Likestilling i Farsund
|
|
- Sigrun Marthinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 t e m a h e f t e Likestilling i Farsund Likestillingsuke for alle barnehager og skoler i Farsund Kommune Uke 46 - høsten 2012
2 Likestillingsuka, uke 46 Den årlige likestillingsuka skal avholdes i uke 46, altså fra 12. november til 16. november i barnehager og skoler i hele Farsund kommune. I likestillingsuka i år vil det være kvinners stemmerett som er tema. Vi vil være i forkant av hundreårsjubileet for kvinners stemmerett i Norge. Dette jubileet markeres over hele landet i Ved å legge dette tema til årets likestillingsuke, kan vi dra nytte av læringsressurser og bygge opp en grunnforståelse, slik at elevene kan sette andre aktiviteter inn i dette perspektivet. Det skal settes av minst en time hver dag, altså minimum 5 skoletimer i uke 46. Det oppfordres likevel til å bruke mer tid og knytte undervisningsopplegget opp til felles fremføring, aldersblandet arbeid og fellesopplevelser. Dette heftet er laget for å markedsføre temaet og sette pedagogens tanker i sving. Det er således ikke en gjennomgang av temaet eller en fullstendig idebank til aktiviteter. Det er de voksne som å planlegge og tilrettelegge aktivitetene. Barna skal medvirke i denne prosessen på det nivå de er.. Ekstra spennende kan det være å løfte resultater og produkter denne gangen, siden vi kan si at vi er tidlig ute med Stemmerettsjubileet. Likevel er det ikke bare stemmeretten som trenger å være tema. Kvinners deltakelse i samfunnsliv, yrkesliv og debatt er også viktige innfallsvinkler. Temaet vil vi ta med oss inn i 2013, der det vil bli flere markeringer og nye læringsmuligheter. Alle står nokså fritt i forhold til hvordan de vil utforme opplegg, både i forhold til fag, metode og innhold. Det oppfordres likevel til å ta utgangspunkt i eksisterende planer og verdiforankringer som allerede finns for barnehagen og skolen. På nettsidene som er lenket opp mot dette heftet, er det mange gode tips til aktivi teter og lærestoff. Innhold Likestillingsuka høsten Tema: Kvinnelig stemmerett...4 Forslag til oppgaver...7 Vurdering Kvinner i litteraturen Aktuelle kilder Aktuelle nettsteder
3 Likestillingsuka høsten 2012 Dette er 4. året det arrangeres ei likestillingsuke i barnehager og skoler i Farsund kommune. Under temaet Likestilling i uke 46, vil barn og unge arbeide på tvers av fag og aldre for å få økt bevissthet og engasjement for like rettigheter og muligheter i samfunnet. Tidligere har temaet vært knyttet til kjønnsrollemønster, arbeidsvalg og likhet og ulikhet i forskjellige land. Fjorårets Likestilling tok utgangspunkt i at Nobels Fredspris ble tildelt 3 kvinner for sin ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til full deltagelse i fredsbyggende arbeid. ut fra den samfunnsmessige konteksten, er deres arbeid enormt. For å oppnå demokrati og varig fred i verden, må kvinner få de samme muligheter som menn til å påvirke utviklingen på alle plan i samfunnet. Årets tema er like rettigheter til medbestemmelse. I 1913 fikk vi innført allmenn stemmerett i Norge. Kampen om stemmeretten var likevel ikke over i 1913, og det har skjedd endringer og utvidelse av antall stemmeberettigede mange ganger siden. Diskusjonen om hvem som skal ha rett til å stemme er ikke avsluttet, hundre år etter at kvinnenes kamp ble vunnet. Hva bør aldersgrensen for stemmerett være? Hvor lenge bør man ha bodd i Norge for å få lov til å stemme her? Dette er spørsmål som ikke er avklart en gang for alle. For barn og unge engasjerer det å snakke om rettigheter og medvirkning. At noen skal fratas slike rettigheter er vanskelig å tenke på. Det historiske perspektiv peker frem mot i dag, selv om vi ikke har nådd det endelige målet nå. Det er derfor viktig å markere at urett og mangel på demokrati er noe alle vil kjempe mot. I felles formålparagrafen i barnehageloven sies det avslutningsvis; Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Likeledes sier formålsparagrafen Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Den bevissthet vi kan gi barn og unge gjennom å fokusere på rettigheter og bestemmelse, betyr mye i hverdagen. Som bakgrunn kan det være hensiktsmesig å hente frem historier om kvinner som er foregangspersoner historisk eller i dag, for rettigheter som mange tar for gitt. Her har vi rike muligheter til å lage gode og engasjernede pedagogiske opplegg. Lykke til Med vennlig hilsen Tore K. Haus Kommunalsjef 3
4 Mål: Barn og ungdom skal få økt kjennskap til utviklingen av likestilling, medvirkning og medbestemmelse i samfunnet. De skal kunne gjengi hoved trekk i den historiske utvikling og danne seg gode holdninger i forhold til demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Tema: Kvinnelig stemmerett Kvinnelig stemmerett var en av de første store kampsaker for feministiske bevegelser. Det oppstod mot slutten av det 19. århundre bevegelser i flere land som kjempet for at kvinner skulle få samme stemmerett som menn. Deres mål var først å fremst å få slutt på diskriminering av kvinner i forhold til menn, ikke nødvendigvis å innføre allmenn stemmerett ved å fjerne diskriminering basert på økonomiske, religiøse eller rasemessige forhold. Allmenn stemmerett for kvinner (over 25 år) ble innført i Norge i 1913, etter at kvinner hadde fått kommunal stemmerett i 1910 og som en følge av en rekke stemmerettsreformer på begynnelsen av 1900-tallet. Norge ble dermed et av de første land som ga alle kvinner stemmerett og valgbarhet til Nasjonalforsamlingen. Kvinnestemmeretten ble diskutert ganske voldsomt i en rekke land fra midten av 1800-tallet og utover, spesielt i USA og England (sml. de engelske suffragetters militante kamp). I Norge kom saken for alvor inn på den politiske dagsorden etter innføringa av parlamentarismen og det demokratiske gjennombruddet på 1880-tallet. Saken kom for første gang opp i Stortinget i 1886 og ble deretter tatt opp i hver eneste Stortings - periode fram mot Innføringa av allmenn stemmerett for menn i 1898 gjorde at sammen stemmerettsreform ble stadig mer påtrengende for kvinnene. Kravet om stemmerettsreformer aktualiseres på slutten av 1800-tallet gjennom en organisert stemme rettsbevegelse, men motivene for å kreve stemmerett både for menn og kvinner har røtter lengre tilbake; fra den franske revolusjon og opplysningstiden, i likhetsidealene fra menneske - rettighetserklæringen, og i det enkelte individs rett til å delta i samfunnets avgjørelsesprosess. Partipolitisk ble kravet om stemmerett for kvinner ført fram av spesielt Venstre og Arbeiderpartiet. Da Det Norske Arbeiderparti ble dannet i 1887 var partiets første og viktigste programkrav innføring av alminnelig stemmerett for begge kjønn, for øvrig også et krav som den tidligere Thranebevegelsen hadde på sitt program. Arbeiderpartiets Kvindeforbund ble etablert i 1901 med stemmerettskravet som viktigste programformulering. Arbeiderbevegelsen kan imidlertid generelt sies å ha prioritert lønnskamp framfor kjønnskamp. De fleste kvinnesaksforkjemperne var knyttet til 4
5 Venstre. Av betydning her er Venstres dominans i norsk politikk fra Fra denne tid hadde Venstre endret seg i sosialradikal retning med blant annet et sosialt velferdsprogram og i kravet om alminnelig statsborgerlig stemmerett. Anna Rogstad ble den første kvinne som møtte på Stortinget. Hun representerte Høyre og møtte som vararepresentant for første gang i Anna Rogstad var vararepresentant fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene I 1912 var hun inne nesten hele året, mens Bratlie selv var statsminister. Gamle, ærverdige menn bukket dypt for Anna Rogstad da hun kom anstigende, og «frøken Rogstad» ble hun med respekt titulert hver gang stortingspresidenten ga henne ordet Kvinnene kunne for første gang ta i bruk alminnelig stemmerett ved Stortingsvalget i Den første kvinne som ble ordinært valgt til stortingsrepresentant, var Karen Platou, på Høyres liste i Kristiania I stortingsperiodene fram til 1945 satt det aldri mer enn tre kvinner på tinget. Norge var blant de første land i verden som innførte full, allmenn stemmerett for kvinner. Det skjedde i 1913 etter at kvinnebevegelsen hadde kjempet en lang og hard kamp. I 1814 var det utenkelig at kvinner skulle ha stemmerett. Saken ble ikke engang presisert i Grunnloven. Først mot slutten av århundret kom debatten om kvinners rettigheter for fullt. Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, og fra første stund var stemmeretten en viktig kampsak. To egne organisasjoner ble skapt for saken: Norsk Kvinnestemmerettsforening i 1885 og Landskvinnestemmerettsforeningen i Frontfigurene i bevegelsen var Fredrikke Marie Qvam og Gina Krog. I alle stortingsperioder fra 1890 ble spørsmålet diskutert. Motstanderne argumenterte ut fra kvinnens «natur» og fryktet uheldige følger for hjem og familie. Men litt etter litt vant et nytt syn på kvinner og kvinners rettigheter fram. Kvinners rett til å stemme og kunne bli valgt ble gradvis innført. Det begynte i 1901 med at visse grupper av kvinner fikk stemmerett ved kommunevalg. Kvinnenes «adresse» - underskriftsaksjon - til støtte for unionsoppløsningen i 1905 ble en brekkstang for kravet. I 1911 møtte Anna Rogstad som første kvinne på Stortinget, to år før reformen var fullført. (Wikipedia: I år er det 100 år siden Stortinget vedtok å gi alle kvinner stemmerett ved kommunevalg. Den 26. april leverte Konstitusjonskomiteen i Stortinget en VG Publisert
6 enstemmig innstilling. Gina Krogh, redaktøren av kvinnesakstidsskriftet Nylænde, advarte leserne mot å ta seieren på forskudd. Saken skulle gjennom både Odelstinget og Lagtinget, men Krogh mente det var grunn til å ha meget lyst håp, selv om utfallet ennå ikke var gitt. Til tross for kraftige advarsler fra statsråd Sofus Arctander, vedtok Odelstinget med stor majoritet å gi stemmerett til alle kvinner ved kommunale valg den 13. mai. I følge Nylænde var Arctander redd for at sosialismen ville styrke sin stilling dersom sypiker, tjenestepiker og husmødre fra fattige arbeiderhjem slapp til ved stemmeurnene. Men den 26. mai gikk loven også gjennom i Lagtinget. Arctander var med i Konows konservative samlingsregjering av Høyre og Frisinnede Venstre, og den 7. juni sanksjonerte regjeringen loven. Dermed hadde alle norske borgere over 25 år, også kvinnene, stemmerett ved kommunale valg. Arctander frarådet sanksjonen og leverte inn sin avskjedssøknad. Han begrunnet den med at han i stemmerettsspørsmålet var uenig med et overveiende flertall av stortingsrepresentantene fra alle partier. ( Innstillingen om stemmerett for kvinner fra Stortingsarkivet/foto: Kvammen. 6
7 Forslag til tema og oppgaver på ulike trinn: Barnehage Tema: Hvem er det som bestemmer? Til samtalen: 1. Hva betyr det å bestemme? 2. Hvem er det som egentlig bestemmer? 3. Er det noe du er med på å bestemme? 4. Er det noen som ikke får være med å bestemme? 5. Hva er det aller viktigste å få være med å bestemme? 6. Hva er et Valg? Til arbeid: 1. Lag en stemmeseddel 2. Lag en avstemning om noe dere skal gjøre 3. I gruppen er det noen som ikke får være med. Hvordan er det? 4. Er det flest menn eller kvinner i en avis? Telleoppgave Barneskole Tema: Hvem er det som bestemmer? Til samtalen: 1. Hva betyr det å bestemme? 2. Hvem er det som egentlig bestemmer? 3. Er det noe du er med på å bestemme? 4. Er det noen som ikke får være med å bestemme? 5. Hva er det aller viktigste å få være med å bestemme? 6. Hva er et Valg? Til arbeid: 1. Lag en stemmeseddel 2. gjennomfør et valg 3. Del gruppen i blå- og brune- øyne. Forskjellsbehandling? 4. Bruk aviser og kartlegg maktpersoner 5. Hvordan er kjønnsrepresentasjonen i kommunestyret/stortinget 6. Finn ut om det er lover som regulerer kjønnsfordeling? 7. Lag intervju 8. Lag likestillingsavis 9. Se på kvinner og menn i kunsten (Internett) 10.Finn bøker om sterke jenter som bestemmer 7
8 Ungdomstrinnet Tema: Hvem er det som bestemmer? Er det likestilt medbestemmelse. Er det i dag andre grupper enn kvinner som diskrimineres i politikken? Oppgaver: Til samtalen: 1. Hva er medbestemmelse og hvordan fungerer det i dag? 2. Hvem er det som egentlig bestemmer i samfunnet i dag? a. Farsund b. Norge c. Verden 3. Er det diskriminering ved deltakelse i politiske valg? 4. Hva skal samfunnet kreve for at man skal ha stemmerett? 5. Se på lovverket om hva det sier i forhold til likestilling? 6. Se på historien til stemmeretten i Norge. 7. Hvilke land er det kvinner ikke har stemmerett og hvilke innflytelse kan de ha der? 8. Hva skal til for at flere kvinner engasjerer seg i politikken? Til arbeid: 1. Lag et valg i gruppen/klassen der enkelte ikke får være med (rollespill) 2. Hvordan er kvinner fremstilt i litteraturen og kunsten gjennom de siste 100-år? (Tekst og nettstudie) 3. Lag en artikkelsamling der dere skriver om samfunnsengasjerte norske kvinner og dere livsverk. (Tekstproduksjon) 4. Les ei bok og beskriv kvinnerollen? (Eks: Et dukkehjem) 5. Lag en blogg, der dere presentere kvinners samfunnspåvirkning de siste 100 år. (Blogg) 6. Lag en presentasjon av en av de fire store kvinner: (Power Point) Camilla Collett, født Wergeland ( ) Fredrikke Marie Qvam, født gram ( ) gina (Jørgine Anna Sverdrup) Krog ( ) Fernanda Nissen, født Thomesen ( ) 7. gjør en samfunnsundersøkelse der dere bruker intervju som metode for å finne frem til kvinnedeltakelsen ved viktige samfunnsbegivenheter. 8. Intervju personer i ulike aldersgrupper om deres syn på likestilling i dagens samfunn. (Film) 9. Lag et leserinnlegg til avisen, der dere drøfter stemmerett for 16-åringer i Norge. 10.Lag et rollespill der dere viser mangel på likestilling i forhold til medbestemmelse. 11.Inviter en kvinnelig politiker til klassen. Presenter en del av arbeidet deres, og still henne gode spørsmål om temaet. 8
9 Voksenopplæringen Tema: Hvem er det som bestemmer? Er det likestilt medbestemmelse. Er det i dag andre grupper enn kvinner som diskrimineres i politikken? Oppgaver: Til samtalen: 1. Hva er medbestemmelse og hvordan fungerer det i dag? 2. Er det diskriminering ved deltakelse i politiske valg? 3. Hva skal samfunnet kreve for at man skal ha stemmerett? 4. Se på det norske lovverket om hva det sier i forhold til likestilling? 5. Hvordan er de historiske utviklingen av stemmeretten i Norge? 6. Sammenlign kvinners rettighet i forhold til medbestemmelse i andre land du kjenner godt 7. Hvilke land er det kvinner ikke har stemmerett, og hvilke innflytelse har de der? 8. Hva skal til for at flere kvinner engasjerer seg i politikken? Til arbeid: 1. Lag et valg i gruppen der enkelte ikke får være med (rollespill) 2. Hvordan er kvinner fremstilt i litteraturen og kunsten? (Tekst og nettstudie) 3. Lag en artikkelsamling der dere skriver om samfunnsengasjerte kvinner og dere livsverk. (Tekstproduksjon) 4. Les en avis og se på hvem som har rollene? (Eks: Et dukkehjem) 5. Lag en blogg, der dere presentere kvinners samfunnspåvirkning de siste 100 år. (Blogg) 6. Lag en presentasjon av en av de fire store kvinner: (Power Point) Camilla Collett, født Wergeland ( ) Fredrikke Marie Qvam, født gram ( ) gina (Jørgine Anna Sverdrup) Krog ( ) Fernanda Nissen, født Thomesen ( ) 7. gjør en samfunnsundersøkelse der dere bruker intervju som metode for å finne frem til kvinnedeltakelsen ved viktige samfunnsbegivenheter. 8. Intervju personer i ulike aldersgrupper om deres syn på likestilling i dagens samfunn. (Film) 9. Lag et rollespill der dere viser mangel på likestilling i forhold til medbestemmelse. (Drama) 10.Lag et leserinnlegg til avisen, der dere kommenterer likestilling i Norge. 9
10 Vurdering: Likestillingsuka i Farsund kommer i forkant av Stemmerettsjubileet Det er derfor ønskelig med tilbakemelding på litteraturvalg, artikler, metodikk, arbeidsoppgaver og elevarbeider som dere har valgt i gruppe eller klasse. Vi kan dermed systematisere er disse ideene og gi tips og erfaringer videre til andre som har dette som tema. Kvinner i litteraturen: Magdalene Thoresen: "Min Bedstemors Fortælling", Camilla Collett: "Amtmannens døtre", ragnfrid Trohaug : Okkupert kjærleik Ingelin røssland : Kunsten å inhalere Sigrid undset : Jenny Herbjørg Wassmo : Dinas bok ragnhild Jølsen : rikka gan Olaug Nilssen : Fa meg på,for faen Beate grimsrud. Å smyge forbi en øks. Les mer: Aktuelle kilder: Bergqvist, Christina (red.) (1999): Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden. Oslo: universitetsforlaget Berven, Nina og Per Selle (red.)(2001): Svekket kvinnemakt. Oslo: gyldendal Akademisk Forlag Likestilling i Norge. Nasjonal rapport til FNs 4. globale kvinnekonferanse i Beijing Oktober Oslo: utenriksdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Lønnå, Elisabeth (1996): Stolthet og kvinnekamp. Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913, Oslo: gyldendal Norsk Forlag Nagel, Anne-Hilde (red.)(1998): Kjønn og velferdsstat. Bergen: Alma Mater NOu 1995:15. Et Apparat for likestilling. Oslo: Barne- og familiedepartementet raaum, Nina C. (red.) (1995): Kjønn og politikk. Oslo: Tano Skjeie, Hege (1999): «Likestillingsprosesser og kjønnsmakt», i Øvind Østerud m.fl: Mot en ny makturedning. Oslo: Ad Notam gyldendal St.meld.nr. 70 ( ) Likestillingspolitikk for 1990-åra, Barne- og familiedepartementet 10
11 AKTUELLE NETTSTEDER: Stemmerettsjubileet: I Agder: Kvinner og stemmerett: emmret.htm Kvinner blir ofte nr 2 i politikken: p?artid= Vil ha flere kvinner inn i politikken: Senter for likestilling i Agder: ung.no om likestilling: STEMMERETTSJUBILÈET - årets tema for likestillingsuka. Stemmerettsjubilèet på regjering.no: Stemmerettsjubilèet i Vest Agder - Lokalhistoriewiki om Stemmerettsjubilèet: emmerettsjubileet_ VIDEO Kvinnene inn i politikken: 4&feature=related Kvinnene inntar lokalpolitikken: M&feature=related Kvinner - å bryte ut - ungdomskolen: Xg Ibsens samfunnsengasjement: n_som_samfunnsakt.c3.b8r Hva er likestilling? - fra wikipedia: Dette heftet er også lagt ut på: Likestilling i Norge - statistisk sentralbyrå: Likestilling på regjering.no: 11
12 Bli med å feire 100 år med stemmerett for kvinner! Kampen for kvinners stemmerett startet for alvor på 1880-tallet. Kvinnene og deres støttespillere på Stortinget måtte kjempe mot forestillinger om kvinners natur og familienes oppløsning. I 2013 er det 100 år siden kvinner fikk stemmeret i Norge. Følg med på nettsiden for informasjon og aktuelle arrangementer.
II TEKST MED OPPGAVER
II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden
Detaljer(1. Mandat og målformulering I regjeringens mandat heter det at Stortingets vedtak av 11. juni 1913 skal markeres lokalt,
37 DES, Z011 - _ - (1. 1 9 1 3 2 0 1 3 CAMILLA COLLETT FREOPIKME MARIE 0.0.1 GINA KROG FERNANDA NISSEN Alle landets ordførere, Alle landets fylkesordførere Oslo, 2.november 2011 Stemmerettsjubileet 1913-2013
DetaljerØkt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015
Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.
DetaljerInformasjon om et politisk parti
KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som
Detaljer1814: Grunnloven og demokratiet
1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren
DetaljerOppgaveveiledning for alle filmene
Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
DetaljerSTEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE
FØ R S T E G A N G S STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE Foto: Wilse, Norsk Folkemuseum. Før kvinner fikk stemmerett, lærte de seg å stole på sin egen stemme. For å bli hørt. Vi hadde aldri
DetaljerDe partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.
Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen
V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerStemmeberettigede. ere de norske Borgere A
Stemmeberettigede ere de norske Borgere A Den 11. juni 2013 er det 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Stortinget feirer begivenheten med en utstilling om stemmerettskampen
DetaljerLæreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
DetaljerNorge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814
Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:
DetaljerHøst Års- og vurderingsplan Demokrati i praksis Selsbakk skole 10.trinn
Høst 2017 Års- og vurderingsplan Demokrati i praksis Selsbakk skole 10.trinn Sak nr.: Side 2 av 8 Kompetansemål etter 10.årstrinn Demokrati Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for grunnleggende
DetaljerKapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet
Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.
DetaljerValgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerForeldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.
Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
Detaljer«Barneombussen» nå kommer vi på besøk. Barneombudet 18. september 2013. Side 1
«Barneombussen» nå kommer vi på besøk Barneombudet 18. september 2013 Side 1 Barneombudet Hvem kommer? Nå kommer barneombud Anne Lindboe på besøk, og hun gleder seg! Hun har med seg to rådgivere, og vi
DetaljerSAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE
Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for
DetaljerDigital kompetanse. i barnehagen
Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,
DetaljerUtstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien
Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid
DetaljerAngrep på demokratiet
Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerLikestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING
Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan
DetaljerLikestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter
Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerRETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:
RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs
DetaljerFN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si
DetaljerBarns rettigheter i LOKALSAMFUNNET
Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerBarnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?
Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske
DetaljerBruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis
Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis Bergen, 7. mars 2008 Trude Hoel Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Eksperimentell barnelitteratur, forsøk på en definisjon bryter
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerHans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1
Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.
DetaljerPå en grønn gren med opptrukket stige
Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerÅ være barn på en te- plantasje i Bangladesh
Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
DetaljerTil læreren. H. Aschehoug & Co
Til læreren Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Dette er en fin anledning til å arbeide med politikk og demokrati. Vi har utviklet gratis undervisningsopplegg til bruk i 5. 7. trinn. Opplegget er
DetaljerLilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole
LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole Formålsparagrafen i opplæringsloven Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den
DetaljerPROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014
PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER
DetaljerKapittel 6: De politiske partiene
Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013
REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-38 Gjøre greie for hvordan ulike politiske parti fremmer ulike verdier
DetaljerNorm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole.
Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. En oppgave skal inneholde ei kildeliste (kilderegister/litteraturliste/referanseliste) og kildehenvisninger.
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
DetaljerStatsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling
1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og
DetaljerKarriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov
Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan
DetaljerÅ sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar
DetaljerRepresentantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)
Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje
DetaljerInger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor
Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)
DetaljerFagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10
uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale
DetaljerKonstitusjonen av 1789
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen 2004
IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:
DetaljerINTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE
INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,
DetaljerEN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE
EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE OPPIGARD Eline Solheim Styrer STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende
DetaljerDet magiske klasserommet fred Lærerveiledning
Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg
DetaljerKRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010
KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble
DetaljerMyter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver
Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»
Detaljer- den liberale tankesmien
- den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%
Skolerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»
DetaljerLikestillingsombudet
Likestillingsombudet I debatten om likestilling er det nødvendig å skille mellom politiske vedtak og lover som skal sikre likestilling versus politiske vedtak og lover som skal fremme eller være en pådriver
DetaljerGrunnskolen Hva har barn krav på?
Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til
DetaljerBARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver
BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)
DetaljerForberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner
Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerJentekonferansen. Asker kulturhus, 4. mars 2013
Jentekonferansen Asker kulturhus, 4. mars 2013 Det er med stolthet jeg ønsker velkommen til den første jentekonferansen i Asker! Initiativet ble tatt i De unges kommunestyre (DUK) for litt over ett år
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015/16 Læreverk: Horisonter 9, Gyldendal Norsk Forlag, 2007 Med forbehold om endringer. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER
DetaljerVALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme
4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,
DetaljerPensjonsordninger kjennskap og preferanse
Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive 13. 23. november 2012 Oppdragsgiver: Akademikerne Prosjektinformasjon Formål: Måle kjennskap og holdning til pensjonsordninger
DetaljerRett til å stemme. Stemmerett for alle i 100 år
Rett til å stemme Stemmerett for alle i 100 år Samtidig med innføring av allmenn stemmerett for menn i 1898, ble det tatt inn en bestemmelse i Grunnloven som fratok fattigunderstøttede retten til å stemme.
DetaljerHåndbok for FAU/SU-arbeidet i Siggerud Gård barnehage HÅNDBOK. En orientering om FAU/SU-arbeidet i Siggerud Gård barnehage
HÅNDBOK En orientering om FAU/SU-arbeidet i Siggerud Gård barnehage Innhold Velkommen som FAU-representant!...2 Hensikt med håndboken...2 Lover ifm FAU/SU arbeidet...2 Foreldrenes arbeidsutvalg, FAU oppgaver
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til
DetaljerSide 1 av 1. Vennlig hilsen Tor Peersen 95048107. Hei Tor
file://c:\ephorte\pdfdocprodir\ephorte\350596_fix.html Side 1 av 1 20.03.2013 Fra: Peersen, Tor[Tor.Peersen@vaf.no] Dato: 15.03.2013 11:30:35 Til: tofteand@online.no; Bror Skrede Kopi: bjorglinda@c2i.net
DetaljerSamfunn, religion, livssyn og etikk
Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
DetaljerSkolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen
Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerDet magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerPLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE
PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%
Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%
Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni
DetaljerNoen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.
NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%
Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%
Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni
Detaljer