Ukens statistikk august 1999

Transkript

1 Ukens statistikk august Ny statistikk Detaljomsetningsindeksen, juli Foreløpige tall.. 3 Prisindeks for bruktbolig, 2. kvartal Foreløpige tall Veitrafikkulykker med personskade, juli Fiskeoppdrett, Foreløpige tall Hytteformidlere, juni og juli Befolkningsstatistikk. Flyttinger, Barnevern, Hurtigruta Bergen-Kirkenes, 2. kvartal Satellittregnskap for turisme, Lønnsstatistikk. Lønnssummar frå lønns- og trekkoppgåveregisteret, Eiendomsomsetning, 1. halvår Annet stoff Valgaktuelt: Den synkende valgdeltakelsen Store forskjeller fra nord til sør Store variasjoner i kommunale gebyrer Ti elever per lærer Økte utgifter til grunnskolen Statistikk mot år 2000: : Bedre kilder for skattestatistikk Statistikk-kalender

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Detaljomsetningsindeksen, juli Foreløpige tall Nedgang i detaljhandelen i juli Volumindeksen for detaljhandelen i alt gikk ned med 0,3 prosent i juli 1999 sammenlignet med juli i fjor. Sesongjustert volumindeks for juli er 0,3 prosent lavere enn juni i år og 0,2 lavere enn snittet av de syv første månedene i år. Detaljhandel er i denne sammenheng eksklusiv motorkjøretøy og bensin. Verdiindeksen totalt steg med 1,6 prosent i juli 1999 sammenlignet med juli i fjor. Prisindeksen for detaljhandel steg med 1,8 i samme periode. Volumindeksen for butikkhandel med bredt vareutvalg, som i stor grad består av kolonialforretninger, gikk ned med 4,5 prosent i juli 1999 sammenlignet med juli Omsetningen av andre nye varer økte med 2,9 prosent. Denne næringen består av blant annet klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer. I løpet av årets syv første måneder steg volumindeksen for detaljhandel i alt med 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Verdiindeksen steg med 3,4 prosent i samme periode. Foreløpige tall Tallene bygger på oppgaver som er om lag 700 færre enn det som normalt vil ligge til grunn for publisering av endelig detaljomsetningsindeks. Datagrunnlaget er ikke like grundig revidert som det vil være når den endelige detaljomsetningsindeksen for juni blir publisert 8. september. Detaljomsetningsindeksen. Foreløpige tall. Juli =100 Juli 1999 Juni-juli 1999 Juli 1998-juli 1999 Endring i prosent Aug. 97-juli 98 Aug. 98-juli 99 Jan. 98-juli 98 Jan. 99-juli 99 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Verdiindeks ,5 1,6 4,6 3,4 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks ujustert.. 117,2-0,3 2,4 1,5 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks sesongjustert ,1-0,3-0,7 2,4 1,6 Ukens statistikk nr. 34/1999 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks for bruktbolig, 2. kvartal Foreløpige tall Boligprisene steg i hele landet Prisene på brukte boliger steg på landsbasis med 7,0 prosent fra 1. til 2. kvartal i år. Prisene steg mest i Oslo og Bærum, med 9,1 prosent. I landet for øvrig økte prisene med mellom 6 og 7 prosent. Prisene på blokkleiligheter steg mest fra 1. til 2. kvartal i år, med 8,1 prosent. For eneboliger og småhus (tomannsboliger, rekkehus og eneboliger i kjede) økte prisene med henholdsvis 6,4 og 7,7 prosent. Fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år steg prisene på brukte boliger totalt med 8,7 prosent. Prisene i Oslo og Bærum steg mest i denne perioden, med 12,8 prosent. I storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim steg prisene med 9,1 prosent, mens prisene i Akershus uten Bærum økte med 8,3 prosent. Prisindeks for bruktbolig baserer seg på boligomsetninger tinglyst i det aktuelle kvartalet. I 2. kvartal 1999 er til sammen boligomsetninger benyttet i indeksberegningene. For av disse omsetningene ble kjøpekontrakten underskrevet i løpet av 2. kvartal 1999, de resterende omsetningene ble underskrevet i løpet av 1. kvartal Antallet omsetninger brukt i indeksberegningene er noe færre enn det som normalt vil ligge til grunn for publisering av endelig bruktboligindeks i uke 39. Det blir derfor kun gitt totaltall for de ulike boligtypene og prissonene. Beregninger viser at de foreløpige totaltallene normalt ikke avviker mer enn 1 prosent fra de endelige totaltallene. Prisindeks for bruktbolig. Selveier, foreløpige tall, 2. kvartal = kv Endring i prosent 1. kv kv kv kv Bruktbolig i alt ,3 7,0 8,7 Eneboliger ,1 6,4 7,4 Småhus ,2 7,7 9,5 Blokkleiligheter ,1 8,1 11,8 Oslo m/bærum ,1 9,1 12,8 Resten av Akershus ,1 7,2 8,3 Stavanger, Bergen og Trondheim ,6 6,6 9,1 Resten av landet ,7 6,5 7,6 4 Ukens statistikk nr. 34/1999

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Veitrafikkulykker med personskade, juli 1999 Færre motorsyklister mistet livet Seks motorsyklister mistet livet i juli. Dette er åtte færre enn i samme måned i fjor. 115 ble skadd, ti færre enn i juli i fjor. I alt 30 personer omkom i julitrafikken. Antall dødsulykker på motorsykkel i juli i fjor var imidlertid spesielt høyt, sett i forhold til tidligere år. Gjennomsnittet for perioden viste fem omkomne og 100 skadde motorsyklister. To av de seks som mistet livet siste måned var 22 år, mens fire var mellom 27 og 31 år. Alle seks mistet livet i utforkjøring. 22 omkomne fra januar til juli I perioden fra januar til juli i år mistet 22 motorsyklister livet. Dette er seks færre enn i samme periode i Tallet på skadde motorsyklister hittil i år er 425, like mange som i samme periode i fjor. Drepte og skadde motorsyklister januar-juli = Tallet på drepte og skadde motorsyklister må vurderes i lys av at motorsykkelbestanden er nesten tredoblet de ti siste årene. Fra 1997 til 1998 økte antall registrerte motorsykler med nesten 27 prosent. I de syv første månedene i 1990 ble 5,4 personer drept og 123 ble skadd per registrerte motorsykler. Tilsvarende tall for samme periode i 1999 viser 3,1 drepte og 60 skadde Drepte Skadde MC-bestanden. Julitrafikken krevde 30 liv Ifølge den første oversikten omkom i alt 30 personer i veitrafikkulykker i juli personer ble skadd. Dette er åtte færre omkomne, men om lag like mange skadde sammenliknet med samme måned i fjor. Foruten de seks omkomne motorsyklistene, mistet ni bilførere og ti bilpassasjerer livet. Av de øvrige omkomne i juli var tre syklister og to fotgjengere. Til sammen har 171 personer mistet livet hittil i år. Dette er 16 færre enn året før, men sju flere enn gjennomsnittet for perioden Foreløpige tall viser at personer har kommet til skade i trafikken hittil i Det tilsvarende skadetallet i fjor var Motorsykkelulykker. Skadde per kjøretøyer. Januar-juli Ulykkesstatistikken for 1998, som er brukt her som sammenlikningsgrunnlag, er foreløpige tall som er publisert i Ukens statistikk nr. 35/98 (Veitrafikkulykker med personskade, juli 1998). Tallene som presenteres i vedleggstabellene 1-5, er endelige. Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Dette medfører at spesielt de mindre alvorlige ulykkene/skadene, er underrepresentert i skadetallene Tallene for 1999 er foreløpige. Ukens statistikk nr. 34/1999 5

6 Veitrafikkulykker med personskade, juli 1999 Dagens statistikk Drepte motorsyklister per registrerte motorsykler. Januar-juli Personer omkommet. Januar-juli Juli Januar-juni Tabell 1 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned 1 Ulykker i alt Personer skadd Personer drept I alt 7 måneder Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt 12 måneder Ukens statistikk nr. 34/1999

7 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Valgaktuelt Valgdeltakelse Den synkende valgdeltakelsen Hjemmesitterne har blitt en stadig større gruppe siden valget i Samtidig har det skjedd en utjevning i valgdeltakelsen mellom by og land, og kvinne og mann, slik at den sosiale og geografiske representativiteten til velgerne er blitt bedre. Dette fremgår av den nye boken "Et lokalvalg i perspektiv. Valget i 1995 i lys av sosiale og politiske endringer", skrevet at førsteamanuensis Tor Bjørklund ved Universitetet i Oslo. Boka baserer seg blant annet på Statistisk sentralbyrås intervjuundersøkelse ved valget i Ved forrige kommunevalg i 1995 var hjemmesitter-partiet det største partiet. Nesten fire av ti velgere unnlot å stemme, bare 62,8 prosent av de stemmeberettigede deltok. For å finne et lavere tall må vi gå helt tilbake til En slik sammenlikning blir imidlertid lett misvisende, fordi det på 1920-tallet var store kontraster i deltakelsen mellom kvinner og menn. I 1925 ble det registrert en forskjell på nesten 15 prosentpoeng i menns favør. I tillegg var det en stor kløft mellom by og land. I byene var deltakelsen over 20 prosentpoeng høyere enn i herredskommunene. Forskjellene har blitt mindre Gradvis fra det ene tiåret til det andre er forskjellene i fremmøtet mellom kvinne og mann - og by og land - forsvunnet. De forskjeller som nå kan registreres går i motsatt retning av tidligere: Ved kommunevalget i 1995 ble det for første gang notert at kvinner deltok noe oftere enn menn. Fremmøtet var for kvinner 63,7 prosent og for mennene 61,9 prosent. (Disse tallene er ikke som frem til 1987 basert på fullstendige tellinger, men basert på lokalvalgsundersøkelsens bruttoutvalg på som er blitt sjekket mot manntallet. Deltakelsen i bruttoutvalget ble noe høyere enn den faktiske, og tallene er vektet. Tallene er således beheftet med visse feilkilder.) Kvinner i utkantstrøk, selve kroneksemplet på en gruppe som for noen tiår siden sjelden deltok, er ikke lenger overrepresentert blant hjemmesitterne. Det er derimot blant menn i byene at hjemmesitter-partiet har rekruttert best. Dessuten er valgdeltakelsen ikke lenger høyest i byene, men i de mest folkefattige kommunene. I kommuner med under innbyggere deltok 68,6 prosent av de stemmeberettigede ved kommunevalget, altså godt over det rikspolitiske snittet. Forskjeller mellom landsdelene var tidligere sterke: Nord-Norge og Vestlandet hadde lavere deltakelse enn på Østlandet. Den regionale faktoren er blitt kraftig svekket over tid, deltakelsen varierer nå klart mindre etter de ulike landsdeler. Sosio-økonomisk gjennomsnitt Et ytterligere tegn på at velgerne i større grad enn før er et speilbilde av de stemmeberettigede: De indikatorer en har på velgernes sosiale status, det vil si utdanning og inntekt, peker mot at velgerne har nærmet seg mot et sosio-økonomisk gjennomsnitt av befolkningen. Fortsatt er der en viss overrepresentasjon blant dem som tjener over gjennomsnittet og har høy utdanning, men den er svak. Tendensen går mot en utjevning av forskjeller. Det viser en sammenlignende studie av valgene i 1971 og I et lengre tidsperspektiv blir en slått av at bosatte i by og land - kvinne som mann - jamt over stemte like ofte, eller kanskje rettere, like sjelden i De store kløftene i valgdeltakelsen, sosiale og geografiske, fra to mannsaldere siden, er forsvunnet samtidig som deltakelsen i lokalvalg på riksnivå har falt markant. Nedgangen i deltakelse har således ført til at styrkeforholdet mellom ulike grupper har blitt endret og nærmet seg et felles snitt. Sterkest har fallet i deltakelse vært blant menn i byene, som lenge utpekte seg med en særlig høy deltakelse. Høyere gjennomsnittsalder En annen målestokk å vurdere velgerne opp mot er alder. Ved valget i 1995 ble et kjent mønster registrert: Deltakelsen var lavest blant de yngste og blant de eldste. Bare 43 prosent av førstegangsvelgerne deltok. I forhold til valget i 1971 var det en nedgang på 10 prosentpoeng, som var nøyaktig lik fallet i deltakelse på riksnivå. Førstegangsvelgernes relative posisjon ble dermed ikke forrykket. Men andre styrkeforhold ble endret. Nedgangen i deltakelse var klart størst blant 20-åringene, men i de eldre aldersgrupper var fallet merkbart mindre enn på riksnivå. Det har ført til at velgernes gjennomsnittsalder har økt noe fra 1971 til Lavere tallmessig representativitet Den sosiale og geografiske representativiten til velgerne er således blitt atskillig bedre. Dette har skjedd samtidig som valgdeltakelsen har falt jamt og trutt siden Ukens statistikk nr. 34/1999 7

8 Valgaktuelt Valgdeltakelse Dagens statistikk Med andre ord har den tallmessige representativiteten - antall velgere bak hver representant - blitt klart svekket. Det står stadig færre velgere bak de folkevalgte i kommunestyrene. Endring i deltakelsen ved årets valg? Vil så valgdeltakelsen ved årets kommmunevalg føye seg inn i rekken av de tidligere valgene og vise et ytterligere fall? Kanskje vil den fallende trenden snus ved det kommende valget. Ikke minst er det den nye ordningen med adgang til å forhåndsstemme ved postkontorene som kan justere deltakelsen opp et hakk. Den nye ordningen ble første gang praktisert ved stortingsvalget i 1997 og ifølge valgundersøkelsen utført av Statistisk sentralbyrå, bidro den til å heve deltakelsen med 3 prosentpoeng. Dette betyr at 3 prosent av velgerne sa at de ikke hadde stemt om ikke muligheten for å stemme via posten hadde vært til stede. Den heving av valgdeltakelsen som var fra stortingsvalget i 1993 til 1997 (2,5 prosentpoeng) kan således alene tilbakeføres til en endring i valgregler. Alt taler for at deltakelsen ved kommunevalget vil få et tilsvarende tilskudd fra denne nye muligheten for forhåndsstemmegivning. Den undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå setter i gang umiddelbart etter valget vil imidlertid kunne gi et presist svar på effekten av postkontor-stemmegivningen. Mer informasjon: Tor.Bjorklund@stv.uio.no ved Institutt for samfunnsforskning, tlf eller Om Statistisk sentralbyrås valgundersøkelse, Irene.Oyangen@ssb.no, tlf Om valg generelt, Nelly.Klatstolen@ssb.no, tlf Se også: Velgervandringene fortsetter Færre bruker stemmeretten Kommunevalget Stortingsvalget 1997s valg97/ 8 Ukens statistikk nr. 34/1999

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Fiskeoppdrett, Foreløpige tall Sterk økning i salg av norsk oppdrettsfisk Foreløpige tall for 1998 viser fortsatt økning i salget av norsk oppdrettslaks og -regnbueørret, samtidig som stadig færre er sysselsatt i oppdrettsnæringen. Førstehåndsverdien av solgt laks var i 1998 mer enn 7,5 milliarder kroner. Dette er en økning på drøye 11 prosent fra Førstehåndsverdien av solgt regnbueørret økte med godt over 50 prosent og nærmet seg 1 milliard kroner dette året. I 1998 ble det solgt tonn norsk laks og tonn norsk regnbueørret. Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 8 og 41 prosent sammenlignet med året før. Færre sysselsatt Stadig færre er sysselsatt innenfor oppdrettsnæringen. Arbeidsinnsatsen reduseres samtidig som norske oppdrettsanlegg produserer laks og regnbueørret som aldri før. I 1998 ble det totalt utført 15 prosent færre timeverk enn i I løpet av samme periode økte det årlige kvantum av solgt norsk laks og regnbueørret med over 47 prosent. Hordaland - det største laksefylket I 1998 ble det solgt mer enn tonn laks produsert i dette fylket. Møre og Romsdal produserer mest regnbueørret. Med sine drøye tonn regnbueørret bidrar dette fylket med nesten 44 prosent av det totale salget i Fiskeoppdrett. Solgt mengde og førstehåndsverdi av regnbueørret Tonn kroner Fiskeoppdrett. Solgt mengde og førstehåndsverdi av laks Tonn Solgt mengde * 1998* Førstehåndsverdi av laks kroner Svinn i matfiskproduksjon Oppgaver fra innehaverne av matfiskkonsesjoner for laks og regnbueørret viser at det totale svinnet har økt i takt med produksjonen. I 1998 var det totale svinnet for hele landet om lag 10 prosent i matfiskproduksjonen av laks. I 1995 og 1996 var svinnet henholdsvis 6 og 7 prosent. Ifølge oppdretterne var sykdom og sårskader viktigste årsak til svinn for både laks og regnbueørret i Kveite Selv om kveite er blitt den tredje viktigste arten i oppdrettsnæringen, er det fortsatt langt frem til solgte mengder av laks og regnbueørret. I 1998 ble det solgt 291 tonn kveite; en økning på godt over 150 prosent fra Salget av oppdrettstorsk og -røye gikk derimot betydelig ned i samme periode. Andre aktuelle fiskearter som ble solgt som oppdrettsfisk i 1998 er piggvar, makrell, sei, ål og leppefisk * 1998* Solgt mengde Førstehåndsverdi av regnbueørret Fortsatt økt produksjon? Snaue 115 millioner laksesmolt ble satt ut i sjø i Dette er nesten 3 millioner flere enn i Det ble satt ut om lag 14 millioner regnbueørretsmolt i 1998, Ukens statistikk nr. 34/1999 9

10 Fiskeoppdrett, Foreløpige tall Dagens statistikk omtrent det samme antallet som fjoråret. Ved utgangen av 1998 var det i alt om lag tonn levende laks ( stykker) og tonn levende regnbueørret ( stykker) i matfiskanleggene i Norge. Statistikken utgis årlig. Fiskeoppdrett. Solgt mengde av andre fiskearter * 1998* Tonn Torsk Røye Kveite Andre arter Tabell 1 Fiskeoppdrett. Laks og regnbueørret. Solgt mengde og førstehåndsverdi. 1998* I alt Laks Regnbueørret Tonn kroner Tonn kroner Tonn kroner Hele landet Østlandet, Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 2 Fiskeoppdrett. Laks og regnbueørret. Personer i arbeid og arbeidsinnsats, etter type konsesjon. 1998* Matfisk-, stamfisk og FOU-konsesjoner Klekkeri- og settefiskkonsesjoner Antall personer Antall timeverk Antall personer Antall timeverk Hele landet Østlandet, Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 34/1999

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Hytteformidlere, juni og juli hytteovernattinger Til og med juli 1999 har norske og utenlandske hytteformidlere formidlet over overnattinger i private hytter i Norge. Nesten seks av sju overnattinger har kommet fra utenlandsmarkedet, mens kun en av sju overnattinger utføres av nordmenn. Så langt i år har markedene Danmark og Tyskland stått for nesten all utenlandstrafikken, 85 prosent til sammen. Tyskland er det aller viktigste markedet, og har alene stått for over halvparten av utenlandstrafikken og om lag 45 prosent av totaltrafikken. Norge har kun vært det tredje største enkeltmarked så langt i 1999 med overnattinger overnattinger i juli Trafikken i sommermånedene juni og juli fordelte seg med overnattinger i juni og overnattinger i juli. For begge månedene er det tyskerne som har dominert på de norske hyttene. Sørlands- og vestlandsfylkene dominerte Mens fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud og Agderfylkene dominerte trafikken i vintersesongen, har sørlands- og vestlandsfylkene overtatt dominansen når det gjelder sommertrafikken. Om lag tre av fire overnattinger på private norske hytter utleid gjennom hytteformidler, har vært i fylkene Telemark, Agder, Rogaland og Hordaland. Tabell 1 Hytteformidlere. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og region. Juni 1999 Region I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Tyskland Nederland Frankrike Europa ellers Hele landet Oslofjordområdet Hedmark Oppland Buskerud Telemark Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Midt-Norge Nord-Norge Østfold, Akershus og Vestfold. 2 Aust-Agder og Vest-Agde. 3 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 4 Nordland, Troms og Finnmark. Andre land Tabell 2 Hytteformidlere. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og region. Juli 1999 Region I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Tyskland Storbritannia Nederland Frankrike Storbritannia Europa ellers Hele landet Oslofjordområdet Hedmark Oppland Buskerud Telemark Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Midt-Norge Nord-Norge Østfold, Akershus og Vestfold. 2 Aust-Agder og Vest-Agder. 3 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 4 Nordland, Troms og Finnmark. Andre land Ukens statistikk nr. 34/

12 Hytteformidlere, juni og juli 1999 Dagens statistikk Tabell 3 Hytteformidlere. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og region. Januar-juli 1999 Region I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Tyskland Nederland Frankrike Europa ellers Hele landet Oslofjordområdet Hedmark Oppland Buskerud Telemark Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Midt-Norge Nord-Norge Østfold, Akershus og Vestfold. 2 Aust-Agder og Vest-Agder. 3 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 4 Nordland, Troms og Finnmark. Andre land Tabell 4 Hytteformidlere. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og måned Måned I alt Norge Storbritannia Utlandet i alt Sverige Finland Tyskland Danmark Nederland Frankrike Storbritannia Europa ellers I alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Andre land 12 Ukens statistikk nr. 34/1999

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf tlf Valgaktuelt Likestilling i norske kommuner Store forskjeller fra nord til sør Statistikk om likestilling i norske kommuner viser at det er store forskjeller. En forsøksvis oppsummering ved hjelp av en indeks for likestilling viser at på fylkesnivå kommer Finnmark best ut, mens Vest-Agder kommer dårligst ut. Av kommunen troner Tolga alene på toppen. Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange ulike måter og ved hjelp av mange slags statistikk. En indeks er et samlemål; en måte å forenkle eller komprimere data på. I indeksen for likestilling forsøker vi å sammenfatte ulike - direkte og indirekte - mål på likestilling som viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. Indikatorer i likestillingsindeksen: Barnehagedekning 1-5 år (1998) Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter (1995) Antall kvinner per 100 menn år (1998) Kvinners/menns utdanningsnivå (1997) Kvinner/menn i arbeidsstyrken (1998) Kvinners/menns inntekt (1997) Denne sammenstillingen av indikatorer er selvfølgelig bare én av flere mulige måter å beskrive likestillingssituasjonen i kommunene på. Indeksen omfatter det som er tilgjengelig av relevant statistikk og de viktigste målbare faktorene må sies å være med. Når det gjelder indikatoren "andel kvinner per 100 menn", så er denne tatt med som en slags "indirekte" indikator. Mange kvinner i denne aldersgruppen velger å flytte til og blir værende i kommuner som har et godt utdanningstilbud og gode jobbmuligheter og en høy kvinneandel i denne aldersgruppen indikerer et godt likestillingsklima i kommunen. (Kvinneandelen varierer fra 71 til 114 per 100 menn.) I tabellene 1 og 2 gis dessuten en mer detaljert oversikt over indeksen og her kan leseren selv studere og sammenligne hvordan kommune scorer, både totalt og på de enkelte indikatorene. Finnmarkskommunene scorer høyt Ser vi bort fra Oslo, finner vi at Finnmark kommer best ut av fylkene. Mens gjennomsnittet for hele landet er 2,5 poeng, scorer Finnmark 3,0 på indeksen. Og nesten alle kommunene i fylket ligger på landsgjennomsnittet eller bedre. Finnmarkskommunene scorer høyt på de fleste indikatorene (og særlig på inntekt og barnehagedekning). Unntaket er kvinner per 100 menn, hvor kommunen scorer bare 2,0 poeng, noe som indikerer at ikke alt er bare rosenrødt. Akershus - på annen plass - scorer også høyt på alle indikatorene, med unntak av barnehagedekning. Godt over gjennomsnittet finner vi også Buskerud, Hedmark og Sogn og Fjordane. Fylkene sør i landet derimot, kommer dårlig ut: Vest- Agder og Aust-Agder havner på henholdsvis siste og tredje siste plass (med Møre og Romsdal mellom seg). Deretter følger Troms, Rogaland og Nordland. Om vi så rangerer kommunene, finner vi Tolga alene på toppen av tabellen, med en score på 3,9. Kommunen tilhører de 25 prosent beste på alle indikatorene, unntatt når det gjelder inntekt. Deretter følger åtte kommuner (alle med 3,8 poeng): Rollag, Lærdal, Os, Gol, Klæbu, Namsos, Grong og Sør-Varanger. I den andre enden av skalaen - med en score på 1,1 på indeksen - finner vi Haram, Selje og Sokndal, fulgt av Herøy og Bømlo, med 1,2 poeng. De store byene De store byene ligger nesten alle over gjennomsnittet. Av de seks største er Oslo og Trondheim de mest likestilte (henholdsvvis 3,5 og 3,3 poeng), med Stavanger, Bergen og Drammen i en midtgruppe (henholdsvis 3,0, 2,9 og 2,8). Kristiansand scorer lavest; 2,3 poeng. Det er første gang Statistisk sentralbyrå har laget en slik likestillingsindeks og den kan betraktes som et slags eksperiment i grenselandet mellom statistikk og forskning. Når vi - til tross for indeksens eksperimentelle karakter - publiserer den, så er det blant annet fordi vi antar at ikke minst kommunene vil være interessert i resultatene. Se også: Flere detaljer om likestillingsindeksen Women and men in Norway Ukens statistikk nr. 34/

14 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 Innenlandsk flyttetap fra Oslo Etter flere år med høyt innflyttingsoverskudd, hadde Oslo for andre året på rad et fall i dette. Hovedsakelig skyldes dette at det innenlandske flytteoverskuddet ble redusert med nærmere fra I tillegg sank innflyttingsoverskuddet fra utlandet med 950 personer. I perioden var det et årlig innenlandsk flytteoverskudd til Oslo, men i 1998 hadde Oslo en utflytting til resten av landet på personer. I all hovedsak hadde Oslo nettoutflytting til Akershus, men også noe til Østfold, Buskerud og Vestfold. Ser vi på all flytting er det Hordaland, Troms, Rogaland og Sør- Trøndelag som har hatt den største bedring i flyttebalansen fra Det innenlandske flyttetapet fra de tre nordligste fylkene ble redusert med vel fra 1997 til i Finnmark hadde fortsatt like stor nettoutflytting som tidligere. Foreløpige tall for 1. halvår 1999 viser også at nedgangen i nettoutflyttingen fra Nord-Norge fortsetter. Fra 1990 til 1994 lå det årlige underskuddet for landsdelen på mellom og Underskuddet økte til i 1996 og til i Fortsatt stort innflyttingsoverskudd fra utlandet I 1998 ble det registrert vel flyttinger til Norge fra utlandet, vel flere enn året før. Dette er det høyeste tallet som er registrert noen gang. Sammenlignet med 1997 er økningen i innflyttingsoverskuddet fra utlandet størst i Rogaland og Hordaland. Utflyttingene økte med til nærmere , slik at nettoinnflyttingen ble Dette er en økning på i forhold til året før, og også den høyeste nettoinnflyttingen som noen gang er registrert. Det var i 1998 nettoutflytting av norske statsborgere omtrent som i de fire foregående årene. Nettoinnflyttingen av utenlandske statsborgere ble dermed , en økning på fra året før. Av innflyttingsoverskuddet på , var 37 prosent nordiske statsborgere. 65 prosent av disse var fra Sverige. Statsborgere fra øvrige EØS-land utgjorde 3 prosent, mens statsborgere fra Øst-Europa utgjorde 11 prosent. Nettoinnflyttingen av statsborgere fra tredje verden sto for vel 44 prosent av innflyttingsoverskuddet. Vel 50 prosent av økningen fra 1997 skyldes europeiske statsborgere, og da i første rekke fra Danmark, Storbritannia og Tyskland. Det har nesten vært en fordobling i nettoinnflyttingen blant danske statsborgere i forhold Nettoinnflytting. Innenlandske og fra utlandet, etter fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Nettoinnflytting fra andre fylker Nettoinnflytting fra utlandet til året før. Antall statsborgere fra Sverige er omtrent uendret, men gruppen er fortsatt den største totalt sett og utgjør 22 prosent av all nettoinnflytting blant utenlandske statsborgere. Også fra Afrika og Asia var det økt nettoinnflytting i 1998, spesielt fra Somalia og Irak. Økt nettoinnflytting blant kommuner med sentralitet 2 I fjor ble det registrert flyttinger over kommunegrensene, som er en økning på fra året før. Vi må 25 år tilbake i tiden for å finne tilsvarende antall flyttinger mellom kommunene. Den innenlandske mobiliteten har økt år for år siden bunnivået i 1992 da antall flyttinger mellom kommunene var Kommuner med nest høyest sentralitet har de to siste årene økt sitt flytteoverskudd fra andre kommuner, fra en nettoinnflytting på 100 i 1996 til i De mest sentrale kommunene (storbyene med omliggende kommuner) har hatt en viss nedgang i sitt innflyttingsoverskudd, men det er fortsatt høyt. Oslo har som tidligere nevnt hatt en reduksjon de to siste årene i sitt årlige innenlandske innflyttingsoverskudd. Kommunene i Akershus derimot har hatt liten 14 Ukens statistikk nr. 34/1999

15 Dagens statistikk Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 endring. Bykommunene Bergen og Trondheim hadde et lite innflyttingsoverskudd i fjor, mens Stavanger og Tromsø hadde flyttetap. Det er imidlertid byer (med sentralitet 3) som Skedsmo, Fredrikstad, Drammen, Kristiansand og Sandnes som hadde det største innflyttingsoverskuddet på mellom I 1998 økte også innflyttingsoverskuddet i kommuner med nest høyest sentralitet (sentralitet 2), spesielt i bykommunene i Vestfold og Østfold. De to siste årene har det vært en reduksjon i nettoutflyttingen fra de minst sentrale kommunene og kommunene med nest lavest sentralitet. Det er likevel områder i Finnmark som har hatt den største nettoutflyttingen noen gang. Gruppering av statistikken, etter sentralitet Standard for kommuneklassifisering 1994 (NOS C 192), skiller mellom fire sentralitetsmål. 90 minutter) fra et slikt tettstedssentrum (sentralitet 3). - Kommuner som omfatter tettsted med folketall fra til innbyggere, eller som ligger innen 60 minutter fra et slikt tettstedssentrtum (sentralitet 2). - Kommuner som omfatter tettsted med folketall mellom og innbyggere, eller som ligger innen 45 minutter fra et slikt tettstedssentrum (sentralitet 1). - Kommuner som ikke oppfyller noen av de nevnte kravene (sentralitet 0). Klassifiseringen er gjort med basis i tettstedsstatistikken fra folketellingen i 1990 samt opplysninger om kommunikasjonsforhold rundt Kommuner som omfatter tettsteder med minst innbyggere eller som ligger 75 minutter reisetid (Oslo Innenlandske flyttinger. Nettoinnflytting, etter kommunens sentralitet. Hele landet År Sentralitet 0 (minst sentrale kommuner) Sentralitet 1 (kommuner med nest lavest sentralitet) Sentralitet 2 (kommuner med nest høyest sentralitet) Sentralitet 3 (mest sentrale kommuner) Ukens statistikk nr. 34/

16 Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 Dagens statistikk Tabell 1 Flyttinger Årsgjennomsnitt År Nettoinnflytting fra utlandet 1 I samsvar med kommunegrensene vedkommende år. I alt Innflyttinger Norske statsborgere Utenlandske statsborgere I alt Utflyttinger Norske statsborgere Utenlandske statsborgere Innenlandske flyttinger Ukens statistikk nr. 34/1999

17 Dagens statistikk Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 Tabell 2 Flyttinger til og fra utlandet, etter personens statsborgerskap Statsborgerskap 1 Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting I alt Norge Utlandet i alt Europa i alt Av dette Danmark Finland Island Sverige Frankrike Kroatia Italia Jugoslavia Nederland Polen Romania Storbritannia Russland Sovjetunionen Tyrkia Tyskland Bosnia-Hercegovina Afrika i alt Av dette Etiopia Ghana Marokko Somalia Asia i alt Av dette Sri Lanka Filippinene India Irak Iran Kina Sør-Korea Pakistan Thailand Vietnam Nord- og Mellom-Amerika i alt Av dette Canada Sør-Amerika i alt Av dette Brasil Chile Colombia Oseania i alt Av dette Australia Uoppgitt Statsløs Sovjetisk statsborgerskap betraktes her som 'likt' alle landene i det tidligere Sovjetunionen. Tilsvarende gjelder jugoslavisk statsborgerskap. Land uten egne statsborgerskap (Færøyene, Grønland mfl.) blir godtatt som 'likt' det statsborgerskapet som er mest utbredt i disse landene. Ukens statistikk nr. 34/

18 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Barnevern, 1998 Flere barn med barnevernstiltak Nær barn mottok tiltak fra barnevernet ved utgangen av Dette er 4,4 prosent flere enn året før. Åtte av ti barnevernsklienter mottok ett eller flere hjelpetiltak, mens to av ti var under omsorg av barnevernet. Sett i forhold til barn i alderen 0-17 år var det 21 per barn som mottok barnevernstiltak ved utgangen av Dette er samme andel som året før. For andre år på rad registrerer vi en økning på om lag barn med tiltak. Det er bruk av hjelpetiltak som øker mest, fra til barn med tiltak siste år, en økning på 4,9 prosent. Flere barn under omsorg Ved utgangen av 1998 var det barn under omsorg, 110 flere enn året før. Antall barn under omsorg steg siste år med 2,3 prosent. Nær av disse barna var plassert i fosterhjem, 400 i barne- og ungdomshjem og 200 befant seg i andre omsorgstiltak. Ettersom lov om barnevernstjenester (BVL) åpner for at barn kan plasseres utenfor hjemmet uten at fylkesnemnda fatter vedtak om omsorgsovertakelse, vil flere barn være plassert utenfor eget hjem enn tallet på barn under omsorg. Når det gjelder barn plassert i fosterhjem som hjelpetiltak har tallet steget hvert år fra vel 300 i 1993 til vel i I alt var barn plassert i fosterhjem ved utgangen av Dette er 6,6 prosent flere enn året før. Også barn plassert i barnevernsinstitusjon som hjelpetiltak har økt de siste år, fra 150 i 1993 til 500 i Siste år var det en økning på 18 prosent barn mottok hjelpetiltak Av de barna som var registrerte med tiltak fra barnevernet ved utgangen av 1998, mottok langt de fleste, barn, ett eller flere hjelpetiltak. Åtte av ti barnevernsbarn (79 prosent) mottok bare hjelpetiltak per 31. desember De hyppigst brukte hjelpetiltakene er som året før besøkshjem, støttekontakt og barnehage. Antall barn med besøkshjem økte fra til siste år. Tallet på barn som mottok barnehageplass fra barnevernet sank i samme periode fra til Barn 0-17 år med barnevernstiltak ved utgangen av året per barn 0-17 år. Fylke og 1998 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Fortsatt er barnehage et tiltak som brukes hyppig innen barnevernet, og av barn under 7 år med tiltak mottok 47 prosent barnehageplass ved utgangen av Store fylkesvise forskjeller Det var 21 barnevernsklienter per barn og unge under 18 år ved utgangen av Dette er samme andel som året før. Høyest andel barnevernsklienter finner vi i Østfold og Telemark med henholdsvis 28 og 27 klienter per barn. Også Hedmark og Finnmark ligger høyt med 25 klienter per barn. Lavest klientrate har Akershus med 17, og Troms, Hordaland og Sogn og Fjordane som alle hadde 18 barn med tiltak per barn. 18 Ukens statistikk nr. 34/1999

19 Dagens statistikk Barnevern, 1998 Barn plassert i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner ved utgangen av året, etter type tiltak År Fosterhjem i alt Fosterhjem (omsorg) Fosterhjem (hjelpetiltak) Barnevernsinstitusjon i alt Barnevernsinstitusjon (omsorg) Barnevernsinstitusjon (hjelpetiltak) Tabell 1 Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter tiltak. Fylke Fylke I alt Omsorgstiltak I alt Fosterhjem Barnevernsinstitusjon Andre omsorgstiltak Hjelpetiltak Barn med barneverntiltak per barn 0-17 år : , : , : , : , : , , , , , , , ,4 Østfold ,3 Akershus ,7 Oslo ,2 Hedmark ,2 Oppland ,4 Buskerud ,0 Vestfold ,3 Telemark ,3 Aust-Agder ,4 Vest-Agder ,2 Rogaland ,2 Hordaland ,1 Sogn og Fjordane ,4 Møre og Romsdal ,9 Sør-Trøndelag ,7 Nord-Trøndelag ,8 Nordland ,3 Troms ,8 Finnmark ,1 1 Medregnet barn med uoppgitt tiltak. Ukens statistikk nr. 34/

20 Barnevern, 1998 Dagens statistikk Tabell 2 Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter alder og tiltak Tiltak 31. desember I alt Uoppgitt I alt Økonomisk stønad Barnehage Støttekontakt Tilsyn Besøkshjem/avlastningshjem Hjemkonsulent/avlastning i hjemmet Avlastningsinstitusjon Fritidsaktiviteter Utdanning/arbeid Bolig Foreldre-/barn plasser (inkl. mødrehjem) Medisinsk undersøkelse og behandling Behandling av barn med særlige behandlings- og opplæringsbehov Beredskapshjem Fosterhjem i alt Fosterhjem (utenom familien) Fosterhjem (familieplassering) Forsterket fosterhjem Barnevernsinstitusjon Bo-/arbeidskollektiv Rusmiddelinstitusjon Barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon Psykiatrisk institusjon/avdeling Andre tiltak Hvert barn kan ha flere tiltak. Summen av tiltak er derfor større enn barn i alt. 20 Ukens statistikk nr. 34/1999