Norsk Hydro ASA Melding om Tellenes vindpark i Sokndal og Lund kommuner. Sammenfatning av høringsuttalelser og fastsetting av utredningsprogram.

Transkript

1 Bakgrunn for utredningsprogram Søker/sak: Norsk Hydro ASA/Tellenes vindpark Fylke/kommune: Rogaland/Sokndal og Lund Ansvarlig: Arne Olsen, KTE Sign.: Saksbehandler: Linn Silje Undem, KTE Sign.: Dato: Vår ref.: NVE kte/lsu KTE 54/2005 Sendes til: Norsk Hydro ASA, Sokndal kommune og Lund kommune Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org. nr.: NO MVA Norsk Hydro ASA Melding om Tellenes vindpark i Sokndal og Lund kommuner. Sammenfatning av høringsuttalelser og fastsetting av utredningsprogram. Innhold 1 Innledning Behandlingsprosessen Høring Møter Innkomne merknader Lokale myndigheter Regionale myndigheter Sentrale myndigheter og interesseorganisasjoner Tekniske myndigheter og nettselskap Grunneiere og privatpersoner Merknader fra Miljøverndepartementet Generelt om konsekvensutredningsprogram (KU-program) for vindkraftverk NVEs kommentarer til utredningsprogrammet Begrunnelse for tiltaket Forholdet til andre planer Landskap... 15

2 Side Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Biologisk mangfold (naturtyper, flora og fauna) Støy, skyggekast og refleksblink Støy Skyggekast og refleksblink Luftfart Annen arealbruk Infrastruktur Oppstillingsplasser, veier og bygg Nettilknytning Elektrisitetsproduksjon og økonomi Samfunnsmessige virkninger Vurdering av alternativer Nedlegging Undersøkelser Metode og samarbeid Annet Fylkesdelplan for vindkraft Utredning av ulike alternativer Økonomisk kompensasjon... 22

3 Side 3 1 Innledning Norsk Hydro ASA meldte den Tellenes vindkraftverk i medhold av plan- og bygningsloven kap VII-a 3. Området er lokalisert ved Titania AS sine gruver ved Tellenes i Sokndal og Lund kommuner i Rogaland. Det planlegges å bygge en park med en samlet installert effekt på opp til 150 MW. Hver enkelt vindturbin vil kunne få en installert effekt på mellom 2 og 5 MW. Avhengig av størrelsen på vindturbinene vil det kunne bygges inntil 80 vindturbiner innenfor det meldte området. Tiltakshaver planlegger å knytte vindparken til kraftledningsnettet via en kraftledning fram til nærmeste tilknytningspunkt i Åna-Sira. I dette notatet sammenfattes og drøftes de høringsuttalelser som har kommet inn til meldingen. På grunnlag av det foreslåtte utredningsprogrammet i meldingen, innkomne merknader og NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprogram for tiltaket. Dette gjøres i eget brev til Norsk Hydro ASA. 2 Behandlingsprosessen NVE behandler meldingen etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning. 2.1 Høring Meldingen om Tellenes vindpark ble sendt på høring til berørte instanser den Meldingen ble sendt på høring til følgende instanser/organisasjoner: Sokndal kommune, Lund kommune, Flekkefjord kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Statens landbruksforvaltning, Norges Naturvernforbund, Naturvernforbundet i Rogaland, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Bellona, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening Rogaland, Den Norske Turistforening, Dalane Friluftsråd, Norges Jeger- og Fiskerforbund Rogaland, Rogaland Bondelag, Rogaland Bonde- og småbrukarlag, Luftfartstilsynet, Forsvarsbygg, Telenor, Statnett SF, Lyse Nett AS, Dalane Energi AS, Agder Energi Nett AS, Sira- Kvina kraftverk, Titania AS. Meldingen ble sendt til orientering til: Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Enova SF. Utsending av melding, utlegging til offentlig ettersyn og invitasjon til offentlig møte ble kunngjort i Norsk Lysingsblad, Avisen Agder og Dalane Tidende. Sokndal og Lund kommuner fikk i e-post av oversendt utkast til utredingsprogram for eventuelle kommentarer. NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredning av 1. april Møter NVE arrangerte offentlig møte om saken i Grendelokalet i Sokndalshallen NVE orienterte om behandlingsprosessen for meldingen og Norsk Hydro ASA orienterte om selve prosjektet og planene for gjennomføring. På møtet deltok 55 personer.

4 Side 4 3 Innkomne merknader Det har kommet inn 19 merknader til meldingen og forslaget til utredningsprogram for vindparken. 3.1 Lokale myndigheter Sokndal kommune kom med kommentarer til både Helleheia og Tellenes vindparker i deres brev av Sammenfatningen under omfatter begge parkene: Drikkevannskilder Kommunen ønsker primært ikke større tiltak (vindturbiner, veier m.m.) i nedslagsfeltene. Dersom tiltak i nedslagsfeltene likevel blir etablert, må nødvendige sikkerhetstiltak settes inn. Biologisk mangfold I følge kommunens viltkartverk er Kongeørn og Hubro observert innenfor eller i nærheten av totalområdet som omfattes av meldingene. Trekk av rovfugler over området bør undersøkes nærmere. Videre angir viltkartverket leveområder for orrfugl. I planområdet kan Klokkesøte potensielt finnes i områder knyttet til myrdrag eller fuktige partier. Tiltak som virker drenerende eller på annen måte ødelegger slike områder, må unngås. For øvrig drives jakt på elg, rådyr, bever og annet vilt innen området. Kommunen påpeker videre at deler av området kan være inngrepsfrie områder. Status bør sjekkes ut. Blåfjelldalen opp til Guddalsvannet er rik på både natur og kulturverdier, og lokalt vil det derfor trolig være interesse for å ivareta verdiene knyttet til dette dalføret. Her går også den regionale turstien Opplev Dalane. Kommunen skriver videre at områdene langs RV 44 fra Åna-Sira til Hauge samt sør for RV 44 er forholdsvis lite utbygd og at de gir et godt bilde av anmorsittlandskapet man her befinner seg i. RV 44 fungerer også i dag som trasé for Nordsjøvegen, North Sea Cycle Route og NAVE Nortrail. Landskapet er dermed viktig for friluftsliv og reiseliv. Landskapet i Jøssingfjord er dramatisk og spektakulært, samtidig som området har kulturminner og krigshistorie. Kommunen påpeker derfor at en bør være varsom med å endre landskapsbildet her. Etter å ha blitt forelagt utredningsprogrammet mener Sokndal kommune at befolkningen i Åna-Sira bør vises spesiell oppmerksomhet, også i kompenserende tiltak, dersom utbyggingen skulle bli realisert. De kommenterer videre at områdene rundt Titanias gruveindustri på Tellenes synes minst konfliktfylt. I mer perifere områder vil en trolig støte på konflikter av ulik karakter. Sokndal kommune sine kommentarer til utkast til utredningsprogram Sokndal kommune fikk oversendt utkast til utredningsprogram , og kom med uttalelse til programmet i brev av Når det gjelder detaljplassering av vindmøllene, viser kommunen til utredningsprogrammet hvor det står at dette ikke kan kreves før konsesjon er gitt. Kommunen forstår dette slik at det her dreier seg om mindre justeringer som ikke vil få vesentlig betydning for infrastruktur og øvrige interesser i området. Kommunen påpeker at det også under konsekvensutredningen vil det være viktig å ha et godt bilde av hovedstrukturen i anlegget og de anser det som positivt at det stilles krav om egne detaljplaner.

5 Side 5 Kommunen har følgende kommentarer til de enkelte punktene i programmet: Kap. 3 Landskap Under beskrivelse og vurdering av landskapsmessige forhold, mener kommunen at det er viktig å påse at det blir tatt utgangspunkt i særpreg og geologi knyttet til Dalane arnotosittlandskap. Kap. 6 Biologisk mangfold Kommunen sier at eksisterende dokumentasjon må antas ufullstendig og må derfor suppleres med ny informasjon. Det synes vanskelig å gjennomføre dette på en god måte uten at nødvendig feltarbeid blir foretatt. Kommunen mener derfor at det bør gå klart fram av utredningsprogrammet at feltundersøkelser er en nødvendig del av utredningsarbeidet. (jf. fylkesmannens uttalelse). Kommunen viser til utredningsprogrammet hvor NVE mener det må være opp til fagutreder å finne den mest hensiktsmessige metoden for utredningsarbeidet. Med dette utgangspunkt bør det ifølge Sokndal kommune legges til grunn at arbeidet legges på et nivå som minimum tilsvarer DNs håndbøker. Et annet moment som bør vektlegges er kompatibiliteten mellom data fra utredningsarbeidet og øvrige datasett. Kap. 8 Luftfart I tilknytning til planlegging av områder for motorsport i nordvestre deler av det heiområdet som planene om vindkraftverk omfatter, ble det signalisert at fallskjermhopping med tilhørende bruk av fly som tar av og lander kunne være en aktuell aktivitet. Om dette fremdeles er aktuelt vites ikke, men bør ifølge kommunen undersøkes. Kap. 9 Annen arealbruk Ved Tellenes ligger et område som er avsatt til motorsport. Ved reguleringsarbeidet knyttet til dette området, ble det varslet et område som var langt større enn vedtatt plan. Sokndal kommune uttaler at motorsportaktørenes synspunkter på egen og andres fremtidige aktiviteter i området er ukjent. Kommunen påpeker videre at disse ikke fikk tilsendt meldingen til uttalelse, og at de heller ikke har kommet med uttalelse i forbindelse med høringen. Kap. 12 Samfunnsmessige virkninger Sokndal kommune sier at ved en eventuell vindkraftutbygging vil videreutvikling av enkelte veitraseer i driftsfasen kunne være viktig i et samfunnsmessig perspektiv. Dette må imidlertid ses i forhold til øvrige interesser i området. Lund kommune fattet følgende vedtak i Plan-, nærings- og miljøutvalget : Lund kommune har ingen avgjørende innvendinger mot Tellenes vindpark og ser at området kan være godt egnet til formålet. I en konsekvensutredning bør en se spesielt nøye på: a) Kraftverkets påvirkning på landskapet: synlighet og nødvendige inngrep b) Påvirkning på alminnelig friluftsliv, jakt og fiske c) Støy fra anlegget d) Begrensninger i arealbruken som følge av anlegget Lund kommune ber om at utbygger ser på en mulighet for å koble eksisterende kommunal vei inn på riksvei 44 som en del av prosjektet.

6 Side 6 Lund kommune sine kommentarer til utkast til utredningsprogram Lund kommune fikk oversendt utkast til utredningsprogram , og kom med uttalelse til dette i brev av For tema Biologisk mangfold mener kommunen at det skal gjennomføres ny feltkartlegging, og at bruk av DN-håndbøkene bør inngå som en del av arbeidet. Videre bør eventuell reduksjon av inngrepsfrie områder tallfestes både i lokal og regional skala, og ses i sammenheng med eventuelle konsekvenser for reiselivsnæringen. 3.2 Regionale myndigheter Vest-Agder fylkeskommune sier i uttalelse av at det aktuelle tiltaket etter deres syn vil berøre følgende forhold av interesse for Vest-Agder fylkeskommune: Landskapsestetikk og indirekte konsekvenser for allmennhetens friluftsinteresser RV 44 og sykkelrute nr. 1 (North Sea Cycle Route) som turiststier av regional betydning. Lista flyplass Fylkeskommunen ber om at de fire vindkraftanleggene (Tellenes, Helleheia, Håskogheia og Lista) som er beliggende på hver sin side av fylkesgrensen, ses i sammenheng med hverandre. Etter deres mening må derfor Tellenes visualiseres sammen med de øvrige vindparkene, da visualisering av kun dette anlegget ikke vil gi et riktig bilde av det faktiske resultatet av utbyggingsplanene. Fylkeskommunen har følgende merknader til meldingen: Natur- og friluftsinteresser samt turisme Fylkeskommunen forutsetter at det blir utarbeidet et synlighetskart for tiltaket som også omfatter de tilliggende arealer i Vest-Agder fylke. Synlighetskartet må vises for eventuelle alternative møllestørrelser og mølleplasseringer. Når det gjelder fremstillingsmetode for visualiseringen, påpeker fylkeskommunen nødvendigheten av å benytte 3D-animasjon for visualisering av anlegget. Fotorealistiske teknikker anses ikke å være tilstrekkelig avklarende. Utredningen må etter fylkeskommunens syn i tillegg klarlegge hvilke arealer/områder som vil bli utsatt for blinking/refleksjon fra installasjonene. Dette må gjøres ved varierende solhøyde, vindretning og rotorhastighet. Fylkeskommunen ser det som viktig at vindparken, med forbehold om resultatet fra synlighetsanalysen, visualiseres fra følgende lokaliteter/områder: Flekkefjord landskapsvernområde (vedtatt ved kongelig res ) Sira (tettbebyggelse) Vest-Lista (Kultur- og naturlandskap av regional og nasjonal verdi) RV 44/sykkelrute nr. 1 (Turistruter av regional betydning) Lista flyplass Fylkeskommunen forutsetter at eventuelle konsekvenser for lufttrafikken ved Lista flyplass blir utredet.

7 Side 7 Rogaland fylkeskommune har i sitt brev av følgende merknader til meldingen: Deler av planområdet (i første rekke Tellenes 1 og Tellenes 2) er klassifisert som inngrepsfrie områder. Rogaland har få inngrepsfrie områder igjen, og det er derfor viktig at konsekvensene av det planlagte tiltaket blir tilstrekkelig utredet. Konsekvenser for bruken av området i friluftssammenheng, og særlig den etablerte turistløypa gjennom området, bør også utredes. Siden de rødlistede rovfuglene kongeørn, fiskeørn og hubro har store territorier i området, er det nødvendig å foreta konsekvensutredninger både for selve reirlokalitetene og for deres jaktområder. RV 44 er viktig i reiselivssammenheng. Den er trasé for den internasjonale Nordsjøsykkelruta (North Sea Cycle Route). Det er derfor viktig at de visuelle virkningene av vindkraftparken fra RV 44 blir grundig vurdert i konsekvensutredningen. Fylkesmannen i Rogaland sier i brev til NVE av at behovet for nasjonale retningslinjer for vindkraftutbygging og vurdering av anlegg mot hverandre gjennom tematiske konfliktvurderinger er stort. De ser på signalene i brev fra MD og OED av , og i st. meld. 21 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som viktige og positive. Fylkesmannen og Rogaland fylkeskommune har derfor i brev av bedt de to departementene om å legge vesentlig vekt på fylkesdelplaner for vindkraft som planverktøy for å oppnå en samfunnsmessig balansert utbygging av vindkraft. De tror videre at tiltakshaverne også vil være tjent med å være med i et slikt samarbeid, og viser til Helleheia hvor to tiltakshavere har meldt oppstart i samme området. Når det gjelder prosjektet, synes Fylkesmannen at det viser en interessant samlokalisering av vindkraft med gruveområde og motorsportområde, og kan ut fra eksisterende kunnskap se ut til å være av de mindre konfliktfylte prosjektene. Den østre delen av området (på østsiden av kommunegrensen mot Lund) inngår i et større område karakterisert som Verdifulle prioriterte naturområder i FINK (fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern). Bakgrunnen for betegnelsen er inngrepsfritt område, viktige sårbare viltverdier og viktig naturtype (kystlynghei). Den vestre delen med større inngrep fra før (gruvedrift og motorsportanlegg), har få kjente konflikter med naturforvaltningsinteresser. Utredningsprogrammet må gi grunnlag for å vurdere om dette konfliktbildet er rett, og om eventuelt møllepunkt i øst kan flyttes til den vestre delen. Fylkesmannen har videre følgende kommentarer til forslag til utredningsprogram: Flora og fauna Fylkesmannen mener det bør foreligge naturtypekartlegging av god kvalitet i samsvar med DNhåndbok 13 for området. Sokndal kommune har arbeidet med dette, men kartleggingen er ikke ferdigstilt. Fylkesmannen vet derfor ikke om den omfatter det aktuelle arealet, eller om den er av tilstrekkelig kvalitet. Når det gjelder fauna, vil Fylkesmannen understreke at deres artsdata i Naturbasen er av varierende kvalitet. Utredningsprogrammet må derfor slå fast at det skal gjennomføres feltundersøkelser, gjerne i samsvar med DNs håndbok for viltområdekartlegging. Fylkesmannen understreker også at både Hubro og Kongeørn er registrert i denne delen av Dalane, og at det er viktig å avklare konsekvensene for disse artene. Landskap De meldte områdene ligger i nasjonal sammenheng i et særpreget landskap dominert av bergarten anortositt. Det er i følge Fylkesmannen vanskelig å vurdere konflikten med nasjonale landskapsverdier

8 Side 8 uten at landskapet i meldingsområdet samtidig blir sammenliknet med andre deler av dette geologiske området. Området vest for RV 44 med blant annet Sandheia og Målsjuvet naturreservat har store natur- og landskapsverdier og har høy prioritet i FINK. Fylkesmannen mener derfor at fotovisualiseringen må ha fotostandpunkt i dette området. Friluftsliv inngrepsfrie områder Når det gjelder friluftsliv, understreker Fylkesmannen at vurderingen av potensialet på noe lengre sikt blir stadig viktigere. Det er lite innngrepsfrie områder igjen. Fylkesmannen påpeker at arealgrunnlaget for friluftsliv i vegløse og ellers stort sett inngrepsfrie og støyfrie områder er lite og minkende. Det vil dessuten bli stadig viktigere at det er arealer med et opplevelsesalternativ til nærmiljøfriluftslivet i og ved by- og tettstedsområder. Utredningsprogrammet må derfor fokusere på opplevingskvalitet ut fra dette perspektivet. Inngrepsfrie områder er en viktig parameter, og utredningen må kart- og tallfeste tapet av inngrepsfrie områder. Fylkesmannen kan ikke se at virkingen på inngrepsfrie områder er omtalt i programmet. 3.3 Sentrale myndigheter og interesseorganisasjoner Direktoratet for naturforvaltning (DN) kommer i sin uttalelse til NVE av med følgende kommentarer til meldingen og forslaget til utredningsprogram: - DN understreker at planene for Tellenes må konkretiseres nærmere i konsekvensutredningen. Det må blant annet framgå tydelig hvilken utbyggingsløsning som ligger til grunn for konsekvensvurderingene innenfor hvert delområde. Konsekvensutredningen bør belyse hvordan konsekvensene for enkelte utredningstemaer vil variere med ulik møllestørrelse og plassering. - Det endelige utredningsprogrammet bør inneholde beskrivelse og konsekvensvurdering av et 0-alternativ. - DN kommenterer at det nåværende utredningskravet for landskap i utredningsprogrammet er for vagt formulert. De foreslår derfor at det omformuleres, slik at det blir tydeligere hva som menes. Utredningsprogrammet for landskap bør videre utvides med et krav om at influensområdet skal avgrenses og at det skal utarbeides et synlighetskart. - Utredningsprogrammet for biologisk mangfold (flora og fauna) bør slå fast at det skal gjøres nye kartlegginger i felt. DN understreker at tiltakshavers plan om å bruke informasjon fra fylkesmannens miljøvernavdeling, lokale organisasjoner, jaktlag og Norsk ornitologisk forening, ikke vil være tilstrekkelig da man ikke kan forvente at denne informasjonen tilfredsstiller et såpass detaljert nivå som det som kreves i en KU. Det er viktig at de foreligger en systematisk kartlegging av naturforholdene for at man skal kunne vurdere konsekvensene for biologisk mangfold. Metodikken i DNs håndbøker bør benyttes dersom det er hensiktsmessig. - Under temaet friluftsinteresser bør opplevelseskvaliteter innarbeides i utredningsprogrammet. - DN foreslår at utredningsprogrammet bør slå fast at tapet av inngrepsfrie områder skal tallfestes og kartfestes. De ønsker videre at begrepet inngrepsfrie områder blir brukt framfor urørte områder.

9 Side 9 Riksantikvaren (RA) har i brev av valgt å gi felles innspill til både Tellenes og Helleheia vindparker. Sammenfatningen omfatter derfor begge prosjektene. Siden Tellenes vindpark også omfatter arealet hvor Helleheia vindpark er meldt, anbefaler RA at området utredes samlet slik at de samlede konsekvensene av det som vil oppfattes som en vindpark fanges opp. RA påpeker videre at utredningen må konkretisere de ulike utbyggingsløsningene. Konkretiseringen bør omfatte antall vindturbiner, plassering av turbinene, samt veger og servicebygg i forhold til de ulike utredningstemaene. RA har følgende kommentarer til forslag til utredningsprogram: Landskap RA mener programmet bør endres noe slik at det går klart fram at det skal lages et synlighetskart for de ulike utbyggingsløsningene som er aktuelle i området. Kulturminner og kulturmiljø Utredningsprogrammet bør fastsette at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 skal oppfylles som en del av konsekvensutredningen. Det vises her til at undersøkelsesplikten skal oppfylles ved planlegging av offentlige eller større private tiltak, og at det vil være rasjonelt å gjøre undersøkelser angående automatisk fredete kulturminner samtidig med det øvrige utredningsarbeidet. Dette innebærer at det må innhentes opplysninger fra felt. RA viser til faglig vurdering fra Rogaland fylkeskommune hvor det påpekes at området vurderes å ha et visst potensial for funn av kulturminner. RA støtter forslaget fra fylkeskommunen om at nyere tids kulturminner også må fremgå av utredningsprogrammet. De angitte stedene for visualisering i meldingene bør også suppleres med Blåfjellgruvene. Mattilsynet skriver i uttalelse at deler av det arealet som i meldingen er betegnet "Tellenes l" ligger i klausulert nedslagsfelt for Guddalsvatn som er vannkilde for Hauge vannverk. I området "Tellenes V" ligger Stakkedalsvatn, Taljevatn og Sagevatn som er vannkilder for 2 godkjente vannverk tilhørende Titania AS: Nordre Le vannverk og Hommedal vannverk. Disse vannkildene ligger i dag i relativt uberørte områder med lite ferdsel og aktivitet. Denne naturlige beskyttelsen representerer for alle tre vannverkene en viktig del av vannverkenes samlede hygieniske barriere. Prinsipielt er det derfor lite ønskelig med tiltak som fører til økt aktivitet og ferdsel i disse områdene. Med henvisning til forskrift nr om vannforsyning og drikkevann 4, ber Mattilsynet derfor om at drikkevannsinteressene også blir inkludert i konsekvensutredningen. Det må klarlegges hvilken eventuell fare for forurensning av drikkevannet både bygging og drift av vindmølleparken vil kunne representere. Det må også utredes hvilken risiko for forurensning som vil kunne følge i kjølvannet av enklere tilgjengelighet og økt ferdsel i området. Sokndal Jeger og fiskerforening (SJFF) har i sitt brev til NVE av valgt å gi innspill til både Tellenes og Helleheia vindparker i samme brev. Sammenfatningen omfatter derfor begge prosjektene. SJFF utrykker sin bekymring over at vindparkene vil ha negativ innvikning på dyre- og fuglelivet, som igjen vil føre til at mulighetene for jakt reduseres eller forsvinner. SJFF ber om at følgende utredes: - Trekkruter for elg i området må kartlegges slik at adkomstveier til vindmøllene ikke blokkerer disse. - Spesielle områder for orrfuglspill og reir må kartlegges, slik at disse ikke ødelegges av steinmasser i forbindelse adkomstveier.

10 Side 10 Naturvernforbundet i Rogaland (NFR) kom med uttalelse til NVE , og har følgende merknader til meldingen: Tiltakets virkninger For de som liker å gå toppturer i Dalane, vil den visuelle endringen være synlig over svært lange avstander. NFR påpeker videre at det finnes hubro og kongeørn i nærliggende områder, og at planområdet ligger i deres jaktområde. Kongeørna er avhengig av riktig topografi og vindforhold for å kunne jakte, og kan risikere å miste store deler av sitt jaktområde. Det er videre kjent at mange trekkfugler har sin rute over Sokndal kommune til og fra Lista. Det bemerkes videre at Klokkesøte er funnet i området som Hydro planlegger på Tellenes. NFR finner derfor grunn til å stille spørsmål om denne plantearten også finnes i Tellenes og/eller i Sletthei. NFR ber om at utredningsprogrammet omfatter følgende: - Det må presiseres at det må lages fotorealistiske bilder fra flere av toppene i Dalane. - Det må kreves at den befaringen og vurderingen som skal gjøres i forbindelse med kartlegging av virkninger på biologisk mangfold, gjøres av et troverdig og uavhengig firma med god kompetanse på området. - Det må kreves en egen fagrapport mht. virkninger på flora og fauna. Herunder kartlegging av hvilke sårbare arter som finnes i det planlagte området, og hvilke sårbare arter som benytter området for å skaffe seg mat, og utbyggingens effekt på rovfugler mht. eventuelle tap av jaktområde. - Det må også kreves en utredning mht. hvilke effekter vindmølleparken kan få for fuglenes trekkrute i det aktuelle området. - Den planlagte vindparken må inngå i en egenhetsanalyse/fylkesdelplan for bygging av vindkraftverk i Rogaland. Statens landbruksforvaltning ber i sitt brev av at det i utredningsprogrammet tas inn et punkt om landbruk. Dette for å avklare omfanget av beitebruk til sau og hvilke konsekvenser et vindkraftverk kan få. Åna-Sira Velforening v/ Daniel Sørdal kom med høringsuttalelse den Velforeningen anser Hydro sine utbyggingsplaner som ett stort prosjekt, og ikke to. De uttaler videre at det planlagte prosjektet vil berøre bygda både med et enormt inngrep i naturen, og at enkelte vil få utsikt til deler av anlegget. I dag har man to store inngrep i området, Titania sitt anlegg for malmproduksjon og Sira-Kvina sitt anlegg for kraftproduksjon. Dette mener de på mange måter er nok for folk i Åna-Sira. Det vises også til planer om lagring av radioaktivt avfall i Jøssingfjord, minutter utenfor Åna-Sira. Velforeningen er bekymret for hvordan et vindkraftanlegg vil påvirke en voksende turistnæring i Åna- Sira, og viser blant annet til NorthSeaCycleRoute, Nordsjøvegen-bil og NAVE Nortrail. Slik Velforeningen ser det, så kommer det ikke noe som helst godt ut av dette prosjektet for Åna-Sira sin del. Hydro vil tjene enorme summer, grunneierne vil tjene forholdsvis godt, Flekkefjord kommune og Sokndal kommune vil få sin del, mens bygda vil bli belastet med nok et gigantisk anlegg, mer ødelagt natur, ødelagt turterreng, verditap på eiendom, turistene vil dra andre steder, med mer.

11 Side 11 Velforeningen vil at vindmøllene plasseres slik at de ikke blir synlige, og at deler av befolkningen i Åna-Sira får en årlig økonomisk kompensasjon for ulempen dette prosjektet medfører. Dersom man ikke kan komme til enighet om plassering av vindmøllene, og en økonomisk kompensasjon, så vil Velforeningen i Åna-Sira jobbe aktivt for å stoppe prosjektet. 3.4 Tekniske myndigheter og nettselskap Luftfartstilsynet anbefaler i brev av at følgende utredes: - Om vindparken påvirker omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten. - Om vindparken påvirker inn- og utflygingsprosedyrene til Farsund Lufthavn, Lista. - Om vindparken og tilhørende ledningsnett utgjør andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavflygende fly og helikopter. I forbindelse med utredningen anbefales det at tiltakshaver ta kontakt med Avinor, Flysikringsdivisjonen og aktuelle operatører av lavtflygende fly og helikopter. Statnett SF sier i brev av at Tellenes vindkraftverk vil bedre effekt- og energibalansen i området i tunglast, og at det ved enkelte feilsituasjoner bidra til å avlaste ledninger i sentralnettet. Statnett har ikke vurdert eventuelle konsekvenser for regionalnettet i området. Statnett viser til forskrift om systemansvaret (FoS) 14, som sier at nye anlegg tilknyttet regional- og sentralnettet ikke kan idriftsettes uten etter vedtak fra systemansvarlig. Hvilke krav nye anlegg må oppfylle er beskrevet i Veiledende tekniske krav til anlegg tilknyttet regional- og sentralnettet (VtA). Statnett forutsetter at kraftverkets forbruk av reaktiv effekt kompenseres slik at vindkraftverket ikke påvirker nettet negativt. Det vises videre til Sintef Energiforsknings rapport TR A5329, Retningslinjer for nettilkobling av vindkraftverk om viktige problemstillinger ved nettilknytning av vindkraftverk, og til forskrift om leveringskvalitet (FoL) som stiller krav til flimmer, spenningsdepper, overharmoniske strømmer og spenninger som må overholdes. Statnett forutsetter at kravene i FoS, FoL og VtA overholdes, og at VtA og Sintefs rapport legges til grunn ved dimensjoneringen av vindkraftverket. Statnett opplyser om at det på grunn av de mange vindkraftplanene i Sør-Rogaland og Vest-Agder for tiden pågår et prosjekt hvor man søker å finne en optimal nettløsning for innpassing av ulike mengder vindkraft i området. Vindkraftverkenes forbruk av reaktiv effekt ved feil og bortkobling av feil, kan påvirke spenningsstabiliteten i nettet. Problemstillingen er spesielt viktig i nærheten av store HVDCanlegg hvor gjennoppstartingsforløpet etter feil er direkte avhengig av nettspenningen. I dette området bygges det nå en likestrømsforbindelse fra Feda til Nederland som skal driftsettes ved årsskiftet 2007/08. I tillegg er det tre eksisterende likestrømsforbindelser fra Kristiansand til Danmark og en fjerde forbindelse er under planlegging. Statnett ber derfor om at mulige konsekvenser av vindkraftinstallasjoner i nærheten av likestrømsforbindelser utredes. Agder Energi Nett AS (AEN) har i uttalelse av følgende merknader til meldingen: - Tilknytningen av Helleheia til bestående 66 kv nett i området krever etter hva AEN forstår, store systemstiltak fordi nettet ikke er dimensjonert for en slik innmating. - Tilknytningen av Tellenes vindkraftverk må ses i sammenheng med tilknytning og utbygging av hhv. Helleheia og Håskogheia i tilstøtende geografiske område og tilstøtende nettsystem.

12 Side 12 - Det må utarbeides en helhetlig system- og nettkonsekvensanalyse for tilknytning av alle vindkraftverk som berører det aktuelle nettsystemet (66 kv og 300 kv). - Tilknytningen av nevnte vindkraftverk vil sannsynligvis kreve innmating på sentralnettsnivå i Åna-Sira-området. AEN finner det naturlig at Statnett vurderer denne tilknytningen. - Det er vesentlig for AEN at det blir avklart om vindkraftverkene vil ha betydning for deres 66 kv nett i området. De minner om nylig innsendt konsesjonssøknad til NVE på oppgradering av tverrsnittet for 66 kv linjen Austadvika Åna-Sira. Omsøkte tverrsnitt for denne linjen samt opprettholdelse av dagens nettstruktur er ikke dimensjonert for innmating av ny vindkraft. Dalane Energi (DE) sier i sitt brev av at de er enige med Hydro at ved en full utbygging, må nettilknytningen skje via egen linje til Åna-Sira. Dette pga begrenset kapasitet i det eksisterende linjenettet. Når det gjelder transformeringen fra 60 kv til 300 kv i Åna-Sira, må dette primært avklares med Sira- Kvina kraftselskap og Lyse Nett AS. Endringer i området kan imidlertid føre til at det blir naturlig at anleggsløsningene og eierforholdene av disse blir vurdert nærmere. Lyse Nett AS kom med høringsuttalelse den hvor de kommenterer nettilknytningen. Lyse påpeker at det er en forutsetning at nettilknytningen samordnes med Helleheia vindpark på 60 MW. I meldingen til Norsk Hydro en det antydet 150 MW vindkraft. En slik størrelse kan gjøre det mer naturlig å overføre produksjonen fra de to vindparkene på en 132 kv eller 300 kv linje til Åna-Sira, noe som også er foreslått i meldingen. Dersom dette blir aktuelt, vil det trolig også behøves en ny 300/132 V eller 300/60 kv transformator i Åna-Sira. På strekningen mellom Åna-Sira og Tellenes eier Titania en 60 kv linje fra Åna-Sira til Logsmyr. En linje som er gammel og moden for utskifting. Videre går det en 60 kv linje Logsmyr Tellenes som også eies av Titania. Dalane Energi eier en 60 kv-linje Åna-Sira Logsmyr Sandbekk. Dersom det ikke bygges ut mer enn 60 MW til sammen i Helleheia og Tellenes vindparker, er det mulig å tilknytte vindparkene til Titiania sin 60 kv linje. I så tilfelle bør den gamle 60 kv linja Åna- Sira Logsmyr fornyes, og tverrsnittet bør økes til det tapsøkonomisk gunstigste avhengig av hvor store vindparkene blir. Lyse Nett bemerker at NVEs forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet må oppfylles. Dessuten stiller både Lyse Nett som eier av 300 kv linja Åna-Sira- Kjelland og 60 kv koplingsanlegget og Statnett som sentralnettsoperatør, systemansvarlig og eier av 300 kv linja Feda-Åna-Sira en del krav til tekniske løsninger og spenningskvalitet samt til reaktiv effekt og stabilitet i nettet. Kraftverkseier må kunne dokumentere at disse kravene overholdes. Lyse Nett sier videre at det bør benyttes dobbelmatet asynkrongeneratorer eller synkrongeneratorer i stedet for vanlige asynkrongeneratorer. Dette for å få tilfredsstillende regulering av spenning og reaktiv effekt. Dersom disse kravene blir tilfredstilt, er Lyse Nett positive til nye kraftverk tilknyttet nettet som kan redusere tap i sentralnettet, og periodevis også bedre effektbalansen og sørga for jevnere fordeling i lastflyten mellom 300 kv linjene Åna-Sira Kjelland og Tonstad Stokkeland. 300 kv linjen Åna-Sira Kjelland går gjennom planlagte Tellenes vindkraftverk. Lyse Nett påpeker at vindturbinene må plasseres så langt borte fra denne 300 kv linjen at de ikke kan velte over linjen.

13 Side 13 Kraftverkseierne må selv regne med å betale for nettilknytningen og de utredningene som må gjennomføres. 3.5 Grunneiere og privatpersoner Grunneierne av Helleheia v/ Steinar Brambo kom med høringsuttalelse til NVE den , og kommenterer i brevet prosessen med både Helleheia og Tellenes vindparker. De inngikk januar 2004 en eksklusiv avtale med Norsk Vind Energi AS om et mulig vindkraftanlegg på Helleheia. Dette ble gjort etter at Hydro i 2003 hadde trukket tilbake sin interesse for området. De ble derfor svært overrasket da de oppdaget at Hydro hadde sendt inn en melding til NVE, som også inkluderer deres områder. Denne meldingen ble sendt inn uten forvarsel til grunneierne og Norsk Vind Energi. Grunneierne synes denne framgangsmåten er uryddig av Hydro, og de oppfatter det som underlig at Hydro inkluderer deres område uten at de tar kontakt med dem på forhånd. De kommenterer videre deres gode samarbeid med Norsk Vind Energi, og sier at prosjektet med Helleheia vindpark er i stadig framdrift. Kjell Ove Elve, grunneier i et område i Lund kommune, skriver i brev av at han i utgangspunktet har en positiv innstilling til vindparken, men at det er en forutsetning at lokalsamfunnet blir sittende igjen med positive ringvirkninger av utbyggingen. Elve kommenterer videre at man ved en vindkraftutbygging hvor det må anlegges solide veger i området, nå har mulighet for å få vegforbindelse fra Elve i Lund til Tellenes, med videre forbindelse til RV 44. Dette bør bli en veg som etter hvert overtas av det offentlige, og som holdes åpen for fri ferdsel hele året. 3.6 Merknader fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet (MD) skriver i brev av at de vil peke på 2 siste ledd i forskriften om konsekvensutredninger. Av denne framgår det at ansvarlig myndighet skal legge til rette for at behandlingen av saker etter sektorlov så langt mulig blir samordnet med behandlingen av tiltaket etter planbestemmelsene i plan- og bygningsloven. MD ber derfor, på generelt grunnlag, om at NVE i forbindelse med fastsetting av utredningsprogrammet omtaler hvordan behandlingen av tiltaket etter energiloven blir samordnet med behandlingen etter plan- og bygningsloven. 4 Generelt om konsekvensutredningsprogram (KU-program) for vindkraftverk En konsekvensutredning skal i nødvendig utstrekning omfatte de punkter som er listet opp i vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger av På bakgrunn av forskriften, innholdet i meldingen, innkomne høringsuttalelser og egne vurderinger skal NVE meddele et eget konsekvensutredningsprogram for tiltaket. I dette utredningsprogrammet skal NVE spesifisere og avgrense utredningskravene for direkte og indirekte konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn til de forhold som etter NVEs vurdering er vesentlige og beslutningsrelevante. NVE har utformet et eget konsekvensutredningsprogram for det planlagte Tellenes vindkraftverk. Intern infrastruktur, dvs. kabler fra hver enkelt vindmølle til en felles transformator for vindparken,

14 Side 14 nødvendige elektriske anlegg for nettilknytning, interne veger og atkomstveg, omfattes også av utredningsprogrammet. Utredningsprogrammet er gitt til Hydro i eget brev. 5 NVEs kommentarer til utredningsprogrammet NVE har tatt utgangspunkt i forslag til utredningsprogram som tiltakshaver la frem i meldingen. I tillegg er vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger, høringsinnspill, egne vurderinger og erfaring fra fastsettelse av andre utredningsprogram lagt til grunn. Under følger NVEs kommentarer til hvorfor tiltakshavers forslag til utredningsprogram er supplert og presisert med nye utredningskrav på de enkelte temaene. Det gis også kommentarer til hvorfor eventuelle krav fra høringsinstanser ikke er tatt med i utredningsprogrammet. Utredningsprogrammet er tematisk oppdelt, og omtaler både problemstillinger som skal belyses og fremgangsmåte. Etter NVEs vurdering vil en konsekvensutredning som gjennomføres etter fastsatt utredningsprogram gi et godt grunnlag for å kunne vurdere om Tellenes vindkraftverk bør etableres eller ikke. 5.1 Begrunnelse for tiltaket På bakgrunn av forskrift om konsekvensutredninger, innkomne høringsuttalelser og egne vurderinger har NVE fastsatt følgende utredningskrav som ikke var med i forslag til utredningsprogram: Det skal gis en kort begrunnelse for tiltaket. 5.2 Forholdet til andre planer På bakgrunn av forskrift om konsekvensutredninger, innkomne høringsuttalelser og egne vurderinger har NVE fastsatt følgende utredningskrav som ikke var med i forslag til utredningsprogram: På bakgrunn av tilgjengelig eksisterende kunnskap skal det gis en kort beskrivelse av ventet fremtidig utvikling i planområdet og tilgrensende områder dersom vindparken ikke realiseres. Beskrivelsen skal inkludere temaene landskap, friluftsliv og ferdsel, biologisk mangfold, annen arealbruk og andre temaer som anses som relevante. Det skal gis en oversikt over eventuelle offentlige og private tiltak som vil være nødvendige for gjennomføringen av tiltaket. Forholdet til eventuelle kommunale eller fylkeskommunale planer for planområdet eller andre områder som indirekte berøres av tiltaket skal beskrives. Andre planer, målsetninger eller retningslinjer for området som Hydro er gjort kjent med skal beskrives dersom de vurderes som relevante. Det skal gjennomføres en kort drøfting av tiltakets mulige konsekvenser for disse. Det skal oppgis om tiltaket krever tillatelser fra andre offentlige myndigheter enn NVE. DN skriver i sin uttalelse at utredningsprogrammet bør inneholde beskrivelse og konsekvensvurdering av et 0-alternativ. NVE slutter seg til denne vurderingen og viser til første kulepunkt over. Om forholdet til eventuelle fylkesdelplaner, jf. tredje kulepunkt over, konstaterer NVE at FM i Rogaland i sin uttalelse oppgir at den østre delen av området inngår i et større område karakterisert

15 Side 15 som Verdifulle prioriterte naturområder i FINK (fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern). MD skriver i brev av at de ber, på generelt grunnlag, om at NVE i forbindelse med fastsetting av utredningsprogrammet omtaler hvordan behandlingen av tiltaket etter energiloven blir samordnet med behandlingen etter plan- og bygningsloven. NVE er av den oppfatning at behandlingsprosessen av tiltaket etter energiloven samordnes med behandling etter plan- og bygningsloven. NVE legger til grunn at søknad etter energiloven, utførte utredninger og forslag til reguleringsplan fremmes i ett dokument. 5.3 Landskap Vest-Agder fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Riksantikvaren og Naturvernforbundet i Rogaland har i sine uttalelser fremmet ønsker om konkrete standpunkter som tiltaket bør visualiseres fra. NVE vil ikke stille krav om at det planlagte anlegget visualiseres fra disse punktene. I utredningsprogrammet vil NVE stille vilkår om at man ved hjelp av fotorealistiske teknikker skal synliggjøre nærvirkning og fjernvirkning av inngrepet fra representative steder. NVEs erfaring er at det for et vindkraftverk normalt vil være tilstrekkelig å visualisere anlegget fra 4-6 ulike punkter. Imidlertid vi dette variere fra prosjekt til prosjekt. Tiltakshaver må selv ta stilling til hvor mange visualiseringspunkter som er nødvendig for å fa visualisert prosjektet på en hensiktsmessig og fornuftig måte. Hydro bør fastsette visualiseringspunktene etter samråd med relevante berørte interesser, og NVE forutsetter at Hydro vurderer de visualiseringspunktene som er foreslått i høringsuttalelsene. Vest-Agder fylkeskommune kommenterer i sin uttalelse nødvendigheten av å benytte 3D-animasjon for visualisering av anlegget da fotorealistiske teknikker ikke anses å være tilstrekkelig avklarende. NVE anser fotorealistiske teknikker å være tilstrekkelige for å gi et bilde av tiltakets visuelle virkninger, og vil ikke pålegge Hydro å benytte 3D-animasjon. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og egne vurderinger vil NVE kreve at estetiske/visuelle virkninger av tiltaket, herunder tilhørende kraftledninger og veier, beskrives og vurderes. Visualiseringene skal også omfatte nødvendige bygg og konstruksjoner tilknyttet vindparken. DN kommenterer i sin uttalelse at det foreslåtte utredningskravet for landskap i utredningsprogrammet er for vagt formulert, og at det bør utvides med et krav om at influensområdet skal avgrenses og at det skal utarbeides et synlighetskart. NVE slutter seg til dette og viser til tredje kulepunkt under tema Landskap i utredningsprogrammet. Åna-Sira velforening sier i sin uttalelse at vindmøllene må plasseres slik at de ikke blir synlige. NVE konstaterer at en vindmøllepark nødvendigvis vil være synlig fra enkelte steder. Imidlertid skal ulempene ved tiltaket vurderes. NVE vil her vise til temaet Landskap hvor det stilles krav om at det skal utarbeides et synlighetskart samt at tiltaket skal visualiseres fra representative steder. Vest-Agder fylkeskommune forutsetter videre at synlighetskartet også omfatter tilliggende arealer i Vest-Agder. NVE legger til grunn at synlighetskartet utarbeides uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Riksantikvaren ber om at det foretas befaringer for å kartlegge kulturminner i området, jf. lov om kulturminner 9, og at undersøkelsesplikten ivaretas gjennom konsekvensutredningen. NVE finner det ikke hensiktsmessig at undersøkelsesplikten tas inn i utredningsprogrammet. Forholdet til

16 Side 16 undersøkelsesplikten i kulturminnelovens 9 bør avklares i samarbeid mellom tiltakshaver og kulturminnemyndighetene. NVE er av den oppfatning at det vanligvis vil være hensiktsmessig at undersøkelsesplikten gjennomføres i etterkant av endelig konsesjonsvedtak, fordi ønsket plassering av vindmøller, veier og annen infrastruktur da vil være avklart. Riksantikvaren ber videre om at nyere tids kulturminner også må omfattes av utredningsprogrammet. NVE viser i denne sammenheng til utredningsprogrammets første kulepunkt under teamet Kulturminner og kulturmiljø. 5.5 Friluftsliv og ferdsel Rogaland fylkeskommune kommenterer at det er viktig å legge vekt på den etablerte turistløypa gjennom området i utredningsprogrammet. NVE slutter seg til dette, og viser til utredningsprogrammets første kulepunkt under temaet Friluftsliv og ferdsel. Lund kommune sier i sin uttalelse at man i utredningsprogrammet bør se spesielt nøye på påvirkning på alminnelig friluftsliv, jakt og fiske. Fylkesmannen i Rogaland påpeker at vurderingen av friluftslivspotensialet på noe lengre sikt blir stadig viktigere da det er lite inngrepsfrie områder igjen. Fylkesmannen kommenterer videre at det blir stadig viktigere at det er arealer med et opplevelsesalternativ til nærmiljøfriluftslivet i og ved by og tettstedsområder, og at utredningsprogrammet derfor må fokusere på opplevingskvalitet. DN påpeker i sin uttalelse at for temaet friluftsinteresser bør opplevelseskvaliteter innarbeides i utredningsprogrammet. Etter NVEs vurdering vil Hydro ved å følge kravene i det fastsatte utredningsprogrammet utrede tiltakets konsekvenser for friluftsliv og ferdsel på en tilstrekkelig måte. NVE vil videre stille krav om at sannsynligheten for ising og behovet for sikring av anlegget vurderes. 5.6 Biologisk mangfold (naturtyper, flora og fauna) Både Fylkesmannen i Rogaland og DN ønsker at det foretas feltundersøkelser i forbindelse med innhentingen av informasjon om flora, fauna og naturmiljø. Sokndal kommune, Naturvernforbundet i Rogaland og Rogaland fylkeskommune bemerker at Kongeørn og Hubro er observert i området som omfattes av meldingen, og at det derfor er nødvendig å foreta utredninger både for selve reirlokalitetene og for jaktområdene. Sokndal Jeger- og fiskeforening vil at trekkruter for elg i området samt spesielle områder for orrfuglspill og reir kartlegges, slik at disse ikke ødelegges og blokkeres av hhv. adkomstveier og steinmasser i forbindelse med veiene. Videre krever Naturvernforbundet at det gjennomføres en utredning av hvilke effekter vindmølleparken vil ha på trekkfuglene, samt at det gjennomføres en grundig kartlegging av hvilke sårbare arter som finnes i det planlagte området og hvilke sårbare arter som benytter området for å skaffe seg mat. Sokndal og Lund kommuner mener at det bør gå klart frem av utredningsprogrammet at feltundersøkelser er en nødvendig del av utredningsarbeidet. Utredningsprogrammet omfatter krav om at fugle- og dyrelivet i området skal beskrives, og tiltakets påvirkning på sjeldne, truede eller sårbare arter og vilt i planområdet skal vurderes. Herunder omfattes også trekkveier og hekkende fugl og fuglebiotoper i planområdet. Etter NVEs vurdering skal konsekvensutredningen så langt som mulig basere seg på eksisterende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. I den grad eksisterende informasjon ikke er tilstrekklig for å foreta en forsvarlig kartlegging og vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold i henhold til utredningsprogrammet, må det gjennomføres feltbefaringer. NVE ber om at eksisterende dokumentasjon gjennomgås og eventuelt suppleres med feltbefaringer og kontakt med lokalkjente.

17 Side 17 DN og Fylkesmannen i Rogaland anbefaler videre at metodikken i DNs håndbøker om kartlegging av biologisk mangfold og vilt blir brukt i kartleggingen. NVE mener at det er opp til fagutreder å finne den mest hensiktsmessige metoden for utredningsarbeidet, men vil anbefale at det vurderes om utredningene skal følge metodikken fra DNs håndbøker. Sokndal kommune og Naturvernforbundet i Rogaland bemerker at Klokkesøte kan finnes i områder knyttet til myrdrag eller fuktige partier, og at tiltak som virker drenerende eller på annen måte ødelegger slike områder, må unngås. I utredningsprogrammets tredje kulepunkt under Naturtyper, Flora og vegetasjon under temaet Biologisk mangfold skal det gjøres en vurdering av hvordan eventuelle sjeldne, sårbare og truede arter vil kunne påvirkes av tiltaket (nedbygging, økt ferdsel, drenering, med mer). NVE legger til grunn at denne problemstillingen vurderes her. 5.7 Støy, skyggekast og refleksblink Støy Lund kommune sier i sin uttalelse at man i utredningsprogrammet bør se spesielt nøye på støy fra anlegget. Som foreslått i meldingen skal det utarbeides et støysonekart for vindparken. Videre skal støypåvirkning for bebyggelse og friluftsliv som følge av vindparken med tilhørende anlegg vurderes, herunder forventet støynivå ved nærmeste bebyggelse og mulige endringer i støynivået over tid. Fordi terrengets utforming påvirker hva man kan høre av støy, ber NVE Hydro vurdere hvorvidt vindskygge kan forventes å påvirke støyutbredelsen. Videre skal støy i forbindelse med anleggsperioden kort beskrives Skyggekast og refleksblink Vest-Agder fylkeskommune mener at utredningen må klarlegge hvilke arealer/områder som vil bli utsatt for blinking/refleksjon fra vindturbinene. Dette må gjøres ved varierende solhøyde, vindretning og rotorhastighet. NVE har i utredningsprogrammet valgt å samle støy og skyggekast til ett utredningstema. Det skal i utredningsprogrammet gjøres en vurdering av om eventuelle skyggekast og refleksblink kan påvirke bebyggelse og friluftsliv. Dersom nærliggende bebyggelse vil bli berørt av skyggekast og/eller refleksblink, skal ventet variasjon gjennom året og døgnet beskrives og omfanget skal kort vurderes. Det skal videre utarbeides et kart som viser skyggekast fra vindparken. 5.8 Luftfart Luftfartstilsynet ber om at følgende forhold utredes: Om vindparken påvirker omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten. Om vindparken påvirker inn- og utflygingsprosedyrer til Farsund lufthavn, Lista. Om vindparken og tilhørende kraftledning utgjør andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavt flygende fly og helikopter. Vest-Agder fylkeskommune sier i sin høringsuttalelse at de forutsetter at eventuelle konsekvenser for lufttrafikken ved Lista flyplass blir utredet. NVE har tatt inn utredningskravene fra Luftfartstilsynet under punkt 10 i utredningsprogrammet som omhandler Luftfart.

18 Side Annen arealbruk FM i Rogaland ber om at utredningen må kart- og tallfeste tapet av inngrepsfrie områder. Sokndal kommune påpeker videre at deler av området har på kart vært vist som inngrepsfrie områder, og at status bør sjekkes ut. I følge Lund kommune bør eventuell reduksjon av inngrepsfrie områder tallfestes både i lokal og regional skala. Rogaland fylkeskommune viser også til at deler av planområdet (i første rekke Tellenes 1 og Tellenes 2) er klassifisert som inngrepsfrie områder, og at det derfor er viktig at konsekvensene av det planlagte tiltaket blir skikkelig utredet. NVE vil her vise til fjerde kulepunkt under temaet Annen arealbruk, hvor det er satt krav om at tiltakets eventuelle redusering av inngrepsfrie områder skal beskrives. Mattilsynet kommenterer i sin uttalelse at deler av det areal som i meldingen er betegnet "Tellenes l" ligger i klausulert nedslagsfelt for Guddalsvatn som er vannkilde for Hauge vannverk. I området "Tellenes V" ligger Stakkedalsvatn, Taljevatn og Sagevatn som er vannkilder for 2 godkjente vannverk tilhørende Titania AS: Nordre Le vannverk og Hommedal vannverk. Det er derfor prinsipielt lite ønskelig med tiltak som åpner for økt aktivitet og ferdsel. Dette fordi beskyttelse av nedslagsfelt og vannkilde representerer en meget viktig del av vannforsyningssystemets samlede hygieniske barriere. De ber derfor om at disse momentene også blir inkludert i utredningsprogrammet. Sokndal kommune uttaler at dersom tiltak blir etablert i nedslagsfeltene, må nødvendige sikringstiltak settes inn. NVE legger til grunn at denne problemstillingen vurderes under kulepunkt fire under temaet Samfunnsmessige virkninger. Erfaringer viser at vindparker i enkelte tilfeller kan påvirke blant annet mottakerforholdene for TVsignaler. Dette på grunn av vindparkens plassering i forhold til sendere i området. Som foreslått i meldingen vil NVE i utredningsprogrammet stille krav om at det skal gjøres en vurdering av hvorvidt tiltaket kan tenkes å medføre uheldig påvirkning på mottakerforhold for TV-signaler eller annen bruk av elektronisk utstyr hos nærliggende bebyggelse. I utredningsprogrammet skal eventuelle konflikter mellom planområdet og vernede områder beskrives, og det skal videre vurderes hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneformålet. Statens landbruksforvaltning ber om at det i utredningsprogrammet tas inn et punkt om landbruk. Dette for å avklare omfanget av beitebruk til sau og hvilke konsekvenser et vindkraftverk kan få. NVE slutter seg til dette, og viser til utredningskrav under temaene Annen arealbruk og Infrastruktur. Lund kommune sier i sin uttalelse at man i utredningsprogrammet bør se spesielt nøye på begrensninger i arealbruken som følge av anlegget. NVE slutter seg til dette og viser til utredningskrav under temaene Annen arealbruk og Friluftsliv og ferdsel Infrastruktur Oppstillingsplasser, veier og bygg I utredningsprogrammet vil NVE stille krav om at mulige virkninger av tiltakets arealbruksreduksjon, grøfting, drenering, oppdyrking etc. knyttet til veiløsninger og oppstillingsplasser skal beskrives. Behovet for uttak av løsmasser til vegbygging skal beskrives. Det skal gis en kort vurdering av hvor eventuelle løsmasser skal hentes fra og deponeres. Det skal fremlegges kart over aktuelle plasseringer av hver enkelt vindmølle, kabelfremføring, nødvendige bygg og konstruksjoner knyttet til vindparken og veinettet i vindparken.

19 Side 19 I utredningsprogrammet kreves det videre at aktuelle veitraseer inn til og innad i vindparken skal angis på kart. Videre skal relevante terrengmessige forhold og nærhet til bebyggelse beskrives Nettilknytning På bakgrunn av egne vurderinger og erfaringer vil det i utredningsprogrammet bli stilt krav om at for det tilfelle at det ligger bolighus eller hytter 50 meter eller nærmere kraftledningstraseer og transformatorstasjonsområdet, skal det redegjøres for beregnet magnetfelt og andre konsekvenser for den berørte bebyggelsen. Videre skal traséjusteringer eller andre avbøtende tiltak vurderes ved nærføring til bebyggelse. I utredningsprogrammet vil NVE stille krav om at kraftledningstrasé for tilknytning til eksisterende nett skal beskrives og vises på kart. Aktuelle løsninger skal vurderes, herunder blant annet spenningsnivå, tverrsnitt og mastetyper. Statnett ber om at mulige konsekvenser av vindkraftinstallasjonene i nærheten av likestrømsforbindelser utredes, og viser til ny likestrømsforbindelse fra Feda til Nederland og tre eksisterende likestrømsforbindelser fra Kristiansand til Danmark. NVE finner det ikke riktig å pålegge Hydro denne utredningen. Agder Energi Nett mener at tilknytningen av Helleheia må ses i sammenheng med tilknytningen av Tellenes og Håskogheia. De påpeker videre at det må utarbeides en helhetlig system- og nettkonsekvensanalyse for tilknytning av alle vindkraftverk som berører det aktuelle nettsystemet (66 og 300 kv). Det er videre vesentlig for Agder Energi Nett at det blir avklart om vindkraftverkene vil ha betydning for deres 66 kv nett i området. NVE finner det ikke riktig å pålegge Hydro denne utredningen. NVE krever i utredningsprogrammet at nettmessige begrensninger i området beskrives kort Elektrisitetsproduksjon og økonomi Vindforholdene i planområdet har stor betydning for energiproduksjonen til en vindpark. Vindressursene i planområdet skal beskrives med middelvindhastighet gjennom året. Omfang av vindmålinger på stedet og metodikk/modeller som ligger til grunn for den oppgitte vindressursen skal fremgå av beskrivelsen. Videre skal forventet årlig energiproduksjon oppgis. Prosjektets antatte investeringskostnader, antall vindtimer (på merkeeffekt), drifts- og vedlikeholdskostnader i øre/kwh og forventet levetid skal også oppgis. Prosjektets antatte produksjonskostnad i øre/kwh skal beregnes. Det skal benyttes en kalkulasjonsrente på 8 % og en levetid på 20 år Samfunnsmessige virkninger Åna-Sira velforening sier i sin uttalelse at de er bekymret for hvordan et vindkraftanlegg vil påvirke en voksende turistnæring i Åna-Sira, og viser blant annet til NorthSeaCycleRoute, Nordsjøvegen-bil og NAVE Nortrail. Lund kommune mener at en eventuell reduksjon av inngrepsfrie områder bør ses i sammenheng med eventuelle konsekvenser for reiselivsnæringen. NVE vil her vise til kulepunkt fem under temaet Samfunnsmessige virkninger, hvor eventuelle konsekvenser for reiseliv og annen næringsvirksomhet som følge av etableringen av vindkraftverket skal drøftes kort. NVE ber i utredningsprogrammet om at transportmessige forhold i anleggs- og driftsfasen skal beskrives med tanke på krav til veier og kaier. Herunder vil det være naturlig å gjøre en vurdering av

20 Side 20 muligheten for å benytte eventuell eksisterende vei og beskrive hvilke tiltak som er nødvendige for å kunne benytte den. Videre skal forventet ferdsel på anleggsveiene under normal drift beskrives. Lund kommune og Kjell Ove Elve ber i sine uttalelser om at tiltakshaver ser på en mulighet for å koble eksisterende kommunal vei inn på riksvei 44 som en del av prosjektet, slik at det blir vegforbindelse fra Elve i Lund til Tellenes. Elve kommenterer at dette bør bli en veg som etter hvert overtas av det offentlige, og som holdes åpen for fri ferdsel hele året. NVE legger til grunn at Hydro og Lund kommune sammen vurderer behovet for nye veier slik at mulige løsninger kan komme begge parter til gode Vurdering av alternativer I utredningsprogrammet vil NVE stille krav at dersom det utarbeides ulike alternativer for utforminger av tiltaket (herunder utformingen av selve vindparken, tilhørende kraftledninger eller andre deler av tiltaket), skal konsekvensene ved de ulike alternativene sammenlignes. Videre skal det oppgis hvilket alternativ det primært søkes om, og det valgte alternativet skal begrunnes Nedlegging NVE krever at det i utredningsprogrammet blir redegjort for hvordan anlegget skal fjernes og området istandsettes ved nedlegging av vindparken. Antatte kostnader ved nedleggingen av vindparken skal oppgis Undersøkelser I utredningsprogrammet vil NVE stille krav om at det skal gis en vurdering av behovet for og eventuelt forslag til nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket. Det skal videre gis en vurdering av behovet for og eventuelle forslag til oppfølgende undersøkelser Metode og samarbeid Vest-Agder fylkeskommune sier i sin høringsuttalelse at Tellenes bør visualiseres sammen med de andre vindparkene i området. NVE vil i denne sammenheng henvise til utredningsprogrammet hvor Hydro og Norsk Vind Energi skal samarbeide om visualiseringen av Tellenes og Helleheia dersom begge vindparkene blir visualisert. Riksantikvaren kommenterer at siden Tellenes vindpark også omfatter arealet hvor Helleheia vindpark er meldt, anbefaler de at området utredes samlet slik at de samlede konsekvensene av det som vil oppfattes som en vindpark fanges opp. NVE ber i utredningsprogrammet om at de samlede effektene av gjennomførte og planlagte utbyggingstiltak i tiltakets influensområde skal vurderes under de punktene i konsekvensutredningen hvor dette vurderes som relevant. FM i Rogaland skriver i sin uttalelse at naturtyper bør kartlegges etter metodikken beskrevet i DNhåndbok 13. NVE mener at det er opp til fagutreder å finne den mest hensiktsmessige metoden for utredningsarbeidet. NVE mener imidlertid at eksisterende veiledere som kan være aktuelle for de ulike utredningstemaene, inkludert DNs metodikk, bør benyttes om dette vurderes som hensiktsmessig. Naturvernforbundet i Rogaland krever i sin uttalelse at den befaringen og vurderingen som skal gjøres i forbindelse med kartlegging av virkninger på biologisk mangfold gjøres av et troverdig og uavhengig firma med god kompetanse på området. NVE mener at det er opp til Hydro å vurdere hvem som skal utføre utredningsarbeidet, men forutsetter at arbeidet blir gjort på en tilfredsstillende måte.