Høringsdokument UTREDNING AV KONSEKVENSER I FORBINDELSE MED REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsdokument 26.02.2008 UTREDNING AV KONSEKVENSER I FORBINDELSE MED REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2008-2019"

Transkript

1 UTREDNING AV KONSEKVENSER I FORBINDELSE MED REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL GJØVIK KOMMUNE Arealbruk og utvikling Høringsdokument

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...2 SENTRALE NÆRINGSOMRÅDER... 3 BOLIGOMRÅDER BEHOV OG LOKALISERING...4 ALTERNATIVE UTBYGGINGSMØNSTER:... 6 VALG AV UTBYGGINGSMØNSTER...7 REKKEFØLGEBESTEMMELSER...7 BYVEKSTGRENSE / GRØNTSTRUKTUR / STRANDSONA...8 SENTRUMSUTVIKLING...9 VEG- OG TRANSPORTLØSNINGER... 9 MASSEUTTAK... 9 UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL FRITIDSBOLIGER VURDERING AV FORSLAG TIL NYE UTBYGGINGSOMRÅDER...11 UTREDNINGSTEMA...14 ØVRIGE VURDERINGER...17 KONSEKVENSER VED UTBYGGING...17 Landskapsbilde...17 Nærmiljø og friluftsliv...19 Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljøer Naturressurser...23 Areal- og transportplanlegging RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING Forhold / uønsket hendelse...27 Generelt for kommunen...28 Oppsummering...30 INFRASTRUKTUR; BEHOV FOR OPPGRADERINGER/NYANLEGG LOKAL UTVIKLING ANBEFALINGER Boligområder Næringsområder...38 Fritidsbebyggelse...38 Masseuttak Sammenstilling...41 Innledning En konsekvensutredning er en analyse av sammenhengen mellom årsak og virkning, der tiltaket som skal analyseres er definert som årsak. Konsekvensutredningen er basert på fagkunnskap og faglig skjønn fra flere fagområder. Det er en del av beslutningsgrunnlaget for politikerne. Konsekvensutredningen er utarbeidet på grunnlag av planprogrammet vedtatt av kommunestyret I følge planprogrammet skal det for alle forslag til nye utbyggingsområder, vurderes hvilke konsekvenser utbygging vil gi. 2

3 Sentrale næringsområder Status: Kommunen mangler ledige næringstomter som ligger sentralt til i forhold til overordnet vegnett og bykjernen. Gjøvik-Raufoss er viktig næringsutviklingsakse. Det er et behov for transformering av utbygde områder - med tettere og mer effektiv arealutnyttelse, sentra med samling av flere virksomheter - eventuelt også med omplassering av ulike typer virksomhet. Utfordring: Hva er behovet for nye næringsarealer i kommunen? Hvor kan nye områder lokaliseres? Hvordan legge et mer helhetlig byutviklingsperspektiv (og ikke strenge avgrensninger av definerte sentrumsområder) til grunn for lokalisering av varehandels- og næringsetableringer? Hvordan kan dagens arealer omformes og utnyttes bedre? Utredning: Næringsområder ligger ferdig regulert med store arealer både i Skjerven næringspark og i Biri. Det er imidlertid et klart behov for nye arealer nært Gjøvik sentrum. De siste åra er det bygd mye ervervsbebyggelse i forbindelse med Kallerud Vest og Thomasdalen. Det medfører at det ikke er større sentrumsnære ervervsarealer i kommunalt eie som kan tilbys etablerere. Arealbehov for næringsvirksomhet er vanskelig å dimensjonere. Det henger blant annet sammen med den generelle konjunkturen. Parallelt med utbygging av ny ervervsbebyggelse har tendensen vært ombruk og noe utvidelse av eksisterende lokaler. Det er totalt en stor reserve av næringstomter som alt er regulert. I Gjøvik byområde er Skjerven næringspark (N5A-N5B). N5A er på 230 daa og er regulert. N5B på 280 daa er under regulering og er velegnet ved evt. etableringer som krever stor plass, men ikke trenger eksponering mot hovedveg. Her er det også foreslått en mindre utvidelse benevnt n6 (Slåttum). Dalborgmarka N8 på 49 daa. ligger relativt nær hovedveg i dag, men lite eksponert. N4 Østby (KS-tomta) er på 31 daa. N7 Aas Skog vest er på ca. 50 daa. N10 Hovdetoppen er på 11 daa og tenkt utnyttet i en reiselivsfunksjon. De nevnte områdene er kommunale med unntak av N4, n6 og deler av N7. Mot grensen til Vestre Toten har Raufoss AS et meget stort areal som er regulert for utvidelse av virksomheten. Forøvrig vises det til gjeldende kommuneplan og regulerte tomter i byområdet/hunndalen. Det store behovet for eksponerte næringsarealer foreslått dekket gjennom omdisponering av 3 større områder i aksen Hunndalen Raufoss. I Biri er det en betydelig reserve av tomter med ulike egenskaper i Sigstadplassen og Vismunda industriområder. Det er derfor ikke foreslått nye områder i Biri med rettsvirkning. Det må ses nærmere på om det er tiltak som kan gjøre disse arealene med sin sentrale beliggenhet mot E6, mer attraktive. Et tiltak som klart vil bidra er opparbeidelse av et funksjonelt moderne toplanskryss ved Biri senter. Fylkesdelplanen for lokalisering av varehandel i Oppland legger sterke føringer på lokaliseringen av detaljhandelen. Dette fører til at detaljhandelen i stor grad henvises til sentrumsområdet i Gjøvik by, samt lokalsentra Biri, Snertingdal, Hunndalen, Kopperud og Kasper Andresens veg. Fylkesdelplanen tillater kun 1500 m 2 bruksareal detaljhandel utenom de nevnte områder. Dette er et strenger krav enn de tidligere rikspolitiske bestemmelsene om kjøepesenterstopp hvor begrensningen var 3000 m 2. Regjeringen har i januar 2008 sent ut et utkast til nye rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentere ut til høring. Også her er begrensningen satt til 3000 m 2. Målet med denne politikken er å styrke by- og tettstedssentrene, legge til rette for miljøvennlige transportvalg og redusere klimagassutslippene. Vi må unngå byspredning som fører til tap av dyrket mark og biologisk mangfold, økt bilbruk og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil, uttaler miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre skal sikre bedre oppfølging av fylkenes retningslinjer. Gjennom bestemmelsen vil retningslinjene bli juridisk bindende. Fylkesmannen får myndighet til å håndheve bestemmelsen. Gjøvik et regionsenter og et betydelig handelssenter for regionen. Fylkesdelplanen setter relativt stramme grenser for detaljvarehandel i tilknytning til byområdet gjennom sin sentrumsdefinisjon og strenge arealbegrensning. Det er naturlig å stille spørsmål med hvorfor Oppland skal behandle denne 3

4 situasjonen strengere enn Regjeringens politikk og mange av landets øvrige fylker. Skal byene og tettstedene i Oppland utvikle seg tilsvarende andre steder i Norge, burde fylkesdelplanen vært tilpasset det nye forslaget til rikspolitiske bestemmelser angående detaljhandel. I Gjøvik byområde er det en del utbygde næringsområder som har relativ lav utnyttelse. Det hadde vært ønskelig at disse ble bedre utnyttet. Det er imidlertid en tung prosess å endre dette dersom det ikke er vilje fra grunneierne. De som i dag besitter disse eiendommene kan ha ulike grunner til å ha det romslig. Dette kan for eksempel være tanker om utvidelser eller enkle lagringsforhold. Plan- og bygningsloven åpner for regulering til fornyelsesområder med påfølgende ekspropriasjon, men tvang er ingen ønsket framgangsmøte. Omforming av gamle områder bør derfor komme som følge av samarbeid med grunneierne. Boligområder behov og lokalisering Status: Det er forholdsvis god reserve på boligtomter i gjeldende arealplan. Det forventes allikevel at det vil komme innspill på nye utbyggingsområder fra grunneiere og utbyggere. I gjeldende plan er det vist større boligområder nord for byen, mens utbygging sørover begrenses av jordvernhensyn. I byområdet ligger det flere landbruksområder som etter hvert er blitt omkranset av bybebyggelse. Det er avsatt en rekke områder for spredt boligbygging i gjeldende plan (LNF-C), men det virker tilfeldig om søknad om spredt boligetablering kommer i slike områder eller ikke. Utfordring: Er det behov for nye boligområder? Hvor skal eventuelt disse lokaliseres? Bør det defineres en vekstretning for videre utbygging av byen? Bør byen fortettes eventuelt hvordan? Skal kommunen endre bestemmelser og kartangivelser for spredt boligbygging (LNF-C)? Utredning: Gjennom boligbyggingen kan en forsterke det urbane i byområdet, mens det utenom byen bør fokuseres på bygdas fortrinn i boligbygging. Dette tilsier tettere utbyggingsformer/mindre tomter bynært enn på bygda, noe som harmonerer med jordvernhensyn da områdene rundt byen generelt er av høg kvalitet, mens det på bygda også finnes områder som har langt mindre verdi produksjonsmessig og som kan tilsi romsligere tomter. Arealbehov for boligbygging er vurdert på bakgrunn av byggeaktivitet de siste årene, av tendenser i eiendomsmarkedet, befolkningsutviklingen og den alminnelige samfunnsutvikling. Mange ønsker å bytte til en bedre boliger enn de har, og gjerne bygge nytt. Forutsetningen er da som regel at deres nåværende bolig kan selges til en tilfredsstillende pris. Skal det bli fart i omsetningen og dermed nybyggingen, må det enten finnes grupper som virkelig trenger bolig, endel nåværende boliger som går ut av bruk, eller at det blir færre beboere pr. boligenhet. Det er svært usikkert hvilke utslag dette vil gi i planperioden. Likevel gjøres et anslag: De siste 3,5 år er det tatt i bruk 186 boliger i Gjøvik kommune i snitt pr. år ( ). I perioden ble det tatt i bruk 160 boliger pr. år. I 10 års-perioden ble det tatt i bruk 125 boliger i Gjøvik kommune pr. år. I perioden ble det gjennomsnittlig tatt i bruk 175 boliger pr. år i Gjøvik, mens det midt på 1970-tallet ble det tatt i bruk mellom 300 og 350 boliger pr. år i Gjøvik. Boligbyggingen har altså over tid blitt redusert. I 2002 ble det imidlertid tatt i bruk 310 boliger, noe som framstår som et helt spesielt år. Det ble tatt i bruk mange omsorgsboliger dette året. Tidsperiode Antall boliger tatt i bruk (gjennomsnitt pr. år) 1970-tallet De siste 4-5 åra har det skjedd en markert dreining mot at nye boliger etableres i sentrum av Gjøvik byområde. Samtidig har en stadig økende andel av boligene blitt etablert i blokker, på bekostning av småhus/villa-andelen. Disse endringene har stor betydning for arealbehovet, foruten lokaliseringen. 4

5 Det har altså vært betydelige svingninger i boligbyggeaktiviteten de seinere åra. Følgelig er usikkerheten betydelig når framtidig aktivitet og arealbehov skal anslås. Man har valgt å dimensjonere arealdelens framtidige (nye) boligområder ut fra at det bygges ca. 180 boliger pr. år. I en 12- årsperiode tilsier det at det trengs 2200 boligenheter. Det er beregnet at det er et fortettingspotensiale på minst 1000 boliger i sentrumsområdet i Gjøvik (inklusive Huntonstranda). Beregningen er basert på stedsanalysen for Gjøvik by og godkjente, men ikke gjennomførte reguleringsplaner. Det betyr at det må vises arealer for 1200 nye boliger i planen. I gjeldende arealdel til kommuneplanen er det vist mulighet til etablering av i overkant av 2000 boliger, inkl. utbyggingsmuligheter i LNF-C områder (spredt bosetning) spredt over hele kommunen. Den vesentlige delen av nybyggingen skjer imidlertid i nærheten av Gjøvik sentrum. I det sentrumsnære området er det i gjeldende kommuneplans arealdel en gjenværende reserve på ca. 800 boliger (eksklusive Huntonstranda). Trekker man vekk det kjente sentrumspotensialet tilsier det et behov for å avsette arealer til 1200 boliger i planen. Behovet for ny boliger utover det som vises i gjeldende arealdel til kommuneplanen, kan derfor begrenses til ca. 400 i nærheten av Gjøvik sentrum. Felt som er regulert, men ikke utbygd kan fylle en del av behovet for feltutbygging i Gjøvik, I Biri og Redalen er det også en del reserver i regulerte felt i pr. i dag. Nye boligfelt rundt byen og tettstedene bør etableres som utvidelser av den eksisterende byggestrukturen, og ikke som nye "satellitter". En oppnår med en slik konsentrasjon bl.a. følgende: Lavere kostnader ved utbygging og drift av veg, vann, kloakk og elektrisitetsforsyning. Mindre bilkjøring, bedre tilknytning til gang- og sykkelvegnett, bedre kollektivtransport, lettere tilgjengelig servicetilbud i nærmiljøet. En klar overgang mellom tettsted og omland, "grønne" områder kan spares, god landskapsestetikk, lettere tilgang til rekreasjonsområder for alle. Sterkere grad av fortetting kan også gi følgende fordeler: Mindre energiforbruk til boligoppvarming ved kompakt utbygging. Eneboliger forbruker opptil 50 % mer energi pr. m 2 enn blokkleiligheter. Skåner landbruksarealer, bevarer biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder. Tettstedene får mer urbane kvaliteter. Fortetting kan imidlertid gi følgende ulemper: Grønne lunger kan bli nedbygget. Uheldige trafikkbelastninger. Redusert bokvalitet. Kan forstyrre eller ødelegge tettstedets særpreg og landskapstrekk. Behov for utbyggingsarealer kommer ofte på tvers av ønsket om å bevare produktive landbruksområder. Fortetting i utbygde områder gir samfunnsmessig rimelig utbygging, er arealbesparende, gir korte transportavstander og gir som regel populære boliger. Ulemper kan være at tidligere hyggelige strøk blir "overfylt" av hus, at grønnstrukturen svekkes, bl.a. ved at det ikke blir plass til store trær, og at trafikkulemper i nærmiljøet øker. Skolestruktur og kapasitet er et av flere viktige områder som påvirkes av boligbyggingens omfang og lokalisering. Dette gjelder først og fremst Gjøvik og Hunndalen. Tradisjonelt har det vært en klar sammenheng mellom boligbyggingen og kapasitet i de respektive skolekretser. Sammenheng er det nok fortsatt, men i tillegg kommer konsekvenser for skolestruktur og kapasitet som følge av flytting. Generelt er mobiliteten mye større i dag enn tidligere, og flytting/skifte av bolig har dermed større betydning for skolekapasiteten i de enkelte kretser enn utbyggingen av nye boliger. Følgelig må utviklingen i elevtall og utbygging av boliger holdes under oppsikt. Og samtidig vil det være viktig av hensyn til skolekapasiteten at utbygging av nye boliger fordeles jevnt mellom sentrum, nordbyen og sørbyen. I tillegg kan ikke flytende skolekretsgrenser utelukkes. Landbruks- og frilufthensyn tillegges også betydelig vekt ved arealdisponeringen. 5

6 Kommunalteknikk vil påvirke utbygging av boliger ved at disse må kunne knyttes til anlegg for vannforsyning og avløpsnett for at utbygging kan tillates. En fornuftig samordning av infrastrukturutbygging og utvikling av nye utbyggingsområder vil være viktig for å få til god økonomi for både den enkelte og samfunnet. I tillegg til hensynene over er hensyn til solforhold / utsikt, støy-/luftforurensning, kollektivtrafikk og grønnstruktur forhold som spiller inn. Forhold og hensyn til miljø, biologisk mangfold, estetikk og kulturhensyn er også med i helhetsvurderingen og bl. a. lagt til grunn for anbefalingen av utbyggingsområder. LNF-C områdene i gjeldende plan ble lagt inn etter omfattende runde i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel i Selv om det har vært lite utbygging i disse områdene siden den gang, anbefaler fylkesmyndighetene at områdene videreføres med bakgrunn i den jobben som ble gjort den gang. Det vurderes derfor slik at LNF-C områdene med tilhørende bestemmelser bør videreføres i planen. Det vises for øvrig til kapittelet Vurdering av forslag til nye utbyggingsområder. Alternative utbyggingsmønster: Som grunnlag for valg av utbyggingsmønster for Gjøvik byområde ble det utarbeidet 4 scenarier for framtidig byutvikling. Disse er i grove trekk beskrevet slik: Konsentrert byutvikling Målsetning: Best mulig tilrettelegging for alternativ energi som bioenergi / fjernvarmenett Minst mulig behov for transport og best mulig kollektivdekning Minst mulig nedbygging av produktive arealer Sterk miljø- og klimaprofil Styrke sentrum som et urbant miljø Tiltak/virkemiddel: Fjernvarmenett som dekker alle områder hvor vesentlig ny utbygging skal skje Sterkere satsing på fortetting i eksisterende utbyggingsområder med god kollektivdekning Høyere utnyttelse i byområde; tettere og høyere, mer urbant sentrum Omregulering av dårlig utnyttede eiendommer i sentrum og evnt. ekspropriasjon Begrense tilgangen til eneboligtomter Ta ut enkelte tidligere godkjente / frigitte utbyggingsområder fra kommuneplanens arealdel Arealbehov: Oppskrive antallet sentrumsboliger Ta ut ca. halvparten av tidligere godkjente områder for boligbygging i sentrumsnære områder (- 400 daa.) Ingen nye områder for boligbygging legges inn i planen Arealbesparende byutvikling Målsetning: Godt tilrettelagt for alternativ energi / fjernvarme Tilrettelegging for kollektivtransport Begrenset nedbygging av produktive arealer Middels miljø- og klimaprofil Tiltak / virkemiddel: Fjernvarmenett med god dekning og/eller lokale varmesentraler ved større utbyggingsområder Høy utnyttelse i byområde, mer urbant sentrum Omregulering av dårlig utnyttede eiendommer i sentrum og evnt. ekspropriasjon Styring av utbyggingsretning og utbyggingsrekkefølge Nye boliger bygges som fortetting i sentrum og sentrumsnære områder eller som konsentrert bebyggelse i nye områder og tilgang på nye eneboligtomter kun i bestemt retning; rekkefølgebestemmelser Få kollektiv dekning fort i valgt utbyggingsretning 6

7 Økt kommunal deltakelse i byutviklingsprosjekter Arealbehov: Minimalt med nye områder for boligbygging legges inn i planen 2) Tradisjonell utbygging Målsetning: Utbyggingsområder i alle bydeler Tilrettelegging for alternativ energi / fjernvarme der det ligger til rette for det Opprettholde dagens kollektivtilbud Høyere utnyttelse i sentrumsnære områder Tiltak / virkemiddel: Tilrettelegge for boliger av alle karakterer Begrense nye boligområder til beregnet behov Oppfordre til utbygging / fortetting i sentrum Arealbehov: 400 daa. ny områder for boliger i sentrumsnære områder. 3) Markedsstyrt utbygging: Målsetning: Utbyggingsmønster basert på frivillighet / ønsker fra grunneiere Tomtestørrelser ut fra utbyggeres ønsker Tiltak / virkemiddel: Tilrettelegge for boliger av alle karakterer etter utbyggeres ønsker; markedet bestemmer Viktig å skjerme mye brukte friluftsområder Arealbehov: Større tomter i enkelte områder medfører større arealbehov; legg inn alle foreslåtte nye områder som ikke er direkte i strid med friluftsinteresser: ca daa. Valg av utbyggingsmønster Ut fra de langsiktige arealstrategiene i kommuneplanens samfunnsdel og diskusjon med det politiske miljøet i kommunen, er det foreslått å legge til grunn en mellomting mellom Arealbesparende byutvikling og Tradisjonell utbygging. Modellen gir et noe sterkere fokus på byutvikling og fortetting enn gjeldende arealdel i kommuneplan og dagens praksis. Anbefalingen som er vedlagt konsekvensvurderingen av nye utbyggingsområder er basert på denne modellen. Kjennetegn ved modellen er: Målsetning: Redusert transportbehovet Bedre kollektivtilbud Større bruk av alternativ energi / fjernvarme Styrket sentrum med et mer urbant preg Tiltak / virkemiddel: Tilrettelegge for utbygging / fortetting med høy utnyttelse i sentrumsområdet Begrense tilgangen på nye eneboligområder rundt byområdet Nye utbyggingsområder styres sterkere / rekkefølgebestemmelser Utvikle dagens kollektivtilbud Tilrettelegging for alternativ energi / fjernvarme der det ligger til rette for det Arealbehov: Ca. 200 daa. nye områder for boliger i sentrumsnære områder Rekkefølgebestemmelser Ved bruk av rekkefølgebestemmelser kan man styre utbyggingen i en bestemt retning. Dette gir følgende fordeler: Investeringer i infrastruktur blir raskere inntjent Det legges bedre til rette for utbygging av fjernvarmenett og bruk av alternativ energi som bioenergi 7

8 Det kan raskere opparbeides et grunnlag for nye kollektivruter Byvekstgrense / Grøntstruktur / Strandsona Status: Gjøvik by omkranses av Mjøsa og naturområder av forskjellig karakter. Videre er det kiler med grøntområder som går inn mellom bebyggelse. Det er sterkt behov for å etablere ei markagrense for de viktigste områdene spesielt grøntdraget fra Hovdetoppen-Bassengparken-Hunn kirke - Øverby, samt et par mindre grøntdrag i Sørbyen. Kanskje også et system for vern/ etablering av grønne lommer i byen. Det ble i 2003 utarbeidet en rapport om arealbruk, planer og utvikling av strandsona i det sentrumsnære området i Gjøvik. Store deler av strandsona har funnet sin form og er i bruk til formål som tjener allmenne og/eller private interesser på en positiv måte. Mange mener imidlertid at byen ikke har fått tilstrekkelig glede av beliggenheten ved Mjøsa. Det er videre igangsatt et prosjekt i regi av fylkeskommunene rundt Mjøsa; Strandsone Mjøsa, med fokus på bruk og vern av Mjøsas strandsone. Prosjektet er bevilget midler av Direktoratet for Naturforvaltning. Utfordring: Bør det settes strengere grenser for utvikling av bebyggelsen i enkelte retninger? Hvilke områder er det spesielt viktig å bevare som grøntområder? Har Gjøvik og Biri tilstrekkelig glede av beliggenheten ved Mjøsa? Hvordan skal byen ta i bruk eller verne strandsona? Hvordan sikre tilgjengelighet for alle? Utredning: Det er en spesiell kvalitet i Gjøvik byområde at natur- og kulturlandskapet går dypt inn mellom de utbygde områdene, enkelte steder helt inn til sentrum. Gjennom prosessen som har vært avholdt i forbindelse med revisjon av kommuneplanen er det klart kommet fram at det er viktig å verne enkelte områder mot utbygging. Dette gjelder de sentrale grøntområdene som stekker seg med fingre ned mot bysentrum i Gjøvik og naturligvis strandsona. På den andre siden har det blitt klart at det ikke er ønskelig med noe slik grense i de deler av byen hvor det ikke er noe press med hensyn til utbygging. Det vises derfor en grense på plankartet som sikrer grøntområdene rundt byen mot Øverbymarka / Bergsmarka med finger ned mot bassengparken og mot Vårnes / Dalborgmarka med finger ned mot Kallerud. Mellom grensa og dagens bebyggelse vil det være ubebygde områder. Det er på ingen måte gitt at disse på sikt blir tillatt utbygd. Øverbymarka og Bergsmarka er viktige friluftsområder for byen som er mye benyttet. Samtidig er de med og danner en grønn innramming av byen i landskapsbildet. Fingeren ned mot bassengparken utgjør en viktig kobling mellom sentrum i byen og friluftsområdene. Dette er sentrums grønne hovedkorridor ut i naturen. Området er også benyttet av barnehager og skoler som utfluktsområder. Det er derfor viktig at denne korridoren har en tilfredsstillende bredde. Vårnes / Dalborgmarka danner byens begrensning mot sør / sørvest. Det anses spesielt viktig å bevare den grønne åskammen som danner byens avslutning mot sør, slik at landskapsbilde viser at byen har en ende. Kopperudmyra og den grønne fingeren ned mot Kallerud anses også å ha en viktig funksjon som friluftsområder. Det er en merket sti i dette området fra Thomasdalen og opp i Kopperudmyra som er eneste turmulighet ut fra bl.a. Tonga og Gjøvikjordet som går i skogsterreng. Det pågår et interkommunalt prosjekt for å se på mulige felles retningslinjer for forvaltning av strandsona. Dette arbeidet vil ikke bli ferdig innen kommuneplanen for Gjøvik skal legges ut til offentlig ettersyn. Storflommen i Mjøsa våren 1995 førte til en betydelig kartlegging og kunnskap om hvilke områder som er flomutsatte i Gjøvik. Det foreligger et flomsonekart som viser hvilke områder som er mest utsatt. Skadene som kan oppstå ved flom i Mjøsa er materielle. Og i hovedsak er det naust og fritidsbebyggelse som berøres av flom utenfor byområdet, mens det hovedsakelig er ervervsbebyggelse som er flomutsatt innenfor byområdet. Generelt er det knyttet stor interesse til den bynære strandsona, både som utbyggingsområde på tross av flomfaren og som rekreasjonsområde for allmennheten. Pr. i dag er Mjøspromenaden opparbeidet som en sammenhengende turveg/gangveg i 3,5 km s lengde. Det er gjort en vurdering av arealbruken på strekningen som viser mangler ved dagens situasjon, men også muligheter for 8

9 framtida. Det er vedtatt at det skal utarbeides en egen plan for strandsona fra Østre Toten grense til Bråstadelva. Dette arbeidet vil starte opp i etterkant av kommuneplanrevisjonen. For Gjøvik kommune vil allmennhetens muligheter til rekreasjon være viktig. I den helt sentrumsnære delen av strandsona (Fredevika - Hunnselvas utløp Skibladnerbrygga) vil det også være et viktig poeng hvordan byen og bebyggelse møter vannet (Mjøsa). I en slik sammenheng er forbindelsen mellom strandsona og bykjernen også viktig. Å få fram muligheter og rammer for å bedre denne forbindelsen, og kvaliteter og muligheter i Gjøvik sentrum rent generelt, vil være viktige for kommunen framover. Med bakgrunn i de ovennevnte planprosessene blir det ikke gjort ytterligere utredninger i tilknytning til strandsona i denne konsekvensutredningen. Sentrumsutvikling Status: Det er igangsatt et prosjekt for Gjøvik sentrum fram mot byjubiléet i Gjennom prosjektet har det framkommet flere behov for tiltak i sentrum for å heve byens kvalitet. Videre er det i gang planarbeid for opprusting av Hunndalen sentrum etter at gjennomgangstrafikken nå er redusert som følge av ny rv.4. For Biri er det utarbeidet en stedsanalyse. Utfordring: I utgangspunktet ivaretas vurdering av behovet for og gjennomføring av ulike utredninger av det etablerte sentrumsprosjektet hvor kommunen samarbeider med ulike aktører med interesser i Gjøvik sentrum. Hvordan skal de langsiktige føringene for sentrumsutviklingen forankres i kommuneplanen? Hvordan skal sentrum i Gjøvik og de øvrige tettstedene i kommunen utvikles og formes? Utredning: De langsiktige føringene for sentrumsutviklingen omtales i kommuneplanens samfunnsdel. Veg- og transportløsninger Status: Det er en rekke behov for tiltak på samferdselssida. En del av disse framgår av gjeldende arealdel. Det er fra sentralt hold påpekt behov for 4-feltsveg for E6 nordover til Otta. Et eget kommunedelplanarbeid i samarbeid med Ringsaker kommune skal fastsette hvordan kryssingen over Mjøsa skal bli. Også valg av løsning videre mot Lillehammer vil bli avklart gjennom en egen planprosess. Det er i gang arbeid med sikte på oppgradering av skysstasjon som kollektivknutepunkt i Gjøvik sentrum. Utfordring: Hvilke tiltak skal videreføres fra gjeldende plan og er det nye tiltak som bør innarbeides? Hvordan kan E6 bli en vekstfaktor for Biri og Gjøvik krever dette tilrettelegging for særlige tilknytningsstrategier eller arealbruksmessige grep? Hvordan sikre god tilgjengelighet til kollektivtrafikktilbudet? Utredning: Overordnede tanker og strategier for veg- og transportløsninger omtales i kommuneplanens samfunnsdel. Tidligere viste tiltak som ikke er etablert, er fortsatt aktuelle og bør videreføres i planen. Når det gjelder arealer for framtidige veg- og banetraséer, kan det ikke ses hensiktsmessig å båndlegge det i planen siden man foreløpig ikke kjenner korridorene i mer detaljerte former. Dette gjelder traséer for 4-felts veg mellom Gjøvik og Lillehammer, eventuell jernbaneforbindelse mellom Gjøvikbanen og Dovrebanen og en eventuell høyhastighets jernbane. Masseuttak Status: Det er 2 større pukkverk i drift i Gjøvik kommune i dag. Begge vil trolig på sikt ha behov for å utvide sine uttaksområder dersom driften skal opprettholdes. 9

10 Utfordring: Vurdere egnetheten av utvidelse ved eksisterende lokaliseringer. Eventuelle vurdere om det er andre områder som kan nyttes og som bør sikres for formålet. Er det behov for å supplere tidligere ressursoversikt med nyere registreringer? Utredning: Behov for pukk- og grusprodukter vil alltid være tilstede, men styrken vil variere. Det bør være en rimelig transportavstand fra produksjonssted til brukssted. Til støtte i en vurdering av slike områder er det laget en rapport av Gjøvik kommune, der aktuelle grusog pukk-ressurser er gjennomgått med tanke på miljømessige konsekvenser av uttak. Rapporten er veldig grundig utført. Alle uttaksområder som er foreslåtte lagt inne ved denne revisjonen av kommuneplanen er vurdert i rapporten. Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel Status: Til arealdelen kan det knyttes utfyllende bestemmelser. I gjeldende plan er det slike. Utfordring: Behovet for revisjon av bestemmelsene. Spesielt følgende tema er aktuelle: Forholdet til eldre reguleringsplaner: Gjøvik kommune har mange eldre reguleringsplaner som gir rammer for utbygging i deler av kommunen. Disse er til dels lite hensiktsmessige styringsverktøy. Ved forrige revisjon av arealdelen ble det utarbeidet spesielle bestemmelser for boligområdene på Gjøvikjordet og Tonga. Erfaringene med disse er positive og tilsvarende bestemmelser kan vurderes for andre områder hvor det er eldre reguleringsplaner. Mangel på oppdaterte reguleringsplaner er en utfordring både for administrasjonen og politikerne i kommunen. De gamle planene er ofte dårlige styringsverktøy. De spesielle bestemmelsene for Gjøvikjordet og Tonga som er i arealdelen til gjeldende kommuneplan, har fungert tilfredsstillende. Det vurderes derfor som riktig å innføre slike bestemmelser også for store deler av nordbyen. Området mellom sentrum og sjukehuset / Engelandsodden tas ikke med fordi det her er i gang arbeid med ny reguleringsplan. Bestemmelser knyttet til energi: Se aktuelt punkt under samfunnsdelen. Universell utforming: Se aktuelt punkt under samfunnsdelen. Parkeringsnorm og krav til ubebygd del av byggetomt: Kommunens vedtekt til plan- og bygningslovens 69 vurderes i sammenheng med planprosessen. Det er aktuelt å oppheve vedtekten og isteden legge inn bestemmelser i arealdelen som omhandler disse tema. Gjeldende vedtekt omhandler også frikjøpsordningen fra parkeringskrav. Denne, samt eventuelt mulighet for frikjøp fra krav om uteområder i bykjernen, vil også bli vurdert. I 2003 ble det igangsatt arbeid med revisjon av kommunens vedtket til plan- og bygningslovens 69. Det ble gjort betydelig arbeid med et utkast til ny vedtekt. Arbeidet stoppet opp da det kom forslag om endring av loven hvor det ble foreslått at vedtektene skulle erstattes av bestemmelser til planer. Det utarbeidede vedtekstforslaget innarbeides nå som bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Eventuelt frikjøp fra krav om uteområder i bykjernen er det ikke blitt tid til å utrede og det foreslås derfor ikke noen slik mulighet ved denne planrevisjonen. Fritidsboliger Det har kommet noen innspill til nye fritidsboligområder. Disse vil bli vurdert ut fra samme kriterier som øvrige utbyggingsområder. Spesiell interesse knytter det seg til området i nærheten av Skumsjøen. Her er det kommet flere innspill til nye fritidsboligområder. Det er derfor nødvendig med en litt grundigere beskrivelse av dette området og en vurdering av hvilke områder det kan være aktuelt å tillate fritidsboligbygging i. 10

11 Det finnes i dag i overkant av 100 fritidsboligr ved Skumsjøen. Mange av disse ligger helt ned til vannet. Tilgjengeligheten for allmennheten er derfor begrenset i visse områder. Friluftsplanen for Gjøvik kommune fra 1992 tilrår ikke fradeling av tomter for friluftsformål på Vardalsåsen sør for rv.33 og vest for tidligere rv.4 uten godkjent reguleringsplan. Bakgrunnen for dette er ønske om bevaring av et stort sammenhengende friluftsområde med lite inngrep. Det er imidlertid betydelige inngrep i området mellom tidligere rv.4 og Skumsjøen, nord for Skumsjøvegen. Den mest betydningsfulle delen av Vardalsåsen som sammenhengende friluftsområde, ligger derfor vest for Skumjøen. Områdene sør for Skumsjøvegen berøres av støysonen fra Bradalsmyra skytefelt. Det anses ikke aktuelt å tillate ny fritidsbebyggelse innenfor støyutsatt område. Denne støysonen er beregnet fram til Skumsjøen fra øst, men det anses at området på vestsiden er tilsvarende berørt da vann i svært liten grad demper støy. I nordenden av Skumsjøen ligger et viktig våtmarksområde. Det er viktig at eventuell ny fritidsbebyggelse legges i god avstand til det området (min. 500 m). For øvrig anses det ikke aktuelt å etablere nye tomter innenfor 100-metersbeltet til Skumsjøen. Det må imidlertid påregnes noe tiltrettelegging for allmenn bruk ned til vannet som for eksempel badeplasser og plasser hvor det er mulig å fortøye båt. Det forutsettes imidlertid at dette avklares gjennom reguleringsplanlegging. Ut fra vurderingene ovenfor anses at eventuelle nye områder for fritidsbebyggelse bør lokaliseres til et område på østsiden av Skumsjøen, fra Osbakken og ca. 1,5 km nordover til en skogsveg som kommer fra Skonhovdvegen. Vurdering av forslag til nye utbyggingsområder Konsekvensvurderingen er en vurdering av de enkelte forslag til nye utbyggingsområder basert på fagkunnskap og faglig skjønn. Det er en del av beslutningsgrunnlaget for politikerne. De ikke-prissatte konsekvensene er inndelt i fem fagtema. De fem fagtemaene representerer ulike aspekter av miljøet og utfyller hverandre. I det ligger at overlapp mellom de fem fagtemaene er minimal. Det skal redusere risikoen for dobbelttelling av konsekvenser. Alle ikke-prissatte konsekvenser skal utredes innenfor en av disse fem hovedgruppene. Dette innebærer at andre tema som ønskes utredet, i utgangspunktet skal innlemmes i et av de fem fagtemaene. Det er imidlertid i tillegg valg å se på areal- og transportplanlegging som eget tema for de ny byggeområdene. Det er lagt vekt på at kriteriene for verdi og omfang skal være et hjelpemiddel for å komme fram til riktig vurdering, men disse suppleres med faglige begrunnelser. Konsekvensvifta i figur 6.5 er logisk og kalibrert i forhold til verdivurderingene. Det er kun inngrep i miljøer/områder med stor verdi som kan få meget stor negativ konsekvens, ( ). Det er lagt opp til at influensområdet deles inn i mindre miljøer/områder (eks. naturområder og kulturmiljøer) der hvert miljø/område gis en verdi. Hensikten med dette er at det kommer tydeligere fram hvor de viktige verdiene finnes. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. 11

12 Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 6.5, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Som det framgår av figuren, angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Vifta er noe avvikende over og under streken. Dette skyldes at det ellers er vanskelig å få fram positive virkninger for et område med liten eller middels verdi. Bakgrunnen er at det er forskjell på vurderingene av at noe blir borte for alltid, og av at noe forbedres. 12

13 De fem fagtemaene er ulike av natur. Sammenstillingen av konsekvens innenfor hvert fagtema vil derfor bli noe ulik. For temaer hvor vern er det viktigste aspektet, vil det sjelden være positive konsekvenser av et utbyggingstiltak. Verdier går varig tapt, og det er vanskelig å bedre kvaliteten på for eksempel et kulturmiljø i forbindelse med et nytt tiltak. Dette innebærer at den samlede konsekvensen ved sammenstilling av konsekvenser for disse temaene sjelden vil være en avveining mellom fordeler og ulemper, men en sammenstilling av ulike grader av negative konsekvenser. Den samlede konsekvensen vil derfor ofte være lik den alvorligste konsekvensen for området, med mindre denne konflikten utgjør en liten del av alle konsekvensene et alternativ medfører. For temaer hvor det viktigste aspektet er på hvilken måte tiltaket bidrar til å forme og endre omgivelsene, mer enn verneaspektet, vil det kunne være både positive og negative konsekvenser. Dersom verdier går tapt ett sted, kan de erstattes et annet sted, og områder som endres kan få nye kvaliteter som er like gode eller bedre enn de eksisterende. Det er også av betydning hvor store deler av området de ulike konsekvensene strekker seg over. Dette innebærer at den samlede konsekvensen ved sammenstilling av konsekvenser for disse temaene i stor grad vil være et resultat av en avveining mellom fordeler og ulemper, samt en vurdering av hvor stor utstrekning de ulike konsekvensene har. Konsekvensen vil derfor ofte være mindre negativ enn den alvorligste konsekvensen for området. For noen tiltak vil beslutningstakere være interessert i å få synliggjort konsekvenser for grupper av befolkningen, lokalsamfunn, kommuner eller større regioner. Dette kan være mål eller problemstillinger som ikke kommer fram i analysen av ikke prissatte konsekvenser. Dette er beskrevet som Øvrige vurderinger. 13

14 Utredningstema Temaet landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et tiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra tiltaket. Landskapsbilde omfatter omgivelsene, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. Dersom det aktuelle planområdet berører byområder, kan det være aktuelt å bruke begrepet bybilde istedenfor landskapsbilde (velg ett av begrepene). I denne analysen benyttes primært begrepet landskapsbilde. En vanlig definisjon av landskap er et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. Byen er i denne betydning en type landskap. Begrepene landskapsbilde eller bybilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er landskapsbilde avgrenset til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. For å tydeliggjøre dette er det definert følgende avgrensinger: De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema kulturmiljø. Byens/stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område er behandlet under temaet nærmiljø og friluftsliv. I tema landskapsbilde/ bybilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. De visuelle virkningene av for eksempel et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser omtales under landskapsbilde. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under nærmiljø og friluftsliv. De visuelle forhold knyttet til naturlandskap og vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av det berørte området. I analysen av nærmiljø vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i utområdene. Indirekte har dette betydning for helse. Analysen skal også ta for seg bomiljøet for de som skal bosette seg i de nye byggeområdene. Mange mennesker har ikke mulighet til lengre turer i friluft i hverdagen. For noen grupper er mangelen på fritid det vesentligste hinderet, mens andre grupper har lav mobilitet. Uteaktiviteter, som en del av hverdagslivet i nærmiljøet, er derfor en viktig arena for fysisk aktivitet. De to temaene nærmiljø og friluftsliv er derfor overlappende, og behandles samlet. I noen tilfeller kan temaene nærmiljø og friluftsliv stå i motsetning til hverandre ved at alternativer som er bra for beboerne i nærmiljøet, er en ulempe for brukerne av friluftsområder og motsatt. I slike tilfeller er det viktig å få fram motsetningene i analysen, slik at dette blir synliggjort for beslutningstakerne. Antall beboere i forhold til hvor mange som bruker et friluftsområde, alternative områder osv. må også vurderes. Utrederen skal peke på motsetningene og så foreta en faglig vurdering og begrunnelse av hvilket aspekt som skal tillegges størst vekt. Når man planlegger nye boligområder bør man så langt mulig unngå støyutsatte områder. I sentrumsnære områder kan det likevel være aktuelt å utnytte arealer mer intensivt og akseptere at det kan etableres boliger i støyutsatte områder med krav om støyreduserende tiltak. Støy vil dermed bli et vesentlig tema i reguleringsplanarbeidet for enkelte områder. I mange tilfeller vil nærmiljø og friluftsliv ha betydning for og berøre andre fagtemaer. Skillelinjen mellom temaene går på at det er ulike aspekter som vektlegges. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet nærmiljø og friluftsliv definert følgende avgrensinger: Områdenes betydning for trivsel, samvær og fysisk aktivitet for de som bor i eller er brukere av et område skal vurderes under temaet nærmiljø og friluftsliv. Områdenes visuelle kvaliteter behandles under tema landskaps bilde/bybilde. Identitetsskapende områder eller elementer for beboere eller brukere skal vurderes under nærmiljø og friluftsliv. Dette kan for eksempel være viktige møteplasser, kulturminner/miljøer eller naturelementer. 14

15 Forkortet livsløp som følge av lokal luftforurensning vurderes ikke under nærmiljø og friluftsliv og beregnes heller ikke som prissatt. De visuelle virkningene av et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser vurderes under landskapsbilde. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støytiltak, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under nærmiljø og friluftsliv. Soppsanking, bærplukking, jakt og fiske som fritidsaktiviteter behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv, mens bær, fisk og vilt som en matressurs behandles under temaet naturressurser, og bestandene av planter og dyr under naturmiljø. Sykling og gange som lek på friområder og lignende omtales under nærmiljø og friluftsliv, mens gange og sykling som transportform kan prissettes og beregnes dersom man har data for trafikkomfang i førog ettersituasjonen. Der dette ikke beregnes, skal virkningene omtales under nærmiljø og friluftsliv. Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. Med biologisk mangfold menes alle levende organismer (mikroorganismer, planter, dyr) og sammenhengene mellom disse og mellom organismene og deres fysiske omgivelser (økosystem). Med naturtype menes et ensartet avgrenset område i naturen, med plante- og dyreliv og tilhørende miljøfaktorer. Med geologiske elementer menes forekomster (geotoper), herunder fossiler, av stor betydning for naturtypers karakter og forståelsen av det geologiske og biologiske mangfoldet. Med landskapsøkologi menes den del av økologien som tar for seg hvordan endret arealbruk og barrierer påvirker leveforhold for planter og dyr. I mange tilfeller vil naturmiljøet ha betydning for og dermed være en del av andre fagtemaer. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturmiljø definert følgende avgrensinger: Naturmiljøet avgrenses i utgangspunktet til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. Opplevelsesaspektet knyttet til spesielle geologiske forekomster, flora og fauna behandles under fagtema nærmiljø og friluftsliv. Naturen som livsmiljø for planter og dyr, samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmiljø, mens naturressursaspektet (ressurser for mennesker) som vilt, fisk, bær, vannmengde og vannkvalitet, berggrunn og løsmasser behandles under fagtema naturressurser. De visuelle forhold knyttet til naturlandskapet og vegetasjonen og den landskapsmessige betydningen av disse behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. I den grad luft, vann og grunn forurenses, skal betydningen av dette for det biologiske mangfoldet vurderes under naturmiljø. Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap om fortidens samfunn og levevilkår. Kulturminner, som ikke-fornybare ressurser, må forvaltes på en slik måte at vi tar vare på spor fra tidligere generasjoner, slik at disse kan overleveres til nye generasjoner. Da man ikke kan ta vare på alt mennesker har skapt gjennom tidene, er det nødvendig å prioritere hva som er viktig å bevare. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Ved avgrensing av kulturmiljøer må det påvises hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jf. lov om kulturminner 4. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. I mange tilfeller vil verdifulle kulturminner og kulturmiljøer også være en del av temaet landskapsbilde. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det definert følgende avgrensinger: 15

16 De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema Kulturmiljø. Identiteten som en gruppe beboere eller brukere knytter til spesielle kulturminner/miljøer, landskapsrom eller naturtyper, skal behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv. Det kulturhistoriske aspektet skal behandles under temaet kulturmiljø. Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Med ressursgrunnlaget menes de ressursene som er grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen, dvs. bedriftsøkonomiske forhold. Det er forhold knyttet til den samfunnsmessige (samfunnsøkonomiske) nytten/verdien av ressursene som her skal belyses. Med fornybare ressurser menes vann, fiskeressurser i sjø og ferskvann, og andre biologiske ressurser. Med vannressurser menes ferskvann (overflatevann og grunnvann), kystvann, samt deres anvendelsesområder. Med ikke-fornybare ressurser menes jordsmonn og georessurser (berggrunn og løsmasser) samt deres anvendelsesmuligheter. I mange tilfeller vil naturressurser ha betydning for og dermed være en del av andre fagtemaer. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturressurser definert følgende avgrensinger: Utmarksressurser som har betydning for verdiskaping, behandles under temaet naturressurser. Jakt og fiske som fritidsaktivitet behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv. Vilt, fisk, bær, vann, sand- og grusressurser med mer som nåværende og framtidige naturressurser for mennesker, behandles under tema naturressurser. Ressurser fra et biologisk mangfold- /naturvernsynspunkt (primært vilt og fiskebestander) samt den historiske forståelsen og forskningsaspektet i forbindelse med spesielle geologiske formasjoner/forekomster, vurderes under temaet naturmiljø. Erstatninger for erverv av grunn og rettigheter, f. eks. i forbindelse med tap av arealer, driftsbygninger og brønner, reduserte inntekter fra salg av jakt- og fiskeretter, inngrep i sand- og grustak etc. er prissatte konsekvenser, og inngår derfor ikke her. Gjenbruk av materialer og valg av bærekraftige byggematerialer ut fra et ressurssynspunkt kan være aktuelt i spesielle tilfeller, men er som regel ikke et tema i konsekvensanalysen, da det sjelden vil ha betydning for valg av løsning. I forbindelse med krav til oppfølgende undersøkelser og eventuelt miljøoppfølgingsprogram kan det imidlertid være relevant. Temaet areal- og transportplanlegging har følgende funksjon: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF). En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Langs eksisterende hovedveg og banenett skal det legges vekt på hensynet til å opprettholde et differensiert transportsystem og fremtidig behov for utvidelser av veg og banenettet. Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by og tettstedsområder. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks og naturområder. Beslutninger om utbyggingsmønster med transportsystem må baseres på brede vurderinger av konsekvenser, med særlig vekt på samfunnsøkonomiske kostnader, virkninger for langsiktige mål i landbruket og hensynet til å ta vare på natur og kulturmiljøet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større 16

17 vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur. En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder, inkl særlig verdifulle kulturlandskap, sjø og vassdragsnære arealer, friluftsområder, verdifulle kulturmiljøer og kulturminner. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det og hensynet til gående og bevegelseshemmede skal tillegges vekt i planleggingen. Regionale publikumsrettete offentlige eller private servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Virksomhet som skaper tungtransport bør lokaliseres i tilknytning til jernbanen eller hovedvegnettet. Hovedfokus i denne analysen er hensynet til et effektiv transportmønster som bidrag til å redusere behovet for bilbasert transport, det vil blant annet si nærhet til eller mulighet for gode kollektivforbindelser og nærhet til servicefunksjoner, offentlige tjenester og friluftsområder. I mange tilfeller vil areal- og transportplanlegging ha betydning for og dermed være en del av andre fagtemaer. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet areal og transport definert følgende avgrensinger: - Hensynet til jordvern vurderes gjennom naturressurser. - Hensynet til landskapet vektlegges under tema landskapsbildet. - Hensynet til friluftsområder vektlegges gjennom nærmiljø. Øvrige vurderinger I tillegg til de ikke prissatte konsekvensene vil det bli sett på noen tema for utbyggingsområdene og hvilke betydning det kan ha for kommunen. Disse temaene vil ikke bli vurdert etter noen fastsatt metode, men det blir en skriftlig vurdering av fordeler og ulemper. Aktuelle tema: Risiko- og sårbarhetsvurdering Infrastruktur; behov for oppgraderinger/nyanlegg Lokal utvikling med bl.a. attraktivitet; kan enkelte boligområder være så attraktive at folk flytter til Gjøvik og er næringsområdene slik at de tiltrekker seg etablerere? Konsekvenser ved utbygging Landskapsbilde Gjøvik by omkranses av Mjøsa og naturområder av forskjellig karakter. Videre er det kiler med grøntområder som går inn mellom bebyggelse. Det er trekt fram som et viktig element at bebyggelsen ikke bryter silhuetten av åsryggen, slik at det ser ut som bebyggelsen fortsetter over åsryggen. Områder som bidrar til å skape klare overganger mellom by og land anses som positive, mens utbyggingsarealer som for eksempel lukker større jordbruksområder inne, gir negative konsekvenser. Langs Mjøsa er det viktig at eventuelle ny bebyggelse plasseres på en slik måte at det blir tilstrekkelig plass for allmenn tilgang langs vannet. Av de foreslåtte utbyggingsområdene for boliger er det noen som peker seg ut i negativ retning. Dette gjelder i første rekke b7 (Ås), b3 (Sogstad) og b21 (Torkejordet), men b14 (Helgerud), b25 (Øverby) og b5 (Hovdetoppen) vil også gi negativ innvirkning på landskapsbilde. Den delen av b23-b (Tranberg) som ligger langs adkomstvegen nordvest fra kan også gi noe negativ konsekvens. Område b34 (Midtbu) vil framstå som en satellitt i landskapet inntil det eventuelt blir bebygd mellom der og eksisterende boligområder, og vil således være ugunstig. Områdene b99 (Sigstad) ligger i et område som er definert som viktig kulturlandskap. Områdene berøre ikke de viktigste landskapsområdene og vil være lite synlig i det totale kulturlandskapet som er markert som viktig. 17

18 Områdene h21 (Kongelstad), h22 (Øistad), h23 (Skonhovd), h24 (Byes åslodd) og h25 (Skumliens skog) for fritidsbebyggelse ved Skumsjøen vil bli noe eksponert sett fra Skumsjøen. De øvrige foreslåtte nye utbyggingsområdene for næring og fritidsbebyggelse anses ikke å gi vesentlige negative virkninger. Masseuttak er tiltak som ofte blir svært synlige i landskapsbilde. Åndalen og Amsrud dreier seg om utvidelse av eksisterende uttak. Den foreslåtte utvidelsen av Åndalen kan bli svært synlig i område, men utvidelsen ved Amsrud vill ligget relativt godt skjermet. Bjugstadmarka er en utvidelse av steinbruddet som ble etablert i forbindelse med utbyggingen av rv.33. Området er ikke spesielt eksponert, men innsyn fra riksvegen er et tema. Det foreslåtte uttaket på Biri, Lundevollen, ligger delvis i et område som i gjeldene kommuneplan er merket som lokalt viktig kulturlandskap. Området er imidlertid lokalisert slik at det ligger lite eksponert i utkanten av kulturlandskapet og inngrepet er dermed ikke spesielt problematisk. Område Areal Verdi Omfang Konsekvens daa. Boligbebyggelse b3 a Sogstad nord 124 M M-L b3 b Sogstad midt 91 M M-L b3 c Sogstad sør 164 M M-L b5 Hovdetoppen 35 M M-L b7 Ås 121 S M b11 a Skoglund øst 25 L 0 0 b11 b Rydland 29 L 0 0 b12 Nygard 86 L L - - b14 Helgerud 82 M S b18 Askim vest 104 L L - - b19 a Evenrud 23 L 0 0 b19 b Bondelia gartneri 18 L 0-L + 0 b21 Torkejordet 31 S M-S b23 a Tranberg nord 70 L 0-L - - b23 b Tranberg 41 S M-L b25 Øverby Kompetanses. 39 S 0 0 b28 Almsfeltet sør 50 L 0 0 b29 Hasli 39 L L-M - - b30 a Brobakken 70 L L - - b30 b Synsteby sag 20 L L - - b32 Brusveskogen 50 L L - - b33 - Skjerven vestre 36 L M - - b34 a Midtbu 25 M M b34 b Løkken 80 S M b40 - Lillejordet 8 L 0 0 b99 a Sigstad sør 66 S L-M b99 b Sigstad nord 8 S L - - b99 c Sigstad vest 4 S L - - b104 Bjørge 13 S L - - Næringsområder n3 a Bjugstad 175 L L-M - - n3 b Djupdalen 83 L L-M - - n6 Slåttum 18 L L - - n11 Damstedet sør 45 L L - - Fritidsbebyggelse h9 b Dempa 29 L L - - h15 Bratlien 17 L L - - h16 a Sundby nord 35 L L - - h16 b Sundby sør 15 L L - - h21 Kongelstad 23 M M

19 h22 Øistad 16 M M h23 - Skonhovd 6 M L - - h24 Byes åslodd 11 M M h25 Skumliens skog 29 M M h26 Skumlien øvre N 8 L L - - h27 Skumlien øvre S 1 L L - - Masseuttak Utvidelse Amsrud 67 L M - - Utvidelse Åndalen 68 M S Bjugstadmarka 60 L-M M Lundevollen Biri 28 M M-L Nærmiljø og friluftsliv De fleste boligområdene i Gjøvik har nær tilgang på friluftsarealer og gode nærmiljø. Det er plasser i nærområdene som er avsatt til aktiviteter. Dette gjør at en stor del av Gjøviks befolkning kan ta på seg skoene og/eller skiene og gå milevis på tur i det grønne uten behov for biltransport. En av Gjøvik bys særegenheter er de grønne korridorene inn mot sentrum av byen. Disse er til dels mye benyttet i friluftslivssammenheng. Disse korridorene gjør det mulig å komme seg ut i marka uforstyrret og uavhengig av motorisert ferdsel og anses som meget viktige. Når det gjelder lokale grøntområder og nærlekeplasser, vil dette bli innarbeidet i reguleringsplanene for de enkelt utbyggingsområder etter behov. Det vil dermed bli grønne lunger også innenfor det som vises som nye utbyggingsområder. Tilsvarende vil det bli sett på trygge oppvekstvilkår og trafikksikkerhet i nærmiljøet gjennom detaljert regulering. Konsekvensvurderingen som gjøres her vil derfor hovedsakelig ta for seg de grove trekkene og de større sammenhengene. Noen av de foreslåtte utbyggingsområdene er tydelig konfliktfulle med hensyn til friluftsliv. Mest problematisk er b3 (Sogstad). b3-a er dyrket mark som vinterstid er egnet som skilekområde, mens den viktige friluftskorridoren fra Bassengparke mot Øverby berøres sterkt av b3-b og b3-c. Også b7 (Ås) berører denne korridoren til en viss grad. I sørbyen er det i dag et grønt belte inn mot Vindingstadbakken som blir berørt av område b14 (Helgerud), mens området fra Kopperud skole mot Kopperudmyra berøres av b11-b (Rydland). I nordbyen er det ingen slike klare armer inn mot bebyggelsen. Det er derfor viktig at dette ivaretas gjennom regulering av de områdene som er vist. Spesielt viktig er det å etablere en utfartsmulighet fra området ved Bjørnsveen mot Bergsmarka gjennom områdene B2 (Stensjord) og b23 (Tranberg), men hvilke område som bør avsettes må avklares på et detaljert nivå. Område b5 (Hovdetoppen) går inn i friluftsområdet rundt Hovdetoppen, men berører ikke de viktigste friluftsarealene i områder. b28 (Almsfeltet sør) er foreslått nært opptil et eksisterende masseuttak (pukkverk) som også foreslås utvidet. Disse formålene er lite forenlige, så her må hensynet til ressursen som massene er, vurderes opp mot behovet for boligområder i dette området. Område b40 (Lillejordet) ligger klemt mellom Odnesvegen og Vesleelva. Noe av området ligger så nært elva at bebyggelse får svært negativ konsekvens, mens det på motsatt side vil være støyutsatt. Øvrige områder hvor støy åpenbart gir negativ konsekvens for deler av området, er b32 (Brusveskogen), b18 (Askim vest), b12 (Nygard) (fra jernbane) og b28 (Almsfetet sør). Alle disse områdene ligger imidlertid så sentralt til at det må vurderes om støyreduserende tiltak kan aksepteres. Dette må imidlertid avklares gjennom reguleringsplanarbeid. Deler av område b18 (Askim vest) ligger tett opp mot en næringseiendom og bedriften har påpekt fare for økt konflikt med hensyn til støy ovenfor boliger. Det vurderes utvidede driftstider ved fabrikken. b18 kommer derfor noe dårlig ut og det bør derfor vurderes å redusere område. Område b12 (Nygard) ligger også uheldig til i forhold til næringsvirksomhet. De foreslåtte nye næringsområdene anses ikke å berøre verdifulle friluftsarealer. Ved vurderingen av områder for fritidsbebyggelse er verdien avhengig av om tiltaket berører større områder hvor det i dag er få inngrep. Videre settes verdien opp dersom tiltaket ligger i eller i nærheten av boligbebyggelse. Områdene vest for Skumsjøen anses som uheldig siden de ligger i den viktigste delen av de sammenhengende friluftsområdene på Vardalsåsen. h23 (Skonnhovd) og h24 (Byes åslodd) anses å 19

20 ligge for nær opp mot det viktige våtmarksområde i nordenden av Skumsjøen. h26 (Skumlien øvre N) ligger til dels nærmere Skumsjøen enn 100 m. h27 (Skumlien øvre S) berøres av støysonen fra Bradalsmyra. Når det gjelder de ønskede nye områdene for masseuttak, vurderes de slik at områder gis verdi avhengig av nærhet til boliger og kjent bruk av nærområdet. Omfanget settes til større dersom det forutsettes utsprengning av massene i forhold til dersom det kun graves ut masser. Område Areal Verdi Omfang Konsekvens daa. Boligbebyggelse b3 a Sogstad nord 124 M-S S b3 b Sogstad midt 91 S S b3 c Sogstad sør 164 S S b5 Hovdetoppen 35 S M b7 Ås 121 M M-L b11 a Skoglund øst 25 L L - - b11 b Rydland 29 L-M L-M b12 Nygard 86 M-L M - - b14 Helgerud 82 M M b18 Askim vest 104 M-L M b19 a Evenrud 23 M L - - b19 b Bondelia gartneri 18 L 0 0 b21 Torkejordet 31 M-S M b23 a Tranberg nord 70 M M b23 b Tranberg 41 M-L M-L - - b25 Øverby Kompetanses. 39 L L - - b28 Almsfeltet sør 50 L L - - b29 Hasli 39 L L - - b30 a Brobakken 70 L M - - b30 b Synsteby sag 20 L L - - b32 Brusveskogen 50 L-M L - - b33 Skjerven vestre 36 L L - - b34 a Midtbu 25 M M b34 b Løkken 80 M M b40 - Lillejordet 8 L-M L-M - - b99 a Sigstad sør 66 L M - - b99 b Sigstad nord 8 L L - - b99 c Sigstad vest 4 L L - - b104 Bjørge 13 L L - - Næringsområder n3 a Bjugstad 175 L M - - n3 b Djupdalen 83 L M - - n6 Slåttum 18 L L - - n11 Damstedet sør 45 L L - - Fritidsbebyggelse h9 b Dempa 29 L L - - h15 Bratlien 17 M M h16 a Sundby nord 35 M M h16 b Sundby sør 15 M M h21 Kongelstad 23 L L - - h22 Øistad 16 L L - - h23 - Skonhovd 6 S M h24 Byes åslodd 11 S M h25 Skumliens skog 29 S M h26 Skumlien øvre N 8 S-M M h27 Skumlien øvre S 1 M L - - Masseuttak Utvidelse Amsrud 67 M M

LANGTIDSPLAN 2013 KOMMUNEPLANENS AREALDEL KONSEKVENSUTREDNING. Plan og utbygging, 13. februar 2013

LANGTIDSPLAN 2013 KOMMUNEPLANENS AREALDEL KONSEKVENSUTREDNING. Plan og utbygging, 13. februar 2013 LANGTIDSPLAN 2013 KOMMUNEPLANENS AREALDEL KONSEKVENSUTREDNING Plan og utbygging, 13. februar 2013 Godkjent 27. mars 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. METODE... 4 2.1 METODIKK... 4 2.2 DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om

Detaljer

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 200802804-/HDA Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Miljøverndepartementet viser til brev fra

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging Terje Kaldager Struktur for innlegget Dominerende utviklingstrekk Nasjonal og regional politikk Regionale eksempler Litt om innsigelser 2 Hvordan bruker

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring Høringsforslag Nesodden kommune Rullering kommuneplanens arealdel 2011-2023 Arealbruksendringer 2.gangs høring 30.06.2015 Innhold Innledning... 3 A4-01 Justering av tidligere vedtak... 4 A4-03 Boligbebyggelse

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2. 1. Hensikt Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF 13: Boligutbygging Morskogen Innledning Forslagstillers logo Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 JOHN BORSTAD - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR 31, BNR 15 TIL GNR 31, BNR 23... Sett inn saksutredningen

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Vest-Agder Saksbehandler: Jørgen Sæbø Deres ref.: 2014/542 Vår dato: 05.02.2015 Tlf.: 38 17 61 92 Vår ref.: 2013/1450

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Kommuneplanens arealdel for perioden

Kommuneplanens arealdel for perioden Kommuneplanens arealdel for perioden 2015 2030 Denne saken ligger nå ute til åpen høring med høringsfrist 15. desember 2014. Arealstrategi Planen bygger på den arealstrategi som kommunestyret vedtok 30.10.

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende. 1. Byggeområder Bestemmelser Det tillates ikke oppført stengsler eller andre tiltak som hindrer de allmenne frilufts- og ferdselsinteressene langs stranda. 1.1 Byggeområde bolig a) I B1, B.2 og B3 kan

Detaljer

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012 Forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. PLANPROGRAM... 5 2.1 Hva er et

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikt Virkeområde Mål Retningslinjer for samordning av bolig- areal- og transportplanlegging

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Konsekvensutgreiing av oversiktsplanar (og GIS-analyser i den forbindelse) Øyvind Sundfjord, Asplan Viak

Konsekvensutgreiing av oversiktsplanar (og GIS-analyser i den forbindelse) Øyvind Sundfjord, Asplan Viak Konsekvensutgreiing av oversiktsplanar (og GIS-analyser i den forbindelse) Øyvind Sundfjord, Asplan Viak Plankonferansen 2013 Innhald Kva seier rettleiarane Min kjepphest: "Det totale fotavtrykket " av

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK7: Boligutbygging på Einaråsen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK7: Boligutbygging på Einaråsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK7: Boligutbygging på Einaråsen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Vennesla kommune Postboks 25 4701 Vennesla Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Norges Naturvernforbund ble dannet i 1916. Det er en landsomfattende miljøorganisasjon med ca 19700 medlemmer.

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM Beregnet til Planforum Dokument type Presentasjon Dato 06-09-2013 STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM I KONGSVINGER KOMMUNE Revisjon 01 Dato 2013/09/04 Utført av Eva Vefald

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

metode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt

metode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt Hva er hensynssoner? Hensynssoner betyr at det knyttes to slags bestemmelser til et område. Det ene laget er inndelingen i de tradisjonelle arealbruksformålene med bestemmelsersom forteller hvilket formål

Detaljer

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Grunnlag for gode kommuneplaner Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Krav til kunnskapsgrunnlaget Går fram av planprogrammet som ramme for videre planlegging Viktig å få inn best mulige innspill om

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS 18.03.2015 015/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-140, K3 - &13 13/1996 Kommuneplanens

Detaljer

Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold

Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold B17 Lauvåsen 2 N6 Ørntuva 4 SBH Småbåthavn 5 B# Bunesåsen 7 N5 Næringsområde Lauvåsen 9 B17 Lauvåsen Navn Gnr/ bnr Forslagsstiller

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7

Detaljer

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

HRK4 Boliger, eiendom 33/1 v/kana

HRK4 Boliger, eiendom 33/1 v/kana Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK4 Boliger, eiendom 33/1 v/kana Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Revidert forslag til planprogram

Revidert forslag til planprogram Revidert forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Mai 2012 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. PLANPROGRAM... 4 2.1 Hva

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM Sauherad kommune Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM 30.10.2008 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Planområdet... 3 2 Rammebetingelser

Detaljer

Planprogram for konsekvensutredning

Planprogram for konsekvensutredning Planprogram for konsekvensutredning Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser skal benyttes i konsekvensanalysen både med hensyn til metodikk og presentasjon av konsekvenser. Utredningsalternativene

Detaljer

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru. REGULERINGSPLAN FOR ARNKVÆRN NEDRE OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Tilrettelegge for næringsbebyggelse. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Tor Arne

Detaljer

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kvitsøy kommune Kommuneplan 2011-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Sist datert: 14.06.2011 (rev B - til offentlig ettersyn) 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

Juridiske utfordringer

Juridiske utfordringer Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget

Detaljer

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Miljøverndepartementet P.b. 8013 Dep. 0030 Oslo Postmottak@md.dep.no Oslo, 25.10.2013 Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging OBOS takker for invitasjonen

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker*

Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker* Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker* 15.06.15 (* Vurderingen omfatter alle private utbyggingsønsker som kom inn i forbindelse med invitasjon til innspill nov-des.

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-18 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 12.04.2016 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA 2016-2019 UTLEGGING

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kvitsøy kommune Kommuneplan 2010-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Vedtatt: 07.05.2012 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene og plankartet gjelder alle

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer