D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

Transkript

1 D. Tegning med OpenOffice.org Draw Av Bjørnar S. Pedersen Kapittel i boka

2 Innhold for OOo Draw D. Tegning med OpenOffice.org Draw...51 D.1. Innledning...54 D.. Oppstartfasen...54 D..1. Administrere og bruke Sidefeltet...56 D... Verktøylinjer...57 D...1. Verktøylinja Tegning...57 D... Verktøylinjer for formatering...57 D... Innstillinger for Draw (D)...59 D.. D objekter og operasjoner...61 D..1. Grunnfigurer...61 D... Objekttyper og omforming...6 D... Plassering og flytting av objekter...6 D..4. Formatering av strektegninger og skriftforming...64 D..5. Speile objekt...66 D..6. Rotere objekt...67 D..7. Overgangstoning (D)...68 D..8. Bézierkurver...68 D..9. Former...70 D..10. Forvrenge objekter (D)...71 D.4. Flere objekter samtidig...7 D.4.1. Merke flere objekter samtidig...7 D.4.. Gruppere objekter...7 D.4.. Plassere objekter i forhold til hverandre...74 D Loddrett/vannrett innbyrdes plassering...74 D.4... Jevn fordeling av objekter...75 D.4.4. Koble objekter...76 D Flere festepunkter...77 D.5. Enkel bildebehandling...78 D.5.1. Endre det indre i bildet...78 D.5.. Gjennomsiktighet...79 D.5.. Bytte farger...80 D.5.4. Beskjære bilde...81 D.5.5. Gråtone, vannmerke eller svart-hvitt-bilde...8 D.5.6. Filtre...8 D.6. Tekst...84 D.6.1. Detaljutforming av tekst...85 Side 5 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

3 D.7. Gjenbruk av objekter...86 D.7.1. Overføre til galleriet...86 D.7.. Eksportere til andre bildeformater...87 D.8. D objekter...89 D.8.1. D objekter direkte...89 D.8.. D objekter fra D...90 D.8.. Rotere D til D-objekter...91 D.8.4. Flette D-objekter...9 D.8.5. Overflatens utseende...9 D Enkel formatering...9 D Avansert formatering...94 D.8.6. Rotere D-objekter...95 D.9. Vedlegg - Forslag til kurs...96 D. Tegning med OpenOffice.org Draw Side 5 av 60

4 D.1. Innledning Tegneprogrammet OpenOffice.org Draw er et ganske avansert program. Det er vektorbasert som betyr at skalering (forminsking og forstørring) av tegninger ikke gir kvalitetstap. Det er lett å lære og har mange flotte effekter. Det har sin styrke på tegninger og tekst, men det har også nyttige teknikker for bildebehandling. Dette kapittelet dekker i tillegg til de grunnleggende teknikker å tegne rektangler, ellipser, sirkler, linjer mer avanserte figurer som D, forvridde former og en mengde annet. Behandling av bilder (fotografier) blir også viet plass. Deler av tegnemuligheten finnes i alle OOo-programmene. Disse er beskrevet i bokas første kapitel «Generell del». Mange av mulighetene i tegneprogrammet er meget nyttige og tilgjengelig i presentasjonsprogrammet OOo Impress. De få emnene som er merket (D) i overskriften, er bare tilgjengelig i Draw. Alt annet er også tilgjengelig i Impress. Merk at hvert emne behandles bare et sted, og da gjøres det ferdig der selv om det forutsetter teknikker som kommer senere i boka. Slike emner/oppgaver er merket med stjerne. Du bør hoppe over disse ved første gangs gjennomgåelse og gå tilbake etter å ha vært gjennom boka/heftet. I vedlegget er det gitt et forslag til begynnerkurs i OOo Draw. Deler av dokumentet er bygd på Olav Henriksbø sin brukerveiledning for OOo Draw versjon 1. Ellers vil jeg takke skoleelev Marit Hjelle for konstruktiv medvirkning. Selv om dette kapitlet beskriver tegneprogrammet grundig, finnes det mange flere muligheter som du bare kan finne ut ved å bruke programmet mye. Kopibeskyttelse: Public documentation license: Molde, Bjørnar S. Pedersen bjornar.pedersen@kursing.no (Gir kurs, brukerstøtte og konsulentbistand i OOo i Skandinavia) D.. Oppstartfasen Mesteparten er beskrevet i Generell del Oppstartfasen. Vi skal her se på det viktigste av det som er spesielt for Draw: Hovedskjermbildet Verktøylinjer spesielle for Draw Administrere og bruke Siderute Innstillinger for Draw Hovedskjermbildet Side 54 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

5 Verktøylinja Tegning Sidefelt Arbeidsfelt Zoom Verktøylinja Linje og fyll Verktøylinja Standard Figur D.1: Hovedskjermbildet i Draw. Den nest øverste verktøylinja(her Linje og fyll) varierer med hvilken objekttype som er markert. Til venstre, i Sidefeltet, ser du miniatyrbilder av sidene. D.. Oppstartfasen Side 55 av 60

6 D..1. Administrere og bruke Sidefeltet Du kan lage et flere siders dokument i Draw. Hver side kalles et lysbilde. Helt til venstre i hovedskjermbildet er det i utgangspunktet et vindu som heter Sidefelt (Sider), se forrige side. Sidefeltet er et nyttig redskap når du har to eller flere lysbilder. Du kan da gå til det lysbilde du ønsker, og du kan skifte rekkefølge her. Hvis du har bare ei side, kan de med fordel lukke Sidefeltet og få mer arbeidsplass på skjermen. Administrere Sidefeltet 1. Sidefeltet vises i utgangspunktet.. Du kan lukke det ved å klikke på X'et.. Den kan vises igjen ved å klikke på Vis-menyen Sidefelt. Lysbilder 4 Bruke Sidefeltet 4. Gå til ønsket lysbilde ved å klikke på dette. Det aktive lysbildet får en sterkere markering rundt seg. 5. Bytt rekkefølge ved å dra lysbildet til ønsket plassering. 6. Du kan endre navn, kopiere, klippe ut eller slette et lysbilde ved å høyreklikke på det. 7. For å sette inn et nytt lysbilde (ark/side), velg Sett inn Lysbilde. d) e) f) g) h) i) j) Siderute 5 6 Figur D.: Administrasjon og bruk av Sidefeltet. Bruk et tomt tegnedokument. Lukk Sidefeltet. Vis Sidefeltet. Gi lysbildet (sida) navnet «Strektegninger». Sett inn ei side/et lysbilde til. Endre rekkefølgen på de to sidene/lysbildene. Lagre dokumentet med navnet «Sidefelt». Side 56 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

7 Verktøylinja Standard (som regel øverst) er lik den i Writer. Verktøylinja Tegning vises til høyre. Den inneholder mer enn den i Writer. Verktøylinja for formatering (som regel rett under verktøylinja Standard) varierer med hvilket objekt du har valgt, se neste side. Pos is jon D... Verktøylinjer D...1. Verktøylinja Tegning Fellesdelen av verktøylinja Tegning beskrevet i punkt A.8., side 51. For Draw og Impress er det ekstra muligheter (se figuren til høyre): Knapp Mer på side Linjer 68 Forbindelseslinjer 76 Piler - Festepunkter 77 Bildeeffekter 67 og 71 Juster 6 og 74 Posisjon Punkt A.8.1, Figur A.6 D-innstillinger 90 Tabell D.1: Ekstramulighetene i verktøylinja Tegning i Draw og Impress. D... Verktøylinjer for formatering Denne vil variere avhengig av objekttypen som er valgt. Se neste side. D.. Oppstartfasen Figur D.: Verktøylinja Tegning med markering av knapper som bare finnes i Draw og Impress. Side 57 av 60

8 Side 58 av 60 Bilde Bilde Tekstformatering Linje og fyll Geometrisk figur Tekst Navn Valgt objekttype Fi lte r (fo r bi ld L P bå i nj e i l s t : d e D i l er lin eta je l j e og r f pi or le r er ) Li nj es til Li nj eb re d Fa rg e de nj dr in r) nn ge G je om si kt ig he ti % Sk yg g e /a v kj ) en at ) nm tet (in jek de ob rå dt m n O (ru e nj Li på Be s æ re O O O Sk m m m yg ef om rå rå rå ge ar d de de ge råd e: s s et D til til /fy /fy in eta ll ll ne lj e if rf ig o r ur en r( en Li Bilde av verktøylinja us od itt, ) em v e ld t-h rk Bi var m e (s nn va Tabell D.: Skiftende verktøylinje for formatering avhengig av valgt objekttype. D. Tegning med OpenOffice.org Draw

9 D... Innstillinger for Draw (D) Du kan sette en del innstillinger for Draw slik at programmet arbeider slik du ønsker. Innstillingene gjelder for det aktive dokumentet og alle nye inntil du endrer innstillingene. Oppskrift Angi innstillinger for Draw Velg Verktøy-menyen Innstillinger. Dialogvinduet Innstillinger OpenOffice.org kommer opp. Utvid greina for OOo Draw. Under Generelt kan du bl.a. angi måleenhet og målestokk. Under Vis kan du bl.a. vise linjalene eller hjelpelinjer ved flytting. Under Rutenett kan du bl.a. angi at objekter skal feste seg til rutenettet, rutestørrelsen (oppløsningen) av punktene i rutenettet. 7. Under Skriv ut angir du ulike alternativer for utskrift Figur D.4: Innstillinger for OOo Draw. D.. Oppstartfasen Side 59 av 60

10 a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Sett inn et rektangel. Klikk på rektangelet. Hva kalles verktøylinja som vises for formatering nå: c) Sett inn et bilde (f.eks. fra mappa med øvingsdokumentene). Klikk på bildet. Hva kalles verktøylinja som vises for formatering nå: d) Sett inn en tekstboks og skriv navnet ditt der. Hva kalles verktøylinja som vises for formatering nå: e) Vis linjalene. f) Sett måleenheten til tommer. Omtrent hvor mange tommer bredt er arket: g) Sett måleenheten til cm. Omtrent hvor mange cm bredt er arket: h) Vis rutenettet. i) Fest objekter til rutenettet. j) Lag et rektangel. k) Flytt rektangelet. Det skal bare kunne flyttes innen rutene. l) Lag en sirkel. Flytt den slik at rektangelet og sirkelen har felles nedre kant. m) Sett på visning av Hjelpelinjer ved flytting. n) Flytt rektangelet nå. Da skal se både vannrette og loddrette hjelpelinjer. o) Slå av Vis rutenett. p) Slå av Fest til rutenett. q) Slå av visningen av Hjelpelinjer ved flytting. r) Flytt rektangelet nå. s) Lagre dokumentet med navnet «Innstillinger og verktøylinjer». Side 60 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

11 D.. D objekter og operasjoner Du kan lage omtrent alle tenkelige dimensjonale strektegninger. Verktøylinja Tegning gir mange grunnfigurer. I tillegg kan du endre figurene med teknikker som omforming til andre objekttyper, speiling, rotering, overgangstoning, former, forvregning, bezierkurve og selvvalgte linjer og endepunkter. Vi ser først på grunnfigurene. Deretter på hva vi kan gjøre med de. D..1. Grunnfigurer Med verktøylinja Tegning (normalt nederst i vinduet) kan du lage grunnfigurene som vist i figuren under. Teknikkene er vist Generell del Strektegninger side 51. Figur D.5: D strektegninger fra verktøylinja Tegning i tillegg til de generelle. a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Tegn to figurer ut fra hver knapp (unntatt Forbindelseslinjer) med piler ut fra verktøylinja Tegning i figuren over. c) Tegn en idrettsbane kun med streken rundt. Best og enklest med knappen Enkle former Rektangel, avrundet. Dra så den gule knappen til overgangen mellom sving og langside. d) Lagre dokumentet med navnet «Grunnfigurer». D.. D objekter og operasjoner Side 61 av 60

12 D... Objekttyper og omforming Et objekt kan opptre som kurve, mangekant, omriss, D, D dreieobjekt, bilde og metafil (et slags bilde). Disse objekttypene har ulike egenskaper som gjør dem nyttige i ulike sammenhenger, se tabellen nederst. De fleste objekter, både geometriske figurer, tekst og bilder kan gjøres om til de ulike objekttypene. Du kan endre objekttypen: Oppskrift - Omforming til andre objekttyper 1. Velg objektet som skal omformes.. Velg Endre-menyen Gjør om (eventuelt høyreklikk...).. Velg objekttype. 4. Se mulige objekttyper og egenskaper i tabellen under: Figur D.6: Omgjøring til andre objekttyper. Tilgjengelig Objekttype verktøylinje (side 57) Fargeerstatning mulig (side 80) Ja, linjene forblir rette Linje og fyll Nei Omriss D Ddreieobjekt Eksempel Ja, buede linjer Kurve Mangekant Punktredigering (pkt. D..8) Nei Nei Bilde Linje og fyll Ja Nei Bilde Ja Nei Bilde Metafil Tabell D.: Objekttyper med egenskaper og muligheter Side 6 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

13 a) b) c) d) Bruk et tomt tegnedokument. Tegn et rektangel. Lag 7 kopier av rektangelet i tillegg til originalen. Gjør hver enkel kopi om til en annen objekttype (se tabellen forrige side). For hver ny objekttype skal du dra i et hjørne for å teste litt av egenskapene til den nye objekttypen. e) Skriv inne i objektet (dobbeltklikk objektet og skriv) hva slags type det er (kurve, mangekant osv.). f) Lagre dokumentet med navnet «Objekttyper». D... Plassering og flytting av objekter Det er mange muligheter for plassering av objekter: Flytte/plassere et objekt manuelt Flytte litt Justering vannrett og loddrett Rutenett eller hjelpelinjer Jevn fordeling Over/under hverandre Hvis du skal flytte flere objekter som hører sammen, bør du gruppere (side 7) de først. Oppskrift Flytte/plassere et objekt manuelt. Tre teknikker: 1. Med musa: Dra-og-slipp (se figuren til høyre):. Ved hjelp av piltastene kan objektet flyttes : a) Velg objektet som skal flyttes. b) Trykk på en av piltastene på tastaturet, opp, ned, til venstre eller til høyre.. Matematisk via Format-menyen Posisjon og størrelse. D.. D objekter og operasjoner 1 Figur D.7: Flytte objekt. Side 6 av 60

14 D..4. Formatering av strektegninger og skriftforming Grunnleggende formatering er vist i A.8.7 Formatering av strektegninger og skriftforming, side 56. Her ser vi på detaljert formatering av strektegninger og skriftforming kan detaljformateres. Se figur neste side. 1. Høyreklikk på strektegninga eller skriftforminga.. Du får en hurtigmeny der vi ser på følgende seks alternativer: A. Dialogvinduet Linje Linje er kantlinja rundt objektet (utenfor innmaten). I dialogvinduet Linje er det fire faner: Linje: Der kan du velge Stil (sammenhengende, stiplet osv.), Bredde, Farge... Linjestiler: Her kan du lage dine egne linjestiler. Pilstiler: Her kan du laste inn pilstiler. B. Dialogvinduet Område Området er feltet innenfor kantlinja. Du kan sette på og detaljutforme Skygge. Du kan oppgi %-vis Gjennomsiktighet. Farger kan endres og nye kan legges på. Fargeoverganger kan endres og nye kan lages. Skravering kan endres og nye kan lages. Du kan bruke Bilde, også eget fotografi, som innmat. C. Dialogvinduet Tekst Her bestemmer du hvordan teksten skal være i forhold til figuren. OOo Husk at du kan skrive i strektegninger (og bilde). Under Tekst kan du oppgi Tekstforankring (hvor i figuren teksten skal være) og Avstand til kantlinjer. Under Tekstanimasjon kan du oppgi effekter som for eksempel rullende tekst. D. Dialogvinduet Posisjon og størrelse Her er tre faner: Under Posisjon og størrelse kan du bestemme objektstørrelsen og n sjo ulike måter å posisjonere objektet på. a ot Under Rotering kan du oppgi rotasjonsakse og vinkel (se side 67) R Skrå og hjørneradius (kan f.eks. brukes til å lage parallellogram med avrundede hjørner. E. Still opp Når flere overlappende objekt er merket, kan du bestemme rekkefølgen av de (øverst, nederst osv). Også beskrevet i Generell del Grafiske objekter. F. Justering Når flere objekt er merket, kan du bestemme innbyrdes posisjon og fordeling. For eksempel kan alle ha felles, nedre kantlinje og være vannrett fordelt med like avstander. (se mer på side 74) Side 64 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

15 C A 1 E F D B Figur D.8: Detaljutforming av strektegning og Skriftforming via Hurtigmenyen. Se tekst forrige side. D.. D objekter og operasjoner Side 65 av 60

16 a) Start med et tomt dokument. b) Lag et rektangel. c) Sett kantlinjetykkelse = 0,1 cm, innmat/fyll = fargeovergang som vist opp til høyre. d) Lag en kopi og endre innmaten til skravering som vist til høyre. e) Lag en kopi og endre innmaten til en fargeovergang som du selv lager. f) Lag tre kopier til. Legg på egne egne fargeoverganger! g) Lagre dokumentet med navnet «Detaljert utforming». D..5. Speile objekt Hvis du lager figurer som er symmetriske om en akse, for eksempel et ansikt eller en sommerfugl, kan du tegne en halvdel, merke den og kopiere den. Deretter snur du originalen om en loddrett eller vannrett akse, for så å lime inn den kopierte halvdelen. Til slutt setter du de to symmetriske halvdelene nøyaktig sammen. Oppskrift Speile objekt Hvis du vil beholde originalen (uendret), må du kopiere den først. 1. Merk objektet som skal speiles.. Velg Endre-menyen Speil Loddrett eller vannrett (eventuelt høyreklikk...).. Objektet speilvendes på den måten du valgte. 1 Figur D.9: Vannrett speiling. a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Sett inn et bilde og lag to kopier av dette. c) Speil den ene kopien vannrett og den andre loddrett. Side 66 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

17 d) Lag sommerfuglen øverst til høyre på forrige side: Lag først den ene halvdelen ved hjelp av Bézierkurve (side 68), kopier denne, speil og sette sammen. e) Lagre dokumentet med navnet «Speiling». D..6. Rotere objekt Du kan rotere objekter. Hvis du skal lage en figur med objekter med faste vinkler, f.eks. et sykkelhjul med eiker, kan du rotere disse i faste intervaller slik at eikevinklene blir like overalt. Objekter kan også roteres fritt. Oppskrift Rotere objekt 1. Velg det objektet som skal roteres.. Velg knappen Bildeeffekter i verktøylinja Tegning.. Velg Roter. De grønne punktene blir røde. 4. Rotasjonsaksen vil komme til syne i midten av objektet. Plasser denne et annet sted dersom du ønsker å rotere objektet om et annet punkt. 5. Pek med venstre musetast på et av de røde punktene. Musepekeren får da en rotasjonsform. Roter objektet ved å dra et rødt punkt. 6. Med Shift-tasten nede roteres objektet i forhåndsbestemte intervaller. Vinkelen er angitt i innstillingene for Draw (side 59) Rutenett Festeposisjon Ved rotasjon Figur D.10: Rotasjon av objekt. a) b) c) d) e) Bruk et tomt tegnedokument. Lag et smilefjes. Roter det 45 grader med klokka. Roter det videre ca. 5 grader. Lag figuren til høyre (fire like lange streker, sentrert og med 45 graders vinkler). f) Utvid strekfiguren til et hjul: Lag en liten sirkel, en stor og en nesten stor. Sentrer disse sammen med strekene fra deloppgaven over. Den ytterste sirkelen må plasseres lengst bak osv. g) Lagre dokumentet med navnet «Rotasjon». D.. D objekter og operasjoner Side 67 av 60

18 D..7. Overgangstoning (D) Med overgangstoning kan du lage flotte effekter. Det er mulig bare med D objekter av typen mangekant, omriss og kurve. Ikke med bilder eller D objekter. Objektet kan heller ikke være fylt med bilde eller fargeovergang. Merk at objektene grupperes ved overgangstoning. Oppskrift Overgangstoning 1. Lag de to ende-/ytterfigurene og merk begge.. Velg Rediger-menyen Overgangstoning.. Du får opp dialogvinduet Overgangstoning. 4. Velg antall Steg. 5. Bekreft med OK. 6. Du får et gruppert objekt som består objekter. 7. De mellomliggende objektene er av typen kurve. Det ser du ved å løse opp gruppen a) Bruk et tomt 6 tegnedokument. b) Lag figuren vist øverst til høyre på sida. Figur D.11: Overgangstoning. c) Lag din egen overgangstoning. d) Lagre dokumentet med navnet «Overgangstoning». D..8. Bézierkurver En bézierkurve er en matematisk definert todimensjonal kurve som får form av en mengde punkter som kan flyttes hver for seg. Dermed kan du få svært god og presis kontroll over figurene du tegner. En slik kurve bør ikke ha flere punkter enn nødvendig da er den enklere å endre (se neste side). Side 68 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 7

19 Oppskrift Lage en bézierkurve 1. Velg Kurve i verktøylinja Tegning (side 57) og velg den typen linje du ønsker å tegne. Du kan også omforme andre objekter til kurve for redigere de som bézierkurve (se side 6).. Plasser venstre museknapp der kurven skal starte, trykk den ned og og hold den nede mens du drar musepekeren til den posisjonen du ønsker å 4 plassere neste punkt.. For hver bøy/knekk på kurven klikker du på venstre musetast. Fortsett på samme måte til alle punkter er plassert Avslutt kurvetegningen med å dobbeltklikke der det siste punktet skal plasseres. Figur D.1: Tegning av kurve. a) b) c) d) Bruk et tomt tegnedokument. Lag omtrent kurven som er vist i figuren til høyre. Lag omtrent figuren (blå innmat) som er vist til høyre. Lagre dokument med navnet «Bezierkurver». Redigering av en bézierkurve D.. D objekter og operasjoner 5e 5 1 5f H rn jø 5h t S ov ym er m e ga tr n g is k 5c S pu ett nk inn te r D el ku rv e Pu n kt er u ep nk F pu lytt nk te r r t et te Sl unk p En bézierkurve kan redigeres meget elegant. 1. Velg objektet som må være av typen kurve (se side 6).. Sørg for at verktøylinja Rediger punkter vises. Knappen Punkter, lengst til venstre i denne verktøylinja, må være på (opplyst). Dessuten må blå hendler i stedet for grønne hendler være synlige.. Sett inn punkter gjør du ved å velge den knappen først og så merke hvor i figuren det nye punktet skal plasseres. 4. Du kan lukke en bézierkurve (koble sammen endepunktene) med knappen Lukk bézier. 5. Du kan endre på enkeltpunkter ved å velge punktet (fargen blir mørkegrønn) og deretter: 5a 5b G Je L til jør o vn Bé ukk ku om ver zie ga rv r e ng 5d 5g 4 Figur D.1: Redigering av bézierkurve. Side 69 av 60

20 a) b) c) d) e) f) Flytte punktet: Dra punktet. Slette punktet: Knappen Slett punkter. Klippe kurven: Knappen Del kurve. Veksle mellom rett linje og kurve (i punktet) med knappen Gjør om. Endre krumningen på begge sider av punktet ved å flytte et tangentpunktet. Endre krumning på den ene siden: Endre punktet til hjørnepunkt før du flytter tangentpunktet. g) Lage myk overgang med knappen Jevn overgang. - som også slår av Hjørnepunkt. h) Symmetrisk overgang gir like lange tangenter på begge sider av punktet. a) Bruk dokumentet «Bezierkurver» fra forrige oppgave. b) Tegn den øverste av de to «bilene» til høyre som en bézierkurve. Tegn gjerne større enn vist her. c) Rediger kurven slik at den blir omtrent som nederst. d) Lag en ¾ sirkel matematisk korrekt: Start med en sirkel, gjør om til kurve, del kurven (5c over), slett et punkt (5b over): e) Lagre dokumentet. D..9. Former I tillegg til de figurene du kan lage fra verktøylinja Tegning, kan du skape egne figurer ved å kombinere to eller flere figurer ved hjelp av Former. Dette fungerer både på geometriske figurer og bilder, men på sistnevnte kan resultatet bli noe annerledes enn ønsket. Prøv! Lage former 1. Lag to figurer (her et kvadrat og en a ellipse).. Sørg for at de overlapper mer eller mindre. Merk begge.. Velg Endre-menyen Former (eventuelt høyreklikk...) og velg et 1 b av de tre alternativene: a) Slå sammen: Figurene summeres til en figur. b) Trekk fra: Resultatet blir den c nederste figuren (overfigur D.14: ulike former /underliggende) minus de brukes for å lage figurer. øvrige. c) Snitt: Resultatet blir bare det som er felles for de markerte figurene. Side 70 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

21 a) b) c) d) Bruk et tomt tegnedokument. Lag de tre figurene a, b og c som vist til høyre. Sett inn et bilde i et hjerte omtrent som vist øverst til høyre. Lagre dokumentet med navnet «Former». D..10. Forvrenge objekter (D) Der er tre verktøy i OpenOffice.org Draw beregnet på å forvrenge objekter på ulike måter. Se demo under. Den beste måten å lære disse verktøyene ordentlig på er å eksperimentere og vurdere resultatene. Objektet må være av typen kurve. el irk t) s l i tt s ti Se krå (s Fo rv re n 1. Lag en D strektegning.. Velg knappen Bildeeffekter i verktøylinja Tegning.. Velg en av de tre angitte knappene: a) Sett i sirkel (perspektiv). b) Sett i sirkel (skråstilt). c) Forvreng. 4. Hvis den opprinnelige strektegningen ikke er kurve, vil du få beskjed om at den først må gjøres om til kurve. Svar Ja. g Se (p tt er i s s p irk ek el tiv ) Oppskrift a b c a 1 b a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Lag de tre figurene a, b og c som vist til høyre. c) Hva er den prinsipielle forskjellen mellom figur a og b (vi ser alle at de er ulik store og har ulik krumming)? Det er andre forskjeller også: c d) Lag minst fem ulike strektegninger som du hver Figur D.15: Forvrenge objekter. forvrenger på minst to ulike måter. e) Lagre dokumentet med navnet «Forvrenge». D.. D objekter og operasjoner Side 71 av 60

22 D.4. Flere objekter samtidig Noen ganger er det best å arbeide på flere objekter samtidig. Vi skal se på: Merke flere objekter samtidig Gruppere objekter Koble objekter Plassere objekter i forhold til hverandre D.4.1. Merke flere objekter samtidig Oppskrift Merke flere objekter samtidig To metoder: Dra en ramme rundt objektene. Bare de objektene som er helt innenfor dette markeringsrektangelet, vil merkes. Se figuren til høyre. Figur D.16: Markerings Holde nede Shift-tasten mens du klikker på ett og rektangel brukes for å ett objekt. merke flere objekter samtidig. Merkingen oppheves ved å klikke utenfor objektet/gruppen. 8 grønne punkter vises. Nederst til venstre i Draw-vinduet står det hvor mange objekter/former du har merket: D.4.. Gruppere objekter Hvis en figur består av to eller flere objekter, bør disse objektene grupperes slik at de oppfører seg som ett objekt. Dermed bevares innbyrdes plassering og størrelse. Uten gruppering kan du lett ødelegge figuren. Grupperingen kan når som helst løses opp. Du kan flytte og endre størrelsen på det grupperte objektet som om det er et objekt. Du kan også arbeide på enkeltdeler uten å løse opp grupperingen. Oppskrift Gruppere objekter 1. Merk objektene (se egen oppskrift over).. Velg Endre-menyen Grupper (eller høyreklikk et av objektene).. Du har nå ett objekt som består av flere «delobjekter». 4. Et objekt kan bestå av delobjekter i flere nivåer. Side 7 av 60 1 Figur D.17: Gruppere objekter. D. Tegning med OpenOffice.org Draw

23 Oppskrift Løse opp en gruppe 1. Merk gruppen.. Velg Endre-menyen Løs opp gruppe (eventuelt høyreklikk...). 1 Figur D.18: Løse opp gruppe. Oppskrift Endre delobjekter i en gruppe Du kan endre objekter i en gruppe uten å løse opp gruppen først. 1. Velg objektet (som består av delobjekter).. Velg Endre-menyen Gå inn i gruppe (eventuelt høyreklikk...). Eventuelle andre objekter i vinduet tones ned.. Velg det delobjektet du ønsker å endre. 4. Gjør endringene. 5. Velg Endre-menyen - Gå ut av gruppe Figur D.19: Redigering av delobjekt i gruppe. a) b) c) d) e) f) g) h) Bruk et tomt tegnedokument. Tegn et smilefjes og ei femtakket stjerne. Merk begge samtidig med et markeringsrektangel. Opphev merkingen. Merk begge ved å bruke Shift-tasten. Grupper objektene slik at de oppfører seg som et objekt. Flytt gruppen til et annet sted på siden. Endre innmaten på stjerna uten å løse opp gruppen først. i) Lagre dokumentet med navnet «Merke og gruppere». D.4. Flere objekter samtidig Side 7 av 60

24 D.4.. Plassere objekter i forhold til hverandre Rotete plassering Flere objekter ved siden av hverandre eller over/under hverandre bør plasseres systematisk. Felles bunnlinje Du kan selvfølgelig flytte objektene og lik avstand manuelt, men det tar tid og blir sjelden Figur D.0: Ulike innbyrdes plasseringer helt nøyaktig. OOo gir mulighet for av flere objekter. matematisk innbyrdes plassering av flere objekter - på en lettvinn måte. Du kan angi plassering både ut fra loddrette eller vannrette linjer og ut fra innbyrdes avstand (fordeling). D Loddrett/vannrett innbyrdes plassering Oppskrift Justere objekters innbyrdes plassering loddrett/vannrett Marker et eller flere objekter. Velg Endre-menyen Justering (eventuelt høyreklikk...). Velg hvordan objektene skal justeres i forhold til hverandre. Det objektet som er lengst i den retningen du velger, blir liggende i ro mens de(t) andre forskyves. Hvis du f.eks. venstrejusterer to objekter, vil det som allerede er lengst til venstre bli værende. De(t) andre flyttes like langt til venstre. Hvis bare et objekt er valgt, plasseres det i forhold til margene. Figur D.1: Justere objekters innbyrdes plassering. Side 74 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

25 D.4... Jevn fordeling av objekter I en del situasjoner er det ønskelig at tre eller flere objekter fordeles jevnt (med lik avstand mellom objektene). Da bør du ikke flytte objektene manuelt, men bruke automatikken i programmet. Objektene som er plassert i ytterkant av de valgte objektene, for eksempel lengst til venstre og lengst til høyre, vil bli betraktet som grenser. Dette betyr at de ikke vil flytte seg når fordelingen skjer. Oppskrift Fordele objekter jevnt 1. Velg tre eller flere objekter som skal fordeles jevnt utover.. Velg Endre-menyen Fordeling (eventuelt høyreklikk...). Dialogvinduet Fordeling kommer opp.. Velg den fordelingen du ønsker (her Vannrett Avstand). 4. Hvis du skal ha lik loddrett avstand, velger du Loddrett Avstand. 5. Bekreft med OK. 1 Figur D.: Jevn fordeling av objekter. a) b) c) d) Bruk dokumentet «Merke og gruppere» fra tidligere oppgave. Opphev eventuell gruppering. Sett inn en mindre femkant. Sørg for at alle tre objektene står like langt ned (felles nedre linje). e) Sørg for at midtstilles vannrett sett og at avstandene mellom de blir like store. f) Tegn to rektangler under hverandre. Sørg for at begge står like langt til venstre. g) Lagre dokumentet. D.4. Flere objekter samtidig Side 75 av 60

26 D.4.4. Koble objekter Du koble objekter sammen med forbindelseslinjer som følger med når et av objektene flyttes. Du fester linjene til kantene av objekter som skal henge sammen. Oppskrift Tegne en forbindelseslinje På forhånd må du vite hvilke to objekter du skal binde sammen. 1. Velg Forbindelseslinje i verktøylinja Tegning og velg den type forbindelseslinje som du ønsker å bruke.. Flytt musepekeren over det første objektet. Fire festepunkter vil da vises. Hold nede venstre museknapp på det festepunktet du ønsker å koble linja til. Du kan lage flere festepunkter selv, se neste side.. Dra linjen over til det andre objektet (med museknappen nede). 4. Objektets festepunkter 1 kommer til syne. 5. Slipp opp musetasten over 4-5 ønsket festepunktet. 6. Du kan flytte knekken på forbindelselinja ved å dra den rød firkanten. 7. Hvis du flytter et objekt 6 som er knyttet sammen 7 med andre ved hjelp av forbindelselinjer, vil disse linjene følge med når Figur D.: Bruk av forbindelseslinjer. objektet flyttes. 8. Forbindelseslinjer kan formateres som vanlige linjer (se A.8.7 Formatering av strektegninger og skriftforming, side 56). a) Bruk et tomt tegnedokument. Ledelsen b) Lag figuren til høyre med tre tekstbokser (verktøylinja Tegning Tekst) og to forbindelseslinjer (fra toppboksen til underboksene). Velg type forbindelseslinje som Avdeling 1 Avdeling vist på figuren. c) Flytt tekstboksen for Avdeling 1. Da skal forbindelseslinja følge. d) Flytt tekstboksen for Ledelsen. Da skal begge pilene følge med. e) Sett inn to underavdelinger under Avdeling 1. Kall de Seksjon A og B. Bruk forbindelseslinjer til disse fra Avdeling 1. f) Lagre dokumentet med navnet «Forbindelseslinjer). Side 76 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

27 D Flere festepunkter Strektegningene har innebygde festepunkter (som regel fire) for feste av forbindelseslinjer (se side 76). Du kan legge til flere festepunkter via verktøylinja Festepunkter. Kanskje du trenger festepunkter inne i objektet? Oppskrift Flere festepunkter Velg objektet som skal ha få flere festepunkter. Vis verktøylinja Festepunkter (Vis-menyen Verktøylinjer Festepunkter). Velg knappen Sett inn festepunkt slik at den er opplyst. Flytt musepekeren inn i det valgte objektet. Den får formen +. Klikk der festepunktet skal plasseres. Et lite kryss vises for festepunkt. Du kan nå sette de festepunktene du ønsker Du kan velge hvilke retning (venstre, 4 høyre, opp, ned) for1 bindelseslinja 5 kan ha ut fra Figur D.4: Innsetting av ekstra festepunkter. festepunktet. 6. Forbindelseslinjer kan nå festes til dette nye festepunktet. 7. Festepunkter kan slettes og flyttes som vanlige, grafiske objekter. a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Lag to sirkler og sett inn festepunkter omtrent i sentrum av begge. c) Lag en rett forbindelselinje mellom de to festepunktene du satte inn. d) Flytt den ene sirkelen for å sjekke at forbindelseslinja følger med. e) Lagre dokumentet med navnet «Festepunkter». D.4. Flere objekter samtidig Side 77 av 60

28 D.5. Enkel bildebehandling Li nj e O... m r Sk åde y g.. ge. Fa rg e Bi ld em Fi lt er od us Draw tilbyr enkel bildebehandling: Sette inn, flytte, skalere og slette bilder samt tekstbryting og forankring: Se Generell del, objekter. Endre det indre i bildet Gjennomsiktighet Bytte farger/gjennomsiktighet Beskjære bilde Gråtoner og r andre bildemodi om t jæ n k e n Filtre s t je h G ik t ig Be ilde Dette gjøres via s b verktøylinja Bilde: Figur D.5: Verktøylinja Bilde. D.5.1. Endre det indre i bildet Du kan endre fargebalansen, lysstyrken, kontrasten og gamma (lysstyrken i fargene) Oppskrift Endre det indre i bildet 1. Velg bilde. Verktøylinja Bilde vil da normalt vises.. Velg knappen Farge i verktøylinja Bilde.. Fargebalansen kan endres på rød, grønn og blå. 4. Lysstyrken angis her. 5. Kontrasten angis her. 6. Gamma (lysstyrken på fargene) angis her. 7. Resultatet er vist her Figur D.6: Endring av det indre i bildet. Side 78 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 6

29 a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Sett inn bildet «Bispen.jpg». c) Endre det indre i bildet som angitt : d) Lagre dokumentet med navnet «Bildebehandling». D.5.. Gjennomsiktighet Gjennomsiktigheten i et bildet angir hvor stor grad du ser gjennom bildet til laget under. Oppskrift Angi gjennomsiktighet 1 1. Velg bilde.. Angi prosent gjennomsiktig med knappen Gjennomsiktighet i verktøylinja Bilde. Figur D.7: Skiløperbildet er gjennomsiktig. a) Fortsett med dokumentet «Bildebehandling». b) Sett inn bildet «Goksøyra.jpg», lag det 40% gjennomsiktig og plasser det som vist: c) Lagre dokumentet. D.5. Enkel bildebehandling Side 79 av 60

30 D.5.. Bytte farger Ett av de nyttigste verktøyene i Draw er fargeplukkeren. Med den kan du endre en bestemt farge overalt hvor den forekommer i bildet. Fargeplukkeren bytter farger eller gir gjennomsiktighet. Med dette verktøyet kan du også lage omrisset i logoer gjennomsiktig. Oppskrift Endre farger 1. Velg bildet eller figur.. Velg Verktøy1 menyen Fargeplukker for å vise Farge4 9 plukkervinduet.. Velg Fargeplukkerikonet Fargeplukkeren oppe i venstre virker bare på 8 hjørne av Fargebilder. Hvis plukkervinduet. objektet er av 4. Velg fargen som en annen type, skal erstattes. 5 6 må det først 5. Legg inn gjøres om til toleransen, dvs. bilde via Endrehvor nøyaktig menyen Gjør fargetreffet skal om. være. Forhåndsinnstillingen er på 10% Velg den nye fargen eller gjennomsiktighet Hvis du ønsker å erstatte flere enn den første Figur D.8: Erstatte en farge med gjennomsiktighet (øverst) fargen, huk av i eller en annen farge (nederst). sjekk-boksen til venstre for neste kildefarge. Fargeplukkeren blir valgt, og du kan peke på den fargen du ønsker å erstatte, og klikke med museknappen. Fortsett med stegene 6 over til du har valgt alle fargene du ønsker. 8. Velg Erstatt. De nye fargene eller gjennomsiktigheten vises. Side 80 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

31 a) Fortsett med dokumentet «Bildebehandling». b) Sett inn lyseblått rektangel med buskerudlogoen øverst. c) Gjør blåfargen om til brun og det lyse området rundt til gjennomsiktig som vist:: d) Lagre dokumentet. D.5.4. Beskjære bilde Du kan beskjære et bilde slik at du bare ser en del av bildet. Beskjæringen er ikke en fullstendig, men bare en tilsynelatende beskjæring. Gjennom beskjæringen lages det et vindu som viser den delen du har rammet inne, mens resten av bildet ikke skjæres bort, men skjules for øyet. Du kan hente fram igjen de beskjærte delene. Skal man ha en fullstendig beskjæring, må man ty til andre bildebehandlingsverktøy, som for eksempel Gimp eller Adobe Photoshop. Oppskrift Beskjære bilde 1. Velg bildet som skal beskjæres.. Velg knappen Beskjær bilde i verktøylinja Bilde.. Åtte punkter vises på bildekanten. 4. Flytt musepeker til et av disse punktene. Den får da formen. 5. Dra valgte punkt innover i bildet til ønsket posisjon og slipp opp musepekeren. 6. Gjør det samme med flere punkter hvis ønskelig. 7. Du kan hente fram igjen de beskjærte delene ved å dra punktene den andre veien Figur D.9: Beskjæring av bilde. a) b) c) d) Fortsett med dokumentet «Bildebehandling». Sett inn et bilde (eget eller fra øvingsdokumentene) og lag en kopi av bildet. Beskjær kopien på tre av kantene. Lagre dokumentet. D.5. Enkel bildebehandling Side 81 av 60

32 D.5.5. Gråtone, vannmerke eller svart-hvitt-bilde Ved hjelp av fire bildemodi kan du endre visningsmåten: Standard (bildet slik det er originalt) Gråtoner Svart-hvitt Vannmerke (lite synlig) Oppskrift Lage gråtonebilde, svarthvitt-bilde eller vannmerke 1. Velg et bilde, og verktøylinja Bilde for bilderedigering kommer til syne.. Velg Bildemodus og den verdien du ønsker.. Bilderaden under viser eksempler på disse effektene. 1 Figur D.0: Valg av bildemodus. Figur D.1: Fra venstre vises originalbildet, bildet i gråtoner, i svart-hvitt og som vannmerke. a) b) c) d) Fortsett med dokumentet «Bildebehandling». Sett inn bildet «Goksøyra.jpg» og lag tre kopier av bildet. Gjør om disse til gråtone, vannmerk og svart-hvitt. Lagre dokumentet. Side 8 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

33 D.5.6. Filtre Du kan legge på ulike filtre på et bilde. Du kan velge mellom Snu, Gjøre jevnere, Gjøre skarpere, Fjern støy, Solarisering, Aldring, Plakateffekt, Poppkunst, Kulltegning, Relieff og Mosaikk. Oppskrift Legge filter på bilde 1. Velg et bilde.. Velg knappen Filter i verktøylinja Bilde.. Velg et filter 4. Effekten vises (her er viste bare av de 11 filtrene). 1 4 Figur D.: Filter på bilde. Originalen er øverst. Under vises fra venstre filtrene Snu, Solarisering og Kulltegning. a) b) c) d) Fortsett med dokumentet «Bildebehandling». Sett inn bildet «Goksøyra.jpg» og lag fem kopier av bildet. Sett ulike filtre på disse. Kulltegning er kanskje best? Lagre dokumentet. D.5. Enkel bildebehandling Side 8 av 60

34 D.6. Tekst I Draw kan du lage tekst i første omgang på disse to måtene som alle er beskrevet i Generell del: Tekstbokser (A.8.4 Tekstbokser, side 5) Skriftforming (A.8.5 Skriftforming, side 54) I tillegg kan tekster i Draw omformes til vektorobjekter (se side 6). Deretter kan du fylle hele teksten eller enkeltbokstaver med punktbilder, fargeoverganger eller skravering. Slik tekst kan ikke lenger redigeres. Men du kan endre hver enkelt bokstav; størrelsen, gjøre den bredere eller smalere, høyere eller kortere, på samme måte som med andre objekter (se punkt A.8.1 Bilde). Se eksempler i tabellen under. Teksten omformet til Eksempel Kommentar Kurve Mangekant Omriss D D dreieobjekt Bilde Metafil Se oppskrift neste side for denne teksten. Hvert enkelt tegn er nå et geometrisk objekt med kantlinje og innmat. Disse kan formateres hver for seg via verktøylinja Linje og fyll. Da disse figurene er vektorbasert kan objektene skaleres uten kvalitetstap. Bokstavene kan også skilles fra hverandre med Løs opp gruppe eller Gå inn i gruppe (for D). Deretter kan du bruke punktredigering (D..8 Bézierkurver, side 68) på enkeltbokstaver. Det er brukt på første og siste bokstav i det øverste eksemplet. Ubrukelig Ikke kantlinje eller innmat. Fargeplukkeren kan brukes. Forstørring gir uklare bokstaver. Tabell D.4: Tekstformateringer etter at teksten er omformet (se side 6) til andre objekttyper enn tekst. Side 84 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

35 D.6.1. Detaljutforming av tekst Her er et eksempel på detaljutforming av tekst med verktøy som er spesielle for Draw. Oppskrift Hvordan lage teksten i figuren under 1. Velg knappen Tekst i verktøylinja Tegning, skriv inn teksten og Velg 1 tekstboksen slik at du er de 8 grønne punktene rundt.. Velg Endre-menyen - Gjør om Til - omriss, kurve eller mangekant (eventuelt høyreklikk...).. Forstørr den til passe størrelse (dra et hjørne) Via verktøylinja Linje og fyll (punkt D..., side 57) angir du: a) Linjestil = sammenhengende linje, 0,1cm med svart farge. 5 b) Områdestil/fyll = Fargen lys grønn. 5. Løs opp bokstavgruppen via Endre Løs opp gruppe (eventuelt høyreklikk...) Endre noen av bokstavene: a) Velg første bokstav. Områdestil/fyll være Bilde = Metall. Figur D.: Detaljutforming av Høyreklikk bokstaven og sjekk at omformet tekst. Rediger punkter er på. Dra punktet nede til venstre på T-en til venstre. Du må kanskje zoome opp til -400 % for å se punktet. b) Velg andre bokstav: Angi at denne skal Områdestil/fyll være Skravering = svart, -45 grader. c) Velg tredje bokstav: Forleng den ene greina i k'en som vist. d) Velg fjerde bokstav: Angi at for denne skal Områdestil/fyll være Fargeovergang = Rektangulær, rød/hvit. e) Velg siste bokstav: Angi at denne skal Områdestil/fyll være Farge = brun. Høyreklikk bokstaven bokstaven og sjekk at Rediger punkter er på. Dra punktet oppe til høyre på T-en litt på skrå opp. D.6. Tekst Side 85 av 60

