Innspill om økologisk landbruk til jordbruksoppgjøret 2012

Transkript

1 Til Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 13. april 2012 Innspill om økologisk landbruk til jordbruksoppgjøret 2012 Oikos Økologisk Norge vil med dette gi vårt innspill til jordbruksoppgjøret for Vi vil i denne sammenheng vise til Regjeringas målsetting om 15 prosent økologisk produksjon og omsetning i 2020 (i regjeringserklæringa Soria Moria II fra 9. oktober 2009). 15- prosentmålet blir også slått fast i Regjeringas nye landbruksmelding fra desember Oikos Økologisk Norge mener at økologisk landbruk sin egenverdi må vektlegges i større grad enn før. Ideelt sett bør det være en balansert utvikling mellom produksjon og marked, men tilfelle i dag er at utviklingen i økologimarkedet ikke er på høyde med produksjonsutviklinga, selv om markedet for økologisk mat hadde en vekst på 10 prosent i For noen år tilbake var etterspørselen større enn produksjonen. Det er viktig å understreke at det økologiske markedet i Norge er et umodent marked. Et slikt marked kjennetegnes nettopp av ubalanse. Oikos Økologisk Norge mener derfor det er viktig å unngå en gass og brems- politikk. Vi vil framheve viktigheten av ei langsiktig og helhetlig satsing i alle ledd i verdikjeden. Vi vil også peke på at produksjonsretta utviklingstiltak ikke må holdes tilbake mens en venter på et marked som fungerer. Oikos Økologisk Norge vil i tillegg understreke egenverdien til den økologiske produksjonsmåten. Økologisk matproduksjon kan i betydelig grad bidra positivt til miljø-, klima- og samfunnspolitiske mål, uavhengig av om produktene blir omsatt som økologiske. Det er naturlig at betalinga for slike samfunnstjenester blir kompensert av fellesskapet, mens merbetaling for produktene i hovedsak må skje i markedet. 1 Primærproduksjon Økologiske arealer i Norge økte med nærmere sju prosent fra 2010, og i 2011 utgjorde det økologiske arealet dekar. Karensarealet fortsatte å gå sterkt tilbake andre året på rad, og utgjorde dekar i På over 80 prosent av de økologiske plantearealene var det eng-, beite-, fôr- og frøproduksjon. De viktigste vekstene forøvrig var bygg og havre. Oikos Økologisk Norge Engebrets vei 3, 0275 Oslo info@oikos.no Tlf Fax Org.nr MVA

2 1.1 Spydspissfunksjonen I LMDs handlingsplan Økonomisk, agronomisk økologisk! blir økologisk landbruk omtalt som et korrektiv og en spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig. En av hovedbegrunnelsene for regjeringens satsing på økologisk produksjon og forbruk er at det tas ekstra miljøhensyn i produksjonen. Oikos Økologisk Norge vil peke på følgende områder hvor økologisk landbruk vil bidra til en mer bærekraftig utvikling av norsk landbruk: Ingen bruk av kjemisk- syntetiske sprøytemidler fører til at det unngås forurensning fra disse midlene til vann og jord Redusert risiko for sprøytemiddelrester i mat Mindre avhengighet av tilført fosfor enn konvensjonelt landbruk, jfr. begrensede fosforkilder Bevaring av biologisk mangfold (arter og naturlige habitater) gjennom redusert bruk av innsatsvarer, større andel grasareal i vekstskiftene, og mer utstrakt bruk av stedegne sorter og vekster I sammenheng med målsetninger i Klimameldinga (St.meld. nr. 39 ( )) om blant annet redusert bruk av pesticider og nitrogengjødsel, bidrar allerede dagens økologiske landbruk i stor grad. I tillegg kommer betydning av at det ikke brukes kunstgjødsel i økologisk landbruk. Dette poenget bidrar til å oppfylle Klimameldingas målsetning om 10 prosent redusert bruk av nitrogengjødsel i korn, gras og beiter. Riksrevisjonen (2010) setter satsinga på økologisk landbruk i direkte sammenheng med målsetninga om redusert forurensning fra jordbruket: Riksrevisjonen vil videre understreke betydningen av å redusere forurensningen fra jordbruket til jord og vann slik at man kan overholde internasjonale forpliktelser og nå nasjonale mål for området. Dagens økologiske produksjon er lav, og Riksrevisjonen har merket seg at mål for økologisk produksjon er skjøvet ytterligere fram. Basert på betraktningene over om miljøeffektene av økologisk landbruk og at Riksrevisjonen framhever betydninga økologisk landbruk har for redusert forurensing fra jordbruket, vil Oikos Økologisk Norge understreke at det fortsatt må legges til rette for vekst i areal som drives og legges om til økologisk landbruk. Denne innsatsen bør ikke reduseres selv om markedsutviklinga burde vært enda mer positiv. 1.2 Økologisk landbruk og global matsikkerhet Kritikere av økologisk landbruk hevder at økologisk landbruk vil føre til lavere avlinger og dermed sult i verden. Det må understrekes at matsikkerhetsspørsmålet i all hovedsak er et spørsmål om økonomi og politikk, med andre ord urettferdig fordeling. Fakta er at det produseres nok mat i verden i dag til at alle kan bli mette. Likevel lever én milliard i sult, én milliard er feilernærte og én Side 2 av 7

3 milliard er overvektige, og disse tallene er voksende. For å løse matsikkerhetsspørsmålet er det helt avgjørende å anerkjenne at redusert sult ikke er ensbetydende med økt produksjon. Flertallet av de sultne lever i det globale Sør, i fattige områder på landsbygda, selv om antallet sultne blant fattige i byer er økende. Et stigende antall internasjonale eksperter er enige i at agroøkologiske systemer, slik som økologisk landbruk, er best egnet til å dekke behovene til de fattigste samtidig som miljø og naturressurser blir bevart 1. For å få bukt med sultutfordringa må vi i tillegg endre kostholdet vårt, endre fôring av husdyra og kaste og tape mindre mat. 1.3 Tiltaksområder primærproduksjon Storskalaforsøk med økologisk drift for bedre å dokumentere effekten av driftsformen på miljø, klima og ressursforvaltning For utnytte og utvikle det potensial som økologisk landbruk har, må dokumentasjonsgrunnlaget for driftsmåten bli bedre dersom den skal ha stor nok overføringsverdi til landbruket generelt. Mye kunnskap er opparbeidet om økologisk landbruk, men det er lite kjent hvordan økologisk landbruk fungerer i større skala under norske forhold. Dette storskalaforsøket ble utredet i 2011 med Statens landbruksforvaltning som sekretariat. Oikos Økologisk Norge går inn for at storskalaforsøket blir iverksatt med de første etableringstiltak i Finansiering bør være dels de økologiske utviklingsmidlene og dels forskningsmidler Støtte utviklinga av økologisk husdyrhold Avsetningssituasjonen for økologisk melk og kjøtt har for mange produsenter blitt vanskeligere etter begrensninger og avtalefestet leveranse som er blitt innført. For melk har TINE fjernet merprisen i karenstida for de som ikke har startet omlegging til økologisk produksjon innen 1. mars TINE avventer dessuten å inngå nye kontrakter inntil avsetningssituasjonen er endret, med unntak av Nord- Norge hvor TINE ønsker flere økoprodusenter. For kjøtt har lavere merpris og begrensninger 1 UNEP- UNCTAD (2008) Organic Agriculture and Food Security in Africa, United Nations. de Schutter, O., (2010) Press release, Right to Food: Agroecology outperforms large- scale industrial farming for global food security, says UN expert. European Commission (2011) Standing Committee on Agricultural Research (SCAR) Sustainable food consumption and production in a resource- constrained world, ( agriculture/scar/pdf/scar- feg- ultimate- version.pdf) McIntyre, B.D., Herren, H.R., Wakhungu, J.W., Watson, R.T., (Eds) (2009) Agriculture at a Crossroads: Executive Summary of the Synthesis Report Washington, D.C, Island Press for International Assessment of Agricultural Knowledge, Science, and Technology for Development ( agriculture%20at%20a%20crossroads- executive%20summary %20of%20the%20synthesis%20report%20(english).pdf) Pretty, J., et al (2005) Resource- conserving agriculture increases yields in developing countries. Environmental Science and Technology, 40 (4), Side 3 av 7

4 når det gjelder å inngå leveringsavtale, ført til dårligere økonomiske forutsetninger for mange husdyrprodusenter. Produksjonstilskuddene til økologiske produsenter er etter vår oppfatning generelt gode. Oikos Økologisk Norge vil understreke at den beste og mest langsiktige måten for å bedre den økonomiske situasjonen til økologiske produsenter er å sørge for gode avsetningsvilkår av melk og kjøtt. Gode markedstiltak er avgjørende for å øke etterspørsel, salg og produksjon Økologisk korndyrking I innspillene til jordbruksoppgjøret 2010 og 2011 gikk vi inn for at deler av arealtilskuddet til økologisk kornproduksjon går til produsert mengde korn. Vi vil i årets innspill fastholde dette kravet, men at det først gjøres gjeldende fra 2013 når kornkampanjen er over. Samtidig ber vi om at det utredes hvordan dette skal gjøres uten at det går utover de som driver med hjemmemaling til egne husdyr. Dette er en praksis som er helt i overensstemmelse med kretløpstankegangen i den økologiske driftsmåten. Oikos Økologisk Norge vil anbefale at det utredes hvordan deler av arealtilskuddet til økologisk korndyrking kan endres til å støtte produsert mengde, men uten at det går utover produsenter som driver hjemmemaling BU- midler til økologisk produksjon I økologisk landbruk vil det ofte være påkrevd med ekstra investeringer som følge av krav i økologiregelverket. Særlig gjelder dette arealkrav i driftsbygninger til sau og storfe, og til luftegårder for dyr som ikke går på beite. Det vil også være store investeringskrav ved omlegging til økologisk fjørfehold. I LMDs handlingsplan Økonomisk, agronomisk økologisk!, delstrategi 1.1, heter det: Prioritere økologisk produksjon ved bruk av BU- midler. Denne delstrategien er beskrevet som et framtidig tiltak, men Oikos Økologisk Norge mener dette er en prioritering som bør vektlegges fra Oikos Økologisk Norge anbefaler at det ved tildeling av BU- midler tas særlig hensyn til utfordringer knyttet til investering innen økologisk drift, og at økologisk produksjon blir prioritert Struktur på produksjonstilskuddene Foreløpig har ikke areal- og husdyrtilskuddene til økologisk landbruk noen struktureffekt, det vil si at økologitilskuddene er like store for for eksempel ku nr 1 som ku nr 70 i besetninga. Begrunnelsen har vært at strukturen skulle ligge i de ordinære produksjonstilskuddene som alle produsenter får. Vi observerer at strukturutviklinga i økologisk melkeproduksjon går noe fortere enn i landbruket generelt. Vi mener derfor det er grunn til å utrede hvordan areal- og husdyrtilskuddene til økologisk produksjon skal få struktureffekt slik at den norske jordbruksstrukturen med en småskala struktur Side 4 av 7

5 blir bedre tatt vare på. Oikos Økologisk Norge understreker at en slik struktureffekt ikke må føre til økonomisk tap for dagens økologiske bønder. Oikos Økologisk Norge anbefaler at økologiske produksjonstilskudd med struktureffekt blir utredet i Høyere pris på kraftfôr Den relative prisen mellom grovfôr og kraftfôr i landbruket generelt bestemmer lønnsomheten i bruk av gras og grovfôr. En høyere kraftfôrpris vil kunne øke lønnsomheten i bruken av norske grasressurser. Økologisk kraftfôr er på sin side betydelig dyrere enn konvensjonelt kraftfôr. For å unngå økte kostnader for økologiske husdyrprodusenter kan ikke forskjellen mellom prisen på økokraftfôr og konvensjonelt kraftfôr bli større. Oikos Økologisk Norge foreslår generelt høyere pris på kraftfôr, slik at bruk av den norske ressursen gras og grovfôr blir stimulert. Prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr må ikke bli større enn i dag Stimulere til produksjon av økologisk proteinfôr på gårdsnivå En stor del av proteinet i norsk kraftfôr, også i det økologiske kraftfôret, er importert soyaprotein. Egenprodusert produsert proteinfôr på gårdsnivå kan være mer klimavennlig og mer lønnsomt. Erfaringer fra Sverige viser en årlig reduksjon på 30 tonn soya på et melkebruk med 135 kyr/ kg EKM gjennom å dyrke høykvalitetsfôr med høy andel proteinrike plantesorter egnet for nordiske forhold 2. Oikos Økologisk Norge foreslår en utredning om mulighetene til økt produksjon av proteinrikt fôr på gårdsnivå, og ei storstilt satsing på kunnskapsheving og motivasjon til slik produksjon. 2 Omsetning og forbruk 2.1 Markedsutvikling Omsetningen av økologiske matvarer i norsk dagligvarehandel var rekordstor i 2011, med et totalt salg på over 1 milliard kroner, en økning på mer enn ti prosent fra I løpet av de siste seks årene har verdien av omsetningen av økologiske matvarer mer enn doblet seg. I 2011 var det positiv omsetningsvekst i alle produktkategoriene, unntatt kornprodukter og bakevarer, og den mindre kategorien soyamelk og - yoghurt og rismelk. Størst vekst var det i produktkategoriene barnemat, meierivarer og grønnsaker. Dette viser at gjennomførte tiltak i økologimarkedet har bidratt til ønsket salgsvekst. 2 Goda affärer med nära protein, 2011, Lantbrukernas Riksförbund (LRF) proteinfoder/ Side 5 av 7

6 Omsetninga av økologiske meieriprodukter økte fra 227,5 millioner kroner i 2010 til 253,5 millioner kroner i Anvendelsesgraden av økologisk melk sank likevel fra 38 prosent i 2010 til 36 prosent i For økologisk kjøtt var det ei forsiktig økning fra 22 millioner kroner i 2010 til 23,6 millioner kroner i I andre salgskanaler, som Bondens marked, storhusholdning, bakerier, spesialbutikker og abonnementssalg, registrerte Matmerk en samlet omsetning på 237 millioner kroner i 2011, en økning på 14 millioner kroner. Dette utgjør 19 prosent av det totale økologiske markedet. I tillegg omsettes økologiske produkter innen helsekostforretninger, gårdsbutikker og festivalmarkedet, som alle er relativt store markeder for økologiske produkter. Omsetningstall på disse mangler. Med utgangspunkt i den positive og ønskede veksten i det økologiske markedet i 2011, viser det at de økologiske markedstiltakene har effekt. Oikos Økologisk Norge vil understreke den fortsatte satsinga på markedstiltak for å bidra til salgsvekst og bedre balanse mellom produksjon og etterspørsel etter økologiske produkter. 2.2 Tiltaksområder marked Markedskampanje for økologisk melk og kjøtt I punkt 1.1 om spydspissfunksjonen til økologisk landbruk, beskrives hvorfor det er viktig å støtte økt økologisk produksjon selv om store andeler av det som produseres ikke når frem til forbruker som økologisk vare. Som vist i punkt 2.1 er dette særlig viktig for økologisk melk og kjøtt. Oikos Økologisk Norge mener det bør iverksettes en større markedskampanje for økologisk melk og kjøtt. Denne bør gjennomføres i samarbeid mellom Matmerk, markedsaktører og Oikos og andre organisasjoner. Dette tiltaket er tilsvarende innspillet som ble gitt til jordbruksoppgjøret Oikos Økologisk Norge anbefaler at det avsettes midler fra jordbruksoppgjøret til en større markedskampanje for økologisk melk og kjøtt. Dette vil bedre vilkårene for de økologiske husdyrprodusentene og vil stimulere flere til omlegging av husdyrholdet Økt satsing på generisk markedsføring I Prop. 133 S ( ) heter det i kapittel 7.5.4: I en periode med ny usikkerhet rundt utviklingen i etterspørsel av økologisk mat, er det viktig å målrette aktiviteten for forbrukerrettet informasjonsvirksomhet, også for å sikre at markedsarbeid følger opp produktutvikling. Trass i siste års positive markedsutvikling bør ikke markedsarbeidet minskes, tvert i mot bør det være en forsterket innsats av markedsarbeidet slik at markedet for økologiske varer opplever en stabil vekst. Jfr. regjeringens målsetning om 15 prosent økologisk omsetning, bør arbeidet med generisk markedsføring av økologiske produkter trappes opp i Oikos Økologisk Norge går inn for ei økt avsetning fra jordbruksoppgjøret til generisk markedsføring av økologiske produkter. Side 6 av 7

7 2.2.3 Offentlig innkjøp av økologisk mat Det offentlige med alle sine virksomheter er en stor innkjøper av mat. I november 2011 avklarte Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) at det offentlige kan kreve økologisk mat som en del av miljøkravene ved offentlige anbud. Med tanke på å oppfylle målsetninga om 15 prosent økologisk omsetning, vil det offentlige selv (stat og kommuner) være viktige virksomheter for å anskaffe og styrke markedet for økologisk mat. Med et økt marked vil det kunne bli skalafordeler i distribusjon og omsetning av økologisk mat, som kan ha ringvirkninger for omsetning av økologiske varer i hele markedet. Oikos Økologisk Norge anbefaler en offensiv satsning for å oppnå ei målsetning om 15 prosent økologisk mat i offentlige virksomheter. Denne 15- prosentmålsetninga omfatter tiltak for økt motivasjon og kunnskap. Hilsen (sign.) Reidar Andestad Daglig leder (sign.) Jon Magne Holten Fagsjef landbruk/saksbehandler Side 7 av 7