Angstmestringskurs. En veileder til et angstmestringskurs basert på kognitiv tilnærming

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Angstmestringskurs. En veileder til et angstmestringskurs basert på kognitiv tilnærming"

Transkript

1 Angstmestringskurs En veileder til et angstmestringskurs basert på kognitiv tilnærming Marianne Furuli Ergoterapeut/ Master i psykisk helsearbeid Reidar Thorsrud Psykiatrisk sykepleier/ Master i psykisk helsearbeid Ellen Velema Fysioterapeut/ Master i helse og sosialfaglig arbeid

2 Innhold Bakgrunn... 3 Rekruttering... 3 Inklusjons- og eksklusjonskriterier... 3 Vurderingssamtalen... 4 Angstregistreringsskjema... 5 Gruppesammensetning... 5 Hjemmeoppgaver... 5 Kafè Påfyll... 6 Oppbygging av kurset... 7 Lokaler... 7 Kursplan... 7 Kursdagene... 8 Dag Dag Dag Dag Dag Dag Dag Dag Dag Dag Dag Vedlegg Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 2

3 Bakgrunn Avdeling for psykisk helse i Stange og Hamar kommune gikk sammen om å utvikle et kurskonsept for mennesker med lettere til moderate angstplager. Inspirasjon ble hentet fra Tynset Distriktpsykiatrisk senter og det første kurset kom i gang i januar Kurset bygger på Mestringsbok ved angstlidelser (Thingnæs, Haslerud & Thorsen, 2008), med en vektlegging av den kognitive tilnærmingen som er en rød tråd gjennom hele kurset. Supplerende litteratur er tatt fra Berge og Repål (2004, 2010) og Wilhelmsen (2004, 2006). To psykiske helsearbeiderne, Marianne Furuli og Reidar Thorsrud, har utviklet kurskonseptet videre og vært kursledere på angstmestringskursene. Fysioterapeut Ellen Velema har vært med på videreutvikling av delen om kroppslig tilnærming og avspenning. Hun har også vært kursleder. Når det gjelder innholdet i angstmestringskurset, har det hele tiden vært en utvikling og søken mot forbedring etter tilbakemeldinger fra deltakerne. Angstmestringskurset er et lavterskeltilbud for mennesker innenfor diagnosene sosial fobi, spesifikke fobier, agorafobi med og uten panikklidelse, panikklidelse og generalisert angst i Stange kommune. Kurset er evaluert gjennom to masterstudier (Furuli, 2012) og (Thorsrud, 2012). Vi har beskrevet kurset slik det fremstår i Rekruttering Deltakerne blir henvist til Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, eller de tar selv kontakt med avdelingen. De som er i målgruppen for kurskonseptet, blir innkalt til en informasjon/vurderingssamtale. Inklusjons og eksklusjonskriterier Inklusjonskriterier for deltakelse i angstmestringskurs er: Henvist til Avdeling for rus og psykisk helsearbeid i Stange kommune eller tatt kontakt selv. Bosatt i Stange kommune. Lett til moderat angstlidelse. Motivert for å delta på kurs. Motivert for endring. En viss grad av konsentrasjon, refleksjon og oppmerksomhet. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 3

4 Eksklusjonskriterier for deltakelse i angstmestringskurs er: Rusproblemer når de dominerer angstproblemene. Bruk av angstdempende medikamenter av typen benzodiazepiner. Lav skår på angstregistreringsskjema. Problemstillinger hvor tvangstanker og -handlinger dominerer og er grunnlaget for opplevelsen av angst. Manglende motivasjon. Alvorlig psykisk lidelse. Vurderingssamtalen Hensikten med vurderingssamtalen er å informere om kurskonseptet og finne ut om det egner seg for brukeren. Ved innkalling til samtalen har vedkommende fått tilsendt et angstregistreringsskjema som tas med ferdig utfylt til vurderingssamtalen. Se vedlegg 1. Det er kurslederne som intervjuer deltaker etter en vurderingsmal. Se vedlegg 2. Andre tema i vurderingssamtalen: Det gis informasjon om målsettingen med kurset og hvordan dagene er lagt opp med en fast struktur. Kursets innhold blir kort presentert. Viktig å informere om at det er et kurs og ikke en terapigruppe. På kurset legges opp til vekselvis undervisning og erfaringsutveksling. Det er opp til hver og en hvor mye man vil bidra med, men vi oppfordrer deltakerne til å utfordre seg selv ved å dele av sine erfaringer. Viktig å avdekke deltakerens motivasjon for deltakelse og målsetting. Informasjon om grupperegler. Moralsk taushetsplikt: Åpenhet innad og taushet utad. Meld fra til kursledere ved eventuelt fravær. Etter samtalen skrives et journalnotat og gruppelederne vurderer om brukeren egner seg for deltakelse. Alle får svarbrev om tildeling av plass på kurset eller ikke. De som får tilbud, må bekrefte at de tar imot plassen ved å ringe eller sende en sms. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 4

5 Angstregistreringsskjema Tynset distriktspsykiatriske senter har benyttet et angstregistreringsskjema som de hadde utarbeidet selv ut i fra en kombinasjon av to andre angstregistreringsskjemaer. Dette skjemaet er benyttet i vurderingssamtalene i Stange kommune frem til i dag. Vedlegg 1. Angstregistreringsskjemaet er hentet fra følgende skjemaer: Skjema 1: Et skjema som kartlegger tanker ved angsttilstander. Agoraphobic cognitions questionnaire (ACQ 1984). Dette skjema er oversatt av professor Asle Hoffart ved Modum Bad. Skjema 2: Et skjema som kartlegger unngåelsesatferd ved angstsfobiske symptomer. Phobic Avoidance Rating Scale (PARS 1989). Dette skjema er også oversatt på Modum Bad av professorene Asle Hoffart, Egil W. Martinsen og Svein Friis. Dette er et fobiscoringsskjema som kartlegger grad av unngåelsestendenser. Stange kommune vurderer nå å gå over til et standardisert angstregistreringsskjema, som eksempelvis BAI. (Beck Anxiety Inventory). Gruppesammensetning I en mindre kommune er det ikke praktisk mulig å sette sammen grupper med personer med samme angstdiagnose eller i samme aldersgruppe. Gruppene har fungert bra med en blanding av diagnoser og alder. Det er en fordel å ha en blanding av kjønn, dersom det er mulig. På samme måte kan det være en fordel med både mann og kvinne som kursleder. Det vil da kanskje være lettere for menn å være tilstede på kurset. Det er ikke uvanlig at noen deltakere av ulike årsaker takker nei til tilbudet, eller ikke møter opp til kursstart. Det er av den grunn lurt å ta inn 8-9 deltakere. En gruppe bestående av 6-8 deltakere er passe stort til å få en trygg og god gruppe som fremmer deltakelse og aktivitet. Hjemmeoppgaver Deltakerne får utdelt et eget skriv med hjemmeoppgaver til hver kursdag. Hjemmeoppgavene er viktig for å få mest mulig utbytte av kurset, og for at deltakerne skal bli delaktig i egen endringsprosessen. Målet er å få deltakeren med som en aktiv aktør i eget liv. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 5

6 På kursdagen er hjemmeoppgavene et tema, hvor det da stilles spørsmål om hva som var vanskelig med hjemmeoppgaven. Dette for at deltakerne lettere skal komme på banen med eventuelle spørsmål og kommentarer. For noen vil det være vanskelig å gjennomføre hjemmeoppgavene. Det kan da være hensiktsmessig å sette det inn som et eksempel i en ABC modell. Kafè Påfyll Stange kommune planlegger å starte opp Kafè Påfyll, med en kveld hver måned fra høsten Det vil bli et drop in tilbud til alle som har deltatt på angstmestringskurs med en varighet på 2 timer. Tidligere kursledere vil være tilstede og ha regien for kvelden. Det vil bli i en uformell setting hvor de fremmøtte har mulighet til å ta opp eventuelle utfordringer de opplever i hverdagen relatert til det de lærte på kurset. De vil også få mulighet til å komme med ønske om repetisjon av tidligere gjennomgåtte temaer. Det vil ellers bli servert litt kaffe/te og noe å bite i. Hensikten med Kafè Påfyll er å bistå tidligere kursdeltakere i en videre prosess. Tilbudet planlegges på bakgrunn av evalueringer og resultater fra masteroppgavene. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 6

7 Oppbygging av kurset Lokaler Vi har vektlagt å ha et nøytralt lokale som er lett tilgjengelig. Kursrommet er åpent en halv time før kursstart for at deltakere som har behov for det, kan finne en plass og roe seg ned. Det er da satt frem kaffe, te, vann og litt kjeks. Kurslederne er ikke i rommet i pausene. Dette gir en mulighet til å øve seg i sosial kontakt med de andre kursdeltakerne. Kursplan Kurset er bygget opp over 10 ukentlige kursdager og en oppfølgingsdag ca. 6 uker etter avsluttet kurs. Hver kursdag er på 2,5 time inklusiv to pauser. Kurset er gratis og deltakerne får kursboken utdelt første kursdag. Kurset tar utgangspunkt i Mestringsbok ved angstlidelser (Thingnæs et. al. 2008), og utvalgte kapitler blir gjennomgått. De andre kapitlene kan leses på egen hånd. Vi har også endret rekkefølgen av kapitlene i kursboka. Fysioterapeut deltar på enkelttemaer om kroppsreaksjoner, avspenning og fysisk aktivitet. Den kognitive modellen er en rød tråd gjennom hele kurset. Kursets innhold er bestemt på forhånd og deltakeren får delt ut en oversikt over de forskjellige temaene som vil bli tatt opp. Vedlegg 3. Justeringer av kursplanen kan foretas ut i fra de ulike gruppenes behov. Det er åpning for å dvele lengre ved et tema og gjøre andre kortere. Dette kan innebære forskyvninger i programmet for de enkelte dagene. Hver kursdag følger en fast struktur: Vedlegg Hvordan har det vært siden sist 2. Tilbakemelding fra forrige time 3. Gjentakelse av hovedpunkter fra forrige gang 4. Gjennomgang av hjemmeoppgave 5. Dagens tema 6. Ny hjemmeoppgave Vi planlegger kurs slik at det ikke blir lengre opphold midt i kurset, i forhold til ferier, fridager mm. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 7

8 Kursdagene Dag 1 TEMA Innhold Ansvar 1. Velkommen Ønske deltakerne velkommen. Kursmappene ligger utdelt til kursdeltakerne når de kommer. 2. Bli litt kjent Presentasjon av kursledere og deltakere. De kan si fornavn og evt. hvor de kommer fra og eventuelt andre ting. For eksempel hvorfor de er her. Kaste ball til hverandre for å øve på navn. Deltakerne lager navnelapper. 3. Informasjon om kurset Praktisk informasjon. Presisere at dette er et kurs og ikke terapigruppe. Orientering om hvordan dagene blir lagt opp, med undervisning, pauser, kaffe, toaletter. Oppfølgingsmøte etter 6 uker. Tilbud om Kafé Påfyll. 4. Forventninger Gå gjennom forventninger til kurset. Vedlegg Grupperegler Minne om moralsk taushetsplikt. Melde fra om forfall. Åpne opp for andre grupperegler, hvordan vil de at gruppen skal ha det. For eksempel: være deltakende respekt for hverandre kunne bruke humor snakke etter tur møte presist Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 8

9 6. Litt mer om kurset Kurset legger vekt på den kognitive modell som er her og nå orientert. Hensikten er å gi deltakerne verktøy og teknikker til å mestre sin angst. Utdeling og presentasjon av kursbøkene. 7. Målsettingsskjema Si litt mer om målsettingsskjema. Vedlegg 6. Del ut skjema og fyll ut med konkrete målsettinger. Vedlegg 7. Del gjerne gruppen i to for lettere å kunne veilede hver enkelt. 8. Informasjon om kognitiv Kort presentasjon av den kognitive modellen. Bruk modell boken. Første to sidene av kapittel 17. Komme med konkrete eksempler. For eksempel hvilke tanker og følelser deltakerne hadde før de møtte opp til første kursdag. 9. Informasjon om Undervisning om angstsymptomer. (hvis det er tid) angstsymptomer Aktiviser gruppen. (se kap. 2). 10. Hjemmeoppgave Lese kapittel 2 og 4. Gjør oppgaven i kapittel 4. Gjør ferdig målsettingsskjema. Legge merke til hvilke tanker du har når du opplever angst. Behov for materiell Kursmapper med: Navneskilt. Kursets innhold. Vedlegg 3. Struktur i kurset. Vedlegg 4. Jobbe med målsetting. Vedlegg 6. Målsettingsskjema. Vedlegg 7. Noen ark og penner. Ball til navnelek. Kursboka. Hjemmeoppgave Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 9

10 Dag 2 TEMA Innhold Ansvar 1. Velkommen Opplyse om hvem som har meldt forfall 2. Runde Deltakerne får mulighet til å si litt om hvordan de har hatt det siden forrige gang. (ca 2 min. på hver deltaker). Aksepter om noen ikke ønsker å si noe. 3. Repetisjon teori sist uke Ta inn målsettingsskjema og lag en kopi som kurslederne beholder. 4. Gjennomgang av Hva var vanskelig med hjemmeoppgaven? hjemmeoppgave 5. Dagens tema Kunnskap om angst Fortsett med symptomer på angst. Forklar de kroppslige reaksjoner ved angst Se kap. 3, (Berge & Repål, 2004). Kort om firkantpust. Vedlegg 15. Kursbok, kap. 2.: Normal og uhensiktsmessig angst. Angstspiralen Begynn undervisning om de ulike angstlidelsene. 6. Ny hjemmeoppgave Les om Angstens kroppslige reaksjoner. Vedlegg 8. Les kap. 9, 10, 11. (Disse kapitlene blir ikke gjennomgått, men kan være nyttige å lese.) Arbeidsoppgavene kan du velge selv om du vil gjøre. Behov for materiell Hjemmeoppgave Kopier av Angstens kroppslige reaksjoner. Vedlegg 8. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 10

11 Dag 3 TEMA Innhold Ansvar 1. Velkommen Opplyse om hvem som har meldt forfall 2. Runde Deltakerne får mulighet til å si litt om hvordan de har hatt det siden forrige gang. (ca 2 min. på hver deltaker). Aksepter om noen ikke ønsker å si noe. 3. Repetisjon teori sist uke 4. Gjennomgang av Hva var vanskelig med hjemmeoppgaven? hjemmeoppgave Refleksjon rundt kapittel 9, 10, 11. (Gjennomgås ikke videre) 5. Dagens tema Undervisning om de ulike angstlidelsene forts. Aktiviser gruppen. Kursbok kap.4: Årsaker til de ulike angstlidelser. Kursbok kap. 21: Angststige. Det kan være en fordel å dele gruppe i to med hver sin kursleder. Hver deltaker finner situasjoner som trigger angsten. Skriv de på hver sin gule lapp. Lag en grov oversikt fra lavest til høyest angst. Sammenlign to og to og en vil få en mer nyansert liste. Grader situasjonene inn i angststigen. 6. Hjemmeoppgave Lese kapittel 21 og 22 Behov for materiell Lag ferdig angststigen til kapitel 21. Gjør oppgave til kapitel 22. Hjemmeoppgave Gule lapper til angststigen Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 11

12 Dag 4 TEMA Innhold Ansvar 1. Velkommen Opplyse om hvem som har meldt forfall 2. Runde Deltakerne får mulighet til å si litt om hvordan de har hatt det siden forrige gang. (ca 2 min. på hver deltaker). Aksepter om noen ikke ønsker å si noe. 3. Repetisjon teori sist uke 4. Gjennomgang av Hva var vanskelig med hjemmeoppgaven? hjemmeoppgave 5. Dagens tema Kursbok kap. 17: Kognitiv behandling Hvordan arbeider vi med tanker Automatiske Tanker Grunnantakelser Leveregler Kompensatoriske strategier 6. Hjemmeoppgave Les kap. 17 Fyll ut skjema s. 106 med en eller flere situasjoner du har angst i. Behov for materiell Hjemmeoppgave. Ta ekstra kopi av ABC skjema. Vedlegg 9. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 12

13 Dag 5 TEMA Innhold Ansvar 1. Velkommen Opplyse om hvem som har meldt forfall 2. Runde Deltakerne får mulighet til å si litt om hvordan de har hatt det siden forrige gang. (ca 2 min. på hver deltaker). Aksepter om noen ikke ønsker å si noe. 3. Repetisjon teori sist uke 4. Gjennomgang av Hva var vanskelig med hjemmeoppgaven? hjemmeoppgave 5. Dagens tema Kursbok kap. 17: Kognitiv behandling forts. Tankemønstre Tanketre som en oppsummering av den kognitive modell. ABC modell Atferdseksperiment Øvelse: Identifisere tanker, følelser og kroppsreaksjoner. Vedlegg 10. Kursbok kap.19: Eksponeringstrening Kursbok kap. 23: Unngåelse og trygghetssøkende strategier Kursbok kap. 24: Hvordan skal vi trene? 6. Hjemmeoppgave Lese kap. 19, 23 og 24. Gjør oppgavene til hvert av kapitlene. Behov for materiell Hjemmeoppgave ABC skjema. Vedlegg 9. Tanketre. Vedlegg 11. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 13

14 Dag 6 TEMA Innhold Ansvar 1. Velkommen Opplyse om hvem som har meldt forfall 2. Runde Deltakerne får mulighet til å si litt om hvordan de har hatt det siden forrige gang. (ca 2 min. på hver deltaker). Aksepter om noen ikke ønsker å si noe. 3. Repetisjon teori sist uke 4. Gjennomgang av Hva var vanskelig med hjemmeoppgaven? hjemmeoppgave 5. Dagens tema Kursbok kap. 17: Kognitiv behandling forts. Sette opp en ABC modell på tavla ut fra et eksempel fra en av deltakerne. Panikksirkelen. Se evt. Panikkmodellen ved Aarøe og Øiesvold. Vedlegg 12. Sosial fobi/angst. 6. Hjemmeoppgave Trene på de(n) situasjonen(e) som du har valgt deg ut fra angststigen. Fyll ut ABC skjema med en opplevd situasjon. Lese artikkel: Kontroll over vedvarende grubling og bekymring. Vedlegg 13. Behov for materiell Hjemmeoppgave ABC skjema. Vedlegg 9. Panikkmodellen Aarøe og Øiesvold. Vedlegg 12. Kontroll over vedvarende grubling og bekymring. Vedlegg 13. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 14

15 Dag 7 TEMA Innhold Ansvar 1. Velkommen Opplyse om hvem som har meldt forfall 2. Runde Deltakerne får mulighet til å si litt om hvordan de har hatt det siden forrige gang. (ca 2 min. på hver deltaker). Aksepter om noen ikke ønsker å si noe. 3. Repetisjon teori sist uke 4. Gjennomgang av hjemmeoppgave Hva var vanskelig med hjemmeoppgaven? Gjennomgang av ABC modell med eksempel fra en hjemmeoppgave. (Ett eller to eksempler). 5. Dagens tema Gjennomgang av notat om Kontroll over vedvarende grubling og bekymring. Vedlegg 13. Gjennomgang av notat om Teknikker for å stoppe/endre uhensiktsmessige tanker. Vedlegg Hjemmeoppgave Trene på de(n) situasjonen(e) som du har valgt deg ut fra angststigen. Fyll ut ABC skjema med opplevd situasjon. Les og prøv ut teknikker for å stoppe/endre uhensiktsmessige tanker. Vedlegg 14. Lese kap. 29 og 31. Gjør oppgavene til hvert av kapitlene. Behov for materiell Hjemmeoppgave ABC skjema. Vedlegg 9. Teknikker for å stoppe uhensiktsmessige tanker. Vedlegg 14. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 15

16 Dag 8 TEMA Innhold Ansvar 1. Velkommen Opplyse om hvem som har meldt forfall 2. Runde Deltakerne får mulighet til å si litt om hvordan de har hatt det siden forrige gang. (ca 2 min. på hver deltaker). Aksepter om noen ikke ønsker å si noe. 3. Repetisjon teori sist uke 4. Gjennomgang av hjemmeoppgave Hva var vanskelig med hjemmeoppgaven? Gjennomgang av ABC modell med eksempel fra en hjemmeoppgave. (Ett eller to eksempler). 5. Dagens tema Kursboka kap.29: Kroppslige tilnærminger. Avspenningsøvelser med fysioterapeut. Vedlegg 15. Kursboka kap 31: Grenser. 6. Hjemmeoppgave Trene på de(n) situasjonen(e) som du har valgt deg ut fra angststigen. Fyll ut ABC skjema med opplevd situasjon. Lese kap. 5, 6 og 7. Lese kap. 12, 13,14 og15. Gjør de oppgavene som passer for deg i hvert kapittel. Behov for materiell Hjemmeoppgave ABC skjema. Vedlegg 9. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 16

17 Dag 9 TEMA Innhold Ansvar 1. Velkommen Opplyse om hvem som har meldt forfall 2. Runde Deltakerne får mulighet til å si litt om hvordan de har hatt det siden forrige gang. (ca 2 min. på hver deltaker). Aksepter om noen ikke ønsker å si noe. 3. Repetisjon teori sist uke 4. Gjennomgang av hjemmeoppgave Hva var vanskelig med hjemmeoppgaven? Gjennomgang av ABC modell med eksempel fra en hjemmeoppgave. (Ett eller to eksempler). 5. Dagens tema Kursboka kap. 13: En samlet problemoversikt. Kursboka kap. 14: Kartlegging av aktuelle belastninger. Kursboka kap. 15: Stress. Kursboka kap.12: Sosialt nettverk. Kursboka kap. 5: Ressurser. Kursboka kap. 6: Glede. Kursboka kap. 7: Humor. Energiballongen er et hjelpeark over disse kapitlene. Vedlegg Hjemmeoppgave Trene på de(n) situasjonen(e) som du har valgt deg ut fra angststigen. Fyll ut ABC skjema med opplevd situasjon. Fyll ut evalueringsskjema. Vedlegg 17. Se over målsettingsskjema. Hvilke tema kan du jobbe videre med etter kursslutt. Behov for materiell Hjemmeoppgave ABC skjema. Vedlegg 9. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 17

18 Dag 10 TEMA Innhold Ansvar 1. Velkommen Opplyse om hvem som har meldt forfall 2. Runde Deltakerne får mulighet til å si litt om hvordan de har hatt det siden forrige gang. (ca 2 min. på hver deltaker). Aksepter om noen ikke ønsker å si noe. 3. Repetisjon teori sist uke 4. Gjennomgang av Hva var vanskelig med hjemmeoppgaven? hjemmeoppgave 5. Dagens tema Kort gjennomgang av kurset og ønsket repetisjon av enkelt tema. Noen beroligende ord til seg selv. Vedlegg 18 Veien videre. Ta frem målsetting. En runde på hva hver og en kan jobbe videre med. Kafé Påfyll. Muntlig og skriftlig evaluering av kurset. Behov for materiell Kopi av målsettingsskjema. (I tilfelle noen ikke har med). Noen beroligende ord til seg selv. Vedlegg 18. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 18

19 Dag 11 Oppfølgingsdag TEMA Innhold Ansvar 1. Velkommen Opplyse om hvem som har meldt forfall 2. Runde Deltakerne får mulighet til å si litt om hvordan de har hatt det siden forrige gang. (ca 2 min. på hver deltaker). Aksepter om noen ikke ønsker å si noe. 3. Dagens Tema Nytteverdien av kurset. Utveksling av erfaringer med angstmestring teknikker og verktøy. Hva har hjulpet for den enkelte? Repetisjon av tema etter ønske fra deltakerne. Veien videre. Hva kan hver og en jobbe videre med? En kort runde. Kafè Påfyll. Behov for materiell Eventuelt ABC skjema. Vedlegg 9. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 19

20 Vedlegg Vedlegg 1 Angstregistreringsskjema 2 Veileder for vurderingssamtale 3 Kursets innhold 4 Struktur på kurset 5 Forventninger til kurset 6 Jobbe med målsetting 7 Målsettingsskjema 8 Angstens kroppslige reaksjoner 9 ABC skjema 10 Å skille mellom situasjon, følelser og tanker: En øvelse 11 Tanketre 12 Panikkmodellen 13 Kontroll over vedvarende grubling og bekymring 14 Teknikker for å stoppe uhensiktmessige tanker 15 Avspenningsøvelser 16 Energiballongen 17 Evalueringsskjema 18 Noen beroligende ord til seg selv Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 20

21 Vedlegg 1 Angstregistreringsskjema Hvor sterk er angsten min? Angi hvor sterk angst du føler for hvert av følgende utsagn. Sett et kryss i linjen 0 til 10 0 = aldri. 10 = alltid Jeg unngår å gå ut alene, bort hjemmefra. - å gå på gata alene. - å gå over åpne plasser alene. - å kjøre buss eller tog alene. - å gå på kino eller møter alene. - å gå på butikk. - å stå i kø. - å gå i selskap. - å ta i mot gjester selv. - å snakke med autoritetspersoner eller ukjente. - å skrive så andre ser det. - å ta heis. - å være i lukkede rom. - å være alene hjemme. - å si noe i en gruppe. - å ta telefonen / ringe ut. -å å hente posten / gå til postkassen. Jeg har stor bekymring for: Økonomi Ja Nei Avtaler Ja Nei Ansvar/oppgaver ja Nei Angsttanker Sett et kryss i linjen 0 til 10 0 = aldri. 10 = alltid Jeg tenker at jeg kommer til å kaste opp. - at jeg kommer til å besvime. - at jeg får hjerteinfarkt. - at jeg kveles (til døde). - at jeg kommer til å oppføre meg dumt. - at jeg kommer til å skrike eller snakke rart. - at jeg kommer til å bli lammet av angst. - at andre ser at jeg har angst. - at jeg klarer meg ikke alene. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 21

22 Vedlegg 2 Veileder for vurderingssamtale til angstmestringskurs avd. for rus og psykisk helsearbeid - Stange kommune Navn Adresse Fødselsdato Tlf: Fastlege VELKOMMEN HENSIKT på Presentasjon hvem er vi. Info om tilbudet. Er et kurs ikke behandling, gratis, varighet kursdagen, antall ganger, oppstartsdato, Hvor kurset skal holdes, hjemmeoppgaver, viser kursbok Grupperegler. MÅL Bedre mestring av angsten Søknad fra : Andre behandlere/ kontakter nå: Hva har du prøvd av behandling tidligere, i tilfelle hvilken behandling? Individuell plan ja: nei: Hva ser du som dine problem og behov i dag? Ressurser som kan være til hjelp for deg? Hva trives du meg? Utfylling av angstscore: Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 22

23 Medikamenter: Forhold til rusmidler: Opplevelse av smerter/ muskelspenninger: Motivasjon for å gå i angstgruppe tanker du har gjort deg rundt det å gå i gruppe? Muligheter for å få det til rent praktisk? Mål hva ønsker du å oppnå? Noe konkret? 1) 2) 3) Evt. spørsmål? Svarbrev om evt. deltakelse på kurset blir tilsendt. Tilstede under samtalen Dato: Gruppeledernes kommentar: Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 23

24 Vedlegg 3 Kursets innhold: Dato Kursdag 1 Kursdag 2 Kursdag 3 Kursdag 4 Kursdag 5 Kursdag 6 Tema Velkommen Bli litt kjent Informasjon om kurset Kognitiv modell Symptomer ved angst Runde Repetisjon teori sist uke Gjennomgang av hjemmelekse Kunnskap om angst Kroppslige reaksjoner Runde Repetisjon teori sist uke Gjennomgang av hjemmelekse Kunnskap om angst forts. Angststige Runde Repetisjon teori sist uke Gjennomgang av hjemmelekse Kognitiv behandling ABC modellen Runde Repetisjon teori sist uke Gjennomgang av hjemmelekse Kognitiv behandling forts Eksponeringstrening Runde Repetisjon teori sist uke Gjennomgang av hjemmelekse Kognitiv behandling forts. Panikksirkelen Sosial fobi/angst Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 24

25 Kursdag 7 Kursdag 8 Kursdag 9 Kursdag 10 Kursdag 11 Oppfølgingsdag Runde Repetisjon teori sist uke Gjennomgang av hjemmelekse Grubling/ bekymringstanker Teknikker for å stoppe/endre uhensiktsmessige tanker Runde Repetisjon teori sist uke Gjennomgang av hjemmelekse Kroppslige reaksjoner Grenser Runde Repetisjon teori sist uke Gjennomgang av hjemmelekse Sosialt nettverk/støtte Ressurser, glede og humor Stress og belastninger ( Energiballongen) Runde Repetisjon teori sist uke Gjennomgang av hjemmelekse Gjennomgang av kurset Ønsket repetisjon av tema Gjennomgang av målsettingsskjema Veien videre Kafe Påfyll Evaluering Runde Nytteverdien av kurset Utveksling av erfaringer med angstmestring teknikker og verktøy Hva har hjulpet for den enkelte? Repetisjon av tema etter ønske fra deltakerne Veien videre. Hva kan hver og en jobbe videre med? En kort runde Kafè Påfyll Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 25

26 Vedlegg 4 Struktur på kurset. 1. Hvordan har det vært siden sist 2. Tilbakemelding fra forrige time 3. Gjentakelse av hovedpunkter fra forrige gang 4. Gjennomgang av hjemmeoppgave 5. Dagens tema 6. Ny hjemmeoppgave Kursstart kl Kurs del 1 fra kl til kl Pause fra kl til kl Kurs del 2 fra kl til kl Pause fra kl til kl Kurs del 3 fra kl til kl Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 26

27 Vedlegg 5 Forventning til kurset. Hvilke forventninger har deltakerne til kurset? For å få en felles forståelse for det kan deltakerne fundere på følgende spørsmål? Still et spørsmål ad gangen. La dem enten sitte og tenke litt eller de som vil kan skrive ned stikkord som svar. 1. Hva ønsker du å oppnå med din deltakelse i denne gruppen? 2. For å få dine ønsker innfridd, hva trenger du at de andre deltakerne bidrar med? 3. For å få dine ønsker innfridd, hva kan du bidra med selv? 4. Er det andre ting som er viktig for deg for at gruppen skal fungere godt? Spør om det er noen som vil si litt om hva som er viktig for dem. Innspillene kan brukes til å sette opp grupperegler. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 27

28 Vedlegg 6 Jobbe med målsetting Hvorfor lage en målsetting: Et arbeidsredskap som vil hjelpe deg til å bli mer bevisst hva du ønsker å oppnå. Hjelper deg til å holde fast på valgene du tar, det blir mer forpliktende. Bli kjent med dine ønsker og behov. Hva er viktig for deg? Kan hjelpe deg til å erobre kontroll over ditt liv. Hjelper deg til å strukturere hverdagen. Hvordan lage en målsetting: Den må være konkret, meningsfylt, realistisk og overkommelig. Velg et mål som er mulig å nå. Det må gi mening for deg å nå disse målene. Hva er viktig for meg for at livet skal komme inn i et bedre spor. Vær ærlig med deg selv. Hva unngår jeg? Hva er passe utfordringer? Er dette noe jeg ønsker og vil, eller det noe andre forventer av meg. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 28

29 Vedlegg 7 Målsetting Deltaker:.. Dato Personlig målsetting for kurset Har du nådd målene dine? Hovedmål: Delmål: Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 29

30 Vedlegg 8 Angstens kroppslige reaksjoner (Berge & Repål, 2004) Frykt kjennetegnes ved økt kroppslig aktivering. Kroppen gjør seg klar til å yte maksimalt for å unngå faren. For å klare dette er den avhengig av økt blodtilførsel til muskler i armer og bein, det er blodet som gir musklene energi og oksygen og som transporterer avfallsstoffer bort fra musklene. For å oppnå dette må hjertet slå fortere og pusten øke. Kroppen starter denne prosessen blant annet med å skille ut adrenalin. Det hormonet produseres umiddelbart når en fare er registrert. Når kroppen er i en alarmtilstand, vil kroppsdeler som ikke er så nødvendige i en krisesituasjon, tappes for energi og styrke, fordøyelsen vil f.eks. gå langsommere. Blodet ledes vekk fra mage og hud og sendes til stor muskler i armer og bein, og til hjernen for bedre å takle den faren som er registrert. Pupillene vil utvide seg for å åpne opp for mer lys. Dette for raskere for å få øye på eventuelle farer. Hvordan oppleves denne kroppslige aktiveringen? Når adrenalinet utløses tilføres blodstrømmen, kan det føles det som et spark i magen. Endringer i puls og BT, kjennes som kraftig hjertebank og varmebølger i kroppen. Når kroppen skal kvitte seg med denne overskuddsvarmen, svetter vi og vi kan blant annet få svette håndflater og under armene. Faller kroppstemperaturen for brått, fryser vi spesielt fingre og tær, og får gåsehud. Ved frysninger får vi økte muskelspenninger og vi blir anspente. Vi føler også at bein og armer skjelver. Når vi har nedsatt fordøyelse for at blodet er sendt ut til musklene, kan vi bli tørre i munnen og få mageforstyrrelser. Mange blir kvalme og opplever et ubehag som beskrives som sommerfugler i magen. Økt pustefrekvens kan gi svimmelhet og en følelse av og ikke få puste skikkelig, av å bli kvalt. Noen opplever prikking for øynene og at synsfeltet endres. Får også prikking og nummenhet i armer og bein. En vanlig reaksjon er at vi puster mer enn kroppen har behov for. Kalles hyperventilering. Vi får for mye oksygen og for lite karbondioksid, for at vi puster ut for mye. Det skjer for at vi er anspente og muskulaturen er stram. Vi klarer ikke å trekke pusten dypt ned i lungene, puster bare med toppen av dem. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 30

31 Adrenalinet som blir produsert brytes raskt ned igjen. Hvis vi makter å forholde oss rolige, uten å kjempe imot angsten, eller få tanker om forferdelige ting som kan skje f.eks. at jeg besvimer, vil aktiviteten i kroppen minske av seg selv. Det å besvime er vanligvis knyttet til blodtrykksfall, men blodtrykket vil tvert imot stige ved et angstanfall. Andre kroppsopplevelser: Brystsmerter skyldes ofte at det trekkes inn ekstra mye luft, slik at brystmusklene blir belastet, puste rolig forsvinner. Uvirkelighetsfølelse føler seg fjernet fra egen kropp eller fra omgivelsene. Er en reaksjon på de sterke kroppslige endringene som skjer under et sterkt angstanfall. Kroppsreaksjonene er rettet mot å beskytte oss mot farer, gjøre oss raskere og sterkere og gi oss økt energi når vi trenger det. Det er svært energikrevende og det er ikke rart man sliten etter et angstanfall. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 31

32 Pusten Svært mange av oss puster kun med øverste del av lungene. Vi puster overfladisk og ufullstendig. Pusten er knyttet til det autonome nervesystem, dvs. at pustingen ikke er viljestyrt. Det autonome nervesystemet består av det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. En forlenget utpust og en rolig helt ned i mellomgulvet trigger det parasympatiske nervesystem, kroppens "bremsepedal", og utløser en avspenningsrespons. Avspenningsresponsen roer ned hjerterytmen, blodtrykket, hjernebølgene og følelsene. Det sympatiske nervesystemet aktiveres i forskjellige i forskjellige stress-, fare- og treningssituasjoner. Det sympatiske nervesystemet er kroppens "gasspedal". Overfladisk pust trigger gasspedalen. Når dere gjør pusteøvelser, ha oppmerksomheten rettet mot mellomgulvet. Se at magen hever seg når du puster inn, og senker seg når du puster ut. Legg ei hånd på magen. Det er lett å bli urolig og anspent når oppmerksomheten rettes direkte mot pusten. Hvis du har problemer med å puste meg magen, og mellomgulvet føles helt stengt, kan det hjelpe og holde hendene bak nakken. Puste i en papirpose, eller holde hendene slik at de tett omslutter munn og nese og puste i det hulrommet som blir. Dette for å puste inn igjen den karbondioksid som du puster for mye ut av. Pust ca. 2 min. i posen, deretter ca. 1 min. uten pose gjennom nesa. Det er nok oksygen i posen til å puste ca. 2 min. Puste i firkant like lange innåndinger som utåndinger. Gjennomsnittlig antall innåndinger pr. minutt er ca. 15 stk. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 32

33 Vedlegg 9 Dato/ dag Situasjon/ hendelse (A) Hva gjorde du eller opplevde du Tanker /tolkninger (B) Hva tenkte du? Hvor sterk trodde du på tolkningen sin? 0-100% Konsekvenser Følelser/kroppslige reaksjoner/handling (C) Hva ble konsekvensene. Intensitet 0-100% Alternative tolkning (D) Troverdighet; Grader 0-100% Konsekvens etter alternativ tolkning Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 33

34 Vedlegg 10 Angstmestringskurs Å skille mellom situasjon, følelser og tanker: En øvelse (Berge T. Lokalisert på: _illustrert_versjon.pdf) ABC-modellen skiller mellom situasjon (A), tanker (B) og følelser (C). Det er imidlertid ikke alltid lett å si hva som er hva, og en må trene for å bli bevisst hva som er forskjellen på for eksempel følelser og tanker. Her er noen eksempler på situasjoner, følelser og tanker. Sett A, B eller C ettersom hva du mener er rett. Situasjon ( A ) Tanker ( B ) Følelser ( C ) 1. Nervøs ( C ) 2. Hjemme ( A ) 3. Jeg makter ikke dette ( B ) 4. Trist ( ) 5. Snakker med en venn på telefon ( ) 6. Irritert ( ) 7. Kjører bil ( ) 8. Jeg vil alltid føle meg slik ( ) 9. På jobb ( ) 10. Jeg blir gal ( ) 11. Sint ( ) 12. Jeg er ikke noe tess ( ) 13. Det kommer til å skje noe fælt ( ) 14. Det går alltid galt ( ) 15. Motløs ( ) 16. Jeg kommer aldri over dette ( ) 17. På kafé ( ) 18. Jeg mister kontrollen ( ) 19. Jeg har sviktet ( ) 20. Snakker med mor på telefon ( ) Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 34

35 Vedlegg 11 Tanketre (Fortolket ut i fra Aarøe, 2005) Angstmestringskurs Forholdet mellom leveregler, automatiske tanker og feiltolkninger/tankefeil kan illustreres som et tre: Tankefeil Automatiske tanker Leveregler/ Grunnantagelser Bladene er ment å illustrere tankefeil. Du kan se bladene og greinene, de er der hele tiden. Bladene og greinene blir også i høy grad påvirket av ytre krefter som vær og vind. Vær og vind kan sies å representere dagligdagse hendelser som skjer oss alle og som skaper situasjoner som utløser negative automatiske tanker NAT. Hvor kommer NAT fra? En ser ikke bak barken. Stammen er forbindelsesleddet mellom roten og øvre delen av treet. Roten representerer antagelser og leveregler. Du ser ikke roten og du vet ikke hvor dypt den stikker. Roten er også den eldste delen av hele treet. Dersom du vil se hvordan roten ser ut, må du grave langt ned. Blader Stammen Røtter = tankefeil informasjonsforvrengning Eksempel Sosial angst: tanker om ydmykelse Agorafobi: tanker om kontrolltap Panikkangst: katastrofetanker Generalisert angst: bekymringsangst over fremtiden = automatiske tanker Som i neste omgang resulterer i angst. Det er de automatiske tankene som setter i gang våre følelser og handlinger. De er spontane og vanskelig å huske. Vanligvis husker vi bare det vi føler og ikke hva vi tenkte før følelsen kom. = leveregel, etableres i løpet av barndommen som et resultat av de erfaringer vi gjør oss. Leveregler bygger på grunnantagelser som er kjernen i vår oppfatning. De 3 k-er Kjærlighet uelsket, ingen liker meg Kompetanse udugelig Kontroll må ha kontroll. Når en negativ leveregel aktiveres vil negative automatiske tanker strømme inn i bevisstheten, som ofte medfører feiltolkninger. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 35

36 Vedlegg 12 Panikkmodellen Utløsende faktorer Stress Sinne Opphisselse Trøtthet Grubling Milde kroppsfornemmelser Feil med kroppen min??? Redsel Intense kroppsfornemmelser Katastrofetanker PANIKK Panikkmodellen (Aarøe & Øiesvold, 2004) Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 36

37 Vedlegg 13 Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Berge,T. Lokalisert på: f Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som trekker deg ned og tar fra deg håp. Forfatteren Andrew Solomon skrev at hans største anklage mot depresjonen var at den tok nåtiden fra ham. Han tilbrakte all sin tid med å gruble over fortiden og bakgrunnen for de depressive plagene, og med å bekymre seg for fremtiden. Det er heldigvis mulig å få kontroll over kvernetanker og vinne nåtiden tilbake. Dette notatet gir råd om hvordan du kan gå frem for å få kontroll over vedvarende grubling og bekymring. Depressiv grubling Depresjon preges av negativ grubling. En tenker om og om igjen på hvor dårlig en føler seg, hvor lite energi en har og hvor lite motivert en er til å gjøre noe. Bakgrunnen for dette er ofte et fortvilet ønske om å forstå. En vanlig antakelse hos personer som er deprimerte er at en kan løse problemer ved å tenke mye på dem. Men forskning viser at depressiv grubling svekker evnen til å løse problemer. Man hindres i å gå inn i aktiv og handlingsrettet problemløsning. Grubling er som kvikksand, der den ene negative tanken tar den andre. Jo lengre dette pågår, desto vanskeligere er det å løfte seg over i en annen sinnsstemning. Da kommer mer positive tanker og minner vanskelig frem. Minner er ofte samlet i nettverk i hukommelsen. Triste og vonde minner er bundet sammen. En depressiv sinnsstemning gir sterk økning i tilgangen på negative minner. Samtidig stenges positive minner ute. Det blir rett og slett vanskeligere å erindre når man hadde det hyggelig og når man følte at man fikk til noe. Det er en nær forbindelse mellom hvordan vi føler oss og hva vi tenker. Under en depresjon vil en følelse av å være oppgitt danne grobunn for tanker om et liv uten mening og en fremtid uten håp. Ved å gruble på hvor alene en er, blir følelsen av ensomhet og isolasjon sterkere. Ved å tenke på det vonde en har opplevd i livet, blir det vanskeligere å se det positive i situasjonen her og nå. En opplever å mangle energi, blir sittende og gruble over dette og føler seg bare mer og mer fortvilet. Nyttige spørsmål Et første steg er å få oversikt over din grubling og dine holdninger til den: Hvor mye tid bruker jeg nå til grubling? Hvilke tid på dagen er den verste? Hvilke fordeler har grublingen for meg, og hva er ulempene? Opplever jeg at grublingen lar seg kontrollere? Disse spørsmålene kan gi et utgangspunkt for konkret kartlegging av grublingen: I hvilke situasjoner kommer grubletankene, og er det spesielle hendelser som utløser dem? Hva påvirker grublingen, og hva fører til at jeg slutter å gruble? I selve situasjonen og mens grubletankene er sterke, kan du spørre deg selv: Er disse tankene nyttige, og hvor leder de meg hen? Er dette noe jeg har vært gjennom mange ganger før? Bidrar de til å gjøre meg mindre eller mer deprimert? Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 37

38 Det er spesielt viktig at du er oppmerksom på virkningene av hvorfor -spørsmål, for eksempel: Hvorfor skjer dette med meg? Hvorfor føler jeg dette? Hvorfor kan jeg aldri gjøre noe riktig? Svarene du gir til slike spørsmål vil ofte være svært generelle og vage. De krever gjerne at du burde gjøre noe, men gir få nyttige anvisninger om hva du konkret kan gjøre. Tren derfor på å bruke hvordan - og hva -spørsmål i stedet, for eksempel: Hvordan kan jeg gripe fatt i dette problemet? Hva konkret vil være nyttig for meg å gjøre i denne situasjonen? Et råd her er å følge to-minutters-regelen: Etter at du har merket at du er i en grubletilstand, gi deg selv et par minutter til å tenke videre. Still deg så spørsmålene: Gjør jeg fremskritt i forhold til problemet jeg prøver å løse? Forstår jeg mer nå enn det jeg gjorde før? Blir jeg mindre deprimert og selvkritisk av å tenke slik? Hvis en venn var i samme situasjon, ville jeg rådet ham eller henne til å gruble på dette? Hvis svaret er nei, så bruk grubletilstanden som et startskudd for handling. Gjør noe konkret, hva som helst, fortrinnsvis noe som engasjerer deg nok til at de tunge tankene blir mindre påtrengende. Kognitive metoder Som et forsvar mot depressiv grubling, snakker vi ofte om de tre d er: Distraksjon all aktivitet som får deg bort fra de tunge tankene når de er på sitt mest knugende. Prøv ikke å presse vekk tankene, da blir de gjerne bare sterkere. Aksepter deres tilstedeværelse, samtidig som du retter oppmerksomheten over på noe annet. Distanse prøv å skape litt avstand til det negative, for ikke å la selvkritikk underminere selvfølelsen og la pessimismen ta fra deg alt håp; erkjenn at det er depresjonens stemme du hører, og at den neppe vil deg vel. Diskusjon når du har energi til det, prøv å få til en indre diskusjon omkring gyldigheten av de negative tankene, ved å spørre deg selv: Hva ville jeg sagt til en venn som var i samme situasjon? Ville jeg vært like negativ og pessimistisk da? Hvilke kommentarer kunne ha formidlet forståelse og oppmuntring? For at diskusjonen skal bli fruktbar, kan du gjøre bruk av kognitive teknikker og ABCmodellen. Det står mer om dette i heftene: Tankens kraft: En kognitiv tilnærming og Svarte veikart: Depressiv tenkning. Du kan også bestemme deg til å utsette hele diskusjonen til du får snakket med en person du har tillit til. Slik beskrev Torbjørn hvordan han etter lengre tids trening med kognitive metoder fikk mer kontroll over nedbrytende grubling og bekymring: Det har vært veldig nyttig å lære meg å takle alle de tilbakevendende negative tankene og all den pessimistiske grublingen og bekymringen. Det tok litt tid å jobbe inn disse metodene, men nå kan jeg kjenne igjen slike tanker med en gang, og deretter mobilisere et system av støttetanker som anerkjenner dem, men som samtidig langt på vei ufarliggjør dem ( Nå er det depresjonen som snakker, Ville du sagt det der til en god venn? ). Eller jeg kan kneble dem i fødselen ved for eksempel aktivt å bestemme meg for å tenke på noe helt annet, eller enda mer Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 38

39 effektivt, gå en tur eller foreta meg en eller annen aktivitet som driver den pessimistiske grublingen på flukt. Før jeg lærte meg dette, ville jeg i stor grad forsøkt å argumentere med de negative tankene, noe som bare forsterket dem gjennom at jeg gikk inn på deres premisser. Angstfylt bekymring Mange personer med depresjon bekymrer seg for vonde ting som kan hende, og er urolige og rastløse. De har en sterk følelse av å være sårbare. Noen har, i tillegg til depresjonen, såkalt generalisert angst, som er en angstlidelse preget av vedvarende og overdreven bekymring. Langvarig bekymring kan fungere som en flukt fra følelser. Personen stanser da sjelden opp og åpner for følelser, eller prøver å se for seg det en frykter i sin ytterste konsekvens. Bekymring tar heller form av en indre samtale med kjeder av ord og setninger, der en febrilsk leter etter tiltak som kan forhindre det negative fra å skje. Samtidig spennes musklene i forsvar. På sikt bidrar det til anspenthet, smerter i kroppen, magebesvær og søvnproblemer. Problemet med overdreven bekymring er ofte ikke mangelfull kontroll, men at en gjør et forsøk på å overkontrollere egen tenkning. En anbefaling er at du forsøker å akseptere at bekymringen melder seg i den aktuelle situasjonen. Bekymring er ikke skadelig i seg selv, og å være uten bekymringer behøver heller ikke være en fordel. Tvert om kan bekymring være konstruktivt, for eksempel ved å stimulere til forberedelser. Målet er ikke å slutte med bekymring, det er verken mulig eller fordelaktig. Målet er å begrense varigheten og styrken av bekymring som ikke bringer deg nærmere løsning av problemene, men som gjør vondt verre ved at det blir stadig flere bekymringer å tenke på. Dette inkluderer det å bekymre seg over bekymringen, for eksempel å bekymre seg for at bekymring i seg selv er skadelig eller farlig. Utgangspunktet for de følgende rådene er at du aksepterer at bekymringstanker vil melde seg og at det er helt naturlig å bekymre seg fra tid til annen. Det å forsøke å undertrykke tankene har ofte den paradoksale effekten at de bare blir sterkere. Da er det bedre å prøve å akseptere bekymringstankenes tilstedeværelse samtidig som du flytter oppmerksomheten ut mot praktiske gjøremål der og da. En huskeregel for en slik fremgangsmåte er: Aksepter innover, fokus utover. Kartlegging av bekymringstanker Du kan kartlegge tiden som du bruker til bekymring, i hvilke situasjoner du er bekymret, hvilke temaer du bekymrer deg over, og hva du gjør for å kontrollere bekymringen. Her er det viktig å få oversikt over såkalte trygghetssøkende strategier, det vil si hva du gjør for at det negative ikke skal hende. Eksempler er å unngå å lese om ulykker og dødsfall i avisen, vaske gulvene daglig i tilfelle besøk, alltid sjekke om du har gjort noe feil, kontinuerlig sjekke e-post eller stadig be om beroligelser fra andre. Slike strategier demper kanskje noe av uroen på kort sikt, men bidrar samtidig til å holde ved like opplevelsen av fare og av å være sårbar. Skille mellom tenkte og reelle farer Du kan skrive ned dine bekymringstanker og hvor mye du tror på dem, på en skala fra 1 (liten tro) til 10 (stor tro). Ofte vil det vise seg at det negative ikke skjer, eller at du håndterer en vanskelig situasjon langt bedre enn det du fryktet. Mange sier nettopp at de ikke har problemer med å takle utfordringer og kriser når de først kommer. De takler de reelle farene og truslene, for Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 39

40 eksempel når en i familien utsettes for en ulykke. Det er de tenkte truslene som er det vanskelige, for de har jo ikke inntruffet enda, og det er lite en kan gjøre med dem her og nå. Du kan trene deg til å se forskjellen mellom reelle og tenkte trusler. Reelle trusler vekker gjerne sterkere følelser, de skjer her og nå, det er mulig å gjøre konkret tiltak og det er vanligvis enklere å forklare andre hva som skjer. Det er for eksempel lettere å forklare følgende situasjon: Jeg har nettopp fått en telefon om at min datter er på legevakten, jeg må reise ned dit og hjelpe henne, enn denne: Jeg ble så bekymret nå, for jeg begynte å tenke på at min datter kanskje velter på sykkelen på vei hjem skolen, jeg må ringe henne og be henne om å være forsiktig. Du kan trene deg til med ditt indre øye å se for deg positive utfall av de tenkte faresituasjonene. Et eksempel er å forestille seg at din datter reiser seg uskadd etter at sykkelen har veltet. Blid og fornøyd sykler hun videre hjemover. Bekymringsfrie soner og tidsperioder Du kan skrive ned hvilke problemer og farer som er involvert, og hente dette frem senere når du føler at du på en mer konstruktiv måte kan gripe fatt i problemene. Du kan sette av en bestemt tid hver dag, for eksempel en halv time, til å gå inn i det bekymringsfulle. Resten av dagen, når tankene kommer, henvises disse til denne bekymringstiden. Fokus er da på hvordan du kan håndtere vanskene, der du skiller mellom reelle problemer og tenkte problemer. Tilsvarende kan du skille mellom problemer du ikke har kontroll over og problemer du faktisk kan gjøre noe med. Du kan etablere bekymringsfrie soner og tidsperioder. Eksempler er når du kjører bil, i tiden fra du våkner til etter frokost, eller når du er i stuen. Du kan prøve å utsette bekymringen noe. Du kan for eksempel avtale med deg selv at du vil tenke mer på det om et par minutter, skal bare ut og sjekke postkassen først. Slik får du en kort pause hvor andre aktiviteter kan komme i forgrunnen. Da kan det senere være noe lettere å motstå tankene. Tanken er fri Mange føler seg ute av stand til å utøve en slik kontroll over bekymring. Det er riktig at de negative tankene vanligvis begynner ufrivillig, men de opprettholdes som regel under bevisst kontroll. Det innebærer at det er umulig å hindre bekymringstankene fra å dukke opp, for tanken er fri. Men du har mulighet til å påvirke hvordan du velger å reagere på tankene, hvor mye oppmerksomhet de gis og hvilke følger de får. Se på tankene, ikke gjennom dem Det er ikke lett å være seg bevisst at en tenker mens en tenker på noe. Når grubletankene og bekymringstankene er sterke, er vi sjelden klar over der og da at tankekvernen er satt på høygir. Vi ser vanligvis ikke på tankene, men fra dem og gjennom dem. En fisk har vannet som sitt naturlige miljø. Den vet ikke at den er under vann; den bare svømmer. Mennesker svømmer i sine tanker, så involvert i dem at vi knapt merker at de er der. Gjennom øvelse kan du trene deg til å se på tankene og ikke gjennom dem. Tanker er ikke fakta, de er bare tanker. De behøver ikke tas bokstavelig. Da kan du unngå å trekkes inn i strømmen av depressive grublerier og angstfylt bekymring inn i fortid og fremtid, men delta i livet slik det skjer nå. Slik formulerte Gwyneth Lewis det i sin bok om depresjonen: Den endeløse kampen med de kritiske stemmene i hodet hadde gjort meg så mye vondt at jeg gjorde alt jeg kunne for å undertrykke dem. Men så forsto jeg at uansett hvor mange busser med tanker som kom kjørende, så trengte jeg ikke å hoppe på noen av dem. Jeg lærte å la bussene kjøre forbi, så dem bare passere. Dette er det aller viktigste jeg har lært om depresjonen. Det virker kanskje opplagt, men for meg var virkningen enorm. Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 40

41 Vedlegg 14 Teknikker for å stoppe uhensiktsmessige tanker Teknikkene finnes i kursheftet Å mestre depresjon. På grunn av åndsverkesloven og avtaler som er inngått med Kopinor, kan sidene ikke gjengis i dette veiledningsheftet. (Å mestre depresjon Kurshefte fra kurs i depresjonsmestring. Børve, Nævra, Dalgaard 2009). Avdeling for rus og psykisk helsearbeid, Stange kommune Side 41

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

Kontroll over grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge

Kontroll over grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Kontroll over grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som trekker deg

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker»

Detaljer

Modul 3. Kontroll over grubling og bekymring. 51. ABC-Skjema med Tankefeller og Gruble- og bekymringstanker et eksempel 61

Modul 3. Kontroll over grubling og bekymring. 51. ABC-Skjema med Tankefeller og Gruble- og bekymringstanker et eksempel 61 48 49 Modul 3 INNHOLD: side Trinn 1: Grubling - Et fortvilet ønske om å forstå.. 51 Kontroll over grubling og bekymring. 51.. s Trinn 2: Kartlegging av gruble- og bekymringstanker. 60 ABC-Skjema med Tankefeller

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne. Eksponeringsterapi for agorafobi Tidsbruk Del 1 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen 15 minutter x 2 Drøfting i plenum 5 minutter Del 2 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling

Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling Av Bjarne Hansen Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling Merk: Denne manualen er utviklet til bruk i undervisning og veiledning. Den er ikke ment å være en fullstendig behandlingsmanual,

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14 NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ Tanker på stram line Stavanger 24.05.14 Arne Repål Ord for dagen Hvordan fungerer hjernen? Sammenhengen mellom tanker og følelser Om å leve livet motstrøms Utviklingen av bevissthet

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Kvernetanker som stjeler energi

Kvernetanker som stjeler energi Kvernetanker som stjeler energi Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad Diakonhjemmet Sykehus Ved utmattelse og sykdom er det mye å bekymre seg over. Det er naturlig å tenke på hvordan det vil gå med

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015.

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015. Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler, (co kursholder) & Nina Elisenberg, (hovedkursholder) 1 I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse...s.2

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring

Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring Ingeborg Grøholt Kiær, psykolog Hilde Schei, psykologspesialist og teamleder Senter for jobbmestring Akershus Teoretiske

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad

Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad Medisinsk behandling krever ofte at man tar regelmessig blodprøver eller sprøyter. Det kan være medisiner som tas i sprøyteform, injeksjoner i ledd, vaksiner eller

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO våren 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler og Nina Elisenberg

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO våren 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler og Nina Elisenberg Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO våren 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler og Nina Elisenberg 1 I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse.s.2 II. KIB- kurs i belastningsmestring s.3

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

depresjon A-senteret

depresjon A-senteret Kurs i mestring og forebygging av depresjon Andreas Rutlin, psykolog A-senteret Bakgrunn for kurset Kurspresentasjon Nettsidene Bakgrunn Utviklet av psykologene Cecilie Skule og Martin Ekelund i samarbeid

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Modul 1. Tankens kraft: En kognitiv tilnærming 1. ABC-skjema et eksempel. 8 ABC-skjema 9 Refleksjon.. 10. Aktivitetsskjema 12

Modul 1. Tankens kraft: En kognitiv tilnærming 1. ABC-skjema et eksempel. 8 ABC-skjema 9 Refleksjon.. 10. Aktivitetsskjema 12 1 2 Modul 1 INNHOLD: side Trinn 1: Grunnsteinen i kognitiv terapi 1 Tankens kraft: En kognitiv tilnærming 1 Trinn 2: Tankesortering 7 ABC-skjema et eksempel. 8 ABC-skjema 9 Refleksjon.. 10 Trinn 3: Aktivitetsskjema..

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Kort innføring i kognitiv terapi

Kort innføring i kognitiv terapi Kort innføring i kognitiv terapi Selvhjelpshefte Arne Repål versjon 3, 2009 Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger

Detaljer

Tankens kraft: En kognitiv tilnærming

Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Av psykolog Torkil Berge 1 Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser for

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

TANKENS KRAFT: EN KOGNITIV TILNÆRMING

TANKENS KRAFT: EN KOGNITIV TILNÆRMING TANKENS KRAFT: EN KOGNITIV TILNÆRMING Av psykolog Torkil Berge DEL 1 Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser

Detaljer

Tankens kraft: En kognitiv tilnærming

Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Tankens kraft: En kognitiv tilnærming Av psykolog Torkil Berge 1 Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser for

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Mentale strategier ved utmattelse og sykdom

Mentale strategier ved utmattelse og sykdom Mentale strategier ved utmattelse og sykdom Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad Diakonhjemmet Sykehus Å leve godt med sykdom og plager dreier seg om å unngå at utmattelse, smerter eller andre symptomer

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Hva er psykisk lidelse? André Karlsen Hva har disse til felles? Hva er en psykisk lidelse? Hva er en psykisk lidelse?

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Mestring av depressiv tenkning

Mestring av depressiv tenkning Mestring av depressiv tenkning Torkil Berge og Arne Repål 1 Tenk deg at du er på arbeid og møter en kollega som ikke hilser på deg. Du blir lei deg, og du grubler på om han har noe imot deg. Senere nevner

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - For hvem/målgruppe Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter og andre. Det er en fordel

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012 LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer