Ukens statistikk august 1999

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ukens statistikk 23. - 27. august 1999"

Transkript

1 Ukens statistikk august Ny statistikk Detaljomsetningsindeksen, juli Foreløpige tall.. 3 Prisindeks for bruktbolig, 2. kvartal Foreløpige tall Veitrafikkulykker med personskade, juli Fiskeoppdrett, Foreløpige tall Hytteformidlere, juni og juli Befolkningsstatistikk. Flyttinger, Barnevern, Hurtigruta Bergen-Kirkenes, 2. kvartal Satellittregnskap for turisme, Lønnsstatistikk. Lønnssummar frå lønns- og trekkoppgåveregisteret, Eiendomsomsetning, 1. halvår Annet stoff Valgaktuelt: Den synkende valgdeltakelsen Store forskjeller fra nord til sør Store variasjoner i kommunale gebyrer Ti elever per lærer Økte utgifter til grunnskolen Statistikk mot år 2000: : Bedre kilder for skattestatistikk Statistikk-kalender

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Detaljomsetningsindeksen, juli Foreløpige tall Nedgang i detaljhandelen i juli Volumindeksen for detaljhandelen i alt gikk ned med 0,3 prosent i juli 1999 sammenlignet med juli i fjor. Sesongjustert volumindeks for juli er 0,3 prosent lavere enn juni i år og 0,2 lavere enn snittet av de syv første månedene i år. Detaljhandel er i denne sammenheng eksklusiv motorkjøretøy og bensin. Verdiindeksen totalt steg med 1,6 prosent i juli 1999 sammenlignet med juli i fjor. Prisindeksen for detaljhandel steg med 1,8 i samme periode. Volumindeksen for butikkhandel med bredt vareutvalg, som i stor grad består av kolonialforretninger, gikk ned med 4,5 prosent i juli 1999 sammenlignet med juli Omsetningen av andre nye varer økte med 2,9 prosent. Denne næringen består av blant annet klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer. I løpet av årets syv første måneder steg volumindeksen for detaljhandel i alt med 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Verdiindeksen steg med 3,4 prosent i samme periode. Foreløpige tall Tallene bygger på oppgaver som er om lag 700 færre enn det som normalt vil ligge til grunn for publisering av endelig detaljomsetningsindeks. Datagrunnlaget er ikke like grundig revidert som det vil være når den endelige detaljomsetningsindeksen for juni blir publisert 8. september. Detaljomsetningsindeksen. Foreløpige tall. Juli =100 Juli 1999 Juni-juli 1999 Juli 1998-juli 1999 Endring i prosent Aug. 97-juli 98 Aug. 98-juli 99 Jan. 98-juli 98 Jan. 99-juli 99 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Verdiindeks ,5 1,6 4,6 3,4 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks ujustert.. 117,2-0,3 2,4 1,5 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks sesongjustert ,1-0,3-0,7 2,4 1,6 Ukens statistikk nr. 34/1999 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks for bruktbolig, 2. kvartal Foreløpige tall Boligprisene steg i hele landet Prisene på brukte boliger steg på landsbasis med 7,0 prosent fra 1. til 2. kvartal i år. Prisene steg mest i Oslo og Bærum, med 9,1 prosent. I landet for øvrig økte prisene med mellom 6 og 7 prosent. Prisene på blokkleiligheter steg mest fra 1. til 2. kvartal i år, med 8,1 prosent. For eneboliger og småhus (tomannsboliger, rekkehus og eneboliger i kjede) økte prisene med henholdsvis 6,4 og 7,7 prosent. Fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år steg prisene på brukte boliger totalt med 8,7 prosent. Prisene i Oslo og Bærum steg mest i denne perioden, med 12,8 prosent. I storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim steg prisene med 9,1 prosent, mens prisene i Akershus uten Bærum økte med 8,3 prosent. Prisindeks for bruktbolig baserer seg på boligomsetninger tinglyst i det aktuelle kvartalet. I 2. kvartal 1999 er til sammen boligomsetninger benyttet i indeksberegningene. For av disse omsetningene ble kjøpekontrakten underskrevet i løpet av 2. kvartal 1999, de resterende omsetningene ble underskrevet i løpet av 1. kvartal Antallet omsetninger brukt i indeksberegningene er noe færre enn det som normalt vil ligge til grunn for publisering av endelig bruktboligindeks i uke 39. Det blir derfor kun gitt totaltall for de ulike boligtypene og prissonene. Beregninger viser at de foreløpige totaltallene normalt ikke avviker mer enn 1 prosent fra de endelige totaltallene. Prisindeks for bruktbolig. Selveier, foreløpige tall, 2. kvartal = kv Endring i prosent 1. kv kv kv kv Bruktbolig i alt ,3 7,0 8,7 Eneboliger ,1 6,4 7,4 Småhus ,2 7,7 9,5 Blokkleiligheter ,1 8,1 11,8 Oslo m/bærum ,1 9,1 12,8 Resten av Akershus ,1 7,2 8,3 Stavanger, Bergen og Trondheim ,6 6,6 9,1 Resten av landet ,7 6,5 7,6 4 Ukens statistikk nr. 34/1999

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Veitrafikkulykker med personskade, juli 1999 Færre motorsyklister mistet livet Seks motorsyklister mistet livet i juli. Dette er åtte færre enn i samme måned i fjor. 115 ble skadd, ti færre enn i juli i fjor. I alt 30 personer omkom i julitrafikken. Antall dødsulykker på motorsykkel i juli i fjor var imidlertid spesielt høyt, sett i forhold til tidligere år. Gjennomsnittet for perioden viste fem omkomne og 100 skadde motorsyklister. To av de seks som mistet livet siste måned var 22 år, mens fire var mellom 27 og 31 år. Alle seks mistet livet i utforkjøring. 22 omkomne fra januar til juli I perioden fra januar til juli i år mistet 22 motorsyklister livet. Dette er seks færre enn i samme periode i Tallet på skadde motorsyklister hittil i år er 425, like mange som i samme periode i fjor. Drepte og skadde motorsyklister januar-juli = Tallet på drepte og skadde motorsyklister må vurderes i lys av at motorsykkelbestanden er nesten tredoblet de ti siste årene. Fra 1997 til 1998 økte antall registrerte motorsykler med nesten 27 prosent. I de syv første månedene i 1990 ble 5,4 personer drept og 123 ble skadd per registrerte motorsykler. Tilsvarende tall for samme periode i 1999 viser 3,1 drepte og 60 skadde Drepte Skadde MC-bestanden. Julitrafikken krevde 30 liv Ifølge den første oversikten omkom i alt 30 personer i veitrafikkulykker i juli personer ble skadd. Dette er åtte færre omkomne, men om lag like mange skadde sammenliknet med samme måned i fjor. Foruten de seks omkomne motorsyklistene, mistet ni bilførere og ti bilpassasjerer livet. Av de øvrige omkomne i juli var tre syklister og to fotgjengere. Til sammen har 171 personer mistet livet hittil i år. Dette er 16 færre enn året før, men sju flere enn gjennomsnittet for perioden Foreløpige tall viser at personer har kommet til skade i trafikken hittil i Det tilsvarende skadetallet i fjor var Motorsykkelulykker. Skadde per kjøretøyer. Januar-juli Ulykkesstatistikken for 1998, som er brukt her som sammenlikningsgrunnlag, er foreløpige tall som er publisert i Ukens statistikk nr. 35/98 (Veitrafikkulykker med personskade, juli 1998). Tallene som presenteres i vedleggstabellene 1-5, er endelige. Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Dette medfører at spesielt de mindre alvorlige ulykkene/skadene, er underrepresentert i skadetallene Tallene for 1999 er foreløpige. Ukens statistikk nr. 34/1999 5

6 Veitrafikkulykker med personskade, juli 1999 Dagens statistikk Drepte motorsyklister per registrerte motorsykler. Januar-juli Personer omkommet. Januar-juli Juli Januar-juni Tabell 1 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned 1 Ulykker i alt Personer skadd Personer drept I alt 7 måneder Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt 12 måneder Ukens statistikk nr. 34/1999

7 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Valgaktuelt Valgdeltakelse Den synkende valgdeltakelsen Hjemmesitterne har blitt en stadig større gruppe siden valget i Samtidig har det skjedd en utjevning i valgdeltakelsen mellom by og land, og kvinne og mann, slik at den sosiale og geografiske representativiteten til velgerne er blitt bedre. Dette fremgår av den nye boken "Et lokalvalg i perspektiv. Valget i 1995 i lys av sosiale og politiske endringer", skrevet at førsteamanuensis Tor Bjørklund ved Universitetet i Oslo. Boka baserer seg blant annet på Statistisk sentralbyrås intervjuundersøkelse ved valget i Ved forrige kommunevalg i 1995 var hjemmesitter-partiet det største partiet. Nesten fire av ti velgere unnlot å stemme, bare 62,8 prosent av de stemmeberettigede deltok. For å finne et lavere tall må vi gå helt tilbake til En slik sammenlikning blir imidlertid lett misvisende, fordi det på 1920-tallet var store kontraster i deltakelsen mellom kvinner og menn. I 1925 ble det registrert en forskjell på nesten 15 prosentpoeng i menns favør. I tillegg var det en stor kløft mellom by og land. I byene var deltakelsen over 20 prosentpoeng høyere enn i herredskommunene. Forskjellene har blitt mindre Gradvis fra det ene tiåret til det andre er forskjellene i fremmøtet mellom kvinne og mann - og by og land - forsvunnet. De forskjeller som nå kan registreres går i motsatt retning av tidligere: Ved kommunevalget i 1995 ble det for første gang notert at kvinner deltok noe oftere enn menn. Fremmøtet var for kvinner 63,7 prosent og for mennene 61,9 prosent. (Disse tallene er ikke som frem til 1987 basert på fullstendige tellinger, men basert på lokalvalgsundersøkelsens bruttoutvalg på som er blitt sjekket mot manntallet. Deltakelsen i bruttoutvalget ble noe høyere enn den faktiske, og tallene er vektet. Tallene er således beheftet med visse feilkilder.) Kvinner i utkantstrøk, selve kroneksemplet på en gruppe som for noen tiår siden sjelden deltok, er ikke lenger overrepresentert blant hjemmesitterne. Det er derimot blant menn i byene at hjemmesitter-partiet har rekruttert best. Dessuten er valgdeltakelsen ikke lenger høyest i byene, men i de mest folkefattige kommunene. I kommuner med under innbyggere deltok 68,6 prosent av de stemmeberettigede ved kommunevalget, altså godt over det rikspolitiske snittet. Forskjeller mellom landsdelene var tidligere sterke: Nord-Norge og Vestlandet hadde lavere deltakelse enn på Østlandet. Den regionale faktoren er blitt kraftig svekket over tid, deltakelsen varierer nå klart mindre etter de ulike landsdeler. Sosio-økonomisk gjennomsnitt Et ytterligere tegn på at velgerne i større grad enn før er et speilbilde av de stemmeberettigede: De indikatorer en har på velgernes sosiale status, det vil si utdanning og inntekt, peker mot at velgerne har nærmet seg mot et sosio-økonomisk gjennomsnitt av befolkningen. Fortsatt er der en viss overrepresentasjon blant dem som tjener over gjennomsnittet og har høy utdanning, men den er svak. Tendensen går mot en utjevning av forskjeller. Det viser en sammenlignende studie av valgene i 1971 og I et lengre tidsperspektiv blir en slått av at bosatte i by og land - kvinne som mann - jamt over stemte like ofte, eller kanskje rettere, like sjelden i De store kløftene i valgdeltakelsen, sosiale og geografiske, fra to mannsaldere siden, er forsvunnet samtidig som deltakelsen i lokalvalg på riksnivå har falt markant. Nedgangen i deltakelse har således ført til at styrkeforholdet mellom ulike grupper har blitt endret og nærmet seg et felles snitt. Sterkest har fallet i deltakelse vært blant menn i byene, som lenge utpekte seg med en særlig høy deltakelse. Høyere gjennomsnittsalder En annen målestokk å vurdere velgerne opp mot er alder. Ved valget i 1995 ble et kjent mønster registrert: Deltakelsen var lavest blant de yngste og blant de eldste. Bare 43 prosent av førstegangsvelgerne deltok. I forhold til valget i 1971 var det en nedgang på 10 prosentpoeng, som var nøyaktig lik fallet i deltakelse på riksnivå. Førstegangsvelgernes relative posisjon ble dermed ikke forrykket. Men andre styrkeforhold ble endret. Nedgangen i deltakelse var klart størst blant 20-åringene, men i de eldre aldersgrupper var fallet merkbart mindre enn på riksnivå. Det har ført til at velgernes gjennomsnittsalder har økt noe fra 1971 til Lavere tallmessig representativitet Den sosiale og geografiske representativiten til velgerne er således blitt atskillig bedre. Dette har skjedd samtidig som valgdeltakelsen har falt jamt og trutt siden Ukens statistikk nr. 34/1999 7

8 Valgaktuelt Valgdeltakelse Dagens statistikk Med andre ord har den tallmessige representativiteten - antall velgere bak hver representant - blitt klart svekket. Det står stadig færre velgere bak de folkevalgte i kommunestyrene. Endring i deltakelsen ved årets valg? Vil så valgdeltakelsen ved årets kommmunevalg føye seg inn i rekken av de tidligere valgene og vise et ytterligere fall? Kanskje vil den fallende trenden snus ved det kommende valget. Ikke minst er det den nye ordningen med adgang til å forhåndsstemme ved postkontorene som kan justere deltakelsen opp et hakk. Den nye ordningen ble første gang praktisert ved stortingsvalget i 1997 og ifølge valgundersøkelsen utført av Statistisk sentralbyrå, bidro den til å heve deltakelsen med 3 prosentpoeng. Dette betyr at 3 prosent av velgerne sa at de ikke hadde stemt om ikke muligheten for å stemme via posten hadde vært til stede. Den heving av valgdeltakelsen som var fra stortingsvalget i 1993 til 1997 (2,5 prosentpoeng) kan således alene tilbakeføres til en endring i valgregler. Alt taler for at deltakelsen ved kommunevalget vil få et tilsvarende tilskudd fra denne nye muligheten for forhåndsstemmegivning. Den undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå setter i gang umiddelbart etter valget vil imidlertid kunne gi et presist svar på effekten av postkontor-stemmegivningen. Mer informasjon: ved Institutt for samfunnsforskning, tlf eller Om Statistisk sentralbyrås valgundersøkelse, tlf Om valg generelt, tlf Se også: Velgervandringene fortsetter Færre bruker stemmeretten Kommunevalget Stortingsvalget 1997s valg97/ 8 Ukens statistikk nr. 34/1999

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Fiskeoppdrett, Foreløpige tall Sterk økning i salg av norsk oppdrettsfisk Foreløpige tall for 1998 viser fortsatt økning i salget av norsk oppdrettslaks og -regnbueørret, samtidig som stadig færre er sysselsatt i oppdrettsnæringen. Førstehåndsverdien av solgt laks var i 1998 mer enn 7,5 milliarder kroner. Dette er en økning på drøye 11 prosent fra Førstehåndsverdien av solgt regnbueørret økte med godt over 50 prosent og nærmet seg 1 milliard kroner dette året. I 1998 ble det solgt tonn norsk laks og tonn norsk regnbueørret. Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 8 og 41 prosent sammenlignet med året før. Færre sysselsatt Stadig færre er sysselsatt innenfor oppdrettsnæringen. Arbeidsinnsatsen reduseres samtidig som norske oppdrettsanlegg produserer laks og regnbueørret som aldri før. I 1998 ble det totalt utført 15 prosent færre timeverk enn i I løpet av samme periode økte det årlige kvantum av solgt norsk laks og regnbueørret med over 47 prosent. Hordaland - det største laksefylket I 1998 ble det solgt mer enn tonn laks produsert i dette fylket. Møre og Romsdal produserer mest regnbueørret. Med sine drøye tonn regnbueørret bidrar dette fylket med nesten 44 prosent av det totale salget i Fiskeoppdrett. Solgt mengde og førstehåndsverdi av regnbueørret Tonn kroner Fiskeoppdrett. Solgt mengde og førstehåndsverdi av laks Tonn Solgt mengde * 1998* Førstehåndsverdi av laks kroner Svinn i matfiskproduksjon Oppgaver fra innehaverne av matfiskkonsesjoner for laks og regnbueørret viser at det totale svinnet har økt i takt med produksjonen. I 1998 var det totale svinnet for hele landet om lag 10 prosent i matfiskproduksjonen av laks. I 1995 og 1996 var svinnet henholdsvis 6 og 7 prosent. Ifølge oppdretterne var sykdom og sårskader viktigste årsak til svinn for både laks og regnbueørret i Kveite Selv om kveite er blitt den tredje viktigste arten i oppdrettsnæringen, er det fortsatt langt frem til solgte mengder av laks og regnbueørret. I 1998 ble det solgt 291 tonn kveite; en økning på godt over 150 prosent fra Salget av oppdrettstorsk og -røye gikk derimot betydelig ned i samme periode. Andre aktuelle fiskearter som ble solgt som oppdrettsfisk i 1998 er piggvar, makrell, sei, ål og leppefisk * 1998* Solgt mengde Førstehåndsverdi av regnbueørret Fortsatt økt produksjon? Snaue 115 millioner laksesmolt ble satt ut i sjø i Dette er nesten 3 millioner flere enn i Det ble satt ut om lag 14 millioner regnbueørretsmolt i 1998, Ukens statistikk nr. 34/1999 9

10 Fiskeoppdrett, Foreløpige tall Dagens statistikk omtrent det samme antallet som fjoråret. Ved utgangen av 1998 var det i alt om lag tonn levende laks ( stykker) og tonn levende regnbueørret ( stykker) i matfiskanleggene i Norge. Statistikken utgis årlig. Fiskeoppdrett. Solgt mengde av andre fiskearter * 1998* Tonn Torsk Røye Kveite Andre arter Tabell 1 Fiskeoppdrett. Laks og regnbueørret. Solgt mengde og førstehåndsverdi. 1998* I alt Laks Regnbueørret Tonn kroner Tonn kroner Tonn kroner Hele landet Østlandet, Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 2 Fiskeoppdrett. Laks og regnbueørret. Personer i arbeid og arbeidsinnsats, etter type konsesjon. 1998* Matfisk-, stamfisk og FOU-konsesjoner Klekkeri- og settefiskkonsesjoner Antall personer Antall timeverk Antall personer Antall timeverk Hele landet Østlandet, Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 34/1999

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Hytteformidlere, juni og juli hytteovernattinger Til og med juli 1999 har norske og utenlandske hytteformidlere formidlet over overnattinger i private hytter i Norge. Nesten seks av sju overnattinger har kommet fra utenlandsmarkedet, mens kun en av sju overnattinger utføres av nordmenn. Så langt i år har markedene Danmark og Tyskland stått for nesten all utenlandstrafikken, 85 prosent til sammen. Tyskland er det aller viktigste markedet, og har alene stått for over halvparten av utenlandstrafikken og om lag 45 prosent av totaltrafikken. Norge har kun vært det tredje største enkeltmarked så langt i 1999 med overnattinger overnattinger i juli Trafikken i sommermånedene juni og juli fordelte seg med overnattinger i juni og overnattinger i juli. For begge månedene er det tyskerne som har dominert på de norske hyttene. Sørlands- og vestlandsfylkene dominerte Mens fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud og Agderfylkene dominerte trafikken i vintersesongen, har sørlands- og vestlandsfylkene overtatt dominansen når det gjelder sommertrafikken. Om lag tre av fire overnattinger på private norske hytter utleid gjennom hytteformidler, har vært i fylkene Telemark, Agder, Rogaland og Hordaland. Tabell 1 Hytteformidlere. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og region. Juni 1999 Region I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Tyskland Nederland Frankrike Europa ellers Hele landet Oslofjordområdet Hedmark Oppland Buskerud Telemark Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Midt-Norge Nord-Norge Østfold, Akershus og Vestfold. 2 Aust-Agder og Vest-Agde. 3 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 4 Nordland, Troms og Finnmark. Andre land Tabell 2 Hytteformidlere. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og region. Juli 1999 Region I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Tyskland Storbritannia Nederland Frankrike Storbritannia Europa ellers Hele landet Oslofjordområdet Hedmark Oppland Buskerud Telemark Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Midt-Norge Nord-Norge Østfold, Akershus og Vestfold. 2 Aust-Agder og Vest-Agder. 3 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 4 Nordland, Troms og Finnmark. Andre land Ukens statistikk nr. 34/

12 Hytteformidlere, juni og juli 1999 Dagens statistikk Tabell 3 Hytteformidlere. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og region. Januar-juli 1999 Region I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Tyskland Nederland Frankrike Europa ellers Hele landet Oslofjordområdet Hedmark Oppland Buskerud Telemark Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Midt-Norge Nord-Norge Østfold, Akershus og Vestfold. 2 Aust-Agder og Vest-Agder. 3 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 4 Nordland, Troms og Finnmark. Andre land Tabell 4 Hytteformidlere. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og måned Måned I alt Norge Storbritannia Utlandet i alt Sverige Finland Tyskland Danmark Nederland Frankrike Storbritannia Europa ellers I alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Andre land 12 Ukens statistikk nr. 34/1999

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf tlf Valgaktuelt Likestilling i norske kommuner Store forskjeller fra nord til sør Statistikk om likestilling i norske kommuner viser at det er store forskjeller. En forsøksvis oppsummering ved hjelp av en indeks for likestilling viser at på fylkesnivå kommer Finnmark best ut, mens Vest-Agder kommer dårligst ut. Av kommunen troner Tolga alene på toppen. Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange ulike måter og ved hjelp av mange slags statistikk. En indeks er et samlemål; en måte å forenkle eller komprimere data på. I indeksen for likestilling forsøker vi å sammenfatte ulike - direkte og indirekte - mål på likestilling som viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. Indikatorer i likestillingsindeksen: Barnehagedekning 1-5 år (1998) Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter (1995) Antall kvinner per 100 menn år (1998) Kvinners/menns utdanningsnivå (1997) Kvinner/menn i arbeidsstyrken (1998) Kvinners/menns inntekt (1997) Denne sammenstillingen av indikatorer er selvfølgelig bare én av flere mulige måter å beskrive likestillingssituasjonen i kommunene på. Indeksen omfatter det som er tilgjengelig av relevant statistikk og de viktigste målbare faktorene må sies å være med. Når det gjelder indikatoren "andel kvinner per 100 menn", så er denne tatt med som en slags "indirekte" indikator. Mange kvinner i denne aldersgruppen velger å flytte til og blir værende i kommuner som har et godt utdanningstilbud og gode jobbmuligheter og en høy kvinneandel i denne aldersgruppen indikerer et godt likestillingsklima i kommunen. (Kvinneandelen varierer fra 71 til 114 per 100 menn.) I tabellene 1 og 2 gis dessuten en mer detaljert oversikt over indeksen og her kan leseren selv studere og sammenligne hvordan kommune scorer, både totalt og på de enkelte indikatorene. Finnmarkskommunene scorer høyt Ser vi bort fra Oslo, finner vi at Finnmark kommer best ut av fylkene. Mens gjennomsnittet for hele landet er 2,5 poeng, scorer Finnmark 3,0 på indeksen. Og nesten alle kommunene i fylket ligger på landsgjennomsnittet eller bedre. Finnmarkskommunene scorer høyt på de fleste indikatorene (og særlig på inntekt og barnehagedekning). Unntaket er kvinner per 100 menn, hvor kommunen scorer bare 2,0 poeng, noe som indikerer at ikke alt er bare rosenrødt. Akershus - på annen plass - scorer også høyt på alle indikatorene, med unntak av barnehagedekning. Godt over gjennomsnittet finner vi også Buskerud, Hedmark og Sogn og Fjordane. Fylkene sør i landet derimot, kommer dårlig ut: Vest- Agder og Aust-Agder havner på henholdsvis siste og tredje siste plass (med Møre og Romsdal mellom seg). Deretter følger Troms, Rogaland og Nordland. Om vi så rangerer kommunene, finner vi Tolga alene på toppen av tabellen, med en score på 3,9. Kommunen tilhører de 25 prosent beste på alle indikatorene, unntatt når det gjelder inntekt. Deretter følger åtte kommuner (alle med 3,8 poeng): Rollag, Lærdal, Os, Gol, Klæbu, Namsos, Grong og Sør-Varanger. I den andre enden av skalaen - med en score på 1,1 på indeksen - finner vi Haram, Selje og Sokndal, fulgt av Herøy og Bømlo, med 1,2 poeng. De store byene De store byene ligger nesten alle over gjennomsnittet. Av de seks største er Oslo og Trondheim de mest likestilte (henholdsvvis 3,5 og 3,3 poeng), med Stavanger, Bergen og Drammen i en midtgruppe (henholdsvis 3,0, 2,9 og 2,8). Kristiansand scorer lavest; 2,3 poeng. Det er første gang Statistisk sentralbyrå har laget en slik likestillingsindeks og den kan betraktes som et slags eksperiment i grenselandet mellom statistikk og forskning. Når vi - til tross for indeksens eksperimentelle karakter - publiserer den, så er det blant annet fordi vi antar at ikke minst kommunene vil være interessert i resultatene. Se også: Flere detaljer om likestillingsindeksen Women and men in Norway Ukens statistikk nr. 34/

14 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 Innenlandsk flyttetap fra Oslo Etter flere år med høyt innflyttingsoverskudd, hadde Oslo for andre året på rad et fall i dette. Hovedsakelig skyldes dette at det innenlandske flytteoverskuddet ble redusert med nærmere fra I tillegg sank innflyttingsoverskuddet fra utlandet med 950 personer. I perioden var det et årlig innenlandsk flytteoverskudd til Oslo, men i 1998 hadde Oslo en utflytting til resten av landet på personer. I all hovedsak hadde Oslo nettoutflytting til Akershus, men også noe til Østfold, Buskerud og Vestfold. Ser vi på all flytting er det Hordaland, Troms, Rogaland og Sør- Trøndelag som har hatt den største bedring i flyttebalansen fra Det innenlandske flyttetapet fra de tre nordligste fylkene ble redusert med vel fra 1997 til i Finnmark hadde fortsatt like stor nettoutflytting som tidligere. Foreløpige tall for 1. halvår 1999 viser også at nedgangen i nettoutflyttingen fra Nord-Norge fortsetter. Fra 1990 til 1994 lå det årlige underskuddet for landsdelen på mellom og Underskuddet økte til i 1996 og til i Fortsatt stort innflyttingsoverskudd fra utlandet I 1998 ble det registrert vel flyttinger til Norge fra utlandet, vel flere enn året før. Dette er det høyeste tallet som er registrert noen gang. Sammenlignet med 1997 er økningen i innflyttingsoverskuddet fra utlandet størst i Rogaland og Hordaland. Utflyttingene økte med til nærmere , slik at nettoinnflyttingen ble Dette er en økning på i forhold til året før, og også den høyeste nettoinnflyttingen som noen gang er registrert. Det var i 1998 nettoutflytting av norske statsborgere omtrent som i de fire foregående årene. Nettoinnflyttingen av utenlandske statsborgere ble dermed , en økning på fra året før. Av innflyttingsoverskuddet på , var 37 prosent nordiske statsborgere. 65 prosent av disse var fra Sverige. Statsborgere fra øvrige EØS-land utgjorde 3 prosent, mens statsborgere fra Øst-Europa utgjorde 11 prosent. Nettoinnflyttingen av statsborgere fra tredje verden sto for vel 44 prosent av innflyttingsoverskuddet. Vel 50 prosent av økningen fra 1997 skyldes europeiske statsborgere, og da i første rekke fra Danmark, Storbritannia og Tyskland. Det har nesten vært en fordobling i nettoinnflyttingen blant danske statsborgere i forhold Nettoinnflytting. Innenlandske og fra utlandet, etter fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Nettoinnflytting fra andre fylker Nettoinnflytting fra utlandet til året før. Antall statsborgere fra Sverige er omtrent uendret, men gruppen er fortsatt den største totalt sett og utgjør 22 prosent av all nettoinnflytting blant utenlandske statsborgere. Også fra Afrika og Asia var det økt nettoinnflytting i 1998, spesielt fra Somalia og Irak. Økt nettoinnflytting blant kommuner med sentralitet 2 I fjor ble det registrert flyttinger over kommunegrensene, som er en økning på fra året før. Vi må 25 år tilbake i tiden for å finne tilsvarende antall flyttinger mellom kommunene. Den innenlandske mobiliteten har økt år for år siden bunnivået i 1992 da antall flyttinger mellom kommunene var Kommuner med nest høyest sentralitet har de to siste årene økt sitt flytteoverskudd fra andre kommuner, fra en nettoinnflytting på 100 i 1996 til i De mest sentrale kommunene (storbyene med omliggende kommuner) har hatt en viss nedgang i sitt innflyttingsoverskudd, men det er fortsatt høyt. Oslo har som tidligere nevnt hatt en reduksjon de to siste årene i sitt årlige innenlandske innflyttingsoverskudd. Kommunene i Akershus derimot har hatt liten 14 Ukens statistikk nr. 34/1999

15 Dagens statistikk Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 endring. Bykommunene Bergen og Trondheim hadde et lite innflyttingsoverskudd i fjor, mens Stavanger og Tromsø hadde flyttetap. Det er imidlertid byer (med sentralitet 3) som Skedsmo, Fredrikstad, Drammen, Kristiansand og Sandnes som hadde det største innflyttingsoverskuddet på mellom I 1998 økte også innflyttingsoverskuddet i kommuner med nest høyest sentralitet (sentralitet 2), spesielt i bykommunene i Vestfold og Østfold. De to siste årene har det vært en reduksjon i nettoutflyttingen fra de minst sentrale kommunene og kommunene med nest lavest sentralitet. Det er likevel områder i Finnmark som har hatt den største nettoutflyttingen noen gang. Gruppering av statistikken, etter sentralitet Standard for kommuneklassifisering 1994 (NOS C 192), skiller mellom fire sentralitetsmål. 90 minutter) fra et slikt tettstedssentrum (sentralitet 3). - Kommuner som omfatter tettsted med folketall fra til innbyggere, eller som ligger innen 60 minutter fra et slikt tettstedssentrtum (sentralitet 2). - Kommuner som omfatter tettsted med folketall mellom og innbyggere, eller som ligger innen 45 minutter fra et slikt tettstedssentrum (sentralitet 1). - Kommuner som ikke oppfyller noen av de nevnte kravene (sentralitet 0). Klassifiseringen er gjort med basis i tettstedsstatistikken fra folketellingen i 1990 samt opplysninger om kommunikasjonsforhold rundt Kommuner som omfatter tettsteder med minst innbyggere eller som ligger 75 minutter reisetid (Oslo Innenlandske flyttinger. Nettoinnflytting, etter kommunens sentralitet. Hele landet År Sentralitet 0 (minst sentrale kommuner) Sentralitet 1 (kommuner med nest lavest sentralitet) Sentralitet 2 (kommuner med nest høyest sentralitet) Sentralitet 3 (mest sentrale kommuner) Ukens statistikk nr. 34/

16 Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 Dagens statistikk Tabell 1 Flyttinger Årsgjennomsnitt År Nettoinnflytting fra utlandet 1 I samsvar med kommunegrensene vedkommende år. I alt Innflyttinger Norske statsborgere Utenlandske statsborgere I alt Utflyttinger Norske statsborgere Utenlandske statsborgere Innenlandske flyttinger Ukens statistikk nr. 34/1999

17 Dagens statistikk Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 Tabell 2 Flyttinger til og fra utlandet, etter personens statsborgerskap Statsborgerskap 1 Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting I alt Norge Utlandet i alt Europa i alt Av dette Danmark Finland Island Sverige Frankrike Kroatia Italia Jugoslavia Nederland Polen Romania Storbritannia Russland Sovjetunionen Tyrkia Tyskland Bosnia-Hercegovina Afrika i alt Av dette Etiopia Ghana Marokko Somalia Asia i alt Av dette Sri Lanka Filippinene India Irak Iran Kina Sør-Korea Pakistan Thailand Vietnam Nord- og Mellom-Amerika i alt Av dette Canada Sør-Amerika i alt Av dette Brasil Chile Colombia Oseania i alt Av dette Australia Uoppgitt Statsløs Sovjetisk statsborgerskap betraktes her som 'likt' alle landene i det tidligere Sovjetunionen. Tilsvarende gjelder jugoslavisk statsborgerskap. Land uten egne statsborgerskap (Færøyene, Grønland mfl.) blir godtatt som 'likt' det statsborgerskapet som er mest utbredt i disse landene. Ukens statistikk nr. 34/

18 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Barnevern, 1998 Flere barn med barnevernstiltak Nær barn mottok tiltak fra barnevernet ved utgangen av Dette er 4,4 prosent flere enn året før. Åtte av ti barnevernsklienter mottok ett eller flere hjelpetiltak, mens to av ti var under omsorg av barnevernet. Sett i forhold til barn i alderen 0-17 år var det 21 per barn som mottok barnevernstiltak ved utgangen av Dette er samme andel som året før. For andre år på rad registrerer vi en økning på om lag barn med tiltak. Det er bruk av hjelpetiltak som øker mest, fra til barn med tiltak siste år, en økning på 4,9 prosent. Flere barn under omsorg Ved utgangen av 1998 var det barn under omsorg, 110 flere enn året før. Antall barn under omsorg steg siste år med 2,3 prosent. Nær av disse barna var plassert i fosterhjem, 400 i barne- og ungdomshjem og 200 befant seg i andre omsorgstiltak. Ettersom lov om barnevernstjenester (BVL) åpner for at barn kan plasseres utenfor hjemmet uten at fylkesnemnda fatter vedtak om omsorgsovertakelse, vil flere barn være plassert utenfor eget hjem enn tallet på barn under omsorg. Når det gjelder barn plassert i fosterhjem som hjelpetiltak har tallet steget hvert år fra vel 300 i 1993 til vel i I alt var barn plassert i fosterhjem ved utgangen av Dette er 6,6 prosent flere enn året før. Også barn plassert i barnevernsinstitusjon som hjelpetiltak har økt de siste år, fra 150 i 1993 til 500 i Siste år var det en økning på 18 prosent barn mottok hjelpetiltak Av de barna som var registrerte med tiltak fra barnevernet ved utgangen av 1998, mottok langt de fleste, barn, ett eller flere hjelpetiltak. Åtte av ti barnevernsbarn (79 prosent) mottok bare hjelpetiltak per 31. desember De hyppigst brukte hjelpetiltakene er som året før besøkshjem, støttekontakt og barnehage. Antall barn med besøkshjem økte fra til siste år. Tallet på barn som mottok barnehageplass fra barnevernet sank i samme periode fra til Barn 0-17 år med barnevernstiltak ved utgangen av året per barn 0-17 år. Fylke og 1998 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Fortsatt er barnehage et tiltak som brukes hyppig innen barnevernet, og av barn under 7 år med tiltak mottok 47 prosent barnehageplass ved utgangen av Store fylkesvise forskjeller Det var 21 barnevernsklienter per barn og unge under 18 år ved utgangen av Dette er samme andel som året før. Høyest andel barnevernsklienter finner vi i Østfold og Telemark med henholdsvis 28 og 27 klienter per barn. Også Hedmark og Finnmark ligger høyt med 25 klienter per barn. Lavest klientrate har Akershus med 17, og Troms, Hordaland og Sogn og Fjordane som alle hadde 18 barn med tiltak per barn. 18 Ukens statistikk nr. 34/1999

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Innvandrerbefolkningen flytter oftere til sentrale strøk

Innvandrerbefolkningen flytter oftere til sentrale strøk Innvandrerbefolkningen flytter oftere til sentrale strøk Personer med innvandrerbakgrunn flytter i større grad enn andre fra utkantstrøk til sentrale områder. Store deler av flyttetapet til Vestlandet

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Nedgang i klesimporten

Nedgang i klesimporten 1 Klesimporten 2012 Nedgang i klesimporten Importen av klær og tilbehør til klær falt med 4,2 prosent i verdi i 2012. I volum var nedgangen 11,7 prosent. Redusert import fra Kina forklarer mye av importreduksjonen

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

Befolkning. Tanja Seland Forgaard Befolkning Ved inngangen til 2004 bodde det 4 577 457 personer i Norge vel 25 200 flere enn ved forrige årsskifte. I 2003 døde det færre enn på mange år, og de som lever forventes å leve lenger enn noen

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 214 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2013

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2013 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 213 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 2. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 2. kvartal 2014 Statens vegvesen

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR AUGUST 2013 OG HITTIL I ÅR PR. 31.08.2013

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR AUGUST 2013 OG HITTIL I ÅR PR. 31.08.2013 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR AUGUST 2013 OG HITTIL I ÅR PR. 31.08.2013 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 1400

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 2015 OG HITTIL I ÅR NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 2015 OG HITTIL I ÅR NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 215 OG HITTIL I ÅR NORGE 1 H I G H L I G H T S M A R K E D S R A P P O R T Markedstallene fra SSB og Statistikk & Reiseliv for mai er nå frigitt og vi kan

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

SSBs befolkningsframskrivinger

SSBs befolkningsframskrivinger 1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels

Detaljer

Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen

Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder Middels innvandring

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer