Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale."

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtedato: Møtested: Harstad Rådhus, Formannskapssalen Tidspunkt: 11:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Tittel PS 12/15 Kommunal planstrategi 2012 PS 12/16 Reglement for politiske styringsorganer PS 12/17 Nettbrett til Harstad kommunestyre PS 12/18 Regnskap Budsjett 2012 PS 12/19 PS 12/20 Forslag til helse- og omsorgsplan for Harstad kommune Sikring av rømningsvei/ snørydding i leiligheter tildelt av Harstad kommune i Bo- og servicesentra Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på ordførerens kontor. Harstad, 28.februar 2012 Ivar Østberg leder 1

2 Saksdokument Saksmappenr: 2011/3651 Saksbehandler: Roald Andersen Arkivkode: 140 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /18 Kommunestyret Eldrerådet /15 KOMMUNAL PLANSTRATEGI Vedlegg: Planstrategi Innspill planstrategi Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Ingress: Kommunal planstrategi er nytt i plan- og bygningsloven (pbl). Det er et verktøy med formål om å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp med eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere PBL. I denne saken utredes kunnskapsgrunnlaget og forslag til planstrategi for Harstad Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre vedtar vedlagte planstrategi. Saksopplysninger Harstad kommunestyre behandlet sak om planstrategi den ; 1. Harstad kommunestyre vedtar å legge forslag til planstrategi på offentlig høring ihht PLB 10-1 til og med 31. januar Kommuneplanen må også ha en strategi for internasjonale endringer samt klimaendringer. Disse faktorer må rulleres kontinuerlig. Kunnskapsgrunnlaget og forslag til planstrategi har etter dette vært på høring og innspill er kommet inn og vurdert i hht eget vedlegg. Forslag til planstrategi for for Harstad er utformet for å bedre møte intensjonen i PBL om kommunal planstrategi som nytt verktøy for bedre kommunal planlegging. Planstrategi skal være mer behovsstyrt, verktøy for politisk styring og kommunal planstrategi er ikke en egen plan. Til det må kunnskapsgrunnlaget være på plass. 2

3 Vurdering Harstad kommune er et regionalt senter med et stort omland. Her er gode boområder og mulighet for fantastiske naturopplevelser. Dette utgjør god basis for å utvikle en by med tilhørende bykvaliteter. Kommunesammenslåing mellom Harstad og Bjarkøy gir spennende utviklingsmuligheter. Fra er den nye kommunen, 1903 Harstad, en realitet. Harstad er en flott by og kommune som vi alle er stolte av. Det er en god kommune å bo og vokse opp i. Vi som bor her er glade i byen vår, derfor ønsker vi oss flere innbyggere å dele byen vår med. Dette mener vi å kunne løse ved å legge forholdene godt til rette for opprettelse av nye arbeidsplasser, skape trivsel og sikre gode bomiljø. Det er viktig med forutsigbarhet i kommunalt tjenestetilbud, rask saksbehandling, fremtidsrettet infrastruktur og økonomisk handlefrihet slik at kommunen kan levere tjenester som står til befolkningens behov og forventninger. Spesielt når Harstad kommune er i en brytningstid når det gjelder utvikling. Veipakke Harstad, kulturbyen i nord, mulig petroleumsrelatert etablering, samt utbygging av regionale handel- og servicetilbud, gir gode utsikter til vekst. Men veksten krever målrettet og langsiktig tenkning. Hvorfor må Harstad satse på vekst? Hvorfor ikke kun være opptatt av å ta vare på de kvaliteter byen har? Svaret er at Harstad står overfor store utfordringer i forhold til fremtidig befolkningsutvikling. Vi blir stadig flere eldre og færre yngre innbyggere. Fortsetter denne trenden vil vi få en befolkning hvor færre deltar i produktivt arbeid, samtidig som vi får flere som trenger omsorg og pleie. Som følge av dette vil kommunens økonomi også bli strammere og det blir vanskeligere å opprettholde nivået på tjenestetilbudet. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Løsningen i forhold til våre utfordringer er befolkningsvekst en vekst som må skje gjennom økt innflytting, fordi: Vekst utløser investeringer og fornyelse Vekst skaper grunnlag for ny nærings- og servicevirksomhet Vekst trekker ny kompetanse til kommunene Vekst gir nye inntekter i kommuneøkonomien Fremtiden vil preges av konkurranse mellom byer og regioner. De attraktive byene blir de konkurransedyktige byene. De beste byene får den beste kompetansen. Kompetansen er grunnlaget for nye næringer og vekst i arbeidsplasser. Vekst kan ikke vedtas, men en kommune kan sammen med næringslivet og innbyggerne gjøre mye for å tilrettelegge og stimulere til vekst. Forskning viser at samfunns- og byutvikling er det som ved siden av arbeidsplasser og næringsutvikling bidrar til innflyttings- og bolyst. Den andre store utfordringen for Harstad kommune er kommuneøkonomien. Kommunens drift må omstilles. Driftsutgiftene må reduseres for å få samsvar 3

4 mellom inntektsgrunnlaget og utgiftene, noe som også er nødvendig for å få rom for nødvendige utviklingstiltak. Hvordan kutte kommunale kostnader og samtidig møte hovedutfordringen i befolkningsstruktur, være attraktiv hele livet og legge til rette for vekst? Nøkkelen til å lykkes er samfunnsutvikling, byutvikling, næringsutvikling, kompetanseutvikling, bedre barnehagedekning og bedre kommunikasjon mot fylke, stat og nabokommuner. Dette krever en langsiktig plan og fokus på å gjennomføre den. Kreftene må ikke brukes for spredt, men fokuseres på kritiske områder for å understøtte ønsket utvikling. Kommunens anstrengte økonomi gir føringer for hvilke planbehov kommunen vil ha de neste 4 årene og hvilke det bør prioriteres ressurser til. Planarbeidet neste 4 år skal prioritere å løse fremtidige utfordringer for å legge til rette for vekst. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Enhetsleder Behandling Formannskapet : Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Harstad kommunestyre vedtar vedlagte planstrategi. 4

5 Innspill planstrategi Tatt til etteretning Planbehov Dagrun Storflor/Helsehuset x Nordlysparken Folkehelseloven bør i større grad ligge til grunnlag for planstrategi Ikke relevant for kommunal planstrategi Harstad Senterparti x Revidering av KPA: areal til næring og boligformål. Næringsareal sør for Åsegarden leir, Stangnes ba Revidering KPS, kommunedelplan for sentrum med identifisering av fortetting og transformasjonsomr Helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven. Klimatilpasning tas inn ved neste rullering av klima- og ene FRP x Revidering KPA: Næringsområder. Kartlegging. Sentrumsplan. Revidert skole og oppvekststruktur tilp Fylkesmannen i Troms x prosessregler må følges. Landbruk Grøtavær grunneierla... Harstadregionens nær... Tas til vurdering i KPA Revideridering av KPA: Spredt bolig- og fritidsbebyggelse i LNF Revidering av KPA: arealer til næring, fargelagt kart. Tilrettelegge for bolig, skoler, barnehage, fritidsti x aldersgruppen.samarbeid med andre kommuner ihht fritidsboliger. ØKO, pleie og omsorg x Folkehelsedata bør inngå som grunnlag for arbeid med planstrategier. Barlindhaug Consult... Harstad Høyre Troms fylkeskommune... Andreas Bergland Nordre Kilbotn Grunn... Sametinget Tas til vurdering i KPA Revidering av KPA: plasskrevende detaljvarehandel og dagligvare på Nordvikmyran Revidering KPA: Flere og varierte næringsarealer. Offentlig/privat samarbeid. Oversikt over byggeklar Tas til vurdering i KPA Muligheter i forbindelse med tunnell som knytter nord og sør må utredes, masser fra tunnell brukes til Utsatt høringsfrist Tas til vurdering i KPA Revidering KPA: Skytefelt må tas med i arealkartet med bestemmelser og retningslinjer. Tas til vurdering i KPA Revidering KPA: Skytefelt må tas med i arealkartet med bestemmelser og retningslinjer. Tas til vurdering i KPA Revidering KPA: Planlegging bør legge til rette for å opprettholde bosettingsmønste og lokalsamfunn KPA = kommuneplanens arealdel KPS = kommuneplanens samfunnsdel 5

6 HARSTAD I VEKST Kommunal planstrategi

7 Vågsfjordens perle Planstrategien er vedtatt av kommunestyret 15. mars og sendt på høring til 30. april. Strategien er endelig vedtatt den 24. mai. 7

8 INNHOLD FORORD 9 HVA ER KOMMUNAL PLANSTRATEGI 11 OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN Hovedutfordring Befolkningsstruktur...12 Hovedutfordring Kommunal økonomi...13 Hovedutfordring Kommunal økonomi...14 INFRASTRUKTUR...16 ATTRAKTIV BY...19 ATTRAKTIV HELE LIVET FRA VUGGE TIL GRAV...21 ATTRAKTIV HELE LIVET FRA VUGGE TIL GRAV...22 PLANSTRATEGI

9 FORORD Harstad kommune er et regionalt senter med et stort omland. Her er gode boområder og mulighet for fantastiske naturopplevelser. Dette utgjør god basis for å utvikle en by med tilhørende bykvaliteter. Kommunesammenslåing mellom Harstad og Bjarkøy gir spennende utviklingsmuligheter. Fra er den nye kommunen, 1903 Harstad, en realitet. Harstad er en flott by og kommune som vi alle er stolte av. Det er en god kommune å bo og vokse opp i. Vi som bor her er glade i byen vår, derfor ønsker vi oss flere innbyggere å dele byen vår med. Dette mener vi å kunne løse ved å legge forholdene godt til rette for opprettelse av nye arbeidsplasser, skape trivsel og sikre gode bomiljø. Det er viktig med forutsigbarhet i kommunalt tjenestetilbud, rask saksbehandling, fremtidsrettet infrastruktur og økonomisk handlefrihet slik at kommunen kan levere tjenester som står til befolkningens behov og forventninger. Spesielt når Harstad kommune er i en brytningstid når det gjelder utvikling. Veipakke Harstad, kulturbyen i nord, mulig petroleumsrelatert etablering, samt utbygging av regionale handel- og servicetilbud, gir gode utsikter til vekst. Men veksten krever målrettet og langsiktig tenkning. Hvorfor må Harstad satse på vekst? Hvorfor ikke kun være opptatt av å ta vare på de kvaliteter byen har? Svaret er at Harstad står overfor store utfordringer i forhold til fremtidig befolkningsutvikling. Vi blir stadig flere eldre og færre yngre innbyggere. Fortsetter denne trenden vil vi få en befolkning hvor færre deltar i produktivt arbeid, samtidig som vi får flere som trenger omsorg og pleie. Som følge av dette vil kommunens økonomi også bli strammere og det blir vanskeligere å opprettholde nivået på tjenestetilbudet. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Løsningen i forhold til våre utfordringer er befolkningsvekst en vekst som må skje gjennom økt innflytting, fordi: Vekst utløser investeringer og fornyelse Vekst skaper grunnlag for ny nærings- og servicevirksomhet Vekst trekker ny kompetanse til kommunene Vekst gir nye inntekter i kommuneøkonomien Fremtiden vil preges av konkurranse mellom byer og regioner. De attraktive byene blir de konkurransedyktige byene. De beste byene får den beste kompetansen. Kompetansen er grunnlaget for nye næringer og vekst i arbeidsplasser. Vekst kan ikke vedtas, men en kommune kan sammen med næringslivet og innbyggerne gjøre mye for å tilrettelegge og stimulere til vekst. Forskning viser at samfunns- og byutvikling er det som ved siden av arbeidsplasser og næringsutvikling bidrar til innflyttings- og bolyst. 9

10 Den andre store utfordringen for Harstad kommune er kommuneøkonomien. Kommunens drift må omstilles. Driftsutgiftene må reduseres for å få samsvar mellom inntektsgrunnlaget og utgiftene, noe som også er nødvendig for å få rom for nødvendige utviklingstiltak. Hvordan kutte kommunale kostnader og samtidig møte hovedutfordringen i befolkningsstruktur, være attraktiv hele livet og legge til rette for vekst? Nøkkelen til å lykkes er samfunnsutvikling, byutvikling, næringsutvikling, kompetanseutvikling, bedre barnehagedekning og bedre kommunikasjon mot fylke, stat og nabokommuner. Dette krever en langsiktig plan og fokus på å gjennomføre den. Kreftene må ikke brukes for spredt, men fokuseres på kritiske områder for å understøtte ønsket utvikling. Kommunens anstrengte økonomi gir føringer for hvilke planbehov kommunen vil ha de neste 4 årene og hvilke det bør prioriteres ressurser til. Planarbeidet neste 4 år skal prioritere å løse fremtidige utfordringer for å legge til rette for vekst. Marianne Bremnes Ordfører 10

11 HVA ER KOMMUNAL PLANSTRATEGI Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985). Planstrategien setter et stekt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette er også nedfelt i plan- og bygningslovens 3-1 om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven (tredje ledd). Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret for å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i planperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres, og gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov i forhold til utfordringene, kommunens eget behov, planleggingen i nabokommunene og i regionen for øvrig. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens øvrige planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer mv. Bedre samarbeid om planoppgaver på tvers av kommune- og fylkesgrenser Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas senest ett år etter kommunestyret er konstituert. Fylkestingene skal i løpet av den samme perioden vedta en regional planstrategi som skal avklare de regionale planbehovene. Denne samtidigheten åpner for bedre samhandling om planoppgaver, og oppfølging av vedtatte planer, som går på tvers av kommune og fylkesgrenser. Kommunal planstrategi er en viktig arena for å drøfte og avklare interkommunale planoppgaver og behov enten dette gjelder areal eller tjenesteyting. Kommunal planstrategi er ikke en plan Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å ta stilling til mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk og behov i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. 11

12 OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN 2009 Kommuneplanens samfunnsdel for Harstad Ved egne krefter for fremtiden ble vedtatt av kommunestyret den Kommuneplanens arealdel ble vedtatt Harstad kommune har etablert rutiner for en fireårig rullering av kommuneplanens samfunnsdel, men kommuneplanens arealdel har hatt sjeldnere revisjoner. Harstad kommune kan derfor a) videreføre gjeldende plan eller b) ny politikk tilsir revisjon av hele eller deler av kommuneplanen. Kunnskapsgrunnlaget til kommunal planstrategi gir grunnlag til å definere hvilke planbehov som bør prioriteres i kommunestyre perioden. Kommunesammenslåing med Bjarkøy er en viktig premiss i vurdering av planbehovet for den nye kommunen fra 1. januar Det er to hovedutfordringer for Harstad kommune pr 2012: Hovedutfordring Befolkningsstruktur Befolkningsprognoser Endring Barnehage (0-5) Grunnskole (6-15) Videregående (16-18) Unge (19-23) Voksne (24-66) Eldre SUM Barnehagegruppen øker frem mot 2025, deretter en liten reduksjon mot De i skolepliktig alder i Harstad blir færre frem mot 2013 og vil deretter øke fra 2020 mot Antall 16 til 18 åringer går ned mot 2020, før tallet stiger litt mot Harstad får færre innbyggere i alderen år, og det er spesielt i alderskategorien år reduksjonen kommer. Økning i antatt innbyggere fra 67+ med 45 % fra 2011 til

13 Bjarkøys Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur 2011 Barnehage (0-5) 22 Grunnskole (6-15) 66 Videregående (16-18) 20 Unge (19-23) 20 Voksne (24-66) 238 Eldre SUM 676 Situasjonen for Bjarkøy er den samme som for Harstad, eldrebølgen er i fremtidsprognosene. 13

14 Hovedutfordring Kommunal økonomi Harstad kommunes økonomi er i stor ubalanse. Den økonomiske situasjon har blitt gradvis forverret over tid. Kommunen har ikke maktet å redusere driftsutgiftene eller øke inntektene for å kunne skape et driftsresultat som kunne gitt handlingsrom for utvikling og fornying. Etter omfattende interne prosesser er det vedtatt innsparingsmål for tjenestene. Organisasjonen har vært involvert i utredningsarbeid med den interne slitasjen dette medfører. Negativ mediefokus på kommunen har også fulgt som en konsekvens av dette arbeidet og foreslåtte tiltak. Kommunestyret har deretter i løpet av året reversert eller utsatt de fleste innsparingsmål og tiltak. Når ikke nødvendige salderingsgrep gjennomføres, øker den økonomiske ubalansen år for år. Dette er svært bekymringsfullt og representerer ei stor utfordring. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på ca 100 mill kr Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene skole og pleie- og omsorg Høy og økende langsiktig gjeld - 1,6 mrd kr pr og økende til 1,76 mrd pr Store investeringer og store låneopptak Bruk av minimumsavdrag utsetter nedbetaling av gjeld og øker kommunens framtidige nedbetalingsforpliktelser Presset likviditet. Harstad kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er betydelig svakere enn sammenlignbare kommuner Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen Manglende evne og vilje til omstilling av kommunens drift Kommunens planbehov bør prioritere å møte kommunens utfordringer. Harstad kommunes vanskelige økonomiske situasjon gjør imidlertid at gjennomføring av planer som krever avsetting av kommunale ressurser (prosesskostnader) ikke kan prioriteres. En gjennomføring av disse planene forutsetter skalering til det som kan gjennomføres innen de personalressurser og med den kompetanse som finnes i Harstad kommune i dag, eventuelt gjennom eksterne tilskudd dersom mulig. 14

15 Ved en revisjon av kommuneplanen blir en viktig diskusjon hvorvidt Harstad kommune skal revidere hele kommuneplanen, hele eller deler av samfunnsdelen, bare eller deler av arealdelen. Deler av planbehov kan også løses gjennom kommunedelplaner og tema/sektorplaner, og oppfølging av gjeldende plan. Gjeldende kommuneplan har følgende hovedmål Befolkningsvekst bli en attraktiv by der folk ønsker å bo og bedrifter etablere seg Aktiv næringspolitikk med fokus på variert næringspolitikk Miljøbyen Harstad med satsing på en bærekraftig og livskraftig kommune Fra vugge til grav med spesielt fokus på barn, tilflyttere og kultur. Attraktiv hele livet Tiltak i kommuneplanen kan oppsummeres i følgende modell: BEFOLKNINGSVEKST BEDRE KOMMUNEØKONOMI Infrastruktur nødvendige forbindelser Attraktiv by - Aktiv næringspolitikk - Stedsutvikling/BOLYST Attraktiv hele livet - fra vugge til grav - Miljøbyen Harstad 15

16 INFRASTRUKTUR Næringslivet i Nord-Norge kan stå foran en betydelig vekst og utvikling. Det ventes vekst i sjømatnæringen, gruve- og bergverksnæringen og petroleumsnæringen. Reiselivsnæringen er også inne i en positiv utvikling. Transportsystemet bør tilrettelegges for å understøtte næringsutviklingen. Utvikling av gode infrastrukturløsninger er avgjørende for at Harstad skal nå de overordnede målene i gjeldende kommuneplan om befolkningsvekst, næringspolitikk, miljøby og å være attraktiv fra vugge til grav. Infrastruktur er den underliggende strukturen som trengs for å få samfunnet til å fungere. For Harstad er det spesielt viktig å ha fokus på veier og gater, flyplass og havn. Trafikken gjennom Harstad øker. Mange steder er det allerede i dag for dårlig kapasitet på vegsystemet, og dette fører blant annet til køer og miljøproblemer i sentrum av byen. Alt tyder på at problemene vil bli større i fremtiden alle trafikktellinger og prognoser viser en jevn økning i trafikken. Transportsystemet i Harstad er dessuten dårlig tilrettelagt for kollektivtrafikk, og tilbudet til gående og syklende er ikke sammenhengende og trafikksikkert. For å sikre at Harstad er rustet til å takle de trafikale utfordringene, anbefaler Statens vegvesen en rekke tiltak som er samlet i det som kalles Harstadpakken. Harstadpakken er vedtatt av kommunestyret 26. januar 2012 og spilles inn til Nasjonal transportplan med bompengefinansiering. Det er viktig at kommunen er offensiv i videre oppfølging av arbeidet med Harstadpakken. Bjarkøyforbindelsen ligger som forutsetning for kommunesammenslåing og en ny kommune skal være på plass 1. januar Det må arbeides aktivt for å realisere forbindelsen, spesielt i forhold til Troms fylkeskommune og deres finansieringsbidrag. Det vil være avgjørende for næringslivet og kommunen å ha et regionalt perspektiv på utviklingen. Midtre Hålogaland omfatter Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten. Regionen er relativt folkerik med over innbyggere. Regionen har flere senter, Narvik, Harstad, Sortland, Svolvær og Leknes. Harstad er størst med over innbyggere , Narviks befolkning er på rundt Høyt aktivitetsnivå innenfor industri, sjømatproduksjon og reiseliv krever gode transportsystemer. Innkortinger på vegnettet i Midtre Hålogaland vil utvide bo - og arbeidsmarkedsregionene og legge til rette for større og mer effektive knutepunkter og terminaler. Det arbeides med en konseptvalgutredning på E10 mellom Evenes-Sortland og mot Harstad for å se på muligheten for å effektivisere transportsystemet. Det ligger til rette for betydelig reduksjon i reisetid. Det er en regional lufthavn på Evenes, og det er i dag fem lokale lufthavner. Flytilbudet ved Evenes dekker ikke behovet for flytransport til/fra Bodø og Tromsø. Drivverdige funn i oljefeltene utenfor kysten kan få betydning for lufthavnstrukturen. Her må Harstad være offensiv i samarbeid med regionen. Regionen har også flere hurtigbåtruter. Det er lokale hurtigbåtilbud i Sør-Troms med utgangspunkt fra Harstad i tillegg til hurtigbåtforbindelsen mellom Harstad og Finnsnes/Tromsø. Tilbudet har i den siste tiden vært svært ustabilt, dette er noe Troms fylkeskommune må få på plass. Reiseliv er en stor og viktig næring i regionen. Det er ventet økende tilstrømning av turister, og Evenes lufthavn vil derfor få økt betydning for reiseaktiviteten til Lofoten og Vesterålen. Harstad havn er stamnetthavn med viktige 16

17 terminalfunksjoner for gods og passasjerer og hurtigbåtterminal med forbindelse til Finnsnes og Tromsø. 17

18 Utvikle vekstbyen Harstad - infrastruktur Innsatsområder: Harstad kommune har et aktivt rolle i statlig transportplanlegging (nasjonale forventninger). Areal- og transportplanlegging samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges (nasjonale forventninger). Gi innspill til konseptvalgutredningen for E10 som vil belyse mulige løsninger for bedret sikkerhet, innkorting og framkommelighet. Gjennomføre sentrumstiltak i Harstad i samsvar med kommunens vedtak om bompengepakke. Øvrige nasjonale forventninger innfris i Harstadpakken. Det tas hensyn til forsvarets arealbehov. Bygging av fv 867 Bjarkøyforbindelsen. Flytilbudet på Evenes dekker ikke petroleumsbransjens behov og det er behov for bedre flytilbud til Tromsø og Bodø. Ta initiativ til å vurdere flyplasstrukturen i regionen. Vekst i reiseliv og annet næringsliv vil påvirke transportbehov og lufthavnstruktur. Havnefasiliteter for cruiseskip bør forbedres. Interne transportforbindelser er viktig å utbedre for å knytte regionen tettere sammen. Kommunen må ha kjennskap til nasjonale forventninger når det gjelder infrastruktur i fremtidig arbeid, både planarbeid og i den daglige virksomheten. Planbehov Harstad havn - strategisk plan med vurdering av lokalisering, profesjonalisering og regionalt perspektiv. Kommunedelplan for sentrum private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport. Infrastruktur nødvendige forbindelser 18

19 ATTRAKTIV BY Bostedsattraktivitet og næringsutvikling er de 2 viktigste drivkreftene for regional og kommunal utvikling. I NHOs NæringsNM for 2010 er Harstad rangert som nr 127 av 430 kommuner i Næringsundersøkelsen viser at når det gjelder etablerte bedrifter i Harstad har disse god lønnsomhet, og vekst. Når det gjelder nyetableringer har kommunen en stor utfordring i det å legge til rette for nye etableringer. Kommunens næringsfunksjon har mange henvendelser om nyetableringer, men mangler etableringsmidler (utvikling av forretningsplan) samt midler til generell næringsutvikling. I attraktivitetsbarometeret rangeres Harstad så lavt som på 318 plass av 430 kommuner. Undersøkelsen kan tyde på at Harstad har lav attraktivitet som bosted. Øvrige resultater: De fem minst attraktive regionene er i Nord-Norge Harstad kommune ligger i kategorien nest dårligst Evenes er et lyspunkt i nord med 16 plass på barometeret Av de 20 minst attraktive kommunene, ligger 14 i Nord-Norge. De mest vellykkede regionene er de med de største byene. Rapporten konkluderer med at byene er motorer for både næringsutvikling og attraktivitet. I praksis betyr det at Harstad må intensivere arbeidet med å oppfylle mål i kommuneplanen om befolkningsvekst med å styrke Harstad som by, gjennom allerede oppsatte strategier som for eksempel sentrumsplan og vitalisering. Det kan også vurderes andre tiltak for å øke attraktiviteten (bolyst) til Harstad. Stedsutvikling er en viktig strategi for å øke folks trivsel og trygghet i hverdagen, og for å stimulere til økt tilflytting. Folk ønsker å bo på attraktive steder med et godt sosialt miljø, et godt boligtilbud, en levende handel, et mangfoldig kultur- og fritidstilbud og gode kommunale velferdstjenester. Gjennom stedsutvikling mobiliseres kommunen, innbyggere og næringsliv til et felles løft for eget lokalsamfunn. Erfaringer viser at slikt samarbeid styrker folks tilhørighet til stedet, lagånden og det sosiale nettverket. Samtidig øker gjerne stoltheten over eget sted noe som igjen kan bidra til å gi stedet et mer positivt omdømme. Arbeidsplasser har tradisjonelt blitt ansett som den viktigste faktor for å forklare folks flyttemønstre. I de senere årene har vi imidlertid sett at det i mindre grad enn før er tilstrekkelig at et sted kan tilby arbeidsplasser. Nå er betydningen av stedenes og byenes attraksjonskraft blitt langt viktigere. Det henger blant annet sammen med at vi har fått mer mobile arbeidstakere og en rekordlav arbeidsledighet der både næringsliv og offentlig sektor etterspør arbeidskraft. Kampen om å utvikle og opprettholde arbeidsplasser er i ferd med å bli byttet ut med kampen om arbeidskraften. (Telemarksforskning) Stedsutvikling er derfor viktig både for å opprettholde bosettingen og for å sikre fremtidig næringsutvikling. Attraktive byer og steder betyr mer og mer for bedrifters levedyktighet og det å skape en positiv utvikling innenfor næringslivet. Folk ønsker å bo på steder der det er et godt sosialt miljø, trivelig og trygt, gode fysiske omgivelser, et variert kultur- og fritidstilbud og et godt kommunalt service- og tjenestetilbud. Mer mobile arbeidstakere, høykonjunktur og mangel på arbeidskraft mange steder, øker betydningen av stedenes attraktivitet. Det har ført til økt samarbeid mellom kommuner og næringslivet om stedsutvikling. 19

20 Skal vi få til en positiv utvikling innenfor næringslivet, er vi avhengige av at også bolysten er tilstede. Bolystdimensjonen betyr mer og mer i forhold til å skape arbeidsplasser. (Torbjørn Wekre, fra Tettstedsprogrammet) På lang sikt er det viktig at kommunen utvikler strategier for bolyst i distriktet, men på kort sikt er det viktig å starte med Harstad sentrum som begrunnet i gjeldende kommuneplan. Harstad kommune gjennomførte i 2011 en idèkonkurranse for Harstad sentrum. Konkurransens intensjon ble oppfylt og den sammen med prosesser gjennom flere år i samarbeid med befolkning og næringsliv, gir et godt grunnlag for å fullføre arbeidet med en kommunedelplan for sentrum. Lokalsamfunnet har store forventninger til at arbeidet blir fullført og private utbyggere har i mange år blitt møtt med at en kommende sentrumsplan vil gi rammebetingelser for prosjekter i sentrum. Veipakke Harstad gir også flere muligheter med reduksjon av gjennomgangstrafikk, alternative plasser for byparkering og mer areal til næringsdrift/trivelige sentrumsområder. Næringslivet er avhengig av langsiktige og forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet. God stedsutvikling legger langsiktige mål og rammer for utviklingen av lokalsamfunnet og bidrar dermed til å skape en slik forutsigbarhet. Gjennom arbeidet skapes det også optimisme og stolthet blant stedets innbyggere og næringsliv som kan bidra til økt investeringsvilje. Erfaringer har vist at antall henvendelser til kommunene om etablering av nye næringsprosjekter har økt på steder som har lykkes med sin stedsutvikling. Næringslivet kan også som ledd i utviklingen av tettstedet få muligheten til å utvikle og produsere nye produkter, og dermed bidra til lokal verdiskaping og arbeidsplass -utvikling. Partnerskap mellom kommuner og næringslivsaktører om stedsutviklingsprosjekter kan også bidra til nyetableringer og flere arbeidsplasser. Næringslivet kan på sin side delta aktivt i den fysiske opprustningen av stedet, både på egen grunn og i gjennomføringen av fellestiltak som miljøgater og uterom. Vakre og velholdte steder virker tiltrekkende på publikum og skaper grunnlag for handel og annen aktivitet. Næringslivet kan også gi tilskudd til idrettslag og kulturaktiviteter, og bidra til at det lokale kultur- og fritidstilbudet blir mest mulig attraktivt. Dette kan gjøre det lettere for næringslivet å rekruttere og holde på arbeidskraft i konkurranse med andre steder og bedrifter, samtidig som fritidstilbudet generelt blir bedre for alle som bor på stedet. Petroleumsaktiviteten beveger seg nord- og østover. Dette ventes å gi ringvirkninger i landsdelen. Olje- og gassaktiviteten i nord vil konsentrere seg om fire petroleumsklynger; Helgeland, Midtre Hålogaland, Hammerfest og Kirkenes. Leveranser fra nordnorsk industri til norske og russiske aktører forventes å øke betydelig i årene som kommer. Reiselivsnæringen trenger bedre samarbeid og mer konsentrert satsing. Det er vekst i cruisetrafikken og belegget på Hurtigruten øker. Ønsket fremtidsbilde for Midtre Hålogaland er å være en vekstregion. Dette vil kreve økt tilførsel av kompetent arbeidskraft. For å tiltrekke seg arbeidskraft, må regionene utvikle varierte bo - og arbeidsmarkeder. Regioner som klarer å utvikle komplementære arbeidsmarkeder, vil få et fortrinn. Skal Harstad være motor i denne veksten, kreves det utbygging som både utvikler transportsystemet internt i kommunen og utbygging i samarbeid med regionen. 20

21 Utvikle vekstbyen Harstad Attraktiv by Innsatsområder: Samarbeide med næringslivet om stedsutvikling Utarbeide tverrfaglig temaplan/handlingsplan for å legge til rette for vekst i petroleumsaktiviteten. Kommunen må ha kjennskap til nasjonale forventninger når det gjelder by- og tettstedsutvikling og i verdiskaping og næringsutvikling i fremtidig arbeid, både planarbeid og i den daglige virksomheten. Planbehov Fullføre arbeidet med kommunedelplan for sentrum med fokus på fortetting og transformasjon, bruk av konsepter fra vinnerne fra idekonkurransen for sentrum og med fokus på kvalitativt gode retningslinjer/bestemmelser. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by - og tettstedsutformingen. Utarbeide en kommunedelplan for næring med spesielt fokus på næringsareal, handelsstruktur, regionalt samarbeid om bla infrastruktur, fritidsbebyggelse, havneutvikling. Attraktiv by - Aktiv næringspolitikk - Stedsutvikling/BOLYST 21

22 ATTRAKTIV HELE LIVET FRA VUGGE TIL GRAV Harstad kommune skal være attraktiv for sine innbyggere hele livet. Det innebærer et tjenestetilbud som innfrir forventninger til alle aldersgrupper. For å få tilbakemelding om tilfredshet med tjenestetilbudet fra Harstad kommune og det å være innbygger i kommunen, gjennomføres en spørreundersøkelse i et utvalg av byens befolkning. Sist undersøkelse ble gjennomført i Innbyggere i Harstad er mest fornøyd med: Trygghet Miljø i kommunen Kommunen som bosted Servicetilbud Kultur og idrett Natur, landskap og friluftsliv Innbyggere i Harstad er minst fornøyd med: Transport og tilgjengelighet i kommunen Møte med din kommune Klima og energi Tillit Bomiljø og senterfunksjoner Utbygging og utvikling 22

23 Barn og unge Status Harstad ligger under landsgjennomsnittet med 1,8 på andel fullført videregående, men over fylket i Harstad har stor andel innbyggere med høyere utdanning sammenliknet med fylket og landet. Harstad har høy barnehagedekning sammenliknet med landet totalt, og bedre dekning enn fylket på 1-2 åringer. Harstad bruker forholdsvis mye ressurser på spesialundervisning til få elever. Kommunen har lagt frem en skolestrukturrapport høst Harstad kommune har ihht barnehagelovens krav per full barnehagedekning, men likevel er det barn på venteliste. Dette er imidlertid situasjonen i andre kommuner, slik som Tromsø. Barnehagedekningen er imidlertid av spesielt stor viktighet for å møte en eventuell vekst i næringslivet, spesielt innenfor petroleum. Yrkesaktive Status Harstad har hatt en nedgang i antall arbeidsledige fra og har lavere arbeidsledighet enn både fylket og landet. Bruttoinntekt for menn ligger over fylkesgjennomsnittet, men under landsgjennomsnittet. Bruttoinntekt for kvinner ligger over både fylkes- og landsgjennomsnitt for Arbeidsinnpendling går ned i Harstad. 23

24 Eldre Planprosess ved utarbeidelse av helse- og omsorgsplan i 2012 er ikke gjennomført i henhold til lovens krav og vil derfor ikke godkjennes som kommunedelplan i hht PBL, men som temaplan. Helse- og omsorgsplan bør derfor rulleres innen en 4 årsperiode etter prosessregler i PBL om kommunedelplan. Kommunen har og får store utfordringer i forhold til å rekruttere arbeidskraft, spesielt i helse og omsorg: utfordringer i forhold til ny kommunerolle og behov for økt og ny kompetanse epidemiologiske utfordringer som kan være formidable (demens og psykiatri) utfordring i å levere nødvendig kvalitet i tjenestene Vi har utfordringer i forhold til manglende innovasjon, omstrukturering, fornying og omstilling, (jmf St.melding og NOU om fornying og innovasjon) Folkehelse Folkehelselovens 5 pålegger kommunen å ha en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Likeledes har samme lov 6 et krav om at oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal inngå som grunnlag for arbeid med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i planstrategien. Harstad kommune har ikke gjennomført en systematisk analyse av helsetilstand og påvirkningsfaktorer i egen kommune. Dette arbeidet er planlagt gjennomført i En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer vil av denne grunn ikke foreligge i planstrategien. Harstad kommune vil utarbeide strategi og handlingsplan for folkehelsearbeidet og for det forebyggende arbeidet generelt, begge med oppstart i Disse planer vil bli utarbeidet med utgangspunkt i de utfordringer som fremkommer i oversikten jmf folkehelselovens 5. Øvrig status Antall med sosialhjelp i Harstad ligger under landssnittet Antall uførepensjonister ligger over landssnittet Lovbrudd ligger under landssnittet Arbeidsledigheten går ned i Harstad, men opp i fylket og landet. Antall barn med barnevernstiltak og antall sosialhjelpsmottakere i Harstad er lavere sammenliknet med både fylket og landet. 24

25 Utvikle vekstbyen Harstad Attraktiv hele livet Innsatsområder: Kommunedelplaner må følge prosessregler i plan- og bygningsloven (PBL) for å sikre deltakelse og involvering fra innbyggerne. Klimatilpasning tas inn ved neste rullering av klima- og energiplanen. Kommuneplanen må også ha en strategi for internasjonale endringer samt klimaendringer. Disse faktorer må rulleres kontinuerlig. I all planlegging skal Sjumilssteget tas inn som vurderings kriterium. Dette handler om å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunen og hjelper kommunene med å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen, slik at disse kan brukes til å planlegge, samt kvalitetssikre, tjenestene til barn og unge. Kommunen skal ta et bevisst steg over i en "ny" virkelighet, basert på å forene tjenester for å hjelpe barn med særlige behov - og for å samarbeide om å skape et bedre oppvekstmiljø for alle barna i kommunen. Kommunen må legge til rette for universell utforming i planprosessen. Kommunen må ha kjennskap til nasjonale forventninger når det gjelder helse, livskvalitet og oppvekstmiljø og natur, kulturmiljø og landskap i fremtidig arbeid, både planarbeid og i den daglige virksomheten. Planbehov: Rullere kommuneplanens samfunnsdel med fokus på ny kommunen som trer i kraft Kommunen må utarbeide helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse i hht ny Sivilbeskyttelseslov. Rullere kommuneplanens arealdel etter ny PBL som inkluderer hensynssoner. KPA fokus på risiko- og sårbarhetsanalyse etter sivilberedskapsloven, boligområder, næringsområder, landbruk og kystsone. Også denne rulleringen bør se på handelsstrukturen i Harstad, spesielt mht plasskrevende varer utenfor sentrum. Planlegging bør legge til rette for å opprettholde bosettingsmønste og lokalsamfunn som bidrar til å sikre samisk kultur. Oppvekstplan bør rulleres i Helse- og omsorgsplan rulleres etter prosessregler i PBL om kommunedelplan, med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer jf krav i folkehelseloven. Attraktiv hele livet - fra vugge til grav - Miljøbyen Harstad 25

26 Hvilke planbehov gir dagens utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon, i forhold til mål og strategier i gjeldende kommuneplan? Sentrale planbehov i planperioden Kommuneplanens samfunnsdel rulleres etter kommunesammenslåingen i Alt påbegynt planarbeid før kommunesammenslåing må ta utgangspunkt i den nye sammenslåtte kommunen. Kommuneplanens arealdel revideres for å bli oppdatert til ny PBL, samt inkludere kyst- og strandsone, tilrettelegging for attraktivt bolig- og næringsareal, lokalisere tomter til offentlige institusjoner, samt vurdere handelsstrukturen på ny. Tema/kommunedelplaner Kommunedelplan for sentrum må utarbeides for å legge til rette for befolkningsvekst og næringslivsetableringer gjennom stedlig attraktivitet. Det må være fokus på transformasjon og fortetting. Kommunedelplan for næringslivet, med strategisk handlingsdel, utarbeides i løpet av 4 årsperioden. Havneplan utarbeides for å gi langsiktige og strategiske føringer for havnedrift og areal i samsvar med overordnede kommunale planer. Den sterke økningen av den eldre befolkningen i Harstad krever en rullering av pleie og omsorgsplan etter prosessregler om kommunedelplaner i PBL. Lovpålagte planer, planer med ekstern finansiering eller planer som er grunnlag for statlige overføringer, utarbeides i perioden Sivilbeskyttelseslovens krever helhetlig ROS analyse for kommunen. Denne må utarbeides og danne grunnlag for årlig rullering av overordnet beredskapsplan og plan for helsemessig beredskap. 26

27 PLANSTRATEGI Plangruppe og tema Sist Ansvarlig Finansiering vedtatt Begrunnelse/ merknader Overordnede planer Kommuneplanens arealdel ABY x VHP Lovbestemt PBL. Delvis rullering. Kommuneplanens samfunnsdel 2009 ØKO x VHP Lovbestemt PBL Virksomhetsplan/ økonomiplan/ budsjett Årlig ØKO x x x x VHP Lovbestemt gjennom kommuneloven Beredskapsplan RM x x x x Rådmannen Iht lover, forskrifter og retningslinjer gitt av DSB og Helse og sosialdirektoratet, Sivilbeskyttelsesloven 14 Temaplaner/kommunedelplaner som oppdateres jevnlig Næringsplan 2009 ØK x VHP/evt eksterne Prioritert tiltak i handlingsprogram i kommuneplanen. Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2006 ØKO x VHP Vilkår for å søke om tilskudd gjennom spillemidler, jf lov om spillemidler av 1992 med forskrifter og om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (2008) Anleggsplan idrett, handlingsprogram Årlig DRU x x x x Jf begrunnelse over Kommunedelplan for sentrum Ny ØKO/ABY x VHP/ evt eksterne Prioritert tiltak i handlingsprogram i kommuneplan Kulturplan /strategi NY ØKO VHP Behov for en egen kulturplan med ett bredere utgangspunkt enn i næringsplanen. Utsatt pga kommuneøkonomien. Handlingsplan for universell utforming Ny DRU x VHP Tiltak handlingsprogram i kommuneplanen. Planarbeid ferdigstilles Oppvekst/ kompetanse Kulturelle skolesekken, Årlig ØKO x x x x VHP Vilkår for deltakelse og midler handlingsprogram Plan for etter og videre- utdanning i skolesektoren Ny ØKO x x x x Statlig Vilkår for å motta statlig stønad til formålet. Teknisk/ infrastruktur Havneplan HH kf x HH KF Kommunal prioritering Plan for helhetlig gjennomgang av fremtidens tomtebehov for offentlige institusjoner Helse/ sosial Plan for helsemessig- og sosial beredskap NY BYG x VHP I handlingsplanen til kommuneplanen. Årlig HMT x x x x VHP Lovpålagt etter lov om helsemessig og sosialberedskap. Smittevernplan 2001 HMT VHP Lovbestemt etter lov om vern om smittesomme sykdommer Kommundelplan for Helse- og omsorg 2011 ØKO x VHP Kommunal prioritering og kommunehelsetjenesteloven. 1 Det er etter lov om PBL obligatorisk for kommunen se over og vurdere kommuneplanens arealdel og vurdere endringer i styringsdokumentene minst en gang hvert fjerde år når nytt kommunestyre skal ta stilling til den kommunale planstrategien senest ett år etter konstitueringen. 2 Beredskapsplan revideres hvert år. 3 Gjennomføres i løpet av planperioden 27

28 Saksdokument Saksmappenr: 2012/909 Saksbehandler: Hugo Thode Hansen Arkivkode: 033 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /20 Kommunestyret Eldrerådet /16 REGLEMENT FOR POLITISKE STYRINGSORGANER Vedlegg: Revidert reglement for politiske styringsorganer Ingress: Reglement for politiske styringsorganer skal i følge kvalitetssystemet for kommunen revideres en gang pr. valgperiode. Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre vedtar revidert reglement for politiske styringsorganer. Saksopplysninger: Endringene i reglementet framgår av den trykte versjonen. De endringer som er gjort er i henhold til vedtatte endringer i politisk struktur for å få samsvar mellom reglementet og etablert praksis eller for å få samsvar mellom reglement og lov/anbefalt praksis. Endringene vil i det følgende bli gjennomgått: Kommunestyret Innledning er justert i forhold til endret medlemstall. Videre omtales forholdene rundt kommunesammenslåingen med Bjarkøy Her er lagt til at ordføreren kan fastsette annen møtetid enn kl 1300, selv om dette er hovedregelen og om lukkede dører og taushetsplikt. Endret i forhold til det som er anbefalt praksis blant annet i vurderingen av åpenhet i kommunene, jf Norsk presseforbunds åpenhetsindeks om publikums adgang til tilhørerplassene er endret i henhold til praksis og hva som er praktisk gjennomførbart er forenklet og endret i forhold til praksis om avstemming er justert i forhold til endring av kommuneloven vedrørende stemmereglene ved ansettelser. Bestemmelsene om kommunestyrets budsjettkompetanse er tatt ut. Denne framkommer av delegeringsreglementet. Formannskapet 2.1 er endret i forhold til dagens antall på representanter og at ordningen med direktevalg av ordfører er bortfalt 28

29 2.2 tar opp i seg at formannskapet behandler saker som gjelder samfunn, næring og miljø. I tillegg også at formannskapet er tillagt funksjonen som klagenemnd, se også 2.3. Bestemmelsene om formannskapets budsjettkompetanse er tatt ut. Dette er regulert i delegeringsreglementet. Økonomiutvalg Ingen reelle endringer Utvalg for plansaker 4.1 er endret på gå grunn av endret antall representanter For øvrig ingen reelle endringer Utvalgene 5.1 er endret i forhold til kommunestyrets vedtak om ny politisk organisering 5.2 er endret i forhold til hva som er fastsatt medlemstall for utvalgene. Rådmannen er klar over at utvalg for oppvekst og kultur i inneværende periode har 9 medlemmer, men har lagt til grunn at kommunestyrets intensjon er at det skal være 7 medlemmer i alle utvalgene. 5.3, 5.4 og 5.6 er endret i forhold til det som er etablert praksis og de endringer som er gjort i politisk organisering. Se for øvrig pkt om ordførerens funksjon i forhold til saksfordeling til utvalgene. Videre er eget punkt om saksgang fjernet på grunn av manglende samsvar med praksis. Partssammensatt utvalg for administrasjon og likestilling Navnet er endret fra administrasjonsutvalg til Partssammensatt utvalg for administrasjon og likestilling. Dette etter ønske fra utvalget. 6.3, strekpunkt 2, er endret i forhold til faktisk myndighet og funksjon. Også disse endringene er i samsvar med utvalgets ønske. Arbeidsmiljøutvalget Ingen reelle endringer. Klientutvalg/nemnd for elevsaker/utvalg for kontroll av skjenking mv Ingen reelle endringer. Ordføreren Ingen reelle endringer. Kontrollutvalget er endret som følge av lovendring er brakt i samsvar med kontrollutvalgets faktiske funksjon etter kommunelovens som kommunestyrets kontrollutvalg. Utvalget kan ikke gi pålegg til rådmannen eller andre politiske utvalg, men skal rapportere forhold til kommunestyret er endret som følge av lovendring er endret som følge av vedtak om at kontrollutvalgets møter som hovedregel holdes for åpne dører er endret i som følge av vedtaket om åpne dører og anbefalt praksis. Videre er punkt om direkte henvendelser fra kontrollutvalgets medlemmer til revisjonen tatt ut. Bestemmelsen antas å være fra den tid da revisjonen var sekretariat for kontrollutvalget. Utvalget har i dag et eget sekretariat. Utvalgets medlemmer skal forholde seg til eget sekretariat, og som hovedregel opptre som kollegium. 29

30 Klagenemnd Klagenemnda er nedlagt og funksjonene overtatt av formannskapet. Ungdomsrådet Ingen reelle endringer. Rådmannen er tidligere gjort kjent med at ungdomsrådet selv foretar en gjennomgang av egne vedtekter. Eventuelle forslag til endringer vil bli forelagt kommunestyret som egen sak. Råd for funksjonshemmede Ingen reelle endringer Vedtekter for Harstad havn KF Ingen reelle endringer Godgjøringsregulativ for folkevalgte Adgang til å gi særskilt kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste for personer som ivaretar krav til særskilt kompetanse i nemnder Ordføreren gis myndighet til å innvilge utgiftsdekning for bruk av telefonen for verv uten fastsatt godtgjøring for dette, men som er å anse som byrdefulle Ordførerens godtgjørelse foreslås satt til 106,2 % av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse for stortingsrepresentanter. Dette for å justere for at stortingsrepresentanter har fått en fast kostgodtgjørelse lagt inn i sin godtgjørelse. Denne økningen er ikke en ordinær økning av godtgjøringen. Hugo Thode Hansen rådmann Behandling Formannskapet : Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Harstad kommunestyre vedtar revidert reglement for politiske styringsorganer. 30

31 Saksdokument Saksmappenr: 2012/787 Saksbehandler: Thomas Richard Schjelderup Arkivkode: 064 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /21 Kommunestyret Eldrerådet /17 NETTBRETT TIL HARSTAD KOMMUNESTYRE Vedlegg: Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Ingress: Rådmannen har fått i oppdrag av kommunestyret å utrede bruk av nettbrett i styrer, råd og utvalg som erstatning for saksdokumenter på papir. Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre vedtar investeringsprosjekt Nettbrett, med en utgiftsramme på kr ,-. Investeringen finansieres ved inntekter fra tomtesalg. Saksopplysninger En arbeidsgruppe har vurdert løsninger knyttet opp mot å erstatte saksdokumenter på papir med elektroniske dokumenter på nettbrett. I prosessen med valg av type nettbrett ble det kjøpt inn 3 forskjellige nettbrett fra ledende produsenter (Apple, Samsung og Lenovo) som ble testet av IKT med hensyn til brukervennlighet, skjerm, tilgjengelige arbeidsverktøy, batterikapasitet, administrasjonsløsning og sikkerhet. Nettbrettene fra Lenovo (Thinkpad) og fra Samsung (Galaxy Tab) har androidbaserte operativsystem og nettbrettet fra Apple (Ipad 2) har IOS som operativsystem. På nettbrettene skal det være: mulighet for elektroniske saksdokumenter i styrer, råd og utvalg mulighet for å notere og merke direkte i saksdokumentene ved hjelp av elektronisk penn for alle medlemmer kalenderfunksjon tatt hensyn til at arbeidsgiverdata er tilstrekkelig sikret 31

HARSTAD I VEKST. Kommunal planstrategi 2012

HARSTAD I VEKST. Kommunal planstrategi 2012 HARSTAD I VEKST Kommunal planstrategi 2012 Vågsfjordens perle Planstrategien er vedtatt av kommunestyret 15. mars og sendt på høring til 30. april. Strategien er endelig vedtatt den 24. mai. 2 INNHOLD

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2012 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2015-2019 Formannskapets innstilling Vedtatt av Kommunestyret 22.06.16 i sak 48/2016. Innholdsfortegnelse 1.0 BAKGRUNN OG PROSESS... 3 2.0 KOMMUNENS

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI Saksfremlegg Saksnr.: 11/1844-7 Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI - 2015 Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Innstilling: Iht. plan- og bygningslovens 10-1

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-18 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 12.04.2016 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA 2016-2019 UTLEGGING

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune Sakspapir Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune 2016-2019 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 16/6814 Anne Mette Liavaag Tlf: 70 16 20 19 JournalID: 16/76256 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL 2016-2019 Vedlegg: 1: Planstrategi for Gausdal kommune 2012 2015, vedtatt 21. juni

Detaljer

Sør-Odal kommune Politisk sak

Sør-Odal kommune Politisk sak Sør-Odal kommune Politisk sak Revisjon av den kommunale planstrategien for 2012-2015 - Sør-Odal kommune Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 18.03.2014 016/14 IBM

Detaljer

Kommunal Planstrategi for Nome kommune første gangs behandling.

Kommunal Planstrategi for Nome kommune første gangs behandling. Kommunal Planstrategi for Nome kommune 2017-2020 - første gangs behandling. Arkivsaknr: 16/1355 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 2016014141 K1-140 Bjørn Erik Lona Forvaltningsorgan Dato Sak nr Formannskapet

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 13:30

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 13:30 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: 27.04.2016 Tidspunkt: 13:30 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi 2012-2016 OM KOMMUNEPLANLEGGING Hol kommune ser det som viktig å ha fremtidsretta styringsdokumenter for å kunne utvikle kommunen helhetlig og målrettet. Det er gjennom gode styringsdokumenter

Detaljer

Kommunal planstrategi for Kvitsøy

Kommunal planstrategi for Kvitsøy Kommunal planstrategi for Kvitsøy 2016-2020 KVITSØY KOMMUNE KOMMUNEPLAN AREALDEL MED KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE 27. APRIL 2011 Kommunal planstrategi 2016-2020 Forslag 07.06.2016 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune Saknr. 16/16711-3 Saksbehandler: Lisa Moan Høringssvar - Kommunal planstrategi 2016-2020 - Grue kommune Innstilling til vedtak: Planstrategien har en god oppbygging og innledning med bakgrunn og lovforankring

Detaljer

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling Hurdal kommune Arkivsak: 2015/1293-6 Arkiv: 110 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Kommunalt råd for funksjonshemmede 02.05.2016 16/11 Eldrerådet 03.05.2016

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/12 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.05.2012 25/12 Eldrerådet 18.06.2012 41/12 Hovedutvalg for eiendom

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato 1756 Hovedutvalg Natur 7/ Hovedutvalg Folk 9/ Formannskapet 13/

Utvalg Utvalgssak Møtedato 1756 Hovedutvalg Natur 7/ Hovedutvalg Folk 9/ Formannskapet 13/ Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1686-8 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato 1756 Hovedutvalg Natur 7/11 28.11.2011 1756 Hovedutvalg Folk 9/11 29.11.2011 1756 Formannskapet

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2016-2019 Innholdsfortegnelse Planstrategi... 2 Det kommunale plansystemet... 2 Nåværende planhierarki... 4 Planhierarkiet i Marnardal 1.1.2016:... 5 Kommunedelplan Øyslebø

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi Periode 2016 2019 Vedtatt 00.00 2016 Side 1 av 9 1. Formålet med kommunal planstrategi Kommunal planstrategi skal klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet

Saksnr. Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 15/859-2 Saksbehandler: Thomas Breen KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2027 - HØRING Saksnr. Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet 26.05.2015 Vedlegg: 1.

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast,

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast, 1. Planstrategi 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er innført som verktøy i Plan og bygningslovens kapittel 10:. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Forslag til planstrategi for Nannestad kommune

Forslag til planstrategi for Nannestad kommune Nannestad kommune Plan og strategi Arkivsak: 2015/3508-3 Arkiv: 140 Saksbehandler: Kai Krog Halse Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget 17.08.2016 Forvaltnings- og økonomiutvalget

Detaljer

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunekonferansen politikk og plan, Oppdal 29.-30. Januar 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold «Effektivisering

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Kommunal planstrategi høringsutkast

Kommunal planstrategi høringsutkast Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/836-5 Saksbehandler: Ole Petter Rundhaug Kommunal planstrategi 2016-2019 - høringsutkast Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30.08.2016 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2016-2019 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre XXXXXXXX Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Planstrategi

Planstrategi Planstrategi 2012-2015 Vedtatt 06.09.12 Innhold 1. FORMÅLET MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI 3 2. KOMMUNENS PLANSYSTEM 4 2.1 PLANSYSTEMET I KOMMUNEN 4 2.2 PROSESSKRAV FOR ULIKE PLANTYPER 5 3. GJELDENDE KOMMUNEPLAN

Detaljer

VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA

VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-32 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 07.06.2016 Kommunestyret 16.06.2016 VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/06652-1 Saksbehandler Marius Lid Saksgang Møtedato Formannskapet 16.06.16 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2016-2019 FOR PORSGRUNN KOMMUNE Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/445 Journalpost: 10129/16 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR MELØY KOMMUNE

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/445 Journalpost: 10129/16 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR MELØY KOMMUNE Arkivkode: 140,, Saksprotokoll Behandlet i: Kommunestyret Møtedato: 23.06.2016 Sak: 57/16 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 16/445 Journalpost: 10129/16 Tittel: SAKSPROTOKOLL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Detaljer

Kommunal planstrategi forslag til planstrategi med kunnskapsgrunnlag. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/17 Formannskapet

Kommunal planstrategi forslag til planstrategi med kunnskapsgrunnlag. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/17 Formannskapet SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 16/988 Dok.nr: 16/22702 Arkiv: Saksbehandler: Raina Kristensen Dato: 13.02.2017 Kommunal planstrategi 2016-2019 - forslag til planstrategi med kunnskapsgrunnlag Utvalgssaksnr

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi Periode 2016 2019 Vedtatt 13.10 2016 Side 1 av 9 1. Formålet med kommunal planstrategi Kommunal planstrategi skal klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark Høringsforslag

Regional planstrategi for Hedmark Høringsforslag Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Høringsforslag Regional planstrategi (PBL 7-1) Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Formålet med de regionale planstrategiene

Detaljer

Lunner kommune vedtar KIME-planen , datert 15. november 2016.

Lunner kommune vedtar KIME-planen , datert 15. november 2016. Arkivsaksnr.: 16/299 Lnr.: 21124/16 Ark.: 144 Saksbehandler: avdelingsleder Guri Kjærem Kommunedelplan for Klima, infrastruktur, miljø og eiendom 2017-2020 Revisjon Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI side 1 ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012-2015 Bakgrunn Ny plan- og bygningslov (MD 2008) har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi

Detaljer

Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på

Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Møterom C1 Onsdag 15.06.2016 kl. 09:00-13:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter.

Detaljer

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn Saksframlegg Arkivnr. 141 Saksnr. 2013/2281-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Hubertina Doeven Kommuneplanens Samfunns- og arealdel 2013-2030 -

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Hvorfor utarbeide planstrategi? Hvordan og hvorfor planlegge? Utviklingstrekk Planbehov Kommuneplanens samfunnsdel...

Hvorfor utarbeide planstrategi? Hvordan og hvorfor planlegge? Utviklingstrekk Planbehov Kommuneplanens samfunnsdel... Planstrategi 2016-2019 Innhold Hvorfor utarbeide planstrategi?... 2 Hvordan og hvorfor planlegge?... 2 Utviklingstrekk... 2 Planbehov... 4 Kommuneplanens samfunnsdel... 4 Kommuneplanens arealdel... 4 Prioriterte

Detaljer

Planstrategi for Berlevåg kommune

Planstrategi for Berlevåg kommune Planstrategi for Berlevåg kommune 2010-2013 1. Innledning Plandelen i den nye plan- og bygningsloven, som trådte i kraft 01.07.09, inneholder nye bestemmelser som kommunen må forholde seg til i sitt planarbeid.

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtedato: 16.05.2012 Møtested: Harstad Rådhus, Formannskapssalen Tidspunkt: 11:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 130 Arkivsaksnr.: 11/ Saken skal sluttbehandles av: Stange, den

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 130 Arkivsaksnr.: 11/ Saken skal sluttbehandles av: Stange, den SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 130 Arkivsaksnr.: 11/1732-43 Saken skal sluttbehandles av: FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2017-2021 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

REFERATSAKER FORMANNSKAP Saksnr. Utvalg Møtedato 35/12 Formannskapet

REFERATSAKER FORMANNSKAP Saksnr. Utvalg Møtedato 35/12 Formannskapet REFERATSAKER FORMANNSKAP 28.06.2012 35/12 Formannskapet 28.06.2012 Utdelt i møtet: - Dok 5524/12 Sykefraværsstatistikk mai 2012 - Dok 5432 /12 Støtte til kommunale næringsrettede infrastrukturtiltak Ordfører

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/2798 Høring- Regional plantstrategi for Akershus legges ut for offentlig ettersyn Saksbehandler: Arild Øien Arkiv: 140 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/16

Detaljer

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering

Detaljer

/

/ Saksfremlegg Dato: Arkivref: 04.04.2016 2012/2648-30 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 06.06.2016 Hovedutvalg for samferdsel 01.06.2016 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 01.06.2016 Hovedutvalg for

Detaljer

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Regionale og kommunale planstrategier Hva er regional planstrategi og hvordan ta regional planstrategi

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Fylkestinget 7. desember 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale forventninger 1. Gode og effektive planprosesser; 1. Enklere regelverk og bedre samarbeid

Detaljer

Planstrategi for Nesna kommune

Planstrategi for Nesna kommune Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1 av 8 Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1. Innledning 2. Definisjoner - Kommuneplan - Kommunedelplan - Handlingsdel - Planhierarkiet 3. Utviklingstrekk

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget

Detaljer

PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden

PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden Alstahaug kommune PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2012-2022 Vedtatt planutvalget: INNHOLD INNLEDNING...1 FØRINGER I VEDTATT PLANSTRATEGI...1 AREALDELEN...2 PLANPROSESS OG ARBEIDSMÅTE...

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - Høring

Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - Høring Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2011/6105-2 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - Høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Detaljer

Effektiv kommunal planlegging og sammenhengene i det kommunale plansystemet

Effektiv kommunal planlegging og sammenhengene i det kommunale plansystemet Effektiv kommunal planlegging og sammenhengene i det kommunale plansystemet Plankonferansen 2014 Scandic Havet Bodø, 11-12 Desember Tema Statlige krav til den kommunale planleggingen og det lokale handlingsrommet

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer