Likestilling i Farsund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Likestilling i Farsund"

Transkript

1 t e m a h e f t e Likestilling i Farsund Likestillingsuke for alle barnehager og skoler i Farsund Kommune Uke 46 - høsten 2012

2 Likestillingsuka, uke 46 Den årlige likestillingsuka skal avholdes i uke 46, altså fra 12. november til 16. november i barnehager og skoler i hele Farsund kommune. I likestillingsuka i år vil det være kvinners stemmerett som er tema. Vi vil være i forkant av hundreårsjubileet for kvinners stemmerett i Norge. Dette jubileet markeres over hele landet i Ved å legge dette tema til årets likestillingsuke, kan vi dra nytte av læringsressurser og bygge opp en grunnforståelse, slik at elevene kan sette andre aktiviteter inn i dette perspektivet. Det skal settes av minst en time hver dag, altså minimum 5 skoletimer i uke 46. Det oppfordres likevel til å bruke mer tid og knytte undervisningsopplegget opp til felles fremføring, aldersblandet arbeid og fellesopplevelser. Dette heftet er laget for å markedsføre temaet og sette pedagogens tanker i sving. Det er således ikke en gjennomgang av temaet eller en fullstendig idebank til aktiviteter. Det er de voksne som å planlegge og tilrettelegge aktivitetene. Barna skal medvirke i denne prosessen på det nivå de er.. Ekstra spennende kan det være å løfte resultater og produkter denne gangen, siden vi kan si at vi er tidlig ute med Stemmerettsjubileet. Likevel er det ikke bare stemmeretten som trenger å være tema. Kvinners deltakelse i samfunnsliv, yrkesliv og debatt er også viktige innfallsvinkler. Temaet vil vi ta med oss inn i 2013, der det vil bli flere markeringer og nye læringsmuligheter. Alle står nokså fritt i forhold til hvordan de vil utforme opplegg, både i forhold til fag, metode og innhold. Det oppfordres likevel til å ta utgangspunkt i eksisterende planer og verdiforankringer som allerede finns for barnehagen og skolen. På nettsidene som er lenket opp mot dette heftet, er det mange gode tips til aktivi teter og lærestoff. Innhold Likestillingsuka høsten Tema: Kvinnelig stemmerett...4 Forslag til oppgaver...7 Vurdering Kvinner i litteraturen Aktuelle kilder Aktuelle nettsteder

3 Likestillingsuka høsten 2012 Dette er 4. året det arrangeres ei likestillingsuke i barnehager og skoler i Farsund kommune. Under temaet Likestilling i uke 46, vil barn og unge arbeide på tvers av fag og aldre for å få økt bevissthet og engasjement for like rettigheter og muligheter i samfunnet. Tidligere har temaet vært knyttet til kjønnsrollemønster, arbeidsvalg og likhet og ulikhet i forskjellige land. Fjorårets Likestilling tok utgangspunkt i at Nobels Fredspris ble tildelt 3 kvinner for sin ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til full deltagelse i fredsbyggende arbeid. ut fra den samfunnsmessige konteksten, er deres arbeid enormt. For å oppnå demokrati og varig fred i verden, må kvinner få de samme muligheter som menn til å påvirke utviklingen på alle plan i samfunnet. Årets tema er like rettigheter til medbestemmelse. I 1913 fikk vi innført allmenn stemmerett i Norge. Kampen om stemmeretten var likevel ikke over i 1913, og det har skjedd endringer og utvidelse av antall stemmeberettigede mange ganger siden. Diskusjonen om hvem som skal ha rett til å stemme er ikke avsluttet, hundre år etter at kvinnenes kamp ble vunnet. Hva bør aldersgrensen for stemmerett være? Hvor lenge bør man ha bodd i Norge for å få lov til å stemme her? Dette er spørsmål som ikke er avklart en gang for alle. For barn og unge engasjerer det å snakke om rettigheter og medvirkning. At noen skal fratas slike rettigheter er vanskelig å tenke på. Det historiske perspektiv peker frem mot i dag, selv om vi ikke har nådd det endelige målet nå. Det er derfor viktig å markere at urett og mangel på demokrati er noe alle vil kjempe mot. I felles formålparagrafen i barnehageloven sies det avslutningsvis; Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Likeledes sier formålsparagrafen Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Den bevissthet vi kan gi barn og unge gjennom å fokusere på rettigheter og bestemmelse, betyr mye i hverdagen. Som bakgrunn kan det være hensiktsmesig å hente frem historier om kvinner som er foregangspersoner historisk eller i dag, for rettigheter som mange tar for gitt. Her har vi rike muligheter til å lage gode og engasjernede pedagogiske opplegg. Lykke til Med vennlig hilsen Tore K. Haus Kommunalsjef 3

4 Mål: Barn og ungdom skal få økt kjennskap til utviklingen av likestilling, medvirkning og medbestemmelse i samfunnet. De skal kunne gjengi hoved trekk i den historiske utvikling og danne seg gode holdninger i forhold til demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Tema: Kvinnelig stemmerett Kvinnelig stemmerett var en av de første store kampsaker for feministiske bevegelser. Det oppstod mot slutten av det 19. århundre bevegelser i flere land som kjempet for at kvinner skulle få samme stemmerett som menn. Deres mål var først å fremst å få slutt på diskriminering av kvinner i forhold til menn, ikke nødvendigvis å innføre allmenn stemmerett ved å fjerne diskriminering basert på økonomiske, religiøse eller rasemessige forhold. Allmenn stemmerett for kvinner (over 25 år) ble innført i Norge i 1913, etter at kvinner hadde fått kommunal stemmerett i 1910 og som en følge av en rekke stemmerettsreformer på begynnelsen av 1900-tallet. Norge ble dermed et av de første land som ga alle kvinner stemmerett og valgbarhet til Nasjonalforsamlingen. Kvinnestemmeretten ble diskutert ganske voldsomt i en rekke land fra midten av 1800-tallet og utover, spesielt i USA og England (sml. de engelske suffragetters militante kamp). I Norge kom saken for alvor inn på den politiske dagsorden etter innføringa av parlamentarismen og det demokratiske gjennombruddet på 1880-tallet. Saken kom for første gang opp i Stortinget i 1886 og ble deretter tatt opp i hver eneste Stortings - periode fram mot Innføringa av allmenn stemmerett for menn i 1898 gjorde at sammen stemmerettsreform ble stadig mer påtrengende for kvinnene. Kravet om stemmerettsreformer aktualiseres på slutten av 1800-tallet gjennom en organisert stemme rettsbevegelse, men motivene for å kreve stemmerett både for menn og kvinner har røtter lengre tilbake; fra den franske revolusjon og opplysningstiden, i likhetsidealene fra menneske - rettighetserklæringen, og i det enkelte individs rett til å delta i samfunnets avgjørelsesprosess. Partipolitisk ble kravet om stemmerett for kvinner ført fram av spesielt Venstre og Arbeiderpartiet. Da Det Norske Arbeiderparti ble dannet i 1887 var partiets første og viktigste programkrav innføring av alminnelig stemmerett for begge kjønn, for øvrig også et krav som den tidligere Thranebevegelsen hadde på sitt program. Arbeiderpartiets Kvindeforbund ble etablert i 1901 med stemmerettskravet som viktigste programformulering. Arbeiderbevegelsen kan imidlertid generelt sies å ha prioritert lønnskamp framfor kjønnskamp. De fleste kvinnesaksforkjemperne var knyttet til 4

5 Venstre. Av betydning her er Venstres dominans i norsk politikk fra Fra denne tid hadde Venstre endret seg i sosialradikal retning med blant annet et sosialt velferdsprogram og i kravet om alminnelig statsborgerlig stemmerett. Anna Rogstad ble den første kvinne som møtte på Stortinget. Hun representerte Høyre og møtte som vararepresentant for første gang i Anna Rogstad var vararepresentant fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene I 1912 var hun inne nesten hele året, mens Bratlie selv var statsminister. Gamle, ærverdige menn bukket dypt for Anna Rogstad da hun kom anstigende, og «frøken Rogstad» ble hun med respekt titulert hver gang stortingspresidenten ga henne ordet Kvinnene kunne for første gang ta i bruk alminnelig stemmerett ved Stortingsvalget i Den første kvinne som ble ordinært valgt til stortingsrepresentant, var Karen Platou, på Høyres liste i Kristiania I stortingsperiodene fram til 1945 satt det aldri mer enn tre kvinner på tinget. Norge var blant de første land i verden som innførte full, allmenn stemmerett for kvinner. Det skjedde i 1913 etter at kvinnebevegelsen hadde kjempet en lang og hard kamp. I 1814 var det utenkelig at kvinner skulle ha stemmerett. Saken ble ikke engang presisert i Grunnloven. Først mot slutten av århundret kom debatten om kvinners rettigheter for fullt. Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, og fra første stund var stemmeretten en viktig kampsak. To egne organisasjoner ble skapt for saken: Norsk Kvinnestemmerettsforening i 1885 og Landskvinnestemmerettsforeningen i Frontfigurene i bevegelsen var Fredrikke Marie Qvam og Gina Krog. I alle stortingsperioder fra 1890 ble spørsmålet diskutert. Motstanderne argumenterte ut fra kvinnens «natur» og fryktet uheldige følger for hjem og familie. Men litt etter litt vant et nytt syn på kvinner og kvinners rettigheter fram. Kvinners rett til å stemme og kunne bli valgt ble gradvis innført. Det begynte i 1901 med at visse grupper av kvinner fikk stemmerett ved kommunevalg. Kvinnenes «adresse» - underskriftsaksjon - til støtte for unionsoppløsningen i 1905 ble en brekkstang for kravet. I 1911 møtte Anna Rogstad som første kvinne på Stortinget, to år før reformen var fullført. (Wikipedia: I år er det 100 år siden Stortinget vedtok å gi alle kvinner stemmerett ved kommunevalg. Den 26. april leverte Konstitusjonskomiteen i Stortinget en VG Publisert

6 enstemmig innstilling. Gina Krogh, redaktøren av kvinnesakstidsskriftet Nylænde, advarte leserne mot å ta seieren på forskudd. Saken skulle gjennom både Odelstinget og Lagtinget, men Krogh mente det var grunn til å ha meget lyst håp, selv om utfallet ennå ikke var gitt. Til tross for kraftige advarsler fra statsråd Sofus Arctander, vedtok Odelstinget med stor majoritet å gi stemmerett til alle kvinner ved kommunale valg den 13. mai. I følge Nylænde var Arctander redd for at sosialismen ville styrke sin stilling dersom sypiker, tjenestepiker og husmødre fra fattige arbeiderhjem slapp til ved stemmeurnene. Men den 26. mai gikk loven også gjennom i Lagtinget. Arctander var med i Konows konservative samlingsregjering av Høyre og Frisinnede Venstre, og den 7. juni sanksjonerte regjeringen loven. Dermed hadde alle norske borgere over 25 år, også kvinnene, stemmerett ved kommunale valg. Arctander frarådet sanksjonen og leverte inn sin avskjedssøknad. Han begrunnet den med at han i stemmerettsspørsmålet var uenig med et overveiende flertall av stortingsrepresentantene fra alle partier. (http://www.arkivverket.no/arkivverket) Innstillingen om stemmerett for kvinner fra Stortingsarkivet/foto: Kvammen. 6

7 Forslag til tema og oppgaver på ulike trinn: Barnehage Tema: Hvem er det som bestemmer? Til samtalen: 1. Hva betyr det å bestemme? 2. Hvem er det som egentlig bestemmer? 3. Er det noe du er med på å bestemme? 4. Er det noen som ikke får være med å bestemme? 5. Hva er det aller viktigste å få være med å bestemme? 6. Hva er et Valg? Til arbeid: 1. Lag en stemmeseddel 2. Lag en avstemning om noe dere skal gjøre 3. I gruppen er det noen som ikke får være med. Hvordan er det? 4. Er det flest menn eller kvinner i en avis? Telleoppgave Barneskole Tema: Hvem er det som bestemmer? Til samtalen: 1. Hva betyr det å bestemme? 2. Hvem er det som egentlig bestemmer? 3. Er det noe du er med på å bestemme? 4. Er det noen som ikke får være med å bestemme? 5. Hva er det aller viktigste å få være med å bestemme? 6. Hva er et Valg? Til arbeid: 1. Lag en stemmeseddel 2. gjennomfør et valg 3. Del gruppen i blå- og brune- øyne. Forskjellsbehandling? 4. Bruk aviser og kartlegg maktpersoner 5. Hvordan er kjønnsrepresentasjonen i kommunestyret/stortinget 6. Finn ut om det er lover som regulerer kjønnsfordeling? 7. Lag intervju 8. Lag likestillingsavis 9. Se på kvinner og menn i kunsten (Internett) 10.Finn bøker om sterke jenter som bestemmer 7

8 Ungdomstrinnet Tema: Hvem er det som bestemmer? Er det likestilt medbestemmelse. Er det i dag andre grupper enn kvinner som diskrimineres i politikken? Oppgaver: Til samtalen: 1. Hva er medbestemmelse og hvordan fungerer det i dag? 2. Hvem er det som egentlig bestemmer i samfunnet i dag? a. Farsund b. Norge c. Verden 3. Er det diskriminering ved deltakelse i politiske valg? 4. Hva skal samfunnet kreve for at man skal ha stemmerett? 5. Se på lovverket om hva det sier i forhold til likestilling? 6. Se på historien til stemmeretten i Norge. 7. Hvilke land er det kvinner ikke har stemmerett og hvilke innflytelse kan de ha der? 8. Hva skal til for at flere kvinner engasjerer seg i politikken? Til arbeid: 1. Lag et valg i gruppen/klassen der enkelte ikke får være med (rollespill) 2. Hvordan er kvinner fremstilt i litteraturen og kunsten gjennom de siste 100-år? (Tekst og nettstudie) 3. Lag en artikkelsamling der dere skriver om samfunnsengasjerte norske kvinner og dere livsverk. (Tekstproduksjon) 4. Les ei bok og beskriv kvinnerollen? (Eks: Et dukkehjem) 5. Lag en blogg, der dere presentere kvinners samfunnspåvirkning de siste 100 år. (Blogg) 6. Lag en presentasjon av en av de fire store kvinner: (Power Point) Camilla Collett, født Wergeland ( ) Fredrikke Marie Qvam, født gram ( ) gina (Jørgine Anna Sverdrup) Krog ( ) Fernanda Nissen, født Thomesen ( ) 7. gjør en samfunnsundersøkelse der dere bruker intervju som metode for å finne frem til kvinnedeltakelsen ved viktige samfunnsbegivenheter. 8. Intervju personer i ulike aldersgrupper om deres syn på likestilling i dagens samfunn. (Film) 9. Lag et leserinnlegg til avisen, der dere drøfter stemmerett for 16-åringer i Norge. 10.Lag et rollespill der dere viser mangel på likestilling i forhold til medbestemmelse. 11.Inviter en kvinnelig politiker til klassen. Presenter en del av arbeidet deres, og still henne gode spørsmål om temaet. 8

9 Voksenopplæringen Tema: Hvem er det som bestemmer? Er det likestilt medbestemmelse. Er det i dag andre grupper enn kvinner som diskrimineres i politikken? Oppgaver: Til samtalen: 1. Hva er medbestemmelse og hvordan fungerer det i dag? 2. Er det diskriminering ved deltakelse i politiske valg? 3. Hva skal samfunnet kreve for at man skal ha stemmerett? 4. Se på det norske lovverket om hva det sier i forhold til likestilling? 5. Hvordan er de historiske utviklingen av stemmeretten i Norge? 6. Sammenlign kvinners rettighet i forhold til medbestemmelse i andre land du kjenner godt 7. Hvilke land er det kvinner ikke har stemmerett, og hvilke innflytelse har de der? 8. Hva skal til for at flere kvinner engasjerer seg i politikken? Til arbeid: 1. Lag et valg i gruppen der enkelte ikke får være med (rollespill) 2. Hvordan er kvinner fremstilt i litteraturen og kunsten? (Tekst og nettstudie) 3. Lag en artikkelsamling der dere skriver om samfunnsengasjerte kvinner og dere livsverk. (Tekstproduksjon) 4. Les en avis og se på hvem som har rollene? (Eks: Et dukkehjem) 5. Lag en blogg, der dere presentere kvinners samfunnspåvirkning de siste 100 år. (Blogg) 6. Lag en presentasjon av en av de fire store kvinner: (Power Point) Camilla Collett, født Wergeland ( ) Fredrikke Marie Qvam, født gram ( ) gina (Jørgine Anna Sverdrup) Krog ( ) Fernanda Nissen, født Thomesen ( ) 7. gjør en samfunnsundersøkelse der dere bruker intervju som metode for å finne frem til kvinnedeltakelsen ved viktige samfunnsbegivenheter. 8. Intervju personer i ulike aldersgrupper om deres syn på likestilling i dagens samfunn. (Film) 9. Lag et rollespill der dere viser mangel på likestilling i forhold til medbestemmelse. (Drama) 10.Lag et leserinnlegg til avisen, der dere kommenterer likestilling i Norge. 9

10 Vurdering: Likestillingsuka i Farsund kommer i forkant av Stemmerettsjubileet Det er derfor ønskelig med tilbakemelding på litteraturvalg, artikler, metodikk, arbeidsoppgaver og elevarbeider som dere har valgt i gruppe eller klasse. Vi kan dermed systematisere er disse ideene og gi tips og erfaringer videre til andre som har dette som tema. Kvinner i litteraturen: Magdalene Thoresen: "Min Bedstemors Fortælling", Camilla Collett: "Amtmannens døtre", ragnfrid Trohaug : Okkupert kjærleik Ingelin røssland : Kunsten å inhalere Sigrid undset : Jenny Herbjørg Wassmo : Dinas bok ragnhild Jølsen : rikka gan Olaug Nilssen : Fa meg på,for faen Beate grimsrud. Å smyge forbi en øks. Les mer: Aktuelle kilder: Bergqvist, Christina (red.) (1999): Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden. Oslo: universitetsforlaget Berven, Nina og Per Selle (red.)(2001): Svekket kvinnemakt. Oslo: gyldendal Akademisk Forlag Likestilling i Norge. Nasjonal rapport til FNs 4. globale kvinnekonferanse i Beijing Oktober Oslo: utenriksdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Lønnå, Elisabeth (1996): Stolthet og kvinnekamp. Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913, Oslo: gyldendal Norsk Forlag Nagel, Anne-Hilde (red.)(1998): Kjønn og velferdsstat. Bergen: Alma Mater NOu 1995:15. Et Apparat for likestilling. Oslo: Barne- og familiedepartementet raaum, Nina C. (red.) (1995): Kjønn og politikk. Oslo: Tano Skjeie, Hege (1999): «Likestillingsprosesser og kjønnsmakt», i Øvind Østerud m.fl: Mot en ny makturedning. Oslo: Ad Notam gyldendal St.meld.nr. 70 ( ) Likestillingspolitikk for 1990-åra, Barne- og familiedepartementet 10

11 AKTUELLE NETTSTEDER: Stemmerettsjubileet: I Agder: Kvinner og stemmerett: emmret.htm Kvinner blir ofte nr 2 i politikken: p?artid= Vil ha flere kvinner inn i politikken: Senter for likestilling i Agder: ung.no om likestilling: STEMMERETTSJUBILÈET - årets tema for likestillingsuka. Stemmerettsjubilèet på regjering.no: Stemmerettsjubilèet i Vest Agder - Lokalhistoriewiki om Stemmerettsjubilèet: emmerettsjubileet_ VIDEO Kvinnene inn i politikken: 4&feature=related Kvinnene inntar lokalpolitikken: M&feature=related Kvinner - å bryte ut - ungdomskolen: Xg Ibsens samfunnsengasjement: n_som_samfunnsakt.c3.b8r Hva er likestilling? - fra wikipedia: Dette heftet er også lagt ut på: Likestilling i Norge - statistisk sentralbyrå: Likestilling på regjering.no: 11

12 Bli med å feire 100 år med stemmerett for kvinner! Kampen for kvinners stemmerett startet for alvor på 1880-tallet. Kvinnene og deres støttespillere på Stortinget måtte kjempe mot forestillinger om kvinners natur og familienes oppløsning. I 2013 er det 100 år siden kvinner fikk stemmeret i Norge. Følg med på nettsiden for informasjon og aktuelle arrangementer.

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.

Detaljer

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE FØ R S T E G A N G S STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE Foto: Wilse, Norsk Folkemuseum. Før kvinner fikk stemmerett, lærte de seg å stole på sin egen stemme. For å bli hørt. Vi hadde aldri

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Stemmeberettigede. ere de norske Borgere A

Stemmeberettigede. ere de norske Borgere A Stemmeberettigede ere de norske Borgere A Den 11. juni 2013 er det 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Stortinget feirer begivenheten med en utstilling om stemmerettskampen

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Likestillingsombudet

Likestillingsombudet Likestillingsombudet I debatten om likestilling er det nødvendig å skille mellom politiske vedtak og lover som skal sikre likestilling versus politiske vedtak og lover som skal fremme eller være en pådriver

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Møte tirsdag den 11. juni 2013 kl. 12 President: L a i l a D å v ø y

Møte tirsdag den 11. juni 2013 kl. 12 President: L a i l a D å v ø y 2013 11. juni Stemmerettsjubileet «Demokrati, likestilling og deltakelse» 4113 Møte tirsdag den 11. juni 2013 kl. 12 President: L a i l a D å v ø y D a g s o r d e n (nr. 95): 1. Stemmerettsjubileet «Demokrati,

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015/16 Læreverk: Horisonter 9, Gyldendal Norsk Forlag, 2007 Med forbehold om endringer. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Utvikling av likestillingspolitikk. Hege Skjeie For Kvinner på tvers 20. 09. 2014

Utvikling av likestillingspolitikk. Hege Skjeie For Kvinner på tvers 20. 09. 2014 Utvikling av likestillingspolitikk Hege Skjeie For Kvinner på tvers 20. 09. 2014 Likestillingsutredningen NOU 2011: 18 Struktur for likestilling NOU 2012: 15 Politikk for likestilling 2 25.09.2012 Likestillingsutvalget

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Utdanningsforbundets likestillingspolitikk Vi utdanner Norge: (Vedtatt på landsmøtet 2015) Utdanningsforbundet vil arbeide for reell likestilling og for eit samfunn der kvinner og menn har likeverdige

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Tidsbilde anno 1913. Kilde: Ole Olsen Malm, Samlingspartiet

Tidsbilde anno 1913. Kilde: Ole Olsen Malm, Samlingspartiet Tidsbilde anno 1913 Skal vi nu foruden den indflydelse som kvinder har bag kulisserne, og som hun trods alt desværre altid vil komme til at beholde, ogsaa give hende stemmeret, saa vil det ikke blive til

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om ungdomsrådets oppgaver og rolle v/voksenkontakt

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om ungdomsrådets oppgaver og rolle v/voksenkontakt Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Bootleg, Rom 305 - Lillestua Dato: 15.10.2014 Tidspunkt: 17:00 Møtereferat Medlemmer som møtte: Marthe Strømme Emil Blix Sørnes Benedikte Holmen Nora Olsen Trygve Karlsen

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

1 NAVN OG TILKNYTNING

1 NAVN OG TILKNYTNING YATA Bergen vedtekter Utarbeidet i tråd med sentralstyret YATA Norway sine vedtekter. Vedtatt av YATA Bergen på årsmøtet 2014. (Sist oppdatert 10.09.2014) 1 NAVN OG TILKNYTNING 2 FORMÅL 3 ORGANISASJON

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

YATA Norge. Vedtekter

YATA Norge. Vedtekter YATA Norge Vedtekter 1. NAVN 2. FORMÅL 3. ORGANISASJON 4. MEDLEMSKAP 5. STEMMERETT 6. STYRET 7. ÅRSMØTE 8. EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 9. MEDLEMSMØTE 10. FORENINGENS VEDTEKTER 11. SAMARBEID MED ANDRE ORGANISASJONER

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum 1 Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Tid: 4. november 2012, kl. 16 Sted: Norsk Folkemuseum, Bygdøy Lengde: 10 15 min. Antall ord: Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Kjære alle sammen, Den 10.

Detaljer

s k o l e p r o g r a m

s k o l e p r o g r a m FLEKKEFJORD MUSEUM s k o l e p r o g r a m noe for alle på museet Høst 2013 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen: Opplegg i museets

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Den humanitære Nansen

Den humanitære Nansen HAR DU EN NANSEN ELLER AMUNDSEN I DEG? Undervisningsopplegg for vgs. LÆRERVEILEDNING Den humanitære Nansen Undervisningsopplegget er utviklet på oppdrag fra Utenriksdepartementet og på vegne av den nasjonale

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

Virksomhetsplan 2010-2011

Virksomhetsplan 2010-2011 OPPLÆRINGSLOVA 1-2. Formålet med opplæringa Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg

Detaljer

Eksamen i RETKOM1102 Tekst og kommunikasjon

Eksamen i RETKOM1102 Tekst og kommunikasjon Eksamen i RETKOM1102 Tekst og kommunikasjon Høst 2013 Tid: Tirsdag 26. november kl. 9-13 (4 timer) Sted: Lesesal B + C Sophus Bugges hus Ingen hjelpemidler tillatt. Oppgavesettet er på 3 sider, forsiden

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Kvinner og menn, før og nå, hvor langt er vi kommet?

Kvinner og menn, før og nå, hvor langt er vi kommet? Kvinner og menn, før og nå, hvor langt er vi kommet? Et hefte om likestilling, likebehandling, rettigheter og muligheter Oslo kommune 705513_01M.indd 1 Innhold 8. mars den internasjonale kvinnedagen side

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Forelesning Vurdering for.

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Forelesning Vurdering for. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Samfunnsfag Trinn: 8. Lærer: Audun Nøkland Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! Alle barn bør lære å programmere en datamaskin fordi det lærer deg å tenke. Steve Jobs Dette er en veiledning for de som er interessert

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side.

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side. http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

ÅRSPLAN/PEDAGOGISK PLAN 2011/12

ÅRSPLAN/PEDAGOGISK PLAN 2011/12 ÅRSPLAN/PEDAGOGISK PLAN 2011/12 Lommedalen menighetsbarnehage er en privat institusjon, som eies av Lommedalen kirke. Stats- og kommunale tilskudd skal dekke 85 % av utgiftene. Foreldrebetaling dekker

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1 Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Vedtekter for Norges Frimerkeungdom

Vedtekter for Norges Frimerkeungdom Vedtekter for Norges Frimerkeungdom Vedtatt 17. februar 1991. Revidert i 1993,-95, -99,-2001 og 2007 1. Organisasjon Norges Frimerkeungdom (heretter kalt NFU) er en landsomfattende, selvstendig organisasjon

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer