Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Mjøsundvatnet, Hopen * Referanse: Klepsland J. T., Blindheim T Naturverdier for lokalitet Mjøsundvatnet, Hopen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2015 Kommune: Fosnes Inventør: JKL, TBL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 30% mellomboreal 60% sørboreal 10% Areal: 394 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Kartblad: 1724 I Dato feltreg.: Sammendrag Mjøsundvatnet, Hopen ligger ved Austre Hopadalen, på nordsiden av vestre del av Mjøsundvatnet, lengst nord i Fosnes kommune. Kun en mindre del av undersøkelsesområdet er vurdert som verneverdig. Dette omfatter Austre Hopadalen med tilgrensende areal. Hopaodden (utenfor hva som her er avgrenset som verneverdig) har få spesielle naturkvaliteter ettersom furuskogen er skrinn og glissen med få kontinuitetselement. Brannen som gikk her i 2014 har heller ikke skapt grunnlag for noen spesielle arter eller samfunn. Ett kjerneområde/naturtypelokalitet er avgrenset, og gjelder granskogen i Austre Hopadalen. Granskogen der er overveiende i aldersfase, men likevel med noe varierende snittalder og struktur (tretetthet, sjiktning og dimensjonsfordeling). Visse parti er svakt aldersspredd og uten trær eldre enn ca 100 år, mens andre parti har bedre aldersspredning til ca år. De største grantrærne er ca cm dbh. Stedvis har det forekommet vindfellinger som har medført oppkonsentrasjon av en del dødvedelementer av gran. Flere råtestadier er representert, men dødvedkontinuiteten i et lengre perspektiv er svak eller helt brutt. Det står to almetrær ved bekken sentralt i kjerneområdet, som begge er ca 50 cm dbh og trolig godt over 100 år. Furuskogen på flankene er generelt glissen og seinvokst. Det er god aldersspredning opp til ca 250(-300) år, mens eldre trær og dødvedelement er nesten fraværende. Området har et moderat høyt artsmangfold, men det er ingen spesielle trekk eller særegenheter ved artsinventaret utover et lokalt-regionalt perspektiv. Flest krevende arter er tilknyttet gran og rogn. Totalt påvist 7 rødlistearter (rødlista 2015). Området Mjøsundvatnet, Hopen som her avgrenset er relativt velarrondert, men lite i areal. Arealet omfatter et ganske stort kjerneområde med relativt velutviklet grandominert gammelskog, men har få spesielle kvaliteter ut over dette. Ettersom arealet er lite og området for øvrig kun scorer lavt til moderat høyt på alle viktige parametre knyttet til kontinuitet og biomangfold, så vurderes området som kun lokalt verneverdig (*). Området vil i liten grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. For generelle mangler gjelder dette: 1) urskog/naturskogsdynamikk (liten grad). Av prioriterte skogtyper gjelder: 1) bekkekløft (meget liten grad). Feltarbeid I tillegg til besiktigelse fra båt ble alle deler av området besøkt i felt. Det var fokus på å få oversikt over kvaliteter knyttet til de brente arealene. I de nordlige og vestlige delene ble de rikere granskogsdalene prioritert foran de fattigere furu- og myrpartiene. Tidspunkt og værets betydning Vær og tidspunktet var tilfredsstillende med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og grunneier. Tilbudt areal (undersøkelsesområdet) var på 769 dekar. Bakgrunnen for utvelgelse av området for undersøkelser var hvertfall delvis at deler av området brant i august 2014, ett år før kartleggingen. Tidligere undersøkelser Registrantene kjenner ikke til om det er foretatt relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere. Søk i Artskart og Naturbase gav ingen relevante treff. Det ser heller ikke ut til å ha vært gjort MiS-kartlegging i området, ifølge Kilden (Nibio 2016). Beliggenhet Området ligger ved Austre Hopadalen, på nordsiden av vestre del av Mjøsundvatnet, lengst nord i Fosnes kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet omfattet et større brannfelt på Hopaodden, samt Austre Hopadalen og tilgrensende areal mot vest. Austre Hopadalen inkluderer et skarpt nedskåret og trangt bekkegjel som drenerer ganske bratt ned mot sørvest til Mjøsundvatnet. Terrenget er for øvring avrundet til slakt med slake koller/rygger og slake åssider. Geologi Berggrunnen består av gneis (øyegneis). Løsmassedekket er generelt tynt til manglende, men i bunn av Austre Hopadalen er det tykkere morenemasser. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 30% mellomboreal 60% sørboreal 10%. I følge Moens vegetasjonsatlas ligger området i nordboreal sone på grensen til mellomboreal. Det inngår imidertid også parti som tilhører sørboreal vegetasjonssone. Vegetasjon og treslagsfordeling Innenfor kjerneområdet er det dominans av blåbær- og småbregneskog, som i fuktige parti ofte er grasdominert. Gran dominerer tresjiktet. Fuktige steder, typisk langs bekker og på slak kildepåvirket mark, er det ofte store bestander strandrør. Stedvis (på slak mark) går dette over i fattig sumpskog. I bekkedalen inngår også mindre parti med storbregne-staudeskog. Det inngår også noe kildepåvirket myrlignende vegetasjon i bratt terreng i høyden. Utenfor kjerneområdet er det overgang til glissen furudominert skog, myr og lynghei. Furuskogen består av fattig lyngfuktskog i veksling med fattig til intermediærrik myr, dominert av bjørneskjegg, rome og blåtopp. Ellers inngår bl.a. blåknapp, bjørnekam, klokkelyng, tepperot og stjernestarr. Einer er også vanlig i det åpne furumyrlandskapet. På ryggene er det åpent fjellaktig terreng med fuktlynghei og grunnlendt fattig myrvegetasjon i veksling. Under ett er gran vanligste treslag etterfulgt av (i synkende frekvens) furu, bjørk, einer og rogn. Osp, selje, hegg og gråor finnes bare meget sparsomt. Midt i bekkedalen står det to store almetrær like ved bekkeløpet (ingen øvrige påvist). Se f.ø. kjerneområdebeskrivelsene for nærmere detaljer om vegetasjonen. Skogstruktur og påvirkning Skogen er ganske gammel og uten spor av nyere tids hogstinngrep. Granskogen er overveiende i aldersfase, men likevel med noe varierende snittalder og struktur (tretetthet, sjiktning og dimensjonsfordeling). Visse parti er svakt aldersspredd og uten trær eldre enn ca 100 år, mens andre parti har bedre aldersspredning til ca år. De største grantrærne er ca cm dbh. Stedvis har det forekommet vindfellinger som har medført oppkonsentrasjon av en del dødvedelementer av gran. Flere råtestadier er representert, men dødvedkontinuiteten i et lengre perspektiv er svak eller helt brutt. De to almetrærne er ca 50 cm dbh og trolig godt over 100 år. Rogn og andre rikbarkstrær er generelt relativt småvokste, og opptrer relativt spredt. Furuskogen på flankene er generelt glissen og seinvokst. Det er god aldersspredning opp til ca 250(-300) år, men eldre trær er nesten fraværende. Dødvedelementer er også kun sparsomt forekommende, og dødvedkontinuiteten er svak. Gamle stubber etter uthogst av furu er fortsatt lett synlige. Brannen som gikk over Hopaodden har i liten grad tatt liv av trær, og har derfor ikke resultert i nevneverdig økt dødvedmengde. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Mjøsundvatnet, Hopen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Hopadalen, østre Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 77daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland og Terje Blindheim (BioFokus 2015) i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nordvestre del av Mjøsvatnet i Fosnes kommune. Avgrensingen omfatter eldre granskog tilknyttet en bekkedal og tilgrensende konkave dalsider. Den er avgrenset mot lavproduktiv fjellskogspreget barblandingsskog på alle kanter untatt mot sørvest hvor den grenser til innsjøbukt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dominerende vegetasjonstyper er blåbær- og småbregneskog, som i fuktige parti ofte er grasdominert. Typisk inngår bjørnekam, stri kråkefot, skrubbær, gullris, hengeving, sautelg, smyle, sølvbunke og skogrøyrkvein. Fuktige steder, typisk langs bekker og slak kildepåvirket mark, er det ofte store bestander strandrør. I bekkedalen inngår også mindre parti med storbregne-staudeskog med bl.a. teiebær, skogburkne, sauetelg, gullris, geitrams og litt kranskonvall. I brattlendt terreng er det stedvis myr- eller kildepreget vegetasjon med bl.a. skogsnelle, bjørnekam, blåknapp, tepperot, smørtelg, myrfiol, liljekonvall, turt, mjødurt, blåtopp, stjernestarr, sølvbunke og flekkmarihånd. Gran dominerer skogbildet helt, men det inngår også en del bjørk og spredt rogn. Einer, osp, selje, hegg og gråor finnes bare meget sparsomt. Midt i bekkedalen står det to store almetrær like ved bekkeløpet. Artsmangfold: På gran er det foruten en del gubbeskjegg (NT) og gammelgranlav påvist flere forekomster av Cliostomum leprosum (VU) og Chrysothrix chrysophthalma. Av dødvedarter på gran med noe signalverdi er påvist tjærekjuke, vasskjuke og hyllekjuke. Potensialet for

3 mer krevende dødvedarter vurderes som svakt. På rogn finnes moderat utviklete Lobarion-samfunn med bl.a. sølvnever, vanlig blåfiltlav, kystårenever, grynfiltlav, kystfiltlav og puteglye. På de to almene (VU) er påvist Bacidia circumspecta og Lentaria byssiseda (NT). Av andre signalarter er påvist kystdoggnål (NT) og Chaenothecopsis pusiola. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er overveiende i aldersfase, men likevel med noe varierende snittalder og struktur (tretetthet, sjiktning og dimensjonsfordeling). Visse parti er svakt aldersspredd og uten trær eldre enn ca 100 år, mens andre parti har bedre aldersspredning til ca år. De største grantrærne er ca cm dbh. Stedvis har det forekommet vindfellinger som har medført oppkonsentrasjon av en del dødvedelementer av gran. Flere råtestadier er representert, men dødvedkontinuiteten i et lengre perspektiv er svak eller helt brutt. Almetrærne er ca 50 cm dbh og trolig godt over 100 år. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes på grunnlag av størrelse, variasjon, skogtilstand og artsinventar som klart viktig. Svak dødvedkontinuitet og ingen funn av spesielt krevende arter begrenser verdien oppad. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet og stabilt fuktig lokalklima. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Området har moderat høyt artsmangfold, med krevende arter tilknyttet gran og rogn. Påvist 7 rødlistearter (rødlista 2015). Karplantefloraen er over store områder triviell og typisk for regionen, men innenfor kjerneområdet i Austre Hopadalen er det parti med ganske urterik vegetasjon hvor det bl.a. inngår teiebær, skogburkne, sauetelg, geitrams, og litt kranskonvall og turt. Alm (VU) forekommer meget sparsomt ved bekken midt i kjerneområdet. Strandrør opptrer uvanlig frekvent på fuktig, svakt kildepåvirket mark i granskog. Mosefloraen er ikke godt undersøkt, men den virket relativt triviell. Rødmuslingmose og andre vanlige suboseaniske arter opptrer frekvent. Lavfloraen er bedre undersøkt. På rikbarkstrær (fremfor alt rogn) er det flekkvis ganske frodige Lobarion-samfunn. Bl.a. inngår sølvnever, lungenever, skrubbenever, kystårenever, vanlig blåfiltlav, kystfiltlav og puteglye. Gubbeskjegg (NT) og gammelgranlav opptrer ganske frekvent på gran, og lokalt er det også god forekomst av Cliostomum leprosum (VU) og Chrysothrix chrysophthalma. Gyalecta friesii (NT), kystdoggnål (NT) og Bacidia circumspecta er også påvist. På dødved av furu er påvist signalartene furuskjell (NT) og druelav (Hertelidea botryosa). Vedfungaen er moderat godt undersøkt, men er tilsynelatende ganske artsfattig. Ingen rødlistearter eller andre gode signalarter på kontinuitet er påvist, men av halvinteressante granvedarter nevnes tjærekjuke, hyllekjuke og vasskjuke. På alm er påvist vedkorallsopp (NT). Ingen interessante dødvedarter tilknyttet furu er påvist. Jordfungaen er ikke kjent sesongen slo ikke til når det gjelder sopp med ettårige fruktlegemer. Det er imidlertid kun beskjedne parti innenfor kjerneområdet som eventuelt har potensial for moderat krevende mykorrhizasopp. Tabell: Artsfunn i Mjøsundvatnet, Hopen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Ulmus glabra alm VU 1 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Arctomia fascicularis puteglye 1 Bacidia circumspecta 1 Chrysothrix chrysophthalma 1 Cladonia parasitica furuskjell NT Cliostomum leprosum meldråpelav VU 1 Gyalecta friesii huldrelav NT Hertelidea botryosa druelav Lobaria amplissima sølvnever 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Pannaria conoplea grynfiltlav Pannaria rubiginosa kystfiltlav 1 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav 1 Peltigera collina kystårenever Protopannaria pezizoides skålfiltlav Sclerophora peronella kystdoggnål NT 1 Sopper Climacocystis borealis vasskjuke 1 Lentaria byssiseda vedkorallsopp NT 1

4 Avgrensing og arrondering Kun en mindre del av undersøkelsesområdet er vurdert som verneverdig. Dette omfatter Austre Hopadalen, med omkringliggende areal som fremst arrondering og buffer. Arronderingen for dette relativt lille arealet vurderes som god. Hopaodden har få spesielle naturkvaliteter ettersom furuskogen er skrinn og glissen med få kontinuitetselement, og det opptrer kun få og små produktive gran- og løvskogsparti med i regelen betydelig lavere skogalder enn den i Austre Hopadalen. Brannen som har gått over Hopaodden har ikke skapt grunnlag for noen spesielle arter eller samfunn. Brannen så f.ø. ut til å ha vært temmelig overflatisk med liten skade/påvirkning på trær og annen vegetasjon. Dersom det er aktuelt å vurdere utvidelse av området, så peker området mot og rundt Vestre Hopadalen seg ut som mest interessant. Vurdering og verdisetting Området Mjøsundvatnet, Hopen som her avgrenset er relativt velarrondert, men lite i areal. Arealet omfatter et ganske stort kjerneområde med relativt velutviklet grandominert gammelskog, men har få spesielle kvaliteter ut over dette. Kjerneområdet er imidlertid av en slik størrelse og kvalitet at det alene gir grunnlag for vern etter gjeldene skogvernmetodikk og naturmangfoldlov. Det påviste artsmangfoldet er ganske høyt tatt i betraktning geografisk beliggenhet og områdets størrrelse, men det er ingen spesielle trekk eller særegenheter ved artsinventaret utover et lokalt-regionalt perspektiv. Ettersom arealet er lite og området for øvrig kun scorer lavt til moderat høyt på alle viktige parametre knyttet til kontinuitet og biomangfold, så vurderes området som kun lokalt verneverdig (*). Området vil i liten grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). For generelle mangler gjelder dette: 1) urskog/naturskogsdynamikk (liten grad). Av prioriterte skogtyper gjelder: 1) bekkekløft (meget liten grad). Kjerneområde 1 Hopadalen, østre Samlet vurdering Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Mjøsundvatnet, Hopen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** * ** * * ** ** ** * ** - ** *** ** * * * * ** ** ** * ** * *** * Samlet verdi

5 Mjøsundvatnet, Hopen (Fosnes, Nord-Trøndelag). Areal 394daa, verdi * 432 vestre Hopadalen Hopen 1 austre Hopadalen 91 Hopaodden Storøya Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2015 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Eksisterende verneområder mE Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mN

6 Bilder fra området Mjøsundvatnet, Hopen Utsikt mot sørøst fra rygg mellom den todelte Austre Hopadalen. Hopaodden med brannområdet i bakgrunnen. Foto: Jon T. Klepsland Høy konsentrasjon av granlæger etter vindfelling (Ko 1). Foto: Jon T. Klepsland Det aller meste av det brente området var åpen grunnlendt fattig hei med innslag av småfuru og myrpartier. Foto: Terje Blindheim To gamle almetrær sentralt i Ko 1. Foto: Jon T. Klepsland