Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Aurland, Vik, Balestrand og Høyanger kommunar «Sognefjordpakken»

Transkript

1 Side 1 av 8 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/214-7 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 6598/15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Aurland, Vik, Balestrand og Høyanger kommunar «Sognefjordpakken» Saksutgreiing for Kråkeelvi kraftverk i Balestrand kommune. 1. Omtale av tiltaket. Kråkeelvi kjem frå Isvotni i fjellområdet aust for Lånedalen og har utløp i Daleelvi nede i dalen. Daleelvi renn vidare sørvestover til Lånefjorden. Øvre deler av vassdraget er høgfjellsterreng med lite vegetasjon. Elva går gjennom ur og over fjelltersklar med nokre fossestryk. Nedover mot toppen av Kråkefossen går elva med meir jamt fall m.a. gjennom myrområde. Nedanfor Kråkefossen går elva gjennom urmassar og grove grusmasser der vatnet er lite synleg i periodar med under middels vassføring. Det er planlagt inntak i Kråkeskardet om lag på kote 700 og vassveg i tunnel og nedgravd rørgate nedover til kraftstasjon på kote 15, ca. 500 meter frå fjorden. Søkjar er Sognekraft AS. Selskapet har avtale med grunneigar ved elva om utbygging. Kråkeelvi kraftverk Tilsig Nedbørsfelt, km2 5,85 Middelvassføring ved inntaket, m3/sek 0,430 Alminneleg lågvassføring ved inntaket, liter/sek 30 Fem-persentil* sommar (mai-sept.), liter/sek 69 Fem-persentil* vinter, liter/sek 28 Kraftverk Inntak, kote 695 Avløp, kote 15 Brutto fallhøgde, meter 680 Slukeevne, maks m3/sek 0,880 Slukeevne, min m3/sek 0,040 Installert effekt, maks MW 4980 Planlagt slepp av minstevassføring, sommar/vinter, liter/sek 0/0 Brukstid, timar 2915 Magasin Isvotni, oppdemming 1 m og senking 1 m. Volum. mill. m3 0,95 Produksjon Årleg middel, GWh 19 Økonomi Utbyggingskostnad, mill. kr. 73,3 Utbyggingspris, kr/kwh 3,86 * Den vassføringa som blir underskriden 5 % av tida. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 8 NVE Atlas: Utbygde anlegg: Svart, gul tekst. Regulerte vatn i Høyangeranlegga: Blå. Gitt løyve: Blå. (Eitreneselvi). Konsesjonsbehandling: Raud Ved Isvotni med normalvass-stand på kote 1027 er det planlagt ein 35 meter lang damterskel for å heve vatnet med ein meter og utsprenging av kanal for tilsvarande senking. Vatnet kan dermed regulerast to meter. Magasinvolumet vert ca. 1 mill. m3 og det er rekna med minimunstapping på 30 liter/sek. Reguleringa av Isvotni vil gje ein tillegsproduksjon på 2,2 GWh/år. Isvotni, aktuell stad for demning, sett nordover. Det er planlagt ein 3-4 meter høg og 25 meter lang inntaksdam i betong i elva nedanfor stølen i Kråkeskardet. Vassoverflate på kote 695 og neddemt areal vil bli ca. 3 dekar. Vassvegen er planlagt som bora sjakt ca. 550 ned til ein tunnel (ca. 500 meter lang) som skal sprengast inn frå kote 90. Frå tunnlen skal det leggast nedgravd rørgate, ca. 425 meter, ned til den planlagde kraftstasjonen på kote 15, ca. 40 meter frå Daleelvi. Masse frå tunnelsprenginga skal leggast som flaumsikring langs elva ovanfor kraftstasjonen. Masse frå boring av sjakt skal brukast til omfylling av rør og som topplag på vegar og plassar.

3 Side 3 av 8 Utsyn nedover mot Kråkeskardet. Inntaksområdet er markert. Kraftstasjon: raud firkant. Vassveg: Heil strek er nedgravd rørgate. Stipla strek er tunnel. Riggområde er markert med gul farge. Veg til kraftstasjonen er markert med svart stipling. Noverande veg på vestsida av elva skel brukast for tilkomst til kraftstasjonen. Ca. 150 meter ny veg skal byggst på austsida av elva frå ei eksisterande bru. Transport av det tunge utstyret til kraftstasjoen skal skje via ein anleggsveg som skal planerast i elva. Det skal også byggast 500 meter anleggsveg langs rørtraseen. Kraft skal transporterst ut via ein 200 meter lang kabel til eksistrande 22 kv kraftlinje. Linjenettet i området må oppgraderast, jf. fleire planlagde småkraftverk i området. Anleggsbidrag til opprusting av linjenettet er klakulert til 9,6 mill. kroner.

4 Side 4 av 8 Svart stipling er vassveg i fjell. Raud strek er nedgravd rørgate. Berekna vassføring i storleik 250 liter/sek, jf. bilde 11 i søknaden. Vatnet vert borte i elvegrusen i nedre delen av elva. 2. Verknader for miljø, naturressursar og samfunn (frå søknaden) Hydrologi, sitat s. 15 i søknaden Vannføring i Kråkeelvi er preget av høy vannføring utover forsommeren. På ettersommeren og høsten reduseres avrenningen noe, men det forekommer gjerne flere regnflommer utover høsten og vinteren. Middelvannføringen for nedbørfeltet er til sammen 430 l/s. Alminnelig lavvannføring er beregnet til 30 l/s. Det foreslås ikke å slippe minstevannføring. Fossen og elva er ikke synlig for normal ferdsel på Lånefjorden eller fra vanlige stoppesteder på riksveien. Den er kun synlig fra privat eiendom i dalen, og for de som går opp langs Kråkeelvi. I tillegg forsvinner all vannføring på nedre deler ned i elvegrusen, og minstevannføring på denne strekningen vil uansett ikke være synlig. I eit middels vått år vil vassføringa i elva vere større enn største slukevne i kraftverket i 16 dagar, dvs. overløp ved inntaket. Vasstemperatur, isforhold og lokalklima. Grunnvatn, ras, flaum og erosjon. Kraftverket kan ha en positiv virkning for flom og erosjon langsetter bekken når stasjonen kommer i drift. Stasjonens slukeevne er imidlertid liten i forhold til forventet flomvannføring så virkningen av utbyggingen på flomvannstander eller erosjon vil være relativt liten. Ingen konsekvens for vasstemperatur, isforhold og lokalklima. Liten positiv konsekvens for ras, flaum og erosjon. Verknader på biologisk mangfald og INON. Sitat frå samandraget i søknaden.

5 Side 5 av 8 Det er ikke funnet naturtyper eller vegetasjonstyper som er spesielt knyttet til elva. I elvestrengen er det relativt trivielle elvemoser. En fossesprøytsone i Kråkefossen er ikke vurdert å oppnå lokal verdi. Konsekvensen for biologisk mangfold er vurdert som liten til middels negativ. Området er vurdert å ha middels verdi for INON. Utbyggingen vil gi en betydelig reduksjon av INON-areal, og konsekvensen vurderes som middels negativ. Det er ingen særlige fiske- eller ferskvannsinteresser i Kråkeelvi, og konsekvensen av endret tapping fra Isvotni er noe usikker. Det er foreslått minstetapping fra magasinet på 30 l/s hele året. Generelt antas utbyggingen å gi en liten negativ konsekvens. Landskap. Sitat s i søknaden. Landskapet i influensområdet spenner fra fjord til fjell, og er dramatisk med bekker og rasmarker nedover bratte fjellsider. Kråkeelvi med Isvotni og tre mindre tjern øker landskapets verdi ved å binde det sammen og gi det liv. Vannstrengen er godt synlig i fjellet og et viktig landskapselement. Elva nedstrøms Kråkeskardet, inkludert Kråkefossen, er godt synlig fra Lånedalen. Selve fossen er også synlig fra rv. 55 på strekningen fra utløpet av tunnelen fra Høyanger til om lag der hvor riksveien krysser Dalelva. Nedstrøms inntaket i Kråkeskardet vil det ikke slippes minstevann, noe som betyr at Kråkefossen vil bli nærmest tørrlagt mesteparten av året utenom under flom. Beregning av antall dager med vannføring over største slukeevne til kraftverket viser 2, 16 og 31 dager for hhv. tørt, middels og vått år. Dette tilsvarer omtrent samme antall dager det vil gå vann i Kråkefossen etter utbygging. Med dette forsvinner et landskapselement med stor betydning i Lånedalen, og som kan sees fra en kortere strekning av rv. 55. I nedre del til samløpet med Dalelvi er Kråkeelvi også i dag tørrlagt ved normalvannføring, slik at endringen her blir mindre. Samlet sett vurderes tiltaket å få middels til stor negativ konsekvens (--/---) for landskap. Kulturminne og kulturmiljø, sist s i søknaden. Det er ingen kjente automatisk fredede eller SEFRAK-registrerte kulturminner i influensområdet. I Kråkeskardet ved inntaksområdet står bygninger etter gamle støler, men disse vil ikke bli direkte berørt av utbyggingen. Tyngre tekniske inngrep i området vil derimot redusere verdien av kulturmiljøet. I Kråkeelvi ned mot Lånedalen har det tidligere vært kvern, men etter foreliggende opplysninger er kvernsteiner fra denne fjernet og det er ikke lenger kjent tufter etter kvernhus. Det kan være potensial for funn av steinalderlokaliteter i området ved Isvotni. Ut i fra foreliggende opplysninger om området med kjente funn vurderes imidlertid tiltaket å få ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-) for kulturminner og kulturmiljø. Det anbefales imidlertid oppfølgende undersøkelser rundt Isvotni før oppdemming og utførelse av anleggsarbeid. Brukarinteresser, friluftsliv. Sitat s. 23 i søknaden. Det fiskes i Frambotnvatnet og Midtbotnvatnet, men det selges ikke fiskekort. Grunneierne selv jakter hjort i nedre del av planområdet. Det jaktes ikke på småvilt i planområdet. Tiltaket vil medføre landskapsmessige inngrep som til en viss grad forringer landskapsopplevelsen, men uten å påvirke muligheten til utøvelse av friluftsliv i influensområdet... Samlet sett vurderes tiltaket å medføre liten negativ konsekvens (-) for brukerinteresser/friluftsliv. Samfunnsmessige verknader Samla investering er kalkulert til 73,3 mill. kroner, av dette 9,6 mill. kroner som anleggsbidrag til forsterking av linjenettet i området. Ein del av anleggsarbeidet vil kunne utførast av lokale entreprenørar. Energiproduksjonen vil gje inntekter til utbyggarane og samfunnet rundt. Utbyggingsprisen er berekna til 3,86 kr/kwh, som er om lag middels pris. Sumverknader/samla belastning, sitat s i søknaden. Kraftverket vil gi en betydelig reduksjon av INON-areal i sone 2 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep), herunder fragmentere et større sammenhengende INON-område...Inngrepet vil være synlig i et fjellområde som ellers er uten tyngre, tekniske inngrep. Dette gjelder reguleringen av Isvotni med terskel, redusert vannføring i vassdraget nedstrøms og inntakskonstruksjon ovenfor Kråkeskardet. Fjellområdet nord for Isvotni er allerede preget av flere reguleringer i forbindelse med Høyangeranleggene. Mtp. landskap vil tørrlegging av Kråkefossen bidra til å redusere antallet av det som er regnet som viktige landskapselementer i regionalplanen for vannkraftutbygging (Regionalplan med tema knytt til vasskraftutbygging). En foss i Dalelva lenger nord i Lånedalen har samme status. Det er her ikke planlagt noen utbygging. Av 17 fosser registrert som viktige i delområdet Brekke-Høyanger, lister planen 6 fosser som ikke er påvirket av kraftutbygging. To av disse ligger i Kråkelvi og Dalelvi, hvorav kun Dalelvi altså er uten utbyggingsplaner j.fr. NVE Atlas. Av de øvrige 4 vil Nykkefossen og Strupefossen bli regulert i forbindelse med utbygging av det konsesjonsgitte Østerbø og Randalen kraftverk. I følge planen er også fossen ned mot «Nykjevatnet» (antas å være Nykkevatnet) omsøkt utbygd. I følge NVE Atlas er det ikke utbyggingsplaner for denne fossen. Dens siste fossen i regionalplanen er i Ulvåna med utløp i Vadheimfjorden. Denne er ikke omsøkt utbygget. Ut i fra dette er derfor 3 av de 17 viktige fossene i delområdet per dags dato uten utbyggingsplaner. Disse er markert i figur 11. Selv om det kun er delvis innsyn til Kråkefossen fra hovedvei, er derfor utbyggingens bidrag til samlet belastning for tema landskap derfor stor. Utbyggingen påvirker ikke bestander av laks eller sjøørret, eller etter foreliggende opplysninger verdifulle kulturmiljø/kulturlandskap eller naturtyper/-viltområder.

6 Side 6 av 8 Avbøtande tiltak. Frå Isvotni vil det bli slept minimum 30 liter/sek heile året. Dette er vurdert som tilstrekkeleg for å sikre forholda for fisk i elva og vatna nedover mot inntaket. Frå inntaket er det ikkje planlagt å sleppe minstevassføring. Det er gjort berekningar som viser konsekvensar for vasskraftproduksjonen ved ulike minstevassføringar: Uten minstevassføring vert produksjonen 19 GWh. Med 60 liter/sek sommar og 20 liter/sek vinter vert produksjonen 17,6 GWh. Med 100 l/sek sommar og 20 l/sek vinter vert produksjonen 17 GWh. Konsulenten som har utført miljøvurderingane som ligg til grunn for søknaden (Multikonsult), har vurdert behovet for minstevassføring slik: Kråkeelvi sett frå vestsida av Lånefjorden, Berekna vassføring: 50 liter/sek.

7 Side 7 av 8 Figur 14 i søknaden:»kråkefossen sett fra vestsiden av Lånefjorden. Ved god vannføring er også et stykke av elva i nedre del synlig. Bildet er hentet fra «street view»-funksjonen i Google Maps». 3. Fylkesrådmannen si vurdering av søknaden Fordelane ved tiltaket er først og fremst av økonomisk karakter og knytt til ein energiproduksjon på 19 GWh/år. Kraftverket vil bidra til lokalt og regionalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Planlagt investering i tiltaket er 73 mill.kr. Av dette vil 9,6 mill. kroner gå som anleggsbidrag til forsterking av linjenettet i området. Utbyggingsprisen er berekna til 3,86 kr/kwh som er om lag middels pris. Ulempene vil vere knytt til skade og inngrep for m.a. landskap, brukarinteresser og kulturminne i samband med heving/senking av Isvotni, bygging av inntak, boring av vassveg i fjell, nedgravd rørgate, kraftstasjon ved Daleelvi og redusert vassføring i Kråkeelvi med Kråkefossen. Vassforskrifta Tiltaket bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp. Landskap, friluftsliv og turisme. Elva ligg i fjordlandskap og Kråkefossen er markert som viktig landskapselement, jf. fylkeskommunen sin regionale plan. I tråd med retningslinjene i planen får fossen 2. prioritet dvs: Interesser av svært stor verdi. Føresetnader for positiv tilråding skal vere at søknadsmaterialet kan dokumentere stor verdiskaping og/eller at verdien til aktuelle arealinteresser kan oppretthaldast etter utbygging. Fossen er godt synleg frå Lånedalen og frå ei strekning langs fylkesvegen mellom Høyanger og Balestrand. Utbyggingsprosjektet er basert på at det ikkje skal sleppast minstevassføring. Det er gjort berekningar som viser konsekvensar for vasskraftproduksjonen ved ulike minstevassføringar, jf. omtale av avbøtande tiltak frammafor. Multikonsult som har vore konsulent for søkjaren i miljøspørsmål, har vurdert storleiken på minstevassføring i Kråkefossen slik, jf. sitat frå side 27 i Miljøvurdering, des. 2008, oppdatert Som det framgår av foto er 50 l/s for lite til at fossen framstår som noe viktig landskapselement. Det er stort sett bart fjell bak fossen som er synlig på denne vannføringen. Ved 250 l/s framstår fossen imidlertid som et tydelig landskapselement. Det foreligger ikke foto av vannføring i størrelsesordenen l/s. Det er derfor usikkert hvor i dette spennet vannføringen blir kritisk lav for at fossen fremdeles har noe verdi som landskapselement. Fylkesrådmannen vurderer tiltaka oppe i fjellet til å vere akseptable, men meiner at ei utbygging der Kråkefossen vert svært redusert, vanskeleg kan forsvarast. Fylkesrådmannen meiner at minstevassføringa i fossen må opp i storlik 250 liter/sek for at den skal kunne halde fram med å vere eit viktig landskapselement. Ut frå dei berekningane som søkjaren har gjort, er ei utbygging basert på slik minstevassføring truleg å rekne som urealistisk. Kulturminne frå nyare tid Fjellområdet frå Isovotni til Kråkeskaret er eit ope fjellområde med lite vegetasjon. Større inngrep med bygging av dam og regulering ved Isvotni og til dels inntaket ved Kråkeskaret, vert av den grunn vanskeleg å skjerme i det sårbare fjellandskapet. I Kråkeskaret ligg det eit gamalt stølsområde med stølshus og restar etter stølshus frå rundt Vi må likevel rekne med at sjølve stølsvollen er eldre. Kulturlandskapet her er i større grad kulturpåverka og ber preg av tidlegare

8 Side 8 av 8 beitebruk og aktiv stølsdrift. Større tekniske inngrep i dette området, vi i stor grad endre opplevingsverdien og landskapsbiletet lokalt. Ved ei eventuell utbygging, må det ikkje gjerast tiltak i det gamle stølsområdet. Med redusert vassføring i elva, vil Kråkefossen som eit viktig landskapselement i Lånedalen verte sterkt svekka. I tillegg til Lånedalen, er Kråkefossen og elva godt synleg frå riksvegen på andre sida av fjorden. Kråkefossen utgjer på den måten eit viktige element både i landskapet lokalt og i det store landskapsrommet. Ved utbygging, vil det visuelle inntrykket og opplevinga av fossen forsvinne. Det planlagde tiltaket vil føre til store inngrep i landskapsbiletet og vil i sterk grad påverke opplevingsverdiane som er knytt til kulturlandskapet. Elvar, fossar og stryk utgjer ein vesentleg del av det heilskaplege landskapsbiletet, både for tilreisande og fastbuande. Det er vanskeleg å sjå avbøtande tiltak som kan vege opp for dei negative verknadane av den planlagde utbygginga. Dersom viktige og markerte kulturminne frå nyare tid, etter år 1537, vert direkte eller indirekte råka av planlagde tiltak, må tiltaka justerast på ein slik måte at kulturminna kan takast vare på. Det må ikkje gjerast skade på kulturlandskapselement som geiler, vegar, steingardar, bakkereiner, bygningar eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet i området. Gamle ræser og vegar er også kulturminne og viktige element i landskapet. For å få minst mogeleg synelege spor i landskapet og ei raskare revegetering, er det viktig å nytte naturleg vegetasjon frå staden (torv) til dekking av deponi, vegskråningar og riggområde etter at anlegget er fullført. Automatisk freda kulturminne. Tiltakshavar si undersøkingsplikt, jf 9 og 10 i Lov om kulturminne, er ikkje oppfylt. Det er dermed ikkje klart i kva grad automatisk freda kulturminne (tidlegare fornminne) blir direkte eller indirekte råka av tiltaka i søknaden. 9 undersøking må gjennomførast. Registreringa må gjerast på snø- og telefri mark. Tiltakshavar er ansvarleg for å ta skriftleg kontakt med Kulturavdelinga i fylkeskommunen i god tid før registreringa skal gjennomførast. Det må bereknast tilstrekkeleg tid til etterfølgjande sakshandsaming, eventuelt utgraving før utbyggingstiltak i området kan i verksetjast. Sogn og Fjordane fylkeskommune ber om at den varsla 9 undersøkinga, slik den er formulert over, vert sett som konsesjonsvilkår. Samla vurdering og konklusjon. Fylkesrådmannen vurderer tiltaka oppe i fjellet til å vere akseptable, men meiner at ei utbygging der Kråkefossen vert svært redusert, vanskeleg kan forsvarast. Det må sleppast ei minstevassføring i storleik 250 liter/sek for at den skal kunne halde fram med å vere eit viktig landskapselement. Ut frå berekningar i søknaden, er ei utbygging basert på slik minstevassføring truleg å rekne som urealistisk. Fylkesrådmannen konkluderer med at søknaden slik den er framlagt, må få avslag. Om det vert gitt løyve til utbygging, må krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 settast som konsesjonsvilkår.