KONKRETISERING AV UTBYGGINGSRETNING ØST
|
|
- Stefan Arnesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KONKRETISERING AV UTBYGGINGSRETNING ØST Beskrivelser, vurdering av konsekvenser, anbefalinger Foto fra Svilandsområdet. Bebyggelsen i bakgrunnen er Hana og Vatne (høyre bildekant). SLUTTRAPPORT Side 1 av 41
2 FORORD Kommuneplankomiteen vedtok på møtet den å igangsette utredningen Konkretisering av utviklingsretning Sandnes øst som en oppfølging av kommuneplanarbeidet. Arbeidet skulle, i følge vedtaket, resultere i: En overordnet utredning som kartlegger mulige utviklingsmåter innenfor fylkesdelplanens rammer og utreder samfunnsøkonomiske forhold omkring utviklingen. En grov strategi for utvikling av nye byggeområder i Sandnes øst. Strategien skal omhandle plan- og utredningsbehov for de planlagte utbyggingsområdene, og bl.a. gi føringer for utvikling av stedskvaliteter, bevaring av miljøkvaliteter, gjennomføringstid og rekkefølge. Strategien skal gi føringer for fremtidig kommuneplanarbeid. Utredningsarbeidet har vært organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en arbeidsgruppe internt i kommunen. Kommuneplankomitéen har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har vært sammensatt av representanter fra fylkesmannen, fylkeskommunen, vegsjefen, kommunaldirektør og leder for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen består av representanter fra arealplan, kommunalteknikk, park, transport, miljøvernleder og planrådgiver, og arealplan har hatt prosjektledelsen. Ved kartleggingen av utviklingsområder og tilhørende konsekvensvurdering har man brukt det omfattende materialet som er samlet i kommunens miljøplan og deler av det analysematerialet som ble i sin tid brukt for å lage fylkesdelplanen. Utredningen inneholder imidlertid en del fordypninger der det eksisterende analysematerialet var utilstrekkelig eller foreldet. I fylkesdelplanen er det en klar sammenheng mellom fremtidige utbyggingsområder og overordnet grøntstruktur som vurderes både som regionalt friluftsområde, som en integrert del av utbyggingsområdene og som en del av boligenes nærmiljø. Derfor har grønnstrukturen vært med i hele utredningsprosessen som viktig kvalitetselement for fremtidige lokalsamfunn øst i Sandnes. Avgrensning og definering av markaområder gir sterke strategiske føringer for utbygging østover og har vært en integrert del av utredningsarbeidet. I tillegg til at konsekvenser av utbyggingen for landbruket vises særlig oppmerksomhet, legges det også opp til en bred drøfting av muligheter for samordning av landbruk og aktivt friluftsliv. Utredningen om konkretiseringen av utbyggingsområder Sandnes øst har et tidsperspektiv på 35 år, fram til år Det forventes en relativt stor befolkningsvekst i kommunen i denne perioden, noe som medfører en rekke ringvirkninger i hele samfunnet. En omfattende utbygging medfører blant annet arealforbruk, transportvekst og utbyggingskostnader uansett hvordan man bygger. Med utgangspunkt i en allmenn forståelse at det å ha en utbyggingsstrategi i møte med denne veksten er bedre enn ikke å ha en utbyggingsstrategi, har utredningsarbeidet konsentrert seg om å danne grunnlag for vurdering om noen utbyggingsmønstre og strategier er bedre enn andre mht en rekke konsekvenser. Figuren 1 på neste side viser en oversikt over alle vurderte områder. Side 2 av 41
3 Figur 1: Oversikt over utbyggingsområder Side 3 av 41
4 INNHOLD FORORD... 2 INNHOLD... 4 INNLEDNING... 5 Regionale føringer... 5 Kommuneplankomiteen... 6 ARBEIDSMETODE... 8 Historikk... 8 Fremgangsmåte... 8 Vurderingstema Vurderingsmetode OMRÅDEVURDERING Vedafjell Vagle Hana Vatne Gramstad Dale Sviland Kylles KOSTNADER Nye vegprosjekter Felles- og tilleggskostnader Utbyggingsrekkefølge basert på kostnader OPPSUMMERING Utbyggingsrekkefølge samlet vurdering Regionale virkninger Bystruktur Byutvidelser Nye byområder KONKLUSJON Problemstillinger Anbefaling Oppfølging Rekkefølge av utbyggingstiltak Planleggingstiltak Vedlegg: Liste over dokumenter i planarbeidet Figurliste Tegnforklaring Side 4 av 41
5 INNLEDNING Utredning av nye utbyggingsområder i Sandnes kommune ble startet i 1998 i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Den gang ble det påpekt at det erfaringsmessig tar 8 til 10 år planleggingsarbeid før nye områder kan bygges. Man ønsket å være i forkant av en utvikling som ble definert som svært dynamisk. Befolkningsveksten har vært høy over lengre tid i Sandnes, og alt tyder på at denne trenden vil vedvare. Men, i tillegg til å være en bykommune i sterk vekst, er Sandnes også en lanbrukskommune, en fritidskommune og en hyttekommune. Planleggingen skulle samordne alle disse arealverdiene og interessene på best mulig måte. (Interne notater, pressemelding Gauken ) I de åtte år som har gått har denne prognosen vist seg å være helt riktig. Den langvarige planleggingen har ført til at de ulike verdiene ved arealene er i stor grad avdekket og analysert. På den bakgrunn har man også klart å samordne utbyggingsbehov og behov for vern av verdifulle ressurser og miljøer på det regionale nivå. I forbindelse med revisjonen av kommuneplan for Sandnes er det nå på tide å konkretisere disse regionale utbyggingsområder på kommunalt nivå. Regionale føringer Etter at Sandnes kommune i den første analysen av framtidige utbyggingsområder tok i betraktning en mye lengre periode, helt fram til 2040, har også Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP) tatt det samme tidsperspektivet som det mest hensiktsmessige for å danne et helhetlig bilde av utviklingen i regionen. Fylkesdelplanens hovedhensikt var å finne fram til de minst konfliktfylte arealene i regionen som kunne tjene som byutviklingsområder. FDP legger opp til en større utbygging av områder i østre deler av Sandnes, i sammenheng med en sterk satsing på kollektive reisemidler, helst banebaserte, og et varig vern av store sammenhengende landbruksområder vest for byområdene. Areal- og transportpolitikken skal samordnes med sikte på å begrense veksten i biltrafikk og som grunnlag for en vesentlig høyere reiseandel med kollektive transportmidler og gang- og sykkeltrafikk. Utslippene fra transport skal begrenses, og det skal økonomiseres med energi. Eksisterende tettsteder skal utnyttes effektivt og eksisterende infrastruktur skal utnyttes optimalt. FDP gir også føringer for etablering av en sammenhengende grønnstruktur både på vest- og østside av bybåndet. I fylkesdelplansammenheng har man ikke sett på i hvilken grad bymodellene berører blant annet den sammenhengende regional grønnstruktur ved å påpeke at dette må vurderes i forbindelse men en evt videre planlegging av konkrete utbyggingstiltak (FDP s. 19). Planlegging av vedtatte langsiktige utviklingsretninger må starte snarest mulig slik at kommuneplaner innrettes med sikte på tilrettelegging av nødvendig langsiktig infrastruktur og tilhørende utbyggingsstrategi (FDP s. 50). Det samme kravet om å snarest mulig starte opp planarbeidet på kommunalt nivå kommer også fra Fylkesmannen og Fylkeslandbruksstyret. I forbindelse med omdisponering av landbruksareal til skole ved Vatnekrossen understreker fylkesmannen: Side 5 av 41
6 Fra fylkesmannen sin side ser vi helt klart at en hovedoppgave de nærmeste årene, vil bli å utrede og konkretisere hvordan en slik utbyggingsretning skal kunne gjennomføres. Dette gjelder ikke minst forholdet til en bybanebetjening av området. Det å få på plass et slikt infrastrukturtiltak er svært krevende. (FM, ) I sin uttalelse til kommuneplanen bekrefter også Fylkeslandbruksstyret dette synet: Fylkeslandbruksstyret tilrår at kommunen snarast startar arbeidet med å vurdere kvar og korleis ei langsiktig satsing mot aust kan gjennomførast i samsvar med fylkesdelplanen sine samla tilrådingar. Kommuneplankomiteen FDP legges til grunn for det videre arbeidet med konkretisering av utviklingsretning Sandnes øst. I forbindelse med vedtaket av kommuneplanen , har kommuneplankomiteen definert aktuelle oppgaver som er knyttet til oppfølgingen av den (sak 03/03). Av disse vedtok komiteen å prioritere arbeidet med Sandnes øst, da dette er etterspurt i forhold til aktuelle saker som kommunen arbeider med, for eksempel offentlig område i Vatnekrossen. Arbeidet med videreutvikling av Sandnes øst kan, i tråd med KPK`s vedtak av , bestå av følgende elementer: - Utrede muligheter og konsekvenser. Det bør innledningsvis gjennomføres et arbeid med å kartlegge mulige utviklingsmåter innenfor rammer av FDP og utrede samfunnsøkonomiske forhold. - Fastsette plan- og utredningsbehov. Det bør legges opp til plankrav som ivaretar en helhetlig utvikling av de ulike utbyggingsområdene (områdeplaner), og konsekvensvurdering av planene. - Ivareta miljøkvaliteter. Sandnes er opptatt av å løse nye byutviklingsoppgaver som sunn by og miljøby, og vil sette miljøkvaliteter høyt på dagsorden. - Tilføre samfunnskvaliteter. Hovedoppgaven i utbyggingsområdene er å utvikle nye lokalsamfunn for fremtidige innbyggere. Områdene må få sin form og sine funksjoner gjennom planlegging som innbefatter gode kvalitetskriterier. - Tids- og rekkefølgebegrepet. Utbyggingstakt og rekkefølge har økonomiske, praktiske og sosiale konsekvenser. Optimalisering av offentlige investeringer må bl.a. sees i sammenheng med sosial integrasjon. Kommuneplanmeldingen fra understreker arbeidet med Sandnes øst som et av grunnsteinene i kommuneplanrulleringen. Arbeidet som nå gjøres er en konsekvensanalyse og skal dokumentere sentrale overordnede forhold for alle områdene. Det gjennomførte analysearbeidet skal benyttes til å utforme et helhetlig utviklingsprogram med konkrete retningslinjer ( masterplan ) for Sandnes øst. Hovedgrep og retningslinjer søkes innarbeidet i kommende kommuneplan, og bør omfatte overordnet infrastruktur, grøntstruktur og markagrense, senterstruktur, hovedinnretning i forhold til arealformål og utbyggingsrekkefølge. Figuren 2 på neste side viser de ulike utrednings-, analyse- og planleggingsarbeid og føringer som har vært utarbeidet før, som utføres nå, eller planlegges utført i nærmeste framtid, og som denne utredningen må forholde seg til. Side 6 av 41
7 Figur 2: Viktige sammenhenger i utredningsarbeidet Side 7 av 41
8 ARBEIDSMETODE Historikk I fylkesdelplanarbeidet har man tatt utgangspunkt i felles forutsetninger angående folketall og befolkningsutvikling arbeidsstyrken boliger og boligbehov arealforbruk og framtidig arealbehov Deretter har man generert ulike byutviklingsmodeller og analysert disse grovt i to trinn: 1. trinn Arealkonsekvenser Infrastrukturkostnader for transport Sammenstilling av resultatene viste hvilke modeller som har færre og mindre negative konsekvenser og derfor bør detaljeres videre. 2. trinn Transportvolum Reisemiddelfordeling Lenkebelastning på vegnettet Det ble igjen foretatt en sammenstilling og på bakgrunn av denne en endelig utvelgelse av modeller for videre arbeid. Utdypende konsekvensanalyse Sandnes øst var et av de valgte regionale byutviklingsalternativer som deretter ble konsekvensutredet i forhold til en rekke vurderingstema og kriterier. Modellene Sandnes- og Orstadbane pekte seg ut som de rimeligste utbyggingsmønstre sett alle konsekvenser under ett. FDP definerer tre viktige forutsetninger for videre arbeid på kommunenivå: Langsiktig grense for landbruket Sammenhengende grønnstruktur Tett og konsentrert utbygging Fremgangsmåte Hensikten med denne korte gjennomgangen av det tidligere planarbeidet er å trekke fram det kunnskapsgrunnlaget som vi nå skal bygge på i det videre arbeid. Langsiktige utbyggingsområder utpekt i fylkesdelplanen svarer i grove trekk til regionens samlede arealbehov i et 40-årsperspektiv beregnet ut fra stipulert befolkningsvekst i samme periode. Dette innebærer at arealenes totale størrelse må ikke endres vesentlig. Det er derfor viktig å påpeke at denne konsekvensanalysen dreier seg i hovedsak om å legge til rette for en fornuftig og rasjonell rekkefølge av utbyggingen, samt eventuelle justeringer av de foreslåtte områder. Et annet svært viktig mål med denne analysen er å danne grunnlag for de føringer og retningslinjer for videre detaljplanlegging som skal i størst mulig grad, gjennom en hensiktsmessig arealbruk og utforming, ta vare på de verdiene som blir liggende i, eller i umiddelbar nærhet til utbyggingsområder. Figuren 3 på neste side viser de banebaserte transportåret som ble utpekt i FDP og konkretisert i KP. Side 8 av 41
9 Figur 3: 500m buffer rundt banetraseer Side 9 av 41
10 Vurderingstema Utvalg og utforming av tema for denne konsekvensanalysen tar utgangspunkt i forutsetningene som ble brukt ved generering av utbyggingsområdene, eksisterende kunnskap om omgivelsene, samt detaljert informasjon om lokale forhold på de aktuelle stedene. Interne resultatenheter har bidratt med sine vurdering av konsekvensene av foreslåtte områder for eget fagområde. Her følger det en liste over de relevante deltema for konsekvensanalysen: Tema Landbruk Biologisk mangfold Vern av vassdrag Landskapsvern Kulturvern Eksisterende grøntstruktur Friluftsinteresser Overordnet VA-infrastruktur Åpningskostnader Rekkefølge av tiltak Resipientvurderinger Energiforsyning Samfunnssikkerhet Overordnet transportsystem i langsiktig perspektiv Kollektivtrafikksløsninger Transportvolum og belastning av eksisterende vegnett Behov for oppjustering av overordnet veisystem Åpningskostnader Miljøvennlig byutviklingsmønster Regionale virkninger Sosial infrastruktur Arealforbruk Ansvarlig Landbruksjefen Miljøvernrådgiveren Parksjefen Kommunalteknisk sjef Transportplansjef Byplansjef/planrådgiver Det er stor variasjon i måten disse ulike forhold og aktiviteter påvirker utbyggingen og dermed konsekvensanalysen. Noen tema betraktes som restriktive, siden det ikke er mulig å erstatte en eventuell tap av verdien; mens andre tema betraktes mer som optimaliserende, siden konsekvensene gir sitt utslag først og fremst i kostnader til utbygging. Det er også viktig å bli klar over at en god del av de verdiene som danner grunnlag for de restriktive vurderinger, også lar seg forene med en eventuell utbygging og integrere som et berikende element i nærmiljøene. Vurderingsmetode Analysen belyser mer detaljert hvilke konsekvenser foreslåtte utbyggingsområder vil ha for miljø, naturressurser og samfunn. Den støtter seg til foreliggende utredninger og analyser, faglige og politiske føringer, Miljøverndepartementets veileder for konsekvensutredninger (T- 1177) og Vegvesenets håndbok-140 for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. Det bærende prinsippet for å komme frem til en vurdering av ikke-prissatte konsekvenser, er en systematisk gjennomgang av 1. Verdi, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende Side 10 av 41
11 interesse/tema i det aktuelle området 2. konsekvensens omfang, dvs. hvor store endringer planlagt bruk av området til utbygging kan medføre for vedkommende interesse/tema, og 3. konsekvensens betydning, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger om verdien på berørte interesser med opplysninger om omfanget av endringer. Som det allerede ble påpekt tidligere, har interne resultatenheter bidratt vesentlig til den foreliggende konsekvensanalysen. Det er i denne omgang ikke lagt opp til å vekte verdiene/konsekvensene seg imellom. Dette må gjøres gjennom en politisk prosess. 1. Analyser som utføres for hvert området Opplegg for konsekvensanalysen Analysetema Kommentar Egnethet for utbygging antall boliger overordnet vegnett - avstand fra eks/planlagt kollektivtransport - avstand fra eks/planlagt vannforsyning - avstand fra eks/planlagt avløpsystem - avstand fra eks/planlagt energiforsyning - avstand fra eks/planlagt sosial infrastruktur - avstand fra eks/planlagt avstand fra sentrum Konsekvenser for miljø friluftsliv kulturminner og miljø landskap Konsekvenser for naturressurser geologi biologisk mangfold vannressurser Konsekvenser for landbruk Samfunnsmessige konsekvenser næringsliv transport - tiltak, kostnad vannforsyning - tiltak, kostnad avløp - tiltak, kostnad tjenesteyting - tiltak, kostnad arealforbruk areal per bruksenhet Tilleggvurderinger iht ROS-analysen 2. Analyser som utføres for flere eller alle områder samlet Analysetema Kommentar Regionale virkninger Resipient vurderinger Rekkefølge av tiltak Side 11 av 41
12 Som det framgår av matrisen, blir alle tema vurdert i forhold til en skala med syv verdigrader: fra den største negative konsekvensen (---) til den største positive konsekvensen (+++). For hvert av områdene er det først laget et skjema med en oversikt over konsekvensene som er vurdert, samt utfyllende kommentarer. Disse skjemaene har deretter blitt i flere trinn oppsummert for til slutt å kunne lage en framstilling av alle utbyggingsområder som kan brukes for sammenlikning mellom disse. Opplegg for oppsummering Sammenstilling av konsekvenser og egnethet: området som blir plassert øverst til høyre vil bli best egnet for utbygging og vil ha laveste negative konsekvenser, blant de analyserte arealene. Dette gir et relativt bilde av forholdene områdene imellom, og ikke en absolutt vurdering av områdenes egnethet, og konsekvenser deres utbygging vil medføre. OMRÅDEVURDERING For hvert området foreligger det to konsekvensvurderingsmatriser som inneholder mer utfyllende og detaljert informasjon enn den som vises i denne utredningen. Matrisene bygger på de fagrapportene som de ulike resultatenheter har utarbeidet i forbindelse med denne utredningen. For hvert området er det laget et kart som viser dagens situasjon, kommuneplanens planlagte utbyggingsområder og restriksjonsområder, samt sammenhengende grønnstruktur slik den er skissert i fylkesdelplanen, og senterstrukturavgrensning slik den er skissert i den pågående utredningen. Denne forenklingen av konsekvensvurderinger er gjort for å få dem framstilt på en transparent og lett leselig måte, men også for å danne grunnlag for sammenlikning. Side 12 av 41
13 Vedafjell Analysetema Beskrivelse Kommentar Egnethet for utbygging avstand fra sentrum 5 km overordnet vegnett - avstand fra eks/planlagt kollektivtransport - avstand fra eks/planlagt vannforsyning - avstand fra eks/planlagt avløpsystem - avstand fra eks/planlagt sosial infrastruktur - avstand fra eks/planlagt annet (bratt) Deler av området annet (friluftsområder) Nærhet Konsekvenser for miljø friluftsliv Veg til VE2 griper delvis inn i friluftsområdet. kulturminner og miljø / landskap / annet (grønnstruktur) V2 berører grønnstruktur i FDP Konsekvenser for naturressurser geologi / biologisk mangfold / vannressurser / Konsekvenser for landbruk Det er ikke høyproduktiv jord, VE2 vedlikeholder kulturlandskap. Samfunnsmessige konsekvenser transport - tiltak, kostnad vannforsyning - tiltak, kostnad avløp - tiltak, kostnad næringsliv tjenesteyting - tiltak, kostnad arealforbruk areal per bruksenhet Tilleggvurderinger radon Risiko for høy konsentrasjon V2 vanskelig å betjene med dagens busstraseer. Løsningen sammen med Au4, Au5, Au11. Løsningen sammen med Au4, Au5, Au11. VE2 bør tas ut/nedprioriteres. VE2 bør tas ut/nedprioriteres. Kostnadene sammen med Au04, 05, 11. Kostnadene sammen med Au04, 05, 11. Sammen med Au4, Au5, Au7, Au11 Tetthet 2,5 bol/daa: totalt 975 boliger Side 13 av 41
14 Figur 4: Vedafjell Side 14 av 41
15 Vagle Analysetema Beskrivelse Kommentar Egnethet for utbygging avstand fra sentrum 4-5 km overordnet vegnett - avstand fra eks/planlagt kollektivtransport - avstand fra eks/planlagt vannforsyning - avstand fra eks/planlagt avløpsystem - avstand fra eks/planlagt sosial infrastruktur - avstand fra eks/planlagt annet (friluftsområder) Nærhet Konsekvenser for miljø friluftsliv kulturminner og miljø landskap annet (grønnstruktur) F1 berører grønnstruktur i FDP. Konsekvenser for naturressurser geologi Mulig grusressurser. biologisk mangfold vannressurser Konsekvenser for landbruk Berører 19 bruk med til sammen 735 daa fulldyrket jord. Store landbruksinteresser. Samfunnsmessige konsekvenser transport - tiltak, kostnad vannforsyning - tiltak, kostnad avløp - tiltak, kostnad næringsliv tjenesteyting - tiltak, kostnad arealforbruk areal per bruksenhet Tilleggvurderinger radon Liten risiko Forutsetning: ny Rv 505. Innenfor influensområdet til bybane til Orstad.. F1 og F5 bør tas ut/nedprioriteres. Spillvann til Avløp Vest ikke klart enda. Tetthet 3,0 bol/daa: totalt 1500 boliger. Side 15 av 41
16 Figur 5: Vagle Side 16 av 41
17 Hana Analysetema Beskrivelse Kommentar Egnethet for utbygging avstand fra sentrum 2,5 km overordnet vegnett - avstand fra eks/planlagt kollektivtransport - avstand fra eks/planlagt Vatnekrossen viktig knutepunkt. vannforsyning - avstand fra eks/planlagt avløpsystem - avstand fra eks/planlagt sosial infrastruktur - avstand fra eks/planlagt annet (byggegrunn) H4 høyt grunnvann. Konsekvenser for miljø friluftsliv Området mot Hanafjellet viktig for nærmiljøet. kulturminner og miljø / landskap / annet / Konsekvenser for naturressurser geologi / biologisk mangfold HA4 berører vernet vassdrag klasse 2, ved Grunningen vannressurser / Konsekvenser for landbruk Samfunnsmessige konsekvenser transport - tiltak, kostnad vannforsyning - tiltak, / kostnad avløp - tiltak, kostnad næringsliv tjenesteyting - tiltak, kostnad arealforbruk areal per bruksenhet Tilleggvurderinger radon Risiko Forutsetning: fjorkryssing eller bane Innenfor influensområdet for fremtidig bane. H1 bør tas ut/nedprioriteres; beholdes som nærmiljøområde Tetthet 3,8 bol/daa: totalt 1300 boliger Side 17 av 41
18 Figur 6: Hana Side 18 av 41
19 Vatne Analysetema Beskrivelse Kommentar Egnethet for utbygging avstand fra sentrum 3 km overordnet vegnett - avstand fra eks/planlagt kollektivtransport - avstand fra eks/planlagt vannforsyning - avstand fra eks/planlagt avløpsystem - avstand fra eks/planlagt sosial infrastruktur - avstand fra eks/planlagt annet (støy) annet (byggegrunn) Vatnekrossen: et viktig knutepunkt Deler av området skytebanestøy. Deler av område høyt grunnvann annet (friluftsområder) Nærhet Konsekvenser for miljø friluftsliv / kulturminner og miljø / landskap / annet (grønnstruktur) Berører grøntstruktur i FDP Konsekvenser for naturressurser geologi Mulig sandressurser. biologisk mangfold VA3 berører vernet vassdrag klasse 2. vannressurser Konsekvenser for landbruk En del av jorden har store landbruksinteresser. Samfunnsmessige konsekvenser transport - tiltak, kostnad vannforsyning - tiltak, kostnad avløp - tiltak, kostnad næringsliv tjenesteyting - tiltak, kostnad arealforbruk areal per bruksenhet Tilleggvurderinger radon Risiko for høy konsentrasjon Forutsetning: fjorkryssing eller bane. Endelig utforming i forb med vegprosjekt. Innenfor influensområdet for fremtidig bane. VA1 (del) og VA2 VA4 bør tas ut/ nedprioriteres. Tetthet 3,4 bol/daa totalt 2500 boliger Side 19 av 41
20 Figur 7: Vatne Side 20 av 41
21 Gramstad Analysetema Beskrivelse Kommentar Egnethet for utbygging avstand fra sentrum 5 km. overordnet vegnett - avstand fra eks/planlagt kollektivtransport - avstand fra eks/planlagt vannforsyning - avstand fra eks/planlagt avløpsystem - avstand fra eks/planlagt sosial infrastruktur - avstand fra eks/planlagt annet (topografi) Deler av kan få ugunstige sol skyggeforhold Konsekvenser for miljø friluftsliv G5 - G8 berører svært viktig lokalt og regionalt friluftsområde kulturminner og miljø landskap annet G7 og G8 berører grøntstruktur i FDP Konsekvenser for naturressurser geologi biologisk mangfold vannressurser Konsekvenser for landbruk Berører et bruk med til sammen 80 daa fulldyrket jord, bortleid. Samfunnsmessige konsekvenser transport - tiltak, kostnad vannforsyning - tiltak, kostnad avløp - tiltak, kostnad næringsliv tjenesteyting - tiltak, kostnad arealforbruk areal per bruksenhet Tilleggvurderinger radon ras Risiko for høy konsentrasjon Deler av området kan være utsatt for rasfare og/eller steinfall. Forutsetning: fjordkryssing. Områder i selve dalen og i Øvre Gramstad bør tas ut/nedprioriteres. Områdene G5 G8 bør tas ut/nedprioriteres i første omgang. Tetthet 2,2 bol/daa: totalt 700 boliger Side 21 av 41
22 Figur 8: Gramstaddalen Side 22 av 41
23 Dale Analysetema Beskrivelse Kommentar Egnethet for utbygging avstand fra sentrum 7 km overordnet vegnett - avstand fra eks/planlagt kollektivtransport - avstand fra eks/planlagt vannforsyning - avstand fra eks/planlagt avløpsystem - avstand fra eks/planlagt sosial infrastruktur - avstand fra eks/planlagt annet (friluftsområdet) Nærhet Konsekvenser for miljø friluftsliv Store friluftsinteresser: ved sjøen, i skogs- og fjellområdene kulturminner og miljø Institusjonsbyggene har verneverdi (jfr kulturminnevernplan). landskap annet (grønnstruktur) D4 berører grøntstruktur i FDP Konsekvenser for naturressurser geologi biologisk mangfold D2 og D3 berører svært viktig område i MP vannressurser Konsekvenser for landbruk Berører et bruk med til sammen 170 daa fulldyrket jord. Samfunnsmessige konsekvenser transport - tiltak, kostnad vannforsyning - tiltak, kostnad avløp - tiltak, kostnad næringsliv tjenesteyting - tiltak, kostnad arealforbruk Tilleggvurderinger radon Risiko for høy konsentrasjon Forutsetning: fjordkryssing Vern gjennom bruk! Tetthet 2,5 bol/daa: totalt 1250 boliger Side 23 av 41
24 Figur 9: Dale Side 24 av 41
25 Sviland Analysetema Beskrivelse Kommentar Egnethet for utbygging avstand fra sentrum 7,5 km overordnet vegnett - avstand fra eks/planlagt kollektivtransport - avstand fra eks/planlagt vannforsyning - avstand fra eks/planlagt avløpsystem - avstand fra eks/planlagt sosial infrastruktur - avstand fra eks/planlagt annet (støy) Skytebane, steintak annet (friluftsområder) Nærhet Konsekvenser for miljø friluftsliv kulturminner og miljø landskap annet Konsekvenser for naturressurser geologi biologisk mangfold vannressurser Konsekvenser for landbruk Samfunnsmessige konsekvenser transport - tiltak, kostnad. vannforsyning - tiltak, kostnad avløp - tiltak, kostnad næringsliv tjenesteyting - tiltak, kostnad arealforbruk areal per bruksenhet Tilleggvurderinger radon Liten risiko Forutsetning: fjordkryssing og bane Influensområde til ny bane S18, S19, S20, S21 bør prioriteres. Tetthet 3,2 bol/daa: totalt 6000 boliger. Side 25 av 41
26 Figur 10: Sviland Side 26 av 41
27 Kylles Analysetema Beskrivelse Kommentar Egnethet for utbygging avstand fra sentrum 7,5 km overordnet vegnett - avstand fra eks/planlagt kollektivtransport - avstand fra eks/planlagt vannforsyning - avstand fra eks/planlagt avløpsystem - avstand fra eks/planlagt sosial infrastruktur - avstand fra eks/planlagt annet (støy) Skytebane, steintak annet (topografi) God utsikt mot Ims- Lutsivassd, men østorientert Konsekvenser for miljø friluftsliv kulturminner og miljø landskap annet (grønnstruktur) Berører grønnstruktur i FDP Konsekvenser for naturressurser geologi biologisk mangfold Berører restriksjonsområdet rundt vernet vassdrag. Forutsetning: fjordkryssing og bane vannressurser Konsekvenser for landbruk Bør komme sist i utbyggingsrekkefølge n. Samfunnsmessige konsekvenser transport - tiltak, kostnad vannforsyning - tiltak, kostnad avløp - tiltak, kostnad næringsliv tjenesteyting - tiltak, kostnad arealforbruk areal per bruksenhet Tetthet 2,6 bol/daa: totalt 3100 boliger. Tilleggvurderinger radon Liten risiko Side 27 av 41
28 Figur 11: Kylles Side 28 av 41
29 KOSTNADER Her gis det en grov, overordnet vurdering av de største kostnadene knyttet til utbyggingen av de enkelte områdene. Disse gjelder hovedsakelig infrastrukturkostnadene til veg-, vann- og avløpsutbygging. Kostnadene knyttet til utbyggingen av den nødvendige sosiale infrastrukturen er ikke med i denne beregningen, da disse må baseres på noe mer detaljert planlegging. Sosial infrastruktur omtales kun kvalitativt gjennom områdenes tilgang til eksisterende og allerede planlagte funksjoner. Nye vegprosjekter Både i fylkesdelplanen og i gjeldende kommuneplan er det lagt sterke føringer når det gjelder overordnet infrastruktur, først og fremst banetrasè og fjordkryssing, i østre deler av kommunen. Takt og rekkefølge i gjennomføringen av disse viktige samferdselselementer vil ha stor betydning for de strategiene og de valg som legges til grunn for utviklingen av byen østover. Strategidelen av utredningsarbeidet vil legge vekt på samfunnsmessig riktig utbyggingstakt og rekkefølge i forhold til hovedlinjene i den overordnete transportstruktur. På grunn av at Hanaveien allerede i dag er sterkt trafikkbelastet, er utbyggingen av områdene som sokner til den - Dale og Gramstad, Vatne og Hana, Sviland og Kylles avhengig av etablering av Gandsfjordkryssing og banetraseen øst. I den sammenheng forutsetter vi at: Dale og Gramstad kan bygges hvis Gandsfjordkryssing etableres; Hana og Vatne kan bygges hvis fjordkryssing etableres, men drar også nytte av banen; Deler av Hana kan bygges uavhengig av store vegtiltak, da del av trafikken fra Hana forutsettes å gå mot sør, langs Rv13; Sviland og Kylles kan bygges hvis både bane og fjorkryssing etableres, Vedafjell og Vagle er uavhengige av disse samferdselsprosjektene. Følgende tabellen gir en forenklet framstilling av disse forutsetningene. Utbyggingsområder Gandsfjordkryssing Banetraseen øst Dale og Gramstad Sviland og Kylles Hana og Vatne Vedafjell og Vagle uavhengig uavhengig Felles- og tilleggskostnader Utbygging av nye områder krever en rekke nye infrastrukturtiltak. Noen områder ligger geografisk sett slik at det er mulig å etablere den nye vann-, avløp- og veginfrastrukturen som delvis felles nett og anlegg. Det forholdet vil kunne hjelpe til å danne bedre grunnlag for finansiering av tiltakene, og på den måten føre til mer effektiv gjennomføring av disse. I tillegg til dette har man også funnet ut at en del eksisterende infrastrukturanlegg og nett, både veg, vann og avløp, allerede i dag har problemer på grunn av dårlig standard eller dårlig Side 29 av 41
30 kapasitet. Disse problemene fører til en stadig vanskeligere betjening av den eksisterende bebyggelsen, og til en stadig mer krevende tilrettelegging for den kontinuerlige, langsomme fortettingen som skjer etter innbyggernes initiativ. I den sammenheng kan den nye større utbyggingen føre til at de nødvendige tiltakene kan gjennomføres mer effektivt og rasjonelt. Tabellen under viser en grov sammenstilling av felles og tilleggkostnader til teknisk infrastruktur. Av de to store trafikkprosjekter, begrenses beregningen til fjordkryssing fordi baneplanleggingen har ennå ikke kommet så langt at det kan gjøres kostnadsanslag. I tillegg til de infrastrukturkostnader som betegnes som felles, og som på grunn av sin overordnet karakter kan deles mellom flere områder, er det ved hvert område gjort et grovt anslag av de kostnader som er nødvendige for det enkelte området eller eventuelt to nærliggende områder. Også størrelsen på de enkelte områder er med i tabellen og brukes til den grove beregningen av områdenes kostnadsandel i etableringen av infrastruktur. Kostnader for utbygging av fjordkryssing (anslått til kr 1020 mill) kan fordeles, ut fra kun transportmessige kriterier, mellom Hana, Vatne, Gramstad, Dale, Sviland og Kylles. Kostnader for utbygging av VA systemet i tilknytning til fjordkryssing (anslått til kr 110 mill) kan fordeles, ut fra tekniske kriterier, mellom alle områder unntatt Vagle som har egne løsninger. Deler av tilleggskostnader til infrastrukturutbygging er også felles for områder som geografisk sett ligger nærmest: Dale og Gramstad, på den ene siden; og Sviland og Kylles, på den andre siden. Vedafjell deler sine tilleggsvann- og avløpkostnader med utbyggingen ved Au4, 5 og 11. Område Areal Felles veg 1020 mill kr Felles VA 110 mill kr Tillegg veg Tillegg vann Tillegg avløp Totalt 1 Vedafjell* Vagle / / 20 3 Hana / Vatne / Gramstad** / (?) Dale Sviland Kylles Sum * Den totale summen for Vedafjell forventes å bli noe lavere siden en del kostnader deles med utbyggingsområder som allerede er under planlegging. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å skille ut den andel som hører til Vedafjell. ** Den totale summen for Gramstaddalen forventes å bli høyere da det på nåværende tidspunkt ikke foreligger opplysninger om avløpkostnader. Side 30 av 41
31 Utbyggingsrekkefølge basert på kostnader Med bakgrunn i den forrige tabellen vurderer vi relativ grad av negativ konsekvens ved å sammenlikne områdene med hensyn til kostnader. Det gir også grunnlag for å definere rekkefølge av utbyggingen basert kun på økonomien. En veldig grov vurdering av mulig utbyggingsrekkefølge tilsier at ved områdene Vagle, Vedafjell og deler av Hana kan utbyggingen starte først, og pågå parallelt. Resten av Hana og Vatne kan bygges når utbyggingen av fjorkryssingen starter. Da er det også mulig å begynne med en langsom sondering av Sviland og Kylles. Tabellen nedenfor gir en oppsummering av de kostnadsmessige betraktninger knyttet til rekkefølge av utbyggingen: Rekkefølge Område Vurdering veg Vurdering vann og avløp 1 2 Vagle liten ingen Vedafjell liten liten* Hana middels liten Vatne middels liten 3 Gramstad middels middels** Dale stor stor 4 Sviland stor stor Kylles stor middels * forventes å bli enda mindre (jfr kommentar side 30) ** forventes å bli noe større (jfr kommentar side 30) På den andre siden, en strategisk utbygging av Sviland og Kylles er avhengig av både banetraseen og fjordkryssing, og kan derfor ikke prioriteres i første omgang. En satsing på en utbygging i disse områdene før samferdselsprosjektene er nærmest gjennomført kan lett føre til at man ikke makter å få til den arealutnyttelse som er nødvendig for å danne grunnlag for baneutbygging. Derfor er det nødvendig med en nøye planlegging av disse områdene i sammenheng med samferdselsprosjektene som de er avhengige av. Figurene 12 og 13 på neste sider viser skissemessig hvordan hovedinfrastrukturtiltak er tenkt gjennomført og grove kostnadsoverslag for disse. Side 31 av 41
32 Figur 12. Vegutbyggingskostnader Side 32 av 41
33 Figur 13: Kostnader ved vann- og avløpsutbygging Side 33 av 41
34 OPPSUMMERING I denne oppsummeringen sammenstiller vi de kostnadsvurderingene fra forrige kapitel, med de vurderingene som er presentert for hvert området ut fra kriterier for egnethet til utbygging, og kriterier for analyse av konsekvenser på miljø, natur, landbruk og samfunn. Her legges det også en beskrivelse av hovedtrekk ved to viktige, men svært overordnete tema: regionale virkninger bystruktur I forhold til regionale virkninger av utbyggingen er det foretatt en enkel vurdering basert på to kategorier: har eller har ikke betydning. I forhold til bystrukturen er områdene inndelt i to kategorier: tett og spredt utbygging. Utbyggingsrekkefølge samlet vurdering De + og - tegn i matrisen nedenfor som representerer grad av egnethet for utbygging og grad av konsekvenser av utbygging er framkommet gjennom en tilnærmet matematisk sammenslåing av de mer detaljerte vurderinger som er gjort for hvert enkelt område. Det er også viktig å minnes om at vurderingene i matrisen nedenfor gir kun relative verdier, da de framstiller hvilke områder som egner seg bedre til utbygging i forhold til andre områder som er analysert. På samme måte gis det kun vurdering av hvilke områder som gir mindre negative konsekvenser på miljø, natur, landbruk og samfunn enn andre. Matrisen nedenfor viser klart at de fire områdene som ut fra økonomiske hensyn befant seg på plass 1 og 2 i utbyggingsrekkefølge, skiller seg også ut når man ser på egnethet for utbygging og de samlede samfunnskonsekvenser. Fra matrisen kan man også se at områdene Vatne, Hana og Vagle har i tillegg en del negative konsekvenser for natur, miljø og landbruk. Anbefalingene i kommentarfeltet er tatt direkte fra rapporter som de ulike interne fagetater har bidratt med i utredningen. Område Egnethet Miljø Natur Landbruk Samfunn Kommentar Vedafjell VE2 bør nedprioriteres/tas ut Vagle F1 og F5 bør nedprioriteres/tas ut Hana H1 bør nedprioriteres/tas ut Vatne Gramstaddalen Endelig utforming av delfeltene bør samkjøres med vegprosjektering G5-G8 bør nedprioriteres/tas ut Dale / Sviland Kylles S18-S21 bør prioriteres foran S1-S17 og S22-S26 Bør komme sist i utbyggingsrekkefølgen. Side 34 av 41
35 De informasjon og anbefalinger som finnes i kommentarfeltet og som er knyttet til de enkelte områdene er viktig å ta hensyn til i det videre arbeid. Ved å gå grundig gjennom og foreta de nødvendige justeringene enten ved å ta ut, nedprioritere i første omgang, eller på andre måter verne en del nøye spesifiserte arealer, vil graden av negativ konsekvens på miljø og landbruk minimaliseres. Områdenes plassering i diagrammet nedenfor som, før disse justeringene er foretatt, ligger litt mer til venstre, med større negative konsekvenser, kunne bli nærmest optimal, som antydet med pilen. Det er, på den andre siden, vanskelig å forvente at det er mulig å komme fram til en løsning som, i utgangspunktet kan betegnes som ingen negative konsekvenser. I den sammenheng er man nødt til å satse på at ingen negativ konsekvens kan oppnås ved å tilrettelegge for en måte å bygge på som fremmer stedskvaliteter og verdier. Regionale virkninger Utøver den regionale betydningen som alle områder har ut fra det faktum at de er utpekt som utbyggingsområder i en regional sammenheng, er det vanskelig å vurdere regionale virkninger særlig nøye. Vi skal derfor begrense oss til en antydning om eventuelle forskjeller mellom områder, eller grupper av områder, som baseres på en kvalitativ analyse/beskrivelse. I den sammenheng peker områdene Vagle, Hana og Vatne seg ut som områder som er sterkt tilknyttet store framtidige regionale transportanlegg: terminalen ved Ganddal, ny Rv 505 og bruen over Gandsfjorden. En beliggenhet så nært viktige samferdselsknutepunkter tilsier at områdene kan ha en enestående attraktivitet som næringsområder / arbeidsplassområder, og kan bli foretrukket av næringsdrivende i en lang rekke bransjer. Betydningen av de transportmessige forhold for næringsdrivendes lokaliseringspreferanser er bekreftet gjennom en rekke undersøkelser, ikke minst i denne regionen. Disse vurderingene forsterker de allerede fastslåtte vurderinger om den samfunnsmessig beste utbyggingsrekkefølge av områdene. Side 35 av 41
36 Bystruktur Miljøverndepartementet har i de siste årene samlet inn resultater av både nasjonal og internasjonal forskning og erfaring knyttet til forholdet mellom bymønster og miljøstatus. Disse er gjengitt under tittelen bærekraftig bystruktur i desember 2005, på Byutviklingskonferansen som ble holdt i Bergen. Blant kriteriene for en bærekraftig bystruktur er det særlig tre som har stor gyldighet for den overordnete planleggingen som det i denne utredningen er snakk om: Kollektivtransporten er ryggraden Sterkt og vitalt sentrum Konsentrert utbygging Samtidig har Miljøverndepartementet listet opp de miljøindikatorer som skal brukes til å måle bærekraftighet: Arealbruk Transport Energibruk og utslipp Støy og luftforurensning MD s postulat er at et miljøvennlig byutviklingsmønster støtter under kollektivtransport. Ved å bygge tett og konsentrert langs kollektivtrafikkårene legges det grunnlag for lavere areaforbruk, mindre energibruk, mindre utslipp og luftforurensning. Med bakgrunn i de overordnete kriterier har vi inndelt de aktuelle utbyggingsområder i to hovedkategorier: byutvidelser og nye byområder. Byutvidelser Hana, Vatne, Vedafjell og Vagle regnes som områder sammenhengende med eksisterende by, representerer en utvidelse av den og på den måten danner grunnlag for en miljøvennlig bystruktur. Det er bred faglig enighet om at et bymønster som bygger videre på eksisterende bystruktur er å foretrekke av flere grunner, i tillegg til de allerede nevnte miljøhensyn. På den ene siden, nyter de utbyggingsområder som lokaliseres i tilknytting til og som fortsettelse av eksisterende tettsted de eksisterende sosiale institusjoner og tjenester, sentrumsfunksjoner, kultur og arbeidsplasser. På den andre siden, lokalisering av ny bebyggelse i tilknytting til eksisterende tettsted, bidrar til en styrking av eksisterende bo- og næringsmiljøer og innebærer en bedre og mer fleksibel utnyttelse av nedlagte investeringer i infrastruktur og service. Nye byområder Sviland, Kylles, Dale og Gramstaddalen fremstår, i dagens situasjon, som frittliggende områder i grønnstrukturen, selv om også de, bortsett fra Kylles, bygger på små eksisterende tettstedsdannelser. Utbyggingen av disse områder, uten en strategisk sammenheng med utbyggingen av områder som ligger nærmest dagens tettsted, danner grunnlag for et spredt utbyggingsmønster som genererer større areal- og energiforbruk, mer biltrafikk og forurensning. Nye utbyggingsområder som ikke er fysisk tilknyttet eksisterende tettsted vil også ha dårligere tilgang til mangfold av servicefunksjoner. På den andre siden, har disse områdene større nærhet til naturen og friluftsområder, lavere tetthet og mindre intern trafikk. Figuren 14 viser hvordan de nye utbyggingsområder forholder seg til allerede utbygde områder og til utbyggingsområder i gjeldende KP Side 36 av 41
37 Figur 14: Eksisterende tettsted, planlagte områder i KP og nye utbyggingsområder Side 37 av 41
38 KONKLUSJON Konklusjonen bygger på de analysene som er gjennomført for hvert området og på de sammenstillingene og oppsummeringene av analyseresultater som har dannet grunnlag for sammenligning mellom områder. Det trekkes frem noen særskilte problemstillinger og de belyses på tvers av ulike kontekster som har fremkommet gjennom utredningsarbeidet. Det gis videre noen anbefalinger om hvordan å sikre en best mulig utnyttelse av det interne samarbeidet og det etablerte kunnskapsgrunnlaget i kommunen. Til slutt listes det opp i korte trekk oppfølgingsarbeidet bestående av konklusjon om rekkefølge av utbyggingstiltak og konklusjon om planleggingstiltak knyttet til utbyggingstiltak. Problemstillinger 1. Områdene Vagle, Vatne og Hana bør, ut fra egnethetsvurderinger, økonomiske konsekvenser, regionale virkninger og vurderinger av konsekvenser for bærekraftig bystruktur, prioriteres i utbyggingen. Disse områdene, sammen med eksisterende by, danner et bymønster som legger til rette for en effektiv og miljøvennlig kollektivtrafikk. Den kompakte utbyggingen egner seg godt til den forutsatte høy tetthet og bidrar på den måten til nødvendig kundegrunnlag for bybane. På den andre siden viser konsekvensanalysen at disse områdene bærer preg av verdifulle landbruks. og miljøkvaliteter. Det er et mål å, så langt det er mulig, bevare disse verdiene ved å redusere de negative konsekvensene av utbyggingen. Det er, imidlertid, viktig å være klar over at frilufts- og landbruksområder i umiddelbar nærhet til eksisterende tettsted blir, som regel, utsatt for sterk utbyggingspress. Erfaringene viser at dette kan lett føre til at områdene, på lang sikt, bygges ut med en svært lav arealutnyttelse. 2. Områdene Sviland og Kylles representerer, på grunn av sin størrelse, et utbyggingspotensial av regional betydning. Denne betydningen støttes av analysen som viser at utbyggingen av disse områdene har relativt lave negative konsekvenser for miljø, natur og landbruk. I dagens situasjon egner disse områdene seg relativt dårlig til utbygging, først og fremst på grunn av store økonomiske konsekvenser av denne utbyggingen. Det ble også påpekt i analysen at utbyggingen av disse områder i dagens situasjon medfører et spredt bymønster som tvinger fram et bilbasert transportmønster. Gjennom konsekvensanalysen kom det fram at områdene Sviland og Kylles preges av en rekke problemstillinger knyttet til de eksisterende og planlagte anlegg for masseuttak og deponi. Anleggene medfører støy og støv som lar seg vanskelig forene med byutvikling. En enda viktigere problemstilling knyttet til anleggene er deres fysiske beliggenhet som kan begrense muligheter for en strategisk sammenheng mellom utbyggingen ved Sviland og Kylles og utbyggingen ved Hana og Vatne. Dette kan medføre en del sterke begrensninger for gjennomføring av banetraseen. Anbefaling 1. For å minske negative konsekvenser som utbyggingen av områdene Vagle, Hana, Vatne og Vedafjell kan medføre miljø, natur og landbruk, anbefales en tverrfaglig gjennomgang Side 38 av 41
39 av de kommentarene som er fremkommet i tabellen på side 34. Målet er å finne fram i hvilke tilfeller og i hvilken grad de negative konsekvenser kan minimaliseres ved en justering av delområdenes utforming og utstrekning og/eller en klargjøring av forutsetninger for detaljplanlegging og utbygging Både de eventuelle justeringer og klargjøring av retningslinjer og bestemmelser for utbygging av de mest komplekse delområdene bør gjennomføres som et samarbeid mellom de involverte interne resultatenheter. Dette arbeidet skal være i tråd med den overordnete tilpasningen mellom utbyggingsområder og markagrense som må finne sted gjennom det videre kommuneplanarbeidet. 2. For å sikre en strategisk utbygging av områdene Sviland og Kylles, basert på en sterk kollektivsatsing, anbefales en, i første omgang, forenklet scenarioanalyse for å kartlegge mulige risikomomenter og finne fram til de mest robuste utbyggingsstrategier. Det er særlig to forhold som det er viktig å ta hensyn til og tilrettelegge beredskap for: det kan være vanskelig å oppnå en optimal tidsmessig sammenheng mellom baneutbyggingen og utbyggingen av områdene, og i den sammenheng er det nødvendig med gode overgangsløsningen for å sikre optimal arealutnyttelse det er vanskelig og kan være unødvendig å gjennomføre radikale tiltak i forhold til masseuttak og deponi; derfor bør de kritiske størrelsene både i fysisk omfang og i tid kartlegges, som grunnlag for alternative overgangsløsninger Gjennomføringen av disse anbefalingene anses som forutsetningen og grunnlaget for de oppfølgingsaktivitetene som listes nedenfor. Oppfølging Rekkefølge av utbyggingstiltak 1. Vagle, Vedafjell og del av Hana 2. Hana og Vatne, deler av Gramstad og Dale 3. Gramstad og Dale 4. Sviland og Kylles Planleggingstiltak Vagle og Vedafjell: kommuneplan, utredning nøye avgrensning mellom bolig- og næringsarealer og arealer for allmennyttig formål klare bestemmelser om utnyttingsgrad klare retningslinjer for detaljplanlegging Hana og Vatne: kommunedelplan planleggingen startes opp og samordnes med kommunedelplanen for fjordkryssing nøye definering av etappeutbygging i forhold til dagens bruk Gramstad og Dale: stedsanalyser stedsanalysene skal søke å integrere utbyggingen i de spesifikke topografiske og landskapsmessige egenskaper til områdene Sviland og Kylles: masterplan (kommunedelplan/områdeplan/utredning) planleggingen knyttes tett opp til planleggingen av banetraseen og forutsettes å gi en overordnet fysisk struktur og klare føringer for strategisk utbygging. Side 39 av 41
40 Vedlegg: Liste over dokumenter i planarbeidet Konkretisering av utviklingsretningen øst : , Marco Zanussi: Notat: Kommuneplan for Sandnes Nye utbyggingsområder , Innsigelsessak: Offentlig område ved Vatnekrossen. Innsigelsesmyndighet: Fylkeslandbruksstyret , Gunn Jorunn Aasland : Aktuelle oppgaver for kommuneplankomiteen , Gunn Jorunn Aasland, Marco Zanussi, Hans Ivar Sømme: Konkretisering av utviklingsretning Sandnes øst , Marco Zanussi: KONKRETISERING AV UTBYGGINGSRETNING ØST. ARBEIDSPROGRAM , Leidulf Skjørestad, Gunn J. Aasland: OPPSTARTSMØTE MED REGIONALE MYNDIGHETER , Marco Zanussi: DRØFTING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER , Marco Zanussi: Vedlegg nr. 1 Områdebeskrivelser , Marco Zanussi: Notat oppgavefordeling , Marco Zanussi: KONKRETISERING AV UTBYGGING ØST KONSEKVENSANALYSE. Foreløpig rapport. Figurliste Figur 1: Oversikt over utbyggingsområder... 3 Figur 2: Viktige sammenhenger i utredningsarbeidet... 7 Figur 3: 500m buffer rundt banetraseer... 9 Figur 4: Vedafjell Figur 5: Vagle Figur 6: Hana Figur 7: Vatne Figur 8: Gramstaddalen Figur 9: Dale Figur 10: Sviland Figur 11: Kylles Figur 12. Vegutbyggingskostnader Figur 13: Kostnader ved vann- og avløpsutbygging Figur 14: Eksisterende tettsted, planlagte områder i KP og nye utbyggingsområder Side 40 av 41
41 Tegnforklaring Side 41 av 41
Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen
Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Hovedpunkt i revisjonen Konferanse om regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Stavanger Forum, 11. 12. mai 2011 Ingrid Nordbø Regionalplansjef
DetaljerRegionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner
Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i
DetaljerArealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013
Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling
DetaljerOPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN
OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN Felles utredning om lokalisering, utstrekning og funksjonsfordeling for nye næringsområder i området Nydal, Olrud, Trehørningen.
DetaljerRikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:
Rundskriv: Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen Rikspolitiske retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene
DetaljerSamfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :
Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,
DetaljerKommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012
Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva
DetaljerPlanprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet
Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3
DetaljerPlanprogram E39 Ålgård - Hove
Planprogram E39 Ålgård - Hove Kommundelplan og konsekvensutredning for ny E39 i Gjesdal og Sandnes kommune Tilleggsnotat mht. reguleringsplan for E39 Figgjo - Region vest Avdeling Rogaland Dato: 2018-09-12
DetaljerHRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med
DetaljerEffektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS
1 Effektiv KU-metode Lars Syrstad, Rambøll Norge AS HVA BETYR ORDET KONSEKVENS?? 2 Følge Resultat Virkning Tap/skade EFFEKTIV KONSEKVENSUTREDNING 3 Hva er planen - er det krav til KU? Hva er metode? Standard
DetaljerSandnes Øst - Regionutvikling
Sandnes Øst - Regionutvikling Janne Johnsen Fylkesordfører 27.11.2013 05.12.2013 05.12.2013 Den store utfordringen fremover: Å takle befolkningsveksten! Inntektsutvikling i Rogaland Reisevaneundersøkelsen
DetaljerBy- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder
By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring
DetaljerKonsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens
DetaljerFylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid
Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra
DetaljerLandbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth
Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter
DetaljerSandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes
Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? 7..3 Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes Vekst - SSBs befolkningsframskrivinger for Stavanger-regionen Kilde: SSB/Stavanger kommune Sandnes i 4 : 4
DetaljerTF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerSS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med
DetaljerKommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum
Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum 2019-2035 Veileder for arealinnspill Vedtatt i KS 21.06.18 INNLEDNING Veilederen inneholder kommunens signaler for forslag til nye arealinnspill
Detaljer- Kommuneplanens arealdel
- Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen
DetaljerHøring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerKonsekvensutredninger overordnede planer
Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerHRK4 Boliger, eiendom 33/1 v/kana
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK4 Boliger, eiendom 33/1 v/kana Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering
DetaljerGUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER
Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.
Detaljer3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse
PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk
DetaljerROS-analyse og konsekvensutredning
ROS-analyse og konsekvensutredning Bide tatt fra austevoll.kommune.no Revidering av kommuneplan Austevoll kommune 2012 Innholdsfortegnelse 2 1. Innledning 5 2. Metode 8 2.1 Introduksjon 8 2.2 ROS matriser
DetaljerOrientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07
Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester
DetaljerUTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER LUNNER KOMMUNE
Regionalenheten Arkivsak-dok. 201201846-6 Saksbehandler Ingvil Aarholt Hegna Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 26.06.2012 UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER
DetaljerPLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges
PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus
Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens
DetaljerVURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER
Oppdragsgiver: Oppdrag: 613898-01 Espeland vannbehandlingsanlegg - detaljregulering Dato: 08.08.2017 Skrevet av: Katrine Bjørset Falch Kvalitetskontroll: Rune Fanastølen Tuft VURDERING ETTER FORSKRIFT
Detaljer10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll. 13.30 Eksempel Landskap, Kirsti Vindedal, Riksantikvaren
10.10 Regelverk KU, Jørgen Brun, MD 2 10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll 11.30 Kaffepause 12.00 Kunnskapsinnhenting datagrunnlag, Marie Aaberge, Rambøll Norge AS 12.30 Lunsj 13.30 Eksempel
DetaljerMarkarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Markarådet 10.02.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur.
DetaljerDAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:
GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
DetaljerPlan Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med
DetaljerKommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune
RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre
DetaljerArealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011
1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal
DetaljerHva saken gjelder: "Arealanalyse sør for Flyplassvegen" foreligger nå, og det er gjennomført følgende vurderinger og kartleggingsarbeid:
Dato: 3. juli 2009 Byrådssak 292/09 Byrådet Arealanalyse sør for Flyplassvegen - orientering NIHO SARK-5162-200715557-20 Hva saken gjelder: "Arealanalyse sør for Flyplassvegen" foreligger nå, og det er
DetaljerHRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering
DetaljerPlanprogram for Kommuneplanens arealdel ( ) Møte med bydelsstyrene 14. mai 2009
Planprogram for Kommuneplanens arealdel (2010 2021) Møte med bydelsstyrene 14. mai 2009 Flertallsmerknad i Bystyret 25. juni 2007: "Vi ber om at KPA rulleres minst hvert 4. år, at det gis status hver 2.
DetaljerKommuneplan for Modum
Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for
DetaljerTF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering
DetaljerIdrettsanlegg anlegg for motorsport
Kommuneplanens arealdel 2016 2020, begrenset rullering Utredning av forslag om ny arealbruk Idrettsanlegg anlegg for motorsport Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning
DetaljerLandskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold
Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!
DetaljerMasseuttak og -deponi på Drivenes
TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert
DetaljerHole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda
Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Detaljer14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune
Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst
Detaljer<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)
Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse
ÅS KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II Utarbeidet av: Magnus Ohren, Rådgiver, Ås kommune 07.09.2015 1 Innledning 1.1 Om ROS-analyser Risiko og sårbarhetsanalyser
DetaljerBruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging. Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør
Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør Hva er problemstillingene knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging?
DetaljerRegional plan for ATP i Oslo og Akershus
Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Hva skjer når føringene i planen møter den lokale politikken? Grønn kommunekonferanse 2016, Hafslund konferansesenter Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef i
DetaljerLILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune
LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for
DetaljerGrunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.
REGULERINGSPLAN FOR ARNKVÆRN NEDRE OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Tilrettelegge for næringsbebyggelse. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Tor Arne
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/848
SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID 201601 Arkivsaksnr.: 17/848 Kommunedelplan for bynære områder - politiske føringer for videre arbeid Vedlegg: 1. Planprogram for bynære områder,
Detaljer2. Metode. 2.1 introduksjon
2. Metode 2.1 introduksjon Dokumentet inneholder overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, vurdering av alle innspill sendt inn i forbindelse med revideringen av kommuneplanen med spesifikk
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.
DetaljerRegionale. næringsområder. Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9
25.08.2017 Regionale næringsområder Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9 Regionale næringsområder Innhold 1. Utviklingstrekk 2. Hva skal planen gripe fatt i? 3. Utredningsbehov i Kommunene og regionale myndigheter
DetaljerVARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE
Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN
DetaljerVedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område
Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerRullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen
Beskrivelse av forslaget: Forslagsstiller: Ullensaker eiendomsutvikling AS Navn område: Bekkeberget Gnr / Bnr: 54/12 Areal: 70 daa Dagens arealbruk: Skog Formål med forslaget: Boliger Antall boenheter
DetaljerGrøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerOffentlig høring - høringssvar
Innsendt: 25.09.2018 20:51 Ref.nr: XDSSUN Sørum kommune Rådhuset Postboks 113 1921 Sørumsand Telefon: 63 86 90 00 E-post: postmottak@sorum.kommune.no Hjemmeside: http://www.sorum.kommune.no Offentlig høring
DetaljerELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN
Saknr. 09/1506-14 Ark.nr. 142 Saksbehandler: Elisabeth Enger Kjetil Skare Jorunn Elise Gunnestad ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2020 REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Fylkesrådets
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerFra RPR-ATP til SPR-BATP
Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet
DetaljerINNSPILL TIL KOMMUNEPLANEN , AREALDELEN
INNSPILL TIL KOMMUNEPLANEN 2014-2026, AREALDELEN Innspillene sendes epost@sondre-land.kommune.no Merk emnefeltet med «Kommuneplaninnspill». Alternativt sendes innspillet pr post til; Søndre Land kommune
DetaljerSaksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid
Saksframlegg Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Arkivsak.: 13/35917 Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar Grønn strek for en trygg fremtid Kommuneplanmelding
DetaljerDrøfting i grupper, 20.oktober 2008
Kommuneplankomiteen 24.11.08 sak 14/08 vedlegg 1 Drøfting i grupper, 20.oktober 2008 Oppgave 1 : drøftes i alle gruppene Masterplanen skal legge til rette for og sikre offentlig styring og helhetlige grep
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR MOSS
KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger
DetaljerKommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring
Saknr. 14/1925-2 Saksbehandler: Erlend Myking Kommuneplan - Oslo mot 2030 - smart, trygg og grønn - Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark Fylkeskommune vil
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerKommuneplan Hurdal kommune. Hurdal kommune
2018-2040 Kommuneplan Hurdal kommune Hurdal kommune 2018-2040 Kommuneplan Hurdal kommune 1 Under følger en kort oppsummering av politisk styringsgruppes vurdering av nye arealinnspill til kommuneplanen.
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerPlanlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art
Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014
DetaljerKONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005
KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:
DetaljerHRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om
DetaljerForslag til planprogram for skytebane i Almedalen
Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Siljan kommune, avdeling for teknikk og miljø, august 2008 Innledning Siljan kommune vedtok 19. juni 2007 ny kommuneplan. Prosessen med arealdelen av kommuneplan
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerInnspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24
Opus bergen as Bergen kommune Plan- og bygningsetaten Deres ref.: 201418880 Vår ref. P14104 Dato: 12. januar 2018 Innspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24 På vegne av
DetaljerTransportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen
Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller
Detaljer1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes...
1 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Plannivå... 4 4. Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 6 Sola... 6 5. Formål med planarbeidet... 6 6. Planprogram...
DetaljerForus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?
Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland Fylkeskommune Viktig for regionens konkurransekraft at vi kan tilby; Gode og tilstrekkelige
DetaljerFylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend
Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:
DetaljerPlannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht.
Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht. startpakken) 1 Punktene i sjekklisten tar utgangspunkt i miljøplanen 2011-2025. Verdi,
DetaljerREGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER
REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi
DetaljerBærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen miljøvennlig transport.
Plan- og miljøavdelingen Bane/ buss/ bil/ sykkel og fot: Hva har vi, og hvordan Kort om fungerer Bærum det? 21.08.2008 Orientering om Asker Sandvika Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen
DetaljerHRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill
DetaljerSkjema for innspill til kommuneplanens arealdel
Skjema for innspill til kommuneplanens arealdel 2018-2030 Dette skjemaet skal benyttes ved innsending av forslag om endret arealbruk eller innspill til nye utbyggingsområder i forbindelse med rullering
Detaljer2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan
DetaljerNOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN
Notat Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 /312 2683/19 PLAN - 11.03.2019 VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER - DETALJREGULERING TELEMARK RING Notodden kommune skal sette i gang med
Detaljer