Innspill til avfallsplan for BIR-området 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til avfallsplan for BIR-området 2004"

Transkript

1 Innspill til avfallsplan for BIR-området 2004 (Foto: NaturFokus) NVH-rapport Forord

2 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 3 av 38 Denne rapporten er utarbeidet av Naturvernforbundet Hordaland i løpet av 2003, med økonomisk støtte fra Hordaland fylkeskommune sine Lokal Agenda 21-midler. Ingar Flatlandsmo har skrevet rapporten, og John Martin Jacobsen er ansvarlig for prosjektet. Bildet på forsiden er tatt av Ole Jørgen Liodden i Naturfokus. Takk til alle som har bidratt med informasjon, og som diskusjonspartnere under arbeidet. En spesiell takk til: Anders Bjordal og Sverre Stakkestad i Naturvernforbundet Hordalands avfallsgruppe. Marte O. Kittilsen, avfallsrådgiver i Norges Naturvernforbund Patrick Talatas, Bergens studentlag av Natur og Ungdom og Naturvernforbundet Jon Hallstein Tjore Bergen Framtiden i våre hender Ellers en takk til Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR) for god dialog, og mange nyttige innspill underveis. Sammendrag

3 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 4 av 38 En rekke av verdens resurser er begrenset (jomfruelige materialer), og løsningene på avfallsproblemet henger nøye sammen med en bærekraftig utnytting av disse. Ut fra økologiske prinsipper bør avfall håndteres ut fra et avfallshierarki med fem punkter: 1. Hindre at avfall oppstår 2. Gjenbruk 3. Materialgjenvinning 4. Forbrenning (med energiutnyttelse) 5. Forbrenning (uten energiutnyttelse) / deponering Det er et uttalt mål fra norske myndigheters side at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres til 25 % av den genererte avfallsmengden innen år Det som ikke kommer frem slik tallene er presentert er at norske myndigheter sidestiller forbrenning med energiutnyttelse og gjenbruk. Tallenes tale er klar, i perioden 1992 til 2002 har mengden husholdningsavfall per person økt fra 237 til 354 kilo. Det gledelige er at vi leverer stadig mer avfall til materialgjenvinning, et tall som har økt fra 20 kilo per innbygger i 1992 til 161 kilo i Det er per i dag er det store forskjeller mellom de resultater som er oppnådd i ulike kommuner i landet. Mens enkelte kommuner er kommet over 70 % utsortering til materialgjenvinning ligger andre, slik som BIR, enda bare på 30-tallet. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at stadig mindre av avfallet vårt går til deponi, og i 2001 gikk forbrenning forbi deponi som den vanligste sluttbehandlingsformen. Samtidig som mengden avfall til gjenvinning øker bygges det stadig flere forbrenningsanlegg her i landet. Eksisterende anlegg får stadig større kapasitet. BIRs anlegg i Rådalen har utslippstillatelse på tonn avfall årlig. Selskapet regner med å brenne ca tonn hvert år i tiden som kommer. BIR har dermed ikke noe press på seg fra offentlig hold for å redusere mengden avfall som går til forbrenning. Forbrenning av avfall som kan materialgjenvinnes må ansees som sløsing med ressurser, selv om avfallet går til forbrenning med energiutnyttelse. To tonn olje spares for hvert tonn plast til gjenvinning, og våtorganisk avfall kan brukes til å produsere biogass som kan erstatte fossil gass i for eksempel busser og senere komposteres for å skape god jordbruksjord. Tradisjonell deponering av avfall ikke er en fremtidsrettet form for sluttbehandling. Avrenning av giftige stoffer fra deponiene er bare en av de problemstillingene vi står overfor. I et slikt lys er det ingen tvil om at forbrenning av restfraksjonen klart er å foretrekke. Likevel viser all tilgjengelig statistikk at kommuner med deponi skaper langt bedre ordninger for kildesortering. Deponier fylles på et tidspunkt opp, mens selskaper med forbrenningsanlegg i mange tilfeller kan tjene penger på å få inn store mengder restavfall. Det finnes en åpenbar løsning på problemet. Den ledige kapasiteten som oppstår i BIRs forbrenningsanlegg ved satsing på kildesortering kan fylles av avfall fra andre kommuner og interkommunale selskaper i fylket. Undersøkelser gjort av Stiftelsen Østfoldsforskning (STØ) viser at materialgjenvinning av plast har høyest samlet miljønytte, sammenlignet med forbrenning og deponering. Ikke minst er resirkulering av plast et betydelig bidrag til å redusere utslippet av klimagasser, som følger med produksjon av nye produkter.

4 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 5 av 38 Plastretur opererer med tall som sier at hver nordmann kaster 12 kilo plast hvert år. For å oppnå den nasjonale målsetningen om 30 prosent materialgjenvinning trengs en betydelig økning i innsamlingen av plast i Bergen. BIR ligger i dag på 0,26 kilo. Dette betyr at BIR må fjortendoble sin innsats for å samle inn 30 prosent av plasten. I en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Bergen kommune i 2002 svarer 62 % av de spurte at lettere tilgang på returpunkt er det som vil få dem til å kildesortere mer. Det samme resultatet viser også undersøkelser gjennomført av Plastretur AS. På sikt må BIR innføre en henteordning for plast hos alle sine husstander, slik gjentatte undersøkelser viser at befolkningen ønsker. Tilgjengelighet er det absolutt viktigste kriteriet for å øke kildesorteringen, og NVH kan ikke se noen vektig grunn til at BIR ikke skulle kunne innføre et slikt system på linje med sine kollegaer i Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsverk, Indre Hordaland Miljøverk, og Trondheim kommune. Våtorganisk avfall er per i dag ikke skilt ut som en egen fraksjon i BIR-kommunene. Matavfall blir kastet i restavfallet, som i sin tur blir brent i Rådalen. Dette kan selskapet gjøre fordi en har et forbrenningsanlegg, i motsetning til selskaper som har deponier og som faller under forbudet mot deponering av våtorganisk avfall. Basert på tall fra Stavanger kommune, som har innsamling av våtorganisk avfall og relativt få hjemmekomposterere, har Naturvernforbundet Hordaland regnet ut at det hvert år kunne vært samlet inn rundt tonn våtorganisk avfall i Bergen hvert år. Den politiske styringen med avfallshåndteringen i Bergen har de senere år vært svært begrenset. Politikerne har stort sett begrenset seg til å styre gjennom å sette tak på gebyret. Samtidig viser det seg altså at byens innbyggere ønsker å kildesortere, og ser dette som en del av kommunens tjenestetilbud. Mens enkelte kommuner er kommet over 70 % utsortering til materialgjenvinning, ligger BIR, enda bare på 30- tallet. Bergen liker ofte å sammenligne seg med andre kommuner i tjenestetilbud. I dette tilfellet ligger Bergen i jumboklassen på landsbasis. Store mengder farlig avfall kommer på avveie hvert år i Norge. Problemet med dette avfallet er at en i motsetning til andre returfraksjoner er vanskelig å motta det på ubemannede mottak og miljøstasjoner. I Bergen finnes det for eksempel bare tre slike mottak. Utsending av reklame-nei-takk klistremerker er et av tiltakene som har gitt stor effekt her i Hordaland. Hvert år spares rundt 600 tonn papir som et resultat av kampanjen NVH gjennomførte i samarbeid med blant annet BIR i Innhold: 1. Innledning s. 6

5 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 6 av Nasjonale mål på avfallsområdet s Forbrenning eller deponering? s Kildesortering i BIR-området s Plast 4.2 Våtorganisk avfall 4.3 Glass og metall 4.4 Papir 4.5 Gjenbruksstasjoner 5. Farlig avfall s Avfallsforebygging og gjenbruk s Avsluttende kommentar s. 35 Referanser s. 37

6 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 7 av Innledning Naturvernforbundet Hordaland (NVH) ønsker med denne rapporten å komme med innspill til deler av BIRs virksomhet. BIR står for den kommunale, monopoliserte, delen av avfallshåndteringen i kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. I tillegg har konsernet virksomhet rette mot bedriftsmarkedet, men denne vedkommer i liten grad denne rapporten. BIR har startet opp et arbeid med å utarbeide en ny avfallsplan. På grunn av en lovendring i forurensningsloven er det i dag frivillig å utarbeide avfallsplan. Utfordringene for håndteringen av husholdningsavfallet i Bergensområdet er mange. Disse utfordringene krever en offensiv plan, med vilje til å tenke på miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet og ikke bare på kostnadseffektive løsninger. Rapporten fokuserer på flere problemstillinger knyttet til avfallshåndtering som er aktuelle i den offentlige debatten. Det er flere måter å håndtere avfall på. Det kan legges på deponi, forbrennes, gjenvinnes eller brukes på nytt. Et av hovedmålene med denne rapporten er å se på hvordan en kan øke graden av materialgjenvinning i BIRområdet. Når det gjelder utsortering av fraksjoner fra husholdningsavfallet ønsker vi først og fremst å fokusere på plast og våtorganisk avfall. Når det gjelder plast, er BIR forskjellig fra de fleste andre kommunale renovasjonsselskaper i fylket fordi en stor andel av plasten går til forbrenning. I mange av de andre kommunene i fylket går en større andel av plasten til materialgjenvinning. Det er også store utfordringer knyttet til hvordan en skal håndtere det våtorganiske avfallet, som per i dag går til forbrenning i BIR området. Dette avfallet har liten eller ingen brennverdi, og burde i stede utnyttes til produksjon av biogass og kompostering. Et utvalg oppnevnt av Miljøverndepartementet har lagt fram en offentlig utredning om fremtiden for avfallspolitikken. Vi vil i denne rapporten se på ulike konkrete forslag og muligheter for å gjøre deler av den offentlige utredningen om til politikk her i Hordaland. Naturvernforbundet er opptatt av å finne frem til konkrete tiltak som kan redusere avfallsmengdene. Et godt eksempel i så måte er reklame-nei-takk prosjektet som NVH gjennomførte sammen med blant annet BIR i Dette prosjektet alene sparer 600 tonn papir årlig, samt miljøbelastningen som kommer av produksjon og transport av dette papiret. Denne rapporten er delt inn i seks kapitler. I kapittel to ser vi nærmere på de nasjonale føringer som i dag legges for avfallshåndteringen ute i kommunene. Videre ser vi på utviklingstrekkene i den totale avfallsmengden, avfall til gjenvinning osv. I kapittel 3 tar vi for oss ulike problemstillinger knyttet til BIRs forbrenningsanlegg i Rådalen spesielt, og forbrenning generelt. Vi ser på fordeler og ulemper ved deponier og forbrenningsanlegg. Vi diskuterer også på hvilke muligheter og begrensinger et forbrenningsanlegg gir for kildesorteringen i området. I kapittel 4 sammenstiller vi gjenvinningstallene BIR har rapportert til SSB for 2002 med tall fra de to interkommunale selskapene Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsverk (NGIR), Indre Hordaland Miljøverk, samt tall fra Stavanger kommune, og diskuterer funnene. Videre ser vi på ulike måter å bedre gjenvinningstallene for BIR-området. I kapittel 5 ser vi på problematikken rundt farlig avfall, og ser på ulike måter å bedre innsamlingen av denne fraksjonen. I kapittel 6 tar vi for oss ulike konkrete tiltak som kan gjennomføres for å redusere avfallsmengdene.

7 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 8 av Nasjonale mål på avfallsområdet I festtalenes bakgård. Det strategiske målet for norsk avfallshåndtering slås fast i Stortingsmelding nr. 8 ( ) om regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand: Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet gir minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser (1) Det er et uttalt mål fra norske myndigheters side at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres til 25 % av den genererte avfallsmengden innen år 2010 (2). Dette høres i utgangspunktet ut som et ambisiøst mål som vil kreve en holdningsendring hos alle aktører. Problemet er at sluttbehandling i denne sammenheng bare omfatter deponi og forbrenning uten energiutnyttelse. Norske myndigheter legger dermed opp til at avfallsproblematikken i første omgang skal takles på trinn 4 i avfallshirarkiet som blir vist under, altså forbrenning med energiutnyttelse. En kan fort havne i en situasjon der redusert forbruk, ombruk og materialgjenvinning blir mindre viktig, fordi de nasjonale målene kan oppnås gjennom ganske enkelt å bygge nye forbrenningsanlegg, en mildest talt tvilsom løsning i et miljøperspektiv. Stadig mer avfall Tallenes tale er klar: I perioden 1992 til 2002 har mengden husholdningsavfall per person økt fra 237 til 354 kilo per person. Det gledelige er at mengden utsortert avfall til gjenvinning i samme periode har økt fra 20 kilo per innbygger i 1992 til 161 kilo i 2002 (3), et skritt i riktig retning, selv om det er langt igjen.

8 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 9 av 38 Realiseringen av en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet i Norge vil mest sannsynlig bare være mulig å oppnå om dagens forbruksmønster omlegges totalt, med mer fokus på gjenbruk, produktenes levetid og mer fritid fremfor økt forbruk. Som vi ser av tallene over er utviklingen på vei i motsatt retning. Mindre forbruk, mer fritid En offentlig utredning presentert i 2002 (4) støtter et slikt syn. Utvalget bak rapporten introduserer uttrykket avfallsforebygging. Dette betyr i kort at en må hindre at avfallet oppstår i utgangspunktet, heller enn utelukkende å fokusere på de minst miljøfiendtlige måtene å kvitte seg med avfallet på. Utvalget mener at en mer effektiv bruk av ressurser er nødvendig, gevinsten av dette må en videre ta ut i mer fritid, snarere enn i økt forbruk. Bare på denne måten kan en redusere det ikke bærekraftige forbruket av jomfruelige materialer. De setter frem spørsmålet om videre økonomisk vekst på det nivå vi har sett de siste hundre år er mulig. Videre peker utvalget på en rekke konkrete tiltak for å redusere den totale avfallsmengden i Norge. Avfallsforebygging En rekke av verden resurser er begrenset, såkalte jomfruelige materialer. Løsningene på avfallsproblemet henger nøye sammen med en bærekraftig utnytting av disse. Ut fra økologiske prinsipper bør avfall håndteres ut fra et avfallshierarki i fem punkter: 1. Hindre at avfall oppstår 2. Gjenbruk 3. Materialgjenvinning 4. Forbrenning (med energiutnyttelse) 5. Forbrenning (uten energiutnyttelse) / deponering En økologisk fornuftig avfallshåndtering vil si at vi først søker å hindre at avfall i det hele tatt oppstår. Det vil også si at andelen miljøfarlige stoffer skal reduseres til et minimum. Vi kan redusere forbruket vårt eller vri forbruksmønsteret slik at vi oppnår livskvalitet for eksempelvis ved å etterspørre tjenester i stedet for varer. Avfallsreduksjon kan også oppnås ved å endre produksjons- prosessene og ved bedre utnyttelse av råvarer og energi. Dessuten kan produktene og emballasjen endres for å skape mindre avfall. GRIP - Stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk har siden 2000 gjennomført et program på disse problemstillingene som de kaller økodesign. Vi kommer tilbake til dette i kapittel 6. Minst mulig avfall til sluttbehandling Avfall oppstår når ting kastes eller blir overflødig. Ombruk gir minst miljøproblemer. Gjenstandene kan brukes om igjen til sitt opprinnelige formål. Det beste norske eksemplet er pante- og retursystemet for øl- og mineralvannflasker. Mange av de innsamlede flaskene kan etter vask brukes om igjen. Den neste muligheten er å gjenvinne materialet. Det gjør vi ved å sortere ut for eksempel bølgepapp, aviser, ukeblader og melke/ juicekartonger og la returpapiret brukes som råstoff til produksjon av nytt papir. Vi kan også la ressursene ta veien om det store kretsløpet for eksempel ved å kompostere matavfall slik at det blir ny jord. Det avfallet som ikke kan brukes om igjen eller materialgjenvinnes, restavfallet, må behandles på en miljømessig forsvarlig måte. For å redusere volumet, og utvinne noe av energien i avfallet er det forbrenning som er mest aktuelt. Forbrenning av usortert avfall fører til luftforurensing, og utslipp av giftstoffer og klimagasser. Det er derfor viktig at et så lite volum som mulig går til forbrenning eller deponering. Direktiver fra Brussel Til tross for dette har vi sett lite konkret handling fra norske myndigheter på området. Heller enn selv å ligge i forkant av utviklingen, synest norske politikere å finne det mer behagelig å lene seg tilbake og vente på neste direktiv fra Brussel. Hvert år blir en rekke direktiver frå Brussel innlemmet i Norsk lovverk gjennom EØS-avtalen.

9 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 10 av 38 Dette må sees som et gode, da EU har en langt mer progressiv politikk i forhold til avfallsproblemet enn det norske myndigheter har vist. Politikken fra Brussel har i de siste årene vært spesielt rettet mot strengere krav til deponier og forbrenningsanlegg, kombinert med høyere sluttbehandlingsavgift. Her er det likevel interessant å merke seg at Nederland opererer med et nasjonalt regelverk som er strengere enn EU-regelverket. Dette viser at det også i Norge er mulig å stramme inn regelene for utslipp fra forbrenningsanlegg ytterligere. På denne måten har en ønsket å gjøre gjenvinning til et mer attraktivt alternativ for de ulike aktørene, og gjenvinningen har økt. Her i Norge har vi samtidig sett en klar konkurransevridning i retning av forbrenningsanlegg. Dette kom klart til uttrykk i den omleggingen av sluttbehandlingsavgiften som kom i Denne omleggingen markerte et veiskille i den norske forbrenningspolitikken, da sluttbehandlingsavgiften ble flyttet fra volum avfall til forbrenning, og over på det faktiske utslippet av en rekke stoffer fra anlegget. Under forhandlingene om statsbudsjettet for år 2004 fikk Arbeiderpartiet gjennomslag for å legge på 100 kroner ekstra på sluttbehandlingsavgiften for deponi, mens forbrenningsanlegg ikke fikk noen økning i sine avgifter. Faren med en slik politikk er at en kan få en ukontrollert utbygging av forbrenningsanlegg, som ikke tar hensyn til nødvendigheten av å bygge ut gode ordninger for kildesortering, og heller ikke gir tilstrekkelige incentiver til å bygge ut slike ordninger. Enkle løsninger Utvalget bak den offentlige utredningen om avfallsreduksjon har liten tro på differensierte avfallsgebyrer for å oppmuntre til økt gjenvinning. Derimot understreker de gang på gang viktigheten av tilgjengelighet. Det første og største målet må være at ordningene for resirkulering gjøres så enkle som mulig, sier utvalget. Henteordninger kan i teorien gjennomføres på de alle fraksjoner som kan materialgjenvinnes, men er nok mest aktuelt i forhold til papir og papp, våtorganisk avfall og plast. Henteordninger kan gjennomføres på et utall måter, hovedpoenget er å gjøre det lett for folk å kildesortere i hjemmet. Folk flest ser på kildesortering som en av de måtene de kan bidra til vårt felles miljø på. I motsetning til mye annet den enkelte kan gjøre for miljøet, slik som å reise kollektivt, er det svært lett å se resultatene av kildesortering. Undersøkelser viser da også at folk flest ønsker å kildesortere. I en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Naturvernforbundet Hordaland i 2003 svarte 70 prosent av de spurte at de er positive til innføringen av en henteordning for våtorganisk avfall, plast, papir og restavfall (5). Den politiske styringen med avfallshåndteringen i Bergen har de senere år vært svært begrenset. Politikerne har stort sett begrenset seg til å styre gjennom å sette tak på gebyret. Samtidig viser det seg altså at byens innbyggere ønsker å kildesortere, og ser dette som en del av kommunens tjenestetilbud. Mens enkelte kommuner er kommet over 70 % utsortering til materialgjenvinning, ligger BIR, enda bare på 30- tallet. Det burde utføres en større undersøkelse for å fastslå hva som er de reelle grunnen til dette, foreløpig må en nøye seg med å tro. Forbruket må ned Til syvende og sist vil det hele komme ned til nødvendigheten av en betydelig reduksjon i forbruk. Bare betydelig omprioritering fra forbruk i retning av mer fritid vil kunne forhindre en økologisk katastrofe. Undersøkelser viser da også gang på gang at økt materiell levestandard ikke nødvendigvis gjør oss lykkeligere. I 1985 oppgav 23 prosent av de spurte i undersøkelsen Norsk monitor fra MMI (6) at de var meget lykkelige. I 1999, etter 14 år med materiell vekst som verden knapt har sett maken til, var dette tallet sunket til 19 prosent. I den samme undersøkelsen ble folk spurt hva de ønsket å ha mer tid til. Svarene kom slik: 70 prosent ønsket å bruke mer tid ute i naturen 57 prosent ønsket å trene mer 56 prosent ønsket å være mer sammen med venner 50 prosent ønsket å være mer sammen med familien

10 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 11 av 38 Dersom vi hadde prioritert disse verdiene fremfor økt materiell vekst, og mer arbeid ville vi kunne nå de nasjonale målene for avfallsforebygging. 3. Forbrenning versus deponering Pest eller kolera? Figur 3.2 På vei ut? Indre Hordaland Miljøverk sitt deponi på Bjørkemoen, Voss (Foto: IHM).

11 Figur 3.1 Hot stuff Bildet viser BIR sitt forbrenningsanlegg i Naturvernforbundets Rådalen.(Foto: NaturVest) innspill til avfallsplan for BIR Side 12 av 38 Håndtering av avfall har historisk sett vært et stort problem. Løsningene har da også vært mange og originale opp gjennom tidene. I Norge i dag har vi i hovedsak to alternativer for sluttbehandling av avfall, forbrenning eller deponering. Stadig mer forbrenning Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at stadig mindre av avfallet vårt går til deponi (7), og i 2001 gikk forbrenning forbi deponi som den vanligste sluttbehandlingsformen. Samtidig som mengden avfall til gjenvinning øker bygges det stadig flere forbrenningsanlegg her i landet, og eksisterende anlegg får stadig større kapasitet. Utvalget bak den offentlige utredningen om avfallsforebygging mener at avgifter primært bør legges på avfall som deponeres. Videre ønsker de et forbud mot deponering av brennbart og biologisk nedbrytbar avfall. Dette for å stimulere ytterligere til material- og energigjenvinning i Norge, som det heter i utredningen. Signaler fra sentralt hold har da også gått i denne retning. Vi har sett et forbud mot deponering av matavfall, noe som er svært gledelig, Dette presser kommunene som har deponi til å utforme gode ordninger for innsamling av våtorganisk avfall. Forbrenning gir lite materialgjenvinning Deponering må på mange måter sees på som den mest primitive formen for avfallshåndtering, selv om ny teknologi nå gir gode metoder for å kontrollere utslipp av sigevann og gasser fra nye deponier. Gjennom forbrenning av den restfraksjonene som gjenstår når all kildesortering er foretatt vil en ikke bare oppnå å redusere volumet av avfallet dramatisk, en kan også oppnå en viss energiutnyttelse. Samtidig vet vi at de selskapene og kommunene som benytter forbrenningsanlegg får ikke samme incitamentet til å bedre sine ordninger for kildesortering. Et forbrenningsanlegg krever et vist volum avfall for å fungere som det skal i forhold til det volum det er dimensjonert for. BIRs anlegg i Rådalen har utslippstillatelse på tonn avfall årlig, og selskapet regner med å brenne ca tonn årlig fremover. En sterk reduksjon i mengden innsamlet avfall i BIR-området vil medføre problemer i forhold til BIRs anlegg i Rådalen, og BKK Varmes fjernvarmenett. Alternativet til avfall BIR har samlet inn selv, vil da være kjøp av avfall fra private aktører og andre kommuner og interkommunale selskap. Videre medfører den siste omleggingen av sluttbehandlingsavgiften at kildesortering lønner seg lite i forhold til forbrenning. Sluttbehandlingsavgiften til forbrenningsanlegg blir ikke lenger kalkulert per tonn til gjenvinning, men utfra utslippene fra forbrenningsannlegget. Summen av dette gjør det mindre attraktivt å kildesortere for kommuner og interkommunale samarbeid som forbrenner, enn det er for dem som benytter deponier. Dårlig resursforvaltning Forbrenning av avfall som kan materialgjenvinnes må ansees som sløsing med ressurser, selv om avfallet går til forbrenning med energiutnyttelse. To tonn olje spares for hvert tonn plast til gjenvinning, og våtorganisk avfall kan brukes til å produsere biogass som kan erstatte fossil gass i for eksempel busser og senere komposteres for å skape god jordbruksjord. Det er likevel viktig å understreke at fjernvarmeanlegget isolert er et meget positivt miljøtiltak, som Naturvernforbundet Hordaland har ønsket velkommen. Anlegget frakter spillvarmen fra forbrenningsanlegget ut til institusjoner og borettslag i Bergen, der den går inn i eksisterende sentralvarmeanlegg og faser ut eksisterende oljefyrer. Slik bidrar fjernvarmeanlegget til å redusere klimautslipp og luftforurensing i Bergen. Fylkesmannen er også ansvarlig Det er likevel ikke bare BIR som må ta ansvar for dårlige gjenvinningstall. Fylkesmannen i Rogaland har som uttalt mål at bare en ytterst liten restfraksjon skal gå til forbrenning. Dette gir seg utslag i at det interkommunale samarbeidet i rundt Stavanger (IVAR) har en minimal utslippstillatelse på sitt forbrenningsanlegg på Forus.

12 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 13 av 38 Som det går frem av grafen over svarer da også de ansvarlige i Stavanger kommune med solid satsing på kildesortering per i dag. Planer foreligger for en større utvidelse av dagens ordninger. Blant annet en henteordning for plast. I Hordaland godkjente fylkesmannen i 2002 en økning i utslippstillatelsen til forbrenningsannlegget i Rådalen fra til tonn avfall hvert år. Fylkesmannen benytter seg altså ikke av sin mulighet til å styre avfallspolitikken i Bergen i en miljøvennlig retning. Utslipp fra forbrenning En rekke Europeiske undersøkelser slår fast at utslipp av dioksiner og andre miljøgifter i forbindelse med forbrenning utgjør en betydelig helserisiko for innbyggere rundt anlegget. Dette er noen av de konsekvensene utslipp fra forbrenningsanlegg gir: Forbrenningsanlegg slipper ut over 200 forskjellige kjemiske forbindelser, mange kreftfremkallende. Dioksin, som dannes ved avfallsforbrenning, ødelegger forplantningsevnen hos dyr og mennesker. (8) Her er det likevel viktig å understreke at BIRs forbrenningsanlegg i Rådalen, som sto ferdig i 1999 har relativt små utslipp, sammenlignet med andre forbrenningsanlegg. Fylkesmannen burde likevel ta disse tallene alvorlig, og innlede en prosess der utslippstillatelsen til BIR gradvis blir redusert, til beste for byens innbyggere og miljøet. Er forbrenning gjenvinning? To dommer avsagt av EU-domstolen i februar 2003 setter alvorlig spørsmålstegn ved norske myndigheters definisjon som definerer søppelforbrenning med fjernvarmeanlegg for energigjenvinning. Dommene slår fast at hovedformålet med forbrenning i forbrenningsanlegg er å minimere avfallet, og at dette således ikke kan defineres som energigjenvinning. På denne bakgrunnen har vi i denne rapporten valgt å bruke uttrykket forbrenning med energiutnyttelse heller en energigjenvinning. Dette da uttrykket energigjenvinning kan lede folk til å tro at forbrenning med energiutnyttelse er like bra som materialgjenvinning, noe det ikke er. Dersom BIR ikke lenger skulle få lov å kalle forbrenning med energiutnyttelse for gjenvinning vil selskapet sitte med rundt 35 prosent gjenvinning. Debatten rundt hva som skal regnes som energigjenvinning blir selvsagt svært teknisk, og hvor linjen endelig blir trukket er kanskje mindre interessant. Fra et miljøperspektiv er dommen fra EU-domstolen likevel svært viktig. Den slår fast at papir, plast, våtorganisk avfall, glass, metall og alle de andre fraksjonene er ressurser som så langt som mulig bør brukes igjen heller enn å brennes. I følge tall fra Norges Miljøvernforbund bør norske husholdninger og norsk næringsliv per i dag være i stand til å levere 85 prosent av avfallet sitt til gjenvinning (9) Forbrenning eller materialgjenvinning Til syvende og sist er kanskje problemstillingen vår feil. Heller enn deponi versus forbrenning bør problemstillingen være forbrenning versus materialgjenvinning. Først når forbrenning ikke står i veien for en helhjertet satsing på kildesortering vil det være en helt ut akseptabel metode for sluttbehandling av avfall. Samtidig ser vi i dag at videre satsing på tradisjonell deponering av avfall ikke er en fremtidsrettet form for sluttbehandling av avfall. Avrenning av giftige stoffer fra deponiene er bare en av de problemstillingene vi står

13 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 14 av 38 overfor. I et slikt lys er det ingen tvil om at forbrenning av restfraksjonen klart er å foretrekke. Ikke bare får en redusert avfallsmengden betydelig, en kan også få utnyttet en del av energien i avfallet. Redusert utslippstillatelse Naturvernforbundet mener at utslippstillatelsen til anlegget i Rådalen burde reduseres. Utover dette burde selskapet få lov til å hente inn avfall fra andre steder, så som de andre kommunene og interkommunale avfallsselskapene i Hordaland. Dette ville sikre forsvarlig drift av anlegget i Rådalen, kombinert med en fornuftig satsing på kildesortering. Dersom en slik ordning skal komme i stand er det svært viktig at de andre kommunene og interkommunale selskapene i fylket ikke må binde seg til faste kontrakter med BIR på hvor mye avfall de skal levere hvert år eller hver måned. Denne typen avtaler er svært betenkelige, da de kan og vil stå i veien for den beste mulige satsingen på materialgjenvinning. Slike tiltak må sees i sammenheng med de henteordningene som blir foreslått senere i denne rapporten. Uten gode henteordninger for papir, våtorganisk avfall og plast vil det ikke være mulig å komme ned på det foreslåtte nivået for forbrenning.

14 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 15 av Kildesortering i BIR-området Sammenligningsgrunnlag Vi har i denne delen valgt å sammenligne BIRs gjenvinningstall med de to interkommunale avfallsselskapene Indre Hordaland Miljøverk - IHM (Voss, Ullensvang, Ulvik, Eidfjord, Granvin og Jondal) og Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap NGIR (Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Radøy og Solund). Disse to selskapene benytter begge deponier, og er relativt små med henholdsvis fem og ni prosent av den totale avfallsmengden i Hordaland. Vi sammenligner derfor også BIRs tall med tall for resirkulering fra Stavanger kommune. Stavanger er en av landets største byer, og burde i så måte kunne tjene godt som sammenligningsgrunnlag for Bergen. I likhet med BIR bruker også Stavanger forbrenningsanlegg (Forus) gjennom sin deltagelse i IVAR-samarbeidet, i tillegg til deponi. Figur 4.1 I fyr og flamme BIRs utslippstillatelse tilsvarer nå tonn avfall hvert år. (Foto: NaturVest) Sine likheter til tross blir det ført svært ulik politikk på avfallsfeltet i Bergen og Stavanger. En sammenligning bør derfor gi et interessant utgangspunkt for å diskutere hvilke avfallsordninger som gir best resultat. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at Stavanger allerede hadde etablert fulldekkende henteordninger for papir og våtorganisk avfall når forbrenningsannlegget på Forus ble åpnet. Metode Vi har hentet inn tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for tonn utsortert avfall til gjenvinning i 2002 delt i fraksjoner (10). Disse tallene har vi så brutt ned i kilo per innbygger. Dette tallmaterialet danner grunnlaget for vår sammenligning. Tallene fra SSB er heftet med stor usikkerhet. Det finnes per i dag ingen klare regler for hvordan denne rapporteringen skal foregå, noe som er svært beklagelig. Alle grafer og tall som refererer til tall fra SSB må sees i dette lyset. Ingen tall kan ansees som eksakte, da de er heftet med denne usikkerheten. Målet med rapporten er da heller ikke å gi en detaljert status for avfallshåndteringen i Hordaland, men heller å beskrive situasjonen i grove trekk, og heller fokusere på gode løsninger for fremtiden. På fraksjoner som plast og papir er det ikke slik at tallene for innsamlet avfall er sammenfallende med tallene for resirkulering. En del papir egner seg ganske enkelt ikke for resirkulering, og blir således brent. Avstandene mellom abonneneten og stedet der avfallet blir resirkulert er ofte store, og en kan derfor hevde at ved å øke kvaliteten på det innsamlede

15 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 16 av 38 avfallet reduserer en transportbehovet, samtidig som mengden avfall til resirkulering forblir konstant. En del selskaper som opererer med strengere grenser for hvilke kvaliteter av papir som egner seg til innsamling vil således kunne hevde at våre tall gir et dårlig bilde av materialgjenvinningen i fylket. All plast som samles inn i Sør-Norge gjenvinnes i dag enten mekanisk eller kjemisk. Her kommer imidlertid en annen faktor inn. Dersom en gjør ordningene for kildesortering for kompliserte øker risikoen for at avfallet går rett i restavfallet i stedet. Dertil kommer det faktum at stadig ny teknologi blir tilgjengelig innenfor feltet. Å gå ut til forbrukerene med stadig ny informasjon om hva som skal kildesorteres, og hva som er restavfall er bare egnet til å skape forvirring og tvil rundt ordningene. Når det kommer til våtorganisk avfall kommer nye faktorer inn i bildet. Den mest miljøvennlige og minst energikrevende måten å kvitte seg med våtorganisk avfall på er hjemmekompostering. Den minst miljøvennlige metoden er uten tvil å sende avfallet i et forbrenningsanlegg. Ingen av disse behandlingsmetodene vil vise igjen i de tallene over innsamlet våtorganisk avfall selskapene har rapportert inn til SSB. Her vil det således være mer interessant å se på hvordan ordningene er organisert, prosentdel av husstander med hjemmekompostering osv. Funn Om en ser på total mengde avfall utsortert og levert til gjenvinning per innbygger kommer de fire enhetene ganske likt ut. Dette tallet har da også så mange feilkilder at det har liten interesse. Papir og våtorganiskavfall vil utgjøre en enormt mye større del av den totale mengden avfall, enn for eksempel plast. Det vil således bli vanskelig å gjøre en god sammenligning av hvordan ordningene i de ulike områdene fungerer på et slikt grunnlag. Vi vil derfor i den videre presentasjonen forholde oss til de ulike fraksjonene for gjenvinning.

16 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 17 av Plast Plast er av de gjenvinningsfraksjonene som har hatt størst relativ vekst de siste årene. Ny teknologi har i løpet av 2003 gjort det mulig å gjenvinne all innsamlet plast. For hvert tonn plast til gjenvinning sparer en to tonn olje. Dertil kommer utslipp av CO2 som forbrenning av plast fører med seg. Størst samlet miljønytte Undersøkelser gjort av Stiftelsen Østfoldsforskning (STØ) viser at materialgjenvinning av plast har høyest samlet miljønytte, sammenlignet med forbrenning og deponering. Ikke minst er resirkulering av plast et betydelig bidrag til å redusere utslippet av klimagasser, som følger med produksjon av nye produkter. (11) Figur 4.2 Langt mellom Miljøverndepartementet har inngått en avtale med En av tre returpunkter for plast i emballasjenæringen som slår fast som mål at Bergen sentrum (Foto: NaturVest) 80 % av plasten skal gjenvinnes, og minst 30 % av dette skal være materialgjenvinning. Mens BIR med det nye fjernvarmeanlegget nok ligger nær oppunder de 50 prosentene som er målet for forbrenning med energiutnyttelse er det langt igjen før selskapet kan bidra positivt i forholdt til den nasjonale målsettingen for materialgjenvinning. Slett jobb fra BIR Plastretur opererer med tall som sier at hver nordmann kaster 12 kilo plast hvert år. For å oppnå 30 prosent materialgjenvinning må en således se en betydelig økning i innsamlingen av plast i Bergen. BIR ligger i dag på 0,26 kilo. Dette skulle bety at BIR må fjortendoble sin innsats for å samle inn 30 prosent av plasten. P la s t - k ilo p e r in n b y g g e r t il g je n n v in n in g 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 B IR N G IR IH M S ta v a n g e r Figur: 4.3 Innsamlet mengde plast i kilo per innbygger til gjenvinning fra ulike renovasjonsselskap Kilde: Statistisk Sentralbyrå 2002.

17 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 18 av 38 Bedre tilgang til økt sortering I en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Bergen kommune i 2002 svarer 62 % av de spurte at lettere tilgang på returpunkt er det som vil få dem til å kildesortere mer. Det samme resultatet viser også undersøkelser gjennomført av Plastretur. Den viktigste grunnen til at folk ikke sorterer ut plast er at dagens ordning er for tungvint og tidkrevende. Et raskt søk på Internett viser at Bergen by med sine over innbyggere kan vise til 18 returpunkt for plast. Sentrumsområdene i Bergen har tre returpunkt, mens Ytrebygda bydel ikke har et eneste returpunkt for plast. Dette er et tema som har ført til en rekke leserbrev, og mye irritasjon. Sammenligningen med Stavanger er slående. Byens innbyggere har 37 bringepunkter, alle utstyrt med egen container for plast. Hvorfor det ikke er slik i Bergen er vanskelig å forstå. Trenger ikke bli dyrere Kildesortering er en viktig del av det kommunale tilbudet. Høye gebyrer irriterer innbyggerene to ganger i året. Dårlige ordninger for kildesortering irriterer dem neste hver dag, som en av deltakerene i referansegruppen for denne rapporten uttrykte det. Det kan synest som om visjoner og vilje til å satse foreligger i Stavanger, mens den mangler i Bergen. Til tross for at det i Stavanger blir samlet inn mange ganger så mye plast per innbygger som i Bergen uttaler rådmannen i byen at dagens plastinnsamling er utilfredsstillende sett i forhold til det nasjonale ambisjonsnivået (12). Administrasjonen i kommunen presset derfor lenge på for å få i stand en forsøksordning med henteordning for plast i Hundvåg bydel fra januar Administrasjonen i Stavanger mener at en slik ordning ville lønne seg økonomisk såvel som miljømessig. Bakgrunnen for dette er at plasten vil bli samlet inn i egne sekker sammen med restavfallet. Undersøkelser fra Plastretur viser at plast utgjør 50 prosent av volumet i avfallet. I Stavanger vil en således kutte henting av restavfall fra en gang hver fjortende dag, til en gang i måneden. På denne måten har administrasjonen i Stavanger kommune regnet ut at kommunen kan spare mellom tre og tre og en halv millioner kroner. Videre viser tall hentet inn av materialselskapene for emballasje at returordninger ikke bare gir en mangedobling i innsamlet volum, det gir også reinere plast, som gir høyere gjenvinningsprosent, og bedre pris for plasten. Mindre energikrevende Videre viser en STØ-rapport at en henteordning er mindre energikrevende enn en bringeordning. Grunnen til dette er at svært mange husstander kjører ens ærend til gjenbruksstasjonen for å levere plast. Tallene fra Stavanger forutsetter en ordning med obligatorisk innsamling fra alle husstander, da restavfallet fra hver husstand vil måtte halveres. NGIR og IHM som per i dag har henteordninger for plast har så langt valgt å satse på frivillige ordninger. Husstander som sorterer ut plast vil kunne velge et abonnement med mindre hentefrekvens, og således spare penger. Dette systemet har som vist over gitt gode resultater, og begge selskaper ligger nær det nasjonale målet på 30 prosent materialgjenvinning, og omtrent på snittet over kilo innsamlet plast per innbygger i kommuner med henteordning. Det er likevel langt igjen til Aukra kommune, som topper statistikken for 2002 med sine 9,4 kilo innsamlet plast per innbygger. Total revisjon BIR har i løpet av 2003 varslet en satsing på plastinnsamling. Rent konkret betyr dette at selskapet vil sette ut ti nye returpunkter for plast. Dette til tross for at henteordninger altså gir mest og best plast. BIR har såvidt vi

18 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 19 av 38 kjenner til ikke lagt fram utregninger som viser hvorfor en henteordning for plast i Bergen vil bli dyrere enn den i Stavanger. 4.2 Våtorganisk avfall Våtorganisk avfall er per i dag ikke skilt ut som en egen fraksjon i BIR-kommunene. Matavfall blir kastet i restavfallet, som i sin tur blir brent i Rådalen. Dette kan selskapet gjøre fordi en har et forbrenningsanlegg. Selskapene som har deponier faller under forbudet mot deponering av våtorganisk avfall. Basert på tall fra Stavanger kommune, som har innsamling av våtorganisk avfall og relativt få hjemmekomposterere, har Naturvernforbundet Hordaland regnet ut at det hvert år kunne vært samlet inn rundt tonn våtorganisk avfall i Bergen. Dette er avfall som i dag går til forbrenning i Rådalen. Våtorganisk avfall - kilo per innbygger til gjennvinning BIR NGIR SIM IHM Stavanger Figur: 4.4 Innsamlet mengde våtorganisk avfall i kilo per innbygger til gjenvinning fra ulike renovasjonsselskap Kilde: Statistisk Sentralbyrå Dårlig resursforvaltning Forbrenning av våtorganisk avfall er ingen god forvaltning av ressursene. Våtorganisk avfall har liten eller ingen brennverdi. En vinner altså ingen energi ved å brenne avfallet. Dette er avfall som kan brukes til å produsere jord gjennom kompost, eller biogass gjennom egne anlegg. Biogassen kan i sin tur brukes til å kjøre busser og annet. Oktober 2003 sendte Odda Biogass og Renseanlegg AS en søknad til Fylkesmannen i Hordaland om konsesjon for bygging og drift av et biogassanlegg på Holmen i Odda, med kapasitet til å ta 4000 tonn organisk avfall hvert år. Selv med en kraftig utvidelse vil ikke et slikt anlegg kunne ta mot våtorganisk avfall fra Bergen, men BIR har selv muligheten til å bygge et biogassanlegg som er dimensjonert for avfallsmengdene fra selskapet. De tre behandlingsformene Det primære målet i behandlingen av våtorganisk avfall må være å sørge for størst mulig del hjemmekompostering der dette er mulig. Ved hjemmekompostering har den enkelte husstand

19 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 20 av 38 egen interesse av et godt resultat, og energibruken er minimal. De ulike selskapene har ulike metoder for å oppmuntre til hjemmekompostering. Disse blir gjennomført med svært varierende resultat. Den nest beste formen for håndtering av våtorganisk avfall er innsamling av avfallet for bruk i sentrale komposteringsanlegg eller anlegg for produksjon av biogass. En slik ordning er betydelig mer transportkrevende, men det sikrer at resursene kommer til nytte som gass og jord. Den dårligste formen for håndtering av våtorganisk avfall er deponering eller forbrenning. Deponering av dette avfallet er forbudt i Norge, da det fører til store utslipp av metan osv. Forbrenning av avfallet er derimot ikke forbudt. IVAR-samarbeidet har sitt eget sentralkomposteringsanlegg. Dette ble bygd sent på 90-tallet, tiltross for at planer for forbrenningsannlegget på Forus forelå. Også BIR burde satse på bygging at et slikt setralkomposteringsanlegg, eventuelt et anlegg som kunne produsere biogass. Henteordninger er et legitimt krav Utviklingen av et hentesystem for våtorganisk avfall kombinert med sterk satsing på hjemmekompostering er den enste fremtidsrettede ordningen for håndtering av våtorganisk avfall. Dette poenget blir ytterligere understreket av EUs kompostdirektiv, som har vært på trappene en stund. Direktivet vil, om det blir vedtatt, føre til et totalforbud mot deponering og forbrenning av matavfall. Et slikt forbud vil også omfatte Norge gjennom EØS-avtalen. Den dagen dette skjer ville det være lurt av BIR å ikke stå helt på bar bakke når det gjelder system for innsamling av våtorganisk avfall. Foreløpig ser BIR ut til å ha slått seg til ro med at et eventuelt direktiv ligger langt frem i tid, dette er en tanke som fort kan straffe seg. Det er ingen grunn til at BIR ikke skulle innføre en obligatorisk henteordning for matavfall, slik det er gjort i mange byer i Norge, blant annet Stavanger. Merkelige gebyrer I Stavanger har en i løpet av 90-tallet bygget et forbrenningsanlegg, et sentralkomposteringsanlegg, og satt i gang henteordninger for papir og våtorganisk avfall i alle husstander. En skulle tro at dette ville resultere i at husstandene fikk en kraftig økning i gebyret. Konfrontert med manglende ordninger henviser BIR til politikerne som har satt tak på gebyret. Spørsmålet er hvor lenge BIR kan skjule seg bak dette, all den tid flere selskaper i Norge har separat innsamling av plast, våtorganisk avfall og papir hos alle husstander, samtidig som gebyrene er lavere. Testen i Kvam BIR overtar avfallshåndteringen i Kvam herad fra første januar I denne anledning har selskapet varslet at de vil legge ned den separate innsamlingen av våtorganisk avfall som i dag finnes i heradet.

20 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 21 av 38 Dersom politikerne i Kvam ønsker å unngå at dette skjer må de la innbyggerene selv betale de ekstra kostnadene. Dette ser det så langt ikke ut til at politikerne ønsker. Og det vil dermed være klart for en av norgeshistoriens første nedleggelser av godt fungerende kildesorteringsløsninger. Økonomiske incitamenter De ulike selskapene i vår undersøkelse støtter alle kjøp av kompostbinger til hjemmekompostering, men de har valgt ganske ulike modeller for denne støtten. Resultatet er da også ganske ulikt, som det fremgår av fremstillingen under. Denne grafen er basert på tall for 2002 selskapene har oppgitt til Naturvernforbundet Hordaland. NGIR som kommer klart best ut i vår sammenligning er samtidig det selskapet som har valgt den mest offensive satsningen på hjemmekompostering. Selskapet låner ut en kompostbinge til alle som ønsker å hjemmekompostere. Samtidig gir selskapet 500 kroner i avslag på gebyret hvert år for husstander som hjemmekomposterer. IHM på sin side nøyer seg med å gi 500 kroner i støtte til alle abonnenter som kjøper kompostbinge, men gir også 30 prosent reduksjon i gebyret til alle abonnenter som hjemmekomposterer. Som vi ser betyr nok engangsinvesteringen en del, fordi IHM ligger nesten 20 prosentpoeng bak NGIR i vår oversikt. Her er det likevel grunn til å merke seg at NGIR selv mener at en del av deres registrerte hjemmekomposterere ikke virkelig komposterer, men holder seg med en kompostbinge bare for å få reduksjon i renovasjonsgebyret. Labert resultat i Stavanger Riktig galt går det først når en kommer til Stavanger. En del av dette har selvsagt å gjøre Figur 4.5 Miljøvinneren med at Stavanger som by har andre Hjemmekompostering er mest bosettningsforhold enn innbyggerene i IHM og miljøvennlig. (Foto:NaturVest) NGIR sine områder. Langt færre vil nok for eksempel ha hage med plass til en kompostbinge i Stavanger enn for eksempel i Gulen. Prosentdel abonnenter med hjemmekompostering IHM NGIR BIR Stavanger

21 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 22 av 38 Figur 4.6 Prosentvis andel abonnenter med hjemmekompostering i 2002 hos ulike renovasjonsselskap Kilde: Statistisk Sentralbyrå Dette til tross kan kommunen melde om iherdig innsats for å øke denne prosenten. Deres egne undersøkelser viser et stort potensial. Undersøkelser viser at det finnes 3500 mennesker i Stavanger som ønsker å kildesortere. For å komme opp på dette nivået tilbyr kommunen ukentlig gratis kompostkurs. De gir 800 kroner i avslag på det de selv mener er den beste kompostbingen, og gir videre 20 prosent avslag på alle gebyrer for abonnenter som velger hjemmekompostering. BIR på sin side gir 500 kroner i avslag på gebyret hvert år til sine kunder som hjemmekomposterer. Det spesielle med BIR i denne sammenheng er selvsagt at selskapet i motsetning til de andre i vår sammenligning ikke har innsamling av våtorganisk avfall. Økonomi og informasjon Selv om satsning på informasjon til abonnentene nok har en del å si, viser tallene over klart og tydelig at økonomi spiller en klar rolle i arbeidet med å få folk til å kildesortere. Spesielt engangsinvesteringen ser ut til å være en stor bøyg for mange, til tross for at besparelsen på lang sikt kan bli langt større enn denne. I byer som Bergen, der færre folk har sin egen hage, vil tallet på hjemmekomposterere naturligvis være lavt. All den tid BIR ikke har noen som helst form for innsamling av våtorganisk avfall fra husholdninger faller det likevel et stort ansvar på selskapet for å øke graden av hjemmekompostering. Stor grad av hjemmekompostering i enkelte områder kan selvfølgelig lønne seg for BIR, og dermed for abonnentene. Med mindre avfall i dunkene kan selskapet kjøre lengre ruter, og penger blir spart. Og igjen må altså hjemmekompostering sees på som den beste formen for håndtering av våtorganisk avfall, ikke minst i et transportperspektiv. Dette burde også veie tungt. 4.3 Glass og metall Innenfor feltet glass og metall har BIR et godt utbygget system, med nærmere 270 returpunkt i sitt område. Selskapet har da også minst like gode tall for gjenvinning på denne fraksjonene som det de andre selskapene i vår undersøkelse kan vise til. Figur 4.5 Et av BIRs 260 returpunkter i Bergen her på Bryggen i Bergen (foto: NaturVest) Mange sorterer glass og metall

22 Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 23 av 38 Dette kan kanskje skrives tilbake til at forbrenning av glass og metall er svært uheldig. Det har blant annet innvirkning på om slagget fra forbrenningsannlegget skal klassifiseres som farlig avfall eller ikke. Metall må hentes ut igjen Hvert år henter BIR ut store mengder metall fra ovnen i Rådalen etter forbrenning. Målet for BIR burde således være 100 prosent gjenvinning på glass og metall. Arbeidet for å oppnå dette må være en kombinasjon av flere ting. Dette arbeidet må gjøres gjennom forsterket innsats på returpunkt, men holdningsskapende arbeid og generelt informasjonsarbeid er minst like viktig. Glass og metall - kilo per innbygger BIR NGIR SIM IHM Stavanger Figur 4.8 Innsamlet mengde glass og metall hos ulike renovasjonsselskap i 2002 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Stort potensial I miljøundersøkelsen for Bergen fra 2002 (13) oppgav 52 prosent av de spurte at de sorterer ut glass og metall. Potensialet burde således være stort. I enkelte områder er det langt mellom returpunktene, så jobben er på ingen måte avsluttet. For at folk skal bruke returpunktene er det viktig at de finnes i nærheten av der folk ferdes. BIR bør ta bringepunktstrukturen sin opp til vurdering, og gjøre endringer der det er nødvendig. 4.4 Papir Papir har tradisjonelt vært den fraksjonen for kildesortering som folk flest har vært best på å følge opp. Miljøundersøkelsen for Bergen 2002 viser da også at det er nettopp denne fraksjonen folk flest skiller fra annet avfall. Hele 87 prosent av de spurte i undersøkelsen oppgir at deres husstand skiller papir fra annet avfall. BIR har da også bygd ut henteordning for papir utenfor sentrumsområdene i Bergen, samt i alle de andre medlemskommunene. Våre bakgrunnstall viser at Bergen er den kommunen i BIR-samarbeidet som kommer dårligst ut i kilo papir per innbygger til gjenvinning med sine 47,3 kilo. Til sammenligning ligger

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Dag Aursland, Avfallsforum Møre og Romsdal, Ålesund 28.10.04 1 Sagt om kildesortering av plastemballasje Altfor dyrt,

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn.

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap Prosjektnavn Rapport tittel Prosjektleder Prosjektgruppe Sammendrag Avfallstatistikk Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002 Camilla Tveten Innrapportert

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering GjenVinn prosjektet; status og videre arbeid Økt gjennvinning gjennom bedre sortering Dag Ausen Seniorrådgiver SINTEF Workshop Shredderfluff Oslo, 9. april 2008 4 Trender Rammebetingelser endres Deponiforbud

Detaljer

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig Vi tar det 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig Vi kvitter oss med bosset ditt Dagens og fremtidens avfallshåndtering handler om å vite hvilket avfall som skal gjenvinnes på hvilken måte.

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Polymerdagene, 16. september 2014 Hege Rooth Olbergsveen Agenda Materialgjenvinning av plast er bra for miljøet! Prosesser i EU Norges påvirkningsarbeid

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 05.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.09.2014 RENOVASJONSORDNING FOR

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR

Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR Prosjektnavn Rapport tittel Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR 2006 Prosjektleder Atle Hitland Prosjektgruppe Innrapportert av Terje Olsen, Jan Steene, Svend Birger Hollevik, Arne Iversen,

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning

Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen En guide til design for gjenvinning EXPRA Expra står for Extended Producer Responsibility Alliance, og representerer produsentansvarsorganisasjoner

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Avfall Norges Bioseminar 24. 25. september 2008 Forskningssjef Øistein Vethe, Bioforsk Jord og miljø Den første bølgen 70-tallet: 70 tallet: Avfallskverner

Detaljer

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport 1 SAMMENDRAG Forrige avfallsplanen for Odda er fra 2003

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder Logistikk og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 12 (7) Logistikk og miljø SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården Logistikk og miljø Situasjonen Økt forurensing, ressursmangel og mangel

Detaljer

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere? K. Ekrheim, 2016 Hvorfor skal vi kildesortere? Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag,

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Høringsuttalelse om utslippstillatelse for Klemetsrudanlegget

Høringsuttalelse om utslippstillatelse for Klemetsrudanlegget Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Oslo, 12.11.04 Deres ref: 2003/2629 M-FO Høringsuttalelse om utslippstillatelse for Klemetsrudanlegget Norges Naturvernforbund mener Fylkesmannen

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007

Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007 RÅDMENN I MEDLEMSKOMMUNENE NY DIFFERENSIERINGSORDNING Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007 Med bakgrunn i en målsetting om å nå 80% gjenvinning av avfallet har Innherred Renovasjon IKS utarbeidet

Detaljer

HIM-nytt. Økt sortering, mindre avfall og redusert renovasjonsgebyr! INFORMASJON

HIM-nytt. Økt sortering, mindre avfall og redusert renovasjonsgebyr! INFORMASJON HIM-nytt Nyheter og informasjon fra Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS nr 1.2014 INFORMASJON 2013 Økt sortering, mindre avfall og redusert renovasjonsgebyr! Avfallspolitikken i Europa, Norge og HIM

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Lærerveiledning Kildesortering, stoffer i endring, 3.-4. trinn Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS N O T A T Kunde: Prosjekt: Dato.: Fjellregionens Bistand interkommunal Interkommunale Hamar, 15. november 2012 avfallsplan Avfallsselskap AS For: Utarbeidet av: Vår ref.: Markedssjef Hanne Maageng Olsen

Detaljer

Miljøfarlig avfall. Rapport med resultater fra undersøkelse hos bilopphoggere, billakkeringsverksteder og bilverksteder April, 2003

Miljøfarlig avfall. Rapport med resultater fra undersøkelse hos bilopphoggere, billakkeringsverksteder og bilverksteder April, 2003 Miljøfarlig avfall Rapport med resultater fra undersøkelse hos bilopphoggere, billakkeringsverksteder og bilverksteder April, 2003 Sammendrag Naturvernforbundet Hordaland har gjennomført undersøkelse om

Detaljer

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Representantskapet Vedlegg 1 Sak 5-2015 Forslag til selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Informasjon

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Miljøvennlig avfallstransport

Miljøvennlig avfallstransport Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøvennlig avfallstransport Tone Emblem 15.11.2012 VERDIER I OSLO KOMMUNE RENOVASJONSETATEN Visjon: Fremtidsrettet verdiskapende avfallshåndtering Formål: Renovasjonsetaten

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2012 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 01.03.13 Camilla Tangenes Innrapportert av Thorbjørn Eliassen,

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det Norsk Rockforbunds miljøfagdag Ta tak i avfallet- la det gå sport i det Frode Syversen Mepex Consult AS Norsk Rockforbunds miljøfagdag 4 april 2014 1 Det er Norge som er best Norsk Rockforbunds miljøfagdag

Detaljer

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

Norsk renholdsverks-forening

Norsk renholdsverks-forening Norsk renholdsverks-forening Hjemmekompostering i kommunal regi NRF medlemsundersøkelse Rapport nr 5/2005 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering R A P P O R T Rapport nr: 5/05 Distribusjon: Fri Dato:

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør Orientering fra Innherred Renovasjon Geir Tore Leira, administrerende direktør Om Innherred Renovasjon Nord-Trøndelag Inderøy Mosvik Leksvik Frosta Stjørdal Meråker Levanger Verdal Sør-Trøndelag Malvik

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Disposisjon EU kommisjonens forslag (med hjelp fra Miljødirektoratet) Hva skal måles kommunalt avfall?? Hvor er vi i dag? Avfallsstrategien

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer