Kommunal planstrategi for Sund kommune

Transkript

1 Kommunal planstrategi for Sund kommune Kommunestyret

2 Kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi er meint å vera eit verktøy for kommunane for å vurdera planbehov i lys av aktuell utvikling og for å prioritera arbeidet med dei viktigaste planoppgåvene. Kommunal planstrategi er heimla i 10-1 i plan og bygningslova. I lovteksten er det fastsett at kommunestyret minst ein gong i kommunestyreperioden skal utarbeida og vedta ein kommunal planstrategi. Dette skal første gang skje innan eitt år etter at nytt kommunestyre er konstituert. Planstrategien skal drøfta kommunen sine strategiske val knytte til samfunnsutviklinga med tankar om langsiktig arealbruk, miljøutfordringar, kommunale tenester m.m og slik få fram det planbehovet som teiknar seg. Det er krav til at kommunen skal henta inn synspunkt frå statlege og regionale styresmakter og frå nabokommunar før planstrategien vert vedteken. Det er og krav om offentleg utlegging i 30 dagar før endeleg handsaming i kommunestyret. Planarbeida skal vera behovsstyrte og ikkje vera meir omfattande enn naudsynt. Regional planstrategi. I plan- og bygningslova 7-1 vert det stilt krav om at fylkeskommunane tilsvarande skal utarbeida og vedta ein regional planstrategi. Regionale og kommunale planstrategiprosessar vil gå parallelt. Det er viktig å sjå prosessane i ein samanheng. I høve til utarbeiding av regional planstrategi, utarbeider fylkeskommunen aktuelle statistikkar og analyser som og kan ha interesser for kommunane. Fylkesutvalet vedtok i møte å starta opp arbeid med regional planstrategi Fylkeskommunen vil i sitt arbeid støtta seg til ei samrådsgruppe der Region Vest vil få ein representant. Dei tema som så langt er sett på som dei viktigaste å drøfta i dette strategiarbeidet er: Relevant kompetanse Grønt skifte i næringslivet Effektiv og miljøvenleg transport og kommunikasjon Eit inkluderande samfunn Arealøkonomisering Fylkeskommunen har som mål å få utkast til ny planstrategi ut på høyring juni-september

3 Nasjonale forventningar. Regjeringa har vedteke «Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging» Hovudpunkta i dette dokumentet er: Gode og effektive planprosessar Berekraftig areal og samfunnsutvikling Attraktive og klimavenlege by og tettstadsområde herunder: helse og trivsel Under kvart av desse punkta er det gjort greie for Regjeringa sine forventningar til regional og kommunal planlegging. Statlege planretningsliner for samordna bustad-, areal og transportplanlegging vedteke kan og visast til. Kommunal planstrategi og tilhøvet til kommunereforma. I brev datert peikar kommunalministeren på at arbeidet med kommunal planstrategi og arbeidet med kommunereforma bør sjåast i samanheng. Kommunereforma vil medføra vesentlege endra føresetnader for kommunal planlegging og kommunal planstrategi vil vera eit viktig verktøy for å vurdera kva planoppgåver som må prioriterast sett i høve til framtidige kommunesamanslåingar. Dersom det går mot vedtak om samanslåing mellom kommunar, held kommunalministeren fram at det kan vera naturleg samkøyra prosessar om planstrategi i desse kommunane. Arbeidet med planstrategien og arbeidet med kommunereforma byggjer i stor grad på dei same drøftingane om utviklingstrekk og utfordringar i kommunen. Vurderingsgrunnlaget vil i stor grad vera det same. Kommunalministeren peikar i brevet sitt på lovkravet om innbyggarmedverknad ved kommunesamanslåing. Eit mål med kommunereforma er å styrka lokaldemokratiet og kommunen må leggja til rette for eit positivt og breitt engasjement om kommunen sine framtidige oppgåver og organisering. 4

4 Prosess og innhald i planstrategi for Sund kommune. Den kommunale planstrategien er ikkje ein plan. Vedtaket knytt til strategien vil likevel vera ei rettesnor for prioritering av ressursbruk knytt til vidare kommunal planlegging. Sund kommunestyre fatta vedtak om kommunal planstrategi våren Som ein del av prosessen hadde kommunestyret hatt ei dagsamling der behovet for kommunal planlegging var tema. Elles gjekk nok drøftingane om planstrategien mest mellom politikarane i kommunestyret. Ved utlegging til offentleg ettersyn kom det ingen innspel. I samband med utarbeidinga av planprogram for rullering av samfunnsdelen til kommuneplanen er det laga ei oppsummering av di viktigaste utfordringane Sund kommune står framfor i åra som kjem. Gjennomgangen har vore utgangspunkt for dei tema som er prioritert når samfunnsdelen skal rullerast. Det er i dette planprogrammet og vist korleis planstrukturen til Sund kommune er bygd opp og sagt noko om behov for planarbeid. Planprogrammet vart vedteke i kommunestyret etter at det var gjennomført ein høyringsrunde. Å få til eit breitt engasjement i arbeidet med planstrategien er ei utfordring. For det som gjeld innhaldet, vil det vera naturleg å byggja vidare på det som kjem fram i planprogrammet for samfunnsdelen. Sund kommune vegen vidare. Sund er ein av kommunane i Hordaland med størst vekst i folketalet sidan tusenårsskiftet. Kommunen har satsa mykje på utbygging av god teknisk infrastruktur. Bygging av nye barnehagar og skular har gjort kommunen godt rusta til å møta denne veksten. Framover er det framleis behov for å betra den tekniske infrastrukturen. I høve til kommunale teneste er dei største utfordringane knytt til innbyggjarar med spesielle behov for hjelp. At det vert fleire eldre og at mange oppnår høg levealder, vil gje utfordringar fram i tid. Talet på arbeidsplassar sett i høve til talet på innbyggjarar er lågt. Mange Sundsokningar pendlar ut av kommunen. Samferdselstiltak som betrar tilhøva for pendlarane vil vera viktige. Etablering av fleire arbeidsplassar i kommunen vil vera like viktig. I Sund har me så langt vurdert at me har hatt god plass til nye utbyggingstiltak. Statlege og regionale forventningar tilseier at kommunane må tenkja arealøkonomiserande i si planlegging. Mål om å styrka kollektivtrafikk og redusera privatbilbruk tilseier ei prioritering av utbygging rundt kollektivknutepunkt. Å sikra viktige friluftsområde og samanhangande urørt natur er og viktig. 5

5 Kommunereforma legg føringar for at kommunar som Sund i særleg grad må vurdera om ikkje innbyggjarane er best tente med kommunesamanslåing. I høve til utvikling av ein del kommunale tenester verkar det rimeleg. I høve til lokal samfunnsutvikling der Sund har tradisjon for i stor grad å få til samspel med innbyggjarane i bygdene, vil det nok vera ulike synspunkt på effekt av kommunesamanslåing. Fjell, Sund og Øygarden har tinga ei konsulentutgreiing som vil vurdera ulike effektar av kommunesamanslåing. Regionale, nasjonale og internasjonale utviklingstrekk vil og vera viktige for utviklinga lokalt. Sund har mange arbeidsinnvandrarar. Ynskje om at kommunen skal busetja fleire flyktningar er ei utfordring. Nedgangen i sysselsettinga i oljenæringa får konsekvensar. Klima og miljøspørsmål krev nasjonale tiltak som også lokalsamfunna må medverka til. Planbehov. Denne gjennomgangen byggjer på oppstillinga i planprogrammet til samfunnsdel kommuneplan, men er på nokre punkt oppdatert med nye vurderingar. Kommuneplan samfunnsdelen. Kommunen skal ha ein kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og arealdel jfr. pbl Planprogrammet er vedteke. Framdrifta ligg noko etter oppsett tidsplan. Innspel til planarbeidet har vore sparsamt så langt. Eit planutkast vil nok vera avgjerande for å få god prosess vidare. I samfunnsdelen er det lagt opp til å diskutera overordna arealutvikling. Det er behov for å drøfta vidare utvikling av senterstruktur i kommunen med utgangspunkt i føringar frå regionale planar. Folkehelselova 6 slår fast at påverknadsfaktorar for folkehelsa skal takast omsyn til i arbeid med plastrategi. Sund har halde fram dette temaet i vedteke plan for rullering av samfunnsdelen i kommuneplanen. Samfunnsdelen skal fastsetja overordna mål for utviklinga i Sund. For å sikra god oppfylging på tiltakssida, vil tematiske kommunedelplanar vera verktøyet for å detaljera måla og spesifisera tiltak. 6

6 Kommuneplan arealdelen. Gjeldande arealdel vart vedteken i Etter fleire år med planen som styringsdokument, er det gjort fleire erfaringar som tilseier at planen bør rullerast. Dette gjeld utforming av føresegner og utfylling av føresegner der desse manglar. Arealføremåla i plankartet bør gjennomgåast og plangrensene må digitaliserast på nytt. Slik understrekar arealeininga i kommunen behovet for å få rullert kommuneplanen sin arealdel. Arbeidet med kommunedelplan for Skogsskiftet som er i gang krev ressursar. Arbeidet med å rullera kommuneplanen sin arealdel er svært ressurskrevjande og vil gå over tid. Det kan likevel vera eit mål å setja rammer for dette arbeidet med å utarbeida ein prosjektplan og forslag til planprogram. Fylkesmannen har i sin merknad til denne planstrategien peika særleg på behovet for planlegging av sjøareala. I utgangspunktet reknar Sund kommune med at denne planlegginga inngår i den samla arealplanlegginga i kommuneplan arealdelen. AREAL OG SAMFUNN Kommunestyret slutthandsama kommunedelplanar for trafikksikring og for vassressurs, vassforsyning og avlaup i Adresseprosjektet som har vore ressurskrevjande vert sluttført i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Handlingsprogrammet i planen vert rullert ved behov for å møta krav knytt til tildeling av spelemidlar. Kulturminneplanen er eit omfattande arbeid som skal gå over fleire år. Dette arbeidet er godt i gang. Arbeidet har utgangspunkt i «Kulturplan for Sund ». Kartlegging av friluftsområde er eit prosjekt kommunane langt på veg er pålagde å gjennomføra. Sund ha fått stimuleringsmidlar og er i gang med eit opplegg for å få digitalisert områdegrenser. Arbeidet vert og sett opp mot «Barnetråkk» (eit prosjekt der skuleborna medverkar i kartlegging av løyper og leikeplassar dei nyttar i fritida). Landbruksplanen. Denne planen vart utarbeidd i eit samarbeid med Fjell og Øygarden. Landbrukssjefen ynskjer å oppdatera faktaopplysningar i planen. Det gjeld oppdaterte tal knytt til landbruket i Sund, men og nye retningsliner og tilrådingar frå regjering og fylkesmann. Noverande plan har ikkje informasjon om omsynssone landbruk som er lagt inn i kommuneplanen sin arealdel. Fylkesmannen ynskjer tydelege tiltaksstrategiar og har gjeve signal om at kommunar som har tydelege strategiar vil verta prioriterte når tilskot skal fordelast ut til kommunane. Det vert vurdert som overkomeleg ressursmessig å gjennomføra ei avgrensa rullering av planen. 7

7 Arealplanar. 1.Kommunedelplan for Skogsskiftet Planprogram for rullering av planen vart vedteke av Sund kommunestyre På grunn av kapasitet på arealeininga, har det vore lite framdrift i saka. Det vert lagt til grunn at dette planarbeidet får prioritet. 2. Områderegulering Skogsskjenet bustadområde Planen er eit privat initiativ, men som områdeplan er det kommunen sin plan. Den har vore på høyring etter 1. gongs handsaming i planutvalet. Det vert lagt til grunn at planarbeidet held fram. 3. Fv. 555 Kolltveit Austefjorden Asplan Viak er ansvarleg plankonsulent for regulering av ny vegrase Fv Fjell kommune er oppdragsgjevar. Statens Vegvesen medverkar i planarbeidet. Etter avtala med konsulenten skal planforslag liggje føre medio Det vert lagt til grunn at dette planarbeidet held fram. 4. Områderegulering Forlandsvågen Dette er eit privat initiativ, men som områdeplan er det kommunen sin plan. Planarbeid var varsla våren Det vert arbeidd med planforslag. Problemstillingar knytte til planen er teke opp med Fylkeskommunen og Fylkesmannen i planforum. Det vert lagt til grunn at dette planarbeidet kan halda fram. 5. Næringsareal Austefjorden Dette arealet kom med i kommuneplanen etter mekling. Det er gjennomført arkeologisk kartlegging og gjort avtale med fylkeskommunen om å drøfta justering av områdeavgrensinga. Det vert lagt til grunn at planarbeidet held fram. 6. Næringsområde Golta Det er vedteke planprogram for reguleringsplan av området. I planen vert det lagt opp til ei arealutnytting som stettar krev frå aktuell utbyggjar. Det vert lagt til grunn at planarbeidet held fram. 7. Områderegulering Spildepollen Det er eit mål å få klargjort tomt for ny skule i Spildepollen. Tomta er vist i arealdelen til kommuneplanen. Samstundes er det andre utbyggingsinteresser i området, slik at arealbruken bør vurderast i ein samanheng. Dette er ei aktuell ny planoppgåve. 8. Vegplanar. 8

8 Det har vore eit mål for Sund kommune å ha god planberedskap i høve tiltak på vegnettet. Trafikksikringsplanen inneheld prioritering av vegstrekk. Dersom det kjem fram planbehov i høve til aktuelle tiltak må kommunen vera budd til raskt å vurdera dei. For fastlandssambandet til Bjelkarøy og Lerøy vart det vedteke planprogram for regulering i både Bergen og Sund. Fylkeskommunen har vore negativ til vidare planarbeid. Planprogrammet har difor ikkje vorte fylgd opp. Ved nye føresetnader for vidare planlegging av sambandet, må Sund kommune vera budd på å vurdera saka på nytt. 9. Interkommunal næringsarealplan. Sund kommunestyre har vedteke planprogram for dette planarbeidet som er eit samarbeid med Askøy, Fjell og Øygarden. Det vert lagt til grunn at arbeidet vert gjennomført i OPPVEKST. Skulebruksplan og barnehageplan er relativt nyleg oppdaterte. Førebygging og samhandling er plantema som er peika på som aktuelle innanfor oppvekst. Administrasjonen har ikkje hatt kapasitet til å førebu slikt planarbeid så langt. HELSE OG OMSORG Rehabiliteringsplan, plan mot vald i nære relasjonar og bustadsosial handlingsplan er relativt nyleg vedtekne planar. Ruspolitisk handlingsplan er under arbeid og planforslag er venta ferdig våren Eldreplanen vart prioritert for rullering ved sist vedtak om planstrategi. Arbeidet har ikkje kome i gang. Sett opp mot kommunen sine utfordringar er dette eit viktig planområde. ANDRE PLANOMRÅDE Sund har samarbeidd med nabokommunar om risiko og beredskap. Arbeidet med ein kommunal beredskapsplan er prioritert av kommunestyret. Det vert lagt til grunn at arbeidet får høg prioritet. 9

9 Sund kommune har vedteke ein klima og energiplan. Planen burde vore oppdatert, men det er truleg eit spørsmål om ressursar. Vassressursforvaltning er avklara i vedteken kommunedelplan. Andre miljøtema kunne gjerne vorte vurdert i samanheng med klima og energi. Næringsutvikling er eit planområde der Sund i plansamanheng har støtta seg til plansamarbeidet i Business Region Bergen (BRB) og på tiltakssida til samarbeidet med Gode Sirklar AS. BRB har fått vedteke ny strategisk næringsplan i PRIORITERING Det er eit mål at kommunestyret skal vera tydeleg på prioritering av planoppgåver etter at det som kjem fram i planstrategien har vore drøfta og eventuelle innspel frå innbyggjarar, nabokommunar og anna offentleg styresmakt er vurdert. Det er ikkje uvanleg at ambisjonane for kva som skal gjerast er høgare enn det som ein med tilgjengelege ressursar maktar å gjennomføra. Her er det viktig at kommunestyret får tilbakemeldingar om utvikling i planarbeidet. Kommunal planstrategi Sund kommune Prioritering av oppgåver Planar under arbeid som skal sluttførast: Kommuneplanen samfunnsdelen Kulturminneplanen Kartlegging av friluftsområde Ruspolitisk handlingsplan Beredskapsplan Arealplanar under arbeid som skal sluttførast: Kommunedelplan Skogsskiftet Områderegulering Skogsskjenet bustadområde 10

10 FV 555 Kolltveit Austefjorden Næringsareal Austefjorden Områderegulering Forlandsvågen Næringsområde Golta Interkommunal næringsarealplan Nye planar som vert igangsett: Eldreplan Landbruksplan rullering (interkommunalt samarbeid vert vurdert) Klima- og energiplan rullering (interkommunalt samarbeid dersom skjønsmidlar) Rullering av «Plan mot vald i nære relasjonar» Arealplanar: Kommuneplanen arealdelen rullering Områderegulering Spildepollen Reguleringsplan industriområde Kausland Reguleringsplan Spildepollen mot Golta 11