Orientering om forslag til statsbudsjettet 2011 for universiteter og høyskoler

Transkript

1 Orientering - foreløpig tildelingsbrev Utgitt av: Kunnskapsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Tlf.: Oppgi publikasjonskode: F-4259 Internett: E JØM RKE IL T M Trykk: Departementenes servicesenter 10/10 - opplag 1700 Tr 6 ykk eri Orientering om forslag til statsbudsjettet 2011 for universiteter og høyskoler Mål og finansiering Budsjettforslag og bevilgningsendringer Dokumentasjon av finansieringssystemet

2 Orientering - foreløpig tildelingsbrev Orientering om forslag til statsbudsjettet 2011 for universiteter og høyskoler Mål og finansiering Budsjettforslag og bevilgningsendringer Dokumentasjon av finansieringssystemet

3

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Mål og finansiering for universiteter og høyskoler Mål for Finansieringssystemet Budsjettendringer for universiteter og høyskoler Budsjettforslag for 2011 under programkategori på Kunnskapsdepartementets budsjett Budsjettforslag for 2011 til universitets- og høyskolebygg over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett Forslag til budsjettendringer fra 2010 til 2011 (kap. 260) Statlige universiteter og høyskoler (kap. 260 post 50) Private høyskoler (kap. 260 post 70) Dokumentasjon av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Langsiktige prioriteringer og strategiske tildelinger Studieplassendringer Aktivitetskrav 2011/ Måltall for kunsthøyskolene Fordeling av små driftsmidler til forskning Rekrutteringsstillinger Resultatbasert uttelling Utdanningsinsentiver Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver (RBO)

5 1 Innledning Orientering om forslag til statsbudsjettet 2011 for universiteter og høyskoler er et foreløpig tildelingsbrev. Det skal bidra til at universiteter og høyskoler på et tidlig tidspunkt får oversikt over budsjettrammene og de målene Kunnskapsdepartementet har satt, slik at de kan planlegge sin virksomhet i kommende budsjettår. Orienteringen gir også en forklaring på og beskrivelse av finansieringssystemet for sektoren. Videre er den en dokumentasjon av hva som ligger til grunn for endringer i budsjettbevilgningen fra foregående år. Orienteringen legges fram samtidig med Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet og skal sammen med endelig tildelingsbrev danne grunnlaget for at institusjonenes styrer kan fastsette mål og resultatkrav tilpasset institusjonens egenart, strategi og særskilte utfordringer. Det tas forbehold om Stortingets behandling av statsbudsjettet for Orienteringen er bygd opp i tre hoveddeler: Mål og finansiering Kap. 2.1 presenterer målene for sektoren som ligger til grunn for institusjonenes planlegging av virksomheten for 2011 Kap. 2.2 gir en beskrivelse av finansieringen av universiteter og høyskoler over kap. 260 Budsjettforslag og bevilgningsendringer Kap. 3.1 og 3.2 viser en oversikt over regjeringens forslag til større budsjettendringer som berører universiteter og høyskoler Kap. 3.3 viser forslag til endringer i bevilgningene fra 2010 til 2011 for henholdsvis statlige og private universiteter og høyskoler Dokumentasjon av finansieringssystemet Kap. 4.1 presenterer dokumentasjon av langsiktige prioriteringer og strategiske tildelinger, herunder studieplasser og rekrutteringsstillinger, samt aktivitetskrav for utvalgte utdanninger Kap. 4.2 gir en oversikt over datagrunnlaget for beregning av den resultatbaserte uttellingen i 2011 for statlige og private universiteter og høyskoler

6 Mål og finansiering 2 Mål og finansiering for universiteter og høyskoler 2.1 Mål for 2011 Kunnskapsdepartementet presenterer en overordnet målstruktur for universiteter og høyskoler i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Departementet har i 2010 i samarbeid med en referansegruppe fra sektoren startet en gjennomgang og vurdering av mål- og resultatstyringen. Det pågår også et arbeid, i dialog med museene, med revisjon av styringsparametrene under sektormål 5. Det kan innebære endringer i parametrene under sektormål 5 samt rapportering av disse. Departementet vil presisere eventuelle endringer i endelig tildelingsbrev. Det legges ikke opp til øvrige endringer i målstrukturen for enes oppfølging av målstrukturen for 2011 Målstrukturen er et overordnet rammeverk som institusjonene skal legge til grunn for planleggingen av virksomheten i Innenfor disse rammene har styret ved den enkelte institusjon ansvar for strategisk utvikling, planlegging og oppfølging av virksomheten. Dette innebærer at det enkelte styret skal vurdere også egne virksomhetsmål og styringsparametere tilpasset institusjonens egenart, prioriteringer og særskilte utfordringer. Selv om mange institusjoner har kommet langt når det gjelder å identifisere de viktigste utfordringene, er det fortsatt behov for at styret tydeliggjør og følger opp sin helhetlige styringsrolle og ansvar for alle sider av institusjonens virksomhet. Risikostyring skal være integrert i mål- og resultatstyringen. Departementet forutsetter at institusjonene i god tid starter arbeidet med planleggingen av virksomheten for 2011, og at dette arbeidet er tydelig forankret i institusjonens styre. Departementet forutsetter at den enkelte institusjon i sine planer for 2011 dekker målstrukturen slik den er fastsatt av departementet og inkluderer de virksomhetsmål og styringsparametere institusjonen selv fastsetter. Departementet vil presisere rapporteringskrav i endelig tildelingsbrev for Målstrukturen for 2011 presenteres på neste side. 3

7 Mål og finansiering Sektormål, virksomhetsmål og styringsparametere for universiteter og høyskoler for 2011 Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Virksomhetsmål 1.1 Universiteter og høyskoler skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Styringsparameter 1.1 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Virksomhetsmål 1.2 Universiteter og høyskoler skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Styringsparametre 1.2 Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Virksomhetsmål 1.3 Universiteter og høyskoler skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Styringsparametre 1.3 Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Antall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (fellesgrader/joint Degree) Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Virksomhetsmål 2.1 Universiteter og høyskoler skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Styringsparametre 2.1 Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Forskningsrådets tildelinger per undervisnings-, forsknings og 4

8 Mål og finansiering formidlingsstilling Tildelinger fra EU per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Virksomhetsmål 2.2 Universitetene skal ivareta nasjonale behov for bredde i grunnforskningen. Universitetene har et nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder de tildeler doktorgrad. Samtidig skal universitetene konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Virksomhetsmål 2.3 De vitenskapelige høyskolene har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning på sine fagområder, og skal konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Virksomhetsmål 2.4 De statlige høyskolene har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. Samtidig skal de statlige høyskolene innrette sin forskningsinnsats slik at de oppnår resultater av høy internasjonal kvalitet innen fagområder de tildeler doktorgrad, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Styringsparametre 2.2, 2.3 og 2.4 Antall uteksaminerte doktorgradskandidater, per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Andel uteksaminerte doktorgradskandidater av personer som er tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Virksomhetsmål 2.5 Kunsthøyskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder, og skal arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor aktuelle kunst- og designfag. Kunsthøyskolene skal innrette sin forskningsinnsats slik at forskerutdanningen holder høy internasjonal kvalitet, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Styringsparametre 2.5 Antall ferdige stipendiater, per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 5

9 Mål og finansiering Andel ferdige stipendiater av personer som er tatt opp på stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid fem år tidligere Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og bidra til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Virksomhetsmål 3.1 Universiteter og høyskoler skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra forskning og utviklingsarbeid. Virksomhetsmål 3.2 Universiteter og høyskoler skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskapning. Styringsparametre 3.2 Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter Antall nyopprettede selskaper Antall mottatte forretningsideer Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Virksomhetsmål 4.1 Universiteter og høyskoler skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Styringsparametre 4.1 Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent Driftsutgifter per publikasjonspoeng Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og antall tilsatte i administrative stillinger Virksomhetsmål 4.2 Universiteter og høyskoler skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Styringsparametre 4.2 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger 6

10 Mål og finansiering Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori Virksomhetsmål 4.3 Universiteter og høyskoler skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens strategiske prioriteringer. Styringsparametre 4.3 Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Avregninger (gjennomføringen av budsjettet i regnskapsåret) Virksomhetsmål 4.4 Universiteter og høyskoler skal bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid. Styringsparametre 4.4 Antall studietilbud i samarbeid med andre norske institusjoner (fellesgrader) Sektormål 5 Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø og Norges teknisknaturvitenskapelige universitet har et særskilt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. Virksomhetsmål 5.1 Universitetene skal sørge for god sikring og bevaring av samlingene ved universitetsmuseene, og bidra til digitalisering av denne kulturarven. Styringsparametre 5.1 Andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard for sikkerhet Andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard for bevaring Andel digitalisering av samlingene Andel av samlingene som er tilgjengelig på WEB Virksomhetsmål 5.2 Universitetsmuseene skal gjennom samlingsvirksomheten være en aktiv samfunnsaktør. Samlingene skal tilrettelegges for bruk i offentlig forvaltning og av den interesserte allmennhet. Styringsparametre 5.2 Antall publikumsbesøk Antall omvisninger Antall omvisninger av skoleklasser Antall utstillinger (faste/midlertidige) 7

11 Mål og finansiering 2.2 Finansieringssystemet Rammefinansiering Fra 2010 bevilges den samlede rammebevilgningen til universitet og høyskoler over kap. 260, post 50 for statlige universiteter og høyskoler og post 70 for private høyskoler. Rammebevilgningen omfatter både de langsiktige og strategiske bevilgningene, som er fastsatt på bakgrunn av særskilte prioriteringer over tid for de ulike institusjonene, og de resultatbaserte uttellingene på utdanningsinsentivene og forskningsinsentivene. Rammebevilgningen til hver institusjon er sammen med gjeldende lover og forskrifter og fastsatt målstruktur de viktigste styringsverktøyene overfor sektoren. Styret ved den enkelte institusjon har ansvar for å forvalte og prioritere den samlede rammebevilgningen best mulig for å nå de overordnede målene for sektoren. Styret ved den enkelte institusjon har ansvar for strategisk og faglig utvikling av institusjonen og at den er i tråd med de målene myndighetene har satt og samfunnets behov. Det vises for øvrig til Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet og omtalen der av strategier og tiltak for ledelse, personale og ressursforvaltning. Departementet benytter den årlige styringsdialogen til å følge opp institusjonenes mål- og resultatoppnåelse for hele rammebevilgningen, dvs. ikke bare for de indikatorene som påvirker den regelstyrte, resultatbaserte uttellingen. I tillegg har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Norges forskningsråd sentrale oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling i sektoren. Dagens finansieringssystem for universiteter og høyskoler ble innført fra Ett av målene med finansieringssystemet var å gi institusjonene fleksibilitet og insentiver til omstilling og kvalitet. Ved innføringen ble det etablert en utgangsposisjon for hver enkelt institusjon. Bakgrunnen for den enkelte institusjons utgangsposisjon var bevilgningene og resultatene i årene før finansieringssystemet ble innført. Den samlede budsjettrammen for hver institusjon ble uendret, og det ble ikke omfordelt midler mellom institusjonene ved innføringen. Finansieringssystemet, dvs. summen av langsiktig og strategisk ramme og resultatbasert uttelling, er et nasjonalt system og er i hovedsak likt for alle institusjoner, uavhengig av type institusjon og av om de er statlige eller private. Et felles finansieringssystem støtter opp under institusjonenes autonomi ved at institusjonene selv kan bestemme de aktiviteter og områder som de vil satse på. Den enkelte institusjon må selv vurdere i hvilken grad de nasjonale insentivene for utdanning og forskning kan benyttes i den interne fordelingen av midler, eller om det er behov for andre insentiver for å støtte opp under egne strategier ved institusjonene. Finansieringssystemet ble evaluert i 2009, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet, vedlegg 4. Stortinget vedtok at hovedtrekkene videreføres med noen mindre endringer, som er redegjort for senere i dette kapittelet. Endringene innføres fra og med rapporteringsåret 2010 og med budsjettvirkning fra og med

12 Mål og finansiering I Prop. 1 S ( ) ble det også annonsert at departementet ville foreta en gjennomgang av kategoriene i utdanningsinsentivene i finansieringssystemet. Dette er gjort 2010 i samarbeid med en bredt sammensatt referansegruppe fra sektoren. Basert på dette foreslår departementet å føre videre dagens modell med seks kategorier. Resultatbasert uttelling For den regelstyrte, resultatbaserte uttellingen er det lagt vekt på at insentivene skal stimulere til økt resultatoppnåelse i sektoren og at de skal være geografisk nøytrale og nøytrale mellom institusjoner 1. Insentivene peker framover og skal stimulere institusjonene til å forbedre sine resultater. Den resultatbaserte uttellingen i finansieringssystemet gjenspeiler hvor gode resultater den enkelte institusjon har oppnådd på de enkelte indikatorene. Størrelsen på uttellingen sier ikke noe om hvor stor andel av bevilgningen departementet forventer at institusjonene skal benytte på disse områdene. Universiteter og høyskoler har endelige frister for rapportering av data som inngår i beregningsgrunnlaget. Det er institusjonenes ansvar å sørge for at de rapporterte dataene er kvalitetssikrede og korrekte. Kunnskapsdepartementet har et ansvar overfor Stortinget for å legge korrekt informasjon til grunn for de årlige budsjettvedtakene. Departementet gjennomgår derfor de innrapporterte dataene som ligger til grunn for uttelling i finansieringssystemet. Utdanningsinsentivene Utdanningsinsentivene skal premiere institusjoner som gir utdanning av høy kvalitet og som får studentene til å lykkes i sine studieløp. Samtidig skal insentivene legge til rette for at institusjonene raskere kan omstille kapasitet ved å tilpasse studietilbud i tråd med studentenes ønsker og samfunnets behov for arbeidskraft. Det er også insentiv for å stimulere til økt internasjonal studentutveksling. Utdanningsinsentivene har en åpen budsjettramme for sektoren og den enkelte institusjon, og bevilgningen er basert på oppnådde resultater. Dette innebærer at hvis en institusjon forbedrer sine resultater, får den økning i bevilgningen. Det er én indikator knyttet til antall avlagte studiepoeng og én indikator knyttet til antall utvekslingsstudenter: Antall avlagte studiepoengsenheter (SPE) God studentgjennomstrømning er et tegn på at studieopplegget er av god kvalitet. Uttellingen beregnes derfor på grunnlag av antall avlagte 60 studiepoengsenheter (SPE). For at insentivstyrken skal være omtrent like sterk uavhengig av fagretning, er 1 Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen er holdt utenfor den resultatbaserte uttellingen, men inkluderes i doktorgradsindikatoren fra og med 2012-budsjettet, jamfør beskrivelsen av utdanningsinsentivene og forskingsinsentivene. Norges musikkhøgskole og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo får ikke uttelling for midler fra Forskingsrådet, EU-midler og publikasjonspoeng. 9

13 Mål og finansiering studiene delt inn i seks kategorier (A-F) med satser som gjenspeiler ulik grad av undervisnings- og utstyrsintensitet mellom studier. Uttellingen tilsvarer 40 pst. av beløpet som er tilknyttet den aktuelle kategorien. Det vises til kap for en oversikt over kategoriene med tilhørende satser for Antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter Både at norske studenter reiser ut og bringer kompetanse og inntrykk med seg hjem igjen, samt at utenlandske studenter kommer til Norge og beriker norske studiemiljø, er med på å øke kvaliteten på norsk utdanning. Uttellingen beregnes derfor på grunnlagt av antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter. Uttellingen blir gitt institusjonene som en flat sats for økning/reduksjon av antall inn- og utreisende studenter med avtaler som har minst tre måneders varighet. Det vises til kap for en oversikt over satsen per inn- og utreisende utvekslingsstudent for Fra og med rapporteringsåret 2010 har Stortinget vedtatt følgende endringer for utdanningsinsentivene, med budsjettvirkning fra 2012: Innplassering av videreutdanninger iht. kategorier Videreutdanningsstudier har hittil som hovedregel blitt plassert i kategori F, med noen unntak for enkelte fag. Fra 2010 skal studiepoeng avlagt på videreutdanninger rapporteres i samme kategori som tilsvarende grunnutdanning. Studiepoeng som avlegges ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) Fra 2010 skal studiepoeng som avlegges ved UNIS rapporteres inn og telle med hos alle institusjonene som har sendt studenter til UNIS. Forskningsinsentivene Hovedmålet er å stimulere til økt forskningsaktivitet og omfordele ressurser til forskningsmiljøer som kan dokumentere gode resultater. Forskningsinsentivene har en lukket budsjettramme for sektoren og beregnes som en resultatbasert omfordeling mellom institusjonene (RBO). Dette innebærer at uttellingen for den enkelte institusjon vil avhenge av institusjonens egne resultater sammenlignet med de andre institusjonenes resultater. Ettersom midlene som fordeles har en fast ramme og resultatene for sektorene som helhet varierer fra år til år, vil satsen per indikator også variere fra år til år. Uttellingen beregnes på grunnlag av institusjonenes oppnådde resultater på følgende indikatorer: Doktorgradskandidater For hver doktorgradskandidat som disputerer, får institusjonene uttelling i finansieringssystemet. Dette skal stimulere institusjonene til å utvikle og gjennomføre kvalitativt gode doktorgradsutdanninger som fører fram til ferdige 10

14 Mål og finansiering doktorgradskandidater. Forskningsmidler fra EUs rammeprogram Det gis uttelling for midler som institusjonene erverver seg fra EUs rammeprogram for forskning. Dette skal stimulere universiteter og høyskoler til å konkurrere på den europeiske forskningsarenaen. Det er viktig at Norge er synlig internasjonalt og at institusjonene henter tilbake en større andel av den norske kontingenten i programmet. Midler fra Norges forskningsråd Det gis uttelling for midler som institusjonene erverver seg fra Forskningsrådet. Dette skal skjerpe den nasjonale konkurransen om forskningsmidler og stimulere universiteter og høyskoler til forskning av høy kvalitet og relevans. Vitenskapelig publisering Indikatoren for vitenskapelig publisering skal stimulere til mer publisering og økt kvalitet på det som publiseres. Indikatoren har to nivåer, der vitenskapelig publisering i høyt anerkjente kanaler gir høyere uttelling enn annen publisering. Om lag 20 pst. av det som blir publisert, skal defineres på et høyere kvalitetsnivå. Bøker gir høyere uttelling enn artikler, og uttellingen skal også korrigeres for antall forfattere per publikasjon. Ansvaret for forvaltning og utvikling av publiseringssystemet er gitt til Universitets- og høyskolerådet (UHR). Fra og med rapporteringsåret 2010 har Stortinget vedtatt følgende endringer for forskningsinsentivene med budsjettvirkning fra 2012: Samarbeid om doktorgradsutdanning er som ikke selv er akkreditert til å gi doktorgrader, men har tilsatte (stipendiater eller andre vitenskapelige ansatte) som disputerer ved en annen norsk institusjon som har akkreditering, skal gis en uttelling på 20 pst. av den ordinære doktorgradsuttellingen. Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Kandidater fra stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid vil få uttelling i finansieringssystemet på lik linje med ordinære doktorgrader. Tildeling fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond De regionale forskningsfondene er et virkemiddel som skal bidra til kunnskapsbasert utvikling i regionene. Ordningen administreres av Norges forskningsråd. Fra og med 2010 vil midler fra regionale forskningsfond gi uttelling i finansieringssystemet. Inntektene skal inngå i rapporteringen i midler mottatt fra Norges forskningsråd. 11

15 Mål og finansiering Tildeling fra EUs programmer for forskning I tillegg til midler fra EUs 7. rammeprogram er spesifikasjonen endret slik at midler fra Joint Technology Initiatives (JTI), ERA-NET og initiativ etter EU-traktatens artikkel 185 (tidl. art.169) også omfattes i indikatoren. Det er kun midler fra nevnte programmer som gir uttelling i EU-indikatoren. Vekting av indikatorer i RBO Grunnet justering av hva som inngår i de ulike indikatorene, justeres vektingen mellom indikatorene. Indikator Vekting t.o.m. budsjettåret 2011 Vekting f.o.m. budsjettåret 2012 Doktorgradskandidater 0,3 0,3 EU-midler 0,2 0,18 Forskningsrådsmidler 0,2 0,22 Publiseringspoeng 0,3 0,3 Det vises til hjemmesidene til Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) for spesifikasjon av de endrede rapporteringskravene for rapporteringen. Det vises til kap for en oversikt over vekting og satser som ligger til grunn for uttelling for 2011-budsjettet. 12

16 Budsjettforslag og bevilgningsendringer 3 Budsjettendringer for universiteter og høyskoler Samlet budsjettforslag under programkategori Høyere utdanning og fagskoleutdanning utgjør om lag 26,2 mrd. kroner i Av dette er det foreslått 25 mrd. kroner over kap. 260 Universitet og høyskoler, 319,9 mill. kroner over kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for studenter, 55,2 mill. kroner over kap. 276 Fagskoleutdanning, 321,1 mill. kroner over kap. 280 Felles enheter og 443,3 mill. kroner over kap. 281 Felles tiltak for universitet og høyskoler. Nedenfor følger en oppsummering av større budsjettendringer for universiteter og høyskoler i forslaget til statsbudsjett for 2011, under programkategori Nærmere spesifisering av budsjettendringene for hver enkelt institusjon følger under kap. 3.3 Forslag til budsjettendringer fra 2010 til 2011(kap.260). 3.1 Budsjettforslag for 2011 under programkategori på Kunnskapsdepartementets budsjett Nedenfor presenteres nye tiltak og friske midler til sektoren over programkategori Oversikten viser de viktigste tiltakene. Beløpene er i 2011-kroner og summene er avrundet. (i kr) Etablering av studieplasser (kap. 260 post 50 og 70, og kap. 280 post 71) Styrking av rammen til institusjoner som tilbyr de nye grunnskolelærerutdanningene (kap. 260 post 50 og 70) Trafikkflygerutdanning, Nordområde (kap. 260 post 50) Husleiekompensasjon Kunsthøgskolen i Oslo (kap. 260 post 50) Husleiekompensasjon Høgskolen i Vestfold (kap. 260 post 50) Utstyr til byggeprosjekt ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (kap. 260 post 50) Utstyr til byggeprosjekt ved Høgskolen i Oslo (kap. 260 post 50) Utstyr til byggeprosjekt ved Universitet i Bergen (kap. 260 post 50) Utstyr til byggeprosjekt ved Høgskolen i Bergen (kap. 260 post 50) Utstyr til byggeprosjekt ved Universitetet i Oslo, Domus Media (kap. 260 post 50) Videreføring av økt opptakskapasitet på studieplasser fra revidert nasjonalbudsjett 2009 (kap. 260 post 50 og 70, og kap. 280 post 71) Videreføring av økt opptakskapasitet på 150 studieplasser i førskolelærerutdanning fra statsbudsjettet 2009 (kap. 260 post 50 og 70) Halvårseffekt av studieplasser i lærerutdanning fra statsbudsjettet 2006 (kap. 260 post 50) Odontologiutdanning ved Universitetet i Tromsø (kap. 260 post 50) Overføring av små driftsmidler til forskning fra Norges forskningsråd til institusjonenes rammer (kap. 260 post 50 og 70) Klimaforskningssenteret flyttes fra Norges forskningsråd og legges inn i rammen til Universitetet i Bergen (kap. 260 post 50) Overføring av midler til fagskoler som tidligere lå under kap. 6A i privatskoleloven til kap. 276 post

17 Budsjettforslag og bevilgningsendringer 3.2 Budsjettforslag for 2011 til universitets og høyskolebygg over Fornyings, administrasjons og kirkedepartementets budsjett Nedenfor presenteres midler til oppføring av bygg i universitets- og høgskolesektoren. Oversikten viser anslag for hvor store utbetalinger som vil påløpe for hvert byggeprosjekt i Beløpene er i 2011-kroner. (i kr) Oppstart av rehabilitering av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, fase 2 (kap. 1580) Videreføring av rehabilitering av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, fase 1 (kap. 1580) Videreføring av byggeprosjekt for Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen (kap. 1580) Avslutning av byggeprosjekt for Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo (kap. 1580) Videreføring av byggeprosjekt ved Høgskolen i Oslo (kap. 2445) Videreføring av byggeprosjekt for samlokalisering av Høgskolen i Bergen (kap. 2445) Videreføring av byggeprosjektet nytt sentralbygg ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (kap. 2445) Avslutning av byggeprosjekt ved Høgskolen i Vestfold (kap. 2445) I tillegg foreslås to store kurantprosjekter i Dette gjelder Domus Medica ved Universitetet i Oslo med samlet kostnadsanslag på om lag 450 mill. kroner og nybygg for Norges handelshøgskole med samlet kostnadsanslag på om lag 400 mill. kroner. Byggeprosjekter innenfor kurantordningen realiseres over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets kap Forslag til budsjettendringer fra 2010 til 2011 (kap. 260) Nedenfor følger en oversikt over endringer i budsjettrammene fra 2010 til 2011 for statlige universiteter og høyskoler over kap. 260 post 50 og endringer for private høyskoler over kap. 260 post 70. Av forslaget på 75,9 mill. kroner knyttet til studieplasskapasitet er 74,3 mill. kroner knyttet til kap Av dette er om lag 5,7 mill. kroner ikke fordelt og inngår derfor ikke i tabellen. Det samme gjelder forslaget på 13 mill. kroner knyttet til styrking av lærerutdanningen. Det er også avsatt om lag 50 mill. kroner knyttet til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Departementet vil komme tilbake til fordelingen av disse midlene. Oppsettet på tabellene i med budsjettendringer per institusjon er noe endret fra foregående år. Utgangspunktet for budsjettet 2011 er saldert budsjett Saldert budsjett 2010 er budsjettet 14

18 Budsjettforslag og bevilgningsendringer Stortinget vedtok i desember 2009 og tilsvarer bevilgningen institusjonene fikk opplyst i tildelingsbrevet for Konsekvensjusteringer er videreføringer av tildelinger som Stortinget allerede har vedtatt og omfatter blant annet budsjetteffekt av studieplasser som ble opprettet i 2006 og Saldert budsjett 2010 og vedtatte konsekvensjusteringer blir justert med anslått pris- og lønnsvekst, dvs. at de to kolonnene er justert til 2011-kroner. I kolonnen Nye studieplasser fremkommer budsjetteffekten målt i 2011-kroner for de om lag nye studieplassene som foreslås opprettet i budsjettet for Se også nærmere forklaring for tabellene og Kolonnen Utstyr viser budsjetteffekten målt i 2011-kroner av de utstyrsmidlene som foreslås i 2011 knyttet til enkelte byggeprosjekter. I kolonnen Andre endringer vises budsjetteffekten målt i 2011-kroner av blant annet små driftsmidler til forskning og andre enkeltsaker som berører enkelte institusjoner, jf. omtalen for den enkelte institusjon. For en detaljert oversikt knyttet til kolonnene for Resultatbasert uttelling i utdanningsinsentiver og Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver, vises det til kap Også disse kolonnene viser budsjetteffekten i 2011-kroner. Budsjettforslag for 2011 fremkommer som saldert budsjett 2010 pluss endringene i de påfølgende kolonnene. 15

19 Budsjettforslag og bevilgningsendringer Statlige universiteter og høyskoler (kap. 260 post 50) Oversikt over forslag til budsjettendringer per institusjon fra 2010 til 2011 (i kr) Saldert budsjett 2010 Konsekvensjusteringer Kompensasjon for pris- og lønnsjustering 2 Nye studieplasser 3 Utstyr Andre endringer Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver 4 Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver 5 Budsjettforslag 2011 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Norges handelshøgskole Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Pris- og lønnsjustering på 3,1 pst. fra 2010 til Se kap for oversikt over studieplasser fordelt på fagområder per institusjon 4 Se kap for dokumentasjon av resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver 5 Se kap for dokumentasjon av resultatbasert uttelling forskningsinsentiver 16

20 Budsjettforslag og bevilgningsendringer Saldert budsjett 2010 Konsekvensjusteringer Kompensasjon for pris- og lønnsjustering 2 Nye studieplasser 3 Utstyr Andre endringer Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver 4 Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver 5 Budsjettforslag 2011 Norges veterinærhøgskole Høgskolen i Akershus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord- Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund

21 Budsjettforslag og bevilgningsendringer Saldert budsjett 2010 Konsekvensjusteringer Kompensasjon for pris- og lønnsjustering 2 Nye studieplasser 3 Utstyr Andre endringer Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver 4 Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver 5 Budsjettforslag 2011 Høgskolen i Sør- Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Kunsthøgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Oslo Samisk høgskole Sum post

22 Budsjettforslag og bevilgningsendringer Forklaring på endringer foreslått for statlige universiteter og høyskoler Nedenfor forklares hva som inngår i beløpene angitt i tabellen ovenfor for den enkelte institusjon. For en mer detaljert oversikt av hva som inngår i strategiske tildelinger, vises det til kap Datagrunnlaget for resultatbasert uttelling for utdannings- og forskningsinsentiver er presentert i kap Norges teknisknaturviten- skapelige universitet Forklaring Konsekvensjusteringer: Økning på kr som følge av opprettelse av studieplasser i 2006 i femårig integrert lærerutdanning. Økning på 14,3875 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i RNB Reduksjon på 58 mill. kroner som følge av utfasing av utstyrsbevilgning til andre byggefase av universitetsklinikken i Trondheim. Nye studieplasser: Økning på 5,3775 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i budsjettet for Andre endringer: Økning på 5,824 mill. kroner som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på 1,668 mill. kroner grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til Frida og overføres til kap. 281 post 01. Reduksjon på 1,219 mill. kroner pga. avvikling av ordningen med kjøp av studieplasser i medisin i utlandet, som har vært administrert av NTNU. Parallelt med avviklingen har departementet bygget opp antall studieplasser i medisin ved NTNU og UiT. Reduksjonen i 2011 innebærer en videreføring av korrigeringene som ble gjort i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for Ordningen er med dette ferdig utfaset. en har en liten økning på kr grunnet manglende pris- og lønnsjustering i forbindelse med statsbudsjettet for Dette ble korrigert for i tildelingsbrevet og er nærmere omtalt der. Differansen legges nå inn i institusjonenes ramme. Universitetet for miljø- og biovitenskap Konsekvensjusteringer: Økning på kr som følge av opprettelse av studieplasser i 2006 i femårig integrert lærerutdanning. Økning på 3,2575 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i RNB Nye studieplasser: Økning på 1,725 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i budsjettet for Andre endringer: Økning på 1,381 mill. kroner som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på kr grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til ForskDok og overføres til kap. 281 post 01. I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble det bevilget midler til 1 stipendiatstilling til Oslofjordalliansen over kap. 281 post 01 og midlene ble fordelt til UMB. I budsjettet for 2011 videreføres og flyttes kr fra kap. 281 til institusjonens ramme. en har en liten økning på kr grunnet manglende pris- og lønnsjustering i forbindelse med statsbudsjettet for Dette ble korrigert for i tildelingsbrevet og er nærmere omtalt der. Differansen legges nå inn i institusjonenes ramme. 19

23 Budsjettforslag og bevilgningsendringer Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Forklaring Konsekvensjusteringer: Økning på 3,1375 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i RNB Nye studieplasser: Økning på 2,76 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i budsjettet for Andre endringer: Økning på 1,533 mill. kroner som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på kr grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til ForskDok og overføres til kap. 281 post 01. en har en liten økning på kr grunnet manglende pris- og lønnsjustering i forbindelse med statsbudsjettet for Dette ble korrigert for i tildelingsbrevet og er nærmere omtalt der. Differansen legges nå inn i institusjonenes ramme. Konsekvensjusteringer: Økning på kr som følge av opprettelse av studieplasser i 2006 i femårig integrert lærerutdanning. Økning på 10,3925 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i RNB Nye studieplasser: Økning på 2,585 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i budsjettet for Utstyrsmidler: Økning på 164,5 mill. kroner som følge av utstyrsbevilgning til byggeprosjektet nytt odontologibygg. Andre endringer: Økning på 4,823 mill. kroner som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på 1,256 mill. kroner grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til Frida og overføres til kap. 281 post 01. Midler til dobbelkompetanseutdanningen i odontologi legges inn i institusjonenes ramme fra 2011 budsjettet, jf. tildelingsbrevet for For UiB utgjør dette kr Økning på 20 mill. kroner som følge av klimaforskningssenteret som skal opprettes ved UiB. en har en liten økning på kr grunnet manglende pris- og lønnsjustering i forbindelse med statsbudsjettet for Dette ble korrigert for i tildelingsbrevet og er nærmere omtalt der. Differansen legges nå inn i institusjonenes ramme. Konsekvensjusteringer: Økning på kr som følge av opprettelse av studieplasser i 2006 i femårig integrert lærerutdanning. Økning på 13,9475 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i RNB Nye studieplasser: Økning på 7,6125 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i budsjettet for Utstyrsmidler: Økning på 60 mill. kroner som følge av utstyrsbevilgning til byggeprosjektet restaurering og ombygging av Sentrumsbygningene ved UiO, fase 1. Andre endringer: Økning på 6,778 mill. kroner som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på 2,093 mill. kroner grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til Frida/ForskDok og overføres til kap. 281 post

24 Budsjettforslag og bevilgningsendringer Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Forklaring Midler til dobbelkompetanseutdanningen i odontologi legges inn i institusjonenes ramme fra 2011 budsjettet, jf. Tildelingsbrevet for For UiO utgjør dette kr en har en liten økning på kr grunnet manglende prisog lønnsjustering i forbindelse med statsbudsjettet for Dette ble korrigert for i tildelingsbrevet og er nærmere omtalt der. Differansen legges nå inn i institusjonenes ramme. Konsekvensjusteringer: Økning på 4,6825 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i RNB Nye studieplasser: Økning på 2,71 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i budsjettet for Andre endringer: Økning på 1,703 mill. kroner som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på kr grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til ForskDok og overføres til kap. 281 post 01. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble det bevilget midler til studieplasser over kap. 281 post 01, til videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (PUB-studier). Disse plassene er videreført, men uten opptrapping av plasser. I statsbudsjettet for 2011 flyttes kroner fra kap. 281 til institusjonens ramme. en har en liten økning på kr grunnet manglende pris- og lønnsjustering i forbindelse med statsbudsjettet for Dette ble korrigert for i tildelingsbrevet og er nærmere omtalt der. Differansen legges nå inn i institusjonenes ramme. Konsekvensjusteringer: Økning på kr som følge av opprettelse av studieplasser i 2006 i femårig integrert lærerutdanning. Økning på 12,8425 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i RNB Nye studieplasser: Økning på 2,61 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i budsjettet for Andre endringer: Økning på 4,368 mill. kroner for å videreføre oppbyggingen av odontologiutdanningen. Økning på 3,086 mill. kroner som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på kr grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til Frida og overføres til kap. 281 post 01. Midler til dobbelkompetanseutdanningen i odontologi legges inn i institusjonenes ramme fra 2011 budsjettet, jf. tildelingsbrevet for For UiT utgjør dette kr Økning på 10 mill. kroner som følge av videreføring av trafikkflygerutdanninga ved UiT med 24 plasser i Økning på kr som følge av at departementet har bygget opp antall studieplasser i medisin ved UiT parallelt med avviklingen av ordningen med kjøp av studieplasser i medisin, som har vært administrert av NTNU. Parallelt med avviklingen har departementet bygget opp antall studieplasser i medisin ved NTNU og UiT. Studieplassene ved UiT var ferdig utbygd i Økningen i 2011 innebærer en videreføring av korrigeringene som ble gjort i revidert nasjonalbudsjett for en har en liten økning 21

25 Budsjettforslag og bevilgningsendringer Arkitektur- og design høgskolen i Oslo Norges handelshøgkole Forklaring på kr grunnet manglende pris- og lønnsjustering i forbindelse med statsbudsjettet for Dette ble korrigert for i tildelingsbrevet og er nærmere omtalt der. Differansen legges nå inn i institusjonenes ramme. Konsekvensjusteringer: Økning på 2,8 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i RNB Andre endringer: Økning på kr som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på kr grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til ForskDok og overføres til kap. 281 post 01. Nye studieplasser: Økning på 1,2075 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i budsjettet for Andre endringer: Økning på kr som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på kr grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til ForskDok og overføres til kap. 281 post 01. Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Konsekvensjusteringer: Økning på kr som følge av opprettelse av studieplasser i RNB Nye studieplasser: Økning på kr som følge av opprettelse av studieplasser i budsjettet for Andre endringer: Økning på kr som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på kr grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til ForskDok og overføres til kap. 281 post 01. Konsekvensjusteringer: Økning på 3,150 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i RNB Andre endringer: Økning på kr som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m en har en liten økning på kr grunnet manglende pris- og lønnsjustering i forbindelse med statsbudsjettet for Dette ble korrigert for i tildelingsbrevet og er nærmere omtalt der. Differansen legges nå inn i institusjonenes ramme. Norges veterinærhøgskole Høgskolen i Akershus Andre endringer: Økning på kr som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på kr grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til ForskDok og overføres til kap. 281 post 01. Konsekvensjusteringer: Økning på kr som følge av opprettelse av studieplasser i RNB Nye studieplasser: Økning på 1,725 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i budsjettet for

26 Budsjettforslag og bevilgningsendringer Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Forklaring Andre endringer: Økning på kr som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på kr grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til ForskDok og overføres til kap. 281 post 01. en har en liten økning på kr grunnet manglende pris- og lønnsjustering i forbindelse med statsbudsjettet for Dette ble korrigert for i tildelingsbrevet og er nærmere omtalt der. Differansen legges nå inn i institusjonenes ramme. Konsekvensjusteringer: Økning på 6,4925 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i RNB Nye studieplasser: Økning på 5,8875 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i budsjettet for Utstyrsmidler: Økning på 85 mill. kroner som følge av utstyrsbevilgning til byggeprosjektet nybygg for HiBe. Andre endringer: Økning på kr som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på kr grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til ForskDok og overføres til kap. 281 post 01. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble det bevilget midler til studieplasser over kap. 281 post 01, til videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (PUB-studier). Disse plassene er videreført, men uten opptrapping av plasser. I statsbudsjettet for 2011 flyttes kroner fra kap. 281 til institusjonens ramme. I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble det bevilget midler til studieplasser innen førskolelærerutdanning over kap. 281 post 01. Disse plassene er videreført med økt opptakskapasitet. I statsbudsjettet for 2011 flyttes 5,1625 mill kroner fra kap. 281 til institusjonens ramme. I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble det bevilget midler til studieplasser over kap. 281 post 01 til videreutdanning i barnehagepedagogikk. Disse plassene er videreført, men uten opptrapping av antall plasser. I statsbudsjettet for 2011 flyttes kroner fra kap. 281 til institusjonens ramme. en har en liten økning på kr grunnet manglende pris- og lønnsjustering i forbindelse med statsbudsjettet for Dette ble korrigert for i tildelingsbrevet og er nærmere omtalt der. Differansen legges nå inn i institusjonenes ramme. Konsekvensjusteringer: Økning på 3,02 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i RNB Nye studieplasser: Økning på 2,2425 mill. kroner som følge av opprettelse av studieplasser i budsjettet for Andre endringer: Økning på kr som følge av overføring av små driftsmidler til forskning fra Forskningsrådets ramme til institusjonenes ramme f.o.m Reduksjon på kr grunnet etablering av CRISTIN (Current Research Information System in Norway). Reduksjonen tilsvarer institusjonens brukeravgift til ForskDok og overføres til kap. 281 post 01. I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble det bevilget midler til studieplasser over kap. 281 post 01 til 23