TIDSLØPET. MASTERSTUDENTER i 38: NEKTER Å SKREDDERSY STIPENDSØKNADER 10: SLUTT PÅ GRATIS HUSLEIE VED NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSLØPET. MASTERSTUDENTER i 38: NEKTER Å SKREDDERSY STIPENDSØKNADER 10: SLUTT PÅ GRATIS HUSLEIE VED NTNU"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM 24 NR ÅRGANG 23. MARS APRIL 2010 TIDSLØPET MASTERSTUDENTER i feltkrig mot klokka 10: SLUTT PÅ GRATIS HUSLEIE VED NTNU 38: NEKTER Å SKREDDERSY STIPENDSØKNADER

2 22 innhold 46 6 Forkaster overheaden 20 Kultur Meninger Hvorfor er sosiologene redde for Harald Eia? 28 Reportasje Bård Tufte Johansen om lærkuler og hodekuler 03 Leder 05 Siden sist 08 Ny dannelse (Illustrasjon: Kristine Hovemoen Solli) Portrett: Bård Tufte Johansen Fax: E-post: Kontortid: 9-16, Lucas-bygget, Singsakerbakken 2e Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. MARKEDSANSVARLIG Leni Larsen Marøen, tlf: DAGLIG LEDER Karina Iren Nilsen, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Anne Skalleberg Gjerde, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Kristin Nymo Malvik, tlf: ØKONOMIsjef Marthe Rosenvinge Ervik, tlf: NYHETSREDAKTØR Hanne Brønmo, tlf: MASKINIST Marvin Bredal Lillehaug, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Karoline Marie Aursland, tlf: JOURNALISTER Ann-Helen Kjøde, Atli Bjarnason, Eline Eidvin, Eline Sommerstad, Henrik Sigstad, Hilde Ørbo, John Thomas Silseth Aarø, Jonas Gaston Kristensen, Jonathan Økland Torstensen, Jørn Henriksen Skjærpe, Karoline Guren, Krista Indrehus, Line Hammeren, Maria Laila Lindberg, Markus Tobiassen, Marthe Rosenvinge Ervik, Tharald Giæver, Christian Preben Bang, Silje Thjømøe, Amanda Larimore, Visahan Koneswaran, Eline Baalsrud Lundh, Eirin KULTURREDAKTØR Sveinung Wålengen, tlf: NETTREDAKTØR Thomas Solberg, tlf: Meninger Kronikk: Datalagringsdirektivet 36 ANSVARLIG REDAKTØR Anne Skalleberg Gjerde, tlf: Transit: Libanon Tlf: Feil kvoteringspolitikk Dagsorden: Kunstig befruktning 32 Elgesetergate 1, 7030 Trondheim Nytt Samfundet-styre FOTOREDAKTØR Eivind Sponga, tlf: Urettferdig arealfordeling Forskningsfunn: Meditasjon 20 REDAKSJON Trykker på oppstartsknappen Nå produseres pornofilmer med budsjetter på flere millioner dollar. Mange kvinnelige pornofilmskuespillere er i dag store kjendiser som triller tur med ungene sine i det ene øyeblikket og stønner seg gjennom en storproduksjon i det neste. Nyhetskommentar 4 40 Slagkraftig skjenkebevilgning Send inn klovnen Sidespor: Fokusfail Kulturkommentar: Påskekrim Kulturpuls - lest og hørt Kan skreddersy stipendsøknader Tester ut lesebrettene 41 Studentene sviktet Kosmorama 43 Trøndelag Teater tar friske scenegrep Museene råtner Kulturprofilen: Iram Haq Anmeldelser Kulturkalenderen Stensønes, Henriette Risvoll, Erik Meling Sele, Hanne Grydeland, Yngvil Bjellaanes, Lars Vingelsgård og Marie Rustad FOTOGRAFER Bendik Laukeland Knapstad, Christina Undrum Andersen, Helene Edvardsen, Severin Sadjina, Christian Selen, Eirik Indergaard, Lars Erlend Leganger og Torje Næss, ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Jesper Kjerland Grieg, Kristine Hovemoen Solli, Lisa Solem Sæter, Truls Aastebøl og Øyvind Kvarme GRAFISKE MEDARBEIDERE Tor Arve Grotle (nyhet), Line Skjærvik (kultur), Henning Smistad (reportasje) Katrine Elise Pedersen, Thea Gunnes, Stine Krogh Hagen og Line Skjærvik ANNONSE OG MARKEDSFØRING Anna Jørgensdotter Svisdal, Lone Lossius, Anders Ballari, Sigurd Buskov og Sinthuja Sriharan DATA Håvar Aambø Fosstveit, Jan-Preben Mossin, Benjamin Bjørnseth, Magnus Kirø, Magnus Westergaard og Johnny Liabø KORREKTUR David Bach, Bjørn Grimsmo, Eva Therese Grøttum, Per Magnus Riseng, Anders BergHansen, Marius Nyheim Kristoffersen, Stian Mathisen, Sara Myhren Kornberg og Magnus Brattset Drabløs. OMSLAGSFOTO Eivind Sponga DESIGNMAL Ingrid Elise Kirknes / mustasj.no TRYKK Trykkpartner Grytting Kom så går vi og ser om du har slått av ovnen riktig.

3 3 NY H E T Innhold viktigere enn form leder Tre år etter Studenttingets vedtak om å endre dagens Ex.phil.-fag, har endelig NTNU-styret godkjent kravet. Det er ikke bare gledelig fordi kravet kommer fra studentene selv, men fordi det nå er håp for en betydelig kvalitetsheving av det obligatoriske emnet. I endringsforslaget blir det spesielt lagt vekt på studentenes eget ønske om å gjøre deler av emnet mer fagspesifikt. Fire til seks ulike varianter av Ex.phil., der én tredjedel av faget skal knyttes tettere opp mot studentenes studiespesialisering, er den foreslåtte løsningen. På denne måten skal det obligatoriske emnet oppleves som mer relevant for studentenes spesifikke fagområder. Men vel så viktig som å få inn den nye fagspesifikke tredjedelen av Ex.phil., er det å heve kvaliteten på de to øvrige tredjedelene av emnet. At Ex.phil.-utvalget ønsker å kopiere suksesstiltakene fra Universitet i Bergen, med et forbedret seminar-, undervisnings-, evalueringsog vurderingsopplegg, er derfor mer interessant og gledelig enn at én tredjedel av emnet skal gjøres fagspesifikt. Det har blitt uttalt at det nye Ex.phil.-faget skal løfte studentenes blikk opp fra filosofer og årstall. Men det er også grenser for hvor mye et fag som skal gi studenter en grunnforståelse av vitenskaps- og filosofihistorien kan moderniseres. Mer fagrelevant og spesifikk til tross: Ex.phil. er og blir et historisk innføringsfag. Det er derfor viktig at man nå ikke bare fokuserer på omorganisering og oppdeling av emnet, men også benytter anledningen til å gi det pedagogiske opplegget et løft slik det ble gjort i Bergen på 90-tallet og slik instituttleder Jonathan Knowles ved Filosofisk institutt påpeker viktigheten av i dette nummeret. Tiltak som flere obligatoriske seminarer og karaktervurdering på obligatoriske oppgaver vil uten tvil kreve en drastisk budsjettøkning. Ex.phil.-utvalget anslo i april i fjor en tilnærmet dobling av budsjettet fra 8,6 til 15,2 millioner. Det er en pris det er verdt å betale for en kvalitetsmessig heving av emnets innhold. En mer fagspesifikk form vil sannsynligvis bedre studentenes holdningertil Ex.phil. Men det er en bedre kvalitetssikring av emnets innhold som vil bedre studentenes kunnskap og innsats. Kunnskapsnasjonen forvitrer (Illustrasjon: Kristine Hovemoen Solli) Staten fraskriver seg ansvaret for kvalitetssikring av kunnskap ved å legge ned Store norske leksikon. Eline Baalsrud Lundh Nyhetsjournalist kommentar Økonomien strekker ikke lenger til for Store norske leksikon på nett. Suksessen har uteblitt for det som en gang var Norges ledende oppslagsverk. Kunnskapsforlaget ga staten tilbud om å overta nettstedet i sin helhet, men fikk avskjed på grått papir av kulturminister Anniken Huitfeldt. Ikke statens ansvar å overta feilslåtte kommersielle prosjekter, uttalte hun. Lang tradisjon i tynn tråd Det første norske leksikonet ble utgitt i 1907, og utgjorde en viktig del av nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen. Frem til 1990-årene var leksikonet i bokutgave en kassasuksess i Norge. Nordmenn ble kalt «det leksikonoppslående folkeslaget». I Stortingsmelding nr. 35 fra 2007 legger Kulturdepartementet vekt på nettopp denne kunnskapstradisjonen. En solid kunnskapsdatabase er nødvendig for å ta vare på det norske språket, og for å sikre en videre kunnskapsutvikling, presiseres det. Kulturminister Huitfeldt ser ut til å være av en annen oppfatning, og uttrykker ingen ønsker om å holde tradisjonen i livet. Selv sverger hun til Wikipedia, og ser på det som en fullgod erstatter. Ingen fullgod erstatter Wikipedia har kommet for å bli. Men kan det frie lek- sikonet erstatte den over hundre år lange kunnskapstradisjonen som Store norske leksikon bærer på? Ikke på langt nær. Wikipedia gjør en god jobb for ytringsfriheten, men det er samtidig også dets akilleshæl. Det kan vanskelig likestilles med den nøye etterprøvede vitenskapen som et fullblods leksikon gir oss. I et fritt leksikon kan hvem som helst gjøre krav på den vitenskapelige sannheten, og veien derfra til en kunnskapsinflasjon er ikke lang. Man skal naturligvis ikke ta alt man leser for god fisk, verken Store norske leksikon eller andre vitenskapelige kilder. Ingen forsker eller vitenskapsmann er hundre prosent nøytral i sitt arbeid, og på ingen måte ufeilbarlig. Studenter står i en særlig utsatt posisjon som unge og kunnskapstørste, og oppfordres til å være kritiske til enhver kilde. Men et faglig kontrollert leksikon bringer i det minste med seg en tyngde og en autoritet, som ikke alle kan påberope seg. Billig framtidsinvestering Hva skjer så når ikke engang staten bryr seg om å kvalitetssikre kunnskap? Et land som hevder å være en kunnskapsnasjon, må ha en nasjonal kunnskapskilde i bunn. Store norske leksikon har de vitenskapelige musklene som behøves. Med nettutgaven har Kunnskapsforlaget tatt det nødvendige skrittet inn i framtiden. Dessverre kommer de til kort når det gjelder økonomiske ressurser. For den norske stat er en investering i et nasjonalt oppslagsverk en svært rimelig investering, og regningen bør dekkes med glede. Kanskje er kulturministeren fortsatt preget av finanskrisens alvor, men en grunnleggende kunnskapsinstitusjon bør ikke lide av den grunn. 3

4

5 NYHE T hendt: En av fire misfornøyde En ny undersøkelse gjort av Sentio på oppdrag for Universitas og Studentenes Landsforbund (StL) viser at en fjerdedel av norske studenter er svært lite eller lite fornøyde med studiekvaliteten på sitt eget studium, skriver Universitas. Forskningsog høyere utdanningsminister Tora Aasland er derimot godt fornøyd med resultatene fra undersøkelsen, og mener de blir en fjær i hatten for ansatte i Utdannings-Norge. Det er klart det er et mål å holde det samme nivået i tiden som kommer, og det er viktig at nye tiltak ikke går utover studiekvaliteten, sier Aasland til avisa. Lønnsgap mellom kjønn Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn vokser i takt med at utdanningsnivået øker. Ved å se på utviklingen hos kvinner og menn uteksaminert i 2000, fant de at høyt utdannede kvinner i snitt endte opp med en lønn tilsvarende 81 prosent av det mennene tjente, skriver Aftenposten.no. I et likestillingsperspektiv er det deprimerende. Vi har hatt mange år med likestillingskamp, men vi er ikke kommet så mye videre, sier forsker Clara Åse Arnesen ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu Step) til avisa. EU-ros til NTNU Forskere ved NTNU er blant forskerne med de beste arbeidsvilkårene i Europa, AVVENTER FLYTTING: TØH blir værende på Moholt inntil videre, men vil jobbe mot samlokalisering med NTNU på Hesthagen. (Arkivfoto: Severin Sadjina) ifølge EU. Universitetet er målt mot beste praksis av forskeres arbeidsvilkår slik disse er beskrevet i EUs Charter for Researchers and Code of Conduct. Vi er et foregangsland i arbeidet med likestilling. Vi har en god forskningsinfrastruktur og jobber systematisk med HMS, for å nevne noen områder som vi kanskje tar som en selvfølge, men som ikke nødvendigvis er det i en europeisk kontekst, sier organisasjons- og informasjonsdirektør Trond Singsaas ved NTNU. TØH på Moholt inntil videre Styret ved HiST vedtok på sitt siste styremøte at høgskolen skal jobbe mot en lokalisering på Hesthagen sammen med NTNUs økonomimiljø. NTNU er positive, men det er tidligst realistisk med en innflytting i 2015, skriver Høgskoleavisa. Det vil skape et økonomisk miljø i Drømmejobb før studieslutt Ikke bare får de fleste jobb før endte studier, men de får den jobben de helst vil ha også, sier markedsføringsleder Hanne Eide Schjølberg i linjeforeningen Bindeleddet NTNU til Dagens Næringsliv. 91,4 prosent av studentene som avsluttet studiene ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i 2009, fikk jobb før de var ferdigstuderte, ifølge diplomundersøkelsen 2009 fra Bindeleddet. Mens en gjennomsnittlig totallønn for diplomkullet 2008 var kroner, har fjorårets kull en snittlønn på kroner. At lønnen har gått noe ned, er ikke overraskende gitt omstendighetene, mener Eide Schjølberg. Vil få ned andelen «lausunger» NTNU vil vurdere om universitetet skal ha en policy for fast ansettelse av forskere som er midlertidig ansatte, skriver Universitetsavisa. Forskere som oppnår fast ansettelse ved NTNU er i gjennomsnittet over 40 år. Det er ikke holdbart, mener hovedtillitsvalgt Svein Olav Antonsen ved NTNU. Derfor ser vi på en slik ordning som et langt bedre alternativ enn den praksisen som bedrives på NTNU i dag. Nå er det på tide å komme i gang, sier Antonsen. Studvest/bergen Universitas/oslo Sex-trakkaseres på Musikkhøyskolen Trondheim som er konkurransedyktig på nasjonalt og internasjonalt nivå. Men hvorvidt det er mulig å få kjøpt Rematomta, og om det blir bevilget penger over statsbudsjettet, er et par viktige risikofaktorer, sier rektor Trond Michael Andersen til avisa. I en evaluering av læringsmiljøet på Norges musikkhøgskole (NMH) kommer det fram at 2,4 prosent av elevene har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, mens 8,7 prosent har observert andre bli utsatt for dette. Leder Jomar Talsnes Heggdal av læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Oslo mener opplevelsene må tas på alvor. Hvis noen ser noe de opplever som uønsket seksuell oppmerksomhet, skaper det en frykt for at det også kan skje med dem. Og det er en frykt man ikke skal ha noe av, sier Heggdal. Rektor Eirik Birkeland mener at NMH har et gjennomgående godt læringsmiljø, men at de likevel er sårbare for seksuelle tilnærminger, ettersom undervisningen krever et tett samarbeid mellom lærer og student. NHH topper karakterstatistikken Med 60 prosent A-er og B-er på masternivå har Norges Handelshøgskole (NHH) 15 prosent høyere karakternivå enn Universitetet i Bergen. Studentene har jobbet hardt. Vi vet vi må prestere faglig siden karakterer er såpass viktig i mange av jobbene vi søker, sier student Maren Altø Riis. På Norsk Lærerakademi (NLA) er resultatet på master nesten 20 prosent dårligere enn på NHH. Fungerende studiesjef, Egil Reindal, mener det har sine naturlige forklaringer. Det kan ha noe å si at det er høyere opptakskrav på NHH, og at studentene derfor leverer bedre masteroppgaver, tror han. 5

6 6 NY H E T Ut med dinosaurene: Thorleif Hallén ved Multimediasenteret på NTNU tar et oppgjør med det han mener er forhistoriske undervisningsmetoder. Trykker på opptaksknappen Stadig flere NTNU-forelesere ønsker større satsning på videoforelesninger. Studentene må stille faglærerne til veggs, mener Thorleif Hallén ved Multimediesenteret NTNU. teknologi Tekst: FOTO: Eirin Holm Stensønes Bendik Laukeland Knapstad Som første universitet i Norden kunne NTNU i fjor tilby gratis forelesninger og foredrag gjennom læringsportalen Open Course Ware som publiserer læringsmateriell og Itunes U. Samtidig blir stadig flere videoforelesninger gjort tilgjengelige via passordbeskyttede systemer på intranettet It s Learning. Multimediesenteret ved NTNU står bak produksjonene, og konseptutvikler Thorleif Hallén ved enheten sier at dette bare vil øke i framtiden. Trenden er at stadig flere forelesere ønsker å trykke på opptaksknappen, sier han visninger i 2009 Hallén mener studentene selv får en ahaopplevelse når de ser hva teknologien kan brukes til. Tilbakemeldingen tyder på at studentene føler læringsutbyttet er stort. Til sammen viste NTNU i fjor forelesningstimer til studenter og spesielt opp mot eksamen er studentene aktive, påpeker Hallén. Han mener likevel det er viktig å huske på at åpne og lukkede videoforelesninger brukes ulikt. Open Course Ware og Itunes U handler først og fremst om merkevarebygging og folkeopplysning. For eksterne studenter utenfra utgjør videoforelesninger derimot fullstendige kurs, mens andre igjen bare bruker verktøyet som hjelp til å fordøye kunnskap. NTNU selger også fjernundervisning til andre, sier Hallén. Forhistoriske undervisningsmetoder Med rundt 2000 produserte forelesningstimer hittil, har NTNU best resultat å vise til av universitetene i Norge. Hallén påpeker imidlertid at det fortsatt trengs en modning før man kan satse fullt på området. Noen forelesere føler seg hemmet eller frykter den akademiske friheten skal gå tapt. Andre bekymrer seg for at studentene ikke skal komme til forelesning, forteller han. Et annet viktig poeng Hallén påpeker er at det fortsatt brukes mye av såkalte forhistoriske undervisningsmetoder ved NTNU. Vi prøvde å kutte ut bruken av overheadprojektor for noen år siden, men da ble det bråk. Terskelen for å bruke såkalt «Smartboard» har også vist seg å være høy. Studentene bør derimot bli flinkere til å stille faglærerne til veggs om de ønsker forandring, mener Hallén. Et viktig supplement Professor Lisa Lorentzen ved Institutt for matematiske fag er en av foreleserne som tilbyr fri tilgang til videoforelesninger gjennom Open Course Ware. Videoforelesninger kan absolutt være en fordel innen enkelte fagfelt. Dessuten er de med å lette overgangen fra videregående skole til universitetet, hvor nye metodiske tilnærminger og bruk av engelske bøker oppleves som tungt og vanskelig for mange, mener hun. Lorentzen mener likevel det er feil å si noe bastant om videoforelesninger hjelper eller ikke i alle universitetsfagene. Jo flere måter å tilegne seg kunnskap på, jo bedre. Det er ikke snakk om at de skal fortrenge lærebøkene, de skal bare hjelpe. Og studentene kommer fortsatt til forelesning, sier hun.ud

7 Savner strategier kommentar Tharald giæver Nyhetsjournalist Vi har kommet hit i dag takket være oss selv, ikke NTNUs rektorat, sier konseptutvikler Thorleif Hallén ved Multimediesenteret. Tidligere prorektor Julie Feilberg ved NTNU uttalte i fjor at de håper å få utvidet universitets Open Course Ware som støtte for regulær undervisning via åpne kanaler på Itunes og Youtube. Thorleif Hallén ved Multimediasenteret sier de tidligere har forespurt strategier fra rektoratet i henhold til bruk av videoforelesninger, uten å få noe konkret svar tilbake. Dit vi har kommet i dag er takket være oss selv. Vi har laget vår egen strategi, men føler rektoratet har gitt gjennomslag for våre idéer, sier han. Prorektor Berit Kjeldstad for utdanning og læringskvalitet forteller at NTNU ønsker å ha fokus på feltet, og at alle faglærere står fritt til å bruke dette NTNU må bli mer gjennomsiktige Tilgangen til videoforelesninger er for dårlig, mener tidligere Altundrepresentant Ida Aalen. NTNUs studentgruppe for alternativ undervisning (Altund) har lenge vært pådrivere for økt bruk av videoforelesninger, og at disse i større grad bør åpnes for omverdenen. Når studentene har mulighet til å gå inn på hvilken som helst forelesning, bør de per definisjon også ha tilgang til forelesninger på andre måter også, påpeker tidligere altundrepresentant Ida Aalen. Hun mener NTNU bør skille ut videoforelesningene på egne portaler på nettsiden, i stedet for å gjøre de til en del av emnesidene på nettsidene sine, mener hun. Slik det er i dag må du først kjenne faget og emnekoden, for så å finne ut om faget tilbyr videoforelesninger. Ifølge Aalen må NTNU forstå at åpenhet er en viktig kanal for å markedsføre seg selv. Hadde forelesningene ligget på Youtube, kunne man eksempelvis søkt på «evolusjon» og så snublet over en forelesning fra NTNU. Hun trekker frem sin egen erfaring fra siv.ing.-studiet da hun, misfornøyd med fysikkforelesninger, fant hjelp fra Massachusetts Institute of Technologys (MITs) forelesninger på Youtube. I tillegg fremhever Aalen det økende problemet med at mange studenter bytter studium fordi de føler de har valgt feil utdanning. Å ha en åpen tilgang til foredrag og forelesninger på nettet kan gi en mer nøktern og reell beskrivelse av studiets innhold og jobbmuligheter enn det studiekataloger ofte gir, poengterer hun. mediumet. NTNU har satt ned en gruppe som skal se på hvordan Open Course Ware kan brukes mer strategisk i undervisningssammenheng. Foreløpig har vi ingen ferdig strategi, men vi jobber mot dette, og skal diskutere saken i utdanningsutvalget, sier Kjeldstad.UD fakta om: Videoforelesninger ved NTNU Som første universitet i Norden kunne NTNU i fjor tilby gratis forelesninger og foredrag gjennom Open Course Ware og Itunes. NTNU har så langt i år produsert over 2000 forelesningstimer på video, og har vist rundt forelesningstimer til studenter. Tanken er at også studenter som ikke tar fag ved NTNU skal ha tilgang til forelesningsrekker i fag ved universitetet. Smart løsning: Thorleif Hallén styrer kameraet i auditoriet fra Multimediasenterets eget studio. Dritt med glitter er fremdeles dritt Det er interessant at NTNU griper de teknologiske mulighetene ved å bygge ut et system for å filme og legge ut forelesningene på internett, og det er en suksess for NTNU at det fungerer som det skal. Men la oss ikke glemme at en teknisk løsning bare er en teknisk løsning, og om foreleseren er uinspirerende blir det naturligvis kjedelig uansett. Kanskje spesielt om man ser forelesningen på datamaskinen hjemme. Dermed blir det for dumt når konseptutvikler Thorleif Hallén for videoforelesningsprosjektet kaller et virkemiddel som overhead for «forhistorisk» og ønsker å fjerne det fullstendig. Alle formidlingsmetoder har sine styrker og svakheter. Forskjellige forelesere foretrekker forskjellige presentasjonsformer, og hva er poenget med å nekte dem å bruke det de vil? En flink foreleser kan gjøre en forelesning ekstremt bra med en tannkremtube og et par brukte gymsokker om han eller hun går inn for det, så hvorfor nekte noen å bruke overhead? Blir forelesningen automatisk dårligere av å bruke lysark? I en stripe av tegneserien Dilbert er det en kar som springer hylende ut av et langt møte med håndbakene presset mot øynene fordi han har fått «Powerpoint poisoning». Det er nok mange her i Trondheim som føler de nærmer seg det punktet. Rutinebaserte forelesere har en tendens til å bruke Powerpoint for å sprute ut side på side med formler, kommentarer og monokrome bilder i et estetisk katastrofalt sammensurium av tanker og ideer som foreleseren har glemt hvor kom fra i utgangspunktet, og det er ikke mye på universitetsnivå som er kjedeligere enn det. Uansett hvor mange muligheter en ny teknologi åpner for forelesninger, er de verdiløse om ikke foreleseren legger litt av sjela si i å utnytte dem til noe. Et multimedieshow gir større muligheter enn Powerpoint, som gir større muligheter enn overhead, som gir større muligheter enn tavle og kritt. Når man kikker under den staselige skjørtekanten er det samme foreleseren som står der, uansett. For at NTNUs forelesninger skal bli bedre i fremtiden, er det essensielt at forelesere finner mer glede i å forelese og spre kunnskap blant oss unge og håpefulle. Om de finner denne gleden gjennom en ny presentasjonsform, så er det ingenting som er bedre enn det. Men la dem få velge det de liker best selv, selv om det er tannkrem og gymsokker. 7

8 8 NY H E T BILDETEKST: Bildetekst lorem ipsum dolor sit amet. REFORMERER FAGET: NTNU-styret vedtok endring av Ex.phil. til en mer fagtilpasset variant. Godtok ny, fagtilpasset Ex.phil. Etter press fra studentene ble kravet om endringer av Ex.phil. tatt til følge av NTNU-styret. EX.phil. Tekst: FOTO: Silje Løvstad Thjømøe Lars Erlend Leganger Det har tatt tre år for NTNU-styret å godkjenne Studenttingets vedtak om endringer av Examen philosophicum (Ex. phil.). Studenttingsleder Amund Aarvelta synes vedtaket om endring av emnet er positivt. Først og fremst er vi veldig stolte av at dette er en studentsak, og at vi har lykkes med å få gjennom endringsforslaget. Det viser at studentene er interessert i å forbedre et emne som både er relevant og viktig, sier Aarvelta. Detaljene rundt endringene er enda ikke utarbeidet, men det vil foreligge mellom fire til seks ulike varianter av ex.phil. der arbeidsformen med seminarer vil bli forandret og karaktergivende oppgaver vil komme i tillegg til eksamen. Aarvelta mener endringene vil føre til at studentene ser nytten av faget mye tydeligere enn før. Mer Newton, mindre Platon Dette er et skritt i riktig retning for å synliggjøre det viktige ved Ex.phil. Emnet vil fortsatt være en innføring i akademia, men nå vil det også bli mer relevant til fagområdet ditt, noe som gjør at studentene i større grad kan se nytten av det. Realfagsstudentene vil for eksempel lære mer om Newton og mindre om Platon, sier studenttingslederen. Likevel forstår han at en del studenters negative holdning til ex.phil. ikke vil forsvinne med det første. Ex.phil. vil fortsatt være et emne mange er negative til, men disse endringene tror jeg kan være med å bidra til at mange ser betydningen av Ex.phil for sitt eget fagområde senere i studiet, mener Aarvelta. Mer arbeid på studentene Instituttleder og professor Jonathan Knowles ved Filosofisk institutt stiller seg bak vedtaket, men har samtidig noen betenkeligheter ved endringene av faget. Det er viktig at Ex.phil. forblir helhetlig likt, og at ikke instituttet mister kontrollen over emnet. Hvis forandringene om arbeidsog vurderingsform blir gjennomført trenger vi en opprustning av det pedagogiske opplegget. Jeg mener det er minst like viktig for å få til et reelt løft av faget, sier Knowles. Han mener dagens Ex.phil. gjør det for lettvint for studentene, og at mange slipper unna uten å ha lagt ned noen stor innsats. Han mener en endring vil føre til at studentene må legge ned mer arbeid i emnet, i form av obligatorisk oppmøte og karaktergivende oppgaver. Jeg tror det vil være med på å heve emnet, men vi må også se et pedagogisk løft før jeg tror «nye» Ex.phil. vil bli bedre enn dagens, konstaterer den britiske professoren. Samtidig tror han mye av grunnen til at en del studenter har en negativ holdning til emnet fordi det er et modningsemne. - Hvis Ex.phil. ble flyttet til senere i studiet tror jeg flere studenter i større grad ville sett nytten av emnet i sammenheng med sitt eget fagområde. Det at emnet nå forandres er bra, og vi på instituttet ønsker alltid å aktualisere og nyansere Ex.phil. Så i prinsippet er det plass til forandringer, mener Knowles.UD fakta om: Endring av Ex.phil. I 2007 vedtok Studenttinget at Ex.phil. skulle vurderes for å se på kvaliteten og læringsutbyttet av emnet. Et utvalg ble satt ned for å gjennomgå emnet og foreslå endringer. Våren 2009 forelå en rapport som forslo å åpne for at ex.phil kan ha fagspesifikke varianter. 18.mars 2010 godtok NTNUstyret forslaget om endring av emnet. Det ble bestemt at 2/3 av Ex.phil skal være likt for alle studenter ved NTNU, mens 1/3 tilpasses de ulike fagområdene gjennom varianter der innholdet er forskjellig.

9

10 10 NY H E T MIN STUDIETID Rolf B. Wegner Redaktør for nettsiden hardware.no Studerte jus ved universitetet i oslo Hvorfor valgte du det studiet du valgte? Man kan gjerne kalle det en familietradisjon som jeg ikke hadde noe imot å fortsette med. Nå i ettertid ser jeg jo at jeg kanskje skulle valgt noe annerledes. Likevel har ikke utdannelsen på noen måte vært meningsløs, jussen gir et godt grunnlag, og særlig spesialiseringen har jeg fått bruk for. Hva er ditt beste studieminne? Det må helt klart være tiden da jeg skrev oppgave om gjerningsmannsperspektivet ved ulovlig kopiering av datamaskinprogrammer. Ellers hadde jeg det mye moro som it-ansvarlig hos studentutvalget. Så kanskje burde jeg byttet studieretning allerede da? Hva er ditt verste studieminne? Det tror jeg nok er gangen jeg fant ut at jeg hadde strøket i det som var favorittfaget. Det skal dog legges til at jeg tok eksamen én gang til, med et svært mye bedre resultat. Det var sikkert sensors skyld. Hvordan var du som student? Jeg begynte som en slapp og skolelei slask. Studiedagen startet sent,og jeg hadde gjerne lunsj på 2-3 timer før dagen ble avsluttet ganske tidlig. Heldigvis fikk jeg en liten oppvåkning rett før første eksamen, leste deretter som gal, og fikk gode karakterer likevel. Etter den tid var normen 10 timer om dagen og i eksamenssemestre var det 12 timer. Det gikk så langt at jeg tok med bøkene på ferie. Har du noen råd til dagens studenter? Hvis jeg skulle lært av egne tabber så er det enkelt. Vær sikker på det du velger, og om skaden er skjedd er det ingen fare å bytte halvveis. Du skal tross alt basere resten av livet på utdanningen din. Av Jørgen Bøe Svendsen opp til vurdering: Prosjektleder Lise Sagdahl mener tiden er inne for at NTNU skal vurdere arealbruken sin. Urettferdig fordelin En ny modell skal sikre en mer rettferdig fordeling av areal mellom fakultetene på NTNU. Den nye ordningen må sikre lik tilgang på lesesalsplasser, sier Studenttinget. NTNU Tekst: FOTO: Jonathan Økland Torstensen Christina Undrum Andersen Fordelingen av areal til undervisning, forskning og studentbruk ved NTNU foregår i dag slik at hvert fakultet får innvilget arealene de selv mener det er behov for. Nå vil universitetet innføre en internhusleieordning for å fordele arealer på en mer rettferdig måte. Før har det ikke vært noen klare regler for arealtildeling. Dette har ført til at fakulteter, uavhengig av om de har vokst eller krympet, har fått beholde det samme arealet, sier leder Amund Aarvelta ved Studenttinget. Internhusleiesaken skal før den blir tatt opp i NTNU-styret drøftes på fakultets- og studentnivå. Undersøkelser viser at noen fakulteter har større og flere kontorer enn de trenger. Studenttinget ønsker en ny ordning slik at mer areal kan brukes til studenter. Vi vil øke dekningsgraden på lesesalsplasser, sier Aarvelta. I dag er mange lesesaler låst på instituttnivå. Det betyr at de kun kan brukes av studenter på én bestemt linje eller innen ett fagmiljø. Vi ønsker å fjerne adgangsbegrensninger fra alle lesesaler, slik at de blir åpne for fri bruk. Det blir feil at det skal være kø på én lesesal, mens ingen slipper inn på den ved siden av fordi den er adgangsbegrenset, mener Aarvelta. Vil ikke en åpning av studieprogramspesifikke lesesalsplasser kunne føre til dårligere arbeidsmiljø? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror folk har en veldig høy terskel for å sette seg på en annen linjes lesesal. Dette handler om å utnytte kapasiteten i pressede perioder, og at folk får plass uavhengig av hvilken linje de går, sier han. Ingen enkel sak Vi har utarbeidet et dokument som nå skal drøftes ved fakultetene. Formålet med dette er å få i gang en diskusjon med fakultetene om effektiv utnyttelse av areal til student- og forskningsvirksomhet, kan Lise Sagdahl fortelle.

11 Det er klart vi har et forbedringspotensiale når det gjelder arealutnyttelse. Ingvald Strømmen, dekan ved IVT-fakultetet Lite igjen for jobben Ifølge campusplanen for NTNU er det planlagt et nybygg på Dragvoll. Dette vil bygges etter internhusleieordningen. Vi har gjennomført flere plassbesparende tiltak, men trenger mer plass uansett, sier dekan Kathrine Skretting ved Humanistisk Fakultet. Ifølge undersøkelser er HF-fakultetet det fakultetet som har størst underskudd på kontorer og studentarbeidsplasser. Vi har ekspandert, og driver store prosjekter med flere stipendiater. Vi har ikke plass til alle, og flere må dele kontorer, ng av areal på NTNU Sagdahl er leder for internhusleieprosjektet. Fram til nå har areal ved NTNU vært en gratisressurs, noe som har ført til ineffektiv utnyttelse og store forskjeller mellom fakultetene. Et eksempel er Realfagbygget, hvor kontorstørrelsen ligger på 12,5 kvadratmeter, mens den i eldre bygg rundt Perleporten ligger på 16 til 17. Den nye ordningen skal forhindre dette, sier Sagdahl. Internhusleiemodellen skal tilpasses ulike studieretninger med ulike behov. En internhusleiemodell vil gi fakultetene en sum til arealleie basert på aktivitet og behov for laboratorier og spesialrom, men legger også premisser for nybygg. Bruker fakultetene mer areal enn ordningen tilsier, må de betale dette selv, sier Sagdahl. Hvordan skal NTNU unngå at studentarbeidsplasser blir kuttet som følge av en slik ordning? I drøftingsdokumentet har vi laget en norm på hvor stor dekningsgrad det skal være ved fakultetene på de ulike årstrinnene, og hvor store plassene skal være. Ut fra en slik vurdering vil de få et beløp av NTNU til å dekke dette, forteller hun. I dag leier NTNU areal for flere millioner kroner utenfor campus. Et håp med internhusleieordningen er å kunne frigjøre areal og begrense eksterne leieutgifter. Om fakultetene klarer å komme under de rammene ordningen gir, vil de kunne bruke pengene på å heve utdanningskvaliteten, påpeker Sagdahl. Viktig å være konkurransedyktige Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) er det fakultetet med høyest overskudd på kontorer og studentplasser i forhold til behov. Vi er opptatt av å levere studenter og forskning i verdensklasse, og til dette trenger vi store arealressurser, mener dekan Ingvald Strømmen. Utnytter IVT arealene sine effektivt? Det er klart vi har et forbedringspotensiale når det gjelder arealutnyttelse. Det er så stor avstand mellom enhetene ved IVT at det blir vanskelig å fordele overskuddsareal på én del med en annen, forteller Strømmen. Han mener internhusleie er en god løsning på arealfordelingsproblemet. Vi støtter ordningen, men skal følge nøye med. Vi vil ikke at dette skal gå ut over studentene eller laboratorievirksomheten til IVT. Denne er en grunnverdi for oss, og tar man vekk laboratorium fra sivilingeniørstudiet, mister det sjelen sin, mener Strømmen. UD forteller Skretting. Er det bitterhet over at Gløshaugen og Dragvoll lever i så ulike verdener? Vi gjør en god jobb, og ekspanderer stadig. Vårt plassbehov er anerkjent og et nybygg er på vei. Vi prøver å ha et godt forhold til kolleger på Gløshaugen, men det blir litt sånn «Når krybben er tom, så bites hestene». Vi gjør en god jobb, menfår lite igjen for det, mener Skretting. UD fakta om: Internhusleie Per i dag får hvert fakultet en sum av NTNU. Denne gis etter hvor mye fakultetene selv mener de trenger for å betale husleie til NTNU. Den nye internhusleie-ordningen skal sørge for at fakultetene får en sum basert på det faktiske behovet for studentarbeidsplasser og areal til akademisk virksomhet. Normene for dette arealet skal fastsettes av NTNU. Kontornormen er i dag 12 kvadratmeter, mens lesesalsplassen er 3 kvadratmeter. 11

12 12 NY H E T Nytt Samfundetstyre klart samfundet Tekst: Thomas Solberg FOTO: Eivind Sponga 10. februar ble Mari Norman (24) valgt som ny Samfundetleder. Nå har hun satt sammen de åtte personene som i samarbeid med henne skal lede Samfundet i året som kommer. Jeg har satt sammen et styre av forskjellige persontyper med ulik utdanningsbakgrunn, erfaring og kvaliteter, forteller Norman. I tillegg har hun tatt høyde for politiske ståsted. Jeg har prøvd å få til en god blanding fra venstre til høyre, selv om ikke alle partiene er representert, sier lederen. Én ny stilling Det nye styret består av nestleder Ruben Angell, huskoordinator Marte Helland, temaansvarlige Ragne Øwre Thorshaug og Herman Westrum Thorsen, presseansvarlig Hanne Horgen, PR-ansvarlig Geir Martin Bakken, økonomiansvarlig Chris Klemmetvold og jubileums- og arrangementsansvarlig Inger Agnete Reppen. Det nye styret teller dermed ett medlem mer enn fjorårets. Stillingen som jubileums- og arrangementsansvarlig er nyopprettet. Den kommer som en naturlig konsekvens av at Samfundet fyller hundre år i år, sier Norman.UD HER ER DE: Marte Helland (bak f.v.), Chris Klemmetvold, Hanne Horgen, Ruben Angell, Ragne Øwre Thorshaug, Herman Westrum Thorsen. Mari Norman i front. Inger Agnete Reppen og Geir Martin Bakken var ikke til stede da bildet ble tatt.

13 ud fo r 75 år siden I eldste klasse startet mange velkjente løpere. En av de første som passerte mig, var dosent Tambs-Lyche, i fin kondisjon og stort tempo. Mere smått gikk det med ing. Breder. Han hadde beregnet en idealhastighet, men hadde glemt å regne med at han kunde få hold. Åndeløs stillhet la sig over tilskuermassen, da prof. F. Vogt kom susende nedover i besiddelse av en voldsom kinetisk energi, mens han gjorde et næsten fullkomment elastisk hopp over en hump; han havnet dessverre med et temmelig uelastisk støt mot et tre. Han fortsatte imidlertidig og plaserte sig langt nede på premielisten. FEIL ENDE: Studentrepresentant Martin Olimb i NTNU-styret mener Kunnskapsdepartementet bruker feil insentiver for å oppnå likestilling i akademia. Premierer kvotering og skal være med på å opprettholde Kunnskapsdepartementet trykket på likestillingsarbeidet som setter av 10 millioner kroner institusjonene gjør, sier hun. for å belønne likestilte Penger vil ikke løse utdanningsinstitusjoner. problemet NTNU-styremedlem Morten Styremedlem i NTNU-styret, Morten er derimot kritisk til en slik Olimb er kritisk til departe- Olimb holdning. mentets tiltak. Jeg tror man kjøper seg ut av likes tilling Tekst: FOTO: Siri Lillevoll Lars Erlend Leganger Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har gått ut med meldinger om at departementet ikke vil vente på at den «naturlige utviklingen» skal utjevne kjønnsforskjellene som finnes innenfor høyere vitenskapelige stillinger. Dette gjelder spesielt matematikk, naturvitenskap og teknologi. Kunnskapsdepartementet ønsker heller å gi pengeinsentiver, et alternativ som ikke kommer i konflikt med EUs regelverk om forskjellsbehandling, sier seniorrådgiver Siri Baastad i Kunnskapsdepartementet. Departementet fikk hard kritikk fra EFTAs overvåkningsorgan ESA i 2009, fordi øremerkede midler som utelukker et annet kjønn er i strid med likebehandlingsdirektivet og dermed EØS-avtalen. Insentivordningen er et godt alternativ et problem. Er dette løsningen, så må man bruke mye mer penger på flere områder i samfunnet for jevne ut forskjeller, både i manns- og kvinnedominerte yrker, sier han. Olimb mener at problemet ligger en annen plass. Selv om Kunnskapsdepartementet legger mye penger på bordet så vil det ikke automatisk rekrutteres flere kvinner. Det vil være å begynne i feil ende. Om det hadde blitt rettet et fokus på rekruttering, så tror jeg at kvinnene ville ha kommet uansett, sier han. Olimb mener NTNU er for dårlige til å reklamere for seg selv og beskriver den interne rekrutteringen som elendig. Som studenter får vi hele tiden bedriftspresentasjoner fra næringslivet, men selve NTNU er nesten helt usynlig. Slik sett er det tydelig at det må jobbes mer med andre utfordringer og at det ikke bare må deles ut penger, sier han. Stort potensiale Kvinneandelen på NTNU i professorater er på totalt 17,1 prosent, mens det innenfor natur- og teknologifagene ligger mye lavere. NTNU stiller seg dermed svært positivt til dette tiltaket og det vil helt klart gi resultater. I høyere vitenskapelige stillinger der det tradisjonelt sett har vært få kvinner, der er kvinneandelen desverre fremdeles meget lav, sier likestillingsrådgiver Svandis Bendiktsdottir ved NTNU. På fakultetene for ingeniørvitenskap og teknologi og for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk ligger kvinneandelen i professorater på under 10 prosent. Kvinneandelen i førsteamanuensisstillinger på disse fakultetene, er derimot mye høyere. Vi har på den måten et stort potensiale som vi må bli flinkere til å benytte oss av. Klarer vi å rekruttere flere kvinner i høyere vitenskapelige stillinger innenfor teknologi og naturfagene, får vi flere kvinner i undervisningen, og det trenger vi spesielt innen teknologifagene, sier hun. Hun kan fortelle at kvinnene er langt bedre representert ved humaniorafagene. På Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologi er kvinneandelen i professorater på hele 36,4 prosent, den høyeste andelen blant samtlige fakulteter på NTNU. Det er en markant forskjell, sier Bendiktsdottir.UD 25 år siden Høyt oppe i toppen av Samfundet sitter flittige sjeler klemt sammen i et kott, «bøttekott», og lager Studentersamfundets Radio. Og venter og venter på økonomisk støtte fra Finansstyret og Samskipnaden slik at de kan få rom og sitteplasser nok til alle på redaksjonsmøtene sine. Det er så kjedelig Å STÅ som sild i tønne, og det er så upraktisk å gå ut hver gang man skal skifte mening..., stønner en oppgitt redaksjon. 10 år siden NRK viste programmet «Vi som venter på nittitallet» for noen uker siden. Spørsmålet ble reist om ungdom på åttitallet var mer engasjert i frivillige organisasjoner og ulønnet arbeid enn hva som er tilfellet i dag. Eksempler var idolisering av Frederic Hauge og miljøbevegelsen, samt SOS Rasismes stadige angrep på Carl I. Hagen og Arne Myrdal. Nå virker et som bare asken ligger igjen fra bålene i disse leirene. Har verden rett og slett blitt et bedre sted å leve, eller har vi mistet troen på opinionen og ideene om å løfte i flokk? 13

14

15 15 forskning s f unn vvv u nder l upen Vakre kvinner gjør menn uforsiktige En amerikansk studie viser at testosteronnivået øker i en mann som kommer i kontakt med en tiltrekkende kvinne og han blir mer tilbøyelig til å utsette seg for fysisk risiko. Forskerne ba unge menn utføre både lette og vanskelige triks på skateboard. Først foran en mann og deretter foran en ung, attraktiv kvinne. Når skateboarderen gjør et triks må de i løpet av brøkdelen av et sekund bestemme seg for om de skal prøve å fullføre trikset eller avbryte. Det viste seg at mennene i større grad prøvde å lande de vanskelige triksene når den vakre kvinnen var til stede. Testosteronnivået hos skateboarderne viste seg også å være vesentlig høyere enn de var når de gjorde triksene foran en mann. Eksperimentet gir bevis for en effekt som har eksistert i kunst, mytologi og litteratur i tusenvis av år: Vakre kvinner gjør menn uforsiktige, uttaler forskerne. Intet hvilehjem Menn kommer først Hjerneaktiviteten under meditasjon er av en helt annen type enn ved vanlig avslapping, viser ny studie. TEKST: Henrik sigstad illustrasjon: Øyvind rongevær kvarme Det ble oppdaget flere interessante forskjeller mellom hvordan hjernen arbeidet under meditasjon og ved ren avslapping, forteller medisinprofessor Øyvind Ellingsen ved NTNU. Sammen med norske og australske forskere studerte han erfarne mediterende i aksjon for å finne ut hva meditasjon egentlig er. Deltagerne ble bedt om både å meditere i tjue minutter og kun å lukke øynene og slappe av i tjue minutter uten noen mental teknikk, i tilfeldig rekkefølge. Resultatet var slående. Aktiviteten vi observerte i hjernen under meditasjon var verken den samme som under avslapping eller søvn, sier Ellingsen. Helt andre bølgetyper Hjernebølger sorteres, som andre bølger, etter bølgelengde. Man skiller mellom henholdsvis beta-, alfa-, theta- og deltabølger. Betabølgene er de hurtigste bølgene og forbindes med problemløsing og evaluering av sanseinntrykk. De andre er forskjellige grader av hvile, forklarer Ellingsen. Når han målte hjerneaktiviteten når deltagerne mediterte, oppdaget han at det var helt andre bølgetyper som var aktive enn når de bare slappet av. Det ble observert lite betabølger i begge tilfellene, men det var markant mer alfa og spesielt theta under meditasjonen, sier professoren. Thetabølgene skal ifølge flere forskere være typiske for oppmerksomhet mot indre impulser: Man tror at thetabølgene er forbundet med aktivitet i fremre delen av hjernen, prefrontale cortex. Den delen av hjernen fungerer som et slags overordnet styringsorgan for de andre mentale prosessene, forteller Ellingsen. Den meditative tilstanden viste seg i tillegg å inneholde svært få av de lavfrekvente deltabølgene som kommer når man sover. Det bekrefter at meditasjon også er forskjellig fra søvn, konstanterer Ellingsen. Bedre humør Til tross for at det fortsatt er relativt lite forskning på meditasjon, forteller Ellingsen at det finnes en del godt etablerte forskningsresultater. Det har blitt vist at det skjer klare fysiske forandringer under meditasjon, blant annet lavere puls, mindre fuktighet i huden og lavere oksygenopptak, forteller han. Mest interessant er ifølge Ellingsen studier over perioder på tre til seks måneder hvor man ser på langtidseffektene av meditasjon. Det rapporteres om effekter som bedret søvn, mindre stress og nervøsitet, økt konsentrasjon og generelt bedre humør, sier han. Mediterte i to døgn Selv har Ellingsen holdt på med meditasjon siden eksamensperiodene på videregående, og mediterer iblant i økter på opptil to døgn i strekk. Slike intensive økter med meditasjon handler ifølge forskeren om noe mer enn kun avstressing. Det handler om å bli kjent med det som bor i en, og å bli oppmerksom på sine egne impulser og reaksjoner. Man blir klar over stemninger, ideer og en kreativitet i seg selv som en ellers ikke har tilgang til, forklarer han. Professoren har inntrykk av at en del studenter er interesserte i å lære seg meditasjon. Mange har erfart at meditasjon kan være nyttig i et hektisk studentliv, andre er nysgjerrige på utforskningsbiten, forteller han.ud Når et mannsnavn og et kvinnenavn står sammen som et par slik som «Ola og Kari» skrives mannens navn som oftest først. Det viser en britisk studie. Forskerne søkte på par av vanlige britiske manns- og kvinnenavn på internett. De fant at av alle treff på et gitt britisk navnepar var 79 prosent skrevet med mannens navn først og 21 prosent med kvinnenavnet først. Videre ba de en rekke personer skrive ned navnene til et imaginært homofilt eller lesbisk par og gi de to personene forskjellige egenskaper, som fysisk styrke, inntekt og fritidsinteresser. Resultatene viste at deltagerne oftest tilla maskuline egenskaper til den personen som var skrevet først og mer feminine egenskaper til den andre personen. Ikke dumt å sikte høyt Det er ingen sammenheng mellom urealiserte utdanningsambisjoner og depresjon viser en ny studie ved Florida State University. I motsetning til hva ledende psykologiske teorier foreslår viste deres studier at det å sikte høyt og gå på trynet ikke har negative langtidseffekter på følelseslivet. Riktignok er det en sammenheng mellom lav utdanning og depresjoner, men depresjonen skyldes den lave prestasjonen og ikke diskrepansen mellom ambisjoner og suksess. Vi ble veldig overrasket over å finne at for høye ambisjoner ikke er et stort problem, i det minste ikke fra et mentalhelseperspektiv, sier forskeren.

16 16 transit / fokus på utdanning utenfor norge Skjør fred ANSPEnT: Utsiktene til en ny krig preger hverdagen i Libanon (foto: Nabil Mounzer/EPA) Ekstraordinære møter om rikets sikkerhet og fremtidig forsvarsstrategi vitner om utsikter til ny krig i Libanon. transit Tekst: Amanda Lysholm Larimore Campus er helt fantastisk, du ser Middelhavet på alle kanter og palmer pryder skolegården, sier utvekslingsstudent Rikke Klüver Voll på telefon fra Beirut. Men vertslandet har også en konfliktfylt historie og dype spor etter hard krigføring. Dagens fred er skjør, skal man tro det mediene har skrevet den siste tiden. FNs generalsekretær Ban Ki-Moon rettet tidligere i år søkelyset mot det konfliktfylte naboskapet mellom Libanon og Israel. FN omtaler retorikken naboene mellom som krigersk og truende. Amos Gilad fra det israelske forsvarsministeriet uttalte til Israel Radio at landets nye rakettskjold bør vende nordover, mot Libanon. Hvis avskrekking ikke virker, må vi tenke på hvilke midler vi skal bruke, sier Gilad til nyhetsbyrået Reuters, og bekrefter at krig er tenkelig. Israelsk presse mener Israels forsvarsminister Ehud Barak planlegger krig mot Libanon i mai. Krigsretorikk blir også produsert i Libanon. Hezbollahs leder Nasrallah overrasket mange da han plottet ut tenkelige mål i Israel. Hvis dere angriper Rafik al-hariri flyplassen i Beirut, angriper Hezbollah Ben Gurion i Tel Aviv (...) om dere slår til mot våre havner, bomber vi deres, uttalte Nasrallah forrige måned. Nasrallahs uttalelser antyder at Hezbollah er langt bedre rustet enn hva de var i Da varte krigen i 33 dager. Krigsråd i Damaskus Stadige samtaler mellom statsoverhodene og offisielle visitter tegner et bilde av et bedrende forhold mellom Syria og Libanon. Til manges glede, og fiendenes fortvilelse. Nylig møttes generalsekretæren i Hezbollah og presidentene i Syria og Iran til det som arabiske medier omtaler som «krigsråd» i den syriske hovedstaden Damaskus. Man antar at partene diskuterte forsvarsstrategier mot et eventuelt israelsk angrep mot en av de nevnte partene. Det spekuleres i hvorvidt planene ble lagt for en felles forsvarsstrategi mot Israel. Dersom Hezbollah i fremtiden kjemper sammen med Syria og Iran, må partene ses på som sterkere enn noensinne. Det oppgraderte forholdet mellom Damaskus og Teheran skaper bekymring også i det hvite hus i Washington. USAs utenriksminister Hillary Clinton klassifiserte vennskapet som «dypt urovekkende for regionen og USA». Går ut over sivilbefolkningen Under Dusken har snakket med en ekspert på mineryddig som til daglig har sitt virke i Libanon. Minerydderen som vil være anonym poengterer de enorme skadene som ble påført Sør-Libanon i Israel brukte klaseammunisjon mot byer, tettsteder og jordbruksareal, som rammet hele sivilbefolkningen. Selv i dag er tilgangen til næringsog landbruksareal begrenset og etterlatenskaper fra krigen i 2006 lammer sivilbefolkningen, selv etter våpenhvilen

17 Ve rden Rundt Det er en «reality-check» å dra til Shatila, det er et helt annet univers. Rikke Klüver Voll, utvekslingsstudent i Beirut okkuperte Øst-Jerusalem. Da Israels statsminister Benjamin Netanyahu kunngjorde at kolonialiseringen av de okkuperte palestinske områdene skulle utvides, fikk det sinnene i kok på andre siden av Atlanteren. Hillary Clinton stemplet kunngjøringen som en «ren fornærmelse». libanon Kontraster I hovedstaden Beirut er det kun kulehullene og vitnesberetningene som tilsier at det har vært hardere tider. Med tilnavnet «Midt-Østens Paris» smykker de nyere delene av Beirut seg med forretninger de færreste har råd til å handle i. Ti minutter unna Beiruts mest kostbare område ligger den palestinske flyktningeleiren Shatila, som på 1980-tallet ble omgjort til slagmark og etterlot seg mellom 3000 og 3500 drepte. Den israelske invasjonen i 1982 ødela mye av Shatila. I dag huser leiren 8500 flyktninger, som lever under ekstremt dårlige forhold. Konstrastene er store i Beirut. Rikke Klüver Voll studerer statsvitenskap og arabisk ved American University of Beirut, og jobber frivillig som engelsklærer i Shatila. Det er en «reality-check» å dra til Shatila, det er et helt annet univers. De har virkelig ingenting der, og er sånn sett langt fra Beirut, selv om det bare er ti minutter unna, forteller Voll. ble innført, utdyper han. Han mener at arbeidet med fjerning av klasebomber kan forventes å pågå til 2014 eller Hva vil en ny krig i relativt nær framtid si for sivilbefolkningen? Det vil føre til store konsekvenser for et folk som har hatt en stri økonomisk tørn. Det er umulig for fiendtlige styrker å påberope seg evnen til å begrense konsekvensene for sivilbefolkningen, i et område med så stor folketetthet som Sør-Libanon, sier han. Neste intifada I de palestinske flyktningeleirene snakkes det ofte om «den tredje og siste intifadaen». Situasjonen i hjemlandet, på Gaza, Vestbredden og i Øst-Jerusalem er uholdbar, ifølge FN og de palestinske styresmaktene. Den politiske krisen kan kun avløses av en ny intifada, mener både palestinere og libanesere. Den siste tiden har opptøyene vært mange på Vestbredden, så vel som i Livets gang i Beirut Hva tenker du og dine medstudenter i Beirut om sikkerhetssituasjonen? Folk går videre med livet sitt. De går på fester, planlegger neste ferie og snakker sjelden om situasjonen, sier Voll. Studentene holder seg oppdatert gjennom internasjonale og nasjonale medier. Flere av de libanesiske studentene ville ikke snakke om den politiske situasjonen, men Voll har inntrykk av at det er frykt under overflaten. Mange er redde. De trekker paralleller tilbake til foregående kriger og sier at den neste kommer til å bli enda verre. Noen har sluttet å lese avisen fordi de blir så skremt, forteller Voll, som samtidig presiserer at hun føler seg veldig trygg i Beirut. Libaneserne sier ofte at de har en krig i vente hvert fjerde år. I år er det fire år siden forrige krig. Hvorvidt 2010 skal skrives inn i kalenderen som nok et krigsbefengt år, gjenstår å se. UD Hovedstad: Beirut. Folketall: Styresett: republikk. Det er registrerte palestinske flyktninger i Libanon. Kriger og massakre har spilt hovedrollene i medias fremstilling av Libanon. DeriblantMassakren i Sabra og Shatila og krigen mellom Hezbollah og Israel i Regionens sikkerhet reguleres blant annet av FN-resolusjon 1701 fra 2006, som skal opprettholde våpenhvilen mellom Hezbollah og Israel. FN-resolusjonen brytes daglig, og den politiske situasjonen er presset. Generalsekretær i Hezbollah, Hassan Nasrallah, var nylig i Damaskus på «krigsråd» med Syrias president Bashar al-assad og den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejad. Samtalene skal ha omhandlet forsvarsstrategier mot et eventuelt israelsk angrep på en av partene. American University of Beirut (AUB) er et prestisjetungt universitet der en femtedel av studentmassen er internasjonale studenter. (Kilder: CIA World Factbook, the Daily Star, Utenriksdepartementet, AUB og UNRWA) Drept på grunn av snorking En kinesisk student innrømmer å ha knivstukket romkameraten sin til døde på rommet deres ved Jilin Agricultural University i fjor. Offerets snorking skal ha vært årsaken til mordet, melder Associated Press. Jeg konfronterte ham med snorkingen, og det gjorde ham veldig sint. Han skjelte meg ut flere ganger og truet med å drepe meg, sier studenten som nå er tiltalt for mordet på snorkeren. Han skal også ha lagt ut en video av romkameratens snorking på universitetets hjemmeside. Mordet kan sees i sammenheng med den økende voldelige kriminaliteten i Kina, som spesielt skyldes at landets økonomiske vekst har skapt et større skille mellom rike og fattige. Protesterte mot Bologna 11. mars samlet tusenvis av studenter seg i Wiens gater for å demonstrere at ti år er gått siden Bologna-prosessen ble satt i gang. Da prosessen startet i 1999 var målet økt studentmobilitet og lettere sammenligningbare studier på tvers av Europas landegrenser. Studentene som deltok i protestene med navnet «Bologna Burns» mener at utdanningsreformen har redusert kvaliteten på Europas universiteter og gjort akademia økonomisert og markedsrettet. De fredelige demonstrasjonene samlet også studenter som er misfornøyde med den planlagte innføringen av skolepenger i Østerrike og England, melder University World News. Bolognareformen er laget for studenter, så vi bør ta protestene deres med i betraktningen når vi utvikler fremtidige reformer, uttalte EUs utdanningskommisær Androulla Vassiliou etter protestene. Upopulære polske universiteter Polske universiteter er mest tilgjengelige i Europa, men blant de minst populære blant europeiske utvekslingsstudenter. Det viser en studie publisert av en tenketank basert i Brussel, skriver University World News. Forskere forklarer funnene med at nyutdannede sliter med å komme seg ut på det polske arbeidsmarkedet. Derfor forlater stadig flere polske studenter landet til fordel for studier i utlandet, spesielt i Storbritannia, forteller professor Jerzy Vozhnitski, som leder rådet for rektorer ved de polske universitetene. 17

18 18 da g s o r den / fakta og meninger om et aktue lt te ma intervju med Renate Kurszus Leder i foreningen Ønskebarn for fertilitet og barnløshet. Kampen for reproduksjon Både Jan Thomas og enslige mødre ønsker å benytte seg av assistert befruktning. Men bare en av dem får lov. DAGSORDEN Tekst: ILL: Line Hammeren Lisa Solem Sæter Hva er assistert befruktning? Assistert befruktning er en samlebetegnelse på flere medisinske metoder som brukes for å unnfange barn. Hvilke metoder er det snakk om? En av metodene er inseminasjon av sæd, en annen er prøverørsbehandling, hvor egg og sæd blandes i en skål for befruktning før det settes inn i kvinnen. Det går også an å benytte seg av mikroinjeksjon, der én sædcelle injiseres i én eggcelle. Det er mulig med uttak av sæd fra testikler eller bitestikler for å bruke det til mikroinjeksjon. Befruktning kan skje ved hjelp av egne kjønnsceller eller ved donerte kjønnsceller. Hvem har lov til å benytte seg av disse metodene i Norge? I dag kan heterofile infertile par benytte seg av disse metodene. De forskjellige metodene brukes etter hva som er årsaken til infertiliteten hos de som søker hjelp. Fra 1. januar 2009 ble det også lovlig med assistert befruktning for lesbiske par. Stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul (Ap) går inn for at også enslige mødre skal få lov til å benytte seg av assistert befruktning. Hva slags konsekvenser kan dette få? Jeg er opptatt av at valg som handler om hvordan man vil leve. Hvilke familiekonstellasjoner man velger, må få være opp til hvert enkelt menneske å avgjøre. Ser du noen etiske problemstillinger ved denne kunstige måten å sette barn til verden på? I Norge skjer denne behandlingen ved hjelp av anerkjente og godkjente medisinske behandlingsformer. Infertilitet og ufrivillig barnløshet er et stort problem for dem som rammes, og vi vet at barn unnfanget ved assistert befruktning får like gode liv som andre barn. Det burde være en selvfølge at dersom man ikke har mulighet til å lage barn på egenhånd, så burde man få tilbud om hjelp på lik linje med alle andre som søker helsehjelp i dag. Det er svært beklagelig at hjelp til fertilitetsbehandling er lavt nede på listen over prioriterte helsetjenester. Hvorfor tror du noen ser på dette som kontroversielt? For det første er det mange som ikke skjønner hvilken belastning infertilitet kan være. Noen syntes det er vanskelig og fremmed at man tøyer kroppens grenser for hvordan befruktning skjer, og kroppens egne muligheter til å befrukte eller bli befruktet. Jeg skulle ønske at flere kunne ta i bruk begrepet assistert befruktning, i stedet for kunstig befruktning eller prøverørsbehandling. Det vil være med på å fjerne fordommer og negative holdninger ved det å få hjelp til å behandle infertilitet. For meg er det viktig å formidle at nyere medisinske behandlingsformer nå kan løse et stort medisinsk og menneskelig problem, nemlig ufrivillig barnløshet. anerkjente medisinske metoder som er tillatt i andre land, også bør kunne tilbys i Norge. På den måten sørger vi også for at de som trenger denne typen behandling får et trygt og godt tilbud. Hvor mange sliter med infertilitet? I dag antar man at omtrent hvert sjette til sjuende par sliter med infertilitet og ufrivillig barnløshet. Vår forening får henvendelser fra mennesker i alle faser av prosessen. Noen er helt i startprosessen, og er på leting etter informasjon og kunnskap, mens andre er til utredning, under behandling eller i en adopsjonsprosess. Noen av de som opplever ufrivillig barnløshet må gå videre i livet uten å ha fått barn. Kjendisstylist Jan Thomas Mørch Huseby og ektefellen Christopher må til utlandet for å finne en surrogatmor til å bære frem barnet deres. Bør det åpnes for lovlig bruk av surrogatmødre i Norge? I Norge bør det åpnes for at anerkjente medisinske metoder og behandlinger skal kunne tilbys på lik linje med enkelte andre land. Da tenker vi først og fremst på eggdonasjon. For foreningen Ønskebarn er det viktig at all behandling av infertilitet, og veien mot ønskebarnet skjer innenfor etisk forsvarlige rammer, og at ingen blir utnyttet på noen måte. I Norge er det lov å bruke sæd fra donor til assistert befruktning. Eggdonasjon er foreløpig ulovlig. Bør det være lov å sette egg fra fertile kvinner inn i infertile kvinner for å gjøre dem gravide? Ja, eggdonasjon bør tillates i Norge i dag på lik linje med sæddonasjon. Vi er opptatt av at de som trenger hjelp skal få tilbud om hjelp her hjemme. Det innebærer at Norge bør tillate noen av de samme typene medisinsk behandling av infertilitetspasienter som de gjør i en rekke andre land. En del infertile par reiser i dag til utlandet for å få assistert befruktning med eggdonor. Jeg mener at Hvorfor trenger vi assistert befruktning? Infertilitet skyldes en funksjonssvikt i kroppen som vi de senere år heldigvis har utviklet medisinske behandlingsformer for. Vi er opptatt av at de som av ulike medisinske grunner ikke selv kan få barn, får muligheten til det For de som sliter med infertilitet er det å være i en slik livssituasjon en enorm belastning, og mange sliter med depresjon, skam og skyldfølelse. Jeg mener at både vi, politikere og helsepersonell har en viktig oppgave når det kommer til å ta vare på denne pasientgruppen.ud

19 19

20 20 Meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Christian Preben Bang på: Frist: onsdag 7. April Redde sosiologer: Man kan lure på om det ligger et snev av moralisme bak samfunnsforskernes motstand mot biologiske forklaringer, skriver innleggsforfatteren.foto: Ole Karland/NRK Hjernevrengt «HJERNEVASK» Thyri Dhale Sosiologistudent ved NTNU Harald Eias nye program «Hjernevask» har vakt stor interesse i media. Hver mandag på NRK1 undersøker Eia forskjellige forskningsperspektiv på det som grovt sett kan kokes ned til om ulik atferd er samfunnsskapt, eller stammer fra biologiske forskjeller. Allerede i høst reagerte noen av forskerne som ble intervjuet av Eia på at de hadde blitt framstilt feil. Når Harald Eia legger fram veldokumentert forskning på at det finnes biologiske årsaker til forskjell i atferd, blånekter flere samfunnsvitere på at dette kan stemme. Noen avfeier det til slutt med at det er vissvassforskning fordi det er uinteressant. Nå er kanskje ikke akkurat disse forskerne representative for alle norske samfunnsforskere. Samtidig som de kan, slik de selv mener, ha blitt offer for den akk så velkjente tv-klippingen og -vinklingen. Men det de sier speiler faktisk en tradisjon jeg selv som sosiologistudent har merket mye til, både fra forelesere og i pensumbøker. Først føler jeg at jeg må forsvare sosiologien litt. Sosiologien prøver ikke å finne ut om tendenser er genetiske eller samfunnsskapte. Den prøver å finne ut hvordan forholdene er i samfunnet i dag, og hvilke samfunnsmessige forklaringer det kan være på disse forholdene. Men sosiologien prøver ikke å bevise at klasse- og kjønnsatferd ikke har et snev av genetikk i seg. Den tar bare utgangspunkt i at det ikke har det. Som fersk sosiologistudent stusset jeg over akkurat dette. Hvordan kan et helt fagfelt benekte at noen av variasjonene i atferd og verdier kan være genetisk betingede? Det førte meg til å prøve meg på noen fag i psykologi. Psykologien prøver å inkludere både arv og miljø, men her blir det for lite fokus på sammenhengen med samfunnet. Noen vil mene at det er umulig å forene biologi, psykologi og samfunnsvitenskap fullstendig. Sosiologien, som opererer med statistikk, intervjuer og adferdsobservasjoner, har rett og slett ikke noe måleinstrument som kan vise hvor mye av variasjonen som er genetisk. Det er sannsynligvis heller ikke ønskelig å ha en vitenskap som hevder å være totalforklarende. Uansett forskningsperspektiv, er det viktig at man som forsker redegjør for at det bare er én av delene man faktisk studerer. I sosiologien advares det mot å trekke konklusjoner som fører til spuriøse sammenhenger. Det å begynne tidlig å drikke alkohol er korrelert med høyere alkoholforbruk senere i livet, men det trenger ikke å bety at det ene førte til det andre. Det kan ligge en felles årsaksfaktor bak begge disse. Det man kan lure på etter å ha fulgt med på den pågående debatten, er om det ligger et snev av moralisme bak samfunnsforskernes motstand mot genetisk betinget atferd. Er de redde for at hvis vi innrømmer at noe er genetisk, vil vi slutte å prøve å utjevne forskjeller og bare unnskylde dem med at de er medfødte? Hvis man kan innrømme at noen disposisjoner skyldes genetiske forskjeller, må man heller se på hvorfor vi for eksempel belønner menns interesser høyere enn kvinners. Kanskje det å inkludere den genetiske biten faktisk vil føre til mer likestilling. Det er nemlig stor forskjell på likhet og likeverd.

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Fra CSE til InterAct: USITs rolle?

Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Knut Mørken! Matematisk institutt Det matematisk naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo USIT 7. november 2013 Fra Computing in Science Education til generell

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU Årsmelding for DION mai 2005- mai 2006 Dette var året da DION fylte 10 år, den første representanten for midlertidige ansatte fikk sin debut i NTNU-styret, og den viktige diskusjonen hva ønsker vi DION

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER 08.04.2014 kl. 12:15-13:26 Til stede: Øystein Parelius Sondre Omar Arneberg Ingrid Nautnes Partizan Duhoki Ikke til stede: Stian Knudsen Trine Beate Nilsen Steffen-Johan Jakobsen

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard JURIDISK FAGRÅD 15. OKTOBER 2006 OSLO REFERAT Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard Tilstede: Christine Oppegaard (Fagrådskoordinator) Bergitte () Remi Iversen () Martin Skarra

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Budsjett 2010 Under Dusken

Budsjett 2010 Under Dusken Budsjett 2010 Under Dusken 1 Innledning Som følge av tidspress, er dette kun et foreløpig utkast til budsjettforklaring for Under Duskens 2010-budsjett. Under har vi skissert hvordan vi ønsker at midlene

Detaljer

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent.

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent. Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Allmøte 05.november

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi Til: Programrådet i samfunnsgeografi Fra: Stipendiat Marielle Stigum Gleiss og stipendiat Annika Wetlesen Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 27. januar 2010 Notatdato: 7. desember 2009 Saksbehandler: Målfrid

Detaljer

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli.

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli. Hva kan kvinner bli? I undertøyet: Foto av Marie Høeg, datert fra 1895 til 1903. Fotografering ble ansett som et anstendig yrke for kvinner rundt 1900, og i Horten startet Marie Høeg et fotofirma med sin

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 MØTEINNKALLING Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 15/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 29.04.15 * Ref-sak 16/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

AU-03/15 Regnskap Studentparlamentet 2014

AU-03/15 Regnskap Studentparlamentet 2014 Referat fra Arbeidsutvalgsmøte 02/15 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Fag- og forskningspolitisk Marte Øien Internasjonalt Ingrid Søfteland Læringsmiljø

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

STi-sak 17/14 Studenttingets budsjettprioriteringer for 2015

STi-sak 17/14 Studenttingets budsjettprioriteringer for 2015 Møtedato: 03.04.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou STi-sak 17/14 Studenttingets budsjettprioriteringer for 2015 Forkortelser NTNU Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet STi Studenttinget

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Studentledergruppemøte dato 2013

Studentledergruppemøte dato 2013 Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Studentledergruppemøte dato

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad valgt til ordstyrer og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent.

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad valgt til ordstyrer og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent. Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Allmøte 01.oktober

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

læringsmiljø inkluderende 8. nasjonale konferanse om Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning

læringsmiljø inkluderende 8. nasjonale konferanse om Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning 8. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø Clarion Hotell & Congress Trondheim, 14. - 16. oktober 2012 Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Program Program Søndag 14. oktober

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 05/14

MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 05/14 MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 05/14 Dato: 27.01.14 - Møtetid: 10.15 - Møtested: Møterommet på STi Arbeidsutvalget Studentrepresentantene i Styret Kontrollkomiteen Tilstede: Forfall: Observatører: Referent:

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Tilbyr NMBU utdanninger som legger til rette for jobbmestring i framtidssamfunnet? Samtale med Mari Sundli Tveit Sigurd Rysstad, januar 2016

Tilbyr NMBU utdanninger som legger til rette for jobbmestring i framtidssamfunnet? Samtale med Mari Sundli Tveit Sigurd Rysstad, januar 2016 Tilbyr NMBU utdanninger som legger til rette for jobbmestring i framtidssamfunnet? Samtale med Mari Sundli Tveit Sigurd Rysstad, januar 2016 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000

Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000 Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000 Agenda Overgangen til UNIVERSITETET Studiestrategier Organisert undervisningstilbudet Motivasjon Lure tips

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Introduksjon til friskhjulet

Introduksjon til friskhjulet Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer