Basel II - Pilar 3 Ved årsoppgjøret 2015

Transkript

1 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Ved årsoppgjøret 2015

2 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER Generelt om Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 3 Offentliggjøring av informasjon KONSOLIDERING RISIKO- OG KAPITALSTYRING FORMÅL RISIKOOMRÅDER LEVERAGE RATIO OFFENTLIGGJØRING AV DE VIKTIGSTE AVTALEVILKÅRENE FOR KAPITALINSTRUMENTER OG SAMMENSETNING AV ANSVARLIG KAPITAL BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) ANSVARLIG KAPITAL Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital KREDITTRISIKO Porteføljeinformasjon MARKEDSRISIKO FINANSIELLE DERIVATER Minimumskrav til ansvarlig kapital OPERASJONELL RISIKO Styring og kontroll Minimumskrav til ansvarlig kapital VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) OPPSUMMERING KREDITTRISIKO Vurdering av styring og kontroll KONSENTRASJONSRISIKO Risikovurdering Vurdering av styring og kontroll MARKEDSRISIKO Vurdering av styring og kontroll OPERASJONELL RISIKO... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 7.6 LIKVIDITETSRISIKO Styring og kontroll Sprednings- og løpetidsinformasjon Metode for beregning av økonomisk kapital FORRETNINGSRISIKO: EIERRISIKO: Styring og kontroll Metode for beregning av økonomisk kapital Økonomisk kapital OMDØMMERISIKO STRATEGISK RISIKO COMPLIANCE RISIKO (ETTERLEVELSE) GODTGJØRELSESUTVALG KAPITALBEHOV

3 1. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER Formålet med dette dokumentet er å presentere finansiell informasjon som kan bidra til at markedsaktører bedre kan vurdere; i) bankens risikonivå, ii) hvordan banken utøver styring og kontroll med de ulike risikoene, iii) og hvordan banken er kapitalisert sett i forhold til risikonivå og regulatoriske kapitalkrav. Dokumentet baserer seg på myndighetspålagte krav til offentliggjøring av finansiell informasjon (pilar 3), samt vurdert behov til markedsaktørene ut over dette. Det er alltid knyttet usikkerhet til vurderinger av økonomisk risiko, da vurderingene er basert på en rekke forutsetninger, og beregnet etter kvantitative modeller. Alle beregninger understøttes imidlertid av kvalitative vurderinger. Informasjonen må også vurderes i lys av de svakheter og den usikkerhet som er knyttet til metodikk og tilnærming i en slik analyse. Bankens ulike risikoer er nærmere definert i kapittel 3. Informasjonen i dette dokumentet må sees i sammenheng med annen offentlig tilgjengelig økonomisk informasjon om banken, herunder års- og kvartalsregnskapene. Dokumentet er oppdatert med regnskapstall og andre risikorelevante beregninger pr Dokumentet består av fire hoveddeler; første del omhandler banken og bankens risiko generelt. Andre del gir informasjon om bankens kapitaldekning målt mot regulatoriske krav (pilar 1). Del tre omhandler bankens økonomiske kapital (pilar 2) målt opp mot den faktiske risikoen i banken, mens del fire ser den regulatoriske og den økonomiske kapitalen opp mot hverandre. 3

4 1.1.1 Generelt om Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg Banken er en fullservice sparebank med eierskap i eiendomsmegler firmaet Z-eiendom AS. Banken er deltager i SpareBank 1 alliansen med en policy om å konsentrere satsingen på bedriftsmarkedet og privatmarkedet til bankens primære markedsområde som er Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme. Utlånsporteføljen er ved årsskiftet fordelt med 78,5 prosent til personmarkedet og 21,5 prosent til bedriftsmarkedet. 70 prosent av den samlede porteføljen er knyttet til lån i bankens primære markedsområde. Banken tilstreber å ha en lav til moderat risikoprofil, hvor hovedtyngden av risikoen (og dermed også kapitalbehovet) er knyttet opp til bankens kredittvirksomhet. Bankens strategi innebærer: En lønnsom satsing innenfor PM og BM i de lokalområdene banken er representert. Kundene skal oppleve lokalbanken som sin lokale nærbank. Banken ønsker å fremstå som en profesjonell rådgiver og totalleverandør av finansielle tjenester med en produktbredde som skal dekke kundenes behov gjennom ulike livsfaser. Per var bankens nøkkeltall som følger: Kapitaldekning morbank 16,41 % Ren kjernekapitaldekning morbank 14,13 % Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån 82,4 % Egenkapitalavkastning etter skatt 9,4 % 1.2 Kapitalkravsforskriften EUs direktiv for kapitaldekning ble innført i Norge fra 1. januar Regelverket bygger på en standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle markedet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav. Bedre risikostyring og kontroll. Tettere tilsyn. Mer informasjon til markedet. Regelverket skal sørge for at det blir større samsvar mellom myndighetenes krav til kapitaldekning og den metodikken finansinstitusjonene selv benytter ved beregning av kapitalbehov. Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital. Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging. Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon. I de påfølgende delkapitler er det redegjort nærmere for innholdet i den enkelte pilar. 2

5 1.2.1 Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Kapitalkravsreglene etter pilar I innebærer et krav om minimum 11 % ren kjernekapitaldekning. Dette beregnes som forholdet mellom bankens samlede ansvarlige kapital og risikovektede eiendeler. Kapitaldekningsregelverket inneholder ulike metoder som bankene kan velge mellom for å beregne kapitalkravet. De ulike metodene er illustrert under Pilar 1 i figur 1. Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg bruker Standard metode. Kompleksitet Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Figur 1 Ulike metoder for å beregne kapitalkravet Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen Pilar 3 Offentliggjøring av informasjon Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølgingen i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler, samt hvordan risikokontrollen er oppbygd og organisert. Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. 3

6 2. KONSOLIDERING Konsernet SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg består av morbanken og eiendomsmeglerfirmaet Z-Eiendom AS, hvor banken pr , eier 60 % av aksjene. Årsoppgjøret for 2011 var det første konsernregnskapet. Banken har eierandeler i to felleskontrollerte/tilknyttede virksomheter; Samarbeidene Sparebanker AS med eierandel på 7,75 %. Samarbeidene Sparebanker Bankinvest I AS med eierandel på 4,68 %. Eierandelene er verdsatt til kostpris i regnskapet. 4

7 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING 3.1 Formål Styring av risiko og kapitalanvendelse er et sentralt virkemiddel for å nå bankens målsettinger slik de er nedfelt i bankens forretningsstrategi. Bankens lønnsomhet og mulighetene for å oppfylle målsettingene overfor grunnfondsbeviseierne, innskyterne, ansatte og samfunnet er avhengig av evnen til å identifisere, måle, styre og prise de risikoer som oppstår i forbindelse med tilbudet av finansielle produkter og tjenester. Risikostyringen skal sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring og kvalitet Forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen. Å tilstrebe en effektiv kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi. Å unngå at uventede hendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Banken tilstreber en lav risikoprofil. Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg har en målsetting om å minimum opprettholde nåværende BBB+ rating (kredittanalyser fra DnB Markets, First Securities, SEB Merchant Banking eller lignende), for dermed å sikre en langsiktig god tilgang på innlån fra kapitalmarkedene. 3.2 Risikoområder Banken identifiserer og styrer risiko innenfor følgende overordnede risikoområder: Strategisk risiko: Compliance risiko: Omdømme risiko: Kreditrisiko: Markedsrisiko: Risiko for svikt i inntjening og generering av kapital som skyldes endringer i rammebetingelser, dårlige forretningsmessige beslutninger, dårlig implementering av beslutninger. Politisk risiko eller eksterne forhold som påvirker driften vil ligge under dette punktet. Risiko for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner i form av bøter, økonomisk tap eller et generelt svekket omdømme som følge av at banken ikke klarer å etterleve de lover og forskrifter som den er underlagt, eller ikke følger best practice /markeds standarder og interne retningslinjer. Omdømme risiko kan defineres som risiko for nedgang i inntjening og kapitaltilganger på grunn av sviktende tillitt og omdømme i markedet (kunder, motparter, egenkapitalbeviseiere og myndigheter.) Dette er risikoen for at bankens kunder ikke klarer å innfri sine forpliktelser som vil føre til et tap for banken. Den innvirkning utviklingen i finansmarkedene kan ha på bankens økonomiske stilling. Det være seg tap på verdipapirmarkeder eller renter. 5

8 Likviditetsrisiko: Eierrisiko: Operasjonell risiko: Forretningsmessige risiko: Risiko for at banken ikke klarer å refinansiere sine forpliktelser eller finansiere en økning dersom finansieringsbehovet øker. Defineres som risiko for tap av innskutt kapital eller nødvendig påfyll av ny kapital i strategiske eierselskaper, som følge av den risikoen som det enkelte selskapet påtar seg i sin drift. Eierselskapet defineres som selskaper hvor SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg har en vesentlig eierandel og vanlig innflytelse. Risiko for tap som følge av menneskelig svikt, utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser. Svikt i systemer, internt eller eksternt samt kriminalitet. Risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold, konjunktursvingninger eller endret kundeadferd. Bankens risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for økonomisk kapital for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap og økonomisk kapital beregnes for alle hovedgrupper av risiko. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk må forvente å tape i en 12 måneders periode. Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener den trenger for å dekke den faktiske risikoen banken har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den risikojusterte kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men alle beregningene understøttes av kvalitative vurderinger. 6

9 For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på. Strategi Organisering og organisasjonskultur Risiko- og kapitalstyring Rapportering Oppfølging Beredskapsplaner Compliance (etterlevelse) Strategi: Banken gjennomfører revisjon av strategi og retningslinjer årlig. Dette innebærer en gjennomgang av endringer i rammebetingelser, herunder konkurransesituasjonen, krav fra offentlige myndigheter, endring i kundeatferd og krav til kompetanse og organisering. Organisasjonskultur: Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. En mangelfull organisasjonskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontrollog styringstiltak. I prosessen for risiko- og kapitalstyring gjelder organisasjonskulturen derfor som grunnmuren de andre elementene bygger på. Risiko- og kapitalstyring: Prosessen for risikoidentifikasjon dekker alle vesentlige risikoområder til banken. Prosessen gjennomføres minimum årlig og er en integrert del av bankens strategi- og budsjettprosess. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig, kvantifisert gjennom forventet tap og behovet for økonomisk kapital. Kvantifisering skal være basert på anerkjente og betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene. Risikostrategien godkjennes av styret og revurderes minimum årlig. Bankens kapitaldekningsmål skal sikre tilstrekkelig kapital til å oppfylle myndighetskrav i forhold til kapitaldekningen, og banken har begynt arbeidet med opptrapping av kapital før å øke kapitaldekningen frem mot 2018 da CRD IV er fullt implementert. Rapportering og oppfølging: Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innefor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende banksjef. Bankens overordnede risikoeksponeringer og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjon og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av risk management avdelingen som er uavhengig av de enkelte forretningsenhetene i banken. Beredskapsplaner: Det er utarbeidet beredskapsplaner som inntrer dersom banken nærmer seg kritiske nivåer innenfor ulike risikoområder og kapitalnivåer. Beredskapsplanene beskriver prosedyrer som vil igangsettes ut fra ulike nivåer. Som en del av CRD IV, er banken også pålagt å lage en recovery plan. Recovery planer som skal godkjennes av Finanstilsynet utarbeides i Compliance (etterlevelse): Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: 7 Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen Prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. Prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover, forskrifter og interne retningslinjer.

10 LEVERAGE RATIO Fra 2013: Skal inngå som en del av institusjonenes og tilsynsmyndighetenes vurdering av kapitalbehov (pilar 2) Fra 2015: Offentliggjøring (pilar 3) Fra 2018: Bindende minstekrav (pilar 1) Forslag til CRR artikkel 482:»the Commission shall submit by 31 December 2016 a report on the impact and effectiveness of the leverage ratio to the European Parliament and the Council. Where appropriate, the report shall be accompanied by a legislative proposal on the introduction of the leverage ratio as a Pillar 1 tool or a continuation of a Pillar 2 approach, suggesting an adequate calibration and any appropriate adjustments to the capital measure and the total exposure measure [...]Should the analysis of the leverage ratio fail to fulfill its expectations or show undesirable consequences, the concept of a leverage ratio requirement should be reconsidered.» Balanseført verdi Balanseført verdi (ingen motregning/sikkerhet sstillelse) Verdi med motregning (derivater) og hensyntatt effekten av sikkerhetsstillelse i form av kontanter Fremtidig eksponering for gjenkjøpsavtaler mv. Fremtidig eksponering ved bruk av markedsverdimetoden (ingen motregning eller sikkerhetsstillelse), derivater Fremtidig eksponering ved bruk av markedsverdimetode n (alternativ) (derivater) Nominelt beløp/hoved-stol Nominell verdi II (jf. veiledningen) Nominell verdi III (jf. veiledningen) Nominell verdi IV (jf. veiledningen) Derivater Kredittderivater (solgt beskyttelse) Kredittderivater (solgt beskyttelse) som har klausuler om sluttavregning 030 Kredittderivater (solgt beskyttelse) som ikke har klausuler om sluttavregning 040 Kredittderivater (kjøpt beskyttelse) 050 Finansielle derivater 060 Gjenkjøpsavtaler mv. som er omfattet av motregningsavtale 070 Gjenkjøpsavtaler mv. som ikke er omfattet av motregningsavtale 080 Andre eiendeler 090 Poster utenom balansen som er kategorisert som lav risiko etter standardmetoden; herav 100 Rullerende massemarkedsengasjementer; herav 110 Kredittkort rammer (eller fasiliter) som på et hvilket som helst tidspunkt kan sies opp 120 Ikke-rullerende fasiliteter som på et hvilket som helst tidspunkt kan sies opp 130 Poster utenom balansen som er kategorisert som medium/lav risiko etter standardmetoden Poster utenom balansen som er kategorisert som middels risiko etter standardmetoden Poster utenom balansen som er kategorisert som full risiko (Tillegg) Trukket beløp av rullerende massemarkedsengasjementer 170 (Tillegg) Trukket beløp for kredittkort rammer (eller fasiliter) som på et hvilket som helst tidspunkt kan sies opp 180 (Tillegg) Trukket beløp av ikke-rullerende fasiliteter som på et hvilket som helst tidspunkt kan sies opp 190 (Tillegg) Balanseførte eiendeler som er formuesforvaltning i andres navn som ikke skal medregnes i eksponeringsmålet 200 Sikkerheter i form av kontanter som er mottatt i en derivattransaksjoner 210 Fordringer som oppstår i forbindelse med avgitte sikkerheter i form av kontanter i derivat-transaksjoner 220 Verdipapirer som mottas i gjenkjøpsavtaler mv. og som balanseført som en eiendel 230 Gjenkjøpsavtaler mv. hvor banken opptrer som mellomledd 240 Nominell verdi V (jf. veiledningen) 8

11 Balanseposter og utenombalanseposter (standard-metoden) Balanseposter og utenombalanseposter (IRB) Balanseposter og utenombalanseposter (total) for bankporteføljen, fordelt på risikovekter: = 0% > 0 og 12% > 12 og 20% > 20 og 50% > 50 og 75% > 75 og 100% > 100 og 425% > 425 og 1250% 090 Misligholdte Utenombalanseposter med lav risiko og utenombalanseposter med 0 % konverteringsfaktor i kapitaldekningen (tilleggspost) 110 Nominell verdi Beløp 010 Ren kjernekapital Ren kjernekapital inklusive overgangsregler Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital inklusive overgangsregler Regulatoriske justeringer i ren kjernekapital Regulatoriske justeringer i ren kjernekapital etter overgangsregler Regulatoriske justeringer i ansvarlig kapital Regulatoriske justeringer i ansvarlig kapital etter overgangsregler Engasjementsbeløp Beregningsgrunnlag Utenombalanseposter; herav: Handelsfinansiering; herav: 020 Omfattet av offentlig garantiordning for eksportfinansiering 030 Derivater og gjenkjøpsavtaler mv. som omfattes av motregningsavtaler som dekker flere kontraktstyper 040 Derivater som ikke omfattes av motregningsavtaler som dekker flere kontraktstyper Gjenkjøpsavtaler mv. som ikke omfattes av motregningsavtaler som dekker flere kontraktstyper 060 Andre eiendeler i handelsporteføljen

12 Engasjementsbeløp Beregningsgrunnlag Standard-metode IRB Standard-metode IRB Obligasjoner med fortrinnsrett Engasjementer med samme risikovekt som stater og sentralbanker Stater og sentralbanker Lokale og regionale myndigheter med samme risikovekt som stater og sentralbanker 110 Multilaterale utviklingsbanker og internasjonale organisasjoner med 120 samme risikovekt som stater og sentralbanker Offentlige foretak med samme risikovekt som stater og sentralbanker 130 Engasjementer med regionale myndigheter, multilaterale utviklingsbanker, internasjonale organisasjoner og offentlige foretak som ikke har samme risikovekt som stater og sentralbanker Engasjementer med lokale og regionale myndigheter som ikke har 150 samme risikovekt som stater og sentralbanker Engasjementer med multilaterale utviklingsbanker og internasjonale organisasjoner som ikke ikke har samme risikovekt som stater og 160 sentralbanker Offentlige foretak som ikke er tilordnet samme risikovekt som stater og 170 sentralbanker Engasjementer med institusjoner Engasjementer med pantesikkerhet i fast eiendom; herav med pant i boligeiendom Massemarkedsengasjementer Massemarkedsengasjementer - SMB Engasjementer med foretak Finansielle foretak Ikke-finansielle foretak SMB Ikke-SMB Misligholdte engasjementer Øvrige engasjementer; herav: Verdipapiriseringsposisjoner 300 Handelsfinansiering; herav: 310 Omfattet av offentlig garantiordning for eksportfinansiering 320 Generell informasjon 010 Institusjons- /foretaksstruktur 010 Sparebank/gjensidig selskap/andelsforening Metode for motpartsrisiko (derivater) 020 Markedsverdimetoden Regnskapsstandard 030 IFRS Institusjonstype 040 Tradisjonell bank- og finansieringsvirksomhet Metode (aritmetisk snitt/utgangen av kvartalet) 050 Utgangen av kvartalet (krever godkjenning) Nivå (konsolidert/ikke-konsolidert) 060 ikke-konsolidert 10

13 1. mnd i kvartalet 2. mnd i kvartalet 3. mnd i kvartalet Uvektet kjernekapitalandel som aritmetisk gjennomsnitt av månedlige observasjoner Gjenkjøpsavtaler mv. (CRR 220) 010 Gjenkjøpsavtaler mv. (CRR 222) 020 Derivater: Reinvesteringskostnader Derivater: Fremtidig eksponering ved bruk av markedsverdimetoden Derivater: Opprinnelig engasjementmetoden 050 Ubenyttede kredittfasiliteter som uten betingelser på et hvilket som helst tidspunkt kan sies opp uten varsel 060 Handelsrelaterte poster utenom balansen med lav/middels risiko 070 Handelsrelaterte poster utenom balansen med middels risiko og poster utenom balansen relatert til offentlig støttet eksportfinansiering 080 Øvrige poster utenom balansen 090 Øvrige eiendeler Kapital og regulatoriske justeringer Kjernekapital Kjernekapital inklusive kjernekapital omfattet av overgangsregler Tillegg jf. CRR 429 (4), 2.ledd 130 Tillegg definisjon m/overgangsregel jf. CRR 429 (4), 2.ledd 140 Regulatoriske justeringer i kjernekapitalen Herav: Regulatoriske justeringer for endringer i egen kredittverdighet 160 Regulatoriske justeringer i kjernekapitalen etter overgangsregler Uvektet kjernekapitalandel Uvektet kjernekapitalandel (Kapital som kvalifiserer som kjernekapital) 180 6,81 % Uvektet kjernekapitalandel (Inkludert kjernekapital omfattet av overgangsregler) 190 8,34 % 11

14 4. OFFENTLIGGJØRING AV DE VIKTIGSTE AVTALEVILKÅRENE FOR KAPITALINSTRUMENTER OG SAMMENSETNING AV ANSVARLIG KAPITAL 12

15 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 1 Utsteder SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 2 Entydig identifikasjonskode (f.eks. CUSIP, ISIN eller Bloombergs identifikasjonskode for rettede emisjoner) NO Gjeldende lovgivning for instrumentet Behandling etter kapitalregelverket Lov om finansforetak og finanskonsern, LOV , 1-3 Forskrift om beregnings av ansvarlig kapital, FOR , 14 Egenkapital (ren kjernekapital) 4 Regler som gjelder i overgangsperioden Ren kjernekapital 5 Regler som gjelder etter overgangsperioden Ren kjernekapital 6 Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og (del)konsolidert nivå Selskapsnivå 7 Instrumenttype (typer skal spesifiseres for hver jurisdiksjon) Ordinær egenkapitalbeviskapital 8 Beløp som inngår i ansvarlig kapital (i millioner NOK fra seneste rapporteringsdato) 107,5 9 Instrumentets nominelle verdi MNOK 107,5 9a Emisjonskurs 110 % 9b Innløsningskurs 10 Regnskapsmessig klassifisering Egenkapital 11 Opprinnelig utstedelsesdato Evigvarende eller tidsbegrenset N/A 13 Opprinnelig forfallsdato N/A 14 Innløsningsrett for utsteder forutsatt samtykke fra Finanstilsynet N/A 15 Dato for innløsningsrett, eventuell betinget innløsningsrett og innløsningsbeløp N/A 16 Datoer for eventuell etterfølgende innløsningsrett N/A Renter/utbytte 17 Fast eller flytende rente/utbytte Flytende 18 Rentesats og eventuell tilknyttet referanserente N/A 19 Vilkår om at det ikke kan betales utbytte hvis det ikke er betalt rente på instrumentet («dividend stopper») N/A 20a Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til tidspunkt) N/A 20b Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til beløp) N/A 21 Vilkår om renteøkning eller annet incitament til innfrielse Nei 22 Ikke-kumulativ eller kumulativ Ikke-kumulativ Konvertering/nedskrivning 23 Konvertibel eller ikke konvertibel Ikke konvertibel 24 Hvis konvertibel, nivå(er) som utløser konvertering N/A 25 Hvis konvertibel, hel eller delvis N/A 26 Hvis konvertibel, konverteringskurs N/A 27 Hvis konvertibel, pliktig eller valgfri N/A 28 Hvis konvertibel, oppgi instrumenttypen det konverteres til N/A 29 Hvis konvertibel, oppgi utsteder av instrumentene det konverteres til N/A 30 Vilkår om nedskrivning Nei 31 Hvis nedskrivning, nivå som utløser nedskrivning N/A 32 Hvis nedskrivning, hel eller delvis N/A 33 Hvis nedskrivning, med endelig virkning eller midlertidig N/A 34 Hvis midlertidig nedskrivning, beskrivelse av oppskrivningsmekanismen N/A 35 Prioritetsrekkefølge ved avvikling (oppgi instrumenttypen som har nærmeste bedre prioritet) 36 Vilkår som gjør at instrumentet ikke kan medregnes etter overgangsperioden Nei 37 Hvis ja, spesifiser hvilke vilkår som ikke oppfyller nye krav N/A 13

16 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 1 Utsteder SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 2 Entydig identifikasjonskode (f.eks. CUSIP, ISIN eller Bloombergs identifikasjonskode for rettede emisjoner) NO Gjeldende lovgivning for instrumentet Lov om finansforetak og finanskonsern, LOV , 1-3 Forskrift om beregnings av ansvarlig Behandling etter kapitalregelverket kapital, FOR , 15 og 20 Annen godkjent kjernekapital med overgangsregler 4 Regler som gjelder i overgangsperioden Annen Godkjent kjernekapital 5 Regler som gjelder etter overgangsperioden Kapital som ikke kan medregnes 6 Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og (del)konsolidert nivå Selskapsnivå 7 Instrumenttype (typer skal spesifiseres for hver jurisdiksjon) Fondsobligasjonskapital 8 Beløp som inngår i ansvarlig kapital (i millioner NOK fra seneste rapporteringsdato) 40 9 Instrumentets nominelle verdi MNOK 40 9a Emisjonskurs 100 % 9b Innløsningskurs 100 % 10 Regnskapsmessig klassifisering Gjeld - amortisert kost 11 Opprinnelig utstedelsesdato Evigvarende eller tidsbegrenset Evigvarende 13 Opprinnelig forfallsdato ingen forfallsdato 14 Innløsningsrett for utsteder forutsatt samtykke fra Finanstilsynet Ja 15 Dato for innløsningsrett, eventuell betinget innløsningsrett og innløsningsbeløp , 100 % av pålydende + renter, Regulatorisk innløsningsrett 16 Datoer for eventuell etterfølgende innløsningsrett hvert år etter første innløsningsrett Renter/utbytte 17 Fast eller flytende rente/utbytte Fast til flytende 18 Rentesats og eventuell tilknyttet referanserente Fast 8,25 % pr år inntil første innløsningsrett, deretter flytende 3 mnd NIBOR + 4,75 % margin 19 Vilkår om at det ikke kan betales utbytte hvis det ikke er betalt rente på instrumentet («dividend stopper») Ja Delvis fleksibilitet. Renter kan ikke betales de år det ikke er anledning til 20a Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til tidspunkt) utbetaling av utbytte eller kapitaldekningen faller under gjeldende minstekrav for kjernekapital. 20b Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til beløp) Delvis fleksibilitet 21 Vilkår om renteøkning eller annet incitament til innfrielse Ja 22 Ikke-kumulativ eller kumulativ Ikke-kumulativ Konvertering/nedskrivning 23 Konvertibel eller ikke konvertibel Ikke konvertibel 24 Hvis konvertibel, nivå(er) som utløser konvertering N/A 25 Hvis konvertibel, hel eller delvis N/A 26 Hvis konvertibel, konverteringskurs N/A 27 Hvis konvertibel, pliktig eller valgfri N/A 28 Hvis konvertibel, oppgi instrumenttypen det konverteres til N/A 29 Hvis konvertibel, oppgi utsteder av instrumentene det konverteres til N/A 30 Vilkår om nedskrivning Ja 31 Hvis nedskrivning, nivå som utløser nedskrivning Dersom utsteders kjernekapitaldekning faller under 5 % eller kapitaldekningen faller under 8 % og fri egenkapital er tapt. Følger av kontraktsvilkår 32 Hvis nedskrivning, hel eller delvis Hel eller delvis 33 Hvis nedskrivning, med endelig virkning eller midlertidig Endelig eller midlertidig 34 Hvis midlertidig nedskrivning, beskrivelse av oppskrivningsmekanismen Ved vedtak om utbetaling av avkastning på kjernekapitalen eller oppskrivning av kjernekapital 35 Prioritetsrekkefølge ved avvikling (oppgi instrumenttypen som har nærmeste bedre prioritet) Utstedt Ansvarlig lånekapital 36 Vilkår som gjør at instrumentet ikke kan medregnes etter overgangsperioden Ja 37 Hvis ja, spesifiser hvilke vilkår som ikke oppfyller nye krav Utstedt i henhold til tidligere regelverk (vilkår om renteøkning eller annet incitament til innfrielse) 14

17 ma for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Utsteder Entydig identifikasjonskode (f.eks. CUSIP, ISIN eller Bloombergs identifikasjonskode for rettede emisjoner) Gjeldende lovgivning for instrumentet Behandling etter kapitalregelverket SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg NO Lov om finansforetak og finanskonsern, LOV , 1-3 Forskrift om beregnings av ansvarlig kapital, FOR , 15 Annen godkjent kjernekapital Regler som gjelder i overgangsperioden Annen Godkjent kjernekapital Regler som gjelder etter overgangsperioden Annen Godkjent kjernekapital Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og (del)konsolidert nivå Selskapsnivå Instrumenttype (typer skal spesifiseres for hver jurisdiksjon) Fondsobligasjonskapital Beløp som inngår i ansvarlig kapital (i millioner NOK fra seneste rapporteringsdato) 50 Instrumentets nominelle verdi MNOK 50 Emisjonskurs 100 % Innløsningskurs 100 % Regnskapsmessig klassifisering Gjeld - amortisert kost Opprinnelig utstedelsesdato Evigvarende eller tidsbegrenset Evigvarende Opprinnelig forfallsdato ingen forfallsdato Innløsningsrett for utsteder forutsatt samtykke fra Finanstilsynet Ja , 100 % av pålydende + Dato for innløsningsrett, eventuell betinget innløsningsrett og innløsningsbeløp påløpte renter, Regulatorisk innløsningsrett Datoer for eventuell etterfølgende innløsningsrett , , , hvert år etter første innløsningsrett Renter/utbytte Fast eller flytende rente/utbytte Flytende Rentesats og eventuell tilknyttet referanserente Vilkår om at det ikke kan betales utbytte hvis det ikke er betalt rente på instrumentet («dividend stopper») Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til tidspunkt) Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til beløp) Vilkår om renteøkning eller annet incitament til innfrielse Ikke-kumulativ eller kumulativ Konvertering/nedskrivning Konvertibel eller ikke konvertibel Hvis konvertibel, nivå(er) som utløser konvertering Hvis konvertibel, hel eller delvis Hvis konvertibel, konverteringskurs Hvis konvertibel, pliktig eller valgfri Hvis konvertibel, oppgi instrumenttypen det konverteres til Hvis konvertibel, oppgi utsteder av instrumentene det konverteres til Vilkår om nedskrivning Hvis nedskrivning, nivå som utløser nedskrivning Hvis nedskrivning, hel eller delvis Hvis nedskrivning, med endelig virkning eller midlertidig Hvis midlertidig nedskrivning, beskrivelse av oppskrivningsmekanismen Prioritetsrekkefølge ved avvikling (oppgi instrumenttypen som har nærmeste bedre prioritet) Vilkår som gjør at instrumentet ikke kan medregnes etter overgangsperioden Hvis ja, spesifiser hvilke vilkår som ikke oppfyller nye krav 3 mnd NIBOR + 3,00 % margin Ja Delvis fleksibilitet. Renter kan ikke betales de år det ikke er anledning til utbetaling av utbytte eller kapitaldekningen faller under gjeldende minstekrav for kjernekapital. Delvis fleksibilitet Nei Ikke-kumulativ Ikke konvertibel N/A N/A N/A N/A N/A N/A Ja Dersom utsteders kapitaldekning faller under de til enhver tid gjeldende minstekrav Hel eller delvis Endeling eller midlertidig I henhold til de til enhvert tid gjeldende regelverk for slik oppskrivning Utstedt Ansvarlig lånekapital Nei N/A 15

18 ma for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Utsteder Entydig identifikasjonskode (f.eks. CUSIP, ISIN eller Bloombergs identifikasjonskode for rettede emisjoner) Gjeldende lovgivning for instrumentet Behandling etter kapitalregelverket SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg NO Lov om finansforetak og finanskonsern, LOV , 1-3 Forskrift om beregnings av ansvarlig kapital, FOR , 16 Tilleggskapital Regler som gjelder i overgangsperioden Tilleggskapital Regler som gjelder etter overgangsperioden Tilleggskapital Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og (del)konsolidert nivå Selskapsnivå Instrumenttype (typer skal spesifiseres for hver jurisdiksjon) Ansvarlig lånekapital Beløp som inngår i ansvarlig kapital (i millioner NOK fra seneste rapporteringsdato) 100 Instrumentets nominelle verdi MNOK 100 Emisjonskurs 100 % Innløsningskurs 100 % Regnskapsmessig klassifisering Gjeld - amortisert kost Opprinnelig utstedelsesdato Evigvarende eller tidsbegrenset Tidsbegrenset Opprinnelig forfallsdato Innløsningsrett for utsteder forutsatt samtykke fra Finanstilsynet Ja , 100 % av pålydende + Dato for innløsningsrett, eventuell betinget innløsningsrett og innløsningsbeløp påløpte renter, Regulatorisk innløsningsrett Datoer for eventuell etterfølgende innløsningsrett , , , hvert år etter første innløsningsrett Renter/utbytte Fast eller flytende rente/utbytte Flytende Rentesats og eventuell tilknyttet referanserente Vilkår om at det ikke kan betales utbytte hvis det ikke er betalt rente på instrumentet («dividend stopper») 3 mnd NIBOR + 2,25 % margin Nei Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til tidspunkt) Pliktig Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til beløp) Vilkår om renteøkning eller annet incitament til innfrielse Ikke-kumulativ eller kumulativ Konvertering/nedskrivning Konvertibel eller ikke konvertibel Hvis konvertibel, nivå(er) som utløser konvertering Hvis konvertibel, hel eller delvis Hvis konvertibel, konverteringskurs Hvis konvertibel, pliktig eller valgfri Hvis konvertibel, oppgi instrumenttypen det konverteres til Hvis konvertibel, oppgi utsteder av instrumentene det konverteres til Vilkår om nedskrivning Pliktig Nei Ikke-kumulativ Ikke konvertibel N/A N/A N/A N/A N/A N/A Nei Hvis nedskrivning, nivå som utløser nedskrivning N/A Hvis nedskrivning, hel eller delvis Hvis nedskrivning, med endelig virkning eller midlertidig Hvis midlertidig nedskrivning, beskrivelse av oppskrivningsmekanismen Prioritetsrekkefølge ved avvikling (oppgi instrumenttypen som har nærmeste bedre prioritet) Vilkår som gjør at instrumentet ikke kan medregnes etter overgangsperioden Hvis ja, spesifiser hvilke vilkår som ikke oppfyller nye krav N/A N/A N/A Utstedt alminnelig ikke-subordinert gjeld Nei N/A 16

19 Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital (A) Beløp på datoen for offentliggjøring (B) Referanser til artikler i forordningen (CRR) (C) Beløp omfattet av overgangsregler Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond herav: instrumenttype 1 herav: instrumenttype 2 herav: instrumenttype 3 Opptjent egenkapital i form av tidligere års tilbakeholdte resultater Akkumulerte andre inntekter og kostnader og andre fond o.l (1), 27, 28 og (1) (c) 26 (1) (d) og 3a Avsetning for generell bankrisiko 26 (1) (f) (e) 4 Rene kjernekapitalinstrumenter omfattet av overgangsbestemmelser Statlige innskudd av ren kjernekapital omfattet av 5a overgangsbestemmelser 5 Minoritetsinteresser 84 Revidert delårsoverskudd fratrukket påregnelig skatt mv. og utbytte 26 (2) 6 Ren kjernekapital før regulatoriske justeringer Sum rad 1 Ren kjernekapital: Regulatoriske justeringer Verdijusteringer som følge av kravene 7 om forsvarlig verdsettelse (negativt beløp) t.o.m. 5a 34 og 105 Immaterielle eiendeler redusert med 36 (1) (b) og utsatt skatt (negativt beløp) 37

20 9 Tomt felt i EØS Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller redusert med utsatt skatt som kan motregnes (negativt beløp) Verdiendringer på sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring Positive verdier av justert forventet tap etter kapitalkravsforskriften 15-7 (tas inn som negativt beløp) Økning i egenkapitalen knyttet til fremtidig inntekt grunnet verdipapiriserte eiendeler (negativt beløp) Gevinster eller tap på gjeld målt til virkelig verdi som skyldes endringer i egen kredittverdighet 36 (1) (c) og 33 (1) (a) 36 (1) (d), 40 og (1) 33 (1) (b) og (c) Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (negativt beløp) 36 (1) (e) og Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av egne rene kjernekapitalinstrumenter (negativt beløp) Beholdning av ren kjernekapital i annet selskap i finansiell sektor som har en gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp) Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen ikke har en vesentlig investering. Beløp som overstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp) (1) (f) og 36 (1) (g) og 36 (1) (h), 43, 45, 46, 49 (2), 79, 469 (1) (a), 472 (10) og (1) 19 Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har vesentlige investeringer som samlet overstiger grensen på 10 %. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp) 36 (1) (i), 43, 45, 47, 48 18

21 19 20 Tomt felt i EØS 20a 20b 20c 20d Poster som alternativt kan få 1250 % risikovekt (negativt beløp), (1) (b), 49 (1) til (3) og (1) (k) herav: kvalifiserte eiendeler i selskap utenfor 36 (1) (k) (i) finansiell sektor (negativt beløp) og 89 til 91 herav: verdipapiriseringsposisjoner (negativt beløp) herav: motpartsrisiko for transaksjoner som ikke er avsluttet (negativt beløp) Utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller og som overstiger unntaksgrensen på 10 %, redusert med utsatt skatt som kan motregnes (negativt beløp) 36 (1) (k) (ii), 243 (1) (b), 244 (1) (b) og (1) (k) (iii) og 379 (3) 36 (1) (c), 38 og 48 (1) (a) Beløp som overstiger unntaksgrensen på 17,65 % 48 (1) (negativt beløp) herav: direkte, indirekte og syntetiske beholdninger 23 av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig investering (negativt beløp) 24 Tomt felt i EØS 25 25a 25b 26 26a herav: utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller (negativt beløp) Akkumulert underskudd i inneværende regnskapsår (negativt beløp) Påregnelig skatt relatert til rene kjernekapitalposter (negativt beløp) Justeringer i ren kjernekapital som følge av overgangsbestemmelser Overgangsbestemmelser for regulatoriske filtre relaterte til urealiserte gevinster og tap herav: filter for urealisert tap 1 herav: filter for urealisert tap 2 herav: filter for urealisert gevinst 1 (negativt beløp) herav: filter for urealisert gevinst 2 (negativt beløp) 36 (1) (i) og 48 (1) (b) 36 (1) (c), 38 og 48 (1) (a) 36 (1) (a) 36 (1) (l) Sum 26a og 26b

22 26b Beløp som skal trekkes fra eller legges til ren kjernekapital som følge av overgangsbestemmelser for andre filtre og fradrag herav: Overskytende fradrag i annen godkjent kjernekapital (negativt beløp) Sum regulatoriske justeringer i ren 36 (1) (j) Sum rad 7 kjernekapital t.o.m. 20a, - 21, 22, 25a, b, 26 og 29 Ren kjernekapital Annen godkjent kjernekapital: Instrumenter Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond herav: klassifisert som egenkapital etter gjeldende regnskapsstandard herav: klassifisert som gjeld etter gjeldende regnskapsstandard Fondsobligasjonskapital omfattet av overgangsbestemmelser Statlige innskudd av fondsobligasjonskapital omfattet av overgangsbestemmelser Fondsobligasjonskapital utstedt av datterselskaper til tredjeparter som kan medregnes i annen godkjent kjernekapital herav: instrumenter omfattet av overgangsbestemmelser Annen godkjent kjernekapital før regulatoriske justeringer Annen godkjent kjernekapital: Regulatoriske justeringer Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av egen 37 fondsobligasjonskapital (negativt beløp) Beholdning av annen godkjent kjernekapital i annet 38 selskap i finansiell sektor som har en gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp) 27 Rad 6 pluss rad 28 hvis beløpet i rad 28 er negativt, ellers minus 51 og (3) og (5) 85 og 86 Sum rad 30, 33 og (1) (b), 56 (a) og (b) og

23 a 41b 41c Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av fondsobligasjonskapital i andre selskaper i finansiell sektor der - institusjonen ikke har en vesentlig investering. Beløp som overstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp) Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av fondsobligasjonskapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig investering. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp) Justeringer i annen godkjent kjernekapital som - følge av overgangsbestemmelser Fradrag som skal gjøres i annen godkjent kjernekapital, i stedet for ren kjernekapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje Fradrag som skal gjøres i annen godkjent kjernekapital, i stedet for tilleggskapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje Beløp som skal trekkes fra eller legges til annen godkjent kjernekapital som følge av overgangsbestemmelser for andre filtre og fradrag herav: filter for urealisert tap herav: filter for urealisert gevinst (negativt beløp) herav: Overskytende fradrag i tilleggskapital (negativt beløp) (c), 59, 60 og (d), 59 og Sum rad 41a, 41b og 41c 469 (1) (b) og 472 (10) (a) 56 (e) Sum regulatoriske justeringer i annen godkjent - Sum rad kjernekapital t.o.m. 41 og rad Annen godkjent kjernekapital Rad pluss rad 43. Gir fradrag fordi beløpet i rad 43 er negativt

24 22 45 Kjernekapital Tilleggskapital: instrumenter og avsetninger Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond Tilleggskapital omfattet av overgangsbestemmelser Statlige innskudd av tilleggskapital omfattet av overgangsbestemmelser Ansvarlig lånekapital utstedt av datterselskaper til tredjeparter som kan medregnes i tilleggskapitalen herav: instrumenter omfattet av overgangsbestemmelser Tallverdien av negative verdier av justert forventet tap Tilleggskapital før regulatoriske justeringer Tilleggskapital: Regulatoriske justeringer Direkte, indirekte og syntetiske 52 beholdninger av egen ansvarlig lånekapital (negativt beløp) Beholdning av tilleggskapital i annet selskap i 53 finansiell sektor som har en gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp) Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av 54 54a 54b 55 ansvarlig lånekapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen ikke har en vesentlig investering. Beløp som overstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp) herav: nye beholdninger som ikke omfattes av overgangsbestemmelser herav: beholdninger fra før 1. januar 2013 omfattet av overgangsbestemmelser Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ansvarlig lånekapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig investering. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt Sum rad 29 og rad og (4) og og (c) og (d) Sum rad 46 t.o.m. 48 og rad (b) (i), 66 (a) og (b) og (c), 69, 70 og (d), 69 og 79

25 56 56a 56b 56c 57 for korte posisjoner (negativt beløp) Justeringer i tilleggskapital som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) Fradrag som skal gjøres i tilleggskapital, i stedet for ren kjernekapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje Fradrag som skal gjøres i tilleggskapital, i stedet for annen godkjent kjernekapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje Beløp som skal trekkes fra eller legges til tilleggskapitalen som følge av overgangsbestemmelser for filtre og andre fradrag herav: filter for urealisert tap Sum rad 56a, 56b og 56c 469 (1) (b) og 472 (10) (a) herav: filter for urealisert gevinst 468 herav: Sum regulatoriske justeringer i tilleggskapital 58 Tilleggskapital 59 Ansvarlig kapital 59a Økning i beregningsgrunnlaget som følge av overgangsbestemmelser herav: beløp som ikke er trukket fra ren kjernekapital herav: beløp som ikke er trukket fra annen godkjent kjernekapital herav: beløp som ikke er trukket fra tilleggskapital Sum rad 52 t.o.m. 54, rad 55 og 56 Rad 51 pluss rad 57 hvis beløpet i rad 57 er negativt, ellers minus Sum rad 45 og rad (10) (b) 469 (1) (b) Beregningsgrunnlag Kapitaldekning og buffere

26 61 Ren kjernekapitaldekning 14,13 % 92 (2) (a) 62 Kjernekapitaldekning 15,30 % 92 (2) (b) 63 Kapitaldekning 16,41 % 92 (2) (c) 64 Kombinert bufferkrav som prosent av beregningsgrunnlaget CRD 128, 129, 130, 131 og herav: bevaringsbuffer 66 herav: motsyklisk buffer herav: systemrisikobuffer herav: buffer for andre 67a systemviktige CRD 131 institusjoner (O-SII-buffer) 68 Ren kjernekapital tilgjengelig for oppfyllelse av bufferkrav Ikke relevant etter EØS-regler 70 Ikke relevant etter EØS-regler 71 Ikke relevant etter EØS-regler Kapitaldekning og buffere 72 Beholdninger av ansvarlig kapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en ikke vesentlig investering, som samlet er under grensen på 10 %. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner. Beholdninger av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har 73 en vesentlig investering, som samlet er under grensen på 10 %. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner. 74 Tomt felt i EØS 75 Utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller redusert med utsatt skatt som kan motregnes, som er under grensen på 10 % Grenser for medregning av avsetninger i tilleggskapitalen CRD (1) (h), 45, 46, 472 (10), 56 (c), 59, 60, 66 (c), 69 og (1) (i), 45 og (1) (c), 38 og Generelle kredittrisikoreserver Grense for medregning av generelle kredittrisikoreserver i tilleggskapitalen Tallverdien av negative verdier av justert forventet 62 tap Grense for medregning i tilleggskapitalen av 62 62

27 overskytende regnskapsmessige nedskrivninger Kapitalinstrumenter omfattet av overgangsbestemmelser Grense for medregning av rene kjernekapitalinstrumenter omfattet av overgangsbestemmelser Overskytende ren kjernekapital omfattet av overgangsbestemmelser (3) og 486 (2) og (5) 484 (3) og 486 (2) og (5) Grense for medregning av 484 (4) og fondsobligasjonskapital omfattet av overgangsbestemmelser 486 (3) og (5) Overskytende fondsobligasjonskapital 484 (4) og omfattet av - overgangsbestemmelser 486 (3) og (5) Grense for medregning av ansvarlig 484 (5) og lånekapital omfattet av overgangsbestemmelser (4) og (5) Overskytende ansvarlig lånekapital 484 (5) og omfattet av overgangsbestemmelser (4) og (5) 25

28 5. BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) Pilar 1 omhandler som tidligere nevnt beregning av minstekrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Figur 2 viser regulatorisk minimumskrav til ansvarlig kapital basert på Pilar 1 i kapitaldekningsregelverket sammenlignet med ansvarlig kapital. Figur 2 Søyle 1 i figur 2 viser minimumskravet til ansvarlig kapital for banken basert på kapitaldekningsreglene, og var per på 449 MNOK. Per utgjorde netto ansvarlig kapital 672 MNOK Bankens styre har vedtatt et mål for morbankens kapitaldekning/kjernekapitaldekning for 2016 som skal være minimum 13,5 % for ren kjerne og minimum 17 % i total kapitaldekning. Per var morbankens rene kjernekapitaldekning 14,13 %, og total kapitaldekning på 16,81 %. 26

29 Spesifikasjon av minimum krav til ansvarlig kapital inkl. overgangsregler (Pilar 1) pr for konsern og morbank Tabell 1 Risikoveid beregningsgrunnlag: Lokale og regionale myndigheter Offentlige eide foretak Institusjoner Foretak Massemarked Pantsikkerhet i eiendom Forfalte engasjementer Obligasjoner med fortrinnsrett Andeler i verdipapirfond Egenkapitalposisjoner Øvrige engasjementer Sum kredittrisiko Operasjonell risiko, basismetode Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA-risiko) Samlet beregningsgrunnlag Minimumskrav til ren kjernekapital (4,50 %) , ,00 Bufferkrav: Bevaringsbuffer (2,50 %) , ,00 Motsyklisk buffer (1,00 % i 2015 / 0,00 % i 2014) ,00 - Systemrisikobuffer (3,00 %) , ,00 Sum bufferkrav til ren kjernekapital , ,00 Tilgjengelig ren kjernekapital , ,00 27

30 5.1 Ansvarlig Kapital Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital. Tabell 2 Morbank (hele tusen kroner) Eierandelskapital Overkursfond Utjevningsfond Sparebankens fond Fond for urealiserte gevinster Annen egenkapital (IAS pensjoner) (9.045) (12.848) Gavefond Avsatt utbytte klassifisert som egenkapital Resultat for perioden Sum balanseført egenkapital Ren Kjernekapital: Resultat som ikke kan innregnes i ansvarlig kapital (4.300) Fradrag for avsatt utbytte (5.376) Netto urealiserte gevinster på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg (11.929) Verdijusteringer som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA) (283) (196) Netto fradrag for ikke vesentlige og indirekte eierandeler i finansiell sektor (82.830) (39.797) Sum ren kjernekapital Kjernekapital: Fondsobligasjoner Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor (41.906) (54.001) Sum kjernekapital Tilleggskapital utover kjernekapital: Fond for urealiserte gevinster som kan inngå i tilleggskapitalen Tildsbegrenset ansvarlig lån Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (54.515) (58.947) Netto ansvarlig kapital Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital Tabell 3 Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg Morbank Konsern (hele tusen kroner) Tidsbegrenset: Ansvarlig lån 3 mnd Nibor + 2,25 (Call 2018) Over-/underkurs/markedsverdi Påløpte renter Sum tidsbegrenset Fondsobligasjonslån: Fondsobligasjon fast rente 8,25 (call 2020) * Fondsobligasjon 3 mnd Nibor + 3,00 (call 2019) Påløpte renter Overkurs fondsobligasjonslån Sum fondsobligasjonslån Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån ,02 3,66 Gjennomsnittlig rente ansvarlig lån 3,66 4,02 5,74 6,15 Gjennomsnittlig rente fondsobligasjoner 6,15 5,74

31 5.2 Kredittrisiko Styring og Kontroll Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede policy for risikostyring, strategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kreditthåndbok. Risikopolicy og strategi fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Kredittpolicy fastsettes av administrerende banksjef og oppdateres minimum årlig. Bevilgningsreglementet fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem (Porto). Systemet innholder informasjon som gir en effektiv oppfølging av risikoprofilen og styringen av porteføljen. Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges opp månedlig, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Det gjøres månedlig oppdateringer av porteføljeinformasjon ved hjelp av eksterne og interne kundedata. Avdeling for risikostyring og compliance foretar en uavhengig risikooppfølging og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret kvartalsvis. Gjennomgang av engasjementer blir gjennomført periodisk for å påse at misligholdte og tapsutsatte lån er underlagt oppfølging og at utlånsforskriftens bestemmelser om tapsnedskrivninger er blitt ivaretatt. Sentralt i bankens kredittvurderingsprosess står risikoklassifiseringssystemet. Dette system er basert på risikomodeller som tar utgangspunkt i statistiske beregninger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (Probability of Default - PD) Kundene blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursyklus. Det benyttes ni misligholdsklasser (A-I) for å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet. I tillegg har banken to misligholdsklasser (J-K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjementer. Et engasjement anses som misligholdt dersom et av de følgende kriteriene er oppfylt: Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over 1000 kroner eller Banken har grunn til å tro at det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forplikteleser. Sannsynligheten for mislighold beregnes bl.a. på grunnlag av historiske dataserier. Forventet eksponering ved mislighold (Exposure at Default - EAD) EAD er en beregnet størrelse av forventet eksponering hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (Loss given Default - LGD) LGD er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. I beregningen tas det hensyn til verdien av de sikkerhetene kunden har avgitt og de kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. 29

32 Sikkerheter Alle engasjement får i vårt porteføljesystem tildelt en sikkerhetsklasse. Sikkerhetsklassen tildeles med utgangspunkt i hvor stor del av vurdert sikkerhetsverdi som sikrer engasjementet. Banken har i hovedsak følgende hovedsikkerheter; pant fast eiendom, motorvogn, næringseiendom, registrerbart løsøre, fordringer, varelager, driftstilbehør, kausjoner og landbruksløsøre. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den forventes å være når banken har behov for sikkerheten, skal legges til grunn. I vår kreditthåndbok fremkommer regler for hvordan ulike typer sikkerheter skal verdivurderes. Tabellen under viser totalt engasjementsbeløp fordelt på sikkerhetsklassene. Tabell 4 Sikkerhetsklasse Total Sikkerhetsgrad Over 120 % 120 % - 100% 100% - 80% 80% - 60% 60% - 40% 40% - 20% 20% - 0% Volum Prosent 19,39 % 30,44 % 37,90 % 7,33 % 2,36 % 0,43 % 2,15 % I kategorien bolig, vektes engasjementer med sikkerhetsdekning innenfor 80% av forsvarlig verdigrunnlag med 35 %. Metoden gjør at ett engasjement kan få kapitalvekting i flere kategorier med sikkerhetsdekning i bolig. Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg foretar motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Risikoprising Banken etterstreber å prise kredittrisiko på det enkelte engasjement, og legger vekt på avkastning mot risikojustert kapitalbinding. Nedskrivninger for tap Individuell nedskrivning for tap på et engasjement finner sted når det foreligger objektiv informasjon om at en tapshendelse har inntruffet og at denne hendelsen reduserer fremtidige kontantstrømmer på et utlån. Objektiv informasjon kan være vesentlige finansielle problemer hos låntaker som har ført til redusert betalingsevne, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom lånets balanseførte verdi og nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets effektive rente ved tidspunktet for nedskrivningen. Nedskrivning på gruppenivå foretas hvor tapshendelser ikke kan identifiseres på enkeltengasjementer. Tapserfaring og analyseverktøy benyttes som grunnlag for beregningene av gruppevise nedskrivninger. Gruppenedskrivninger spesifiseres for personmarked og bedriftsmarked, men er ikke tilordnet de enkelte næringer. Kvalitetssikringsteamet gjennomgår alle bankens engasjementer hvert kvartal for å se om det er nødvendig å foreta individuell nedskrivning. Banken klassifiserer et tap som konstatert når det er på det rene at de tiltak som er satt i verk for å inndrive utestående beløp ikke har ført fram. Et engasjement anses å være i mislighold dersom et av de følgende kriterier er oppfylt: 30

33 - Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over 1000 kr. - Banken har grunn til å anta at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fult ut) i henhold til sine forpliktelser Porteføljeinformasjon Tabellene vedrørende kredittrisiko er oppdatert med tall pr Figurene som gjelder validering er oppdatert pr Minimumskrav ansvarlig kapital Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg Tab.6 Samlet engasjementsbeløp Kategori Kapitalbehov total Antall EIENDOM FORETAK FORFALT INSTITUSJON MASSEMARKED REG_MYNDIGHET Total Kategori Kapitalbehov total Kapitalbehov på balansen RWA totalt RWA på balanse Volum total Volum på balanse EIENDOM FORETAK FORFALT INSTITUSJON MASSEMARKED REG_MYNDIGHET Total Kategori Kapitalbehov total Kapitalbehov utenom RWA totalt RWA utenom balanse Volum total Volum utenom balanse EIENDOM FORETAK FORFALT INSTITUSJON MASSEMARKED REG_MYNDIGHET Total

34 Tabell 7 Morbank Konsern (hele 1000) Utlån fordelt på fordringstype Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Opptjente renter Brutto utlån og fordringer på kunder Individuelle nedskrivninger Gruppevise nedskrivninger Netto utlån og fordringer på kunder Utlån fordelt på markeder Lønnstakere Næringsfordelt Finansiell sektor Andre sektorer Opptjente renter Brutto utlån og fordringer på kunder Nedskrivninger Netto utlån og fordringer på kunder Tabell 8 Morbank Totalt engasjement fordelt på risikogruppe Konsern Laveste risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Høyeste risiko Misligholdte og nedskrevne engasjementer Sum totalt engasjement fordelt på risikogruppe Morbank Netto engasjement fordelt på risikogruppe Konsern Laveste risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Høyeste risiko Misligholdte og nedskrevne engasjementer Sum netto engasjement fordelt på risikogruppe I Sparebank 1 Nøtterøy- Tønsbergs interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjement med en individuell nedskrivning som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon på mislighold. Fordelingene på risikogrupper er basert på bankens beregninger for misligholdssannsynlighet for alle kunder i porteføljen basert på historiske data. Misligholdssannsynlighet sammen med sikkerhetsverdier brukes så til å klassifisere kundene i ulike risikogrupper. Alle kunder anonymiseres og rescores hver måned i bankens porteføljesystem. 32

35 Tabell 10 Morbank Konsern Forventet årlig gjennomsnittlig tap fordelt på risikogruppe Laveste risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Høyeste risiko Misligholdte og nedskrevne engasjementer Sum forventet årlig gj.snittlig netto tap fordelt på risikogrupper Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er det beløpet banken statistisk forventer å tape på utlånsporteføljen i løpet av en 12 måneders periode. Det er beregnet med bakgrunn i historiske data. I en oppgangskonjunktur vil faktiske årlige tap være lavere enn det gjennomsnittlige forventede tapet, og omvendt i en nedgangskonjunktur. Tabell 11 Morbank Konsern Brutto utlån fordelt på sektor og næring Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Varehandel Transport og lagring Hotell- og restaurantdrift Finansiering og forsikringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Eiendom og eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Annen privat tjenesteyting Sum næringsengasjement Lønnstakere o.l Andre Sektorer Opptjente renter og peridiserte etableringsgebyr Sum brutto utlån fordelt på sektor og næring Tabell 12 Morbank Konsern Annen gjeld og balanseført forpliktelse (hele tusen kroner) Pensjonsforpliktelser (note 32) Påløpte feriepenger Leverandørgjeld Netto avsetning etterlønnspakker Andre forpliktelser Annen gjeld Sum annen gjeld og balanseført forpliktelse Stilte garantier mv. (avtalte garantibeløp) Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Annet garantiansvar Garantiansvar Eksportfinans Sum stilte garantier Andre forpliktelser ikke balanseført Ubenyttede kreditter Innvilgede lånetilsagn og finansieringsbevis Sum andre forpliktelser Totale forpliktelser

36 Tabell 13 Hovedgr Beskrivelse Bank 1 LANDBRUK 1.1% 2 FISKERI 0.4% 3 OLJERELATERT VIRKSOM. 4 INDUSTRI 2.6% 5 ENERGIPRODUKSJON OG. 6 BYGG OG ANLEGG 4.7% 7 VAREHANDEL 9.1% 8 HOTELL, RESTAURANT O 1.5% 9 TRANSPORT OG LAGRING 3.4% 10 FORRETNINGSMESSIG TJ 4.5% 11 BORETTSLAG 0.5% 12 EIENDOM PROSJEKT 10.9% 13 EIENDOM UTLEIE 35.8% 14 ØVRIG EIENDOM 0.9% 15 OFFENTLIG SEKTOR 0.1% 16 FISKEOPPDRETT. 17 SHIPPING 0.1% 18 VERFTSINDUSTRI 0.6% 19 INFORMASJON OG KOMMU 0.7% 20 ØVRIGE 1.0% 21 FOREDLING AV FISK. 22 FINANSIERINGS- OG FORSIKRINGSVIRKSOMHET 13.6% 23 OFFENTLIG OG SOSIAL TJENESTEYTING 8.6% 24 Udefinert 0.0% 34

37 Tabell Brutto utlån fordelt på geografiske områder Vestfold Landet for øvrig Utlandet Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder Tabellen under viser maksimal eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger. Tabell 15 Morbank (hele 1000) Eiendeler Fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner Finansielle derivater Sum eiendeler med kreditteksponering Forpliktelser Betingede forpliktelser Ubenyttede kreditter Lånetilsagn Sum finansielle garantistillelser Sum total kredittrisikoeksponering Konsern

38 Engasjement fordelt på gjenstående løpetid Tabell 16 Morbank Per (hele tusen) på forespørsel under 3 måneder 3-12 måneder 1-5 år over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til og fordringer på kunder Individuelle nedskrivninger (3 604) (3 604) - Nedskrivninger på grupper av utlån (9 661) (9 661) Overtatte eiendeler Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer Finansielle derivater Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser Investering i eierinteresser og konsernselskaper Goodwill og andre Immaterielle eiendeler Eiendom, anlegg og utstyr Andre eiendeler Sum eiendeler Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Annen gjeld og balanseført forpliktelse Fondsobligasjoner Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Avsatt utbytte Avsatt til gaver Egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto likvid eksponering på balanseposter ( ) ( ) ( ) Konsern Per (hele tusen) på forespørsel under 3 måneder 3-12 måneder 1-5 år over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til og fordringer på kunder Individuelle nedskrivninger (3 604) (3 604) - Nedskrivninger på grupper av utlån (9 661) (9 661) Overtatte eiendeler Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer Finansielle derivater Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser Investering i eierinteresser og konsernselskaper Goodwill og andre Immaterielle eiendeler Eiendom, anlegg og utstyr Andre eiendeler Sum eiendeler Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Annen gjeld og balanseført forpliktelse Fondsobligasjoner Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Avsatt utbytte Avsatt til gaver Egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto likvid eksponering ( ) ( ) ( )

39 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 2014 og 2015 Morbank og Konsern 2015 (hele tusen kroner) Under 1 måned 1-3 måneder 3-6 måneder 6-12 måneder Over 1 år Totalt Utlån til og fordringer på kunder - Personmarked Bedriftsmarked Sum (hele tusen kroner) Under 1 måned 1-3 måneder 3-6 måneder 6-12 måneder Over 1 år Totalt Utlån til og fordringer på kunder - Personmarked Bedriftsmarked Sum Tabell 17 Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier Morbank og Konsern (hele tusen kroner) Perioden tap på utlån og garantier PM 2015 BM Totalt PM 2014 BM Totalt Periodens endring i individuelle nedskrivninger (1.388) (10.181) (11.569) (2.765) Periodens endring i gruppenedskrivninger (682) (1.378) 117 (1.261) + Konstaterte tap på engasjement som tidligere er nedskrevet Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er nedskrevet Inngang på tidligere nedskrevne utlån, garantier m.v /- Andre korreksjoner / amortiseringseffekter Sum tap på utlån og garantier (1.797) Individuelle nedskrivninger PM BM Totalt PM BM Totalt Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån, garantier, m.v Konstaterte tap i perioden på utlån, garantier m.v. hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere er gjort - individuelle nedskrivninger Nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere år ikke er gjort - individuelle nedskrivinger /- Andre korreksjoner / amortisering på nedskrivninger (134) 131 (3) (1) -1 Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier Gruppenedskrivninger PM BM Totalt PM BM Totalt Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån og garantier pr Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og + garantier. (682) (1.378) 117 (1.261) Gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier pr Morbank og konsern Misligholdte (over 90 dager) og tapsutsatte engasjement Misligholdte engasjement Øvrige tapsutsatte engasjement Totalt misligholdte og tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement Inntektsførte renter på nedskrevne lån

40 Validering I tråd med kravene i kapitalkravsforskriften og for å sikre tilfredsstillende kvalitet i kredittporteføljen gjennomføres løpende kvalitativ og kvantitativ validering av porteføljen. Sparebank 1 alliansen driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Dette arbeidet kan deles inn i tre hovedområder: Kvantitativ validering: Den kvantitative valideringen skal sikre at bankens estimater for misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (for bruk ved fastsettelse av eksponering ved mislighold, EAD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD) holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres ulike typer analyser som ser nærmere på modellenes evne til å rangere engasjementer (diskrimineringsevne), evne til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne og stabiliteten i modellenes estimater. Kvalitativ validering: Gjennomgangen av engasjement med kontroll av klassifisering og analyser er riktig. Etterlevelse av kapitalkravsforskriften (anvendelse): Gjennomgangen skal sikre at banken etterlever kapitalkravsforskriften. Følgende områder vurderes: o Integrasjon i strategi, policy, prosedyrer og rutiner. o Anvendelse av modellene (PD, EAD og LGD) i kredittinnvilgelsen. o Anvendelse av prismodell i kredittsystemet. o Anvendelse av modellene i porteføljestyring og ledelsesrapportering. o Kompetanse. o Kvalitet i saksbehandling. o Kvalitet i data og rammeverk. o Observasjoner og innspill fra revisor, og oppfølgingen av disse. Rangeringsevne misligholdssannsynlighet PD Analyse av modellens diskriminerende egenskaper (rangeringsevne) viser i hvor stor grad modellen for beregning av misligholdssannsynlighet faktisk klarer å rangere kundene fra de med høyest misligholdssannsynlighet til de kundene med lavest misligholdssannsynlighet. Scoringsmodellenes evne til å rangere kundene måles først og fremst ved hjelp av en internasjonalt anerkjent metode kalt AUC (Area under curve). AUC metoden er en måte å sammenstille informasjon fra statistiske målinger foretatt over en periode. AUC er svært nyttig til å sammenligne misligholdsmodeller for å finne ut hvilke modeller det er som er best til å rangere kundene. Banken bruker følgende vurderingskriterier for rangeringsevne: 0 prosent < AUC < 50 prosent Ingen rangeringsevne 50 prosent < AUC < 70 prosent Svak 70 prosent < AUC < 80 prosent Akseptabel (minimumskravet) 80 prosent < AUC < 90 prosent Meget god 90 prosent < AUC < 100 prosent Eksepsjonelt god 38

41 AUC tallet for PD ligger på hhv. 87 % for PM og 84 % for BM og det gir banken trygghet for at modellen for PD er god. Selv om modellen er god, er SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg avhengig av at kunderådgivere legger inn riktige data om sin kunde. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg har en portefølje som ikke avviker markant mot referanseporteføljen til SpareBank 1 Alliansen, men det kan allikevel forekomme regionale forskjeller som gjør at en alliansemodell kan avvike fra faktisk observert virkelighet i den enkelte bank. Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg er klar over at det finnes slik usikkerhet knyttet til modellene, og legger derfor konsekvent en konservativ tilnærming til grunn for risikoene som skal estimeres og måles. 5.3 Markedsrisiko Styring og kontroll Markedsrisiko defineres som tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter og aksjekurser. Markedsrisiko i banken kommer hovedsakelig fra bankens investeringer i obligasjoner og sertifikater. Bankens investeringspolicy tilsier at brutto investeringer i aksjer eller aksjefond skal være oppad begrenset til 35 MNOK. Banken skal ikke ha noen valuta eksponering. Bankens styre fastsetter hvert år Policy for risikostyring og internkontroll hvor måltall for markedsrisiko inngår. Siste revisjon av retningslinjene ble foretatt i styremøte 20. januar Formålet med retningslinjene er å tilrettelegge for en god avkastning på bankens overskuddslikviditet, dog innenfor fastlagte rammer for risikoeksponering. Banken har også en egen balansekomite som fungerer som et rådgivende organ til de investeringer som skal gjøres. Retningslinjene beskriver videre rammene for risikotagningen, samt organisering av investeringsaktivitetene. Retningslinjene beskriver rammer for investeringsaktivitetene, herunder detaljerte rammer for renterisiko, spreadrisiko, aksjeeksponering og bruk av derivater. Retningslinjene inneholder videre beskrivelse av maksimale rammer for motpartseksponering mot konkrete motparter og for konkrete risikokategorier (basert på bransje, rating og løpetid). Det er også spesifikke styrevedtatte rammer for bankens eksponering i rentederivater, swaps/rentebytteavtaler som sier at alle bankens fastrenteposisjoner skal prissikres. Bankvirksomhet kan gi opphav til betydelig renterisiko, som følge av blant annet ordinær innlåns- og utlånsvirksomhet, samt investeringer i rentebærende papirer. Bankens renterisiko er hovedsakelig knyttet til de to førstnevnte. Investeringsporteføljen har som hovedhensikt å skape avkastning på overskuddslikviditeten. Det investeres utelukkende i papirer med velrenommerte motparter, som har investment grade rating. Papirene som benyttes er hovedsakelig papirer med kvartalsvis rentefastsettelse (FRN), slik at renterisikoen reduseres. Banken styrer investeringene gjennom detaljerte rammer som revideres og godkjennes av styret minst årlig. Bankens risiko og compliance avdeling foretar løpende rammekontroll, og rapporter umiddelbart rammebrudd til bankens ledelse. Rammeutnyttelser rapporteres til styret minst kvartalsvis. Banken måler renterisiko som den samlede resultateffekten på bankens balanseposter og utenombalanseposter ved skift i rentekurven. Det er satt rammer for hvor stor resultateffekt som tillates gitt parallellskift og vridninger på rentekurven. 39

42 Renterisikoen er lav og innenfor styrefastsatte rammer. Ved en endring i rentekurven på 2 % er endringen mindre enn det styrefastsatte kravet på 5 millioner NOK. En endring på 1 % gir et utslag på NOK. Porteføljeinformasjon Et verdipapirs verdi avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. Bankens eksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Under er det gjengitt investeringer som påvirker bankens markedsrisiko. Oversikt over type og verdi av børsnoterte aksjer og unoterte aksjer Tabell 18 Morbank Konsern (hele tusen kroner) Til virkelig verdi over resultat børsnoterte Unoterte Tilgjengelig for salg børsnoterte unoterte Sum aksjer og andeler Sum børsnoterte selskaper Sum unoterte selskaper Fond for urealiserte gevinster utgjør 22 MNOK. 40

43 Tabell 19 Eierandel over Vår be- Markedsverdi/ 10 % holdning Ansk.kost bokført verdi Børsnoterte selskaper * Kategori (%) (antall) (1000 kr) (1000 kr) DNB ASA VV Gjensidige Forsikring ASA VV Nordic Finacials ASA VV Sum børsnoterte aksjer SpareBank 1 Ringerike Hadeland VV SpareBank 1 SMN VV Sum børsnoterte egenkapitalbevis Odin Europa, aksjefond VV Odin Finland, aksjefond VV Odin Maritim, aksjefond VV Odin Norge, aksjefond VV Odin Energi B, aksjefond VV Odin Energi C, aksjefond VV Odin Sverige, aksjefond VV Sum aksjefond Holberg OMF VV Alfred Berg OMF VV Holberg Likviditet 20 VV Sum rentefond Sum børsnotere aksjer, andeler og egenkapitalbevis Unoterte selskaper AS Sparebankmateriell TFS Larvik Marina AS TFS 100,00 % DS Kysten I AS TFS Eiendomsinvest Tyskland VV SpareBank 1 Nordvest VV Eiendomskreditt AS TFS Eksportfinans ASA TFS Kredittforeningen for Sparebanker TFS Nordisk Areal Invest AS TFS Norgesinvestor Opp. II A-aksjer TFS Norgesinvestor Opp. II B-aksjer TFS Norgesinvestor Proto AS TFS Oseberg Medisinske Klinikk AS TFS 19,90 % Samspar utvikling DA TFS SpareBank 1 Boligkreditt AS TFS SpareBank 1 Næringskreditt AS TFS SpareBank 1 Kredittkort AS TFS SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS TFS SpareBank 1 Mobilbetaling AS TFS Samarbeidende Sparebanker Bankinvest II AS TFS Sum unoterte aksjer Sum aksjer, andeler og egenkapitalbevis * Kategori VV - Virkelig verdi TFS - Tilgjenglig for salg 41

44 Finansielle derivater Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning på poster innenfor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger. Renteswapavtaler medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. De verdsettes etter samme prinsipper som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Brutto resultat av rentebytteavtalene er ført med rentekostnader og renteinntekter. Vi vurderer kredittrisikoen på finansielle derivater som svært liten. Til virkelig verdi over resultatet (hele tusen kroner) Kontraktssum Virkelig verdi Kontraktssum Virkelig verdi Renteinstrumenter Eiendeler Forpliktelser Eiendeler Forpliktelser Sikring av innlån: Rentebytteavtaler (inkl. rente- og valutaswap) Andre rentekontrakter: Rentebytteavtaler (inkl. rente- og valutaswap) Sum renteinstrumenter Andre derivater Verdivurdering av garanti Eksportfinans bokført som derivat Sum renteinstrumenter Sum andre Påløpte renter Sum

45 5.3.1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Banken har en beskjeden markedsrisiko og kapitalen som holdes for markedsrisiko er 0 MNOK under minstekravsberegningen i Basel II. I ICAAP beregningene holdes det av 28 MNOK. 5.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko omhandler risikoen for tap som følge av: 1. Mennesker: Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne misligheter. 2. Systemer: Svikt i IKT og andre systemer. 3. Eksterne årsaker: Kriminalitet, naturkatastrofer, andre eksterne årsaker Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentlige av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Operasjonell risiko styres hovedsakelig gjennom; organisatorisk oppbygging og fullmakter, krav til medarbeidernes kompetanse (formelt og reelt), instruksverk for utførelse av arbeidet (retningslinjer, rutine- og arbeidsbeskrivelser), herunder spesifikke data- og sikkerhetsrutiner, rapporteringsprosedyrer, registrering og oppfølging av tap og hendelser. Det gjennomføres årlig en bekreftelse av risikostyring der ledende personale i banken rapporterer oppover i organisasjonen om i hvilken grad risikostyringen er gjennomført i samsvar med vedtatt risikostrategi, policy og etablerte kontroll- og styringstiltak. Lederbekreftelsen er videre et verktøy for løpende å kunne identifisere problemområder, og gi bankens ledelse bedre forståelse av positive sider og svakheter i risikostyringen. Alle uønskede hendelser skal registreres i basen og forbedringstiltak skal vurderes og iverksettes der dette vurderes hensiktsmessig. I tillegg rapporteres samtlige kundeklager og kortreklamasjoner (i egen database). Med "hendelser" menes uønskede hendelser som har inntruffet og som enten har medført tap eller vil kunne medføre et tap eller en skade. Formålet med å registrere tap og hendelser er; å kunne sette inn tiltak for å forhindre eller redusere uønskede hendelser, eventuelt for kontinuerlig forbedring, å skaffe oss en oversikt over alle vesentlige risikofaktorer, og beregne den økonomiske konsekvensen av disse. I henhold til forskift om kapitalkrav i finansinstitusjoner, må banken danne seg en oppfatning om størrelsen på bankens operasjonelle risiko. Som et ledd i å skaffe oss oversikt over risikofaktorene må banken registrere tap- og hendelser. På noe sikt kan det være aktuelt å bygge statistiske modeller for beregning av operasjonelle risiko basert på registrerte tap- og hendelser. 43

46 5.4.2 Minimumskrav til ansvarlig kapital Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg benytter basismetoden ved beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko. For 2015 utgjør kapitalbehovet for operasjonell risiko 29,8 MNOK. 6. VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) 6.1 Oppsummering Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen banken har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den økonomiske kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap i løpet av en ett års horisont. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men enkelte av risikotypene forutsetter likevel bruk av kvalitative vurderinger. Kvalitative vurderinger benyttes både til å vurdere realismen og godheten av modellresultater og for å kvantifisere kapitalbehov for risikoer der statistiske modeller mangler. Fra ICAAP gjennomført i 2 kvartal 2015 I bankens overordnede strategi er det slått fast at bankens virksomhet skal medføre lav risiko. Ved fokus på kvalitet i saksbehandlingen forventer vi at dette skal være stablit over tid. I kapitlene nedenfor er det redegjort nærmere for rammeverk og styring av de risikotypene som ikke dekkes av Pilar 1 - Minimumskrav til ansvarlig kapital, samt gitt en nærmere beskrivelse av 44

47 beregningen av økonomisk kapital for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske beregningene. 6.2 Kredittrisiko I beregningene av risikojustert kapital for kredittområdet er alle vesentlige porteføljer tatt med: Porteføljer bedriftsmarked (BM) og personmarkedet (PM) Kredittrisikoen er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i Sparebank1 alliansens modell for beregning av misligholdssannsynlighet (PD), forventet tap (EL), tap gitt mislighold (LGD) og uventet tap (UL). Ved å ta utgangspunkt i en modell som på statistisk grunnlag har beregnet tap ved ekstraordinære situasjoner, får vi kvantifisert kredittrisikoen i ytterste konsekvens. Tilsvarende er pilar l beregningen av kredittrisiko basert på en sjablonmetode og dermed ikke i samme grad basert på den underliggende risiko i utlånsporteføljen. Risikomodellene som ligger til grunn for risikostyringssystemene tar som nevnt utgangspunkt i statistiske beregninger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg på tre komponenter: 1. Sannsynlighet for mislighold. Kundene blir klassifisert i misligholdsklasse ut fra sannsynligheten for at kunden skal misligholde sine forpliktelser i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynligheten for mislighold beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A I). Tabellen nedenfor viser intervallene for misligholdssannsynligheten for hver av misligholdsklassene. Misligholdsklasse Nedre grense Øvre grense A - 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,75 % E 0,75 % 1,25 % F 1,25 % 2,50 % G 2,50 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 99,99 % I tillegg har banken 2 misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. 2. Forventet eksponering ved mislighold: Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. 3. Tap ved mislighold: Dette er en vurdering av hvor mye banken vil tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til de sikkerhetene kundene har avgitt, og de kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. Disse størrelsene 45

48 fastsettes på bakgrunn av erfaringer over tid. Det benyttes sju klasser (1 7) for klassifisering etter tapsgrad ved mislighold. De tre overnevnte komponentene danner også grunnlaget for bankens porteføljeklassifisering og statistisk baserte beregninger av forventet tap og behovet for risikojustert kapital. Porteføljeklassifiseringen har som formål å gi informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen, og porteføljen er derfor delt inn i fem risikogrupper - henholdsvis laveste, lav, middels, høy og høyeste risiko. Inndelingen i risikogrupper foretas på grunnlag av statistisk beregning av hvert enkelt engasjements forventede tap, basert på engasjementets sannsynlighet for mislighold, eksponering ved mislighold og dets tapsgrad ved mislighold. Beregnet uventet tap (UL) vurderes å være den beste tilgjengelige modelltilnærming for å beregne kapitalbehovet til dekning av bankens kredittrisiko. Samlet kredittrisiko beregnes med utgangspunkt i ovennevnte modell. (PorTo) Beregningene skal omfatte alle vesentlige porteføljer. Behovet for kapital baseres på modellens beregning av uventet tap. Videre vil kredittporteføljen vurderes mot behov for tillegg grunnet mulige konsentrasjonsrisikoer og mot svakere konjunktur enn pr i dag. Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og tilnærminger ved beregning av økonomisk kapital som ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital. Det er imidlertid noen forskjeller. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangs-konjunktur. Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risikoegenskaper. Konsentrasjonsrisiko er tatt hensyn til ved beregning av økonomisk kapital Vurdering av styring og kontroll Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg har utarbeidet en rekke styringsdokumenter for kredittrisiko. Kredittstrategien skal støtte opp under bankens strategiske utvikling og mål. Målet skal nås gjennom en lav til moderat risikoprofil som sikres gjennom: 1. Overordnede mål og rammer for kredittvirksomheten 2. Et sunt kredittmiljø 3. En hensiktsmessig prosess for kredittgivning og effektiv risikostyring 4. Å tilstrebe en optimal kapitalallokering innenfor vedtatt forretningsstrategi 5. Å tilstrebe en risikojustert avkastning på kundene over tid innenfor vedtatt forretningsstrategi 6. En diversifisert portefølje Kredittstrategien er gjort kjent for alle i banken. Øvrige styringsdokumenter skal være tilgjengelige og kjent for alle som arbeider i eller i tilknytning til kredittfunksjonen. 46

49 6.3 Konsentrasjonsrisiko Risikovurdering Konsentrasjonsrisiko for kreditt deles inn i tre underkategorier: Store engasjement Ekstra risiko som banken påtar seg ved å ta inn store enkeltengasjement, som i seg selv utgjør et (relativt sett) betydelig tapspotensial for banken Bransje Ekstra risiko som banken påtar seg ved å gi ekstra mye lån til spesifikke bransjer. Sviktende marked i den spesifikke bransjen kan da påføre banken store tap på kort tid Geografisk Risiko som banken påtar seg ved å være geografisk konsentrert over et lite område. Spesielt kan dette utgjøre en stor risiko i kombinasjon med høy eksponering mot f.eks. næringseiendom boliger, osv Vurdering av styring og kontroll Det er i bankens strategi, policy og instruksverk nedfelt retningslinjer om geografi, bransjer, selskapstyper og eksponeringsrammer. Rammene i strategiene vedtas årlig. Styret mottar kvartalsvis rapport på bransjeeksponering, store engasjement og kredittstrategiske måltall for alle porteføljer. Det har ikke forekommet avvik på disse punktene etter nye risikorapporter ble utarbeidet høsten 2010 og fram til i dag. Banken har en stor eksponering mot eiendom som ligger litt over referanseporteføljen. For å sikre banken mot tap i dette segmentet, har det blitt utarbeidet klare retningslinjer for krav til forhåndssalg og økt krav til byggekontroll via uavhengige takstmenn. I Z-eiendom som banken eier, er det også blitt ansatt medarbeidere med nærings- og eiendomsprosjekterfaring som banken kan benytte som sparringspartner. Banken fortsetter med den anbefalte bruken av HHI og GA. Kompetansesenter for kredittmodeller i alliansen (KFK) utarbeider HHI og GA modellene for bankene i alliansen inklusive IRB bankene. Banken anser at kontrollen og styringen av konsentrasjonsrisikoen er tilfredsstillende. 6.4 Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser og spreadutgang. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser, blir også regnet som markedsrisiko. Markedsrisiko oppstår i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg hovedsakelig fra bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding og rentehandel. Virksomhetens inntekter skal i størst mulig grad skapes i form av kundemarginer. Dette for å oppnå størst mulig stabilitet og sikkerhet i inntjeningen. Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer vil skje innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter samt kredittlinjer på motparter. Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av rammer som er vedtatt av styret. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Markedsrisikoeksponeringen i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg er lav. 47

50 Markedsrisikoen er beregnet på rammer og ikke reell eksponering Vurdering av styring og kontroll Banken skal ha en verdipapirportefølje hvor den har til hensikt til enhver tid å sikre at banken har tilstrekkelig låneadgang i Norges Bank. Denne porteføljen investerer i papirer som tilfredsstiller kravene til deponering i Norges Bank og skal ha en avkastning som tilsvarer risikoen. I tillegg skal en egen del av verdipapirporteføljen ha som hensikt å oppnå meravkastning. Formålet med å ta markedsrisiko skal være å søke en avkastning på porteføljen som er bedre enn det vi ville fått med en risikofri plassering. Policy for markedsrisiko legger klare beskrankninger for hvor store eksponeringer kan bli. Aksjerisiko består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter, inkludert derivater med egenkapitalinstrumenter som underliggende. Plassering i aksjefond og kombinasjonsfond medregnes som aksjerisiko. Risikofaktoren måles som størrelsen på tapspotensialet i et stresstestscenario hvor markedsverdien faller med minst 30 %. Risikospredning og likviditet vil være faktorer som trekker ytterligere opp. Samlet ramme for allokering av risikokapital til markedsrisikoområdet settes til 35 MNOK målt ved SpareBank 1 Alliansens scenariobaserte beregning basert på verdifall. Det legges ikke til grunn noen reduksjon i risiko som følge av negative korrelasjonseffekter på produktene. Det er Banksjef Økonomi og Finans som er ansvarlig for handel i porteføljene med støtte i Balansekomiteen. Kompetansen på området er god, og har vært utført av samme personer i en årrekke. Banken gjør med jevne mellomrom vurderinger om å sette vekk deler av forvaltningen til en tredje part, da det er en ressurs- og tidkrevende jobb, som kan gi større avkastning hos en profesjonell part. For å vurdere og evaluere markedsrisikoen til porteføljene bruker banken Sim Corp. Dimension. Her får banken rapportert ut markedspriser, endringer og eksponeringer som brukes som hjelp til å måle markedsrisikoen i porteføljene. Banken måler renterisiko ved renteendring på 2 % -poeng over hele rentekurven (parallelt skift) eller en vridning i rentekurven på 1 % -poeng. Banken kan ha en renterisikoeksponering (negativ verdiendring av egenkapitalen som følge av renteendring) som utgjør maksimalt 5 MNOK. Det er 5 MNOK totalt da banken ikke har delt opp rentekurven i tidsintervaller. Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg skal ikke ha valutarisiko av vesentlig art. Den eneste valuta eksponering banken skal ta er kasse/reisevaluta. Dette skal utgjøre maksimalt 2,5 MNOK i kontanter og skal være i lett realiserbar valuta. Markedsrisikoen rapporteres kvartalsvis til styret, og det har ikke vært rapportert om noe brudd siste årene. 48

51 6.5 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Likviditetsrisiko antas å eventuelt oppstå som følge av en eller flere hendelser som medfører problemer for banken å refinansiere balansen. Bankens sammensetning av funding vil være essensielt i forhold til å håndtere en likviditetskrise. Prisen som banken må betale for funding, vil være avhengig av bankens meglere, skyggerating og omdømme. Banken har utarbeidet en policy for likviditet der banken skal ha en lav til moderat likviditetsrisiko. Bankens retningslinjer for likviditetsstyring og funding skal gjenspeile bankens konservative risikoprofil på dette området. Retningslinjene skal videre legge til rette for at banken sikres nødvendig likviditet til en best mulig pris. Banken har som mål å overleve minimum 12 måneder uten ekstern funding. Likviditetsrisiko måles i SpareBank1 Nøtterøy Tønsberg etter Finanstilsynets lividitetsindikatorer, fremtidige nye måltall, LCR og NSFR samt netto refinansieringsbehov Styring og kontroll Banken skal ha en lav til moderat likviditetsrisiko. Bankens retningslinjer for likviditetsstyring og funding skal gjenspeile bankens konservative risikoprofil på dette området. Retningslinjene skal videre legge til rette for at banken sikres nødvendig likviditet til en best mulig pris. Banken skal sørge for at den til enhver tid har tilstrekkelige likvider til at den kan dekke sine forpliktelser ved forfall. Likviditetsrisiko måles i SpareBank1 Nøtterøy Tønsberg etter Finanstilsynets lividitetsindikatorer, fremtidige nye måltall, LCR og NSFR samt netto refinansieringsbehov. Som del av retningslinjene ligger beredskapsplan med definerte handlingsplaner i forhold til definerte hendelser i markedet eller internt. Beredskapsgruppen består av bankens ledergruppe og Finanssjef. Beredskapsplanen er bygget opp i 3 nivåer: Nivå 1: stor fare for likviditetskrise Nivå 2: likviditetskrise rammer banken til en viss grad Nivå 3: likviditetskrise rammer banken i stor grad 49

52 Innskuddsfordeling: 50

53 6.5.2 Sprednings- og løpetidsinformasjon Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Innskuddsdekningen målt som innskudd i prosent av brutto utlån i banken er pr på 82 % Som en del av rammene og retningslinjene er det satt grenser for maksimalt netto refinansieringsbehov i banken. Netto refinansieringsbehov uttrykker graden av avhengighet av kapitalmarkedet for refinansiering det neste året, og er definert som refinansieringsbehov i kapitalmarkedet korrigert for: Forfall på plasseringer i andre finansinstitusjoner. Disponibel låneadgang og innskudd i Norges Bank. Beholdning av likvide verdipapirer som ikke er deponert som sikkerhet for låneadgangen i Norges Bank. Tilgjengelige lån som kvalifiserer til overføring til SpareBank 1 Boligkreditt Innenfor 90 dager skal en i tillegg korrigere for kjente og dokumenterbare kapitalbevegelser fra kundemassen, som for eksempel skatte- og momsforfall. Løpetidsbånd Netto refinansieringsbehov (neg. verdi, innebærer at det ikke er behov for ytterligere finansiering for å møte bankens forpliktelser.) Innenfor en uke Innenfor 1 mnd Innenfor 3 mnd Innenfor 6 mnd Innenfor 1 år Oversikt over forfallsstruktur pr : 51

54 Det gjennomføres stresstester på likviditetsområdet basert på åtte ulike scenarioer. Normalsituasjon, sviktende refinansiering, middels og stor krise for både banken og markedet spesifikt, samt en kombinasjon Metode for beregning av økonomisk kapital Det holdes ikke direkte kapital for den første typen likviditetsrisiko definert ovenfor, da banken er av den oppfatning at det ikke er mulig å sikre seg mot denne typen risiko ved å avsette kapital. I stedet legger banken vekt på et stort fokus på løpende likviditetsstyring, da dette er den naturlige erstatningen for kapital når det gjelder styring av likviditetsrisiko. Kapitalbehovet for det andre elementet i likviditetsrisikoen er knyttet til risikoen for økte fundingkostnader knyttet til et bortfall av deler av innskuddene. Denne refinansieringskostnaden er tatt med i vår beregning av økonomisk kapital knyttet til forretningsrisiko. I tillegg holdes det kapital for spreadrisiko ved en eventuell realisering av likviditetsbalansen. Spreadrisiko Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg har alle investeringer i rentebærende papirer bokført til amortisert kost. Spreadendringer vil derfor ikke påvirke ansvarlig kapital. Banken mener likevel at siden papirene inngår i bankens likviditetsberedskap, kan det således komme et potensielt likviditetsrisikokapitalbehov dersom banken må realisere dem som følge av en likviditetskrise i kombinasjon med negativ utvikling i markedspriser. Forutsetning Tilsvarer en verdiendring Maks salgs eksponering Tap ved maks eksponering 0,25 %-poeng økning i kredittpremie for nivå 1, durasjon 3,5 år. 0,5 %-poeng økning i kredittpremie for nivå 2, durasjon 3,5 år. 1 %-poeng økning i kredittpremie for SB1 Boligkreditt, durasjon 1,0 år. -0,9% 50 mill kr 0,45 mill kr -1,75% 150 mill kr 2,6 mill kr -1,0% 100 mill kr 1,0 mill kr Banken mottar månedlig uavhengige verdivurderinger og ligningskurser av porteføljen fra ulike meglerhus. Banken anser at de papirene som er aktuelle for salg i et slikt scenario er meget likvide, og at ikke hele porteføljen ville blitt realisert. Banken har ved gjennomgang av policy for risiko definert hvor stor spreadrisikoen vil kunne være. Rammen er satt til

55 6.6 Forretningsrisiko: Forretningsrisiko defineres som risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger eller endret kundeatferd. Beregningen forutsetter svikt i netto renteinntekter på: 5 % ved middels tilbakegang 10 % ved stor tilbakegang 15 % ved ekstra stor tilbakegang Videre er det beregnet svikt i salg og porteføljeprovisjon for off balanse produkter med: 6 % - 20 % ved middels tilbakegang 9 % - 30 % ved stor tilbakegang 12 % - 40 % ved ekstra stor tilbakegang. Beregningene er gjort ned på produktnivå og sett i forhold til konsernets forretningsenheter og datterselskap. Variable kostnader er beregnet med samme reduksjon som inntekten, og faste kostnader ellers gir en begrenset mulighet for reversering og er forsiktig beregnet med 2 % reversering for alle scenarioene. I beregningen av risikokapital til forretningsrisiko er det forutsatt en stor tilbakegang. 6.7 Eierrisiko: Styring og kontroll Kapitalbehovet knyttet til eierposter som nevnt ovenfor er definert som eierrisiko. Porteføljen som overføres til SpareBank 1 Boligkreditt rapporteres gjennom konsernets kapitaldekningsoppgave, og denne risikoen er derfor behandlet som kredittrisiko i dette dokumentet. Eierrisiko skiller seg fra ordinær aksje-/egenkapitalrisiko gjennom bankens intensjoner med eierskapet til aksjeposten. Ovenstående definisjon av eierrisiko er klar på hva risikoen omfatter. Det er verdifall på dagens investeringer (evt. via konsoliderte resultatandeler) og fare for behov for mer kapitaltilførsel. De aktuelle postene for SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg er SpareBank 1 Gruppen (via SamSpar), Bankinvest I (BN Bank), Bankinvest II (Bank 1 Oslo), SpareBank 1 Boligkreditt, SpareBank 1 Næringskreditt og Z-eiendom. Det er grunn til å måle underliggende risiko forskjellig med bakgrunn i om den ligger i eget eller et deleiet aksjeselskap samt intensjonen med eierskapet. I et aksjeselskap har eierne en put opsjon. De kan overlate eiendelene til kreditorene dersom de mener at eiendelene er mindre verdt enn gjelden. De begrenser risikoen. Verdifall på eierposten, fremtidig emisjonsbehov, verdifall + fremtidig emisjonsbehov eller relativ andel av underliggende selskaps ICAAP behov er de ulike formene eierrisiko kan måles på. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg anser at metoden med verdifall på eierposten passer best for as is poster. Dette gjelder for Bank1 Oslo og BN Bank. Den relative andelen av underliggende selskaps ICAAP behov passer best for eierandeler som er en integrert del av driften. Dette gjelder for SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt. Verdifall + fremtidig emisjonsbehov passer best for eierandeler i selskap som er strategisk viktige og som banken vil følge opp. Dette gjelder for bankens eierskap i SpareBank 1 Gruppen via Samspar. 53

56 6.7.2 Metode for beregning av økonomisk kapital ICAAP er en konsolidert øvelse og bankens ansvarlige kapital er redusert med et beløp tilsvarende bokført beløp av investeringen, dvs. det er tatt høyde for 100 % verdifall. Banken holder kapitaldekningsreserve for hele engasjementet i SpareBank 1 Gruppen, og det er således allerede beregnet 100 % verdifall for eierposten til SpareBank 1 Gruppen. Emisjonsbehovet kan finnes gjennom SpareBank 1 Gruppens egen ICAAP vurdering, kontraktsfestede forpliktelser, aksjonæravtaler etc. samt vekst og planer kombinert med regulatoriske endringer. Verdifallsrisikoen for Bankinvest I og II og Z-eiendom beregnes som 40 % verdifall av innskutt aksjekapital. Styret mener 40 % er et konservativt tall på bakgrunn av selskapenes egen ICAAP beregninger og behovet for kapital i tiden fremover. SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt regnes som en integrert del av driften til SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg, og banken velger her å bruke den relative andelen av underliggende ICAAP behov for selskapene Økonomisk kapital Økonomisk kapital for eierrisiko inngår i konsernets prosess for vurdering av økonomisk kapital etter Pilar Omdømmerisiko Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, fundingmarked og myndigheter. Banken har gjennom de siste to år hatt fokus på å etablere gode plasseringsprodukter og rådgivningsrutiner, blant annet for å sikre etterlevelse av MiFID-regelverket. Det er gjennomført systematisk opplæring av ansatte gjennom autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Som for forretningsrisiko holdes det per i dag ikke øremerket kapital for omdømmerisiko i banken. 6.9 Strategisk risiko Strategisk risiko defineres som risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Banken har årlig en gjennomgang av strategier som involverer styret, ledelsen og forretningsenhetene i arbeidet. En sentral del av strategiprosessen er å evaluere bankens styrker, svakheter, trusler og muligheter. Arbeidet resulterer i et strategisk målbilde og en tilhørende forretningsplan. De sentrale strategiske satsningene de siste årene i banken er knyttet til utviklingen av distribusjonsnettet og satsningen på Z-eiendom AS. 54

57 Per i dag er det ikke øremerket kapital til dekning strategisk risiko Compliance risiko (etterlevelse) Banken skal ha en effektiv prosess som sikrer etterlevelse av gjeldende lover/forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer, og at banken dermed ikke påføres økonomisk tap eller sanksjoner som følge av brudd på disse. Dette skal skje gjennom: En effektiv prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. En effektiv prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lovene og forskriftene. Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen. Banken har ikke øremerket økonomisk kapital for compliance risiko Banken ble en Deemed Fatca compliant bank april GODTGJØRELSESUTVALG Banken har etablert et godtgjørelsesutvalg i medhold av ny forskrift. Utvalget har som ansvar å fremme forslag overfor styret til kompensasjon til virksomhetens øverste leder, samt retningslinjer for kompensasjon av øvrige ledende ansatte og en felles bonusordning for alle ansatte. Retningslinjer for godtgjørelse 1. Godtgjørelsesutvalget består av styrets leder, nestleder og et medlem av styret fra de ansatte 2. Utvalget skal innstille på kompensasjon til adm. Banksjef samt retningslinjer for variabel avlønning til de av bankens ansatte som omfattes av Finanstilsynets forskrift om godtgjørelse i finansinstitusjoner 3. Ledende ansatte som omfattes av forskriften er Adm. Banksjef Avd. Banksjef PM, Teie Avd. Banksjef PM, Tønsberg Avd. Banksjef BM Avd. Banksjef Risiko og Forretningsutvikling Avd. Banksjef økonomi og finans 4. Variabel lønn til ledende ansatte skal tilpasses kravene i forskriften. Inntil eventuell annen bonusordning er bestemt, tilpasser banken seg forskriftens unntaksbestemmelse som innebærer at variabel lønn...ikke utgjør mer enn halvannen månedslønn pr. år, ( ) som del av generell, ikke skjønnsmessig fastsatt politikk, som omfatter hele institusjonen, og som ikke gir insentiveffekt når det gjelder overtakelse av risiko. 5. Godtgjørelsesutvalget skal godkjenne prinsipper for variabel avlønning av bankens ansatte, herunder eventuell overskuddsdelingsmodell og bonusmodell med målkriterier (p.t. praktiserer ikke banken overskuddsdeling som del av avlønningen). 55

58 6. Godtgjørelsesutvalget skal forsikre seg om at ordninger gjennomgås årlig av kontrollkomiteen som uavhengig instans. 8. KAPITALBEHOV Kapitalbehovsvurderingen omfatter en gjennomgang av risikoer som beskrevet ovenfor, og estimeres i forhold til aktualitet og metode som beskrevet. Nåværende kapital viser en tilfredsstillende buffer vurdert mot behovet for risikojustert kapital. Risikonivået vurderes som akseptabelt. Kapitaldekningen gir rom for lav planlagt vekst, som budsjettert. Banken synes robust mot tap, med god buffer over påregnelig tap, som gir trygghet for en mulig vanskelig konjunkturnedgang. 56