Angst og angsthåndtering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Angst og angsthåndtering"

Transkript

1 Angst og angsthåndtering innen rammen for behandling av spiseforstyrrelser Psykologspesialist Stine Laberg Seksjon for spiseforstyrrelser Haukeland Universitetssykehus August 2008

2 Omtrentlig timeplan: Første time: Hva er angst? Lysbilde 1-9 Andre time: Funksjonell analyse: Sammenhengen mellom angst og spiseforstyrrelser Lysbilde Tredje time: Regulering av fysisk og psykisk angst og følelser Lysbilde Fjerde time: Validering Lysbilde Femte time: Kriseplaner Lysbilde Stine Laberg, august

3 Hva er angst??

4 Hva er angst? Alle mennesker kan oppleve angst eller panikk Livsviktig signal som f.eks. får oss til å hoppe unna ved plutselige lyder eller unngå bratte stup Øker sjansen til å overleve lynraskt kjenne igjen farer og mobilisere kroppen Eksempel: Du ligger alene og sover i hytten på landet. Plutselig våkner du av at et vindu blir knust, og du hører to opprørte mannsstemmer hviske Tilpasset miljøet vi levde i for lenge siden. I dag har vi andre typer trusler, men responsen er den samme. Moderne farer å bli forlatt, føle oss utilstrekkelige finnes ofte i situasjoner der det ikke hjelper å flykte eller fekte. Vi kan da bli mest forvirret av kroppens automatiske reaksjoner Fysisk aktivitet gjør at kroppen raskere tilbakestilles. Å få angst uten å kunne flykte eller fekte er svært ubehagelig, kan lede til panikkangst Stine Laberg, august

5 Angst: Kroppens alarmreaksjon Du puster raskere for å få inn mer oksygen i blodet Hjertet slår raskere for å få ut oksygenrikt blod til kroppen Kroppstemperaturen og blodtrykket øker Muskelspenningen øker Blodet omfordeles til de store musklene fra bl.a. magen (forberedelse for kamp eller flukt) Fordøyelsen blir langsommere Våkenhetsgraden øker og tankevirksomheten fokuseres på faren Pupillene utvides, syn og hørsel skjerpes Leveren utskiller sukker for at kroppen skal få rask energi Spyttproduksjonen minsker og du blir tørr i munnen Blodet koagulerer raskere (for at du ikke skal blø så mye ved eventuelle skader) Stine Laberg, august

6 Panikkanfall Hvis alarmreaksjonen starter uten at du vet hvorfor, og det ikke er noen grunn til å flykte eller fekte, kan du bli redd og begynne å kjempe imot Iblant består angsten av urolige tanker og grublerier, iblant av kroppslige opplevelser, iblant av begge deler Noen opplever så sterkt fysisk ubehag at de drar rett til legevakten, overbevist om at de holder på å få slag. Andre frykter at noe forferdelig skal skje. Noen er redde for å gjøre noe pinlig mens andre ser på. Atter andre er redde for at symptomene tyder på at de holder på å bli gale Nå du har hatt ett panikkanfall kan redselen for å få et til bli nettopp det som setter i gang neste anfall Stine Laberg, august

7 Forløp Kommer som lyn fra klar himmel? Oftest et resultat av mange samvirkende faktorer, f.eks. genetisk sårbarhet i kombinasjon med presset livssituasjon I øyeblikket utløses anfallet av at kroppen føler seg truet Kan oppleves som om kroppen skal sprenges av en angst som aldri tar slutt Går heldigvis over likevel! Gir seg raskest ved fysisk aktivitet i passe dose, eller avslappings- og pusteteknikk Går også over etter en viss tid, selv om du ikke gjør noe som helst Vedlikeholdende faktorer Naturlig å ville flykte fra eller unngå det som skaper ubehaget Flykt gir kortsiktig lettelse. På lang sikt kan du begrense livet ved å unngå stadig flere situasjoner Å bli i situasjonen gir mer angst/ubehag i øyeblikket, men på sikt læring av at det går over og at katastrofen ikke inntraff Angst er ufarlig, tross ubehaget. Du dør ikke, og blir ikke gal. Du blir derimot veldig trøtt av å ha angst Stine Laberg, august

8 Stress Gir samme type kroppslig reaksjon som angst, kan sees som en form for angst Funksjonelt stress Et visst stress/spenningsnivå trengs for å gjøre deg våken og fokusert Opp til et visst nivå kan stress gjøre deg mer effektiv og øke prestasjonsnivået, med helsen i behold. Rimelige forventninger og krav kan bæres og balanseres av kroppens systemer Dysfunksjonelt stress Langvarig overaktivering kan gjøre at du havner i en skadelig stresstilstand, med risiko for karsykdommer, økt aggressivitet, svakere immunforsvaret, blokkering, problemer med å tenke klart Stressterskelen er avhengig av hvilken fysisk og psykisk sårbarhet du har med deg inn i den aktuelle situasjonen. Den påvirkes av personlighet og genetisk sårbarhet men enda viktigere er hvordan du tolker situasjoner Liten opplevelse av kontroll i situasjonen, mangel på gode strategier for å takle slike situasjoner og liten sosial støtte øker risikoen for kraftig stressreaksjon Stine Laberg, august

9 Stressterskel Fysiske og psykiske sårbarheter bygger seg opp til den samlede belastningen blir for stor Terskel 0 Bussen er sen Hoppet over frokost Snart eksamen Forkjølet Bekymring over krangel med familie For lite søvn Stine Laberg, august

10 Funksjonell analyse sammenhengen mellom angst og spiseforstyrrelser

11 Å takle stress, angst og panikk Angst kan ikke kureres, men du kan lære å takle/kontrollere den på ulike måter Lære å styre tankene/oppmerksomheten din, slappe av, engasjere deg i aktiviteter Medisiner kan være en hjelp mot angst i enkelte, ekstra plagsomme tilfeller, men på sikt minsker effektiviteten Første skritt: Kartlegging/funksjonell analyse av situasjoner som gir angst Utløsende faktorer kan være både situasjoner og tanker, f.eks.: Situasjon: Du går i skogen og blir skremt av en hund Tanke: Du sitter hjemme i sofaen og tenker på den utrivelige hendelsen med hunden Andre skritt: Bli oppmerksom på tidlige signaler Tredje skritt: Tren på alternative strategier/reaksjoner for å bryte negative mønstre + forebygg ved å finne balansen mellom aktivitet og hvile Fjerde skritt: Når du vet en del om egne mønstre og kan noen gode strategier, kan du begynne å trene på det som er vanskelig. Du kan aldri lære deg å takle stress hvis du ikke utsetter deg for noen stressende situasjoner! Stine Laberg, august

12 Funksjonell analyse (I) Sårbarheter Situasjoner, utløsende hendelser Tanker Følelser Problematferd Konsekvenser på kort sikt Konsekvenser på lang sikt Stine Laberg, august

13 Funksjonell analyse (II) Respondent del Mat/motstå impulser angst Sult trussel mot kroppen angst Operant del Flukt Unnvikelse Kompensasjon Konsekvenser på kort/lang sikt Forsterkning fungerer ulikt for ulike pasienter Stine Laberg, august

14 Forholdet mellom sult og angst Angst pga sult Sult er en trussel mot kroppens overlevelse Vi er disponert for å reagere med angst på alle slags trusler Angst skal forberede oss på å flykte/slåss, derfor opplever mange mindre angst når de beveger seg Ond sirkel: Sult angst bevegelse mer sult Angst pga redsel for mat Denne angsten vedlikeholdes av: Flukt Unnvikelse Kompensasjon Fysiologi: Nok mat + ro angstreduksjon Stine Laberg, august

15 Regulering av fysisk og psykisk angst og følelser

16 Sammenhengen angst / følelser Angst kan regnes som en følelse Betegnes som redsel, uro, frykt, etc Angst kan være utydelige følelser Jo mer klar du blir over hvilke andre følelser du har, jo mindre diffus angst Derfor er strategier for regulering av andre følelser, også relevante ved angsthåndtering Stine Laberg, august

17 Redusere sårbarheten angst/følelser Behandle fysiske sykdommer Spis tilstrekkelig Unngå rusmidler Få nok søvn Få en adekvat mengde mosjon Øk følelsen av kompetanse Stine Laberg, august

18 Håndtering av angst Eksponering Utsette seg for angst, oppleve at den går over Avslapping Avspenning, pusteøvelser, massasje, varme bad Distraksjon Aktivering Fokus på sanseinntrykk Oppmerksomt nærvær/ Mindfulness Å styre sin sinnstilstand, istedenfor å styres av sin sinnstilstand Observere, beskrive eller delta - uten vurdering/uro Stine Laberg, august

19 DAT og angsthåndtering Disse tradisjonelle metodene for angsthåndtering er bygget inn i DAT I tillegg er det lagt til tydelige rammer, grunnantagelser og andre verktøy for håndtering av relatert problematikk og alle disse delene bidrar sammen, på ulike måter, til å regulere angst! Stine Laberg, august

20 Avsnitt i ferdighetstreningen - direkte koblet til tidligere nevnte problemområder Oppmerksomt nærvær Mindfulness Å håndtere relasjoner Interpersonelle ferdigheter Å regulere følelser Identifikasjon og kommunikasjon av følelser Å holde ut Takle kriser og ubehagelige situasjoner Validering (nytt avsnitt) Stine Laberg, august

21 Målet med mindfulness Å styre oppmerksomheten Å bli mer oppmerksom på: Egne tanker, følelser og opplevelser Hva som skjer i omverdenen Eksempler: Se på rommet med ulike briller, lytte til ulike lyder, fokusere på ulike personer og situasjoner Å integrere fornuft og følelse Stine Laberg, august

22 Målet med å skape og bevare gode relasjoner Hjelpe pasientene til i så stor utstrekning som mulig å: Få det de vil Si nei til det de ikke vil Uten å trampe på seg selv eller andre Mye bruk av rollespill og praktisk trening Stine Laberg, august

23 Balansere ulike overgripende mål Effektivitet: Oppnå sine mål og nå resultater i en gitt situasjon Gode relasjoner: Skape og bevare gode relasjoner Selvrespekt: Bevare eller forbedre selvrespekten Stine Laberg, august

24 Målet med å regulere følelser Å forstå sine følelser Å identifisere og sette navn på følelser Å minske sårbarheten for sterke følelser Å minske følelsesmessig lidelse Å øke positive følelser Å øke opplevelsen av alle følelser Å kunne handle tvert imot følelsen Stine Laberg, august

25 Å regulere følelser - betyr ikke å undertrykke eller fornekte følelser! Observere og beskrive følelsen Motstå impulser fra sterke følelser Ikke flykte når vi er redde/slå når vi er sinte Håndtere fysiologiske effekter Få bukt med hyperventilering/hjerteklapping Fokusere på andre stimuli Samle oss og agere slik at vi beveger oss mot det overordnede målet Stine Laberg, august

26 Hva har vi følelser til? Med følelser kommuniserer vi og påvirker andre Følelser får oss til å utføre handlinger (gjør oss impulsive) Følelser kan bekrefte våre handlinger Stine Laberg, august

27 Å øke antallet positive følelser Skape positive følelser På kort sikt: Gjøre trivelige saker som er mulig å gjøre akkurat nå På lang sikt: Gjøre endringer i livet slik at trivelige situasjoner inntreffer oftere Legge merke til positive opplevelser Unngå å gruble på det som bekymrer en Stine Laberg, august

28 Målet med å holde ut Å akseptere Å minske destruktivitet Stine Laberg, august

29 Grunnantagelser som reduserer angst og rammer som reduserer angst

30 Grunnantagelser i DAT Pasienten gjør så godt hun/han kan Pasienten vil bli bedre Pasienten må anstrenge seg og forsøke mer (med hjelp av nye ferdigheter) Pasienten har kanskje ikke forårsaket problemene sine, men må likevel løse dem Pasientens liv er uutholdelig Pasienten må lære ny atferd i alle slags miljøer Pasienten kan ikke mislykkes i terapien Terapeutene trenger støtte Stine Laberg, august

31 Tydelig målhierarki 1: Minske suicidal/selvskadende atferd 2: Minske terapihindrende atferd 3: Minske livskvalitetshindrende atferd Parallelt med dette: Øke ferdigheter Tydelighet og forutsigbarhet øker følelsen av trygghet, reduserer angst Stine Laberg, august

32 Validering

33 Biososial teori (I) Problemer med å håndtere følelser Invaliderende omgivelser Stine Laberg, august

34 Biososial teori (II) Vi er alle født med ulik grad av sårbarhet Når en følelsesmessig sårbar person vokser opp i et miljø der hun ikke får lære det hun trenger for å kunne håndtere sin følsomhet, kan dette føre til at hun utvikler problemadferd som for eksempel spiseforstyrrelse eller annen selvskade Stine Laberg, august

35 Invaliderende omgivelser Barnets opplevelser møtes på ikke-bekreftende og ikke-funksjonelle måter De voksne gjør ikke barnets opplevelser begripelige barnet føler seg feil Barnet fortsetter som voksen å forbinde opplevelser/følelser med usikkerhet, selvkritikk, skam og skyldfølelser Stine Laberg, august

36 Dette betyr ikke at omgivelsene gjør feil!! men at barnet har behov som ikke matches av omgivelsene

37 Invalidering medfører Problemer med å: Stole på egne følelser Håndtere følelser og beskrive dem på kulturelt aksepterte måter Tolerere stress Tendens til å søke informasjon hos andre om hvordan man skal føle og tenke Risiko for å havne i belastende situasjoner Raske svingninger mellom hemming og ekstreme utbrudd Jeg er mislykket vs Andre er idioter Stine Laberg, august

38 Alle blir invalidert iblant De som var mest sårbare i utgangspunktet, eller er minst heldige med matchen med omgivelsene, har størst risiko for å utvikle større problemer (psykopatologi) som konsekvens I ekstra sårbare perioder har vi lettest for å føle oss invalidert/misforstått Tenåringer er i en sårbar periode Opplevelse av invalidering gjør oss defensive Validering kan gjøre oss tryggere, åpnere, mer tilgjengelige for innspill Effektivt i alle mellommenneskelige kontakter, ikke bare for de som har utviklet størst problemer Stine Laberg, august

39 Validering demper angst og sterke følelser! og innebærer en form for funksjonell analyse

40 Effektiv validering Gir tiltro til egne sanseinntrykk, impulser og følelser og gjør dem dermed lettere å håndtere Øker følelsen av at våre rettigheter blir ivaretatt, våre behov blir sett - minsker sinne og andre negative følelser Øker selvrespekten Skaper tillit til den som validerer Er en nøkkel som kan låse opp blokkeringer i samtalen Muliggjør problemløsning, nærhet og andre former for støtte Stine Laberg, august

41 Effektiv validering forutsetter Oppmerksomt nærvær/tilstedeværelse i øyeblikket ( mindfulness ) Ikke-dømmende innstilling Gjøre det som fungerer Akseptering Å se klart på og tolerere virkeligheten og seg selv Akseptering er ikke det samme som å like, men å konstatere og forholde seg til virkeligheten på en ikke-dømmende måte Uten å vite hvor du står kommer du ikke videre Stine Laberg, august

42 Hva er valid? Relevant og meningsfullt i en sammenheng Historie, nåværende omstendigheter eller konsekvenser Basert på fakta, logikk eller allment vedtatte regler Relevant og riktig gitt et visst mål, d.v.s. effektivt i forhold til måloppfyllelse Med andre ord, valid minner om funksjonelt, derav har dette paralleller til funksjonell analyse! Stine Laberg, august

43 Hva er validering? Å formidle og bekrefte at noe/noen er sann, begripelig, meningsfull, funksjonell Forskjell mellom validering og empati Empati: Lytte og gjengi. Formidle innlevelse, forståelse og trøst Validering: Empati + analyse av sammenheng og mål Stine Laberg, august

44 Validering er ikke det samme som å være enig det samme som at vi liker det Vi skal bare validere det som er valid/ gyldig! og husk at invalidering forgifter relasjoner og individer! Stine Laberg, august

45 Hva kan vi validere? Personen som person et unikt menneske Følelser Kroppslige reaksjoner Atferd Tanker, meninger eller oppfatninger om noe Det legitime i å ønske seg noe Vurderinger, leveregler, verdier de opplever som grunnleggende Hvor vanskelig en oppgave er Hvor hardt de kjemper for å få til noe Ting de gjør som fungerer i situasjonen Ting de gjør for andre Ting de gjør for seg selv Stine Laberg, august

46 Når kan vi validere? Tenk på god timing: Er dette et gunstig tidspunkt? Ved å være oppmerksomt nærværende i forhold til den andre kan vi vurdere om hun/han er i stand til å validere eller samarbeide med oss om dette AKKURAT NÅ Hvis ikke, er det best å VENTE Hvis dette er et gunstig tidspunkt kan vi med hjelp av mye validering ta opp det temaet vi ønsker å snakke om, og forhåpentlig gå videre med en god samtale Stine Laberg, august

47 Være i samme fase den fasen de er i, ikke den vi synes de burde være i Viktig for alle som møter pasientene Ikke dra/dytte dem fremover, men gå ved siden av dem Precontemplation ( rødt lys ) Contemplation ( gult lys ) Action ( grønt lys ) Stine Laberg, august

48 Hvordan validere et menneske? Å gjøre hva som helst som gjør det lettere for oss å forstå og vise forståelse

49 Vi validerer med hjelp av Det vi sier Klart at du gjorde det. Det fikk deg til å føle deg bedre akkurat da! Det vi gjør F.eks. ved å tilby noe å spise hvis du skal snakke med noen som ikke har rukket å spise frokost, og åpenbart er sulten Stine Laberg, august

50 Valideringsnivåer Nivå 1: Lytte og observere, ikke dømme Nivå 2: Oppsummere, speile, gjengi Nivå 3: Formidle forståelse av det usagte, bruke intuisjon Nivå 4: Bekrefte ut fra historie Nivå 5: Bekrefte ut fra nåværende forhold Nivå 6: Behandle som likestilt Stine Laberg, august

51 Bruk av valideringsnivåene (I) Vær oppmerksom, lytt aktivt og vis at du lytter uten å dømme (V1) Bruk blikkontakt på en nøytral og respektfull måte Bruk adekvat kroppsholdning Bruk et effektivt tonefall Respekter deres personlige område : Vær tilstrekkelig nær, men ikke påtrengende Reflekter følelsene deres på en beskrivende måte (uten vurdering) (V2) Tillat deg å kjenne litt av hva de føler, og tillat deg å vise det (V3) i tonefall, ansiktsuttrykk, kroppsholdning Oppsummer deres perspektiv på en beskrivende måte, for å øke forståelsen (V2) Ikke for å påpeke uenighet, kritisere eller dømme, ikke for å få dem til å endre mening eller mål, eller gjøre noe annerledes Stine Laberg, august

52 Bruk av valideringsnivåene (II) Kompletter oppsummeringen med å stille klargjørende spørsmål (fortsatt uten å dømme) (V1+V2) Vis toleranse, la tvilen komme tiltalte til gode og se det de gjør i et videre perspektiv (V1) Beskriv hvordan det de sier (føler, tenker, gjør, etc.) er begripelig med tanke på deres LIVSERFARINGER og vanskeligheter (V4) Normaliser tanker, følelser og behov ut fra NÅVÆRENDE omstendigheter (V5): Hvis atferden er normal, eller forventet, uttrykk dette Finn aspekter på atferden/opplevelsen som er normative (f.eks. følelser eller ønsker) Stine Laberg, august

53 Bruk av valideringsnivåene (III) Tren på å være oppriktig og villig til å akseptere (V1) Hvis den andre har sterke følelser, hjelp til med å regulere dem (ikke bytt samtaleemne) (V1) Vær tilstede på en ikke-dømmende måte Aksepter at dette er vanskelig akkurat nå, istedenfor å prøve å unngå det Behandle den andre som likestilt og verdifull, ikke som svak eller inkompetent (V6) Hvis atferden er ineffektiv, uttrykk dette på en støttende, forstående (men tydelig) måte (V1+V6) Kombiner gjerne med V4+V5 for å bekrefte at den ineffektive atferden samtidig kan være forståelig gitt elevens tidligere opplevelser eller nåværende omstendigheter Stine Laberg, august

54 Flere tips for effektiv validering Reager på en måte som tar den andre på alvor Vis omsorg ved å oppfylle behov Hvis de er sultne, gi dem noe å spise Hvis de vil ha selskap, ikke forlat dem, gjør noe sammen Hvis de vil være i fred, tillat dette Tilby omsorg og støtte Tenk: Hvordan ville jeg ønske å bli behandlet i en slik situasjon? Spør: Hva vil du at jeg skal gjøre? Hvordan kan jeg hjelpe? Tenk på: Hva kan fungere? Hva er viktig? Stine Laberg, august

55 Kriseplaner

56 Å holde ut når det er vanskelig Ulike typer strategier: Løs problemer som kan løses Unngå problematiske situasjoner (helt eller delvis) Aksepter (ting du ikke kan forandre). Tren opp evnen til å holde ut plagsomme hendelser og følelser når du ikke kan forbedre situasjonen med en gang! Dette betyr ikke at du liker situasjonen eller de tankene og følelsene du får, men at du konstaterer at sånn ser situasjonen ut akkurat nå. Du kan likevel bestemme deg for å handle på en annen måte enn du pleier siden det kan gi bedre konsekvenser på sikt. Coping: Lette, forbedre eller forandre situasjonen ved å forandre din egen atferd, eller påvirke andre til å endre sin atferd Akseptering og coping kan deles inn i når du skal gjøre dette. Du kan forbedre situasjonen og ditt eget humør ved å gjøre ting både før, under og etter den vanskelige hendelsen. Ting du kan gjøre før handler bl.a. om å minske sårbarheten ved å ivareta fysiske og psykiske behov. Det du kan gjøre etter handler om å reparere eventuelle skader (på både ting og relasjoner). På kommende slides er eksempler på det du kan gjøre under selve hendelsen. Bruk oppmerksomt nærvær for å få alle typene strategier til å fungere best mulig! Stine Laberg, august

57 Forbedre øyeblikket Distraksjon Brukes for å fokusere på annet enn den vonde følelsen. Det innebærer en form for flukt, men kan likevel være bra hvis det hjelper deg å holde ut i en svært vanskelig situasjon eller hindrer deg i å takle situasjonen på en riktig dårlig måte. Flukt blir problematisk bare når den senker livskvaliteten Aktiver deg Gjør noe du har bestemt på forhånd, selv om du ikke har en bra dag Gjør noe omtenksomt det rekker med noe lite! Sammenlign Opplev den motsatte følelsen Ta en pause fra det hele Forlat situasjonen en stund, fysisk eller mentalt Tenk på annet Bruk helt konkret strategi for å holde fast oppmerksomheten ved noe annet Fokuser på sterke sanseinntrykk Lindre med sanseinntrykk Syn, hørsel, lukt. smak, taktile stimuli Stine Laberg, august

58 Forebygging og håndtering Strategier som både kan forbedre situasjonen din akkurat nå og øke din motstandskraft mot nye stressituasjoner (d.v.s. ting du kan gjøre både under og før et angstanfall): Slapp av Ta en ting om gangen Konsentrer deg helt og holdent på det du gjør akkurat nå, forbli i opplevelsen, vær nærværende Oppmuntre deg selv Fordeler og ulemper Skriv en liste over fordeler og ulemper med å holde ut med angsten Skriv en annen liste over fordeler og ulemper med ikke å holde ut (d.v.s. å takle situasjonen ved å skade deg selv på ulike måter) Stine Laberg, august

59 Krisehåndteringsplan Lag planen når du føler deg rolig. I krise, fokuser på å gå igjennom listen punkt for punkt Husk: I krise er målet ikke å løse problemet, men å overleve krisen! Strategiene fungerer hvis de hindrer deg i å handle impulsivt (gjøre det du ikke bør ) til krisen er over! Distraksjon: Aktiviteter: Måte å gi noe til andre på: Bra sammenlignelser: Måte å motvirke vanskelige følelser og vekke trivelige følelser på: Tips for å skrive problemlisten, som jeg så kan legge til side: Konkrete ting som jeg kan tenke på for å holde fast oppmerksomheten: Sterke sanseinntrykk som kan hjelpe meg: Strategier for å trøste meg selv med beroligende sanseinntrykk: Syn: Hørsel: Lukt: Smak: Følelse: Metoder for å forbedre øyeblikket: Fantasi: Min mening med situasjonen: Min måte å be på: Min måte å slappe av på: Tips for å hjelpe meg å takle en krise om gangen: Strategi for å ta fri fra problemet en stund: Oppmuntringsliste: Fordeler og ulemper: Stine Laberg, august

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012 LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad

Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad Medisinsk behandling krever ofte at man tar regelmessig blodprøver eller sprøyter. Det kan være medisiner som tas i sprøyteform, injeksjoner i ledd, vaksiner eller

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne. Eksponeringsterapi for agorafobi Tidsbruk Del 1 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen 15 minutter x 2 Drøfting i plenum 5 minutter Del 2 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Stressa opp til psykt bra!

Stressa opp til psykt bra! Stressa opp til psykt bra! Hvordan forstå stress hos ungdom og hva kan DU gjøre med det? Jeanette Flack Johansen Pedagogisk Psykologisk tjeneste Vestfold Fylkeskommune Stress blant ungdom: Svært utbredt!

Detaljer

Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling

Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling Av Bjarne Hansen Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling Merk: Denne manualen er utviklet til bruk i undervisning og veiledning. Den er ikke ment å være en fullstendig behandlingsmanual,

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Alvorlige syke med CFS/ME

Alvorlige syke med CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer