SPESIALISTENE. Spesialpolitiet i Kabul trenes av norske soldater. SIDE 32 NR 6 13 JUNI FORSVARETS FORUM INTERPRESS NORGE RETURUKE 27

Transkript

1 FORSVARETS FORUM NR 6 13 JUNI RETURUKE 27 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- SPESIALISTENE Spesialpolitiet i Kabul trenes av norske soldater. SIDE 32

2

3

4 Bildet KRISTIANSUND 28. MAI: Styrker fra Forsvarets spesialkommando og Beredskapstroppen i politiet har generalprøve på øvelsen de skal kjøre foran ministre, sjefer, pressen og andre skuelystne et par timer senere. Øvelse Gemini er satt litt på pause for å vise knirkefritt samarbeid mellom forsvar og politi. Scenarioet er at styrkene stormer et bygg som er okkupert av terrorister. Timingen mellom kjøretøy og helikoptre må være perfekt. Senere, med publikum på plass, fikk forsvars- og politistyrkene uskadeliggjort terroristene for fjerde og siste gang denne dagen. FOTO: CHRSTIAN NØRSTEBØ 4 JUNI 2013 JUNI

5 innhold utland Russisk reality Reality-tv med kjendiser tas til nye høyder i Russland: Vinneren får et forsvarsopphold. 50 FOTO: PERVIJ KANAL FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS FORSIDEN: Afghanske spesialpoliti trenes av nordmenn i Kabul. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 8 Kort fortalt 10 Kalender 11 Ledelsen FOTO: ARNE FLAATEN aktuelt Nord blir lenger sør Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen besøkte alliansens enn så lenge nordligste jagerflybase. 22 FOTO: WERNER JUVIK 13 «Russerne ruster opp i lufta og til sjøs» IVAN KRISTOFFERSEN Tidligere redaktør 16 Fotoikoner 18 Veterankompetansen 25 Livet: Dick Krommenhoek 46 Teknikk og viten: Nettvokterne portrett Nå kommer kvinnene Avtroppende landstillitsvalgt Hege Therese Solberg tror kjønnsnøytral verneplikt kommer nå «Åpenheten i Forsvaret kan ikke være ubegrenset» JACOB THOMAS STAIB Forsvarets høgskole FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 54 HRM i FIF 56 Oppvask i Afghanistan 60 Nytt om navn 62 Miniportrett: Per Leines Lausund 68 Kultur: Tegner militær novelle 70 Miks aktuelt På skolebenken i Roma Flere nordmenn har gått på attraktive Nato Defence College. Skolen har også norsk sjef. 28 KVINNE- JEGERE Norge kan bli det første landet med egen tropp for kvinnelige fallskjermjegere. 26 DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 31. MAI 6 JUNI 2013 JUNI

6 kort fortalt Prinsen satte strek Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Innsikt i kriser I mai ble boka «Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering» lansert. Den handler om hvordan Forsvaret kan håndtere kriser, hjemme og i utenlandsoperasjoner. Det manglet en oppdatert lærebok om temaet. Begrepet «krisehåndtering» var før knyttet til sikkerhetspolitikk, men har i dag et videre innhold, forklarer redaktør Anders Kjølberg, pensjonert forsker fra Forsvarets forskningsinstitutt. Enkeltmennesker er av enorm betydning, det er det som gjør krisehåndtering så spesielt. Én persons tåpelighet, for eksempel Koran-brenningen i Afghanistan, kan utløse krisen, sier han. Tormod Heier, hovedlærer ved Forsvarets høgskole, er medredaktør. Årlig helserapport «Helse for stridsevne 2013» ble offentlig gjort i mai. Rapporten er den første oversikten over helsetilstanden til Forsvarets ansatte, laget på bakgrunn av data fra Forsvarets medisinske informasjonssystem. Forsvarets sanitet vil gi ut en tilsvarende rapport årlig. Slik kan vi målrettet følge opp Forsvarets personell. Rapporten gir et meget godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. I undersøkelsen er det ingen funn som tyder på forhøyet kreftforekomst blant Kosovoveteraner i befolkningen. Det er heller ikke registrert noen overhyppighet av selvmord blant norske Afghanistan-veteraner. Færre for verneplikt ULIKHETER: Kronprins Haakon fokuserte på fattigdom, utvikling og verdighet da han snakket til 400 soldater på Setermoen. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Siste dagen i mai ble Soldataksjonen om mobbing og tilhørighet formelt avsluttet på Setermoen. Etter en seanse med garnisonsoppstilling og formaning av brigadesjefen fikk soldatene besøk av kronprins Haakon, som både spiste lunsj i messa og holdt et tre kvarter langt foredrag for 400 lydhøre soldater. Mens gradestokken ute nærmet seg 30- tallet, snakket brigader Haakon litt om sin egen militærtjeneste, men mest om de globale utfordringene og tusenårsmålene mot fattigdom og barnedødelighet. Forsvaret gjør en utrolig viktig jobb for samfunnet og slår ring om livskvalitet og verdier. Kunnskap, ferdigheter og etiske plattformer er viktige, framhevet kronprinsen, som takket soldatene for fokus på mobbing og korpsånd. Under lunsjen snakket vi mer om selve soldataksjonen. Kronprins Haakon var nysgjerrig på hva vi har gjort, fortalte bataljonstillitsvalgt Thomas Tysse Hansen etterpå. Neste års soldataksjon vil handle om mat og forpleining. (tl) F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS redaksjonelt Velferd eller operativ evne? Rett velferdsarbeid bør også føre til auka operativ evne. Det var eit sentralt poeng då major Kristian Ouren tala på Fagkonferansen for velferdstenesta i Kristiansand i slutten av mai. Plassmajoren på Skjold tok for seg velferdstenester i eit avdelingsperspektiv. Han hadde gjennom åra sett mykje bra arbeid, sa han særleg for soldatar inne til førstegongsteneste. Arbeidet for dei tilsette var meir tilfeldig og prega av oppdukkande behov, ifølge Ouren. 1. mai sette Forsvarsstaben (FST) i kraft ein strategisk velferdsplan for dei komande fire åra. Det er Personellavdelinga i FST som er fagmyndigheit på området. Planen er tydeleg på at velferdsarbeidet også skal omfatte dei tilsette. Velferdstenesta skal ikkje berre omfatte dei som gjer førstegongsteneste, men òg tilsette og familiane deira. Strategisk plan for Forsvarets velferdsteneste er klar på at velferdstenesta skal vareta alt personell. Vernepliktige mannskap er ei prioritert målgruppe. Tilsette skal varetakast som del av personellpolitikken i Forsvaret og familiane til dei tilsette skal varetakast som del av familiepolitikken i Forsvaret. Vernepliktige skal altså framleis ha prioritet, og det er sjølvsagt viktig at dei som er inne til førstegongsteneste, trivst og opplever tenesta som meiningsfull. Dei fleste av dei går då tilbake til samfunnet med ei forståing av og positiv haldning til Forsvaret. Blant dei vernepliktige «At personellet trivst og blir verande ved avdelinga, har operativ verdi» rekrutterer også Forsvaret matrosar og grenaderar, dyktige kvinner og menn som står i teneste i ein eller fleire periodar. Andre søkjer befalsutdanning. For etaten er det viktig at grenaderar, matrosar og avdelingsbefal blir verande over tid. Det aukar den operative evna i Forsvaret. Det er færre som sluttar i Forsvaret enn folk trur. Avisoverskrifter kan til tider gje det inntrykket, men det er berre fire prosent kvart år som finn seg noko anna å gjere. Det er ein låg «turnover» som det heiter, samanlikna med andre verksemder. Forsvinn godt utdanna nøkkelpersonell som er attraktive til betre betalte jobbar, får det likevel konsekvensar for den operative verksemda til Forsvaret. Eg trur difor Velferdstenesta må bruke meir av tida si på å legge til rette for tilsette og deira familiar enn ho tradisjonelt har gjort. Velferdsoffiserane må i større grad delta i arbeidet med planar og i øvingsaktiviteten ved avdelinga og bidra til å halde moralen oppe blant dei tilsette når det røyner på. At personellet trivst og blir verande ved avdelinga, har operativ verdi. Det krev også at sjefar på ulike nivå ser potensialet hos dei som driv velferdsarbeid og involverer dei. Når ein røynd offiser som major Ouren seier vi har ein lang veg å gå med omsyn til velferd i operativ samanheng, er det all grunn til å lytte. Velger ny president i forsvarsforening Ifølge en meningsmåling Opinion har utført for Folk og Forsvar i april, mener 78 prosent av de spurte at Norge skal ha et militært forsvar, mens sju prosent svarer nei. Målingen viser at menn er mer positive enn kvinner, med henholdsvis 85 og 73 prosent. Færre ønsker å beholde verneplikten, 66 prosent av de spurte ønsker dette - mot 77 prosent i Norges Forsvarsforening holder landsmøte i Hamar juni. Der skal foreningen blant annet velge ny president etter at Lars Johan Sølvberg trakk seg på et presidentskapsmøte 22. januar i år. Uenighet med resten av styret om den videre innretningen for foreningen var årsaken til at Sølvberg valgte å tre til side. Anne Margrete Bollmann fungerer som president frem til årsmøtet og hun er også innstilt av valgkomiteen som president for de kommende to årene. Norges Forsvarsforening har 72 medlemsforeninger rundt om i landet, og til landsmøtet kommer delegater fra hele landet. Generalsekretær Christian Bugge Hjorth forteller at foreningen i det siste har hatt økt oppmerksomhet på sammunfssikkerhet og sikkerhetspolitikk, i tillegg til utviklingen av Forsvaret. De gjennomfører også ungdomskonferanser for å trekke til seg unge med interesse for forsvar og samfunnssikkerhet. Min ambisjon var å finne en strategi som kunne lede til større rekruttering, utvikling og bedre økonomi for foreningen, sier Sølvberg. Styret var uenig i strategien, sier Bugge Hjorth. 20 år siden Admiralene Ole Kristian Thomesen og Valeri Kornushko var enige om å opprette en direkte telefonlinje mellom Forsvarskommando Nord-Norge og den russiske nordflåten i Murmansk. Da kan vi raskt komme i kontakt, sa Thomesen. I 1992 kom det frem at håndvåpen til en hel bataljon var på avveie. Forsvaret gikk derfor til innkjøp av 2000 våpenstativer som skulle gjøre privat oppbevaring av mob-våpen tryggere. Våpentyverier var hovedsakelig et by- og tettstedsproblem. 50 år siden Endelig skulle Hæren få nye stridsvogner. Kjøretøyene skulle ankomme Trandum i midten av juni. Det dreide seg om to typer pansrede kjøretøyer. Den ene stridsvogn M 48, den andre pansret personelltransportvogn M 113. Holdningene til tobakk var noe annerledes i 1963 enn i dag. På førstesiden av Mannskapsavisa kunne man i en annonse lese at Carlton toasted var et utmerket valg av sigaretter. Og en 20-pakning kunne kjøpes for den ikke avskrekkede summen 3,80 kroner. 8 JUNI 2013 JUNI

7 dette skjer Juni ledelsen Fra slutten av mai i år til slutten av januar 2014 leder Norge en Nato-styrke. MØTE OG SEMINAR 10/6: PRIO-seminar om Somalia. 12/6: Tryggingsforum, årskonferanse i Stavanger /6: Arktisk forsvarssjefsmøte på Grønland. 11/6: Arbeidsmøte FOH-FSB i Boris Gleb. 13/6: Dagsseminar om Bardufoss flystasjon /6: Lottelandsmøte Rygge. KULTUR 9/6: Fredrikstad festning 350 år. 12/6: Konsert med Julio Iglesias på Akershus. 13/6: Mark Knopfler på Bergenhus. 13/6: Generalinspektøren sin festkonsert i Bergen. 14/6: FD sin sommarfest. 14/6: Sjømilitære samfunds sommarfest i Bergen. 15/6: Villmarksrock m/vinni på Setermoen. 16/6: Gardens Dag. 16/6: Gudsteneste Akershus slottskyrkje. 17/6: Vesle Skaugum 60 år. 19/6: Første opptak av «Allsang på grensen» på Fredriksten festning i Halden. 19/6 og 26/6: Paviljongkonsert i Studenterlunden etter vaktparade i Oslo /6: Midnight Sun Military Show, Bardufoss. 23/6: Forsvarets Musikk Nord-Noreg og Stian Carstensen i Harstad kulturhus. 28/6: Fyrverkerikonsert på Karljohansvern. 29/6: Sjøforsvarets musikk på Stordfestivalen. IDRETT 7/6: NM orientering. 11/6 og 18/6: Open militær trening i Frognerparken. 20/6: Maukethon frå Blåtind til Maukstadmoen /6: HV-ungdommen si landstevling på Heistadmoen. 22/6: Rena Triathlon /6: NM militær femkamp på Rena. 26-4/7: NM og VM i segling i Bergen. ØVINGAR 8-13/6: Rein II (FOA) i Ofoten/Troms /6: Urban Viking i Nederland. 12/6: Nasjonal varslingsøving /6: Arctic Tiger Ørland. ANNA 6-9/6: Nordisk kameratstemne i Finland. 9/6: Familiedag på Haakonsvern /6: Militære attachéar vitjar FOH /6: NSM-skyting frå korvett utfor Andøya /6: Militærkomiteen i Nato på besøk i Noreg. 14/6: Stortinget handsamar kompetansemeldinga og lov om forsvarspersonell. 17/6: Blindgjengarrydding i skytefelta nordpå. 18/6: Start på rekognoseringsveker for vinterøvingar ved Alliert treningssenter i Porsanger og Harstad. 21/6: Medaljeparade konvertitter. 23/6-8/7: Felles opptak og seleksjon Kjevik /6: Barne- og ungdomsleir på Bæreia /6: Forsvarssjefen vitjar Island. 10 JUNI 2013 FLYFOTODILLA: Stort oppmøte på Spotters Day i fjor på Ørland. FOTO: HELGE HOPEN Eigen fotodag på Ørland Under Nato Tiger Air Meet på Ørland blir det eigen dag for såkalla spottarar, dei som dreg verda rundt for å ta bilete av fly. Det kjem rundt 85 fly og helikopter frå 15 nasjonar for å vere med på øvinga, og fredag 21. juni er sett av til fotografering. Då skal alle påmelde få kome på nært hald i to økter med ein matbit innimellom, seier presseoffiser Morten Rosenlund. To veker. I fjor var det rundt rekna 500 på fotodagen. Dei som reiste lengst, kom frå Japan og New Zealand. Mange av desse lever av å selje bilete av fly til magasin og biletebyrå. Det har vorte ein eigen industri å arrangere turar rundt i verda for desse flyfotografane. Vi tar eit par hundrelappar for kvar påmelde, då blir dei bussa rundt på stasjonen og kjem tett på både taksing, avgang og landing. Også pilotane er med for å få gode opptak, og ingenting er gradert, seier kaptein Rosenlund. Tiger Meet startar 17. juni og varer i nesten to veker. Det er den største taktiske flyøvinga i Europa i år og vil nok merkast i Midt-Noreg. Forutan Spotters Day vil det laurdag 22. juni bli Open stasjon med militær auksjon. Det er ikkje noko flyshow, for det skal Luftforsvaret ikkje ha i år av NB: økonomiske omsyn. Men alle skal få sjå flya som kjem til øvinga. Eigen bok. Det blir alt frå store transportfly som C-17, der Noreg er medeigar, jagarfly som Eurofighter og fullskalamodell av F-35, det blir Awacs overvakingsfly og fleire typar helikopter, som tsjekkiske Hind. Han understrekar at sjølv om det blir flyoppvisning, kjem ingen fly ekstra tur til Ørland utan å vere med på Tiger Meetøvinga. I regi av ein gjeng eldre entusiastar i Nato Tiger Association vert det også laga ei biletbok for kvar tiger-øving. Midtnattsolshow. Også på Bardufoss måtte planen om flyshow endrast. Men sankthanshelga blir det Midnight Sun Military Show i høve jubileet til flystasjonen. Her blir det gratis oppvisning fredagen med parkeringsavgift til inntekt for kreftsjuke barn. På hangarballet er CC Cowboys trekkplaster. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 13. til 15. juni vil det sivile landslaget i alpint og snøbrett ha treningssamling på Haakonsvern i Bergen. Norskledet Nato-operasjon Det er en av Natos to stående fregattstyrker, Standing Nato Maritime Group 1, som Norge nå tar ledelsen i. I seks av disse månedene deltar styrken i Operation Ocean Shield, og Norge har da rollen som styrkesjef i Nato-operasjonen utenfor Afrikas Horn. For Forsvaret innebærer dette å stille en av våre nye fregatter, KNM Fridtjof Nansen, med et bordingslag fra Marinejegerkommandoen og personell til en internasjonal stab til rådighet. Dette er en milepæl, og for første gang leder en norsk offiser en av de stående fregattstyrkene i en maritim Nato-operasjon. Deltakelse i Natos stående fregattstyrker vil i fremtiden være en normal del av Sjøforsvarets operasjonsmønster, og som en del av dette vil vi stille sjef og kommandoplattform i Standing Nato Maritime Group 1 også første halvår I denne perioden er styrken ikke planlagt å delta i Operation Ocean Shield. Sjøforsvaret har både godt trenede mannskaper og utrustning til å lede så store internasjonale maritime operasjoner langt hjemmefra. Når våre fartøyer på det ene toktet opererer i nordlige og polare hav, så for på det neste toktet seiler i tropiske strøk, demonstrerer vi evnen til å løse våre maritime oppgaver på en forbilledlig måte. Det er ikke uten grunn Nato har anmodet Norge om å stille en fregatt i den rollen den nå har. Vi har en av de mest moderne fregattklassene blant våre allierte, og piratvirksomheten har rammet den globale skipsnæringen hardt de siste årene. Både Norge som sjøfartsnasjon og Natos øvrige medlemsland er avhengige av sikre kommunikasjonslinjer til sjøs. Som del av alliansen tar vi derfor vårt ansvar på alvor innenfor rammene av nasjonal og internasjonal rett. KNM Fridtjof Nansen skal lede Nato-operasjonen til havs. Det innebærer samhandling med en rekke andre militære og sivile aktører, til sjøs, på land og i luften. Jobben er både utfordrende og sammensatt, men med nye nettverksbaserte systemer oppnår vi en operativ og taktisk effekt, som kun for få år siden var en umulighet. Erfaringen vi høster ved å ha denne lederrollen, må ikke undervurderes til nytte i egne farvann. Samtidig er det viktig å sette lys på tidligere antipiratbidrag. Vi deltok med en fregatt til EU-operasjonen Atalanta fra august 2009 til januar 2010, sammen med stabsoffiserer både til EU- og Nato-operasjonen. Vi fulgte opp med å deployere et Orion overvåkingsfly i Nato-operasjonen Ocean Shield i en periode på tre måneder i Ytterligere tilbake i tid har vi bidratt jevnlig med fregatter i de stående styrkene, sist med KNM Narvik i Gjennom deltakelsen i Natos stående maritime styrke fyller vi derfor en viktig Nato-forpliktelse. Det er også en anerkjennelse at vi som nasjon står ved roret i denne operasjonen som er både sammensatt og representert med en rekke nasjoner fra alliansen. Jeg er trygg på at det er viktige erfaringer som nå høstes for å kunne lede flåtestyrker i hjemlige farvann skulle det bli behov for det. HARALD SUNDE Forsvarssjef «Vi har en av de mest moderne fregattklassene blant våre allierte»

8 akkurat nå F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang tidligere Nordlys-redaktør Ivan Kristoffersen. Russerne ruster opp i lufta og til sjøs. Russiske kraftsatser Nylig ble Russlands nyeste prakteksemplar av en atomubåt overført til Nordflåten. «Juri Dolgoruky», som ubåten heter, får følge av sju andre i samme klasse som også vil bli utplassert i Stillehavet. Meldingen om russisk opprustning får ikke pannerynkene fram hos politikere og militære ledere som følger utviklingen i nord. Russerne gjør det samme som Norge, og andre Nato-land har gjort de senere år, de fornyer sine militære styrker til sjøs og oppgraderer dem til nye oppgaver. KONFLIKTHÅNDTERING: Manual i krigens folkevett har til hensikt å være en praktisk veileder for norske soldater i utenlandsoperasjoner. Etisk lommebok Liten nok til å putte lomma på feltbuksa, stor nok til å fatte riktige valg som helst bør sitte i ryggmargen. Slik ble Forsvarets nye håndbok i krigens folkerett oppsummert under lanseringen på Akershus festning i slutten av mai. Det har tatt rundt fire år fra regjeringen besluttet at norske soldater trengte klare etiske og juridiske retningslinjer i bokform, til den drøyt 300 sider lange manualen ble trykket. Jeg forventer at denne skal bli brukt, og jeg forventer også det skal sitte i ryggmargen hos hver enkelt soldat, sier statssekretær Eirik Øwre Thorshaug. Krigens folkerett er det eneste som beskytter både soldater og sivile og etterlevelsen av folkeretten er avgjørende for at bruk av militær makt er legitim. Dette er et av de viktigste verktøyene vi kan utstyre offiserer og soldater med, fortsetter Torshaug. Langt lerret. Det er krigsadvokat Lars Morten Bjørkholt og høgskolelektor Camilla Guldahl Cooper som står bak «Manual i krigens folkerett». Cooper og Bjørkholt har de siste årene jobbet med manualen ved Forsvarets høgskole. I manualen har de sammenfattet og gitt en mer praktisk fremstilling av innholdet i blant annet Genévekonvensjonene, Norges lover og sedvane det vi si skikker eller handlemåter som ikke står skrevet. Den største utfordringen har vært å fremstille innholdet på en sånn måte at det fungerer for de som skal bruke det. Den passer også i feltlomma på feltbuksa uten at den går i stykker, sier Bjørkholt til de frammøtte i sal Oscarsborg på Akershus festning. Innholdet i manualen tar for seg alt fra engasje- STÅR BAK: Det er Lars Morten Bjørkholt og Camilla Guldafl Cooper som står bak manualen. mentsregler, behandling av krigsfanger til lovlige og ulovlige mål i krig og væpnet konflikt. «Hellig ku». Ifølge major Eirik Guldvog som har tjenestegjort i Afghanistan, kan manualen gjøre hver enkelt soldat og offiser tryggere på sine egne valg. Det gjelder også for operasjonsplanleggere som stilles overfor mange dilemmaer. Det har kommet stadig flere jurister inn i avdelingene, og med sin juridiske kompetanse har de nesten blitt en «hellig ku». Det håper jeg det kan bli en endring på det er viktig for offiserer å selv besitte kunnskap om reglene og derfor være trygge og stå på egne bein, sier Guldvog under lanseringen. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Russland har den lengste kystlinje fra Grense Jakobselv til Beringstredet. Russerne har ansvaret for både den nye sjøruten gjennom pol-isen og for at den økende skipstrafikken kan gå forsvarlig for seg. Litt mer bekymret er man for enkelte patriotiske kraftsatser som falt i forbindelse med sjøsettingen av den nye ubåten. Aftenposten brakte en av dem til torgs nylig. Den kom fra visestatsminister Dmitrij Rogozin, en velkjent russisk nasjonalist som tok helt av under overleveringen av «Jurij Dolgoruky». «Skjelv kapitalistgjøker, nå er dere tatt rotta på», ble visestatsministeren sitert på. Det gikk ikke fram om uttalelsen falt før eller etter lunsj, noe som straks kunne ha forklart den noe forvirrende utblåsingen som kolliderer med Vladimir Putins ambisjoner. Oligarkene er Russlands bidrag til internasjonal kapitalisme, og en russisk middelklasse er på vei opp. Putins valgløfter til pensjonistene, småbedriftene og forsvaret går rett inn i de store økonomiske interessene Russland har i gass og olje. Derfor har Putin og den russiske stat satt seg tungt på Russlands naturressurser. Rosneft er etablert som det oljepolitiske motstykket til Gazprom, et mektig økonomisk våpen, direkte underlagt presidenten og hans ambisjoner. Det skjedde i 2006, da Putin lot domstolene sende eieren av Russlands daværende største oljeselskap Yukos, Mikhail Khodorkovskij til en fangeleir i Sibir med en dom for skattesnyt og bestikkelser. Yukos oljefelter og andre aktiva ble slaktet og solgt til Rosneft for en slikk og ingenting. Russerne har realpolitiske interesser av å bidra til ro og stabilitet i nordområdene i motsetningen til de utro og urolige gamle sovjetrepublikkene i Kaukasus. Kraftpatriotismen har fulgt Russland fra Peter den store til Vladimir Putin. Den overlevde bolsjevikrevolusjonen og kom styrket gjennom den store fedrelandskrigen. Mer enn Russlands militære styrker er det grunn til å bekymre seg for demokrati og menneskerettigheter i en stormakt med store ambisjoner inn i Arktis og med det nære naboskap til Norge og andre demokratiske land i Arktis. Der stiller russene opp med et nytt forsvar, verdens største oljeselskap og med Vladimir Putins framtid som politisk løftemaker. «Russerne fornyer sine militære styrker til sjøs og oppgraderer dem til nye oppgaver» 12 JUNI 2013 JUNI

9 Lena Hallin - Sveriges första kvinnliga general! Go Lena! #forsvaret Vi har lagt faktaarket om #F35 fra Innsatsmagasinet på våre nettsider - kampfly.no - ta gjerne en titt! #kampfly #Forsvaret C hj i h hij ch. Lommetvitring skjer de beste:) Dessverre er vi ikke i gang med å utvikle nytt kodespråk, ennå. Følge oss @UTENRIKSDEPT klipp tre kjappe Ingen debatt Regjeringen har bedt Stortinget om bestillingsfullmakt for de første seks F-35-flyene... Det er ingen debatt av betydning om flykjøpet. Tilstanden føyer seg inn i en ubehagelig norsk tradisjon. Forsvarsog sikkerhetspolitikken, og allianseforholdet til NATO og USA, er permanent fjernet fra offentlig politisk debatt. Dagbladet på lederplass Politiske hensyn? Regjeringen har kategorisk avvist at det er politiske hensyn som lå bak valget av F-35. I så fall bør det slippes til uavhengig ekspertise som kan bedømme kvaliteten på handelen som ble avtalt i Nationen på lederplass Russland - I Nato oppfatter ikke Russland som noen trussel... Det er behov for å skape tillit, men det er ikke til å underslå at det til tider har vært brukt retorikk som minner om den kalde krigens. Det skaper utrygghet. Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen til Aftenposten Russland - II Skjelv kapitalistgjøker, nå blir dere tatt rotta på! Russlands visestatsminister med ansvar for landets våpenindustri, Dimitrij Rogozin, på Twitter. Bomskot Kvinneleg verneplikt er eit bomskot både for likestillinga og Forsvaret. Klassekampen på leiarplass tall 24 år er fra i år Vegdirektoratets alderskrav for å kjøre buss, det var tidligere 20 år. Men førerkortforskriften tillater at militært personell i tjeneste kan føre buss fra de er 20. For lastebil er den sivile aldersgrensen hevet til 21 år, men i Forsvaret gjelder fortsatt 18 år med førerbevis. Vi utdanner primært våre vognførere på sivile kjøreskoler, og når de seinere oppfyller kravet til alder, kan personellet hente ut sivilt førerkort på nærmeste trafikkstasjon. En flott ordning, sier major Frode Grønningsæter, sjef Forsvarets kompetansesenter for vognførerutdanning. Forsvaret utdanner rundt 700 vognførere for lastebil årlig. FOTO: PRT/MAIMANAH Gammelradikalere Enkelte gammelradikalere som i sin tid var imot prester og for kvinnelige prester, har funnet seg en ny sak: Imot soldater og for kvinnelige soldater. Minileder i Moss Avis FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI/HÆREN prosent av de som forlater Sjøforsvaret, går til maritim næring eller olje- og gassrelatert virksomhet. Flertallet av de som gikk fra Sjøforsvaret, var ikke aktivt jobbsøkende, de ble derimot oppmuntret til å søke, viser en studie i regi av Forsvarets forskningsinstitutt. Rapporten peker på en rekke forhold som bidrar til at presset på Sjøforsvarets personellstruktur øker. Fortsatt stor etterspørsel etter maritim og teknisk kompetanse i privat og offentlig virksomhet vil påvirke Sjøforsvarets operative evne, fastslår FFI. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Kvinner - I Kvinner har allerede mer enn nok plikter i samfunnet. Å få flere kvinner inn i Forsvaret, må løses med positive virkemidler, ikke tvang. Romerikes Blad på lederplass Kvinner- II Det som er verdt å forsvare, bør forsvares av oss alle, både kvinner og menn. Stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide på Høyres landsmøte, referert i Dagsavisen 8. mai I 8. mai-markeringen på Falstad bør få en nasjonal posisjon, den samme posisjonen som Eidsvoll har for 17. mai. Asbjørn Norberg i Falstadvennenes Forening, til Trønder-Avisa Ingen skogtur Jeg, som trodde at opptaket var lik en speidertur med camping i skogen, fikk meg en stor overraskelse. Opptaket var knallhardt, og jeg har aldri hatet så mye i mitt liv. Kim Daniel Hersel Sogge til Åndalsnes Avis, om sin inngang til Sjøforsvaret Brå overgang Jeg var helt blank. Det eneste jeg visste, var at KrF var for Nato-medlemskap. I tillegg hadde jeg hørt noen historier fra kameratene mine som hadde vært i førstegangstjeneste. Dagrun Eriksen, KrF, til Budstikka, om da hun uventet havnet i Stortingets forsvarskomité Her og der «Heimevernet overalt, alltid» var et velkjent slagord, men etter mange år med flere omorganiseringer og forskjellig styrkeoppbygging med vekslende oppdrag, ble slagordet på folkemunne forandret til «Heimevernet, litt her og der». Kaptein Stein Roger Sandnes, områdesjef, HV-16201, i Lofot-Tidende Ikkje jippi Det er god stemning. Me roper ikkje «jippi», men alle gjer sitt beste. Fenrik Stig Erik Kristiansen til Dalane Tidende, om vårens HV-øving i Egersund 8. mai - II Dagen i dag, er et symbol på frihet, et fritt folk og et åpent demokrati. Vi som vokser opp nå, tar det stort sett for gitt at vi lever i et trygt og fritt land, men vi skal ikke lenger tilbake enn til 22. juli 2011 før vi brutalt ble minnet på hvor sårbar friheten kan være. Jeanette Brendemo, Sandra Vale og Mads Thommesen, Tveten ungdomsskole, i tale for dagen, referert i Porsgrunns Dagblad Stor nok 139 luftving har fått stoppet ut gaupa som ble felt nær rullebanen 4. januar. Den skal stilles ut i luftvingens hovedkvarter. - Vi ønsker å ha gaupa som dekorasjon ettersom den ble felt inne på flystasjonen, og fordi det var ei ganske stor gaupe på 20,3 kilo, forteller stabssjef Jørn Øvervoll i 139 luftving. Nye Troms 0 av 8000 soldater som har tjenestegjort i Afghanistan, har testet positivt for bruk av narkotika eller dopingmidler. Forsvarets narkotikagrupper har hatt flere uanmeldte kontroller hvert år uten at soldater eller oppbevaring er blitt avslørt. Navn: Kjersti Klæboe (49) Stilling: Ekspedisjonssjef i FD Aktuell: Kompetansemeldingen Hvorfor trenger Forsvaret en egen kompetansemelding? Forsvarssektoren gjennomfører nå en større reform hvor utviklingen av organi - sasjonens og den enkeltes kompetanse står i sentrum. Formålet er å utvikle sektoren til en moderne kompetanseorganisasjon som sikrer operative lever - anser i kommende år. For å få de best egnede må vi forbli konkurranse dyktig i mor - gendagens arbeidsmarked. Stortings meld - ing 14 «kompetanse for en ny tid», gir oss mål og retning for den videre satsning. Hva er det viktigste budskapet i meldingen? Budskapet er at vi må gjøre noen grep nå for å sikre at vi forblir relevante i en tid hvor forsvarssektoren får stadig nye, komplekse oppgaver som krever nye typer kompetanse. Samfunnet rundt oss endrer seg, og forsvarssektoren må ikke bare være endringsvillig, men ligge i forkant. Hva skjer når meldingen er behandlet i Stortinget? Utfordringen er å operasjonalisere politikken, å gå fra ord til handling. Vi har satt i gang flere tiltak, kortsiktige så vel som langsiktige, og i noen tilfeller trenger vi videre utredninger før vi tar endelige veivalg. Med utgangspunkt i Stortingets behandling av kompetansemeldingen i juni vil Forsvarsdepartementet jobbe tett sammen med Forsvaret, øvrige etater og arbeidstagerorganisasjonene for å virkeliggjøre «kompetanse for en ny tid». TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no FOTO: TORBJØRN LØVLAND 14 JUNI 2013 JUNI

10 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Berrføtt etiopisk soldat, september Fotografen Alfred Eisenstaedt Vi har tidlegare presentert Eisenstaedt som ein av dei mest markante fotografane i det tjuande hundreåret. Han vart fødd i Aust-Preussen og kom frå ein tysk-jødisk familie. Etter ein karriere som fotograf i tysk vekepresse emigrerte han til USA i 1935 og fekk arbeide for det nystarta Life Magazine i «Eisie» som han ble kalla av venner og kollegaer, blei den mest berømte fotografen i Life med 90 framsider i karrieren sin. Han uttalte sjølv at han ikkje var fotojournalist, men ein fotograf som ønskte å formidle stilen sin og bileta sine utan å bli kategorisert. Eisenstaedts kanskje best kjende bilete er frå fredsfeiringa i New York der ein marinegast kysser ein sjukepleiar på Broadway i Manhattan. Kjelder: Time/Life, Wikipedia, the Digital Journalist Den italiensk-etiopiske krigen Italia hadde allereie to koloniar på Afrikas Horn før andre verdskrigen: Eritrea og Italiensk Somaliland. Da Benito Mussolini kom til makta i Italia, ønskte han å utvide med ein ny, stor koloni: Etiopia. I 1934 førebudde Italias hær seg på invasjonen. To generalar, Badoglio og Graziani, fekk oppdraget, dei tevla seg imellom om å nå fram til hovudstaden Addis Abeba først. Det vart eit skammeleg kriminelt felttog med bruk av alt det moderne Italia kunne framskaffe av krigsmaskineri. Det vart sleppt sennepsgass frå lufta og frå artillerigranatar. Frykt blei spreidd i byar og landsbyar ved utstrekt bruk av henging og halshogging av soldatar og mistenkte sivile motstandarar. Raudekrossen blei eit mål for bombene ettersom italienarane meinte dei var kjelda for tilbakemelding til verdspressa om gassbruken. Blant anna vart eit svensk feltsjukehus, som var klart merkt, også eit mål. Keisar Haile Selassie av Etiopia hadde utskrive full mobilisering, men etiopiarane var sjanselause. Sju månader etter invasjonen marsjerte general Badoglio inn i Addis Abeba som sigerherre. General Graziani vart innsett som «visekonge» og fekk hovudsetet sitt i palasset til keisaren. Under ei tilstelling vart det utført eit attentat mot han. Det resulterte i ei bestialsk nedslakting av uskuldige blinde, fattige, kvinner og barn som hadde møtt opp som tilskodarar. Fleire hundre vart drepne, og i dei neste par vekene vart etiopiarar avretta av italienske okkupasjonsstyrkar. Folkeforbundet, forløparen for dagens FN, fordømte Italias invasjon, og Mussolini trekte deretter Italia ut av forbundet. ARNE FLAATEN af@fofo.no UTAN SKO: Dette biletet tok Eisenstaedt under ei øving som dei etiopiske forsvarsstyrkane heldt dagen før italienarane gjekk til invasjon. Ingen soldatar hadde fottøy. FOTO: ALFRED EISENSTAEDT 16 JUNI 2013 JUNI

11 aktuelt/8. mai Bull om gull Afghanistan-veteran Jørgen Bull meiner veterankompetansen er gull verdt. RELEVANT: Han har erfaring frå både Telemark bataljon og oppdrag i Afghanistan, Jørgen Bull. Nå jobbar han i Kongsberg Gruppen. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Bildeglimt fra 8. mai Men Forsvaret må vere villig til å konkurrere om tilsette, seier den tidlegare majoren i Telemark bataljon. Under konferansen «Det tause gullet» 8. mai heldt Bull eit foredrag om «ekstremleiing». Bull har bakgrunn også frå Afghanistan-oppdrag og jobbar i dag i Kongsberg Gruppen. Tilsette. Føremålet med konferansen var å kaste lys over kompetansen til utanlandssoldatane og den verdien han har i det private næringslivet. Men samtidig må også Forsvaret gjere meir for å halde på og rekruttere tilbake tilsette, meiner Bull. Eit godt verkemiddel kan vere større aksept for flyt av tilsette mellom Forsvaret og sivile arbeidsgivarar. Det vil gjere det enklare å halde på kompetanse over tid, trur han. Organisasjonen har gått frå å vere veldig stor til å bli ganske liten, og da er det behov for ein ny måte å forvalte menneske på. Det må bli kraftigare søkelys på dei tilsette, ifølge Bull. Erfaring. Dei unike erfaringane til veteranane vart trekte fram av Bull og dei andre foredragshaldarane. Ein soldat må jobbe mykje med det mentale. Dei må vere i stand til å ta rette val i mange ulike samanhengar og ha god evne til å løyse etiske problemstillingar. Dette er erfaringar som ein må oppleve, og som det ikkje er råd å lese seg til, seier Bull. Svein Olsen, administrerande direktør i rekrut - teringsbyrået Mercuri Urval, er einig. Eg høyrer mykje positivt frå bedrifter som vi har rekruttert tidlegare militært tilsette til: Dei er tillitsvekkjande personar med bratt læringskurve som er vane med å takle nye utfordringar. Eg får også høyre at dei er lojale og føreseielege samtidig som dei har mot til å utfordre logikk og rasjonale, seier Olsen, som har bakgrunn frå Luftforsvaret. Vi må ta meir i bruk den eineståande kompetansen veteranane har. Det er viktig for det norske folket, for veteranane og ikkje minst viktig for bedriftene, meiner statsminister Jens Stoltenberg som opna konferansen. MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no JAN MAYEN: Her ble frigjøringsdagen markert med nedlegging av blomsterkrans ved minnesteinen i Stasjonsdalen. Fra venstre stasjonssjef, oblt. Hallvard Jacobsen, Marion L. Nødset, Henning Simonsen og Grayling (hund), Wenche Røine og Jo Krogstad Valseth og Ingolf (sjefshund). FOTO: PRIVAT BARDUFOSS: Alle avdelingene i Brigade Nord var representert under arrangementet i Bardufoss, i tillegg deltok representanter fra Luftforsvaret. Fylkesmann Svein Ludvigsen delte ut medalje til soldater som var såret i strid. FOTO: FORSVARET OSLO: Det ble i alt delt ut 18 medaljer på Akershus festning. Løytnant Lars Kristian Lauritzen og major Kristian Bergh Stang (bildet) ble tildelt Krigskorset med sverd. Major Asbjørn Lysgård og major Brage Andreas Larssen fikk St. Olavsmedaljen med ekegren. Krigsmedaljen ble tildelt grenader Jon Juul Jensen, sersjant John Helge Samdal, og en skjermet soldat. Fem fikk Forsvarets innsatsmedalje med rosett: major Christian Slinning, major Inge Langerød, rittmester Gaute Olav Walør Indseth, løytnant Dag Marius Ammerud og sersjant Martin Birkeland Sjetne. Seks personer fikk Forsvarets innsatsmedalje: oberstløytnant Geir Gregersen, oberstløytnant Tore Kristoffer Halvorsen, major Gøran Ingebrigtsen Hoel, løytnant Lars Øivind Authen, sersjant Sigurd Lilje og fenrik Joakim Kværner. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 18 JUNI 2013 JUNI

12 aktuelt Tilbake til 50-tallet En fredet kaserne på Skjold er gjenåpnet i 50-tallsstil. NYGAMMELT: Kaserne Evje slik den fremstår i dag. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ NYGAMMELT: Fra venstre Adrian Sunde (19) fra Grimstad, Tomas Garberg (20) fra Selbu, Øyvind Aukner (20) fra Asker og Lars M. Johansen (22) fra Porsgrunn. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Formålet med bevaring av Maukstadmoen er å ta vare på et typisk eksempel på en leir bygget ut på 1950-tallet. Bevaringen omfatter derfor det opprinnelige leirområdet med bygninger, veinett og grøntarealer» Utdrag av landsverneplanen I februar inntok 150 soldater den fredede kasernen Evje. De la ikke spesielt merke til stilen. Har de virkelig brukt 55 millioner kroner på å pusse opp denne? Jo, den er jo veldig fin, men kanskje litt «klønete» i stilen. Vi har bodd på kaserne Porsanger, som er den verste på Skjold. Det vi kanskje savner, er litt mer lagerplass til utstyr, sier befalselev Lars Myklebust Johansen. Nygammelt. Det er fire soldater på seksmannsrommet. En av dem, Øyvind Aukner, har en farfar som tjenestegjorde på Skjold. På 50-tallet var Maukstadmoen leir helt nyetablert, uten stålvasker på hvert rom eller romslige stålskap slik det er i dag. Nye miljøkrav har også resultert i bedre vinduer, vertikale luftsjakter og ventilasjonsanlegg. Men i det store og hele skal forlegningen se ut som den gjorde da den var ny. Vi har egentlig fått en helt ny kaserne; alt er rensket ut. Vi har skrapt mange lag maling, gjenbrukt og supplert Altaskiferen på taket, etterisolert innvendig og brukt utvendig kalkslemming som gjør at betongen beholder sin pustende egenskap. Dette er veldig mye kultur, med utfordringer og en lærerik byggeprosess som vi tar med oss videre til neste rehabiliteringsprosjekt, sier prosjektleder Hans Magnus Stensrud i Forsvarsbygg. Også befalsmessa er restaurert tilbake til original stil. Flere bygg som kinoen og kaserne Porsanger står for tur. Maukstadmoen leir ble utbygd i perioden , men i ettertid er flere bygninger vedlikeholdt og restaurert på en måte vi nå vet ikke nødvendigvis har vært heldig for byggene, sier Stensrud. 25 vernede bygg. Det er et tjuetalls vernede bygg hos oss, men jeg kan ikke si at det legger noen begrensninger på utdanningen vår, sier bataljonssjef Håkon Warø. Det er også mål sett ingen til Christian Borhaven i Forsvarsbygg/ Nasjonale festningverk: Verneplanen skal ikke være noen byrde for Forsvaret; vern og bruk kan kombineres. Men det vil kanskje påløpe noen kostnader. Jeg tror imidlertid ikke restaureringa på Skjold ble merkbart dyrere av å holde den opprinnelige stilen. Nytt og fint. Landsverneplanen som ble utarbeidet siste halvdel av 90-tallet, omfattet fredning av 450 militære bygg og anlegg. Nå kommer fase to: Den første etappen tok i hovedsak for seg tida fram til og med andre verdenskrig samt noe fra 50-tallet. Nå vil vi vurdere hele tidsperioden for den kalde krigen, også anlegg som fortsatt er stengt for publikum, sier Borhaven. Men befalselevene på Skjold har lite tid til å tenke bygningsvern: Vi registrerer at det er nytt og fint, snart får vi også Internett. Men vi ser vel ikke helt vitsen med å holde den gamle stilen på kaserna, sier Lars Myklebust Johansen, før karene fortsetter kveldsøkta med puss av utstyr etter en lang dag i Mauken skytefelt. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Fornøyd Hos Riksantikvaren er de veldig godt fornøyd med det militære bygningsvernet: Forsvaret er en foregangsetat i staten med tanke på vern av egne anlegg. De har opparbeidet seg faglig kompetanse som andre statsetater kan dra nytte av, sier seniorrådgiver Anne Midtrød. Hun påpeker at den omfattende fredningen har som formål å bevare et representativt utvalg byggverk knyttet til hele spekteret av Forsvarets virksomhet. 20 JUNI 2013 JUNI

13 aktuelt TANGO FOR TO STORMØTE: Utenriksminister Espen Barth Eide (t.v.) og general sekretær i Nato Anders Fogh Rasmussen vart vitne til ein Tango-Scramble i Bodø. Den inntil vidare nordlegaste jagarflybasen i Nato baud generalsekretæren opp til jagarflydans. Demonstrasjonen i Bodø av kor raskt to F- 16 kan komme seg på vengene var i høve vitjinga frå generalsekretær i Nato, Anders Fogh Rasmussen, og Natos faste råd. Med på Bodø-turen var også utanriksminister Espen Barth Eide. Tango-scramble er ein av fleire alarmar innanfor QRA-beredskapen (Quick Reaction Alert). Minuttar tidlegare hastar Anders Fogh Rasmussen over asfalten. Omgitt av folk frå Natorådet, Utanriksdepartementet og Forsvarsdepartementet er målet dei to F-16 jagarflya som har fyrt opp jetmotorane og taksar på rulle - banen. Kort tid etter at dei har forlate dei lune betonghia sine, stig dei til vêrs med eit brøl og forsvinn i skylaga som ligg som eit teppe over Bodø. Ingen russiske eller andre uidentifiserte fly er i lufta, føremålet er å syne fram beredskapen. Look to the west, formanar major Vegard Bøthun. To silhuettar blir gradvis større, og nokre knappe sekundar seinare rasar dei over hovuda på den norske utanriksministeren og general - sekretæren i Nato. Eg tok tida det var åtte minuttar og 32 sekundar til dei var i lufta, seier Espen Barth Eide. Rett fokus. Den øvste sjefen i forsvarsalliansen fekk under vitjinga innblikk i kva for utfordringar og moglegheiter Nato står overfor nord for polarsirkelen. Det var Utanriksdepartementet som hadde regien på besøket, og Espen Barth Eide var tydeleg på kvifor dei ønskte Natotoppane til Nord-Noreg. Seinare på dagen, fleire hundre meter inne i fjellsida på Reitan, utdjupar han: Det er viktig for alliansen å vere medviten om nærområda sine. Akkurat som ein er det andsynes Baltikum og Middelhavet, må vi også ha fokus på Arktis, seier Barth Eide. Nordområda. Gjennom todagarsprogrammet i Nord-Noreg, fekk Nato-rådet brifar som tok for seg alt frå militære tryggleiksspørsmål til issmelting og demonstrasjonen av F-16, og i ein lettbåttur på Saltstraumen kunne Fogh Rasmussen med følgje føle på naturen og bli synt kva for kapasitetar Noreg har. Vi har fått god innsikt i norsk forsvarspolitikk og militære kapasitetar, seier den tidlegare danske statsministeren, og held fram: Det er ingen intensjon eller ønske frå Nato om å få eit sterkare militært nærvær i det «høge nord». Likevel har kvart land i alliansen ei forventning om at det kollektive forsvaret i Nato deler på det felles ansvaret vi har i alle regionar. Noreg viktig. Mens pressa mest av alt stilte spørsmål om Nato ville gripe inn i krigen i Syria, var søkjelyset først og fremst retta nordover for generalsekretæren. Kva slags rolle ser du for deg at Noreg skal spele i Nato med tanke på nordområda? Vi har snakka mykje om korleis det nasjonale hovudkvarteret (Forsvarets operative hovudkvarter) kan bidra med opplysningar og gi eit situasjonsbilde til kommandostrukturen i Nato, seier han og held fram: Noreg har ein ekspertise og ein kapasitet til å handsame oppgåver i arktiske område som eg trur alle kan ha nytte av og lære noko av, seier generalsekretæren, før Barth Eide grip ordet framføre ei samla presse. Som de alle såg på F-16-demonstrasjonen tidlegare med QRA: Det er ei oppgåve vi gjer på vegner av Nato vi er jo utposten deira i nord. Vi ser jo ikkje berre mot Russland, men også mot Asia no som store havområde opnar seg ikkje berre maritimt, men også i lufta. Utanriksministeren påpeiker at Noreg har eit skarpt blikk retta nordover og til» aust, og mykje av etterretninga og overvakinga blir delt med Nato. 22 JUNI 2013 JUNI

14 aktuelt Nato-besøk livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Dick Krommenhoek om: tjeneste for Gud Kommandør og territorielleder for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene Vi vil kjempe TESTPILOT: I løpet av vitjinga i Bodø testa Anders Fogh Rasmussen F-16-cockpiten. Anders Fogh Rasmussen er tydeleg på at utviklinga i Nordområda er samansett det finst «utfordringar» og «moglegheiter». Likevel er han ikkje spesielt uroa av den kraftige militære opprustinga i Russland. Vi ser ikkje på Russland som ein trugsel vi har eit partnarskap, og vi har invitert dei til samarbeid. Likevel er det klart at vi følgjer utviklinga, og vi er budde på å ta dei stega som sikrar alle allianselanda, inklusive Noreg. Kjem denne vitjinga til å få noka konkret tyding for Nato? Det er ingen tvil om at medlemmane våre har fått større kunnskap om både moglegheiter og utfordringar i dei arktiske områda. I tillegg har det også vore konkrete samtaler om samarbeid mellom dei nasjonale hovudkvartera og kommandostrukturen i Nato. Eg trur at det kan få ei positiv tyding, avsluttar Fogh Rasmussen i det han blir følgd ut av hovudkvarteret. Oppdatering. Det er ikkje rett å seie at Nato kastar sitt blikk nordover, for alliansen har aldri sleppt nordområda av syne. Men det er viktig å oppdatere dei mentale karta på utviklinga i nord. Spørsmåla undervegs har også synt at det er behov for avklaringar det som skjer her nord, har samanheng med utviklinga andre stader i verda, seier Noregs Nato-ambassadør, Vegard Ellefsen. Han sit på tredje året i det sivile rådet i Nato, som for første gong vitja Nord-Noreg. Ellefsen vil ikkje overdrive symbolikken i rådsreisa til Tromsø og Bodø og får støtte frå nestleiaren i Natos militærkomité den amerikanske generalløytnanten Walter E. Gaskin, som også fekk sjå ein utstoppa isbjørn på Polarmiljøsenteret: Øvingar i framtida vil handle om kriser og terror. Vi må ta vare på kapasitetar og lærdom frå Afghanistan og andre misjonar, og sjå kva for moglegheiter vi har mot 2020 for å øve saman. Nesten alle land byggjer ned dei militære forsvara sine, så «smart defense» tyder å byggje kapasitetar saman og ha felles mål. Vi må identifisere moglegheitene for felles øvingar, også i nord, seier Gaskin. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Blandar seg ikkje inn Natos generalsekretær seier alliansen ikkje blandar seg inn i avgjerder om forsvarsstrukturen i den einskilde nasjonen. Kva tenkjer du om at den nordlegaste jagarflybasen i Nato om nokre år vil liggje lenger sør? Utan å blande meg i nasjonale debattar vil eg seie at det er utruleg dyrt å halde ved lag fleire mindre basar. Det er derfor bra og økonomisk riktig å konsentrere seg om å ha færre og mindre einingar. Eg har full tillit til det norske forsvaret, Stortinget og regjeringa som gjer vedtak om dette. Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE En prest komplimenterte en gang Frelsesarmeen for at vårt navn klart gir beskjed om hva vi står for. «Noen kirker kalles lutherske, andre bruker navnet baptister og andre igjen adventister, men hva sier det til utenforstående?», spurte presten. «Frelsesarmeens navn gir klart beskjed», fortsatte han med, «om at det er en kirkelig bevegelse hvor deres misjon gjenspeiles i deres navn». Dette kan det godt være noe i. På det ytre minner vi kanskje, med våre uniformer, om en ordentlig hær, men likevel skiller vi oss vesentlig ut. Vårt oppdrag er å nå alle mennesker med Kristus tilbud om frelse fra det onde. Stående i den Rettferdige Guds tjeneste er vårt eneste våpen kjærlighetens makt. Vi tror at de eneste hendene Gud har, er våre hender. De eneste føtter Gud har, er våre føtter. Vi tror at andre ser Gud igjennom vårt eksempel og vår forkynnelse. Det var en gang en vis mann i antikkens tid som sa: «Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.» Ut fra den filosofien kjemper vi, som i juni i år feirer 125-årsjubileum, for å trenge mørket og dens makter tilbake ved å tenne lys og å oppfordre andre til å være med i kampen ved å tenne lys i mørke. Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth, avsluttet sitt offentlige virke da han var over 90 år. Hans siste tale, i Royal Albert Hall i London i 1912, sluttet med disse ordene og det er stadig en glimrende beskrivelse av hva verdens største hær, med soldater i 126 land, bestreber seg på: Så lenge kvinner gråter som de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge små barn går sultne som de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge mennesker går inn og ut av fengsel, som de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge noen sliter med avhengighet, så lenge det finnes en misbrukt kvinne, så lenge det finnes en sjel som lever uten Guds lys, vil jeg kjempe. Jeg vil kjempe til siste slutt. «Vi er budde på å ta dei stega som sikrar alle allianselanda, inklusive Noreg» «På det ytre minner vi kanskje, med våre uniformer, om en ordentlig hær» 24 JUNI 2013 JUNI

15 aktuelt imidlertid at det ikke ønsker noen justeringer i kravene som stilles for å få inn en kvinne. De må kunne bære tungt og de må kunne gå langt det er jo nettopp det vi gjør i Afghanistan. Kravene vi stiller, er satt ut fra jobbspesifikasjonene og de må tilfredsstilles enten man er mann eller kvinne, sier Kristoffersen. Ifølge Kristoffersen stiller Forsvarets spesialkommando seg bak forslaget, men at det er for tidlig å si hvordan dette skal fungere i praksis. KVINNEHOPP Forsvaret kan i fremtiden få en egen enhet med kvinnelige fallskjermjegere. Det er Forsvarets spesialkommando (FSK) som ønsker seg en slik enhet, de sier Forsvaret trenger flere operative jenter. Generalinspektøren for Hæren, Rune Jakobsen (bildet), mener en slik tropp kan ha stor betydning for rekrutteringen av kvinner til Hæren. Jeg er udelt positiv til dette. Ringvirkningene ved å få det til vil virke langt ut over Forsvarets spesialkommando, sier Jakobsen som mener det kan hjelpe Forsvaret til å nå ut til flere dyktige kvinner. Vi sliter med å nå ut til de som ikke finner nok utfordringer i Forsvaret, de ender gjerne opp andre steder enn hos oss. En annen bieffekt hvis dette lykkes er at vi kan fjerne fordommer som fører til at vi mister kvinner i dag det er den største utfordringen vi møter, kanskje spesielt her i Hæren, sier Jakobsen. Eksperimentet. Det var under likestillingskonferansen i Lillehammer ideen ble lansert: Det skal plukkes ut jenter i løpet av første - gangstjenesten som gjennomfører et opptreningsår, de skal få en kvinnelig «coach», erfarne instruktører og det beste utstyret. Hovedhensikten bak forslaget er ifølge FSK å få Hæren til å tenke ut nye måter å rekruttere flere og høyere kvalifiserte kvinner til operativ tjeneste. På sikt kan det i tillegg bane veien for den at en kvinne klarer opptakskravene til Forsvarets spesialkommando. Avventende. Ingen kvinner har til nå klart å gjennomføre utdanningsløpet til fallskjermjeger, og det finnes heller ingen operative kvinner i Forsvarets spesialkommando. Sjef for FSK Eirik Kristoffersen (bildet) mener likevel at det finnes de som kunne klart det tøffe løpet som leder fram til å bli spesialjeger. Han understreker Bryter murer. Kommandørkaptein Patricia Flakstad (bildet) mottok Forsvarets likestillingspris på konferansen i Lillehammer. Hun mener forslaget om en kvinnelig fallskjermjegertropp vil være revolusjonerende for Forsvaret. Hvis vi får til dette, er det en barriere som brytes og som viser at alle arenaer i Forsvaret i praksis er åpne for kvinner, sier Flakstad som til daglig jobber ved Nato hovedkvarteret i Brüssel. Flakstad, som blant annet er president i Natos komité for gender perspektivet, tror at kvinner kan gjøre spesialstyrkene bedre. Rapporter fra Afghanistan viser at «mixedteams» med kvinner og menn gir veldig gode resultater, sier Flakstad. Flakstad mener det kan være fornuftig å vurdere de fysiske kravene, for eksempel hangups, som stilles for opptak i spesialstyrkene. Men hun sier at det må være like krav for menn og kvinner. I en elitestyrke må det være en del krav i bunn enten du er mann eller kvinne det går på sikkerheten og oppdragene elitestyrkene utfører. Likevel, hvis vi får til et prøveprosjekt som ble lansert, vil det gi god erfaring på hvilke kapasiteter jenter besitter og hva de kan tilføre. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no 26 JUNI 2013 JUNI

16 aktuelt GLOBALT. Fra hodetelefonene i auditoriet får elevene oversatt undervisningen til tre språk: engelsk, fransk og arabisk. KLASSEROMMET Det er er ikke mange som har et slikt klasserom på skolen. Gunnstein Bruåsdal og Fred Arne Jacobsen er to av fire norske skoleelever på Nato Defense College i Roma. Det er et privilegium å få gå på skolen og være en del av et internasjonalt miljø, sier kommandørkaptein Gunnstein Bruåsdal. Til daglig er han våpensjef Marinens logistikkvåpen i Bergen. Mens det fortsatt er et skarpt drag i lufta i hjemme, blafrer en myk og behagelig sommervind over «den evige stad». Et stort bygg i en militærleir sør i Roma huser Natos høyeste utdanningsinstitusjon. Bruåsdal tar en pause etter dagens forelesning for å nyte noen minutter med sol. Sammen med oberstløytnant Fred Arne Jacobsen deltar han på det fem og en halv måneds lange seniorkurset ved colleget. Fire nordmenn får plass på hvert kurs, to militært ansatte fra Forsvaret og to representanter fra det sivile. Denne gangen fra Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Seniorkurset kvalifiserer Brusdal og Jacobsen til høyere Nato-relaterte stillinger, i tillegg til nasjonale. Dette er midt i kjernen av det jeg driver med hjemme, mener Jacobsen, som er sjef for utdanning, trening og øving i Hæren. Vi får en større forståelse av hva militær makt er, og hva det kan anvendes til, legger Bruåsdal til. Intensivt. Normalt befinner det seg rundt 50 nasjonaliteter i bygget, hovedsakelig fra Nato-land og partnernasjoner. En vanlig dag på seniorkurset starter med språkundervisning i enten engelsk, fransk eller italiensk. Våre menn satser på vertsnasjonens språk. Deretter møtes komiteene studentkullet er inndelt i. Hver komité består av rundt ti personer fra ulike nasjoner og med ulik bakgrunn. De møtes for å diskutere og forberede seg til dagens forelesning. I dag står juridiske aspekter ved dronebruk på agendaen. Ekspert og doktor Bill Boothby fra Storbritannia skal forelese. Vi har i hovedsak ikke faste ansatte som underviser, men leier inn rele vante personer til å forelese om aktuelle temaer. De beste blir invitert tilbake flere ganger.» 28 JUNI 2013 JUNI

17 aktuelt Nato-skolen Seniorkurset Varer fem og en halv måned Avholdes to ganger årlig Utdanner sivile og militære representanter til Nato-relaterte stillinger På samme nivå som Sjefskurset ved Forsvarets Høgskole Deltakere er på oberstløytnant-/oberstnivå eller tilsvarende sivilt nivå. Over 100 deltar hvert år I tillegg arrangeres en rekke andre kortere kurs Nato Defense College Etablert i 1951 i Paris av general Dwight D. Eisenhower Holder til i Roma Er Natos høyeste utdanningsinstitusjon Direkte underlagt Militærkomiteen i Nato Hovedområder: utdanning, kontaktskaping og forskning Samarbeider med lignende skoler over hele verden Norske Arne Bård Dalhaug ble skolesjef i 2011 STUDENTER. Kommandørkaptein Gunnstein Bruåsdal og oberstløytnant Fred Arne Jacobsen begynte på seniorkurset i februar. NETTVERK. Fred Arne Jacobsen diskuterer dagens tema, dronebruk, med medstudenter. Slik får vi topp ekspertise til enhver tid, forklarer skolens norske sjef, generalløytnant Arne Bård Dalhaug (bildet). De fleste er svært positive til å undervise ved det anerkjente colleget. Prinsippet «Chatham House Rule» praktiseres strengt i alle situasjoner på huset; det som blir sagt, kan gjengis til omverdenen, men forelesernes eller deltakernes identitet skal ikke avsløres. Det gjør at både foredragsholdere og elever kan føle seg mer avslappet, forklarer Dalhaug. Norsk sjef. Generalløytnant Dalhaug tiltrådte som sjef for skolen i Norge har hatt denne posisjonen én gang før, da generalløytnant Einar Tufte Johnsen var rektor i to år fra Nato-landene bytter på å ha den prestisjefylle stillingen. Den er én av tre sjefsstillinger på toppnivå i Nato som ikke er forhåndsgitt til noen nasjon, men som velges for tre år av gangen. Dalhaug nølte ikke da forsvarssjefen spurte om han var interessert i å søke. Normalt er det de store landene som får denne posisjonen. Avgjørelsen viser at Norge blir sett på som et land som bidrar veldig bra i Nato. Ved å ha norsk sjef blir Norge veldig synlig i mange sammen henger, forklarer Dalhaug. Han har verdifull Nato-erfaring i bagasjen fra før, som sjef for den norske militærmisjonen i Brussel. Selv om colleget opprinnelig ble dannet for den Nato-orienterte utdanningen, tilbys det i dag en rekke andre kurs. På flere av disse deltar representanter fra land utenfor Nato. Interaksjon med land utenfor alliansen er svært viktig. Akkurat nå har vi for eksempel én student fra Japan og én fra Sør-Korea, forteller Dalhaug. Ved å bygge relasjoner til omverden, bidrar colleget til Natos kjerneoppgaver. Ulikhet. Noe av det viktigste med seniorkurset er at deltakerne oppnår dypere forståelse for andres ståsted, ifølge Dalhaug. Derfor går mange av øvelsene ut på nettopp det. Gjennom samtaler og diskusjoner må de finne muligheter for å forene synspunkter som i utgangspunktet er sprikende. Arbeidsprosessene i FN, Nato og EU handler mye om dette, påpeker han. Egne meninger og oppfatninger blir ofte utfor - d ret og modifisert, bekrefter deltaker Bruåsdal. Vi må komme til konsensus i alle avgjørelser, noe som kan være utfordrende. Det betyr ikke at alle må like beslutningen, men at de kan leve med den, ifølge Jacobsen. En stor del av studiet består dessuten av reising for å lære mer om de ulike nasjonenes nasjonale utfordringer. Her blir de tatt i mot av toppledere over hele verden. Bruåsdal og Jacobsen har allerede besøkt Qatar, Abu Dhabi, Paris, London og Berlin. Studieturer til New York, Washington, Brussel, Moskva, Riga, Sofia og Bucuresti venter. Det arrangeres også utflukter i Italia i regi av skolen. Pompeii og Napoli er foreløpig krysset av på lista. Laks og geitost. Nettverksbygging mellom studentene er viktig. Det blir arrangert mange aktiviteter, som idrettsdag og internasjonal aften der alle nasjoner stiller med tradisjonelle retter. Etter påskeferien i Norge var Bruåsdal og Jacobsens kofferter derfor fulle av geitost, laks og akevitt. Det sosiale er veldig viktig, synes Jacobsen, som er utnevnt til sportskoordinator. Kaffe-baren er også en populær minglearena. Korte pauser utnyttes med ekte velsmakende espresso. Dagene er veldig travle, det er mye pensum å komme gjennom. Vi skal levere tre akademiske produkter i løpet av studiet, forklarer Jacobsen. Roma er en fantastisk, innbydende by. Dessuten er det veldig lett å få besøk hit, forteller Bruåsdal, som nettopp har hatt kone, søster og svoger på visitt. Siden jeg ikke hadde så mye tid på dagen, fikk de utdelt nøkkel og beskjed om hvor kjøleskapet og vinen var, smiler han. Begge venter flere gjester i løpet av oppholdet. Karriere. Forsvarstopper som Wilhelm Mohr og Robert Mood har gått på seniorkurset før dem. For å få plass på kurset må man bli anbefalt. Det er med andre ord ikke mulig å søke seg til colleget. Det forventes at deltakerne vil innta høyere posisjoner enn de har i dag, forklarer skolesjef Dalhaug. Bruåsdal og Jacobsen er fornøyde med påfyllet av kompetanse de får ved Nato Defense College. Å jobbe i Forsvaret er livsvarig læring, både erfaringsmessig og akademisk. Her er sannsynligvis Forsvaret i særklasse, synes Bruåsdal. I Roma: MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Ved å ha norsk sjef blir Norge veldig synlig i mange sammenhenger» ARNE BÅRD DALHAUG «Dagene er veldig travle, det er mye pensum å komme gjennom» FRED ARNE JACOBSEN 30 JUNI 2013 JUNI

18 dokument SKYGGEKRIGERNE Afghanske og norske spesialstyrker rykker ut i Kabul. 32 JUNI 2013»

19 dokument Afghanistan «Vi slåss mot noen av verdens mest kaldblodige og kompetente terrorister.» Sjef for TF-51 UTTRYKNING: Terrorister planlegger et angrep mot Kabul med selvmordsbombere. Afghanske og norske spesialstyrker rykker ut for å pågripe de mistenkte. SJEF CRU: En av våre viktigste oppgaver er å ta bakmennene som planlegger terroraksjonene, sier Kosh Sadat.» Kabul Brummingen fra et titalls kraftige dieselmotorer fyller gårdsplassen. En lang rekke svartmalte «Hummere» står klare til start, mens silhuetter beveger seg foran de skitne frontlyktene. I et hjørne står soldater og politimenn samlet i en klynge rundt et kart. Andre sjekker våpen og gestikulerer til hverandre gjennom motorstøyen. Ifølge afghansk etterretning er et angrep nært forestående i Kabul sentrum. En gruppe som tilhører Talibans Haqqani-nettverk, er klare til å aksjonere. For det afghanske spesialpolitiet i Crisis Response Unit (CRU) og deres norske mentorer gjelder det å handle raskt. Det slamrer i dører, og kolonnen setter seg i bevegelse. Flere har trukket et skjerf over ansiktet for å beskytte seg mot støvet som virvles opp idet bilene forsvinner ut porten og blir oppslukt av nattemørket. Terrorister. Ved den internasjonale flyplassen i Kabul har det norske spesialstyrkebidraget i Afghanistan sitt hovedkvarter. Midt på natten sitter sjefen for TF-51 i «Camp Tor» og følger operasjonen. En drone sirkler over målområdet noen mil sør for hovedstaden. Det blir observert flere personer med våpen rundt murhusene på skjermen. En stund før kolonnen ankommer, forlater tre stykker området. Blant de bevæpnede terroristene er den antatte hovedmannen. De afghanske sikkerhetsstyrkene støttet av norske spesialjegere tar opp jakten til fots. De innhenter raskt de mistenkte som åpner ild og kaster granater mot forfølgerne. En kort, men intens kamp utspiller seg. Et jagerfly kalles inn og slipper en bombe over området. Selvmordsaksjon. Dagen etter sitter vi sammen med sjefen for TF-51. Litt rød i øynene etter lite søvn og med en kaffekopp i hånden forteller han om operasjonen. Terroristene var inne i siste fasen av klargjøringen for et angrep i hovedstaden. De hadde allerede skaffet seg selvmordsvester, afghanske uniformer og våpen. Den hovedmistenkte var blant de drepte da vi skjøt tilbake i selvforsvar, forteller han. Både planlegging og gjennomføringen av operasjonen var ledet av afghanerene selv. Men siden 2007 har soldater fra Forsvarets Spesialkommando (FSK) bygget opp, støttet og trent den afghanske avdelingen CRU. Dette er en spesialpolitiavdeling underlagt innenriksdepartementet. Ved gisselsituasjoner og terrorhandlinger i Kabul er det disse som går inn på målet og møter terroristene ansikt til ansikt. Våroffensiv. Vårt oppdrag er å mentorere denne spesielle enheten som ivaretar sikkerheten i Kabul. Samtidig skal vi bistå når det smeller, sier sjef TF-51. På dataskjermen henter han opp en liste over angrep som de norske spesialsoldatene har vært med å nedkjempe. Terroraksjoner som har kostet mange menneskeliv. Både blant sivile, men også fra spesialpolitiet i CRU. Kabul er det strategiske tyngdepunktet i landet. Angrepene får derfor stor oppmerksom - het. Men CRU har utviklet seg til å bli en av verdens mest erfarne urbane kontraterror avdelinger. Den har vært svært viktig for å forhindre større angrep i hovedstaden, sier han. Bare to dager tidligere varslet Taliban starten på sin årlige offensiv. Månedene fram mot sommeren er vanligvis de travleste. Og ifølge sjef TF-51 er det bare et tidsspørsmål før det smeller igjen. Vi slåss mot noen av verdens mest kaldblodige og kompetente terrorister. Og selv om sikkerheten rundt Kabul begynner å bli svært god så er det bare et tidsspørsmål før noen klarer å snike seg gjennom nettet. Camp Lion. Jeg ønsker meg nye støtdempere, konstaterer sjef TF-51 noen timer senere. Han tråkker på gassen, og Land-Cruiseren skyter fart forbi en lastebil fylt med murstein. Utenfor vinduene hilser en afghansk soldat slapt idet vi passerer med en støvsky i hælene. Langs den humpete veien går livet sin vante gang for sivilbefolkningen. Inne i bilen strammer den skuddsikre vesten om brystet. Da vi nærmer oss leirporten, undersøkes understellet med et speil før vi vinkes gjennom. Vi er på vei fra flyplassen til Camp Lion noen kilometer østover. Her holder de fleste spesialjegerne til sammen med det afghanske spesialpolitiet. Idet vi kjører inn mot de høye betongsperringene, peker sjef for TF-51 mot en minibuss i veikanten. Den ble stanset i en aksjon av CRU for en tid tilbake. Da var den på vei mot Kabul rigget med to tonn eksplosiver. Kulehull. Like etter går vi rundt på basen sammen med major Kosh Sadat. Han har vært sjef for CRU siden oktober i fjor. Langs veien står de pansrede «Hummerne» som ble brukt under operasjonen tidligere. Han går bort til en av dem og peker på dype hull i det skuddsikre glasset. Disse har reddet mange liv, sier Kosh, og lar pekefingeren gli over sprekkene. I hans tid som sjef har CRU rykket ut mot 13 større angrep i Kabul. Avdelingen har også gjennomført hyppige raid mot mistenkte opprørere. Vi ønsker å ta dem før de infiltrerer byen. Jeg vil unngå å slåss med en fiende som allerede har forskanset seg i en bygning og dreper uskyldige. Vi må aksjonere både i Kabul og ute i landsbyene for å ta bakmennene. For å gjøre dette er vi er avhengig av solid etterretning, konstaterer Kosh. Taliban. Den forrige operasjonen forhindret en terroraksjon som skulle gjennomføres i Kabul» 34 JUNI 2013 JUNI

20 dokument Afghanistan «CRU har utviklet seg til å bli en av verdens mest erfarne urbane kontraterror-avdelinger.» Sjef for TF-51