barn/ungdom ikke ønsket å stille opp selv om foreldrene var positive. Underveis i prosessen var det også flere foreldre som først hadde vist interesse for at deres barn kunne la seg intervjue om de selv ville, men som endret mening etter å ha fått informasjon om prosjektet. Vi fikk blant annet noen tilbakemeldinger som handlet om at enkelte foresatte opplevde spørsmålene i intervjuguiden som lite relevante for sine barn. Det faktum at vi hadde så vidt betydelige utfordringer med å rekruttere informanter, kan i seg selv betraktes som et funn. En forklaring kan være at foreldre har behov for å beskytte sine barn mot ytterligere påminnelser om kreftsykdommen. En annen forklaring kan være at intervjuguiden, som ble utlevert til foreldre til potensielle informanter, inneholdt spørsmål som foreldrene ikke ønsket at barna deres skulle bli eksponert for. Dette kan ha sammenheng med behovet for beskyttelse av barnet generelt, men kan også forstås ut fra en sårbarhet som er knyttet til de dimensjonene dette prosjektet fokuserer på. En annen forklaring kan være at de voksne i familier som ble kontaktet, 4 Snøballmetoden 13

16 ikke opplevde endringer innenfor områder vi studerte, som særlig belastende og av den grunn ikke anså dette prosjektet å være av relevans for sine barn. Denne forklaringen får imidlertid ikke støtte i funn i undersøkelsen Vanvittig mye å finne ut av (Grønningsæter, Gustavsen Tvetene mfl. 2007). Der rapporterte 17 av 18 voksne informanter om uro, bekymring eller alvorlig bekymring for økonomiske levekår. Forskning har vist at det er knyttet skamfølelser til økonomiske vanskeligheter (Underlid 2005, Stolanovski og Tvetene 2005). Forskning har også vist at foreldre foretar strenge prioriteringer på egne vegne slik at barna skal rammes minst mulig av familiens økonomiske problemer (Sandbæk (red.) 2008). I familier som er rammet av kreft, og der husholdets økonomiske situasjon blir vanskelig, er det mulig at foreldrenes beskyttelsesbehov overfor sine barn vil forsterkes ytterligere. Det å åpne for at barna skal delta i en studie om levekår, og på denne måten tillate at barna blir eksponert for et område som foreldrene både opplever skamfølelse knyttet til, og som de har gjennomgått mange anstrengelser for å beskytte barna mot, kan være en forklaring på de betydelige utfordringene vi har hatt med å rekruttere barn og unge som informanter. En annen forklaring kan være at mange i målgruppen er i en stressende situasjon i utgangspunktet, og det å bruke tid og krefter på å slippe forskere inn på livet oppleves som en ekstrabelastning. Betraktinger om datamaterialet denne rapporten bygger på Rekrutteringsprosessen, ikke minst det faktum at de fleste ble rekruttert gjennom Kreftforeningens kanaler, kan ha påvirket utvalget av informanter. Denne mulige skjevheten kan i sin tur ha innvirket på materialet. Vi kan for eksempel ha fått informanter som er barn av foreldre med særlig motivasjon for å bidra i studien. Det kan enten være fordi de har hatt spesielle opplevelser de gjerne vil formidle, eller fordi de er aktivt engasjert i «kreftsaken». Dette kan enten dreie seg om at vi har fått kontakt med familier med betydelige ressurser der levekårene for deres barn ikke har blitt påvirket av familiens situasjon, men der foreldrene har erfart at om de ikke hadde hatt en solid livssituasjon før kreftsykdommen inntraff, ville barnas levekårssituasjon bli forverret. Eller vi kan ha kommet i kontakt med familier som har hatt det spesielt vanskelig og som gjennom prosjektdeltagelse så en mulighet for å formidle dette. Imidlertid ser det ut til at vi har fått en bredde i materialet som har fanget opp mange dimensjoner ved barn og unges levekår i kreftrammede familier. Informantene representerer en bredde både hva gjelder kjønn, alder, husholdets inntekt, bakgrunn og sykehistorien til den kreftrammede forelderen. Datamaterialet i kvalitativ forskning kan sies å ha nådd et metningsnivå når informantenes fortellinger og/eller uttrykk ikke lenger bringer inn nye perspektiver til området som studeres. Når det gjelder datamaterialet som denne rapporten baserer seg på, kan vi ikke si at det er «mettet». Dataene er så vidt ulike, og det dukket opp stadig nye aspekter. 14

17 Antallet informanter ble også mindre enn planlagt og mindre enn vi hadde ønsket. Det er derfor nødvendig å påpeke begrensingene som ligger i dette datamaterialet, og å advare mot å trekke for vidtrekkende slutninger ut fra det foreliggende materialet. Selv om vi ikke kan si at datamaterialet er mettet, mener vi imidlertid at vi, gjennom å ha ivaretatt barneperspektivet i studien, har fått frem et mangfold av erfaringer fra barn og unge som gir viktige momenter og får frem viktige problemstillinger for videre arbeid. Det gjelder både spørsmål for videre forskning og momenter som kan være nyttige i arbeidet med hvordan barn og unges situasjon skal ivaretas når en av foreldrene rammes av kreft. Når en benytter en kvalitativ tilnærming, er målet ikke å kunne si noe representativt om den gruppen som undersøkes, men å få frem et mangfold av erfaringer, strategier og prosesser. På tross av begrensingene i datamaterialet som vi har påpekt over, mener vi at vi har fått vist et slikt mangfold, og at vi dermed også har fått frem viktig kunnskap om barns opplevelser når foreldrene får kreft. I noen grad har vi også fått frem viktig kunnskap som i liten grad har stått i fokus i tidligere forskning om barn i kreftrammede familier. 15

18 16

19 Kapittel 3 Intervjuene I dette kapittelet vil vi gjengi noen av de viktigste funnene fra intervjuene. Det betyr at denne delen av rapporten primært vil ha en refererende form. Diskusjonene hvor disse funnene blir sett i forhold til helheten og tolket, kommer i kapittel 4 og 5. Informantenes bakgrunn Tre av informantene bodde i familier der mor eller far var under kreftbehandling. To informanter bodde i en familie der far var død av kreft. Fem informanter bodde i familier der den kreftutsatte forelderen var ferdig behandlet. Krefttyper var brystkreft, tarmkreft, blodkreft og magekreft. Av informantgruppen bodde fire informanter med mor, to av disse mistet sin far i kreft, de to øvrige hadde begge kontakt med sin far. Seks informanter bodde med både mor og far. Tre informanter bodde nær bysentra, tre i grenseområder til by og de øvrige fire i landområder. Informantene fordelte seg geografisk fra Sørøstlandet til Vestlandet. De fleste var fra Sørøstlandet. I materialet var det to søskenpar, noe som betyr at informantene var rekruttert fra åtte familier. Tabell 1 Noen bakgrunnskarakteristikker ved informantene Antall Kjønn Gutter 3 Jenter 7 Alder år år og over 3 Familieforhold Bor med begge foreldre 6 Bor hos mor 4 Kreftbehandling En av foreldrene under behandling 3 Den kreftrammede forelderen ferdigbehandlet 5 En av foreldrene død av kreft 2 Familiens økonomi* Stabil økonomi 5 Familien lever på oppsparte midler 2 Krevende økonomi 3 *Basert på foreldrenes karakteristikk av økonomien 17

20 Informantenes økonomiske og materielle hverdag Tre informanter bodde i familier der mor og/eller far kategoriserte økonomien som svært krevende. Dette var særlig knyttet til overgang fra sykepenger til rehabilitering og/eller attføring, hvilket også er et tydelig funn i rapporten Vanvittig mye å finne ut av (Grønningsæter og Gustavsen Tvetene mfl. 2007). To av disse informantene opplevde også samlivsbrudd, som for den ene innebar en betydelig reduksjon i levestandard. Forverringen i familiens økonomi skyltes dermed ikke nødvendigvis kreftdiagnosen, men det ser ut til å være et samspill av flere faktorer. I det ene tilfellet mente imidlertid den ene av foreldrene at skilsmissen hadde en klar sammenheng med kreftdiagnosen. En informant bodde i en familie der den kreftrammede var ferdigbehandlet for mange år tilbake, og økonomien var stabilisert. To informanter bodde i en familie der mor levde på oppsparte midler. De siste fem informantene bodde i familier med mor og far der mor og/eller far karakteriserte økonomien som stabil. Av undersøkelsens ti informanter meldte tre informanter om et hverdagsliv der økonomien i sterk grad påvirket deres livsutfoldelse. Det er imidlertid i disse tre eksemplene ulikt i hvilken grad dette direkte ble knyttet til at en av foreldrene var kreftrammet. Disse tre tilhører gruppen der mor og/eller far selv kategoriserte sin økonomi som svært krevende. En informant fortalte at hun i den perioden den ene forelderen var kreftsyk, sluttet på alle fritidsaktiviteter. Hun oppfattet at dette hadde sammenheng med at det ble merkbart dårligere økonomi i familien. Informanten fortalte at før far ble syk, pleide familien å ha ukentlige handleturer til byen, mest for å kjøpe inn mat, men også for å ta en titt i butikker og kanskje kjøpe noe ekstra i ny og ne. Etter at far ble syk, merket informanten en stor forskjell når det gjaldt dette. Da ble det nesten helt slutt på handleturer. Informanten forklarte dette selv med at familien fikk mye dårligere råd, det hadde moren sagt til henne, slik at det ikke lenger var mulig å reise til byen slik de gjorde før. Informanten fortalte at hun savnet det fordi det var en fin ting familien gjorde sammen. På intervjutidspunktet hadde hun nettopp tatt opp igjen en yndlingssport, fordi familien nå hadde noe høyere inntekt etter overgang fra rehabilitering til lønnet arbeid. I en forsamtale som ledd i klargjøringen av om familiens datter skulle la seg intervjue, meldte far følgende om familiens økonomi: Under sykemeldingsperioden gikk far ned i lønn, grunnet mangel på tillegg som han hadde da han jobbet. Da far gikk fra sykepenger og over til rehabiliteringspenger, gikk husholdet ifølge far drastisk ned i inntekt. Måtte prioritere hardt! Ferie, klær, sosiale liv generelt. Spesielt det å gjøre hyggelige ting med unga, skulle gjerne gitt dem mer. Far fortalte også at de fikk et øket husholdningsbudsjett grunnet spesialdietter, økte utgifter til klær fordi garderobe måte byttes ut grunnet betydelig vekttap og ekstra utgifter til bensin og bilbruk knyttet til kjøring til og fra sykehuset. Far fortalte videre: 18

21 Ville også gjerne prøve å gjøre mye fint med nærmeste familie, visste jo ikke utgangen på sykdommen, dette kostet ekstra. En informant fra en annen familie i gruppen der foreldrene sa at økonomien i sterk grad påvirket livsutfoldelse, opplevde også samlivsbrudd samtidig med kreftsykdom hos den ene forelderen. I dette tilfellet er det imidlertid noe mer uklart i hvilken grad endringen hadde direkte sammenheng med kreftdiagnosen. Denne informanten opplevde en sterk reduksjon i levestandard som særlig knyttet seg til boligsituasjon og til hva han fikk av forbruksartikler og klær. Han fortalte at han ikke lenger fikk ting utenom bursdager og til jul. Om jeg har lyst på ting nå, må jeg ønske meg det til jul eller bursdag. Det var annerledes før. Da kunne jeg få utenom også. Informanten fortalte at de ikke lenger reiste på ferie slik som før. Han sa han skulle ønske de kunne hatt råd til det. Men han sa også at han kunne være mye sammen med venner, ta imot besøk og gå på kino. Denne informanten deltok på en organisert aktivitet. Han hadde aktivt forsøkt å komme i posisjon for å få seg jobb, men var for ung. Han fortalte at han så fort han kunne skulle få seg jobb slik at han kunne få ekstra penger. Den siste informanten i gruppen der foreldrene sa at økonomien i sterk grad påvirket livsutfoldelsen, bodde sammen med en enslig mor. Denne moren knyttet samlivsbruddet direkte til kreftsykdommen. Hun fortalte i større grad enn informanten om vanskelig økonomi. Mor opplyste at boligen muligens måtte selges, og at hun selv hadde redusert eget forbruk til det minimale etter samlivsbruddet. Informanten i denne familien meldte at hun kunne være med på det meste av det hun hadde lyst til, men at hun ikke hadde lyst til så mye lenger. Hun fortalte videre at hun ønsket å være mer med i de aktivitetene hun faktisk deltok i, men at det ikke var mulig fordi det kostet ekstra. Jeg var med på tre ting før mamma ble syk: teater, piano, tennis. Nå går jeg bare på turn. Det er fordi at jeg ikke hadde så mye tid å øve på piano, og så synes jeg det var kjedelig, og på teater har jeg glemt å melde meg inn, og jeg vil ha mer fritid. Og på tennis synes jeg bare det var litt kjedelig. Alle jentene i klassen gikk på turn, det så morsomt ut, jeg kunne bare slå hjul, men nå kan jeg mer. Turn er jeg på en gang i uken, jeg kan være der to ganger, onsdag og fredag. Jeg pleier gjerne å bare være der på onsdag, er ikke der på fredag da må vi betale ekstra da. Mamma sier at jeg ikke skal være med på fredager. Informanten gir uttrykk for at hun vet at det er fordi mamma må betale ekstra på fredager at hun ikke kan være der da. Av de resterende syv informantene var den ene en ungdom som gikk på videregående og hadde jobb ved siden av. Hun bodde i en familie som hadde arvet penger etter 19

22 at kreftsykdommen inntrådte. Informanten gav uttrykk for at hun mente at denne arven har ført til at familien ikke har fått alvorlige økonomiproblemer som følge av kreftsykdommen. Mor, som hadde kreft, jobbet en del ekstra, og da denne inntekten falt bort, samtidig med overgang til rehabiliteringspenger, ble inntekten svært redusert. Men så mottok mor et arvebeløp som ifølge informanten hadde bidratt sterkt til en bedre økonomi. Informantens fortelling viser imidlertid at hun har til dels betydelig ansvar for eget livsopphold. Hver måned får jeg lønn, jeg får cirka 2500 for 28 timer i måneden, skatter 10 prosent, men jeg tjener en del ekstra fordi jeg jobber mer. I januar jobbet jeg 70 timer, da var det mye, da gikk det bare i skole og jobb. Jeg skal jobbe masse i sommer. Jeg velger jobb fremfor mye annet. Jeg trenger en del penger, jeg betaler ganske mye selv her hjemme egentlig. Informanten fortalte at hun hadde sluttet i sangkor etter at hun fikk jobb, fordi jobben tok mye tid. Men hun valgte dette og begrunnet det slik: Jeg hadde ikke klart meg uten jobb. Det har ikke noe med at jeg er shoppinggal eller noe sånt. Jeg betaler litt bensin til typen min, hadde jeg ikke hatt jobb, hadde jeg kanskje fått litt mer penger av mamma og pappa, men jeg liker ikke å spørre om penger, da blir det diskusjon og sånt, da hadde det vært enda mer krangling. Denne historien er ikke prinsipielt forskjellig fra det som skjer i en familie som ikke er rammet av kreft. Imidlertid kan det se ut som at behovet for egne midler og tilbakeholdenheten mot å spørre om penger fra foreldrene er blitt forsterket av morens sykdom. Det at moren er rammet av kreft, har dermed ført til at jenta tar større ansvar for egen økonomi enn det hun ellers ville ha gjort. En annen informant fortalte at hun ikke hadde merket at det hadde vært endringer i økonomien, men at hun hadde tenkt på hvordan det ville gå etter hvert, siden moren hadde fått ansvaret for alt alene. Av de øvrige fire informantene er det én informant som meldte at hennes mor mer enn vanlig hadde tilbudt penger og innkjøp. Informanten fortalte at hun oppfattet dette som at hennes mor ville sørge for at barna skulle forstå at de ikke skulle ha noen uro for økonomien i familien, det var nok bekymring for dem knyttet til kreftsykdommen. Det er et sammensatt bilde som kommer frem i informantenes fortellinger om hvordan de opplever familiens økonomiske situasjon. Det var også ulikt i hvilken grad informantene knyttet endringer i økonomien sammen med at en av foreldrene fikk kreft. På den ene siden var det en informant som var helt tydelig på at den økonomiske situasjonen var blitt forverret etter forelderens kreftdiagnose. På den andre siden var det flere som ikke mente at det at en av foreldrene var rammet av kreft, hadde hatt konsekvenser for deres økonomi. Mellom disse finner vi minst to fenomener. Den ene er en indirekte forbindelse knyttet til for eksempel et samlivsbrudd, hvor samlivsbrud- 20

23 det knyttes til sykdommen. Det andre er at barnet/ungdommen ikke ønsket å belaste foreldrene med spørsmål om penger og derfor tok større ansvar for egen økonomi enn det han/hun ellers ville gjort. Dessuten var det flere av informantene som uttrykte uro for den fremtidige økonomien, og de knyttet denne uroen direkte til det at en av foreldrene var syk. Skolen Det første intervjuet vi foretok, viste oss at skole var en dimensjon vi måtte vie mer oppmerksomhet enn hva vi først hadde antatt. Skolen er en arena der alle barn oppholder seg sammenhengende over lang tid. De barna og ungdommene vi intervjuet, foretalte om at de hadde behov for tilpasning i skolesituasjonen. Det er et fellestrekk ved situasjonsbeskrivelsene at det er behov for å få lagt til rette undervisning slik at de kan delta så godt som mulig ut fra sin spesielle situasjon. Flere beskrev også at dette var vanskelig å få til. Den første informanten vi snakket med i delprosjektet om barn og unge, gav uttrykk for at han, rett etter den ene forelderens kreftdiagnose, mistet konsentrasjonen, og at han «hadde kortere lunte». Med det mente han at han tålte mindre, han ble både fortere sint enn før og var mer lei seg enn før. Mor opplyste i forkant av intervjuet at hans skoleresultater gikk ned i perioden rundt diagnosetidspunktet og en tid etter denne, men at det hadde stabilisert seg på samme nivå som forut for kreftdiagnosetidspunktet. Mor fortalte også at hun hadde orientert skolen om situasjonen hjemme. Slik var skolen klar over at informanten var utsatt for påkjenninger. Informanten hadde ikke oppfattet at det ble gjort tilpasninger i skoletiden. Dette intervjuet fortalte oss at skolen var en dimensjon vi burde finne mer ut om i de andre intervjuene som skulle gjennomføres. I vårt materiale er det særlig de yngste barna, fire i alt i alderen år, som gav uttrykk for at skolehverdagen ble vanskelig da mor eller far fikk kreft. Alle snakket om at det var vanskelig «å tenke». Det var særlig vanskelig å tenke på skole og fag lenge av gangen fordi tankene hele tiden var konsentrert om at de var redd for om mor eller far skulle dø. Da jeg gikk i syvendeklasse, måtte jeg flere ganger ut av timene for jeg greide ikke å konsentrere meg. Jeg var ofte borte et kvarter. Mamma snakket med skolen, og det ble laget en avtale om det, at jeg kunne gå ut av timen når det ble vanskelig å konsentrere seg. Jeg er ikke helt sikker på om de visste om hvordan det var her hjemme, før mamma ringte. Bestevennen min var klar over det, men ikke andre. 21

24 Informanten fortalte altså at dette var i syvendeklasse. På intervjutidspunktet gikk hun i åttende og hadde fått ny lærer og så langt ikke laget ny avtale. Informanten var usikker på om hun trengte det nå. Men så fortalte hun: Det skjer fremdeles, at jeg mister konsentrasjonen, særlig når det er vanskelig stoff og prøver og sånt. Da kommer alt opp. En annen informant meldte om lignende opplevelser: Det er ikke mulig å konsentrere seg når den du er mest glad i, ligger på sykehus (informanten gråter). En dag greide jeg ikke å konsentrere meg, så da fikk jeg litt fri, og da kunne jeg tegne og skrive litt, da skrev jeg ut det jeg følte. Og det var bra, alle lærerne spurte hvordan jeg hadde det og var greie. Og så fikk jeg litt fri. Informanten fortalte at hennes mor fikk til en avtale med læreren: Når jeg ikke greide å konsentrere meg, så kunne jeg ta litt fri, litt frisk luft, tegne, eller slippe fri for arbeidsplanen liksom. Jeg sa at jeg ikke greide å være inne og bare måtte litt ut, og det fikk jeg lov til. Mor skrev melding til lærere, og da ble det sånn. Informanten fortalte videre at andre elever i starten reagerte på at hun fikk denne muligheten, fordi de ikke visste hvorfor. I begynnelsen så var det liksom sånn hvorfor får hu lov til å gå ut, for da var det ikke så mange som visste om det, fordi jeg ville ikke gå og snakke om det hele tiden, så når læreren skulle si at pappa hadde fått kreft, så sa jeg at han måtte si at det ikke skulle komme så mange spørsmål fordi jeg greide ikke det, og det var også en dag etter at jeg visste det, og da var jo jeg helt knust. Vennene mine kunne jo spørre så masse de vil, for de er jo vennene mine, men viss alle spør hvordan det går, hvordan skal man rekke da å tenke noe annet, jeg kan jo heller ikke svare på alt. Når det gjaldt lekser, ble det også lagt til rette for dette: Jeg kunne velge ut en ting som jeg skulle gjøre. Men når jeg ikke orket noe, så kunne jeg slippe. Men det gikk jo bra da, med lekser. Informanten ble spurt om hun hadde konkrete råd til lærere når det gjaldt barn og unge som opplever at mor eller far får kreft: Vær åpen mot læreren. Fortell hvordan det går, og hvordan du har det. Jeg sa: I dag går det bedre. Eller: Pappa har blitt sykere, og jeg greier ikke å gjøre lekser i dag. Det er viktig å si det. 22

25 Venner og fritid Av rapporten Vanvittig mye å finne ut av (Grønningsæter og Gustavsen Tvetene mfl. 2007) fremgår det at venner for mange av de voksne kreftrammende informantene var av sentral betydning for deres trivsel og helse. For noen var de også viktige som praktiske hjelpere. Flere av informantene i studien viste også til at venner hadde avgjørende innvirkning på deres psykiske helse, først og fremst fordi det var venner de kunne prate med om sine følelser knyttet til sykdommen. Vi ser det samme blant barna og ungdommene som er intervjuet i denne studien. Imidlertid er det i tillegg et aspekt som for barna og ungdommene er like viktig som samtalen, det er samværet. Informantene sa alle at venner og fritid har vært viktig for dem både som ledd i å normalisere en vanskelig hverdag og som støtte. Det er varierende hvor aktivt informantene har nyttiggjort seg venner som støtte, men alle viste til betydningen av å opprettholde et så vanlig liv som mulig med venner når mor eller far ble kreftrammet. En informant i grunnskolealder kom med følgende tre klare råd til barn som lever i familier som rammes av kreft: 1) Vær masse sammen med venner! 2) Gjør det du har pleid å gjøre! 3) Gjør noe hyggelig! Han fortalte at denne «planen» gikk opp for han omtrent et halvt år etter at mor fikk kreft, og da gjennomførte han den. Særlig var han opptatt av dette med å være sammen med venner og gjøre det han hadde gjort før mor ble syk. Han fortalte at det første halvåret etter at mor ble syk, hadde han vært hjemme nesten hele tiden etter skolen, fordi han var redd for at moren skulle dø, og at han hadde vært lite sammen med henne. Men så opplevde han at han ble trist og ukonsentrert, og at han måtte være mer sammen med venner. Det var da denne planen gikk opp for han. Han fortalte at det var veldig bra for han. En annen informant fortalte at hun var lite sammen med venner den tiden faren var veldig syk. Faren lå mye på sofaen hjemme slik at det også var vanskelig å ha med venner hjem. Hun fortalte videre at hun i den perioden pleide å dra rett hjem fra skolen og være hjemme hele ettermiddagen og kvelden, både for å hjelpe til og for å være sammen med sin far. Informanten meldte videre at det var en slitsom tid for henne, og at hun var veldig glad for at det var over, og at hun nå kunne være mer som andre barn igjen. En tredje informant gav uttrykk for at venner og fritid var som før hans mor ble syk, og at han aldri snakket med vennene om mors sykdom. En fjerde informant gav uttrykk for at venner var med på å stabilisere og normalisere hverdagen, og at det var viktig for henne den tiden faren var rammet av kreft. En informant fortalte at det var fint å være med venner, for da glemte hun av og til hva som skjedde med faren. Informanten gav videre uttrykk for at hun alltid møtte sin beste venninne i friminuttene på skolen, og at det var veldig viktig. Hun fortalte 23

26 videre at det var veldig viktig å være sammen med venner, for da skjedde det noe annet. En informant fortalte følgende: Jeg hadde ei venninne som skulle flytte, og hun var jo bestevenninna mi, og det var vanskelig for meg, for hun flyttet samtidig med at pappa fikk kreft. Jeg hadde jo mange andre venner også, men det var liksom ikke det samme, men de støtta meg de òg, de sa at det kom til å gå fint, og det er sånne venner du kan stole på. Den samme informanten fortalte at hun nå hadde fått nye venner, og at det var veldig viktig. Flere av informantene var opptatt av at vi skulle få frem at samværet med venner hadde vært svært viktig for dem. De sa at dette var en erfaring de gjerne ville bringe videre til andre som kom i en slik situasjon. Selv om behovet for vennekontakt er ganske allmennmenneskelig, oppfatter flere av informantene at det er nødvendig at barn og unge i familier hvor en av foreldrene er rammet av kreft, forholder seg bevisst til dette. Det hjelper dem til å opprettholde et vanlig hverdagsliv. Helsetjenesten, sykehusene Flere av barna snakket uoppfordret om sitt møte med sykehus og helsepersonell. Det er i seg selv et funn at de var så pass opptatt av dette møtet at de selv brakte temaet inn i intervjuene. Sykehuset og helsetjenesten spiller nødvendigvis en sentral rolle i en persons liv ved alvorlige sykdomsproblemer. Det derfor ikke uventet at også familien til den syke blir opptatt av hva som skjer på sykehuset eller i helsetjenesten. Sykehuset blir en viktig faktor også i deres liv. Men det faktum at vi ikke eksplisitt har spurt om dette, og at flere av barna på egen hånd tar det opp, kan tyde på at barnas situasjon er et undervurdert tema i møte med sykehuset. I rapporten Vannvittig mye å finne ut av (Grønningsæter og Gustavsen Tvetene mfl. 2007) beskrev vi at det kanskje tydeligste fellestrekket ved informantenes historier om møtet med hjelpeapparatet var opplevelsen av å være liten og maktesløs i forhold til et stort og komplekst apparat. De konkrete erfaringene varierte imidlertid mye mellom de enkelte brukerne. Fortellingene om møter med hjelpeapparatet handlet ofte om enten positive eller negative møter med enkeltbehandlerne. Intervjuene med barna gir på samme måte som intervjuene med voksne et sammensatt bilde. De representerer både positive og negative erfaringer. De positive erfaringene var i stor grad knyttet til tre fenomener. Det første fenomenet gjelder relasjonen til helsepersonellet. Vi møtte flere utsagn om at barna fikk et svært godt inntrykk av de som jobbet på sykehuset. Det andre gjelder forholdene for pasientene, og her møtte vi for eksempel utsagn om at situasjonen ble bedre når den 24

27 syke forelderen fikk enerom. Det tredje fenomenet var knyttet til egenopplevelsen av å være på sykehuset. Det var for eksempel en fortelling om at den syke forelderen ikke kunne snakke, og informanten ble fortalt at de allikevel skulle snakke til vedkommende. Det var positivt for informanten å oppdage at den syke oppfattet at han/hun ble snakket til, og at selv om hun/han ikke kunne snakke selv, så kom det reaksjoner på det som ble sagt. Et annet eksempel var et møte med en annen pårørende i korridoren. Denne pårørende kunne fortelle om sine erfaringer. Informantene forteller med andre ord at det var viktig for dem med åpenhet og informasjon, og at dette fungerte positivt for dem i en setting som de opplevde som svært vanskelig. De erfaringene som ble opplevd som negative, kan deles inn i de samme kategoriene som de positive. I tillegg var det en del utsagn om de materielle forholdene på sykehuset. Når det gjelder forholdet til personalet ved sykehuset, er de tydeligste negative utsagnene knyttet til at de følte seg oversett som familiemedlemmer og pårørende. De hadde en følelse av å være i veien og av å bli behandlet som ikke-eksisterende. Et par av barna som hadde negative erfaringer, gjorde et poeng av at de ble behandlet mye bedre på ett sykehus enn på et annet. Flere av informantene snakket om hvor vanskelig det var at foreldrene måtte ligge på rom med andre, og at noen av medpasientene døde i denne perioden. Barna nevnte dette ikke bare som et problem for pasienten selv, men også for familien. Det at foreldrenes medpasienter døde, skapte angst hos barnet som allerede var svært redd for å miste en av foreldrene sine. Når det gjelder egen opplevelse av sykehuset, var det dessuten vanskelig for barnet å forstå og akseptere de smitteregimene de ble møtt med. En nevnte for eksempel at hun/han ikke fikk snakke med faren sin, bare se han gjennom et vindu. Når det gjelder de materielle forholdene ved sykehuset, kom det for eksempel frem at det manglet TV på rommet, både der pasienten lå og der familien ble innkvartert. Noen klaget også over dårlige forhold for familien når de måtte overnatte på sykehuset. Igjen ser vi at åpenhet og kommunikasjon er viktig. Opplevelsen av å bli oversett er negativ. Ivaretakelse av privatlivet og å slippe å forholde seg til andres elendighet ser ut til å være viktig i en situasjon der en har nok med å forholde seg til egne og familiens problemer. Når informantene reflekterte over situasjonen, var det to typer følelsesmessige belastninger som kom tydelig frem. For det første var det hvor vanskelig det var å bli konfrontert med alle de andre syke på sykehuset, ikke bare sin egen mor eller fars sykdom. For det andre beskrev de at de ble redde. Dette viser at det er viktig for barna å bli møtt og ivaretatt. De etterspør god informasjon og forståelse. På sykehuset var det ikke særlig bra. Der måtte vi ligge på harde sofaer på venterommet og dele seng. Det burde de gjøre noe med, for det gjorde det nesten verre enn det er. Og når pappa var syk, var det ikke TV på rommet. Det hadde vært fint at 25

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kreft og levekår. Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp

Kreft og levekår. Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp Kreft og levekår Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp Agenda Noen hovedfunn fra prosjektet Tone Fløtten, Fafo Hvordan ivaretas

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Unge Utforskere viser vei!

Unge Utforskere viser vei! Unge Utforskere viser vei! Eksempler fra samfunnsutforskning utført av barn og unge om barn som bekymrer. Eksempler fra samfunnslaboratorier med ungdommer.. Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

«Vanvittig mye å finne ut av» Kreftrammedes opplevelse av støtte fra det offentlige, nærmiljøet og arbeidsplassen

«Vanvittig mye å finne ut av» Kreftrammedes opplevelse av støtte fra det offentlige, nærmiljøet og arbeidsplassen Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen Tvetene, Roy Nielsen, Jonn Syse, Tone Fløtten og Steffen Torp «Vanvittig mye å finne ut av» Kreftrammedes opplevelse av støtte fra det offentlige, nærmiljøet

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Forklarer fatigue med språklige bilder

Forklarer fatigue med språklige bilder Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Fagkveld om psykisk helse

Fagkveld om psykisk helse Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

noreply@regjeringen.no Sendt: 10. desember 2015 23:33 Postmottak ASD Emne: Nytt høyringssvar til 15/2989 Høringssvar pleiepenger.

noreply@regjeringen.no Sendt: 10. desember 2015 23:33 Postmottak ASD Emne: Nytt høyringssvar til 15/2989 Høringssvar pleiepenger. Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 10. desember 2015 23:33 Til: Postmottak ASD Emne: Nytt høyringssvar til 15/2989 Vedlegg: Høringssvar pleiepenger.pdf Referanse: 15/2989 Høyring: Høyring om forslag til

Detaljer

SFP. Forskningsresultater. Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt

SFP. Forskningsresultater. Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt SFP Forskningsresultater Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt KVALITATIV FORSKNINGSDEL Fokusgruppeintervju foreldre 4 kvinner (8 barn) Fokusgruppeintervju gruppeledere/koordinator 4

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende Av Hanne L. Hamsund, daglig leder i Foreningen for Fangers Pårørende Når en person begår et lovbrudd og skal sone en fengselsstraff,

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Styrking av følelses- og tankebevissthet Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-

Detaljer

Evaluering av Kolslinjen

Evaluering av Kolslinjen Evaluering av Kolslinjen Av Jørgen Emaus Steen og Arild H. Steen Arbeidsforskningsinstituttet Innholdsfortegnelse 1 Hva er Kolslinjen?...3 2 Metode...4 2.1 Om intervjuene...4 2.2 Om intervjupersonene...5

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer