Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Transkript

1 Skolen i Væran Skolen i Væran består av Helligvær og Landego skole. Landegode ligger 17 km vest for Bodø og har omtrent 40 innbyggere. Helligvær ligger 30 km vest for Bodø med omtrent 100 innbyggere. Skolen er en fådelt 1-10 skole med 18 elever, hvorav 6 elever er på Landegode og 12 på Helligvær. Av de 12 elevene på Helligvær, kommer 3 fra Givær. Vi har en felles ledelse, med rektor Nelly Eide i spissen og har i tillegg 5 lærere. En av lærerne på Helligvær har også 20 % stilling som pedagogisk leder i Løvetanna barnehage på Helligvær. I løpet av skoleåret 2014/2015 skal vi ha 5 felles tverrfaglige temadager, hvor vi veksler på å være på de forskjellige skolene. Vi har også felles svømmeundervisning. Pedagogisk plattform: Skolen skal være et trygt sted for læring og utvikling. En god arbeidsplass for elever og lærere, der vi møter klare faglige og sosiale forventninger.

2 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. 2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring. Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande i opplæring. Den generelle læreplanen av 1993 sier blant annet: Opplæringen skal tilpasses den enkelte ( ) Bredde i ferdigheter skapes gjennom stimulering av elevenes forskjellige interesser og anlegg. Kort sagt, opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Til å fostre mennesklighet for et samfunn i utvikling gjennom å utvikle mennesker som mestrer livet i et fellesskap Det integrerte menneske Skolen søker å utvikle og stimulere elevene til å bli meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannende, samarbeidende og miljøbevisste, og gjennom dette å nå læreplanens mål om det integrerte menneske. Digital kompetanse Skolene skal utvide bruken av Fronter, som er en plattform for nettbasert læring og samarbeid. Vi bruker også kommunens IKT-mål som er fastsatt for hvert trinn. Dette er et eks. på det:

3 Læringsplakaten Skolen skal: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet. Legge til rette for elevmedvirkning. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. Sikre et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Bidra til et godt skole - hjemsamarbeid Bruke lokalsamfunnet aktivt i opplæringen.

4 Skole-hjem samarbeid Et godt skole-hjem samarbeid er en forutsetning for eleven skal oppleve et trygt og utviklende læringsmiljø. Skolen forplikter seg til å: Lage tilgjengelige arbeidsplaner og tydelige læringsmål. Disse legges tilgjengelig på Fronter. Legge til rette for trivsel og trygghet på skolen. Samarbeide med elever og foresatte om elevens faglige og sosiale utvikling. Tilrettelegge opplæringen ut fra elevens forutsetninger. Innkalle til minst 2 foreldremøter og 2 vurderingsmøter/kontaktmøter på alle trinn. Referat/avtale fra kontaktmøter undertegnes av foresatte og kontaktlærer. Halvårsvurdering ved semesterslutt høst og vår. Gjennomføre minimum en utviklingssamtale med eleven hvert skoleår. Ta kontakt med hjemmet ved behov og etter 3 dagers fravær. Gi relevante opplysninger om barnet til foresatte. Foresatte forplikter seg til å: Lære opp sitt barn til å vise god oppførsel og rette seg etter skolens regler. Sørge for at barnet møter uthvilt og presis på skolen. Følge opp barnets skolearbeid, se til at skolesakene er i orden og passe på at barnet har med skolemat hver dag. Møte forberedt til vurderingsmøter/kontaktmøter. Gi relevante opplysninger om barnet til skolen. Gi skolen beskjed om elevens fravær fra første dag. Kommunikasjon mellom hjem og skole skjer gjennom kontaktlærer eller skolens administrasjon.

5 Bodø kommune har vedtatt skolestrategiplan for På Skolen i Væran satser vi i skoleåret 2014/15 på disse områdene: Livslang læring Ledelse Foreldresamarbeid God læringsledelse med tydelige forventninger Tydelige lærere, som har store forventninger til at elevene bruker sine evner og anlegg optimalt ut fra sine forutsetninger Elever som kjenner sine styrker og sine utfordringer Gi elevene selvtillit til å kunne stole på egne evner og arbeide ekstra med egne utfordringer. Fokus på både mestring og utfordringer for alle i sitt vurderingsarbeid Gi elevene ros for det de mestrer og derigjennom motivere dem til å gå løs på sine utfordringer Oppdaterte læremidler som fremmer eleven som aktør Bruke IKT mer systematisk som hjelpemiddel Samfunnsbevisste, motiverte og engasjerte ledere Viktig å være interessert i det samfunnet skolen er en del av. Evne til å motivere og engasjere lærerkollegiet og elever. Ledelse som stiller krav, støtter og følger opp om en utvikling i tråd med vår visjon Evne til å stille faglige krav, til å bygge opp sterke sider ved kollegiet, og mot til å påpeke svakheter og veilede der det trengs. Samarbeid med foreldre gjennom rådsorganene som bidrar til å skape et trygt og godt læringsmiljø for alle Dette innebærer at vi bruker SU/FAU mer aktivt bl.a. at de tar ansvar for felles sosiale tiltak sammen for elevene. Foreldre som er kjent med de elevaktive metodene skolen bruker for å gi elevene et best mulig læringsutbytte Dette innebærer at foreldrene er aktivt med i læringsarbeidet med elevene på skolen for å bli kjent med hvordan vi arbeider.

6 Intern evaluering Lærere og elever evaluerer prosjekt, fagdager og opplegg i den kulturelle skolesekken etter avslutning. Vi evaluerer virksomhetsplanen kontinuerlig. Vi arbeider med utviklings- og organisasjonsarbeid kontinuerlig. Kontaktlærere gjennomfører elevsamtale og foreldresamtale/kontaktmøte innen oktober og februar Praktiske opplysninger Foreldremøter/kontaktmøter: September og januar Etter foreldremøtene kan det tas klasseforeldremøte. Svømming 6 ganger vår og høst med svømmelærer fra Badeland. Svømminga vil dette skoleåret bli på fredager. Aktivitetsplan Tur og høstkafe 15. og 17. oktober i forbindelse med TV-aksjonen Lysmesse på Helligvær 11. desember Juleverksted 12. desember på Landego Juleavslutning 18. desember på Helligvær og på Landego Påskelunsj 27. mars på Landego Tinestafett/Idrettsdag på Helligvær i mai Felles temadager Den kulturelle skolesekken

7 Rusforebyggende plan ved Skolen i Væran Mål: Det er forbudt å bruke rusmidler i skolen! Forebyggende tiltak: Generelt holdningsskapende arbeid: Skolen skal skape gode holdninger hos elevene, og lære dem om farene ved bruk av rusmidler. Konkret undervisning i henhold til (rullerende) læreplan Tiltak ved rusmisbruk eller mistanke om dette: Dokumentasjon gjennom hele prosessen Informere foreldre. (Foreldre avgjør om foreldremøte) Elevsamtale Åpenhet i klassen ta opp problemstillingen med klassen Ros til de elever som sier i fra Informere helsesøster Trekke inn BUP/Barnevern

8 Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsning, som skal komme alle elever i grunnskolen til gode. Læreplanverket for 10-årig grunnskole vektlegger både elevenes kunnskaper om kulturarv, den estetiske dimensjon og opplevelser. Elevene må utvikle glede ved det vakre både i møte med kunstneriske uttrykk og ved å utforske og utfolde egne skapende krefter. (Læreplanen s. 23) Mål for den kulturelle skolesekken: Sikre et profesjonelt kulturtilbud til alle elever i grunnskolen. Legge til rette for at elever i grunnskolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med, og få et positivt forhold til kunst- og kulturtrykk av alle slag. Skal bidra til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Obligatorisk. I dette skoleåret vil vi følge tilbudet og 8. trinn

9 Tiltaksplan mot mobbing for skolen i Væran Bakgrunn for utarbeidelse av forebyggende plan mot mobbing. 9a 1 Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a 2 Det fysiske miljøet: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Opplæringsloven 9a 3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Opplæringsloven 9a 3 siste ledd Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 9a 4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Myter om mobbing Det er en myte at det foregår mer mobbing i byene en på små plasser. Det er en myte at mesteparten av mobbingen foregår på skoleveien. Det er en myte at ytre avvik hos mobbeoffer er årsak til mobbing. Det er en myte at prestasjonsjag i skolen er en årsak til mobbing. Tips til hjemmene Ikke snakk nedsettende om andre familier, barn, lærere eller skolen med barn til stede. Ta barna på alvor. Lytte til barna. Ta kontakt med skolen straks det er mistanke om mobbing. Delta på turer og sammenkomster. Aktiv deltakelse på foreldremøter og på foreldresamtaler. Følge opp eventuelle problemer på skoleveien. Ta signaler på alvor: Skolevegring, vondt i hodet, vondt i magen etc. Lære barna riktig språkbruk. Lære barna å ha respekt for medelever og voksne. Lære barna vanlig folkeskikk. Hvordan oppdager vi mobbing Observasjoner gjort av voksne eller medelever. Den som blir mobbet melder i fra. Observasjon av endring i adferd hos elev/er. Foreldre tar kontakt på grunnlag av konkrete episoder eller mistanke om mobbing. Gjennom elevsamtaler, kontaktmøter og ukesluttbok hvor elevene også skal gi uttrykk for trivsel på skolen. Symptomer på ikke oppdaget eller ikke meldt mobbing: Klaging over vondt i magen, hodepine eller annen sykdom om morgenen Vil gå veldig tidlig eller veldig seint på skolen (for å unngå medelever) Ønske om ikke å gå på skolen - Bruker rare omveger til og fra skolen Går mye alene i skoletiden - Slutter å gå ut etter skoletid Behov for mye penger for å kjøpe seg ut Klær eller andre eiendeler forsvinner eller blir ødelagt Skoleprestasjonene faller og/eller dårlig konsentrasjon Svekket allmenntilstand og/eller adferdsendring/utagering

10 Hvordan oppdager jeg at mitt barn mobber? Viser en mer positiv holdning til vold enn barn flest Viser en sterk trang til å dominere, undertrykke og manipulere andre barn Viser en sterk trang til å hevde seg med makt og trusler for å få viljen sin Har vanskelig for å underordne seg regler Virker tøff og viser liten medfølelse for barn som blir mobbet/plaget Er flink til å snakke seg ut av vanskelige situasjoner Synes å like å håne, krenke, herse med, skade eller latterliggjøre andre Er aggressiv, frekk, trassig og i generell opposisjon Tiltak ved mistanke om mobbing eller når mobbing oppdages: Samtale med elev/er for å kartlegge og konkretisere mobbingen Dokumentasjon (arkiveres i elevmappe) og informasjon til hjemmet under prosessen. Observasjon av elevene dersom det kan være med på å kartlegge formen for mobbing og hvem. Dette kan være viktig for å kunne dokumentere mobbingen. Personale og rektor informeres Samtale med mobber for å høre mobbers versjon og gjøre vedkommende kjent med det som er kommet fram. Samtale med foresatte Samtale i klassen (klassemøte) om mobbesituasjonen(e). Viktig med åpenhet i klassen. Dette gjelder både omkring mobber og den som blir mobbet. Fokus på alles ansvar. Viktig at også de som ser/eller vet om mobbing er med og tar et ansvar. Ros for å melde fra. Også foreldre og elever er ansvarlige. Samtale mellom mobber og mobbeoffer, som munner ut i avtaler som skal følges opp. Uavhengig av alder og grad av mobbing skal denne samtalen gjennomføres med foresatte til stede. Dersom de foresatte ikke blir innkalt til møte sammen med mobber og den som blir mobbet, vil det bli gitt informasjon om det som har skjedd og de tiltak som er satt i verk. Klasseforeldremøte etter avtale med foreldre til de involverte. Situasjoner hvor det er et definert mobbeproblem. 1. alvorlig samtale med eleven(e), gjennomføres av kontaktlærer og en fra ledelsen. En om gangen i rask rekkefølge, de må ikke få muligheten til å snakke sammen på forhånd. Merk: den utsatte skal ikke være med. Tilstede: kontaktlærer for de aktuelle parter, en fra ledelsen, og elev som har gjennomført mobbingen. Den som leder møtet forteller eleven følgende: Her ved skolen er det innført en tiltaksplan mot mobbing. Å plage andre / stenge andre ute er fullstendig uakseptabelt ved skolen. Presenter fakta av forløpet, så presist som mulig. Ikke åpne for diskusjoner med eleven, det er da svært vanlig at de forsøker å legge ansvaret på offeret, eller unnskylde med at det var en annen som begynte. Fortell eleven at du noterer ned dato og innholdet fra denne samtalen. Forsikre deg om at eleven har skjønt innholdet i det som er blitt sagt. Fortell eleven at du kommer til å følge med i tiden fremover. Fortell eleven at foreldrene må bli informert, eventuelt la eleven selv delta i denne prosessen. Foreldre til mobberne informeres om møte og avtaler som er gjort. 2. møte med elev og foresatte Møte med partene med foreldre, kontaktlærer og rektor. På møtet legges sakens fakta fram, og foreldrene til mobber og eleven selv forplikter seg til å jobbe aktivt med å få til en atferdsendring. Det settes opp kontrakt med klare avtaler. Nytt møte avtales 3. individuelt tilpassende tiltak Alltid å måtte gå med en voksen i friminuttene. Isolasjon fra de andre i friminuttene eller andre tiltak som vi mener er nødvendig. Foreldrene skal informeres samarbeides med. Husk alltid å skjerme den utsatte eleven! Ansvarliggjøring iverksettelse av planen Rektors ansvar: Sette planen i verk ved den enkelte enhet og fatte enkeltvedtak ved avdekking av mobbing. Kontaktlærers ansvar: Har ansvaret for at forebyggende og tiltaksdel på individnivå følges opp. Andres ansvar: Foreldre og lærere følger opp planen og gir tilbakemelding til kontaktlærer om mobbing avdekkes. Andre som ikke er nevnt her og som ser uønsket atferd har også et ansvar i å gripe inn og si ifra. Virksomhetsplanen er godkjent i S.U