Namdalseid formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 15:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller på e-post til postmottak@namdalseid.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Steinar Lyngstad Ordfører Kjell Einvik Rådmann -1-

2 -2-

3 Sakliste PS 11/16 Innhold Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 2017 Lukket Utvalgssaksnr -3-

4 Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 11/ Rådmannens innstilling Namdalseid kommune viser til brev av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet med forslag til nytt inntektssystem for kommunene og avgir følgende høringsuttalelse: 1. Namdalseid kommune vil poengtere betydningen av å ha et inntektssystem for kommunene som sikrer at alle innbyggere får tilgang til tilnærmet likeverdige tjenestetilbud uansett hvor i landet de bor. Sett i lys av at det foregår en betydelig verdiskaping i distrikts-norge, er det viktig å videreføre en sterk distriktsprofil i inntektssystemet. Foreslåtte endringer i vekting av kriterier gir uheldige utslag for mange av distriktskommunene. 2. Strukturkriteriet gir urimelige omfordelingsvirkninger. At de største kommunene får betydelig økte overføringer som en følge av strukturkriteriet virker særlig ulogisk. Innretningen på et slikt kriterium må vurderes på nytt. 3. Som følge av strukturendringene som skjer innenfor landbruket med færre og større bruk mener Namdalseid kommune det er uheldig å endre landbrukskriteriet fra areal til antall jordbruksbedrifter. 4. Nivået på de regionalpolitiske tilskuddene må opprettholdes for å sikre inntektsgrunnlaget til distriktskommunene. 5. Namdalseid kommune mener dagens skatteandel og skatteutjevning må videreføres slik at skattesvake kommuner også i fremtiden har mulighet til å levere likeverdige tjenester. Hjemmel for vedtaket er: -4-

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene I Grunnlagsdokument til høringssak forslag nytt inntekstssystem for kommunene S Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Annikken Kjær Haraldsen Vedlegg Nr. Tittel 1 Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene 2 Grunnlagsdokument til høringssak forslag nytt inntekstssystem for kommunene Saksopplysninger Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Høringsfristen er satt til 1. mars I kommuneproposisjonen for 2016 ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslag til nytt inntektssystem skal presenteres i kommuneproposisjonen for 2017 (som offentliggjøres i mai 2016). I denne gjennomgangen skal inntektssystemet også ses i sammenheng med kommunereformen. Inntektssystemet for kommunene i Norge består av tre hovedelement: Innbyggertilskuddet (i utgangspunktet likt tilskudd pr innbygger, som korrigeres i en utgiftsutjevning basert på at kostnadsforskjeller mellom kommunene forsøkes forklart ut fra kostnadsnøkler som beskriver befolkningssammensetningen, avstander m.v.) Regionalpolitiske tilskudd Skatteelementer/inntektsutjevning. Høringsnotatet fra KMD legger vekt på å beskrive ønsket endring i inntektssystemet, uten at det konkret vises kommunevise utslag. Etter departementets vurdering bør ikke kommuner kompenseres for det man omtaler som frivillige smådriftsulemper på kommunenivå. Det foreslås derfor endringer i kompensasjonen for smådriftsulemper i inntektssystemet, slik at det ikke lenger blir gitt full kompensasjon for det man ser på som frivillige smådriftsulemper gjennom basiskriteriet. Basiskriteriet dekker i hovedsak administrative kostnader i kommunen. Det skal fortsatt gis full kompensasjon for smådriftsulemper på tjenestenivå grunnet bosettingsmønster. Ved å ta bort kompensasjon for frivillige smådriftsulemper vil inntektssystemet etter departementets syn bli mer nøytralt hva angår kommunestruktur. I høringsnotatet skisseres det hvordan en modell kan utformes for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Modellen tar utgangspunkt i et nytt strukturkriterium, basert på reiseavstander. Endelig modell vil bli presentert i kommuneproposisjonen for

6 De viktigste endringene som foreslås i høringsnotatet er: 1. Kostnadsnøkler med tilhørende vekting oppdateres med nye analyser av sammenhenger mellom forklaringsvariabler (kostnadsnøkler) og kostnadsforskjeller, og kostnadenes sammensetning er målt på nytt (vektingen av kostnadsnøklene). Departementet er av den oppfatning at kostnadsnøkler og vekting er ren analyse, og at det ikke ligger politiske vurderinger bak de endringer som foreslås. 2. Basistilskuddet i utgiftsutjevningen endres til et tilskudd (strukturtilskuddet) som graderes etter reiseavstander for å nå innbyggere. Dette skal gjøre inntektssystemet mer nøytralt i forhold til kommunestruktur, ved at kommuner med lave reiseavstander ikke lenger får full kompensasjon for å være en egen kommune. 3. Endringer i innretning og profil for regionalpolitiske tilskudd. Det legges større vekt på innbyggertall og behov for tilskudd. Behovet måles med distriktsindeksen. Det foreslås også en forenkling i tilskuddsstrukturen. Høringsnotatet sier ingenting om hvor store endringer i tilskuddsbeløp som vil følge av endret profil. KS har satt opp partielle beregninger av effekter for utgiftsutjevning og gradert basistilskudd. Beregningene dekker anslag på effekt av nye kostnadsnøkler og endret vekting, og mulige virkninger av gradert basistilskudd. Samlet sett kan dette gi en nedgang i inntektene til kommunene i Nord-Trøndelag med ca 70 mill kr pr år. Endringer i kostnadsnøklene For Nord-Trøndelag medfører endringene i kostnadsnøklene at 15 av fylkets 23 kommuner samlet taper ca 43,8 mill. kr. årlig, mens de resterende 8 kommunene i fylket samlet vil tjene ca 6,5 mill. kr. på de foreslåtte endringene. I vårt fylke er det gjennomgående de minste kommunene som kommer best ut av endringene, med noen få unntak. Alle kommuner i fylket med over innbyggere kommer dårligere ut. For Namdalseid gir de foreslåtte endringene en inntektsreduksjon på ca 1 mill. kr. Kostnadsnøklene bygger på statistiske analyser av variasjoner i kommunenes faktiske utgifter. KMD har gjort oppdaterte analyser av alle kostnadsnøklene og vektingen av nøklene. Det foreslås endringer i alle nøklene og det er relativt store endringer i vektingen: Grunnskole: Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (eks Skandinavia) tas ut. Sone og nabokriteriet vektes ned. Pleie og omsorg: Ingen endringer i kriterier. Innbyggere 0-66 vektes opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Barnehage: Ingen endringer i kriterier. Men det skisseres en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet erstattes med antall heltidsansatte år. Kommunehelse: Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over, samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. Barnevern: Ingen endring i kriterier. Større vekt på kriteriet barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Sosiale tjenester: Urbanitetskriteriet erstattes med aleneboende år, med litt lavere vekt. Andre kriterier vektes opp. Landbruk: Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp. Administrasjon: Ingen endring i kriterier. -6-

7 Nesten alle kommuner i Nord-Trøndelag taper på endringene i avstandskriteriene og landbrukskriteriet. Alle kommuner i fylket taper på kriteriet for flyktninger. Noen kommuner, bl.a. Namdalseid, taper svært mye på kriteriet for psykisk utviklingshemmede. Strukturkriteriet KMD foreslår et nytt strukturkriterium, der kommuner som har smådriftsulempene som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige skal få en reduksjon i den delen av tilskuddet som knyttes til det såkalte basiskriteriet. Kriteriet skal være et mål på bosettingsmønster i kommunen og området rundt. I dag fordeles basistilskuddet med et likt beløp pr kommune (13,2 mill kr i 2016), uavhengig av antall innbyggere i kommunen. Departementet mener et slikt tilskudd svekker nøytraliteten i inntektssystemet og gir et insentiv for å opprettholde en kommunestruktur med mange små kommuner. Det foreslåtte strukturkriteriet benyttes for å gradere kommunens basistilskudd og vil gi store omfordelingsvirkninger mellom kommunene. Midlene som på bakgrunn av strukturkriteriet trekkes ut av basistilskuddet, tilbakeføres kommunene gjennom tilskudd pr innbygger. Kommuner med mange innbyggere vil i sum vil tjene på strukturkriteriet. Hvordan skille mellom frivillig og ufrivillig små? Departementet har sett på reiseavstander i kommuner for å nå 5000 innbyggere: Jo høyere grenseverdien for avstand settes i det endelige forslaget fra departementet, jo færre kommuner vil få beholde basistilskuddet fullt ut og jo større beløp blir fordelt pr innbygger. I praksis vil det bli fastsatt en grenseverdi for hvor lang reiselengde som tilsier full kompensasjon. Kommuner med kortere reiselengde enn dette vil få en forholdsmessig reduksjon. Fastsetting av grenseverdien vil nødvendigvis være noe skjønnsmessig. Med de grenseverdiene som skisseres i høringsforslaget vil Namdalseid få reduksjon i basistilskuddet, dersom lengste avstandsverdi (25,3 km) legges til grunn. (Beregnet 22,3 km for Namdalseid). KS har laget virkningstabeller for Nord-Trøndelag med utgangspunkt i føringer i høringsdokumentet. Namdalseid kommune vil kunne «tjene» i størrelsesorden kr dersom de laveste grenseverdiene velges (hhv 13,3 og 16,5 km), men «tape» anslagsvis kr dersom høyeste grenseverdi (25,4 km) legges til grunn. -7-

8 I kommunene i Nord-Trøndelag er gjennomsnittlig reiseavstand til personer som følger: 85,7 76,4 54,2 55,9 59,3 37,4 4,4 4,7 4,8 5,1 5,6 9,6 10,4 12,2 13,8 17,1 18,1 19,4 20,3 22,3 25,1 26,7 27,3 Stjørdal Namsos Verdal Levanger Steinkjer Inderøy Vikna Overhalla Frosta Verran Grong Nærøy Leksvik Namdalseid Snåsa Høylandet Meråker Fosnes Flatanger Namsskogan Leka Røyrvik Lierne Grovt sett er bildet i Nord-Trøndelag at kommuner som ligger i nærheten av en by, får sterkere reduksjon enn kommuner som har lang avstand til byen. Dette har sammenheng med at bosettingsstrukturen i fylket er slik at de fleste små kommunene ligger langt fra byen, og at det er lange reiseavstander før 5000 innbyggere nås. Kommunene som ligger nært byene har stort sett lavere reiseavstander. Regionalpolitiske tilskudd Småkommunetilskuddet (til kommuner under innbyggere) skal knyttes mer opp mot distriktspolitikken for øvrig og en høyere andel av tilskuddet skal fordeles pr innbygger, og mindre pr kommune. Behovet for tilskudd måles med distriktsindeksen. Det foreslås også en forenkling i tilskuddsstrukturen. Departementet forslår to nye tilskudd i sitt forslag: - Nord-Norge: Nord-Norge- og Namdalstilskuddet + småkommunetilskuddet - Sør-Norge: Distriktstilskudd Sør-Norge + småkommunetilskuddet Høringsnotatet angir ingen holdepunkter for hvor store endringer i beløp som følger av endret profil. Det er uvisst hvor mye av småkommunetillegget som skal fordeles pr innbygger, forslaget sier ikke noe om hvordan redusert tilskudd skal fordeles. Skatteelementer KMD foreslår ingen større endringer i skatteandel eller skatteutjevning. Ny selskapsskatt skal være en del av skatteutjevningen. Kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Endelig modell for selskapsskatten skal presenteres i kommuneproposisjonen for Økonomi ved sammenslåing Inndelingstilskuddet er innført for at kommuner som slår seg sammen ikke skal tape tilskudd i en overgangsperiode (15+5 år). -8-

9 Dagens inntektssystem 2016 legges til grunn for inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen. Det er ikke avklart fra KMD hvordan dette slår ut for årene 2017 til I sum, forutsatt høyeste grenseverdi på strukturkriteriet, betyr forslaget at Namdalseid kommune taper knapt 2 mill i inntekter fra staten. Da er det heller ikke tatt høyde for utslag av evt endringer i regionalpolitiske tilskudd. Vurdering Hovedmålsettingen for arbeidet må være å skape et inntektssystem som ivaretar ulikhetene kommunene i mellom og samtidig er rettferdig. I tillegg ligger det betydelige politiske prioriteringer i inntektssystemet, blant annet i forhold til hvor viktig det er å opprettholde bosettingen i distriktene. Selv om distriktene er dyrere å drive enn bynære strøk, er det heller ikke tvil om at mye av verdiskapingen foregår i distriktene. Forslag til nytt inntektssystem vil gi en samlet svikt i inntektene til kommunene i Nord- Trøndelag. Det er en svakhet at forslaget angir retning, men i liten grad er konkret. Høringsnotatet viser ikke de totale virkningene et nytt inntektssystem vil ha for kommunene. Forslaget fører imidlertid til en dreining der antall innbyggere vil få sterkere innvirkning på hvilke inntekter hver enkelt kommune får. Dette betyr en betydelig omfordeling fra små og mellomstore kommuner til store bykommuner. Forslaget vil ha særlig negativ virkning for distriktskommunene og må ses på som et klart incitament for å slå sammen kommuner som anses som frivillige små. Endringene i vektingen av kriterier slår uheldig ut for mange distriktskommuner. Eksempelvis kan nevnes landbrukskriteriet som dreies fra areal til antall bruk. Strukturen i landbruket endres for tiden til færre og større bruk, mens arealet opprettholdes eller økes. Endringen vil dermed få negativ virkning for landbrukskommunene. Dersom regionalpolitiske tilskudd går fra fast beløp pr kommune til i noen grad å baseres på innbyggertall vil dette slå negativt ut for små og spredtbygde kommuner. Også en sammenslått kommune vil fra oppstart kunne få et lavere basistilskudd med nytt inntektssystem enn med dagens system, dersom tyngdepunktet av befolkning i den sammenslåtte kommunen har kort avstand til innbyggere. Det er imidlertid for tiden ikke mulig å regne på dette. -9-

10 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene I kommuneproposisjonen for 2016 (Prop. 121 S ( )) ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslag til nytt inntektssystem skal presenteres i kommuneproposisjonen for I denne gjennomgangen skal inntektssystemet også ses i sammenheng med kommunereformen. Kommunesektoren har ansvar for viktige velferdstjenester og forvalter en betydelig andel av de økonomiske ressursene i norsk økonomi. Sektorens inntekter utgjør om lag 18 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Inntektssystemet for kommunene fordeler rammetilskuddet mellom kommunene og omfordeler skatteinntekter. Skatteinntekter og rammetilskudd utgjør om lag 75 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. I 2016 utgjør rammetilskuddet til kommunene om lag124 mrd. kroner, mens skatteinntektene er anslått til om lag 155,4 mrd. kroner. Inntektssystemet består av flere elementer; innbyggertilskuddet, inkludert kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen, de regionalpolitiske tilskuddene og de ulike skatteelementene. I dette høringsnotatet redegjøres det for konkrete forslag til endringer i kostnadsnøkkelen, mens det gis en omtale av endret innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. Et sentralt spørsmål som drøftes i høringsnotatet er dagens kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon, og i hvilken grad kommuner skal kompenseres fullt ut for denne typen kostnader. I tillegg drøftes forholdet mellom kommunenes skatteinntekter og inntektssystemet. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Karen Nystad NO-0032 Oslo Org no. Byrhagen postmottak@kmd.dep.no

11 Gjennom basiskriteriet i kostnadsnøkkelen får kommunene i dag full kompensasjon for smådriftsulemper på grunn av kommunestørrelse. Det foreslås her en modell for å differensiere denne kompensasjonen, slik at ikke alle kommuner lenger vil motta full kompensasjon for denne typen kostnader på kommunenivå. Det foreslås at det fortsatt skal gis full kompensasjon for smådriftsulemper på tjenestenivå. Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon, og der kun ufrivillige smådriftsulemper kompenseres fullt ut. I høringsnotatet presenteres innretningen på en slik modell. Denne endringen vil gjøre inntektssystemet mer nøytralt i forhold til kommunesammenslutninger. De regionalpolitiske tilskuddene er også vurdert, og departementet foreslår her en endring i innretningen på disse tilskuddene framover. Det legges opp til å forenkle tilskuddsstrukturen ved å slå sammen noen av dagens tilskudd, at de regionalpolitiske tilskuddene i større grad knyttes opp til graden av distriktsutfordringer, og at tilskuddene i større grad gis per innbygger i stedet for per kommune. Den siste justeringen vil gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til endringer i kommunestrukturen. Departementet legger opp til å presentere et helhetlig forslag til nytt inntektssystem for kommunene i kommuneproposisjonen for 2017, med virkning fra Vi ber om innspill på enkeltpunkt, i tillegg til eventuelle generelle uttalelser innen 1.mars Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Karen N. Byrhagen (karen-nystad.byrhagen@kmd.dep.no). Høringsuttalelser gis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar» på Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Med hilsen Thor Bernstrøm (e.f.) avdelingsdirektør Grete Lilleschulstad underdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2-11-

12 Forslag til nytt inntektssystem for kommunene høringssak 2016 Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Departementet legger opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen 2017 som offentliggjøres 11.mai Høringsfristen er satt til 1.mars Kommunesektoren har viktige velferdsoppgaver og forvalter en betydelig del av de økonomiske ressursene i norsk økonomi. Departementet har foretatt en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Inntektssystemet for kommunene i Norge består av tre hovedelement: Utgiftsutjevning i innbyggertilskuddet Regionalpolitiske tilskudd Skatteelementer Høringsnotatet fra KMD legger vekt på å beskrive ønsket endring i inntektssystemet, uten at det konkret vises kommunevise utslag. De viktigste endringene som foreslås er: 1. Kostnadsnøkler med tilhørende vekting oppdateres med nye analyser av sammenhenger mellom forklaringsvariabler (kostnadsnøkler) og kostnadsforskjeller, og kostnadenes sammensetning er målt på nytt (vektingen av kostnadsnøklene). Departementet er av den oppfatning at kostnadsnøkler og vekting er ren analyse, og at det ikke ligger politiske vurderinger bak de endringer som foreslås. 2. Vektingen av kostnadsnøklene skal beregnes for hvert år og beregningen gjøres mer presis. 3. Basistilskuddet i utgiftsutjevningen endres til et tilskudd (strukturtilskuddet) som graderes etter reiseavstander for å nå 5000 innbyggere. Dette skal gjøre inntektssystemet mer nøytralt i forhold til kommunestruktur, ved at kommuner med lave reiseavstander ikke lenger får full kompensasjon for å være en egen kommune. 4. Endringer i innretning og profil for regionalpolitiske tilskudd. Det legges større vekt på innbyggertall og behov for tilskudd. Behovet måles med distriktsindeksen. Det foreslås også en forenkling i tilskuddsstrukturen. Høringsnotatet har ingen holdepunkter for hvor store endringer i beløp som følger av endret profil. KS har satt opp partielle beregninger av effekter for utgiftsutjevning og gradert basistilskudd. Beregningene dekker anslag på effekt av nye kostnadsnøkler og endret vekting, og virkningen av gradert basistilskudd. Samlet sett gir dette en nedgang i inntektene til kommunene i Nord-Trøndelag med ca 70 mill kr

13 Kostnads nøkkel Pr innb Struktur 25.4 km Samlet Kostnads nøkkel 1000 kr Struktur 25.4 km Samlet Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Summer Utgiftsutjevning i innbyggertilskuddet Utgiftsutjevningen følger tre prinsipper: Full kompensasjon for ufrivillige kostnadsulemper på tjenester, det er ikke et refusjonssystem og skal ikke være et insentivsystem. Endringer i kostnadsnøkler og innføring av nytt strukturkriterium fører til omfordelinger innenfor utgiftsutjevningen. Kostnadsnøkler Kostnadsnøklene bygger på statistiske analyser av variasjoner i kommunenes faktiske utgifter. De skal være objektive, oppdaterbare og etterprøvbare. Det er foretatt en vurdering av om også kommunale veier bør inngå, men departementet anbefaler ikke at denne sektoren tas inn. KMD har gjort oppdaterte analyser av alle kostnadsnøklene og vektingen av nøklene. Det foreslås endringer i alle nøklene og det er relativt store endringer i vektingen: Grunnskole: Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (eks Skandinavia) tas ut. Sone og nabokriteriet vektes ned

14 Pleie og omsorg: Ingen endringer i kriterier. Innbyggere 0-66 vektet opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Barnehage: Ingen endringer i kriterier. Men det skisseres en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet erstattes med antall heltidsansatte år. Kommunehelse: Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. Sone og nabo vektes ned. Barnevern: Ingen endring i kriterier. Større vekt på kriteriet barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Sosiale tjenester: Urbanitetskriteriet erstattes med aleneboende år, med litt lavere vekt. Andre kriterier vektes opp. Landbruk: Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp. Administrasjon: Ingen endring i kriterier. Effekt for kommunene i Nord-Trøndelag Virkning av endringene er svært sammensatt og det er vanskelig å finne fellestrekk for Nord- Trøndelag. Det er mange nøkler og vekter som er i bevegelse samtidig, og for mange kommuner er det vanskelig å komme med en klar analyse av hvorfor beregningen til slutt ga en liten pluss eller minus. Alle kommuner i fylket tjener på at urbanitetskriteriet tas ut og nesten alle tjener på endring i opphopningsindeks. Nesten alle kommuner taper på endringene i avstandskriteriene og landbrukskriteriet. Alle kommuner taper på kriteriet for flyktninger. Noen kommuner taper svært mye på kriteriet for psykisk utviklingshemmede. For de minste kommunene skjer det store omfordelinger som følge av endringer i vektingen av aldersgrupper

15 Merk at inntektstap her må ses i sammenheng med at modellen mener at behovet for inntekter har gått ned. Men dette forutsetter igjen at modellen treffer riktig. Modellene er regnet på sammenhenger som gjelder alle landets kommuner, og er en gjennomsnittsbetraktning. Endringer i kroner per innb. Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Innbyggere 0-1 år Innbyggere 2-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og over Basiskriteriet Sone Nabo Landbrukskriteriet Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia Flyktninger uten integreringstilskudd Dødlighetskriteriet Barn 0-15 år med enslig forsørger Lavinntekt Uføre år Opphopningsindeks Urbanitetskriteriet Aleneboende år Psykisk utviklingshemmede 16 år og over Ikke-gifte over 67 år Barn 1 år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning Total kr pr innbygger

16 5-16-

17 Strukturkriteriet KMD foreslår et nytt strukturkriterium, der kommuner som har smådriftsulempene som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige skal få en reduksjon i den delen av tilskuddet som knyttes til det såkalte basiskriteriet. Kriteriet skal være et mål på bosettingsmønster i kommunen og området rundt. I dag fordeles basistilskuddet med et likt beløp pr kommune (12,8 mill), uavhengig av antall innbyggere i kommunen. Departementet mener et slikt tilskudd svekker nøytraliteten i inntektssystemet og gir et insentiv for å opprettholde en kommunestruktur med mange små kommuner. Det foreslåtte strukturkriteriet benyttes for å gradere kommunens basistilskudd og vil gi store omfordelingsvirkninger mellom kommunene. Midlene som på bakgrunn av strukturkriteriet trekkes ut av basistilskuddet, tilbakeføres kommunene gjennom tilskudd pr innbygger. Hvordan skille mellom frivillig og ufrivillig små? Departementet har sett på reiseavstander i kommuner for å nå 5000 innbyggere: Jo høyere grenseverdien settes, jo mindre beløp blir fordelt gjennom basiskriteriet og jo høyrere beløp blir fordelt pr innbygger. Effekt for kommunene i Nord-Trøndelag Grovt sett er bildet i Nord-Trøndelag at kommuner som ligger i nærheten av en by, får sterkere reduksjon enn kommuner som har lang avstand til byen. Dette har sammenheng med at bosettingsstrukturen i fylket er slik at de fleste små kommunene ligger langt fra byen, og at det er lange reiseavstander før 5000 innbyggere nås. Kommunene som ligger nært byene har stort sett lavere reiseavstander. Forslaget gir også effekter for bykommunene. Her er det vanskeligere å se at modellen gir insitamenter som er forståelige. Det er også utslag for noen enkeltkommuner som er vanskelig å forstå. Det kan derfor stilles spørsmål ved om beregningsmodellen er god nok for alle kommuner

18 Tabellen viser sammenheng mellom reiseavstander, basistilskudd i behold og total omfordeling. Kolonnen for totalt omfordeling tar hensyn til at kommuner som taper deler av basistilskuddet frigjør midler til omfordeling på alle kommuner. Tallene er hentet fra KS, og det er her regnet på alternativet med 25.4 km grense for å beholde fullt basistilskudd. Tabellen viser at det med disse forutsetningene er et interessefellesskap mellom små langreiste kommuner og store kommuner. Begge grupper tjener på at grensen for å få fullt basistilskudd settes høyt. Reisekm Basistilskudd i 1000 kr Totalt omfordelt pr innbygger Lierne 85, Røyrvik 76, Leka 59, Namsskogan 55, Flatanger 54, Fosnes 37, Meråker 27, Høylandet 26, Snåsa 25, Namdalseid 22, Leksvik 20, Nærøy 19, Grong 18, Verran 17, Frosta 13, Overhalla 12, Vikna 10, Inderøy 9, Steinkjer 5, Levanger 5, Verdal 4, Namsos 4, Stjørdal 4,

19 Virkning i Nord-Trøndelag, avhengig av hvilken grenseverdi som settes: 8-19-

20 9-20-

21 Samlet effekt av revidert kostnadsnøkkel og strukturkriteriet/endret basistilskudd Regionalpolitiske tilskudd De regionale tilskuddene endrer retning, småkommunetilskuddet skal knyttes mer opp mot distriktspolitikken for øvrig og en høyere andel av tilskuddene skal fordeles pr innbygger, og mindre pr kommune. Behovet for tilskudd måles med distriktsindeksen. Det foreslås også en forenkling i tilskuddsstrukturen. Departementet forslår to nye tilskudd i sitt forslag: - Nord-Norge: Nord-Norge- og Namdalstilskuddet + småkommunetilskuddet - Sør-Norge: Distriktstilskudd Sør-Norge + småkommunetilskuddet Høringsnotatet har ingen holdepunkter for hvor store endringer i beløp som følger av endret profil. Det er uvisst hvor mye av småkommunetillegget som skal fordeles pr innbygger, forslaget sier ikke noe om hvordan redusert tilskudd skal fordeles

22 Effekt for kommunene i Nord-Trøndelag Siden høringsnotatet ikke inneholder konkrete tall har vi ikke annet grunnlag enn tilskudd og distriktsindeksen pr i dag, vi kan derfor ikke gi noe sikkert utslag av endringen i de regionalpolitiske tilskuddene. Skatteelementer KMD foreslår ingen større endringer i skatteandel eller skatteutjevning. Ny selskapsskatt skal være en del av skatteutjevningen, kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Økt skatteandel og redusert skatteutjevning har de samme fordelingsvirkningene. Skatteandel og skatteutjevning er viktige virkemidler til omfordeling, og bør derfor følges nøye av kommunesektoren/ks ved de årlige statsbudsjettbehandlingene. Det er positivt at forholdet mellom skatt og rammetilskudd ikke endres. Økonomi ved kommunesammenslåing Inndelingstilskuddet er innført for at kommuner som slår seg sammen ikke skal tape tilskudd i en overgangsperiode (15 år + 5). Dagens inntektssystem 2016 legges til grunn for inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen. Det er ikke avklart fra KMD hvordan dette slår ut for årene 2017 til Det vil være vesentlig for kommunene å få dette avklart nå når det pågår prosesser rundt eventuelle kommunesammenslåinger

23 Samlet virkning av nytt inntektssystem for kommunene Forslag til nytt inntektssystem vil gi en samlet svikt i inntektene til kommunene i Nord-Trøndelag. Det er en svakhet at forslaget angir retning, men i liten er grad konkret. Høringsnotatet viser ikke de totale virkningene et nytt inntektssystem vil ha for kommunene. Forslaget fører til en dreining der antall innbyggere vil få sterkere innvirkning på hvilke inntekter hver enkelt kommune får. FORSLAG TIL MOMENTER KOMMUNAL SAKSBEHANDLING Kostnadsnøkler En årlig oppdatering av kostnadsnøklene vil i større grad ta hensyn til at utgiftsveksten i de ulike sektorene er forskjellig over tid. Barnehagekriteriet: Her kan det diskuteres om utdanningskriteriet bør erstattes med antall heltidsansatte år. Regresjonsanalysene gir lavere forklaringskraft for heltidsansatte enn utdanningskriteriet. Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har foreslått å bruke antall rettighetsbarn i barnehage som kriterium istedenfor utdanningsnivå eller antall heltidsansatte. Pleie og omsorg: Kriteriet psykisk utviklingshemmede over 16 år bør ikke svekkes. Vei: Tas inn som nytt kriterium. Strukturkriteriet Operasjonalisering av strukturkriteriet bør gjennomgås med tanke på bedre treffsikkerhet Regionalpolitiske tilskudd Intensjonen om mer treffsikre tilskudd med hensyn til distriktspolitiske målsettinger og områder med reelle distriktspolitiske utfordringer støttes. Det må avklares hvor reduksjonen fra dagens småkommunetilskudd blir tilført, det er ikke omtalt i høringsnotatet. Endringene som foreslås i fordelingen av basistilskudd og regionale tilskudd vil bidra til at mer av tilskuddene fordeles pr innbygger. Det er derfor ikke lengre grunnlag for videreføring av storbytilskuddet, tilskuddet forslås tilbakeført til basistilskuddet