Ti år med forbedret sikkerhet i Statoil Maritime operasjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ti år med forbedret sikkerhet i Statoil Maritime operasjoner"

Transkript

1 Ti år med forbedret sikkerhet i Statoil Maritime operasjoner Av Anniken Solem, Trond Kongsvik og Ole Steinar Anderssen Sammendrag Statoil Maritime operasjoner har gjennomført Utviklingsprogram for bedre fartøysikkerhet siden Personskadefrekvensen på servicefartøyene og antall sammenstøt mellom fartøy og innretninger har gått betydelig ned i løpet av dette tiåret. Det er gjennomført en kombinasjon av tiltak og endringer innen regelverk, praksis, teknologi, bemanning og samhandling, basert på en rekke undersøkelser. Den største gruppen har vært samhandlingstiltak, og formålet har vært å spre informasjon og skape læringsarenaer og møteplasser. At tiltakene har vært varierte, både i varighet, omfang og tematikk, har vært et ledd i en helhetlig tilnærming til forbedringsarbeidet. Dette, sammen med en kulturell tilnærming der de primære problemeierne blir tatt på alvor, har vært suksessfaktorene i programmet. I tillegg har flere av tiltakene vært langvarige og regelmessige, noe som gjør at man har kunnet se endringer blant mannskapets oppfatning av sikkerheten. Å tenke på sikkerhet som ferskvare, gjøre arbeidet variert og grundig, samt holde fast ved grunnprinsippene for programmet, har vært viktig og vil være viktige for fremtidige sikkerhetsforbedringer. Innledning Utviklingsprogram for bedre fartøysikkerhet er en samlebetegnelse på en systematisk innsats for å bedre sikkerheten på de innleide servicefartøyene som har oppdrag for Statoil. Programmet gjennomføres av Statoil Marine Operasjoner (MO), og har nå bestått i ti år. I denne perioden har sammenstøt mellom fartøy og innretning gått drastisk ned. Personskadefrekvensen har som hovedtendens blitt lavere, og det har også blitt færre personskader av det alvorlige slaget. Artikkelen vil belyse denne utviklingen i sikkerhetsnivået på offshore servicefartøy, med tanke på personskader og kollisjon med innretning. Utviklingen vil belyses gjennom å beskrive hvilke tiltak som er iverksatt, samt peke på viktige punkter i måten Statoil MO har arbeidet med sikkerhet på. Programmet har vært en generator for undersøkelser og tiltak i denne perioden. Selv om forbedringene innen sikkerhet ikke uten videre tas til inntekt for utviklingsprogrammets vellykkethet, er det flere forhold som peker i retning av at tiltakene som har blitt iverksatt har bedret sikkerhetsnivået og sikkerhetsresultatet. I tillegg er det slik at den positive utviklingen i svarene på Sikkerhets og arbeidsmiljøundersøkelsen (SAMU, som gjennomføres hvert andre år), sammenfaller med tidsperioden for Utviklingsprogram for bedre fartøysikkerhet. Den positive utviklingen gjelder både spørsmål om Statoils sikkerhetsarbeid, samhandling i logistikkjeden og arbeidssituasjonen for den enkelte. 1

2 I det følgende vil vi se nærmere på utviklingen i sikkerhetssituasjonen, hvilke konkrete tiltak som er iverksatt og hvilke forbedringer de har bidratt til. Deretter vil vi peke på hvilke underliggende årsaker som kan ha hatt betydning for resultatet. Til slutt konkluderer vi og ser på veien videre for sikkerhetsarbeidet. Sikkerhetssituasjonen før og nå Omfanget av alvorlige personskader og sammenstøt med innretninger økte betydelig i perioden (se figur 1 for utviklingen i sammenstøt). Fartøyvirksomheten i Statoil fremstod på et tidspunkt som den mest risikoutsatte næringen innen petroleumsindustrien. Sikkerhetssituasjonen var uholdbar for selskapet, og det ble iverksatt ekstraordinære tiltak innenfor Statoil MO for å finne fram til måter å forbedre sikkerheten på. Antall sammenstøt mellom fartøy og innretning Antall sammenstøt Årstall Figur 1: Utviklingen i sammenstøt mellom fartøy og innretning Som et ledd i arbeidet med å finne fram til tiltak for å bedre situasjonen, ble det sommeren 2000 gjennomført en spørreundersøkelse blant mannskapene på fartøyene, i samarbeid med Studio Apertura. Undersøkelsen konkluderte med at økningen i antall sammenstøt kunne skyldes en rekke menneskelige og tekniske forhold, og samspillet mellom disse. En hovedkonklusjon var at økt aktivitetsnivå koplet med effektiviseringstiltak hadde bidratt til større belastning for de fartøyansatte. På grunnlag av undersøkelsen ble det i verksatt en rekke tiltak som tok sikte på å kompensere for den økte belastningen på fartøyene. Den første tiltakspakken bidro til å redusere antall sammenstøt mellom fartøy og innretninger kraftig, fra 12 i 2000 til 1 i 2001 og Forbedringsarbeidet ble i 2002 hedret med Konsernsjefens HMS- pris. Antall sammenstøt mellom fartøy og innretninger har holdt seg stabilt mellom 0 og 2 i perioden fram til i dag. De negative konsekvensene av kollisjoner mellom fartøy og innretning kan være store, både i forhold til personskader, men også i forhold til materielle skader. Det kan være en betydelig fare for storulykker dersom et fartøy braser inn i en innretning. I likhet med antall sammenstøt mellom fartøy og innretning, ble antallet personskader betydelig redusert, og særlig de alvorlige. Fra og med 2001 til 2005 ble antall personskader redusert fra 13,8 2

3 pr. million arbeidstimer i 2001, til 5 pr. million arbeidstimer i 2005 (se figur 2). I 2005 hadde fartøyvirksomheten færre personskader (justert for antall arbeidstimer) enn gjennomsnittet for Statoils installasjoner på norsk sokkel. Fra 2005 til fikk man en økning i personskadefrekvensen, men siden 2008 har tendensen igjen vært synkende, noe som er gledelig med tanke på sikkerheten. Årlig personskadefrekvens Personskadefrekvens ,8 10,4 7,2 6,7 5,0 5,7 11,2 9,6 6,8 5,0 Antall personskader per million arbeidstimer 0 Figur 2: Utvikling i personskadefrekvens En mulig årsak til at personskadefrekvensen økte i perioden fra 2005, kan være økt aktivitet i Nordsjøen, samtidig som det var mangel på erfarne sjøfolk. I tillegg førte sammenslåingen av Statoil og Hydro til at de ansatte måtte orientere seg mot det indre liv i organisasjonen i større grad enn vanlig. Antallet alvorlige skader hatt en utvikling i riktig retning de senere årene. I 2007 var det sju alvorlige hendelser knyttet til MOs aktiviteter, mens det i 2010 har vært én hendelse. Dette gledelige resultatet kan forklares med det arbeidet som ble gjort frem til Det ble da lagt et solid fundament for et godt sikkerhetsarbeid om bord på fartøyene, noe man har nytt godt av i perioden med omstilling. Målet fremover er å redusere antall personskader ytterligere, til tross for utfordringer knyttet til høy aktivitet og at det fremdeles er mangel på erfarne sjøfolk. Selv om tallene taler for seg, viser vi også til et utsagn fra en av mannskapet om sikkerhetsutviklingen (fra SAMU 2010): Jeg har seilt for Statoil i 26 år, og det er stor forskjell nå og før. Alt går fremover. I det neste kapitlet skal vi beskrive de konkrete tiltakene som er gjennomført de siste ti årene litt nærmere. 1 Tallene fra 2007 er noe usikre, på grunn av sammenslåingen av Statoil og Hydros aktiviteter. 3

4 Satsningsområder for sikkerhetsforbedring i perioden Tiltakene som ble igangsatt etter den første undersøkelsen i 2000, var en kombinasjon av regelverksendringer, ny teknologi, ekstra bemanning og samhandlingstiltak. Denne miksen av tiltak har vært opprettholdt i hele tiårsperioden. Regelverks- og praksisendringer Det har blitt besluttet å gjøre flere endringer i regelverk og praksis, i tråd med mannskapenes innspill. Ett av disse var at planleggingen av forsyningsrutene burde gjøres slik at forsyningsfartøy fikk jevnlig hviletid under land (fra kl 22 til kl 6), og at fartøyene fikk redusert liggetid langs innretningen. Statoil Marin (trafikkontroll) ble utpekt som single point of contact under alle operasjoner, slik at all relevant informasjon om feltet ble samlet på ett sted. Dette medførte en klar forbedring i kommunikasjonen, og risikoen for å få motstridende beskjeder ble betydelig redusert. Det ble opprettet et samarbeid med OLF om utarbeidelse av OLF Retningslinjer for sikkerhet i samhandling mellom innretning, base og offshore service fartøy (som erstattet OLF Retningslinjer for sikker operasjon av offshore service fartøy). Statoil MO har i tillegg vært sentral i utarbeidelsen av NWEA Common Guidelines, som er retningslinjer for sikker styring av offshore forsyning og riggflytting i North Western European Area (NWEA, se Retningslinjene ble utarbeidet i 2006, som et felles prosjekt mellom offshore- og maritime organisasjoner i Danmark, Nederland, Norge og Storbritannia. Retningslinjene er bygget på beste praksis og erfaring, og de revideres hvert andre år. Eksempler på regelverksendringer er at det ble spesifisert værkriterier for laste- og losseoperasjoner (se NWEA og NO8), og fartøyene måtte overholde en minsteavstand til innretning (minimum 10 meter eller 1 x fartøyets største bredde ved vind over 40 knop og/eller sjø over 5 meter (Hs)). Teknologi Det har også vært foretatt en rekke teknologiske forbedringer. Som et ledd i sikkerhetsarbeidet har det blitt utarbeidet en ny fartøystrategi for MO, bl.a. knyttet til teknisk spesifikasjon for fartøy. De tekniske spesifikasjonene innbefattet krav til normer for støy i innretning, og innføring av Comfort Class for nybygg. Det ble også satt krav til et minimum av teknisk redundans i tekniske systemer for offshore servicefartøy, og Dynamisk posisjonering (DP)- systemer ble også et krav. DP lettet arbeidet med å holde minsteavstand til innretning betydelig for kapteinen/styrmann. Bemanning Som en ekstra forsikring mot fremtidige sammenstøt med innretning, ble det satt krav til to navigatører på bro ved arbeid under innretning. Dette er et tiltak som fartøysbesetning er svært godt fornøyd med, og tallene viser at det har blitt betydelig færre sammenstøt med innretninger i perioden etter tiltaket ble iverksatt. Dette kan indikere at det er en sammenheng mellom disse. Samhandling Mange av tiltakene som har blitt iverksatt har handlet om å øke forståelsen for hverandres arbeidshverdag, og derigjennom forbedre samhandlingen mellom de ulike aktørene i logistikkjeden. 4

5 Samhandlingstiltakene har vært gjennomført på ulike måter, og formålet har vært å spre informasjon og skape læringsarenaer og møteplasser. Det ble i en periode laget et fagtidsskrift for alle aktørene i logistikkjeden, kalt Poseidon, der formålet var å spre informasjon og øke oppmerksomheten rundt sikkerhetsutfordringene. Tidsskriftet er nå lagt ned. Informasjonsbehovet har vært delvis dekket inn via andre kanaler, og det jobbes nå også med å etablere et lignende tidsskrift på nytt. SUL (Sikkerhetsutvalg i logistikk) var et annet tiltak som ble iverksatt, opprettet etter modell av Arbeidsmiljøutvalgene (AMU) i Statoil. SUL består av representanter fra fartøyene, rederiene og ulike enheter i Statoil. SUL har vært en viktig aktør for utviklingen av nye tiltak, for eksempel verneombudskonferansene. Beste praksis kran og løft var et annet område der man ønsket å jobbe sikkerheten. Gjennom arbeidsmøter med kranførere, matroser og kapteiner skulle beste praksis beskrives. Det ble brukt en kollektiv refleksjonsprosess for å skriftliggjøre de involvertes kunnskap om viktige sider ved farefullt arbeid og en eksisterende praksis. En visualisering av Beste praksis ankerhåndtering, gjennom arbeidsprosessmodellering og bruk av 3D animasjon og film for å beskrive beste praksis for hver enkelt prosess, ble også foretatt. Begge de to Beste praksis - prosjektene har fått mye positiv omtale, og har vært opplevd som en klar forbedring av sjøfolk og andre som skulle gjennomføre operasjonene. Et annet tiltak var knyttet til samtrening. Det ble stilt krav om simulatortrening, der offiserer på brua og kranførere har fått oppleve å prøve hverandres arbeidssituasjoner. Dette har vært et populært og nyttig tiltak, som kom i forlengelsen av prosjektet Beste praksis kran og løft. MO ønsket lenge et digitalt opplæringsverktøy om logistikkjeden, som kunne distribueres til alle fartøysansatte. Tidlige varianter var introduksjonsprogram for nyansatte og en dokumentarfilm kalt Mellom plattform og land, med tilhørende instruktørveiledning for bruk av filmen til opplæring. Dette arbeidet er nå videreført som Logistikkportalen, et interaktivt nettsted for alle aktører i logistikkjeden, ikke bare de fartøysansatte (se Verktøyet inneholder en prosessbasert beskrivelse av forsyningskjeden, fra overordnet nivå til dybdenivå. Det er i tillegg laget visualiseringer og filmer som understøtter teksten, samt at det finnes linker videre til styrende dokumentasjon. Å ha en god forståelse av kompleksiteten i forsyningskjeden er en forutsetning for å ivareta både egen sikkerhet og sikkerheten til ansatte i andre deler av verdikjeden, og derfor er slike opplæringsverktøy et viktig tiltak i arbeidet med å forbedre sikkerheten. Behovet for møtesteder der man kunne møtes ansikt til ansikt og skape den ønskede innsikten i sikkerhetsutfordringene, samt diskutere forbedringer, var også tilstede. Flere slike ble opprettet og prøvd ut, som introduksjonsprogram for nyansatte, maskinsjefforum og verneombudskonferanser. Den arenaen som har bestått i hele perioden er Kapteinforum. Kapteinforum er en årlig møteplass hvor kapteiner på servicefartøy og Statoilansatte har diskutert sikkerhetsspørsmål siden De første årene var preget av høy temperatur og klare meldinger fra de seilende. Resultatet var mange gode tiltaksforslag, og en stor del ble satt ut i livet. I de senere år har Kapteinforum vært preget av godt samarbeid for å bedre sikkerheten. Alle deltakerne på 5

6 Kapteinforum, både de seilende og ansatte på baser, installasjoner og i MO, sier at samlingene har resultert i en økt forståelse for hverandres arbeidshverdag, noe som igjen skaper bedre samarbeidsforhold mellom kapteiner og oljeselskap. En kaptein kommenterer nytten av Kapteinforum slik: Kapteinforum, det er jo helt unikt. De bransjene jeg har vært i før har ikke vært i nærheten av noe sånt. Da er du heldig hvis du får snakket med en annen kaptein et sted, mens her får du samlet mange personer. Utrolig nyttig, og det ser du på påmeldingen også. Er du hjemme og har tid, så kommer du. Kapteinforum har også vært en arena der funn fra de mange undersøkelsene (se under) som har vært gjennomført av Studio Apertura har kunnet bli presentert. Det forskerne ved Studio Apertura har kommet frem til av utfordringer og mulige tiltak, har på den måten blitt diskutert, kvalitetssikret og verifisert. Forskning og utredninger For å styrke helhetsforståelsen har Studio Apertura, på oppdrag fra Statoil MO, gjort undersøkelser om mange og varierte temaer i løpet av denne tiårsperioden. Det har vært viktig å la eksterne gjøre dette, slik at anonymiteten blir ivaretatt. Ved at anonymiteten er ivaretatt, kan de som svarer på spørsmål slippe å bekymre seg for at svarene kan føres tilbake til dem, og dermed tørre å være ærlige. Under er en liste med temaer som Studio Apertura har gjort undersøkelser om i løpet av perioden: Sikkerhets- og arbeidsmiljøundersøkelse (annet hvert år) Dybdeanalyser Synergi Beslutningsstøtteverktøy for tiltak Informasjonsflyt mellom Statoil og offshorerederier Bedre bruk av prosedyreverk HMS- opplæring i videregående skole (maritime linjer) Prosesskartlegginger Kapteinsrollen og rammebetingelser for det å være sikkerhetsleder Sikkerhetsutfordringer for båter på korttidskontrakt Evaluering av vaktordning Ny om bord Risikokommunikasjon Vaktordningsstudie med Sintef Helse De empiriske undersøkelsene (det vil si SAMU, samtaler og intervjuer med de fartøysansatte) og samlingene som har vært holdt, har gitt et godt innblikk i utfordringene for servicefartøyene. Tiltaksforslagene som har blitt fremmet i intervjuer, på Kapteinforum og gjennom SAMU har blitt videreformidlet av Studio Apertura, og Statoil MO har tatt tak i det som har vært mulig å løse. Av undersøkelsene på listen over, er det SAMU som har hatt lengst levetid. Annet hvert år siden 2000 har det blitt sendt ut en spørreundersøkelse til mannskapet på fartøyene. Gjennom denne 6

7 undersøkelsen har alle, fra kaptein til matros, stuert og maskinister, fått mulighet til å gi utrykk for sine synspunkter om tilstanden på sikkerhetsarbeidet. Resultatet av denne undersøkelsen har deretter blitt videreformidlet til Statoil og SUL, samt at resultatene har blitt presentert på Kapteinforum og verneombudskonferanser. Utviklingen i svarene på disse undersøkelsene viser at mannskapene har fått større tiltro til at Statoil prioriterer sikkerhet foran økonomiske hensyn, og at man i stadig mindre grad opplever at effektivitetskrav går på bekostning av sikkerheten (se figur 3). Utviklingen i synspunkter på om sikkerhet har førsteprioritet i Statoil Helt uenig Helt enig ,1 4,2 3,9 3,6 3,5 3, Gjennomsnig på skala 1-5 Årstall for S&AMU Figur 3: Utviklingen i synspunkt på om sikkerhet har førsteprioritet i Statoil Som grafen viser, har tiltroen til at sikkerhet har førsteprioritet i Statoil hatt en jevn økning i perioden med Utviklingsprogram for bedre fartøysikkerhet. I neste kapittel vil de underliggende årsakene til dette bli kommentert. Underliggende årsaksforklaringer til forbedringene Som beskrivelsen over viser, har mange og varierte tiltak vært satt inn i arbeidet med å bedre sikkerheten. Selv om tiltakene varierer, har sikkerhetsarbeidet vært tuftet på noen grunnleggende, felles prinsipper. De grunnleggende prinsippene kan oppsummeres slik: En helhetlig tilnærming En kulturell tilnærming Samarbeid med og medvirkning fra de primære problemeierne, altså fartøysansatte Langvarige og regelmessige tiltak At tiltakene er varierte, både i varighet, omfang og tematikk, er et ledd i den helhetlige tilnærmingen til sikkerhetsarbeidet som preger dette utviklingsarbeidet. Helhetstenkningen omfatter også MO som enhet. Det ville ikke vært nok at det bare ble satt i gang tiltak i den utøvende delen av logistikkjeden. I en analyse av hvilke endringer i organisasjonskulturen i MO som har vært viktige, ble disse momentene trukket frem: 7

8 En tydeliggjøring og sterkere vektlegging av HMS- målene for fartøy og de operasjonene som fartøyene gjør for Statoil. Dette skjedde blant annet gjennom endrede rutiner og krav knyttet til vurderingen av økonomi versus sikkerhet. Bedre informasjonsflyt internt i avdelingen, det ble oppmuntret til åpenhet og medbestemmelse. Bedre relasjon med kontraktører og kunder. Det ble et tettere samarbeid og en forbedret dialog med rederiene. I tillegg hadde Statoil tre sentrale lederskifter internt, der lederne hadde samstemte visjoner for hvordan man kunne bedre ulykkesstatistikken. At en helhetlig tilnærming er vesentlig, er også blitt bekreftet gjennom SAMU. Tiltakene som de fartøysansatte foreslår som en ytterligere forbedring av sikkerheten, sprer seg på flere områder, og disse sammenfaller med de ulike tiltaksområdene som har blitt beskrevet. Fra siste SAMUs ti på topp - liste over viktige tiltak, pekes det på ny turnusordning (regelverksendring), bedre referansesystem på innretningene (teknologi), økt bemanning (særlig i maskin) og viktigheten av å ta mer hensyn til vær og sjø før utsendelse (samhandling mellom Statoil Marin/trafikkontroll og sjøfolkene). Det er viktig at man ikke ser seg blind på én spesifikk type tiltak. Å ha en kulturell tilnærming betyr at man har lagt vekt på å skape innsikt i og forståelse for hvordan de fartøysansatte samhandler og utfører sine arbeidsoppgaver. Den kulturelle tilnærmingen i dette prosjektet har vært praksisbasert, det vil si at man ønsker å se organisasjonen fra de operativt ansattes perspektiv. Forskerne ved Studio Apertura har vært opptatt av hvilke forståelser som ligger til grunn for hvordan aktører handler og samhandler. Sikkerhet er ofte et spørsmål om samhandling, og det blir derfor viktig å fokusere på det som skjer mellom aktørgrupper. De mange samhandlingstiltakene som har vært benyttet i denne perioden har vært igangsatt som en følge av forskernes oppsummeringer og påpekninger. Som en videreføring av den kulturelle tilnærmingen, har det vært viktig å ta utgangspunkt i et samarbeid med og medvirkning fra de primære problemeierne når man har vurdert hvilke tiltak som skulle iverksettes. De primære problemeierne i denne virksomheten er mannskapene om bord på fartøyene. Å involvere mannskapene har skapt en positiv spiral i samarbeidet, som etter hvert har økt tilliten til Statoil som oppdragsgiver. Dette har igjen påvirket måten man utfører arbeidet på i den daglige virksomheten. Det er blant annet blitt bedre kommunikasjon i logistikkjeden som helhet som en følge av dette. Man kan kanskje også si at det har oppstått en ny sikkerhetskultur som en følge av dette, basert på medvirkning, samarbeid og gjensidig forståelse. Å ha langvarige og regelmessige tiltak har også vært et viktig premiss. Gjennom de regelmessige tiltakene, som SAMU og Kapteinforum, har man kunnet se endringer i mannskapets oppfatning av sikkerheten, og man har kunnet sikre at forskernes analyser har rot i virkeligheten. Konklusjon veien videre Ti års arbeid med forbedring av sikkerheten kan trygt sies å ha vært mangfoldig og omfattende. Dette er også noe av det som har bidratt til at sikkerheten på servicefartøyene har blitt forbedret. Arbeidet 8

9 har vært preget av en kontinuerlig prosess, med en forståelse av at sikkerhet må behandles som ferskvare, altså som noe som kan gå ut på dato. Fordi Statoil MO har lagt vekt på å gjøre grundige undersøkelser, har nye sikkerhetstiltak vært godt begrunnet, gjennomtenkt og forberedt. Dette har selvsagt også vært viktig for å få gode resultater. I det fremtidige arbeidet med å forbedre sikkerheten vil det være viktig å holde fast ved grunnprinsippene for programmet. Det er særlig punktet om dialog med problemeierne, altså de fartøysansatte, vi vil fremheve som nyttig for andre som blir inspirert av vår måte å drive sikkerhetsarbeid på. Publikasjoner i Utviklingsprogram for bedre fartøysikkerhet Kapteinforum og vernombudskonferanser Bye, Rolf og Trond Kongsvik (2001): Rapport fra Kapteinforum. Diskusjon om årsaker til alvorlige hendelser og tiltak som kan bedre fartøysikkerheten. Studio Apertura Bye, Rolf og Trond Kongsvik (2002): Oppsummering av Kapteinforum 2001/2002. Studio Apertura Bye, Rolf og Trond Kongsvik (2003): Oppsummering av Kapteinforum 2002/2003. Studio Apertura Ellefsen, Marianne Åtland (2003): Kapteinforum: Form & innhold. Nytteverdi & videreutvikling. Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Bye, Rolf og Anniken Solem (2004): Oppsummering av Kapteinforum 2003/2004. Studio Apertura Gjøsund, Gudveig (2006): Oppsummering av Kapteinforum 2005/2006. Notat 2006, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Solem, Anniken (2007): Kapteinforum 2006/2007. Notat 2007: 11, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Solem, Anniken (2007): Oppsummering av Verneombudskonferansen 2006/2007. Notat 2007: 7, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Bye, Rolf og Anniken Solem (2008): Kapteinforum og verneombudskonferanser Notat 2009: 1, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Bye, Rolf og Anniken Solem (2009): Oppsummering av Kapteinforum Notat 2009: 2, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Størkersen, Kristine Vedal (2010): Kapteinforum Mer sikkerhet med mer kunnskap om kapteinsrollen, vaktordninger og kontraktsforhold. Rapport 2010, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS 9

10 Sikkerhets- & arbeidsmiljøundersøkelsen (S&AMU) Kongsvik, Trond (2000): Alvorlige hendelser blant beredskaps- og forsyningsfartøy. En undersøkelse blant mannskap og offiserer. Studio Apertura, NTNU Bye, Rolf og Trond Kongsvik (2002): Sikkerhet og arbeidsmiljø på fartøy i Statoils tjeneste. En kartlegging. Studio Apertura, NTNU Ramstad, Lone S., Stian Antonsen og Anne Siri Norland (2004): Sikkerhetskultur. Måling og analyse av sikkerhet og arbeidsmiljø på fartøy i Statoils tjeneste. Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Fenstad, Jørn, Trond Kongsvik, Stian Antonsen og Anniken Solem (2006): Sikkerhet og arbeidsmiljø på Statoils servicefartøyer. Notat 2007: 5, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Fenstad, Jørn (2008): Sikkerhets- og arbeidsmiljøundersøkelse for ansatte i fartøyvirksomheten Rapport 2009, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Synergi Bye, Rolf og Trond Kongsvik (2001): Personskader på fartøy i Statoils tjeneste. Noen funn i Synergi. Studio Apertura, NTNU Kongsvik, Trond og Rolf Bye (2002): Personskader på servicefartøy i Utviklingstendenser basert på data i Synergi. Studio Apertura, NTNU Kongsvik, Trond (2003): RUHer andre halvår Rapportering fra Statoil Maritime Operasjoner til fartøy i Statoils tjeneste. Word- dokument Antonsen, Stian (2006): RUHer første halvår Tilbakemelding fra Statoil Maritime Operasjoner til fartøyer i tjeneste for Statoil. Word- dokument Antonsen, Stian (2006): RUHer i Kort tilbakemelding fra Statoil Maritime Operasjoner til fartøyer i tjeneste for Statoil. Word- dokument Antonsen, Stian (2007): RUHer i Ttilbakemelding fra Statoil Maritime Operasjoner til fartøyer i tjeneste for Statoil. Word- dokument Rapporter om andre tema Bye, Rolf og Trond Kongsvik (2003): Kommunikasjon i anskaffelsesprosessen i BML. Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Solem, Anniken, Grete Sætre og Rolf Bye (2004): Evaluering av introduksjonsprogrammet for fartøyansatte i Statoils tjeneste. Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS 10

11 Hansson, Lisbeth, Stian Antonsen og Anniken Solem (2004): Evaluering og prioritering av sikkerhetstiltak. Fase 1 og 2. Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Bye, Rolf (2005): Instruktørveiledning for bruk av filmen Mellom plattform og land. Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Gjøsund, Gudveig (2006): Bedre bruk av prosedyreverk. Arbeidsgruppe for bedre bruk av prosedyreverk innen fartøyvirksomheten nåværende situasjon og forslag til tiltak. Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Solem, Anne Kristine (2006)): HMS- opplæring ved de maritime utdanningene i den videregående skolen. Notat 2006, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Eriksen, Karoline Berg og Stian Antonsen (2007). Informasjonsflyt mellom Statoil og offshorerederier. Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Ramstad, Lone Sletbakk og Stian Antonsen (2008): RISIT sluttrapport. Beskrivelse og forbedring av sikkerhetskultur innen transportsektoren. Rapport 20008: 3, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Ramstad, Lone Sletbakk og Stian Antonsen (2008): Sikkerhetskultur innen Statoils fartøyvirksomhet. Beskrivelser og analyser basert på SSP- modellen. Rapport 20008: 4, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Fenstad, Jørn, Anniken Solem og Kristine Størkersen (2010): Samlerapport for Bedre fartøysikkerhet : Kapteinsrollen. Fartøy på korttidskontrakt. Vaktordninger. Notat 2010, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Publikasjoner Kongsvik, Trond og Rolf Bye (2004): Alienation as an Explanatory Factor for Increased Risk on Service Vessels in the North Sea i Probabilistic Safety Assessment and Management Volum 3. Spitzer, Schmocker & Dang (eds). London: Springer Bye, Rolf og Gunnar Lamvik (2005): Organizational culture and risk perception. Paper presented at European Safety & Reliability Conference (ESREL 2005) Bye, Rolf og Gunnar Lamvik (2007): Professional culture and risk perception: Coping with danger on board amll fishing boats and offshore service vessels i Reliability Engineering and System Safety nr. 92 pp Antonsen, Stian, Lone S. Ramstad og Trond Kongsvik (2007): Unlocking the organization. Action research as a means of improving organizational safety i Safety Science Monitor nr. 1, Vol. 11. Antonsen, Stian og Ramstad, Lone Sletbak (2007): Vision zero: Radical progress or empty rhetoric? Nordic Road and Transport Research, 2. 11

12 Antonsen, Stian (2009): The relationship between culture and safety on offshore supply vessels. Safety Science, 47, Antonsen, Stian (2009): Safety culture and the issue of power. Safety Science, 47, Antonsen, Stian (2009): Safety culture: Theory, method and improvement, Ashgate, Farnham. Populærvitenskapelige artikler Ramstad, Lone og Stian Antonsen (2005): Ikke nok med regler og forskrifter i Samferdsel nr. 10/2005 Ramstad, Lone og Stian Antonsen & Sakshaug (2006): Ikke gitt at sikkerhetsvisjoner har effekt i Samferdsel nr. 2/2006 Kongsvik, Trond, Stian Antonsen og Lone S. Ramstad (2007): Samarbeid bedre enn styring og kontroll i Samferdsel Solem, Anniken, Kristine Vedal Størkersen og Jørn Fenstad (2010): Langsiktig sikkerhetsarbeid gir resultater i Navigare nr Hovedfagsoppgaver Sand, Roger (2002): Risikobilde for forsynings- og ankerhåndteringsfartøy. Hovedfagsoppgave ved Institutt for marin prosjektering. NTNU Haugene, Cathrine (2003): Individuelle, sosiale og eksterne faktorers betydning for sikkerheten. En undersøkelse gjort blant Statoils forsyningsfartøyer. Hovedfagsoppgave i psykologi, NTNU Ellefsen, Marianne Åtland (2004): Organisasjonskultur og kulturendringer en kvalitativ studie. Hovedoppgave, profesjonsstudiet i psykologi, UiB Nordland, Anne Siri (2006): På samme bølgelengde? En kvalitativ studie av ulike generasjoner og sikkerhetskultur ved et utvalg av Statoils forsyningsfartøy. Mastergradsoppgave i psykologi, NTNU Sætre, Grete (2007): Opplæring som bidrag til økt sikkerhet. En kvalitativ studie blant ansatte på forsyningsfartøy i Statoils tjeneste. Hovedfagsoppgave i pedagogikk, NTNU 12

Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer

Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer Rolf Bye og Trond Kongsvik Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS

Detaljer

Sikkerhetskultur i transportsektoren

Sikkerhetskultur i transportsektoren Sikkerhetskultur i transportsektoren Beskrivelse, sammenligning og endring NFR, RISIT-programmet Lone Sletbakk Ramstad Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Hva er spesielt med dette prosjektet? Ny

Detaljer

Regulative rationalities and safety culture development

Regulative rationalities and safety culture development Regulative rationalities and safety culture development Presentert av Trond Kongsvik (prosjektleder) og Kristine Vedal Størkersen (stipendiat), NTNU Samfunnsforskning AS, Studio Apertura Konferansen Transportforskning

Detaljer

Barrierer mot kollisjoner mellom fartøy og innretninger. Ole Steinar Andersen Statoil Marine Operasjoner DPN 1 - Classification: Internal 2011-03-14

Barrierer mot kollisjoner mellom fartøy og innretninger. Ole Steinar Andersen Statoil Marine Operasjoner DPN 1 - Classification: Internal 2011-03-14 Barrierer mot kollisjoner mellom fartøy og innretninger. Ole Steinar Andersen Statoil Marine Operasjoner DPN 1 - Classification: Internal 2011-03-14 Innhold Gjennomgang av rapport utarbeidet av NTNU Studio

Detaljer

Kultur i sikkerhetsperspektiv: Hva gir mest målinger eller beskrivelser?

Kultur i sikkerhetsperspektiv: Hva gir mest målinger eller beskrivelser? Kultur i sikkerhetsperspektiv: Hva gir mest målinger eller beskrivelser? ESRA Skinnegående sikkerhetsforum 23.09.2009 Rolf Bye, Studio Apertura Gassutblåsningen 28.11.04 28. november 2004 oppsto det en

Detaljer

Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer

Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer SAFE HMS konferanse 5. og 6. mai 2009. Hotel Residence, Sandnes Kjetil Vea, Sr Ingeniør StatoilHydro Marine Operasjoner 2 FARTØY-VIRKSOMHET

Detaljer

Entreprenørsamling 31. oktober 2006

Entreprenørsamling 31. oktober 2006 Entreprenørsamling 31. oktober 2006 Trepartssamarbeidet Samarbeid for sikkerhet (SfS) Svein Anders Eriksson Fagleder F-logistikk og beredskap Myndighetenes utgangspunkt ved oppretting av SfS St.meld.7

Detaljer

STIAN ANTONSEN OG TROND KONGSVIK

STIAN ANTONSEN OG TROND KONGSVIK STIAN ANTONSEN OG TROND KONGSVIK SIKKERHET I NORSKE PARVA NN A GYLDENDAL AKADEMISK Innhold INNLEDNING 11 Av Stian Antonsen og Trond Kongsvik Mangfoldet i den maritime nasringen 12 Bokens hovedtema 16 Om

Detaljer

Introduksjon. Fartøy - mannskap

Introduksjon. Fartøy - mannskap Introduksjon Fartøy - mannskap 31.08.2016 Agenda 1. Formål 2. Relevante guidelines/retningslinjer 3. Tilgang samarbeidsportaler 4. Statoil Operasjonsenter 5. Synergi (RUH) 6. Varsling 7. Fuel forbruk 8.

Detaljer

Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015. Per Christian Stubban

Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015. Per Christian Stubban Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015 Per Christian Stubban NHO SJØFART Bransje- og arbeidsgiverforening tilknyttet NHO Ca. 30 medlemsrederier Ca.

Detaljer

Samlerapport for bedre fartøysikkerhet

Samlerapport for bedre fartøysikkerhet Jørn Fenstad, Anniken Solem og Kristine Størkersen Samlerapport for bedre fartøysikkerhet Kapteinsrollen Fartøy på korttidskontrakt Vaktordninger Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning RAPPORT TITTEL

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Hvorfor går det galt?

Hvorfor går det galt? Hvorfor går det galt? Hvordan aktører i havbruksnæringen forklarer og håndterer uønskede hendelser 21.04.2010 Jørn Fenstad & Rolf Bye, Studio Apertura Hva omfatter sikkerhet? Personsikkerhet Drukning,

Detaljer

Ankerhåndtering og forflytninger av innretninger

Ankerhåndtering og forflytninger av innretninger Ankerhåndtering og forflytninger av innretninger Retningslinje for sikker styring av offshore service og ankerhåndteringsoperasjoner ndteringsoperasjoner (Nord( Nord-Vest Europeisk Sokkel) Geir Brandal

Detaljer

Improvement in HSE / Operational Performance

Improvement in HSE / Operational Performance Improvement in HSE / Operational Performance Statoil Marine Operations Classification: Internal Experience from improvement activities Started in 2/21 Due to negative trend i period late 9 s, actions were

Detaljer

Her kommer resultatene av søvn- og vaktordningsundersøkelsen

Her kommer resultatene av søvn- og vaktordningsundersøkelsen Her kommer resultatene av søvn- og vaktordningsundersøkelsen Vinteren 2010/2011 startet Statoil Marine operasjoner, i samarbeid med Studio Apertura og Sintef Helse, en undersøkelse for å finne ut hvilken

Detaljer

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Erik Wiig Prosjektleder SfS SfS Samarbeid for Sikkerhet UTGANGSPUNKTET i 2000 Uro i det offentlige rom Tvil om sikkerhetsnivået Ulik virkelighetsoppfatning Lav

Detaljer

Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding

Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding OTFs krankonferanse 9. og 10.november 2005 Anne Vatten, Petroleumstilsynet Kort orientering om Ptil; Målsetting og organisasjon! Petroleumstilsynet

Detaljer

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Veslefrikk A og B Aktivitetsnummer 001052010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

StatoilHydro Marin. Tekna beredskapsseminar Tor Egil Hopen Saue, leder StatoilHydro Marin

StatoilHydro Marin. Tekna beredskapsseminar Tor Egil Hopen Saue, leder StatoilHydro Marin Classification: Internal Status: Draft StatoilHydro Marin Tekna beredskapsseminar Tor Egil Hopen Saue, leder StatoilHydro Marin 2 STATOILHYDRO MARIN STATOILHYDRO MARIN ER EN INTERGRERT DEL AV STATOILHYDRO

Detaljer

Introduksjon. Fartøy - mannskap. Statoil

Introduksjon. Fartøy - mannskap. Statoil Introduksjon Fartøy - mannskap Statoil Formål Formål med denne presentasjonen er å gi fartøysmannskap en introduksjon til Statoil sine forventninger for operasjon samt sikre at de har kjennskap til retningslinjer.

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/5471-1 DRAMMEN 02.04.2013 REVIDERT ARBEIDSGIVERPOLITIKK HENSIKT MED NOTATET Hensikten med notatet

Detaljer

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft Stavanger Forum 20. nov 2012 Leder av K-HVO forum Rune Wannebo, Teekay Petrojarl as www.teekay.com Trender i norsk olje- og gassindustri Høyere krav til effektivitet Kortere leveringstid per prosjekt/kontrakt

Detaljer

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 ConocoPhillips Prosjekter i Norge Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 Tananger Storbritannia Norge Tor Eldfisk Embla Ekofisk Teesside Emden Tyskland Ekofisk-området 2 Ekofisk-området viktige

Detaljer

Nye måter åjobbe på i IO. Hvilken betydning har det for sikkerhet og arbeidsmiljø?

Nye måter åjobbe på i IO. Hvilken betydning har det for sikkerhet og arbeidsmiljø? Nye måter åjobbe på i IO. Hvilken betydning har det for sikkerhet og arbeidsmiljø? Det spørs! Bjørn Emil Madsen & Pål Næsje, Gunnar Lamvik, Kari Skarholt, Hans Torvatn INTEGRERTE OPERASJONER: MÅLET ER

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Sikkerhetskultur i transportsektoren

Sikkerhetskultur i transportsektoren 157358/S20 Sikkerhetskultur i transportsektoren Lone Sletbakk Ramstad, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning A/S Bakgrunn og forskningsspørsmål Årsaker til ulykker innen transportsektoren er mange og

Detaljer

Sikkerhet på hurtigbåter

Sikkerhet på hurtigbåter Fenstad, Kongsvik og Størkersen Jørn S. Fenstad, Trond Kongsvik og Kristine V. Størkersen Sikkerhet på hurtigbåter En spørreundersøkelse blant sjø- og landansatte ISBN 978 82 7570 314 7 (trykk) ISBN 978

Detaljer

Sikkerhetstyringssystem i forenklet og forbedret utgave. Terje Sagebakken, HSEQ Vice President, Eidesvik AS

Sikkerhetstyringssystem i forenklet og forbedret utgave. Terje Sagebakken, HSEQ Vice President, Eidesvik AS Sikkerhetstyringssystem i forenklet og forbedret utgave Terje Sagebakken, HSEQ Vice President, Eidesvik AS PROSJEKT FOR Å FORENKLE OG FORBEDRE SIKKERHETS STYRINGS SYSTEMET I EIDESVIK 3 I 2014 samarbeidet

Detaljer

Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss.

Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss. Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss. Kristen Kjeldstad i Klif/Ptil s miljøseminar i Valhall 12. februar 2011. Ptils oppfølging av

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Hovedpunkter i henvendelse: «Skipet som sikker arbeidsplass» Erfaringer dere har gjort dere gjennom det 3-parts samarbeidet. Er dette samarbeidet

Detaljer

Entreprenørseminar 10. juni 2010

Entreprenørseminar 10. juni 2010 Petroleumstilsynets hovedprioriteringer 2010 - Status og signaler Entreprenørseminar 10. juni 2010 Semsudin Leto, tilsynskoordinator Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp

Detaljer

Organisatoriske faktorers betydning for arbeidsrelatert sikkerhet i norsk maritim transport

Organisatoriske faktorers betydning for arbeidsrelatert sikkerhet i norsk maritim transport Sammendrag Organisatoriske faktorers betydning for arbeidsrelatert sikkerhet i norsk maritim transport TØI rapport 1501/2016 Forfatter: Tor-Olav Nævestad Oslo 2016 80 sider Denne studien bruker tre metoder

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge

SAKSFREMLEGG. Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge SAKSFREMLEGG Sak 21/08 Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge 2008-2020 Utvalg: Saksbehandler: Grete Samstad Arkivsak: 08/2186-3 Arkiv: 022 Innstilling 1. Styret ved St. Olavs Hospital

Detaljer

SJØSIKKERHETS- KONFERANSEN 2013

SJØSIKKERHETS- KONFERANSEN 2013 SJØSIKKERHETS- KONFERANSEN 2013 Haugesund 25. September 2013 Rederiet som er lokalisert i Haugesund består av to enheter: (KOAS) som eier og opererer 9 LNG carriers og 6 produkt/kjemikalie tankere. KNOT

Detaljer

Hvordan lede og jobbe i team?

Hvordan lede og jobbe i team? Hvordan lede og jobbe i team? Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Stadier i gruppedannelse Orienteringsfasen

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon. Risikovurdering av * Sammendrag

RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon. Risikovurdering av * Sammendrag RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon Godkjent dato: * --------------------------- * Enhetsleder Revideres dato: * Skrevet av: * Risikovurdering av * Sammendrag I følge Arbeidsmiljøloven og Harstad kommunes

Detaljer

Selskapene oppfordres til å vurdere og følge opp følgende tiltak:

Selskapene oppfordres til å vurdere og følge opp følgende tiltak: Selskapene oppfordres til å vurdere og følge opp følgende tiltak: 1. Arbeidsplanlegging / arbeidsutførelse/ lederansvar 2. Kunnskap/ / lederansvar 3. Kunnskap/ 4. Kunnskap/ (M/O) 5. Styringssystemer 6.

Detaljer

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning) Det norske storting ratifiserte

Detaljer

Forbedring ved Color Line ASA

Forbedring ved Color Line ASA Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 6. SEMESTERS PROSJEKT I EMNE TQM & HMS VÅREN 2010 VBØ6006 Gruppe 7 Forbedring ved Color Line ASA Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb

Detaljer

8 FARTØYLEDELSE OG KONTROLL AV SKIPETS DRIFT

8 FARTØYLEDELSE OG KONTROLL AV SKIPETS DRIFT INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL 1 Fartøyledelse, omsorg og kontroll av skipets drift en innføring... 13 1.1 Innledning... 13 1.2 Stillinger, oppgaver og ansvar om bord... 14 1.3 Organisasjonen om bord...

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

HITS - Havbruk og intelligente transportsystemer

HITS - Havbruk og intelligente transportsystemer HITS - Havbruk og intelligente transportsystemer Hjemmeside www.fargisinfo.com/hits Brukerstyrt innovasjonsprosjekt støttet av MAROFF-progammet i Norges Forskningsråd Mål Utvikle verktøy for sikker og

Detaljer

Sammenhenger mellom sikkerhet og effektivisering. Noen eksempler fra skipsfart

Sammenhenger mellom sikkerhet og effektivisering. Noen eksempler fra skipsfart Sammenhenger mellom sikkerhet og effektivisering. Noen eksempler fra skipsfart ESRA Oslo 4, juni 2015 Rolf J. Bye, Senior sikkerhetsrådgiver 05/06/2015 Noen formuleringer om skipsfart og sikkerhet Shipping

Detaljer

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 H O V E D P R I O R I T E R I N G E R A Kontinuerlig forbedring Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften)

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling TEKNA: Brann og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten Erik Østby, Frank Børre Pedersen Haugesund, 16 mars 2007 Introduksjon Målet med fordraget:

Detaljer

Årets risikorapport og fokusområde for 2016. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS

Årets risikorapport og fokusområde for 2016. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS Årets risikorapport og fokusområde for 2016 Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS Ulykker på næringsfartøy 1981 2014 Antall ulykker pr involvert fartøy 350 300 250 200 150 100 50 0 1981 1986

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør

Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør Statoil opererte felt på norsk sokkel Gullfaks Heidrun Norne Statfjord Åsgard Harstad Veslefrikk

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

KONGSBERG SEATEX. TEKMAR, 8. desember 2009. WORLD CLASS through people, technology and dedication

KONGSBERG SEATEX. TEKMAR, 8. desember 2009. WORLD CLASS through people, technology and dedication KONGSBERG SEATEX TEKMAR, 8. desember 2009 WORLD CLASS through people, technology and dedication HITS Havbruk og Intelligente Transportsystemer Prosjekteier: Kongsberg Seatex AS tony.haugen@kongsberg.com

Detaljer

Jørn S. Fenstad Rolf J. Bye. Ny om bord. Sikkerhet for nye om bord på offshore servicefartøy. Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS

Jørn S. Fenstad Rolf J. Bye. Ny om bord. Sikkerhet for nye om bord på offshore servicefartøy. Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Jørn S. Fenstad Rolf J. Bye Ny om bord Sikkerhet for nye om bord på offshore servicefartøy Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS 1 2 TITTEL RAPPORT Avdeling: Studio Apertura Postadresse: 7491 Trondheim

Detaljer

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Overordnet målsetting Utvikle en profesjonell administrativ service for den faglige ledelsen og derigjennom bidra til at NTNU når sine

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Analyse av løftehendelser 2005-2010

Analyse av løftehendelser 2005-2010 Analyse av løftehendelser 2005-2010 Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved materialhåndtering i petroleumsvirksomheten Stavanger 21 og 22 november 2012 Jan Ketil Moberg sjefingeniør- logistikk

Detaljer

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land Vedlegg: Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land 1 Koordineringsordning 1.1 Oppgaver Petroleumstilsynet

Detaljer

Konstruksjons seminar 2008

Konstruksjons seminar 2008 Status: Draft Konstruksjons seminar 2008 Ny NORSOK N-001 og veien videre med NORSOK- og standardene. Narve Oma, Statoil Hydro 27. august 2008 2 NORSOK N- 001 Formål og bruksområde Standarden er et overordnet

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Verdal arbeidsmiljøutvalg Møtested: Stiklestad skole Dato: 19.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

HMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret

HMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret HMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret HMS-kultur tema: Definisjoner, teorier og forståelser Metoder - samfunnsvitenskaplige Tiltak hva virker/hva virker ikke Forskningsrådets HMS- konferanse

Detaljer

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i foredraget Innledning Hvorfor har Eni Norge behov for et HMS kultur program HMS-kultur

Detaljer

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger

Detaljer

Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014

Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014 Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014 Førsteamanuensis Eirik Albrechtsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Agenda og bakgrunn Agenda

Detaljer

Arbeidstilsynets strategi

Arbeidstilsynets strategi Innholdsfortegnelse Innledning 3 visjon og målbilde 4 strategi for perioden 2017-2019 3.1 Strategisk område: Forebyggende arbeidsmiljøarbeid 3.1.1 Strategisk mål: Styrke arbeidsmiljøarbeidet i risikoutsatte

Detaljer

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø 4 Langsiktig omstilling og utvikling Samfunnsutviklingen, endringen i tjenestebehovene og tilpasning til nye økonomiske rammer vil kreve interne omstillinger i kommunen. På noen områder må det satses gjennomgående

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter fra Gjør det enklere å jobbe helhetlig med arbeidsmiljøet. Magnus Melhus Overå/Janne Brenne

Nye arbeidsmiljøforskrifter fra Gjør det enklere å jobbe helhetlig med arbeidsmiljøet. Magnus Melhus Overå/Janne Brenne Nye arbeidsmiljøforskrifter fra 1.1. 2013 - Gjør det enklere å jobbe helhetlig med arbeidsmiljøet Magnus Melhus Overå/Janne Brenne 27.11.2012 3 Forskrifter som inngår Arbeidsmiljøforskriftene Forskrifter

Detaljer

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige

Detaljer

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Samarbeid for et godt arbeidsmiljø Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren 2014 29.Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Helse Nord Helse Midt Helse Sør Vestre Viken Enkel kartlegging Generelt:

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene Petroleumstilsynet HP-Nord Petroleumsvirksomhet i nordlige farvann av norsk sokkel skal foregå forsvarlig og ivareta sikkerheten for mennesker, miljø og økonomiske

Detaljer

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Hensikt... 2 2. Målgruppe og Bakgrunn for veileder... 2 3. Definisjoner... 3 4. Gjennomføring... 3 4.1 Grunnlag (input)... 3 4.2 Beskrivelse...

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet

Detaljer

Helhetlig funksjonelt HMS- system i STFK

Helhetlig funksjonelt HMS- system i STFK Helhetlig funksjonelt HMS- system i STFK Innsatsområder Sør-Trøndelag fylkeskommune vil gjennom en Helse-, miljø- og sikkerhetsbok sette fokus på HMS-arbeidet i hele organisasjonen. HMS-boka er en

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arbeidsseminar 17.-18. juni2014 Svein Anders Eriksson - Petroleumstilsynet Ptil - hovedprioriteringer 2014

Detaljer

Kan vi måle organisatoriske forhold som har betydning for sikkerheten?

Kan vi måle organisatoriske forhold som har betydning for sikkerheten? Kan vi måle organisatoriske forhold som har betydning for sikkerheten? Om bruken av myke data som indikatorer i sikkerhetsstyring Trond Kongsvik Studio Apertura NTNU Samfunnsforskning AS Om behovet for

Detaljer

Safe, efficient and profitable operations

Safe, efficient and profitable operations Safe, efficient and profitable operations 1 MACONDO Macondo- ulykken, også kalt Deepwater Horizon- ulykken (BP operert), utblåsningsulykke 20 april 2010 i Mexicogulfen 11 personer omkom 650.000 liter råolje

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Dato Gunnar Dybvig, Rolf H. Hinderaker og Janne Haugland

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Dato Gunnar Dybvig, Rolf H. Hinderaker og Janne Haugland Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med Aker Solutions - Selskapets egen oppfølging Aktivitetsnummer 359000005 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med risikoforståelse og kompetanse i Aker Drilling 417001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon?

Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon? Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon? Norvald Kjerstad Høgskolen i Ålesund nk@hials.no Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund 24.- 25. sept. 2008 Grunn til bekymring? Grunnstøtinger 70 60 50

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker

Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med Statoil styring av vedlikehold, tilsyn 001000072 001000072 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

E-navigasjon 12-13 Juni 2014

E-navigasjon 12-13 Juni 2014 E-navigasjon 12-13 Juni 2014 SIKKER NAVIGERING Classification: Internal 2014-06-11 E-NAVIGASJON Introduksjon, Tor Arne Tønnessen Statoil hvem er vi E-navigasjon, hvorfor er det viktig for Statoil ECDIS,

Detaljer

T-3 Ola Kolnes. Vi har undersøkt hvordan selskapenes system for styring av arbeidsmiljøet ivaretar oppfølging av spesielt risikoutsatte grupper.

T-3 Ola Kolnes. Vi har undersøkt hvordan selskapenes system for styring av arbeidsmiljøet ivaretar oppfølging av spesielt risikoutsatte grupper. Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med identifisering og oppfølging av risikoutsatte grupper på Eldfisk Aktivitetsnummer 009018027 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig

Detaljer

Utvikling av det nye NTNU. Rom for alle og rom for fornying? En underveisevaluering av fusjonen.

Utvikling av det nye NTNU. Rom for alle og rom for fornying? En underveisevaluering av fusjonen. Agnete Vabø, Göran Melin, Siri AAnstad 01-02-03 Utvikling av det nye NTNU. Rom for alle og rom for fornying? En underveisevaluering av fusjonen. Presentasjon NTNU 1 September 2016 Følgeforskning NIFU/Technopolis

Detaljer

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover 1. Storulykkesrisiko 2. Arbeidsmiljørisiko 3. Partssamarbeid og medvirkning 4. Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø 5. Gjensidig deling av kunnskap og informasjon

Detaljer

Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør

Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør 1 08.01.2014 Prosjekt Statoil - Visjon Sandsli September 2011 Mars 2013 5 08.01.2014 Prosjekt

Detaljer

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K.

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K. Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S Design/oppsett: K.Fagerland Hvordan rekruteres norsk ungdom i dag til Skipsfarten? Alternativ

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer