Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling."

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:15 Merk tida! Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Thoralf Åge Røen Leiar AP Frode Pletten Nestleiar H Bente Karin Isdahl Medlem H Dagfinn Brekke Medlem KRF Grete Marit Veka Maraas Medlem SP Varamedlemar Funksjon Representerer Britt Lise O. Volden Varamedlem AP Bjørg Karin Tislevoll Varamedlem H Solfrid Sandvik Bø Varamedlem KRF Geir Arne Solbakken Varamedlem SP Konrad Westvik Varamedlem FRP Thoralf Åge Røen Leiar Bente Fitjar møtereferent Side1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 1/15 Godkjenning av protokoll PS 2/15 Meldingar PS 3/15 Saker handsama etter delegering PS 4/15 Kvalitetsplan for skule i Fitjar PS 5/15 Skulerute PS 6/15 Kontroll etter alkoholloven PS 7/15 Ymse Gjer merksam på at sak PS 6/15 Kontroll etter alkoholloven kan verta endra/trekt frå møtet grunna endringar i interkommunalt samarbeid. Side2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/7 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 1/15 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Protokoll frå møte Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner protokoll frå sist møte. Atle Tornes Rådmann Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/7 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 2/15 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Rapport frå Securitas dat : Internkontroll Rapport frå Securitas dat : Stengt bevillingssted Brev frå NAV til kommunane, dat Brev frå tilsette ved FBB, dat Brev frå Husbanken Prioriteringer i 2015, dat Rapport frå SLT-gruppa Høyringsuttale frå Forum for oppvekst i Sunnhordland dat Leksehjelp notat Referat frå møte i samarbeidsutvalet ved Øvrebygda skule, Referat frå møte i samarbeidsutvalet ved Øvrebygda skule, Referat frå møte i samarbeidsutvalet ved Rimbareid skule, Referat frå møte i samarbeidsutvalet ved Rimbareid skule, Referat frå møte i samarbeidsutval og skulemiljøutval ved Sælevik skule Presentasjon Rimbareid skule: Ungdomssteg i utvikling Munnlege orienteringar: Samarbeidsavtale mellom Helse Fonna og Fitjar kommune om LAR Flyktningar Rus KAD-senger Helsesenter Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek meldings- og orienteringssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 1 Februar 2015 RAPPORT TIL UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG VEDRØANDE TILTAKSPLAN I RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN: Utval for Oppvekst og omsorg har etterlyst rapportering vedrørande oppfølgjing av arbeid kring tiltaksplan i Ruspolitisk hanlingsplan, jamfør beskjed frå helse-og sosialsjef. SLT-arbeidsgrupe har gjennomgått tiltaksplanen og kan rapportera følgjande : Årskalender for nettsider ungdom: Denne er ikkje laga. Forslag om å laga ei Facebookside som lett kan oppdaterast og er meir brukarvenleg ovanfor ungdom enn kommunen si heimeside. Dette arbeidet er lagt til kultur-og informasjonsleiar, men ikkje ferdig. Ungdomstiltaket Ope hus: Ope hus starta opp att hausten 2014, etter nokre månader utan leiar. Ein ungdom er tilsett for å organisera dette. Dagleg leiar har overordna ansvar. I tillegg er det 2 foreldre på plass kvar onsdag. Open idrettshall, spel i foaje og sosial samlingsplass onsdagskveldane mellom Innimellom konkurransar og kosekveldar med matservering. Frivilligsentralen lønnar leiar for Ope hus, men er avhengig av husleige-tilskot frå Kulturavdelinga i kommunen for økonomisk gjennomføring. På ope hus kveldar møter gjennomsnittleg 60 unge frå 8.klasse og oppover. Nokre få frå vidaregåande skule har sporadisk oppmøte. 16.mai-arrangement for Ungdom: Det er hausten 2014 blåst nytt liv i planane om 16.mai-arrangement for ungdom. Dette i samarbeid med Fitjar Kultur og Idrettsbygg/Ole Bergesen (FiL), Frivilligsentralen( Ellinor A.Bergesen) og kulturavdelinga(bente Bjelland) i kommunen. Kulturleiar har søkt om å få ein del midlar til dette tiltaket. Dette blir det arbeidd vidare med framover. Har etterlyst budsjettmidlar kring dette,utan å få klarlagt dette. KRIK-kveldar/ungdomskafe: KRiK har flytta frå Kultur og idrettsbygget og opp til gymsalen, Rimbareid. Dette var iflg. Leiinga i KRiK gjort for å forenkla opplegget. Parallett med KRiK er det eit rusfritt ugdomstilbod ved bedehuset som kallar seg «Tentreff», for same aldersgruppa. Dei har tilbod som kor, spel, mat, m.v. fredagskveldane. I bruk av ungdommar. Helsestasjon for ungdom: Denne er i bruk på dagtid, men lite brukt på kveld. Tilbodet på kveld er midlertidig lagt ned. Side26

27 2 ANT-arbeid i skulen/helsetenesta: Skulen har i dag: Unge og Rus eit førebyggjande program som er nettbasert for 7.klasse og ei oppfølgjing i 9.klasse. Ein har i 2015 valgt å leiga ekstern foredragshaldar for 3 foreldremøte, og ein har kjøpt tenester frå Stord for 10 elevar, 3 lærarar for programmet Unge og Rus. Helse-og sosialsjef vi få faktura tilsendt. «Ver-FRI» i ungdomsskulen. Tek for seg røyk /snus. MOT er starta hausten Eit svært bra tiltak. I tillegger førebyggjande tema som rus/alkohol/snus,m.v. lagt inn i dei enkelte fag i skulen. Rusførebyggjande arbeid i konfirmantførebuing: I konfirmasjonsundervisninga er det igjen oppretta heimegrupper med besøk hos kvarandre 1 gong i månaden. Du kan velgja mellom konf.camp i Etne, leirsamling og KRIK i denne tida.fjorårskonfirmantar har delteke 2 gonger i haust saman med dei nye. Dette har vore godt motatt. Konfirmasjonsundervisninga er retta mot Guds vilje, gudstenester, kirkebygningen og nattverd. I tillegg tema som etikk, sex og samliv. Nobu set fokus på sjølvbilde og aksept i ljos av Guds kjærleik. Fitjar Sokneråd har lyst ut stilling som kantor, og denne er ikkje tilsett. Det er meininga at kantor skal ta seg av det vidare arbeidet med konfirmantane. Relevante kurs innan rusførebyggjande arbeid:. SLT-koordinator har reist på KRÅDkonferansar samt delteke i SLT-nettverk i regionen, samt SLT-koordinator-samlingar i regi av KRÅD. Den kulturelle skulesekken m/konsertar, dansekurs, proft teater, ung på scenen, kulturmønstring: Planen er at ein i løpet av 2015 vil ta opp igjen dette med Ung på scenen, konsert og anna kjekke ting for ungdommane. Kultur og informasjonsleiar i kommunen prøver å setja av litt pengar til dette. Men det har i seinare år vore lite av sorten. Ungdomsundersøking: Siste tal-undersøking omkring rus vart gjort i 2013 med bakgrunn i «synsing» og kva ein trur om antidoping-miljø på øya. Denne undersøkinga skulle vera ein såkalla hurtigkartleggjing men var svært omfattande i høve mål med undersøkinga. Det gav oss eit visst bilde av det vi såg etter, men tala er basert på elevar i ungdomsskulen. Fitjar vidaregåande skule var ikkje med. I lys av tema doping har Fitjar nyleg arrangert antidoping dag for alle skulane i Fitjar samt kveldsøkt med same tema for trenarar, helsesøstre, foreldre,med fleire 12. november. Gode tilbakemeldingar. Dette bør vi gjera oftare å leiga inn gode foredragshaldarar som kan gje oss kunnskap. Side27

28 3 Fitjar vidaregåande skule arbeider førebyggjande blant sine elevar, og legg ned mykje ressursar i dette. Dersom ein skal iverksetja ny ungdomsundersøking, ønskjer ein at dette vert iverksatt på hausten, slik at ein i løpet av året kan iverksetja tiltak. Vi ønskjer oss ei mindre pomøs ungdomsundersøking. SLT-arbeidsgruppe vil søkja råd hos Bergensklinikkane om dette i løpet av vinteren SLT-arbeidsgruppa ønskjer å få til ekstern rådgivning for korleis ein skal forhalda seg til rusmiljø og farar knytt til brukarutstyr som ligg utover. Ein ønskjer ikkje at vårryddinga blant ungdom i sentrum skal bli risikosport. Arbeider vidare med dette. Årskog-området: Politiet har fått beskjed om å å patruljera oftare der, og uroa litt oftare enn det dei gjer i dag. Det var tidlegare mange bekymringstelefonar frå ulike mennesker om at det er undom som ferdast der, utan at ein har fått fram namn på kven det er og kan gjera tiltak. Det er oppretta ei arbeidsgruppe (Bekymringskasus-gruppe) og denne skal saman med politiet setja i verk tiltak når ein har konkrete namn på bordet. Vidareføra SLT-samarbeid med Stord Kommune: Det er ikkje rydda i ansvarsfordeling og mandat til SLT-koordinator i denne saken, frå oppstarten i 2006 og det er ein svært uryddig rolleavklaring, dårleg samarbeidslinjer og informasjonsflyt. Etter dialogmøte med kommunen, er det no slått fast at det skal vera ei klårare linje både mot Politiråd, samarbeid med Stord og avklaring av oppgåver for SLT-koordinator. Det er mykje å henta i informasjonsflyt inn til koordinator, noko som har fungert dårleg til no av ymse grunnar. Ellinor Bergesen, ved Frivilligsentralen vil fungera vidare som SLT-koordinator, og vil få ei betre rolleavklaring knytt til dette så snart som råd i Plan for trafikksikringsdag 2015: Arbeidet er i gong og ein har satt ned dato Alle politikerar i Fitjar kommune bes satt av tid til å delta som observatørar i dette. Ungdomsprosjektet «Vind i Segla» Prosjektet fortset i 2015 og har fått nokre midlar, men ikkje nok. Difor ønskjer ein å søkja ulike departement om å få fastare grep om det økonomiske i dette. Prøveåret 2014 har gitt gode resultat for dei som har deltatt. Ny oppstart for ny gruppe (samt nokre av dei som var med i -14) 21. mars Ellinor A.Bergesen SLT-koordinator Fitjar kommune. Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Ungdomssteg i utvikling Side48

49 Sektormåla Alle skal bli inkludert og oppleve meistring Alle skal meistre grunnleggjande dugleikar Alle som er i stand til det skal fullføre vidaregåande opplæring Fokus: Meir og betre læring for alle elevar Side49

50 Stortingsmelding 22 Ungdomssteg med lite motiverte elevar Svake grunnleggjande dugleikar Mål: -auke motivasjonen -styrke læringa -betre læringsresultata Side50

51 Ei meir praktisk og variert opplæring Side51

52 Nasjonale støttetiltak Pedagogiske ressursar Skulebasert kompetanse utvikling (SKU) Lærande nettverk Nasjonale støttetiltak Side52

53 Målet er å Utvikle skulen sin praksis innanfor klasseleiing, rekning, lesing og skriving Gjere undervisninga meir praktisk, variert, relevant og utfordrande i alle fag Vidareutvikle skulen som lærande organisasjon Side53

54 Ungdomssteg i utvikling Side54

55 Skulebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid (Udir 2012:3) Side55

56 SKU-pyramide 2013/ /17 Rettleiing frå UH 3 semester Organisasjonsutvikling Praktisk og variert undervisning klasseleiing, lesing, rekning og skriving Vurdering for læring Side56

57 Læring i skulen Seks faktorar med positiv verknad for lærarane si profesjonelle utvikling: Utvikling over ein lengre tidsperiode Støtte av eksterne ekspertar Sterkt involverte/engasjerte lærarar Utfordre lærarane si førestilling om læring Deltaking i eit profesjonelt praksisnettverk Støtte fra skuleleiinga (Timperly, H. mfl. 2007) Side57

58 Ofte misforstått? Kvaliteten til læraren er den viktigaste faktoren for eleven si læring (Fullan & Hargreaves 2014) Side58

59 Høyt presterende skolesystem er kjennetegnet av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er en skoleanliggende, et profesjonsanliggende og et systemanliggende. (Fullan & Hargreaves 2012:22) Side59

60 Lærarløftet Lagarbeid Lærande organisasjon Profesjonsfellesskap Aktiv skuleleiar Støtte og krav frå skuleeigar Samfunnsengasjement (KD 2014: 7) Side60

61 Erfaring frå piloten «Skal vi forklare hvorfor noen skoler (ifølge lærerne) har utviklet seg mer enn andre, må vi søke den forklaringen i forhold rundt måten som lærerne arbeider og underviser på og hvordan dette arbeidet er organisert på skolenivå» (Postholm et. al, 2013: 146) Side61

62 ROLLER Side62

63 Profesjonell kapital handlar om at lærarar i fellesskap nyttar den beste og den neste praksisen saman (Fullan & Hargreaves 2014) Side63

64 Ny optikk? Side64

65 Side65

66 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/7 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Saker handsama etter delegering Utval sak Utval Møtedato 3/15 Utval for Oppvekst og omsorg Følgjande er handsama etter delegering: DS 130/14 Etterjustering av kommunalt tilskot drift Fjellheim friluftsbarnehage 2012 DS 131/14 Etterjustering av kommunalt tilskot drift Årskog barnehage 2012 DS 132/14 Etterjustering av kommunalt tilskot drift Fitjar soknerådsbarnehage 2012 DS 133/14 Etterjustering av kommunalt tilskot drift Fitjar soknerådsbarnehage 2013 DS 134/14 Etterjustering av kommunalt tilskot drift Fjellheim Friluftsbarnehage 2013 DS 135/14 Etterjustering av kommunalt tilskot drift Årskog barnehage 2013 DS 136/14 Etterjustering av kommunalt tilskot drift Dåfjorden barnehage 2013 DS 137/14 Fitjar soknerådsbarnehage - korrigert vedtak kommunalt tilskot drift 2014 DS 138/14 Fjellheim FUS friluftsbarnehage - korrigert vedtak kommunalt tilskot drift 2014 DS 139/14 Dåfjorden barnehage - korrigert vedtak kommunalt tilskot drift 2014 DS 140/14 Årskog barnehage - korrigert vedtak kommunalt tilskot drift 2014 DS 141/14 Etterjustering av kommunalt tilskot drift Dåfjorden barnehage 2013 DS 142/14 Etterjustering av kommunalt tilskot drift Fjellheim friluftsbarnehage 2013 DS 143/14 Enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp for ********* for perioden DS 144/14 Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning for ******** vårhalvåret 2015 DS 1/15 Vedtak om vederlag for kommunale helse- og omsorgstenester DS 2/15 Søknad om parkeringsløyve DS 3/15 Skjenkeløyve for einskildhøve Fitjar kultur- og idrettbygg AS DS 4/15 Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning for ****** for perioden 19. januar juni (Omgjering av vedtak datert ) DS 5/15 Vedkomande kommunal bustad. DS 6/15 Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning for ****** for våren 2015 og skuleåret DS 7/15 Vedtak om vederlag for kommunale helse- og omsorgstenester. Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek delegeringssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Side66

67 Fitjar kommune Arkivkode: B00 Saksmappe: 2009/105 Sakshandsamar: Kristin Skare Dato: SAKSFRAMLEGG Kvalitetsplan for skule i Fitjar Utval sak Utval Møtedato 4/15 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: «Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen» Bakgrunn: Kvalitetsplanen er ei oppfølging av målsetjingane som er beskrive i Skulebruksplan , samt ei oppfølging av føringane som vart lagt då ein gjekk over til å kalla tilstandsrapporten for Kvalitetsmelding. Opplæringslova legg føringar for oppgåvene til skuleeigar i det nasjonale styringssystemet. I Opplæringslova står det: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Samt i forskrift til lova: 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Krava i opplæringslova inneber at skuleeigar skal ha eit system for å vurdera kvaliteten i skulen på alle område som er lovregulerte. Vurdering: Planen skisserer korleis ein vil arbeida både med elevane sitt læringsmiljø og elevresultat i tillegg til anna informasjon om korleis skulen vert drive. I Fitjar kommune har ein årleg hatt ei vurdering av data frå Skoleporten. Det vil seia resultat frå nasjonale prøver, eksamen og elevundersøkinga. Ein har vurdert resultata, men ikkje i tilstrekkeleg grad til å kunna sjå på kva for tiltak som kan setjast inn, dersom det er trong for det. Ein har gode rutinar og mykje god praksis i Fitjarskulen, men det er trong for tettare dialogar kring elevane si opplæring, slik at ein kan vidareutvikla god praksis og sikra rett kompetanseheving og rette prioriteringar. I 2009 leverte konsulentfirma PwC på oppdrag frå KS, rapporten «Kom nærmere»; om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å auke elevenes læringsutbytte. Rapporten fremjar kommunar som har aktive og synlege skuleeigarar som dei kommunane som lukkast best i kvalitetsarbeidet og greier å heva resultata. Planen skisserer eit årshjul for korleis ein skal nytta resultata i nasjonale prøver og elevundersøkinga, samt korleis dialog mellom skulekontor og dei einskilde skulane skal føregå. Skulekontoret er i gong Side67

68 med skulebesøk der ein møter både leiing, lærarar og elevar for samtale og analyse av elevresultat. Her vil ein også få høve til å høyra dei forteljingane som ikkje kjem fram i «teljingar og målingar» og såleis kunna få eit breiare bilde av utfordringar og gleder i skulen. Målsetjinga er at ein då skal kunna dra lasset i fellesskap, samt gjera meir informerte val i høve budsjett og planarbeid. Skulen er regulert av svært mange lover og forskrifter. Vedlegg nr 3 i planen er eit oversyn over lovverk og ei hjelp i arbeidet med å sikra at kommunen føl opp og driv i tråd med dette. Nye rutinar og sjekk/oppfølging av eksisterande rutinar vil vera bruksområdet for det skjema. Dette vil bli gjennomgått årleg. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for oppvekst og omsorg vedtek «Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen» slik den ligg føre. Årleg Kvalitetsmelding for skule, vil følgja opp måla som vert peika ut i planen. Atle Tornes Rådmann Side68

69 FITJAR KOMMUNE DEN GODE SKULE KVALITET I FITJARSKULEN Handsama i Utval for oppvekst og omsorg Side69

70 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen INNHOLD Kvalitetsplan for Fitjar kommune... 2 Bakgrunn:... 3 Del 1 Fitjar sitt kvalitetssystem:... 6 Internkontroll forsvarleg system:... 6 Del 2 Skulebasert vurdering... 6 Lokale målsetjingar i Kvalitetsarbeidet:... 6 Årshjul for oppfølging av elevane sitt læringsmiljø og elevane sitt læringsutbyte:... 7 Dette gjer me:... 7 Øvrige lokale utviklingsmål for skulen i Fitjar i planperioden:... 8 Elevane sitt læringsmiljø... 8 Lesing... 9 Kvaliteten i elevane sitt læringsutbyte... 9 Vedlegg 1: Plan for oppfølging av nasjonale prøvar i Fitjar kommune Vedlegg 2: Oppfølging av Elevundersøkinga Vedlegg 3 Internkontroll Side70 1

71 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen KVALITETSPLAN FOR FITJAR KOMMUNE Planen er heimla i: Opplæringslova med relevante forskrifter, Skulebruksplan , Budsjett og andre relevante dokument/rundskriv. Planen er delt inn i system for kvalitetsutvikling og eit oversyn over lovpålagte oppgåver ut frå Opplæringslova og tilhøyrande forskrifter, som skal sikra at Fitjar kommune driv skule på ein forsvarlig og kvalitativt god måte. Opplæringslova: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane Forskrift til opplæringslova: 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. Planen skal såleis sikra at kommunen føl opplæringslova sitt krav til forsvarleg system, samt vera ein retningsgjevar for kvalitetsarbeidet i Fitjarskulen. Side71 2

72 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen BAKGRUNN: Historikk: I Norge har ein hatt lite tradisjon for å vurdera kvaliteten på opplæringa som vert gitt i grunnskulen. I 2001 ein fekk ein det såkalla PISA-sjokket. Norge presterte middels og under middels i nokre høve. Dette var bakgrunn for at ein innførte Kunnskapsløftet nasjonal læreplan i Peder Haug har lenge peika på at den styrande tankegangen har vore: «I Norge går alt bra, berre dei økonomiske rammene er sikra». Resultata frå PISA, TIMMS m.fl synte noko anna. Til tross for at ein i Norge nytta relativt mykje ressursar (klassestorleik, lærartettleik m.m) var resultata ikkje så gode som ein skulle ønska. Dette gjeld framleis jf Utdanningspeilet Dei etterfølgjande åra gjekk resultata noko nedover, men dei seinare år har Norge vore i framgang og det kan ha samanheng med m.a Kunnskapsløftet og fleire andre statlege satsingar i forlenging av det. I gjennomgang av OECD rapporten om Vurdering og kvalitetssystem i Norge, gjev dei tre råd: 1. Tydeleggjera mål og kriterier for kva som er god kvalitet. 2. Fullfør Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) slik at det står fram som eit samanhengande system. 3. Halde fram å bygge evaluerings- og vurderingskompetanse blant lærarar, skuleleiarar og skuleeigarar. gjev grundig informasjon om tilstanden i den norske skulen og på lokalt nivå. Tala frå denne dannar grunnlag for den årlege Kvalitetsmeldinga i Fitjar. I pkt 2 frå OECD vert det sagt at ein må fullføra nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Ein har pr dags dato tilgang til svært mykje informasjon, men ein har ikkje vore god nok på å nyttiggjera seg informasjonen i læringsarbeidet. Det vert også vekta at skuleeigar må vera tydligare på kva dei forventar seg av skulen. Altså utforma lokale mål for opplæringa. St.mld 20: «På rett vei» kap 7 omhandlar kvalitetsutvikling i den norske skulen. Denne peikar på at det er det lokale nivå som skal konkretisera og gjennomføra dei nasjonale satsingane og seier m.a: Kvalitetsvurderingssystemet gir blant annet kunnskap om læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Formålet er å legge et godt grunnlag for å fastsette mål og prioritere tiltak for å utvikle kvaliteten på opplæringen, både nasjonalt og lokalt. Kunnskap om tilstanden i sektoren og i den enkelte kommune og skole er grunnlaget for å vurdere forholdet mellom tilstand og mål for opplæringen, og om det er behov for endringer og utviklingstiltak. Målsettingen er å skape en kultur som setter læring og utvikling på dagsordenen på alle nivåer i sektoren. Meldinga peikar også på at dei mindre kommunane har vore mindre flinke til å laga gode system for kvalitetsutviklinga en dei større kommunane. Dette vert gjenteke i Utdanningspeilet 2013: Dei fleste skoleeigarane vurderer resultata frå nasjonale prøver som viktige for utviklinga av grunnskolen. Likevel er det først og fremst dei store kommunane og skolane på Austlandet, særleg i hovudstadsområdet, som har det største engasjementet for kva resultata har å seie Eit stort fleirtal av kommunane drøftar jamleg resultat frå obligatoriske kartleggingsprøver, nasjonale prøver og Elevundersøkinga, medan ein noko mindre del bruker resultata i styringa av skolane. Vi har eit nasjonalt tilsyn når det gjeld etterleving av regelverk, men kvalitetsvurderingssystemet vårt er først og fremst basert på tillit, og det er difor viktig med gode vurderingsprosessar lokalt. 3 Side72

73 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen Å nytta undersøkingane meir aktivt for å betra elevane sitt læringsutbyte har ein ikkje vore gode nok på og det er dette det vert peika på i rapporten frå OECD; altså at ein må fullføra kvalitetsvurderinga og sikra ei læringssløyfe. Wells læringssløyfe beskriv korleis ein kan søkja å nytta informasjon til å byggja kunnskap. Informasjon kan i vårt høve vera informasjon frå Skoleporten. Der ligg det i tillegg til resultat, mange verktøy både for skuleeigar, rektor og lærarane t.eks ein del rettleiingar i høve til nasjonale prøver, samt fagstoff knytt til dei ulike områda som vert målt. Desse kan nyttast i arbeidet med å vurdera eigen praksis både på elev-lærar nivå, skulenivå og kommunenivå. Kvalitetsvurdering aleine kan ikkje føra til betre kvalitet i skulen. Det er først når ein tek til å nytta informasjonen ein har om opplæringa til å gjera felles endring, ein vil sjå varige endringar på sikt. Dette forutset dialog og samhandling mellom dei ulike nivåa i skulen, samt vilje til å dela god praksis i kollegia og gjera det til felles praksis. Tilsyn vil gå vidare som før og fylkesmannen har varsla tilsyn på eleven sitt utbyte av opplæringa og kom til Fitjar hausten 2014 På neste side ligg figuren frå St.mld 20 «På rett vei». Denne illustrerer korleis styresmaktene tenkjer at ein bør arbeida på alle nivå med å heva kvaliteten på alle nivå i skulen, frå nasjonalt til lokalt nivå. Side73 4

74 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen Side74 5

75 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen DEL 1 FITJAR SITT KVALITETSSYSTEM: Planen forsøker å ivareta to område; altså å sikra at kommunen driv innafor lovkrava etter opplæringslova. Samt å ivareta skuleeigar sitt ansvar for å betra kvaliteten på opplæringa til elevane INTERNKONTROLL FORSVARLEG SYSTEM: Fitjar kommune har mykje på plass og driv forsvarleg innafor dei fleste lovkrava. Systemet som er utarbeidd skal sikra at lovkrava vert følgt opp og at ein har rutinar for å avdekka eventuelle avvik. Sikringssystemet har som føremål å sikra at elevane og foreldra får rettane sine oppfylt. Det skal vera med å sikra at skulen føl lovverket når det gjer vedtak som påverkar elevar og foreldre. Kommunen har rutinar for mange av lovkrava og vil i forlenging av denne planen utarbeida rutinar på område som er mangelfulle. Skulekontoret og politikarane drøfter også årleg tilstandsrapporten og har i skulebruksplanen peika på kva som er overordna målsetjingar for kvalitetsarbeidet i skulen på Fitjar. Ei sjekkliste for å sikra at kommunen overheld lovkrava er utarbeidd. Denne ligg som vedlegg til denne planen, men vil vera eit levande dokument og bli årleg følgt opp i Kvalitetslosen. Vedlegg 3 DEL 2 SKULEBASERT VURDERING 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. I det felles nasjonale tilsynet for åra er det lagt opp til tre hovudområde ein vil få tilsyn på. Fitjar kommune hadde hausten 2014 tilsyn på tema 1: «Skolens arbeid med eleven sitt utbyte av opplæringa». To tema til skal bedømast og det eine er Skolebasert vurdering. Ein kan såleis venta at kommunen vil få tilsyn med dette arbeidet på sikt. LOKALE MÅLSETJINGAR I KVALITETSARBEIDET: I «Skulebruksplan for Fitjar kommune » seier dette om skulebasert vurdering: Skulebasert vurdering I høve til målsetjingar Nasjonale prøvar Elevundersøkinga Ståstadsanalyse Kommunen som skuleeigar skal vera meir synleg ut mot skulane i form av «minitilsyn» der kommunen etterspør kvaliteten i det arbeidet som vert utført på den enkelte skulen. Rektorane på kvar av skulane skal syta for at det vert gjennomført skulebasert vurdering og det skal gjennomførast skulevandring på den enkelte skulen. (s 3-4 i Skulebruksplanen ) I Fitjar kommune har ein ikkje vore gode nok på det systematiske kvalitetsarbeidet og skulekontoret har kanskje i for liten grad etterspurt korleis skulane arbeider lokalt. Tettare kontakt mellom skulekontor og skule Side75 6

76 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen vil vera med å gje betre grunnlag for det vidare arbeidet med eleven sitt læringsutbyte, samt at skulane skal vidareutvikla seg som organisasjon. Det er ønskeleg å vidareutvikla dette systemet for å auka kvaliteten i Fitjarskulen på dei områda det trengs: Skuleeigar skal vera støtte i høve til å laga lokale utviklingsplaner/mål for skulen i tråd med dei overordna målsetjingane i skulebruksplanen. I neste omgang skal ein drøfta/justera dei lokale målsetjingane i dialog med skulen. Rektor må sikra at alle lærarane drøftar resultata med elevane, foreldra og på teamet. Resultata frå undersøkingane inneheld mykje informasjon som kan vera med å betra kvaliteten på opplæringa og auka elevens læringsutbytte. Eigne rutinar er utarbeidd for dette føremålet (vedlegg 1) Kvalitetsmeldinga må danna grunnlag for lokale målsetjingar slik at ein får ei kontinuerlig læringssløyfe som botnar i solid vurdering og analyse av resultata (jf fig s 5). Politikarane må få betre innsyn i tilstanden i skulen og det ein veit om læringsresultata. Ikkje berre via nasjonale målingar, men også basert på informasjon og analyser innhenta frå skulane lokalt. Rektor og lærarane sine vurderingar må lyttast til og sjåast i samanheng med resultata frå Skoleporten. Politikarane må vera med å setja konkrete mål/kriterier for kva retning dei vil Fitjarskulen skal vidareutvikla seg på, samt stilla tilstrekkeleg ressursar for å kunna oppfylla målsetjingane. Det er viktig at ein har eit heilskapleg syn på kva som skal kjenneteikna ein god skule. Ein skal ikkje berre ta omsyn til det som «kan teljast», men også dei verdiane som omhandlar heile mennesket. Skulekontoret tek i år til med besøk på skulane for oppfølging av resultat i Skoleporten, samt å få meir innsyn i korleis resultata vert nytta lokalt på skulane. Besøka har både kontroll og oppfølgingsfunksjon, samt at ein vil søkja å få ein dialog om meir spesifikke målsetjingar for kvar einskild skule. ÅRSHJUL FOR OPPFØLGING AV ELEVANE SITT LÆRINGSMILJØ OG ELEVANE SITT LÆRINGSUTBYTE: Tid Kva Ansvar Dokument August Skulane sin Handlingsplan er klar Rektor Eigen felles mal Sept Gjennomføring av nasjonale prøver + Lærar trinn og rektor Plan for oppfølging av des Analyse av resultata i eiga eining nasjonale prøvar i Fitjar kommune.docx Okt jan Elevundersøkinga gjennomføring og Rektor trinn og lærarar Oppfølging av resultat analyse på eininga - elevundersøkinga Januarmars Skulebesøk med tilbakemelding og dialog Skulekontoret Plan for skulebesøk kring resultata i skoleporten Januarfebruar Årsmelding Rektor /skulesjef Mal Feb mars Kvalitetsmelding til kommunestyret Skulekontoret Kvalitetsmelding Mai-Juni Utarbeida ny handlingsplan for skulen, samt Rektor Mal evaluera planen frå inneverande år. Nov Budsjett Skulesjef DETTE GJER ME: Årlege samtaler med skulane kring utvalde tema, som vert følgt opp i form av politiske saker, lokal plan for kompetanseutvikling. Tema for samtalane vert avtala med skule og tillitsvalte på skulane og er i tråd med lokale utviklingsmål. Utarbeider årleg kvalitetsmelding som er forankra i skulen sitt arbeid og som må liggja i botnen for val av satsingar, samt politiske føringar. Skulane vel satsingsområde i samråd med behova som vert avdekka i målingar, eigne analyser internt (ståstadanalyse, evalueringar), Fitjar kommune sine utviklingsmål og innafor overordna styresmakter sine rammer. 7 Side76

77 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen Skulebruksplan for Fitjar kommune kvalitetsarbeidet lokalt: har vidare sett opp følgjande lokale målsetjingar for ØVRIGE LOKALE UTVIKLINGSMÅL FOR SKULEN I FITJAR I PLANPERIODEN: I førre skulebruksplan vart det vist til følgjande lokale mål for grunnskulane i Fitjar: Skulen i Fitjar skal medverka til at elevane blir fagleg og sosialt kompetante menneske som er førebudde til å leva og arbeida i framtidssamfunnet Skulen skal leggja vekt på å ha gode samarbeidsrelasjonar i høve til heimen Skulen skal vera open mot samfunnet og leggja vekt på informasjon, samarbeid og medverknad Skulesektoren skal på alle nivå vera oppteken av å kvalitetssikra opplæringa og vera i ein kontinuerleg betringsprosess. Desse måla vert vidareført i denne skulebruksplanen. Måla tek opp i seg det breie mandatet som ligg til skulen sine oppgåver. Som rammefaktorar for alt utviklingsarbeid er det nødvendig å setja av tid, ressursar og gode mogelegheitar for kompetanseheving. Arbeidet må så langt det let seg gjera byggjast på forskingsbasert kunnskap. Alle ledd i organisasjonen må tilpassa seg dette. Alt utviklingsarbeid må sjåast i ein tidshorisont på 3 5 år for å sikra ein solid forankring i organisasjonen. (S 3-4 i Skulebruksplanen) ELEVANE SITT LÆRINGSMILJØ Læraren som leiar og rollefigur Med i ungdomsskulesatsinga Gnist frå hausten 2015 eller 2016 Opplæringslova 9a. Nulltoleranse for krenkjande åtferd (S 3-4 i Skulebruksplane ) DETTE GJER ME: Elevane sitt læringsmiljø vert målt i Elevundersøkinga som vert gjennomført årleg på 7. og 10.trinn og omtala i årleg Kvalitetsmelding til politikarane. Eigne rutinar for førebyggjande arbeid med elevane sitt psykososiale miljø er utarbeidd i høve til elevundersøkinga (Vedlegg 2) Tverrfagleg samarbeid med La linja. Ungdomstrinnsatsinga skal gjelda heile Rimbareid skule (alle trinn) og ein skal ha hovudfokus på klasseleiing som tema. Skulane har eigne lokale planer mot mobbing, samt at ein gjennomfører ei enkel mobbeundersøking årleg. DETTE VERT ETTERSPURT I KVALITETSSAMTALER: Ein tek utgangspunkt i Elevundersøkinga og etterspør arbeid med einskilde spørsmål i undersøkinga Etterspør arbeid med Zippy, Det er mitt val, MOT osv. Kartlegg behov for kompetanseheving. Kan tterspørja vedtak 9a, dersom skulen har slike det året OPPFØLGING ETTER SAMTALEN KAN VERA: Tilbod om kompetanseheving Utarbeiding av nye planer/rutinar for arbeid med elevane sitt læringsmiljø. Behov meldt frå skulen som meldast vidare til politisk nivå i budsjettprosessar 8 Side77

78 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen LESING Krafttak på 1. og 2. trinnet Raud tråd gjennom resten av skuleåra Fokus på læringsstrategiar og lesestrategiar (S 4 i Skulebruksplan ) DETTE GJER ME: Ei gruppe av lærarar med leserettleiarkompetanse, samansett frå alle skulane utarbeider ein felles leseplan for kommunen. Arbeidet er i sluttfasen no. Her må ein sikra tiltak for elevar som skårar dårleg på nasjonale prøver i lesing og som ligg under kritisk grense på kartleggingsprøvane. Analyse og oppfølging av resultat på nasjonale prøver i lesing føl rutinane (vedlegg 1) Ei forsøksordning med utprøving av LeseLOS DETTE VERT ETTERSPURT I KVALITETSSAMTALEN: Skulen sitt etterarbeid med nasjonale prøver i lesing i høve til planen. Andre kartleggingsprøver oppfølging av desse. Behov for kompetanseheving, utstyr, ressursar? OPPFØLGING KAN VERA: Kompetanseheving, nettverksarbeid? Behov som skulane melder inn KVALITETEN I ELEVANE SITT LÆRINGSUTBYTE Varierte arbeidsmetodar. Jf. Ny Giv Vurdering for læring It`s learning Kvalitativ tilpassa opplæring færre enkeltvedtak 5-1 Kompetanseheving for personalet (Skulebruksplanen s 3 4) DETTE GJER ME: Utarbeider årleg kompetanseplan for personalet i Fitjarskulen, basert på kartlegging der skulane melder inn kva for behov dei har. Lærarar får høve til både etter-/vidareutdanning innafor dei rammene kommunen har. It`s learning er teke i bruk og skulane har eigne planer for opplæring og bruk. Ein reviderer handbok for spesialundervisning året 2015 Brukar «Handbok for læring og utvikling» aktivt. Sikra eleven rett til vurdering og framovermelding. DETTE VERT ETTERSPURT I KVALITETSSAMTALER: Behov for kompetanseutvikling Bruk av handbok for læring og utvikling (vurderingsskjema) Arbeid med tilpassa opplæring og varierte undervisningsmetodar OPPFØLGING KAN VERA: Kompetanseheving Revisjon av «Plan for spesialpedagogisk handsaming i skule og barnehage» som er ein lokal plan for kommunen. 9 Side78

79 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen Ikkje alle tema vil bli handsama i alle kvalitetssamtaler. Ein vil fokusera på einskilde tema og drøfte desse nærmare. Fitjar kommunes kvalitetssystem vil då henga slik samen: Handlingsplan til skulen Kvalitetssamtale: Skulekontor + plangruppe/lærarar Endra? Vidareføra? Skulestart Rapportera resultat til "leverande" trinn, samt setja inn tiltak for einskilde elevar Læringsutbytte - elevens -skulens Elevundersøkelsen Nasjonale prøver Anna elevarbeid som syner utvikling Tolke og analysere resultat Lærar - elev /foreldre: "Dette kan du no!" "Dette skal du arbeide vidare med" Trinnet/SWOT: "Dette er ok" "Her er rom for endring" Frå trinn - plangruppe - leiing SWOT: Tolking vert skriftleggjort og delt med skulekontor I sirkelen: illustrerer Vedlegg Side79

80 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen VEDLEGG 1: PLAN FOR OPPFØLGING AV NASJONALE PRØVAR I FITJAR KOMMUNE I Fitjar kommune Plan for oppfølging av nasjonale prøvar i Fitjar kommune Skulenivå: Det er viktig at resultata frå dei nasjonale prøvane vert følgt opp og verta nytta til å auka kvaliteten på læringa til elevane. Udir legg opp til at det skal vera eit forarbeid, gjennomføring og etterarbeid. Denne planen for oppfølging seier noko om kva som skal gjerast og kven som har ansvaret innafor dei ulike områda. Når det gjeld etterarbeidet: 1. Det er viktig at lærarane set seg inn i rettleiingsmateriellet til den einskilde prøva. Vidare at ein vurderer resultata i samanheng med det ein elles veit om eleven. 2. Gå inn i PAS og overfør resultata til Exel og lag eigne rapportar 3. Nasjonale prøver skal vera eit av utgangspunkta for arbeid med utvikling av eleven sin grunnleggjande dugleik på tvers av faggrenser. 4. Dette skal vera ein del av skulen sitt arbeid med vurdering Målet med etterarbeidet med nasjonale prøver er m.a nedfelt i vurderingsforskrifta i opplæringslova: Elevane sine føresetnader for å læra kan styrkjast dersom elevane: 1. Forstår kva dei skal læra, og kva som er forventa av dei 2. Får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Får råd om korleis dei kan forbetra seg 4. Er involverte i eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdera eige arbeid og utvikling Side80 11

81 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen Felles oppfølgingsprosedyre for alle prøvane: Når Kva For kven Ansvar Før prøven Lesa rettleiinga for aktuelt fag. Lærarane som har Ligg i PAS ansvar for Snarast etter prøven Gå inn i PAS. Sjekk førebels gjennomføring av sum og meistringsnivå. prøven Gje eleven tilbakemld Eleven Snarast mulig etter prøven Ved utviklingsamtalen Når resultata er klar Etter analyse av resultata Vidare i skuleåret og undervegs i oppfølgingsarbeidet Utviklingsamtalen vår Felles gjennomgang av prøva Tilbakemelding til foreldra vedr: orientera om oppgåvene, meistringsnivåa, resultata, og korleis dei skal tolkast. Framovermelding Bruka analyseverktøyet i PAS. Finna ut kva elevgruppa meistrar/ikkje meistrar. Vurdera resultata opp mot generelt inntrykk av dugleikane og motivasjonen og arbeidsinnsatsen til eleven Lesa rettleiingane for den einskilde prøva Følga opp elevane individuelt og/eller i grupper. Gje rettleiing og råd om vidare arbeid Vidare kartlegging av elevar på lågaste meistringsnivå Elevgruppa Eleven og foreldra Kontaktlærarane på trinnet For at skulen skal få ein oversikt over kor elevane ligg. Er det eit mønster/tendens på vår skule? (Sjå neste side) Eleven Rektor i samarbeid med lærarane. Alle lærarane på trinnet Eleven Lærarane i norsk, engelsk og matematikk ev i samarbeid med spesialpedagog. Involvera elevane i eige arbeid Eleven Lærarane i alle faga på Informera foreldra dersom Foreldra trinnet særlege behov, kartlegging eller oppfølging Samtala på trinnet om fagleg Lærarane i alle faga på utvikling på trinnet trinnet gruppe/einskildelev Sjå på oppnådd kompetanse haustalvår. Samtala om utvikling Eleven og foreldra Kontaktlærarane på trinnet 12 Side81

82 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen Skulekontoret ber om ei kort skriftleg tilbakemelding basert på ein SWOT-analyse (som udir anbefaler oss å bruke). Modellen ser slik ut: Kva er styrkane våre? Kva er svakhetane? Ser me styrkar, eller svakheter som går att over år? Forslag til tiltak? Utfordringar? Ser de nokre område elevane skårar lågt på som bør arbeidast meir/mindre med på dei lågare trinna jf ovanfor? Ei kort skriftleggjering av dette vil hjelpa kommunen med å identifisere område der skulen har behov for styrking/hjelp. Det er viktig at ein signaliserer både det som går på ressurssituasjon og det som kan vidareutviklast i eigen praksis, trinnet sin praksis og skulens praksis. Tilbakemeldingane vert nytta i den årlege Kvalitetsmeldinga som går til kommunestyret, samt til å «skreddarsy» kompetansehevingstiltak lokalt i regionen og med tanke på lokale utviklingsarbeid. Side82 13

83 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen VEDLEGG 2: OPPFØLGING AV ELEVUNDERSØKINGA Kommunen har ikkje ein eigen plan/rutine for oppfølging av resultat på elevundersøkinga, men udir anbefaler følgjande på skulenivå: Oppfølging av resultater på gruppenivå Vi anbefaler at dere tar utgangspunkt i resultatet for skolen - ikke bare for den enkelte elevgruppen. Det er lettere å få i gang en diskusjon i en mindre gruppe dersom man tar for seg de samlede resultatene. Husk at læringsmiljøet gjelder hele skolen og ikke bare miljøet i klassen eller gruppen. Drøft om gruppen kjenner seg igjen i resultatet for skolen som helhet. Gi tilbakemeldingene til de som er ansvarlige for å følge opp resultatene. Oppfølging av resultater på skolen Vi anbefaler at elevrådet, en gruppe lærere og andre ansatte, og skoleledelsen analyserer resultatene i fellesskap. Foreldrerepresentanter bør også trekkes inn. Hver gruppe foreslår på bakgrunn av analysen av resultatene én til tre forbedringsområder. Valg av forbedringsområder bør baseres på kunnskap om hvilke faktorer som er grunnleggende for å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø. Beskrivelser og ressurser til arbeid med Bedre læringsmiljø 18. Nasjonale forskningsrapporter basert på Elevundersøkelsen og Skoleportens omtale av læringsmiljø kan også gi ideer. Forslagene til forbedringsområder drøftes av alle elever, ansatte og foreldrerepresentanter. Skolens ledelse velger ut de som skolen skal inkludere i sine utviklings- eller virksomhetsplaner. Bli enige om konkrete tiltak for å forbedre kvaliteten på de valgte områdene. Det skal komme klart fram når tiltakene skal gjennomføres, på hvilken måte tiltakene skal evalueres og hvem som har ansvaret for at de blir gjennomført. Når undersøkelsen gjennomføres på nytt, kan dere se om praksis er forbedret på de valgte områdene. (Kjelde: Udir) Side83 14

84 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen VEDLEGG 3 INTERNKONTROLL SIKRINGSYSTEM OVERSYN OVER LOVVERK OG RELEVANTE LOKALE DOKUMENT O.L. = Opplæringsloven, R.S. = Rundskriv Tema Lov, forskrift Sjekkpunkt / kommunens praksis Formålet opplæringa Formålet opplæringa med med O.L. 1-2 O.L. 1-2 Kommunen har utarbeidd overordna målsettingar for skulesektoren. Skulane har utarbeidd eigne måldokument for verksemda Tilpassa opplæring O.L. 1-2 Kommunen har ein strategi for å tilpasse opplæringa til den einskilde elev. Samarbeid heimen med Rett og plikt til grunnskuleopplæring Rett og plikt til grunnskuleopplæring Omfanget av grunnskuleopplæringa i tid Omfanget av grunnskuleopplæringa i tid Innhaldet opplæringa i O.L. 1-2 O.L. 2-1 O.L. 2-1 O.L. 2-2 Skulen har rutinar som sikrar godt samarbeid mellom skulen og heimen. Rektor legg referat frå møter i FAU SU i Ephorte til info for alle. Kommunen har rutinar for å registrere alle barn i skulepliktig alder og for oppfølging av barn som eventuelt ikkje møter til undervisning. Kommunen har rutinar for handsaming av søknader om spesielt tidleg eller sein skulestart, og om avbrot etter 9. årssteg. Lenke til internt dokument/ skriftleg rutine Skulebruksplan/ Kvalitetsplan Handlingsplan Ansvarleg Rådmann/ skulekontor Rektor Handbok for vurdering, Skulekontor læring og utvikling /rektor Laga dok sjekkliste/eige Rektor Kontroll av lister frå Skulekontor Folkeregister + /rektor annonse avis. Plan overgang bhg skule. Laga skriftleg rutine Stord Skulesjef Opplæringa er i samsvar med fag- og Vedtatt fag- og timefor- Rektor timefordeling Jfr. nasjonal forskrift. delingsplan for kvar skule leverast inn skulekontoret? O.L. 2-2 Kommunen utarbeider og offentleggjer skulerute. Kommunal forskrift Skulekontor/ politisk utval O.L. 2-3 Opplæringa er i samsvar med gjeldande nasjonale og lokale læreplanar. Lokale læreplanar Halvårsplaner Rektor/lærar Oppfølging Skulebesøk Rektormøter 15 Side84

85 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen Tema Lov, forskrift Sjekkpunkt / kommunens praksis Vurdering av elevane O.L. 2-3 Vurdering av elevane O.L. 2-3 Fritak frå delar av undervisninga Målformer grunnskulen Språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar i O.L. 2-3a R.S. F-8/05 O.L. 2-5 O.L. 2-8 Ordensreglement O.L Permisjon frå den pliktige opplæringa Rettar for blinde og svaksynte Rett til gratis offentlig grunnskuleopplæring Opplæring for vaksne Opplæring for vaksne spesielt spesielt O.L O.L O.L O.L. 4 A O.L. 4 A Skulane har faste rutinar for gjennomføring av elevvurdering. Elevar og føresette blir informerte om retten til å klage på vurderinga og klager vert handsama etter forskrifta Elevar og føresette blir informert om retten til fritak. Eventuelle søknader etter gjeldande reglar. Kommunen har vedteke målform for kvar skule. Føresette blir informert om rettar i høve til lova. Kommunen har rutinar for vurdering av behovet for morsmålsopplæring og handsaming av søknader. Kvar skule har eige godkjend ordensreglement. Elevar og føresette blir informert om reglementet. Skulen har rutinar for vurdering av søknader om permisjon frå undervisninga. Blinde og svaksynte blir informert om, og får tilfredsstilt sine særskilde rettar. Skulen krev ikkje eigenbetaling av føresette for aktivitetar som går føre seg i skulen sin regi. Vaksne blir ved førespurnad informert om retten til grunnskuleopplæring og spesialundervisning. Vaksne med rett til opplæring, får et tilrettelagt tilbod. Lenke til internt dokument/ skriftleg rutine Elevsamtalar, foreldre- Rektor samtalar og karakterar. Handbok for vurdering, læring og utvikling Najsjonale prøver + andre kartleggingar System for å handsama klage på standpunktkarakter Ansvarleg Rektor Jf skulegudsteneste Rektor/ Skjema for søknad om skulekontor fri Kommunal forskrift Inforskriv til foreldre Rettleiar for minor Rektor/lærar Rektor/ skulekontor Kommunal forskrift Rektor/lærar Reglement for kvar skule. Mangler brukarar Rektor/ skulekontor Rektor Rektor Skulekontor Skulekontor Oppfølging 16 Side85

86 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen Tema Lov, forskrift Sjekkpunkt / kommunens praksis Rett til spesialundervisning Rett til spesialundervisning Pedagogiskpsykologisk teneste Rett til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder O.L. 5-1 O.L Lenke til internt dokument/ skriftleg rutine Skulen har kartleggingsrutinar for å avdekke Spesialpedagogisk behov for spesialundervisning. handbok Ressursteam Elevar med rett til spesialundervisning, får Spesialpedagogisk innvilga spesialundervisning. handbok O.L 5-6 Fitjar samarbeider med Stord om interkommunal PP-teneste. O.L. 5-7 Skyss og innlosjering O.L 7-1 Skyss farleg skulevei Skyss funksjonshemma og mellombels skadde elever Skyss for førskulebarn som får spesial- pedagogisk hjelp Organisering skulestrukturen Organisering elevar i grupper av av O.L 7-1 O.L O.L 7.6 O.L. 8-1 Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov får spesialpedagogisk hjelp, får slik hjelp. Elever på 1. årstrinn med meir enn 2 km skuleveg, i årstrinn med meir enn 3 km og i årstrinn med meir enn 4 km skoleveg, får gratis skyss. Samarbeidsavtale PPT Namn på «boka» Elevar med særleg farleg skuleveg får gratis Søknad til skulesjef skyss etter kommunalt vedtak. Funksjonshemma og mellombels skadde elever får gratis skyss og reisefølgje/tilsyn ved ventetid uavhengig av lengda på skulevegen. Barn under opplæringspliktig alder som har rett til spesialpedagogisk hjelp får gratis skyss etter særskilt vurdering Kommunen har vedteken forskrift om kva skular elevane soknar til og har rutinar for å vurdere søknader om unnatak. O.L 8-2 Elevane er organisert i pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarlege grupper og kvar elev er knytt til ein kontaktlærar. Ansvarleg Rektor/lærar Skulesjef om Skulekontor Skulesjef Skysshandboka til FM i Rektor/ Skulesjef Hordaland (siste utgåve) Søknad til skulesjef Søknad til skulesjef Skulebruksplan Klasselister kontaktlærar Skulebruksplan Skulesjef Rektor Skulesjef Ordførar/ rådmann med Rektor Oppfølging 17 Side86

87 Den gode skule Kvalitet i Fitjarskulen Tema Lov, forskrift Sjekkpunkt / kommunens praksis Leiing av skulane O.L. 9-1 Kvar skule er leia av ein rektor som har faglig, pedagogisk og administrativ kompetanse. Rådgjeving O.L. 9-2 Elevane har tilgang til nødvendig rådgjeving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Skulebibliotek O.L. 9-2 Skulane har eige skulebibliotek og samarbeid med folkebiblioteket Utstyr O.L 9-3 Skulen har tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidlar. Lærebøker og andre læremiddel O.L. 9-4 Skulen har læremidlar som er i samsvar med læreplaner og som er tilgjengelege på dei målføre som foreldra/elevane ønskjer. Lenke til internt dokument/ skriftleg rutine Årleg rammetimetal Budsjettvedtak Budsjettvedtak Ansvarleg Skulesjef Rektor/ skulekontor Rektor Bibliotek Rådmann/ Skulesjef/rektor Rådmann/ Skulesjef /rektor Skuleanlegg O.L. 9-5 Kommunen har tenlege anlegg ved alle skulane. Rådmann /rektor Oppfølging Alkohol O.L. 9-5 Alkohol er ikkje tillate ved nokon av skulane i kommunen. Rett til eit godt fysisk miljø Rett til et godt psykososialt miljø Rett til et godt psykososialt miljø O.L. 9A-1+2 O.L. 9A-3 O.L. 9A-3 Kommunen har rutinar for å vurdere elevane sitt fysiske miljø, handsamar eventuelle klager og set inn tiltak når det er nødvendig Kommunen har rutinar for å vurdere elevane sitt psykososiale miljø, handsamar eventuelle klager og setter inn tiltak når det er nødvendig. Tema på dialogmøte mellom skulekontor og rektor/plangruppe Mobbing O.L. 9A-3 Skulen har rutinar for å fange opp og handtere tilfelle av mobbing, diskriminering, vald eller rasisme. Ordensreglane/ Utleigereglar nettstad MHV-plan Vernerunde Skulebruksplan Vedtaksmal Elevundersøkinga Program (Zippy m.fl) Eigne undersøkingar Dialogmøte skulekontor Lokale handlingsplanar Vedtaksmal Skulekontor /rektor Rektor/ helsesø Skulekontor kallar inn til dialogmøte ster verneombud Rektor Skulemiljøutval m Skulekontor kallar inn til dialogmøte Rektor 18 Side87

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane Forord Skuleeigar skal ha oversyn over tilstanden i dei vidaregåande skulane, ha kapasitet til å gjere nødvendige endringar

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

MØTEINNKALLING Tysnes kommune

MØTEINNKALLING Tysnes kommune 1 : OPPVEKST/OMSORG Møtestad : : 24.10.2011 Tid : MØTEINNKALLING SAKLISTE: saknr. Arkivsaknr. Tittel PS 43/11 11/800 FRAMLEGG TIL ENDRING AV VEDTEKTENE I BARNEHAGANE PS 44/11 11/802 TILSTANDSRAPPORTEN

Detaljer

Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling

Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling Utviklingsprosjekt I Nordfjordkommunane 2005/07 - - Gjennomføring I Stryn kommune. På rett veg? Loen 11. mai 2007 Ansvaret til kommunen Lovgrunnlag heimel OPL 13.10

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Voss kommune, Voss ungdomsskule. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering av skulen. Tilsynet

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.02.2015 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 20/12, 9.2.2012. Administrativt revidert 1.september 2014 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

BLR og satsingar i skulane i Os kommune

BLR og satsingar i skulane i Os kommune BLR og satsingar i skulane i Os kommune Pedagogsamling 2. februar 2016 Knut Vidar Garlid Rådgjevar Oppvekst og kultur Os kommune Satsingsområder Prosjekt Betre læringsresultat (BLR) Eit godt læringsmiljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen skal ved førebyggjande tiltak forhindre at elevar blir utsett for mobbing. Skulen sine rutinar skal avdekkje om mobbing føregår Skulen skal følgje opp mobbar og mobbeoffer

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

KVAM UNGDOMSSKULE. Orientering på SU/FAU møte 16.02.12. På trinna

KVAM UNGDOMSSKULE. Orientering på SU/FAU møte 16.02.12. På trinna KVAM UNGDOMSSKULE Orientering på SU/FAU møte 16.02.12 10. trinn: - ferdig vinterfest - har kome vel i gang med Ny Giv - oppkøyring mot eksamen o tentamen, skr. og munnleg o trekking av fag til eksamen

Detaljer

20/11 Rapport etter forvaltningsrevisjon av legetenestene i Tysnes kommune. 21/11 Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2012

20/11 Rapport etter forvaltningsrevisjon av legetenestene i Tysnes kommune. 21/11 Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2012 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 02.09.11 Kl.: 10.00 13.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 16/11 24/11 MØTELEIAR Kjetil Hestad (Ap) DESSE MØTTE Britt Sørensen Dalsgård (T) John Martin

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Prosedyrar og rettleiar for NSSU

Prosedyrar og rettleiar for NSSU Prosedyrar og rettleiar for NSSU - Nettbasert sakshandsaming av søknad om spesialundervisning Innleiing Det er utvikla i Hordaland eit nettbasert program for sakshandsaming av søknadar om spesialundervisning.

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H)

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) Kviinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Are Traavik

Detaljer

Kvalitetsplan for Gaupne skule

Kvalitetsplan for Gaupne skule Kvalitetsplan for Gaupne skule Olweus-programmet og Opplæringslovas kapittel 9a Gaupne skule er ein 1-7 skule som ligg i kommunesenteret i Luster kommune. Dette skuleåret har 132 elevar tilhaldsstad her

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Vest-Telemark PPT IKS Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Besøksadresse:

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11 kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Ove Gjerde (Ap) Johannes

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

Sakliste: Saknr. Sak 29/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sakliste: Saknr. Sak 29/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 10.9.2013 Kl.: 12.00 13.15 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 29/13 35/13 MØTELEIAR Johan Inge Særsten (Frp) DESSE MØTTE Jens Arne Stautland (Krf) Peggy

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I VINDAFJORDSKULANE Utgåve oktober 2010 (tilrådd i samla rektormøte vedteke av rådmann) Lokalt tilpassa Sandeid skule pkt 4 (vedtatt i Skulemiljøutvalet 17.11.10) FØREORD Det

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 Utdanningsavdelinga -utviklingsområde og utviklingsmål 1.Elev- og lærlingedeltaking sikre elevane deltaking i: Skulestartpakke m/oppfølging: styrking

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer