Julestjerna Foto: Hans Morten Haugsrud.

Transkript

1 Julestjerna Foto: Hans Morten Haugsrud. Et helt år har passert og det har skjedd mye i bygda i år også, vi prøver å ta med oss noen av de viktigste begivenhetene pluss litt til. Vi ønsker Alle leserne av Stikka en riktig God jul og et Godt nyttår!

2 Landåsvatnet Landåsvatnet er bygdas perle. Vatnet er vel 3 km langt og ca 250 hektar. Det er ikke så dypt, meter i snitt. Rett utenfor Landaasen er det en djuphøl på over 30 meter, mens den grunneste delen er rundt øyene. Landåsvatnet er et populært fiskevatn. Tidligere var det strid om fiskerettighetene i vatnet. Bygdefolket ville ha fisken for seg sjøl, det var jo ei betydelig matauke. Ikke så lurt kanskje siden det har ført til en økologisk ubalanse. Her finnes fiskeslagene ørret, sik, abbor og røye og ørekyte. De siste åra har det kommet en ny fiskeart, karuss. Den har kanskje kommet fra Sevalstjernet. Dessuten finnes det noe kreps i vatnet. Den ble, ved et uhell, satt ut av Landaasen på 1930-tallet. Det skulle serveres kreps til gjestene og krepsen ble lagret i vatnet. Men det gikk høl på teina og siden har det vært kreps her, kanskje noe mindre enn før. Dette skal elever ved Land Montessoriskole finne ut noe om i et prosjekt de har startet høsten Brennodden ble satt i stand i 1968 etter dugnad og god støtte fra Landaasen som er grunneier. Men vedlikeholdsplan manglet og området grodde igjen. I 1996 startet arbeidet med å sette i stand Brennodden som bade og fiskeplass etter initiativ fra Landås skole. Området ble ryddet og jevnet ut, ny fiskebrygge ble bygd og etter hvert utedo og skifte rom. Søndre Land kommune bidro med gapahuk. Brygga skal være tilgjengelig for bevegelseshemmede. Prosjektet var et samarbeid mellom Landåsbygda JFF, Landås skole, Landåsbygda vel og Landåsen skog som bidro med materialer. Isen dro av gårde med brygga en vår, men ny og mer solid brygge kom opp igjen ganske snart. Landåsbygda Vel har nå ansvaret for Brennodden. Problemet de siste åra har vært en stadig økende sikbestand. Landåsbygda Jakt og fiskeforening har tatt på seg ansvaret for kultivering av Landåsvatnet og har gjennom åra fisket opp store mengder sik etter råd fra 3 prøvefisker. Men til slutt måtte en innse at vi måtte få profesjonell hjelp. En fiskeekspert fra Osen i Hedmark, Per Arne Holt-Seeland, har tatt på seg oppgaven å fiske ut ca 80 % av siken i Landåsvatnet i løpet av 3 år. Prøvefisket høsten 2010 viste at sikbestanden var på 84 %, altså en stor overpopulasjon. Selv om medlemmer av Landåsbygda JFF har fisket opp sik i mange år, men nå trengte vi profesjonell hjelp. Ved avsluttet fiske 28,09.11 hadde han tatt opp 3252 kg eller sik. Det meste av annen fisk som ble tatt opp, ble satt ut igjen, ubetydelige mengder siden fiskeren hadde god kontroll på tid og sted å sette garna for å få opp siken. Når fisket er ferdig høsten 2013, vil etter hvert røyebestanden øke kraftig, og kvaliteten og størrelsen på all fisk vil ta seg stort opp. Vannkvaliteten vil også bli bedre siden mengden av dyreplankton vil øke og det blir mindre planteplankton. Landåsbygda JFF har rapporter fra prøvefiske og utfiskinga høsten Landåsbygda Jakt og Fiskeforening ble stiftet i 1990 med Nils Grønlien som første leder. Landåsbygda Fiskarlag startet i 1952 og var aktive til Midt på 1970-tallet ble det blåst nytt liv i fiskerforeninga, men lyset sloknet fort. På 1980-tallet satte lærer ved Landås skole, Lidvard, i gang Landåsprosjektet der elevene var med å forske ut livet i og rundt Landåsvatnet, ta vannprøver og lage dybdekart. Prosjektet resulterte i 4 elevhefter og ble landskjent. Ved avslutning av prosjektet i 1988 ble det avdekket store indikasjoner på forurensing. Biolog Gøsta Kjellberg fra NIVA, tok prøver av vatnet, og mistanken ble bekreftet. Vatnet var i ferd med å ble sjølforurensende. Tiltak ble satt i gang, renseanlegg ble bygget, gjødselkjellere tettet, og.. Landåsbygda Jakt og Fiskeforening ble stiftet. Foreningas hovedoppgave er å kultivere Landåsvatnet og legge til rette for fritidsfiske og rekreasjon for bygdefolk og tilreisende. Det selges fiskekort for kr i året. Så det er mange som bruker vatnet. På 90-tallet ble det arrangert isfiskekonkurranser. I 1991 var Landåsbygda JFF medarrangør

3 av Nordisk Mesterskap i isfiske. De siste åra har det vært lite isfiske i Landåsvatnet, men dette vil ta seg opp igjen når den økologiske balansen i vatnet er gjenopprettet. Landåsbygda JFF har ryddet fiskeplasser og satt opp benker og bord langs vatnet. Vi har vært med å sette opp fiskebrygga ved Brennodden. En annen oppgave er å selge jaktkort i et noe begrenset jaktterreng. Vi har også tiltak for å holde bestanden av rev nede. Landåsbygda JFF har rundt 80 medlemmer, men har rom for flere. Selv med solid bidrag fra Søndre Land kommune, trenger vi ekstra midler for å få fullført fiskeprosjektet. Vi har også vurdert tiltak for å få ned en tiltagende grasvekst i vatnet. Men en økologisk balanse av fiskebestanden i Landåsvatnet vil også bedre vannkvaliteten. Så en avventer resultatene av utfiskinga. Men foreninga trenger den støtten den kan få. Medlemskap i Landåsbygda JFF koster 100 kr i året. Da fisker du gratis. Medlemskap har stort sett vært forbeholdt bygdefolk og hytteeiere, men i det siste har vi tatt med andre også som har spesielle interesser for vatnet. Vi har et godt samarbeid med Søndre Land Jakt og Fiskeforening. På årsmøtet 2011 ble Sigmund og Alfhild Lysen utnevnt til æresmedlemmer for sin innsats med kultivering av Landåsvatnet. Styret i Landåsbygda Jakt og fiskeforening 2011: Leder: Erland Jensen Nestleder: Kåre Kleven Sekretær: Elisabeth Husmo Kasserer: Astri A. Kleven Styremedlemmer: Magnar Vasenden, Ole Lien, Kai Jørgen Rognstad, Egil Baklien. Materialforvalter: Arild Nersveen. Oppsyn: Arne Gram, Kåre Kleven, Egil Baklien og Sigmund Lysen. Revisorer: Magnar Vasenden og Ole Lien. Valgkomite: Arne Gram og Geir Raaum. Per Arne Holt Seeland og naturforvalter Liv Rigmor Flå som tar prøver av fisken.

4 Per Arne Holt Seeland ved endt fangst. De to siste bøttene med sik.. Per Arne tar en pause ved Lysen-bua. Ellers gikk det i et, helg og søkn. Sik. Ganske jevne størrelser, ca 6 på kiloen.

5 Referat fra styremøte i Landåsbygda JFF på Kronviksetra. Oppsummering av sikfisket i Landåsvatnet september. Per Arne har etter 25 netter tatt opp 3252 kg sik. 13 kg pr ha. Antall sik er 19711, 78,84 stk pr ha. (I forhold til arealet tilsvarer dette ca 1. mill. sik i Randsfjorden). Ca 90 % av kjønnsmoden sik tatt opp. Viktig å følge opp de to neste årene for å ta opp tilveksten av kjønnsmoden sik. Videre må tiltak i forhold abboren vurderes. Det er tatt opp 382 abbor, 43,6 kg. Garna har vært ute i 25 døgn (tom 28. sept.) dvs garnnetter. Første fase ble det brukt 140 garn jevnt fordelt på flyte og synkegarn. Etterhvert ble garnmengden økt til 150. det ble mest brukt 29 m m maskevidde, noe 31 mm i flytegarna og noe 24 og 26 mm i botngarna. Det er tatt opp 25 ørret på til sammen 6012 g, dvs. 240,5 g i snitt. Størst: 344 g, minst 114 g. K- faktoren er lav, 0,85 0,95, så ørreten er gjennomgående mager. Det er to ørrettarter i vatnet, en lys type (den opprinnelige) og en grønn type. Det ble satt ut 4000 dansk bekkeørret i 1958 og 1000 regnbueørret. Den siste er ganske sikkert borte. (I følge Sigmund Lysen har Engerkompaniet satt ut en del Mjøsørret). Det er tatt opp 3665 g røye i et antall av 55 med snittvekt på 66,5 g. Den største var på 108 g, den minste 37 g. 2 karuss på til sammen 1324 g. Det er satt tilbake: 1 hannkreps på 12,8 cm 84 g. (Land Montessoriskole hadde et krepseprosjekt i gang første uka under fisket. De hadde teiner ute og fikk 8 kreps. Elevene fikk mye informasjon om fisk og fisking av Per Arne). 63 ørret, den største på 48 cm og 1087 g, 29 røyer og 908 abbor. Det er viktig å presisere at dette ikke var noe prøvefiske som sier noe om artsbestanden i vatnet. Utsettingen av garn og tidspunktet er bevisst valgt for å ta opp siken etter at abboren bl.a. har trukket inn på marbakken. En meget spesiell erfaring en gjorde, er at siken viste seg å være nokså stedbunden og ikke går over hele vatnet. Det ble heller ikke funnet fiskerester i verken abbor eller røye. Fisken blir fiskespisere først i 3. stadium i sin livssyklus. Det ble tatt ca 100 prøver av alle de 4 hovedfiskeartene av skjell, gjeldelokk og otolitter (fiskens ørestein som kan kalles fiskens ferdskriver). Dette var ikke med i prosjektet, men kan være nyttig kunnskap å ta med videre. Liv Rigmor Flå tok prøver og vil analysere disse. Fisket har vært drevet i 3 faser: 1. Tar hull på vatnet, fisker store mengder. 2. Rullering. Tømmer garna i båten og setter dem ut igjen. 3. Intensivfasen. Går gjennom hele vatnet på nytt.

6 60 % uttak er nedre grense for at det skal bli noe resultat. En har nå tatt ut ca 80 %. For at fisket skal ha noen hensikt er det nødvendig med oppfølging i 2 år slik at en får tatt opp den siken som har blitt kjønnsmoden og får en ny gjennomgang av vatnet. Det blir tatt prøvefiske før hvert fiske. Pga. den økologiske ubalansen er det lite dyreplankton i vatnet, altså for mye planteplankton. Økologisk fiskebalanse er derfor viktig for vannkvaliteten. Øyvind Løvstad har tatt vannprøver i Landåsvatnet for prosjektet Vannområde Randsfjorden og vil følge opp til sommeren. Vannkvaliteten er relativt god, men er noe påvirket av avrenning og lignende. Det er sjelden for mye fisk i et vatn, men for lite næring. Siken beiter mye dyreplankton. Særlig røya taper i næringskampen, men også i stor grad ørreten. Det har vært stor sik i vatnet, så genetikken er der. En vil oppleve at siken blir større. Det samme selvsagt også for ørret og abbor, og det er gode utsikter til at Landåsvatnet kan bli det store røyevatnet det var på tallet. Fisken, bortsett fra de første kiloene, ble hentet av Ivar Fladsrud i Snertingdalen som lager for til pelsdyra sine. Arild og Arne har bidratt med å kjøre unna fisk. Men den enorme jobben med utfisking er det Per Arne Holt Seeland vi kan takke for. En stor takk også til Liv Rigmor Flå som har vist stor interesse for prosjektet og har tatt prøver av fisken. Vi venter spent på rapporten etter årets fiske og fortsettelsen. Og en stor takk til Sigmund og Alfhild som stilte Lysen-bua gratis til disposisjon og til Anne Marie som lånte ut hytta si gratis. Sigmund og Alfhild Lysen er utnevnt til resmedlemmer i Landåsbygda Jakt og Fiskeforening. Kasserer Astri Kleven og leder Erland Jensen overrakte medlemsbeviset og en blomst til paret.

7 Hestekunstner Ole Olstad Ole Olstad på småbruket Sørberg er en lokal kunstner med hesten som hovedinspirator. Han har gjennom mange år laget hester i full størrelse i snø, betong og i treverk. Ole er kunstner av natur, og har et medfødt tegnertalent, det er dette han bygger videre på når han går til verket med å lage blant annet hester. Han overlater ingenting til tilfeldighetene alt er 100 % i riktig format og detaljene utpreget. Det kan være sener i beina eller blodårer på kinnet, ingenting er tilfeldig. Den første hesten som Ole laget i full størrelse ble laget i snø, og det er datteren Kjersti som har tatt plass på hesteryggen. Alle skulpturene ser helt naturlige og levende ut. Og det stopper ikke her. De fleste hestene er kopier av kjente hester og Ole har laget eksakte kopier av disse etter millimetermål.

8 Hesten på Skiferplassen på Fagernes, er Oles største verk. Den består av hest med kjerre, fullastet med skifer og kjørekar der kjøreren er en kjent valdris. Denne ble laget med assistanse fra Magnar Vasenden og den ble avduket 9. juni Hesten på Stav i Gudbrandsdalen. Laget i betong. Små og store hester.

9 Sørbergsblesen som står i fjøset er laget i heltre. Det er adskillige timer som står bak kunstverket. Og Ole garanterer at hesten er veldig snill! Et hestehode foran. Denne kommer ut av stallen, det er hodet og nakken som er gjort i figur, resten er malt på veggen. Nesten som en 3D animasjon. Og Ole har flere prosjekter på gang. Det kan vi komme tilbake til ved en senere anledning. I mellomtiden kan dere kose dere med disse hestebildene.

10 Besøk hos Helene Haldsrud. Det har vært en fin høst. Når sola skinner en klar høstdag og naturen fyller øye og sinn med gnistrende farger, kan det være fristende å ta tur ut i skog og mark. Men høsten er også ei fin tid for sosiale aktiviteter, slik som dra på kaffebesøk. Det var en slik dag i november jeg hadde invitert meg sjøl til å besøke Helene Haldsrud, og gjestfriheten manglet det ikke på. Jeg ble tatt imot i døra og ønsket velkommen inn. Etter å ha satt i hver vår stol på kammerset med utsikt over Landåsvatnet, gikk det ikke lenge før praten var i full gang. Det gikk heller ikke lenge før sønnen Egil kom inn og kaffekjelen ble satt på. Det ble noen riktig trivelige timer på Landåsødegården Søndre, eller Øgar`n som vi sier. Vi pratet om biskop Jens Nilsson som dro forbi her på sin visitasreise i Iallfall nevner han en ødegård som kalles Aass som i likhet med Hillstad (Landaasen) var Jørgen Krockous gods og hadde vært en bygd gård i gamle dager.. Ridevegen gikk opp en bratt, høy bakke i nord og nordøst, forbi Nettåsen og videre mot Snertingdalen. Vi går ut på verandaen, og Egil viser meg hvor ridevegen skal ha gått og hvor den gamle vegen gjennom bygda og videre til Seval, gikk. Inne stua kom kaffen og kakefatet på bordet. Minst 5 kakeslag, og Helene baker kakene sine sjøl. Men middag og frokost får hun hjelp til av Egil og Gerd. Da de var i arbeid hadde hun som regel middagen klar da de kom hjem, så nå er det tid for gjenytelser. En grei ordning, all omsorg trenger ikke være offentlig. Men Helene benytter seg også av det offentlige tilbudet. Noen ganger i året får et toukers avlastningsopphold på Hovli, noe Helene setter pris på. Der er det mange og prate med, og Helene er glad i å prate. Men klager hører en lite av. Helene er tilfreds med tilværelsen. Men når praten kommer inn på gamle dager, er vi nok enige om at det er del som var bedre før, sjøl om vi matrealistisk nå har det bra. Helene ble født den 22. mars i 1920 på Skårslette som datter av Hanna og Karl Skårslette, senere Bergestuen. Helene er derfor nå Landåsbygdas eldste. Helene ble født som tvilling, men tvillingbroren døde 2 år gammel. Faren Karl var skogsbestyrer hos Enger-kompaniet før Emil Dammen overtok. Skolegangen var på Landås skole. Mye kunne fortelles om barndom og ungdomstid og hvordan livet var i ei lita bygd. Som så mange andre jenter i bygda ble det noen arbeidsår på Landaasen. Fra hun var 18 år arbeidet hun der i 6 år. Arbeidsdagen kunne vare fra kl 7 om morgenen til kl halv 11 om kvelden. Krigen kom og tyskerne overtok Landaasen. De fikk ikke noe skikk på videre hotelldrift så det ble politiskole i stedet. Og Helene hadde funnet den hun ville dele livet med. Hun trengte ikke dra langt, for Birger Haldsrud var også født og oppvokst i Landåsbygda. De giftet seg i 1943 sammen med Elisabeth og Henrik Skinnerud. Krigen gjorde at de måtte kjøre med hesteskyss helt til Røykenvika for å bli viet. Birger tok over Ødegården og flyttet inn i den store gamle tømmerbygningen på garden sammen med svigerforeldre, Mathea og Hans Haldsrud. Men huset var gammelt og i dårlig forfatning. Det måtte rives og nytt hus settes opp. Hans og Mathea innredet en midlertidig bolig i skålen til nyhuset sto ferdig i Det var Olaf Rognhaugen som bygde huset, som seinere er blitt påbygt og restaurert til en staselig generasjonsbolig. Ekteparet drev garden med mjølkeproduksjon. Helene var glad i dyr og trivdes som gardkjerring. Birger tok på seg en del snøfresing om vinteren. Birger gikk bort i år gammel.

11 Helene og Birger fikk en sønn, Egil som ble født i Han bor nå i 2. etasje sammen med kona Gerd. Helenes søster giftet seg forøvrig med Birgers bror, Jarle Haldsrud. De ryddet seg bureisningsbruk. De 4 barna de fikk, Arvid, Trygve, Jorun og Håken er derfor dobbelt søskenbarn med Egil. Helene syns det er tungt at både Arvid og Trygve er gått bort. Slekt og naboer betyr mye for Helene. Derfor var det tungt da naboen Knut brått gikk bort for noen år sida. Men Helene har livsmot og godt humør. Og hun har alle sanser i god behold, men bruker helst briller når hun leser og ser fjernsyn. Men hukommelsen er i orden. Vi har sittet og pratet i godt over 3 timer, og jeg må takke for prat og bevertning og komme meg hjem. Sola står lavt, og på hjemturen tenker jeg på alt mer jeg kunne prata og spurt om. Men tida går fort i godt lag, så det får komme en annen gang. Erland Jensen Helene og Egil Haldsrud Utsikt fra verandaen til Helene.

12 Landåsbygda dagene 2011 Veteranbilutstilling. Mange utstillere oppe på skoleplassen og inn på skolen. Stolt vinner av årets fiskekonkurranse, Laurits Her danses det av musikk fra brødrene Berget. OA er også her og lager reportasje. Landåsbygda- dagene ble arrangert for andre gang med stor suksess for alle involverte, litt duskregn, men også noe sol og godt humør.

13 Bygda våres Framtia før byga, finns den Så langt så bra, i høst lufte det ny asfalt i bygda, ja det er helt sænt dæ. Neia itte oljegrus som vi hadde i gamledaar, men skikkelig asfalt, slik som dom har på dom store væga. Dæ ær itte værst, uten en gong sætta opp bom med betaling slik dom gjør ændre stænd når det sjer no mæ vægen. Skole fekk vi å tæl, takket væra, en gjeng ugreie kjæringer i bygda som itte finn sæg i å som hælst, når kommunens byråkrater meiner dom sparar peeng på legge ned utkænta. Kappellet ligg dær i æll si prakt, dæ kæn dom vell itte legge ned hæl Da står det att bære butikken, egd ta bygdefolket sjøl, men det er i seg sjøl ingen garanti før videre drift. Men hær har vi muligheten tæl å gjøra noe sjøl før å behølde post og butikk slik vi har det i dag. Bosættinga i bygda er vældig stabil, Hus som står tæl salgs går fort unna. Bygda er populær og vi får respekt og interesse fra mange hold. Vi skulle gjenne hatt noen flere husstænner slik at vi hadde noen flere tæl å siktre framtia. Men nybygging har vørti svinedyrt derfor er det itte minst viktig å fylle dei husromma som er bygda. Så har du et rom ækstra, lei det ut om itte ænna tæl no mustaroinger hæl no slikt I 2012 hæll i tjuegtolv ser det endelig ut til å bli en babyboom i bygda. Det ser jaggu ut tæl at folket har brukt tida på litt ændre ting enn Idol og Frustrerte Fruer. Vældig bra arbet! Bygda treng nye innbyggere om vi så må laga dom sjøl, Detti er itte bære en oppfordring, men nærmest å betrakte som en ordre: Ælle fruktbare individer dekk veit å dekk lyt gjøra!! Bygdingen

14 Historisk kveld på Solgløtt! Det er 15. nov og drøyt 60 mennesker har møtt opp på Solgløtt på Historisk kveld. Det er landåsbygda vel og Erland Jensen som er foredragsholderen. I 1973 ble det av NRK laget en film om Landåsbygda med tittelen Bygda som ikke ville dø. Denne filmen var i tillegg til mange bilder hovedtemaet for kvelden. Den gang stod også skolen i fokus, for da var det enten å legge ned eller bygge ut. Og det gikk som landåsbygdingene ville. Skolen ble utbygd til den skolen vi kjenner i dag. Med unntak av tilbygget til barnehagen. Det ble gjensyn med mange fra bygda, noen satt i salen og så på, mens andre har gått bort. Også veien gjennom bygda var et diskutert tema i filmen. Derfor er det litt nifst hvordan historien gjentar seg med skole, og vei... Akkurat nå kan vi være stolte av å ha høy standard på begge deler. Den gang var det også lokalavis med lokale nyheter og innslag. Kvelden ble innholdsrik spennende og engasjerende på alle måter. En stor tatt til Erland som holdt foredraget.

15 Ok, for siste gang slipp!!!! Siden for små og store! Uff, så stygt bilde som henger der, klaget en hotellgjest til hotelleieren. - Jeg er lei for det, men det er ikke noe bilde. Det er et speil, svarte hotelleieren. Kommune arbeidere må ha de raskeste bilene i hele verden. De slutter klokken 4 på jobben og er hjemme 3. -Det var fælt så mye du vet om naboene. - Ja, jeg passa papegøyen deres i ferien. Slik oppstår istapper..

16 Joker Landåsbygda Tipping Post Velkommen til Joker Landåsbygda! Landåsbygda ligger i Oppland fylke i Søndre Land kommune. Som eneste butikk i bygda har vi et godt utvalg av dagligvarer og er kommisjonær for Norsk Tipping. Vi har Post i Butikk, apotekutsalg og salg av farget diesel. Telefon: Telefaks: Epost: joker.landasbygda@ngbutikk.net GPS koordinater Breddegrad: , Lengdegrad: Åpningstider Hverdager 10:00-18:00 lørdag 10:00-16:00 Spesielle åpningstider Julaften 09:00-13:00 1. juledag Stengt 2.juledag Stengt :00-18: :00-18: :00-18: :00-18:00 Nyttårsaften 09:00-15:00 1. nyttårsdag Stengt

17 Årskavalkade for Land Montessoriskole 2011 Nok et år er snart gått og vi ser tilbake på et begivenhetsrikt år. Det er mye som skjer på en skole i løpet av et år. Noen kommer og andre går. På våren var vi 26 elever, men etter oppstarten i høst har vi økt til 31 hvorav en fra Nordre Land Kommune. På uteområde har Montessoriforeningen satt opp en flott grillhytte og vaktmester Johnsbråten har snekret utescene. Året har bydd på nye store utfordringer for bygda vår. Kommunen vedtok å legge ned barnehagen. Foreldre lekte med tanken på å etablere en privat barnehage og skolen ble kontaktet. Styret og daglig leder startet jobben og etter litt om og men fikk vi garanti for statstilskudd. 15.august åpnet Land Montessoribarnehage. De første månedene var det 3 barn og nå til jul er de blitt 4. Fra nyttår kommer det enda 3 til som vi håper gleder seg til å starte opp. Skolen deltar ved forskjellige arrangementer i forbindelse med samarbeidet vi har med Dokkadeltaet og Den kulturelle skolesekken. Dette er konserter og kunstutstillinger både utendørs og innendørs. Sommeravslutningen i år ble døpt CIRKUS. Elever og lærere har jobbet iherdig for å produsere forestillingen som ble holdt ute på den nye utescenen. Værgudene var til dels på vår side, selv om solen ikke varmet oss.

18 I høst startet skolen opp med et prosjekt om Landåsvannet. Her fikk vi tilgang på de gamle prosjektene som er blitt laget og har sammenlignet resultatene. Dette er blitt utført i samarbeid med Hamar Naturskole. Vi har også i år søkt midler gjennom Den naturlige skolesekken, for å gjennomføre prosjektet og fikk tildelt ,-. Vi var også heldig å ha prosjektet samtidig med at Per Seland var her i regi av fiskeforeningen. Han var imøtekommende og tok med elevene for å sette garn, utforske dyr og fisk i vannet. Det er stort fokus på videreutdanning av lærerene våre og vi bruker en del penger på kursing. I år har de vært på ekskursjon til Nederland, 10 dagers sommerkurs i montessoripedagogikk for 5 ansatte og vi har vært på Åkersætra på Hedmarken for å lære nysgjerrigper metoden.

19 Alle elevene ved skolen har svømmeundervisning. I høst har gruppe 2 blitt kjørt til svømmehallen på Dokka av Etnedal Bilruter og etter jul skal gruppe 1 starte opp, de hadde også svømming våren Lafting er en populær aktivitet! Er det noen på skolen som har sett lyset?

20 Nå er skoleåret allerede halv gått og vi øver i disse dager frem mot den årlige adventsfesten. Elevene har gått Lucia på Landaasen. Siste skoleuken skal vi ha julebord for elever og lærere, hvor de lærer å bake lefse, deltar i matlagingen og dekker bord. Det blir Gudstjeneste i kapellet nest siste skoledag og så senker juleroen seg forhåpentlig over store og små. Fra adventsfesten! I år hadde elevene plukket ut sanger de liker og noen julevers de har lært seg. Gruppe 1 og 2 har hatt danseundervisning med Camilla Ullsakerhaugen og Mette Vie Egset som instruktører. I tillegg har vi flinke musikere blant våre elever, så Ole Kristian og Emilie spilte henholdsvis saksofon og keybord til noen av sangene som ble fremført. Etter forestillingen var det dekket med mat og kaker. Elevene solgte lodd til inntekt for skoletur. Vi oppfordrer alle til å kikke på vår nye hjemmeside: vi tar gjerne imot tips på ting som kan endres og forbedres. Elever og ansatte ved Land Montessoriskole ønsker alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år!

21 Julegate åpning i LA. 16. desember Glade musikanter spilte glade julelåter. Det ble servert gløgg, pølser og pepperkaker.

22 Søte smånisser venter spent på den store nissen. Nissen kom i år også. Og ga godteposer til alle barna. Så ble det mulighet for å ri på hest, til barnas store glede.

23 Lysmesse 15.desember 2011 Mørket har senket seg og det er invitert til lysmesse i Landås kapell. Som tidligere år var det flere gjesteartister tilsted. Fluberg Mannskor, Søndre Land Kirkekor og Trevatn Musikkforening. Et noe anerledes reportear en tidligere år, men forandring fryder. Konfirmanter deltok i lysprosesjon, leste vers og tente lys. Kirken var som alltid ved denne anledningen fylt til siste benkerad. I år var også Lisbeth Snuggerud og Håkon Solum solister. Mens Gerd Myklebust Wang trakterte tangentene. Roen senket seg og jeg tror taket løftet seg da alle deltok på siste sang Deilig er jorden.

24 Hallo. Det har vært en del aktiviteter i året som har gått, hyggekvelder, fester, Landåsbygdadagene, karneval etc. Det setter liv i ei bygd at det skjer ting. Det er åpent for at alle kan komme med forslag, hvis det er noe dere syns mangler. Det hadde vi blitt veldig glade for. Noe som vi ikke har gjort før oppi her er å kunne kåre årets Landåsbygding, ved at vi legger en kasse på butikken som alle som vil kan skrive et forslag på hvem som blir "årets Landåsbygding" og må da også begrunne hvorfor akkurat den personen bør bli kåret. Det blir da en utdeling på Landåsbygdadagen den 16. september Det blir arrangement i 2 dager 15. og 16.september. Det blir juletrefest på nyåret, søndag 8. januar kl på lokalet. Karnevalsfest med barn på dagen fra og for de litt eldre på kvelden:-) Skjærtorsdag blir det arrangement igjen. Tavlene som har blitt satt opp blir flittig brukt og viktig at dere følger med på hva som blir hengt opp der samt på butikken. Også en stor takk til Rina,som gjør en vannvittig god jobb med hjemmesiden. Der er det også lurt å følge med på Jeg vil få takke alle som har stilt opp og hjulpet til på arrangementer som vi har hatt. Uten deres hjelp hadde ikke dette gått. Håper vi kan få til mye fremover Ønsker alle ei Riktig God Jul og et Godt Nyttår! Juleklem fra Hilde