Nøkkeltall Egenkapitalbevis Hol Sparebank (Morbank)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nøkkeltall Egenkapitalbevis Hol Sparebank (Morbank)"

Transkript

1

2 Nøkkeltall Egenkapitalbevis Hol Sparebank (Morbank) Børskurs (Pr. egenkapitalbevis) 98,00 88,00 2. Antall utstedte egenkapitalbevis (Hele tusen) Innskutt egenkapital (Hele tusen) Overkursfond (Hele tusen) Utjevningsfond (Hele tusen) Egenkapitalbevisbrøk ,52 23,75 7. Egenkapitalbevisbrøk ,07 26,52 8. Kontantutbytte pr egenkapitalbevis (kroner) 3,55 0,00 9. Kontantutbytte pr egenkapitalbevis i % av børskurs ,62 0, Kontantutbytte i % av egenkapitalbeviseiernes andel av korrigert årsoverskudd 49, Effektiv avkastning (%) 15,40-25, Fortjeneste pr. egenkapitalbevis (kroner) 7,17-10, Bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis (kroner) 109,75 105, P/E (Kurs/Fortjeneste) 13,67-8, P/B (Kurs/Bokført egenkapital) 0,89 0, Egenkapitalrentabilitet (%) 6,64-10,07 Forklaringer: 6. Innskutt egenkapital, utjevningsfond og overkursfond i prosent av den totale egenkapitalen justert for fond for urealiserte gevinster. 10. Utbytte i prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av korrigert årsoverskudd (morbank) Korrigert årsoverskudd utgjør resultat for regnskapsåret korrigert for overføringer fra og til fond for urealiserte gevinster. Egenkapitalbeviseiernes andel regnes ut på grunnlag av egenkapitalbevisbrøken Utbytte pr egenkapitalbevis pluss kursstigning i prosent av børskurs Egenkapitalbeviseiernes andel av morbankens årsoverskudd dividert på antall utestående egenkapitalbevis Utvannet resultat pr egenkapitalbevis utgjør det samme 13. Innskutt egenkapital, utjevningsfond, overkursfond samt andel av fond for urealiserte gevinster dividert på antall utestående egenkapitalbevis pr Børskurs dividert på fortjeneste pr egenkapitalbevis 15. Børskurs dividert på bokført egenkapital pr egenkapitalbevis 16. Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital 2

3 ÅRET ble et tilfredsstillende år for banken med et overskudd før skatt på 13,5 mill. kroner. Overskuddet gir grunnlag for betaling av skatt som benyttes til fellesgoder, utbytte til egenkapitalbeviseierne samt avsetning til utjevningsfond som kan benyttes til senere utbytte til egenkapitalbeviseierne samt avsetning til gavefond og sparebankens fond, som vil øke bankens soliditet. Bankens soliditet er styrket i løpet av året, som følge av bl.a. en kontrollert og lav utlånsvekst, driftsoverskudd og kapitalinnskudd fra Statens finansfond. Banken har opprettholdt og styrket sin høye likviditet, selv om dette har gått på bekostning av en lavere rentenetto. Kvaliteten i utlånsmassen er bedret, og mislighold er redusert. I forbindelse med regnskapet for 2009 setter banken i år av kr ,- i gaver, som deles ut til allmennyttige formål. I løpet av 2009 har banken også benyttet en del midler til utdeling av gaver og tilskudd samt ulike sponsoravtaler og markedsrettete tiltak. Dette er viktig for bygdebanken Hol Sparebank og for lokalsamfunnet. Det er lav arbeidsledighet i Hol kommune. Men folketallet har gått ned de siste årene. Dette skyldes nok bl.a. strukturendringer i næringslivet og mangel på nye arbeidsplasser. Deler av næringslivet i Hol er utsatt for store konjunkturmessige og sesongmessige svingninger. Finanskrisens virkninger når det gjelder etterspørsel etter eiendommer og reiselivs- og turisttjenester har hatt betydning for næringslivet i Vi regner med at 2010 blir nok et utfordrende år, hvor bankens resultater bl.a. vil være avhengig av rentenivå og konkurranse, samt utvikling i inntekter på verdipapirer og andre inntekter, kostnader og utlån. Øyvind Strand Banksjef 3

4 Innhold Nøkkeltall egenkapitalbevis Morbank side 2 Årsberetning side 5 Eierstyring og selskapsledelse side 21 Utvalgte nøkkeltall side 23 Resultatregnskap side 24 Balanse side 25 Endringer i egenkapital side 26 Kontantstrømoppstilling side 28 Noter til regnskapet side 29 Revisjonsberetning side 70 Erklæring fra styret og daglig leder side 71 Kontrollkomiteens beretning side 72 Bankens administrasjon side 73 4

5 HOL SPAREBANK ÅRSBERETNING FOR 2009 BANKENES RAMMEBETINGELSER Bedring i verdensøkonomien Finanskrisen førte verdensøkonomien inn i en av de verste resesjonene siden 30-årene. Mot sommeren 2009 begynte nedgangen å stoppe opp, og i andre halvår var det igjen tegn til vekst i flere land. Men framover blir det fortsatt lavkonjunktur i flere land, og arbeidsledigheten ute fortsetter å stige. Finansmarkedene har bedret seg betraktelig siden høsten Risikopåslagene har gått kraftig ned. Aksjekursene har steget mye, men i ulik grad over hele verden. Store likviditetstiltak og kraftige rentekutt har bidratt til dette. Mye av oppgangen i aksjemarkedet kan også skyldes innhenting som følge av det store fallet høsten Den langvarige oppgangskonjunkturen før finanskrisen var drevet av lave realrenter og stor tilgang på kreditt. Det førte til høy gjeldsvekst i både husholdninger og næringsliv. Det høye gjeldsnivået har skapt behov for konsolidering, noe som kan dempe veksten framover. Lav vekst vil føre til stigende arbeidsledighet. I tillegg gjenstår det en del før det finansielle systemet er normalisert og solid. Bankenes arbeid med å styrke soliditeten vil påvirke tilgangen på kreditt. Styringsrenter internasjonalt Mye tyder på at styringsrenta i mange land kommer til å være lav en god stund framover. Dette kan legge begrensninger på Norges Banks utøvelse av pengepolitikken. En for høy rentedifferanse kan påvirke kronekursen og dermed ha konsekvenser for eksportindustrien og inflasjonen. Siden oktober 2008 har den europeiske sentralbanken kuttet renta med 3,25 prosentpoeng til 1,0 prosent. På siste rentemøte i 2009 besluttet den å holde renta på 1,0 prosent. Begrunnelsen var stor usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen, selv om den forventer moderat vekst. Dermed blir det trolig ikke noe inflasjonspress. Bank of England besluttet å holde styringsrenta uendret på 0,5 prosent. Den svenske sentralbanken reduserte renta helt ned til 0,25 prosent sommeren Det forventes at den vil være på dette lave nivået fram til høsten Nye reguleringer Svikt i regulering og tilsyn er en viktig årsak til den største finans- og økonomikrise siden 30-årene. Flere store internasjonale banker hadde for lite kapital i forhold til risikoen de tok. I tillegg hadde de for lite likviditet og stabil finansiering. I midten av desember kom Baselkomiteen med forslag til endringer i regelverket. Noen av de viktigste forslagene var at man skal øke kvaliteten og oversiktligheten av kjernekapitalen. Trolig betyr dette at man skal ha mer egenkapital og mindre hybridkapital. Kapitalkravet for motpartsrisiko på derivater og verdipapirfinansiering er foreslått økt. I tillegg til Basel II rammeverket foreslås det å innføre et mål på gjeldsgraden. Videre bør det være en oppbygging av kapitalbuffere i gode tider som kan anvendes i perioder med nedgangstider. Til slutt er det foreslått et globalt minimumskrav for likviditet som skal gjelde for internasjonale banker. Norsk økonomi Fastlandsøkonomien hadde en svak vekst i 2. og 3. kvartal Økt konsum i husholdninger og offentlig forvaltning bidro klart til veksten. Økningen i konsumet skyldes de kraftige rentekuttene som påvirker disponibel inntekt, mens sterk etterspørsel fra offentlig sektor skyldes ekspansiv finanspolitikk som følge av mottiltak mot finanskrisen. I 3. kvartal var det for første gang på over et år vekst i industriproduksjonen. Også eksporten har begynt å øke. Det er imidlertid fortsatt nedgang i investeringer i næringslivet og boliginvesteringene. 5

6 Tjenesteproduksjonen gikk også ned. Da finanskrisen startet for fullt i fjor høst fryktet man en kraftig stigning i arbeidsledigheten. Det var riktignok en kraftig økning i ledigheten fra 2. halvår 2008, fra ca. 2,5 prosent til rundt 3 prosent. Siden begynnelsen av 2009 har imidlertid ledigheten vært noenlunde stabil. Bankpakke 1 (bytteordningen og F-lån med lengre løpetid) som ble introdusert før jul i 2008, bidro med betydelig likviditet til bankene. I februar 2009 kom bankpakke 2. Det ble etablert to fond. Statens obligasjonsfond tilbød obligasjonsfinansiering på inntil 50 mrd. kroner. Dette fondet hadde pr. desember lånt ut mellom 7-8 mrd kroner. Statens finansfond ble etablert med en ramme på 50 mrd. kroner for å styrke kjernekapitalen og dermed utlånskapasiteten til bankene. 28 banker har fått tildelt kjernekapital på til sammen 4,1 mrd. kroner. I begynnelsen av 2009 la regjeringen også fram en finanspolitisk tiltakspakke på totalt 20 mrd. kroner. Av dette var 16,75 mrd. kroner nye tiltak på statsbudsjettets utgiftsside og 3,25 mrd. kroner var skatteletter for næringslivet. Finanspolitikken her i landet er den mest ekspansive på over 30 år. Regjeringen regner med et oljekorrigert budsjettunderskudd på 148,5 mrd. kroner i For 2010 er dette underskuddet beregnet til 154 mrd. kroner. Mot slutten av 2008 kuttet Norges Bank styringsrenta kraftig som følge av finanskrisen. Rentekuttene forsatte utover våren, og i juni ble rentebunnen nådd med en rente på 1,25 prosent. I løpet av sju måneder kuttet sentralbanken renta med 4,5 prosentpoeng. Utover sommeren ble det klart at nedgangen i nasjonal og internasjonal økonomi hadde begynt å stoppe opp. Den første renteøkningen fra Norges Bank kom i oktober med 0,25 prosentpoeng. I desember kom det ytterligere en økning. Konsumprisindeksen og kjerneinflasjonen har steget med henholdsvis 2,2 og 2,7 prosent i perioden januar november Det svært ekspansive statsbudsjettet som ble lagt fram i midten av oktober har også betydning for renta. Kronen begynte å styrke seg allerede sommeren 2009 da Norges Bank ga de første signalene om at styringsrenta kom til å øke i løpet av høsten. Økningen i finanssparingen Forbruket i husholdningene hadde vekst fra 2. halvår Lave renter sammen med lav arbeidsledighet bidro til sterk vekst i disponibel inntekt. Netto rentebelastning målt i disponibel inntekt har gått ned med nærmere 40 prosent i løpet av En stor del av inntektsøkningen har gått til sparing. I 2009 økte husholdningenes banksparing og sparing i fond og aksjefond. Oslo Børs steg over 70 prosent i Livsparing var på defensiven i 2009, sparing i sammensatte produkter falt også og investeringer i næringseiendom stupte. Boligprisene har steget siden nyttår og er nå tilbake på toppnivået i Dersom den økonomiske situasjonen ikke blir dårligere enn antatt vil nok boligprisene øke framover. Økte renter vil trolig dempe veksten noe. På den annen side kan lave boliginvesteringer bygge opp under stigning i boligpriser. SPAREBANKENE I 2009 Finanskrisen påvirket også norske sparebanker negativt. Problemene knyttet seg imidlertid ikke primært til soliditet, men til likviditet. Konkursen i Lehman Brothers i september 2008 førte til at banker over hele verden vegret seg for å låne til hverandre. Påslagene i pengemarkedet ble ekstraordinært høye, og det oppsto likviditetsskvis. Tiltakene som myndighetene satte i gang har hatt god effekt. Likviditetsrisikoen ble redusert gjennom bytteordningen for obligasjoner med fortrinnsrett sammen med F-lån med lang løpetid. Lånene med lang løpetid ble sist tilbudt i begynnelsen av 2009, mens bytteordningen ble faset ut i løpet av høsten. De midlertidige lettelsene for sikkerhet for lån i sentralbanken ble reversert. Norges Bank har i tillegg varslet at bruk av bankpapirer som sikkerhet vil bli ytterligere begrenset. I begynnelsen av finanskrisen fryktet man store tap i bankene som følge av dyp realøkonomisk krise. Norske banker har unngått de store tapene siden norsk økonomi ikke ble hardt rammet. Mange av sparebankene har i løpet av høsten styrket sin soliditet. Dette har blant annet skjedd gjennom emisjoner eller kapitalinnskudd fra Statens finansfond. 28 sparebanker har fått kapitalinnskudd fra dette fondet. Norges Bank har utført stresstest på de største sparebankene. Stresstesten viser at disse bankene vil som følge av 6

7 at de har styrket soliditeten overholde myndighetskravet til kjernekapital, selv om utviklingen i økonomien skulle bli mye dårligere enn antatt. Sparebankene hadde et overskudd på knapt 12 mrd. kroner etter tredje kvartal. Det er en økning på ca. 1,5 mrd. kroner sammenlignet med samme tidsrom i fjor. Sparebankene utenom DnB Nor hadde et resultat på litt over 5 mrd. kroner etter tredje kvartal. Nominelt er dette nærmere 24 prosent høyere enn tredje kvartal Det var først og fremst kursgevinster som bidro til økningen. Målt i gjennomsnittlig forvaltningskapital har det vært en nedgang i lønns- og administrasjonskostnader, og tapene er fortsatt på et moderat nivå. Målt i gjennomsnittlig forvaltningskapital ble rentenettoen redusert med 0,32 prosentpoeng til 1,63 prosent. Nedgangen skyldes for det meste lavere renter som gir mindre avkastning på egenkapitalen i tillegg til økt sikringsfondsavgift. Tapene har økt kraftig siden tredje kvartal i De er likevel lavere enn det man fryktet da finanskrisen satte inn for fullt i fjor høst. De fem største sparebankene har styrket sin soliditet i De øvrige sparebankene er fortsatt svært solide, med en kapitaldekning på over 14 prosent. LOKALE FORHOLD Banken har virksomhet i Hol kommune, med hovedkontor på Geilo og filial i Hol. Arbeidsledigheten i Hallingdal og i Hol har vært lav, til tross for finanskrise og dens virkninger på realøkonomien. Som følge av høy byggeaktivitet når det gjelder fritidseiendommer de siste år samt generelt høyt prisnivå, ble tilbudet av slike eiendommer for høyt i forhold til etterspørselen. Dette ga seg utslag i mindre salg og lavere priser på fritidseiendommer siste halvår 2008 og første halvår Som andre steder ble det derfor et kjøpers marked, spesielt når det gjelder fritidsleiligheter og hytter i den øvre prisklasse. I annet halvår har omsetning av fritidseiendommer tatt seg opp og også prisene i en viss grad, særlig hytter i den lavere og midlere prisklasse. Sysselsettingen blant lokale håndverkere og byggefirma har vært bra i Det er vårt inntrykk at det har vært færre utenlandske arbeidstakere og næringsrivende i byggebransjen i Hol i 2009, som følge av lavere aktiviteter på bygging av næringsbygg og fritidseiendommer. Befolkningstallet i Hol har gått ned de siste årene. Dette skyldes nok en generell urbanisering, lite innflytting av personer som melder flytting, at ungdom flytter ut som følge av utdanning og arbeid samt strukturendringer i reiselivsbransjen og derav færre arbeidsplasser. Endringer i befolkning, aldersstruktur og familiestrukturer påvirker omsetning av boligeiendommer. Inntekter og kostnader ved nybygg påvirker bygging av nye boliger. I Hol kommune er det også 0-grense - konsesjon når det gjelder kjøp av boliger. Hittil har prisene på eneboliger og leiligheter holdt seg godt oppe på turiststedet Geilo, og prisene har økt noe de siste årene i Holet, delvis som en avlastning som følge av høye priser på Geilo. Det er å håpe at utbyggingsprosjekt som det er grunnlag for økonomisk, blir gjennomført i Geilo sentrum i 2010 eller de nærmeste årene, slik at Geilo sentrum blir mer attraktiv som bygdeby for Geilo som turiststed og for Hol kommune. Dette gjelder utvikling av Geilo både som et handelssenter og faktorer som trivsel, arkitektur, parkering for biler og trafikk m.v. I Hol kommune er det ca fritidseiendommer. Byggingen av disse og eiernes bruk av disse eiendommene har medført opprettholdelse av sysselsetting og et grunnlag i tillegg til etterspørsel fra lokalbefolkningen når det gjelder kjøp fra varehandelsbedrifter samt etterspørsel fra tjenesteytende næringer. Det har de siste år vært en strukturrasjonalisering i reiselivsbransjen i Hol, spesielt på Geilo, med derav færre hotellsenger. Finanskrisen medførte likevel et generelt lavere belegg, spesielt fra utlendinger. Enkelt bedrifter sliter med lave belegg og lav lønnsomhet og soliditet. Skiselskapene hadde en bra sesong når det gjelder klima, men de merket nok lavere omsetning i reiselivsbedriftene. Generelt er egenkapital og soliditet samt lønnsomhet og likviditet for svak i flere lokale bedrifter. Nøkkelmannrisikoen er også stor. Men høy arbeidsinnsats fra eiere, lavt privatforbruk og bra økonomistyring er positive faktorer. Finanskrisen har medført få konkurser og tvangssalg i Hol kommune i Det forventes en mindre økning i tvangssalg i Dette er bedrifter eller privatpersoner som ikke har inntekter, egenkapital eller tilfredsstillende økonomisk styring for å kunne beholde eiendommene. 7

8 Høy sysselsetting og lavt rentenivå har medført at personmarkedet i Hol har klart seg bra i Lavere renteutgifter har medført økning i disponible inntekter, og enkelte har også nedbetalt gjeld i større grad. Vi er ikke kjent med at det har vært tvangssalg av boligeiendommer i Hol i Hol kommune har startet i 2009 med ombygging av Hol ungdomsskole. Fellesrådet har startet byggingen av ny kirke på Geilo. Hol kommune har en god økonomi, men gjelden vil øke de nærmeste år som følge av byggeprosjekter og investeringer. Kommunen er en god kommune å bo i, og Hol kommune kom f.eks. nylig på 6 plass blant landets kommuner når det gjelder kommunale tjenester og enkelte andre faktorer. BANKENS VERDIGRUNNLAG, MÅL OG STRATEGIER Bankens verdigrunnlag er innarbeidet i en strategiplan, i tillegg til det som følger av lover og regler. Strategiplanen gjennomgås minimum årlig. Det er høsten 2009 utarbeidet ny strategiplan som gjelder for perioden 1/ og frem til 1/ Banken har etiske retningslinjer. Bankens hovedformål er å fremme sparing ved å ta i mot innskudd og forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som gjelder for sparebanker. Hol Sparebank skal dekke privatpersoners, næringslivets og det offentliges behov for tjenester med lønnsomhet for kundene og banken. Banken har som mål å være en selvstendig lokalbank i Hol kommune og delta i Terra- Gruppen AS for å sikre lønnsomme produkter og lave innkjøpskostnader. Banken vil være en fullservicebank innenfor pengeplassering, kreditt, betalingsformidling og forsikring. BANKENS VIRKSOMHET I ble et regnskapsmessig tilfredsstillende år for Hol Sparebank med et overskudd før skatt på 13,5 mill. kroner. Sammenlignet med 2008 har rentenettoen i kroner samt utbytte blitt vesentlig redusert. Dette skyldes lavere rentenivå med bl.a. lavere avkastning på egenkapital, høy likviditet, konkurranse og lavere inntekter. Markedsutvikling når det gjelder verdipapirer med økning i aksjekurser og lavere spreader på obligasjonslån m.v. har medført oppskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger på verdipapirer. I fjor hadde banken store nedskrivninger og tap på verdipapirer. Tap på utlån og garantier har blitt redusert i forhold til Veksten i totale driftskostnader har vært akseptabel med ca. 2,7 prosent. Banken har en sterk posisjon som lokalbank for privatpersoner og næringslivskunder i Hol kommune. Dette er også bankens primærområde. Banken har også kunderelasjoner til utflyttet ungdom fra Hol, hyttekunder og mange andre som ønsker å benytte en lokalbank øverst i Hallingdal. Bankens utlånsvekst i 2009 er på 0,4 prosent mot 3,4 prosent i Banken har hatt fokus på å redusere enkelte store engasjementer samt styrke kvaliteten i utlånsmassen samt å redusere mislighold ved refinansieringer og salg. Til tross for mange innvilgede nye lån har derfor ovennevnte strategi samt avdragsbetalinger medført en lav utlånsvekst. Innskudd fra publikum økte med 3,5 prosent i I 2008 hadde banken en reduksjon i innskudd på 1,8 prosent. Konkurranse og store innskytere medfører svingninger i innskudd i løpet av året. I løpet av 7 måneder i 2009 kuttet Norges Bank styringsrenta med 4,5 prosent. Høsten 2009 økte Norges Bank styringsrenta med 0,25 prosent i oktober og 0,25 prosent i desember. Som følge av renteendringene som Norges Bank har hatt har Hol Sparebank fulgt opp med rentereduksjoner i utlåns- og innskuddsrenter i I desember vedtok Hol Sparebank en renteøkning på utlåns- og innskuddsrenter, som har virkning fra februar i Bankens likviditet og funding anses å være tilfredsstillende. Innskudd fra publikum som finansierer utlån til publikum er 81,5 prosent pr mot 79,1 prosent pr I løpet av 2009 er det tatt opp et obligasjonslån med løpetid 3 år på 100 mill. kroner, og det er innløst obligasjonslån og andre lån på til sammen kr 120 mill. kroner høsten Banken har callet et ansvarlig lån på 35 mill. kroner og innløst dette i mai I desember har banken fått et kapitalinnskudd i form av fondsobligasjonslån fra Statens finansfond på 25 mill. kroner. Bankens brutto mislighold på lån over 90 dager er pr ca. 54 mill. kroner mot ca. 88 mill. kroner pr Tap på utlån og garantier utgjør 0,36 prosent av brutto utlån pr , mot 0,74 prosent i fjor. 8

9 Når det gjelder forsikring, har banken pr opparbeidet et premievolum på kr 5,2 mill. kroner på skadeforsikringer mot 4,9 mill. kroner pr Premievolumet fordeler seg med kr 1,5 mill. kroner på privatmarkedet, 2,2 mill. kroner på motorvognforsikring, 0,2 mill. kroner på landbruksforsikring og 1,3 mill. kroner på næringsforsikring. Premievolum pr på personforsikringer utgjorde 0,4 mill. kroner, det samme som Utbetalte provisjonsinntekter til Hol Sparebank fra forsikringssalg er 0,6 mill. kroner i 2009, som i Innen betalingsformidling kan nevnes at omsetningen i minibankene ble redusert i 2009 med 7,9 prosent sammenlignet med Antall transer økte med 11,2 prosent i Innskuddsautomaten hadde en reduksjon av omsetningen i 2009 med 8,5 prosent og av transer med 10,2 prosent. Betalingsterminalene hadde en økning i omsetningen i 2009 med 12,2 prosent og en økning i antall transer med 13 prosent. Kontantomsetningen i betalingsterminalene økte med 5,3 prosent i Antall betalingskort som våre kunder benytter er blitt redusert med ca. 5,7 prosent til 6390 ved utgangen av året. Sparebankkort Visa Classic er blitt redusert med 6,4 prosent. Antall avtalegiroavtaler i prosent av antall konti har i 2009 økt fra 72,1 prosent til 77,6 prosent. Antall e-faktura betalere av kunder har i 2009 økt fra 16,3 prosent til 23,9 prosent. Nettbankavtaler i prosent av antall kunder øker stadig og har i 2009 økt fra 57,8 prosent til 60,7 prosent. Provisjonsinntekter fra salg av aksjefond, provisjonsinntekter fra Teller Norge AS (Visa Norge AS) og Terra Kort AS samt kurtasje aksjehandel utgjør for ,8 mill. kroner mot 0,9 mill. kroner i Våre kunder hadde pr plasseringer i pengemarkedsfond, obligasjonsfond og aksjefond totalt på 36,7 mill. kroner. Dette er en økning fra året før på 10 mill. kroner. Brutto nysalg av aksjefond i 2009 har vært 3,1 mill. kroner. Kundenes portefølje i aksjefond har økt vesentlig i verdi i 2009 som følge av økning av markedsverdier på verdipapirer. Antall kunder som benytter banken er i 2009 som i 2008 ca Bekreftelse om fortsatt drift Med bakgrunn i bankens økonomi og soliditet bekrefter banken at det er grunnlag for fortsatt drift. TERRA-GRUPPEN bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrete norske sparebanker og OBOS. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 236 mrd. kroner, hvorav bankene står for 185 mrd. kroner. Terra- Gruppens mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der de hver for seg ville hatt begrensete muligheter til å klare seg godt alene. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Terrabankene har en samlet kundemasse på ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. På bankenes vegne fremforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter og tjenester som den enkelte lokale sparebank ikke ville kunne produsere og tilby alene. Av produkter nevenes debet- og kredittkort fra Terra Kort, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenesetepensjon fra Terra Forvaltning, aksjehandel gjennom Orion Securities fra våren 2010 samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og fremme av næringspolitiske interesser. I tillegg tilbyr Terra-Gruppen bankene felles økonomi- og regnskapstjeneste. 9

10 RESULTATUTVIKLINGEN FOR MORBANKEN Regnskapsprinsipper Konsern- og selskapsregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Driftsresultatet Driftsresultatet før skatt for 2009 ble et overskudd på 13,5 mill. kroner, mot et underskudd på 19,6 mill. kroner i fjor. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde resultatet 0,59 i 2009, mot -0,85 i Rentenettoen er redusert i 2009 med ca. 16 prosent til 37,6 mill. kroner. Utbytter på verdipapirer er blitt redusert med 2,2 mill. i 2009, som følge av lavere beholdning av egenkapitalbevis samt lavere utbytte fra Terra-Gruppen AS. Netto provisjonsinntekter fra bl.a. betalingsformidling og garantier er i 2009 på samme nivå som i 2008 ca. 6,2 mill. kroner. Netto gevinster og oppskrivinger på verdipapirer og gevinster på valuta utgjør for ,6 mill. kroner mot netto tap i 2008 på 24,6 mill. kroner. De samlede driftskostnadene er i 2009 økt med 1 mill. kroner til 36,7 mill. kroner. Driftsresultatet før tap på utlån og garantier og netto gevinster/tap på aksjer, andre verdipapirer og rentebærende verdipapirer er redusert fra 18,9 mill. kroner i 2008 til 8,8 mill. kroner i Tap på utlån og garantier er 6,9 mill. kroner i 2009 mot 13,9 mill. kroner i Styret er av den oppfatning at årets resultat er tilfredsstillende. I et år hvor rentenetto og utbytter er lavere har verdipapirinntekter og lavere tap på utlån medført et overskudd som styrker bankens soliditet samt gir grunnlag for utbytte på egenkapitalbevis samt avsetninger til gaver og gavefond. Bankens skattekostnad er beregnet til 2,5 mill. kroner, slik at resultatet etter skatt ble 11 mill. kroner. Dette tilsvarer en egenkapitalrentabilitet på 6,6 prosent. I 2008 var resultatet etter skatt -17,1 mill. kroner og egenkapitalrentabiliteten var -10,1 prosent. Disponering av årets resultat Korrigert årsoverskudd: Årsresultat etter skatt kr ,- - overført til fond for urealiserte gevinster kr ,- + overføring fra fond for urealiserte gevinster kr ,- Grunnlag for beregning av utbytte kr ,- Styret forslår følgende disponeringer når det gjelder årets overskudd: Avsetning til gavefond kr ,- Utbytte kr 3,55 pr. bevis kr ,- Avsetning til utjevningsfond kr ,- Avsetning til sparebankens fond kr ,- Gaver til allmennyttige formål forelås å utgjøre kr ,-. Dette beløpet blir belastet bankens gavekonto som i regnskapet er oppført under gjeld, og inngår ikke som en del av årets overskuddsdisponering. Banken har formulert følgende utbyttepolitikk: Forstanderskapet fastsetter etter forslag fra styret hvert år utbytte på egenkapitalbevisene på bakgrunn av årets resultat. Hol Sparebank har som mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god avkastning på den samlede egenkapitalen. Det tas sikte på at egenkapitalbeviseierne skal ha en andel av overskuddet som tilsvarer deres andel av egenkapitalen. Hol Sparebank vil vektlegge et konkurransedyktig kontantutbytte. Inklusive overkursfondet og utjevningsfondet utgjorde egenkapitalbevisbrøken ved begynnelsen av ,52 prosent av bankens korrigerte ansvarlige kapital. Som følge av økningen i sparebankens fond i 2009 samt avsetningen til gavefond vil egenkapitalbevisbrøken bli redusert til 26,07 prosent ved begynnelsen av I 10

11 2b-18 i Finansieringsvirksomhetsloven står nevnt at institusjonen ved disponering av utbyttemidler skal legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig. Banken mener å ha oppfylt denne bestemmelsen i og med den marginale endringen i egenkapitalbevisbrøken. Ved beregning av utbytte for 2009 må banken ta hensyn til den avtale som i november 2009 er inngått med Statens finansfond når det gjelder kapitalinnskudd fra Statens finansfond til Hol Sparebank. En av avtalens forutsetninger er at utbytte begrenses med 50 prosent. Restbeløpet av utbyttegrunnlaget avsettes til utjevningsfond. Denne begrensingen gir et utbytte pr. bevis på kr 3,58. Styret har avrundet kontantbeløpet pr. bevis til kr 3,55, og den totale avsetning til utjevningsfond blir derfor kr ,- istedenfor kr ,-. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble på 37,6 mill. kroner i 2009, mot 45,2 mill. kroner i Dette er en nedgang på 7,6 mill. kroner. Bakgrunnen for nedgangen i rentenettoen er bl.a. en høy likviditet gjennom finanskrisen- med høyere innlån og større plasseringer i likvide eiendeler som bankinnskudd, lavere avkastning på egenkapitalen, lavere rentenivå og mange renteendringer, konkurransesituasjonen og lavere inntekter på obligasjoner samt refinansieringer og tiltak for å redusere misligholdte lån og forbedre kvaliteten på utlånsporteføljen og derav også lav vekst i brutto utlån. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er rentenettoen redusert fra 1,95 prosent pr til 1,63 prosent pr Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter var i ,5 mill. kroner mot minus 15,1 mill. kroner i 2008, som er en økning på 34,6 mill. kroner fra Netto gevinster og oppskrivinger på verdipapirer samt netto gevinster på valuta var i ,6 mill. kroner mot et netto tap på verdipapirer og valuta i 2008 på 24,6 mill. kroner. Dette er en endring på 36,2 mill. fra Inntekter fra utbytter har blitt redusert med ca. 2,2 mill. kroner i 2009 sammenlignet med I inntekter fra utbytter inngår utbytte på egenkapitalbevis og aksjer. Netto provisjonsinntekter er på samme nivå i 2009 som i 2008 netto 6,2 mill. kroner. Netto andre driftsinntekter har økt med ca. 0,6 mill. kroner. Driftskostnader Samlede driftskostnader utgjorde 36,7 mill. kroner i 2009, som er en økning på 1 mill. kroner fra 2008 eller 2,7 prosent. Driftskostnadene utgjorde pr ,59 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 1,54 prosent i De samlede personalkostnadene ble 19,1 mill. kroner i år 2009 mot 17,5 mill. kroner i 2008, en økning på 1,6 mill. kroner. Lønnskostnadene økte med 0,4 mill. kroner, pensjonskostnader økte med 1,4 mill. kroner, mens sosialkostnader ble redusert med 0,2 mill. kroner. Øvrige administrasjonskostnader ble 6,3 mill. kroner i 2009 mot 5,9 mill. kroner i Avskrivningene var 2,3 mill. kroner i 2009, mot 2,7 mill. kroner i Andre driftskostnader ble 8,9 mill. kroner for 2009, som er en reduksjon på 0,7 mill. kroner fra Banken hadde i 2009 ikke kostnader knyttet til organisasjonsutvikling. Driftskostnader i prosent av netto rente- og kredittprovisjonsinntekter og netto driftsinntekter var 64,3 prosent pr mot 119,3 prosent pr Tar man bort netto tap eller netto gevinster på verdipapirer og valuta fra netto driftsinntekter utgjorde driftskostnadsnøkkeltallet 80,7 prosent pr mot 65,5 prosent pr Tap og tapsavsetninger Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med forskrift fra Finanstilsynet om regnskapsmessig behandling av tap på utlån og garantier. Det er etter styrets oppfatning etablert gode interne kontrollrutiner. Banken hadde i 2009 netto ca. 6,9 mill. kroner i tap på utlån og garantier mot netto 13,9 mill. kroner i I 2009 er individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier økt med ca. 3,8 mill. kroner, mens gruppenedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier er økt med ca. 0,7 mill. kroner. Det er konstatert tap på utlån med 3,3 mill. kroner. Tilbakeføring av tidligere individuelle nedskrivninger er ca. 2,7 mill. kroner. 11

12 Samlet er individuelle tapsnedskrivninger og gruppenedskrivninger økt fra 30,1 mill. kroner pr til 34,6 mill. kroner pr Styret anser tapsnedskrivningene for å være tilstrekkelige i forhold til porteføljens risiko og kjenner for øvrig ikke til lån eller garantier som vil kunne føre til store tap for banken i Banken antar at netto tap på utlån og garantier vil utgjøre ca. 6 mill. kroner pr. år i 3 år fra og med år Banken hadde i 2009 gruppenedskrivninger på ca. 0,6 prosent av brutto utlån. MORBANKENS BALANSE Forvaltningskapitalen Forvaltningskapitalen var ved utgangen av året 2.359,6 mill. kroner, som er en økning på ca. 59 mill. kroner fra 2008 eller 2,6 prosent. I 2008 var det en økning på 1,8mill. kroner eller 0,08 prosent. Innskudd Ved årets slutt var innskudd fra kunder 1.531,6 mill. kroner. Dette er en økning på 51,6 mill. kroner eller 3,5 prosent sammenlignet med forrige årsskifte. I 2008 var det en reduksjon i innskudd på 26,7 mill. kroner eller 1,8 prosent. Privatmarkedet representert ved lønnsmottakere og pensjonister etc. har innskudd pr på samme nivå som Offentlig sektor har hatt en innskuddsvekst på 12,6 prosent. Innskudd fra næringslivet viser en økning på ca. 2,6 prosent i Innskudd fra eiendomsdrift har hatt en økning på 10,4 mill. kroner eller 10,5 prosent. Av innskudd fra publikum på 1.531,6 mill. kroner pr utgjorde innskudd fra personmarkedet 665,7 mill. kroner og fra næringsliv og offentlig sektor 533,4 mill. kroner. Pr hadde banken fastrenteinnskudd på 19,4 mill. kroner, som er en økning på 4,9 mill. kroner fra forrige årsskifte. Ved årets slutt var gjeld til kredittinstitusjoner 167 mill. kroner, som er en reduksjon på 22 mill. kroner fra Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer utgjorde 339 mill. kroner pr som er en økning på 25,9 mill. kroner fra forrige årsskifte. Ovennevnte innlån har en løpetid på fra ca. 11 mnd. til ca. 4 år. Banken har også et ansvarlig lån på 50 mill. kroner som har en løpetid på 10 år fra mars 2008 og et fondsobligasjonslån på 40 mill. kroner opptatt i I desember 2009 fikk banken et kapitalinnskudd fra Statens finansfond på 25 mill. kroner med innløsningsrett for Hol Sparebank, under forutsetning av Finanstilsynets godkjennelse. Utlån Brutto utlån økte i 2009 med 7,5 mill. kroner til 1.878,7 mill. kroner eller med 0,4 prosent. I 2008 var utlånsveksten 3,4 prosent. Utlån til privatmarkedet gjelder lån til lønnsmottakere, boliglån og andre utlån til privatkunder som kjøp av fritidseiendommer og biler etc. Utlånsveksten utgjorde her 51,5 mill. kroner i 2009 eller 4,3 prosent. Utlån til næringslivet viste en reduksjon på 44 mill. kroner i 2009 eller -6,5 prosent. Utlån til industri har blitt redusert med ca. 11 mill. kroner eller 28,2 prosent. Utlån til bygg- og anleggsvirksomhet har blitt redusert med ca. 9 mill. kroner eller 9,2 prosent. Utlån til omsetning og drift av fast eiendom er blitt redusert med ca. 7 mill. kroner eller 3,6 prosent. Av de samlede utlån på 1.878,7 mill. kroner utgjorde utlån til personmarkedet 1.246,5 mill. kroner, 66,3 prosent, og utlån til næringsliv og offentlig sektor 632,2 mill. kroner, 33,7 prosent. Kasse-/drifts og brukskreditter har økt med 24,3 mill. kroner i Byggelån er redusert med 76,0 mill. kroner sammenlignet med Nedbetalingslån har økt med 59,1 mill. kroner sammenlignet med Pr hadde banken fastrentelån på 79,8 mill. kroner, som er en økning på ca.26,2 mill. kroner fra forrige årsskifte. 12

13 Garantier Bankens samlede garantiansvar var ved utgangen av ,3 mill. kroner. Ved forrige årsskifte var det samlede garantiansvar 40,7 mill. kroner. Bankens garantier for kunders valutalån utgjør 29,9 mill. kroner av totalt garantiansvar på 51,3 mill. kroner. Verdipapirer Bankens beholdning av plasseringer i verdipapirer var pr ,6 mill. kroner, mot 211,3 mill. kroner ved forrige årsskifte. Obligasjonsporteføljens gjennomsnittlige løpetid er ved årsskiftet 3,6 år mot 4,1 år ved årsskiftet i Obligasjoner er frivillig klassifisert til virkelig verdi over resultat. Obligasjonsbeholdningen er vurdert til markedsverdi. I løpet av året er beholdningen av rentebærende verdipapirer redusert med netto ca. 12,9 mill. kroner. Beholdningen er netto oppskrevet i løpet av året med ca. 4,7 mill. kroner. Obligasjoner har vesentlig en fordeling på stat, bank og kraft. Ca. 53,1 prosent av obligasjonene løper til fast rente og resten til flytende rente. I løpet av 2009 er det foretatt kjøp og salg av obligasjoner, salg av obligasjonsfond og kjøp av pengemarkedsfond. Beholdningen av aksjefond, egenkapitalbevis, aksjer, aksjer tilgjengelig for salg og pengemarkedsfond m.v. er økt med ca. 8,2 mill. kroner. Det er gjennomført oppskrivinger og tilbakeføringer av nedskrivinger på ca. 4,1 mill. kroner. Bakgrunn for netto økning er primært kjøp av pengemarkedsfond. Verdien av bankens beholdning av aksjer, andeler og egenkapitalbevis var 91,7 mill. kroner ved årsskiftet. Som følge av tiltakspakkene som myndighetene i mange land har gjennomført og et generelt noe lysere makrobilde, mindre risiko i finanssektoren og bedring i selskapsresultater har markedene bedret seg i 2009 og kurser på verdipapirer har gått opp. Spreadene har gått inn på obligasjoner, slik at kursene på slike papirer har gått opp. Oslo Børs steg med ca. 70 prosent i 2009, men den samme børsen hadde et fall på vel 50 prosent i En plassering som banken har i Obligasjonsforetaket III vil løpe med 0 rente til forfall i 2015 slik at egenkapitalen skal styrkes. Investorene inkl. Hol Sparebank skal få 100 prosent oppgjør av hovedstolen i Det er utarbeidet retningslinjer for forvaltning og handel med verdipapirer. Bankens styre har fastsatt maksimumsrammer for disse aktiviteter. Det foretas en løpende kontroll av at virksomheten holdes innenfor disse rammer. SOLIDITET Ved årsskiftet hadde konsernet en netto ansvarlig kapital på 251,5 mill. kroner. Risikovektet kapitalkrav beløp seg til 105,8 mill. kroner. Kapitaldekningen for konsernet Hol Sparebank var pr ,0 % og kjernekapitaldekningen 14,8 %. I bankens ICAAP, samt i strategiplan, er målene for henholdsvis kapitaldekning og kjernekapitaldekning 15 % og 11 % for konsernet. KONSERNSELSKAP Sparebanken eier 88,3 prosent av aksjene i Fremstad AS, som således er et datterselskap. Pålydende verdi av aksjeposten er kr ,- og bokført verdi er kr ,-. Selskapets aksjekapital er på kr ,-. Banken har videre et leieboerinnskudd i selskapet bokført til kr ,-. Banken mottok i 2009 renteinntekter på leieboerinnskuddet etter en rentesats på 6 prosent. AS Fremstad noterte et årsoverskudd for 2009 på 0,1 mill. kroner etter skatt. Selskapets egenkapital var pr ,2 mill. kroner. Datterselskapets regnskap er omarbeidet til IFRS i utarbeidelsen av konsernregnskapet. KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN Konsernet hadde en positiv netto kontantstrøm fra virksomheten med 19,5 mill. kroner i I 2008 var kontantstrømmen negativ med 0,1 mill. kroner. Forskjellen mellom dette og driftsresultatet for de siste to år 13

14 skyldes i vesentlig grad refinansiering av innlån og opptak av fondsobligasjon i Statens finansfond samt reduksjon i bankens obligasjonsportefølje. Likvide midler er i hovedsak tilført gjennom opptak av nye obligasjonslån på 100 mill. kroner. For 2008 var netto tilførsel av obligasjonslån 110 mill. kroner. Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved utgangen av året var 73,5 mill. kroner mot 54,0 mill. kroner i FINANSIELL RISIKOSTYRING Bankens aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. Den finansielle risikoen reduseres ved bruk av rutiner og rammer i tillegg til de lovregler som gjelder. Styret har vedtatt prinsipper for risikostyring gjennom bankens instruksverk, policy for intern kontroll og etablerte nøkkelkontroller. Bankens administrasjon har ansvar for å følge opp den daglige risikostyringen. Styret holdes løpende orientert gjennom månedlige rapporter. Internkontrollen er det vesentligste hjelpemiddelet for å redusere den operasjonelle risikoen. Banken har en løpende oppfølging av denne. Bankens internrevisjon rapporterer jevnlig til styret. Markedsrisiko Markedsrisiko består for banken av kursrisiko, renterisiko og valutarisiko. Når det gjelder verdipapirer, kan bankens plasseringer oppdeles i egenkapitalinstrumenter og renteinstrumenter. Egenkapitalinstrumenter består av bl.a. aksjer, aksjefond, egenkapitalbevis, andeler i pengemarkedsfond og plasseringer i eiendom. Porteføljen er pr ca. 91,7 mill. kroner. Ca 22,6 mill. kroner av denne porteføljen utsettes direkte for svingninger på Oslo Børs og internasjonale børser. Ved en gjennomsnittlig 30 prosent reduksjon i kurser vil porteføljen av aksjefond, aksjer og egenkapitalbevis gi en resultateffekt på ca. 6,8 mill. kroner. Bankens portefølje av obligasjoner, pr ca. 120 mill. kroner, påvirkes av endringer i korte og lange renter og margin/spreader. Fastrenteobligasjoner utgjør ca. 53,1 prosent av den totale portefølje, og denne andelen påvirkes ved endringer i lange renter. Sensitiviteten i obligasjonsporteføljen kan klassifiseres ved eksponering ved 1 prosent endring i rente. Denne eksponeringen var 1,5 mill. kroner pr , mens bankens ramme for dette er 4 mill. kroner. Porteføljen av flytende rente obligasjoner f.t. ca. 46,9 prosent påvirkes når det gjelder renteavkastning av utvikling i NIBOR- rente. Høyere korte markedsrenter gir høyere avkastning på denne porteføljen og lavere når markedsrentene faller. Bankens innlån utover innskudd samt ansvarlige lån og fondsobligasjonslån er knyttet opp mot NIBOR- rente. Banken har også noen ordinære innskudd og utlån som er knyttet opp mot NIBORrente. Når rentene stiger, vil den negative effekten på bankens resultat bli større, siden banken har en større andel på passivasiden enn aktivasiden som er knyttet opp mot NIBOR- rente. Når NIBOR- renten faller, får det motsatt effekt. Bankens rentenetto påvirkes av rentemargin på utlån/innskudd og renteavkastning på obligasjoner og renter på innlån. Rentemarginen utlån/innskudd påvirkes av rentenivå og konkurranse. Rentenettoen er 1,63 prosent pr mot 1,95 prosent p.a. pr Rentemarginen er 2,34 prosent pr mot 2,64 prosent pr Styret har utarbeidet rutine for plasseringer i verdipapirer med angivelse av totale rammer for plasseringer og rammer for plasseringer i type verdipapirer, bransjer og selskaper. Det foreligger også ramme for durasjon i obligasjonsporteføljen. Når det gjelder valutarisiko, har banken ikke plasseringer i valutainnskudd og heller ikke egne valutalån. Markedsrisikoen når det gjelder valutalån, anses for å være liten. Markedsrisikoen når det gjelder utlån og verdipapirer samt innlån anses for å være middels. Kredittrisiko Kredittrisiko for banken oppstår som følge av plasseringer i utlån og garantier samt i verdipapirer. 14

15 Banken har i strategiplan og budsjett fastsatt rammer og tall for vekst i utlån. Strategiplan omhandler også rammer for størrelse og antall store engasjementer. Det foreligger som nevnt verdipapirrutine. Store engasjementer blir rapportert på egne lister til adm. og styret samt på styrerapporter til styret. Administrasjonen har ansvar for å følge opp utviklingen i store engasjementer. Bankens utlånsvirksomhet styres av banksjef, som også er kredittansvarlig. Pr utgjorde de 20 største engasjementene 288,0 mill. kroner av totale utlån på mill. kroner Banken har fastsatt rammer for utlån til jordbruk, skogbruk og fiske, bygge- og anleggsvirksomhet, overnattings- og serveringsvirksomhet samt omsetning og drift av fast eiendom. Kredittrisiko oppstår på utlån/garantier som følge av mislighold eller hendelser som må medføre nedskrivninger. Banken gjennomgår portefølje av utlån og garantier og foretar individuelle nedskrivninger. Gruppenedskrivninger på utlån og garantier foretas med basis i risikoklassifiseringer samt makroutvikling og lokalutvikling. Brutto mislighold på utlån pr er 54 mill. kroner, som utgjør 2,8 prosent av totale utlån, som er en nedgang fra 4,7 prosent i fjor. Tapsnedskrivninger er 34,6 mill. kroner pr , som utgjør 1,84 prosent av totale utlån mot 1,61 prosent i fjor. Kredittrisiko i obligasjonsportefølje oppstår som følge av konkurs, gjeldsforhandlinger eller makrohendelser. Som følge av denne risiko benyttes rammer i rutine og plasseringer for å spre risiko på mange selskaper. Endringer i valutakurser kan medføre høyere kredittrisiko på valutalån, som banken har garantert for. Denne porteføljen er 29,9 mill. kroner pr Det har ikke vært tapshendelser på garantier for valutalån i Kredittrisiko på utlån anses å være middels, og kredittrisiko på verdipapirer anses å være lav. Likviditetsrisiko Bankens likviditetsrisiko er risikoen for å ikke kunne betale skyldnader ved forfall. Økonomiansvarlig og banksjef har den daglige oppfølgingen av likviditet. Likviditetsrapportering inngår i den månedlige styrerapporten. Virkemidler i likviditetsstyringen er bl.a. likviditetsbudsjetter, likviditetsindikatorer, innskuddsdekning, trekkfasiliteter, funding og oversikt over utlån/innskudd og innlån fra markedet. Det foretas stresstesting. Likviditetsindikator 1 viser pr tallet 110,58 som medfører et positivt avvik sammenlignet med referansegjennomsnittet til Finanstilsynet. Forfallsoversikt over innlån og ansvarlig lån/fondsobligasjonslån viser forfallsdatoer fra mars 2010 og til mars Trekkfasiliteter i andre banker har ikke vært benyttet i Ca. 75 prosent av verdipapirer i handelsporteføljen pr anså banken som likvide verdier. Banken fokuserer på oppfølging av likviditet. Likviditetssituasjonen anses som god. Bankens høye innskuddsdekning har blitt redusert de siste år og er nå på ca. 81,5 prosent. Prisen på innlån i obligasjonsmarkedet har blitt redusert i 2009 som følge av lave pengemarkedsrenter og NIBOR-renter samt en vesentlig nedgang i spreader som følge av mindre risiko og bedre likviditet i finansmarkedene. Ved opptak av fondsobligasjonslån og ansvarlige lån er fortsatt spreadene betydelig høyere enn de var for et par år siden Det har blitt mye lettere i løpet av 2009 å finansiere seg i obligasjonsmarkedet for sparebankene, både når det gjelder tilgang av kapital og at prisen er blitt redusert. Spreadene begynner å nærme seg nivået før finanskrisen. Tilliten til finansmarkedet og bankene har økt i løpet av Likviditetsrisikoen anses for å være lav. EGENKAPITALBEVIS Fra 1/ benevnes grunnfondsbevis som egenkapitalbevis. Ved lov av nr. 46 ble det foretatt endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover. De sentrale endringene i grunnfondsbevisforskriften ble innarbeidet i finansieringsvirksomhetsloven. Lovendringene trådte i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt ble det iverksatt ny forskrift om egenkapitalbevis, til erstatning for de deler av 15

16 grunnfondsbevisforskriften som ikke ble innarbeidet i finansieringsvirksomhetsloven, i hovedsak valgregler for egenkapitalbeviseiernes representasjon i forstanderskapet. Egenkapitalinstrumentet gjennomgikk ved omdanning til egenkapitalbevis flere vitale forandringer. Det viktigste ankepunktet mot grunnfondsbevismodellen har vært utdanningseffekten. Denne effekten har oppstått som følge av at grunnfondsbeviseierne i praksis har krav på den delen av bankens overskudd som tilsvarer deres eierandel i banken (eierbrøk). Den andre delen av overskuddet tilføres sparebankens fond (grunnfondet), redusert for tildeling til gaver. Hvis den andel av grunnfondsbeviseiernes overskudd som utdeles til kontantutbytte til eierne overstiger gavetildelingens andel av det resterende overskudd, vil eierbrøken synke. Over tid vil da eierbrøken reduseres, og grunnfondsbevisene bli utvannet. Som følge av at gaveandelen maksimalt har utgjort 25 prosent av den eierløse kapitals andel av overskuddet, mens kontantutbyttet tradisjonelt har vært høyt i sparebankene opp mot 100 prosent har eierbrøken i de fleste banker blitt redusert. På sikt kan det resultere i at banken vil kunne få et overkapitaliseringsproblem med mindre banken vokser sterkt og foretar emisjoner. Endringene i lovgivningen om egenkapitalbevis har som hovedformål å eliminere utvanningseffekten ved å legge forholdene til rette for forholdsvis lik utdeling av kontantutbytte og gaver slik at eierbrøken kan forbli konstant. Ved disponering av utbyttemidler bør institusjonen legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig. Egenkapitalbeviseierne og grunnfondet vil i så måte få lik behandling som aksjonærene i et aksjeselskap. Dette vil få konsekvenser for utbyttepolitikken ved at en større andel av egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet blir overført til utjevningsfondet. Fjerning av utvanningseffekten blir muliggjort ved at bankene får økte muligheter til å utdele gaver. Utdeling av gaver (og gavefond) og kontantutbytte utover 30 og 60 prosent av overskuddet skal henholdsvis meldes inn til eller krever konsesjon fra Finanstilsynet. I sin vurdering skal tilsynet legge soliditetsmessige hensyn til grunn. Uten konsesjon kan dermed banken utdele inntil 60 prosent av overskuddet til gaver og kontantutbytte, mens 40 prosent overføres til utjevningsfondet og grunnfondet. En egenskap ved grunnfondsbevis som blir videreført med innføring av egenkapitalbevis, er at egenkapitalbeviseiernes innflytelse i forstanderskapet forblir begrenset. Minimum 20 prosent og maksimalt 40 prosent av forstanderne velges av egenkapitalbeviseierne. Imidlertid kan egenkapitalbeviseierne etter den nye lovgivningen få økt innflytelse. Forstanderskapet kan beslutte at det kreves 2/3 flertall blant de representanter som er valgt av egenkapitalbeviseierne for visse vedtak som særlig berører eierne. Dette gjelder blant annet nedsettelse og forhøyelse av egenkapitalbevis og vedtak om sammenslåing eller omdanning til aksjebank. En ulempe for eierne av egenkapitalbevis er at overkurs heretter skal fordeles på egenkapitalbeviseiernes overkursfond og det nyopprettete kompensasjonsfondet som inngår i grunnfondets kapital. Helt sentralt for egenkapitalbevisets stilling er at prioritetsrekkefølgen er beholdt ved underskuddssituasjoner og ved avvikling. Dog har det nyopprettete kompensasjonsfondet blitt gitt lik prioritet med overkursfondet. Disse fondene vil ha bedre prioritet enn utjevningsfondet og grunnfondet., men dårligere prioritet enn egenkapitalbevisene. Som følge av EU-krav varsler Finansdepartementet at det på sikt kan stilles strengere krav til egenkapitalbevisets stilling. Med innføring av egenkapitalbevis har myndighetene kommet næringen i møte slik at beviset blir tilstrekkelig attraktivt for investorene. Hol Sparebank hadde 375 egenkapitalbeviseiere ved utgangen av 2009, hvorav 121 er hjemmehørende i Hol kommune. Kursen på egenkapitalbevisene har gjennom året ligget i område 88 til 105. Omsetningen på Oslo Børs i 2009 var bevis eller 2,0 prosent av totalt antall utstedte bevis. Det er utarbeidet finansiell kalender i 2009 for 2010, som er oversendt Oslo Børs. KAPITALINNSKUDD FRA STATENS FINANSFOND Banken søkte i september 2009 om kapitalinnskudd fra Statens finansfond. Hensikten med dette virkemiddelet fra myndighetenes side er å øke og opprettholde kapasiteten til bankene når det gjelder utlån til næringslivet samt at kjernekapital til bankene øker. Banken fikk innvilget søknadsbeløpet på 25 mill. kroner, og dette ble utbetalt ca. 1/ Det er totalt 28 banker som har søkt og fått innvilget kapitalinnskudd. Kapitalinnskuddet medfører bl.a. en begrensning når det gjelder utbetaling av utbytte på egenkapitalbevis, slik at 50 prosent kan utbetales av utbyttegrunnlaget. Restbeløpet må overføres til utjevningsfond. Det er også begrensninger på lederlønn, slik at for Hol Sparebank kan ikke banksjefens lønn økes i Banken må også rapportere utlånsutvikling m.v. halvårlig og regnskapstall til Statens finansfond. 16

17 Når det er grunnlaget for det i markedet når det gjelder pris på fondsobligasjonslån samt når slike fondsobligasjonslån i markedet kan inngå i ansvarlig kapital når det gjelder kjernekapital utover 15 prosent, er det bankens strategi å vurdere innløsning av kapitalinnskuddet fra Statens finansfond med opptakelse av et lån i markedet, under forutsetning av godkjennelse fra Finanstilsynet. ENDRINGER AV VEDTEKTER SAMT KRAV TIL REVISJONSUTVALG Som følge av endringer i Finansieringsvirksomhetsloven og Sparebankloven og ny forskrift når det gjelder egenkapitalbevis har Finanstilsynet utarbeidet nye standardvedtekter for sparebanker. Styret i banken har under utarbeidelse nye vedtekter for banken. Utkast til nye vedtekter vil bli gjennomgått av styret i januar 2010, og de nye vedtektene vil bli vedtatt av forstanderskapet i banken i slutten av februar Nye regler om revisjonsutvalg vil bli innarbeidet i de nye vedtektene. Det er to alternativer når det gjelder revisjonsutvalg, et utvalg blant styremedlemmene eller hele styret. Banken går for at hele styret skal være revisjonsutvalg. Revisjonsutvalgets oppgaver er beskrevet i vedtektene. Et av styremedlemmene må være uavhengig av virksomheten og ha kompetanse innen regnskap eller revisjon. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Banken har til hensikt å følge Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse utgitt av Oslo Børs m.v., så langt den passer for banken. Et eget avsnitt i årsrapporten dokumenterer hvordan anbefalingen følges. Banken er også underlagt et omfattende lov- og regelverk, som for en stor del ivaretar god eierstyring og selskapsledelse. Retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte Banken har etter organisasjonsplanen to ledende ansatte, banksjef og ass. banksjef. Godtgjørelse til banksjef behandles og avgjøres av styret en gang i året. Styrets formann og nestformann har et møte med banksjefen en gang i året, hvor godtgjørelse gjennomgås. Før møtet innhentes bl.a. opplysninger om lønnsutvikling og lønnsnivå for banksjefer som er daglige ledere i sparebanker av tilsvarende størrelse, lønnsutvikling generelt i banker og i samfunnet for øvrig, bankens økonomiske utvikling etc. Etter at møtet med banksjefen er avholdt fremlegger styrets formann og nestformann et forslag til godtgjørelse, som behandles av styret i banken, som avgjør om og hvilken endring godtgjørelse skal ha. Godtgjørelse til ass. banksjef behandles og avgjøres av banksjefen en gang i året. Banksjefen foretar en gjennomgang, som baserer seg på lønnsutvikling i sammenlignbare banker, lønnsutvikling internt i banken, endring av ansvar og oppgaver m.v., økonomisk utvikling i banken etc. Med bakgrunn i disse faktorer foretar banksjefen en avgjørelse om og eventuelt hvilken endring som skal skje i godtgjørelsen for ass.banksjef. Disse retningslinjene er veiledende for styret. Dersom styret i en avtale fraviker retningslinjene, skal begrunnelsen for dette angis i styreprotokollen. Når det gjelder tilleggsytelser utover ordinær lønn, omfattes ledende ansatte av en ytelsesbasert pensjonsording, som de øvrige ansatte. Det er inngått førtidspensjonsavtale med banksjefen. Banksjefen har en fri bil-ordning samt at telefon og internett dekkes av banken. Ass. banksjef har telefongodtgjørelse. Banken har en bonusavtale som trer i kraft når bankens lønnsomhet er god nok. Banksjefen og ass.banksjef omfattes av denne på samme måte som de øvrige ansatte. Det foreligger for øvrig ingen andre tilleggsytelser til ledende ansatte, ingen etterlønnsordninger til ledende ansatte og heller ingen variable elementer i godtgjørelsene til ledende ansatte. Det er ikke inngått noen avtaler eller endret noen avtaler i det foregående regnskapsåret som medfører avtaler om godtgjørelse som nevnt i almennaksjeloven 6-16 a, først ledd tredje punktum nr. 1 til 6, som har virkning for selskapet og egenkapitalbeviseiere. 17

18 I henhold til avtale med Statens finansfond har banken definert banksjefen som leder. Banksjefens lønn har ikke økt i 2009 og vil heller ikke øke i Dette er i tråd med krav fra Statens finansfond. ORGANISASJON Forstanderskapet og styret På forstanderskapets valgmøte i 2009 ble Gunhild Haugan gjenvalgt som formann for 1 år og Arne Ramberg ble valgt som ny nestformann for 1 år. Olav Teigen ble gjenvalgt som styremedlem for 2 år, og Per Egil Gauteplass og Randi Frellumstad ble valgt som nye styremedlemmer for 2 år. Gunnar Skogheim ble gjenvalgt som styremedlem for 1 år. Olav Teigen ble gjenvalgt som styreformann for 2 år, og Gunnar Skogheim ble gjenvalgt som nestformann for 1 år. Personalet Hol Sparebank hadde ved årets slutt 33 hel- og deltidsansatte medregnet vaktmester og renholdspersonale. Omregnet utgjorde bemanningen 30,6 årsverk, mot 31,1 et år tidligere. Da nåværende ass. banksjef går av med pensjon i løpet av 1. halvår 2010, har banken ansatt ny ass. banksjef som tiltrer i denne stilling ¼ Utviklingen innenfor finansnæringen krever at banken stadig har fokus på opplæring og kompetanseheving. Både ved intern opplæring og ved eksterne og interne kurs har de ansatte vist stor interesse for å delta, og dette er viktig for banken fremover. Det er nødvendig å holde kompetansen på et høyt nivå, i forhold til hva myndighetene, bransjen, kundene og markedet krever. Høyere kompetanse sikrer også en bedre arbeidsfordeling og fleksibilitet og gir mindre sårbarhet i banken. Vi er i gang med ytterligere kompetanseheving i forhold til medarbeidernes kunnskaper innenfor finansiell rådgivning. Banken har for de ansatte etablert kollektiv pensjonsforsikring og gruppelivsforsikring gjennom Vital Forsikring. Yrkesskadeforsikring og yrkessykdomsforsikring er dekket gjennom Terra Skadeforsikring. Yrkesreiseforsikring er dekket gjennom Gjensidige. HELSE, ARBEIDSMILJØ, SIKKERHET OG LIKESTILLING Styret vurderer arbeidsmiljøet i banken som godt. Gjennom HMS-arbeidet internt i banken, (Hallingdal og Valdres Bedriftshelsetjeneste/HaVa) og utviklingssamtaler kartlegges det interne arbeidsmiljøet i banken. Resultatene brukes som grunnlag for å sette i verk forbedringstiltak. Totalt sykefravær var 694 dager eller 9,4 prosent av total arbeidstid i 2009 mot 713 dager eller 7,5 prosent av total arbeidstid i Hol Sparebank vil i samarbeid med bedriftshelsetjenesten arbeide aktivt for å holde sykefraværet på et lavt nivå. Det har ikke vært noen skader eller ulykker blant arbeidstakerne under utførelsen av arbeidet. Banken vektlegger likestilling når det gjelder kjønn i tilsettinger i nye stillinger inkl. lederstillinger og ved omorganiseringer. Valgkomiteene i sparebankene som foreslår medlemmer til forstanderskap, styre og kontrollkomité har fra Sparebankforeningen blitt oppfordret til å foreslå flere kvinner til disse organene, dersom kvinnene er svakt representert. Ved slutten av 2009 var 2 kvinner medlemmer av bankens styre, en andel lik 33 prosent. Banken har også en kvinne som formann i forstanderskapet. I ledende stillinger i banken var det pr menn og 0 kvinner. I banken legges det vekt på at sikkerheten ved kontorene skal være god, og sikkerheten holdes løpende under overvåkning. Bankens sikkerhetsrutiner vurderes som gode. Sikkerhetsarbeidet og HMS drives etter gjeldende lover og regler. Etter styrets oppfatning forurenser ikke bankens virksomhet det ytre miljø. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak på miljøområdet i

19 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSAKTIVITETER Banken har ikke hatt noen forskningsaktiviteter i 2009 og har heller ikke planer om noen i I løpet av året utvikles banken gjennom kurs og møter som de ansatte deltar på samt bankens deltakelse i Terra-Gruppen AS, Sparebankforeningen, samarbeid med andre banker m.v. I tillegg pågår det en rekke aktiviteter for å utvikle kompetansen hos de ansatte i banken innenfor mange fagområder og for å tilfredsstille bransjenormer og lover og regler. KAPITALDEKNINGSREGELVERK Finansdepartementet fastsatte 14/ en ny forskrift om kapitalkrav, som også gjelder sparebanker. Formålet med forskriften er å styrke det finansielle system, mer risikofølsomme kapitalkrav, bedre risikostyring og kontroll, tettere tilsyn og mer informasjon til markedet. Kapitaldekningsregelverket består av tre pilarer: Pilar 1 Nye minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2 Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 3 Markedsdisiplin krav til offentliggjøring av informasjon Hol Sparebank gjennomførte risiko- og kapitalvurderingsprossessen (ICAAP) for 2009 i februar ICAAPrapporten ble godkjent av styret og oversendt Finanstilsynet i mars Banken utarbeidet også Pilar 3 dokumentet for 2008 og offentliggjorde dette på bankens nettsted samtidig som årsrapporten for 2008 ble lagt frem. TVISTESAKER Banken er ikke involvert i tvistesaker som forventes å påvirke bankens resultat vesentlig. HENDELSER ETTER Det er ikke oppstått forhold etter avslutningen av regnskapsåret som har innvirkning på bedømmelsen og vurderingen av regnskapet for 2009 utover det som er nevnt i denne årsberetningen. UTSIKTENE FOR 2010 Det forventes en lav arbeidsledighet i bankens markedsområde samt at antall konkurser vil være få. På den annen side er det ikke vekst i folketallet i Hol kommune. Bedrifter som har tilknytning til reiseliv har utfordringer når det gjelder opprettholdelse og økning av volum på omsetning og belegg. Dette vil gi seg utslag i lavere lønnsomhet og likviditet. Bedrifter i enkelte andre bransjer er også sårbare når det gjelder omsetning, bruttofortjeneste og likviditet. Bankkonkurransen vil bli hardere i Hol kommune i Dette vil påvirke rentenetto og utlånsvekst. Utlånsveksten vil også bli påvirket av at banken vil fortsette arbeidet med opprydding i misligholdte låneengasjementer og bedring av kredittkvaliteten i utlånsmassen. Banken vil også vektlegge god kredittvurdering. Innskudd fra publikum påvirkes av konkurranse, generell økonomi og inntekter og rentenivå, men også av størrelsen på innskudd. Innskudd vil derfor som vanlig svinge en del i løpet av året. Det forventes at Norges Bank vil øke sine styringsrenter med ca. 1 prosent i løpet av året. Bankenes utlåns- og innskuddsrenter ventes å øke tilsvarende. Mislighold på lån vil neppe øke som følge av renteøkninger da renteøkningene er forventet, og de vil være gradvise og små. Banken vil arbeide for å øke rentenettoen i kroner i Vi regner samtidig med lavere netto inntekter på verdipapirer i Tap på utlån forventes å være på samme nivå som i Basert på ovennevnte forventer banken et positivt driftsresultat for

20 Styret i Hol Sparebank vil fortsatt arbeide for at banken skal være en selvstendig sparebank med nær tilknytning til lokalsamfunnet. Vi vil fokusere på gode kunderelasjoner, konkurransedyktige produkter, god organisasjon og mer effektiv drift, slik at banken i årene fremover kan fremlegge bra økonomiske resultater og være en god lokalbank og arbeidsplass. Med solid økonomi og høy kompetanse skal banken stå godt rustet til å ta hånd om de oppgaver den har i lokalsamfunnet. Viktige oppgaver for banken i 2010 vil bli oppfølging på kreditt- og verdipapirområdet, utvikling av kompetanse og organisasjonen, fokus på lønnsom drift og kostnadskontroll samt generelt reduksjon av risikofaktorer. TAKK Styret vil rette en varm takk til våre mange kunder for den tillit de har vist banken ved å bruke banken til sine forretninger. Styret retter også en varm takk til bankens medarbeidere for stor innsats og godt samarbeid i året som har gått. Geilo, 5/ Olav Teigen Gunnar Skogheim Kåre Trillhus Formann Nestformann.... Eli Grimsgård Kleven Else Karin Berg Tafjord Randi Fossgård Øyvind Strand Banksjef 20

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 1 Resultatregnskapet pr 30.09.2009 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.09.09 et overskudd på 13,282 mill. kroner mot 11,320 mill,

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank 31.. Kvartal 2011 Landkreditt Bank Kvartalsrapport pr 30. september 2011 Landkreditt Bank kan pr 30. september 2011 vise til et resultat på 41,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Å r s r a p p o r t 20 1 0

Å r s r a p p o r t 20 1 0 Årsrapport 20 10 Foto: Bjørn Furuseth, Hol Kommune Nøkkeltall egenkapitalbevis Hol Sparebank Morbank 2010 2009 1. Børskurs 31.12. (Pr. egenkapitalbevis) 89,00 98,00 2. Antall utstedte egenkapitalbevis

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2012

Regnskap 1. kvartal 2012 Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.10 et overskudd på 4,785 mill. kroner mot et underskudd

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank hadde ved

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

2. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

2. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 2. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 2. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for andre kvartal 2012 før skatt ble på 6,1 millioner kroner. Dette er 2,5 millioner kroner lavere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har to heleide datterselskap, Fosen Eiendom AS og Austrått Innovasjon

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014

Delårsrapport 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Hjartdal og Gransherad Sparebank Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 22,9 mill før skatt pr. 30.09.14. Etter skatt ble resultatet kr 17,3

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

Regnskap 3. kvartal 2012

Regnskap 3. kvartal 2012 Regnskap 3. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Eiendomskreditt ble etablert den 29.10.1997 og fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Eiendomskreditts formål er å yte mellomlange og

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 1.kvartal 2015 1.kvartal 2014 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 9 524 12 296 42 540

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport 2011. 1. kvartal. Tilstede i lokalmiljøet

Kvartalsrapport 2011. 1. kvartal. Tilstede i lokalmiljøet Kvartalsrapport 2011 1. kvartal Tilstede i lokalmiljøet 1. kvartalsrapport 2011 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, dersom annet ikke er nevnt. BANKEN I FØRSTE KVARTAL 2011 Banken har i første

Detaljer

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS Kvartalsregnskap Pr. 31.03.08 Sparebanken BIEN AS Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 1. kvartal 2008 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2013 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2013. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatutvikling

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 Saksnr. A2014 030 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2011

Delårsrapport 1. kvartal 2011 Delårsrapport 1. kvartal 2011 Vemork Foto: Wikipedia RESULTAT Resultat etter skatt viser et resultat på 3,00 MNOK, mot tilsvarende 5,00 MNOK på samme tid i fjor. Resultatet er noe svakere enn budsjettert

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Andebu Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Andebu Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP isolert Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25 179 24 744 73 918 71 307

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer