ENERGIEFFEKTIVISERING AV BYGG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIEFFEKTIVISERING AV BYGG"

Transkript

1 ENERGIEFFEKTIVISERING AV BYGG EN AMBISIØS OG REALISTISK PLAN MOT 2040 AUGUST 2010

2 Forsidefoto: Løvåshagen (ByBo AS). Leilighetsprosjekt i Bergen med passivhusstandard. 28 leiligheter på totalt 2240 m² BRA. Ferdigstilt 2008.

3 ENERGIEFFEKTIVISERING AV BYGG EN AMBISIØS OG REALISTISK PLAN MOT 2040 Denne rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet, og inneholder forslag til konkrete virkemiddelpakker for energieffektivisering av drift av bygg.

4 Sekretariat: Statens bygningstekniske etat Trykk- og innbinding: Møklegaards Trykkeri, 1601 Fredrikstad Publikasjonen er trykket på 100 % resirkulert papir. Møklegaards Trykkeri AS har lisens som svanemerket trykkeri, og oppfyller Nordisk Miljømerkings krav til valg av blant annet papir, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer. I tillegg må det dokumenteres redusert avfallsproduksjon og reduserte utslipp.

5 Innholdsfortegnelse 1. Forord Sammendrag Innledning Mandat Gruppenstolkningogavgrensningavoppgaven Visjonogmål VisjonometenergieffektivtNorge Målforenergieffektivisering Muligheterogutfordringer Næringsgevinstervedenergieffektivisering Utfordringer Innspilltilhandlingsplan Struktureringavhandlingsplanen Overordendegrep Eksisterendebebyggelse Nyebygg Offentligebygg FoUogkompetanse Økonomiskebetraktninger Privatøkonomi Behovforøkonomiskstøtte Samfunnsøkonomiskebetraktninger Perspektivermot VedleggA.Gruppensmandat...61 VedleggB.Energipotensial,merkostnaderogforslagtiltilskuddsnivåer...62 VedleggC.Bygningsenergidirektivet...71 VedleggD.Alternativeøkonomiskevirkemidler...72 VedleggE.Informasjonstiltaktilpassetulikemålgrupper...75 VedleggF.Kunnskapsbehovforåinnførepassivhusog«nestennullenergibygg»som standard Sluttrapport Side 5

6 1. Forord Kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete, oppnevnte den , en arbeidsgruppe som skulle gi innspill til en handlingsplanforenergieffektivebygginnen 1. juli Overlevering ble senere utsatt til23.august2010. Arbeidsgruppenharbeståttav: EliArnstadleder ThorOlafAskjer,ForeningenNæringseiendom RannveigLandet,ByggenæringensLandsforening TuridHelle,ENOVA ToreStrandskog,NorskTeknologi OddKarlSteinsvik,egenarkitektpraksis MagnusHelland,ByBoAS DagArneHøystad,NorgesNaturvernforbund IdaBryn,Erichsen&HorgenAS TorHelgeDokka,SINTEFByggforsk BritToveWelde,Husbanken BritaDagestad,Statensbygningstekniskeetat IngerGretheEngland,Klimaogforurensningsdirektoratet GuroHauge,Lavenergiprogrammet ToreHaugen,NTNU RuneTvedt,Kommunenesarbeidsgiveroginteresseorganisasjon Sekretariat:Statensbygningstekniskeetat MortenLie,direktørStatensbygningstekniskeetat KatharinaBramslev,innleidkonsulent Observatører: PerNygaard,Kommunalogregionaldepartementet ArnhildWartiainen,Oljeogenergidepartementet(framtiljuni2010) PeterFøllesdalBrown,Oljeogenergidepartementet(frajuni2010) KristianDøvik,Miljøverndepartementet(framtilmai2010) Side 6 Sluttrapport

7 Gruppen har hatt åtte fellesmøter i perio den, hvorav to 2dagsmøter. Det har også vært stor aktivitet med gruppemøter og utveksling pr. epost mellom fellesmøtene. Oppgaven har vært utfordrende og tiden knapp.resultateterenrapportsomikkepå noen måte er uttømmende for dette store og viktige temaet. Rapporten er et innspill fra sentrale aktører i byggenæring, FoU miljøer og forvaltning til departementet, i detsviderearbeidmotenendelighandlings planforenergieffektivitetibyggsektoren EliArnstad leder Sluttrapport Side 7

8 2. Sammendrag Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket, og det er derfor bred politisk og faglig enighet om at energieffektivi sering må prioriteres. Energieffektivisering i bygg bidrar til å erstatte forurensende energikilder i andre sektorerogredusererbehovetfornykraftproduksjon.denmest miljøvennligeenergienerdenmanslipperåprodusere.enbetydeligandelavtiltakene vildessutenværebådesamfunnsøkonomiskogbedriftsøkonomisklønnsomme. Erfaringerviserimidlertidatdetofteerlang veifraordtilhandling. Energieffektiviseringavbyggerdesenereår blitt stadig viktigere i Norge. Det bidrar ikke baretilåmøteeuropeiskeogøvrigeinterna sjonaleforpliktelser,menogsåtilåbyggenye ogfremtidsrettedemarkederinnenforbygge næringen.tydeligeresatsningpåenergieffek tiviseringavbygginnebærerstadigstrengere krav,ogdeterderforviktigåværeiforkant for å høste erfaringer og legge til rette for trygge,robusteløsninger. Arbeidsgruppenmenerdeteravgjørendeat regjeringen fastsetter konkrete mål for energieffektivisering i bygg. Dagens energi bruktildriftavbygger80twhpr.år.grup penmenerdeterrealistiskåredusereener gibrukentildriftavbyggmednetto10twh pr.årinnen2020,dvs.fra80twhpr.årtil 70TWhpr.år.Daerdettatthensynbådetil antattbyggeogriverate.innen2040mener gruppen det er mulig å halvere dagens energibruktildriftavbyggtilnetto40twh pr.år.avbesparelsenpånetto10twhpr. årinnen2020,måhoveddelenhentesiek sisterendebygningsmasse,ogenergieffekti viseringvedrehabiliteringoggjennomføring avenøktiltak 1 erderforavgjørendeforånå måleti2020. Fram mot 2040 vil effekten av energinivå i nybyggslåkraftigereut.meddagensbygge og riverate, vil 37 % av bygningsmassen i 2040værebyggetiperioden Jo mer ambisiøse energieffektiviseringstilta keneblirinybygg,jolettereblirdetånåde langsiktigeenergimålene.realismenienårlig halveringavenergibruktilbygginnen2040er imidlertidvanskeligåvurdere,daviikkevet hvilkenteknologisomertilgjengeligoghvilke rammebetingelsersomvilgjelde. Forånåmålenevildetkrevesetkraftigna sjonalt løft både med forskriftsendringer, økonomiskestøtteordninger,kompetansehe ving og adferdsendringer. Arbeidsgruppen mener blant annet det er nødvendig med sterke økonomiske incentiver på 1,42 milli arder kroner pr. år i tilskudd. Også andre foreslåttetiltakvilinnebærekostnader.tilta kene forventes imidlertid å utløse et nytt marked på ca. 80 milliarder kroner, som vil kunnegenerereenmomsinntekttilstatenpå ca. 15 milliarder kroner fra Med enestimertomsetningpr.årsverkpå1milli onkroner,vildenøkteomsetningenkunnegi grunnlagforca.80000nyeårsverkibyggog anleggssektoren. Irapportenerdetforeslåttvirkemiddelpakker bådefornybyggogeksisterendebygg.grup penharvidereforeslåttsærskiltevirkemidler foratoffentligebyggherrerogbyggeiereskal gå foran og vise vei. Virkemidlene må sees i sammenheng for å få utløst potensialet. Gruppenhariførsterekkevalgtåtautgangs punktieksisterendevirkemiddelapparat. Arbeidsgruppen fremhever seks områder somstårheltsentraltiarbeidetmedenergi effektiviseringavbygg. 1 Enøkerenforkortelseforenergiøkonomi sering.uttrykketbrukesomenergireduserende enkelttiltak. Side 8 Sluttrapport

9 Sekshovedgrepforenergieffektivisering 1. Utviklingavtryggeogrobuste løsninger Foråsikrekvalitetpåutførelsenavenergitil takibygg,erdetviktigatdetutviklestrygge ogrobusteløsninger.flereavdisseløsninge ne kan utvikles med dagens kunnskap, men detmåfortløpendeforskesforåutviklenye løsninger. 2. Tilskuddsordningforeksiste rendebygningsmasse Detstørstepotensialetforenergieffektivise ringfinnesideneksisterendebygningsmas sen. Det viktigste virkemidlet som arbeids gruppenforeslårforåutløsedettepotensia let, er å opprette en økonomisk tilskudd sordningsomrettersegmoteiereaveksis terende bygg, både bolig og næringsbygg. Ordningen må være enkel, forutsigbar og baseresegpåentydigekriterier.støtteord ningenmåimidlertidkombineresmedandre virkemidler som energimerkeordningen og tilbudomveiledenderådgivningforågibest muligeffektimarkedet.boligerutgjør67% 2 av eksisterende bygningsmasse og den største utfordringen er få utløst tiltak i bo ligmarkedet.hererdetbehovforgodefor bildeprosjektertilinspirasjonoglæring. 3. Strengenybyggkrav EU har i bygningsenergidirektivet fastsatt et mål om at nybygg skal være «nesten null energibygg» i For å kunne oppfylle detteogfordinybyggogsåerenviktigdriv kraft for det som skjer i eksisterende byg ningsmasse, foreslår gruppa strenge energi krav til nybygg. Strenge nybyggkravvilbidra til å modne markedet og utvikle løsninger. Arbeidsgruppa er enig om å foreslå krav til nesten nullenerginivå for nybygg i Ar beidsgruppa, med unntak av BNL, ønsker ogsåatdetinnføresenergikravtilnybyggpå passivhusnivå 3 fra Passivhusnivå vil si et behov for levert energi på 7080 kwh/år, slik de beste boliger og yrkesbygg alleredebyggesidag.forågjørealleistand tilåbyggeslik,erdetnødvendigåfremskaffe og dokumentere et stort omfang av eksem pelbygg,slikatmankanhøsteerfaringerog spredenneinnenforskriftentrerikraft.ien overgangsfasebørdetderforgissærskiltetil skuddtilnybyggsomharenstandardsomer betydeligbedreenngjeldendeforskriftskrav. 4. Nasjonaltmåleverktøyforåføl geutviklingienergibruk Det er behov for bedre statistikk og et na sjonalt måleverktøy som gjør det mulig å følge utviklingen av energibruk til drift av bygg og effekten av igangsatte virkemidler forenergieffektivitet. 5. Systematisketterogvidere utdanningogkompetanse Enstorutfordringliggeriåfåetterutdannet de som jobber i byggenæringen i dag og sikre at alle har tilstrekkelig kompe tanseomenergieffektiveløsninger.detfore slås derfor å etablere systematisk etter og videreutdanning i byggenæringen og å stille lovkrav om minimumskompetanse til alle foretaksomfåretablereseginæringen.økt kompetanseeravgjørendeforånåmålene. 6. Samordningavvirkemiddel apparatet Deteretsterktbehovforsamordningmel lom byggteknisk forskrift (TEK),energi merkeordningen (EMS) og passivhussats ningen til Enova og Husbanken. Dette gjel derbådekravtildokumentasjon,målepunkt for ordningene/virkemidlene og krav til kompetanse. En slik samordning av virke middelapparatet vil gjøre det lettere for markedetåforholdesegtildenyeramme betingelseneframyndighetene. 2 Sefigur7(tallfraSSBogPrognosesenteret) 3 Passivhusnivåerhermentåuttrykkeetener ginivåsomkanoppnåspåulikemåteroggjen nomulikebygningskonsepter.deterdogviktigå ikkebarehafokuspåberegnetforbruk,men ogsåbrukeradferd,tekniskutstyr,energiledelse mvsomslårutpåbyggetsvirkeligeenergibruk Sluttrapport Side 9

10 Oversiktoverforeslåttevirkemidler Overordnedegrep 1. Forutsigbaremålogrammebetingelserframyndighetene 2. Harmoniseringavenergimerkeordning,forskriftskrav,tilskuddsordningerogpassivhusstandarder 3. Nasjonaltmåleinstrumentforenergieffektivisering Eksisterendebygg Regulatoriskevirkemidler 4. Forskriftskravvedrehabilitering i. Kravomlavenerginivåi2015vedtotalrehabilitering 4 Kravompassivhusnivåi2020vedtotalrehabilitering ii. Kravombrukavenergieffektivekomponenterogbygningsdelervedalletiltakfra2015 iii. Kravtilkompetansehosbyggforetakgenereltogtilenergieffektiviseringskompetanse spesielt iv. Kravtilindividuellenergimålingogavregningavenkeltleiligheterogleietagerefra Kravomåoppginødvendigekostnaderforenergieffektiviseringtilnærmeredefinertenerginivå vedeiendomssalg 5 6. Kravomåoppginødvendigekostnaderforenergieffektiviseringiårsberetningenforregn skapspliktigevirksomheter 7. Huseiergisretttilåendreløpendeleiekontrakteridetilfellerdetgjøresinvesteringersom førertilbedretenergistandardforbygget Økonomiskvirkemiddel 8. Etablereforutsigbaretilskuddsordningertilenergieffektivrehabiliteringogenøk Nybygg Regulatoriskevirkemidler 9. Forskriftskravtilnybygg i. Kravompassivhusnivåi2015 kravom«nestennullenergibygg»medtilnærmet100%fornybarvarmeforsyningi2020 ii. Kravtildokumentasjonavtotalemiljøbelastninger iii. Øktfokuspåarealeffektivitetiforskriften2015 iv. Kravtilindividuellenergimålingogavregningavenkeltleiligheterogleietagerefra Leggetilretteforenkleprosesserforfritakfratilknytningsplikttilfjernvarmeforenergieffek tivebygg 11. Kommuneroppfordresiplansammenheng,tilåpremiereutbyggeresomvilbyggemedenergi standardennforskriftskravene Økonomiskvirkemiddel 12. Etableringavforutsigbaretilskuddsordningertilenergieffektivenybygg 4 Medtotalrehabiliteringmenesderrehabiliteringenkostermerenn25%avbyggetsverdi(eks.tomt) og/ellerder25%avbygningskroppengjennomgårfullrehabilitering. 5 Gjelderaksjeselskaper,kommuner,fylkeskommunerogstat ikkehusholdninger. Side 10 Sluttrapport

11 Offentligebygg Regulatoriskevirkemidler 13. Detoffentligemåtilfredsstilleforskriftskravførprivate i. Totalrehabilitering Kravomlavenerginivåi2014 Kravompassivhusnivåi2018 ii. Nybygg Kravompassivhusnivåi2014 Kravom«nestennullenergibygg»medtilnærmet100%fornybarvarmeforsyningi2018 iii. Kravomatbyggsomstatligevirksomheterleierpådetprivatemarkedetskaltilfredsstille lavenerginivåinnen2014ogpassivhusnivåinnen2018 iv. Kravomatstatogkommunelevereretgittantallforbildeprosjekteriperioden Konkretiseringogskjerpetkontrollavkravilovomoffentligeanskaffelser Kravommiljøledelseialleoffentligevirksomheter Økonomiskvirkemiddel 16. Rentefrielåntiloffentligsektorslikatdeharmulighettilåinvestereidetsomkrevesforå gåforanrestenavmarkedet 17. Øktbrukavoffentligeforskningsogutviklingskontrakter(OFU) 18. Balanseføringavkostnadforådekkegapmellomreeltenerginivåogpassivhusnivåioffentlige regnskap KompetanseogFoU 19. Etableringavbedredatagrunnlag,utviklingavanalysemodellerogprosjekteringsgrunnlag 20. Kartleggingavbarriererogprosesserforimplementeringavnyebyggeforskrifter,nyebygge metoderogøktetterspørseletterenergieffektivebygg 21. Utviklingavtryggeogrobusteløsningerforenergitiltakforboligerognæringsbygg 22. Utviklingavtiltakspakkeforgrunnutdanning(yrkesfag,ingeniørogarkitektfag)medfokus påenergieffektivisering 23. Utviklingavtiltakspakkeforetterutdanningforutførendeogprosjekterendeoghevingav kommunenestilsynskompetanse 24. Informasjonstiltakrettetmothelesamfunnetomhvorforenergieffektiviseringerviktig, hvilketiltaksomkangjennomføresoghvilkebesparelsersomkanoppnås Sluttrapport Side 11

12 3. Innledning 3.1. Mandat Arbeidsgruppen er bedt om å gi innspill til en handlingsplan for energi effektiviseringiboligogbyggsektoren.gruppenerbedtomåleggefram forslagtilmålognødvendigevirkemidlerforånåmålene,bådefornyeog eksisterendebygg.fullstendigmandatfinnesivedlegga. Fokuspådriftav bygg 3.2. Gruppenstolkningogavgrensningavoppgaven Gruppenharprimærtvurderttiltaksomredusererbehovetforlevertenergi tildriftavbygget,ellertiletavgrensetutbyggingsområde.itilleggtiltiltakpå bygningskroppoginstallasjoner,erdetogsåvurdertlokaleenergiforsynings løsninger som f.eks. solfangere og varmepumpeløsninger som reduserer levertenergitiletbyggelleretavgrensetutbyggingsområde. Deterisparepotensialetikketatthensyntilenergitilproduksjonavmate rialerogbyggeprosess,mendeterforeslåttåkrevemiljødokumentasjon basertpålivsløpsanalyserforbygningsdeleroghelebygg. Energieffektivitet ettavflere virkemidlerfor enmiljøvennlig byggsektor Deterdenfak tiskeenergibru kensomteller Vedutformingavendeligregelverkogvedvalgavkonkretetekniskeløs ninger,erdetviktigåseenergieffektiviseringisammenhengmedvernein teresser og inneklima og andre miljøutfordringer som f.eks. bruken av helseogmiljøfarligestoffer,selvomdetikkeerfokusertpåher. Mange virkemidler foreslått i denne rapporten, som f.eks. byggteknisk forskriftogtilskuddsordninger,refererertiletteoretiskberegnetenergi bruk i henhold til gitte standarder. Av mange grunner vil det ofte være forskjell på et byggs virkelig energibruk og det teoretisk beregnede, se ogsåkap.4.2.2ogvedleggb.deterbehovforetstørrefokuspådenne differansenogdeterbehovforogsååiverksettevirkemidlersomfanger oppdenfaktiskeenergibruken. Figur 1. Eksempel på fordeling av energibruk i et typisk kontorbygg og bolig, med henholdsvis dagens forskriftskrav(tek10) og passivhusstandard. Energibruk for ulike energiposter er angitt som netto energibehov, dvs. uten å ta hensyn til virkningsgrader for energiforsyningen til bygget, noe som gjør at tallene ikke direkte kan sammenlignes med tall i fig.3 og fig.4 og vedlegg B som er basert på beregnet levert energi. Side 12 Sluttrapport

13 Foryrkesbyggutgjørenergibruktilventilasjon,kjøling,belysningogtekniske anleggenstørreandelavtotalenergibrukennforboliger.virkemidlersom kanpåvirkeenreduksjonavdisseenergiposteneerviktige,selvomdisseikke reguleresgjennomforskriftilikestorgradsomkvalitetpåbygningskroppen. FNKlimapanel: Detstørstepo tensialetfor kostnads effektivekutt finnerviibyg ningssektoren, vedåutnytte mulighetenefor energieffek tivisering. Hauptschule Klaus.Passivhus skoleiøsterrike Gruppen er bedt om å vurdere bedriftsøkonomisk og samfunnsmessig lønnsomhetavenergieffektiviseringstiltak.deterkomplisertåvurderesam funnsmessiglønnsomhetavenergieffektivisering,dagrunnlagetforvurde ringeneikkeerentydige.prissettingavenergieffektiviseringienklimagass konteksteromdiskutertogutenforgruppensmandat.gruppenharanslått merkostnader for de energieffektiviseringstiltak som er nødvendig for å oppnåforeslåtteenergimål.samfunnsmessigkostnaderoggevinstererogså grovtvurdertivedleggb Sluttrapport Side 13

14 4. Visjonogmål 4.1. VisjonometenergieffektivtNorge Menneskene står overfor store utfordringer på energi og klimaområdet. Driftavbyggbidrartilca.40%avdensamledeenergibrukenisåvelNorge somirestenaveuropa.bygningererderforetviktigfokusområdeihåndte ringenavenergiogklimautfordringene. Hvorforenergi effektivisere? Energieffektiviseringavbyggerviktigognødvendigfordi: detvilbidratilreduserteklimagassutslipp detviløkeforsyningssikkerhetenavenergiinorge detvilbidratiloppfyllelseavinternasjonaleforpliktelser,samtim plementeringavbygningsenergidirektivetogfornybardirektivet Enbetydeligandelavtiltakenevildessutenværebådesamfunnsøkonomisk ogprivatøkonomisklønnsomme. EnkWhsparter bedreennen kwhprodusert Somvistiflereinternasjonalestudiererenergieffektiviseringdetenkleste og billigste klimatiltaket. Den mest miljøvennlige energien er den man slipperåprodusere Målforenergieffektivisering Enreduksjonpå 10og40TWh/år tilsvarerenre duksjonpåhen holdsvis12,5% og50%iforhold tildagensenergi bruk Mål Iarbeidetmedhandlingsplanenhararbeidsgruppenvalgtåtautgangspunkti energisparepotensialpåsammenivåsomberegnetavlavenergiutvalget.det er i vedlegg B til rapporten også gjort egne beregninger av energispare potensial,mendetpoengteresatdeterbehovforengrundigereogmerde taljertpotensialstudieenndetsomergjortiforeliggendeutredninger.med bakgrunnidepotensialberegningersomforeliggerogønskeomenco 2 fri byggsektor,erdetvalgtåarbeidemotfølgendemål: Mål2020: reduserelevertenergitildriftavbyggmed10twh/åriforholdtil dagensnivåpå80twh/år Mål2040: reduserelevertenergitildriftavbyggmed40twh/åriforholdtil dagensnivåpå80twh/år Side 14 Sluttrapport

15 10TWhspart tilsvarer: energienfra 1560moderne vindturbiner,dvs. entidoblingav dagensvindmøl lepark,eller 15«Altakraft verk»,eller littmerenn energibrukentil Oslosbefolkning Målenetarhensyntilantattbyggeogriverate,somvilgienarealveksti bygningsmassenframtil2040,vistifigur2. Figur 2. Arealframskrivning mot 2020 og 2040 (beregninger er vist i vedlegg B). Her er det tatt hensyn til antatt riverate. Utfradagensnybyggogrivingsrate,vilenbesparelsepåminst8TWh/årav måletpå10twh/åri2020,måttehentesieksisterendebygningsmasse,da dettarendelårførnybyggutgjørnoevolumavbygningsmassen Sluttrapport Side 15

16 EUdirektivmed høyeambisjoner Hvaer«nesten nullenergibygg»? EUsnyligrevidertebygningsenergidirektivfastslårat: allenyebyggskalvære«nestennullenergibygg»i2020 alleoffentligenyebyggskalvære«nestennullenergibygg»i Begrepet«nestennullenergibygg» bruktibygningsenergidirektivet erikke tallfestet.deteropptildeenkeltelandåkommemedendefinisjonogdeter behovforennorskoffisielldefinisjon.ipotensialberegningeneidennerap porten,er«nestennullenergibygg»tolkettilåtilsvareetbyggpåpassivhusni vå,dvs.etenerginivåpå7080kwh/m²årilevertenergi,dertilnærmet100% avvarmebehoveterdekketavvarmepumper,solfangereoglignende. Bygningsenergidirektivet vil være premissgivende for Norges politikk på området og arbeidsgruppen har sett på dette direktivet som en viktig premissforinnspilltilhandlingsplaneniforholdtilnybyggkrav. Målenesomerskisserterambisiøseogvilkreveetstortløftihelesam funnet.barriererpåveienerbehandletietegetkapittel.rapporteninne holder virkemidler som gruppen mener vil være nødvendige for å over kommedissebarriereneogoppnåmålet. Energieffektivise ringgirogså økonomiske gevinster Selvommålenekreverkraftigevirkemidler,f.eks.behovforstoreøkono miske tilskudd, vil satsningen gi store bedriftsøkonomiske og samfunns økonomiskegevinster.deterberegnetatmerkostnaderknyttettilenergi tiltakvilkunneutløseetnyttmarkedpåca.80milliarderkroneriperioden Enøktomsetningpå80milliardervilkunneføretilenmoms inntekttilstatenpå15milliarderkroner.tilsammenligningerforslagettil tilskudd i den samme perioden anslått til 17 milliarder kroner. Med en estimertomsetningperårsverkpå1millionkr,vildenøkteomsetningen utgjøreca.80000nyeårsverk.detvilisnittfra2010til2020føretilen sysselsettingseffektpåca Hvilkeenergikuttkrevesforåoppnåmålet? Sparepotensialet beregnet fram til 2020 kan hentes gjennom energi effektiviseringavbygningskroppenogtekniskeanlegg.itilleggtilåbygge ogrehabiliterepåetberegningsteknisklavtenerginivå,forutsetterpoten sialberegningenefornybyggogrehabiliteringatdetdrivesenergiledelse somsikreroptimaldrift,samtenergibevisstadferdhosbrukerne.videre forutsettesatdetgjøresenbetydeligreduksjonavenergibrukenpådefelt somikkedekkesavderegulatoriskevirkemidleneidag.dissefelteneom fatter utendørs lys og varme, samt virksomhetsrelatert energibruk som f.eks. serverdrift, UPS, telefonsentraler, brukerrelatert IT og medisinsk tekniskutstyr.detmåderforogsåinnrettesvirkemidlersompåvirkervir keligenergibrukhosbrukerneavbyggetogsomutløsertiltaksomligger utenfordetsomdekkesavforeksempelpassivhusstandard.rundt7075 kwh/m 2 årantassomrealistisknedregrenseforhvaetbyggkanklareseg 6 Formerutfyllendeinformasjonombygningsenergidirektivet,sevedleggC. 7 GrunnlagfortalleneervistivedleggB. Side 16 Sluttrapport

17 medinettoenergibehov.foreksisterendebyggkanetsålavtenerginivå værevanskeligåoppnå,selvmedomfattenderehabilitering.forånået målomenhalveringavlevertenergii2040,krevessuksessivtfleretiltak på lokal energiforsyning, slik at stadig mer av energibruken dekkes av varmepumper, solfangere, mikrovindmøller, solceller og lignende i eller nærbygget(seberegningerivedleggb). Rehabilitering Deterrelativtsjeldenetbygggjennomgårentotalrehabilitering,ikkeminst enenebolig,ognårdettegjøreserdetviktigåbenytteanledningentilogsåå kuttekraftignedpåbygningensenergibruk.forånåmålsetningenei2020 og2040,erdetberegnetatboligersomtotalrehabiliteresmåreduseresin leverteenergitilnivåervistifigur3.tilsvarendereduksjonererpåkrevetved totalrehabiliteringavyrkesbygg. Figur 3. Nødvendig energinivå på boliger som rehabiliteres, iht. potensialberegningene i rapporten (vedlegg B). Nivåene gjelder beregnet levert energi. Nivåene er beskrevet i tabell 1 i vedlegg B. Nybygg Selvomeksisterendebygningsmasserepresentererdenstørsteutfordringen påkortsikt,mådetsamtidigfokuserespånybygg.nyebyggharlanglevetid ogforåoppnåmålsetningenei2020og2040,krevesensuksessivreduksjon ienerginivåfornybygg. Ifigur4erdetvisthvilkeenerginivåerfornybyggsomerlagttilgrunni potensialberegningeneirapporten(vistivedleggb) Sluttrapport Side 17

18 Figur 4. Nødvendig energinivå på nye boliger, iht. potensialberegningene i rapporten (vedlegg B). Nivåene gjelder beregnet levert energi. Nivåene er beskrevet i tabell 1 i vedlegg B. Nødvendigat passivhusnivå snartblir standard Begrepetpassivhusogpassivhusnivåblirstadigofterebruktogerhenvisttili gruppensmandat.iklimaforliketpåstortingetstårdetatdetskalvurdereså innførepassivhussomforskriftskravi2020.passivhusnivåtilsvarerbehovfor levertenergiistørrelsesorden kwh/m². Somvistifigur3og4forutsettergruppenspotensialberegningerat75% av alle nybygg bygges med dette energinivået allerede mellom 2015 og 2020ogatallebyggsomtotalrehabiliteres,rehabiliterestildettenivået etter2020.deteretterhvertbyggetendelbyggmedetsålavtenerginivå inorge,spesieltboliger,barnehagerogskoler.mangeerogsåunderplan legging, deriblant yrkesbygg. For definisjon av passivhus, se boks under. Detteermuligåoppnåetenerginivåtilsvarendepassivhuspåandremåter ennåbrukepassivhuskonseptet. 8 Gjelderforboliger,skoler,barnehager,kontorbyggoglignendebyggkategoriersombyggesiklimatilsva rendeosloellermildere.ispesiellebyggkategoriersomsykehus,forretningsbyggoglignendesamtikalde strøkavlandet,vilbehovforlevertenergiværehøyere. Side 18 Sluttrapport

19 Passivhusnivå etskrittpåveien til«nestennull energibygg». Passivhus Passivhuskonseptet ble opprinnelig utviklet av dr. Wolfgang Feist ved PassivhusinsituttetiTyskland(www.passiv.de).Etpassivhusharetveldig lavtenergibehovsammenlignetmedvanligehus.grunnentilatdetkalles passivhus, er at man tar i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet,sliksomekstravarmeisolasjon,ekstragodlufttetthet,og varmegjenvinning. Hovedkravet til passivhus etter den tyske standarden eratdetårligeoppvarmingsbehovetikkeskaloverskride15kwh/m²år,se ogsåwww.passiv.no Deterperidagbyggetca.21000passivhusiEuropa(www.passnet.net/). I Sverige er det per i dag bygget ca passivhus (www.passivhus centrum.se/marknaden.html). DeterutarbeidetenpassivhusstandardforboligeriNorge(NS3700).Ho vedkravet er også her at oppvarmingsbehovet ikke skal overskride 15 kwh/m²år,mendetgistillatelsetilethøyereoppvarmingsbehovforsmå eneboligerogboligerikaldestrøk.deterogsåunderutarbeidelseenpas sivhusstandardforyrkesbygg(ns3701). Storbritannia følgeroppeu direktivetmed målompassiv husnivåpåalle nyeboligeri 2016 Villa Stoknes, nytt passivhus i Oslo. Foto: SINTEF Byggforsk IvedleggB,tabell3,erdetgitteksemplerpåhvordanmantekniskkannå nivåene passivhusnivå, «nesten nullenerginivå» og nullenerginivå for et kontorbygg.alleredeidagharvigodnokteknologiforåbygge«nesten nullenerginivå».forånåheltnedtiletnullenerginivåvildetkrevelokal elektrisitetsproduksjon (solceller, mikrovindmøller). Slik lokal produksjon eridagmegetkostbart,mendeterforventetatkostnadeneforslikein stallasjonervilredusereskraftigdenesten1020årene,ogdermedogså gjøreetnullenerginivårealistiskinnen detvilimidlertidkreve andreenergisystemerennviharidag,f.eks.mulighetforåutveksleegen produsertelektrisitetmedstrømnettet Sluttrapport Side 19

20 Beregnetenergi brukersjelden detsammesom faktiskenergi bruk Energinivåeneifigur3og4ogpotensialberegningeneirapporten,erbasert på beregnet energibruk (levert energi). Som nevnt tidligere, vil beregnet energibrukforetkonkretbyggeprosjektimangetilfellerikkestemmeover ens med faktisk (målt) energibruk. Krav til etterprøving av energibruk og opparbeidelseavstatistikkvilføretilatdetpåsiktblirbedreoverensstem melse mellom beregnet og reelt energibruk. Se også kapittel 6, forslag 3 samtvedleggb,derdetteerutdypet. Enøktiltaknød vendigforånå energimålet Idenstørsteandelenavbygningsmassen,hvordetiutgangspunktetikke erplanlagtrehabilitering,erdetnødvendigågjennomføreenøktiltakforå nåenergimålet.detanslåsatdeterrealistiskatdetgjennomføresenøki ca2%avbygningsmassenpr.år.figur2viserhvorstorandelavbygnings massen det utgjør over tid. Det er i potensialberegningene i vedlegg B, anslått at energibruken i bygningsmassen der det gjennomføres enøktil tak,kanreduseresmedminst20%iperioden ,25%iperioden (bedre teknologi og metoder) og 30 % i perioden (endabedreteknologiogmetoder). Enøktiltakerforeksempeldriftsoppfølging,installasjonogbrukavmåle ogstyringssystemer,varmepumper,vindusutskifting,tettingogetterisole ring.foryrkesbyggerogsåsystemoptimaliseringavventilasjon,varmeog kjøleanleggeffektivt.prosenttallenetilsvareranslagfraklimakur,sektor rapportbygg,ogvurderessomforsiktigeanslagpåhvasomermulig. Eksempel: Aspelin Ramm har redusert energibruken i sine bygg med 31 % på 5 år ( )vedenklelønnsommetiltak.Gjennomsnittligenergibrukideres bygningsmasse er nå 170 kwh/m². Det mest effektive har vært å kurse driftspersonaletienergieffektivdriftogpremiereoppnåddebesparelsermed studieturer.måletfor2010erytterligere7%energibesparelservedhjelpav stadigfokuspåenergieffektivdrift.kommendeenergisertifikaterharværten viktigdrivkraftforsatsningen,samtøkonomiskstøttefraenova. Side 20 Sluttrapport

21 Potensialbereg ningergirat energimåler realistiskehvis betingelsene følgesopp Eksempel: I2009sparteAvantor12,5%avenergibrukenisinebygggjennomenergi oppfølgingogrimeligetiltaksom: styringavlysogvarme kontrollogjusteringavdriftstider justeringavtemperaturerpåventilasjonogpanelovner åsørgeforatvarmeogkjølepådragikkegårsamtidig åbalansereluftmengderpåtilluftogavtrekk konkurransemellomdriftsoperatører kontrollavtimeverdier Med omfang og forbedret energistandard på ny og eksisterende byg ningsmasse samt forventet nybygg, rivings og rehabiliteringsrate 9, vil mankunneoppnåmålenesattinnledningsvis.beregningeneivedleggbgir en netto besparelse på ca. 11 og 49 TWh/m² år i henholdsvis 2020 og 2040, vist i figur 5, under. Det er vanskelig å forutsi fremtidig nybygg, rivingsogrehabiliteringsrate.medhøydefordenneusikkerheten,særlig knyttettilatrivningsratenkanværeoverestimertsamthøydefordifferan semellomberegnetogreeltenergibruk,ansesmålenepåhenholdsvis10 og40twh/m²årsomrealistiske. Figur 5. Beregnet årlig energisparepotensial på levert energi i perioden (beregninger er gjort i vedlegg B) 9 Arealerpåbygningsmassenograterfornybyggogrehabiliteringervistikap6.3og Sluttrapport Side 21

22 KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg 5. Muligheter og utfordringer 5.1. Næringsgevinster ved energieffektivisering Verdistigning for byggeiere og nye markedsmulig heter for bygge næringen Veien mot en energi og miljøeffektiv byggsektor vil kreve en stor innsats av både myndigheter og næring og av alle som eier og bruker et bygg. Ambisjonsnivået i bygningsenergidirektivet vil kreve nye måter å bygge og rehabilitere på, og ikke minst nye holdinger til hvordan vi bruker energi i hverdagen. Gevinstene ved omleggingen er mange. Byggeiere vil kunne få lavere driftskostnader, økte leieinntekter, økt utleieprosent og byggene vil kunne øke i verdi. Norske bedrifter som leverer produkter og tjenester til energireduksjon i bygg, vil kunne øke omsetningen som en følge av inves teringer i energieffektiviseringstiltak. Markedet i eksisterende boliger vil være stort og fordelt over hele landet. Det vil være arbeid for både store og små bedrifter. Bedriftene har også muligheter til å komme i front på det internasjonale markedet med økende fokus på energieffektivitet i alle land. Investeringer i energieffektiviseringstiltak vil kunne øke antall sysselsatte i byggenæringen. Energieffektivitet gir både kostna der og gevinster Figur 6. Undersøkelser fra bl.a. World Green Building Council, viser økonomiske gevinster ved miljø- og energieffektive bygg. Side 22 Sluttrapport

ENERGIEFFEKTIVISERING AV BYGG

ENERGIEFFEKTIVISERING AV BYGG ENERGIEFFEKTIVISERING AV BYGG EN AMBISIØS OG REALISTISK PLAN MOT 2040 AUGUST 2010 Forsidefoto: Løvåshagen (ByBo AS). Leilighetsprosjekt i Bergen med passivhusstandard. 28 leiligheter på totalt 2240 m²

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Vedlegg B. Energipotensial, merkostnader og forslag til tilskuddsnivåer... 62

Innholdsfortegnelse. Vedlegg B. Energipotensial, merkostnader og forslag til tilskuddsnivåer... 62 Innholdsfortegnelse 1. Forord... 6 2. Sammendrag... 8 3. Innledning... 12 3.1. Mandat... 12 3.2. Gruppens tolkning og avgrensning av oppgaven... 12 4. Visjon og mål... 14 4.1. Visjon om et energieffektivt

Detaljer

Energieffektivisering av bygg - en ambisiøs og realistisk plan mot 2040 Hva nå?

Energieffektivisering av bygg - en ambisiøs og realistisk plan mot 2040 Hva nå? Energieffektivisering av bygg - en ambisiøs og realistisk plan mot 2040 Hva nå? Katharina Bramslev Grønn Byggallianse KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering Magnus Helland, ByBo AS Dag Arne Høystad,

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg. Sindre Samsing, Nettverkssamling Stasjonær energi, Stavanger 29.-30.

Rapport fra arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg. Sindre Samsing, Nettverkssamling Stasjonær energi, Stavanger 29.-30. Rapport fra arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg Sindre Samsing, Nettverkssamling Stasjonær energi, Stavanger 29.-30.sept 2010 1 Rapport overlevert til KRD 23.8.2010 Medlemmer i arbeidsgruppen

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Oppgradering av eksisterende bygninger

Oppgradering av eksisterende bygninger Oppgradering av eksisterende bygninger Tema: Energieffektivisering, Potensial og Barrierer Frode Olav Gjerstad, tlf 9921 2765 frode.olav.gjerstad@enova.no Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Energikrav og muligheter et innspill

Energikrav og muligheter et innspill NBEF-Kurs Oppgradering av bygninger, Oslo 1.-2. november 2011 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk Energikrav og muligheter et innspill 1 Energisparepotensialet i byggsektoren (hele) Kilde: KRDs

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Markeder og prognoser

Markeder og prognoser Opp med nebbet! Ketil Lyng adm. direktør BNL Norsk Betongdag og SINTEF/NTNU Infodag 12.10.2009 Markeder og prognoser 1 Drivere for utviklingen 1. Stabilisering i verdensøkonomien i 2010 2. Stabil utvikling

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013 Nye bygg og omfattende rehabilitering Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013 Passivhus og lavenergibygg Enovas strategiske retning for bygg Framtidens bygg skal være bygget som passivhus

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV?

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Foto: FutureBuilt/Flashpoint Studio Foto: TU HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Politisk bakteppe; Krav som kommer og støtteordninger Innhold Muligheter for ulike deler av næringen

Detaljer

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Nybygg og ambisiøs rehabilitering Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Hvorfor? Enovas tilbud til nye bygg og rehabilitering 1. Støtte til utredning av passivhus 2. Rådgiverteam 3. Investeringsstøtte

Detaljer

Endringer og innstramminger i lovverket

Endringer og innstramminger i lovverket Endringer og innstramminger i lovverket Grønn Byggallianse, 22.09.2011 Senioringeniør Hilde Sæle STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere SEKTORANSVAR

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Revidert bygningsregelverk og kommende krav. Hvordan sikre at aktørene forstår og etterlever kravene

Revidert bygningsregelverk og kommende krav. Hvordan sikre at aktørene forstår og etterlever kravene Revidert bygningsregelverk og kommende krav Nye tider, nye muligheter Hvordan sikre at aktørene forstår og etterlever kravene 1 Gustav Pillgram Larsen assisterende direktør Statens bygningstekniske etat

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling

Detaljer

Energieffektivisering i bygninger mye miljø for pengene!

Energieffektivisering i bygninger mye miljø for pengene! SINTEF Byggforsk TOR HELGE DOKKA, GURO HAUGE, MARIT THYHOLT, MICHAEL KLINSKI OG ANDERS KIRKHUS Energieffektivisering i bygninger mye miljø for pengene! Prosjektrapport 40 2009 SINTEF Byggforsk Tor Helge

Detaljer

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS 1 Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS Innhold i denne ½ timen Litt om Enova Bransjeavtaler GK som eksempel Vårt potensiale og målsetning Noen eksempler Litt om hindringer

Detaljer

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM BLI MED I NORSK EIENDOM Norsk Eiendom har som formål å fremme bransjens interesser, herunder å bidra til robuste og

Detaljer

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enovas tilbud til byggsektoren Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enova SF Vår visjon Et energieffektivt og fornybart Norge Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 3. desember 2013

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 3. desember 2013 Energismarte bygg er attraktive bygg Jan Peter Amundal 3. desember 2013 Aktuelle støtteprogrammer rettet mot bygg 1. Støtte til eksisterende bygg Støtte til varmesentraler 2. Investeringsstøtte til ny

Detaljer

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012 Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme Bergen 16/10 2012 Ole Aksel Sivertsen og Trond Bratsberg Agenda for dagen 12:45-12:55: Velkommen

Detaljer

Enova forbildebygg. Anne Gunnarshaug Lien København 091209

Enova forbildebygg. Anne Gunnarshaug Lien København 091209 Enova forbildebygg Anne Gunnarshaug Lien København 091209 Marilunden, Stavanger Ladeveien, Oslo Runde miljøbygg Forbildeprogrammet 2010 Hva er et godt forbildebygg? Aktuelle forbildebygg Hvorfor støttes

Detaljer

Miljøriktige bygg som verdi for leietaker

Miljøriktige bygg som verdi for leietaker Miljøriktige bygg som verdi for leietaker Vibecke Hverven, Byggebørsen 2011 Om Sweco Oppdrag i 100 land siden 1903 Internasjonal vekst 5 300 ansatte i 11 land Pågående oppdrag i 90 land 31 000 oppdrag

Detaljer

Energieffektivisering - Potensialer og barrierer

Energieffektivisering - Potensialer og barrierer TKSF Oppgradering av eksisterende bygninger - Oslo, 18.9.2012 Energieffektivisering - Potensialer og barrierer Frode Olav Gjerstad Vår visjon Drivkraften for fremtidsrettede energiløsninger Vårt ansvar

Detaljer

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Enova SF. Strategi og virkemiddel. "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012

Enova SF. Strategi og virkemiddel. Et energieffektivt og fornybart Hordaland Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Enova SF Strategi og virkemiddel "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Christian R. Hemmingsen, Områdeleder Næringsbygg og Offentlige bygg Enova SF Vårt

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Enovas programmer og planer for 2005 innenfor byggsektoren Dag Rune Stensaas, Seniorrådgiver, Enova

Enovas programmer og planer for 2005 innenfor byggsektoren Dag Rune Stensaas, Seniorrådgiver, Enova Enovas programmer og planer for 2005 innenfor byggsektoren Dag Rune Stensaas, Seniorrådgiver, Enova Enova satser 100 mill. på byggsektoren i 2004 Målet er at dette skal føre til kontraktsfesting av 400

Detaljer

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Skog og Tre 2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Hvem er vi? 06.06.2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 2 Målsetting: Energieffektivt byggeri med større bruk

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Støtte til eksisterende bygg

Støtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Kristiansand 17.april 2013 Jan Peter Amundal Enovas tilbud til eksisterende bygg Eksisterende bygg Kartleggingsstøtte Ambisiøs rehabilitering Passivhus Lavenergibygg Varmesentraler

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Oppgradering av eksisterende boliger til passivhusnivå. Husbanken Midt-Norge Are Rødsjø 03.12.10

Oppgradering av eksisterende boliger til passivhusnivå. Husbanken Midt-Norge Are Rødsjø 03.12.10 Oppgradering av eksisterende boliger til passivhusnivå Husbanken Midt-Norge Are Rødsjø 03.12.10 Husbankens miljøprogram - Målsetting Husbanken bidrar på alle satsingsområdene i miljøhandlingsplanen, men

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.

Detaljer

Et energieffektivt og fornybart Norge

Et energieffektivt og fornybart Norge Energieffektivisering, potensial og barrierer Hvilke støtteordninger kan gjøre ditt prosjekt mer bærekraftig? Oppgradering og rehabilitering av eksisterende bygninger, den 6. og 7. mai 2014, Oslo Frode

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg

Enovas støtte til nye bygg Enovas støtte til nye bygg Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling Fornøyde

Detaljer

Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it.

Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it. 1 Energologi Anders Bredesen Markedsdirektør 2 Agenda Kort om YIT Utfordring Dagens situasjon Potensialet: Energinøytrale bygg Energologi Erfaringer fra YITs arbeid Løsningsforslag 3 Nøkkeldata Norge Omsetning:

Detaljer

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad 10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Klimaforum: Smart og effektiv energibruk Bergen Næringsråd Ole Aksel Sivertsen Vår visjon Drivkraften for fremtidsrettede energiløsninger Vårt ansvar Fremme

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Forskningssenter for Zero Emission Buildings 2009-2016 NTNU SINTEF Byggforsk

Detaljer

Mer eller mindre marked?

Mer eller mindre marked? Mer eller mindre marked? Norges Energidager 13. oktober 2011 Audhild Kvam Enovas formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energiomleggingen er

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE 21. september 2012 Til Miljøverndepartementet Olje- og energidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Enova SF OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Konsekvensanalyse av å innføre nye forskriftskrav til energieffektivisering av bygg

Konsekvensanalyse av å innføre nye forskriftskrav til energieffektivisering av bygg Konsekvensanalyse av å innføre nye forskriftskrav til energieffektivisering av bygg FORORD Denne rapporten er utarbeidet av Analyse & Strategi og Multiconsult på oppdrag for Kommunal og regionaldepartementet.

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Fremtidens bygg. Energieffektive løsninger og fornybar varme. Regionalt seminar Bergen 16.10.2012 Trond Bratsberg / Magni Fossbakken

Fremtidens bygg. Energieffektive løsninger og fornybar varme. Regionalt seminar Bergen 16.10.2012 Trond Bratsberg / Magni Fossbakken Fremtidens bygg Energieffektive løsninger og fornybar varme Regionalt seminar Bergen 16.10.2012 Trond Bratsberg / Magni Fossbakken Enova strategi 2020: Fornybar varme i energieffektive bygg Framtidens

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Målgruppe Byggeiere Leietagere Boligsameier/borettslag. Små, mellomstore og store aktører Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå, men kan

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Energieffektive bygg. Katharina Bramslev Grønn Byggallianse 13.09.11

Energieffektive bygg. Katharina Bramslev Grønn Byggallianse 13.09.11 Energieffektive bygg Katharina Bramslev Grønn Byggallianse 13.09.11 1 Skanska Eiendomsutvikling Storebrand Eiendom Forsvarsbygg Aspelin Ramm Statsbygg Avantor OBOS Statoil Pecunia Hav Eiendom Vital Eiendom

Detaljer

Bo smart - spar penger. 80 moderne lavenergiboliger og passivhus. 5 min fra sentrum. Svært gunstig finansiering i Husbanken

Bo smart - spar penger. 80 moderne lavenergiboliger og passivhus. 5 min fra sentrum. Svært gunstig finansiering i Husbanken Bo smart - spar penger 80 moderne lavenergiboliger og passivhus 5 min fra sentrum Svært gunstig finansiering i Husbanken Priseksempel 3 roms fra kr 1.670 000 egenkapital/innskudd fra kr 167 000 Alle leiligheter

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 Dep 0032 Oslo

Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Deres ref Vår ref. Dato 15.09.2006 HØRING - ENDRINGER I TEKNISKE FORSKRIFTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (TEK)

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Enovas støtteprogram rettet mot byggsektoren ygg

Enovas støtteprogram rettet mot byggsektoren ygg Enovas støtteprogram rettet mot byggsektoren 3 støtteprogrammer innen bygg Støtte til utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergibygg Rådgiverteam Støtte til eksisterende bygg og anlegg I

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Elvarmens plass i framtidens boliger. Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening

Elvarmens plass i framtidens boliger. Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening Elvarmens plass i framtidens boliger Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening Oslo, 10.09.2013 Boligprodusentenes Forening Medlemmer: Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser

Detaljer

Fremtidens klimavennlige bygninger

Fremtidens klimavennlige bygninger Forsvarets energidager 9. Juni 2010, Oslo Fremtidens klimavennlige bygninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Utviklingen 2000-2020 Hva er state-of-the-art i Norge? Aktivhus, Passivhus,

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

PlussHus Steinkjer - forprosjekt

PlussHus Steinkjer - forprosjekt PlussHus Steinkjer - forprosjekt Sammendrag: (versjon 1. feb 11) Forprosjektets målsetning er å legge forholdene til rette for at det kan gjennomføres et hovedprosjekt hvor det skal bygges ett eller flere

Detaljer

Build Up Skills. Up Skills - Organisering i Norge. Den norske byggenæringen (I) Build Up Skills Norge Status analyse

Build Up Skills. Up Skills - Organisering i Norge. Den norske byggenæringen (I) Build Up Skills Norge Status analyse 2.3)Organisering) For gjennomføringen av Build Up Skills Norway er det organisert en partnergruppe bestående avlavenergiprogrammet,byggenæringenslandsforening,direktoratetforbyggkvalitet,enova, NorskeRørleggerbedriftersLandsforening,NorgesByggmesterforbund,Entreprenørforeningen

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Nye bygg og omfattende rehabilitering Enovas støtteprogram Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Attraktive bygg Kompetanseutvikling

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet Build Up Skills Norge Guro Hauge Lavenergiprogrammet BuildUp Skills prosjekt Status quo analysis Handlingsplan Gjennomføringsplan INorge Koordinator: Direktoratet for byggkvalitet Prosjektleder: Lavenergiprogrammet

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer