HØST 2004 Grunnundervisning I N N H O L Studiokurs S 10 S 11 S 12 S 13 S 14 S 15 S 16 S 17 S 18 S 19 S 21 S 22 Temakurs S 23 S 24 S 25 S 26 S 27

Transkript

1 HØST 2004 Grunnundervisning 1. semester arkitektur og industridesign: Studio 1, 2 og 3 S 2 3. semester arkitektur: Grunnkurs i urbanisme S 5 3. semester arkitektur: Byrommet i arkitekturhistorien S 6 3. semester industridesign: Mennesket i kontekst S 7 5. semester industridesign: Grensesprengning S 8 INNHOLD Studiokurs Arkitektur prosjektering: En feltøvelse med overlevelsesdrakt S 10 Tyske forbindelser S 11 Primitiv S 12 Arkitektur og film S 13 Treets arkitektur S 14 Urbanisme, prosjekt Den blågrønne byen S 15 Life Science Park S 16 Interaksjonsdesign, prosjekt: Hjerte og sjel S 17 Å stå på scenen S 18 Produktdesign, prosjekt: Identitet og profesjonalitet S 19 Nyskaping og FoU S 21 Spesialkurs, prosjekt: Årbok S 22 kurs Teorikurs: Lys/skygge S 23 Arkitektur og solenergi S 24 Belysning S 25 Moderne arkitekturteorier S 26 Norsk arkitektur S 27 Current Theories S 28 Abstrakt estetikk S 29 Visjon og virkelighet S 30 Verktøykurs Fresebaner S 31 Introduksjon til GIS S 32 FEM analyse S 33 Dette er meg som designer S 34 Spesialkurs Diplomprogrammering S 35

2 HØST 2004 GRUNNUNDERVISNING STUDIO SEMESTER STUDIO 1, 2 OG 3 Første studieår er i hovedsak basert på studioundervisningen. All undervisning foregår på norsk. Det legges opp til stor grad av felles undervisning mellom de to arkitektstudioene med 25 studenter i hvert, og industridesignstudioet med 25 studenter. Hvert semester i første studieår vektes til 30 studiepoeng. Fagansvarlige for de tre studioene Studio 1 (arkitektur): Professor Jan Digerud (ansvarlig) Sivilarkitekt Inger Molne Studio 2 (arkitektur): Førsteamanuensis Lars Haukeland (ansvarlig) Sivilarkitekt Ellen Hellsten Studio 3 (industridesign): Industridesigner Lars Haaland (ansvarlig) Universitetslektor Carsten Loly Ansvarlige for enkeltfag Historie: Professor Thomas Thiis-Evensen og professor Jan Michl Tegning: Professor Oddvar Løkse Teknologi: Professor Bjørn Sandaker og universitetslektor Steinar Killi I grunnundervisningen gis sensur på grunnlag av innleverte arbeider, gjennomgang av portofolio/arbeidsrapport og muntlig/skriftlig eksamen. FELLES FOR STUDIOENE 1, 2 OG 3 Undervisningens mål Undervisningene skal gi studentene grunnleggende forståelse for arkitektur og industridesign som disipliner innenfor de respektive profesjonsutdanninger. Undervisningen i første år sees som et samlet studieforløp og tar først og fremst sikte på å: Etablere et godt læringsmiljø som motivasjonsfaktor for det videre studieforløp. Etablere gode arbeids- og studievaner. Gi studentene en grunnleggende innføring i arbeidsmetodene og verktøy innenfor de respektive disipliner. Studentene skal gjennom oppgavene etablere forståelse for samspillet mellom utøvelsen av faget og krav og behov i samfunnet rundt. Studentene skal etter første år vise evne til observasjon, analyse og refleksjon i prosess og produkt. Studentene skal tilegne seg basiskunnskap som trengs for videre studier gjennom: Håndverksmessig opplæring Teoretisk opplæring Opplæring i visuell og verbal kommunikasjon Struktur Studiet veksler mellom teoretiske studier og mer praktisk prosjektarbeid. Teoriundervisningen foregår innenfor faste tidsrammer i uke- og semesterplan. Forelesningsrekkene er i stor grad felles for de tre studio, andre vil kunne være spesifikt tilknyttet arkitektur eller industridesign. Det praktiske prosjektarbeidet består av individuelle oppgaver og gruppearbeider som blir gjennomgått og evaluert løpende gjennom semestrene. Frekvens på prosjektperiodene vil variere både i første og andre semester. STUDIO 1 OG 2 De to arkitektstudioene følger i prinsipp samme felles struktur fordelt mellom faste tidspunkter for fellesforelesninger og studioorganiserte prosjektarbeider. Det søkes etablert et forhold mellom teoretisk undervisning og prosjekt - oppgavene gjennom hele studieåret. Dette skjer blant annet gjennom integrasjon av «verktøy opplæring» og prosjektoppgaver/workshops. Det søkes en realistisk og aktuell bakgrunn for oppgavene som stilles. Følgene kunnskapsområder gis som forelesningsrekker eller integrert opplæring i studioundervisningen: Arkitektur og designhistorie Materialkunnskap Realfag Samfunnsforståelse Tegning Verksted og maskiner Grunnleggende tegne og dataundervisning (2D og 3D) Det gjennomføres en lengre ekskursjon hvert semester. I starten på høstsemesteret gjennomføres en felles reise for studioene 1, 2 og 3 til utlandet. HØST 2004 GRUNNUNDERVISNING STUDIO SEMESTER 2 H04IA1G1 H04IA2G1 H04ID3G1 H04IA1G1 H04IA2G1 H04ID3G1 3

3 HØST 2004 GRUNNUNDERVISNING STUDIO SEMESTER STUDIO 3 Undervisningen gis ved forelesninger, selvstudier, gruppearbeid, individuell veiledning og gjennomganger relatert til følgende emner: Estetikk Teknologi Data Designkultur Industridesign Designmetodikk Kommunikasjon En rekke kunnskapsområder gis som selvstendige forelesningsrekker og/eller som integrerte studietilbud i undervisningen. 1.semester, høst Realfag Sansning, persepsjon og tenkning i et estetisk perspektiv. Undersøkelse av tredimensjonal form gjennom: Analytisk tegning Geometri Modellteknikk materialer og prosesser i utvikling av form. Konstruksjon og formgenerering med data som verktøy. Materialteknologi Kunst-, arkitektur- og designhistorie. I starten på høstsemesteret gjennomføres en felles reise for studioene 1, 2 og 3 til utlandet. GRUNNKURS URBANISME Institutt Kursansvarlig Øvrige lærekrefter Maks. antall studenter Studiepoeng Institutt for urbanisme Instituttleder cand.arch. Peter Hemmersam Prof. Karl Otto Ellefsen Studenter som har bestått 1. studieår på arkitekt sp Introduksjon til urbanismens fagfelt Å gi overblikk over planleggingens historie. Å gi forståelse for urbanismens særlig betraktningsmåter, arbeidsfelt og metoder, samt aktivering av denne kunnskap i konkrete studier, analyser og prosjektarbeider. Kurset er strukturert omkring to primære prosjektforløp: Det første introduserer til urban analyse og anvender denne i forhold til en urban transformasjon. Det andre prosjektforløp omhandler byromsdesign og har særlig fokus på landskap, trafikk, offentlige rom, samt forholdet mellom funksjon og form. Kurset omfatter dessuten følgende teoretiske seminar i form av forelesningsrekker: By- og byplanhistorie Planleggingsteori Det foreligger skriftlig pensum til disse og det vil være skriftlig eksamen på 6 studiepoeng. Kurset vil også introdusere til Geografiske InformasjonsSystemer, landskapsarkitektur, samt diagrammer som arbeidsredskap. Kurset vil inneholde en ekskursjon til Venezia. Prosjektarbeidet foregår primært i grupper og evaluering vil foregå i plenum etter hver fase i prosjektforløpet. 1. prosjektforløp: analyse og transformasjon av tiloversblitt byområde 2. prosjektopgave: utformning av byrom, relatert til en aktuell byutviklingsdiskusjon i Oslo Ny naturvitenskapelig forskningspark ved Blindern. HØST 2004 GRUNNUNDERVISNING ARKITEKTUR 3. SEMESTER Kurset vil basere seg på basale skisserings- og kommunikasjonsredskaper. IKT vil bli introdusert som datainnsamlings- og analyseredskap (GIS) samt grafisk arbeidsverktøy. Gjennomgang og presentasjoner vil benytte digitale kommunikasjonsformer. 4 H04IA1G1 H04IA2G1 H04ID3G1 H04IUG3 5

4 BYROMMET I ARKITEKTURHISTORIEN MENNESKET I KONTEKST Institutt Kursansvarlig Øvrige lærere Maks. antall studenter Studiepoeng Institutt for form, teori og historie Professor Thomas Thiis-Evensen Amanuensis Kolbjørn Nybø Grunnkursstudenter arkitektur 6 sp Institutt Kursansvarlig Øvrige lærekrefter Studiepoeng Institutt for industridesign Førsteamanuensis Tom Vavik Universitetslektor Steinar Killi, professor Jan Michl og professor Kishor Munshi 15 sp + 15 sp HØST 2004 GRUNNUNDERVISNING ARKITEKTUR 3. SEMESTER Arkitekturteori og -historie Å gi et analytisk verktøy til teoretisk å forstå oppbyggingen og opplevelsen av arkitekturhistoriens byer og byrom. Grunnkurset er oppdelt i tre temafaser: teori, analyse og ekskursjon. Disse er knyttet til hver sin uke. Teori: Forelesninger om byelementene: landskapet, området, gater og plasser med sammenlignende eksempler fra arkitekturhistorien, samt introduksjon til analytisk tegning. Analyse: Registrering og analysering av utvalgte byer fra arkitekturhistorien. Ekskursjon: Roma, studievandringer med forelesninger og tegneøvelser i historiske byrom, samt ekskursjon til landsbyer nord for Roma. Oppgaver: Lesning av litteraturpensum, byromsanalyser (team), analytisk tegning i Roma. Eksamen: Skriftlig eksamen i pensum. Notatbok forelesninger, skriving og analysetegning. Ergonomi og estetikk Semesteret handler om menneskets relasjon til sine omgivelser, teknologien det anvender og de oppgaver som utføres. Studentene skal lære hvordan disse relasjonene kan utforskes og reflekteres i en designprosess. Studentene skal også øve bruken av verktøy knyttet til designprosessen. Dessuten skal de bli kjent med den teoretiske dimensjonen av yrket. Stikkord for semesteret er kreativitet, relevans og kommunikasjon. Semesteret inneholder to kurs og en forelesningsrekke i teknologi. I det første kurset (kropp og gjenstand) tar vi for oss formgiving med utgangspunkt i kroppen. Det andre kurset (brukersentrert design) går ut over det kroppsnære og tar for seg utforming av produkter og systemer med utgangspunkt i sluttbrukerens krav og behov. Forelesningsserien: Produksjonsmetoder og mekanikk Matrisefag: Data, estetikk og teknologi. Prosjektoppgaver Kropp og gjenstand: I dette prosjektet skal studenten formgi et produkt som skal kunne bæres på kroppen og som inneholder en eller flere teknologiske komponenter. Produktformen skal utvikles på grunnlag av en visuell strategi utviklet av hver enkelt student. Brukersentrert design I kurset legges det vekt på anvendelse av ergonomiske fremgangsmåter og prinsipper for produktutforming. Tilpassing til ulike kroppsstørrelser, universell design, analyser av systemer og aktiviteter, og forhold knyttet til brukeropplevelse, komfort og sikkerhet vil stå sentralt. I teknologifaget leveres øvingsoppgaver. HØST 2004 GRUNNUNDERVISNING INDUSTRIDESIGN 3. SEMESTER Redskaper og kommunikasjonsformer Studentene skal i det første kurset øve formgiving gjennom tegning (rendering), modellering (leire) og 3D datamodellering. I det andre kurset vil det bli holdt forelesninger og vi skal arbeide med konkrete oppgaver som skal leveres og gjennomgåes. Innføring i 3D datamodellering inngår. Kurset avsluttes med en prøve i ergonomi. 6 H04FTHG3 H04IDG3 7

5 GRENSESPRENGNING Institutt Kursansvarlig Øvrige lærekrefter Studiepoeng Institutt for industridesign Førsteamanuensis Birger Sevaldson Universitetslektor Steinar Killi og industridesigner (vikar) Lars Haaland sp HØST 2004 GRUNNUNDERVISNING INDUSTRIDESIGN 5. SEMESTER Konseptuel designutvikling Studentene skal trene evnen til abstraksjon og kunne forstå objekter, omgivelser og systemer ut fra strukturelle analyser eller som semantisk uttrykk og ha evnen til å skille disse fra hverandre. Studentene skal trene evnen til å «designe for endring» og ukjente fremtidige anvendelser og lage sin egen metode. Kurset består av to prosjekter: «Designing Time» og «Narrativ design». Narrativ Design (analoge fortellinger). Studentene skal utvikle og fortelle en historie gjennom et produkt. Semantikk, symboler og metaforer er i fokus. Kurset er bygget opp rundt visualisering av narrativt innhold. Eget estetikk-kurs :«Body Icon» med kurs i Maya. Seminar i konseptutvikling/kreativ workshop. Designing Time Studentene skal forstå et hendelsesforløp som en strukturell prosess og forstå et produkt som en del i en større systemsammenheng som virker over tid og være i stand til å abstrahere og visualisere disse aspektene. Gjennom en slik dyp observasjon og analyse brytes forstillingene man har med seg fra før, og det oppstår åpninger for innovasjon. Matrisefag: Designteori. Teknologi med studietur til messen Euromold, bilfabrikk og ADIDAS. Narrativ Design Studenten må velge mellom noen få mulige produkter/temaer som skal fungere som medium for å fortelle en historie. Gjennom forskjellige skisse- og visualiseringsteknikker utvikles historien rundt produktet. Designing Time 1: Velg et område som interesserer deg, og som du har lyst å undersøke videre. 2: Bruk videoopptak og stillbilder pluss notater og håndskisser for å registrere flere forskjellige tidssekvenser. 3: Analyser materialet og fremstill det i diagrammer som viser egenskaper som ikke er direkte synlige ved første øyekast. 4: Finn angrepspunkter i materialet og utvikle et konsept for hvordan du kan påvirke hendelsesforløpet. 5: Ferdigstill designet ditt og utform presentasjonsmateriale. Redskaper og kommunikasjonsformer Observasjon og overvåking Video, grafiske filtre (video: After Effects, til bilder: Photoshop) Diagrammer stills: Illustrator og Photoshop. Dynamiske diagrammer: Ifinish og flash. Fremstilling: Flash, video, 3D animasjon og blandete teknikker av eget valg. Narrativ design: manuelle tegneteknikker. HØST 2004 GRUNNUNDERVISNING INDUSTRIDESIGN 5. SEMESTER 8 H04IDG5 H04IDG5 9

6 EN FELTØVELSE MED OVERLEVELSESDRAKT TYSKE FORBINDELSER Institutt Institutt for arkitektur Kursansvarlig Professor Jan Olav Jensen og professor Bente Kleven Øvrige lærekrefter Siv.ark. Børre Skodvin Krav til forkunnskaper Kurset tilpasset fra 3. år Språk Norsk Maks. antall studenter 20 Studiepoeng 24 sp Institutt Institutt for arkitektur Kursansvarlig Professor Einar Dahle Krav til forkunnskaper Bestått grunnundervisning Språk Norsk Maks. antall studenter 20 Studiepoeng 24 sp HØST 2004 STUDIOKURS ARKITEKTUR PROSJEKTERING Prosjektering idédiskusjoner og eksperiementer snusfornuft og idédyrking Formålet med kurset er blant annet å undersøke levedyktigheten til de arkitektoniske ideene studentene i løpet av kurset frembringer ved å sette opp laboratorielignende eksperimenter. Det skal leveres et prosjekt som kan være et innlegg i debatten om Tullinløkka. Det vil bli utdelt et noe forenklet program og formulert en del forskjellige temaer. Disse vil i samarbeid med studentene bli justert i løpet av semesteret. Individuelt prosjektarbeide Seminarer/workshop: Det vil ble en serie delgjennomgåelser med forskjellig tema. Noen av gjennomgåelsene vil ha «idéherding» som tema, der møtet med «snusfornuften» i form av innkalte kritikere fra det politiske miljø, entreprenørbransjen, byråkratiet og andre til dels idékonservative miljøer vil utgjøre en motstand studentene kan velge å forholde seg til, og som er ment å skape drepende vilkår for idéutvikling. Andre delgjennomgåelser vil ha «idédyrking» som tema, der møtet med eksperimentelle kritikere fra forskjellige fagmiljøer (kunstnere, arkitekter, filosofer, komponister etc.) er ment å skape gunstige oppvekstvilkår for «idébakteriene». Forelesningsrekker: Det vil bli innkalt forelesere fra forskjellige fagfelt, med sikte på å belyse ideenes vilkår og overlevelsesevne i dagens samfunn, og gi forståelse for hvilke krefter som påvirker. Gruppearbeide: Utstilling av arbeidene vil bli vurdert i samarbeid med studentene. Ekskursjoner: til en by i Europa. Prosjektoppgave Nytt Nasjonalmuseum på Tullinløkka. Programmatisk hybrid: Arkitektur i spenningsfeltet mellom landskap, by og bygning Å mestre et sammensatt program av en viss størrelse og bli i stand til å skjelne mellom det komplekse og det kompliserte, derigjennom å forenkle uten å miste den romlige arkitektoniske rikdom i det komplekse. Individuelt prosjektarbeide med hyppige gjennomgåelser og individuell korrektur. Forelesninger til tema og arkitektur generelt, fingerøvelser, seminarer i forbindelse med analyse og oppgaveforståelse. Ekskursjoner med ferge Fergeterminal Oslo Kiel på Hjortnes forbundet med turist- og konferansehotell på Framnes Analytisk lesning av situasjonene. Posisjonere faglig ståsted: kontekstuell, programmatisk, analog eller «Learning by doing». HAND - IT, valgfritt, modeller i ulike målestokker fra konseptmodell til presentasjonsmodell i valgfri målestokk Skissebok dagbok. Portfolie, dvs. alle tegninger og modellfotos skal dokumenteres og leveres i A3 i tillegg til presentasjonstegninger som inkluderer analyse og beskrivelse av prosjektet. Presentasjoner med Powerpoint eller laptop er kun tillatt som stemningsrapport og informasjon da verktøyet er vanskelig å fryse for gjennomgåelse. HØST 2004 STUDIOKURS ARKITEKTUR PROSJEKTERING Hensikstmessige redskaper, bl.a.: håndtegninger, DAK 2D og 3D, foto, verksted, modellbygging, loggbok, tekst o.l. 10 H04IAS1 H04IAS2 11

7 PRIMITIV ARKITEKTUR OG FILM Institutt Institutt for arkitektur Institutt Institutt for arkitektur Kursansvarlig Krav til forkunnskaper Språk Maks. antall studenter 12 Studiepoeng Professor Knut Hjeltnes Kurset er tilpasset og prioritet for 4. og 5. års studenter Norsk og engelsk 24 sp Kursansvarlig Professor Per Olaf Fjeld Øvrige lærekrefter Amanuensis Neven Fuchs-Mikac, siv.ark. Lisbeth Funck Krav til forkunnskaper Kurset er forbeholdt 4. og 5. års studenter Språk Norsk og engelsk Maks. antall studenter 30 Studiepoeng 24 sp HØST 2004 STUDIOKURS ARKITEKTUR PROSJEKTERING Prosjektering Oppøve egne ferdigheter i prosjektering med spesiell vekt på samspill mellom rom, idéutvikling og byggeteknikk/byggemetoder/materialer. Arbeide med «primitiv» som ledetråd for arkitekturen for gjennom det å utvikle forståelse for begrepers innvirkning på prosjekteringsprosessen. Individuelt prosjektarbeide, en sammenhengende oppgave gjennom hele semesteret. Forelesninger som bygger opp under semesterets to hovedtema; rom/idé/materialisering og primitiv. Spesiell vekt vil bli lagt på faglærerens egne praksiserfaringer. Ukentlig korrektur eller gjennomgåelse. Gjennomgåelsene vil dersom budsjettet tillater det ha inviterte gjestekritikere. Miniekskursjoner til relevante bygninger/byggeplasser i Oslo-området. Ekskursjon, reisemål ikke fastlagt. Diskusjoner i plenum. Prosjektering av et lite hotell med spa i landskapssituasjon. Brutto romprogram mellom 1500 og 2000 kvm. De mest vektlagte arbeidsmetodene vil være fysiske modeller, skissering, nøyaktige tegninger (blyant eller DAK) og tekst som belyser eget prosjekt underveis. Film som prosjekteringsverktøy Utvikling av alternative prosjekteringsverktøy Prosessuell bearbeiding/utvikling av egen arbeidsmetode Arkitektonisk programmering Prosjektering/arkitektonisk transformasjon av filmens atmosfærisk ladede rom. Gruppearbeider med film ut fra gitte temaer Individuelt arbeid med film / utvikling av narrativer Arkitektonisk programmering Prosjektering med blant annet bruk av storskala modeller Forelesningsrekker: spesifisert Film-work-shop ekskursjon: New York, Manhatten Film /teamarbeid Film /individuell Individuell prosjektering Film /Video, modeller i ulike skaler, 2D og 3D, foto, verksted/byggehall, loggbok. HØST 2004 STUDIOKURS ARKITEKTUR PROSJEKTERING 12 H04IAS3 H04IAS4 13

8 TREETS ARKITEKTUR DEN BLÅGRØNNE BYEN Institutt Institutt for Arkitektur- og designteknologi Kursansvarlig Professor Arne P. Eggen og professor Bjørn N. Sandaker Krav til forkunnskaper Kurset er primært tilpasset 4. og 5. års studenter Språk Norsk og engelsk Maks. antall studenter 20 Studiepoeng 24 sp Institutt Kursansvarlig Krav til forkunnskaper Språk Institutt for urbanisme Professor Rainer Stange Tilpasset studenter i studieår Norsk Maks. antall studenter 12 Studiepoeng 24 sp HØST 2004 STUDIOKURS ARKITEKTUR PROSJEKTERING Arkitektur og trematerialer Målsettingen med kurset er å gi brede kunnskaper om trematerialers egenskaper og kvaliteter, samt om materialenes potensiale for anvendelse i arkitekturen. Ved et grundigere studium av materialene ønsker vi å åpne for innovative løsninger, og å øke bevisstheten om arkitektur som prosess. Kurset tar sikte på å gi grundige kunnskaper om ulike treslag, deres teknologi og arkitektoniske potensiale, slik at dette kan inspirere til nytenkning om konstruksjoner og bygningsdetaljering. Kurset omfatter egeninnsats i treverkstedet, forelesninger om trematerialers egenskaper og om trearkitektur, undersøkende hurtigoppgaver, samt en prosjekteringsoppgave. Det blir mindre ekskursjoner, samt en tysk/østerriksk «tre uke» Prosjekteringsoppgaven vil knytte an til den teoretiske og praktiske delen av kursopplegget, og omfatte prosjektering med trevirke som hovedmateriale. Oppgaven omfatter prosjektering av anlegg for en utendørsscene i Lier kommune, med forventninger om at et antall løsninger anbefales kommunen for full realisering. Det skal arbeides med verkstedproduserte prototyper av konstruksjoner, gjerne i full målestokk, samt eventuelt skalamodeller. IT- verktøy for 2D og 3D tegningsfremstilling blir aktuelt. Landskapsarkitektur utvikling av Oslos grønne og blå drag som premiss i byutviklingen. Kurset er et introduksjonskurs med nyansatt professor i landskapsarkitektur. Introduksjon til fagfeltet landskapsarkitektur. Kurset har til formål å gi studenten aktuell kunnskap om landskapsarkitektoniske modeller som metode, visjon og strategi i bærekraftig byutvikling. Kursets kunnskaps- og bevissthetsskapende elementer gir muligheter for en implementering av dette perspektiv i prosjektarbeidet og fungerer som en fordypelse i landskapsarkitektur som aspekt av urbanismen. Følgende temaer vil bli undersøkt og kartlagt i grupper og behandlet individuelt i prosjekteringsoppgaver: bylandskap, geomorfologi, infrastruktur, grønnstruktur, miljø, forurensing, hydrologi, identitet. Kartleggingene baseres på GIS. Enkeltelementene i kurset vil bli introdusert gjennom forelesninger, seminarer og studiereise: Blågrønne byutviklingsstrategier Landskapsarkitektur som fagfelt Aktuelle utfordringer innen samtidslandskapsarkitektur Studiereise: Zürich Program utformes individuelt eller i grupper i samarbeide med lærere. Individuell prosjekteringsoppgave vil omhandle utforming og transformasjon av Oslos grønne turveisystemer og parksystemer, byens vassdrag mellom Marka og Oslofjorden og sammenhengen mellom disse og byens form, sosiale og offentlige rom. HØST 2004 STUDIOKURS URBANISME PROSJEKT IT - 2D og 3D. Diagrammer og visualisering, modellbygging. Grafisk, verbal og skriftlig formulerings- og presentasjonsevne. 14 H04IAS5 H04IUS1 15

9 LIFE SCIENCE PARK HJERTE OG SJEL Institutt Institutt for urbanisme Kursansvarlig Førsteamanuensis Gro Bonesmo Øvrige lærekrefter Professor II Edward Robbins Krav til forkunnskaper Tilpasset studenter i studieår Språk Norsk og engelsk Maks. antall studenter 20 Studiepoeng 24 sp Institutt Institutt for industridesig Kursansvarlig Professor Simon Clatworthy Krav til forkunnskaper Kurset er tilpasset og prioritert for 4. års studenter Språk Norsk Maks. antall studenter 15 Studiepoeng 24 sp HØST 2004 STUDIOKURS URBANISME PROSJEKT Innovasjon og byutvikling, urban design Kurset har som formål å etablere kunnskap om teorier og eksempler samt erfaringer med kunnskaps- og innovasjonsrettet byutvikling: Teknopolstrategier og forskningsparker. Kurset omfatter konfrontasjon med byggherrer: Statsbygg og Universitetet i Oslo, programutarbeidelse samt prosjektarbeide (individuelt eller i grupper) Innledende studier og programutarbeidelse kan utføres enten individuelt eller i grupper. Kurset vil omfatte et kunnskapselement i form av seminar/forelesningsrekke om teknopolstrategier og sosiale spørsmål og byutvikling generelt. Kurset vil også inneholde en studiereise i Europa relatert til tematikken. Urban Design og landskapsbehandling av den naturvitenskapelige Forskningspark ( m2) tilknyttet Universitetet i Oslo, plassert i den nordlige del av Gaustadbekkdalen. Universitetet i Oslo og Statsbygg bidrar til prosjektutarbeidelsen. Det vil bli benyttet tradisjonelle og digitale arbeids- og presentasjonsmedier på kurset. Sentrale elementer i interaksjonsdesign Studentene skal få en forståelse for bredden og dybden i faget interaksjonsdesign og dets ulike tilnærminger. Studentene skal tilegne seg kunnskap om de grunnleggende prinsipper i interaksjonsdesign. I tillegg skal studenten få en forståelse for det akademiske nivå som ligger i masterstudiet og få innsikt i kritisk, refleksjonsbasert praksis. Introduksjon til interaksjonsdesign tar for seg bredden i faget og gir grunnleggende ferdigheter innenfor kjernen av interaksjonsdesign. Følgende temaer berøres: Introduksjon til interaksjonsdesign Handling og respons Hypertekst og narrativ Ekspressive grensesnitt Transaksjonsbaserte oppgaver Sikkerhetskritiske oppgaver Integrasjon av kunnskap Kursets oppbygging: Semesteret deles i to- og fire-ukers prosjekter. Det er høyt tempo på prosjektene med hyppige gjennomganger og leveranser. I de korte 2 4 ukes kursene har studentene mye kontakt med lærere i form av introduksjonsforelesninger, veiledning og hyppige gjennomganger. Det er fokus på direkte tilbakemeldinger fra de andre studenter og fra lærerne flere ganger i uken. Studenter oppmuntres til å reflektere over eget arbeid og artikulere dette i gjennomgangene. Dette er noe uvant i begynnelsen men utvikler seg raskt til en positiv og effektiv måte å lære om de mange ulike områder som kurset dekker. HØST 2004 STUDIOKURS INTERAKSJONSDESIGN 7. SEMESTER Hvert to/fire-ukers prosjekt tar utgangspunkt i et miniprosjekt. Studentene skal levere besvarelser for hvert av miniprosjektene. Hver innlevering bidrar til sluttkarakteren. Kurset forutsetter at man lærer et verktøy for leveranser i løpet av semesteret. Mange studenter lærer Flash. Det gis ikke formell opplæring i dataprogrammene, men heller veiledning i visse situasjoner. Erfaringene viser at dette fungerer fint og ikke skaper problemer for studentene. 16 H04IUS2 H04IDS1 17

10 Å STÅ PÅ SCENEN IDENTITET OG PROFESJONALITET Institutt Institutt for industridesign Institutt Institutt for industridesign Kursansvarlig Førsteamanuensis Harald Skulberg Øvrige lærekrefter Førsteamanuensis Geir Øxseth Krav til forkunnskaper Kurset er tilpasset og prioritet for 4. års studenter Språk Norsk Antall studenter 15 Studiepoeng 24 sp Kursansvarlig Krav til forkunnskaper Språk Maks. antall studenter 15 Studiepoeng Professor Simon Clatworthy Kurset er tilpasset og prioritert for 5. års studenter Norsk og engelsk 24 sp HØST 2004 STUDIOKURS INTERAKSJONSDESIGN 9. SEMESTER Historiefortelling, design management og design administrasjon En forståelse for hvordan interaksjonsdesign kan påvirke utvikling i kommersielle prosjekter og virksomheter. Dette gjelder såvel på strategisk nivå i et selskap som på prosjektnivå. Studentene skal også tilegne seg kunnskap og ferdigheter innenfor storytelling og interaktive løsninger, samt lære om de iboende egenskapene ved ulike medietyper i forhold til hvilke historier som egner seg å fortelle. Blant annet gjennom analyse av hvordan «Ringenes Herre»-universet fungerer i bokform, film og som dataspill. Semesteret vil fokusere på følgende tre elementer: Storytelling/Directing/Animating skaping av engasjerende brukeropplevelser i dialog mellom bruker og teknologi Design management/tverrfaglig samarbeid interaksjonsdesign og brukeropplevelser som del av et selskaps strategi og i prosjekter Forprosjekt diplom: Studentene skal forberede seg på diplomoppgaven når det gjelder tema, innhold og beskrivelse Kursets oppbygging: Semesteret deles i to halvsemester prosjekter, i tillegg til forprosjektet. Studentene får mulighet til å fordype seg i selvvalgte prosjekter som har relevans for temaet og læringsmålene. Studentene bør sette av tid på kveldstid til ekstraordinært mediekonsum av film, tegneserier, dataspill, romaner, radio, reklame, kortfilmer og dokumentarer, kunstutstillinger, teater etc. Komplett, avansert og dyp designprosess Studenten skal utvikle sine evner og spisse disse mot et område som faller studenten naturlig i forhold til interesser og talent. Studenten skal utvikle sin egen identitet og personlige stil. Semesteret er delt opp i to semesterprosjekter. Det første med selvvalgt innhold og tema og med referanse til en bedrift eller organisasjon. Det siste har valgbare temaer (se prosjektoppgave), men det stilles ikke krav til referanse til bedrift eller organisasjon. I tillegg gjennomføres integrerte kurs: Konseptualisering: med hovedvekt på å finne din identitet og spesialitet. Visualisering: visualisering med hovedvekt på utvikling av egen identitet som designer. Visualisering av din visjon av deg selv som profesjonell. Utvikling av et konsept for din nisje gjennom visualisering. Design discourse, faste forelesninger samt skriftlig oppsummering gjennom semesteret Matrisefag: Estetikk, teknologi, metodikk Prosjekt 1: Fase 1 Identitet: Hvilke egenskaper ønsker jeg å utvikle som designer? Innen hvilken bransje ønsker jeg å øke min kompetanse? HØST 2004 STUDIOKURS PRODUKTDESIGN 7. SEMESTER Studenter skal velge prosjektoppgave i samarbeid med kurslederen. I tillegg gis korte oppgaver med bestemte og avgrensede temaer. Fase 2 Strategivalg bransje og produkt: Gjøre et strategisk valg av bransje, vurder aktuelle bedrifter, og velge hvilken bedrift det skal refereres til i prosjektet. Velge produkt, og konkretisere hva man skal arbeide med. Kurset bygges opp med hyppige gjennomganger i grupper og delleveranser underveis. Fase 3 Designprosjekt: Gjennomføre designprosjektet på en måte som trener din profesjonalitet. Prosjektet er resultatorientert. 18 H04IDS2 H04IDS3 19

11 Prosjekt 2: Vurdering av strategisk område som trener din profesjonalitet i ønsket retning. Det stilles ikke krav til referanse til bedrift eller organisasjon. Velg bransje blant følgende temaer: NYSKAPING OG FOU Institutt Institutt for industridesign Kursansvarlig Professor Kishor Munshi Øvrige lærekrefter Professor II Jan Capjon og førsteamanuensis Geir Øxseth Krav til forkunnskaper Kurset er tilpasset og prioritet for 5. års studenter Språk Norsk og engelsk Maks. antall studenter 15 Studiepoeng 24 sp HØST Høst STUDIOKURS PRODUKTDESIGN 7. SEMESTER A. Transportdesign Lystbåt-design: I lystbåt-design skal studenten skal få et innblikk i sentrale aspekter innen design av moderne lystbåter, ulike kategorier båter og de ulike båttypenes særegenheter, samt de mest utbredte produksjonsprosessene brukt i moderne lystbåtproduksjon. Studenten skal få innblikk i hvilke teoretiske prinsipper og kriterier som ligger til grunn for utforming av hhv. motorbåter og seilbåter. Designprosjekt. Prosjektet er resultatorientert. Bil-design: I bil-design skal studenten tilegne seg generelle kunnskaper om bildesign og konstruksjon av biler. Designprosjekt. Prosjektet er resultatorientert. B. Emballasje-design C. Valgfritt tema Ferdighetstrening i interaksjonen mellom 2D skisseteknikk og 3D modellbygging. Øving i formsyntesen står sentralt i prosjektet. Visualisering gjennom håndtegning/skissearbeid og modellbygging i form av skissemodell/mockup og utseendemodell. Teknisk tegning/cad Bedrift, samfunn og offentlig rom Å utvide horisonten Å utvikle en base for designforskning Å bruke tilegnede kunnskaper og teknikker hittil til å utvikle produkter/ konsepter/forskningsforslag Å integrere teknikker innen design management i prosjektmetodikken Å danne et fundament for diplomprosjektet Design managment: En serie forelesninger bedriftskultur, strategier, merkevarebygging, markedsundersøkelser, produktplassering, produktplanlegging, måter å bestemme honorarer, prosjektplanlegging, styring av designprosessen Bokseminar Studentene skal velge 5 bøker om designtemaer eller nærliggende temaer fra biblioteket, og deretter velge en bok for intensivt studie. Studentene skriver et sammendrag (5-7 sider) og presenterer dette i et seminar, basert på bokens innhold, for resten av klassen og de inviterte samt øvrige interesserte. Designprosjekt studentene kan velge blant følgende temaer: Materialstudie Kontekstuell design - med kulturell vektlegging/ritualer/for spesielle situasjoner/ uvante situasjoner Gruppeprosjekt i samarbeid med bedrift, organisasjon eller andre utdanningsinstitusjoner Selvstyrt prosjekt med tilstrekkelig motivasjon, definerte mål (design/tilegnelse av kunnskap) Gründerprosjekt: Utvikling av et innovativt produkt for tilvirkning og markedsføring av designeren. Dette kan gjøres i samarbeid med studenter fra andre skoler, eller som et «studentfirma» prosjekt. HØST 2004 STUDIOKURS PRODUKTDESIGN 9. SEMESTER Studentene oppfordres til å arbeide med temaer og deretter fokusere på ett produkt eller produkt-rekke. Studentene står fritt til å velge et forskningsprosjekt. Det blir to delpresentasjoner. 20 H04IDS3 H04IDS4 21

12 ÅRBOK 2004 LYS/SKYGGE Institutt AHO /rektor Kursansvarlig Rektor Karl Otto Ellefsen (mulig endring) Øvrige lærekrefter Ikke avklart Krav til forkunnskaper Gjennomført grunnundervisning Språk Krav til å beherske norsk, årbok skrives på engelsk Maksimalt antall studenter 3 7 Studiepoeng 24 (alt. 6) Institutt Institutt for arkitektur Kursansvarlig Professor Per Olaf Fjeld Språk Norsk / engelsk Maks. antall studenter 12 HØST 2004 STUDIOKURS (ALT. TEMAKURS) SPESIALKURS Kurset skal i samarbeid med faglærer utvikle og produsere AHOs årbok for 2004 Trening i skriftlig framstilling, fagkritikk, redaksjonelt arbeid, realistisk prosjektgjennomføring innenfor økonomiske rammer, bokdesign. Ulike studenter kan fokusere på ulike deler av læringsmålene. Kurset arbeider som en redaksjon. Faglærer er redaktør. Det er mulig å delta i arbeidet som fullt prosjekt (24 studiepoeng) eller som temakurs (6 studiepoeng.) Kurset arbeider realistisk med programmering av årboka, innsamling av stoff, produksjon av stoff og redaksjonell tilrettelegging for produksjon. Alternative tema for årboka er: Studentoppgaver (samling fra IFID 20 år og Diplomer fra arkitekt) med kommentarer. Festskrift til Sverre Fehns 80-årsdag med internasjonal seminardag som en del av årboksarbeidet. Dagslys som arkitektonisk materiale Dagslysets arkitektoniske potensial belyst gjennom teori og praktisk anvendelse Forelesninger basert på gitt tema. Gruppearbeid: romlig modellforsøk, testing av lys, nedtegning av data. Skriftlig essay. Individuelle modellstudier. Forventninger om bruk av: 2D og 3D, foto, Lyskasse, verksted, modellbygging og loggbok. HØST 2004 TEMAKURS TEORIKURS 22 H04AHOS H04IAT1 23

13 ARKITEKTUR OG SOLENERGI BELYSNING Institutt Institutt for arkitektur- og designteknologi Kursansvarlig Førsteamanuensis Steinar Eriksrud og professor II Bent A. Børresen Språk Norsk/engelsk Maks. antall studenter 12 Institutt Institutt for form, teori og historie Kursansvarlig Professor Thorleif Skjønsberg Språk Norsk og engelsk Maks. antall studenter 20 HØST 2004 TEMAKURS TEORIKURS Solenergi; passive, aktive og konserverende tiltak, arkitektonisk utforming Kurset tar sikte på å tilby kunnskaper om hvordan solenergien kan utnyttes, hvordan ulike systemer virker og hvordan arkitektonisk form kan ta opp i seg betingelser for en slik energiutnyttelse. Videre vil spesielle forhold som gjelder for våre breddegrader og klimaforhold bli diskutert. Kurset har som mål å presentere «the state of the art» i dette temaet. Kurset består av forelesninger, prosjektstudier, seminarer, øvinger og korte ekskursjoner. Verktøy og kommunikasjon Essayskriving og muntlig presentasjon Belysningens betydning i arkitektur og design Formidle kunnskap om belysning som viktig designaspekt Forelesningsrekke, teori og eksempler: «Kunstig lys», Lys og mørke, Lysfordeling og modellering, Belysningskilder, Lys og helse, Belysning og armaturer, Ny teknologi (LED etc.), Lysdesign, Lyskunst. Befaring: Lysstudio og bygde eksempler. Work-shop: Analyse og kritikk av belysningssituasjoner. Loggbok HØST 2004 TEMAKURS TEORIKURS 24 H04IADT1 H04FTH1 25

14 MODERNE ARKITEKTURTEORIER NORSK ARKITEKTUR Institutt Institutt for form, teori og historie Kursansvarlig Førsteamanuensis Mari Hvattum Språk Norsk Maks. antall studenter 12 Institutt Institutt for form, teori og historie Kursansvarlig Amanuensis Kolbjørn Nesje Nybø Språk Norsk Maks. antall studenter 20 HØST 2004 TEMAKURS TEORIKURS Teoridannelser i samtidsarkitekturen. Forholdet mellom teori og praksis. Kurset har som målsetting å gi en innføring i de ulike teoridannelsene som preger samtidsarkitekturen. Gjennom leseseminarer og essayskriving får studentene trening i å diskutere og analysere teoretisk materiale, samt å sette disse teoridannelsene i sammenheng med arkitekturprosjektering. Kurset er basert på ukentlige leseseminarer hvor studentene presenterer kjernetekster i moderne arkitekturteori for hverandre. I temakursukene inviterer vi forelesere fra ulike miljøer og institusjoner til å kaste lys over sentrale teoretiske posisjoner i samtidsarkitekturen. Siste del av kurset fokuserer på essayskriving, hvor studentene definerer sin egen oppgave i samarbeid med faglærer. Lesning og skriving Ferdigarkitektur Kursets hensikt er å øke kunnskapen og forståelsen for masseprodusert arkitektur, for eksempel ferdighusene. Ulike holdninger, byggemåter/teknikker, former og metoder, samt bruken av bygningene og forestillinger og annet vil bli diskutert. Kurset vil drøfte arkitektur som masseproduksjon og begrepene ekthet, kunst og skikk vil være sentrale i drøftingene. Kurset baserer seg på forelesninger og diskusjoner. Forelesningene er dels kronologiske og dels tematiske. Studentene skal levere et individuelt essay som baserer seg på forelesninger, diskusjoner og litteraturstudier. Mindre ekskursjoner i Oslo-området er aktuelt. Forventninger om bruk av: IT 2D og 3D, foto, loggbok, portfolio. HØST 2004 TEMAKURS TEORIKURS 26 H04FTH2 H04FTH3 27

15 CURRENT THEORIES ABSTRAKT ESTETIKK Institutt Institutt for urbanisme Kursansvarlig Amanuensis Peter Hemmersam Språk Engelsk Maks. antall studenter 20 Institutt Industridesign Kursansvarlig Professor Jan Michl Språk Norsk Maks. antall studenter 12 HØST 2004 TEMAKURS TEORIKURS Aktuelle temaer og teorier i urbanisme Hensikten med kurset er å introdusere og gjøre den studerende kjent med den aktuelle litteratur og en rekke aktuelle teoridannelser i urbanismen. Kurset vil gi den studerende aktuelle referanser innenfor fagfeltet og introdusere til arbeidsmetoder. Kurset vil supplere og forberede til avanserte studier ved instituttet samt andre arkitekturkurs. Forelesninger om en rekke forskjellige teorier og praksiser innen den aktuelle urbanisme. Derutover består kurset av litteraturstudier. Tekster studeres individuelt og studentene vil gruppevis lage tekstpresentasjoner som utgangspunkt for diskusjon. Tekstpresentasjoner foregår som digitale presentasjoner Postkubisme som kilde til moderne design og arkitekturestetikk. Å øke studentens historiske og teoretiske innsikt i det abstrakte visuelle formspråket som designere og arkitekter har brukt i de siste tre-fire generasjoner. tiske områder: Kubistenes autonome kunst, 2D til 3D. Mellomkrigstidens abstrakte retninger: Geometrisk og «organisk» abstraksjon, de europeiske funksjonalistenes ambivalente holdning til abstrakt kunst og amerikanske teoretikere bak «International Style». Kurset omfavner abstrakt kunst som: «Organisk» funksjonalisme i design etter annen verdenskrig, «sen-modernisme» som videreføring av abstrakt estetikk, abstrakt kunst som industridesignernes estetiske hovedkilde, «post-modernistene» som kikker over gjerdet, «dekonstruksjonisme» som den abstrakte estetikkens annet kommen og dagens minimalisme i arkitektur og design og abstrakt visuelt formspråk: dets fordeler og ulemper. HØST 2004 TEMAKURS TEORIKURS Forelesninger; seminarer baser på nærlesing av utvalgt litteratur; studentenes egne tematiske innlegg; gjesteinnlegg av AHO-lærere og eksterne spesialister; ekskursjoner til Oslo museer; diskusjon av utvalgte design- og arkitektureksempler (in situ); eventuelt et kort avsluttende essay. 28 H04IUT1 H04IDT1 29

16 VISJON OG VIRKELIGHET FRESEBANER Institutt Institutt for industridesign Kursansvarlig Førsteamanuensis II Martin Krafft Undervisningsspråk Engelsk. Norsk dersom alle påmeldte forstår norsk. Maks. antall studenter 12 Institutt Kursansvarlig Språk Maks. antall studenter Studiepoeng Institutt for arkitektur Siv.ark. Thomas L. Fagernes Norsk 8, reservert for stud. ass. IT 6 sp HØST 2004 TEMAKURS TEORIKURS Design og bærekraftig utvikling Kjennskap til de utfordringer vi står overfor knyttet til bærekraftig utvikling, ressurser og forurensning, visjons-/ scenariebygging. Konseptuell- og livssyklustenkning. Kjennskap til begreper innen økodesign, og til metoder som kan benyttes i produktutvikling. Kjennskap til aktuelle organisasjoner, litteratur, databaser. Forelesninger. Besøk i relevante organisasjoner med foredrag. Øvelsesoppgaver knyttet til spesifikke temaer/metoder innen området: visualisering av scenarier, enkel evaluering/redesign av et produkt/system. Redskaper og kommunikasjonsformer Forventet bruk av: IKT 2D og 3D, foto, bibliotek, muntlig fremføring, presentasjoner og innlevert bruk av all dokumentasjon lagret på CD-ROM. Prosjektering av computergenererte elementer mot maskinell tilvirkning (cnc). Beherske maskinering av digital 3d-modell. Seminarer: teknisk innføring i utstyr/undersøkelser av muligheter/begrensninger, opplæring i software for generering av fresebaner ut fra eget prosjekt. Bruk av: IT 2D og 3D, verksted, avansert modellbygging. HØST 2004 TEMAKURS VERKTØYKURS 30 H04IDT2 H04IAT2 31

17 INTRODUKSJON TIL GIS FEM ANALYSE Institutt Institutt for urbanisme Kursansvarlig Geograf Gry Hjertaker Bjørkhaug Språk Norsk Maks. antall studenter 20 Institutt Institutt for industridesign Kursansvarlig Universitetslektor Steinar Killi Språk Norsk og engelsk Maks. antall studenter 12 HØST 2004 TEMAKURS VERKTØYSKURS GIS innføring, metodikk og praksis Kurset har som formål å gi studentene kjennskap til begrepet GIS og til GIS som verktøy i planleggingsprosessen. Studentene skal tilegne seg praktisk erfaring i bruk av programvare i tillegg til å finne frem til hensiktsmessig bruk og metodikk relatert til en aktuell problemstilling. Kurset vil gi studenten kompetanse til å delta i avansert prosjektrelatert GIS-kurs. kurset legges opp som en kombinasjon av seminardager med forelesninger og innføring i programvare og metodikk. Elementer: Teori bak GIS som system Opplæring i dataprogrammer (Arch Wiew og Arch. Info) Innføring i byanalyse ved bruk av GIS Kurset vil også omfatte en selvstendig urban kartleggingsoppgave. Virtuell styrkeberegning Kurset gir en introduksjon til Finite Element Analyser Det vil bli gitt en innføring i metoden (FEM) og dataverktøy som benyttes. Kurset vil bli gjennomført som en workshop hvor en stor del vil foregå på datalabben. kurset vil for en stor del bestå av 3D modellering samt analyseverktøy. HØST 2004 TEMAKURS VERKTØYKURS Innføring i GIS verktøy, 2D og 3D. 32 H04IUT2 H04IDT3 33

18 DETTE ER MEG SOM DESIGNER DIPLOMPROGRAMMERING Institutt Institutt for industridesign Kursansvarlig Grafisk designer Anne Mellbye Språk Norsk Maks. antall studenter 12 Institutt Rektor Kursansvarlig Professor Karl Otto Ellefsen Øvrige lærere Prof. II Per Kartvedt og faglærere for diplomarbeider Språk Norsk og engelsk Maks. antall studenter Alle diplomkandidater ved AHO vår 2005 HØST 2004 TEMAKURS VERKTØYSKURS Portfolio Kurset fremmer studentenes evne til å reflektere over kvaliteter ved eget arbeid og å ta valg blant disse. Kursets læringsmål er at studenten kan gi et «helt bilde av sin egen faglige kompetanse og progresjon». Kurset driller i dybde og utforsker bredde og form rundt temaet portfolio. Studentene vil trene på å presentere sin kompetanse overfor ulike målgrupper, situasjoner, med ulike verktøy og i ulike media. Øvelsene vil strekke seg fra utelukkende bruk av bilde, tekst eller muntlig form til kombinasjoner av disse. Kurset inneholder også oppsett av egen CV. Portfolioløsningene vil bli evaluert på grunnlag av løsningens grad av kreativitet, kommunikasjonverdi og relevans. Redskaper og kommunikasjonsformer Kurset tar i bruk ulike analoge og digitale verktøy. Kurset favner et bredt spekter av kommunikasjonsformer fra enveiskommunikasjon til interaktive løsninger. Kurset inkluderer ulike praktiske presentasjonsøvelser. Obligatorisk kurs Kurset er obligatorisk og tilbys til alle studenter i siste semester før Diplomoppgaven ved AHO. Kurset er felles for industridesignstudenter og arkitektstudenter. Kurset må være bestått før en kan starte på Diplomoppgaven. Diplomprogrammering Diplomstudenten skal lære å programmere en oppgave, utrede oppgavens problemstillinger, velge innfallsvinkel til oppgaven og legge opp en arbeidsplan. Felles forelesninger, workshops Felles gjennomgåelser Individuelt arbeid Diskusjoner med faglærer Alle HØST 2004 TEMAKURS SPESIALKURS 34 H04IDT4 H04DIPLOMT 35