TDT4851 Eksperter i Team Fagrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TDT4851 Eksperter i Team Fagrapport"

Transkript

1 TDT4851 Eksperter i Team Fagrapport Landsby 10: Internett og nye arbeidsmetoder Gruppe 3: Mer deltakende pedagogikk gjennom Internett. Arne Torvik, musikkvitenskap Per Martin Viddal, fysikk og matematikk Arne Kristian Kalleberg, kognitiv og biologisk psykologi Øystein Aas Pedersen, kommunikasjonsteknologi Eivind Laugerud Gilje, datateknikk

2 Innhold 1 Introduksjon Problemstilling Forstudie Web Wiki Konsepter Relevante idéer Facebook og MySpace Funksjoner Relevante idéer Sakai Funksjoner Konklusjon It s learning Bruk Funksjoner Konklusjon Amendor Funksjoner og bruk Konklusjon Fronter Funksjoner i

3 2.7.2 Konklusjon Scenarioer Før og etter forelesning Fellesside for emne Events Wiki Forum Under forelesning Spørsmål til foreleser Spørsmål fra foreleser Løsninger i spesielle fagretninger Datafag Musikkvitenskap Fysikk og mattefag Psykologi Vurderinger av scenarioer Spørreundersøkelse i TDT Utforming av undersøkelsen Spørsmål til spørreundersøkelsen Spørreundersøkelse som metode Resultat Implikasjoner fra spørreundersøkelsen Konklusjon Løsninger Audience Response Systems Classroom Performance System Våre Løsninger Wiki som kobles til it s learning Java program til PC og mobil ii

4 5.3 Teknologi i java-løsningen Hvilken terminal er best egnet? Nett-teknologier; hva er best egnet? Konklusjon iii

5 Sammendrag En god dialog mellom forelesere og studenter fremmer læring av nytt stoff i en undervisningssituasjon. Derfor er det viktig å opprettholde en slik dialog i universitetsemner med mange studenter. Det har vist seg å være en høyere terskel for deltakelse fra studenter i form av håndsopprekning i store forelesninger, og denne rapporten har satt søkelys på tekniske løsninger som kan bidra til å redusere effekten av en slik terskel. Først så vi på eksisterende løsninger innen interaktive læringssystemer og sosiale nettsamfunn. Hva fantes per i dag? (se kap. 2) Hvilke komponenter og idéer fra disse kunne implementeres i vårt system? Vi forsøkte så å komme opp med en rekke tenkte scenarioer der disse komponentene var brukt (se kapittel 3). Deretter (i 3.4) vurderte vi hvilke scenarioer som var de beste for å løse vår problemstilling. Dette, i tillegg til en spørreundersøkelse (kapittel 4) i faget TDT4100, underbygget vårt valg av to konkrete tekniske løsninger. Spørreundersøkelsen bestod av spørsmål som hadde til hensikt å kartlegge om studentene følte at de ikke hang med i undervisningen, eller brant inne med spørsmål underveis. I tillegg prøvde undersøkelsen å kartlegge hvilke konkrete tiltak studentene helst ville benytte seg av. Til slutt presenterer vi våre tekniske løsninger på dette problemet (se 5.2), som er beskrevet og problematisert i forhold til de utfordringer som kan oppstå. Som en konklusjon på problemstillingen vår kom vi frem til to løsninger for å øke interaktivitet i undervisningen ved NTNU. Den ene var en integrert wiki i it s learning for å danne en permanent emnerelatert kunnskapsdatabase. Den andre var bruk av mobiltelefon eller bærbar datamaskin til å stille spørsmål og komme med tilbakemelding til foreleser under forelesninger. Teknologi ble beskrevet og vurdert, mest for den siste løsningen. Men begge løsningene skal fullt mulig la seg realisere, både det tekniske og når det gjelder studenters innstilling til å benytte seg av slike system.

6 Forkortelser LMS Learning Management Systems CDMA Code Division Multiple Access HTML HyperText Markup Language NUS National University of Singapore LMS Learning Management System WYSIWYG What You See Is What You Get RSVP Répondez s il vous plaît (vennligst svar) VLE Virtual Learning Environment CLE Collaborative and Learning Environment RSS Really Simple Syndication WAP Wireless Application Protocol Vill Voksne i livslang læring (forskningsenhet ved NTNU) SMS Short Message System PDA Personal Digital Assistant CPS Classroom Performance System IR Infrared R1 Auditorium i Realfagsbygget ved NTNU SSB Statistisk Sentral Byrå 3G Third generation of mobile standars and technology EDGE Enhanched Data rates for GSM Evolution GPRS General Packet Radio System UMTS Universal Mobile Communication System WLAN Wireless Local Area Network IEEE Institute of Electrical and Electronics Engineers ii

7 MAC A brand of personal computers made by Apple OS Operating System ARS Audience Response System TDMA Time Division Multiple Access GSM Groupe Spécial Mobile IP Internet Protocol IKT Informasjons og kommunikasjonsteknologi RADIUS Remote Authentication Dial In User Service Wi-Fi Wireless Fidelity (popular wireless technology) WPA Wi-Fi Protected Access VPN Virtual Private Network iii

8 Kapittel 1 Introduksjon Som en del av landsbyen Internettet og nye samarbeidsprosesser har vi som gruppe 3 fått i oppgave å løse en problemstilling innenfor gruppetemaet Mer deltakende pedagogikk gjennom Internett. En tekst slik den ble presentert for oss første møtedag med presentasjon av temaet og mulige problemstillinger følger: Fjernundervisning har vært tilbudt i hundre år som brevskoler og de siste 15 år via nettet. Dette åpner for ny og økt interaksjon, der studentene selv bidrar med forbedret lærestoff, eksempler og ikke minst kommentarer, jfr. MITs webbaserte undervisningstilbud. Mulig gruppetema: Gjør en kort analyse av Sakai, et omfattende åpen-kilde-kode datasystem for læresteder, og dets evne til å støtte en mer deltakende pedagogikk. Her kan vi også benytte IPoder, mobil IT og dataspill. For eksempel kan hver student få ansvar for å forbedre sin del av pensum o.l. Lag deretter en demo og prøv ut denne i et undervist emne ved NTNU våren Ønsket faglig bakgrunn: pedagogikk, samfunnsfag generelt, IT-fag. 1.1 Problemstilling Vår gruppe har i samarbeid med problemeier Hallvard Trætteberg kommet frem til et annet gruppetema enn det som her ble forslått i denne teksten. Dette har vært basert på Hallvards ønske om fokus på å skape bedre interaktivitet mellom studenter og foreleser i store forelesningssaler. Han foreleser selv i faget TDT4100, Objektorientert programmering på Gløshaugen, og har opplevd at det pedagogisk sett er vanskelig å få med seg alle studentene i et så stort fag som dette. Hans erfaring som foreleser har vært at mange studenter synes å slite med å henge med i faget, selv om få rekker opp hånda og stiller spørsmål. Med andre ord virker terskelen for å stille spørsmål i en stor forelesningsal meget høy, samtidig som studentene brenner inne med spørsmål underveis i forelesningen. Med grunnlag i dette problemet har vi formulert følgende problemstilling: 1

9 1.1. PROBLEMSTILLING KAPITTEL 1. INTRODUKSJON Hvordan skape mer interaktivitet mellom studenter og lærere før, under og etter store forelesninger, gjennom bruk av informasjonsteknologi? Formålet i rapporten er å finne noen konkrete forslag til systemer som kan løse dette interaktivitetsproblemet. Samtidig tar vi opp hvilke utfordringer, tekniske og pedagogiske, som knyttes til gjennomføringen av disse løsningene. 2

10 Kapittel 2 Forstudie For å komme i gang med vårt forsøk på å besvare problemstillingen vår må vi først finne ut hvilke løsninger som allerede eksisterer. Vår første tanke om deltagende interaktivitet gjennom internett var de raskt voksende, og populære, sosiale nettsamfunn som det finnes mange av og web 2.0 trenden. Deretter har vi vår egen it s learning som er en læringsplattform eller såkalt Learning Management System (LMS) som brukes ved NTNU. Som vi skal se er dette ikke det eneste alternativet for universitetene rundt om i verden. Ellers har vi også sett på hvilke multimedialøsninger som fremmer interaktivitet og deltagelse over internett. Ved å kartlegge relevante løsninger som eksisterer kan vi trekke ut de beste egenskapene og funksjonene fra disse, og kombinere dette til et effektivt verktøy for å fremme inkluderende pedagogikk. 2.1 Web 2.0 Web 2.0 er ikke en spesifikk løsning, nettside, eller program, men et uttrykk som beskriver en trend innen bruken av internett. Internett før web 2.0 (noen ganger kalt web 1.0) kjennetegnes av statiske websider og presentasjon av informasjon fra leverandør til bruker, kun énveiskommunikajon. Ikke helt ulik dagens tradisjonelle forelesninger. Web 2.0 derimot fokuserer på interaksjon og toveiskommunikasjon, akkurat som vår problemstilling. Typiske web 2.0 sider er websider der brukere er med på å levere innholdet. Framtredende eksempler er Wikipedia, YouTube, Facebook, MySpace, ebay og diverse blogger. I 2006 annonserte Time magazine at Du var årets person i En hyllest til fenomenet web 2.0. I artikkelen beskrives web 2.0 slik: The new Web is a very different thing. It s a tool for bringing together the small contributions of millions of people and making them matter. Silicon Valley 3

11 2.2. WIKI KAPITTEL 2. FORSTUDIE consultants call it Web 2.0, as if it were a new version of some old software. But it s really a revolution. [1] Figur 2.1: Times årets person i 2006 var deg, som bruker av web Wiki En av de mest markante eksemplene på web 2.0 er wikier. Wikier er såkalt samarbeidsprogramvare eller gruppevare. En wiki er en samling web-sider som er laget slik at alle brukere oppfordres til bidra. Å legge til eller endre innholdet i en wiki gjøres rett i nettleseren ved hjelp av et enkelt markeringsspråk. Den mest kjente wikien er sannsynligvis Wikipedia[2], som er et gratis nett-leksikon og et internettfenomen. Wikipedia ble startet i 2001 og har i dag over 10 millioner artikler på over 235 språk. Den største versjonen, den engelske, inneholder over 2,3 millioner artikler på tilsammen over 1 milliard ord. Denne enorme størrelsen er et resultat av at brukere verden over bidrar med innhold Konsepter Wiki-sider drives av wiki-programvare på en web-server hvor innholdet lagres i et filsystem, og endringer håndteres av et relasjonsdatabasesystem. Hvilke funksjoner som tilbys avhenger av hvilken wiki-programvare man kjører. Felles for de aller fleste er en enkel redigeringssyntaks, revisjonshistorikk og redigeringskontroll. 4

12 2.2. WIKI KAPITTEL 2. FORSTUDIE Figur 2.2: Redigering av Wikipedia-artikkelen om wiki. Wikitext Wiki-sider bruker en redigeringssyntaks som gjør det lettere for folk flest å redigere siden, uten å måtte sette seg inn i for eksempel html-kode. En intern link (fra én wiki-side til en annen, innad i samme wiki) kan for eksempel lages med doble klammeparenteser, såkalt free links. Her følger et eksempel på en intern link som illustrerer forskjellen på html-kode 5

13 2.2. WIKI KAPITTEL 2. FORSTUDIE og wikitext: HTML: <a href= internlink.html >intern link</a> Free links: [[intern link]] Syntaksen avhenger av wiki-programvaren. Figur 2.2 viser hvordan en side redigeres i MediaWiki som brukes av Wikipedia og WikiMedia prosjektet (MediaWiki bruker free links). Annen wiki-programvare tilbyr også WYSIWYG 1 -editering. WYSIWYG-editering kan tilbys i MediaWiki ved hjelp av en plug-in. Vandalisme Figur 2.3: Revisjonshistorikk for wiki i Wikipedia. Amin756 har prøvd å tagge en side med reklame, men endringene hans er reversert etter under et minutt. Den grunnleggende idéen bak wiki-teknologien er at alle skal kunne redigere en side. Det mest opplagte problemet med et slikt konsept er innholdskontroll og kvalitet. Hvordan kan en være sikker på at alle brukere har gode hensikter og gode kunnskaper om det de skriver. Faren for feilaktig og/eller ondsinnet innhold er stor. En skulle kanskje tro at en wiki fort vil ende opp som totalt ubrukelig rot, som Lars Aronsson sier: It sounds like offering free spray cans next to a grey concrete wall. The only likely outcome would be ugly graffiti and simple tagging, and many artistic efforts would not be long lived. [3] 1 What You See Is What You Get 6

14 2.2. WIKI KAPITTEL 2. FORSTUDIE Men overraskende nok fungerer det likevel veldig bra. Til forskjell fra en betongvegg med tagging, kan vandalisme på en wiki side lett fjernes. Små-tagging eller total ødeleggelse, det spiller liten rolle, siden kan lett reverseres ved hjelp av revisjonshistorikk. (fig. 2.3 viser et eksempel på revisjonshistorikk i Wikipedia.). Istedenfor å gjøre (ondsinnet-)redigering vanskelig, gjøres rettelser enda lettere. Figur 2.4: Notis om beskyttet side på Wikipedia. Skulle vandalisme likevel være et problem, kan sider låses slik at kun registrerte brukere eller administratorer kan redigere siden (se figur 2.4). Kvalitet For å oppnå en viss kvalitet og konsistens er det vanlig å opprette en del retningslinjer for hva som kjennetegner en god artikkel. Wikipedia har blant annet et system der administratorer vurderer kvaliteten på en artikkel og merker den med en stjerne hvis den er god nok for featured article status (se fig. 2.5). Artikler med denne statusen er kroneksempler på hvordan en virkelig god artikkel skal være. Dette systemet fungerer som motivasjon og retningslinjer for brukere som ønsker å forbedre kvaliteten på en artikkel. Figur 2.5: En stjerne indikerer Featured Article -status Relevante idéer En wiki egner seg veldig godt til deling av fagkunnskaper blant elever. En wiki kan kanskje med fordel opprettes for hele universitetet og kan benyttes i flere fag. Mange artikler kan være relevant i flere fag. Med en slik wiki vil kunnskap som enkelt elever sitter med deles effektivt, og kunnskapen kan komme andre elver til nytte både samme semester og kommende semestre. For å sikre kvalitet og korrekthet i innholdet kan f.eks. stud.asser og und.asser, eller fagstab gis administrator-rettigheter. En wiki kan også inneholde emneinformasjon utover det som står i studiekatalogen, som kan hjelpe studenter som skal velge fag. Linjeforeningen Nabla har tatt initiativet og opprettet en slik wiki med emneinformasjon for sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk[4]. Nablas FagWiki bruker samme wiki-programvare som Wikipedia, MediaWiki. 7

15 2.3. FACEBOOK OG MYSPACE KAPITTEL 2. FORSTUDIE 2.3 Facebook og MySpace Mens gruppevare slik som wikier tilrettelegger samarbeid for å produsere noe (slik som en web-side), fokuserer Facebook og MySpace på sosiale nettverk. Facebook og MySpace er eksempler på såkalte nettsamfunn. Vi vil her undersøke hvilke funksjoner og muligheter som finnes i MySpace og Facebook, og som kan være relevant for vårt prosjekt og vår problemstilling Funksjoner Ved første øyekast er det svært få funksjoner i MySpace og Facebook som kan utnyttes i et system laget for interaktiv bruk i forelesningssalen. Derimot kan noen av funksjonene som finnes i MySpace og Facebook være relevante dersom vi er interessert i å implementere dem i et system tilsvarende det it s learning er i NTNU-systemet i dag. MySpace og Facebook byr altså på noen relevante funksjoner hvis man ser for seg å basere et system for økt interaksjon på et innloggingsbasert program som it s learning. Et slikt system fungerer læringsmessig best i forkant og etterkant av forelesninger Relevante idéer Det som ser mest relevant ut er funksjonen event, som fins både i MySpace og Facebook. I sammenheng med vårt prosjekt, kan man her se for seg at hver enkelt forelesning kan ha sin egen event-side som er laget av foreleseren. Her kan foreleseren legge ut foiler, forelesningsnotater, bilder eller video og linker som er relevante. Disse kan det være pedagogisk nyttig å legge ut på forhånd. En annen funksjon som kan være relevant, i alle fall nå som evaluering blir en større og større del av studiesituasjonen, er rating. På MySpace er rating av innholdet i en video eller musikk meget vanlig. I vårt prosjekt kan studentene tenkes å kunne evaluere en forelesning eller tekst. Evalueringen trenger ikke begrenses til kvalitetsvurdering, den kan også tenkes å gjelde relevans eller enkelhet. Facebook har dessuten et RSVP-system som brukes til å angi om du skal på en event eller ikke. Det hadde kanskje vært interessant å se hvem og hvor mange som har tenkt seg på en forelesning. 2.4 Sakai Sakai er et Collaboration and Learning Enviornment (CLE) som er lisensiert under Educational Community License. Dette vil si at det er Opensource [5], og gratis. Navnet stammer fra Hiroyki Sakai [6], en japansk kokk. 8

16 2.5. IT S LEARNING KAPITTEL 2. FORSTUDIE Funksjoner Sakai har veldig mange funksjoner, og de fleste av disse er allerede inkorperert i it s learning. Det er likevel nyttig å se på denne åpne løsningen og hvilke muligheter et så utbredt LMS har. Innebygget wiki En wiki er et slags samarbeidende nettsted, der studenter selv bestemmer innholdet. Idéen er at ettersom faget utvikler seg, vil studenter legge til artikler om faget, som så brukes av studenter som senere skal ta faget. Her kan best practices samles, der kjente problemstillinger beskrives på en måte som studenter selv forstår, eller beskrives på en annen måte enn det læreren lærer bort på. (se kap. 2.2) I Sakai kan man lage en wiki for hvert fag, og studentene kan forandre den som de vil selv. Dette er en idé vi skal se nærmere på senere. RSS feed Sakai har en innebygget Really Simple Syndication (RSS)-nyhetsleser. Brukeren kan abonnere på news-feeds fra andre kilder på nettet og når denne har en oppdatering, vil dette dukke opp i news-leseren. Ved bruk av en ekstern nettside i tillegg til it s learning vil vi kunne bruke denne funksjonen til å få beskjed om oppdateringer Konklusjon Sakai er et typisk Collaborative and Learning Environment (CLE) som også har mange av de samme funksjonene som it s learning. Vi ser at Sakai har endel gode idéer som vi skal prøve å få frem i vår løsning. Sakai er også gratis, og ettersom den støtter mange av funksjonene som it s learning allerede har, tror vi det kan være mange kroner spart ved å vurdere dette som et alternativ LMS system for NTNU. Det er derimot ikke vårt fokus i denne rapporten å diskutere det. 2.5 It s learning It s learning er et av de ledende selskapene i Skandinavia som leverer læringsplattformer til skoler og undervisningsinstitusjoner. De har i dag nesten brukere fordelt på 6 land.[7] 9

17 2.5. IT S LEARNING KAPITTEL 2. FORSTUDIE It s learning er en kraftig nettbasert læringsplattform som brukes for undervisning i grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Plattformen har mange funksjoner, og hver institusjon som bruker plattformen kan administrere eget innhold. Figur 2.6: Typisk skjermbilde fra læringsplattformen it s learning Bruk Ved innlogging på it s learning får man opp en hovedside. Her vil alle abonnementene på ulike oppslagstavler, nyheter og informasjon fra administrator, dagens aktiviteter, emner man tar, prosjekter man er medlem av og uleste meldinger komme opp. Her kan man navigere seg videre, f.eks. gå inn på et emne. På hovedmenyen kan man bla seg gjennom de forskjellige kategoriene som hovedside, emner, kalender, meldinger m.m. Navigasjonstreet til venstre viser innhold i emne/prosjekt eller eventuelt der du befinner deg. Treet endres med andre ord etter hvert som du navigerer deg til andre plasser, og det oppdateres automatisk om innhold blir endret. Arbeidsområdet med all informasjon befinner seg i midten, og det er her brukere anvender og jobber med de ulike læringsverktøyene. 10

18 2.5. IT S LEARNING KAPITTEL 2. FORSTUDIE Funksjoner Av funksjoner i it s learning det er verdt å merke seg er: Meldinger Abonnementer Kalender eportfolio (50MB lagringsplass for NTNU-studenter) Personlige innstillinger Valg av teksteditor Søk internt på f.eks. filer Eksterne internett-søkemotorer kan integreres Diskusjoner, strukturerte debatter Konferanse med tekst og bilder Tester og undersøkelser Integrert e-postleser Plagieringskontroll Digital eksamen Egen it s learning side for innlogging med mobil/wap HTML-editor Egen tilgjengelighetsmodus for brukere med spesielle behov, som f.eks. synshemmede Konklusjon It s learning er tatt i bruk ved NTNU, og som vi ser over er det nesten ingen grenser på hvilke muligheter man har med dette verktøyet. Derimot er det få forelesere ved NTNU som bruker det ekstensivt. De fleste legger bare en link til en ekstern web-side på it s learning, noen ganger finnes ikke it s learning-side i det hele tatt. I en del fag er det kanskje lite å tjene på å ha en bra it s learning side, sett fra studentens side. Dersom et fag har få studenter vil det være en mer uformell stemning under forelsesningene, og eventuelle forum på it s learning hadde kanskje vært overflødig. Derfor er det bare dokumenter og informasjon 11

19 2.6. AMENDOR KAPITTEL 2. FORSTUDIE studenten trenger, og dette kan like gjerne plasseres på en web-side. Men fremdeles er det en del store fag ved universitetet som med stor nytte kunne blitt overført til it s learning. Studentene hadde blitt mer inkludert med forum og innlegg, og i det lange løp kan det bli enklere å strukturere informasjonen for foreleserne. Et problem med it s learning er at informasjon som blir lagret på de forskjellige fagsidene ikke blir automatisk tilgjengelige for studenter som tar samme faget ved senere semestre. Det opprettes en ny fagside for hvert semester faget undervises, slik at informasjon samlet på fora eller lignende ikke kommer etterfølgende studenter til gode, med mindre en administrator manuelt overfører dette. Siden verktøyet allerede er tatt i bruk, vil det kanskje være naturlig å utvide it s learning kontra det å utvikle et helt nytt system. Det finnes nesten ingen grenser for nye funksjoner i it s learning, og med integrert internettleser kan eksterne sider på en enkel måte inkluderes. 2.6 Amendor Amendor er et forlag som er drevet av både studenter og faste ansatte. Et av forretningsområdene til Amendor er e-læringsproduksjon på oppdrag, og de tilbyr i den forbindelse gratis e-læring i matematikk til alle relevanter skoler i Norge[8]. Amendor sin løsning er også tilrettelagt de generelle matematikkfagene, matte 1-3, ved NTNU. Utviklerne er selv sivilingeniører eller sivilingeniørstudenter, og hjemmesidene til disse mattefagene ved universitetet har lenke til Amendors verktøy Funksjoner og bruk Verktøyet til Amendor er et typisk eksempel på interaktiv multimedia. Multimedia er betegnelsen på bruk av forskjellige medier til å formidle informasjon. Mediene kan være tekst, lyd, grafikk, animasjon eller video. Multimedia har vært brukt i lære-sammenheng i lang tid, i form av brevskoler eller med dagens bruk av internett i fjernundervisning. Med interaktiv multimedia endres brukerens rolle fra observatør til deltager, og det er her Amendors løsning kommer inn. I figur2.7 ser vi et typisk skjermbilde fra e-læringsverktøyet, der de forskjellige emnene er systematisk presentert på en enkel måte. Hvis man velger et tema får man opp en videofrekvens som viser definisjoner og eksempler på utregning, samtidig som en stemme forklarer underveis. Man kan når som helst spole seg fremover eller endre tema. Nede til venstre på figuren er det også en seksjon der man kan sende inn spørsmål. Dersom utviklerne av verktøyet vil gjøre svar på spørsmål tilgjengelig for alle, blir spørsmål omformulert om nødvendig, og anonymisert. Relevante spørsmål og svar blir på denne måten lagret slik at fremtidige brukere kan lese disse dersom de lurer på noe, eller spørre selv hvis det fortsatt er noe de ikke forstår. 12

20 2.6. AMENDOR KAPITTEL 2. FORSTUDIE Figur 2.7: Skjermbilde fra e-læringsverktøyet utviklet av Amendor. Ellers er det mulighet for alfabetisert innholdsliste, og også søk i temaer, lyd eller begge deler. Man kan også få en egen internett-lenke som fører til akkurat der brukeren er til ethvert tidspunkt. På denne måten kan man enkelt sende linker til andre personer uten å måtte forklare hvor langt ut i en video man er kommet Konklusjon Amendors e-læringsverktøy er et ypperlig eksempel på hvordan multimedia kan brukes, og faktisk blir brukt, i fag ved NTNU, og det viser at internett og teknologi er et nyttig verktøy i denne forbindelse. Vår oppgave er derimot å få til mer deltagende pedagogikk gjennom internett, og dette eksemplet faller derfor litt utenfor. Hvis slike web-baserte læringsmoduler hadde blitt svært populære, ville studenter kanskje foretrekke dette i stedet for å møte opp på forelesning. Uten mulighet for spørsmål ville dette verktøyet ikke gitt rom for noen deltagelse i det hele tatt. Men likevel synes vi det er viktig å nevne dette fenomenet, da multimedia kan gjøres lett tilgjengelig over internett, og ikke minst -det er nyttig, og lett å bruke. 13

21 2.7. FRONTER KAPITTEL 2. FORSTUDIE 2.7 Fronter Fronter er et internasjonalt utviklingsselskap med røtter i Norge, og har siden oppstarten i 1998 opplevd en eventyrlig vekst også utenfor landegrensene. Med godt over 3 millioner brukere fordelt på flere tusen læringsinstitusjoner, har Fronter blitt en ledende aktør innen nettbasert læring og samarbeid.[9] Funksjoner Dette VLE et er norskutviklet, og har fått en stor kundebase bestående av blant annet videregående skoler, høyskoler og universitet i Norge. Plattformen kan skilte med å ha i overkant av 90 moduler, eller verktøy som de selv kaller dem. Dersom det dukker opp behov for ny funksjonalitet som de eksisterende modulene ikke kan tilby, vil nye moduler kunne utvikles av Fronter som dekker disse behovene for så å implementeres i plattformen. Fronter og it s learning deler mange likheter når det kommer til funksjonalitet, og vi vil derfor trekke frem noen gode funksjoner og idéer som Fronter har å by på. Fellesdokument Dette er et verktøy som muliggjør at flere personer arbeider på samme tekstdokument, noe Fronter kaller for prosessorientert skriving. Brukerne kan altså skrive i ett og samme dokument samtidig når de er pålogget Fronter. De vil også til en hver tid kunne ha oversikt og se hva andre brukere har skrevet i dokumentet. Oppslagstavle Fronter har noe som heter Dagens-side, og dette er en slags personlig oppslagstavle som er den første siden brukerne får se når de logger inn. På denne siden får man oversikt over den nyeste informasjon fra rommene man er medlem av. Et rom representerer et fag eller en gruppe man er deltaker i. Dagens-side kan modifiseres og skreddersys etter ønske ved å kontakte en administrator, og på den måten kan den også inkludere f.eks. meldinger og kalenderoppslag. Nyheter Nyhetsverktøyet kan brukes til å lage nyhetsartikler på Fronter, hvor disse artiklene blir formatert på en oversiktlig måte. Artiklene kan bli satt til å publiseres fra en gitt dato, for så å bli automatisk fjernet ved en forfallsdato. Brukere vil kunne se nyheten på startsiden sin, eller på forsiden for det virtuelle rommet de navigerer seg inn i, dersom de har tilpasset disse til å motta nyheter. 14

22 2.7. FRONTER KAPITTEL 2. FORSTUDIE Konklusjon Konseptet med fellesdokument virker som en veldig god idé som for eksempel muliggjør at flere studenter kan komme sammen for å vise hverandre hvordan struktur på en artikkel skal være. Det kan være et nyttig pedagogisk verktøy når en ikke har mulighet til å være fysisk i samme rom for å vise noe i et dokument, og det skjer kontinuerlig slik at man slipper å utveksle filer mellom alle deltakende parter. Når det kommer til mer generell informasjonsdeling, er oppslagstavlens evne til å få oversikt over de nyheter og hendelser som har skjedd siden sist en var innlogget er meget tidsbesparende, da en slipper å gå innom alle rom og grupper man er medlem i for å se etter nye innlegg i diskusjonsforumet eller oppslag. Videre er det å kunne legge ut nyheter en god måte for forelesere og ansatte ved undervisningsinstitusjonen til å formidle informasjon i et passende format, som et et alternativ til den tradisjonelle e-posten. Fronter opererer under åpen kildekode ved at de gjør den tilgjengelig for alle lisensierte kunder. Da kan kundene selv skreddersy dette verktøyet til sin egen smak, og gir en ypperlig mulighet for å tilpasse denne virtuelle portalen for den spesifikke undervisningsinstitusjonen. 15

23 Kapittel 3 Scenarioer Et scenario er en ordnet oversikt over tenkte begivenheter til å belyse fremtiden [10]. I dette kapittelet vil vi presentere slike scenarioer som vi har tenkt på i forbindelse med problemstillingen vår. Hensikten er å ta for oss dagligdagse problem under en vanlig skoledag ved NTNU og prøve å finne en løsning på disse med kapittel 2 i bakhånd. Deretter vil vi vurdere hvilke hensyn som må tas, med tanke på noen spesielle studieretninger ved NTNU. Noen fagretninger stiller gjerne spesielle krav til teknologien, slik som mulighet for matematiske symboler e.l. Til slutt vil vi vurdere hvilke idéer og løsninger som er relevante i forhold til problemstillingen vår, og som vi vil gå videre med. 3.1 Før og etter forelesning Her vil vi presentere idéer for hva som kan gjøres for å øke faglig deltakelse og det pedagogiske utbyttet til studentene før og etter forelesninger Fellesside for emne Fellesside for emner finnes stort sett for alle emner ved NTNU. Det som savnes for de fleste av disse er rom for deltagelse fra studentene. Her må forelesere, hvertfall i store fag, bedre tilrettelegge sidene slik at det ikke forblir en én-veis-kommunikasjon. Fellesside for emner er ikke noen original idé, men det er veldig mye som kan forbedres med tanke på studentenes utbytte av å besøke slike fellessider. Vi vil med andre ord overføre slike emnesider til web 2.0 (se kap. 2.1). Vi ser her for oss en slags krysning mellom it s learning og Facebook. En side hvor tradisjonelt materiale som foiler osv., kan gjøres tilgjengelig sammen med mer uformelle fora for kommentarer og diskusjon. 16

24 3.1. FØR OG ETTER FORELESNING KAPITTEL 3. SCENARIOER Events Fra sosiale nettsamfunn kan man låne elementer for å gjøre en emneside mer populær. Vi ser for oss at hver forelesning kan opprettes som en såkalt event (se kap. 2.3). Her vil tidspunkt og sted bli annonsert, og studentene kan melde fra om de har tenkt å møte opp. I tillegg vil foreleser legge ut informasjon om temaer som skal gjennomgås, og evt. annet relevant materiell, og studentene kan komme med spørsmål og kommentarer knyttet til forelesningen. Foreleseren kan på denne måten også få et innblikk i hvor mange som deltar, eller har planlagt å delta, på forelesningene sine. En slik event-side er en mulig del av en slags fellesside 2.0 som introduseres i kap Studenter har svært forskjellige forberedelses-rutiner når det kommer til forelesninger. Det er derimot få som er uenig i at læringsutbyttet vil være betraktelig mye større dersom studentene møter opp forberedt til forelesning kontra det motsatte. Ved NTNUs forskningsenhet Voksne i livslang læring (Vill) [11] har det blitt forsket på hvordan fag-relevant materiell distribuert på den digitale læringsplattformen ved NT- NU, it s learning, kan hjelpe studenter til å møte forberedt til forelesning. De hadde en forsøksperiode der de prøvde ut dette systemet i to fag ved NTNU[12]. Etter deres forskning var det små videosnutter som ga best utbytte for studentene. Disse videoene ble laget av foreleserne i faget, og ga et sammendrag av temaet for neste forelesning. Opplegget viste seg å bli en suksess, og studentene kunne se videoene på mobil eller laptop mens de spiste frokost eller satt på bussen. Denne løsningen er mer multimedia enn deltakende pedagogikk, og er derfor litt utenom vår problemstilling. Men det viser hvor effektivt slikt materiell som publiseres før forelesningene kan være. Dette hadde vært ypperlig å inkludere i slike events, men det trengs naturligvis litt ekstra arbeid fra forelesernes side. I etterkant av forelesningene kan studentene som deltok i forelesningene diskutere temaer som ble gjennomgått, og fraværende studenter kan få et innblikk i hva de gikk glipp av. Det kan også tenkes at det vil være en ekstra motivasjon dersom studentene fikk en slags rating, eller poeng ettersom hvor mange forelesninger de har deltatt på, eller hvor aktive de er på disse sidene med kommentarer og innlegg Wiki En wiki egner seg godt til å oppfordre studenter til økt deltakelse. Studenter kan bidra med egen kunnskap og erfaring, og informasjonen som blir lagret vil være til nytte for andre studenter i ettertid. Dette vil utvilsomt være et godt bidrag for å fremme mer deltagende pedagogikk, såfremt studentene er aktive. Her kan også rating, som nevnt over, benyttes for å motivere, og kanskje kan man ha en ordning slik at annen obligatorisk aktivitet blir redusert for gode bidragsytere (f.eks. én øving mindre kreves godkjent før eksamen). I tillegg kan studentassistenter og/eller forelesere bidra til revisjonskontroll (se kap. 2.2). 17

25 3.2. UNDER FORELESNING KAPITTEL 3. SCENARIOER En viktig egenskap med denne idéen er at informasjon blir lagret til senere semestre. Hvis man fortsetter å inkludere artikler kan en slik wiki vokse seg ganske stor etterhvert, og med søkefunksjoner vil man enkelt kunne manøvrere seg mellom de forskjellige temaene. Med mye innhold kan dette være et godt supplement til pensumbøker, og med studenters egne formuleringer kan det i noen tilfeller være mer forståelig Forum Forum på hjemmesider til fag er en viktig ingrediens for å fremme interaktivitet før og etter forelesninger. Studenter må få mulighet til å stille spørsmål eller komme med kommentarer også utenom forelesninger. Det kan også i noen tilfeller være enklere å formulere seg skriftlig enn å spørre et spørsmål muntlig under forelesningen. I tillegg kan man sørge for at studenter kan være anonyme hvis dette er ønskelig. Forum finnes på enkelte emnesider. F.eks er forumet til emnet TDT4100 Objektorientert programmering på it s learning veldig mye brukt, noe som tyder på at det er nyttig. I it s learning er det heller ingen problem å opprette slike forum, og siden forelesere ved NTNU er oppfordret til å bruke dette verktøyet burde det finnes for hvert emne ved universitetet. 3.2 Under forelesning Det er, naturlig nok enklere å skape mer deltagende pedagogikk under en forelesning. Alle er samlet i et auditorium, og foreleseren er der til studentens disposisjon. Stort sett alle forelesere praktiserer håndsopprekning, dvs. at dersom studentene har et spørsmål eller en kommentar, så rekker de opp hånden. Dette vil uansett være den enkleste kommunikasjonsformen under en forelesning. Problemet er derimot at en del studenter ikke tør stille spørsmål eller komme med kommentarer i den tro at de vil fremstå som dumme. På den måten ekskluderer de seg selv, og tar bare passivt i mot informasjon. Noen forelesere oppfordrer gjerne salen til å komme med spørsmål med frasen ingen spørsmål er for dumme!, men mange studenter vegrer seg for å ta ordet uansett. Ved å anonymisere slike spørsmål vil det kanskje bli mer deltagelse fra salen. Anonymiseringen kan på enklest måte inkorporeres ved å bruke bærbare enheter med trådløse kommunikasjonsmuligheter, som laptoper og mobiltelefoner Spørsmål til foreleser Med skriftlige meldinger ser vi for oss at terskelen for å stille et spørsmål vil bli lavere. Vi ser for oss at foreleser får opp meldinger på sin egen laptop, og vil deretter lese opp og svare dersom det er relevant. Det følger naturlig nok med en del ulemper med denne løsningen. 18

26 3.2. UNDER FORELESNING KAPITTEL 3. SCENARIOER Figur 3.1: Store auditorier kan virke skremmende for enkelte. For det første må foreleseren følge med på skjermen sin, og hvis det er mye aktivitet må de mest relevante spørsmålene trekkes ut. Dette kan føre til en mer oppstykket forelesning, og mer arbeid på foreleseren. Videre kan et spørsmål være vanskelig å formuleres skriftlig, og hvis mobilbrukere skal bruke SMS har man en begrensning på hvor mange tegn som kan brukes. Til slutt er det ikke alle spørsmål som egner seg som slike meldinger da de ikke alltid vil bli lest umiddelbart. Kommentarer som hva mener du med det?, og kan du forklare det litt bedre vil miste sin verdi hvis foreleser ikke ser de før etter noen minutter Spørsmål fra foreleser Under en vanlig forelesning er det ofte foreleseren ber om innspill fra salen. Kanskje lurer han på om han går for fort frem, skriver uforståelig på tavlen, eller han vil ha salens mening angående et tema. Ofte blir spørsmål hengende i luften når salen er uengasjert, som f.eks Hvor mange er enig i dette?. Hvorpå foreleseren fortsetter etter at ingen svarer eller rekker opp hånden, Neivel, hvor mange er uenig i dette da?. Fortsatt er det ofte liten respons. Grunnene til dette kan være så mangt. Noen vil kanskje tenke om jeg rekker opp hånden eller ikke vil vel ikke ha noe å si, jeg er bare én av mange. En annen grunn kan være, som nevnt over, frykten for å svare feil. Dette kan også løses på samme måte som over. Ved å anonymisere tilbakemeldingene, vil deltagelsen bli høyere og flere meninger bli hørt. 19

27 3.3. LØSNINGER I SPESIELLE FAGRETNINGER KAPITTEL 3. SCENARIOER Flervalgsspørsmål Dersom foreleser har et flervalgsspørsmål, enten det er noe praktisk eller for å teste kunnskapsnivået til studentene, vil en mentometerknapp være til nytte. På denne måten vil også anonymiseringen bli ivaretatt, samtidig som foreleseren får elektroniske svar umiddelbart. Fordelene vil være at telling av opprakte hender er unødvendig, og deltagelsesandelen vil trolig bli mye høyere. I tillegg vil elektroniske svar være nøyaktige, og det er enkelt å få opp statistikk over svarene. Fritekstsvar For å besvare fritekstsvar må man nødvendigvis bruke tekst. Dette kan også ordnes med mobil eller laptop som over. Dette kan være nyttig hvis foreleseren trenger tilbakemeldinger, eller hvis forelesningsalen skal delta med brainstorming eller lignende. 3.3 Løsninger i spesielle fagretninger Vi vet at det er store forskjeller på undervisningsmetoder ved forskjellige linjer og/eller emner ved NTNU. Det er stor forskjell på i hvilken grad tekniske hjelpemidler er tatt i bruk. I henhold til problemstillingen vår vil vi forsøke å skape mer interaktivitet i en undervisningssituasjon, og det vil ikke bety at samme strategi kan brukes for alle emner. Vi vil i dette avsnittet diskutere en del funksjoner og fremgangsmåter som kan innføres i noen spesielle studieretninger. Det blir primært en diskusjon rundt fagretningene medlemmer av gruppen tilhører, og det blir derfor en subjektiv fremstilling Datafag Undervisning i datafag har de siste årene stort sett foregått på den tradisjonelle foil-baserte måten. Det er predefinerte tema for hver forelesning, og foreleser vil vise foiler og (hvis det er snakk om et programmeringsfag) vise kode-eksempler på lerret. Det er lite kommunikasjon utover det faglæreren selv prøver å få til, ved å plukke ut tilfeldige studenter og be om håndsopprekning på viktige spørsmål. Som ved så mange fag kunne også denne type undervisning nyte godt av en måte å få studentene mer aktive i forelesningen. Vi ser at spesielt for helt ferske innen programmeringskunsten, er lærekurven spesielt høy (se kap. 4). Mange emner er vanskelig å forstå rett etter en forelesning, og ved å stille noen enkle kontrollspørsmål underveis kan man måle forståelsesnivået i salen. I faget Algoritmer og datastrukturer som går her på Gløshaugen, ble det i sin tid laget en egen ekstern wiki for å samle kunnskapen til både studenter, stud.asser og forelesere. 20

28 3.3. LØSNINGER I SPESIELLE FAGRETNINGER KAPITTEL 3. SCENARIOER Den er i større grad erstattet av Wikipedias artikler om emnet, men vitner om at det er et behov for å samle slik informasjon, enkelt forklart og lettere å forstå for studenter Musikkvitenskap Studiet i musikkvitenskap på NTNU er nokså spesielt fordi det legger opp til en rekke ulike undervisningsmetoder. Faget krever at man i de fleste fag klarer å formidle klingende musikk til studenten i undervisningen, men også gjennom at studentene selv må skrive og arrangere musikk, synge hørelæreøvelser eller spille et instrument. Faget har få forelesninger i store auditorier, og har således ikke problemer med å etablere interaktiv kommunikasjon mellom studenter og lærere. Likevel kan akkurat formidlingen av klingende musikk, partitur, analyser osv. antakelig gjøres mer tilgjengelig, også etter forelesningen ved at det blir lagt ut på en intern nettside. At man da i sammenheng med disse utlagte eksemplene kan kunne stille spørsmål, evaluere, legge inn linker til annet relevant stoff, vil kunne være til stor hjelp for faget. Analyse og evaluering av kunstverk kan på denne måten gjøres mer deltakende for studentene, og gi studentene et bedre læringsutbytte. Faget vil utover dette ha nytte av nyvinninger som legger til rette for mer deltakende pedagogikk, siden musikkvitenskapen også i noen tilfeller foreleses i tradisjonelle klasser. Likevel er faget allerede nokså interaktivt og deltakende, selv om dette i liten grad skjer over internett Fysikk og mattefag Ved studieretningen for fysikk og matematikk ved NTNU er det naturligvis mest fysikkog matteemner som taes. I begge disse grenene består forelesningene stort sett i tavlebruk. Foreleserne forklarer og skriver ned på tavlen underveis, og spørsmål blir stilt med håndsopprekning. Utenom forelesninger, er det stort sett veldig lite rom for interaktivitet i slike fag. Hjemmesidene er rene informasjonskanaler, og de er som regel web-baserte. Som nevnt i har linjeforeningen for fysikk og matematikk-studiet, Nabla, tatt initiativ til å lage en egen wiki-side for emner innen linjen. Dette er blitt et ganske stort prosjekt etterhvert, med godt over 100 artikler, og er et bra eksempel på at studenter er aktive dersom de får mulighet til å være aktive. Formler og matematiske symbol En utfordring man selvsagt raskt støter på innen denne studieretningen er spesialtegn og matematiske symbol. Dette kan føre til at det blir problematisk å ha et nettforum eller live, digital interaksjon under forelesninger. Som statiske dokumenter er dette derimot 21

29 3.3. LØSNINGER I SPESIELLE FAGRETNINGER KAPITTEL 3. SCENARIOER ingen problem, da gode programmer for matematiske ligninger og symboler finnes, som f.eks. L A TEX[13]. Det er også mulig med L A TEX-støtte i en wiki (Nablas FagWiki har dette). Figur 3.2: Matematiske symboler kan være vanskelig å implementere i teksteditorer. For å konkludere er det for fysikk- og matematikkfag i dag gitt alt for lite rom for interaktivitet gjennom internett, hvertfall fra forelesernes side. Scenarioet over, med felles interaktiv fagside og mulighet for spørsmål eller kommentarer, kan ha en positiv effekt for umotiverte studenter, eller studenter som synes slike fag er vanskelige. Alle sivilingeniørlinjene ved NTNU må ha 3-4 generelle mattefag, og ikke alle er like motivert til å jobbe med disse. Mentometerknapp-løsningen kunne også vært spennende, men direktemeldinger vil derimot egne seg dårlig pga. matematiske symbol og lignende Psykologi Undervisning i psykologi foregår for det meste på en tradisjonell måte ved forelesninger hvor studentene i større eller mindre grad får anledning til å stille spørsmål underveis. Desto større forsamlinger det foreleses for, desto mindre rom blir det for spørsmål. Det ville kunne bli knapt med tid for foreleser til å formidle pensum dersom han også måtte ta stilling til flere titalls spørsmål fra forsamlinger på flere hundre studenter, slik det gjerne er på lavere grad i fag hvor man får en generell innføring i psykologiens verden. Dermed kan det være mange ubesvarte spørsmål blant studentene som de ikke får anledning til å stille under forelesningene av denne praktiske årsaken. Det er trolig flere studenter som lurer på de samme tingene, og derfor er det hendig at it s learning har fora hvor studenter kan stille spørsmål og få svar fra medstudenter og forelesere. Som nevnt tidligere under gjennomgangen av it s learning, er problemet med disse fora at informasjon lagret her ikke er tilgjengelig for neste års kull. Det kunne da vært interessant å hatt muligheten til å lagre studenters (og foreleseres) forklaringer av terminologi og teorier gitt på disse fora, som et supplement til informasjonen som fremkommer på forelesninger og i forelesningsnotater. En webside, wiki eller database med forklaringer i alternative ordelag, samt kildehenvisninger til artikler og bøker som kan brukes som gode referanser på de forklarte tema, kan tenkes å fungere som et ypperlig hjelpemiddel for læring av 22

30 3.4. VURDERINGER AV SCENARIOER KAPITTEL 3. SCENARIOER pensum. En slik informasjonsside vil også være et godt utgangspunkt for å finne relevante kilder til artikkel- og oppgaveskriving. 3.4 Vurderinger av scenarioer Alle scenarioene over vil forhåpentligvis skape, eller føre til, mer deltagende pedagogikk. Noen av scenarioene kan også kombineres ved å la enhetene som skal brukes til anonyme meldinger også ha egenskapene til mentometerknapper. Vi merker oss derimot at enkelte scenarioer egner seg bedre i noen emner enn andre. Fellesside for fag eksisterer stort sett i dag, men forbedringer kan absolutt gjøres. Tanken om å integrere en database med studenters spørsmål og kommentarer virker som en konstruktiv videreføring. Integrering av f.eks en wiki i emnesider som allerede eksisterer vil nok ikke være vanskelig å implementere, og man vil etterhvert kunne få en stor database med informasjon. Bruken av elementer fra sosiale nettverk er det ganske vanskelig å finne effekten av. Løsningen til NTNUs Vill -enhet med fagrelevant materiale som kan benyttes med trådløse enheter er mer multimedia enn interaktivitet. Vi er derimot veldig nysgjerrig på om studenter vil bruke sin mobil eller laptop til interaktivitet under en forelesning. Vi synes det høres ut som en veldig god idé, men våre tanker og innspill alene vil ikke være grunnlag nok for å innføre en slik ordning ved et universitet. Vi vil derfor samle inn synspunkter utenfra før vi evt. går videre med teknologi som trengs og andre problem som må tas hensyn til med denne løsningen. 23

31 Kapittel 4 Spørreundersøkelse i TDT4100 Vi i gruppen ønsket å få innspill fra andre studenter som deltok på store forelesninger, og finne mer ut om deres tanker omkring undervisningen for å se etter forbedringspotensialer ved tilegning av ny kunnskap. Helt konkret var problemet at studentene i TDT4100 Objektorientert programmering ikke stilte så mange spørsmål eller kom med innspill under forelesningene som foreleser Hallvard Trætteberg kunne ønske seg. Dermed laget gruppen vår en spørreundersøkelse for å kartlegge hva studenter som tok dette emnet hadde av synspunkter, vaner og holdninger vedrørende bruk av tekniske løsninger i forelesninger og undervisning. 4.1 Utforming av undersøkelsen Det første steget i å danne spørreundersøkelsen vår var å finne ut hvordan vi ville samle inn data på, enten elektronisk eller i papirform. Valget falt på den elektroniske varianten, og etter å ha undersøkt mulighetene for å lage udnersøkelser både på NTNUs portal Innsida, og det virtuelle læringsmiljøet it s learning, fant vi det best å bruke det sistnevnte alternativet. Etter å ha funnet frem til ønsket format, gjennomførte vi noen idémyldringer for spørsmål som vi kunne tenke oss å stille studentene, og plukket deretter ut de spørsmålene vi i fellesskap mente var mest relevante for temaet. Disse spørsmålene gjennomgikk flere revisjoner underveis både når vi skulle formulere spørsmålene, og når vi hadde satt sammen spørsmålene til en sammenhengende undersøkelse som kunne besvares på it s learning. Vi fikk også tilbakemelding fra problemeier Hallvard Trætteberg som førte til mer konsise spørsmål. Dette resulterte til slutt i en spørreundersøkelse bestående av 7 spørsmål som ble gjort tilgjengelig for studentene i TDT4100-faget, se avsnitt under. 24

32 4.1. UTFORMING AV UNDERSØKELSEN KAPITTEL 4. SPØRREUNDERSØKELSE I TDT Spørsmål til spørreundersøkelsen Hva synes du om vanskelighetsgraden på forelesningene i TDT4100? ( )For vanskelig ( )Passer meg godt ( )For enkelt Når du sitter på forelesning: Brenner du noen ganger inne med spørsmål du gjerne vil ha svar på? ( )Ja ( )Nei ( )Vet ikke Bruker du noen ganger laptop under forelesningene? ( )Ja ( )Nei Dersom du kunne brukt en PC / laptop til å sende spørsmål anonymt til foreleser, og få svar underveis i forelesningen, ville du benyttet deg av muligheten? ( )Ja ( )Nei ( )Vet ikke Dersom du kunne brukt mobilen din (SMS) til å stille spørsmål anonymt under forelesningen, ville du benyttet deg av denne muligheten? Vennligst svar på begge alternativer. Dersom det var gratis for meg å sende SMSen ( )Ja, ofte ( )Ja, men sjelden ( )Nei, aldri ( )Vet ikke Dersom det kostet det samme som å sende en vanlig SMS ( )Ja, ofte ( )Ja, men sjelden ( )Nei, aldri ( )Vet ikke Hvor godt faglig utbytte har du av emnesiden TDT4100 har på "It s Learning"? ( )Meget godt utbytte ( )Middels utbytte ( )Meget lite utbytte ( )Vet ikke/besøker ikke siden Har du noen idéer og tanker om hvordan undervisningen i TDT4100 kan tilpasses deg bedre? (Respondentene svarer fritt i åpen tekstboks) Spørreundersøkelse som metode Til spørreundersøkelsen benyttet vi oss av et cross-sectional study -design. Dette designet fokuserer på å samle inn data på ett punkt i tiden fra et utvalg fra en spesifisert populasjon [14]. Vår populasjon var studenter ved NTNU, og utvalget bestod av studenter som tok faget TDT4100. Denne typen design blir ofte brukt til å dokumentere hvor stor andel av populasjonen som har visse holdninger og overbevisninger. Utvalgsmetoden nonprobability sampling ble brukt for å danne utvalget til undersøkelsen. Denne metoden kan beskrives som en utvelgelsesprosedyre hvor respondentene ikke er tilfeldig utvalgt fra populasjonen, eller at sannsynligheten for hvilke respondenter 25

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Thursday, August 19, 2010. Web-prosjekt

Thursday, August 19, 2010. Web-prosjekt Web-prosjekt Om kurset Organisering av kurset Består av to hoveddeler: Webpublisering Prosjektarbeid Motivasjon Web Lære å utvikle websider Lære prinsipper for brukervennlighet og tilgjengelighet Skrive

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning?

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning? Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Øving 2: Strategi for sosiale medier Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget "IINI2004 Sosiale medier" Verktøy du trenger

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

https://nhh.itslearning.com/

https://nhh.itslearning.com/ e-læringssystemet https://nhh.itslearning.com/ Sist oppdatert 08.09.2009 10:07 1 1. Hva er It s Learning? It's Learning er et e-læringssystem hvor du finner elektronisk informasjon om alle våre kurs/studier,

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

Brukerguide for www.altadykkerklubb.com

Brukerguide for www.altadykkerklubb.com Brukerguide for www.altadykkerklubb.com Utgitt første gang: 27/09-07 Sist oppdatert: 23/03-09 1 Innledning Dette er den nye siden til Alta Dykkerklubb! Den er blitt laget over et system som gjør det mulig

Detaljer

DigitalCa. DigitalCampus en komplett skoleplattform. Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett

DigitalCa. DigitalCampus en komplett skoleplattform. Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett DigitalCa en komplett skoleplattform Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett er mulighetenes plattform! Enkelt og framtidsrettet Med vår fleksible nettbaserte læringsplattform, er det enkelt å drifte

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

OBLIG 2 WEBUTVIKLING

OBLIG 2 WEBUTVIKLING OBLIG 2 WEBUTVIKLING Oppgave 1 Design ved hjelp av skisser eller wireframes et nettsted med et "avansert" design. Lag spesifikke design for ulike skjermstørrelser og utskrift. Fokuser spesielt på å få

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Bruke Wikipedia som læringsverktøy

Bruke Wikipedia som læringsverktøy Bruke Wikipedia som læringsverktøy Forslag til undervisningsplan Dette dokumentet gir en uke-for-uke oversikt over hvordan undervisere kan bruke Wikipedia i oppgaver. Som navnet antyder, er dette ment

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Introduksjon til. For studenter ved NTNU

Introduksjon til. For studenter ved NTNU Introduksjon til For studenter ved NTNU Oppdatert høsten 2012 Ansvarlig for dokumentet Berit Danielsen Løvås, NTNU Berit.d.lovas@ntnu.no Brukerstøtte og hjelp, itslearning: orakel@ntnu.no Introduksjon

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

SiteGen CMS. Innføringsmanual

SiteGen CMS. Innføringsmanual SiteGen CMS Innføringsmanual Copyright Barlind Solutions AS 2008 Hva er SiteGen CMS? SiteGen CMS er et såkalt content-management-system; eller med litt andre ord et publiseringssystem. Det kan brukes til

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Presentasjon av noen utvalgte web 2.0 tjenester Jannicke Røgler, IKT-rådgiver Buskerud fylkesbibliotek Ung 3.0 konferansen i Sandefjord Agenda Definisjon av web 2.0 Presentasjon

Detaljer

Prosesskriving med Wiki. Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI

Prosesskriving med Wiki. Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI 1 Agenda Prosjektidé og kontekst Hvorfor prosesskriving Hvorfor wiki Erfaringer Evaluering Videreføring 2 Wikipedia Utgitt av ideell organisasjon

Detaljer

ErgoGroup AS eway Nydalsveien 28 Postboks 4364 Nydalen 0402 Oslo Tlf.: +47 23 14 50 00 Faks: +47 23 14 50 01 www.ergogroup.no www.eway.

ErgoGroup AS eway Nydalsveien 28 Postboks 4364 Nydalen 0402 Oslo Tlf.: +47 23 14 50 00 Faks: +47 23 14 50 01 www.ergogroup.no www.eway. Hva er eway? eway er en portal og plattform for samarbeid internt i en organisasjon og med organisasjonens partnere og kunder. Gjennom portalen forenkles og effektiviseres arbeidsprosesser knyttet til

Detaljer

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs Omvendt undervisning Ole Håkegård Heimdal vgs Innhold: Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis Tradisjonell undervisning: På skolen Hjemme Omvendt

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

Brukermanual. For studenter ved NLA Høgskolen

Brukermanual. For studenter ved NLA Høgskolen Brukermanual For studenter ved NLA Høgskolen Hva er itslearning? Itslearning er et elektronisk studiestøttesystem som er hovedmediet for kommunikasjon og informasjon mellom høgskolen og deg som student.

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Introduksjon til studentresponssystem... 3 Hva er et studentresponssystem?... 3 Hvorfor bruke SRS?... 3 Hvordan blir undervisningen ved bruk av SRS?... 3 Hva slags enhet

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 25 av 42 studenter deltok i evalueringen (dvs. 60 %) Forelesningene Forelesningene har vært bra. Fint at man kan følge med i kompendiet samtidig som

Detaljer

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish.

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish. Brukermanual - Joomla Bonefish brukermanual - Joomla Gratulerer med ny nettside fra Bonefish. Du er nå blitt eier og administrator for din egen nettside, noe som gir deg visse forpliktelser ovenfor din

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014 KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO Korsvoll, April 11, 2014 Spørsmål om rapporten kan rettes til FAU Leder ved Korsvoll Skole Per-Otto Wold per.otto.wold@gmail.com Sammendrag FAU

Detaljer

Brukermanual. Studentevalueringssystem

Brukermanual. Studentevalueringssystem Brukermanual Studentevalueringssystem 1 Forord 1.1 Forord Denne brukermanualen innholder beskrivelse av systemets funksjonalitet og introduserer systemet for brukeren. Brukermanualen er delt inn i tre

Detaljer

Brukerveiledning for hjemmesider

Brukerveiledning for hjemmesider Hegra Idrettslag Brukerveiledning for hjemmesider En kort innføring for bidragsytere på www.hegrail.no Ivar Friheim 2009-05-18 Innhold Innledning... 3 Nyheter... 3 Sider... 3 Kalenderinnslag... 3 Pålogging...

Detaljer

Midtveisrapport Mobilt prosjekthådteringsverktøy

Midtveisrapport Mobilt prosjekthådteringsverktøy Midtveisrapport Mobilt prosjekthådteringsverktøy Nirojah Melina Balagumar Tor-Erik Askildsen Neethi Warman Rasalingam Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Beskrivelse av Mobilt prosjekthåndteringsverktøy...

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Beregninger i ingeniørutdanningen

Beregninger i ingeniørutdanningen Beregninger i ingeniørutdanningen John Haugan, Høyskolen i Oslo og Akershus Knut Mørken, Universitetet i Oslo Dette notatet oppsummerer Knuts innlegg om hva vi mener med beregninger og Johns innlegg om

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0 EasyPublish Kravspesifikasjon Versjon 1.0 Endringshistorie Dato Versjon Kommentarar Person 12.04.2005 1.0 Første utkast Jesro Christoffer Cena Innhald 1 Innleiing...4 1.1 lsetjing... 4 1.2 Omfang... 4

Detaljer

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen.

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen. Artist webside Innhold Artist webside...1 Gruppe medlemmer...1 Oppdragsgiver...1 Kontaktperson...2 Veileder...2 Oppgaven...2 Muligheter...2 Sammendrag...2 Dagens situasjon...2 Mål og rammebetingelser...3

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Bruk av wiki studenter bygger opp kunnskap i fellesskap

Bruk av wiki studenter bygger opp kunnskap i fellesskap Bruk av wiki studenter bygger opp kunnskap i fellesskap Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-læring () Høgskolen i Sør-Trøndelag Blogg: http://gjemmesiden.blogspot.com Bok: http://phpbok.no

Detaljer

Klargjør for dashbord i it s learning

Klargjør for dashbord i it s learning Klargjør for dashbord i it s learning Dette brevet gjelder KUN de av våre kunder som ikke allerede har aktivisert dashbordet for sin site. Kjære kunde! It s learning jobber stadig med å forbedre læringsplattformen.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no Brukermanual for nettpublisering frivilligsentral.no Innholdsfortegnelse Introduksjon 3 1 - Innlogging 4 1.1 - Logge inn 4 1.1 - Logge ut 4 2 - Grensesnitt 5 2.1 - Menyfelt 5 2.2-3 - Opprette, lagre og

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

Hvordan lage en hjemmeside

Hvordan lage en hjemmeside Hvordan lage en hjemmeside En kort introduksjon til produksjon, editering og publisering av Torbjørn Meling Introduksjon Vi skal nå gå gjennom noen steg som forklarer med tekst hvordan man kan bruke Microsoft

Detaljer

Administrasjons manual

Administrasjons manual Koble til siden Koble til siden ved å taste http://localhost/ eller http://217.14.6.128/ i webleseren. (Disse adressene med IPadresse gjelder kun for der serveren står nå) Logge inn som administrator For

Detaljer

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info 1. Kontorstøtte Samarbeidsløsningen som FHS-kontorene har etterspurt må forholde seg til kontorstøttesystemer, e-post, kalender og kontakter. Dette har egentlig

Detaljer

https://nhh.itslearning.com/

https://nhh.itslearning.com/ e-læringssystemet https://nhh.itslearning.com/ Sist oppdatert 09.08.2012 13:18 1 1. Hva er It s Learning? It's Learning er et e-læringssystem hvor du finner elektronisk informasjon om alle våre kurs/studier,

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

BRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM

BRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM BRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM Innhold Kapittel 1 Opprette konto... 1 Kapittel 2 Din egen startside... 2 Innstillinger... 3 Notat... 3 Inviter venner til ditt nettverk... 5 Finn din skolegård... 7 Kapittel

Detaljer

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms Qubic cms Qubic cms publiseringsverktøy tilbyr avanserte, men lettfattelige løsninger for å publisere innhold på internett. Ved å bestå av flere forskjellige moduler, som både kan legges til og skreddersys,

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon.

BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon. BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon. Denne brukermanualen vil gi deg en innføring i hvordan man bruker

Detaljer

Her prøver vi å gi en enkel introduksjon til Venstres publiseringssystem for nettsider (Venstre Publish):

Her prøver vi å gi en enkel introduksjon til Venstres publiseringssystem for nettsider (Venstre Publish): 9 IT i lokallaget 9.1 Hjemmesider Redigering av lokallagets hjemmesider skjer via et publiseringsverktøy som du finner på https://publish.venstre.no. Brukernavn og passord får du ved å henvende deg til

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter >> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter Ved Norges idrettshøgskole, NIH bruker vi læringsplattformen Fronter i forbindelse med undervisningen. Denne korte veiledningen tar for seg de viktigste funksjonene for

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Bruk av it s learning

Bruk av it s learning Bruk av it s learning Hva er it s learning? It's learning er en brukervennlig og kraftig nettbasert læringsplattform for undervisning i skolen. It s learning støtter læringsprosesser, nye læringsformer

Detaljer

Produktinformasjon WIPS publiseringsløsning

Produktinformasjon WIPS publiseringsløsning Enkel og effektiv publisering på på nett! Produktinformasjon WIPS publiseringsløsning WIPS publiseringsløsninger - Oversikt WIPS Start Standard PRO PRO med intranett Fleksibel forside * * * * 1 stk designmal

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Skin: Dnnbest-Grey-Skin1024 Skin: Metro7 Custom LabOra web-portal er et web-basert publiseringsprogram for publisering av informasjon på hjemmesider.

Detaljer

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok Tid for læring Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Office 2007 er en ny generasjon kontorstøtte-verktøy med et helt nytt grensesnitt. Office

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap

31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 21 respondenter (21 unike) 1. Alder 1 19-29 95,2 % 20 2 30-39 4,8 % 1 3 30-49 0,0 % 0 4 49-59 0,0 % 0 1

Detaljer

WordPress startguide

WordPress startguide WordPress startguide INNLEDNING... 2 BLOGGINNLEGG... 3 HVORDAN LEGGE TIL ET BLOGGINNLEGG:... 4 UNDERSIDER... 5 HVORDAN LAGE EN NY SIDE... 6 LAST OPP BILDER/VIDEO... 7 KOMMENTARER PÅ INNLEGG... 8 UTSEENDE...

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

Generell brukerveiledning for Elevportalen

Generell brukerveiledning for Elevportalen Generell brukerveiledning for Elevportalen Denne elevportalen er best egnet i nettleseren Internett Explorer. Dersom du opplever kompatibilitets-problemer kan det skyldes at du bruker en annen nettleser.

Detaljer

Velkommen. til. en læringsstøttesystem som vil bli brukt i undervisningen

Velkommen. til. en læringsstøttesystem som vil bli brukt i undervisningen Velkommen til en læringsstøttesystem som vil bli brukt i undervisningen En enkel veiledning for studenter slik at de kan starte opp med å bruke it's learning. Internettadressen til it's learning er: http://www.its-learning.com

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier

Bibliotek i sosiale medier Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37

Detaljer

Sluttrapport i emne TFY4155/FY1003 ved Institutt for fysikk. Vår 2015

Sluttrapport i emne TFY4155/FY1003 ved Institutt for fysikk. Vår 2015 Sluttrapport i emne TFY4155/FY1003 ved Institutt for fysikk. Vår 2015 peder.brenne@ntnu.no senest to uker etter at sensuren i emnet har falt. Emnekode og -navn: TFY4155/FY1003 Elektrisitet og magnetisme

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen DIAGNOSERAPPORT for Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt i hvor

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer