WGI-tap En ørstamann angrer på at han ble medlem i World Games Inc. Jeg tviler på om jeg får se pengene igjen, sier han. Side 12

Transkript

1 NA Næravisa WGI-tap En ørstamann angrer på at han ble medlem i World Games Inc. Jeg tviler på om jeg får se pengene igjen, sier han. Side 12 Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 2 fredag 4. mars Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS TO MENN spinner tråder Asbjørn Simonnes og Jan Henning Egset Side 4 og 5 Volda fotball sikter mot toppen side 15

2 2 NA Næravisa Ta ansvar Utrygghet og kaos preger barnas vei til Bratteberg skule. Foreldre og rektor har i flere år bedt Volda kommune om å løse problemene som oppstår når barn og biltrafikk møtes på et lite område. Lite er blitt gjort. Om samtlige foreldre hadde latt være å kjøre barna sine til skolen, kunne man kanskje unngått ansamlingen av biler. Dette er likevel en naiv tanke, og gir ikke kommunen grunn til å løpe fra ansvaret. Kommunen har hittil valgt å nedprioritere denne uløste oppgaven. Flere vil stille seg tvilende til om det er en klok vurdering. Det har ennå ikke vært alvorlige hendelser i det omtalte området, men om et barn skulle bli påkjørt og skadd, er det vel få som tror at man vil være like avventende til utbedringer. Næravisa belyste den samme problematikken i fjor høst. La oss håpe at kommunen denne gang innser sine forpliktelser, og at skoleveien blir tryggere på grunn av fornuft, og ikke som følge av en ulykke. SSH PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 4. mars 2005 Illustrasjon: Are Edvardsen Fjern abortnemndene Det er nesten 30 år siden norske kvinner fikk rett til fri abort, men fremdeles må abortsøknader mellom 12. og 16. svangerskapsuke gå gjennom ei nemnd ved de enkelte sykehus. I dag blir over 90 % av disse søknadene innvilget, og spørsmålet er om abortnemndene har utspilt sin rolle i det norske samfunnet. Det mener Aps kvinnegruppe, som nylig la fram et forslag til endring av abortloven. Ap-kvinnene ønsker å utvide retten til fri abort til 16. svangerskapsuke, noe som mer eller mindre vil gjøre abortnemndene overflødige. I dag er det lettere å få en abortsøknad innvilget på Østlandet enn på Vestlandet, og denne geografiske ulikheten vil Apkvinnene til livs. De nevner også den ydmykelsen det kan være å legge fram sitt privatliv for ei nemnd som et viktig argument for lovendringen. Ett av de viktigste argumentene mot en lovendring er faren for økt antall senaborter. Vi trenger ikke gå lengre enn til Sverige for å se at dette ikke trenger å bli tilfelle. Hos söta bror har grensen for fri abort vært 18 uker siden 1975, uten at det har ført til en økning i senaborttallene. Her hjemme har det dessuten vært en trend at stadig flere aborter blir utført med medikamenter tidlig i svangerskapet. Dette er en trend jeg ikke tror vil snu med endret abortlov. Abortnemndene er gjenlevninger fra en svunnen tid. Dagens norske kvinner har bedre kunnskaper om abort enn sine tidligere medsøstre, og de fleste er fullt ut i stand til selv å ta valget om de ønsker abort uten å måtte gå den ydmykende veien om moralens voktere i abortnemndene. Jeg sier: Utvid grensen for selvvalgt abort til 16. svangerskapsuke, gi alle norske kvinner lik mulighet til abort og gjør abortnemndene overflødige. TORILL USTAD STAV stavt@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, redaktør: Sturla S. Hanssen vaktsjef: Torill Ustad Stav Redaksjonen: Astrid Gjøsund, Åse Toril Holten, Kjetil Holo, Helene Imislund, Helene Larsen, Thomas J. R. Marthinsen, Kaja Mejlbo, Marianne Nordahl, Stian T. Bringsverd Olsen, Håvard Prestegården, Hans-Martin Thømt Ruud, Kamilla Undrum, Cornelia Wilberg, Olav Øye. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: neravis@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 4.mars 2005 NYHENDE 3 Skremmende bilkaos Massiv foreldrekjøring skaper farlig bilkaos ved Bratteberg skule. Jeg frykter at barn kan bli påkjørt, sier foreldrerådslederen. MODOLF MOEN moenmo@student.hivolda.no Innkjørselen fra Bakkelidvegen opp til Bratteberg skule er smal, svingete og ofte dårlig brøytet. Parkeringsplassen inne ved skolebygget er underdimensjonert i forhold til omfattende foreldrekjøring som finner sted om morgenen. Dette uttaler leder for foreldrerådets samarbeidsutvalg, Janne Arntsen, som er klar i sin omtale av trafikkløsningene ved Bratteberg skole. Trafikksituasjonen er farlig for barna og egentlig ganske skremmende, sier hun. Ikke trygg nok Selv kjører hun sjelden barna sine til skolen, men retter ikke kritikk mot de foreldrene som velger å gjøre dette. På grunn av at skolevegen generelt ikke er trygg nok, forstår jeg foreldrene som kjører barna til skolen. Kommunen plikter derfor å gjøre bilankomsten trygg for de myke trafikantene. I 2002 leverte en foreldregruppe en liste med problempunkter rundt trafikksituasjonen ved Bratteberg skule, der det blant annet står: "Grunna lang og farleg skuleveg vel svært mange foreldre å køyre elevane til og frå skulen. Dette fører til kaos på tilførselsveg og P-plass aust for skulen, som ikkje er dimensjonert for slik stor trafikk. Det er smal veg opp til skulen, for lite P-plassar, og det oppstår farlege situasjonar når bilar skal rygge og snu." Til tross for dette utspillet har kommunen til dags dato ikke foretatt KAOTISK: Smal innkjørsel og snuplass skaper trafikkork og uoversiktlige forhold ved Bratteberg skole. Både foreldregruppa, skolen og kommunen er enige i dette (Foto: Modolf Moen). noen oppjusteringer av den omtalte innkjørselen. Foreslår utbedringer Arntsen tror selv at en rundkjøring nedenfor tennishallen, som ligger like ved Bratteberg skule, kan løse noen av trafikkproblemene. Også parkeringsplassen på oversiden av skolen (vestsiden, journ. anm.) bør utbedres med en ekstra utkjørsel, slik at plassen kan bli et trygt avsettingspunkt for barna. Arntsen håper at kommunen snart tar problemene alvorlig, og aksepterer ikke at kommunen argumenterer med ressursmangel. Barna er framtida vår, og dette må ikke gjøres til et spørsmål om penger. GRUSOMT: - Trafikksituasjon en er egentlig ganske grusom, det er jo barnas sikkerhet dette gjelder, sier foreldrerådsleder ved Bratteberg skule, Janne Arntsen. Selv kjører hun barna sine minst mulig. Sønnen Marius Vik (8) i tredje klasse går stort sett til skolen (Foto: Modolf Moen). Avviser svarteliste En Volda-skole er på listen over skoler som sparer på lærerressursene. Skolesjefen avviser kritikken. KAJA MEJLBO mejlbk@student.hivolda.no Verdens Gang trykket forrige uke en oversikt over 124 svartelistede skoler. Mistanken er at de ikke følger Stortingets retningslinjer for antall elever per lærer. Blant disse var en skole i Volda. Skolesjefen tegner imidlertid et annet bilde av situasjonen. For to år siden ble reglene for klassedelingstall opphevet og det ble innført et friere gruppeinndelingssystem. Forutsetningen var at gruppene ikke ble større enn det som var pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Med andre ord skulle det ikke bli flere elever per lærer, enn tidligere. Skolesjefen i Volda, Karin Heggen, bekrefter at en Volda-skole befinner seg på listen, uten at hun vil oppgi hvilken skole det dreier seg om. Hun avviser også at skolen har spart inn på lærerressursene. Det er en veldig liten skole. På grunn av det lave elevtallet ble det besluttet å bruke et to-delings prinsipp i forhold til antallet lærere på elevgruppen. Da skolen etter skolestart i høst fikk to nye elever, valgte man å beholde sin gruppeinndeling og sine lærerressurser slik de var. Vi anså økningen i elevtallet for å være så liten at vi ikke var nødt til å innføre en tredeling. Det har heller aldri vært vanlig praksis å gjøre slike forandringer etter at skoleåret er i gang, forklarer Heggen. Fylkesmannen er blitt bedt om å se nærmere på den aktuelle skolen. Skulle man finne at nødvendige retningslinjer ikke blir fulgt, vil skolen få pålegg om å øke lærerressursene. Da samme tilsyn ble utført i fjor resulterte det riktignok i at flere skoler ble fjernet fra listen. Frykter ulykker Også rektor bekymrer seg for trafikksituasjonen ved skolen. Vi har jobbet med å få til en løsning på dette i mange år, uten at vi har kommet noe lenger. Skolen har vært i kontakt med kommunalteknisk avdeling i kommunen, men alt stopper i økonomien. Dette sier Hermann Dahl, rektor ved Bratteberg skule. Han støtter foreldrerådslederens forslag om rundkjøring og ekstra utkjørsler, Ikke prioritert Utbedring av ankomstvegen ved skolen er ikke prioritert ressursbruk, forteller Asbjørn Aasebø ved kommunalteknisk avdeling. I trafikktryggingsplanen for Volda av 1999, som fortsatt er til rullering, vies det omtalte problemet ingen oppmerksomhet. Generelle utbedringer av det men påpeker at skolen også ved gjentatte anledninger har forsøkt å oppfordre til å la barna gå til skolen. Dette har ikke lyktes. Den østlige innkjørselen skaper mange trafikkfarlige situasjoner. Heldigvis har det ikke vært noen ulykker enda, men jeg frykter at dette kan skje. Dahl påpeker at den omtalte innkjørselen også brukes til varetransport og ankomstveg for de ansatte. kommunale og fylkeskommunale vegnettet, samt holdningsskapende arbeid er prioritert foran dette, forklarer Aasebø. Likevel påpeker han at kommunen tar problemet seriøst. Det blir en del uønsket trafikk i form av rygging der, og problemet har vært relativt hyppig diskutert.

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 4. mars 2005 Trekker i t Asbjørn Simonnes (51) To menn. Tre stillinger. Fe Det er naturlig at det i enkelte saker stilles spørsmål ved min integritet... Jan Henning Egset Sunvestor AS Styremedlem Leh 15 AS Eier og utleier av Fedengarden 3, 5, 7 Styremedlem Partners Eiendom AS Styreleder Bygget til Rotset Barnehage Eier EiendomsUtvikling Inter ASA (EUI) Styremedlem Høgskulen i Volda Avdeling for samfunnsfag Førstelektor Forbundsheimen AS Styreleder Nordvestkompetanse Eige Styremedlem Hybelhus i Rognelida 1 Eier, utleier Sunnmøre Kurs og Fritidssenter AS Daglig leder, eier, styreleder Ørskogfjellet Kurs og Familiesenter AS Eier, styreleder Egges Styr Fedengarden 4 Eier, utleier EN FINGER MED I SPILLET: Ilustrasjonen viser at Egset og Simonnes er tungt inne i henholdsvis politikk og næringsliv. (Illustrasjon: Mats Bleikelia.) Jan Henning Egset (46) og Asbjørn Simonnes (51) er to av Voldas mektigste menn. Slik sitter de plassert: Egset er direktør i Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS). I tillegg sitter han som styreleder, -medlem eller -vara i seks andre styrer og utvalg. Simonnes jobber på avdeling for samfunnsfag ved Høgskulen i Volda. Han er også særdeles aktiv i næringslivet. Lektoren står oppført som enten eier, styreleder eller styremedlem i totalt ni aksjeselskap. I ett av selskapene er han både eier, daglig leder og styreleder. Han er også eier av en rekke eiendommer. Integritetsspørsmål Jan Henning Egset ser utfordringen med å ha så mange ansvarsområder. - Stillingen i SfS er jobben min. De politiske vervene mine kommer i tillegg. Det er klart man blir dratt mellom ulike ting og det gjelder å prioritere. Jeg føler likevel at jeg får gjort det jeg tar på meg. - Synes du selv at du gjør en god jobb? - Ja, jeg liker å tro det. Jeg gjør jo så godt jeg kan. Egset innrømmer imidlertid at det oppstår situasjoner der han er inhabil. - Det er naturlig at det i enkelte saker stilles spørsmål ved min integritet, ettersom jeg er både politisk aktiv og direktør for SfS, sier han. Studentsamskipnaden er i gang med byggingen av et nytt studenthus i Volda. Samtidig sitter Egset som styremedlem i selskapet Nordvestkompetanse Eigedom AS. Dette selskapet skal oppføre et kulturhus, som vil bli en direkte konkurrent til samskipnadens studenthus. Nordvestkompetanse Eigedom AS er et resultat av et samarbeid mellom flere aktører: Volda kommune, der Egset er kommunestyrerepresentant, Høgskulen i Volda og Eiendomsutvikling Inter ASA. - Det er hovedsakelig i kraft av direktørstillingen i samskipnaden at

5 Næravisa - fredag 4. mars 2005 NYHENDE 5 rådene mten verv. Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) Direktør Jan Henning Egset (46) Volda kommune Kommunestyret Styremedlem Advarer mot maktkonsentrasjon Arne Selvik, seniorkonsulent ved Administrativt Forskningsfond ved Handelshøyskolen i Bergen advarer mot at de samme personene sitter i mange verv. - Dette blir et uttrykk for ekstrem maktkonsentrasjon. Når forretningsposisjoner og politiske posisjoner kombineres, forsterkes tendensen ytterligere. AFF-konsulenten vedgår at Seniorkonsulent Arne Selvik. han ikke har inngående kunnskap om forholdene i Volda. - På generelt grunnlag kan jeg si at styresammensetningen ofte reflekter eierkonsentrasjonen. Selvik mener at det finnes mange etiske normer å ta hensyn til ved styresammensetninger. Han oppfordrer til å tenke mangfold, både i forhold til kjønn, yrker og personer. - I de tilfeller der maktkonsentrasjonen blir for stor, kan det gå utover kreativitet og innovasjon, mener Selvik. dom AS bø Næringsbygg AS eleder Volda kommune Formannskapet Varamedlem Volda kommune Driftsstyret Leder Volda kommune Valgnemda Varamedlem Volda kommune Kinostyret Varamedlem Flere dimensjoner Øyvind Bøhren, professor ved Institutt for finansiell økonomi ved BI Oslo, mener at man må se ulike sider ved det å ha mange styreverv. - En er grådighetstankegangen. Det finnes de som tar på seg mange styreverv fordi de ønsker makt, sosial synlighet og inntekt. Ved noen tilfeller kan de dessverre forspise seg på verv og ikke ha kapasitet nok til å følge opp. Økonomiprofessor Øyvind Bøhren. Men Bøhren mener det er viktig å legge vekt på at noen personer sitter i mange verv fordi de er dyktige. - Mange styreverv kan i seg selv gjør deg ettertraktet, sier han. En tredje dimensjon er nettverkseffekten. Heller ikke den er nødvendigvis negativ. Det å samle informasjon kan slå positivt ut i det store og hele. Bøhren ønsker også å påpeke at det ikke er uvanlig at samme person sitter i styrene både i moderselskap og datterselskap. jeg er involvert i kompetansesenteret. Det er ikke lenger sikkert SfS vil satse like tungt på kulturhusprosjektet etter at vi fikk tilslag på studenthus i Industrigata 12, forklarer Egset. Taus Simonnes I styret til Nordvestkompetanse Eigedom AS sitter Asbjørn Simonnes. Han er i tillegg styremedlem i moderselskapet EiendomsUtvikling Inter ASA. Simonnes er ikke interessert i å kommentere sin rolle overfor Næravisa. - Jeg er sykemeldt og ikke tilgjengelig for journalister i hele denne perioden. Jeg svarer ikke på noen spørsmål. MATS BLEIKELIA bleikm@student.hivolda.no ASTRID GJØSUND gjosua@student.hivolda.no KAJA MEJLBO mejlbk@student.hivolda.no FOTO: BJØRN ARILD HATLEM/DAGEN MATS BLEIKELIA/NÆRAVISA Har hatt enda flere verv Simonnes var involvert i det kristne investeringsselskapet GOD Invest, som gikk konkurs i juli Egset var inntil nylig styreleder i Trening Volda AS, hvor Studentsamskipnaden eier 50 prosent. Egset er dessuten aktiv i flere kommunale prosjektgrupper, men dette er over kortere perioder.

6 6 NYHENDE Næravisa - fredag 4. mars 2005 Urealistisk med privatskole Eventyraktig og ønsketenking er ord skolefolk i Volda bruker om planene for privatskole i kommunen. HÅVARD PRESTEGÅRDEN presth@student.hivolda.no Trønderen Torbjørn Gløstad har søkt Utdanningsdirektoratet om å starte privatskole i Volda. Skolen skal etter Gløstads planer ha til sammen 540 elever. Det var da voldsomt, utbryter Jan Vågeskar, rektor ved Volda vidaregåande skule. Jeg tror ikke det er mulig å starte en slik skole. Det virker helt urealistisk, mener Vågeskar. Ikke marked Rektoren tror ikke det er plass til en ny videregående skole i distriktet. I Volda har vi 480 elever. I Ørsta er det cirka 350, sier han. Ifølge søknaden vil Gløstads skole ha 450 elever på videregående og 90 elever på ungdomstrinnet. Jan Vageskår er dessuten imot privatskoler i utgangspunktet. Jeg er sterkt negativ til en privatskole i Volda. Den offentlige skolen burde heller få et skikkelig løft framfor å gi millionstøtte til private, mener han. STERKT NEGATIV: - En privat videregående skole i Volda vil selvsagt måtte gjøre et kraftig innhogg i vår elevmasse, mener Jan Vageskår, rektor ved Volda vidaregåande skule. (Foto: Håvard Prestegården) Eventyraktig Karin Heggen er skolesjef i Volda kommune. Hun har ikke tro på en ny ungdomsskole i kommunen. Jeg tror dette er ønsketenking fra søkerens side. Planene virker eventyraktige, mener hun. Dette har blitt prøvd før. For et par år siden ble det gjort et forsøk på å starte en kristen privatskole i Volda. Det gikk i vasken på grunn av for få søkere, forteller Heggen. Taus søker Torbjørn Glørstad har ikke svart på Næravisas henvendelser. Men ifølge søknaden har han budsjettert med inntekter på nærmere 42 millioner kroner i året. Av disse pengene regner han med å få cirka 38,5 millioner i statstilskudd. Hver elev må ifølge budsjettet betale rundt 6000 kroner årlig i egenandel. Glørstad har søkt om å starte 119 skoler fordelt på 62 ulike steder i landet. Må legge ned internasjonal linje Fra høsten av blir trolig den internasjonale linja på Møre Folkehøgskule lagt ned. Rektor Odd A. Steinvåg mener det er Utenriksdepartementet som gjør den vanskelig å drive. STIAN T. B. OLSEN olsenst@student.hivolda.no Steinvåg opplyser at skolen i sin helhet oppnår gode søkertall, men at søknadene blant de internasjonale elevene er laber. Når vi snakker om søkere utenfor Norden, er dette søkertall som er vanskelige å forholde seg til. Dette fordi Utenriksdepartementet stiller strenge krav til utenlandske søkere. For eksempel må mange betale inn hele beløpet for skolekostnadene på forhånd. Og selv ikke da er det sikkert at UD vil godkjenne oppholdet, forteller Steinvåg. Kinesersaken I 2004 skal fire kinesiske studenter ved Møre Folkehøgskule ha blitt truet på livet av en utenlandsk agent. Elevene betalte agenten opp mot kroner for å få gå et år på folkehøyskole i Norge. Ledelsen på skolen anmeldte saken. Omkring 200 kinesiske studenter skal ha blitt lurt til norske folkehøgskoler. Agentene lokket med universitetsutdannelse, arbeid og oppholdstillatelse. Den såkalte kinesersaken er MISTER LINJE: Rektor Odd A. Steinvåg må trolig legge ned skolens internasjonale linje (Foto: Stian T. Bringsverd Olsen) nok helt klart en av grunnene til de lave søkertallene, uttaler Steinvåg. Tullete Linjelærer Birte Hege Owusu- Addo er oppgitt. Det at vi nordmenn drar utenlands ser vi ikke noe galt i, men når utlendinger kommer hit blir vi livredde for at de ikke skal dra igjen. Vi skal ikke glemme at dette har vært et problem, men det blir tullete å bare stenge dem ute, sier Owusu-Addo. Hun vil ikke legge skylden direkte på UD, men mener at hele systemet har blitt strammere. Både rektor Steinvåg og linjelærer Owusu-Addo sier at de internasjonale elevene har vært et rikt og positivt tilskudd til skolemiljøet. Hvordan bli rik på privatskole Ifølge friskoleloven skal det ikke være mulig å ta ut fortjeneste fra privatskoler i Norge. Ved hjelp av litt triksing er det likevel mulig å tjene penger, hevder Terje Hansen, professor ved Norges Handelshøyskole. Man kan organisere seg i to forskjellige aksjeselskap, et som eier skolebyggene og et som står for driften av skolevirksomheten. Eiendomsselskapet kan da kreve inn husleie. Det kan også være leverandør av ulike varer og tjenester til driftsselskapet, som for eksempel lærebøker, datautstyr og inventar. Ved å ta seg godt betalt, vil eiendomsselskapet kunne gå med betydelig overskudd, mens Håper på cruise-eventyr I juni i år besøker cruiseskipet Bremen Ørsta sentrum. Det er 40 år siden sist et cruiseskip la til kai i Ørsta sentrum. Reiselivssjef i Ørsta, Hjørdis Kristoffersen, håper flere cruiseskip vil strømme til sentrum igjen. For at det skal skje vil hun bygge en egen kai tilegnet cruiseskip i Ørsta sentrum. Om cirka en måned skal et utvalg legge fram detaljerte kaiplaner, ifølge Nærsynet. HMTR MULIGHETER: Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole hevder det er mulig å tjene penger på privatskoler til tross for lovens intensjoner. (Foto: Norges Handelshøyskole) driftsselskapet vil gå med et tilnærmet nullresultat, sier Hansen til nettstedet Utdanning.ws. Statssekretær Helge Ole Bergesen (H) i Utdanningsdepartementet er uenig. Friskoleloven setter eksplisitt forbud mot å ta utbytte. Departementet fører streng kontroll med dette, og det vet de som vil starte skoler, sier Bergesen til samme nettsted. Voldtatt tre ganger En 38 år gammel mann i fra Ørsta er tiltalt for å ha voldtatt sin jevnaldrende kone tre ganger og for å ha slått henne ved én anledning. Hendelsene skal ha skjedd i deres hjem over en toukers periode i fjor høst. Saken skal opp i Søre Sunnmøre tingrett mandag og tirsdag neste uke. HMTR

7 Næravisa - fredag 4.mars 2005 NYHENDE 7 Savner ikke-kristne tilbud Det er med blandede følelser at familien Myklebust Standal sender barna på menighetskor. MARIANNE NORDAHL nordam@student.hivolda.no - Man har jo lyst til å delta i barnas fritidsaktiviteter, men når det innebærer å selge lodd for en kristen organisasjon, blir det vanskelig for meg med mitt livssyn, sier Randi Myklebust. Hun er egentlig fra Oslo, og mamma til Elias (9 ½) og Live (5 ½). Pappa Øyvind Standal nikker. - Vi skulle nok ønske oss ikkekristne alternativer til eksempelvis kor, sier han. Da Live ville begynne å synge, syntes han det var vanskelig å orientere seg. Dominansen av kristne aktører er tydelig. Valget av kor ble gjort deretter. Kristen driv - Menighetene er ofte flinke til å organisere, og det kan ha med å gjøre at de på en måte har to motiver. Både det å formidle kristendommen, og for eksempel det å drive med musikk, tror Myklebust. Hun mener at et organisering av et barnekor burde ha vært et naturlig kreativt initiativ fra lærerskolen - Men de som organiserer koret som Live er med i er kjempeflinke både med ungene og musikken, understreker mamma Randi, men legger til at hun ikke er helt ubekymret for innholdet i sangtekstene. - Tekstene handler jo stort sett om en ting, men man merker jo at Live ikke helt forstår hva hun synger, da, smiler hun. FÅ ALTERNATIVER: Familien Myklebust Standal etterlyser flere ikke-kristne fritidstilbud for de små. (Foto: Marianne Nordahl). Helsestasjon ser problemet For å inkludere alle, tilbyr Helsestasjonen nå et småbarnstiltak som ikke er arrangert av noen kristen organisasjon. MARIANNE NORDAHL nordam@student.hivolda.no Torsdag 10.mars begynner Helsestasjonen med ukentlige trilleturer for småbarnsforeldre. Tilbudet er et samarbeid med folkehelsekoordinator Berit Koen, og oppmøtestedet er Helsestasjonen. - Meningen er at spedog småbarnsforeldre kan knytte nettverk og komme i fysisk aktivitet sammen, sier leder på Helsestasjonen, Anne Skrede. Hun har sett problemet med for få tilbud til småbarnsfamilier som ikke tilhører noen kristen Dårligst for de minste Idrettstilbudet er bra her i Volda, mener de begge. Elias er aktiv fotballspiller for Volda. - Der bryr ikke folk seg om hva du tenker, hva du er og hva du tror, og det er veldig befriende, sier pappa Øyvind. - Problemet med tilbudene generelt her i området er at de sjelden gjelder små barn, slår mamma Randi fast. Hun fødte Live to uker etter at gudstro. Med tiltaket håper hun at dette bedres. Sigrun Knardal arrangerer småbarnstreff i Frikyrkja i Volda, og må innrømme at selv om alle er velkommen på deres arrangementer, benytter få ikke-kristne seg av tilbudet. - Det er nok flest kristne og folk fra andre menigheter, innrømmer hun. - Tror du småbarnsforeldre med innvandrerbakgrunn benytter seg av tilbudet deres? - Det har ikke vært det til hun flyttet til Volda, og opplevde at ikke-kristne tiltak for mor og barn var fullstendig fraværende. Det føltes unaturlig å dra på babytreff i regi av en menighet. Hun mener det her også burde ha vært et alternativ. - Det var en brå overgang fra Oslo, der Helsestasjonen samlet oss alle sammen, uavhengig av hvor ulike vi var, sier hun. NYTT TILBUD: Anne Redse med nytt trilletiltak (Foto: Marianne Nordahl). nå, nei. fremover. Anne Skrede og de andre - Vi håper å få med alle på Helsestasjonen håper slags folk, uansett tro og mange vil være med på tilhørighet, sier Skrede. trilletur på torsdagene Human-Etisk fravær Jørn Tunheim Kippersund er konfirmasjonsansvarlig i Human-Etisk Forbund i Søre Sunnmøre, og han beklager at forbundet ikke har noe bedre tilbud, og at de heller ikke noen planer om det. - Vi har ikke større kapasitet, så vår prioritet er å gi et alternativ til seremonier ved de store livsfaseovergangene, sier han til Næravisa. En forutsetning for at Volda kommune skal slå seg sammen med noen andre er at det blir bestemt gjennom en folkeavstemning. Det kom fram under kommunestyremøtet på Samfunnshuset i går. Volda kommune vil være en egen kommmune som i dag. Kommunestyret vedtok at de vil arbeide videre for et interkommunalt samarbeid med Ørsta og de andre kommunene på Søre Sunnmøre. Kommunestyret ba i tillegg administrasjonen i Volda om å etablere et interkommmunalt samarbeidsorgan mellom Ørsta og Volda. Det ble samtidig bestemt at dersom Ørsta gjør det samme, vil - Gøyast å springe Mamma og pappa i familien Myklebust Standal er litt bekymret for den religiøse påvirkningen menighetskoret kan ha på Live, men så langt virker det ikke som det er jentas hovedfokus. - Jeg tror hun synes det er morsomst med pausen, sier mamma Randi. - Det gøyaste er å springe i det store rommet, slår Live fast. Ingen bryllupsplaner Folkeavstemning må til for at Volda skal gifte seg med noen som helst. HANS-MARTIN THØMT RUUD ruudh@student.hivolda.no STEMTE I: Kommunestyret i går. (Foto: Hans-Martin Thømt Ruud) de søke Kommunal- og Regiondepartementet om midler for å greie ut et konkret samarbeidsprosjekt. Volda kommune ønsker å beholde fylkeskommunen, altså tre folkevalgte styringsnivå i Norge. Næravisa retter Næravisa skrev i forrige uke at kommunestyremedlem Kjell Petter Wiik i Volda var mot en sammenslåing av Ørsta og Volda kommune. Det riktige er at han er for en slik løsning.

8 8 PORTRETT Næravisa - fredag 4. mars 2005 Forløsende Pinlige ord stopper ikke Gunnhild Øyehaug. På lørdag kommer hun hjem til bokkafé i Ørsta for å lese fra novellesamlinga Knutar. JULIA S. PERELSTEIN perelj@student.hivolda.no Nam nam! sa VG og gav terningkast fem. Andre kritikere sa at boka var skarp og vemodig, hadde glassklart språk og masse svart humor. Alle skrev om Gunnhild i fjor, for Ørstajenta hadde gitt ut sin andre bok, og den kunne ingen rose nok. Scritture Giovani Så ble hun nominert til Brageprisen, og nå er hun valgt ut som Norges representant på det europeiske litteratur-prosjektet Scritture Giovani. Dette innebærer å besøke litteraturfestivaler i Wales, Italia, Tyskland og Norge, der unge forfattere får vise seg frem for et internasjonalt publikum. - Jeg gleder meg mest til å møte alle de andre forfatterne på festivalene. Jeg har aldri reist så masse, så det blir en utfordring både personlig og faglig. Hva var det med den lille boka som traff så hardt? - Kanskje det at jeg hadde holdt på med denne novellesamlinga så lenge, funderer Gunnhild. Siden 1996 hadde hun hatt idéen og slitt med boka. Så innså hun at den ikke ville bli gitt ut og sluttet å bry seg om hva andre syntes om det hun skrev. - Da løsnet det, og jeg sluttet å sensurere meg selv. God litteratur handler gjerne om ærlighet, det at folk kan kjenne seg igjen i det du skriver. Flaut å si pikk Flere av historiene i Knutar handler om seksuelle situasjoner og problemer, for eksempel i novellen Å, livet. - Sex, ja, det er jo en del sex. Å, livet er litt på kanten. Jeg er ikke alltid helt klar til å lese høyt, for det er flaut å si pikk og baller! Men noen ganger er det ekstremt morsomt, og man kan se hvordan enkelte blir lamslått. Denne novella leste jeg opp på en pressekonferanse i Oslo, og det var herlig å overraske publikum. Ble sjenert Bokutgivelser følges gjerne av en del oppmerksomhet, og ofte er det forfatteren mer enn verket som blir satt i sentrum. - Da jeg så ansiktet mitt over en helside i Dagbladet i fjor var det nok, da ble jeg sjenert. Men siden boka ikke kan snakke, må du nesten være med den rundt. Uansett er det bare snakk om en begrenset tidsperiode, så må boka stå alene i møtet med leseren. Selv liker jeg godt å lese intervjuer med andre forfattere, høre hva de har å si. Kanskje er det noen som liker å lese om meg også? Eller, jeg vet ikke, sier ørstingen raskt. Hun er ikke akkurat den brautende typen. Pressefoto Aasen som forbilde Det er vel ikke Ørsta i seg selv som gjorde at jeg ville bli forfatter, svarer Gunnhild når vi spør hvordan hjembygda har formet henne. - Det har mer å gjøre med at jeg alltid leste masse, lånte bøker på biblioteket og hadde foreldre som leste for meg og fortalte historier. Så hadde jeg jo Tante Beste, grandtanta mi som var dikter. Men det største forbildet var likevel Ivar Aasen. Lite praktisk - Jeg følte meg ofte udugelig når det gjaldt praktiske ting som å hesje og sette poteter, ting vi gjorde i fellesskap med besteforeldre og søskenbarn. Søskenbarna mine var så mye bedre enn meg, og da var det godt å tenke på at Ivar Aasen ikke hadde vært så flink med praktiske ting heller. At det fantes noen fra Ørsta som var litt sånn som meg, sier hun. Når Gunnhild skal presentere boka si i morgen, er det første gang på mange år hun opptrer i hjembygda. Gamle kjente vil dukke opp, i hvert fall mamma og pappa og nå er det hennes tur til å lese høyt for dem. - Jeg er utrolig spent, både gleder meg og gruer meg. Men folk i Ørsta har gitt meg mye varme. Da jeg ble nominert for Brageprisen i fjor fikk jeg til og med meldinger fra folk jeg ikke hadde snakket med på flere år. Da ble jeg rørt, sier hun alvorlig. Mange rare former Kritikere har brukt ord som galskap og absurdisme for å beskrive novellene i Knutar. Men i Gunnild Øyehaugs hode er det kanskje alle de andre som ikke skjønner hva som egentlig er det normale? - Hehe, det er et utrolig godt poeng. Ja fantasien min er slik, jeg blir fascinert av at ting ofte ikke er slik de virker. Uttrykket i musikkvideoer liker jeg veldig godt, en måte å fortelle på der inntrykk er basert på sprøe ting. En del inspirasjon har jeg også fått fra den russiske forfatteren Danil Kharms. Han skriver surrealistisk, og da fanger man ofte allmenn-menneskelige forhold bedre enn det som det som er direkte realistisk, synes jeg. Ikke bare forfatter I tillegg til å være forfatter har Gunnhild Øyehaug også tatt hovedfag i litteraturvitenskap ved universitetet i Bergen, men tror ikke utdannelsen skader det spontane i å lese. - Man utvikler en mer kritisk evne, og det er få bøker jeg virkelig liker. Men når jeg først liker noe så sier det pang, og det er en like stor opplevelse som før. Hun tror ikke det er noe medfødt talent som gjør at du blir forfatter. Ofte er det de som har masse glede av å skrive som blir forfattere, og hennes råd til forfatterspirer er å lese og skrive så mye som mulig. Finn de bøkene som er gode for deg, de som taler mest til deg. Og ikke gi opp, de verste knutene løser seg opp etter hvert, sier Gunnhild. Hun skulle vite hva hun snakker om.

9 Næravisa - fredag 4. mars 2005 PORTRETT 9 knuter Slik låg dei med jamne mellomrom i ein trevekersperiode. Gullmønster Fra Novellesamlingen Knutar Vinden susar gjennom graset og ospa på tunet, det går an å høyre det gjennom det opne kjøkkenvindauget i bestemorshuset. Der sit ho overskrevs han, på ein pinne-stol på det trange kjøkkenet, og høyrer berre så vidt på vinden. Dei har sykla ut hit til det vesle huset som har stått ubrukt sidan bestemor hennar døydde, dei har fnisa på veg opp trappene, og no har ho dradd opp skjørtet, plassert føtene på pinnane som går på tvers mellom stolbeina på høgre og venstre side. Ho står på tåballane, held eine handa i dørklinka og den andre på kjøkkenbordet, løftar seg opp og ned. Han held henne under rompa og hjelper til. Ser raud og lidande ut der han gnikkar bakhovudet inn mot ein gul trevegg. Dei møtte kvarandre for eit halvt år sidan på ein fest, og dei berre visste, der dei stod på kvar sin side av rommet og såg på kvarandre, sa dei, når dei låg på madrassen på golvet hennar nokre timar seinare og strauk kvarandre gjennom håret, at dette var nøydd til å hende. Slik låg dei med jamne mellomrom i ein trevekers-periode, til ho ikkje ville meir fordi ho meinte å spore ein slags motvilje mot forpliktingar frå hans side. Det fortvilte henne. Ikkje snakk til meg igjen, sa ho. No snakkar dei ikkje til kvarandre. Ho berre kjenner kor det svir i låra, og han er inne i eit slags hjernesugande mørker. Dei møtte kvarandre igjen, for tre månadar sidan på ein fest, og dei berre visste, der dei stor på kvar si side av rommet og så på kvarandre, sa dei når dei låg på madrassen på golvet på rommet hennar, at dette var nøydd til å hende. Det hende med jamne mellomrom i nok ein trevekers-periode, til ho ikkje orka meir fordi ho spora ei vegring mot forpliktingar frå hans side. Han strauk henne dessutan ikkje lenger gjennom håret. Ho sat naken og oppgidd på madrassen og strauk seg sjølv gjennom håret. Han greip henne om hoftene og stanga hovudet sitt inn i magen hennar og sa dette: Eg vil ikkje gjere deg fortvila. Men eg kan ikkje ha nokon kjærast no. Det passar ikkje. Dei møtte kvarandre igjen for tre veker sidan, på Shell midt på natta, og dei berre visste, der dei stod, på kvar si side av ein isdisk og eit solbrillestativ, sa dei når dei låg på madrassen på golvet på rommet hennar, at dette var nøydd til å hende. No flyttar han hendene opp til brysta hennar som bølgjar opp og ned under toppen og augo hans ser ut til å søkke som tunge steinar inn i hovudet hans bak augneloka. Kjøkkenvindauget står på gløtt, haspen dirrar, vindauget rykker i vinden som susar gjennom engene med det høge graset, gjennom ospa på tunet, får snora på flaggstanga til å dunke mot flaggstanga i ein hol, metallisk rytme. Ho tenker: dette, at vi no ligg med kvarandre, må bety at han har ombestemt seg. Ein katt remjar i vinden, som han ikkje høyrer, han flyttar hendene under rompa hennar igjen. Det nærmar seg, han grip henne om hoftene. Alltid når det nærmar seg slutten, snur han henne rundt, held henne om hoftene. Ho har derimot alltid håpt at han ikkje skulle snu henne rundt, men kome ansikt til ansikt med henne, så ho fekk sjå korleis han såg ut i slik ei stund. Ho tenker seg at dette ansiktsuttrykket, dette ekstatiske ansiktsuttrykket, utrykker noko sant, som han elles ikkje vil ut med; ho trur at han elskar henne, i løynd, men at han ikkje tør å innrømme det, ikkje for seg sjølv eingong, men akkurat dette ansiktsuttrykket tenker ho seg ville røpe han, røpe noko tilnærma lik elsk. Ho treng berre å sjå det, ho treng berre å vite at det ho trur er der, er der. Det ville vere nok. Dette gjer henne til det ein må kunne kalle in håplaus fjott. Vinden susar gjennom graset og ospa på tunet, alt susar, er grønt, og i bølgjer. Dei sit på kjøkkenet og skjelv, og no merkar ho det lette grepet hans om hoftene på nøyaktig same tid som ho får auge på ein gammal porselenskopp i utslagsvasken med nesten vekkvaska gullmønster, ho lyttar, og no vil ho det, no, ho vil sjå ansiktet hans: ho snur seg. Slik løftar ho seg litt for langt opp, han dett ut av henne med ein svuppande lyd like før den avgjerande augneblinken, og ho rekk berre å sjå eit raudt ansikt samantrekt i irritasjon før ho misser balansen, fell framover og ned på golvet, på nokre filleryer laga av noko som liknar plast. Han reiser seg frå stolen, spør henne om det gjekk bra, høyrer eit ja, og går så ned på kne og fullfører, mot ryggen hennar som står spent framfor han, akkurat idet katten ute i vinden remjar endå høgre enn i stad, og ho verkeleg kjenner kor utslitt ho er i låra. Flere forfattere Volda og Ørsta har flere forfattere å by på. HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no I Volda finner vi romanforfatter Anne Bjørkedal med fire bøker på merittlisten. Sambygding Fanny Holmin har gitt ut en diktssamling, og Jan Ove Ulstein og Jan Inge Sørby har hver skrevet flere verk. Blant de ansatte på Høgskulen i Volda finner man forfatterne Stig Nilsson og Nora Simonhjell. Ørsta er godt representert med atten verk skrevet av Rannaug Kleiva. Hun har skrevet alt fra barnebøker til voksenlitteratur. Foto:Helene Imislund Kultur til folket Nynorsk kultursentrum lokker med et variert program for våren JULIA S. PERELSTEIN perelj@student.hivolda.no Førstkommende arrangement er bokkafé på Fru Svendsen klokka på lørdag, der Gunnhild Øyehaug er dagens forfatter. I samarbeid med Ørsta og Volda mållag blir det flere bokkaféer, dessuten blir det både konserter og foredrag på Ivar Asen-tunet utover våren, forteller nyansatt programansvarlig Christel Siem. Hun tar gjerne i mot tips om artister eller forfattere som folk vil se mer av. Gjerne noe som unge folk er interessert i, vi vil gjerne at også studenter skal føle seg velkommen!

10 10 NYHENDE Næravisa - fredag 4.mars 2005 Volda åpner for verden Mellom syvende og tiende mai arrangeres internasjonale dager i Volda. Det blir fremtidsverksted, og kanskje tyrkisk trampolinekunst. KJETIL LINDE HOLO holok@student.hivolda.no Det er Norsk Fredskorps som kommer med sitt arrangement Der Mennesker Møtes, hvor de setter fokus på internasjonalisering i kommunene. På programmet står skolebesøk, fremtidsverksted og festaften. Hva det betyr er det opp til kommunene selv å bestemme. Mange ideer Fredskorpspartner i Volda, Norleif Vik, arrangerte tirsdag idémøte i Kaarstadbygget på Høgskulen. Dessverre kom ikke representantene fra Fredskorpset deres fly punkterte. Likevel ble det et fruktbart møte, hvor man hovedsakelig diskuterte opplegget for lørdagen. Da er det planlagt handelsdag og underholdning i sentrum. På høgskulen har vi en student som er en av Tyrkias beste på trampoline. Kanskje vi kan få han til å stille opp? foreslo Kjell Holdby, internasjonal koordinator ved HVO. Jeg kjenner flere fra Liberia som er så flinke til å flette! ivret Nina Kvalen, leder for innvandrerkontoret. Korsang ble også nevnt, og mange ville ha internasjonal mat. GLEDER SEG: Norleif Vik, Jlingai Joloboi (Liberean Association Volda and Ørsta), Marie K. Morris (LAVØ), Ingun Klepp (HVO), Kjell N. Holby, James K. Koikoi (LAVØ) og Nina Kvalen gleder seg til internasjonal dag. (Foto: Kjetil Linde Holo) Også håper vi selvfølgelig at så mange som mulig tar turen til sentrum på lørdagen og tar del i aktivitetene. Påskjønnelse Der Mennesker Møtes har blitt arrangert elleve ganger tidligere siden oppstarten i 2003, sist gang i Trondheim. Det er altså ikke noe dagligdags å få besøk av fredskorpset. Og kanskje vanker det ytterligere en påskjønnelse: På festaften den tiende mai kan Volda bli tildelt hedersbetegnelsen internasjonal kommune. Vil inkludere alle Norleif Vik understreker at arrangementet er tenkt å være for alle i Volda. Blant annet er kommunen pålagt av fredskorpset å invitere 150 personer til fremtidsverkstedet, og det er uttrykt ønske om et bredt spekter av deltakere. Der skal det i to timer reflekteres over hvordan man ønsker at kommunen vår skal se ut om ti år. Skal vi ha en givende diskusjon er det viktig at så mange syn som mulig er representert, sier han. I fredskorpsets fravær ble det ikke fattet noen endelige vedtak, men de tilstedeværende ble oppfordret til å legge hodene i bløt før neste møte. Det blir avholdt fredag ellevte mars. Volda neste? Bare en håndfull kommuner har tidligere fått utmerkelsen, sist ut var Trondheim. Er det Volda sin tur denne gang? Det er meget mulig. For det første har Høgskulen en utvekslingsavtale med Malawi og Namibia. De Ørsta ut av ROBEK Møre og Romsdal melder om at budsjettet til Ørsta kommune for i år er godkjent. THOMAS J. R. MARTHINSEN martht@student.hivolda.no Det betyr at kommunen kan være på god vei ut av ROBEK-registeret. Vi mener det er realistisk at Ørsta kommune kommer ut av ROBEK-registeret innen utgangen av 2005, sier avdelingsleder i sentraladministrasjonen ved rådmannskontoret i Ørsta, Asbjørn Moltudal. Men han understreker at det å komme ut av registeret over Internasjonal kommune er en hedersbetegnelse som tildeles av Fredskorpset. Utmerkelsen gis til kommuner som har en etablert og aktiv kontakt med land i sør, driver aktivt solidaritetsarbeid og gjennom mottak av flyktninger og asylsøkere ( ) oppfattes som positive. kommuner og fylkeskommuner som har økonomisk ubalanse, ikke er det viktigste. Ørsta prioriterer å få kontroll over kommuneøkonomien, og om vi klarer dette kommer vi jo automatisk ut av registeret, forklarer Moltedal. Kommunelovens 60 krever at kommuner som er registrert med økonomisk ubalanse, får budsjettet sitt kontrollert av fylket. Og Frank Madsøy, rådgiver i Møre og Romsdal fylke, skriver i et budsjettbrev at fylket ikke har noe å utsette på Ørstas budsjett. Jeg håper vi klarer å dekke underskuddet fra tidligere år inn i 2005-budsjettet, slik at det ikke lenger er noen grunn til at Ørsta skal være inne i ROBEK-registeret. For der er det jo ingen som har lyst til å være, sier Moltudal. Volda kan bli Internasjonal kommune sender studenter ned, og får gjenbesøk. I tillegg har Volda utmerket seg med en god flyktning- og asylpolitikk, sier Kari Siwe Haugen fra Fredskorpset. Ikke bare pynt Kirkens representant på møtet, Wendi Stråbø, fremhevet at en eventuell utnevnelse må få et innhold. Der Mennesker Møtes er utvilsomt et flott initiativ, og kan være en viktig begynnelse. Innflyttere må inkluderes mer, vi må gjøre ting sammen og bli kjent. Det er vi voldinger nemlig ikke så flinke til, sa hun. Vi regner med at Ørsta kommune kommer seg ut av ROBEK-registeret i løpet av året, sier avdelingsleder Asbjørn Moltudal. Fredskorpset Organisasjon grunnlagt i 1963 for å fremme pasifisme, humanisme og kristne verdier gjennom internasjonalt samarbeid. Ble restrukturert i Arbeider nå for en mer rettferdig verden med utgangspunkt i menneskerettighetene. Fredskorpset er statlig eid og underlagt utenriksdepartementet. Er arrangør av Der Mennesker Møtes, som skal fungere som internasjonal møteplass i kommunene hvor det blir arrangert. Innstiller til og tildeler hedersbetegnelsen Internasjonal kommune. Kilde: Modell- Marna videre Sunnmøres store toppmodellhåp, ørstingen Marna Haugen, gikk i går videre i Top Modell 2005 på TV3. De andre modellene frykter nå Marnas modellerfaring i den videre konkurransen. Hun står sterkt i konkurransen. Det går bra med Sunnmøre, beroliger informasjonskonsulent for programmet, Ida Linchausen. Marna Haugen er for tiden på ferie i Brasil og var derfor ikke tilgjengelig for kommentar. HMTR

11 Næravisa - fredag 4. mars 2005 NYHENDE 11 Studenter satt på vent I ett år har Studentsamfunnet visst om stenginga av Kroa. Kroa-sjefene har tidligere lovet å prøve å gi et midlertidig tilbud mens de venter på det nye studenthuset. Dette ser ikke ut til å bli noe av. HÅVARD PRESTEGÅRDEN presth@student.hivolda.no Kvissen er trolig det eneste av Kroas program som vil fortsette i andre lokaler. 250 medlemmer har betalt 300 kroner hver for å få rabatter på Studentsamfunnets arrangementer. Leder Camilla A. Vik innrømmer at tilbudet ikke er så bra som det burde. Det kunne vært bedre. Det er klart. Det kan alltid bli bedre, sier hun. Lite planlagt Til tross for at Samskipnaden vedtok å kjøpe det nye studenthuset allerede i mars 2004, skylder Studentsamfunnet på dårlig tid. Vi har ikke fått undersøkt godt nok hvilke muligheter vi har for å drive videre i andre lokaler. Den siste måneden har vært hektisk på grunn av utflyttingen fra gamle Kroa, forteller Vik, som likevel håper de skal få til noe. Vi satser på å få til litt, sånn at studentene har noe å finne på, sier hun. Hva dette eventuelt blir, kan hun imidlertid ikke si noe om. Vi tar det litt som det kommer. Snart er det uansett påske. Én konsert I kveld arrangeres Zoom-konserten på Rust. Dette skjer i samarbeid... her kunne de vært Voldas utesteder åpner villig dørene dersom Studentsamfunnet vil ha arrangementer hos dem. Men bare Det Grøne Treet har hørt noe fra organisasjonen. Vi er med på alt som er gale, smiler Bjørn Skogen, daglig leder på Volda Turisthotell. Hotellet huser Porse-diskoteket, som har Voldas dyreste halvliter. Men slik trenger det ikke bli på et studentarrangement. Alt som gjelder priser kan forhandles om. Vi har et diskotek med plass til 300 personer. Det står tomt seks dager i uka. Det er klart det finnes muligheter her, sier Skogen. Hvorfor ikke? Også Café de France tar gjerne imot eksterne arrangører. Vi har ofte folk utenfra som har fester hos oss, opplyser bartender og stedfortredende leder Bertha Igesund. VENTER: Studentsamfunnet venter på nytt studenthus. Fra venstre: John H. Grevstad, Camilla Auflem Vik og Mari Rustøy. (Foto: Håvard Prestegården) med Studentsamfunnet, men er trolig også den eneste konserten Kroafolkene kommer til å ha noe med å gjøre. Min oppgave som bookingansvarlig er for så vidt over nå som TAPPER GJERNE ØL: Kan Studentsamfunnet arrangere noe hos dere? Yes, sier Bjørn Skogen, daglig leder på Volda Turisthotell. (Foto: Håvard Prestegården) Det har aldri bydd på noen problemer. Vi er åpne og prøver å være så behjelpelige vi kan, sier hun. På Viva Volda har daglig leder Erdal Islek følgende kommentar: Hvis vi blir enige om noe, så hvorfor ikke? Det Grøne Treet er det eneste utestedet i Volda som har blitt kontaktet av Studentsamfunnet. Men ingenting er bestemt. Og jeg vet ikke når vi eventuelt kommer fram til noe, sier sjefen, Rigmor Bjørdal. Uansett kommer det ikke på tale med noen studentpris på ølen. Jeg kommer ikke til å forandre prisene nei, fastslår Bjørdal. Kroa er stengt, mener Kjetil Ravnås. Det blir neppe flere konserter før Veka, som er i slutten av april. Litt senere i samtalen skifter han imidlertid mening. Bruddskader til himmels Det eventyrlige vinterferieværet har satt sine spor: Antall bruddskader har gått til himmels. HANS-MARTIN THØMT RUUD ruudh@student.hivolda.no Volda og Ørsta hadde det beste vinterferieværet forrige uke. Det skapte en knekk i arbeidsmengden på røntgenavdelinga ved Volda sjukehus. Tredobbelt med brudd Det har vært en kolossal pågang her på avdelinga, sier avdelingsoverlege ved røntgenavdelinga på Volda sjukehus, Sverre Sundalsfoll til Næravisa. Det har minst vært en tredobling av pågangen. Det var spesielt ille i helga. Da var det nok rundt 50 personer innom, sier Sundalsfoll. Han sier det var spesielt mange yngre mennesker som måtte sette armer og bein i gips i løpet av vinterferien. Sundalsfoll tror at det fantastiske været har ført til en høy fritidsaktivitet som igjen har ført til hyppige beinbrudd blant de unge. Jeg kommer til å kjempe for at vi skal ha flest mulig arrangementer selv om Kroa er stengt. Det burde være mulig. Vi har jo kjørt konserter andre steder før, sier Ravnås. Før han legger til: Men folk i Volda har jo ikke vært så flinke til å gå på konsertene uansett. NESTEN SAMMENBRUDD: Åsbjørg Strand Vassbotn hadde det hektisk på jobb.. (Foto: Hans-Martin Thømt Ruud) Travelt på jobben Åsbjørg Strand Vassbotn var eneste radiograf på jobb i helga. Det var fullt på venterommet både lørdag og søndag. Jeg har aldri opplevd så stor pågang, sier Åsbjørg. Hun puster lettet ut for at stresshel ga endelig er over. Alle typer brudd kom innom. Det fine været gjorde nok utslaget, tror Åsbjørg.

12 12 NYHENDE Næravisa - fredag 4. mars 2005 Angrer WGI-medlemskap Det sier en middelaldrende mann i Follestaddalen i Ørsta, som ikke ønsker å stå fram i avisa med navn eller bilde. THOMAS J.R. MARTHINSEN martlit@student.hivolda.no Det er kolossalt mange personer fra Volda og Ørsta som har vært eller er med i World Games Inc. (WGI), forteller han. Og sier at det har blitt holdt flere møter i Ørsta sentrum helt fra pyramidespillet startet i Vi møter ham hjemme i Follestaddalen, en ti minutters kjøretur fra Ørsta. På samfunnshuset i dalen har det blitt holdt opptil flere vervemøter for WGI. Ja, det har vært noen møter her de siste årene, sier han; Men jeg vil ikke si hvem som har vært tilstede. Selv har han vært med nesten fra starten av, og kan fortelle om utestående penger han har i WGI-systemet. Han tviler på om han noen gang får se pengene igjen. Jeg satset alvorlig på loddkjøp på selskapets internettsider den første perioden, men det begynner å bli et år siden sist jeg engasjerte meg, sier han. Mannen forteller at det har kommet Etterforskes Ligningssjef i Ørsta og Volda, Norunn Karin Myklebust, forteller at skattemyndighetene på søre Sunnmøre er i gang med å etterforske personer i området. Vi er tidlig i etterforskningen, men det jeg kan si er at det er en del personer i Vanylven, Ørsta og Volda som etterforskes i forbindelse med utbetalinger fra WGI. Det er satt inn store ressurser i skatteetaten over hele landet for å undersøke medlemmer i World Games Inc., og vi har bare så vidt startet etterforskningen. Det er sikkert flere som er aktuelle enn de vi vet om på nåværende tidspunktet, sier hun. Også ligningssjef for nordre Sunnmøre, Per Helge Rise, kan fortelle om skatteetterforskning på søre Sunnmøre i forbindelse med pyramidespillet. Det er én person fra Ørsta som er til kontroll blant de 60 medlem- WGIs pressetalsmann, Conall McSorley, kan bekrefte overfor Næravisa at det finnes mange medlemmer på søre Sunnmøre. Jeg kan dessverre ikke gå ut med noe konkrete tall, men vi tar utgangspunkt i at én av tjue nordmenn er medlem i World Games Inc., noe som også gjelder deres region. McSorley benekter på det sterkeste at WGI er et pyramidespill. Vi har aldri vært, og vil aldri bli, MØTELOKALE: Her på samfunnshuset i Follestaddalen har det blitt holdt flere vervemøter for pyramidespillet WGI (Foto: Thomas J.R. Marthinsen). folk fra Ålesund for å holde vervemøter i Ørsta-området. Det første året deltok han selv på noen av møtene. Nå har ikke jeg tapt så veldig mange tusen på dette, men det er helt sikkert at de aller fleste som har blitt med, har tapt alt de investerte, mener han. Han tror også at Norunn K. Myklebust sier det settes inn store ressurser i WGI-etterforskingen. mene vi nå kontrollerer i Møre og Romsdal. Vi har ingen full oversikt over antall deltagere, men antar at vi minst har en pro rata andel av de totalt WGI-medlemmene i Norge, sier han. WGI: Ikke pyramidespill et pyramidespill, sier han; - Et pyramidespill betyr at mesteparten av inntektene kommer fra rekruttering av nye medlemmer. Han sier videre at bare ti prosent av selskapets inntekter i 2004 kom fra rekruttering. I motsetning til pyramidespill som for eksempel T5PC (The 5 Percent Community) som er avhengig av hele tiden å skaffe nye medlemmer, klarer WGI seg uten flere medlemmer, hevder han. det finnes noen på søre Sunnmøre som har tjent gode penger på å være med. De som ble med tidlig og som fikk satt seg godt inn i systemet, har nok tjent veldig mye penger, sier han; - Men alle de som har blitt med det siste året eller så, har blitt lurt for pengene sine. Hadde Hvis renta stiger 4,4 prosentpoeng kan opptil nordmenn få problemer med å betjene boliglånet sitt. CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no En historisk lav rente har ført til at nordmenn i stadig større grad har hoppet på boligkarusellen. Kjøpefesten kan imidletid føre til boligbaksmell. Ifølge Kredittilsynets direktør, Bjørn Skogstad Aamo, kan opptil nordmenn få problemer med å betjene boliglånet sitt, dersom den stiger med 4,4 prosentpoeng. Dette fremgår i Kredittilsynets rapport Tilstanden i finansmarkedet Dersom renta skulle stige med 3 prosentpoeng, vil opptil nordmenn måtte bruke over 20 prosent av inntekten sin på bolig. Dette viser en stresstest utført av Statistisk Sentralbyrå på oppdrag for Kredittilsynet. Skogstad Aamo understreket på pressekonferansen 1. mars at en renteøkning på 4,4 prosentpoeng ikke er det mest sannsynlige på kort sikt, men at låntakerne heller ikke kan regne med at renten fortsatt vil være like lav som nå. Først og fremst er det yngre husholdninger med høy gjeld som er jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg nok aldri blitt med. Om jeg hadde investert titusenvis av kroner, hadde jeg nok vært veldig bitter. Men jeg angrer selv om jeg ikke har brukt så mye penger på det, sier han alvorlig, og legger til at han tviler på om de siste løftene fra WGI om å betale ut sin gjeld til medlemmer, holder vann. Også Gunhild Foldal som bor i Follestaddalen, sier at det har blitt holdt møter på samfunnshuset. Ja, jeg vet ikke hvor mange ganger det har vært WGI-møter der, men at det har skjedd, det vet jeg, sier hun kan få rentetrøbbel mest sårbare for renteøkninger. Å kjøpe bolig i blind tro på fortsatt oppgang kan derfor straffe seg. Jo mer prisene øker, jo større er risikoen for at boligkjøpere oppdager at gjelden har blitt for stor og må bråbremse, noe som kan gi et markert skifte i boligmarkedet. Dette kan føre til problemer for gjeldstyngede husholdninger, for bankene og den finansielle stabiliteten, sa kredittilsynsdirektøren, Bjørn Skogstad Aamo.

13 Næravisa - fredag 4.mars 2005 FEATURE 13 Møbelmote fra Ørsta til Ålesund Den årlige møbelmessen i Ålesund fungerer som en målestokk for hvordan møbelbedriftene ligger an hos forhandlerne. Sandvik møbler A/S i Ørsta stilte med sin kolleksjon. HELENE IMISLUND imislh@student.hivolda.no Sandvik møbler A/S har spesialisert seg på spisestue- og kjøkkenmøbler og stiller med et lekkert knippe på møbelmessen. Materialet er bjørk og av og til glimter det i stål. Fargene er naturlige og innbydende. Det som selger godt er kvalitetsmøbler som både er trendy og trauste, sier markedssjef for Sandvik May-Linn Hårvik. En av årets nyheter er et kjøkkenbord som gjøres større med en plate som bretter seg ut som troll i eske. Hvis forhandlere som Møbelringen og Bohus faller for bordet, kommer det i butikkene til høsten. Et produkt kan selge i Årets møbeltrender - Duse farger, spesielt tremalt elfenbenshvitt - Jordfarger - Grovere tekstiler - Romantikk - Jordnær minimalisme - Møbler med flere funksjoner ROMANTIKK: Til bords med elfenbenshvit stol fra Sandvik (Foto: Helene Imislund) alt fra én mislykket sesong til 25 år. Den tradisjonelle pinnestolen i furu har Sandvik produsert siden 60-tallet, og den selger fortsatt. Fram til 15. mars avgjør bransjen neste sesongs utvalg. Fleksi-møbler Ikke bare Sandvik satser på møbler som kan gjøres om og settes sammen på forskjellige måter. Møbelgiganten Ekornes lager alle sine sofamøbler i moduler som kan kombineres. De har også én lenestol i tre størrelser, alt etter hvor stor kropp kunden måtte ha. Noen av sofaene har et eget rom til fjernkontrollen, skjult i armlenet. Det viktige er å få møblene til å passe inn i kundens miljø, sier Arve Ekornes, direktør for Ekornes produktutvikling. Forbrukerne stiller høye krav. Derfor må vi tilpasse oss, sier Ivar Mork, administrerende direktør i Sandvik A/S. Etter en konkurs i 2002 har han og 50 ansatte satset på et smalere sortiment i en høy prisklasse. Nå omsettes møblene deres for 55 mill. i året. Før hadde vi bare konkurranse fra andre produsenter i Norge, nå har vi det i hele verden. Derfor satser vi på at kunden skal ha stor valgfrihet. Vi lager møblene i et byggesystem der man kan velge for eksempel farge, stoff og bordben selv. Men den viktigste verdien våre produkter har er det over 50 år gamle merkenavnet vårt, sier Mork. Messer på siste året? Årets messe er mindre enn i tidligere år, siden vi har invitert kun norske forhandlere. Det har kommet færre forhandlere og færre utstillere de siste årene, men det er for tidlig å si om dette blir den siste messen her i Ålesund, sier Knut Skoe i Møbelrådet. De store møbelkjedene har begynt å arrangere egne messer for sine leverandører der de velger ut hva de vil ha. Møbelmarkedet er i forandring og det er få produsenter som leverer til mer enn én forhandler. Alt har sin tid, sier Ivar Mork i Sandvik A/S om møbelmessen i Ålesund. STOL I EMNING: - Krumme deler er noe av det vi er best på, sier Ivar Mork, administrerende direktør for Sandvik møbler A/S. (Foto: Håvard Prestegården) Møbelframtid i Ørsta Møbelindustrien på Sunnmøre har blitt kraftig redusert de siste 30 årene, men var i vekst i De produsentene som ikke har gått konkurs, har satset i sin egen nisje. For ti år siden var det 7-8 møbelbedrifter i Ørsta, nå er de fleste lagt ned. De fire som er igjen, er godt rustet fordi de har spesialisert seg og satser på eksport, sier Oddmund Hovden. Han sitter i styret i tre av fire møbelbedrifter i Ørsta: Sandvik, Hovden og Øyehaug møbler. Ørstas fjerde møbelbedrift er Fora Form som produserer kontor- og møtemøbler. Hovden har sovesofaer som sitt spesialfelt, mens Øyehaug konsentrer seg om småmøbler i tre. Generelt er ikke møbelindustriens framtid rosenrød. Den krever mye håndverk, og i Norge har man dyre lønninger. Mye av produksjonen blir lagt til land med billig arbeidskraft. Noen mener at møbelindustrien kommer til å gå samme vei som tekstil-, konfeksjons- og skoindustrien, sier Hovden. Han understreker styrken ved å være flere bedrifter i samme bransje. Ivar Mork i Sandvik møbler er enig: Det er en stor underskog av leverandører i området, og de fleste tjenester vi trenger finnes under én time herifra. Dette er en stor fordel i all industri. MASSIV BJØRKEREKKE: På møbelmessen i Ålesund vises høstens møbelmote. (Foto: Helene Imislund)

14 14 KULTUR Næravisa - fredag 4. mars 2005 Linjegymnastikk Når karane ikkje vil vere med damene på dansegolvet, tyr dei til linedance for å stille trangen til dansen. ANDERS ELTVIK eltvia@student.hivolda.no I Åmdalen ungdomshus held Ørsta linedanceklubb til. Her samlast rundt 40 damer og éin mann for å danse linedance to gonger i veka, sjølvsagt heilt på linje. Linedance er utruleg morosamt. Det er kjempesosialt, og sidan ein ikkje treng dansepartnar kan ein enklare komme seg ut og vere med, seier Therese Mo Øye, som saman med Trude Dalene leiar klubben. Ørsta Linedanceklubb vart starta for vel to år sidan, og dei har opplevd ei stor auke i danseglade medlemmer sidan starten. Nybyrjargruppa i klubben tel 18 dansarar. Dei to leiarane meiner mykje av grunnen til auken er at linedance famnar om alle. Alle kan danse linedance. Uansett alder, fysisk nivå og musikksmak, finn alle noko som passar for ein, seier Trude. Opphavleg irsk Linedance er ein mangslungen dans, og har element i seg frå fleire verdshjørne. Dei to damene kan fortelje at det var irske utvandrarar som tok dansen med seg til Amerika. Kulturkalenderen Volda filmteater Fredag: 37 ½ kl Finding Neverland kl Lørdag: Stor Ståhai kl Søndag: Stor ståhai kl ½ kl Ørsta kino Fredag: The Aviator kl Lørdag: Ole Brumm kl Heffalompen kl Søndag: Ole Brumm kl Heffalompen kl The Aviator kl Rust Fredag: Zoom turné kl Purified in blood, Rumble in Rhodos og Vishnu spiller Lørdag: Klypa cabaret/revy; ungdomsforestilling kl Ekstraforestilling kl Fru Svendsen, Ørsta Lørdag: Bokkafé med Gunnhild Øyerhaug kl FARTSFYLT: Therese Mo Øye (lengst framme) og Trude Dalene (nummer to) samlar damer i Ørsta til linedance to gonger i veka. Til saman er det nesten 40 danseglade medlemmer i Ørsta linedanceklubb. (Foto: Anders Eltvik) Det å danse på rekke finn ein igjen i Riverdance, som mange kjenner til. I Amerika vart dansen kopla saman med country- og westerndans, og i dag er det seks ulike kategoriar innan linedance, fortel Therese. I dag er linedancen standardisert over heile verda. Dette er noko Trude og Therese dreg fram som positivt. Lærer du deg ein dans i Ørsta, kan du reise til Nederland eller Brasil og danse på same måte der. Konkurrerar Det finns NM i linedance. Trude og Therese har planar om å delta på dette i mai, og i år skal det arrangerast NM på Hamar. Dei har konkurrert før, og har oppnådd gode resultat. Therese har eit gull og ein bronsemedalje, medan Trude har vunne ein sølvmedalje. Vi er faktisk den einaste klubben mellom Oslo og Ørsta som har deltakarar som konkurrerar, seier Trude. I konkurransane vert kvar deltakar vurdert individuelt. Dommarane dømmer utifrå fleire kriterium. Teknikk, forholdet mellom armar og føter og kor godt utøvarane underheld publikum avgjer kven som vinn. Når dei konkurrerar er det og visse krav til påkledninga. Det er ein del reglar for kostyme og sko. Ein må blant anna ha boots, informerer Therese. Dette er ikkje slike boots ein ser på cowboyfilmar. Fottyet i linedance er handsydde danseboots importerte frå USA, som er designa for å gje fleksibilitet i solen. Mange trur nok at vi trenar i jeans og cowboyhatt. Dette kler vi oss i berre når vi held show. Når vi trenar er det hardt fysisk, og då kler vi oss i treningskle, seier Trude. Stor pågang Linedanceklubben har fått mange nye medlemmer, noko som gjer at dei har delt medlemsmassen opp i grupper. Ei for nybyrjarar, og ei for vidarekomne medlemmer. Vi som har haldt på ei stund kjem fyrst. Då trener vi på ein del tekniske ting, før dei nyaste medlemmene kjem for å få innføring i dansen. Til slutt samlast vi alle saman og dansar og berre har det sosialt, fortel Therese. Dei to damene vil gjerne ha fleire menn inn i klubben. Akkurat no er det berre ein mann med og dansar, og som han sa det då Næravisa var på besøk: Det tar på å vere einaste hane i korga saman med 40 kaklande damer to kveldar i veka. Dei to damene anbefalar alle å byrje med linedance. I tillegg til det sosiale, er linedance god mosjon. Du trenar kondisjon, styrke og koordinasjon og dessutan er det god hjernetrim, avsluttar Trude Dalene og Therese Mo Øye. MANGE NYE: Nybyrjargruppa i klubben til Therese og Trude fyller Åmdal ungdomshus. (Foto: Anders Eltvik)

15 Næravisa - fredag 4. mars 2005 SPORT 15 Målet er topp fem Volda Fotball sitt nye trenarteam har som mål å hamne blant dei fem beste laga i 3. divisjon komande sesong. Førebuingane er godt i gong. ANDERS ELTVIK eltvia@student.hivolda.no - Vi har ikkje noko uttala mål om å rykke opp att til 2.divisjon, seier Volda sitt A-lag sin nye hovudtrenar, Jan Rune Teigen. Volda rykte som kjend ned i fjor, men frontar altså ikkje utad noko definert mål om opprykk. Frå førre sesong har laget mista fleire spelarar. Blant anna er Johnny Villa Nerbø gått til Hødd og Erik Åkre er utlånt til moderklubben Ha/No. Av nye spelarar kan Teigen og assistenttrenar Lars Johan Holsvik nemne Jarle Ruud som har kome frå Gol, og 17-årige Einar Kriken Fylling som er kome opp frå eigen stall. - Einar er eit talent vi har fått opp frå juniorlaget, og er ein veldig anvendeleg spelar, seier trenar Teigen. Godt treningsgrunnlag Begge trenarane verkar optimistiske med tanke på kva som har blitt gjort på trening i vinter. - Vi har hatt ein stabil stamme på trening igjennom heile vinteren, og fleire har heva seg i forhold til kva Årsmøte i Volda Idrettsråd Et spørsmål om penger Leder i Volda Idrettsråd, Svein Sunde, vil ha mer midler til de lokale idrettslagene. MATS BLEIKELIA bleikm@student.hivolda.no Det kom frem under årsmøte til Volda Idrettsråd tirsdag. I alt 13 medlemmer møtte til årsmøtet. I tillegg var ordfører, samt to andre representanter fra kommmunen tilstede. Mer penger Overfor disse ytret Sunde et sterkt ønske om økt støtte til lokallagene. Sunde måtte imidlertid tåle kritikk fra eget hold da det kom frem at idrettsrådet ikke formelt har søkt HAR TRUA: Volda-trenar Jan Rune Teigen har tru på at Volda skal gjere det godt i 3.divisjon i år. Kor godt, har han ikkje sett noko tak på (Foto: Anders Eltvik). kommunen om penger. - Det kan virke som om idrettsrådet tror det ikke er penger å hente, og derfor avstår fra å søke støtte, uttalte en av de tilhørende. nivå dei låg på i fjor. Vi har og slept unna alvorlege skader i oppkøyringa, fortel trenarane. Begge er nøgde med spelarstallen dei har til disposisjon. - Vi har ein god gjeng rundt mann i A-stallen. Kvaliteten på desse er veldig god, men vi skulle gjerne ha vore fleire, seier Teigen. Han meiner det ser veldig bra ut med tanke på laget fram til sommaren, men at det då kan komme endringar som kan slå begge vegar. Først mot Ørsta Seriestart i 3. divisjon er 22. april. Då bør Volda vere godt budde, for fyrste kamp er lokaloppgjer mot Ørsta. Teigen gler seg. - Det blir spanande. Alle kampane er sjølvsagt like viktige, men det er viktig å få ein god start. Det skal i Medlemsvekst Den dårlige økonomien ble viet mye oppmerksomhet, men det fantes også lyspunkter. Idrettslagene i kommunen opplevde en samlet vekst på totalt 23,3 prosent i antall medlemmer i fjor. Som et resultat av dette har enkelte idrettslag problemer med å tilby et godt tilbud til alle. Særlig VTI Fotball står nå overfor store utfordringer med å øke kapasiteten. alle fall ikkje stå på innsatsen, fortel hovudtrenaren. Ingen av trenarane kan love noko spesielt offensivt voldalag denne sesongen. Dei seier ein ikkje kan programfeste eit offensivt spel. - Vi skal vere kyniske når det krevst, og vi skal spele attraktiv fotball når det er mogleg. Vi skal uansett karre til oss flest mogleg poeng, seier Teigen. GAMMELT NYTT: Svein Sunde, Bjørn Ytrestøyl, Eli Øye Vassbotn og Helge Hamre (Foto: Mats Bleikelia). - Kapasiteten er presset. Vi mangler en kunstgressbane, konkluderte Jørund Fet fra fotballgruppa. Avslutningsvis ble det holdt valg av leder. Svein Sunde fikk fornyet tillit og styrer dermed skuta i ett år til. I tillegg fortsetter Bjørn Ytrestøyl som nestleder. I det siste har trenarane arbeidd mest med den defensive organiseringa. Fram mot seriestart skal det offensive spelet drillast på. - Vi leitar litt etter formasjonen vi skal bruke, men ein ting er sikkert: vi bryr oss om vår eigen spelestil, og kjem ikkje til å legge spelet opp etter motstandarane våre, seier dei to trenarane. Farlig fotball Det kan være farlig å spille fotball. Utspillet blir sendt på banen av utenlandske forskerlag. Forskning.no skriver at studier tyder på at den alvorlige nervesykdommen Amyotrofisk Lateral Sklerose (ALS) rammer mistenkelig mange fotballspillere. Ingen vet hvorfor eller om sammenhengen er tilfeldig. Det er derfor ingen grunn til å legge ballen på hylla foreløpig. LKT Junior-NM på ski Norgesmesterskapet for junior i nordiske grener er lagt til Skaret Skisenter ved Molde fra mars. Utøvere fra Hovdebygda Il deltar. Det arrangeres konkurranse i langrenn, stafett, hopp og kombinert. Deltakerne deltar i ulike klasser. HL

16 16 SISTE Næravisa - fredag 4. mars på gata Hva slags ekstrajobb har du? Unge gründere Kristine Sandnes (17) Vasker litt på sykehuset, men jobber mest på Statoil. Til sammen blir det vel kanskje to ganger i uka. Bruker lønna på klær og reiser, det er jo litt vanskelig å spare Henning Stokke (18) Jobber på Kiwi i Ørsta, ca. to ganger i uka. Prøver å spare nå til studietur til New York. Ellers går det mye i kult utstyr. LÆRER MYE: Det er utrolig hva man lærer når man må gjøre det selv! sier Karianne Sætre (t.v.) Aina Aaland Eikebø, Frank Robert Vatne og Ole Johnny Lauvstad i Maxi Cleaner ungdomsbedrift ved Volda videregående skole. (Foto: Cornelia Wilberg) Vi lærer utrolig mye både om samarbeid og hvordan man jobber selvstendig, sier Karianne Sætre og Aina Aaland Eikebø i Maxi Cleaner ungdomsbedrift ved Volda videregående skole. Tordis Hustadnes (17) Er mest på Notabene, men iblant er jeg avløser i fjøs. Jeg bor på hybel så lønna går mest til mat og andre kjedelige utgifter. Daniel Klepp (18) Kulturhuset i Ørsta, hjelper til med alt mulig. En del av pengene jeg tjener går til bensin til bilen, men akkurat nå burde jeg heller legge av til studietur til London, hehe. CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no Maxi Cleaner UBs forretningsidé er å pakke toalettmapper med toalettartikler, fiks ferdig med det aller nødvendigste. Maxi Cleaner er en av tre ungdomsfirmaer ved Volda videregående skole. Hvordan man lager et firma fra ingenting er et kurs som ligger under salg- og servicelinjen. Ungdomsbedriftene starter bokstavelig talt med to tomme hender, og veien til et produkt de kan selge har vært lærerik. Gruppa måtte selv pønske ut en forretningsidé. Så måtte vi reise kapital til å starte bedriften. Vi solgte andeler som på en måte blir aksjer i ungdomsbedriften. Sammen med egenandelene til oss fem i Maxi Cleaner, greide vi å skaffe omkring kroner, forteller daglig leder Aina Aaland Eikebø. Måtte søke stilling Andre deler av det å drive et firma blir også simulert ved at de som ville bli daglige ledere måtte skrive søknad. De av oss som ønsket å være daglige ledere måtte skrive inn ordentlig skriftlig søknad til faglærer. Det er ikke alltid like gøy å være daglig leder. Som for eksempel da vi gikk tom for toalettvesker eller når alle kommer løpende med ting som må brannslukkes, ler Aina Lærerikt Hun forsikrer at det er flest positive sider ved å følge et så praktisk kurs. Det er utrolig gøy når vi får ting til. Da blir vi kjempestolte! Uansett er dette kurset også en god skole i å måtte samarbeide, samtidig som man også må kunne jobbe selvstendig, utdyper Aina mens Karianne nikker enig. Gruppa i Maxi Cleaner UB har allerede bestemt at et eventuelt overskudd skal doneres til Kirkens Nødhjelp. Fakta om Ungt Entreprenørskap: * Ungt Entreprenørskap (UE) er en landsdekkende organisasjon som skal fremme samarbeid mellom skole og næringsliv. * Prosjektet er landsdekkende og skal gi ungdom innsikt i hvordan næringslivet fungerer. * Målet med UE er at ungdom skal få praktisk erfaring som kan øke sjansen for å komme raskere ut i jobb, etter at de er ferdige med skolen. * Det er hittil registrert 93 skole-, ungdoms- og studentbedrifter i Møre- og Romsdal. * Ungt Entreprenørskaps nettside: Svart på kvitt: Den koster jo baare 3000 kroner, pappa! roper hun. Hun er en av mange tenåringer som kun lever på lommepenger og almisser som resultat av blafrende dådyrøyne og babystemme. Men de er en utdøende rase. For stadig flere ungdommer i Norge har jobb ved siden av skolen. Designerklær- og solbriller, nye mobiler, pc-utstyr og dataspill er dyrt. Listen over ting man trenger, blir lengre og lengre. For mange er det å jobbe den eneste måten å få råd til det de vil ha. Det er deilig å tjene egne penger og være selvstendig. Dessuten er det moro å jobbe her, og jeg får jobberfaring som er god å ta med seg videre, fortalte en 16-åring til Aftenposten i fjor. Da jeg var 15 år var det ingen andre i klassen som hadde jobb. Å se den første lønninga, gjorde meg svimmel. At det å bære overfulle middagsbrett over Akersgata som en liten maur eller hente filmer i skumle Schweigaardsgate til fotolabben faktisk ble til spenn i hånda. Følelsen av frihet. Friheten til å kunne kjøpe hva jeg ville, uansett hvor tullete foreldrene mine syntes det var. Stor ble skuffelsen da jeg skjønte hvor håpløst mye som manglet for å kjøpe den dunjakka jeg siklet mest på. Men motivasjonen var på topp. To måneder gikk, før målet ble nådd. I dag henger jakka på hytta. Har aldri klart å kaste den. Jakka minner meg på at jeg trodde den ville gjøre meg kulere. Jeg lærte to ting: Coolness har ikke noe med merkevarer å gjøre. Pluss at det å bli kjent med nye folk og lære ting i jobben har en verdi utover selve pengene! cw