Prosjektoppgave i terrengmodeller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektoppgave i terrengmodeller"

Transkript

1 Prosjekt Nedre Topp 10. mai 2012

2 Sammendrag Vi på gruppa valgte oss et tilfeldig område for å visualisere et byggefelt. Området vi valgte er i dag i privat eie og er derfor ikke regulert for boligformål. Området er i tillegg dyrket mark. Vi startet derfor oppgaven med å lage en reguleringsplan som grunnlag for det aktuelle området. Formålet med prosjektoppgaven var at vi skulle lære oss å lage terrengmodeller og vi trengte derfor ikke å ha et boligregulert område som grunnlag. I terrengmodellen ønsket vi at området skulle opparbeides med infrastruktur, boligtomter med hus og grøntområder. Vi ønsket også å visualisere den ferdige terrengmodellen med animasjoner, solforhold og annet. I tillegg ville vi utføre masseberegninger og profiltegninger på byggegrop og vei/ veikryss. Resultatet ble en terrengmodell med reguleringsplan, veier og tomter med tilhørende masseberegninger og profiltegninger. Visualiseringen så bra ut med solanimasjon og animasjon av området. Side 2

3 Innhold Sammendrag... 2 Figurliste... 4 Programvare... 5 Gemini Entreprenør & Terreng... 5 Teoridel... 5 DTD... 5 Oppbygging av grunnmodell... 6 Interpolasjon... 7 Triangulering... 7 Laserdata Reguleringsplan Byggegrop Vei Masseberegning Innsetting av figurer Praksisdel Førprosjektering Grunnlagsdata Reguleringsplan Avgrensning av modell Eksposisjonskart Helningskart Solinnstrålingskart Tomtekvalitetskart Reguleringsplan Prosjektere byggegrop Prosjektere vei Prosjektere kryss Visualisering Virkelighetsmodell Terrengmodell Animasjoner Problemer med Gemini Terreng & Entreprenør Konklusjon Kilder Vedlegg Side 3

4 Figurliste Figur 1- Eksempel på triangulering av terreng... 7 Figur 2- Triangulering... 8 Figur 3- Dataformater - Import/ Eksport... 9 Figur 4- Vasket rådatasett- Lysaker (TerraTec AS) Figur 5- Fremgangsmåte for å lage reguleringsplan Figur 6- Arbeidsgang masseberegning vei Figur 7- Importere laserdata med avgrensning Figur 8- Laser prosjekt standard Figur 9- Eksposisjonskart over området Figur 10- Helningskart over området Figur 11- Sol innstålingskart over området Figur 12- Tomtekvalitet over området Figur 13- Reguleringsplan over området Figur 14- To lag i byggegropen Figur 15- Materialkobling Figur 16- Utsikt Figur 17- Utsikt Figur 18- Utsikt Figur 19- Utsikt Figur 20-3D-modell Figur 21- Modell sett fra snuplass Figur 22- Sett fra andre enden av veien Figur 23- Feilmelding Gemini Figur 24- QR- kode for vår internettside Side 4

5 Programvare Prosjektoppgave i terrengmodeller Gemini Entreprenør & Terreng Det er et hendig prosjekteringsverktøy for både konsulenter, kommuner og entreprenører. Her er det muligheter for enkelt å prosjektere veier/ tunneler, byggegroper, beregne mengder, tverrprofiler og lengdeprofiler. Det følger også med god og utfyllende dokumentasjon, spesielt en god og relevant eksempelsamling. I vårt prosjekt ble programmet brukt til å definere terrengmodell, masseberegninger og presentasjonstegninger. Teoridel DTD Digital terrengmodell (DMT) er en visualisering av høydeforskjeller i terrengoverflaten, og gir en tredimensjonal digital modell av terrenget. Denne modellen gir muligheter for avanserte analyser og visualisering av typografien. Behovet for visualisering er økende og kan brukes til mange nyttige formål. Noen eksempler på anvendelser: Vegplanlegging Beregne skyggefulle områder Beregne terrengets helning og helningsretning Finne høyde på terrenget Finne skredutsatte områder Volumberegninger, for eksempel hvor mye masse som må tas ut av en byggegrop Beregne hva som kan sees fra et bestemt punkt i terrenget Beregne dekningsområde for trådløs kommunikasjon Ortofoto produksjon (flyfoto) Støyberegninger Finne flomutsatte områder Visualisering av terreng i simulatorer og dataspill Virtuelle landskapsbilder Animasjoner 3D I denne oppgaven vil formålet være å vise hvilke endringer terrenget vil få etter forskjellige inngrep. Ved å sette inn boliger, byggegroper og veier i et tenkt område. Når man legger til ulike avanserte animasjoner og kjører modellen i 3D blir det enda lettere å se hvordan det endelige resultatet blir. Man kan dermed vurdere om noe kan gjøres annerledes for å få det enda bedre. Det er også muligheter for å beregne masserapporter som er hensiktsmessige for alle typer bygg- prosjekter, som igjen danner grunnlaget for å kunne utføre beregninger med tanke på kostnader som oftest er den viktigste delen i et prosjekt. Side 5

6 Oppbygging av grunnmodell Det er i hovedsak tre måter å lage digitale terrengmodeller på. Flatemodell som består av tilfeldige spredte punkter som er knyttet sammen igjennom et trekantnett. Hver trekant blir en flate i terrengmodellen (TIN- modell). Rutenettsmodeller som består av ulike regulære samplinger av punkt. Punktmodell som består av systematisk rutenett (raster) av enkeltpunkter med fast avstand. Den virkelige verden kan kodes i raster- eller vektorsystemet. Rastersystemet har en enkel struktur, den har bare en kjent type geometrisk objekt, det er et kvadrat. Fordeler med rasterdata er at den har en enkel struktur, det er enkelt å kombinere kart med data fra for eksempel fjernanalyse. Det er enkelt og effektivt å utføre romlige analyser. Det samme er det å utføre romlig distribuert modellering/simuleringer fordi enheten har samme form og størrelse overalt. Teknologien er velutviklet og billig. Ulemper med rasterdata er at datastrukturen blir rigid, det vil si ofte stor datamengde. Noe som fører til at man prøver å redusere datamengden. Som igjen fører til at informasjonen går tapt, som igjen fører til at grafikken blir grov og unøyaktig. Vektorsystemet opererer med tre prinsipielle geometriske objekter, punkter, linjer, og flater. Systemene har fordeler og ulemper i forhold til lagringsstruktur, analyse muligheter og presentasjon av geodata. Fordeler med vektordata er at datastruktur er dynamisk og godt representert av geometriske objekter med varierende størrelse. Disse dataene gir nøyaktig grafikk og innhenting, oppdatering og generalisering av enkelte kartobjekter kan gjøres rasjonelt. Ulempene med disse dataene er at de blir komplekse og dermed får en komplisert datastruktur. Romlige analyser er mulig, komplisert og regneintensiv. Romlig distribuert modellering og simulering er vanskelig da enhetene varierer i form. Romlig analyse innenfor et polygon er ikke mulig. Side 6

7 Interpolasjon For å definere overflaten til det virkelige terrenget på grunnlag av en mengde datapunkter må vi interpolere. Når vi har interpolert får vi en Z- koordinat for hvert punkt i terrengmodellen. Dersom det er stor punktetthet er det for eksempel ikke nødvendig med en nøyaktig interpolasjon for å oppnå et godt resultat. Triangulering Ved beskrivelse av virkeligheten gjennom en datamodell må man ta hensyn til at den virkelige verden ikke er flat. Men består av bakker, berg, forhøyninger og stup. Dette må omformes til et dataformat som kan brukes. Slik at vi får X-, Y- og Z- koordinater som programmet kan bruke til å lage terrengmodellen, se figur 1. Figur 1- Eksempel på triangulering av terreng Til å bygge opp triangelnettet bruker programmet en triangelmetode som kalles Delauneytriangulering. Dette er en anerkjent metode som også tar hensyn til bruddlinjer. Denne metoden bruker følgende inngangsdata: punkt-, linje- og polygonobjekter (med linjetype Begrensningskontur) punktskyobjekt Alle linjer i inngangsdataene blir behandlet som bruddlinjer. For bruddlinjer kan vi sette et ekstrakriterium. Med valget Maks. lengde på et bruddlinjeelement vil programmet splitte opp bruddlinjene etter innlagt verdi, se figur 2. Side 7

8 Figur 2- Triangulering Et annet kriterium vi kan sette i funksjonen er Maksimal lengde på triangellinje. Med dette valget vil programmet fjerne triangellinjer som er lengre enn verdien for dette kriteriet. Side 8

9 I Gemini Terreng & Entreprenør kan nedenforstående filformater benyttes (figur 3). Figur 3- Dataformater - Import/ Eksport Når det skal utveksles data er det visse krav grunnlagsdataene må tilfredsstille: Datum/ Projeksjon I Norge finnes data i flere koordinatsystem, lokale, NGO48 og Euref89. I bransjen går det mot å bruke Euref89 UTM til forvaltning og Euref89 NTM til prosjektering. Metadata Data om data, eksempelvis kartleggingsmetode og år, byggeår, type og material. Format Hvilke format skal brukes til utveksling i prosjektet, eksempelvis SOSI, X-, Y- og Z- filer, LandXML. Side 9

10 Laserdata Laserdata er data i form av en punktsky. Denne punktskyen kan innholde flere millioner punkter. Hvert punkt er stedfestet med koordinater. Laserskanningen blir gjort med helikopter eller fly som plattform. Laserskanningen utføres ved at en kontinuerlig strøm av lysbølger sendes mot bakken som blir returnert. Det nyeste utstyret til TerraTec AS kan utføre inntil målinger i sekundet. Jo laver man flyr, jo tettere punkter. Det vil også si at lavere flyhøyde dekker et smalere område på bakken med samme antall punkter. Lav flyhøyde betyr også at punkttettheten økes ytterlig. Ved så stor pulsfrekvens som Hz representerer lysets hastighet et problem. Det vil si at ny puls ikke kan sendes ut før den gamle har returnert. Nyere laserutstyr kan håndtere to laserpulser i luften samtidig for å unngå dette problemet. Rådatasettet vil etter laserskanningen innholde en del støy. For å få bort dette vasker vi rådatasettet, se figur 4. Denne vasken utføres med spesialprogramvare og automatiserte prosesser. Menneskelig kontroll vil også være påkrevet for å kunne kvalitetssikre datasettet. Firmaet TerraTec AS lover følgende nøyaktighet ved bruk av: Leica ALS50- II: Målefrekvens: inntil Hz Flyhøyde: m Skannevinkel: ±35 Ant. returpulser: <4 (pr. puls som sendes ut) Ant. intensitetsverdier: 3 Nøyaktighet i grunnriss: Fra høyde 200 m: ca 1,5 cm Fra høyde 2000 m: ca 5,5 cm Nøyaktighet i høyde: Flyhøyde 200 m: 3-5 cm Flyhøyde 2000 m: cm Figur 4- Vasket rådatasett- Lysaker (TerraTec AS) Side 10

11 Reguleringsplan I prosessen med å lage en terrengmodell er det fordelaktig å ha en reguleringsplan. Reguleringsplanen viser hva området er bestemt benyttet til. Kommunene har oversikt over hva som finnes av reguleringsplaner i de forskjellige områdene i kommunen. Hvis det ikke finnes en reguleringsplan fra før, kan det være nyttig å lage en. I planprosessen er det et krav fra myndighetene at det skal foreligge en reguleringsplan over området hvor eventuelt større bygge/ anleggsarbeider skal foregå. Reguleringsplanen kan godt være fremsatt av privatpersoner eller utbyggere, men det stilles krav om visse kvalifikasjoner til dem som skal utarbeide reguleringsplaner. De mange kommunene rundt om har på sine internettsider veiledere for å lage private forslag til reguleringsplaner, se figur 5. Kommunene er også pliktige til å bistå/ veilede i dette arbeidet. Figur 5- Fremgangsmåte for å lage reguleringsplan Side 11

12 Byggegrop I Gemini kan det prosjekteres byggegroper for enten å forme landskapet eller for masseberegning ved boligbygging osv. Byggegropen prosjekteres ved å definere hvor på modellen den skal være. Når denne er definert så angis høyde og størrelse på gropen. En byggegrop graves/ sprenges ofte gjennom forskjellige masselag og ned på/ inn i fjell. Disse sjiktene kan forhåndsdefineres i Gemini, som gjør at de forskjellige masselagene kan beregnes. Formatet for byggegrop er efi. Byggegroper kan defineres på to måter, enten ved frihåndstegning eller ved å bruke hjelpelinjefunksjonen i programmet. Det er også mulig å endre på de forhåndsdefinerte skjærings-/ fyllingsparameterne. Vei Ved prosjektering av vei vil alle data bli lagret i Gemini veimodell med filnavnet SFI. Prosjektering av vei starter med å etablere SFI- filen i veimappen, deretter tegnes senterlinjen på veien. Veiprosjekteringsverktøyet innehar funksjoner for å tegne og redigere veikropp og veikryss, samt definisjon av skjæring/ fylling. Gemini Terreng & Entreprenør har i sin dokumentasjon om vei- og kryssutforminger beskrevet arbeidsprosedyre i masseberegning og revisjoner (endringer), se figur 6. Figur 6- Arbeidsgang masseberegning vei Side 12

13 Masseberegning Prosjektoppgave i terrengmodeller I Gemini er det to metoder for beregning av arealer og volum i inngrep: 1. Integralmetoden 2. Tverrprofilmetoden De to metodene har sine styrker og svakheter. Når det masseberegnes mellom landmålte lag er det vanlig å bruke integralmetoden og tverrprofilmetoden som kontroll. Ved beregning av masser i kryss og byggegrop er integralmetoden standard metode, men massetyper må defineres etter samme prinsipp som tverrprofilmetoden. Tverrprofilmetoden er standard metode for å beregne masser i veger, tunneler og grøfter. Utgangspunktet for integral- og tverrprofilmetoden er at applikasjonslag blir definert som sjikt. Integralmetoden bruker applikasjonslagene direkte, og tverrprofilmetoden beregner massene på grunnlag av profiler generert fra de samme sjiktene. Det kan opprettes nye massetyper ved behov eller det kan hentes forhåndsdefinerte massetyper fra programmet. Innsetting av figurer For å få terrengmodellen så realistisk som mulig kan figurer fra programmets egne biblioteket settes inn/ importeres. Disse kan være lagd i formater som dxf, 3ds, vec, med flere. Formater som et typiske for bilder (jpg, tiff, png) kan også settes inn, men uten "3D"- effekten. Bibliotek- figurene er parametriske, som vil si at verdier for figurens lengde, bredde, høyde kan defineres uavhengige av hverandre (skalering i X-, Y- og Z- retning). Figurbibliotekene til Gemini Terreng & Entreprenør heter FI0400.LIB og FI0401.LIB og ligger på SYSmappen. Side 13

14 Praksisdel Førprosjektering Vi startet med å finne området vi skulle lage en terrengmodell av. Vi valgte et område vi kalte Nedre Topp. Vi fikk tak i SOSI- data og laser- data fra faglærer, som vi klipte til riktig område (brukte Fysak). Dette for å lette datamengden inn i Gemini. Før vi kunne begynne å velge plassering av tomt/ hus, valgte vi å foreta en analyse av området samt lage en reguleringsplan. Vi brukte SOSI- data til å kjøre analysen. I analysen fikk vi svar på spørsmål som hvordan muligheten for boligbygging var i forhold til helning, sol og skyggeforhold, eksposisjon, eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Disse forholdene er viktige å ta hensyn til ved boligbygging. Analysen ved hjelp av Gemini er nærmere beskrevet videre i rapporten. Grunnlagsdata Til analyse samt produksjon av reguleringsplan har vi brukt grunnlagsdata fra SOSI- filer, versjon 4.0. Til å lage modellen har vi fått tak i laserdata over Gjøvik kommune. Disse dataene har vi en teori om at er bedre bestemt med tanke på masseberegning. Siden laserdataene har en tett grid er det naturlig at datamengden som håndteres også blir tyngre. Reguleringsplan I vår oppgave har vi valgt å lage en reguleringsplan. Dette fordi at det er reguleringsplanen som danner grunnlaget til videre plassering av veier/ hus i terrengmodellen. Reguleringsplanen vår viser et tenkt område med tre boligtomter og nødvendige adkomstveier til disse. Reguleringsplanen er lagd i Gemini Terreng & Entreprenør 7.3. Side 14

15 Avgrensning av modell Vi avgrenset laserdataene slik at alt utenfor reguleringsplanen ikke ble tatt med inn i terrengmodellen. Dette var i hovedsak for å lette datamengden. Det var i tillegg ønskelig at kun terrengpunkter (uten vegetasjon/ hus) ble tatt inn i modellen. For å få til dette måtte vi laste opp laserdataene, bruke klassifikasjonsfilteret og høste statistikk. Deretter ble <terrengoverflate> huket av og avgrensningskoordinatene (Min nø Max nø ) skrevet inn. Koordinatene er av typen Euref89 og ble funnet i Gulesider kart. Til slutt ble laserdataene importert (som et applikasjonslag) i modellen som vist i figur 7. Figur 7- Importere laserdata med avgrensning Laserdataene er forøvrig klassifisert som DTM 10 i følge Statens Kartverk (se figur 8). Figur 8- Laser prosjekt standard Side 15

16 Eksposisjonskart Eksposisjonskart er et kart som viser hvilken himmelretning terrenget heller. Nord og nord øst vendte skråninger er de vanskeligste å gi gode forhold med en liten tomt, mens sørvest vente skråninger kan være mest gunstig med tanke på solforhold. Plassering av hus på tomten vil bli bestemt i stor grad ut fra eksposisjon, i tillegg vil tomtestørrelsen påvirkes av hvilken retning tomta heller. For å lage dette eksposisjonskartet tok vi inn de klipte SOSI- filene i Gemini. Vi lagde et nytt tomt applikasjonslag som vi kalte for eksposisjonskart. Vi merket deretter avgrensningsområdet, høyreklikket og valgte Lag temakart (landskapsanalyse). Deretter høyreklikket vi på applikasjonslaget og trykte Lim inn utvalg Kartet er eksportert ut i Google Earth som KML- fil. Projeksjonene er ikke like mellom UTM og Google, som også vises på figur 9. Eksposisjonskartet ligger som vedlegg 1 bakerst i rapporten. Figur 9- Eksposisjonskart over området Side 16

17 Helningskart For å finne ut hvor mye hver tomt heller, må vi lage et helningskart. Helningskart brukes for å kunne vurdere hvilke områder som er for bratte for boligbygging. Hvilke deler som er best egnet for hus med underetasje, og hvilke som har et terreng som tilsier flatmarkhus. Helningskartet som vi lagde er for å vise hvor bratt terrenget er på dette området vi valgte. For å lage helningskartet brukte vi samme framgangsmåte som for eksposisjonskartet. Vi tok inn de klipte SOSI- filene i Gemini. Vi lagde et nytt tomt applikasjonslag som vi kalte for helningskart. Vi merket deretter avgrensningsområdet, høyreklikket og valgte Lag temakart (landskapsanalyse). Deretter høyreklikket vi på applikasjonslaget og trykte Lim inn utvalg Kartet er eksportert ut i Google Earth som KML- fil. Projeksjonene er ikke like mellom UTM og Google, som også vises på figur 10. Helningskartet ligger som vedlegg 2 bakerst i rapporten. Figur 10- Helningskart over området Side 17

18 Solinnstrålingskart Solinnstrålingskart viser solinnstrålingen på et gitt tidspunkt. Temakartet gir en god indikasjon på hvordan solforholdene er på et gitt område på et gitt tidspunkt. For å lage solinnstrålingskartet brukte vi samme framgangsmåte som for eksposisjonskartet og helningskartet. Vi tok inn de klipte SOSI- filene i Gemini. Vi lagde et nytt tomt applikasjonslag som vi kalte for helningsskart. Vi merket deretter avgrensningsområdet, høyreklikket og valgte Lag temakart (landskapsanalyse). Deretter høyreklikket vi på applikasjonslaget og trykte Lim inn utvalg Solinnstrålingen i vår analyse er vist den 21. juni kl Kartet er eksportert ut i Google Earth som KML- fil. Projeksjonene er ikke like mellom UTM og Google, som også vises på figur 11. Solinnstrålingskartet ligger som vedlegg 3 bakerst i rapporten. Figur 11- Sol innstålingskart over området Side 18

19 Tomtekvalitetskart Tomtekvalitetskartet er en konklusjon på analysen som sammenfatter de beste områdene fra eksposisjon-, helning- og solinnstrålingskartene. For å lage tomtekvalitetskartet tok vi inn de klipte SOSI- filene i Gemini. Vi lagde et nytt tomt applikasjonslag som vi kalte for tomtekvalitetskart. Vi merket deretter avgrensningsområdet, trykte på verktøylinja og videre på Overlay- analyse. Inne i dialogvinduet tok vi inn (overførte) eksposisjon-, helning- og solinnstrålingskartet for å generere et nytt multi - kart. Kartet er eksportert ut i Google Earth som KML- fil. Projeksjonene er ikke like mellom UTM og Google, som også vises på figur 12. Tomtekvalitetskartet ligger som vedlegg 4 bakerst i rapporten. Figur 12- Tomtekvalitet over området Side 19

20 Reguleringsplan Etter at analysen var gjennomkjørt, begynte vi å lage en reguleringsplan over området. Vi lagde først RpJuridiskLinje som omhandlet senterlinje på vegen og tekst. Deretter ble det lagd bredde på vegen og rundkjøring. Etter det ble RpFormålGrense lagd med avgrensninger til tomter og friområder samt areal til disse. Til slutt ble det lagd RpGrense samt arealet inni. Reguleringsplanen viser området med 3 boligtomter, ny adkomstvei og avkjørsler til de nye tomtene. Kartet er eksportert ut i Google Earth som KML- fil. Projeksjonene er ikke like mellom UTM og Google, som også vises på figur 13. Reguleringsplanen sammen med tekstfila fra SOSI- kontroll ligger som vedlegg 5 bakerst i rapporten. Tekstfila viser 1 varsel (blindnode) og ingen feil. Dette ansees som svært bra. Ved eksport til Google Earth kom RpOmråde med svart farge som øverste lag. Vi endret derfor KML- fila ved å sette RpOmråde som usynlig (00XXXXXX). Figur 13- Reguleringsplan over området Side 20

21 Prosjektere byggegrop Før vi prosjekterte tomtene (byggegrop) fant vi de husene vi ville ha. Vi slet mye med å finne vektorhus i Gemini- biblioteket som faktisk viste ("usynlige" i 3D rendering). Vi fant noen 3ds husmodeller på internett som passet til våre tomter, men når vi da skulle tegne byggegropen måtte dette gjøres ved frihånd. Vi konkluderte dermed med at det kun var vektorhus (.vec) som hadde muligheten til å bruke hjelpelinje- funksjoner (jfr. teori om byggegrop). Etter at husene var plassert i byggegropene la vi belegningsstein der vi syntes det passet. For å gjøre dette måtte vi definere to lag med forskjellig material, se figur 14. Det er også et poeng at Overflate- laget er huket av for skj/ fyll, mens Belegningsstein- laget ikke er huket av for skj/ fyll. Belegningsstein- laget ble lagt 2 mm over Overflate- laget på grunn av senere produksjon av animasjoner. Masseberegninger og tverrprofiler ligger som vedlegg 6 og vedlegg 7 bakerst i rapporten. Figur 14- To lag i byggegropen Prosjektere vei Etter at reguleringsplanen var blitt godkjent i SOSI- kontroll, lagde vi en Gemini veimodell. I veimodellen bestemte vi blant annet klassen til veien. Vi kopierte deretter senterlinja (vei) fra reguleringsplanen til terrengmodellen. For hver horisontalkurvatur som ble lagd, opprettet vi en.sfi- fil. Når vi gjorde det på denne måten at vi kopierte fra reguleringsplanen til terrengmodellen, måtte vi også redigerer høyden manuelt. Vi bestemte at det var 0,7 m ned til fast grunn (fjell) i hele området. Det vil si at vi opprettet et applikasjonslaget <fjell>, med høyde -0,7 m fra referansesjikt (applikasjonslaget <laser_terreng>). Vi genererte deretter lengdeprofiler der vi huket av for avansert snitt og beregnet fra justert terreng. Dette for å få en "glidende" overgang fra vei til byggegrop. Vi valgte å vise både terrengsjikt og fjellsjikt. I vinduet for lengdeprofilredigering (LSECT_EDIT), konstruerte vi vertikalkurvaturen. Vi gikk så tilbake til terrengmodellen for å generere tverrprofiler. Før vi kunne generere tverrprofilene gikk vi inn i veimodellen, inn på egenskaper fanen, og brukt mal... Vi brukte malen Veg_standard.SFI. Vi sjekket om veiene var dimensjonert i henhold til håndbok 017, genererte tverrprofiler, beregnet massene og fikk skrevet masserapporter. Til slutt satte vi inn veikroppene. Masseberegninger, lengde- og tverrprofiler ligger som vedlegg 8, vedlegg 9 og vedlegg 10 bakerst i rapporten. Side 21

22 Prosjektere kryss Vi valgte å bruke kryss og en rundkjøring (snuplass) i terrengmodellen vår. Disse gikk greit å prosjektere. Vi hadde problemer med å overstyre de forhåndsdefinerte parameterne for skjæring og fylling. Dette førte til at det ble noen "hull" i modellen vår, men ikke noe av stor betydning. Masseberegning av kryss og runkjøring ligger som vedlegg 11 bakerst i rapporten. Visualisering Det kan ofte være interessant å endre materialvalgene i terrengmodellen. For eksempel har laget som inneholder terrengformen én materialtype for veidekke og én materialtype for skjæring/ fylling osv. For å få satt inn i modellen slik som gress og lignende, endret vi materialtype på terrengoverflate fra mark til gress. Det vil si at strukturen samt fargen ble endret i modellen. For å endre på materialvalgene trykket vi på knappen endre aktiv materialfil. Det var viktig at Belegningsstein- lagene (i byggegropene) var satt med <material: Ny kobling> før vi koblet materialet til IDet, se figur 15. Figur 15- Materialkobling Side 22

23 Virkelighetsmodell Under vises noen bilder fra området som er modellert (figur 16-19). Figur 16- Utsikt Figur 17- Utsikt Side 23

24 Figur 18- Utsikt Figur 19- Utsikt Side 24

25 Terrengmodell Ferdig terrengmodell over området hvor veier, bolighus, gatelys og vegetasjon er satt inn (figur 20). Figur 20-3D-modell Modell sett fra snuplassen inne på området (figur 21). Figur 21- Modell sett fra snuplass Side 25

26 Modell sett fra adkomstveien inne på området (figur 22). Figur 22- Sett fra andre enden av veien Animasjoner Vi endret sollys for bedre visning av vår modell. I rendermenyen finner vi et valg for animasjon av sollys på et gitt tidspunkt. I menyen er det lagt inn lengde- og breddegrad for noen steder i Europa. Disse stedene er definert med navn, lengde og breddegrad. Nærmeste sted til Gjøvik i denne menyen er Lillehammer. Derfor kalkulerte vi med Lillehammer den 21. juni kl Vi lagde også en animasjon (animasjon i bane) over prosjektet. Animasjonene (også for iphone) kan sees på vår internettside. Problemer med Gemini Terreng & Entreprenør Figur 23- Feilmelding Gemini Vi opplevde ofte at programmet sluttet å virke (figur 23). Det var til tider irriterende, spesielt når det siste som ble gjort var å trykke på Lagre- knappen. Kunne nesten tro det var denne kommandoen som utløste feilmeldingen... Side 26

27 Konklusjon Gruppen er godt fornøyd med visualiseringen av prosjekt Nedre Topp. I modellen vises noen små "hull", som hverken vi eller vår kontakt i Powel AS har funnet ut av. Som nevnt tidligere er det ikke skjemmende for prosjektet. Gruppen brukte mye tid i oppstarten av prosjektet, hovedsaklig på grunn av vanskeligheter med å laste inn laserdataene. Dessuten ville ikke dataene vises som antatt. Det førte til at et nytt prosjekt ble opprettet (med SOSI- data) som ble brukt til "feilsøking". Vi føler at etter hvert som vi jobbet med prosjektet forstod vi mer og mer av de forskjellige funksjonene. Gruppen har vært i kontakt med både faglærer og Powel AS. Vi har fått meget god hjelp fra de frontene. Alt i alt er vi fornøyde med utfallet og føler at læringskurven har vært hard, men lærerik. Det nytter ikke å lære terrengmodellering ved å kun lese teori. Det må også modelleres i programmet. Bruk gjerne QR- koden til å besøke nettsiden vår (figur 24). Figur 24- QR- kode for vår internettside Side 27

28 Kilder Prosjektoppgave i terrengmodeller Internett: m=isch&ei=88uwt8vmacgp4gtgrlg&sa=x&oi=mode_link&ct=mode&cd=2& sqi=2&ved=0ca4q_auoa r&submit1=g%e5+til+kommune Litteratur: Hjelpemenyen i Gemini Terreng & Entreprenør 7.3 Eksempelsamling i Gemini Terreng & Entreprenør 7.3 Grunnkurs i Gemini Terreng & Entreprenør 7.3 Terrengmodell- rommet i Fronter Vedlegg Vedlegg 1- Eksposisjonskart Vedlegg 2- Helningskart Vedlegg 3- Solinnstrålingskart Vedlegg 4- Tomtekvalitetskart Vedlegg 5- Reguleringsplan og tekstfila fra SOSI- Kontroll Vedlegg 6- Masseberegning av byggegroper (tomt 1, 2 og 3) Vedlegg 7- Tverrprofiltegning av byggegroper (tomt 1, 2 og 3) Vedlegg 8- Masseberegning av hovedvei og avstikkere (4) Vedlegg 9- Lengdeprofiltegning hovedvei og avstikkere (4) Vedlegg 10- Tverrprofiltegning hovedvei og avstikkere (4) Vedlegg 11- Masseberegning av veikryss (3) og rundkjøring Side 28

LANDMÅLING MED DRONE. Trond og Hans Petter

LANDMÅLING MED DRONE. Trond og Hans Petter LANDMÅLING MED DRONE Trond og Hans Petter HVORDAN HAR VI SATT OSS INN I DETTE? VÅR ERFARING VÅR BAKGRUNN Vi hadde en fordypningsoppgave i forbindelse med høyskolen og valgte landmåling som yrkesfaglig

Detaljer

Terrengmodellering i Novapoint. Solveig Fiskaa og Heidi Berg, Vianova Systems. Jørgen Ravn og Olav Ellefsen Scan Survey

Terrengmodellering i Novapoint. Solveig Fiskaa og Heidi Berg, Vianova Systems. Jørgen Ravn og Olav Ellefsen Scan Survey Terrengmodellering i Novapoint Solveig Fiskaa og Heidi Berg, Vianova Systems. Jørgen Ravn og Olav Ellefsen Scan Survey Sømløse tematiserte terrengmodeller Med datafangst fra fly, bakkeskanner og landmåling

Detaljer

Erfaringer fra Miljøgata i Sokna. Novapoint 19 DCM

Erfaringer fra Miljøgata i Sokna. Novapoint 19 DCM Erfaringer fra Miljøgata i Sokna Novapoint 19 DCM Forskjell mellom NP18 og NP19 Novapoint basis Fra og med NP19 består Novapoint Basis av to deler: programmet Novapoint Basis og menyen Basis i AutoCAD.

Detaljer

OPPSTART NOVAPOINT...2. Oppstart Site Tool...2. Åpne Vegmodell...4 VIEWER FUNKSJONALITET I VEGMODELLEN...4. Tverrprofilviseren...4

OPPSTART NOVAPOINT...2. Oppstart Site Tool...2. Åpne Vegmodell...4 VIEWER FUNKSJONALITET I VEGMODELLEN...4. Tverrprofilviseren...4 Innholdsfortegnelse OPPSTART NOVAPOINT...2 Oppstart Site Tool...2 Åpne Vegmodell...4 VIEWER FUNKSJONALITET I VEGMODELLEN...4 Tverrprofilviseren...4 3D view Perspektiv viser...5 STIKNINGSDATA...6 Eksport

Detaljer

Hb 138 Modellgrunnlag - HVA GREIER SOFTWARE- LEVERANDØRENE Å LEVERE? Heidi Berg, Vianova Systems as

Hb 138 Modellgrunnlag - HVA GREIER SOFTWARE- LEVERANDØRENE Å LEVERE? Heidi Berg, Vianova Systems as Hb 138 Modellgrunnlag - HVA GREIER SOFTWARE- LEVERANDØRENE Å LEVERE? Heidi Berg, Vianova Systems as Krav og rutiner for å håndtere Modell data Høyere krav til grunnlagsdata Modellbasert prosjektering for

Detaljer

Velkommen til webseminar. - Store modeller. Novapoint DCM. VIANOVA/Statens vegvesen. Solveig Fiskaa, 14.12.2015

Velkommen til webseminar. - Store modeller. Novapoint DCM. VIANOVA/Statens vegvesen. Solveig Fiskaa, 14.12.2015 Velkommen til webseminar Novapoint DCM - Store modeller VIANOVA/Statens vegvesen Solveig Fiskaa, 14.12.2015 Innhold Hvitbok Store modeller Hva gjør en modell stor? Tiltak Demo Egen modell for eksisterende

Detaljer

NOVAPOINT BRUKERMØTE 2016 BERGEN, mai

NOVAPOINT BRUKERMØTE 2016 BERGEN, mai E18 Vestkorridoren: Reguleringsplan Lysaker - Ramstadsletta Erfaringer med bruk av Novapoint DCM på et relativt komplisert vegprosjekt ViaNova Plan og Trafikk AS Rune Rian ViaNova Plan og Trafikk AS 62

Detaljer

Novapoint DCM basis Terrengmodellering av eksisterende situasjon Lag i grunnen

Novapoint DCM basis Terrengmodellering av eksisterende situasjon Lag i grunnen VELKOMMEN TL ROADSHOW 2015 Novapoint DCM basis Terrengmodellering av eksisterende situasjon Lag i grunnen Cecilie Kinstad Agenda Terrengforming i DCM Innstillinger for terrengoverflate Laveste gravenivå

Detaljer

Kontroll av DTM100 i Selbu

Kontroll av DTM100 i Selbu Rapport Kontroll av DTM100 i Selbu DTM100 DTM10 26. mai 2009 Side 1 av 26 Innhold Kontroll av DTM100 i Selbu 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING AV KONTROLLEN... 3 2.1 KONTROLLOMRÅDET... 3 2.2 PRØVEFLATER...

Detaljer

Kartlegging med flybåren laserskanning

Kartlegging med flybåren laserskanning Kartlegging med flybåren laserskanning O s l o k o m m u n e Even Stangebye Laser 1 Kartlegging med flybåren laserskanning Laserskanning er en metode for innsamling av høydedata hvor grunnprinsippet er

Detaljer

D8 Hvordan bruke Novapoint Arealplan på Novapoint 19 DCM. Elin Lisbakken og Kristin Lysebo Vianova Systems

D8 Hvordan bruke Novapoint Arealplan på Novapoint 19 DCM. Elin Lisbakken og Kristin Lysebo Vianova Systems D8 Hvordan bruke Novapoint Arealplan på Novapoint 19 DCM Elin Lisbakken og Kristin Lysebo Vianova Systems Novapoint 18 Oppsett Novapoint prosjekt Novapoint 19 DCM Ny NP Basis prosjektoppsett Navn på prosjekt

Detaljer

Triangulering, bruk av knekklinjer, hull og sammensying av flater i 19.10.

Triangulering, bruk av knekklinjer, hull og sammensying av flater i 19.10. Triangulering, bruk av knekklinjer, hull og sammensying av flater i 19.10. Ved triangulering, er det ofte ønskelig at terrengoverflaten som skapes følger knekklinjer i terrenget som for eksempel veglinjer.

Detaljer

Rutenettsmodell Import av Laserscan datafiler

Rutenettsmodell Import av Laserscan datafiler Rutenettsmodell Import av Laserscan datafiler Funksjonen for import av rutenettsmodell er utvidet og inkluderer nå en funksjon for import av laserscan datafiler. Metoden bak funksjonen fungerer som følger:

Detaljer

Eksport til maskinstyring. BC-HCE eksport vei og bakgrunnskart til maskinstyring

Eksport til maskinstyring. BC-HCE eksport vei og bakgrunnskart til maskinstyring BC-HCE eksport vei og bakgrunnskart til maskinstyring Dette forutsetter at data er importert i BC-HCE og at riktig koordinatsystem og geoide er valgt. Det er tre modellmetoder som kan eksporteres til maskinstyringen,

Detaljer

Velkommen til en liten demo av Novapoint DCM 19 basis

Velkommen til en liten demo av Novapoint DCM 19 basis Velkommen til en liten demo av Novapoint DCM 19 basis Cecilie Kinstad og Solveig Fiskaa Vianova Systems Hvorfor skal du ta i bruk Novapoint 19 DCM? Hvilke fordeler er det for deg som prosjekterer Landskap?

Detaljer

Hvordan få riktige grunnlagsdata til prosjektering?

Hvordan få riktige grunnlagsdata til prosjektering? Hvordan få riktige grunnlagsdata til prosjektering? Datum og projeksjoner (UTM/NTM, NN2000) Transformasjoner Metadata/koding av data Asbjørn Eilefsen Statens vegvesen Geodata Region sør Datum og projeksjoner

Detaljer

Novapoint DCM landskap Nyheter

Novapoint DCM landskap Nyheter VELKOMMEN TL ROADSHOW 2015 Novapoint DCM landskap Nyheter Landskapsarkitekt Cecilie Kinstad Agenda Terrengforming i Quadrimodellen Massebergening av terreng Eksport av terreng til IFC og Land XML Produktbiblioteket

Detaljer

D9 Visualisering av arealplaner. Kristin Lysebo Vianova Systems AS

D9 Visualisering av arealplaner. Kristin Lysebo Vianova Systems AS Kristin Lysebo Vianova Systems AS Gjennomgang av enkel visualisering av arealplaner: Eksisterende situasjon Terrengoverflate Ortofoto Bygninger Vegetasjon Drapere arealplan over terrengoverflate Nye bygninger

Detaljer

E6 / E7 - Novapoint 19 DCM for arealplanleggere og landskapsarkitekter. Kristin Lysebo Vianova Systems as

E6 / E7 - Novapoint 19 DCM for arealplanleggere og landskapsarkitekter. Kristin Lysebo Vianova Systems as E6 / E7 - Novapoint 19 DCM for arealplanleggere og landskapsarkitekter Kristin Lysebo Vianova Systems as Tema for foredraget: Grunnlag og presentasjon av planer Generere terrengoverflate og beskrive eksisterende

Detaljer

Terrengforming i Quadrimodellen

Terrengforming i Quadrimodellen Terrengforming i Quadrimodellen Når du skaper nytt terreng kan du se høydepunkt, høydelinjer, helningspiler, TIN overflaten, høydekurver og en peker. Det gjør det mulig for brukeren å redigere punkthøyden,

Detaljer

Novapoint 18.20 ble sluppet 8. mars 2012 med mange nyheter i de fleste Novapoint modulene.

Novapoint 18.20 ble sluppet 8. mars 2012 med mange nyheter i de fleste Novapoint modulene. Novapoint 18.20 ble sluppet 8. mars 2012 med mange nyheter i de fleste Novapoint modulene. > > Stor oppgradering i Novapoint Jernbanemodul. > > Nye funksjoner i Novapoint Vegmodell med brukerdefinert overbygging

Detaljer

Geomatikk. Statens Vegvesen

Geomatikk. Statens Vegvesen 12 Ingeniører/Landmålere Geomatikk Kundegrunnlag Terrengmodellering Mengdeberegning Quantity survey iprof Internett basert PROsjekt dataflyt Som bygget ASBUILT Statens Vegvesen Prosjekterende konsulenter

Detaljer

2017/01/26 09:04 1/8 Håndtering av vegkanter

2017/01/26 09:04 1/8 Håndtering av vegkanter 2017/01/26 09:04 1/8 Håndtering av vegkanter Håndtering av vegkanter Nordisk beregningsmetode er laget for at man manuelt skal kunne kjøre beregningene. Det innebærer at det ikke er tenkt på at dataene

Detaljer

C:\SOSI-kontroll\def\produktspes\DEF_PRS_Regplanforslag_431.431. Syntaksdefinisjoner C:\SOSI-kontroll\def\produktspes\..\sosi\std\SOSISTD.

C:\SOSI-kontroll\def\produktspes\DEF_PRS_Regplanforslag_431.431. Syntaksdefinisjoner C:\SOSI-kontroll\def\produktspes\..\sosi\std\SOSISTD. SOSI-kontroll versjon 4.3D Dato: 21.02.2012 Program for kvalitetskontroll av SOSI-data Filnavn: Størrelse: Reguleringsplan Nedre Topp 15851 tegn Sist oppdatert: 2012-4-25 13:30:28 Kontrollert: 2012-04-25

Detaljer

Tegningsproduksjon for Novapoint Veg og Jernbane

Tegningsproduksjon for Novapoint Veg og Jernbane Tegningsproduksjon for Novapoint Veg og Jernbane Tips og nyheter for tegningsproduksjon Nicholas Johannessen Tegningsproduksjon: Er tegninger fremdeles i bruk? Hvordan kan det blir mer effektivt? 1 Oppsett

Detaljer

Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer

Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Innhold Forberedelser... 2 Innstillinger... 2 Åpning av DMK-base og ortofoto... 3 Redigering... 5 Rediger markslagsgrenser...

Detaljer

NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk vertikalt:

NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk vertikalt: 2016/07/01 23:37 1/5 Versjon 19.2X.FP5 Versjon 19.2X.FP5 Oppdateringer i NovapointDCM Basis Generelt NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk

Detaljer

Data i felt, på papir og i arkiv Novapoint GO, stikningsdata, tverrprofiler og kvalitetskontroll. Nicholas Johannessen, Vianova Systems

Data i felt, på papir og i arkiv Novapoint GO, stikningsdata, tverrprofiler og kvalitetskontroll. Nicholas Johannessen, Vianova Systems Data i felt, på papir og i arkiv Novapoint GO, stikningsdata, tverrprofiler og kvalitetskontroll Nicholas Johannessen, Vianova Systems Novapoint GO Få tilgang til prosjektet ditt på telefonen! Statens

Detaljer

Korridor boreplan. Boreplan til DPS900 fra BC-HCE

Korridor boreplan. Boreplan til DPS900 fra BC-HCE DPS900 leser vcl boreplaner, samt LandXML design og IREDES boreplaner. Her viser vi deg hvordan du kan lage og eksportere en boreplan fra BC- HCE. BC-HCE genererer vektorer for alle borehull, det gir fleksibilitet

Detaljer

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray HamboHus Technical Note Nr 10: Terreng HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray I HamboHus 5.4 er implementasjonen av terreng utvidet og forbedret. Det er lettere å lage terrengpunkter, og mye

Detaljer

Om kart. Jon Holmen & Christian-Emil Ore. DH-seminar UiO 27.01.2015

Om kart. Jon Holmen & Christian-Emil Ore. DH-seminar UiO 27.01.2015 Om kart Jon Holmen & Christian-Emil Ore DH-seminar UiO 27.01.2015 T- og O-kart er fra 1472 Det eldste kjente trykket av et T- og O-kart er fra 1472 og viser at kontinentene er bebodd av etterkommerne etter

Detaljer

Kontroll av genererte høydekurver fra laserdata

Kontroll av genererte høydekurver fra laserdata Kontroll av genererte høydekurver fra laserdata Rapport Kontroll av genererte høydekurver fra laserdata 27. september 2010 Statens kartverk Side 1 av 45 Innhold Kontroll av høydekurver fra laserdata 1.

Detaljer

Spesifikasjon for utarbeidelse av plankart for Røyken kommune

Spesifikasjon for utarbeidelse av plankart for Røyken kommune Sist revidert: 23.02.2009 Spesifikasjon for utarbeidelse av plankart for Røyken kommune 1. Generelt Miljøverndepartementet vedtok 10.05.04 ny forskrift om kart og stedfestet informasjon i plan og byggesaksbehandlingen.

Detaljer

NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk vertikalt:

NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk vertikalt: 2017/02/01 01:29 1/5 Versjon 19.20.FP5 and Versjon 19.25.FP5 Versjon 19.20.FP5 and Versjon 19.25.FP5 Oppdateringer i NovapointDCM Basis Generelt NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene

Detaljer

Arealplanlegging. Foredragsholder: Stine Nyheim Folseraas Tone R. Kristiansen Vianova Systems AS. Foredrag Tema 2:

Arealplanlegging. Foredragsholder: Stine Nyheim Folseraas Tone R. Kristiansen Vianova Systems AS. Foredrag Tema 2: Foredrag Tema 2: Arealplanlegging Foredragsholder: Stine Nyheim Folseraas Tone R. Kristiansen Vianova Systems AS 27. 29. mai 2008 Hvordan enkelt visualisere og hente mest mulig informasjon ut av eksisterende

Detaljer

D5 Novapoint Basis for Arealplanleggere. Kristin Lysebo Vianova Systems AS

D5 Novapoint Basis for Arealplanleggere. Kristin Lysebo Vianova Systems AS Kristin Lysebo Vianova Systems AS Temaer for foredraget Sette opp nytt prosjekt Import av SOSI Bygge opp terrengoverflate som grunnlag for prosjektering i 3D Tegn kart til tegning Lengdesnitt og tverrsnittfunksjoner

Detaljer

Potensielle flomveger og forsenkninger Aktsomhetskart flom. Randi Skjelanger Ingeniørvesenet Kristiansand Kommune

Potensielle flomveger og forsenkninger Aktsomhetskart flom. Randi Skjelanger Ingeniørvesenet Kristiansand Kommune Potensielle flomveger og forsenkninger Aktsomhetskart flom Randi Skjelanger Ingeniørvesenet Kristiansand Kommune Hva skal jeg si noe om.. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunnsdata levert til konsulent. Leveranser.

Detaljer

Tunnel Idrettsgata-Vingnesbrua Lillehammer

Tunnel Idrettsgata-Vingnesbrua Lillehammer Tunnel Idrettsgata-Vingnesbrua Lillehammer Emne: GEO2121 Terrengmodeller Studenter: Morten Kappelslåen og Emil Opperud Nicolaisen Web: http://www.stud.hig.no/~120348/tunnel/ Antall sider: 9 Dato: 10.05.2016

Detaljer

Foredragsholdere: Heidi Berg, Vianova Systems Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen Finn Larsen, Betonmast

Foredragsholdere: Heidi Berg, Vianova Systems Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen Finn Larsen, Betonmast Foredrag D 8: STIKNINGSGRUNNLAG NYE GRENSER TESTES UT I BJØRVIKA Foredragsholdere: Heidi Berg, Vianova Systems Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen Finn Larsen, Betonmast Oversikt fra øst Oversikt fra sør

Detaljer

Foredrag B10. Novapoint KABEL. Foredragsholder: Patrick Mc Gloin Inge Tørnes

Foredrag B10. Novapoint KABEL. Foredragsholder: Patrick Mc Gloin Inge Tørnes Foredrag B10 Novapoint KABEL Foredragsholder: Patrick Mc Gloin Inge Tørnes Novapoint Electro Bakgrunn Mål og Fremdrift Status og demo Novapoint Electro Bakgrunn Innfor BIM/Samordningsmodel ligger Electro

Detaljer

Flesland RA BA-Nettverket 10.okt 2012 Forberedt av Terje Glad

Flesland RA BA-Nettverket 10.okt 2012 Forberedt av Terje Glad Flesland RA BA-Nettverket 10.okt 2012 Forberedt av Terje Glad Pål Eskerud Daglig Leder Focus Software AS Eksempel fra prosjekt, Flesland RA Renseanlegg i fjell, sprengningsentreprise Byggherre: Bergen

Detaljer

Brukerveiledning. Enkelt søk i Naturbase. Versjon 23. februar 2015

Brukerveiledning. Enkelt søk i Naturbase. Versjon 23. februar 2015 Brukerveiledning Enkelt søk i Naturbase Versjon 23. februar 2015 1. Innledning Denne veiledningen beskriver bruken av funksjonen Enkelt søk i Naturbase. Enkelt søk gir en enkel tilgang til data i Naturbase.

Detaljer

Terrengforming i Quadrimodellen

Terrengforming i Quadrimodellen Terrengforming i Quadrimodellen Når du skaper nytt terreng kan du se høydepunkt, høydelinjer, helningspiler, TIN overflaten, høydekurver og en peker. Det gjør det mulig for brukeren å redigere punkthøyden,

Detaljer

Ajourhold av DMK i NGIS med FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer

Ajourhold av DMK i NGIS med FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Ajourhold av DMK i NGIS med FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Innhold Forberedelser... 2 Innstillinger... 2 Uttrekk av DMK fra NGIS... 4 Åpning av ortofoto... 7 Redigering...

Detaljer

HamboHus 6.4.7 Rev. 1, 3. mail 2010 A. Cordray. Dette skrivet beskriver hvordan man kan gå fram for å lage situasjonskart i HamboHus.

HamboHus 6.4.7 Rev. 1, 3. mail 2010 A. Cordray. Dette skrivet beskriver hvordan man kan gå fram for å lage situasjonskart i HamboHus. HamboHus Technical Note Nr 13: Situasjonskart HamboHus 6.4.7 Rev. 1, 3. mail 21 A. Cordray Dette skrivet beskriver hvordan man kan gå fram for å lage situasjonskart i HamboHus. Hent kart fra kommunen Situasjonskart

Detaljer

Gemini 3D VA Import av data fra konsulent / entreprenør til Gemini VA Eksempel fra OSLO Lufthavn. Norsk Vann Fagtreff 5. Des 2012 Bjørn Lura

Gemini 3D VA Import av data fra konsulent / entreprenør til Gemini VA Eksempel fra OSLO Lufthavn. Norsk Vann Fagtreff 5. Des 2012 Bjørn Lura Gemini 3D VA Import av data fra konsulent / entreprenør til Gemini VA Eksempel fra OSLO Lufthavn Norsk Vann Fagtreff 5. Des 2012 Bjørn Lura Bakgrunn > Gemini VA mangler gode importrutiner > Pr. i dag kun

Detaljer

Fotorealistisk fremstilling... 3

Fotorealistisk fremstilling... 3 DDS-CAD 9 Fotorealistisk fremstilling Kapittel 4 1 Innhold Side Kapittel 4 Fotorealistisk fremstilling... 3 Perspektiv... 3 Rendere konturmodell... 4 Rendere sjattert - sanntid... 5 Materialer... 5 Teksturkobling...

Detaljer

Hurtigstartveiledning

Hurtigstartveiledning Hurtigstartveiledning Microsoft PowerPoint 2013 ser annerledes ut enn tidligere versjoner, så vi har laget denne veiledningen for å hjelpe deg med å redusere læringskurven. Finne det du trenger Klikk en

Detaljer

Kartlegging av ras- og flomområder

Kartlegging av ras- og flomområder Kartlegging av ras- og flomområder Leif Erik Blankenberg Stikningskonferansen 2015, Gardermoen, 3/2-2015 Kort om Terratec AS Ca85 ansatte i Terratec AS (Norge) og mer enn 100 i konsernet Ca20 nyansatte

Detaljer

Energiberegning, hvordan uføre

Energiberegning, hvordan uføre Page 1 of 10 Energiberegning, hvordan uføre Å utføre energiberegning det gjeldende prosjektet. Dette blir generert via den 3 dimensjonelle modellen. Energiberegning blir generert via den 3 dimensjonale

Detaljer

Full kontroll på prosjektet. utviklet for fagfolk av fagfolk

Full kontroll på prosjektet. utviklet for fagfolk av fagfolk Full kontroll på prosjektet utviklet for fagfolk av fagfolk Gemini Terreng gjør det mulig å se både starten og enden av tunnelen, samtidig som jeg har full kontroll med alle krumninger underveis. Hege

Detaljer

BIM i bygging. Bim til Georeferering BIM til byggegrop BIM på Site. Bim som arbeidsform.

BIM i bygging. Bim til Georeferering BIM til byggegrop BIM på Site. Bim som arbeidsform. BIM i bygging Bim til Georeferering BIM til byggegrop BIM på Site. Bim som arbeidsform. 1 BIM til Georeferering 2 Georeferering Arkitektens 10 første punkt.. 1. Hva skal designes? 2. Hvor? 3.. 4... 5..

Detaljer

Slik bruker du. norgeskartene N5000 STATENS KARTVERK

Slik bruker du. norgeskartene N5000 STATENS KARTVERK Slik bruker du norgeskartene N5000 STATENS KARTVERK Slike bruker du norgeskartene Denne veilederen gir en kort oversikt over de ulike formatene som norgeskartene leveres i og hvilke muligheter man har

Detaljer

Gemini Tunnel. 24. September 2009. Øyvind Hauge

Gemini Tunnel. 24. September 2009. Øyvind Hauge Gemini Tunnel 24. September 2009 Øyvind Hauge Agenda Litt om Powel Gemini Gemini Tunnel Demo av tunnel Hovedområder for Powel s løsninger ENERGI, MILJØ, OFFENTLIG FORVALTNING, KONSULENTER & ENTREPRENØRER

Detaljer

Brukerveiledning. & tips til feilsøking i sosi-data

Brukerveiledning. & tips til feilsøking i sosi-data Brukerveiledning SOSI-kontroll/SOSI-vis & tips til feilsøking i sosi-data Innhold SOSI-KONTROLL/SOSI-VIS... 3 GENERELT:... 3 TEGNEOPPSETT... 4 UTVALG... 4 FIL/OPPSETT:... 5 ÅPNE SOSIFIL:... 6 FIL ENDRE

Detaljer

Denne funksjonen kan brukes for vertikalgeometrien (Inndata V), som får den til å følge gjeldende terrengprofil.

Denne funksjonen kan brukes for vertikalgeometrien (Inndata V), som får den til å følge gjeldende terrengprofil. 2017/01/30 08:10 1/6 Verktøy Verktøy Følg Terreng Bruk denne funksjonen til å få vertikalgeometrien til å følge terrenget. Denne funksjonen kan brukes for vertikalgeometrien (Inndata V), som får den til

Detaljer

GPS Kurs for Turledere

GPS Kurs for Turledere GPS Kurs for Turledere Wolfgang Leister Norsk Regnesentral Tåke ved St. Pål Tåke ved St. Pål, 20m sikt på noen hundre meter Snøfonner uten tråkk eller merker Følge på 12+1 inn i tåka kom ut med 4 personer

Detaljer

Sett også Grid til 50 meter under View > Grid and Editing Plane Options > Grids & Background.

Sett også Grid til 50 meter under View > Grid and Editing Plane Options > Grids & Background. 1 Bruk av ArchiTerra med SOSI-import Cigraph har nå, på oppdrag fra, utviklet importmuligheter for det særnorske GIS dataformatet SOSI. Her er en kortfattet bruksanvisning. Når man skal jobbe med kart

Detaljer

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 INTRODUKSJON LiDAR LiDAR: Light Detection And Ranging Hva er laserdata? INTRODUKSJON

Detaljer

Laserskanning og laserdata. Fagdag Trondheim, 24. sept. 2014 Håvard Moe, Jernbaneverket

Laserskanning og laserdata. Fagdag Trondheim, 24. sept. 2014 Håvard Moe, Jernbaneverket Laserskanning og laserdata Fagdag Trondheim, 24. sept. 2014 Håvard Moe, Jernbaneverket Innhald Korleis fungerer ein laserskannar? Kva meiner vi med «laserdata»? Kva finn vi på filene? Filformater 2 Korleis

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Brukerveiledning. For importapplikasjon til Naturbase. Versjon 17. mars 2015

Brukerveiledning. For importapplikasjon til Naturbase. Versjon 17. mars 2015 Brukerveiledning For importapplikasjon til Naturbase Versjon 17. mars 2015 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Rutiner for å legge data inn i Naturbase... 2 1.2 Leveranseinstrukser... 3 2. Om leveranse av data

Detaljer

Listefil for definisjonsfiler: C:\Program Files\SOSI-kontroll\Def\sosi\DEF_PLAN.41 Benyttede definisjonsfiler:

Listefil for definisjonsfiler: C:\Program Files\SOSI-kontroll\Def\sosi\DEF_PLAN.41 Benyttede definisjonsfiler: SOSI-kontroll versjon 4.D11 Program for kvalitetskontroll av SOSI-data Filnavn: H:\Vingen\data\SOSI\REGPLAN_677.SOS Størrelse: 7196 tegn Sist oppdatert: 29-11-26 11:54:28 Kontrollert: 29-11-26 11:54 Tester

Detaljer

Gemini Terreng & Entreprenør v11

Gemini Terreng & Entreprenør v11 Gemini Terreng & Entreprenør v11 Sosi filer med ulik høydesystem Norge er i ferd med å innføre et nytt høydesystem, NN2000, som skal erstatte høydesystemet fra 1954, NN1954. NN1954 Høydesystemet er den

Detaljer

Erfaring med Land XML

Erfaring med Land XML Erfaring med Land XML Ba-Nettverket 29/4-2009 Av Stian Lerbak,Skanska Survey 1 Litt om programvaren som brukes: SBG GEO, hovedprogram for stikkeren. Enkel masseberegning Lage vei/byggegrop/grøfte prosjekter

Detaljer

Overgang til NN2000 i Statens vegvesen fordeler og utfordringer

Overgang til NN2000 i Statens vegvesen fordeler og utfordringer Overgang til NN2000 i Statens vegvesen fordeler og utfordringer Asbjørn Eilefsen Region sør/vegdirektoratet Fagdag Geoforum Oslo og Akershus 31. oktober 2012 Erfaringer med NN1954/eksisterende høydegrunnlag

Detaljer

5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll

5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll *HRGDWDNRQWUROO 5.1 Innledning 5.2 SOSI - FKB 5.3 Hva skal kontrolleres 5.3.1 Dataleveranse 5.3.2 Nøyaktighet 5.3.3 Innhold / Tematisering 5.3.4 Datastruktur 5.3.5 Fullstendighet 5.3.6 Intern homogenitet

Detaljer

Kombinere trianguler og rutenett med grenselinjer

Kombinere trianguler og rutenett med grenselinjer Kombinere trianguler og rutenett med grenselinjer Dette er en beskrivelse på å bygge opp en overflatemodell for visualisering hvor en kombinerer triangelmodell og rutenettsmodell. Prosjektert veg er lagret

Detaljer

Revisjonsnr.: 1.0 Godkjent av: Røen, Grete Dato:

Revisjonsnr.: 1.0 Godkjent av: Røen, Grete Dato: Innmåling av infrastruktur i bakken VEILEDNING Forfatter: Faraas, Frode Godkjent av: Røen, Grete Dato: 27.07.2016 Innmåling av infrastruktur i bakken 1. Innledning Forsvarsbygg forvalter infrastruktur

Detaljer

Prosjekt: Høvik stasjon Illustrasjon: Norconsult AS/Jernbaneverket. arkitektur PUNKTSKYER

Prosjekt: Høvik stasjon Illustrasjon: Norconsult AS/Jernbaneverket. arkitektur PUNKTSKYER Prosjekt: Høvik stasjon Illustrasjon: Norconsult AS/Jernbaneverket landskaps3d SKANNING & arkitektur PUNKTSKYER OM LANDSKAPSARKITEKTUR Landskapsarkitekten skal samordne en rekke faglige innspill innenfor

Detaljer

Veidekkes erfaring med LandXML. Nettverkstreff 29.april

Veidekkes erfaring med LandXML. Nettverkstreff 29.april Veidekkes erfaring med LandXML Nettverkstreff 29.april - 2009 1 Litt om historien.. 2003 (BA-nettverkets barndom) VIPS, KOF, TIT, NYL med flere, er formatene vi bruker og mottar som grunnlag. Stor misnøye

Detaljer

Naturbase innsynsløsning, http://innsyn.naturbase.no. Introduksjon til ny versjon, 29.01.2013

Naturbase innsynsløsning, http://innsyn.naturbase.no. Introduksjon til ny versjon, 29.01.2013 Naturbase innsynsløsning, http://innsyn.naturbase.no Introduksjon til ny versjon, 29.01.2013 Om ny versjon av Naturbase innsyn Utviklet av Direktoratet for naturforvaltning. Erstatter en løsning som har

Detaljer

C11 - Veggeometri for arealplanleggere

C11 - Veggeometri for arealplanleggere C11 - Veggeometri for arealplanleggere Kristin Lysebo Vianova Systems As e-post: kristin.lysebo@vianova.no Innhold Målet med foredraget er en gjennomgang av de viktigste elementene i veggeometri som inngår

Detaljer

Nær- og fjernvirkning av planlagt bebyggelse illustrasjoner. Hotell Bislingen Eiendom

Nær- og fjernvirkning av planlagt bebyggelse illustrasjoner. Hotell Bislingen Eiendom Nær- og fjernvirkning av planlagt bebyggelse illustrasjoner. Hotell Bislingen Eiendom TerraNor Kartanalyse Grua 11.3.13 Visualiseringen i dette dokument er gjennomført av TerraNor Kartanalyse på oppdrag

Detaljer

Nytt fra Kartverket Bernt Audun Strømsli KV Trondheim - Julemøtet Norge digitalt 9 desember 2014

Nytt fra Kartverket Bernt Audun Strømsli KV Trondheim - Julemøtet Norge digitalt 9 desember 2014 Nytt fra Kartverket Bernt Audun Strømsli KV Trondheim - Julemøtet Norge digitalt 9 desember 2014 Agenda 1. Sentral forvaltning av laserdata 2. Norge i bilder, ny løsning 3. SOSI 4.5 4. FDV 2015 5. Nasjonale

Detaljer

Bytte til OneNote 2010

Bytte til OneNote 2010 I denne veiledningen Microsoft OneNote 2010 ser helt annerledes ut enn OneNote 2007, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for å

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Datagrunnlag... 1. 3 Sykkelnettet... 2. 4 Kollektivnettet... 3. 4.1 Holdeplasser... 3

1 Innledning... 1. 2 Datagrunnlag... 1. 3 Sykkelnettet... 2. 4 Kollektivnettet... 3. 4.1 Holdeplasser... 3 Oppdragsgiver: Vestfold Fylkeskommune Oppdrag: Dato: 2014-02-03 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: ATP -MODELLEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Datagrunnlag... 1 3 Sykkelnettet... 2 4 Kollektivnettet...

Detaljer

Rådgivende Ingeniører

Rådgivende Ingeniører Rådgivende Ingeniører OPPMÅLINGSTJENESTER I ANKO AS Versjon: Mars 2015 Stavanger Bergen Harstad Innhold Oppmålingstjenester i ANKO AS Generelt om ANKO Geomatikk Datainnsamling Industriell oppmåling Skanning

Detaljer

Landskapsforming i vegprosjekter Tips & Triks, Del 1

Landskapsforming i vegprosjekter Tips & Triks, Del 1 Landskapsforming i vegprosjekter Tips & Triks, Del 1 Webseminar 25.11.2011 Solveig Fiskaa, Vianova Systems Landskapsforming i vegprosjekter Dette er ingen gjennomgang av én enkelt funksjon slik som tidligere

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen Mal som beskriver forslag til bestilling av modellbasert prosjektering Innholdsfortegnelse Innledning...3 1. Konkurransegrunnlag krav til 3D prosjektering...4

Detaljer

Stikningskonferansen Team E16 Sandvika - Wøyen

Stikningskonferansen Team E16 Sandvika - Wøyen Stikningskonferansen 2016 Team E16 Sandvika - Wøyen Team-deltagere 3D-koordinator Byggherre Rådgiver Entreprenør Leverandør Del 1: Prosjektet E16 Sandvika Skaret Mål for prosjektet 3,5 km firefelts motorveg

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Brukerveiledning. Yggdrasil. Livet i havet vårt felles ansvar

Brukerveiledning. Yggdrasil. Livet i havet vårt felles ansvar Brukerveiledning Yggdrasil Livet i havet vårt felles ansvar Innhold... 1 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av basisknapper og funksjonalitet... 4 2.1.... 4 2.2. Tabellvisning... 5 2.3.... 6 2.4. Zoom i

Detaljer

Foredrag B8 Brukererfaringer - Sentralparken på Fornebu. Foredragsholdere: Knut Hallgeir Wik, B&L Rune Hoel, Norconsult

Foredrag B8 Brukererfaringer - Sentralparken på Fornebu. Foredragsholdere: Knut Hallgeir Wik, B&L Rune Hoel, Norconsult Foredrag B8 Brukererfaringer - Sentralparken på Fornebu Foredragsholdere: Knut Hallgeir Wik, B&L Rune Hoel, Norconsult 1 Program 1. Rune Grovarbeidet Historikk Prosjektering terreng 2. Knut Finarbeidet

Detaljer

Kort norsk manual Hvordan komme i gang:

Kort norsk manual Hvordan komme i gang: Kort norsk manual Hvordan komme i gang: Det første du må gjøre er å laste inn et skip i programmet. Det gjør du ved å velge Open under File -menyen. Fra underkatalogen Ships Database velger du et skip,

Detaljer

AJOURHOLD AV AR5 I QMS

AJOURHOLD AV AR5 I QMS Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5 I QMS For GIS/LINE kart - versjon 2014-10-01 Jørn Storholt Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway 1 INNHOLD 1. FORBEREDELSER...

Detaljer

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5 NOTAT Til: Geovekstforum Kopi til: [Kopi til] Fra: NIBIO v/gry Merete Olaisen Dato: [14.11.2016] Saksnr: [Saksnr] Oppdatering av skog i FKB-AR5 1. Innledning NIBIO ønsker å oppdatere skogopplysningene

Detaljer

ElCad NettDok Oppdeling av anlegg i flere tegninger (Ny funksjon ) (Endret )

ElCad NettDok Oppdeling av anlegg i flere tegninger (Ny funksjon ) (Endret ) ElCad NettDok Oppdeling av anlegg i flere tegninger (Ny funksjon 01.03.2007) (Endret 19.11.2007) habit Software AS 20.11.2007 1 Store anlegg - oppdelt i flere tegninger Store anlegg vil alltid representerer

Detaljer

I D M, G E O R E F E R E R I N G. Georeferering. Beskrivelser av prosess og data for georeferering av BIM. Versjon : draft 1.0.

I D M, G E O R E F E R E R I N G. Georeferering. Beskrivelser av prosess og data for georeferering av BIM. Versjon : draft 1.0. Georeferering Beskrivelser av prosess og data for georeferering av BIM Versjon : draft 1.0 Oslo, April 2010 Innhold: PROCESS MAP... 2 SPESIFIKASJON AV PROSESSER... 3 P1.1 INNHENTE INFO OM TOMT... 3 P1.2

Detaljer

Fagmodell landskap til samordningsmodell Katrine Myklestad, Norconsult

Fagmodell landskap til samordningsmodell Katrine Myklestad, Norconsult Fagmodell landskap til samordningsmodell Katrine Myklestad, Norconsult Krav i Statens vegvesens nye HB 138 til fagmodell for landskapstiltak Basert på foreløpig utgave av februar 2012 Hva er krav og hva

Detaljer

Erfaringer med 3Dvisualisering

Erfaringer med 3Dvisualisering Gemini Brukerkonferranse, 10. Februar 2004 Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Erfaringer med 3Dvisualisering Bruk av fotografier fra luftskip til å 3D-modellere kompleks bygningsmasse med mer. v/ Bjørn

Detaljer

Beskrivelse av elektronisk utveksling av anbudsgrunnlag for programanbud

Beskrivelse av elektronisk utveksling av anbudsgrunnlag for programanbud Beskrivelse av elektronisk utveksling av anbudsgrunnlag for programanbud Konsulent entreprenører grossist Beskrivelsen er delt inn i følgende punkter: I. Kort beskrivelse av dataprogrammene som benyttes

Detaljer

A6 Minikurs: Novapoint DCM veg og jernbane - konstruksjoner

A6 Minikurs: Novapoint DCM veg og jernbane - konstruksjoner A6 Minikurs: Novapoint DCM veg og jernbane - konstruksjoner Jan Erik Hoel Innhold Prosjektering av to-rørs tunnel med utstyr Prosjektering tunnelportaler Prosjektering av støttemur Prosjekteringen gjøres

Detaljer

Produktspesifikasjon. Skredmagasin (ID=625) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Skredmagasin (ID=625) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.07-755 Skredmagasin (ID=625) Sist endret: 2013-10-17 Definisjon: Magasin for å fange opp skredmasser. Kommentar: Oppdateringslogg

Detaljer

EKSEMPLER PÅ BRUK AV LASERDATA I VANN OG AVLØP

EKSEMPLER PÅ BRUK AV LASERDATA I VANN OG AVLØP EKSEMPLER PÅ BRUK AV LASERDATA I VANN OG AVLØP Bruk av terrengmodell under planlegging av overvannshandtering Gunvald Matheussen Planlegger vann og avløp LASERDATA Datapunkter på terrenget med xyz koordinater.

Detaljer

3D I STORE PLANPROSJEKTER KOMMUNAL GEOMATIKKKONFERANSE - 1. DESEMBER 2015 ØYSTEIN HALVORSEN

3D I STORE PLANPROSJEKTER KOMMUNAL GEOMATIKKKONFERANSE - 1. DESEMBER 2015 ØYSTEIN HALVORSEN 3D I STORE PLANPROSJEKTER KOMMUNAL GEOMATIKKKONFERANSE - 1. DESEMBER 2015 ØYSTEIN HALVORSEN 1 HVA VIL VI MED 3D I STORE PLANPROSESSER? Effektiv kommunikasjon Prosjektdeltakere skal kunne ta i bruk BIMmodellen

Detaljer

2 Hvilke juridiske linjer har vi? I tabellen 5.3.5.39 finner jeg følgende objekttyper (dette er en ren kopi av SOSI):

2 Hvilke juridiske linjer har vi? I tabellen 5.3.5.39 finner jeg følgende objekttyper (dette er en ren kopi av SOSI): NOTAT FRA: Tore Bø TIL: Ag 9 KOPI: Kåre Kyrkjeeide og John Naustdal SAK: Juridisklinje RPJURLINJE DATO: 16. SEPTEMBER 2010 1 Bakgrunn Loven beskriver i 12-5 hvilke arealformål som kan forekomme i en reguleringsplan;

Detaljer

Bytte til PowerPoint 2010

Bytte til PowerPoint 2010 I denne veiledningen Microsoft PowerPoint 2010 ser helt annerledes ut enn PowerPoint 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA, mars 2013 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA, mars 2013 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS 1 TEKNA, mars 2013 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS 2010/11/24 AREALPLANLEGGINGENS INNHOLD 1 PLANKARTETS BESTANDDELER 3 Arealformål Grenselinjer Hensynssoner Påskrift TRIKK TIL TONSENHAGEN 4 Finn Bjerke

Detaljer