Kommunene og forvaltningsreformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunene og forvaltningsreformen"

Transkript

1 Kommunene og forvaltningsreformen KS mener at en samlet og helhetlig reform av offentlig sektor bør omhandle både det regionale og kommunale nivå. Hovedmålet med en slik reform må være økt reelt folkestyre og desentralisering av myndighet til lavest mulig effektive nivå. Dette innebærer en ny oppgavefordeling mellom stat, region og kommune Sentralstyrets vedtak februar 2006 Rapporten kan lastes ned på: 1

2 Innhold: OM RAPPORTEN BAKGRUNN OG INNLEDNING PRINSIPPER FOR FORVALTNINGSREFORM Nærhetsprinsippet Lokaldemokrati Rammefinansiering Beskatningsmulighet Finansiering og omstilling Helhetlig forvaltningsreform KOMMUNENE OG STØRRE FOLKESTYRTE REGIONER Kommunenes rolle og en styrket regional planlegging Funksjonsfordelingen innenfor oppgave- og samfunnsområder veiledning tilsyn klage Større regioner konsekvenser for kommunene Samspill mellom regioner og kommuner distrikter og byer SAMMENHENGEN MELLOM KOMMUNE- STØRRELSE, KOMMUNESYSTEM OG OPPGAVEFORDELINGEN DRØFTING AV AKTUELLE OPPGAVEOMRÅDER Videregående opplæring Kollektivtransport Veger Skilting og oppmerking Politivedtekter Nærings og bygdeutvikling Miljøvern Kulturminnevern Interkommunalt plansamarbeid Barnevern Rus Ny arbeids- og velferdsforvaltning...19 VEDLEGG:...21 Gjennomgang av kommunenes oppgaver i dag...21 Tjenesteoppgaver...21 Helse og omsorg...21 Oppvekst og opplæring...25 Den norske kirke...27 Tekniske tjenester...27 Samfunnsutvikling

3 Om rapporten Regjering vil i løpet av høsten 2006 legge frem en oppgavemelding som grunnlag for en forvaltningsreform. Som innspill til det videre arbeidet, har KS utarbeidet denne rapporten som spesielt fokuserer på kommunens ansvar, oppgaver og rolle i forvaltningsreformen. Sammen med fylkesordførerenes/-rådslederenes rapport Sterke regioner. Premisser, oppgaver og inndeling ved en forvaltningsreform (januar 2006), vil denne rapporten gi mulighet til å diskutere helheten i en forvaltningsreform. Som hjelp til utarbeidelse av rapporten har ordførerne i Stavanger og Nord-Fron kommuner og fylkesordføreren i Østfold vært invitert til å komme med innspill. I tillegg har rådmennene i Nøtterøy, Stavanger, Molde og Trondheim og regionlederen i KS Hordaland gitt innspill til rapporten underveis. KS har innarbeidet mange av synspunktene fra de ovennevnte, men vil understreke at rapporten er administrasjonen i KS ansvar. Målsettingen med rapporten er å synliggjøre viktige prinsipper for en forvaltningsreform, legge til rette for en diskusjon omkring ulike prinsipper for organisering av offentlig sektor i kommunene og fylkeskommunene og konkretisere forslag til flere oppgaver for kommunene. Rapporten berører forholdet til det regionale nivået. Det er viktig å understreke at rapportens anbefalinger og konklusjoner når det gjelder oppgavefordeling, kun kan være et utgangspunkt for videre diskusjon. En desentralisering av oppgaver fra stat til kommune, må gjennomføres og utredes på et vesentlig mer detaljert nivå. Rapporten baserer seg på tidligere utredninger knyttet til en hensiktsmessig organisering av offentlig sektor, og kommunenes egne innspill fra det nasjonale strukturprosjektet Framtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling som ble avsluttet i Sentralstyret i KS har ikke tatt stilling til innhold, premisser eller konklusjoner i rapporten. Kommunene inviteres frem til 18. april til å komme med synspunkter på konklusjoner i rapporten, før den skal til endelig behandling i Landsstyret i KS mai 06. På bakgrunn av den politiske behandlingen vil KS gi innspill til Regjeringens oppgavemelding som skal legges frem høsten

4 1 Bakgrunn og innledning Bondevik II regjeringen lanserte forslag om en fullstendig forvaltningsreform som omfattet gjennomgang av oppgavene i stat, fylkeskommune og kommune. Den nåværende regjeringen har gjennom Soria Moria-erklæringen vektlagt et levende og desentralisert demokrati med bred deltakelse som grunnleggende for å møte dagens samfunnsutfordringer. I forhold til forvaltningsreformen, har regjeringen stadfestet at det skal være tre forvaltningsnivåer i Norge. Soria Moriaerklæringen viser direkte til behovet for en regionreform hvor de nye regionene skal ha hovedansvaret for regional utvikling. Regjeringen har varslet at kommunesammenslutninger skal være basert på frivillighet. Videre har Regjeringen varslet en stortingsmelding om forvaltningsreform høsten 2006 som grunnlag for å vurdere desentralisering av oppgaver og myndighet fra stat til regionene og kommunene. I den forbindelse har politisk ledelse i KRD gjennom regionale høringsmøter, invitert kommuner og fylkeskommuner til å konkretisere oppgaver som vil være aktuelle å desentralisere både til de nye regionene og kommunene. Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en regionreform fra KS landstyre har i mars 2005 vedtatt at regionenes størrelse og inndeling er avhengig av at det skjer en overføring av oppgaver og ansvar fra staten, og at regionene sikres en finansiering som svarer til oppgavene. Størrelse og inndeling må være hensiktsmessig, basert på kultur, identitet og næringsutvikling, og den utviklingskraft regionene skal representere i et framtidig perspektiv. På et slikt grunnlag, bør antallet regioner etter KS vurdering kunne reduseres til 7-9. Fra det nasjonale kommunestrukturprosjektet, ser vi at svært mange kommuner varsler behov for en ny gjennomgang av hensiktsmessigheten ved dagens organisering dersom dagens fylkeskommuner erstattes av færre og større folkevalgte regioner. Resultatene viser også at bare 25 % av dagens kommuner mener at dagens grense- og samhandlingsmønster er tilfredsstillende for å løse de oppgavene kommunene har. KS ønsker å bidra konstruktivt inn i arbeidet med en helhetlig fornying av offentlig sektor. For å styrke lokaldemokratiet, er det nødvendig med en bred og grundig gjennomgang av hensiktsmessigheten ved dagens organisering i forhold til fremtidens utfordringer. Dette er nødvendig for å sikre gode tjenester for innbyggerne også i fremtiden, og sørge for at lokalpolitikerne har de nødvendige virkemidler og ressurser til å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling, i samarbeid med andre samfunnsaktører. Det må være et felles mål at kommunene som lokalpolitisk organ besitter flest mulig av virkemidlene knyttet til deres rolle som samfunnsutviklere, som ansvarlig for lovpålagte tjenester og som rettsikkerhetsgarantist. KS mener at en forvaltningsreform med fokus på oppgavefordeling må gjøres med utgangspunkt i innbyggernes inngang til det offentlige. Det er derfor sentralt at en ikke låser nødvendig fornying til dagens kommuneinndeling, men våger å utfordre strukturen ut i fra oppgaver og innbyggernes behov. En forvaltningsreform med fokus på oppgavefordelingen fordrer også at en tar noen prinsipielle valg knyttet hvilke type kommunesystem Norge er best tjent med, og 4

5 hvilke verdier en skal legge til grunn for en ny oppgaveløsning. Parallelt med en gjennomgang av dagens oppgavefordeling, må en vurdere styringsforholdet mellom staten og kommunesektoren og krav til samhandling mellom regionene, regional stat og kommunen for å videreutvikle det lokale folkestyret, tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling lokalt. 2 Prinsipper for forvaltningsreform Enighet omkring en del prinsipper som grunnlag for en forvaltningsreform, vil sikre reformen legitimitet og forankring hos de berørte partene, og dermed mulighet for faktisk gjennomføring. KS har skissert noen prinsipper som bør legges til grunn for vurdering av oppgaveløsningen. 2.1 Nærhetsprinsippet Kommunenes andel av offentlig tjenesteproduksjon utgjør en stor andel av offentlig utgifter. Dette innebærer at kommunene i stor grad er borgernes inngang til det offentlige. En gjennomgang av endringen i oppgavefordeling mellom stat, fylkeskommune og kommuner siden (opprettelsen av den direkte valgte fylkeskommunen) viser at det er overført oppgaver fra stat til fylkeskommune og fra stat til kommune. Men etter 2001 har det vært en betydelig overføring av oppgaver fra fylkeskommunen til stat/regional stat gjennom sykehusreformen og reformene innen barnevern, familievern og rusomsorg. For kommunesektoren har ikke bare oppgavene blitt flere, men også kompleksiteten og samordningsbehovet i oppgaveløsningen har økt på de aller fleste områdene. Et eksempel er den såkalte halvannenlinjetjenesten. Etableringen av helseforetakene bidro til å synliggjøre gråsoner mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Endringen har påført kommunene et utvidet ansvar og har krevd økt kompetanse og ressurser fra kommunene for å håndtere både økt hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg. I dagens kunnskapssamfunn stilles det store krav til kommunene som en aktiv og troverdig part i et forpliktende og dialogbasert partnerskap mellom frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv og andre offentlige aktører og tjenesteprodusenter. For å skape gode tjenester er nærhet og helhetstenking en forutsetning for kvalitet og brukertilpasning. Nærhet sikrer også nødvendig samspill mellom tjenesteyter og administrasjon, og gjør læring, ledelse og styring enklere. Regjeringserklæringen fastholder nærhetsprinsippet som hovedprinsipp for organisering av tjenester i offentlig sektor. Dette innebærer at oppgaver skal løses på lavest mulig hensiktsmessig forvaltningsnivå. Kommunesektoren vil dermed høyst sannsynligvis øke porteføljen også i årene som kommer, snarere enn å redusere den. NAV-reformen er et eksempel på en pågående statlig reform hvor målet har vært å samordne ulike forvaltningsnivåers tjenester innenfor arbeid, sosial og trygdetjenestene overfor innbyggerne som ledd i å sikre arbeidslinja. 1 NOU 20002:12 (kap 17).. 5

6 Innbyggernes fysiske inngang blir kommunen, mens det fortsatt vil være ulike forvaltningsnivå som har ansvar for henholdsvis arbeid og trygd og sosialtjenester. Nærhetsprinsippet styrker også effektivisering, beslutnings- og prioriteringseffektiviteten i oppgaveløsningen. Hensynet til individuelle og tilrettelagte løsninger og en mer hensiktsmessig bruk av våre offentlige midler, tilsier at tjenestene legges til forvaltningsnivået nærmest brukerne. Nærhetsprinsippet som grunnlag for en forvaltningsreform, representerer en videreføring av utviklingen i den norske velferdsstaten. Samtidig innebærer denne utviklingen at også andre rammebetingelser som at oppgaver skal ledsages av ansvar og myndighet, lokalt handlingsrom, plikter og økonomiske ressurser. Foreløpig konklusjon: Nærhetsprinsippet skal videreføres, men må sees i sammenheng med andre rammebetingelser knyttet til kommunenes handlingsrom og gjennomføringskapasitet. 2.2 Lokaldemokrati Det er bred tilslutning til prinsippene for vårt representative lokaldemokrati, gjennom de valgordninger og påvirkningsmuligheter systemet åpner for. Kommunesektoren innehar stor tillit og legitimitet blant innbyggerne, også målt i forhold til for eksempel stortingspolitikerne. Lokaldemokrati har en verdi i seg selv ved at lokalforvaltningen representer en nærhet mellom innbyggere og politikere. Desto større avstand mellom innbyggere og forvaltningsnivå, desto sterkere blir innbyggerne fremmedgjort for de kollektive ordningene vi har, og forsterker trenden mot at innbyggerne oppfatter seg som en kunde uten ansvar for eller mulighet til å påvirke det som skal leveres. Også regjeringen har gjennom Soria Moria-erklæringen vektlagt et levende og desentralisert demokrati med bred deltakelse som grunnleggende for å møte dagens samfunnsutfordringer. Hovedkonklusjonene i Makt- og demokratiutredningen er at folkestyre som styringsform er svekket. Det hevdes at det kommunale selvstyret har mistet mye av sitt innhold gjennom kombinasjonen av rettighetslover, statlige pålegg og budsjettknapphet. Flere kommunale oppgaver som detaljstyres av staten vil føre til videre svekking av lokaldemokratiet. En forvaltningsreform vil kunne bidra til å revitalisere og fornye lokaldemokratiet gjennom f. eks. partnerskapstankegangen som Lokaldemokratikommisjonen har foreslått. Med utgangspunkt i det norske lokaldemokratiet, er det nødvendig med en bred og grundig gjennomgang av hensiktsmessigheten ved dagens organisering i forhold til fremtidens utfordringer Det er gjennomført flere undersøkelser om forholdet mellom lokaldemokrati, kommunestørrelse og oppgaveløsning. Gitt at kommunesektoren får overført flere eller færre oppgaver; vil dette påvirke sektorens legitimitet og tillitt hos befolkningen? I forhold til dagens oppgaveløsning, gir brukerne jevnt over høyt skåre når de blir spurt om tilfredshet med de ulike tjenestene. Kommunene har dermed stor troverdighet når det gjelder gjennomføringsevne og kapasitet når det 6

7 gjelder dagens oppgaver. Dersom kommunene skal få flere oppgaver, er det nødvendig å sikre troverdighet og tillitt fra innbyggerne til at kommunen faktisk er i stand til å gjennomføre oppgaven. Dette innebærer at oppgavene sees i sammenheng med økonomiske, kompetansemessig og strukturelle rammebetingelser. Foreløpig konklusjon: Lokaldemokrati har en verdi i seg selv og må legge grunnlaget for organiseringen av offentlig tjenester. 2.3 Rammefinansiering Finansiering av dagens fylkeskommuner og kommuner skjer i hovedsak gjennom rammefinansiering og skatteinntekter. Både Bondevik II-regjeringen og nåværende regjering har hatt som overordnet mål å sikre kommunene større handlefrihet til å gjøre egne prioriteringer og frihet til å løse lovpålagte oppgaver i tråd med lokale behov. I regjeringserklæringen heter det at Øremerkede tilskudd skal som hovedsak være forbeholdt nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller være finansiering av oppgaver som få kommuner har ansvaret for. I tillegg til at rammefinansieringsprinsippet skal gjelde må kommunenes finansiering være på et slikt nivå at det gir reell økonomisk handlefrihet. Foreløpig konklusjon: En endret forvaltningsstruktur i Norge skal fortsatt basere seg på rammefinansiering og skatteinntekter. 2.4 Beskatningsmulighet I KOU 2005: 1 Egne inntekter for kommunene lokaldemokrati og effektiv bruk av midler forutsetter større ansvar for finansieringen drøftes mulighetene for at kommunene skal kunne få en viss frihet til å justere skattøret. Et enstemmig utvalg går inn for at kommunene får frihet til å øke eller redusere skatteøret for inntektskatten med inntil to øre i hver retning. Hovedbegrunnelsene er knyttet til følgende: - samlet ansvar for inntekter og utgifter gir riktigere prioriteringer - bedre tilpassede tjenester - større økonomiske effektivitet - mer aktivt lokaldemokrati - mindre spill mellom nivåene 7

8 Foreløpig konklusjon: Det gis tilslutning til utvalgets forslag om et friere skattøre. Imidlertid må kommunenes inntekter fra skatt ses i lys av prinsippene for inntektsutjevningen slik at samtlige kommuner må være sikret et visst inntektsgrunnlag. 2.5 Finansiering og omstilling En forvaltningsreform skal i henhold til regjeringens planer kunne implementeres fra Det bør i forkant være enighet mellom stat og kommune om at nye oppgaver til sektoren skal være fullfinansierte. Gjennom konsultasjonsordningen vil KS forhandle på vegne av sektoren. En endring av oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene og eventuell strukturendringer innebærer en betydelig omstilling for de aktuelle enhetene. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse, vil regulere prosedyrer knyttet til faktisk gjennomføring. Det ligger betydelige omstillingskostnader knyttet til fusjonen av trygd og arbeid i tiknytning til NAV-reformen. Også ved kommunesammenslutninger er det dokumentert betydelige omstillingskostnader knyttet til selve gjennomføringen. Ved en endret oppgavefordeling må det derfor tas høyde for ulike omstillingskostnader, som tiltak til kompetanseutvikling hos ansatte og ledere, samordning av administrative systemer og andre ytre. Ledelse av omstillings- og fusjonsprosessene vil være en nøkkelfaktor for å sikre at reformen løfter de utfordringene offentlig sektor står overfor. Det må settes inn spesielle tiltak og ressurser for å sikre effektive og smidige prosesser som tar sikte på å beholde nødvendig kompetanse i endringsfasen Foreløpig konklusjon: En endring av oppgavefordelingen forutsetter at oppgavene er fullfinansiert, og at det settes av spesielle ressurser og tiltak knyttet til offentlig omstilling og ledelse. 2.6 Helhetlig forvaltningsreform For kommunene er en viktig del av den kommende forvaltningsreformen knyttet til det folkevalgte mellomnivåets fremtidige oppgaver og inndeling. Et viktig premiss for utviklingen av regionene er at er at det kun er nåværende statlige oppgaver som skal tillegges regionene. Dette understøttes også fra regjeringen, KS og fylkesordførernes side: kun statlige oppgaver er foreslått desentralisert til regionene. Slik fylkesordførerne -/ rådslederne og KS har lagt opp til, vil regionene få tilført oppgaver som er av stor betydning for kommunene og som krever samhandling mellom region og kommunen for å finne sin løsning. Reformen vil innebære at kommunene i større grad enn i dag (og i forhold til fylkeskommunene), vil forholde seg til regionene og motsatt: Regionene må i sterkere grad enn i dag ha god dialog og kontakt med kommunene på viktige områder. Forvaltningsreformen vil innebære en opprydning på det regionale nivå. Oppgaver som i dag tilligger ulike statlige etater vil i stor grad samles i ett organ og med en enhetlig inndeling. For innbyggerne, næringsliv og kommunene vil dette innebære en forenkling og kontakt med det regionale nivå gjennom en dør. 8

9 Foreløpig konklusjon: Styrking av regionene må skje gjennom at staten desentraliserer makt, og skal ikke skje på bekostning av kommunene. Kommunene vil være regionenes viktigste strategiske alliansepartner i oppbyggingen av de nye regionene - der lokale og regionale interesser skal være drivende for samfunnsutviklingen. 3 Kommunene og større folkestyrte regioner 3.1 Kommunenes rolle og en styrket regional planlegging Kommunen skal fortsatt være den primære myndigheten i arealforvaltning og lokal samfunnsutvikling, og skal fortsatt ha hovedansvaret for å bestemme bruken av arealene innenfor eget territorium. Den lokale arealforvaltningen krever nærhet, lokal tilpasning og politisk prioritering. Imidlertid har planlegging og disposisjoner innenfor en kommune ofte vesentlig betydning også utover kommunegrensene. Skal vi oppnå en effektiv arealbruk og et hensiktsmessig utbyggingsmønster, som også tar hensyn til viktige vernehensyn og miljøverdier, er det ofte nødvendig å se flere kommuner i sammenheng. Offentlige investeringer i infrastruktur og institusjoner krever dessuten planlegging over kommunegrensene. De kommuneoverskridende utfordringene og oppgaver av regional karakter gjør krav på politisk avveining og prioritering av ulike interesser og hensyn i en større territoriell sammenheng enn den enkelte kommune. Løsningen av kommuneoverskridende og regionale samfunnsoppgaver og interesser nødvendiggjør politisk behandling og avklaring på regionalt nivå i samarbeid med kommunene. Viktige oppgaver bl.a. knyttet til samferdsel, lokalisering av kjøpesentre, bolig- og næringsstruktur og større miljøvernoppgaver krever planlegging på en regional arena. I tråd med både Planlovutvalgets utredninger, Oppgavefordelingsutvalget og Regjeringen Stoltenberg I (St.meld. nr. 31 ( ), bør regional planlegging styrkes og gis en generelt forpliktende virkning overfor staten og kommunene i kommuneoverskridende spørsmål. En viktig forutsetning for at kommunene skal ønske å forplikte seg i slik regional planlegging, er at kommunen for egen del ser nytten av å bidra til at regionale hovedstrukturer blir avklart. Dette som grunnlag for planleggingen i egen kommune og ikke minst for at kommunens egne interesser skal bli best mulig ivaretatt i den regionale planleggingen. Samspillet mellom kommunene og regionen må baseres på en avklart myndighetsfordeling. Et instrument og supplement til den regionale planleggingen, er interkommunalt plansamarbeid for kommuneoverskridende utfordringer. Forpliktende interkommunalt plansamarbeid er nærmere drøftet i senere kapittel. 9

10 3.2 Funksjonsfordelingen innenfor oppgave- og samfunnsområder veiledning tilsyn klage I forvaltningsreformen vil viktige samfunnsoppgaver desentraliseres fra staten til regionene. Kommuner og regioner vil ha ulike funksjoner ved løsningen av samfunnsoppgaver på samme oppgaveområde. Eksempler på funksjoner innen samme oppgaveområde er planlegging, vedtak, gjennomføring, tilsyn og klagesaksbehandling. For å illustrere forholdet mellom kommunene og regionene, gir vi et eksempel fra landbruks- og miljøvernområdet. Reformen vil innebære at kommunene og regionene vil ha funksjoner innenfor landbruk og miljøvern, slik tilfellet er i dag mellom fylkesmannen og kommunene. Kommunen vil være ansvarlig for viktige funksjoner både gjennom å treffe vedtak etter lovgivningen, veiledning overfor innbyggere og bedrifter og planlegging. Regionene vil være ansvarlig for andre funksjoner innenfor samme oppgaveområde. For det første vil det kunne gjelde veilednings- og tilsynsoppgaver overfor kommunene slik at regionene formidler nasjonale hensyn innenfor sektorene og slik at kommunal kompetanse styrkes gjennom veiledning. For det andre vil regionenes ansvar innebære at det er regionene (som fylkesmannen i dag) som behandler klagesaker på kommunale vedtak etter lovgivningen (der kommunene treffer vedtak i 1. instans). At et annet forvaltningsorgan skal avgjøre klager, er et viktig rettsikkerhetsprinsipp og innebærer ikke noe nytt i forvaltningen. Regionenes behandling av klagesaker må gjennomføres ut fra føringer i lovgivning, gjennom faglig skjønn og innenfor nasjonale retningslinjer. I tillegg må klagesaksbehandlingen vurderes i lys av det regionalpolitiske og sektorsamordnende mandat regionene vil ha og innenfor en konkretisert og akseptert regional plan som skal legge føringer for regionenes, kommunenes og statens interesser i regionene. Regionplanen vil være godkjent av Kongen i statsråd. Overføringen av klageansvaret fra staten og til regionene må ikke innebære at kommunene i større grad enn i dag overprøves. Dersom dette skulle skje, ville tilliten og legitimiteten til regionen blant kommunene reduseres. For de tredje vil reformen innebære at regionene (som fylkesmannen i dag) vil kunne ivareta spesialiserte funksjoner som det er lite hensiktsmessig at kommunene ivaretar, samt kommuneoverskridende utfordringer som krever et større geografisk perspektiv. 3.3 Større regioner konsekvenser for kommunene KS har åpnet opp for en regioninndeling til 7-9 regioner. En slik endring berører også kommunene. Kommunene skal i samarbeid med regionene drive samfunnsutvikling i tråd med lokale og regionale behov. Når fylkesinndelingen i dag ikke samsvarer med lokale og regionale utfordringer og de oppgaver regionene skal ha ansvaret for, har også kommunene interesse av endringer. Dette gjelder også det forholdet at staten har mange ulike forskjellige regioninndelinger i sin statlige administrasjon. Som eksempler kan nevnes vegregionene, politiregionene, rettsvesenet og helseregionene. Dersom Norge blir 10

11 inndelt i nye folkevalgte regioner, må det settes krav til at det ryddes i disse statlige administrasjonene slik at statsadministrasjonene får samme inndeling og grenser som de nye folkevalgte regionene Regionmodellen trenger ikke å bli knyttet sammen med omfattende endringer i kommuneinndelingen. Regionmodellen kan på den ene side bidra til å opprettholde kommunestrukturen fordi regionene utgjør et mottaksapparat for oppgaver som i dag er tillagt staten, fordi regionenes kompetanse og veiledningsapparat overfor kommunene styrkes og fordi behovet for innbyggernære og identitetsskapende organer kan forsterkes lokalt. På den annen side kan det også tenkes at kommunene vil oppleve et behov for å bli større, både for å stå forvaltningsmessig bedre rustet i forhold til de nye regionene, og for å utvikle enheter som er bedre i stand til å løse regionale oppgaver innenfor mindre geografiske områder. 3.4 Samspill mellom regioner og kommuner distrikter og byer Små og store kommuner og de nye regionene vil i fellesskap ha et særlig ansvar for at regionens samlede utviklingspotensial blir best mulig utnyttet. Et aktivt samspill innenfor og mellom de større byområdene, og mellom disse og øvrige kommuner i regionen, er av avgjørende betydning for befolkning og næringsliv. Samspillet innen regionen må så langt som mulig baseres på fortrinn som de enkelte byer og områder innenfor regionen har. Det er viktig for hele landet å ha vekstkraftige byer som fungerer som drivkraft i den nasjonale og regionale og lokale verdiskapingen. Byene og spesielt storbyene er innfallsporten til mange internasjonale trender og er sentre for kunnskap, kultur, infrastruktur, kapital og innovasjon. Forvaltningsreformen skal bidra til utviklingen av vekstkraftige regioner i alle deler av landet. Byene spiller en viktig rolle i en slik utvikling. Forvaltningsreformen vil medvirke til at storbykommunen definerer sine roller i samspill med kommunene rundt storbyene og regionen storbyen er en del av. 4 Sammenhengen mellom kommunestørrelse, kommunesystem og oppgavefordelingen Et viktig mål ved utviklingen av forvaltningsreformen er å desentralisere så mange oppgaver som mulig til det lavest mulig effektive forvaltningsnivå. Kommunestørrelse og inndeling må derfor diskuteres i lys av mulighetene for å løse både nåværende og nye oppgaver. Vel 160 kommuner har under 3000 innbyggere, mens 45 har over innbyggere innbyggere er et størrelsesforhold som bl.a. den danske strukturkommisjonen la til grunn, og som har vært diskutert i forhold til helhetlig kommunalt ansvar for NAV-reformen. De 45 største kommunene har til sammen 11

12 56% av det totale innbyggerantallet i Norge. I praksis løser de minste kommunene de mest krevende og kompliserte oppgavene enten ved å kjøpe tjenesten av en nabokommune, eller å samarbeide om utførelsen med en eller flere nabokommuner. Resultatene fra det nasjonale strukturprosjektet viser at bare 25 % av dagens kommuner mener at dagens grense- og samhandlingsmønster er tilfredsstillende for å løse de oppgavene kommunene har. Vel halvparten av kommunene ønsker å ta i bruk forpliktende interkommunalt samarbeid i den nærmeste fremtid, mens 21 % vurderer sammenslutning. Kommunens størrelse er en avgjørende faktor for å vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å desentralisere oppgaver. Dersom kommuneinndelingen står fast og dersom samtlige av landets kommuner fortsatt skal ha det samme lovpålagte ansvar, vil dette sette rammer for hvor mange nye oppgaver staten vil vurdere å desentralisere til kommunene. Det er lite som tyder på at dagens regjering vil endre dagens kommuneinndeling dersom kommunene ikke selv ønsker det Et alternativ som vil kunne innebære en mer fleksibel mulighet for å desentralisere flere oppgaver til kommunene, er å åpne opp for at større kommuner kan påta seg flere lovpålagte oppgaver enn mindre kommuner (differensiert oppgavefordeling). Mange kommuner, i tillegg til storbyene, har bedre forutsetninger både ressursmessig, arealmessig- og faglig sett for å ta hånd om flere virkemidler og oppgaver enn dagens oppgavefordeling legger til grunn. Det er viktig å sikre og styrke kommunen som innbyggernes inngang til det offentlige, og at kommunene besitter virkemidler som gjør det mulig å utøve rollene som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent. Nærhet til brukerne og innbyggerne generelt er en forutsetning for å gi et helhetlig og individtilpasset tjenestetilbud. Dette innebærer også at makt og myndighet for virkemidler og oppgaver knyttet til de ulike områdene spesielle utfordringer legges til det forvaltningsnivået som har best forutsetning. Storbyene har spesielle utfordringer som vil være sentralt å legge til grunn ved en endret oppgavefordeling. En målsetting må være at storbyene får ansvar for et virkemiddelapparat som gir lokalpolitikerne mulighet til å gi et helhetlig tjenestetilbud i forhold til deres spesielle utfordringer. Det er imidlertid grunn til å understreke at generalistkommuneprinsippet om at samtlige kommuner har det samme lovpålagte ansvar, har viktige fordeler. Systemet forenkler styring og kontroll fra stat til kommunesektoren, og ansvarliggjør alle kommunene overfor innbyggerne for de lovpålagte tjenestene. Systemet bidrar til oversiktlighet for innbyggerne og sikrer at kommunene har bredde i oppgaver slik at oppgaver kan ses og prioriteres i sammenheng ut fra lokale behov. En åpning for mer differensiert oppgavefordeling må uansett sikre at landets innbyggere har demokratisk påvirkningsrett og mulighet overfor det nivå som leverer oppgaven. F. eks. vil en modell der større nabokommuner får et lovfestet ansvar for å levere tjenester til innbyggere i mindre omkringliggende kommuner, bryte innbyggernes innflytelse. De politisk ansvarlige for tjenesteproduksjonen står ikke til ansvar gjennom valg. I praksis må det derfor være slik at enten 12

13 regionen eller staten må ivareta oppgavene for innbyggerne i små kommuner som ikke er store nok for flere oppgaver. Et alternativ til å åpne opp for mer oppgavedifferensiering er å mer forpliktende samarbeid mellom kommunene, også på områder som krever myndighetsoverføring (KRD har hatt på høring forslag til endringer i kommuneloven som åpner for myndighetsoverføring ved interkommunalt samarbeid, bl.a. lovfesting av samkommunemodellen og vertskommunemodell med myndighetsoverføring). En slik utvikling med økt omfang av mer forpliktende samarbeid, kan ha store konsekvenser knyttet til demokratisk styring og kontroll. Bekymringen retter seg spesielt til velgernes manglende mulighet til å påvirke gjennom vår representative demokratimodell. Omfattende interkommunalt samarbeid i ulike organisasjonsformer kan også innebære uoversiktlighet både for innbyggerne og kommunene som sektorovergripende prioriterende organ. I praksis innebærer også en slik utvikling at dagens generalistkommunesystem i realiteten uthules. Sammenhengene mellom kommunesystem og mulighet for oppgaveoverføring til kommunene kan generelt illustreres slik: Kommunestørrelse/-system Generell mulighet for oppgaveoverføring Dagens kommuner Færre småkommuner Krav om formalisert interkommunalt samarbeid 2 Differensiert oppgavefordeling Liten Noe større Større Stor for de kommuner det gjelder Foreløpig konklusjon: Store kommuner og byene, der det er hensiktsmessig, kan gis et større ansvar for virkemidler og oppgaver. Endring av kommunestruktur må også vurderes som et middel for å kunne gi kommunene større ansvar og oppgaver. 5 Drøfting av aktuelle oppgaveområder Oppgaver bør legges til lavest mulig effektive forvaltningsnivå. Nærhetsprinsippet må være utgangspunktet for regjeringens vurdering av oppgavefordelingen i 2 Krav om interkommunalt samarbeid kan også være del av en modell med differensiert oppgavefordeling. 13

14 forvaltningsreformen. Hva som er lavest mulige effektive nivå må på flere oppgaveområder ses i lys av kommunestørrelsen. Nedenfor drøftes enkelte oppgaver som kan tillegges kommunene. Noen av oppgavene vil kreve at en åpner opp for en mer differensiert oppgavefordeling og/eller forpliktende interkommunalt samarbeid. Utgangspunktet for drøftingen er offentlig utredningsarbeid og stortingsmeldinger som har foreslått desentralisering av oppgaver til kommunene, samt kommunale forsøk med statlige og fylkeskommunale oppgaver. Det foreligger kun foreløpige vurderinger av forsøkene 3. Forsøkene blir vurdert ut fra måletemaene ressursbruk, innhold i aktiviteten, kvalitet, lokaldemokratisk engasjement og nasjonale hensyn og interesser. I all hovedsak er vurderingene positive så langt. 5.1 Videregående opplæring Ved at kommuner påtar seg å drive videregående skoler, vil det 13-årige løpet i grunnopplæringen kunne ses i sammenheng. Dette kan gi mer effektiv drift gjennom felles bruk av personalet i en del fag og gjennom sambruk av bygninger og arealer. I praksis vil kommunal eller interkommunal drift av videregående skoler først og fremst være aktuelt for større bykommuner eller for kommuner i samarbeid innenfor en arbeids-, bolig- og serviceregion. Landstyret i KS vedtok i sak 01/05 at regionene skal ha et helhetlig ansvar politisk, faglig og finansielt for bl.a. videregående opplæring. Men landstyret mener at det bør kunne åpnes for at driftsansvaret for videregående skoler kan overlates til kommuner eller kommuner i samarbeid. Pr i dag har kun Båtsfjord kommune forsøk med å drive videregående opplæring. 4 Asker og Bærum kommune har utredet muligheten for å overta ansvaret for videregående skole. Forsøket ble ikke startet opp. Foreløpig konklusjon: Ansvaret for drift av videregående opplæring kan overføres til store kommuner og byer. 3 Agenda Utredning evaluerer forsøkene. Rapport skal være ferdig i april Båtsfjord kommune har i et forsøk overtatt hele fylkeskommunenes ansvar for å gi videregående opplæring etter opplæringsloven. Målet var å kunne etablere et videregående utdanningstilbud i lokalsamfunnet slik at ungdommen ikke måtte flytte hjemmefra for å gå på videregående skole. Totalt dreier det seg om ca 20 elever på hvert trinn. De elevene som ikke kan få utdanningstilbud i Båtsfjord likestilles med øvrige søkere fra det øvrige fylket til opptak i videregående opplæring i Finnmark fylkeskommune. Kommunen betaler gjesteelevpris til fylkeskommunen. Forsøket finansieres ved uttrekk av rammetilskuddet til fylkeskommunen. Elevplassene koster mer enn tilsvarende plasser i fylket. Men det er positive gevinster for Båtsfjordsamfunnet at en stor ungdomsgruppe ikke trenger å reise ut fra kommunen, og for de enkelte elevene er det utvilsomt en fordel at de som 16-åringer ikke trenger å bo borte. Den skolefaglige kompetansen er blitt styrket i kommunen, noe som kommer alle elevene i kommunen til gode. 14

15 5.2 Kollektivtransport Trondheim og Bergen gjennomfører forsøk med kollektivtransportansvar. Forsøkene skal evalueres av Samferdselsdepartementet. Tidligere har Oppgavefordelingsutvalget (NOU 2000:22) også pekt på muligheten for å desentralisere oppgaver til byer der transporten i hovedsak er kommuneintern. Fylkesordførerne peker også på denne muligheten i sin rapport. Foreløpig konklusjon: I byer der transporten i hovedsak ikke er kommuneoverskridende, bør det vurderes å overføre ansvaret fra fylkeskommunen til byene. 5.3 Veger Samferdselsdepartementet (Vegdirektoratet) har tidligere drøftet muligheten for å desentralisere fylkesveger som har en lokal karakter til kommunene. En utredning gjennomført av Vegdirektoratet har konkretisert problemstillingen, men denne utredningen har så langt ikke vært offentliggjort. Fylkesordførerne drøfter også dette teamet i sin rapport. I Kristiansandsområdet deltar kommunene Kristiansand, Søgne, Sogndalen, Vennesla, Birkenes, Lillesand og fylkeskommunene Aust- Agder og Vest-Agder i forsøket som bl.a. innebærer at et felles organ, areal- og transportplanutvalget, får ansvaret for midlene til investeringer i det samlede offentlige vegnettet i Kristiansand-området, bortsett fra midler som er avsatt til utbygging stamvegstrekninger. Forsøket startet opp i 2004 Foreløpig konklusjon: Veger som i hovedsak har en lokal funksjon bør kunne tillegges kommunene. Forsøket i Kristiansand vise at kommuner eller kommuner i samarbeid kan få en styrket innflytelse over vegnettet uavhengig av om disse vegene er statlige eller fylkeskommunale. 5.4 Skilting og oppmerking Drammen kommune prøver en ordning med helhetlig forvaltning av kommunalt og fylkeskommunalt veg- og gatenett ved å overta som vedtaksmyndighet for - skilting og oppmerking av veg- og gatenettet. Gjennom kommunens generelle erfaringer med byutvikling, reguleringssaker og arbeid for bedre sentrumsmiljø, så kommunen behov for mer helhetlig ansvar for veg- og trafikkspørsmål. Vedtaksmyndighet er overtatt fra fylkeskommunen, statens vegvesen og politi. Forsøket omfatter - Fastsetting og fravikelse av byggegrenser, - Avkjørsler, - Regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler, - Gjerde ved offentlig vei, - Fravikelse av vegnormalen på alle kommunale og fylkesveier i Drammen. Kommunen får ikke tilført ekstra personell eller økonomiske ressurser for å ivareta denne utvidede myndighet. 15

16 De foreløpige vurderingene viser at kommunen løser den utvidede myndighet godt ut fra alle måletemaene Foreløpig konklusjon: Ansvaret for skilting og oppmerking kan med fordel overføres større byer og kommuner som ledd i et helhetlig kommunalt byutviklings- og samferdselsperspektiv 5.5 Politivedtekter Oslo kommune har som et forsøk overtatt håndhevelsen av politivedtektene med forbud mot forsøpling av uterom og frittstående reklameskilt samt kontroll av gårdeiers ansvar for snørydding og strøing. Den foreløpige evalueringen viser at oppgavene i stor grad blir løst på en god måte. Både økonomisk og kvalitetsmessig ser det ut som om det er positive resultater. Foreløpig konklusjon: Forsøket i Oslo kan gjøres permanent og utvikles også i andre byer. 5.6 Nærings og bygdeutvikling I Soria Moria erklæringen heter det at regjeringen vil gjeninnføre ordningen med kommunale næringsfond finansiert over statsbudsjettet og styrke kommunenes samfunnsutviklerrolle. Distriktskommisjonen er opptatt av å styrke kommunenes ansvar for næringsutvikling. Også Innovasjon Norge er opptatt av å styrke kommunene som 1. linje for næringsutviking. Det innebærer bl.a. veiledning og kompetanserettede tiltak overfor gründere og småbedrifter. I tillegg kommer involvering og samhandling mellom kunde, kommune og det regionale partnerskapet. Ansvaret for bygdeutviklingsmidler som i dag er tillagt fylkesmannens landbruksavdeling og Innovasjon Norge, kan vurderes tillagt kommunene/interkommunale samarbeid i partnerskap med regionene. Det gjennomføres i dag interkommunale forsøk med kommunal forvaltning av disse midlene. Regionrådet i Valdres (Øystre Slidre, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Vang, Etnedal og Nord-Aurdal) og regionrådet i Nord-Gudbrandsdal (Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk) har overtatt forvaltningen av Bygdeutviklingsmidlene (BUmidler) fra distriktskontorene til Innovasjon Norge og Fylkesmannen. BUmidlene blir brukt til å sikre attraktive bygder og forsterke næringsutviklingen gjennom nyskapende og effektiviserende virksomhet i det tradisjonelle landbruket. I begge områdene er det utarbeidet mål og tiltak for bruk av BUmidler, og midlene er markedsført aktivt overfor kommunene. Administrasjonen i regionrådene er forsterket med økonomiske midler og saksbehandler kapasitet. Tilsvarende kan fylkeskommunale ressurser til tilrettelegging for næringsutvikling (RUP-midler) desentraliseres fra fylkeskommunene, eller at disponeringen av slike ressurser gjennomføres i formaliserte partnerskap mellom fylkeskommunene (regionene) og kommunene. 16

17 Foreløpig konklusjon: Kommunenes ansvar for nærings- og bygdeutvikling må styrkes, gjennom forvaltningen av kommunale fond og gjennom et sterkere ansvar for offentlige ressurser som i dag ligger til fylkesmannen, Innovasjon Norge og fylkeskommunen. 5.7 Miljøvern I Soria Moria erklæringen heter det at regjeringen vil styrke kommunenes ansvar for miljøvern. Konkret heter det at økt myndighet i naturforvaltningen og prøveordning med lokal og regional forvaltning av verneområder skal videreutvikles. Samtidig vil regjeringen sette krav til kommunene. Det heter i erklæringen at regjeringen vil: føre en restriktiv politikk i forhold til motorferdsel i utmark innføre strengere regler for bygging i 100-meterssonen fra innsjøer og vassdrag. stanse nedbyggingen av strandsonen øke barskogvernet Signalene i Soria Moria erklæringen er imidlertid tvetydige. På den ene siden skal kommunenes miljøvern og samfunnsutviklerrolle styrkes. På den annen side vurderer regjeringen å overføre kommunale oppgaver til staten på disse områdene. Kommunene er nærmest naturressursene og bør kunne styrkes i sitt arbeid med utmark og naturforvaltning. Foreløpig konklusjon: Kommunen skal fortsatt ha ansvar for miljøvern som forankres lokalt og i lys av andre viktige samfunnssektorer som kommunene har ansvaret for. Statlig regulering og standardisering svekker kommunenes bevissthet, handlingsrom og engasjement for miljøvern. 5.8 Kulturminnevern I Bergen, Stavanger og Kristiansand kommune er det overført myndighet i forvaltningen av kulturminnevernet fra fylkeskommunene og Riksantikvaren for å gjennomføre en mer lokalt samordnet og integrert kulturpolitikk. Kommunene er gitt mulighet til å etablere bedre oversikt for brukere og en bedre samordning av kommunens ansvar innenfor planlegging og byutvikling. I Bergen omfatter forsøket: - Ansvar for automatisk fredete kulturminner, - Myndighet til å fatte vedtak om midlertidig fredning, - myndighet til å dispensere fra fredet kulturminne, - Riksantikvarens rådgivingsansvar innenfor kirkesaksbehandling, 17

18 - Tildeling av midler til Vern og sikring av verneverdige bygninger og anlegg. Stavanger og Kristiansand har noe mer begrenset myndighetsoverføring enn Bergen kommune. Foreløpig ser det ut til at forsøket har ført til kortere saksbehandlingstid, bedre samordning i forhold til plan- og byggesaksbehandlingen og mer oversiktlig forvaltning til tiltakshavere og publikum. Den overførte myndighet har ikke ført til svakere faglig kvalitet på oppgavegjennomføringen. Det har vært noe tilføring av midler til kommunene i forbindelse med forsøket. Bemanningen er økt i alle tre kommunene. Foreløpig konklusjon: Forsøkene i Bergen, Stavanger og Kristiansand viser at deler av forvaltning av kulturminnevernet kan overføres til storbyene og andre større kommuner. 5.9 Interkommunalt plansamarbeid. Planlegging er et vesentlig politisk redskap i utformingen av lokal- og regionalsamfunn. Planlegging skal skje i samspill mellom de kommende regioner og kommunene, og alle har et ansvar for et helhetlig og ønsket utvikling. Planlovutvalgets forslag (NOU 2003:14) om kommunal- og regional planstrategi er viktig i denne sammenhengen. Planstrategien skal føre til større politisk eierskap til planer og planlegging, og større politisk deltaking og forankring tidlig i planprosessen. Dette kan gjøre både politikere og administrasjon i regionen og kommunene og andre planaktører mer bevisst på hva som kan og bør planlegges. Den regionale planstrategi gjelder for utfordringer som krever løsninger på tvers av kommunegrenser. Det ligger en klar utfordring for kommunene å ta i bruk interkommunalt plansamarbeid. Areal- og samfunnsplanlegging som dekker geografiske områder som involverer flere kommuner er en viktig arena for samfunnsutvikling. Kommuner med ressurser og kompetanse kan få stor betydning for utvikling i de regionale samfunn hvis de klarer få med nabokommunene i å organisere og drive forpliktende plansamarbeid. Men det gir også store muligheter for havari og overstyring hvis kommunene i samarbeid ikke klarer å bli enige om å arbeide for en ønsket utvikling. Storbyene eller andre senterkommuner med god planleggingskompetanse må påta seg et ansvar for drive fram planleggingen, og for å etablere den nødvendige enigheten om at dette er en viktig dimensjon for kommunene. Foreløpig konklusjon: Forpliktende interkommunalt plansamarbeid vil være en viktig funksjon og en mulighet som kommunene bør benytte for å fylle rollen som samfunnsutvikler Barnevern I Trondheim har kommunen overtatt de statlige barnevernstjenestene. Kommunene har gjennom forsøket ansvar for et helhetlig barnevernstilbud som omhandler første og annenlinjetjenesten, unntatt MST-teamene. Det ser ut til at forsøket har ført til mer tverrfaglig og sektorovergripende arbeid, nye metoder og 18

19 tilnærminger for barnevernet. Utover det tjenesten kostet i fylkeskommunal og statlig regi, er det ikke tilført ekstra finansiering til kommunen. Det har ført til økonomiske utfordringer for Trondheim kommune. Oslo kommune har etter den statlige reformen av barnevernet oppretthold sitt ansvar for 2. linje barneverntjenester. Foreløpig konklusjon: Forsøket i Trondheim viser at større deler av barnevernstjenesten kan overføres til større kommuner/byer Rus Ved etableringen av helseforetakene ble den institusjonsbaserte rusomsorgen flyttet fra fylkeskommunen til staten sammen med spesialisthelsetjenesten. Rusproblematikken er ofte knyttet til de større byene, og representerer en oppgave som bør legges til storbyene. Foreløpig konklusjon: Den institusjonsbaserte rusomsorgen flyttes til storbyene Ny arbeids- og velferdsforvaltning I St. pr. nr. 46 ( ), Ny arbeids- og velferdsforvaltning slås det fast at større kommuner kan søke om et utvidet ansvar med såkalt oppgavedifferensiering der kommunen får ansvar for oppfølging og kvalifisering av personer som har sosialhjelp som viktigste inntektskilde. I proposisjonen heter det også at regjeringen etter at den nye organisasjonen er på plass vil vurdere om det skal gjennomføres forsøk med sikte på å fremme aktivisering gjennom kommunalt medfinansieringsansvar for inntektssikringsordninger og tjenester. I forbindelse med en vurdering av oppgaveløsning ved forvaltningsreformen, vil det være naturlig å vurdere om en slik forsøkshjemmel bør innføres som en permanent ordning for større kommuner. Oppgaveområder for NAV-kontorer kan beskrives i tre kategorier: Arbeidsretting, inntektssikring og sosial inkludering. Tiltakene under omhandler både nåværende statlig og eksisterende kommunale oppgaver De aktuelle oppgavene er: - Publikumsmottak /informasjon - Avklaring og formidling av arbeidssøkere (ordinære og yrkeshemmede) - veiledning om yrkes og utdanningsmuligheter - bistand til kompetansekartlegging, handlingsplan, individuell plan - tilvisning til ledige stillinger - kvalifisering av arbeidssøkere gjennom ulike arbeidsretta tiltak - vurdering/ utredning av aktuelle tiltaksdeltakere - oppfølging av tiltaksarrangører 19

20 - oppfølging av personer på tiltak - bedrifts- og bransjekontakt - formidlingsbistand til arbeidsgivere, VikarNett - økonomisk sosialhjelp - omsorgslønn - introduksjonsstønad - generell forbyggende innsatser - samarbeid med andre deler av forvaltningen - samarbeid med frivillige organisasjoner - boligsosial innsats - informasjon - råd og veiledning ihht sosialtjenesteloven - økonomisk rådgivning/ gjeldsrådgivning - behandlings- og støtte- opplegg for rusmisbrukere og mennesker med psykiske lidelser - tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede - oppfølging av enslige forsørgere uten arbeidstilknytning - oppfølging av sykmeldte - reaktivisering av uførepensjonerte - innsats for å forebygge / redusere sykefravær Foreløpig konklusjon: Større kommuner bør kunne organisere kjernen av NAV-ordningen innenfor sitt ansvarsområde, også de sentrale deler som i dag er tillagt statsetaten(e). Også interkommunale NAV-kontorer med en slik utvidet oppgaveportefølje bør kunne organiseres og ansvarsplasseres i kommunal regi. 20

21 Vedlegg: Gjennomgang av kommunenes oppgaver i dag Kommunene har ansvaret for et bredt spekter av oppgaver som varierer i forhold til om de er lovfestet eller frivillige, om de er knyttet til velferdstjenester eller generelle samfunnsutviklingsoppgaver og/eller om de er rettet mot enkeltindividet eller lokalsamfunnet som helhet. Kommunene har anledning til å påta seg oppgaver den finner hensiktsmessig så fremt det ikke strider mot særlovgivningen. Kommunene har generelt frihet til å organisere oppgaveutførelsen og egen administrasjon, men flere særlover og planog bygningsloven definerer saksbehandlingsregler og kompetansekrav i den kommunale administrasjonen. Nær sagt innenfor samtlige samfunnssektorer arbeider kommunen med oppgaver som delvis er lovpålagt, men som også kjennestegnes av kommunal ekstrainnsats eller tilleggstjenester innenfor området. Lovpålagte og frivillige oppgaver lever altså i et samspill i kommunene. Kommunene løser oppgavene enten i samarbeid med andre kommuner eller på et selvstendig grunnlag. Nedenfor gir vi en kort beskrivelse av kommunenes nåværende oppgaver. Tjenesteoppgaver Helse og omsorg Kommunehelsetjenesten Kommunens ansvar for primærhelsetjenesten følger av lov om helsetjenesten i kommunene. I kommunehelsetjenesteloven heter det at: Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunens helsetjeneste omfatter offentlig organisert helsetjeneste som ikke hører under stat eller fylkeskommune, og privat helsevirksomhet som drives i henhold til avtale med kommunen som nevnt i 4-1. Loven angir at: Kommunens helsetjenester skal omfatte følgende oppgaver: 1. Fremme helse og forebyggelse av sykdom, skade eller lyte. Tiltak med dette for øye organiseres som: a. miljørettet helsevern b. helsestasjonsvirksomhet 21

22 c. helsetjenester i skoler d. opplysningsvirksomhet e. helsetjenester for innsatte i de kommuner der det ligger anstalter under fengselsvesenet. 2. Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte 3. Medisinsk habilitering og rehabilitering 4. Pleie og omsorg. Det spesifiseres videre at kommunen skal sørge for følgende deltjenester: Allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning og legevaktordning, fysioterapitjeneste, sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie, jordmortjeneste, sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie og medisinsk nødmeldetjeneste. Det følger av loven at: Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell. Videre skal kommunen sørge for at dens ansatte helsepersonell får påkrevet videre- og etterutdanning. For å sikre befolkningen en best mulig sosialtjeneste og helsetjeneste innen rammen av de foreliggende og påregnelige ressurser, er kommunestyret etter lov pålagt å utarbeide en plan for sosiale tjenester og helsetjenester. Kommunen skal føre internkontroll med sin virksomhet innenfor helseområdet. Sosialtjenesten Sosialtjenesten reguleres gjennom lov om sosiale tjenester. Ansvaret for sosialtjenesten etter lov om sosiale tjenester er som hovedregel lagt til kommunene. Ansvaret gjelder de generelle oppgavene som forebyggende virksomhet, samarbeid med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner, boliger til vanskeligstilte og informasjon, de sosiale tjenestene, økonomiske stønad og særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere og regler om begrensninger og kontroll med bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming. De sosiale tjenester skal omfatte: a. praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, b. avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, 22

KS (foreløpige forslag) Styrking av regionene må skje gjennom at staten desentraliserer makt, og skal ikke skje på bekostning av kommunene.

KS (foreløpige forslag) Styrking av regionene må skje gjennom at staten desentraliserer makt, og skal ikke skje på bekostning av kommunene. Helhetlig forvaltningsreform Fylkesordfører/-rådskollegiet (vurderinger) Oppgaver kan / bør desentraliseres fra staten til regionene. Oppgaver kan / bør ikke overføres fra kommunene til regionene. Makt

Detaljer

I tillegg vil assisterende rådmann Per Hanasand orientere om balansert resultatmåling.

I tillegg vil assisterende rådmann Per Hanasand orientere om balansert resultatmåling. Møteinnkalling 7/06 Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen Dato: Torsdag 20.04.2006 Tidspunkt: Kl. 12:00 Forfall meldes på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre?

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Ingrid T Norland Nettverkssamling, Hamar 18. juni 2015 Bakgrunn Meld. St. 14 (2014-2015):Regjeringen foreslår utvikling

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015

Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015 VEDLEGG F Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015 Innledning Nedenfor gis det en kortfattet oversikt på hva Stortinget

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Trøndelagsrådets AU, 8.12.2014, Steinkjer Status for arbeidet Rådmannen arbeider med en sak til bystyrets møte i januar Svare på oppgaver

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Kollegiesamling 5. november 2015 Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk Bakgrunn

Detaljer

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Februar 2015 Kommunegrenser fra 1964 store oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunenes og statens vurderinger Utarbeidet på oppdrag av KS Desember 2013 1 Problemstillinger I 2010 trådte forvaltningsreformen

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Mulige oppgaver for samkommunen

Mulige oppgaver for samkommunen SG-møte 16.06.03, sak 12/03. Innspill fra ECON v/jørund Nilsen Mulige oppgaver for samkommunen Med utgangspunkt i forsøkssøknaden fra de tre kommunene og møtet i Finland 10-12. juni 2003, konkretiseres

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Loppa kommune. Møteinnkalling

Loppa kommune. Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Loppa Rådhus, kommunestyresalen Dato: 28.01.2005 Tidspunkt: 8:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 78 45 30 00. Er noen ugilde i en sak, må det

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

KOMMENTARER TIL OPPGAVEMELDINGEN (MELD. ST. 14 (2014-2015)

KOMMENTARER TIL OPPGAVEMELDINGEN (MELD. ST. 14 (2014-2015) KOMMENTARER TIL OPPGAVEMELDINGEN (MELD. ST. 14 (2014-2015) 1. Oppgaveoverføring til kommunene Oppgaver som er omtalt av Regjeringen i oppgavemeldingen 1. Barnevern: Hovedstyrets vedtak: På barnevernsområdet

Detaljer

Kommunereformen i Oppland. Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014

Kommunereformen i Oppland. Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014 Kommunereformen i Oppland Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014 Kommunereformen et verktøy for vekst og utvikling i Oppland hvordan? Tenketank sammen med KS - Innspill til kommuneøkonomiproposisjonen

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning Kommunestørrelse Organisering Statlig styring vs. egenkontroll Pågående arbeid,

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær Fra: Nord-Trøndelag KrF Sendt: 5. februar 2016 10:47 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Re: Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Vedlegg: Høring Trøndelagsutredningen

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2473-2 Saksbehandler: Per Tvete Saksframlegg Midtre Namdal som pilot i samhandlingsreformen - forslag til prinsipper og mandat for utredning

Detaljer

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

14.04.15 STYRINGSGRUPPEMØTE

14.04.15 STYRINGSGRUPPEMØTE 14.04.15 STYRINGSGRUPPEMØTE Agenda Oppgavemeldingen Orientering om møte med Trondheim kommune Justering av tidsplan for forstudien? Når presentere innbyggerundersøkelsen? Stortingsmelding 14 (2014-2015)

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Arkivsak-dok. 14/02584-6 Saksbehandler Ole Tronstad Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 09.09.2014 147/14 Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I SKILTFORSKRIFTEN MV.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I SKILTFORSKRIFTEN MV. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IMO-13/13492-2 89087/13 27.01.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 06.02.2014

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Kommunereformen Ass. fylkesmann Bernt Lasse Berggreen Fylkesmannen i Vestfold

Kommunereformen Ass. fylkesmann Bernt Lasse Berggreen Fylkesmannen i Vestfold Orientering om Kommunereformen Ass. fylkesmann Bernt Lasse Berggreen Fylkesmannen i Vestfold 1 Politisk forankring Grønt lys fra Stortinget 18. juni. Bred enighet om: o Reformbehov o Mål for reformen o

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

KMD. Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014

KMD. Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014 KMD Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014 Fornying, forenkling, forbedring = kommunereform Folks hverdag Tilhørighet Ressurser Forvaltning og fellesskap Holde fokus på mål og oppgaver Kommunereformen

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Kommunereformen. Folkemøte i Sande Veien videre. Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold

Kommunereformen. Folkemøte i Sande Veien videre. Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold Kommunereformen Folkemøte i Sande Veien videre Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold Minne om reformens mål Gode, og likeverdig tjenester, uansett bosted: Tilstrekkelig kapasitet og relevant

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015. Fredrik Rivenes, prosessveileder KS

KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015. Fredrik Rivenes, prosessveileder KS KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015 Fredrik Rivenes, prosessveileder KS Mulighetenes kommune Åpenhet Troverdighet Gjensidig respekt Litt om meg 66 år Siviløkonom fra

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Produktivitetsutfordringer i kommunesektoren og mulige tiltak. Seminar i regi av Produktivitetskommisjonen Oslo 21. august 2014 Av Geir Vinsand

Produktivitetsutfordringer i kommunesektoren og mulige tiltak. Seminar i regi av Produktivitetskommisjonen Oslo 21. august 2014 Av Geir Vinsand Produktivitetsutfordringer i kommunesektoren og mulige tiltak Seminar i regi av Produktivitetskommisjonen Oslo 21. august 2014 Av Geir Vinsand Tema Utfordringene ved dagens kommunestruktur Prioritering

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer