INNKALLING TIL MØTE I RÅDMANNSFORUM TIL RÅDMENNENE I HARDANGER Dato: Fredag Tid: Møtestad: Museet på Utne.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNKALLING TIL MØTE I RÅDMANNSFORUM TIL RÅDMENNENE I HARDANGER Dato: Fredag 28.09.2012 Tid: 09.30 12.30 Møtestad: Museet på Utne."

Transkript

1 Hardangerrådet INNKALLING TIL MØTE I RÅDMANNSFORUM TIL RÅDMENNENE I HARDANGER Dato: Fredag Tid: Møtestad: Museet på Utne. Agenda: Møte i Rådmannsforum Sjå sakliste under Møte mellom 5 kommunar: Tema: Hardanger Barnevern og Indre Hordaland Revisjonsdistrikt. Sakliste: RF-sak 38/12 Oppfølgjingssaker frå tidlegare møte RF-sak 39/12 Prinsipp om køyring i arbeidstida for tilsette ved tenestekjøp. Aud. RF-sak 40/12. Meistarklasse Knut Hamre RF-sak 41/12 Oppfølgjing av Finsesamlinga. RF-sak 42/12 Læreplan Hardanger RF-sak 43/12 Føretaksgrenser Helse Vest Mogelege andre saker. Kinsarvik Halvard Bjørgo/s Leiar i RF Leiv Vambheim dagleg leiar

2 KORTFATTA SAKSUTGREIING FRÅ DAGLEG LEIAR LEIV VAMBHEIM RF-sak 38/12 Oppfølgjingssaker frå tidlegare møte NAV organisering. Saka utsett. Ingrid Guddal har denne saka. Kulturminneplanarbeid i Hardanger Arild Steine har denne saka. Sekretær kontrollutvala Etter ein del fram og tilbake så vart dette ikkje fullført i Hordaland Fylkeskommune har igjen kommunisert om dette med leiarane i kontrollutvala. Eg tilbaud at Hardangerrådet kan ta på seg oppgåve som sekretær for kontrollutvala ved å engasjera ein person eller tilsetja og stipulerte ein sum for eit visst antal møte. Hardanger Tilsynskontor for byggesaker. Saka gjeld oppretting av felles kontor for utføring av tilsynsoppgåver etter plan og bygningslova. Saka vart utsett til eit seinare møte. Forstår at saka kan drøftast igjen. Oppfølging av Hardangerprosjektet ved RKBU Rådmannsforum skal be Underutval for barn og unges psykiske helse ved Voss Sjukehus om å følgja opp dette arbeidet med ein til to fagdagar i året og invitera med Hardangerkommunane tilknytt Odda sjukehus. Kjenner ikkje status. RF-sak 39/12 Prinsipp om køyring i arbeidstida for tilsette ved tenestekjøp.. Halvard og Sveinung skal laga eit notat om dette. RF-sak 40/12. Meistarklasse for Knut Hamre Ullensvang herad arbeider med dette. Sveinung orienterer. RF-sak 41/12 Oppfølgjing av Finsesamlinga. Finsesamlinga hadde 3 tema: Fylkesmannen orienterer, Glød: Innovasjon i kommunane og Trond Haukedal: Inspirasjonsforedrag. Vedlagt er presentasjonane frå Glød og Haukedal. I Glød-sekvensen så skulle alle gruppene svara på to oppgåver som skriftleg skulle sendast til Hardangerrådet. Førebels er ingen komne, men eg har tillate meg å nytta mine notatar til eit kortfatta resyme. (Vedlagt) Dette skal så takast opp i Rådsmannsforum for oppfølgjing rundt om i kommunane. Legg dette fram som grunnlag for drøfting. RF-sak 42/12 Læreplan Hardanger Viser til brev til Rådmennene frå Kompetanseregion Hardanger/Voss om saka som eg legg fram til drøfting (Vedlagt) Hardangerrådet hadde saka oppe på møtet og gjorde slikt vedtak: «Hardangerrådet tilrår at kommunane i Hardanger og regionen arbeider saman med Høgskulen i Bergen og Fylkesmannen i Hordaland og Samspel for å realisera «Læreplan Hardanger» Ut frå dette vert det viktig å ta saka vidare i kommunane frå rådmannsnivået. Når det gjeld Hardangerådet og økonomi så ser eg førebels som eit prosjekt med ekstern finansiering, men også med eigeninnsats i kommunane og eigenbetaling innanfor kommunale budsjett i samsvar med vanleg drift, slik at ein gjer dette som alternativ til noko anna, ikkje i tillegg. RF-sak 43/12 Føretaksgrenser Helse Vest Etter innspel frå Aud fører eg opp dette temaet som sak. Hardangerrådet hadde saka til orientering på møtet og gjorde slikt vedtak: «Hardangerrådet iks støttar at Hardangerkommunane vert samla i Helse Bergen».

3 Hardangerrådet si oppsummering etter gruppearbeidet på Finsesamlinga Gruppeoppgåve 1: Tenk på eit problem som du vil løysa Lag eit spørsmål som du trur er viktig for å få svar for å løysa problemet Nevn ein person du trur engasjerer seg i dette og som vil bidra Ring personen og avtal tid til ein prat Gruppeoppgåve 2: Kva motiverer deg for å tenka innovativt og finna nye løysingar. (Skrive Stjerne) Kva hindrar deg for å tenka innovativt og finna nye løysingar. (Skrive minus) A. B C D o o o o o Ikt har mange forskjellige system. Kva har du bruk for om 3 år? Mal for søknad om midlar. Rekna ut vederlag for opphald i institusjon = Samarbeida med kollega i annan kommune Korleis rekruttera folk til dårleg løn, Rådmann Korleis bør sjukeheimar byggjast om for å møta framtida teknisk sjef? o Setja samhandlingsforma ut i livet korleis få med oss alle? o Tilretteleggja systemet for endring = Målstyring og evaluering. o Kvar tilsett må vera endringsorienterte Tydeleg visjon frå leiar Verta høyrd, betyr ikkje gjennomslag Ny medarbeidarar Menneske med driv Måtta gå i seg sjølv Godt arbeidsmiljø Dårleg kommuneøkonomi Oppleva medbestemmelse - Ikkje møtt verta avvist - Bagatellisering - Byråkrati - Organisasjonskultur - Stress - Utydelege leiarar Løn Interessante oppgåver Meistring Bli møtt positivt - Elendigheits beskrivelsar - Bevara det beståande - Prøvd det før - Lov og regelverk Innovasjon versus lovpålagde oppgåver Få klagar Bli trigga God kommuneøkonomi Nøgde medarbeidarar God organisasjonskultur Behov som må løysast God service Gode tilbakemeldingar - Slik har med gjort det før - Økonomi - Dette får du aldri kommunestyret med på - Tidspress - Ingen respons frå leiar Meir kreativitet i fattige enn rike kommunar - Dukka nye tilsett 1

4 E F G H I o o o o o o Få tilsette til å bruka E-handel Vidareføra miljøprosjekt i barnehage Rekruttera fagleg arbeidskraft i framtida Korleis arbeida annarleis? Tverrfagleg, landskap fellesceller? == Ny forskrift om helsefremjande tiltak i barnehagen. Dropp Yoghurt Helsesøster +kommunelege+foreldre+tilsette o Budsjettbalanse samhandla med kreative einingsleiarar o Selja kompetanse til andre kommunar o Rekruttera oppmålingsingeniør kjøpa tenesta i annan kommune Økonomisk gevinst Teamarbeid Oppmuntring Engasjerte medarbeidarar - Sjå oss sjølve om lite innovative - Motstand og likegyldigheit - Epost i arbeidslivet - SMS-kommunikasjon - Solistar på kontor Ny kunnskap Involvering å verta teken på alvor Bruka kvarandre Få dyrka fram idear utan filter Rådmenn som viser veg og er opne for nye tankar - Ulik ståstad - Ulik kultur TØRRLIGE = våga/tora noko utan å vita korleis det går - Sure folk 2

5 test Tekst Tekst

6 Glød Innovasjon Kva om... og kva skjer då... Innovasjon i praksis Kompetanse og erfaring Organisasjonskultur fremmar eller hindrar innovasjon

7 Forretningsidé Glød etablerer og utviklar innovasjonskultur slik at nyskaping er like naturlig som drift og leveranse

8 To innfallsvinklar Kunde / innbyggar Medarbeider

9 Agenda sept 2012 Om innovasjon og innovasjonskultur Kva angår det kommunal og offentlig sektor? Prosess og metode Handling i grupper

10 Innovasjon Eit populært ord Ledar og politikar Kvifor pratar dei om innovasjon?

11 ? Kva tenker du om innovasjon? Kva angår det deg i ditt arbeid?

12 Innovasjon Utvikling og nyskaping av nye produkt og tjenester som organisasjonen skal levera og leva av i framtida

13 Privat og offentlig Mykje likt Vil tiltrekka seg og beholda gode medarbeidarar Lever av å levera tjenester/produkt/service Forskjell er kunde eller innbyggar

14 Tjenesteinnovasjon i vekst Produktinnovasjon - tradisjonelt Tjenesteinnovasjon - i vekst

15 Privat næringsliv Innovasjon = auka kundverdi og økonomisk fortjeneste til bedrift og eigar

16 Offentlig sektor Innovasjon = forbedra og utvikla service og tjenester til det beste for innbyggarane i kommunen

17 Det kan vera Forbedring av eksisterande produkt og tjenester Utvikla eit nytt produkt eller tjeneste Skapa eit nytt behov Åpna eit nytt marked eller geografi

18 Eksempel innovasjonsledande bransje Teknologibransjen Frå fastmontert hustelefon til mobil smarttelefon Behov - telefon som ein kunne ta med seg Raskt utviklingstempo Skapt behov me ikkje visste at me hadde -> internett/online, musikk, kamera på

19 To kjente merkevarer To skjebnar Apple : innovasjon på alvor - vekst og suksess Suksess : visste om eit behov i markedet

20 To kjente merkevarer To skjebnar Kodak : ikkje innovasjon på alvor - stagnasjon, nedgang og konkurs Feilvurdering : tok ikkje kundane sitt behov på alvor

21 Ja takk begge deler Nyskaping parallelt med ordinær drift og forvaltning Strategisk investering i framtidige tjenester og service Visst ikkje blir resultatet stagnasjon og konkurs (Kodak)

22 ? Kva angår det offentlig og kommunal sektor?

23 Effektivitet og bedre tilbud Innovasjon er å jobba smartare og meir effektivt til innbyggarane sitt beste Det kan vera på tvers av etablerte fagområder, avdelingar og kommuar Identifisera og frigjera ressurar som kan brukast bedre og meir effektivt

24 Utadretta fokus Kommunen tilpassar seg innbyggarane sitt behov i motsetning til at innbyggarane tilpassar seg organisasjonen sitt indre liv og struktur

25 Eksempel Karlsrud Skule Behov : bedre kommunikasjon mellom skule-heim Seks ulike kommunikasjonskanalar Kvar lærar sin struktur «Sånn gjer med det her» FAU utarbeida kommunikasjonsstrategi Forankra hos ledelsen og forpliktar lærarane

26 Eksempel politisk parti Behov : engasjera nye medlemmar for å hindra at dei blir passive og melder seg ut av partiet Problem : kvar lokallag sin struktur og fokus Løysing : medlemsystemet ny modul som påminner lokallaget om aktivitet mot nye medlemmar

27 ? Innovasjon i kommunal kvardag Forbedring av eksisterande produkt og tjenester eksempel ->

28 ? Innovasjon i kommunal kvardag Forbedring av eksisterande produkt og tjenester eksempel -> åpningstider

29 ? Innovasjon i kommunal kvardag Åpna eit nytt marked eller geografi eksempel ->

30 ? Innovasjon i kommunal kvardag Åpna eit nytt marked eller geografi eksempel -> interkommunalt samarbeid

31 Dette angår andre og ikkje meg...

32 Konflikt som ledar Pålegg og krav frå myndigheiter aukar Krav og forventingar frå innbyggarane aukar Frykt for å gjera feil i saksbehandling Frykt for kontrollinnstans og konsekvensar

33 Konflikt som ledar Fokus på drift og forvaltning både i utdanning og hos arbeidsgivar «Slik gjer med det her» Savnar verktøy/metode for å jobba med innovasjon Utanfor komfortsone - lett å prioritera bort

34 Vanlige reaksjonar Frå medarbeidar dersom leiar kjem med forslag til noko nytt? Frå ledar dersom medarbeidar kjem med forslag til noko nytt?

35 Vanlige reaksjonar Nei, det går ikkje... Det er utanfor mitt fagområde... Me er ikkje kreative... Tja god idé, men ikkje no. Tilbake til jobben... Det har me gjort før - det gjekk ikkje... Det har me ikkje gjort før...

36 Kreativitet og logikk Kreativitet er forutsetning for å kunna tilpasse seg nye muligheiter og utfordringar Logikk er rasjonelt fokus i kjente strukturar Aldri samtidig. Slår kvarandre i hel

37 Ledaransvar Ta vare på både kreativitet og logikk Tilrettelegga for nyskaping og utvikling Parallelt med tradisjonell drift og forvaltning

38 ? Er det mulig å få til i det daglige arbeidet?

39 Innovasjon krev Idé og kreativitet Driv Handlingsrom

40 Innovasjon krev Kva eigenskapar er det flest og færrast personar med?

41 Eigenskapar Ein person kan ha alle eigenskapane Men er skjeldan like god på alt Eksempel Apple : Steve Wozniak og Steve Jobs

42 Team Styrke å arbeida flere sammen gjerne på tvers av etablerte fagområder, avdelingar og kommunar Utnytta kvarandre sin kompetanse, sterke sider og dynamikken i det å vera ulike Organisasjonskultur som legg til rette for nyskaping Alle kan bidra ut frå sin rolle og forutsetningar

43 Prosess Gjer det enkelt Start med konkret handling Involver innbyggarane - dei veit kvar «skoen trykker»

44 Motsatt av vanlig Planar og strategiar kan koma etterpå

45 Eksempel Lang saksbehandlingstid byggesaker «Kverrulanten» profesjonell utbyggar Vinn - vinn situasjon

46 Verdens enklaste innovasjonsprosess Behov Test Utvikling og nyskaping Løysing

47 BLT Behov = kva er behovet/problemet som eg vi løysa Løysing = korleis trur eg det kan løysast Test = diskuter forslag til løysing med innbyggaren

48 BLT Involver innbyggar Ver nyskjerrig og still spørsmål Ta i mot innspel, store og små Definer behovet på nytt Juster forslag til løysing Test nytt forslag til løysing

49 Suksess Tenk stort - ja, det er mulig Lokalt fokus - involver ein innbyggar Start no - handling og ikkje utgreiing

50 Oppgåve 1 Tenk på eit problem som du vil løysa Lag eit spørsmål som du trur er viktig for å få svar for å løysa problemet Nevn ein person du trur engasjerer seg i dette og som vil bidra Ring personen og avtal tid til ein prat

51 Oppgåve 2 Kva motiverer deg for å tenka innovativt og finna nye løysingar Kva hindrar deg for å tenka innovativt og finna nye løysingar

52 Gruppeoppgåve Diskuter oppgåve 1 og 2 i gruppa Ein frå gruppa presenterer nokre eksempel frå oppgåve 1 og ei oppsumering av oppgåve 2 Tid : i morgon kl 09 Kvifor : å dela konkrete problem gjer at andre kan kjenna seg igjen i sin avdeling og ser nye muligheter

53 Forpliktelse Rådmannsforum skriv referat og forpliktar å følga opp dette arbeide på neste rådmannsmøte i slutten av september

54 Lykke til! God tur

55 "Hvordan skape trygghet, motivasjon, fellesskapsfølelse og arbeidsglede - i tider preget av omstilling og endring?. - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hardanger Kommunane Leiar-samling Finse 1222 den 12 september 2012 Tlf: Mail: TROND HAUKEDAL AS

56 MODERNE LEDERSKAP LEDERE MEDARBEIDERE Stabilt marked «Forvaltere» «Tjenestefolk» (følge regler) Turbulent marked «Endringsagenter» Selvstendige, kreative, utradisjonelle, fleksible TROND HAUKEDAL AS

57 Det store spørsmålet.. Hvordan må ting være tilrettelagt og på plass inni meg og rundt meg for at jeg skal kunne yte 100% som arbeidstaker? TROND HAUKEDAL AS

58 En arbeidsplass er som et fotball-lag : Alle spillerne må gjøre sitt beste for å lykkes. Alle må kjenne sine roller, sin betydning og sin plass på laget. Alle spillerne må trene jevnlig. Alle spillerne må fremstå med engasjement og vinnervilje. I lagspill er det laget som vinner og laget som taper.. TROND HAUKEDAL AS

59 Den gode arbeidsdagen. * Vi ankommer arbeidsplassen presis / i god tid. Vi utstråler en holdning preget av positivitet, glad forventning og åpenhet. Både kroppshygiene, munnhygiene og mental hygiene er på plass.vi sier god morgen og hilser på våre nærmeste kollegaer og er innstilt på å bjarte/flørte. I den grad det er mulig lager vi en plan/prioritering for arbeidsdagen. Vi bruker noen minutter til å bevisstgjøre hva vi ønsker å lære / erfare / oppnå / oppleve akkurat denne dagen. Hva er viktigst i dag? Vi har planlagt små luftlommer / motivasjonsøyeblikk / muligheter til å kvesse øksen. Vi har et åpent og våkent øye til arbeidsmiljøet, og har et bevisst bakteppe på hva vi kan gjøre for å bidra til et positivt arbeidsmiljø / støtteklima. I alt vi foretar oss gjør vi vårt beste. Med jevne mellomrom klapper vi oss selv mentalt på skulderen / gir oss ros / forteller oss selv at jeg er heldig som er meg og at jeg er glad for at jeg er til å stole på. TROND HAUKEDAL AS

60 Den robuste personligheten Trygghet: Oversikt og bevissthet over egne ressurser. Målbevisst. Ydmyk og respektfull i sitt møte med andre mennesker. Åpen og positiv. Engasjement: Evne til å tro på seg selv. Være tilstede i sitt eget liv og bruke energien konstruktivt. Våge å delta fullt og helhjertet i livets mange situasjoner. Ta utfordringer: At man ønsker og tør å bli utfordret og stimulert. Tolererer usikkerhet, og vet at enkelte tilbakeslag er naturlig og lærerikt TROND HAUKEDAL AS

61 Mennesket utvikling og endring 95 % av vår atferd har sin kilde i vaner. Ingen liker derfor endring. Den mest naturlige reaksjonen på endring er således motstand. Endring er utfordrende fordi vi vet hva vi har hatt men kjenner ennå ikke det nye Fornuften kan se det positive i endring men følelsene har ikke lyst. TROND HAUKEDAL AS

62 Hvorfor er jeg her? MENNESKE- KUNNSKAP FAG HOLDNING HANDLING TROND HAUKEDAL AS

63 Hovedkilder til motstand mot endring : 1) Organisasjonen er vant til å bli administrert ikke ledet. Inkluderingen er for svak eller sterk. 2) Et prestasjonsorientert selvbilde gjør endring til en trussel. 3) Man har oversett og undervurdert det følelsesmessige modenhetsnivået. 4) Den menneskelige ABC er generelt for dårlig implementert i organisasjonen / samfunnet. 5) Endringsmål er for dårlig forankret i en visjon. TROND HAUKEDAL AS

64 Den menneskelige ABC en - det gode livet er en stabil tilstedeværelse av gode følelser. 1. Å kjenne sin egen verdi sine verdier og sine grenser. 2. Å velge en positiv holdning til seg selv slik at man kan trives kortere eller lengre tid alene i sitt eget selskap. 3. Evne til å skaffe seg venner på et likeverdig grunnlag. 4. Å kjenne sine egne behov og signaturstyrker. 5. Ha evne og vilje til å motivere seg selv når det trengs. 6. Å forstå at følelsene er våre venner og de må lyttes til, respekteres og tas på alvor. 7. Evne til fortrolighet. En glede som deles øker sin styrke. En smerte som deles taper sin kraft. 8. Erkjennelse og ærlighet gir anerkjennelse og kjærlighet. 9. Hold avtalene du inngår med deg selv. 10. Vær takknemlig. Tren på å forankre alt det positive i livet ditt. TROND HAUKEDAL AS

65 Kompetanse er Karosseriet i den farkosten som skal føre oss inn i framtiden. Selvbildet vårt er Motoren. Motivasjon er Bensinen. TROND HAUKEDAL AS

66 Visjon Dersom et menneske oppdager sin egen verdi, kan det skje revolusjoner. TROND HAUKEDAL AS

67 Før : Fagkunnskap Nå : Kompetanse FAGKUNNSKAP: Fagkunnskap / faglig spisskompetanse, allmenn orientering og erfaring. PERSONLIGE EGENSKAPER som er viktig i yrker og funksjoner med mellommenneskelig kommunikasjon: Empati/innlevelsesevne, kommunikasjonsevne, egenbevissthet,viljestyrke, vilje til ansvar,selvstendighet, egenverdi/selvtillit. MOTIVASJON: Lysten til å gjøre ditt beste. Dine hverdagslige grunnholdninger, innstilling, vaner og mønstre. TROND HAUKEDAL AS

68 Veien til motivasjon AKSEPT / ANERKJENNELSE TILLIT MOTIVASJON TRYGGHET KRAV TROND HAUKEDAL AS

69 Bakteppe for samhandling og kommunikasjon: Psykologi er læren om mennesket. Et menneske er i grove trekk et samspill av 3 hovedfaktorer / nivåer: Tankene / det som foregår i hodet Følelsene Handlinger / aktiviteter / atferd Den største utfordringen i kommunikasjon er å få samtalepartnerne til å møtes på samme nivå. Mennesket trives best når det er i balanse. TROND HAUKEDAL AS

70 Et fullt utviklet menneske har balanse mellom: Å SE - å observere verden på en objektiv måte, basert på bevisste verdier TENKE reflektere undre seg over verden og søke overblikk, mening og sammenheng FØLE kjenne på følelsene våre og finne ut hva de prøver å fortelle oss HANDLE sluttresultatet i prosessen refleks (ubevisst) vs. Reaksjon (bevisst) TROND HAUKEDAL AS

71 MENNESKET ER ET SAMSPILL AV 3 FAKTORER MED ULIK FUNKSJON TANKENE VÅRE FØLELSENE VÅRE ADFERDEN VÅR TROND HAUKEDAL AS

72 Et menneske kommuniserer på tre nivåer : Tanker Følelser Adferd TROND HAUKEDAL AS

73 Vi må tenke RELASJONSKVALITET: Tanker Følelser Adferd TROND HAUKEDAL AS

74 Vår personlighet: Men omstilling og endring og pressede situasjoner - aktiverer menneskets iboende konflikt: FORNUFT Mål: Utvikling FØLELSER Mål: Stabilitet TROND HAUKEDAL AS

75 s k a p e r OPPLEVELSER + FØLELSER + HOLDNINGER + KULTUR TROND HAUKEDAL AS

76 Det aller viktigste : Barn trenger KJÆRLIGHET! Masse KJÆRLIGHET! Får de det så kommer VETTET av seg selv! Astrid Lindgren TROND HAUKEDAL AS

77 Forholdet mellom selvtillit og selvfølelse: Selvbilde / Grad av selvrespekt Selvfølelse Fordi jeg er meg er jeg verdifull. Stabil ballastfølelse. INDRE Selvtillit En ustabil øyeblikksfølelse som oppstår når vi mestrer / presterer. YTRE TROND HAUKEDAL AS

78 + + kopling EGENVERDI MESTRING / PRESTERE koplingen mellom EGENVERDI og PRESTASJON TROND HAUKEDAL AS

79 Forholdet mellom selvtillit og selvfølelse: Selvbilde / Grad av selvrespekt Selvfølelse Selvtillit TROND HAUKEDAL AS

80 + + kopling EGENVERDI MESTRING / PRESTERE Skill SAK og PERSON - ikke tull m EGENVERDIEN TROND HAUKEDAL AS

81 20 % uheldige Adferdsmønstre 80% god 80% TROND HAUKEDAL AS

82 Følelsesmessig egenkapital INNSKUDD: Å være vs. Framsnakke vs. Motivasjon vs. Bli sett vs. Aktiv vs. Langsom tid vs. Ekte opplevelser vs. Selvhevdelse vs. Inkludering vs. Rettferdighet vs. Ros / få bekreftelser vs. Takknemlighet vs. Holde avtaler med seg selv vs. UTTAK: Prestere Baksnakke Krav Avvise Passiv Hurtig tid Liksom opplevelser Være passiv / aggressiv Styring Likhet Så tvil Misnøye Svikte seg selv TROND HAUKEDAL AS

83 Hva skaper det psykologiske klimaet i hverdagen vår som igjen påvirker motivasjonen som igjen påvirker lysten til samarbeid og kommunikasjon og som igjen påvirker KVALITETEN i det vi gjør? Den enkelte person sine holdninger Kroppsspråket Individuell og kollektiv selvtillit og selvfølelse Humør og engasjement Lederstil og Selvledelses-profil TROND HAUKEDAL AS

84 Kinesisk ordtak: Når sjelen får næring, blir personen vakker. Når personen er vakker, blir det harmoni i hjemmet. Når det er harmoni i hjemmet, blir det orden i landet. Når det er orden i landet blir det fred i verden. TROND HAUKEDAL AS

85 Innkalling til møte Stad: Heradshuset, Granvin. Tid: Lunsj Del I. Sak 16/ 2012 Fellestema barnehage og skule: språk-, lese.- og skriveopplæring Takkar for innspel. * Hardangerrådet har ikkje anledning til å delta under møtet, men det er avtalt felles dialogsamling 23. januar med prosjektleiar for Flytt til Hardanger, Anette T Hjeltnes. Då skal me ta for oss sakar som omhandlar dei utfordringane kommunane har grunna innvandringa. Både den som skuldast arbeidsinnvandring generelt, «Flytt til Hardanger» - prosjektet og flykningar. * Fagleg hovudtema frå til 11.45: Minoritetsspråklege born og elevar i barnehage og skule. Marianne Helland fortel om «Les for livet» - ein kommunal plan for kvalitetssikring av leseopplæringa. Skule: «Forsvarleg system». Regionen har uttrykt ynskje om å utarbeide eit felles «forsvarleg system» som skal ivareta retningsliner gitt i opplæringslova. Eit slikt system skal ivareta retten til særskild språkopplæring for grunnskuleelevar frå språklege minoritetar i skulen, morsmålsundervisning og tospråkleg fagopplæring, ei rett dei har under gitte føresetnadar. Det er utarbeid eit notat med utgangspunkt i 2 tilsynsrapportar. Spørsmål gruppa skal arbeide med er omtala i notatet. Barnehage «Forsvarleg system»: Barnehage har ikkje tilsvarande krav om «forsvarleg system» i dag, men det omtalast i NOU 2012:1 «Til barnas beste» og fylkesmannen i Hordaland hevdar at det kravet vil kome i ny lov. Er «Lese for livet» eit slikt system? Det finst mange flotte idear, men kva vil de ha med for å ivareta kravet? Minimum? Syner elles til s. 3 i vedlegg til skule. Spørsmål gruppa skal arbeide med er omtala i vedlagt notat. * Er det ynskjeleg å fylgje opp temaet språk-, lese- og skriveopplæring med kurs for tilsette? * Forslag til tema neste gong: /4

86 Del II Sak 21/2012: Val av nestleiar. Sak 22/2012 VOKAL, PULS grunnskule/ PULS ungdomsskule og Oppad. VOKAL Vurdering Og Kartlegging Av Læring - er tatt i bruk i Odda kommune og nyttast av 125 kommunar (Bergen, Fjell, Askøy, Odda, Etne, Tysnes, Stavanger, Trondheim, Drammen, Skien, Gjesdal, Ørsta m.fl). VOKAL er eit nettbasert verktøy som letter lærarens arbeid knytt til kartlegging og oppfølging av den enkelte elev i skulen. https://www.vokal.no/ PULS - Pedagogisk Utviklings- og LæringsSpeil er eit system for kommunen og handlar om vurdering og utvikling av kvalitet i grunnskule og barnehage. Den nyttast av 16 fylkeskommunar og 20 kommunar https://puls.conexus.no/kommune Er du interessert kan du sjå demoutgåva til VOKAL; med brukernavn rektor1 og passord EK (barneskule) eller rektor2 og passord EK (ungdomsskule), medan det ikkje er demoutgåve til PULS. Uttale frå ein rektor i Odda: I går fikk jeg tilgang til rapport modulen! Og da åpnet enda flere «dører» seg. Som Conexus sier, dette vil være et kjempeflott styringsverktøy for rektor og skoleeier! Aldri har jeg hatt så rask og god oversikt som jeg fikk i går! Fordeler: - oversikt - detaljinformasjon - mulighet til å se enkelt resultater ned på klasse og elev-nivå - informasjon til bruk for å styre ressursbruk - alt på en plass, all kartlegging. - oppfølging av kommunalt kartleggingsregime - oppfølging av trinn og enkeltlærere. - kobling til PAS, og oversikt på nivå og kjennetegn fra Udir nasjonale prøver Bare positivt så langt! I tillegg til dette kan hver lærer hente ut rapporter på elevnivå til bruk i elevsamtale og konferansetimer! Supre rapporter til utskrift! Samt de andre fordelene som rektor og har! Bonusen dette, for Vokal er lagd for rektor og skoleeier!! *Skal regionen invitere Fredrik Pharo, senior rådgivar frå Conexus AS til å snakka om programvarane? Sak 23/ barnehage og skule, Moava. Det vart sagt litt om 1310 under samlinga. Moava kjem med eit tilbod der Hardanger/Voss kompetanseregion vert vurdert som ein kommune. Kvam og Odda er interessert i ein slik løysing. Skal regionen arbeide fram ei felles løysing? /4

87 Sak 24/2012 LUIS/LUIB-samling i Ullensvang. Tema: «forsvarleg system», minoritetsspråklege, språkutvikling. Fylkesmannen og Jannicke Haaland Haarr er kontakt. Eg ringer til Marianne Svege skule på måndag. Kven utarbeidar program? Kor skal me vera? Dato må verta bestemt ut frå når fylkesmannen kan kome. Sak 25/2012 Lokal gitt eksamen. Godkjenning av tidsplan for eksamen. Dag Dato Kommune Onsdag 05.jun Kvam Torsdag 06.jun Eidfjord, Granvin Fredag 07.jun Odda Onsdag 12.jun Ulvik, Voss Torsdag 13.jun Jondal, Ullensvang Fredag 14.jun Sak 26/2012 Lokal læreplan Hardanger. Det er utarbeid eit skriv. Sjå vedlegg. Rådmenn er orientert. 14. september vert saka drøfta av ordførarane. Spørsmålet som står igjen er den økonomiske sida. Meir informasjon under møtet. Støtter deltakarane, (- Voss) ideen om lokal læreplan? Sak 27/2012 Kurs for instruktørar med ansvar for å sertifisere lærarar med symjeopplæring. Alle vart godkjende. Neste år skal denne gruppa ha oppfriskingskurs for instruktørar som tek 3 timar. - Skal regionen arrangere slikt kurs i mai/juni (etter eksamen) eller august? Bassenget er opent heile året i Odda. - Skal regionen halda nytt tilsvarande kurs neste skuleår, eller skal dei kommunane som ikkje deltok i år senda tilsette i barnehage og skule som er i basseng, på samlingar i andre kommunar? - Voss held kurs for sine. Skal Hardanger senda tilsette på oppfriskingskurs eller nytt instruktørkurs til Voss? - Spørsmål til Voss: Er dette livredningskurs, eller kurs for instruktørar med ansvar for å sertifisere lærarar med symjeopplæring. Kurshaldar Geir Berntsen spurte om kommunane hadde beredskapsplanar, rutinar og prosedyrar kring bruk av basseng for barnehageborn og elevar. Er det kommunar som manglar naudsynte planar? Er det utfordringar når det gjeld minoritetsspråklege born? Skriv frå Osloskolen /4

88 Ymse: Heimesida. Regionssekretæren at lagt inn diverse informasjon om kurs og anna stoff. Dette for å få ein diskusjon om korleis den skal vera. Marit Spildo har allereie gjort seg opp nokre meiningar og skriv: «Får me tid til å snakka litt om heimesida? Eg syns kanskje det blir litt rotete og uoversiktleg om det blir lagt inn nyheiter med lenkjer til mykje anna enn nett det som skjer i regionen. Det kan godt vera med, men gjerne ikkje der hovudoppslaga ligg? Då forsvinn liksom "våre" oppslag/ artiklar.» Marit lik denne sida: Korleis verta informativ, framtidsretta, nytenkande og dialogisk? Orienteringstema frå Kvam. 1. Ressurstildeling 2. Ny leiarstruktur 3. Vurdering for læring Eventuelt Infosaker: Statped Vest Ekstern vurdering: Økonomi Kvam, Med helsing Astrid Ljones Fjærestad Leiar Jorunn Øyen Regionssekretær /4

89 Grunnlag for diskusjon om minoritetsborn og språkopplæring i norsk. *Diskusjonstema: * Utarbeid eit «Forsvarleg system» som tek i vare kravet om retten etter 2.8, retten til særskild språkopplæring, Saksgang sjå s. 3 * Av førearbeida til føresegna går det fram at særskild opplæring i norsk skal være det fremste verkemiddelet for minoritetsspråklege elevar i grunnskolen som ikkje beherskar norsk Det er ikkje fastsett kriterium i lovverket for kva som er tilstrekkeleg dugleik i norsk. Det må difor gjerast ei skjønsmessig vurdering av om eleven har slike kunnskapar Kva er «tilstrekkeleg dugleik i norsk»? - Kriterium. Skjønsmessig vurdering av kven? Korleis gjer ein det? Kva legg ein i «avgrensa dugleik i norsk» knytt til fag? Kva vil det bety at det er «nødvendig» med slik opplæring, jf. 2-8 første ledd andre punktum? *Elevar med svært avgrensa dugleik i norsk vil i tillegg kunne ha rett til morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring i ein overgangsperiode. Dette vil gjelde nykomne og andre minoritetselevar som har så dårleg dugleik i norsk at dei ikkje kan følgje undervisning gitt på norsk. Kven har rett til mormålsopplæring og tospråklege fagopplæring i ein overgansperiode? Korleis ivareta retten? * «Innanfor dei rammene som her er gitt, er det opp til dei enkelte kommunane og skolane å bestemme korleis dei vil tilby særskild språkopplæring etter føresegna. Målet om å sikre minoritetsspråklege elevar best mogleg dugleik i norsk ligg fast. Utover dei tilfella der kommunen vil ha plikt til å gi både morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring i tillegg til særskild norskopplæring, kan kommunane ut frå individuelt skjønn og praktiske moglegheiter velje om dei i tillegg til særskild norskopplæring vil gi både morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring, eller eitt av dei to elementa. I valet av opplæringsmetode må det takast utgangspunkt i dei behov den enkelte eleven har, tilpassa dei praktiske føresetnadene som finst i kommunen». Kva kan gjerast når ein ikkje har morsmålslærar eller ikkje kompetanse til tospråkleg fagopplæring: - langt som mogleg leggje til rette for anna opplærings tilpassa føresetnadene til eleven: fjernundervisning, intensivundervisning i korte periodar, bruk av IKT., tolketeneste. Kva med overgangen barnehage/ skule og minoritetsspråklege elevar.

90 Grunnlag for diskusjon om minoritetsborn og språkopplæring i norsk.

91 Grunnlag for diskusjon om minoritetsborn og språkopplæring i norsk. Punkt etter gjennomgang av 2 rapportar gjeldande retten til særskild språkopplæring for grunnskuleelevar frå språklege minoritetar, skrivne av fylkesmannen i Hordaland. Saksgang Saksgangen er knytt til særskild språkopplæring, men ser ein bort i frå saken, så kan saksgangen gjelda i mange samanheng, og i barnehagen (tenker eg): Rutinar for å fange opp elevar som kan ha rett til særskild språkopplæring. Informasjon om retten til særskild språkopplæring + (morsmålsundervisning, tospråkleg fagopplæring, «anna undervisning»). Tidleg kartlegging. God systematisk rutine for å kartlegge norskdugleiken til eleven. Utføre kartelegging. Samtykke før det kan gjerast vedtak om særskild språkopplæring, morsmålsundervisning og tospråkleg fagopplæring, «anna tilpassa opplæring». Førehandsvarsling, rett til å uttale seg i tråd med forvaltningslova 16. Enkeltvedtak Høve til å fatte vedtak kan delegerast til rektor. (Delegeringsreglement i kommunen.) Gjennomføring i samsvar med vedtaket. Kartlegging undervegs. Om ikkje rask deltaking i den ordinære opplæringa, må det vurderast om ytterligare tiltak skal settast i verk. Endringar i/opphøyr av opplæringa: Det må fattast nye enkeltvedtak som kan påklagast dersom ein på grunnlag av kartlegging kjem til at tilbodet må endrast, utvida periode, avsluttast. Retten til særskilt språkopplæring skal avsluttast når vilkåra for retten ikkje lenger er til stades. Her er nokre element som må inngå i systemet til kommunen for at det skal vere forsvarleg: (rapport frå Fylkesmannen i Hordaland.) Ansvarslinjene og fordeling av mynde mellom dei ulike ansvarsnivåa må vere klargjorte. Det må mellom anna vere klart kven som skal utføre kartlegging av elevar og kven som skal treffe vedtak i forhold til 2-8. Kommunen må ha rutinar for å sikre kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgåver den enkelte er gitt i systemet. Dersom til dømes mynde til å fatte enkeltvedtak vert delegert til rektorane, må det gjevast nødvendig opplæring. Kommunen må sikre at dei som er gitt oppgåver har oversikt over relevant regelverk, inkludert at det er rutinar for å setja seg inn i endringar av regelverket. Kommunen må ha rutinar for aktivt å hente inn og analysere informasjon frå aktuelle einingar. Kommunen må vidare ha rutinar for å vurdere denne informasjonen opp mot lovkrav. Kommunen må ha rutinar for å rette opp eventuelle lovstridige tilhøve. Kommunen må sikre at systemet er robust mot personelle og organisatoriske endringar i organisasjonen.

92 Grunnlag for diskusjon om minoritetsborn og språkopplæring i norsk. Notat på bakgrunn av to tilsyn utført etter: 2-8 retten til særskild språkopplæring. 1) Beskrive og dokumentere informasjonsverksemda slik at den kan vurderast. 2) Kartlegging og vurdering av kartlegginga. 3) Dokumentere at kartlegging gjerast, ein dokumentasjon som kan vurderast. 4) Dokumentere at samtykke frå den/dei føresette/eleven sjølv er motteken. 5) Dokumentere at forhandsvarsel før vedtak vert skriven, jf forvaltningslova 16. førsteledd første punktum er sendt. 6) Det må fattast enkeltvedtak i tråd med opplæringslova 2-8 og forvaltningslova for alle elevar med rett til særskild språkopplæring. 7) Vedtaka må sei om kva tilbod eleven får og standpunkt til dei andre (kvifor ja/kvifor nei) a. Særskild språkopplæring b. Morsmålsopplæring c. Tospråkleg fagopplæring d. «anna opplæring» jf. «2-8 tredje ledd» 8) Enkeltvedtaket skal vise til alle dei reglane som vert nytta, 9) Reglane og den problemstillinga vedtaket byggjer på skal omtalast. 10) Vedtaket skal ta stilling til om eleven har «tilstrekkeleg dugleik i norsk» jf. 2-8 første ledd første punktum. 11) Samanhengen mellom vurdering og konklusjon må vera tydleg slik at ein forstår kvifor vedtaket blei som det blei, og slik at samanhengen mellom vedtaket og lovkrava er tydeleg. 12) Vurderinga og konklusjonen/vedtaket må vera så klår at den kan etterprøvast av føresette og/eller fylkesmannen. 13) Vedtaket må sei noko om kva tidsrom det gjeld/ perioden vedtaket gjeld for. 14) Vedtaket må sei noko om når kartleggingane vart gjennomførte. 15) Vedtak må datofestast. 16) I vedtaket må det gå fram at partane er gjort kjent med vedtaket, jf. Forvaltningslova ) I vedtaket må det kome fram at partane er gjort kjent med klagerett, klagefrist, klageinstrans, framgangsmåte ved klage og om retten til å sjå saksdokumenta. 18) Dokumentere undervegskartlegging. Priortert rekkjefølgje: 1) særskild norskopplæring 2) morsmålsundervisning og tospråkleg fagopplæring i ein overgangsperiode.

93 Grunnlag for diskusjon om minoritetsborn og språkopplæring i norsk andre ledd: forsvarleg system.. Definisjon: Eit forsvarleg system er eit system som er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvat tiltak der det er naudsynt. Føreset: jamleg resultatoppfølging Vurdering av om lovverket blir følgt. Krav: at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal vera forsvarleg Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Føyd til med lov 27 juni 2003 nr. 69 (ikr. 1 aug 2003, etter res. 27 juni 2003 nr. 774), endra med lover 2 juli 2004 nr. 69 (ikr. 1 sep 2004, etter res. 2 juli 2004 nr. 1064), 19 juni 2009 nr. 94 (ikr. 1 aug 2009, etter res. 19 juni 2009 nr. 675). Opplæringslova 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette. Endra med lover 4 juli 2003 nr. 84 (ikr. 1 okt 2003), 2 juli 2004 nr. 69 (ikr. 1 sep 2004, etter res. 2 juli 2004 nr. 1064), 19 juni 2009 nr. 94 (ikr. 1 aug 2009, etter res. 19 juni 2009 nr. 675), 22 juni 2012 nr. 53 (ikr. 1 aug 2012, etter res. 22 juni 2012 nr. 582).

94 Grunnlag for diskusjon om minoritetsborn og språkopplæring i norsk. Tema for tilsyn 2012: Fylkesmannen i Hordaland. 1. Tema for tilsynet Tema for tilsynet har vore minoritetsspråklige elevar i grunnskulen sin rett til særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og kommunen si plikt til å ha eit forsvarleg system for å sikre at desse rettane blir oppfylte, jf. opplæringslova andre ledd. Fylkesmannen ville mellom anna undersøkje om foreldra får informasjon om eleven og foreldra sine rettar i høve særskild språkopplæring, jf. forskrift til opplæringslova 20-3 fjerde ledd bokstav c, jf. opplæringslova 13-3 d. Fylkesmannen ville også sjå på om elevane blir kartlagte i tråd med reglane i opplæringslova 2-8 fjerde ledd og reglane om saksførebuing i forvaltningslova. Fylkesmannen ville dessutan undersøkje om kommunen fattar enkeltvedtak om særskild språkopplæring og vurdere om vedtaka eventuelt er fatta i tråd med regelverket, mellom anna om dei er fatta i tråd med sakshandsamingsreglane i forvaltningslova. Fylkesmannen presiserer at tilsynsrapporten ikkje gir ei heilskapleg vurdering av skulane og kommunen innanfor det undersøkte området. Konklusjonane har sitt grunnlag i eit gitt kjeldemateriale og er gjeve med utgangspunkt i status på tidspunktet for avslutning av tilsynet. Formålet med tilsynet Det overordna målet med tilsynet er å sjå til at minoritetsspråklige elever i grunnskulen får oppfylt sin rett til særskilt språkopplæring. Gjennom kontroll med om skuleeigar overheld dei rettslege krava i denne forbindelse skal eventuell lovstridig åtferd avdekkjast og rettast opp. Grunngjeving for valg av tema Oppfylling av krava i opplæringslova 2-8 er sentrale verkemiddel for integrering av minoritetsspråklege elevar i norsk skule. Det er viktig for elevane si opplæring at dei snarast mogleg får tilstrekkeleg kompetanse i norsk til å følgje den ordinære opplæringa i skulen. Effektiv undervisning føreset god kjennskap til opplæringsbehovet. Difor er det viktig at det blir etablert gode rutinar for kartlegging både før og undervegs i opplæringa. Manglande enkeltvedtak og prosedyrar i slike saker fører mellom anna til at foreldra ikkje kan vurdere om eleven sine rettar blir oppfylde, noko som set eleven sin rettstryggleik i fare. Utdanningsdirektoratet har gitt Fylkesmannen i Hordaland i oppdrag å føre tilsyn med dette temaet i 2012.

95 Grunnlag for diskusjon om minoritetsborn og språkopplæring i norsk. 3. Rett til særskild språkopplæring for grunnskuleelevar frå språklege Minoritetar 3.1 Generelt om regelverket Opplæringslova 2-8 inneheld reglar om særskild språkopplæring for grunnskuleelevar frå språklege minoritetar. Forskrift til opplæringslova av 23. juni 2006 inneheld nokre nærare reglar som gjeld spesielt for desse elevane. Desse reglane må sjåast i samanheng med anna regelverk som gjeld opplæring. Elevar med rett til særskild språkopplæring, har dei same rettane etter opplæringslova som andre elevar. Dette gjeld mellom anna retten til tilpassa opplæring, spesialundervisning, organisering av elevane i grupper og retten til å gå på nærskulen. Unnatak må være særskilt regulert. Reglane i opplæringslova og forskriftene til denne blir supplerte av reglar i forvaltningsretten, mellom anna saksbehandlingsreglane i forvaltningslova og ulovfesta forvaltningsrettslege prinsipp. tillegg har barnelova og vergemålslova reglar om mellom anna kven som kan samtykke til særskild språkopplæring. Barnekonvensjonen gjeld som norsk lov, jf. Menneskerettsloven 2 punkt 4. Desse reglane kan òg ha betydning for retten til særskild språkopplæring. 3.2 Rett til særskild språkopplæring for grunnskuleelevar frå språklege minoritetar Rettslege krav Fylkesmannen viser til det som står over i punkt 3.1 «Generelt om regelverket». Vi vil her presisere følgjande når det gjeld retten til særskild språkopplæring: Rett til særskild norskopplæring: Opplæringslova 2-8 første ledd første punktum seier: «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.». For å ha rett til særskild norskopplæring etter denne føresegna må fleire vilkår være oppfylte. Mellom anna gjeld føresegna berre elevar som ikkje har «tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen». Det er ikkje fastsett kriterium i lovverket for kva som er tilstrekkeleg dugleik i norsk. Det må difor gjerast ei skjønnsmessig vurdering av om eleven har slike kunnskapar. For elevar med rett til særskild norskopplæring er det gjeve eit unntak frå dei vanlege reglane om innhaldet i undervisninga i forskrift til opplæringslova av I bokstav e står det at «Elevar som har rett til særskild norskopplæring etter opplæringslova 2-8, skal få opplæring etter tilpassing til læreplanen i norsk eller opplæring etter læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar». Særskild norskopplæring skal tilbydast ved den skulen der eleven går til vanleg. Rett til morsmålsopplæring og/ eller tospråkleg fagopplæring: Opplæringslova 2-8 første ledd andre punktum seier Det er ikkje fastsett kriterium i lovverket for kva som er tilstrekkeleg dugleik i norsk. Det må difor gjerast ei skjønnsmessig vurdering av om eleven har slike kunnskapar Tospråklige fagopplæring er faglig støtte på morsmålet i de ulike faga.

96 Grunnlag for diskusjon om minoritetsborn og språkopplæring i norsk. For rett til morsmålsopplæring og/ eller tospråkleg fagopplæring gjeld dei same vilkåra som for rett til særskild norskopplæring. I tillegg må følgjande to vilkår være oppfylte: For det første må det være «nødvendig» med slik opplæring, jf. 2-8 første ledd andre punktum. Av førearbeida til føresegna går det fram at særskild opplæring i norsk skal være det fremste verkemiddelet for minoritetsspråklege elevar i grunnskolen som ikkje beherskar norsk. Elevar med svært avgrensa dugleik i norsk vil i tillegg kunne ha rett til morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring i ein overgangsperiode. Dette vil gjelde nykomne og andre minoritetselevar som har så dårleg dugleik i norsk at dei ikkje kan følgje undervisning gitt på norsk. For det andre må morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring kunne givast av eigna undervisningspersonale. Dette vilkåret følgjer av 2-8 tredje ledd som har reglar om kva som skal skje når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring «ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale». Kommunen må kunne dokumentere at den aktivt har forsøkt å skaffe den nødvendige kompetansen. Spesielt om morsmålsopplæring: Om organisering av morsmålsopplæringa seier opplæringslova 2-8 andre ledd: «Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved.». Morsmålsopplæring skal gjevast i tillegg til den ordinære fag- og timefordelinga. Eleven skal få opplæring etter læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Morsmålsopplæringa skal sjåast i samanheng med dei opplæringstilboda eleven elles får. Det er spesielt viktig at morsmålsopplæringa blir sett i samanheng med eleven si språkopplæring elles. Spesielt om tospråkleg fagopplæring: Tospråkleg fagopplæring skal tilbydast ved den skulen eleven går til vanleg. Tospråklig fagopplæring kan gjennomførast i alle fag. Rett til anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane: 2-8 tredje ledd seier: «Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.». Dette kan for eksempel være morsmålsopplæring i form av fjernundervisning/ intensivundervisning i kortare periodar. Minstekrav og rettslege rammer: I forarbeida til 2-8, Ot. Prp. nr. 55 ( ) står det mellom anna: «Innanfor dei rammene som her er gitt, er det opp til dei enkelte kommunane og skolane å bestemme korleis dei vil tilby særskild språkopplæring etter føresegna. Målet om å sikre minoritetsspråklege elevar best mogleg dugleik i norsk ligg fast. Utover dei tilfella der kommunen vil ha plikt til å gi både morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring i tillegg til særskild norskopplæring, kan kommunane ut frå individuelt skjønn og praktiske moglegheiter velje om dei i tillegg til særskild norskopplæring vil gi både morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring, eller eitt av dei to elementa. I valet av opplæringsmetode må det takast utgangspunkt i dei behov den enkelte eleven har, tilpassa dei praktiske føresetnadene som finst i kommunen». 0

97 Grunnlag for diskusjon om minoritetsborn og språkopplæring i norsk. 3.3 Saksgang knytta til særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannen viser til det som står over i punkt 3.1 «Generelt om regelverket». Vi vil her presisere følgjande når det gjeld saksgangen knytta til særskild språkopplæring: Informasjon om retten til særskild språkopplæring: Forskrift til opplæringslova av 23. juni 2006 har i 20-3 reglar om foreldresamarbeid i grunnskulen. Av siste ledd bokstav c går det mellom anna fram at foreldra skal få munnleg eller skriftleg informasjon om eleven og foreldra sine rettar etter opplæringslova og forskrifta. Dette inneber mellom anna at det må gjevast informasjon om retten til særskild språkopplæring. Rutiner for å fange opp elevar som kan ha rett til særskild språkopplæring: Kommunen/ skulen må ha rutiner for å fange opp elevar som kan ha rett til særskild språkopplæring etter 2-8. Det er ikkje eit vilkår at dei føresette må søkja. Kartlegging: 2-8 fjerde ledd første punktum lyder: «Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring.». Plikta til kartlegging følgjer også av reglane om saksførebuing i forvaltningslova. Kommunen må ha gode, systematiske rutinar for å kartlegge norskdugleiken til eleven. Kartlegging må skje raskt etter at eleven kjem til kommunen og oppstart på skulen. Dersom det vert gjort vedtak på grunnlag av ei mangelfull kartlegging vil dette vere ein feil ved saksbehandlinga. Samtykke: Før det kan gjerast vedtak om særskild språkopplæring må det innhentast samtykke frå den/ dei med foreldreansvar for eleven etter barnelova 30, eventuelt frå oppnevnt verge, eller frå eleven sjølv dersom han er fylt 15 år, jf. barnelova 32. Forhåndsvarsling: Før det blir gjort enkeltvedtak om særskild språkopplæring skal føresette/ eleven ha fått høve til å uttale seg i tråd med forvaltningslova 16. Enkeltvedtak: Når kommunen tek stilling til dei rettane ein elev har etter opplæringslova 2-8, er dette eit enkeltvedtak etter forvaltningslova 2. Det skal gjerast vedtak både ved avslag og ved tildeling av særskild språkopplæring. Enkeltvedtaket må mellom anna byggje på kartlegging av relativt ny dato. Høve til å fatte vedtak kan delegerast til rektor. Vedtak skal gjerast skriftleg, jf. forvaltningslova 23. Vedtaka skal vere så klåre og fullstendige at foreldra/ oppnevnt verge/ eleven og fylkesmannen som klageinstans kan etterprøve om eleven får den opplæringa han har krav på. I enkeltvedtaket må det takast stilling til kva slags opplæring eleven har rett på: særskild norskopplæring

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Med liv og lyst. Norsk Forening for Cystisk Fibrose. / Haukeland Universitetssykehus. Opplæringsdag. Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.

Med liv og lyst. Norsk Forening for Cystisk Fibrose. / Haukeland Universitetssykehus. Opplæringsdag. Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal. Med liv og lyst - se mulighetene i hverdagen - en motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond Edvard Haukedal Norsk Forening for Cystisk Fibrose / Haukeland Universitetssykehus Opplæringsdag Bergen

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Sterk sammen - unik alene.! - et motivasjons- og inspirasjons-foredrag ved Trond E.Haukedal Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Bergen 12 september 2010 Tlf: 95809544 Mail: trond.haukedal@goforit.no

Detaljer

Møre og Romsdal Fylkeskommune

Møre og Romsdal Fylkeskommune ENDRINGSMOTIVASJON «Hvordan skape trygghet, motivasjon og arbeidsglede i tider preget av omstilling og endring»? Møre og Romsdal Fylkeskommune Sentraladministrasjonen Molde den 26 august 2015 trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Bergen Kommune Fagavdeling barnehage skole Ledersamling

Bergen Kommune Fagavdeling barnehage skole Ledersamling Medarbeideren som en ressurs i et lederperspektiv! - en motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal Bergen Kommune Fagavdeling barnehage skole Ledersamling Nye Sædalen Skole Den 10 august

Detaljer

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 0 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 1 Innhald Innleiing... 3 Mål for særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Detaljer

«Motivasjon og arbeidsglede»

«Motivasjon og arbeidsglede» «Motivasjon og arbeidsglede» Arbeidsmiljøsenteret Arbeidsmiljøkongressen 2014 Bergen den 24 oktober 2014 trond@trondhaukedal.no www.trondhaukedal.no Trond Haukedal AS +47 95 80 95 44 Det «store» spørsmålet

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole.

Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole. 1 Til skolene Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole. Viser til brev sendt til skolene 15. april 2011 1 angående innføring av nye rutiner om mottak av nyankomne elever til

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Rundskriv HORDALAND FYLKESKOMMUNE kxi&iii 1. Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private skoler med godkjenning etter privatskoleloven 1 p^ Private grunnskoler med

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Lasted ned fra morsmål.org Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskolen skoleåret 2009/10 Ålesund kommune Sak:

Detaljer

Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling

Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling Utviklingsprosjekt I Nordfjordkommunane 2005/07 - - Gjennomføring I Stryn kommune. På rett veg? Loen 11. mai 2007 Ansvaret til kommunen Lovgrunnlag heimel OPL 13.10

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Voss kommune, Voss ungdomsskule. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering av skulen. Tilsynet

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL SØKNAD OM BYGGJELØYVE 1. FORMÅL Behandla søknader om byggjeløyve ved å kontrollera om søknaden er i samsvar med krav i plan- og bygningslova og tilhøyrande

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film!

Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film! Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med FOS og Kommunik 4 piloter: 6 kommuner: Bodø, Stavanger, Kongsberg, Tønsberg, Fredrikstad og Sarpsborg 4

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel

Detaljer

Vi viser til gjennomført tilsyn med St. Paul skole på opplæringsområdet og til sluttmøtet med skolen 14. mai 2009.

Vi viser til gjennomført tilsyn med St. Paul skole på opplæringsområdet og til sluttmøtet med skolen 14. mai 2009. Sakshandsamar, innvalstelefon Eva Bendiksen, 55 57 23 62 Vår dato 18.05.2009 Dykkar dato Vår referanse 2009/145 321 Dykkar referanse St. Paul skole Christiesgt. 16 5015 BERGEN Tilsyn med St. Paul skole

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oppvekst og utdanningsavdelinga TILSYNSRAPPORT

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oppvekst og utdanningsavdelinga TILSYNSRAPPORT Lastet ned fra morsmål.org Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oppvekst og utdanningsavdelinga TILSYNSRAPPORT Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskolen skoleåret 2009/10

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene!

Klart det kan bli klart i kommunene! Klart det kan bli klart i kommunene! Erfaringer fra kommunalt klarspråkarbeid Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med Forum for offentlig service og Kommunik 4 piloter 6 kommuner: Bodø,

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Anne Gerd Strand, prosjektleiar Om oppfølgingstjenesten (OT) Utfordringar for OT Samarbeidsavtalen Førmålet med avtalen er å legge til rette for eit styrka og systematisert

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte Til AMU Møteinnkalling arbeidsmiljøutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i arbeidsmiljøutvalet. Møtestad: Stort møterom Foss, Sogndal Dato: Torsdag 17. oktober 2013 Tidspunkt: Kl. 12.15 14.00 Saksliste

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Videregående opplæring. Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13

Videregående opplæring. Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13 Videregående opplæring Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13 VEILEDER Til utfylling av mal for vedtak om særskilt språkopplæring Når det tas stilling til elevens rett til særskilt språkopplæring

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer