Universitetet i Oslo

Transkript

1 Universitetet i Oslo Notat Til: Fakulteter, museer, sentre og fagavdelinger Dato: Saksnr.: 2010/14556 ALEKSAWH Intern høring - Rindal-rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren KD har invitert UiO til å bidra med innspill til høringsrunden om rapporten fra Rindal-utvalget Midlertidighet i universitets- og høgskolesektoren. Det er utarbeidet et utkast til høringsuttalelse og vi ber enhetene ta stilling til denne. Det blir anledning til å diskutere utkastet i et utvidet dekanmøte den 26. januar. Enhetenes innspill og synspunkter bør oversendes OPA innen 4. februar. Med hilsen Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Universitetsdirektør Johannes Falk Paulsen Asst. HR-direktør Universitetsdirektøren Kontoradr.: Lucy Smiths hus, Problemveien 7, 9. et., 0313 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@admin.uio.no

2 2 Utkast til høringsuttalelse fra UiO intern høringsrunde januar 2011 UiO er enig med arbeidsgruppen i at det er behov for større generell bevissthet rundt bruk av midlertidig tilsetting. Vi ser betydningen av yrkesmessig trygghet og stabilitet, og forstår at mange arbeidstakere kan oppleve langvarig midlertidighet og usikre utsikter til fast tilsetting som en belastning. UiO er derfor opptatt av å sikre forutsigbarhet og gode arbeidsvilkår for våre midlertidig ansatte, og har satt spesielt fokus på dette i vår nye Strategi 2020 og HR-handlingsplan for vitenskapelig ansatte. UiO har allerede igangsatt arbeid med kartlegging av bruken av midlertidig personale med sikte på å rydde opp i uhensiktsmessig bruk av midlertidige tilsettinger. Det er også iverksatt tiltak for å øke kompetansen på regelverket rundt bruk av midlertidige kontrakter. Vår høringsuttalelse er primært konsentrert om utfordringer ved fast tilsetting på midlertidige oppdrag, men vi berører også enkelte andre forhold knyttet til bruk av midlertidige kontrakter. Oppsummert har vi følgende konkrete innspill : UiO støtter arbeidsgruppens syn om at den faglige aktiviteten må være styrende for hvordan universitets- og høyskolesektoren organiserer sin virksomhet. UiO etterlyser imidlertid større erkjennelse hos omgivelsene av at årsaken til den store andelen midlertidighet ligger i at både aktivitet og finansiering har kortsiktige perspektiv, og at omfanget av midlertidighet kan reduseres ved en bedre balanse mellom øremerkede midler og grunnfinansiering. UiO støtter forslaget fra arbeidsgruppens flertall om at tilsettingsperioder som utgjør ren forskerutdanning ikke skal med ved beregning av tjenestetid etter tjml 10, jf 13. UiO støtter ikke det enstemmige forslaget fra arbeidsgruppen om at det som generell ordning skal tilsettes fast i stillinger tilknyttet eksternt finansierte prosjekter, verken når det gjelder forskere på prosjekter over 4 år eller støttepersonale. UiO gir tilslutning til forslaget fra arbeidsgruppens flertall om at tjml`s forskrift 7 nr 2 bokstav b bør endres slik at fortrinnsrettsordning for fast ansatte lønnet av eksterne midler bortfaller UiO kan ikke se noen relevant begrunnelse for det enstemmige forslaget fra arbeidsgruppen om å revurdere tjml 3 nr 2 bokstav a. Skulle vilkår for midlertidig tilsetting i staten likevel bli harmonisert med det som gjelder etter arbeidsmiljøloven, så må det kombineres med tilsvarende harmonisering av de to lovenes oppsigelsesregler UiO ser ikke hensikten med dagens differensiering mellom midlertidig undervisningspersonale med henholdsvis over og under 37,5% stilling, og mener at tjml`s forskrifter 1 nr 1 bokstav L bør oppheves

3 3 Generelle kommentarer knyttet til forskningens egenart og finansieringsstrukturen UiO gir full tilslutning til arbeidsgruppens presisering av at Den faglige aktiviteten må være styrende for hvordan universitets- og høyskolesektoren organiserer sin virksomhet (rapporten s 6). Ambisjoner om mindre midlertidig tilsetting kan ikke gis forrang fremfor faglige hensyn, fordi det vil undergrave politiske mål om kvalitetsløft i forskning og utdanning. Med det som innfallsvinkel er det vanskelig å støtte arbeidsgruppens forslag i rapportens pkt 5.1 e om at Hovedprinsipp bør være at forskere på eksternt finansierte prosjekter av varighet over fire år skal tilsettes fast. Behovet for fleksibel bemanning gjør seg sterkt gjeldende for forskningskomponenten, hvor organiseringen er dramatisk endret i løpet av siste ti-årsperiode. Tidligere var forskningsaktiviteten i stor grad individbasert, med stabil finansiering. Situasjonen i dag er at tung del av forskningsaktiviteten baseres på eksterne midler, fra EU, NFR, næringsliv, industri og andre kilder både i inn- og utland. Kompetansen som kreves i de ulike prosjektene er høyst forskjellig, og det begrenser mulighet for langsiktig planlegging av bemanningsbehov. Avgjørende premiss for å nå opp i konkurransen om finansiering er at institusjonen har tilgang på høyt spesialisert kompetanse som kan hevde seg i internasjonal forskningsfront. Når vi satser på utprøving av nye ideer, så representerer det i mange tilfeller høyrisikoprosjekter, hvor resultatet er uforutsigbart. Viser det seg at prosjektet ikke er liv laga må det avvikles, og gis rom for andre satsinger. Avskjæres muligheten til å tilpasse bemanningen ved endring i faglige satsinger, så reduseres samtidig institusjonens mulighet for å ta sjansen på risikofylte prosjekter. UiO er enig med arbeidsgruppen i at langsiktig planlegging er et viktig virkemiddel for redusert midlertidighet. Utfordringen i forhold til langsiktig planlegging er at store deler av både aktivitet og finansiering har kortsiktig perspektiv. Finansieringssystemet undergraver i den forstand målsettingen om mindre midlertidig tilsetting. Reduksjon i den frie andelen av totale inntekter begrenser universiteters og høyskolers mulighet for selvstendige prioriteringer. Når andelen øremerkede midler og programstyrt forskning vokser, så beskjæres institusjonenes mulighet til selv å utforme og realisere strategier. UiO slutter seg til innspill fra Handlingsromutvalget, som i sin rapport av februar 2010 viste til at (s 41) Dagens finansieringssituasjon er med på å tvinge frem en omfattende grad av midlertidig tilsetting og at dagens sterke binding av institusjonens midler i for eksempel nasjonalt prioriterte områder fører til at institusjonene vegrer seg for å ansette fast. Fradrag av forskerutdanningsperiode ved beregning av tjenestetid Det er i dag ulike fortolkninger av hvorvidt stipendiatperiode skal medregnes ved beregning av sammenhengende tjenestetid i tilfeller hvor stipendiaten går direkte over i annen stilling internt. UiO støtter forslaget fra arbeidsgruppens flertall i rapportens pkt 5.4 a om at tilsettingsperioder som utgjør ren forskerutdanning ikke skal medregnes ved beregning av tjenestetid etter tjml 10, jf 13.

4 4 En slik forståelse vil likestille arbeidstakere under forskerutdanning med øvrige arbeidstakere, idet opparbeiding av sterkt stillingsvern bare kan påberopes for tidsrom hvor de har hatt ordinære arbeidsplikter. Forslaget ivaretar dessuten hensynet til fri konkurranse om stillinger, og avverger eventuell risiko for yrkesforbud som ligger i at midlertidig tilsetting av stipendiater kunne medføre krav på fast stilling. UiO gir full tilslutning til statsrådens innspill på Forskerforbundets seminar 2. november 2010 om at Det er uheldig både for institusjonene og for stipendiatene om det ikke kan tilsettes i for eksempel et vikariat direkte etter stipendiatperioden fordi dette i praksis blir en fast tilsetting, og hennes henvisning til at Dette kan igjen hindre åpne konkurranse om de ordinære stillingene. UiO ser med forventning frem til realisering av hennes signaler om at Jeg er derfor i utgangspunktet innstilt på å få på plass endringer i regeleverket som gjør det mulig for en institusjon å tilsette en stipendiat som nettopp har disputert, dersom den har et ledig vikariat eller engasjement. UiO forutsetter at all forskerutdanning da omfattes av samme prinsipp, dvs at både tilsettingsperiode i stillinger på lønnsplan Utdanningsstillinger og i stilling som postdoktor går til fradrag ved beregning i tjenestetid etter tjml 10 og 13. Konkret til forslaget om fast tilsetting på midlertidige finansiering Uavhengig av varighet på tilsettingsforholdet kan det med gjeldende regelverk tilsettes midlertidig såfremt det på tidspunktet for tilsetting foreligger lovlig grunnlag for midlertidighet. Arbeidsgruppen foreslår enstemmig en endring i dette (blant annet i pkt bokstav d) i form av at forskere som hovedregel bør tilsettes fast på eksternt finansierte prosjekter med varighet over fire år. UiO støtter ikke dette forslaget. Vi vil i den forbindelse påpeke at den lovfestede 4-årsregelen ikke gir garanti om fast stilling, men oppsigelsesvern på linje med fast ansatte. En ordning som kategorisk krever fast tilsetting ved varighet over 4 år vil altså representere et pålegg som går ut over lovbestemte krav. Når lovgiver har åpnet for bruk av midlertidig tilsetting, eksempelvis som i tjml 3 nr 2 a ved avgrenset oppdrag eller tidsrom, så er det i erkjennelse av at det kan foreligge legitimt grunnlag for midlertidig kontrakt, også ut over 4 år. Selv om arbeidstaker etter 4 år i praksis får oppsigelsesvern på linje med fast ansatte er midlertidig tilsetting fortsatt lovlig såfremt oppdraget er av avgrenset karakter. Skal forskere på prosjekter over 4 år automatisk gis fast tilsetting, så avskjæres universiteter og høyskoler altså fra å benytte det rom for midlertidighet som lovgiver har gitt. Samtidig vil det gi universitets- og høyskolesektoren mer restriktive vilkår enn det som gjelder for øvrig statlig virksomhet, og UiO kan ikke se at arbeidsgruppen gir noen begrunnelse som forsvarer en slik forskjellsbehandling. UiOs hovedinnspill i diskusjonen om fast kontra midlertidig tilsetting er at kvalifikasjonsprinsippet må være det grunnleggende premiss i rekrutteringspolitikken. Skal vi kunne innfri forventninger om en universitetsog høyskolelsektor som hevder seg i internasjonal front så er vi avhengig av tilgang på høyest mulig kompetanse. Forskningsprosjektenes sterke tilknytning til medarbeideres individuelle kompetanse begrenser muligheten for omdisponering til nye prosjekter. Forskere kan ofte ikke flyttes over til andre prosjekter når retning på

5 5 tematiske satsinger endres, og ved faste tilsettingsforhold må konsekvensen da bli oppsigelse. Arbeidsgruppens flertall tar i denne sammenheng hensyn til kvalifikasjonsprinsippets betydning ved å foreslå at fortrinnsrettsordning bør bortfalle, jf tjml`s forskrift 7 nr 2 bokstav b. UiO støtter dette synet. Gjeldende fortrinnsrettsordning innebærer at kvalifikasjonsprinsippet settes ut av kraft, og det lar seg etter UiOs syn ikke forene med ambisjoner om økt kvalitet i kunnskapsutvikling. En arbeidstaker med fortrinnsrett kan gjøre krav på enhver ledig stilling som vedkommende er formelt kvalifisert for, og det avskjærer arbeidsgivers adgang til å rekruttere de beste talentene. Som arbeidgruppen selv sier kan det innebære at institusjonen må tilsette kandidater med en kompetanseprofil som avviker fra definerte satsingsområder (rapporten s 38). UiO deler arbeidsgruppens bekymring for at stort omfang fortrinnsberettigede i langsiktig perspektiv kan påvirke både kvalitet og innretning på den faglige virksomheten. Øker antall arbeidstakere med fortrinnsrett så blir konsekvensen dessuten at det kunngjøres færre ledige stillinger, og det blir dermed trangere nåløye for rekrutter som ønsker å komme inn i fast stilling. UiO vil understreke at faste stillinger må lyses ut åpent, slik at alle som er kvalifisert kan søke på dem.bare på denne måten vil vi få rekruttert de beste kandidatene. Vi støtter derfor forslaget fra arbeidsgruppens flertall om bortfall av fortrinnsrettsordning for fast ansatte lønnet av eksterne midler. Det er for øvrig nærliggende å stille spørsmål ved om fortrinnsrettsordning lar seg forene med prinsippet om akademisk frihet, som forutsetter at arbeidstaker har rett til selv å velge blant annet emne for sin forskning, jf uhl 1-5. Gjeldende rettslige adgang til midlertidige kontrakter omfatter også støttepersonale, som i dag tilsettes midlertidig i tilfeller hvor arbeidskraftbehovet anses å være av midlertidig art. En samlet arbeidsgruppe ønsker å endre dette, og anbefaler i rapportens pkt 5.1 c at Institusjonene bør i hovedsak benytte fast tilsetting for teknisk-administrativt personale på eksternt finansierte forskningsprosjekter. For deler av støttepersonalet ser UiO at potensialet for fast tilsetting er større enn det er for forskere, fordi arbeidstakerne kan ha basiskompetanse til å betjene ulike prosjekter. Vi har eksempelvis erfaring med at fast ansatte prosjektrådgivere, med kompetanse på EU-systemet, prosjektøkonomi og andre administrative felt med fordel kan benyttes på tvers av prosjekter. Dette er derimot vanskeligere innenfor mange tekniske støttefunksjoner, siden det der ofte stilles krav til nisjekompetanse som forutsetter lang opplæring og ikke uten videre kan anvendes på andre prosjekter. Det er eksempelvis ikke uvanlig at betjening av spesielle instrumenter nå krever doktogradskompetanse. UiO tar derfor forbehold om at det også for støttepersonale på eksternt finansierte prosjekter må foretas en konkret individuell vurdering av hvorvidt behovet for arbeidstakeren er permanent. Ønske om mindre andel midlertidighet kan heller ikke innenfor disse gruppene være overordnet hensyn til kvalitet i tjenesten. Når det gjelder arbeidsgruppens innspill i rapportens pkt 5.1 d om at midlertidighet for undervisningsstillinger skal begrenses til tilfeller som faller inn under lovverkets unntaksregler, så er UiO selvfølgelig enig i at all midlertidig tilsetting skal ha lovlig grunnlag. Arbeidsgruppen legger til grunn at mer fast tilsetting kan tvinge frem utvidet bruk av oppsigelse (rapportens s 37), og forventer at oppsigelse må bli mer akseptert som legitim mekanisme. Arbeidsgruppen gir imidlertid ikke noen grundig analyse av negative effekter ved oppsigelse, og UiO vil advare mot å

6 6 undervurdere utfordringer knyttet til bruk av oppsigelse som virkemiddel. Å basere seg på fast tilsetting med påfølgende oppsigelse er etter vårt syn neppe noe godt alternativ til midlertidig tilsetting, hvis realiteten er at oppdraget er av midlertidig karakter. Arbeidsgruppen hevder at fast kontra midlertidig kontrakt i realiteten er spørsmål om terminologi for forskere med over 4 års midlertidig tilsetting (rapportens s 23). Den oppfatningen deler ikke UiO. Selv om prosjektet er langvarig vil status som midlertidig være et klart signal til arbeidstaker om at kontrakten opphører når prosjektet avsluttes. Med fast tilsetting gis arbeidstaker derimot grunn til å forvente permanent tilknytning, og innrette seg etter det. Ved eventuell oppsigelse som følge av bortfalt arbeid kan arbeidstaker da hevde at kontrakten ga grunnlag for å tro at tilsettingsforholdet var på varig basis. Fast tilsetting som synonymt med trygghet kan imidlertid i slike tilfeller være en illusjon, fordi grunnlag for varig tilsettingsforhold ofte ikke er til stede ved ekstern finansiering. Dermed får vi i realiteten en ordning med midlertidig fast tilsetting, og UiO kan ikke se at det tjener noe relevant formål. Den største utfordringen ved bruk av oppsigelse er som tidligere nevnt at fortrinnsrettsordningen setter kvalifikasjonsprinsippet ut til side. Oppsigelsesprosesser gir imidlertid også utfordringer i form av økonomiske utgifter, og med flere oppsigelser øker risiko for kostnadskrevende tvister. De fleste arbeidstakere vil dessuten oppleve det å bli utsatt for oppsigelse som er stor personlig belastning. Frykt for oppsigelse kan også gi negative arbeidsmiljømessige effekter som usikkerhet, frustrasjon, svekket tillit, motivasjon og lojalitet. Det kan bli en «ond sirkel», med konsekvenser som mindre kreativitet og problemløsningsevne og dermed dårligere vilkår for faglig fremdrift. Merknader til forslag om revurdering av tjml 3 nr 2 bokstav a Arbeidsgruppen stiller i rapportens pkt 5.3 a enstemmig spørsmål ved om statlig sektor har større behov enn øvrig arbeidsmarked for den adgangen tjml 3 nr 2 bokstav a i dag gir til midlertidig tilsetting når tjenestemannen trengs bare for et bestemt tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag. UiO er ikke enig i arbeidsgruppens vurdering på dette punktet. UiO viser i den forbindelse til redegjørelsen som er gitt i kommentarutgaven til tjenestemannsloven ( Norsk tjenestemannsrett s 135) for bestemmelsens bakgrunn. Begrunnelsen er at staten har et noe større behov for å benytte midlertidige tilsettinger enn det som gjelder for det private næringsliv, idet statstjenesten har enkelte arbeidsforhold som er helt spesielle, blant annet stillinger innenfor universitets- og høgskolesektoren. Det legges samtidig vekt på at (s 136) En begrensning av adgangen til bruk av midlertidige tilsettinger i staten vil trolig kunne få store konsekvenser. Prosjektarbeidsformen som i dag benyttes i stor utstrekning, ville antakelig bli sterkt redusert. Fleksibiliteten ville kunne bli skadelidende og virksomhetens omstillingsevne dermed bli vanskeliggjort. Mindre bruk av midlertidige vil kunne tvinge frem flere oppsigelser og dermed også flere tvister. UiO kan ikke se at de hensyn som her er lagt til grunn har mistet sin gyldighet, og forstår dermed ikke motivet bak forslaget om å revurdere tjml 3 nr 2 bokstav a. Skulle lovgiver likevel velge å innsnevre statens adgang til midlertidig tilsetting, så tar vi det for gitt at også oppsigelsesreglene i staten må harmoniseres med arbeidsmiljølovens bestemmelser. I motsatt fall vil det bli urimelig stor ubalanse i statlig og øvrig arbeidslivs innbyrdes mulighet for konkurranse, fleksibilitet og omstilling.

7 7 Forslag om å oppheve tjml`s forskrifter 1 nr 1 bokstav L Når det gjelder undervisning vil UiO benytte anledningen til å reise spørsmål ved gjeldende differensiering mellom arbeidstakere med henholdsvis over og under 37,5% stilling. De som har under 37,5% stilling er unntatt fra tjenestemannsloven, og dermed underlagt arbeidsmiljølovens mer restriktive adgang til midlertidig tilsetting. Det berører forelesere, hjelpelærere, øvingslærere og praksisveiledere samt eksamenssensorer og eksamensinspektører jf tjml forskrifter 1 nr 1 bokstav L. For mange arbeidstakere med slike små oppdrag er tilsettingsforholdet bare en ekstrajobb. Som eksempler nevnes studenter som tar hjelpelæreroppdrag, helsepersonell og andre som har studenter utplassert hos seg i praksis, profesjonsutøvere som med jevne mellomrom bidrar med enkeltstående forelesninger. UiO ser at Universitetet i Tromsø i arbeidsgruppens spørreundersøkelse viser til at undervisningspersonell fra sykehus ikke vil ha fast tilknytning. Vi kan bekrefte at UiO har samme erfaring med at mange praktikere som tar sporadiske undervisningsoppdrag ikke vil binde seg gjennom fast tilsetting. Med dagens regulering risikerer vi altså å måtte påtvinge arbeidstakere et fast tilsettingsforhold som de selv ikke ønsker. UiO mener det vanskelig å se hvorfor adgangen til midlertidig tilsetting skal være mer restriktiv for arbeidstakere som tar små undervisningsoppdrag enn for de som har undervisning som hovedbeskjeftigelse. Med gjeldende rett er det eksempelvis større adgang til å tilsette midlertidig i 100% universitetslektorstilling enn å inngå midlertidig kontrakt med en dommer som en gang i semesteret underviser noen timer i straffeprosess. Vi foreslår derfor at tjml forskrifter 1 nr 1 bokstav L oppheves. Dokumentet er elektronisk produsert og godkjent ved UiO i tråd med UiOs reglement for elektronisk godkjenning. Vedlegg: Høringsbrev fra KD Rindal-rapporten: Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren Saksbehandler: Aleksandra Witczak Haugstad , a.w.haugstad@admin.uio.no