Prosjektoppgave i terrengmodeller

Transkript

1 Prosjekt Nedre Topp 10. mai 2012

2 Sammendrag Vi på gruppa valgte oss et tilfeldig område for å visualisere et byggefelt. Området vi valgte er i dag i privat eie og er derfor ikke regulert for boligformål. Området er i tillegg dyrket mark. Vi startet derfor oppgaven med å lage en reguleringsplan som grunnlag for det aktuelle området. Formålet med prosjektoppgaven var at vi skulle lære oss å lage terrengmodeller og vi trengte derfor ikke å ha et boligregulert område som grunnlag. I terrengmodellen ønsket vi at området skulle opparbeides med infrastruktur, boligtomter med hus og grøntområder. Vi ønsket også å visualisere den ferdige terrengmodellen med animasjoner, solforhold og annet. I tillegg ville vi utføre masseberegninger og profiltegninger på byggegrop og vei/ veikryss. Resultatet ble en terrengmodell med reguleringsplan, veier og tomter med tilhørende masseberegninger og profiltegninger. Visualiseringen så bra ut med solanimasjon og animasjon av området. Side 2

3 Innhold Sammendrag... 2 Figurliste... 4 Programvare... 5 Gemini Entreprenør & Terreng... 5 Teoridel... 5 DTD... 5 Oppbygging av grunnmodell... 6 Interpolasjon... 7 Triangulering... 7 Laserdata Reguleringsplan Byggegrop Vei Masseberegning Innsetting av figurer Praksisdel Førprosjektering Grunnlagsdata Reguleringsplan Avgrensning av modell Eksposisjonskart Helningskart Solinnstrålingskart Tomtekvalitetskart Reguleringsplan Prosjektere byggegrop Prosjektere vei Prosjektere kryss Visualisering Virkelighetsmodell Terrengmodell Animasjoner Problemer med Gemini Terreng & Entreprenør Konklusjon Kilder Vedlegg Side 3

4 Figurliste Figur 1- Eksempel på triangulering av terreng... 7 Figur 2- Triangulering... 8 Figur 3- Dataformater - Import/ Eksport... 9 Figur 4- Vasket rådatasett- Lysaker (TerraTec AS) Figur 5- Fremgangsmåte for å lage reguleringsplan Figur 6- Arbeidsgang masseberegning vei Figur 7- Importere laserdata med avgrensning Figur 8- Laser prosjekt standard Figur 9- Eksposisjonskart over området Figur 10- Helningskart over området Figur 11- Sol innstålingskart over området Figur 12- Tomtekvalitet over området Figur 13- Reguleringsplan over området Figur 14- To lag i byggegropen Figur 15- Materialkobling Figur 16- Utsikt Figur 17- Utsikt Figur 18- Utsikt Figur 19- Utsikt Figur 20-3D-modell Figur 21- Modell sett fra snuplass Figur 22- Sett fra andre enden av veien Figur 23- Feilmelding Gemini Figur 24- QR- kode for vår internettside Side 4

5 Programvare Prosjektoppgave i terrengmodeller Gemini Entreprenør & Terreng Det er et hendig prosjekteringsverktøy for både konsulenter, kommuner og entreprenører. Her er det muligheter for enkelt å prosjektere veier/ tunneler, byggegroper, beregne mengder, tverrprofiler og lengdeprofiler. Det følger også med god og utfyllende dokumentasjon, spesielt en god og relevant eksempelsamling. I vårt prosjekt ble programmet brukt til å definere terrengmodell, masseberegninger og presentasjonstegninger. Teoridel DTD Digital terrengmodell (DMT) er en visualisering av høydeforskjeller i terrengoverflaten, og gir en tredimensjonal digital modell av terrenget. Denne modellen gir muligheter for avanserte analyser og visualisering av typografien. Behovet for visualisering er økende og kan brukes til mange nyttige formål. Noen eksempler på anvendelser: Vegplanlegging Beregne skyggefulle områder Beregne terrengets helning og helningsretning Finne høyde på terrenget Finne skredutsatte områder Volumberegninger, for eksempel hvor mye masse som må tas ut av en byggegrop Beregne hva som kan sees fra et bestemt punkt i terrenget Beregne dekningsområde for trådløs kommunikasjon Ortofoto produksjon (flyfoto) Støyberegninger Finne flomutsatte områder Visualisering av terreng i simulatorer og dataspill Virtuelle landskapsbilder Animasjoner 3D I denne oppgaven vil formålet være å vise hvilke endringer terrenget vil få etter forskjellige inngrep. Ved å sette inn boliger, byggegroper og veier i et tenkt område. Når man legger til ulike avanserte animasjoner og kjører modellen i 3D blir det enda lettere å se hvordan det endelige resultatet blir. Man kan dermed vurdere om noe kan gjøres annerledes for å få det enda bedre. Det er også muligheter for å beregne masserapporter som er hensiktsmessige for alle typer bygg- prosjekter, som igjen danner grunnlaget for å kunne utføre beregninger med tanke på kostnader som oftest er den viktigste delen i et prosjekt. Side 5

6 Oppbygging av grunnmodell Det er i hovedsak tre måter å lage digitale terrengmodeller på. Flatemodell som består av tilfeldige spredte punkter som er knyttet sammen igjennom et trekantnett. Hver trekant blir en flate i terrengmodellen (TIN- modell). Rutenettsmodeller som består av ulike regulære samplinger av punkt. Punktmodell som består av systematisk rutenett (raster) av enkeltpunkter med fast avstand. Den virkelige verden kan kodes i raster- eller vektorsystemet. Rastersystemet har en enkel struktur, den har bare en kjent type geometrisk objekt, det er et kvadrat. Fordeler med rasterdata er at den har en enkel struktur, det er enkelt å kombinere kart med data fra for eksempel fjernanalyse. Det er enkelt og effektivt å utføre romlige analyser. Det samme er det å utføre romlig distribuert modellering/simuleringer fordi enheten har samme form og størrelse overalt. Teknologien er velutviklet og billig. Ulemper med rasterdata er at datastrukturen blir rigid, det vil si ofte stor datamengde. Noe som fører til at man prøver å redusere datamengden. Som igjen fører til at informasjonen går tapt, som igjen fører til at grafikken blir grov og unøyaktig. Vektorsystemet opererer med tre prinsipielle geometriske objekter, punkter, linjer, og flater. Systemene har fordeler og ulemper i forhold til lagringsstruktur, analyse muligheter og presentasjon av geodata. Fordeler med vektordata er at datastruktur er dynamisk og godt representert av geometriske objekter med varierende størrelse. Disse dataene gir nøyaktig grafikk og innhenting, oppdatering og generalisering av enkelte kartobjekter kan gjøres rasjonelt. Ulempene med disse dataene er at de blir komplekse og dermed får en komplisert datastruktur. Romlige analyser er mulig, komplisert og regneintensiv. Romlig distribuert modellering og simulering er vanskelig da enhetene varierer i form. Romlig analyse innenfor et polygon er ikke mulig. Side 6

7 Interpolasjon For å definere overflaten til det virkelige terrenget på grunnlag av en mengde datapunkter må vi interpolere. Når vi har interpolert får vi en Z- koordinat for hvert punkt i terrengmodellen. Dersom det er stor punktetthet er det for eksempel ikke nødvendig med en nøyaktig interpolasjon for å oppnå et godt resultat. Triangulering Ved beskrivelse av virkeligheten gjennom en datamodell må man ta hensyn til at den virkelige verden ikke er flat. Men består av bakker, berg, forhøyninger og stup. Dette må omformes til et dataformat som kan brukes. Slik at vi får X-, Y- og Z- koordinater som programmet kan bruke til å lage terrengmodellen, se figur 1. Figur 1- Eksempel på triangulering av terreng Til å bygge opp triangelnettet bruker programmet en triangelmetode som kalles Delauneytriangulering. Dette er en anerkjent metode som også tar hensyn til bruddlinjer. Denne metoden bruker følgende inngangsdata: punkt-, linje- og polygonobjekter (med linjetype Begrensningskontur) punktskyobjekt Alle linjer i inngangsdataene blir behandlet som bruddlinjer. For bruddlinjer kan vi sette et ekstrakriterium. Med valget Maks. lengde på et bruddlinjeelement vil programmet splitte opp bruddlinjene etter innlagt verdi, se figur 2. Side 7

8 Figur 2- Triangulering Et annet kriterium vi kan sette i funksjonen er Maksimal lengde på triangellinje. Med dette valget vil programmet fjerne triangellinjer som er lengre enn verdien for dette kriteriet. Side 8

9 I Gemini Terreng & Entreprenør kan nedenforstående filformater benyttes (figur 3). Figur 3- Dataformater - Import/ Eksport Når det skal utveksles data er det visse krav grunnlagsdataene må tilfredsstille: Datum/ Projeksjon I Norge finnes data i flere koordinatsystem, lokale, NGO48 og Euref89. I bransjen går det mot å bruke Euref89 UTM til forvaltning og Euref89 NTM til prosjektering. Metadata Data om data, eksempelvis kartleggingsmetode og år, byggeår, type og material. Format Hvilke format skal brukes til utveksling i prosjektet, eksempelvis SOSI, X-, Y- og Z- filer, LandXML. Side 9

10 Laserdata Laserdata er data i form av en punktsky. Denne punktskyen kan innholde flere millioner punkter. Hvert punkt er stedfestet med koordinater. Laserskanningen blir gjort med helikopter eller fly som plattform. Laserskanningen utføres ved at en kontinuerlig strøm av lysbølger sendes mot bakken som blir returnert. Det nyeste utstyret til TerraTec AS kan utføre inntil målinger i sekundet. Jo laver man flyr, jo tettere punkter. Det vil også si at lavere flyhøyde dekker et smalere område på bakken med samme antall punkter. Lav flyhøyde betyr også at punkttettheten økes ytterlig. Ved så stor pulsfrekvens som Hz representerer lysets hastighet et problem. Det vil si at ny puls ikke kan sendes ut før den gamle har returnert. Nyere laserutstyr kan håndtere to laserpulser i luften samtidig for å unngå dette problemet. Rådatasettet vil etter laserskanningen innholde en del støy. For å få bort dette vasker vi rådatasettet, se figur 4. Denne vasken utføres med spesialprogramvare og automatiserte prosesser. Menneskelig kontroll vil også være påkrevet for å kunne kvalitetssikre datasettet. Firmaet TerraTec AS lover følgende nøyaktighet ved bruk av: Leica ALS50- II: Målefrekvens: inntil Hz Flyhøyde: m Skannevinkel: ±35 Ant. returpulser: <4 (pr. puls som sendes ut) Ant. intensitetsverdier: 3 Nøyaktighet i grunnriss: Fra høyde 200 m: ca 1,5 cm Fra høyde 2000 m: ca 5,5 cm Nøyaktighet i høyde: Flyhøyde 200 m: 3-5 cm Flyhøyde 2000 m: cm Figur 4- Vasket rådatasett- Lysaker (TerraTec AS) Side 10

11 Reguleringsplan I prosessen med å lage en terrengmodell er det fordelaktig å ha en reguleringsplan. Reguleringsplanen viser hva området er bestemt benyttet til. Kommunene har oversikt over hva som finnes av reguleringsplaner i de forskjellige områdene i kommunen. Hvis det ikke finnes en reguleringsplan fra før, kan det være nyttig å lage en. I planprosessen er det et krav fra myndighetene at det skal foreligge en reguleringsplan over området hvor eventuelt større bygge/ anleggsarbeider skal foregå. Reguleringsplanen kan godt være fremsatt av privatpersoner eller utbyggere, men det stilles krav om visse kvalifikasjoner til dem som skal utarbeide reguleringsplaner. De mange kommunene rundt om har på sine internettsider veiledere for å lage private forslag til reguleringsplaner, se figur 5. Kommunene er også pliktige til å bistå/ veilede i dette arbeidet. Figur 5- Fremgangsmåte for å lage reguleringsplan Side 11

12 Byggegrop I Gemini kan det prosjekteres byggegroper for enten å forme landskapet eller for masseberegning ved boligbygging osv. Byggegropen prosjekteres ved å definere hvor på modellen den skal være. Når denne er definert så angis høyde og størrelse på gropen. En byggegrop graves/ sprenges ofte gjennom forskjellige masselag og ned på/ inn i fjell. Disse sjiktene kan forhåndsdefineres i Gemini, som gjør at de forskjellige masselagene kan beregnes. Formatet for byggegrop er efi. Byggegroper kan defineres på to måter, enten ved frihåndstegning eller ved å bruke hjelpelinjefunksjonen i programmet. Det er også mulig å endre på de forhåndsdefinerte skjærings-/ fyllingsparameterne. Vei Ved prosjektering av vei vil alle data bli lagret i Gemini veimodell med filnavnet SFI. Prosjektering av vei starter med å etablere SFI- filen i veimappen, deretter tegnes senterlinjen på veien. Veiprosjekteringsverktøyet innehar funksjoner for å tegne og redigere veikropp og veikryss, samt definisjon av skjæring/ fylling. Gemini Terreng & Entreprenør har i sin dokumentasjon om vei- og kryssutforminger beskrevet arbeidsprosedyre i masseberegning og revisjoner (endringer), se figur 6. Figur 6- Arbeidsgang masseberegning vei Side 12

13 Masseberegning Prosjektoppgave i terrengmodeller I Gemini er det to metoder for beregning av arealer og volum i inngrep: 1. Integralmetoden 2. Tverrprofilmetoden De to metodene har sine styrker og svakheter. Når det masseberegnes mellom landmålte lag er det vanlig å bruke integralmetoden og tverrprofilmetoden som kontroll. Ved beregning av masser i kryss og byggegrop er integralmetoden standard metode, men massetyper må defineres etter samme prinsipp som tverrprofilmetoden. Tverrprofilmetoden er standard metode for å beregne masser i veger, tunneler og grøfter. Utgangspunktet for integral- og tverrprofilmetoden er at applikasjonslag blir definert som sjikt. Integralmetoden bruker applikasjonslagene direkte, og tverrprofilmetoden beregner massene på grunnlag av profiler generert fra de samme sjiktene. Det kan opprettes nye massetyper ved behov eller det kan hentes forhåndsdefinerte massetyper fra programmet. Innsetting av figurer For å få terrengmodellen så realistisk som mulig kan figurer fra programmets egne biblioteket settes inn/ importeres. Disse kan være lagd i formater som dxf, 3ds, vec, med flere. Formater som et typiske for bilder (jpg, tiff, png) kan også settes inn, men uten "3D"- effekten. Bibliotek- figurene er parametriske, som vil si at verdier for figurens lengde, bredde, høyde kan defineres uavhengige av hverandre (skalering i X-, Y- og Z- retning). Figurbibliotekene til Gemini Terreng & Entreprenør heter FI0400.LIB og FI0401.LIB og ligger på SYSmappen. Side 13

14 Praksisdel Førprosjektering Vi startet med å finne området vi skulle lage en terrengmodell av. Vi valgte et område vi kalte Nedre Topp. Vi fikk tak i SOSI- data og laser- data fra faglærer, som vi klipte til riktig område (brukte Fysak). Dette for å lette datamengden inn i Gemini. Før vi kunne begynne å velge plassering av tomt/ hus, valgte vi å foreta en analyse av området samt lage en reguleringsplan. Vi brukte SOSI- data til å kjøre analysen. I analysen fikk vi svar på spørsmål som hvordan muligheten for boligbygging var i forhold til helning, sol og skyggeforhold, eksposisjon, eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Disse forholdene er viktige å ta hensyn til ved boligbygging. Analysen ved hjelp av Gemini er nærmere beskrevet videre i rapporten. Grunnlagsdata Til analyse samt produksjon av reguleringsplan har vi brukt grunnlagsdata fra SOSI- filer, versjon 4.0. Til å lage modellen har vi fått tak i laserdata over Gjøvik kommune. Disse dataene har vi en teori om at er bedre bestemt med tanke på masseberegning. Siden laserdataene har en tett grid er det naturlig at datamengden som håndteres også blir tyngre. Reguleringsplan I vår oppgave har vi valgt å lage en reguleringsplan. Dette fordi at det er reguleringsplanen som danner grunnlaget til videre plassering av veier/ hus i terrengmodellen. Reguleringsplanen vår viser et tenkt område med tre boligtomter og nødvendige adkomstveier til disse. Reguleringsplanen er lagd i Gemini Terreng & Entreprenør 7.3. Side 14

15 Avgrensning av modell Vi avgrenset laserdataene slik at alt utenfor reguleringsplanen ikke ble tatt med inn i terrengmodellen. Dette var i hovedsak for å lette datamengden. Det var i tillegg ønskelig at kun terrengpunkter (uten vegetasjon/ hus) ble tatt inn i modellen. For å få til dette måtte vi laste opp laserdataene, bruke klassifikasjonsfilteret og høste statistikk. Deretter ble <terrengoverflate> huket av og avgrensningskoordinatene (Min nø Max nø ) skrevet inn. Koordinatene er av typen Euref89 og ble funnet i Gulesider kart. Til slutt ble laserdataene importert (som et applikasjonslag) i modellen som vist i figur 7. Figur 7- Importere laserdata med avgrensning Laserdataene er forøvrig klassifisert som DTM 10 i følge Statens Kartverk (se figur 8). Figur 8- Laser prosjekt standard Side 15

16 Eksposisjonskart Eksposisjonskart er et kart som viser hvilken himmelretning terrenget heller. Nord og nord øst vendte skråninger er de vanskeligste å gi gode forhold med en liten tomt, mens sørvest vente skråninger kan være mest gunstig med tanke på solforhold. Plassering av hus på tomten vil bli bestemt i stor grad ut fra eksposisjon, i tillegg vil tomtestørrelsen påvirkes av hvilken retning tomta heller. For å lage dette eksposisjonskartet tok vi inn de klipte SOSI- filene i Gemini. Vi lagde et nytt tomt applikasjonslag som vi kalte for eksposisjonskart. Vi merket deretter avgrensningsområdet, høyreklikket og valgte Lag temakart (landskapsanalyse). Deretter høyreklikket vi på applikasjonslaget og trykte Lim inn utvalg Kartet er eksportert ut i Google Earth som KML- fil. Projeksjonene er ikke like mellom UTM og Google, som også vises på figur 9. Eksposisjonskartet ligger som vedlegg 1 bakerst i rapporten. Figur 9- Eksposisjonskart over området Side 16

17 Helningskart For å finne ut hvor mye hver tomt heller, må vi lage et helningskart. Helningskart brukes for å kunne vurdere hvilke områder som er for bratte for boligbygging. Hvilke deler som er best egnet for hus med underetasje, og hvilke som har et terreng som tilsier flatmarkhus. Helningskartet som vi lagde er for å vise hvor bratt terrenget er på dette området vi valgte. For å lage helningskartet brukte vi samme framgangsmåte som for eksposisjonskartet. Vi tok inn de klipte SOSI- filene i Gemini. Vi lagde et nytt tomt applikasjonslag som vi kalte for helningskart. Vi merket deretter avgrensningsområdet, høyreklikket og valgte Lag temakart (landskapsanalyse). Deretter høyreklikket vi på applikasjonslaget og trykte Lim inn utvalg Kartet er eksportert ut i Google Earth som KML- fil. Projeksjonene er ikke like mellom UTM og Google, som også vises på figur 10. Helningskartet ligger som vedlegg 2 bakerst i rapporten. Figur 10- Helningskart over området Side 17

18 Solinnstrålingskart Solinnstrålingskart viser solinnstrålingen på et gitt tidspunkt. Temakartet gir en god indikasjon på hvordan solforholdene er på et gitt område på et gitt tidspunkt. For å lage solinnstrålingskartet brukte vi samme framgangsmåte som for eksposisjonskartet og helningskartet. Vi tok inn de klipte SOSI- filene i Gemini. Vi lagde et nytt tomt applikasjonslag som vi kalte for helningsskart. Vi merket deretter avgrensningsområdet, høyreklikket og valgte Lag temakart (landskapsanalyse). Deretter høyreklikket vi på applikasjonslaget og trykte Lim inn utvalg Solinnstrålingen i vår analyse er vist den 21. juni kl Kartet er eksportert ut i Google Earth som KML- fil. Projeksjonene er ikke like mellom UTM og Google, som også vises på figur 11. Solinnstrålingskartet ligger som vedlegg 3 bakerst i rapporten. Figur 11- Sol innstålingskart over området Side 18

19 Tomtekvalitetskart Tomtekvalitetskartet er en konklusjon på analysen som sammenfatter de beste områdene fra eksposisjon-, helning- og solinnstrålingskartene. For å lage tomtekvalitetskartet tok vi inn de klipte SOSI- filene i Gemini. Vi lagde et nytt tomt applikasjonslag som vi kalte for tomtekvalitetskart. Vi merket deretter avgrensningsområdet, trykte på verktøylinja og videre på Overlay- analyse. Inne i dialogvinduet tok vi inn (overførte) eksposisjon-, helning- og solinnstrålingskartet for å generere et nytt multi - kart. Kartet er eksportert ut i Google Earth som KML- fil. Projeksjonene er ikke like mellom UTM og Google, som også vises på figur 12. Tomtekvalitetskartet ligger som vedlegg 4 bakerst i rapporten. Figur 12- Tomtekvalitet over området Side 19

20 Reguleringsplan Etter at analysen var gjennomkjørt, begynte vi å lage en reguleringsplan over området. Vi lagde først RpJuridiskLinje som omhandlet senterlinje på vegen og tekst. Deretter ble det lagd bredde på vegen og rundkjøring. Etter det ble RpFormålGrense lagd med avgrensninger til tomter og friområder samt areal til disse. Til slutt ble det lagd RpGrense samt arealet inni. Reguleringsplanen viser området med 3 boligtomter, ny adkomstvei og avkjørsler til de nye tomtene. Kartet er eksportert ut i Google Earth som KML- fil. Projeksjonene er ikke like mellom UTM og Google, som også vises på figur 13. Reguleringsplanen sammen med tekstfila fra SOSI- kontroll ligger som vedlegg 5 bakerst i rapporten. Tekstfila viser 1 varsel (blindnode) og ingen feil. Dette ansees som svært bra. Ved eksport til Google Earth kom RpOmråde med svart farge som øverste lag. Vi endret derfor KML- fila ved å sette RpOmråde som usynlig (00XXXXXX). Figur 13- Reguleringsplan over området Side 20

21 Prosjektere byggegrop Før vi prosjekterte tomtene (byggegrop) fant vi de husene vi ville ha. Vi slet mye med å finne vektorhus i Gemini- biblioteket som faktisk viste ("usynlige" i 3D rendering). Vi fant noen 3ds husmodeller på internett som passet til våre tomter, men når vi da skulle tegne byggegropen måtte dette gjøres ved frihånd. Vi konkluderte dermed med at det kun var vektorhus (.vec) som hadde muligheten til å bruke hjelpelinje- funksjoner (jfr. teori om byggegrop). Etter at husene var plassert i byggegropene la vi belegningsstein der vi syntes det passet. For å gjøre dette måtte vi definere to lag med forskjellig material, se figur 14. Det er også et poeng at Overflate- laget er huket av for skj/ fyll, mens Belegningsstein- laget ikke er huket av for skj/ fyll. Belegningsstein- laget ble lagt 2 mm over Overflate- laget på grunn av senere produksjon av animasjoner. Masseberegninger og tverrprofiler ligger som vedlegg 6 og vedlegg 7 bakerst i rapporten. Figur 14- To lag i byggegropen Prosjektere vei Etter at reguleringsplanen var blitt godkjent i SOSI- kontroll, lagde vi en Gemini veimodell. I veimodellen bestemte vi blant annet klassen til veien. Vi kopierte deretter senterlinja (vei) fra reguleringsplanen til terrengmodellen. For hver horisontalkurvatur som ble lagd, opprettet vi en.sfi- fil. Når vi gjorde det på denne måten at vi kopierte fra reguleringsplanen til terrengmodellen, måtte vi også redigerer høyden manuelt. Vi bestemte at det var 0,7 m ned til fast grunn (fjell) i hele området. Det vil si at vi opprettet et applikasjonslaget <fjell>, med høyde -0,7 m fra referansesjikt (applikasjonslaget <laser_terreng>). Vi genererte deretter lengdeprofiler der vi huket av for avansert snitt og beregnet fra justert terreng. Dette for å få en "glidende" overgang fra vei til byggegrop. Vi valgte å vise både terrengsjikt og fjellsjikt. I vinduet for lengdeprofilredigering (LSECT_EDIT), konstruerte vi vertikalkurvaturen. Vi gikk så tilbake til terrengmodellen for å generere tverrprofiler. Før vi kunne generere tverrprofilene gikk vi inn i veimodellen, inn på egenskaper fanen, og brukt mal... Vi brukte malen Veg_standard.SFI. Vi sjekket om veiene var dimensjonert i henhold til håndbok 017, genererte tverrprofiler, beregnet massene og fikk skrevet masserapporter. Til slutt satte vi inn veikroppene. Masseberegninger, lengde- og tverrprofiler ligger som vedlegg 8, vedlegg 9 og vedlegg 10 bakerst i rapporten. Side 21

22 Prosjektere kryss Vi valgte å bruke kryss og en rundkjøring (snuplass) i terrengmodellen vår. Disse gikk greit å prosjektere. Vi hadde problemer med å overstyre de forhåndsdefinerte parameterne for skjæring og fylling. Dette førte til at det ble noen "hull" i modellen vår, men ikke noe av stor betydning. Masseberegning av kryss og runkjøring ligger som vedlegg 11 bakerst i rapporten. Visualisering Det kan ofte være interessant å endre materialvalgene i terrengmodellen. For eksempel har laget som inneholder terrengformen én materialtype for veidekke og én materialtype for skjæring/ fylling osv. For å få satt inn i modellen slik som gress og lignende, endret vi materialtype på terrengoverflate fra mark til gress. Det vil si at strukturen samt fargen ble endret i modellen. For å endre på materialvalgene trykket vi på knappen endre aktiv materialfil. Det var viktig at Belegningsstein- lagene (i byggegropene) var satt med <material: Ny kobling> før vi koblet materialet til IDet, se figur 15. Figur 15- Materialkobling Side 22

23 Virkelighetsmodell Under vises noen bilder fra området som er modellert (figur 16-19). Figur 16- Utsikt Figur 17- Utsikt Side 23

24 Figur 18- Utsikt Figur 19- Utsikt Side 24

25 Terrengmodell Ferdig terrengmodell over området hvor veier, bolighus, gatelys og vegetasjon er satt inn (figur 20). Figur 20-3D-modell Modell sett fra snuplassen inne på området (figur 21). Figur 21- Modell sett fra snuplass Side 25

26 Modell sett fra adkomstveien inne på området (figur 22). Figur 22- Sett fra andre enden av veien Animasjoner Vi endret sollys for bedre visning av vår modell. I rendermenyen finner vi et valg for animasjon av sollys på et gitt tidspunkt. I menyen er det lagt inn lengde- og breddegrad for noen steder i Europa. Disse stedene er definert med navn, lengde og breddegrad. Nærmeste sted til Gjøvik i denne menyen er Lillehammer. Derfor kalkulerte vi med Lillehammer den 21. juni kl Vi lagde også en animasjon (animasjon i bane) over prosjektet. Animasjonene (også for iphone) kan sees på vår internettside. Problemer med Gemini Terreng & Entreprenør Figur 23- Feilmelding Gemini Vi opplevde ofte at programmet sluttet å virke (figur 23). Det var til tider irriterende, spesielt når det siste som ble gjort var å trykke på Lagre- knappen. Kunne nesten tro det var denne kommandoen som utløste feilmeldingen... Side 26

27 Konklusjon Gruppen er godt fornøyd med visualiseringen av prosjekt Nedre Topp. I modellen vises noen små "hull", som hverken vi eller vår kontakt i Powel AS har funnet ut av. Som nevnt tidligere er det ikke skjemmende for prosjektet. Gruppen brukte mye tid i oppstarten av prosjektet, hovedsaklig på grunn av vanskeligheter med å laste inn laserdataene. Dessuten ville ikke dataene vises som antatt. Det førte til at et nytt prosjekt ble opprettet (med SOSI- data) som ble brukt til "feilsøking". Vi føler at etter hvert som vi jobbet med prosjektet forstod vi mer og mer av de forskjellige funksjonene. Gruppen har vært i kontakt med både faglærer og Powel AS. Vi har fått meget god hjelp fra de frontene. Alt i alt er vi fornøyde med utfallet og føler at læringskurven har vært hard, men lærerik. Det nytter ikke å lære terrengmodellering ved å kun lese teori. Det må også modelleres i programmet. Bruk gjerne QR- koden til å besøke nettsiden vår (figur 24). Figur 24- QR- kode for vår internettside Side 27

28 Kilder Prosjektoppgave i terrengmodeller Internett: m=isch&ei=88uwt8vmacgp4gtgrlg&sa=x&oi=mode_link&ct=mode&cd=2& sqi=2&ved=0ca4q_auoa r&submit1=g%e5+til+kommune Litteratur: Hjelpemenyen i Gemini Terreng & Entreprenør 7.3 Eksempelsamling i Gemini Terreng & Entreprenør 7.3 Grunnkurs i Gemini Terreng & Entreprenør 7.3 Terrengmodell- rommet i Fronter Vedlegg Vedlegg 1- Eksposisjonskart Vedlegg 2- Helningskart Vedlegg 3- Solinnstrålingskart Vedlegg 4- Tomtekvalitetskart Vedlegg 5- Reguleringsplan og tekstfila fra SOSI- Kontroll Vedlegg 6- Masseberegning av byggegroper (tomt 1, 2 og 3) Vedlegg 7- Tverrprofiltegning av byggegroper (tomt 1, 2 og 3) Vedlegg 8- Masseberegning av hovedvei og avstikkere (4) Vedlegg 9- Lengdeprofiltegning hovedvei og avstikkere (4) Vedlegg 10- Tverrprofiltegning hovedvei og avstikkere (4) Vedlegg 11- Masseberegning av veikryss (3) og rundkjøring Side 28