36 D.7. Gjenbruk av objekter Når du har laget en flott tegning, bør du og andre kunne bruke denne også i andre dokumenter. Du har to muligheter for gjenbruk: Overføre objektet til galleriet Eksportere til et annet format. D.7.1. Overføre til galleriet Noen objekttyper (ikke alle) kan overføres til galleriet for gjenbruk derfra. Hvis galleriet ligger på en felles-tjener, kan andre bruke dine figurer. Objekter som overføres til galleriet, beholder sitt redigeringsvennlige format med alle muligheter som originalen. F.eks. kan du tegne et relé med indre festepunkter og overføre dette til galleriet. Når releet brukes i andre dokumenter, virker fortsatt festepunktene. Når du eksporterer til andre filformater vil slike muligheter forsvinne. Oppskrift Overføre til galleriet 1. Åpne galleriet (Verktøymenyen Galleri) og velg temaet der du vil kopiere inn ditt objekt.. Langklikk objektet til det blinker en gang (tar ca. sekunder). Hold venstre museknapp nede hele tiden.. Dra objektet inn i galleriet. a) Bruk et tomt dokument. b) Lag omtrent «den røde sola» under. c) Lag et tekstdokument. Sett inn figuren der via Galleriet. d) Lag en presentasjon. Sett inn figuren der via Galleriet. e) Lukk alle dokumentene uten å lagre. Side 86 av 60 1 Figur D.4: Overføre figur til Galleriet. D. Tegning med OpenOffice.org Draw

37 D.7.. Eksportere til andre bildeformater Du kan eksportere bilder og tegninger til mange ulike bildeformater (dataspråk for beskrivelse av bilder). På den måten kan dine tegninger og figurer bli tilgjengelig også for andre programmer. De eksportformatene som er tilgjengelige, er Nettside, BMP, EMF, EPS, GIF, JPEG, MET, PBM, PCT, PGM, PNG, PPM, RAS, SVG, SVM, TIF, WMF, XPM (Se nærmere beskrivelse av de vanligste under). Velger du det første formatet, Nettside, blir du ledet gjennom en prosess ved hjelp av en veiviser. Resultatet av denne prosessen er en nettside, dvs. et dokument som kan leses av en nettleser og som kan publiseres på Internett. Filtype Beskrivelse og innstillinger ved eksporteringen GIF Graphics interchange format. Støtter 56 farger. Anbefalt for tegninger på Internett. Kan ha gjennomsiktig bakgrunn. JPG (JPEG) Joint photographic experiments group. Dette er det beste formatet for fotografier og andre skannede bilder. Bruk dette formatet dersom liten filstørrelse er viktig. Anbefalt format til bruk på Internett. PNG Portable network graphic. Dette formatet anbefales brukt på Internett, men det er ikke lesbart i alle nettlesere. SVG Scalable vector graphics. Vektorformatet er utmerket for å endre størrelse. Bildene blir lagret i XML-format. TIFF Tagged image file. Tapsfritt format, mye brukt av profesjonelle fotografer. Gir svært høy kvalitet og stor filstørrelse. Figur D.5: De vanligste bildeformatene. NB! Se først oppskrift neste side! a) Bruk dokumentet «Bildebehandling». b) Eksporter det ene bildet og bare det som GIF og som PNG. c) Lag et surt smilefjes med fargeovergang som inneholder noe rødt d) Eksporter denne figuren og bare den som GIF og som PNG.. e) Sett inn igjen alle figurene/bildene du har eksportert. Sammenlign med originalene. Hva finner du: f) Lagre dokumentet med «Eksporter». D.7. Gjenbruk av objekter Side 87 av 60

38 Oppskrift Eksportere figur (oppgaver forrige side!) Velg den figuren/figurdelen som du skal eksportere. Velg Fil-menyen Eksporter. Dialogvinduet Eksporter kommer opp. Bla deg fram til den mappa du vil lagre figuren i. Angi filnavn. Velg filtype (format) se tabellen på forrige side. Automatisk filetternavn anbefales sterkt (sikrere enn å skrive det selv). Hvis du bare ønsker å eksportere den markerte figuren/delen av figuren, må du hake av for Utvalg. Ellers får du med deg alle objektene på siden. Alternativet Utvalg er ikke tilgjengelig for filtypen Nettside. 9. Velg Eksporter. 10.For en del av eksportformatene vil der være ekstra innstillinger (avhengig av valgte format) å sette etter at du har klikket Eksporter Figur D.6: Eksportere figur til annet format. Side 88 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 9

39 D.8. D objekter OpenOffice.org Draw gir deg mulighet til å lage flotte dimensjonale objekter (D). Du kan lage D objekter direkte, fra D eller rotere et D-objekt til D. Det er også mulig å flette D-objekter. Etterpå kan du kontrollere overflatens utseende samt endre størrelse og proporsjoner. D objekter flyttes og skaleres som D objekter. D objekter roteres noe annerledes enn D-objekter. D.8.1. D objekter direkte Disse objekttypene er forhåndsdefinert: kube pyramide kule smultring sylinder skall kjegle halvkule Du kan lage disse objektene fra verktøylinja D-objekter. Etterpå kan du endre overflaten, størrelse og proporsjoner samt rotere og endre vinklene til D-objektet. Py Sm Ha ra u lvk m lt r ul id i n e e g l al Sk 1. Vis verktøylinja D-objekter (via Vismenyen).. Velg ønsket D objekt i denne verktøylinja.. Tegn objektet i arbeidsområdet ved å klikke og holde venstre museknapp nede mens du drar ut figuren. Slipp deretter museknappen. I utgangspunktet får du en spesialutgave av objektet der f.eks. alle sidene er like lange. For å oppheve denne begrensningen, kan du holde Shift-tasten nede mens du drar ut objektet. Ku be Ku le Sy lin Kj der eg le Oppskrift Lage D-objekt direkte Figur D.7: D fra verktøylinja. a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Lag alle åtte objektene du kan ut fra verktøylinja D-objekter. På annenhvert objekt holder du Shift-tasten nede mens du drar ut objektet for å unngå begrensninger i formen. c) Lagre dokumentet med navnet «D-objekter». D.8. D objekter Side 89 av 60

40 D.8.. D objekter fra D Du kan lage D-objekter med D-objekter og D-effekter/innstillinger. Oppskrift Lage D-objekt fra D 1. Lag et D objekt.. Velg knappen D-effekt på/av til høyre i verktøylinja Tegning.. D-objektet omgjøres til D-objekt. 4. Verktøylinja D-innstillinger vises. Du kan nå endre D-objektet slik: a) Vipp opp (små steg) b) Vipp ned c) Vipp til venstre 1 d) Vipp til høyre Vi p pp Vi til pp ve til ns hø tre yr e d op p Fa rg e r Vi p p Vi ne p ef fe k te r av /p å Dybde Retning Lyssettting Overflate Farge D e) f) g) h) i) 4 a) Bruk dokumentet «Dobjekter». b) Sett inn ei tom side (Sett inn-menyen Lysbilde). c) Lag omtrent de tre figurene under. d) Lagre dokumentet. Dybde Re tning Lys se tting Figur D.8: D-innstillinger. Side 90 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw Overflate

41 D.8.. Rotere D til D-objekter Du kan lage D-objekter ved å rotere et D-objekt om en akse. Som eksempel skal vi gjennomgå stegene for å lage en jo-jo. Oppskrift D-objekt roteres til D 1. Tegn en sirkelsektor (velg verktøylinja Tegning gruppen Enkle former knappen Sirkelsektor) Velg paien slik at de grønne hendlene vises.. Minske gapet på sektoren ved å dra det 1 gule punktet. 4. Roter objektet (se side 67) slik at gapet 5 er omtrent horisontalt. 5. Velg knappen I Ddreieobjekt i gruppen Effekter i verktøylinja 6 7 Tegning for å gjøre et D-objekt om til D ved å rotere det om en akse. 6. En akse legger seg loddrett i venstre kant av den valgte paien, samtidig med at paien 8 blir speilet om denne aksen. 7. Dra aksen litt til venstre slik at det blir Figur D.9: roteres til D. et rom mellom de to symmetriske figurene. Dette gjøres for å få et hull i omdreiningslegemet, og er selvsagt ikke nødvendig dersom man ikke ønsker hull. 8. Velg en av paiene, og D-objektet blir laget. a) Bruk dokumentet «D-objekter». Sett inn ei tom side. b) Lag en jo-jo. c) Lag ca. figuren til høyre. Bruk først knappen i verktøylinja Tegning for å lage kurven. Gjør den om til et D-dreieobjekt. d) Lagre dokumentet. D.8. D objekter Side 91 av 60

42 D.8.4. Flette D-objekter Du kan lage avanserte D-objekter ved å flette. Oppskrift Flette D-objekter 1. Lag de to D objektene som skal flettes.. Velg det objektet som skal vises fremst. Klipp ut dette (f.eks. Rediger menyen Klipp ut). 1. Velg det objektet som skal vises i bakgrunnen. 4. Velg Endre-menyen Gå inn i gruppe (eventuelt høyreklikk...). 5 6 Eventuelle andre objekter på siden blir tonet ned. Du lager altså ei gruppe av de to -4 objektene som skal flettes. 5. Lim inn igjen det første Figur D.40: Flette D objekter. objektet. Dette kan være vanskelig å oppdage, men i dette tilfellet ser objektet ut som en diffus ring rundt kjegla. 6. Du er nå inne i gruppa og kan flytte et av objektene slik at de passer sammen. 7. For å komme ut av gruppa, kan du dobbeltklikke på et tomt sted på arket. 8. Nå oppfører de to flette objektene seg som ett objekt. 9. For å flytte det ene i forhold til det andre, kan du velge Endre-menyen Gå inn i gruppe (eventuelt høyreklikk...). a) Bruk dokumentet «D-objekter». Sett inn ei tom side. b) Lag figurene til høyre: c) Lagre dokumentet. Side 9 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

43 D.8.5. Overflatens utseende Du kan endre overflatens utseende på D-objekter enten på en enkel måte eller en avansert måte. D Enkel formatering Oppskrift Enkel formatering av overflaten 1. Velg objektet.. Verktøylinja Linje og fyll vises.. Du kan vise konturlinjene for D-objekter ved å velge Linjestil = Sammenhengende. Velger du i stedet Usynlig, vil objektet vises uten konturlinjer. 4. Du kan fjerne overflatefargen på et D-objekt ved å velge Usynlig i listeboksen for områdefyll. For at objektet da i det hele tatt skal kunne sees, må konturlinjene vises. Se ovenstående tips. 5. Du kan også bruke detaljert formatering, se side 64. In ge n en dr in g Fa rg eo ve rg an g L sa inje m st i m l= en he ng en de 4 5 L O in inje Bi mrå ge fa ld d e e n rge (b = fy = ll ra bl nn å, ) Verktøylinja Linje og fyll. Figur D.41: Overflaten av D-objekter kan formateres med verktøylinja Linje og fyll samt via høyreklikk. a) Bruk dokumentet «D-objekter». Sett inn ei tom side. b) Lag de fem kjeglene i figuren over med ulik overflate. c) Lagre dokumentet. D.8. D objekter Side 9 av 60

44 D Avansert formatering Der finnes en mengde egenskaper eller effekter å sette på D-objekter. Her kan nevnes belysning og skygge, avrundede eller rette kanter, farger og flere andre. Her vil vi peke på noen av mulighetene og hvilke verktøy som kan brukes for å sette slike egenskaper. Man lærer best ved å eksperimentere og prøve ut verktøyene selv. Oppskrift Avanserte egenskaper hos D-objekter 1 ri et i gg ng g r e le in re el n u g ria t m s g e s y y t o l k a e Sk M G Be Te r te a d el pp Tild O Høyreklikk objektet og velg D-effekter.. Dialogvinduet D-effekter kommer opp.. Du får fem hovedvalg: a) Geometri angir bl.a. hvor mange ruter du skal se på overflaten (forutsatt at strekene er satt på). c b) Skyggelegging c) Belysning: Her kan du angi lysfarge og plassering av lyskilden (dra kula). d) Teksturer e) Materiale: Her kan du velge ulike materialer på Figur D.4: Avanserte egenskaper til overflaten overflaten. av D-objektet. 4. Knappen Oppdater oppdaterer visningen i nedre del av dialogvinduet D-effekter. 5. Knappen Tildel oppdater visningen av objektet i dokumentet. a) Bruk dokumentet «D-objekter». Sett inn ei tom side. b) Lag ei kule og vis strekene. Prøv de ulike avanserte teknikkene (oppskrift forrige side) for å formatere kula. Kanskje ikke alle teknikkene er tilgjengelige. c) Lagre dokumentet. Side 94 av 60 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

45 D.8.6. Rotere D-objekter D-objekter kan roteres som vanlige D-objekter. I tillegg de roteres slik at du kan velge hvilken retning du skal se de fra. Oppskrift Rotere D-objekt 1. Velg D-objektet.. I verktøylinja Tegning velger du Bildeeffekter Roter.. Hvis du vil rotere 5a 1 vanlig, plasserer du musepekeren på et av de røde punktene 5b og drar dette. 4. Hvis du vil endre synsretningen til 4 objektet, flytter du den buede musepekeren 5c et stykke inn på objektet og drar derfra. 5. Her vises tre ulike roteringer med ny synsvinkel: Figur D.4: Roter D-objektet for annen synsvinkel. a) Delvis nedenfra. b) Rett ovenfra. c) Delvis ovenfra. a) b) c) d) e) Bruk dokumentet «D-objekter». Sett inn ei tom side. Lag ei kjegle. Lag tre kopier som du roter omtrent som vist i figuren over. Lag omtrent figurene til høyre: Lagre dokumentet. D.8. D objekter Side 95 av 60

46 D.9. Vedlegg - Forslag til kurs Rekkefølge Emne Teori 1 Oppstartfasen D. Oppstartfasen unntatt D.. Innstillinger for Draw (D) Alle unntatt D.. Innstillinger for Draw (D) D objekter og operasjoner Alt unntatt stoff merket Alle unntatt stoff merket Flere objekter samtidig D.4 Flere objekter samtidig Alle 4 Oppstartfasen D objekter og operasjoner Flere objekter samtidig Alt tidligere stoff merket Alle tidligere oppgaver merket 5 Enkel Alt bildebehandling Alt 6 Tekst Alt Alt 7 D objekter Alt Alt Tabell D.5: Forslag til kurs over 1- dager. De tre nederste emnene velges etter behov. Alfabetisk register for OOo Draw D til D...91 D...6, 89 D-dreieobjekt...6 D-effekter...90, 94 D-innstillinger...90 D-objekter...89 Avstand...64, 75 Belysning...94 Bézierkurver...68 Bilde...6 Bildeeffekter...71 Bildemodus...8 Side 96 av 60 Bredde...64 Bytte farge...80 Del kurve...70 Delobjekter...7 Detaljutforming tekst...85 Dybde...90 Egne festepunkter...77 Eksportere...88 Endre farge...80 Erstatte...80 Farge...64, 90 Fargebalanse...78 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

47 Fargeovergang...64 Fargeplukker...80 Festepunkter...76 Filetternavn...88 Filformater...86, 87 Filter...8 Filtype...88 Flette...9 Forbindelseslinjer...76 Fordeling...64, 75 Forvrenge objekter...71 Galleriet...86 Gamma...78 Geometri...94 GIF...87 Gjenbruk...86 Gjennomsiktighet...64, 78, 79, 80 Gjør om...6 Gruppere...7 Gråtone...8 Gå inn i gruppe...7, 9 Gå ut av gruppe...7 Halvkule...89 Hjelpelinjer...59 Hjørnepunkt...70 Hjørneradius...64 Innstillinger...59 Jevn overgang...70 JPG...87 Justere...74 Kjegle...89 Knytte sammen...76 Koble objekter...76 Kontrast...78 Kube...89 Kule...89 Kurve...6, 68 Linjal...59 D.9. Vedlegg - Forslag til kurs Linjestil...64 Loddrett...74, 75 Lukk bézier...69 Lyssettting...90 Lysstyrke...78 Mangekant...6 Markeringsrektangel...7 Materiale...94 Metafil...6 Måleenhet...59 Målestokk...59 Objekttype...6 Omformet...84 Omforming...6 Omriss...6 Oppdater...94 Overflate...90 Overgangstoning...68 Perspektiv...71 Pilstil...64 Plassere...6, 74 PNG...87 Posisjon...64 Pyramide...89 Redigere punkter...69 Retning...90 Rotere...91 Rotering...64 Rutenett...59 Sammenhengende...64 Sett i sirkel...71 Sett inn festepunkt...77 Sett inn punkter...69 Sidefeltet...56 Sidelengs...6 Siderute...56 Skall...89 Skravering...64 Side 97 av 60

48 Skriv ut...59 Skrå...64 Skråstilt...71 Skygge...64 Skyggelegging...94 Slett punkter...70 Smultring...89 Snu farger...8 Steg...68 Stiplet...64 Størrelse...64 Svart-hvitt-bilde...8 Side 98 av 60 Sylinder...89 Symmetrisk overgang...70 Tekstanimasjon...64 Tekstforankring...64 Teksturer...94 Tildel...94 Typer...6 Utvalg...88 Vannmerke...8 Vannrett...74, 75 Vipp...90 D. Tegning med OpenOffice.org Draw

49 E. Presentasjon med OOo Impress Av Bjørnar S. Pedersen Kapittel i boka

50 Innhold for OOo Impress E. Presentasjon med OOo Impress...99 E.1. Innledning...01 E.. Vesentlige forskjeller fra MS PowerPoint...0 E.. Foredrag med presentasjon...0 E..1. Generelt...0 E... Et godt foredrag...0 E... Elementene i en presentasjon...05 E.4. Oppstart...06 E.4.1. Ny presentasjon...06 E.4.. Hovedskjermbildet (brukergrensesnittet)...08 E.5. Lysbilder...14 E.5.1. Sett inn lysbilde...14 E.5.. Endre lysbildeoppsettet...15 E.5.. Lysbildeovergang...15 E.5.4. Lysbildesortering...18 E.6. Objekter...0 E.6.1. Lister...0 E.6.. Diagram...1 E.6.. Tabeller... E.6.4. Hyperlenker... E.6.5. Video...4 E.6.6. Lyd...4 E.7. Tilpasset animasjon...5 E.7.1. Legge til en tilpasset animasjon...5 E.7.. Endre eller fjerne en tilpasset animasjon...7 E.7.. Tidsrekkefølgen...8 E.7.4. Punktanimasjon...9 E.7.5. Objekt langs kurve...0 E.8. Gjennomgående objekter og utseende...1 E.8.1. Sentralstyre formateringene...1 E.8.. Gjennomgående informasjon... E.9. Før og under framvisningen...4 E.9.1. Krympe presentasjonen...4 E.9.. Notat/manuskript...5 E.9.. Støtteark til publikum...6 Side 00 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

51 E.9.4. Tilpasset framvisning...7 E.9.5. Innstillinger for lysbildeframvisningen...40 E.9.6. Utskrift...41 E.9.7. Under framvisningen...4 E.10. Vedlegg...4 E Eksempel på grunnkurs i OOo Impress...4 E.1. Innledning Med OpenOffice.org Impress kan du lage svært gode presentasjoner. Presentasjonsprogrammer også OOo Impress er ganske enkle programmer, som er mye lettere å lære enn for eksempel videregående tekstbehandling og regneark. Målet med dette kapitlet er at du skal kunne lage gode presentasjoner på en effektiv måte. Vi forutsetter at du har lært det grunnleggende om OOo gjennom «Generell del» (det første kapitlet i boka). Her blir bare det spesielle for Impress forklart. Under «Foredrag med presentasjon» vises hvordan du bør planlegge for å framføre et godt foredrag og hvilke elementer som utgjør en presentasjon. I «Lysbilder» forklarer vi innsetting og administrasjon av lysbilder som er ryggraden i en presentasjon. «Objekter» viser hvilke objekter du kan sette inn i et lysbilde og hvilke operasjoner du kan gjøre på disse. I «Gjennomgående objekt og formateringer» finner du teknikker for å effektivisere og kvalitetssikre arbeidet ditt med presentasjoner. I «Før og under framvisningen» forklarer vi hva du kan og bør gjøre før framvisningen, samt de få alternativene du har mens du viser presentasjonen. Mesteparten av oppgavene handler om å lage en presentasjon om klimaendringer. Vi garanterer ikke at all informasjonen i den sammenhengen er korrekt. Merk at hvert emne behandles bare et sted, og da gjøres det ferdig der selv om det forutsetter teknikker som kommer senere i boka. Slike emner/oppgaver er merket med stjerne. Du bør hoppe over disse ved første gangs gjennomgåelse og gå tilbake etter å ha vært gjennom boka/heftet. I vedlegget er det vist et eksempel på kurs i OOo Impress. Du finner hele boka i digital versjon på E.1. Innledning Side 01 av 60

52 E.. Vesentlige forskjeller fra MS PowerPoint Impress er veldig lik Microsoft PowerPoint til og med versjon 00 av denne. Men det er noen forskjeller som kan fortstyrre deg mye hvis du ikke vet om de. Tabellen under viser de vesentligste forskjellene i vanlig bruk av Impress. Se også generelle forskjeller side 16. Forskjell Side uta 11 Lister 0 Tabeller Objekt langs kurve 0 Tabell E.1: De antatt vesentligste forskjellene mellom OOo Impress og MS PowerPoint. Side 0 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

53 E.. Foredrag med presentasjon E..1. Generelt Et foredrag med bare tale kan for mange være vanskelig å forstå. De fleste foredrag blir bedre ved å presentere budskapet slik at publikum kan motta det gjennom flere sanser særlig synssansen. Datateknologien har i mange år tilbudt programmer som kan synliggjøre viktige elementer i et foredrag. Disse programmene blir kalt presentasjonsprogram, og produktet kalles en presentasjon. En presentasjon vil som regel vises ved hjelp av en videokanon på et lerret (se bildet neste side). Her bruker vi programmet OOo Impress. Et annet presentasjonsprogram er MS PowerPoint. Men det koster penger, og programmet lagrer presentasjonene på en hemmelig måte som dermed hindrer at andre program kan åpne presentasjonene garantert feilfritt. E... Et godt foredrag Det er ditt ansvar å lage et godt foredrag og nå publikum med budskapet ditt. Husk f.eks. å trekke for gardinene så ikke dagslyset ødelegger presentasjonen! Andre råd for et godt foredrag: E...1. Før foredraget Forbered deg godt ved å lage en god presentasjon med hjelp av presentasjonprogrammet. Bestem deg for et klart hovedbudskap. Grunngi påstandene dine med egne erfaringer, tall og statistikk, og ved å vise til andre kilder. Lag presentasjonen med stikkord, bilde, figurer og enkle diagram. Bruk gjerne hyperlenker til andre dokument og nettsider. Ikke legg inn for mange detaljer. Husk at du som foredragsholder i de fleste tilfeller vet langt mer enn publikummet ditt. Effekter bør brukes bare til å framheve spesielle forhold. I første omgang kan effekter virke flotte og imponerende, men i praksis kan de overskygge hovedbudskapet ditt. Lag enkle i stedet for kompliserte lysbilder. Ha noen ekstra lysbilder i bakhånd i tilfelle innspill fra publikum tar en annen retning enn planlagt. Sett på sted og dato slik at det ser ut som presentasjonen er spesiell for dette publikumet. Hold prøveforedrag for andre. Øv på tidsbruken. Skriv ut støtteark med miniatyrlysbilde som publikum kan notere på. E.. Foredrag med presentasjon Side 0 av 60

54 - Kontroller at teknikken fungerer (en liten feil her vil spolere presentasjonen): Har PC'en nødvendig programvare for å vise presentasjonen? Går presentasjonen gjennom videokanonen og vises på lerretet? Dersom bildet blir rotete eller vises bare delvis på lerretet, kan årsaken være ulik oppløsning på PC'en og videokanonen. Hvis du bruker andre sin PC, pass på at denne har samme program og versjon som den du har laget presentasjonen med. Hvis du bruker din egen PC, bør du ha en kopi på en USB-brikke i tilfelle du får problem med PC'en. E... Den store dagen Kom tidlig til lokalet og sjekk lysforhold, stoler, samarbeidet datamaskin videokanon, sikt for de som sitter bakerst, støy etc. I tillegg til lerretet bør du ha ei tavle/ flip-over slik at du kan skrive og tegne utenom presentasjonen. Bruk den eventuelle pausen før foredraget ditt til å kontrollere at alt er i orden. Ikke les fra manus. Det er bedre å forklare ut fra det du viser publikum. Hold øyekontakt med publikum. Skap gjerne dialog ved hjelp av spørsmål og svar (ikke forvent for mye her). Vær engasjert og vis at du virkelig er interessert i det du snakker om. Snakk klart og tydelig, og bruk pauser til å understreke viktige poeng. Hold deg til avtalt tid. Figur E.1: Foredrag med presentasjon. Side 04 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

55 E... Elementene i en presentasjon En presentasjon er bygd opp av en serie lysbilder. Overgangen mellom to lysbilder kalles lysbildeovergang. Et lysbilde kan bestå av ulike objekter som tekstboks, bilde, diagram, tabell, geometriske figurer, håndtegninger etc. Objektene i et lysbilde kan vises straks. Eller når du vil («tilpasset animasjon»). Presentasjon Lysbildeovergang Lysbilde 1 Objekter: - Tekstboks - Bilde - Diagram - Tabell - Figur - Video - Lyd - osv. Lysbildeovergang Lysbilde For hvert objekt: Tilpasset animasjon Lysbildeovergang Hyperlenker til: - Nettsider - Regneark - Trykksaker - Video - osv. Figur E.: Hovedelementene i en presentasjon. Figur E.: Eksempel på lysbilde med to objekter: Tittel/overskrift og diagram. E.. Foredrag med presentasjon Side 05 av 60

56 E.4. Oppstart Her ser vi på hvordan du oppretter en ny presentasjon, og deretter hva som vises på skjermen ved utvikling av presentasjonen (hovedskjermbildet). E.4.1. Ny presentasjon Oppskrift Oppretting av en ny presentasjon 1. Start OOo Impress (når et OOo-program kjører er det raskest å velge Filmenyen Ny Presentasjon).. Trinn 1 av i Presentasjonsveiviseren vises. I trinn 1 kan du opprette den nye presentasjonen på to måter: a) Som en tom presentasjon. b) Fra mal (malen inneholder faste data og har et bestemt utseende). Det er en forutsetning at du valgte Tom presentasjon her. c) Velg Neste. a b c Figur E.4: Trinn 1 av i veiviseren for oppretting av ny presentasjon.. I trinn er normalvalget bare Neste. Men du kan her oppgi om presentasjonen skal vises på annet enn skjerm. 4. I trinn (se figur øverst på neste side) velger du: a) Lysbildeovergang (effekt og fart) for hele presentasjonen (denne overgangen kan endres senere, se side 15). b) Velg presentasjonstype. Med Standard er det ment manuell. Automatisk betyr at presentasjonen går automatisk. Dette kan du endre senere. c) Velg Lag for å lage den tomme presentasjonen. Fortsetter... Side 06 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

57 4 a b c Figur E.5: Trinn av i veiviseren oppretting av ny presentasjon. Se tekst forrige side. 5. Du får opp det første lysbildet og kan starte arbeidet med dette: 5 Figur E.6: Første lysbilde i presentasjonen. E.4. Oppstart Side 07 av 60

58 f) Opprett en ny presentasjon med følgende spesifikasjoner: - En tom presentasjon (ikke fra mal). - Visning på skjerm. - Lysbildeovergang der effekten er Avdekk mot høyre og farten er rask. - Presentasjonstype = Standard. - Lagre med dokumentnavn = «Min første presentasjon». - Lukk OOo Impress. g) Opprett en ny presentasjon med spesifikasjoner som i oppgaven over, med unntak av at presentasjonen skal kjøres automatisk. Lagre med dokumentnavn = «Automatisk presentasjon». E.4.. Hovedskjermbildet (brukergrensesnittet) Hovedskjermbildet er delt i fem hoveddeler (se skissen under og figuren neste side): Menyen og verktøylinjer øverst. Lysbilderuta til venstre. Arbeidsflaten i midten. uta til høyre. Verktøylinja Tegning og Statuslinja nederst. Menyen og verktøylinjer Lysbilderuta Arbeidsflaten uta Verktøylinja Tegning pluss Statuslinja Tabell E.: Skisse av hovedskjermbildet. Side 08 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

59 E.4. Oppstart Statuslinja Lysbilderuta viser en oversikt over lysbildene. Verktøylinja Tegning Her bygger du opp lysbildet med bilder, tekstbokser osv. + tilpassede animasjoner. Visningsmåter Verktøylinja Linje og fyll Verktøylinja Standard Menyen I uta vil en av disse fire oppgavene alltid være åpen. I denne vis ningen er alle klappet sammen for å gi oversikt. Figur E.7: Hovedskjermbildet i OOo Impress. Side 09 av 60

60 E Lysbilderuta Lysbilderuta viser lysbildene i miniatyr. Den passer til å: Velge lysbilde (ved å klikke på det). Gi lysbilde navn, slette eller kopiere det via høyreklikk. Oppskrift Administrasjon av lysbilderuta Lysbilderuta 1. Skjule/vise Lysbilderuta med et klikk på den 1 prikka, loddrette streken i høyre kanten av Lysbilderuta.. Et klikk på krysset lukker 4 Lysbilderuta.. For å vise den igjen etter lukking må du velge Vismenyen Lysbilderute. 4. Bredden på Lysbilderuta kan du justere ved å dra skillelinja når musepekeren er ei dobbelpil. Figur E.8: Administrasjon av Lysbilderuta. 5. Lysbilderuta kan: a) Frigjøres ved å dra vinduet som lysbilderuta vises i. b) Deretter kan den festes igjen ved å holde Ctrl-tasten nede og dobbeltklikke i feltet under tittellinja i vinduet. a) Opprett en tom presentasjon ved å klikke direkte på knappen Lag i trinn 1 av presentasjonsveiviseren (side 06). b) Skjul (ikke lukk) Lysbilderuta via den prikka, loddrette streken. c) Vis igjen Lysbilderuta via den prikka, loddrette streken. d) Juster bredden ved å dra på skillelinja mellom Lysbilderuta og Arbeidsflaten. e) Lukk Lysbilderuta. f) Vis igjen Lysbilderuta. g) Lukk presentasjonen uten å lagre. Side 10 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

61 E.4... uta Administrasjon av uta skjer for det meste på samme måte som for Lysbilderuta (se forrige side). Oppskrift Administrere uta 1. Skjule/vise uta med et klikk på den prikka, loddrette streken i venstre kant av uta.. Et klikk på krysset lukker uta.. For å vise den igjen etter lukking, må du velge Vis-menyen ute. 4. Bredden på uta kan du justere ved å dra Vis-menyen (øvre del). skillelinja når musepekeren er ei dobbelpil. 5. uta kan: a) Frigjøres via Vis-menyen i uta. b) Deretter kan den festes igjen via Vis-menyen i uta. uta bruker en mest til: 5a 5a Lysbildeoppsett (side 15). Lysbildeovergang (side 15). 1 Tabellutforming (side ). Tilpasset animasjon (når og hvordan objekt skal komme inn i lysbildet) side 4. 4 a) Opprett en tom presentasjon ved å klikke direkte på Lagknappen i trinn 1 av Figur E.9: Administrasjon av uta. presentasjonsveiviseren. b) Skjul (ikke lukk) uta via den prikka, loddrette streken. c) Vis igjen uta via den prikka, loddrette streken. d) Juster bredden ved å dra på skillelinja mellom uta og Arbeidsflaten. e) Lukk uta. f) Vis igjen uta. g) Frigjør uta og plasser den omtrent midt i vinduet. h) Fest uta igjen. i) Lukk presentasjonen uten å lagre. E.4. Oppstart Side 11 av 60

62 E.4... Arbeidsflaten Arbeidsflaten viser det valgte lysbildet. Oppskrift - Administrere Arbeidsflaten 1. Velg zoom ved å høyreklikke %-tallet i Statuslinja. Zoom til Hele siden gjør at du får se hele lysbildet. Når du arbeider med detaljer, kan det løne seg å zoome mye kanskje til 00 %. Du kan og zoome via Vis-menyen Skalering.. Loddrett og vannrett rulling.. Øke Arbeidsflaten ved å minske bredden til Lysbilderuta og uta. 4. Velg visningsmåter: Notat s. 5, Støtteark s. 6 og Lysbildesortering s Figur E.10: Administrasjon av Arbeidsflaten. a) b) c) d) e) Opprett en tom presentasjon. Zoom arbeidsflaten til 100 %. Bruk rullefeltene for å se alle hjørnene. Zoom den slik at du ser hele arbeidsflaten. Utvid arbeidsflaten med om lag en cm både til høyre og venstre. Lukk presentasjonen uten å lagre. Side 1 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

63 E Verktøylinjene Verktøylinjene er tidligere beskrevet generelt i punkt A.5.4., side 0. Følgende tillegg gjelder for Impress: 1. I verktøylinja Standard har knappene: a) Diagram (les mer på side 1). b) Vis rutenett (objekterer plasseres/feste i et rutenett).. Verktøylinja Egenskaper for tegneobjekter kalles nå Linje og fyll.. Verktøylinja Formatering kalles nå Tekstformatering - med følgende tillegg: a) Punktmerking på/av. Hvis skrivemerket står i b) Nivå opp/ned + Flytt opp/ned (les mer på side 0). tekst, vises verktøylinja c) Punktmerking og nummerering. Tekstformatering. Ellers 4. Verktøylinja Tegning er utvidet med: vises Linje og fyll. a) Linje som avslutter med pil. b) Forbindelselinje (mellom objekter via deres festepunkter). c) Punkter (for detaljendringer av kurver). d) Festepunkter (legge til festepunkter for forbindelseslinjer). 1a b 1 a 4a 4b b c 4c 4d 4 Figur E.11: Verktøylinjene i OOo Impress. Knapper som avviker fra OOo generelt, er merket med avrundene rektangler. a) b) c) d) e) Opprett en tom presentasjon ved å klikke direkte på knappen Lag i trinn 1 av presentasjonsveiviseren (side 06). Vis bare de tre verktøylinjene Linje og fyll, Sirkler og ellipser samt Tegning. Du skal altså se tre verktøylinjer. Vis også verktøylinja Fargelinje. Vis bare verktøylinjene Standard, Tekstformatering og Tegning. Lukk presentasjon uten å lagre. E.4. Oppstart Side 1 av 60

64 E.5. Lysbilder Lysbildene utgjør ryggraden i presentasjonen (se Figur E. side ). Et lysbilde inneholder objekter som bilde, tekst, diagram etc (se E.6 Objekt side 0. Aktuelle operasjoner på lysbilde er: Sette inn lysbilde, endre oppsettet, lysbildeovergang og lysbildesortering inkludert navnsetting. E.5.1. Sett inn lysbilde Oppskrift Sett inn lysbilde I Lysbilderuta merker du det lysbildet som det nye skal komme etter. Velg Sett inn-menyen Lysbilde. Lysbildet får navnet «Lysbilde nr.» og vises i Lysbilderuta. Velg et Oppsett (skjelett) som ligner mest mulig på det lysbildet du skal lage Figur E.1: Innsetting av nytt lysbilde. Side 14 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

65 E.5.. Endre lysbildeoppsettet Hvis lysbildeoppsettet ikke passer til innholdet, bør du endre Oppsettet. Innholdet forsvinner ikke av den grunn. Oppskrift Endre lysbildeoppsettet 1. Merk lysbildet i Lysbilderuta eller i visningen Lysbildesortering (side 18).. Velg Oppsett i uta.. Velg et oppsett som passer til lysbildeinnholdet. E.5.. Lysbildeovergang Overgangen fra et lysbilde til et annet blir kalt Lysbildeovergang. En slik overgang består av overgangstype, fart og eventuelt lyd. Overgangen kan skje ved museklikk (når du kjører en presentasjon Figur E.1: Endre lysbildeoppsettet. manuelt) eller automatisk. Du kan også sette inn bakgrunnslyd for flere lysbilder. Oppskrift Lysbildeovergang Se figur neste side. 1. Velg det lysbildet du skal lage overgang til (ikke fra). Du kan merke flere lysbilder ved å holde Ctrl-tasten nede mens du klikker flere lysbilder.. Velg Lysbildeovergang i uta. Overlappende ut- og. Velg Effekt. inntoning av lysbilde får 4. Oppgi Fart. Du bør bruke fart = rask. en med lysbilde overgangen Ton jevn inn. 5. Oppgi Lyd. Som regel er Ingen lyd best. Men se Bakgrunnslyd side Oppgi hvordan du kommer til neste lysbilde (ved museklikk = manuelt). 7. Som regel er det best å bruke den samme lysbildeovergangen på alle lysbildene. 8. Du kan når som helst se lysbildeovergangen ved å velge Spill. 9. Du kan vise presentasjonen i vanlig framvisning ved å velge Lysbildeframvisning. E.5. Lysbilder Side 15 av 60

66 Figur E.14: Lysbildeovergang. Arbeidsflaten (i midten) er normalt mye større. Se tekst forrige side. Side 16 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

67 Oppskrift Bakgrunnslyd Bakgrunnslyd blir spilt fra det lysbildet den er satt inn i, og går til den er slutt eller en annen lyd overtar (for eksempel lyd i en tilpasset animasjon side 5). Bakgrunnslyden kan altså fortsette selv om du skifter lysbilde. 1. Velg lysbildet der lyden skal starte.. Velg Lysbildeovergang i uta.. Velg gjerne Annen lyd under Lysbildeovergang (pkt. i figuren til høyre). 4. Velg lydfil (gjerne MP). 5. Hvis lyden skal spilles om igjen når den er ferdig, velg du Spill i løkke til neste lyd. 1 Figur E.15: Bakgrunnslyd. a) Opprett en tom presentasjon ved å klikke direkte på knappen Lag i trinn 1 av presentasjonsveiviseren (se Figur E.7, side 9). b) Det første lysbildet skal ha Oppsett = Bare tittel. c) Skriv inn teksten «Klimaendringer» i tittelfeltet (tekstboksen øverst i lysbildet). d) Sett inn et lysbilde etter det første. Det skal inneholde ei punktliste. Velg Oppsett = Tittel, tekst. I tittelfeltet skriver du «Drivhuseffekten». Skriv inn punktene (mer om lister på side 0): Temperaturavvik Verkemåte Drivhusgasser a) Sett inn et lysbilde som nr. i presentasjonen. Velg Oppsett = Tittel, diagram. Du bør ikke prøve å lage diagram nå. I tittelfeltet skriver du «Temperaturavvik». b) Oppgi at alle lysbildeovergangene i presentasjonen skal være Hjul med klokka, 8 eiker og rask. Oppgavene fortsetter på neste side... b-c d e Figur E.16: De tre første lysbildene. E.5. Lysbilder Side 17 av 60

68 c) Velg det først lysbildet ved å klikke på det i Lysbilderuta. Vis presentasjonen for å kontrollere at lysbildeovergangene ble riktige (Lysbildeframvisning-menyen Lysbildeframvisning. d) Oppgi at lysbildeovergangen fra det første til det andre bildet skal ha Effekt = Tørk mot høyre. Fart = middels. e) Vis igjen presentasjonen og sjekk at lysbildeovergangene ble ulike som oppgitt i oppgavene her. f) Sett inn melodien «Melodi1.mp» som bakgrunnslyd for hele presentasjonen altså fra det første lysbildet. g) Lagre presentasjonen med navnet «Klimaendringer». E.5.4. Lysbildesortering Visningsmåten Lysbildesortering egner seg til å: Flytte lysbilde. Endre lysbildenavn, slette, kopiere og skjule/vise. E Flytte lysbilde Oppskrift 1. Velg visningsmåten Lysbildesortering.. Velg lysbildet som skal flyttes.. Dra lysbildet til ønsket posisjon (vist med tykk, svart, loddrett strek). 1 Figur E.17: Flytte lysbilde via Lysbildesortering. Side 18 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

69 E Endre navn, slette, kopiere og skjule/vise Oppskrift 1. Velg visningsmåten Lysbildesortering. 1. Høyreklikk på ønsket lysbilde, og du får opp en hurtigmeny der de viktigste operasjonene er: a) Velg Slett lysbilde for å slette hele a lysbildet inkludert objekta. b b) Endre navn: I utgangspunktet får lysbildene fortløpende navn etter hvert som de blir sette inn: Lysbilde 1, Lysbilde osv. Det er en fordel med loc giske lysbildenavn som forteller hva lysbildet inneholder. Nyttig om du for d eksempel under en presentasjon skal hoppe til et annet bilde enn det neste Figur E.18: Hurtigmenyen på lysbilde (se Figur E.0, side 1). i visningen Lysbildesortering. c) Skjul/vise lysbildet: Med denne kan du skjule et lysbilde fra framvisningen uten å slette. Et skjult lysbilde er oppgitt med skråstrek over lysbildenummeret (i figuren over er lysbilde nr. 6 skjult). Et skjult lysbilde kan vises igjen senere. d) Velg Kopier for å kopiere hele lysbildet inkludert objektene. Lysbildet kan så limes inn også i andre presentasjoner. a) b) c) d) e) f) g) h) i) Åpne presentasjonen «Klimaendringer». Gi lysbilde nr. navnet «Punktliste». Gi det siste lysbildet navnet «Diagram». Flytt det siste lysbildet fremst. Kopier det fremste lysbildet og plasser kopien lengst bak. Slett det fremste lysbildet. Vis presentasjonen (F5) fra det første lysbildet. Lysbilderuta i presentasjonen skal se omtrent ut som figureover: Lagre og lukk presentasjonen. E.5. Lysbilder Side 19 av 60

70 E.6. Objekter Se A.8 Grafiske objekter, side 45 som bilde, skriftforming, enkle strektegninger og bildesamling (clipart). Hyperlenker er også forklart i Generell del (A.1 Hyperlenker, side 8). Se veiledning Draw på nettet ( for blant annet operasjoner på flere objekter (gruppering, plassering etc.), forbindelseslinjer, organisasjonskart og mer avanserte tegninger. Her ser vi på objekter som er spesielle i Impress: Kapping av bilder, fargeendring, lister, diagram, tabeller, video og lyd. E.6.1. Lister Lister kan være en fin måte å presentere oversikter på. Du kan bruke mange ulike typer punkter eller nummereringer. I tillegg kan du bruke flere nivåer. Det lønner seg å velge et lysbildeoppsett som gir liste automatisk. Innholdet bør som ellers skrives inn før en arbeider med utseende (formateringene). Du kan bytte rekkefølge og nivå på en svært effektiv og sikker måte. Ei liste kan animeres slik at lista blir present punktvis (se ed side 9). /n d Oppskrift - Lage liste 1. Start helst med et nytt lysbilde.. Velg et lysbildeoppsett som inneholder punkter (her Tittel, tekst). Du kan også velge punkter i to spalter (oppsettet under).. Skriv inn punktene adskilt med avsnittskift (linjeskift). 4. Hvis det skal være underpunkter: a) Merk punktet og b) forskyv med knappen Ett nivå ned. 5. Du kan flytte punkter opp og ned med knappene Flytt opp og Flytt ned. 6. Hvis du vil skifte punkttegn: Side 0 av 60 tn Et ivå 4b op p ytt Fl p op e /n 5 4a Figur E.19: Lage liste. E. Presentasjon med OOo Impress

71 a) Gjennomgående i presentasjonen: Du bør gjøre det i bakgrunnen (se side 1) slik at du gjør endringene bare et sted mens resultatet kommer fram i alle lister i hele presentasjonen. b) I bare ei liste: Du merker lista og velg Format-menyen Punkt og nummerering fanen Punkttegn eller Bilde. Hvis du angrer på de nye punkttegnene, kan du tilbakestille med Format-menyen Standarformatering. a) Bruk presentasjonen "Klimaendringer". b) Velg lysbildet Punktliste. c) Utvid lista slik at den blir som i figuren til høyre. Enn så lenge trenger du ikke å senke tallene i de kjemiske formlene. Pass på at de kjemiske formlene kommer på nivå. d) Flytt punktet Politikk til over Karbonets kretsløp. e) Flytt det ned igjen (uten å angre). f) Bytt rekkefølge på de to drivhusgassene som er nevnt. g) Lagre presentasjonen. E.6.. Diagram Oppskrift Kopiere diagram fra regneark til presentasjon Bruk av SMS Antall Diagram gir ofte et raskt og godt bilde av et datamateriale. Dette er spesielt viktig i en presentasjon. Du kan lage diagram i presentasjonen på to måter: 1. Lage diagrammet direkte i presentasjonen via et lysbilde med Oppsett = Tittel, diagram.. Lage diagrammet i regneark (OOo Calc) og kopiere det til presentasjonen mars februar januar Per Line Hans Eva Det er enklest å lage diagrammet i Figur E.0: Eksempel på stablet regneark og kopiere det til kolonnediagram. presentasjonen. 1. Lag diagrammet i regneark (C.8 Diagram, side ).. Velg diagrammet og deretter Kopier (i Calc).. Velg det lysbildet diagrammet skal inn på (i Impress). 4. Velg Lim inn. E.6. Objekter Side 1 av 60

72 E.6.. Tabeller Strukturert informasjon kan med fordel presenteres i tabeller. Oppskrift Opprette tabell med utseende 1. Under velger du Tabellutforming.. Velg en Stil.. Dialogvinduet Sett inn tabell vises. a) Velg hvor mange kolonner og rader tabellen skal ha. b) Bekreft med OK. 4. Skriv inn innholdet. 5. Velg alternativ for utseende. a 1 4 b 4 5 Figur E.1: Oppretting av tabell med utseende. Oppskrift - Endre tabellen Det er ingen tabellmeny i Impress. Du kan bruke verktøylinja Tabell (se B.5.5 Verktøy for tabellarbeid, side 116) eller høyreklikk på tabellkanten. Kolonnebredde: Se B.5.6. Kolonnebredde, side 11. Bruke Tabellutforming som vist i figuren over. Side av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

73 a) Bruk presentasjonen «Klimaendringer». b) Sett inn et lysbilde bakerst med tabell. Gi lysbildet navnet «Gasser før og nå». c) I tittelfeltet (den øverste tekstboksen) skriver du «Drivhusgasser før og nå». d) Lag tabellen som vist til Figur E.: Tabell med senket skrift i formler og høyre. Formater tallene i de midtstilt innhold både vannrett og loddrett. kjemiske formlene slik at de blir senket (via Format-menyen Tegn Posisjon Senket skrift). e) Lagre presentasjonen. E.6.4. Hyperlenker Du kan med fordel trekke inn andre dokument i presentasjonen. For eksempel kan det passe å ta opp et budsjett i regneark der du kan endre tall, nettsider kan vises oppdatert i nettleseren, fine publikasjoner i PDF vises best i Adobe Reader osv. Presentasjonen blir da mer levende og ekte enn om all Regnear Nettsid PDF-dokument informasjon ligger i lysbile k dene. Ulempen er at du må passe Presentasjonen på at alle steder som du lenker til, er tilgjengelig under presentasjonen. For eksempel kan nettsider det er lenke Tekstdokument Punkt i tekstdokument til, være utilgjengelig når du trenger de. En god løsning da Figur E.: Presentasjonen brukes som er å ha en kopi av nettsidene grunnstamme med hyperlenker til andre dokument og nettsider. i presentasjonen, og legge inn lenker fra disse kopisidene til de ekte nettsidene. Den beste måten å gå til andre dokument og nettsider, er ved hjelp av hyperlenke (figuren over). Frapunktet inneholder adressen til tilpunktet. Et klikk på frapunktet vil vise deg til tilpunktet om det altså er tilgjengelig. Hyperlenker er forklart i A.1 Hyperlenker side 8. a) Bruk presentasjonen «Klimaendringer». b) Velg lysbilde nr. 1. Lag ei hyperlenke fra tittelen til dokumentet «Klimaendringer Wikipedia.odt». E.6. Objekter Side av 60

74 c) Velg lysbildet Punktliste. d) Lag ei hyperlenke fra punktet «Politikk» til nettsida « e) Lag ei hyperlenke fra «Virkemåte» til videoen «Video». f) Lag ei hyperlenke fra punktet «I Norge» (må lages) til overskrifta «Konsekvenser for Norge» i dokumentet «Klimaendringer Wikipedia.odt». g) Kjør presentasjonen og test alle hyperlenkene. h) Lagre og lukk presentasjonen. E.6.5. Video Du kan sette inn video på to måter: Direkte i presentasjonen. Som egen fil med hyperlenke fra presentasjonen. Den vises i eget videoprogram over presentasjonen. Video direkte i presentasjonen Hvis Impress ikke støtter videoformatet, må du bruke hyperlenke. Tilpasset animasjon virker ikke på videoer. Altså vil avspilling av video starte straks lysbildet med video vises. Størrelsen på videovinduet kan ikke økes utover originalen. 1. Velg Sett inn-menyen Video og lyd.. Finn ønsket video og sett inn denne. E.6.6. Lyd Du kan sette inn lyd på tre måter: Som et lydobjekt i et lysbilde. Som egen fil med hyperlenke dit. Lyden vil da bli spilt av når du klikker på teksten/bildet med hyperlenken. Som bakgrunnslyd over flere lysbilde (se side 17). Lyd direkte i presentasjonen Hvis Impress ikke støtter lydformatet, må du bruke hyperlenke. Tilpasset animasjon fungerer ikke på lydobjekt. Altså vil avspilling av lyden starte straks lysbildet med lyd vises. Impress kan støtte MP via Java og egen MP-plugin. 1. Velg Sett inn-menyen Video og lyd.. Finn ønsket lydfil og sett inn denne. a) Bruk presentasjonen «Klimaendringer». b) Sett inn et lysbilde lengst bak med oppsett = Bare tittel. Side 4 av 60 c) d) e) f) Sett inn videoen «Video». Sett inn lydfilen «Melodi.wma». Kjør presentasjonen. Lagre og lukk presentasjonen. E. Presentasjon med OOo Impress

75 E.7. Tilpasset animasjon Du kan tildele et objekt en eller flere tilpassede animasjoner for å bestemme når og hvordan objektet skal komme inn i lysbildet, hvordan det flytter seg i lysbildet og hvordan det eventuelt skal ut av lysbildet. En tilpasset animasjon er satt sammen av fire elementer: Effekt, fart, retning og lyd. Hvis objektet ikke blir tildelt noen animasjon, vises det straks lysbildet blir vist altså uten forsinkelse. Tilpassede animasjoner skaper liv i presentasjonen og kan gjøre den spennende å følge, men spør deg selv om det fører til at budskapet kommer bedre fram. Du kan legge til, endre og fjerne en tilpasset animasjon. Når flere objekt i samme lysbildet er tildelt tilpasset animasjon, kan tidsrekkefølgen mellom animasjonene endres. Punktanimasjon er forklart på side 9. E.7.1. Legge til en tilpasset animasjon Oppskrift Legge til en tilpasset animasjon Se figur neste side. NB! Effekten «Blink en gang» fører til at objektet 1. Velg objekt. forsvinner fra visningen. Velg Tilpasset animasjon i uta. straks etter blinket.. Velg knappen Legg til. 4. Du får opp vinduet Tilpasset animasjon: a) I fanen Åpning angir du hvordan objektet skal komme inn i lysbildet (Effekt). Velg mellom mange alternativ - gruppert i Enkle, Spennende, Moderate og Spesielle. b) Du kan også velge effekter for Framheving, Avslutning og Bevegelser. (For bevegelse langs en kurve se E.7.5 Objekt langs kurve side 0.) c) Bekreft med OK. Vinduet blir lukket. 5. Her oppgir du hva som starter animasjonen (det normale er ved museklikk). 6. Du kan velge Retning. Som regel er det best at objektet kommer inn fra den siden det skal plasseres i lysbildet. 7. Lyd velger du fra Effektvalg: a) Velg fanen Effekt. b) Her kan du velge Ingen lyd, en lyd fra et utvalg eller annen lyd (f.eks. lastet ned fra nettet). c) Bekreft med OK. 8. Her velger du Fart. Rask er som regel best. 9. Når flere objekt i samme lysbilde skal animeres, oppgi tidsrekkefølgen her. Se detaljer på side 8. E.7. Tilpasset animasjon Side 5 av 60

76 4 a b 5 7 c a 9 b c Figur E.4: Tilpasset animasjon. Se oppskrift forrige side. Side 6 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

77 E.7.. Endre eller fjerne en tilpasset animasjon Det er mulig å endre eller fjerne en animasjon. Hvis du vil at objektet skal vises straks lysbildet vises, må objektet ikke ha noen animasjon. Du kan også komme til å legge inn flere animasjoner på samme objektet. Det er sjelden lurt. Da må du fjerne de(n) du ikke vil ha. Oppskrift Endre eller fjerne en tilpasset animasjon a) Velg animasjonen i uta. b) Hvis du skal endre, velger du Endre og gjør så endringene. c) Hvis du skal fjerne en animasjon, velger du Fjern. a) Bruk presentasjonen «Klimaendringer». b) Velg lysbilde nr. 1. c) Merk bildet og legg til en tilpasset animasjon på bilde. Velg Effekt = Kile og Fart = Rask. d) Kjør presentasjonen og avbryt etter det første lysbildet. e) Endre (ikke Legg til) den tilpassede animasjonen til Effekt = Persienner. f) Velg Retning = Vannrett. g) Fjern den tilpassede animasjonen i bildet. h) Kjør presentasjonen og avbryt etter det første lysbildet. i) Merk bildet igjen og legg til en tilpasset animasjon på bilde. Velg Effekt = Sjakkbrett og Retning = Ned. j) Eksperimenter med ulike effekter. k) Lagre og lukk presentasjonen. 1 Figur E.5: Endre/fjerne en tilpasset animasjon. E.7. Tilpasset animasjon Side 7 av 60

78 E.7.. Tidsrekkefølgen Når flere objekter i det samme lysbildet har fått tilpassede animasjoner, må du bestemme i hvilken rekkefølge disse objektene skal komme inn i lysbildet. Oppskrift Styre tidsrekkefølga 1. Utvid Tilpasset animasjon i uta.. I den nedre delen vises animasjonene for valgte lysbilde i rekkefølge. Den øverste blir vist først. Velg den animasjonen du vil endre rekkefølgen på.. Velg pil opp eller ned. 1 Figur E.6: Endring av rekkefølgen objektene kommer inn i lysbildet på. a) Bruk presentasjonen «Klimaendringer». b) Velg lysbildet «Mer nedbør?». c) Sørg for at begge bildene har en tilpasset animasjon. d) Sørg for at det store bildet vises først. Prøvekjør! e) Kjør presentasjonen på dette lysbildet. f) Sørg for at det lille bildet vises først. Prøvekjør! g) Kjør presentasjonen på dette lysbildet. h) Legg til en tilpasset animasjon på tittelen (tekstboksen). i) Sørg for at denne kommer først ved framvisning. Kontroller at rekkefølgen er riktig og eventuelt juster den. j) Lagre og lukk presentasjonen. Side 8 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

79 E.7.4. Punktanimasjon Du kan la hele lista komme inn på en gang, eller punkt for punkt (punktanimasjon). Oppskrift - Punktanimasjon 1. Velg tekstboksen med lista.. Hvis tekstboksen ikke har en tilpasset animasjon, må du legge til en (side 5).. Velg deretter Effektvalg. 4. Dialogvinduet Effektvalg vises. a) Velg fanen Tekstanimasjon. b) Velg haken for Gruppetekst. c) Velg verdi: Som et objekt: Hele tekstboksen kommer inn animert. Alle avsnitt på en gang: Hele tekstboksen kommer inn animert. Ved avsnitt på første nivå: Hovedpunktene (inkludert underpunkt) kommer inn hver for seg. Ved avsnitt på andre nivå: Hovedpunkt og underpunkt kommer inn hver for seg. d) Bekreft med OK. 5. Du kan ikke endre en punktanimasjon. I så fall må du først slette effekten og legge den inn på nytt. 1 4 a b c d Figur E.7: Animasjon av punkt. E.7. Tilpasset animasjon Side 9 av 60

80 Bruk presentasjonen «Klimaendringer». Velg lysbildet «Punktliste». Sørg for at hele punktlista kommer inn ved museklikk (velg effekt selv i den tilpassede animasjonen). Animer lista slik at punktene på nivå en kommer inn ved museklikk. Da skal hele punktet Drivhusgasser komme inn med underpunkt. Animer lista slik at punktene også på nivå to kommer inn ved museklikk. Da skal alle punkta også underpunkt - komme inn hver for seg ved museklikk. Lagre og lukk presentasjonen. E.7.5. Objekt langs kurve Du kan få et objekt til å flytte seg langs en kurve. Det kan f.eks. brukes til animere et tog som kjører på jernbanen (kart med kurve for selve jernbanen). Oppskrift Flygende objekt Velg objektet.. Velg Tilpasset 5b animasjon og Legg til.. Velg Bevegelse og kurve. Farten bør være (svært) 5 c langsom. 4. Tegn kurven a objektet skal bevege seg Figur E.8: Objekt langs kurve. langs. 5. Denne kurven kan glattes ut via verktøylinja Rediger punkt: a) Knappen Rediger punkt må være aktiv (lyst opp). b) Velg punktet du vil glatte ut. c) Velg knappen Jevn overgang. 1. Bruk presentasjonen «Klimaendringer».. Sett inn et lysbilde lengst bak med Oppsett = Bare tittel. Tittel = «Bane best?».. Sett inn bildene «Bergensbanen.gif» og «Tog.png». Animer at toget går fra Oslo til Bergen. Glatt ut kurven (jernbanen) i de verste hakkene og sett på toglyd. 4. Lagre og lukk presentasjonen. Side 0 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

81 E.8. Gjennomgående objekter og utseende For å effektivisere arbeidet og kvalitetssikre presentasjonen bør du: Sentralstyre formateringene (i stedet for å fikle med detaljer i hvert objekt og lysbilde). Sette inn gjennomgående informasjon et sted, som vises i alle lysbildene. Begge metodene utnytter et bakgrunnslysbilde. E.8.1. Sentralstyre formateringene De fleste formaterer teksten direkte i hvert enkeltobjekt/lysbilde. Det skaper både mye unødig arbeid, og risiko for ulike formateringer på samme type tekst. Det er bedre å sentralstyre formateringene. Oppskrift Sentralstyre formateringene 1. Velg Vis-menyen Bakgrunn Hovedutforming for lysbilde. 4a. Dialogvinduet 5 Hovedutforming for 4a lysbilde vises. Det du gjør her vil vises på alle lysbildene. 6. Endre sidebakgrunnen via Format-menyen Side. Dialogvinduet Sideoppsett vises: a) Velg fanen Bakgrunn. b) Oppgi Fyll (farge, fargeovergang, bilde). c) Oppgi verdi. a d) Bekreft med OK. 4. Endre tekstformateringa slik: b a) Klikk i ønsket tekstnivå. b) Endre formateringene med verktøylinja Formatering eller Format-menyen c Tegn/Avsnitt. 5. Bakgrunnsobjekt som f.eks. en logo kan også settes inn her (detaljer side ). 6. For å gå tilbake til normalvisning, gå til Lukk hovedutformingsvisning. Eller velg Vis-menyen Normal. Figur E.9: Sentralstyring av tekst- og sideformateringene. E.8. Gjennomgående objekter og utseende Side 1 av 60

82 E.8.. Gjennomgående informasjon Bakgrunnsinformasjon som logo, bakgrunnsbilde, dato, bunntekst og lysbildenummer gjør det enklere å holde oversikt og orden på lysbildene både under utvikling av presentasjonen, og under framvisningen. Figur E.0: Eksempel på bakgrunnsinformasjon i lysbildene. Fra venstre logo, dato, bunntekst og lysbildenummer. Oppskrift Sette inn logo og/eller bakgrunnsbilde 1. Velg Vis-menyen Bakgrunn Hovedutforming for lysbilde.. Dialogvinduet Hovedutforming for lysbilde vises. Det du gjør her vil vises på alle lysbildene så lenge du ikke legger objekter over bakgrunnsinformasjonen: a) Logo settes inn som et bilde: Sett inn-menyen Bilde Fra fil. Du kan gjøre farger gjennomsiktig (punkt D.5., side 80). b) Eventuelt bakgrunnsbilde setter en også inn som bilde: Sett inn-menyen Bilde a Fra fil. Dette bør være uten sterke Figur E.1: Logo satt inn øverst til høyre. farger og kontraster.. Lukk hovedutformingsvisning. Oppskrift Sette inn dato, bunntekst og lysbildenummer Se figur neste side. 1. Velg Vis-menyen Topp- og bunntekst.. Dialogvinduet Topptekst og bunntekst vises. a) Velg fanen Lysbilde. b) Her kan du sette inn dato og klokkeslett. Du kan velge fast eller variabel dato, dato- og tidsformatet og språk. c) Sett på og skriv inn eventuell bunntekst. d) Velg Lysbildenummer på/av (om lysbildenummeret skal vises eller ikke). e) Mange vil at lysbildenummer ikke vises på det første bildet. f) Velg helst Bruk på alle lysbilder. Vinduet lukkes. g) Her vises plasseringene / tekstboksene for dato, bunntekst og lysbildenummer. Du kan endre plasseringene via Vis-menyen Bakgrunn Hovedutforming for lysbilde. Side av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

83 a f b c d e g Figur E.: Innsetting av bakgrunnsinformasjon. Oppskriften starter på forrige side. a) b) c) d) e) f) Bruk presentasjonen "Klimaendringer". Formater overskriftene på høyeste nivå til grønn farge og størrelse 50. Bruk fargeovergangen Kvadratisk/gulhvit som bakgrunn på alle sidene. Sett inn følgende elementer så det vises i alle lysbildene: Dato og klokkeslett (variabel), bunnteksten = "Klimaendringer" og lysbildenummer. Ikke vis denne informasjonen på det første lysbildet. Sett inn logoen «Igloo.gif» i nedre venstre hjørne. Hvis den dekker over annen bakgrunnsinformasjon, må du flytte på logoen. La den hvite fargen i logoen være gjennomsiktig (punkt D.5., side 80). E.8. Gjennomgående objekter og utseende Side av 60

84 E.9. Før og under framvisningen Før framvisningen kan og bør du gjøre en del viktige tilpassinger: Vurdere å krympe presentasjonen Lag notat for din egen del men ikke les opp fra disse under framføringen. Utarbeid støtteark til publikum. Tilpass presentasjonen til publikum. Pass på innstillinger for lysbildeframvisningen. Hvis teknikken skulle svikte, er det en stor fordel å ha utskrift på lysark som kan brukes på overhead-prosjektor. E.9.1. Krympe presentasjonen Dersom du bruker mange bilder, kan presentasjonen bli så stor at fila blir uhåndterlig. Du kan bl.a. oppleve store forsinkelser ved kjøring av presentasjonen. Løsningen er å krympe fila. Krymping er ikke en del av Ooo-pakken, men kan laste ned en programutvidelse for krymping (side 87) Før krymping Etter krymping Figur E.: Tilleggsprogrammet "Krymp presentasjon" kan krympe store presentasjoner til 10% av originalen. Side 4 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

85 E.9.. Notat/manuskript Når du holder foredraget, er det best om du klarer deg uten manuskript. Innholdet i lysbildene bør gi deg nok hjelp. Husk at en presentasjon alltid blir svekket om du er avhengig av manuskript. Hvis du likevel trenger manuskript, kan du lage dette for hvert enkelt lysbilde og skrive de ut på forhånd. Bare du vil se disse utskriftene. Publikum ser bare presentasjonen. Oppskrift Notat/manuskript for lysbilde 1 1. Velg Visningsmåten Notater.. Plasser skrivemerket i ramma for notater og skriv teksten.. For å holde fram arbeidet med lysbildene, velger du Normal. På side 41 er det forklart hvordan du skriver ut notatene. Figur E.4: Innskriving av notat. a) Bruk presentasjonen "Klimaendringer". b) Skriv inn «Nevn også drivhusgassene KFK» som notat til lysbilde med punktlista. c) Skriv ut lysbilde nr. med notat på (punkt E.9.6, side 41). E.9. Før og under framvisningen Side 5 av 60

86 E.9.. Støtteark til publikum Støtteark er ark med flere miniatyrbilde på hvert ark (se figuren til høyre og venstre delen av figuren under). Det kan være en fordel for publikum å få slike utdelt før foredraget, slik at de kan notere på rett plass. Oppskrift - Endre oppsett på støtteark: 1. Velg visningsmåten Figur E.5: Eksempel på støtteark. Støtteark.. Velg Oppsett i uta.. Velg et oppsett, for eksempel seks lysbilder per side. 1 Figur E.6: Oppsett for støtteark til publikum. På side 41 er det forklart hvordan du skriver ut støttearkene. a) Bruk presentasjonen "Klimaendringer". b) Skriv ut støtteark med fire lysbilder på hver side. Side 6 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

87 E.9.4. Tilpasset framvisning Presentasjonen skal gjerne brukes til ulike publikum. En gang kan det være politikere, en annen gang foreldre, tilsatte osv. Ikke alle lysbildene bør vises for alle, og lysbilderekkefølgen kan variere. Du bør altså tilpasse presentasjonen ut fra publikum. Flere metoder kan brukes: 1. Kopiere hele presentasjonen så du har ei fil per publikumstype. Så tilpasser du hver enkelt fil.. Tilpasning etter hvert: Ikke kopiere presentasjonen, men skjule/vise lysbilde (side 19) og endre rekkefølge (side 19) etter som det passer den aktuelle målgruppa.. Tilpassede framvisninger. Et grunnprinsipp i bruk Metode 1 (flere filer) gjør at du kan få problem med å oppdatere informasjon/lysbilde. Lysbildet som skal endres av data er at hver opplysning/dataverdi bør er kanskje i flere filer, og det kan være vanskelig å ha lagres bare et sted. Det oversikt. I verste fall risikerer du feilinformasjon til sparer tid ved opp publikum, og i tillegg får du unødig ekstraarbeid med å datering, og sikrer oppdatere flere steder. På den andre sida er metoden datakvaliteten. enkel, gir stor fleksibilitet og du unngår kanskje rot under presentasjonen. Denne metoden kan egne seg der du har bare et par varianter av presentasjonen. Metode (tilpassing etter hvert) tar vare på prinsippet om at en dataverdi skal lagres bare et sted. Men det kan bli mye arbeid med tilpassinger før hver presentasjon. Metode (tilpasset framvisninger ) er enkel, effektiv og Skal samme tar vare på prinsippet om at en dataverdi bør lagres bare presentasjonen vises i en stad. Tilpassede lysbildeframvisninger gjør at en mange varianter? Her er dataverdi (her et lysbilde) kan finnes bare et sted. For den optimale løsningen eksempel kan lysbildene 1,, 6, og 14 (i nevnte som sikrer korrekt rekkefølge) utgjøre framvisningen for kundene, mens informasjon med et lysbildene 4, 1, 9 og er framvisningen for politikere. En minimum av tidsbruk. endring av lysbilde gjør du da bare på et sted, men virkningen kommer til syne i alle framvisningene som inneholder dette lysbildet. Når du lager en tilpasset lysbildeframvisning, er det bare de lysbildene du tar med i utvalget, som blir vist. Du kan ha flere tilpassede framvisninger i samme presentasjon, og på den måten tilpasse en presentasjon til flere sammenhenger/publikum. E.9. Før og under framvisningen Side 7 av 60

88 Oppskrift - Lage og vise en tilpasset lysbildeframvisning Se figur neste side. 1. Velg Lysbildeframvisning-menyen - Tilpasset lysbildeframvisning.. Lag ny ved å klikke på Ny.. Du får opp dialogvinduet Lag tilpasset lysbildeframvisning. a) Gi den tilpassede framvisningen et navn. b) Velg hvilke lysbilder som skal være med. Med Ctrl-tasten nede kan du merke flere lysbilder samtidig. c) Velg overflyttingsknappen. d) Det/de valgte lysbildet/bildene vises da i ruta for Valgte lysbilder. e) Du kan ta bort lysbilder fra den tilpassede framvisningen ved å velge overflyttingsknappen. f) Rekkefølgen på lysbildene kan styres ved å dra de opp eller ned. g) Bekreft med OK. 4. Den tilpasset framvisningen kan endres (redigeres) ved å merke den som i punkt 1 og bruke knappen Rediger. Du får da opp igjen dialogvinduet Lag tilpasset framvisning. 5. Vis ønsket framvisning ved å: Når du haker av for Bruk a) Merke det lysbildet framvisningen starter med. tilpasset framvising, vil alltid den valgte, tilpassede b) Sette hake ved Bruk tilpasset framvisning. framvisningen vises uansett c) Klikke på framvisningen og deretter hvordan du starter framvisingen Startknappen. også når du starter via d) Velg Start for å starte framvisningen. Lysbildeframvisning-menyen Lysbildeframvisning. 6. Knappen Slett tar bort den valgte tilpasset framvisningen. Men alle lysbildene med innhold eksisterer likevel videre. 7. Klikk Lukk for å avslutte arbeidet med tilpassede framvisninger. Side 8 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

89 b 7 5a a g c d b f e Figur E.7: Tilpasset framvisning. Se oppskrift forrige side. a) Lag en tilpasset framvisning som du kaller «Publikum», sammensatt av lysbildene i nevnte rekkefølge. b) Vis denne tilpassede framvisningen og kontroller at den er riktig. c) Lag en tilpasset framvisning som du kaller «Politikere», som er satt sammen av lysbildene i nevnte rekkefølge. d) Vis denne tilpasset framvisningen og kontroller at den er riktig. e) Endre framvisningen «Politikere» slik at den viser lysbildene f) Vis hele framvisningen f.o.m. det første lysbildet. Husk å slå av Bruk tilpasset lysbildeframvisning først. E.9. Før og under framvisningen Side 9 av 60

90 E.9.5. Innstillinger for lysbildeframvisningen Du kan gjøre en del innstillinger av presentasjonen som for eksempel hvilket lysbilde som skal vises, hvor stort vindu presentasjonen skal vises i etc: Oppskrift Innstillinger for lysbildeframvisningen 1. Velg Lysbildeframvisning-menyen Innstillinger for lysbildeframvisning.. Dialogvinduet Lysbildevisning vises. a) Under Område kan du velge hvilke deler av presentasjonen som skal vises: Hvis du velger Alle lysbilder, starter framvisningen med det valgte lysbildet. For å vise alle lysbildene må altså det første lysbildet være valgt. Valget Tilpasset lysbildeframvisning er bare tilgjengelig om dette er valgt i punkt 5a i figuren på forrige side. b) Under Type kan du velge hvordan presentasjonen skal vises: Standard betyr at framvisningen tar hele skjermen og blir kjørt manuelt framover ved museklikk. Vindu betyr også at framvisningen blir kjørt manuelt, men at den går i sitt eget vindu uten nødvendigvis å ta hele skjermen. c) Under Innstillinger kan du også velge at vinduet Dokumentstruktur (Figur E.41, side 4) vises under kjøring. Da kan du når som helst gå til hva som helst av lysbildene. d) Bekreft dine valg med OK. d a c b Figur E.8: Innstilling av lysbildeframvisningen. Side 40 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress

91 E.9.6. Utskrift Du kan skrive ut hele eller ulike deler av presentasjonen avhengig av formål. Oppskrift Skrive ut 1. Velg Fil-menyen - Skriv ut på menylinja.. I dialogboksen Skriv ut kan du gjøre ulike valg: a) Hvilken skriver du vil bruke. b) Det innholdet du vil skrive ut (lysbildene med innhold, notatene/manuskriptet ditt, støtteark for publikum). c) Hvilke sider (lysbilder) om du ikke vil skrive ut hele presentasjonen. d) Skriveravhengige egenskaper (arktype, svart/hvitt eller farge, kvaliteten på utskrifta etc). e) Du kan spesifisere utskriften ytterligere med knappen Valg (farger eller ikke, tilpasning til sidestørrelse, dato, klokkeslett etc.) nederst til venstre. f) Start utskriften med OK. a d b c e f Figur E.9: Utskrift. E.9. Før og under framvisningen Side 41 av 60

92 E.9.7. Under framvisningen En lysbildeframvisning er visning av lysbildene i ei fil, inkludert overganger mellom lysbildene og eventuelle tilpassede animasjoner som er tilordnet objektene. Framvisningen kan kjøres slik du stilte den inn (side 40). Under en framvisning kan du styre flere egenskaper. Du kan bla framover og bakover, starte på nytt eller la det hele gå automatisk. Du kan når som helst avbryte en framvisning ved å trykke Escapetasten (Esc) på tastaturet. Oppskrift Kjøre framvisningen: 1. Velg det lysbildet du vil starte presentasjonen med.. Velg Lysbildeframvisning-menyen Figur E.40: Oppstart av Lysbildeframvisning (eller tasten F5). framvisningen.. For å avbryte framvisningen trykker du Escapetasten For å navigere til et tilfeldig bilde, trykker du a tastene Ctrl + Shift + F5. Dialogvinduet Dokumentstruktur vises (se figuren til høyre). a) Du kan navigere med knappene til første, forrige, neste og siste lysbilde. b) Gå til et bestemt lysbilde ved å dobbelklikke på dette. 5. Venstreklikk med musa på lysbildet for å fortsette presentasjonen. b 6. Hvis du klikker på en hyperlenke, vil sida eller dokumentet hyperlenken er knytt opp mot, åpne seg. Når du lukker måldokumentet/sida, returner du til presentasjonen på det punktet der du gikk ut. Figur E.41: Navigering via Dokumentstruktur. a) b) c) d) Bruk presentasjonen "Klimaendringer". Kjør den fra lysbilde 1 og helt ferdig. Ved lysbilde skal du hoppe direkte til lysbilde 5. Avbryt etter det. Kjør presentasjonen fra lysbilde. Avbryt etter lysbilde 4. Side 4 av 60 E. Presentasjon med OOo Impress