Saksbehandler: Håkon Randal Arkiv: 144 K0 Arkivsaksnr.: 16/3781. Formannskapet

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Randal Arkiv: 144 K0 Arkivsaksnr.: 16/3781 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet OPPFØLGING AV REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar planprogram for kommunedelplan for klima og energi. Planprogrammet legges til grunn i planarbeidet. 2. Formannskapet tar de innkomne uttalelsene til orientering.

2 Bakgrunn Kommunal planstrategi for Karmøy ble vedtatt av kommunestyret (KST-sak 16/21). I planstrategien står det at kommunedelplan for klima og energi skal revideres i perioden Forslag til planprogram for kommunedelplan for klima og energi ble vedtatt av formannskapet (FSK-sak 96/16). Gjennom formannskapets vedtak ble forslag til planprogram lagt ut til offentlig ettersyn. Det offentlige ettersyn pågikk i perioden Planprogram Når kommunen utarbeider nye eller skal revidere eksisterende kommunedelplaner, skal det utarbeides planprogram. Planprogrammet er et forarbeid til den kommende planen, mens man begynner å arbeide med detaljene i selve planarbeidet. I denne forberedende fasen skal man først og fremst orientere om og fastsette overordende rammer for planarbeidet: framdrift, arbeidsform, organisering og medvirkning. Innkomne uttalelser I løpet av det offentlige ettersyn er det regisrert tre uttalelser. To av uttalelsene er fra offentlige myndigheter, mens det også er registrert én uttalelse fra en privatperson. De registrerte uttalelsene er følgende: 1. Statens vegvesen (statlig sektormyndighet) 2. Rogaland fylkeskommune (regional myndighet) 3. Jorunn Hillestad (privatperson) Rådmannens vurdering av uttalelser Oppsummering - Statens vegvesen Statens vegvesen skriver i sin uttalelse at det vil være naturlig at revisjonsarbeidet bygger på regionale og nasjonale føringer og politikk for transportsektoren. Med dette menes det at planarbeidet legger til grunn de føringer som framkommer i Nasjonal transportplan, Statlige planretningslinjer for bolig, - areal- og transportplanlegging, vegnormalene og Regionalplan for areal og transport på Haugalandet. Vurdering Det er tydelig sammenheng mellom arealbruk, transportbehov og klimagassutslipp. I gjeldende kommunedelplan for klima og energi blir areal- og transportplanlegging beskrevet som et eget tema. Dette temaet vil også være en del av kommende plan. Rådmannen vurderer det som naturlig at klima- og energiplanen, herunder mål og tiltak knyttet til areal- og transportplanlegging, blir oppdatert i tråd med dagens nasjonale og regionale føringer.

3 Oppsummering - Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune trekker særlig fram klimatilpasning og arealbruk i sin uttalelse. Risikoog sårbarhetsanalyser bør brukes aktivt i planarbeidet, noe som vil være spesielt viktig rundt temaet klimatilpasning. Fylkeskommunen uttaler videre at kommunen bør vektlegge fortetting rundt knutepunkt. Styrking av tettstedene vil bidra til reduserte klimagassutslipp fra biltransport, men vil samtidig tilrettelegge økt bruk av sykkel, gange og kollektivtranport. Vurdering Generelt har den kommunale planleggingen et styrket fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, og i denne sammenhengen er klimatilpasning spesielt viktig. I gjeldende kommunedelplan for klima og energi er klimatilpasning marginalt beskrevet. Rådmannen vurderer det derfor som hensiktsmessig at klimatilpasning vies mer oppmerksomhet i arbeidet med kommende klima- og energiplan. Etter rådmannens syn overlapper fylkeskommunens og vegvesenets uttalelser med hverandre. Ved at klima- og energiplanen oppdateres i tråd med dagens nasjonale og regionale føringer for areal- og transportplanlegging, vil dette bidra til reduserte klimagassutslipp fra biltransport, i tillegg til at man tilrettelegger for økt bruk av sykkel, gange og kollektivtransport. Oppsummering - Jorunn Hillestad Forslagsstiller ønsker at tittelen på planen endres fra «kommunedelplan for klima og energi» til «kommunedelplan for klima og miljø». Begrunnelsen for dette er satt opp i fem punkt: Gjeldende plan er generell og lite forpliktene. Planen favner for snevert med tanke på kommunens framtidige miljøutfordringer. Planen burde ha et mer helhetlig perspektiv. Miljøtiltak, avfallshåndtering, vern av kultur, - naturlandskap og jordvern, er tema som må inn i planen på lik linje med planer for transport/samferdsel og utvikling av bebyggelsesstruktur. Konsekvenser av energitiltak og klimautslipp må utredes nøye og sees i sammenheng med miljø, - jord, - sjø- og landskapsvern. Vurdering Kommunenes klima- og energiplaner er forankret i Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging. Planretningslinjen fokuserer på hvordan kommuner og fylkeskommuner skal redusere sine klimagassutslipp og sitt energiforbruk. Hvordan kommunene skal forvalte og planlegge miljøtiltak, avfallshåndtering, kulturvern, naturlandskap og jordvern, er ikke omfattet av planretningslinjen. Dette er for øvrig tema som ivaretas av egne sektor- og særlover. Hvis kommunedelplanen skal i tillegg utvides til å omfatte et generelt miljøaspekt, vil dette medføre at plandokumentet og planprosessen blir lang mer kompleks, krevende og omfattende enn det som er lagt opp til i planprogrammet. Etter rådmannens syn bør derfor kommende kommunedelplan rent tematisk avgrenses til å omfatte klima og energi, slik som planretningslinjen krever. I

4 planarbeidet legges det for øvrig opp til at man følger Miljødirektoratets veileder for klima- og energiplaner. Ettersom Karmøys klima- og energiplan er i et såkalt kommunedelplan-format, vil dokumentet være overordet og generell i formen. Denne typen planer er ikke ment som detaljerte styringsverktøy, men som et strategtisk dokument for kommunens forvaltning og politikk innenfor et gitt tema. Det er likevel slik at man skal utarbeide en handlingsdel, og her har en mulighet til å konkretisere mål og strategier gjennom diverse tiltak. Enkelte kommuner velger å ha et bredere fokus i sine plandokumenter, for eksempel ved å ha kommunedelplan for klima og miljø. Rådmannen vil påpeke at i løpet av kommunestyreperioden skal Karmøy utarbeide egne plandokument og utredninger for blant annet avfallshåndtering, jordvern, landskapsvern og strandsone. Når disse arbeidene er ferdigstilt, vil en ha bredere og mer systematisk kunnskap enn tidligere. Dette kan videre være et grunnlag for å vurdere om det skal utarbeides en kommunedelplan for klima og miljø i neste kommunestyreperiode. I så fall er dette noe som man tar stilling til i arbeidet med ny planstrategi i Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at formannskapet vedtar planprogrammet for kommunedelplan for klima og energi. De innkomne uttalene tas til orientering, men bør anses som innspill til det videre planarbeidet med klima- og energiplanen samt planstrategien for neste kommunestyreperiode ( ). Planprogrammet legges til grunn i utarbeidingen av planforslag til kommunedelplan for klima og energi. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: - Forslag til planprogram - Uttalelse fra Statens vegvesen - Uttalelse fra Rogaland fylkeskommune - Uttalelse fra Jorunn Hillestad

5 l a d n a R n o k å H : o t o F 1

6 2

7 INNHOLDS FORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn Klima- ogenergiplanlegging Planprogram FORMÅL PLANPROSESS Oppleggfor medvirkning Uttalelserogmerknadertil planprogramogkommunedelplan Organiseringav revisjonsarbeidet Framdrift ENDRINGER OG UTREDNINGSBEHOV...8 KILDER Skriftlige kilder Elektroniskekilder

8 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Planstrategi Kommunal planstrategi for Karmøy ble vedtatt av kommunestyret (KSTsak 16/21).I planstrategien står det at kommunedelplan for klima og energi skal revideres i perioden Gjeldende plan Karmøy kommune har utarbeidet en egen plan for klima og energi. Den har status som kommunedelplan og ble vedtatt av kommunestyret (KST-sak 5/10). En kommunedelplan utarbeides, revideres og behandles etter plan- og bygningsloven. Figur: Gjeldende kommunedelplan for klima og energi. Kilde: Karmøykommune. 1.2 Klima- og energiplanlegging Klima- og energiplan Med hjemmel i plan- og bygningsloven 6-2 ble «Statlig planretningslinjefor klima- og energiplanleggingi kommunene»fremmet av Miljøverndepartementet og fastsatt gjennom kronprinsregentresolusjon. De statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging i kommunene skal: a) Sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) Sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c) Sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Planretningslinjen sier videre at: «kommuneneskali sin kommuneplanellerkommunedelp lan innarbeidetiltak ogvirkemidlerfor å redusereutslipp av klimagasserogsikremereffektivenergibruk ogmiljøvennligenergiomleggingi tråd meddenneretningslinjen». 1

9 Kommunedelplan Ifølge plan- og bygningsloven 11-1skal alle komm uner ha en kommuneplan. Den skal bestå av en arealdel og samfunnsdel med handlingsde l. Kommuneplanen kan videre utdypes i gjennom kommunedelplaner. Man skiller mellom to former for kommunedelplaner: 1) Kommunedelplaner for temaer (kommune-samfunnet) og virksomhetsområder (kommune-organisasjonen). 2) Kommunedelplaner for deler av kommunens område (arealbruk i avgrensede geografiske områder innunder arealdelen). En kommunedelplan for klima og energi faller inn i kategorien av kommunedelplaner for temaer og virksomhetsområder. Det finnes både likh eter og ulikheter i henhold til prosess og innholdskrav for de to variantene av kommunedelp lan. Plan- og bygningslovens 11-2 sier at kommunedelplaner for temaer og virksomhets skal ha en handlingsdel. En handlingsdel viser hvordan kommunedelplanen skal følges opp de neste fire år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Når en utarbeider eller reviderer kommunedelplaner for temaer og virksomhetsområder, skal man følge de føringer og prosesskrav som gis i plan- og bygningslovens 11-12til Dette betyr blant annet at det er krav om utarbeiding av planprogram. 1.3 Planprogram Lovhjemmel I plan- og bygningsloven 4.1 heter det: For alleregionaleplanerogkommuneplaner,ogfor reguleringsplanersomkanhavesentlige virkninger for miljø ogsamfunn,skaldetsomleddi varsling av planoppstartutarbeideset planprogramsomgrunnlag for planarbeidet. Planprogrammetskalgjøreredefor formåletmedplanarbeidet,planprosessen medfrister ogdeltakere, oppleggetfor medvirkning,spesielti forholdtil gruppersomantaså bli særligberørt,hvilke alternativersomvil bli vurdert ogbehovetfor utredninger.forslagtil planprogramsendespåhøring ogleggesut til offentligettersynsamtidigmedvarsling av planoppstart.planprogrammet fastsettesordinærtav planmyndigheten». I plan- og bygningsloven 11.13heter det: «Forkommuneplanskaldetutarbeidesplanprogrametter reglenei 4-1. Forslagtil planprogramskal sendespåhøringogleggesut til offentligettersyn senestsamtidigmedvarselomoppstartog kunngjøringav planarbeidetoggjørestilgjengeliggjennomelektroniskemedier.fristenfor å gi uttalelseskalværeminst seksuker. Planprogrammetfastsettesav kommunestyret.kommunestyret kandelegeremyndigheteni samsvar medkommunelovens regler.kommuneplanermedretningslinjer ellerrammerfor framtidig utbygging 2

10 skalinneholdeensærskiltvurdering ogbeskrivelseav planensvirkninger for miljø ogsamfunn,jf. 4-2 andreledd». Hensikt Planprogrammet skal bidra til at planprosessenblir mer oversiktlig, gjennomsiktig og forutsigbar. Det er derfor viktig at disse aspektene blir ivaretar i planprogrammet. På denne måten styrkes grunnlaget for god medvirkning og relevante innspill videre i planprosessen. Man kan si at planprogrammet er en oppskrift på hvordan en den kommende planen blir. For øvrig er framlegging av planprogram er et ledd i varsling av planoppstart. Utarbeiding og innhold Det er kun kommunene som kan utarbeide kommunedelpl aner for tema og virksomhetsområder. Når en slik plan skal utarbeides eller endres, blir derfor kommunen forslagsstiller, planmyndighet og ansvarlig for både utarbeiding og fastsetting av planprogram. Forslag til planprogram skal leggesut til offentli g ettersyn senestsamtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Planprogr ammet skal gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier, for eksempel kommunens hjemmeside. Fristen for uttalelse skal være minst 6 uker. Det er vanligvis kommunestyret som fastsetter planp rogrammet, men ifølge plan- og bygningslovens 11-13kan kommunestyret delegere denne myndigheten, jf. kommuneloven 8.3.I Karmøy kommune har kommunesty ret delegert myndigheten til formannskapet. I kommunens delegasjonsreglement,vedtatt i kommunestyret (KST-sak 32/16),står det blant annet (side 12): «Kommunestyretdelegerertil formannskapetå fattevedtakomplanprogramfor kommuneplanog kommunedelplaner. Jf 11-13». Innhold Ifølge lovkommentaren til plan- og bygningsloven må et planprogram som et minimum redegjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Dette er da et krav til planprogram for alle kommunedelpl aner knyttet til temaer og virksomhetsområder. For kommunedelplaner som omhandler arealbruk, og som omfattes av plan- og bygningslovens 4-2, må en i tillegg redegjøre for behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn samt hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Plan- og bygningsloven legger, som det blir nevnt ovenfor, visse føringer for innholdet i planprogrammet. Det finnes derimot ingen lovhjemmel eller fastsatt mal for planprogrammets oppbygning eller omfang. Dette blir da hensyn som forslagsstiller selv vurderer. 3

11 2. FORMÅL Formålet med revisjonsarbeidet er å oppdatere Karmøys kommunedelplan for klima og energi. I revisjonsarbeidet skal en ta utgangspunkt i den statlige planretningslinjen for klima- og energiplanlegging i kommunene. Den oppdaterte kommunedelplanen skal både koordinere og prioritere kommunes strategier og tiltak innen klima og energi. På denne måten har en mulighet til å vurdere hvordan Karmøy kommune kan best ivareta sitt ansvar innenfor klima- og energiplanlegging. Figur: Kommunedelplan for klima og energi Forslag til planprogram. Kilde: Karmøykommune. Det er nå seksår siden gjeldende kommunedelplan for klima og energi ble vedtatt, og i løpet av denne tiden har Karmøy kommune endret segsom samfunn og organisasjon. For at en kan best ivareta kommunens ansvar knyttet til klima og energiplanlegging, er det derfor politisk vedtatt å revidere gjeldende plan. I gjennom en slik prosesskan plandokumentet tilpasses de forutsetninger, behov og utfordringer som klima- og samfunnsutviklingen har drevet fram i Karmøy. 4

12 3. PLANPROSESS 3.1 Opplegg for medvirkning Medvirkning Plan- og bygningsloven 5-1 sier at forslagsstiller skal tilrettelegge for medvirkning. Kommunen har særskilt ansvar for å sikre at medvirk ning er ivaretatt i planprosessen,enten planprosessen utføres av offentlige eller private aktører. Videre heter det at kommunen har et særskilt ansvar for å sikre medvirkning fra grup per som krever spesiell tilrettelegging. Medvirkning innenfor arbeid med kommunedelplan skal sikres gjennom formelle krav i plan- og bygningsloven. I planarbeidet bør en også legge opp til andre former for medvirkning, men dette blir da prosesserder kommun en står friere til å velge framgangsmåte. I revisjonen av kommunedelplan for klima og energi legger Karmøy kommune opp til følgende opplegg for medvirkning: Formelle krav til medvirkning Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram. Varsel om oppstart av planarbeid (med muligheter for å komme fremme innspill til det kommende planarbeidet). Høring og offentlig ettersyn av planforslag. Lov hjemmel Kommentar Annonseres i Karmøynytt og på Pbl kommunens hjemmeside. Annonsert samtidig med høring og Pbl offentlig ettersyn av planprogrammet. A nnonseres i Karmøynytt og på Pbl kommunens hjemmeside. Andre former for medvirkning Lov hjemmel Åpent orienterings- og innspillsmøte Pbl 5-1 Dialog med barn og unge Pbl 5-1 Regionalt planforum Pbl 5-3 Møte/dialog med nabokommuner Pbl 5-1 Kommentar Annonseres i Karmøynytt og på kommunens hjemmeside. Utarbeides et opplegg for dialog med elevråd/elever ved utvalgte skoler på ungdomstrinn og videregående. Regionalt planforum kan benyttes under planprosessendersom dette vurderes som hensiktsmessig. Karmøy, Haugesund og Tysvær reviderer sine planer for klima og energi innenfor kommunestyreperioden. Dette er en god mulighet for dialog mellom kommunene. 5

13 3.2 Uttalelser og merknader til planprogram og komm unedelplan Uttalelser og merknader Det leggesopp til at forslag til planprogram blir politisk behandlet i løpet av juni Snarlig etter formannskapets behandling leggesforslag til planprogram ut til offentlig ettersyn. Alle berørte parter og øvrige interessenter har mulighet til å komme med uttalelser til planprogram og kommunedelplan. Innsigelser er derimot forbeholdt sentrale, regionale og lokale myndigheter. Når planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn, er dette å regne som et varsel om oppstart av selve planarbeidet. Det offentlige ettersynet av forslag til planprogra m pågår i uke 25-35(2016).Konkrete datoer for det offentlige ettersyn vil bli annonsert på kommunens hjemmeside og i Karmøynytt. Frister og framgangsmåte Gjennom det offentlige ettersynet kan en fremme utt alelser eller endringsforslag til planprogrammet, men man kan også muligheten til å fremme uttalelser om den kommende kommunedelplanen. Uttalelser og innspill skal være skriftlig, enten i form av elektronisk post eller brev. Marker tydelig om uttalelsen gjelder forslag til planprogr am eller den kommende kommunedelplanen. Forslaget til planprogram vil være tilgjengelig på kommunens hjemmeside i perioden for det offentlige ettersyn: Gjeldende kommunedelplan for klima og energi kan lastesned her: rsikt/kommunedelplaner/kommunedelplaner /filer/klimaplan%20lett%20versjon.pdf 3.2 Organisering av revisjonsarbeidet Intern arbeidsgruppe Den reviderte kommunedelplanen utarbeides av en arbeidsgruppe beståendeav fagfolk fra sentraladministrasjonen og teknisk etat. Fagfolk fr a andre etater inkluderes i arbeidet etter behov. I arbeidsgruppen blir følgende fagområder- og kompetanser representert: - overordnet organisasjon, - samfunns- og arealplanlegging transport og samferdsel vann- avløp og renovasjon energi (eiendom, bygg og anlegg) miljø økonomi og innkjøp Orientering til politiske styrer og utvalg Formannskapet skal orienteres underveis om framdrif ten i planarbeid- og prosess. Det legges også opp til at hovedutvalg teknisk og miljø orienteres. Endelig politisk behandling foregår i kommunestyret. 6

14 3.3 Framdrift Tabellen nedenfor viser forventet framdrift for revisjonsarbeidet med kommunedelplan for klima og miljø. Det er lagt opp til at planprogramm et ferdigstilles gjennom formannskapets endelige behandling i september/oktober 2016.Fra september/oktober 2016vil selve arbeidet med planforslag igangsettes.planforslaget forvente s endelig behandlet i kommunestyret i mai-juni Møtedatoer for 2017i formannskapet eller kommunest yret fastsettesførst ved årsskiftet Av den grunn er det noe usikkerhet knytt et til tidspunktet for planarbeidets ulike faser i FRAMDRIFTSPLAN KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 Arbeidsfaser i a n u M J l u J g u A p e S 2017 t v s k o e O N D Planprogram X X X X X X Forslag til planprogram utarbeides. Forslag til planprogrammet behandles i formannskapet. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn og oppstart av planarbeid kunngjøres. Innkomne uttalelser og innspill vurderes og vil eventuelt innarbeides i forslag til planprogram. Forslag til planprogram blir endelig behandlet og vedtatt i formannskapet. X Planforslag Planforslaget utarbeides (inkl. også medvirkning fr a politikere, innbyggere og barn/unge.) n a J b e F X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Planforslaget behandles i formannskapet. X X Planforslaget leggesut til offentlig ettersyn. Innkomne uttalelser og innspill vurderes og vil eventuelt innarbeides i planforslaget. Planforslaget blir endelig behandlet i formannskapet og kommunestyret. X X X Planforslaget kunngjøres. i n u J i a M r r a p M A X X X X X 7

15 4. ENDRINGER OG UTREDNINGSBEHOV Gjennomgang av tiltenkte endringer og oppdateringer Nesten et tiår har gått siden man påbegynte planarbeidet med Karmøys gjeldende kommunedelplan for klima og energi. I løpet av denne tiden har særlig kunnskapsgrunnlaget blitt oppdatert og mer omfatten de, men det har også kommet en rekke nye føringer, strategier samt mål for klima- og energiplanlegging på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå. Ettersom dette er et revisjonsarbeid, vil en ta utgangspunkt i Karmøys eksisterende kommunedelplan for klima og energi. Fokus for planarbeidet vil i hovedsak være å arbeide fram et oppdatert styringsdokument for klima- og energiplanlegging i kommunen. I grove trekk vil oppdatering innebære: Vurdere om det er hensiktsmessig å inkludere nye tema i plandokumentet, for eksempel klimatilpasning. Vurdere graden av måloppnåelse i gjeldende plan. Hv is det vurderes som hensiktsmessig, skal gjeldende mål endres eller erstattes av nye mål. Oppdatere eksisterendestatistikk- og grunnlagsmateriale samt vurdere behovet for nye utredninger. Endre tekst, kapittelstruktur og oppsett etter behov. Tabellen nedenfor gir en kortfattet beskrivelse av innholdet i gjeldende kommunedelplan for klima og energi samt en generell gjennomgang av de endringer som foreslås i revisjonsarbeidet. Kapittel 0: Innledning Beskrivelse av kapittelet i gjeldende plan Forord, sammendrag og kommunedelplanens målsettinger. Foreslåtte endringer Forord skrives på nytt. Innholdsfortegnelse og sammendrag oppdateres i tråd med de endringene som gjøres i revisjonsarbeidet. Kapittel 1: Klimautfordringen Beskrivelse av kapittelet i gjeldende plan Generelt om klimautvikling, konsekvenser og utfordr inger globalt og nasjonalt. Foreslåtte endringer Teksten oppdateres i henhold til nyere kilder. Nye opplysninger og tema tilføyes dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Tabell fortsetter på neste side. 8

16 Kapittel 2: Planarbeidet Beskrivelse av kapittelet i gjeldende plan Oversikt over arbeidsform og organisering i planpro sessensamt deltakere i administrasjon og politiske utvalg. Foreslåtte endringer Kapittelet oppdateres til å samsvaremed arbeidsform, organisering og deltakende fagfolk og politikere i revisjonsarbeidet. Nye opplysninger og tema tilføyes dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Kapittel 3: Føringer, ansvar og handlingsrom Beskrivelse av kapittelet i gjeldende plan Internasjonale, nasjonale og regionale føringer samt kommunenes ansvar og handlingsrom. Foreslåtte endringer Oppdateres i henhold til nyere kilder. Nye opplysni nger og tema tilføyes dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Kapittel 4: Status og utvikling Beskrivelse av kapittelet i gjeldende plan Lokal energiutredning, energiforbruk og utslipp av klimagasser i Karmøy kommune. Foreslåtte endringer Oppdateres i henhold til nyere kilder. Nye opplysni nger og tema tilføyes dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Eksempelvis bør man vurdere om temaet klimatilpasning skal inngå i den reviderte planen. Kapittel 5: Forventet utvikling Beskrivelse av kapittelet i gjeldende plan Forventet energiutvikling, klimagassutslipp og fram skrivninger sammenlignet med aktuelle problemstillinger. Foreslåtte endringer Oppdateres i henhold til nyere kilder. Nye opplysni nger og tema tilføyes dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Kapittel 6: Lokale forhold og utfordringer Beskrivelse av kapittelet i gjeldende plan Krav fra Enova, lokale forhold og utfordringer knyttet til klima og miljø, lokale forhold og utfordringer knyttet til energi, lokale forhold kny ttet til areal, transport og samfunn, lokale forhold knyttet til stasjonærtenergiforbruk, lokal e forhold knyttet til holdninger og effektberegninger. Foreslåtte endringer Oppdateres i henhold til nyere kilder. Nye opplysni nger og tema tilføyes dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Tabell fortsetter på neste side. 9

17 Kapittel 7: Mål og tiltak Beskrivelse av kapittelet i gjeldende plan Hovedmål 1: Klima og miljø, hovedmål 2: energi, delmål: areal, transport og samfunn, delmål: Stasjonærtenergiforbruk og delmål: holdnin ger. Foreslåtte endringer Vurdere om gjeldende mål skal videreføres eller forkastes. Foreslånye mål i de tilfeller der dette vurderes som hensiktsmessig. Kapittel 8: Konklusjon Beskrivelse av kapittelet i gjeldende plan Konklusjon og stadfesting av utviklingstrekk, utfor dringer og kommunens virkemiddel i klima- og energiplanleggingen. Foreslåtte endringer Oppdateres i tråd med de endringene er gjort i revi sjonsarbeidet Kapittel 9: Ordforklaringer, enheter og omregningsf aktorer, referanser Beskrivelse av kapittelet i gjeldende plan Diverse begrepsavklaringer, forklaringer av måleenheter innen energi og klimagassutslipp samt en oversikt over skriftlige og elektroniske ki lder. Foreslåtte endringer Oppdateres i tråd med de endringene er gjort i revi sjonsarbeidet 10

18 KILDER Skriftlige kilder Karmøy kommune (2016)Delegasjonsreglement for Karmøykommune.Vedtatt Karmøy kommune. Karmøy kommune (2016)Kommunalplanstrategi.Vedtatti kommunestyret Endringerer innarbeidetjf. sak21/16.karmøy kommune. Karmøy kommune (2010)Kommunedelplanfor klima ogenergi.karmøy kommune. Miljøverndepartementet (2009)Lovkommentartil plandelenav ny plan- ogbygningslov. Miljøverndepartementet. Elektroniske kilder Kommuneloven: =kommuneloven Plan- og bygningsloven: plan og Statlig planretningslinje for klima- og energiplanl egging i kommunene: klima- og 11

19 12

20 1 3 Foto: Håkon Randal

21 Statens vegvesen Karmøy kommune Statsråd Vinjes gt KOPERVIK Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Unni W. W. Høivik / / Uttale til planprogram - Klima og energiplan - Karmøy kommune Viser til revisjon av klima- og energiplan for Karmøy kommune, mottatt her den Statens vegvesen har ansvar for at føringer i Nasjonal transportplan, Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som forvalter av riksveg på vegne av staten, fylkesveg på vegne av fylkeskommunen, og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innen vegtransport. Statens vegvesen sitt fokusområde i forbindelse med klima- og energiplaner er klimagassutslipp fra veg, transport og all arealbruk som medfører transport, herunder by- og tettstedsutvikling. Nasjonal transportplan, Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vegnormalene og nylig vedtatt Regionalplan for areal og transport på Haugalandet, er nasjonale og regionale føringer og politikk innenfor transportsektoren som naturlig inngår som grunnlag for revidering av klima- og energiplanen. Plan- og forvaltningsseksjonen, Haugesund Med hilsen Ivar Thorkildsen Seksjonsleder Høivik Unni W. W. Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Rennesøygata 16 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 5537 HAUGESUND Landsdekkende regnskap Askedalen LEIKANGER Org.nr: Vadsø

22 2

23 El El FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen 1:1 R0(;.\1.\N[) NI Karmøy kommune Statsråd Vinjesgate 25 Rådhuset 4250 KOPERVIK Deres ref.:saksbehandler: Tom Gyran Direkte innvalg: Saksnr. 16/ Løpenr /16 Arkivnr. KARMØY KOMMUNE - OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM OG VARSEL OM PLANOPPSTART - KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vi viser til ovennevnte sak som er sendt fylkeskommunen til uttalelse. Ferieavvikling har beklageligvis gitt en noe sen tilbakemelding. Karmøy kommune har vedtatt å gjennomføre en revisjon av kommunedelplan for klima og energi. Fylkesrådmannen viser i den anledning til henvendelse fra KS om «Komplett dataverktøy for revidering av klima og energiplaner», datert Fylkesrådmannen mener det vil være riktig å trekke inn forhold rundt temaet klimatilpasning i ny plan. Aktiv bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser i planarbeid vil være et viktig redskap for å oppnå gode resultater. 2 Kommunen bør fokusere sterkt på helhetlig planlegging innenfor arealdisponeringen i kommunen. Fortetting rundt knutepunkter og styrking av tettstedenes levedyktighet og attraktivitet vil være viktige bidrag til å redusere utslipp fra bilbasert transport og få flere til å bruke gange og sykkel. Styrking av sentrene vil i tillegg kunne legge til rette for bedring av kollektive tilbud f f bb2ffa37 Det vises til nylig vedtatt regional plan for areal og transport på Haugalandet. Den svarer på de utfordringene vi står overfor når det gjelder arealplanlegging og transportarbeid. 54#131 Vi ønsker for øvrig lykke til i det videre arbeidet med planen. Med hilsen Tom Gyran rådgiver Knut T. Slettebak rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Kopi: Fylkesmannen i Rogaland Statens vegvesen POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON ORGANISASJONSNR. BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum Arkitekt Echoffsgt Stavanger Stavanger E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

24 Fra: "Jorunn Hillestad" Til: "post" "haakon randal" Sendt: 31. august :26:03 Emne: Vedr. REVISJON AV KLIMA- OG ENERGIPLAN I KARMØY INNSPILL TIL PLANPROGRAM Vedr. REVISJON AV KLIMA- OG ENERGIPLAN I KARMØY INNSPILL TIL PLANPROGRAM. Det vises til invitasjon om innspill i forbindelse med revisjon av kommunedelplan «Klimaog energi» i Karmøy, annonsert i lokalpressen og på kommunens nettsider tidligere i sommer. Frist for høringsuttalelsen er satt til 1. september Jeg ber med dette om at planen endrer navn- og innhold - fra «kommunedelplan for klima- og energi» til «kommunedelplan for klima- og miljø» i Karmøy. Mitt innspill knytter seg i denne innledende fase til Planprogrammet. Begrunnelsen for forslaget er følgende: 1. Gjeldende Klima- og energiplan er generell og lite forpliktende i sin form. Det savnes forslag til konkrete tiltak og lokale løsninger i planen. 2. Planen favner fagmessig snevert i forhold til de utfordringene kommunen(e) står ovenfor når det gjelder miljøutfordringene videre framover. 3. Det savnes en mer helhetlig tenkning. 4. Miljøtiltak, avfallshåndtering, vern av kultur-, naturlandskap og jordvern, må inn som en selvfølgelig del av planen på linje med planer for transport/samferdsel og utvikling av bebyggelsesstruktur. 5. Konsekvenser av energitiltak og klimautslipp må utredes nøye, knyttes opp mot, og sees i sammenheng med miljø- jord- sjø- og landskapsvern. Karmøy Jorunn Hillestad Sivilarkitekt og miljøengasjert innbygger

25 SAKSPROTOKOLL - OPPFØLGING AV REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 121/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet vedtar planprogram for kommunedelplan for klima og energi. Planprogrammet legges til grunn i planarbeidet. 2. Formannskapet tar de innkomne uttalelsene til orientering.