UTDANNING MØKKLEI MOBBING. Alternative skoler. Landsmøtet IKTbarnehage. Lærerrollen. Pedagogstudentenes medlemsblad nr. 2/03

Transkript

1 UTDANNING Pedagogstudentenes medlemsblad nr. 2/03 MØKKLEI MOBBING Alternative skoler Landsmøtet 2003 IKTbarnehage Lærerrollen

2 LEDERE Kjære medlem! PEDAGOGSTUDENTENE Adresse Thorvald Meyers gate OSLO Telefon: Faks: Våren er kommet for å bli! Solen skinner, og snart er det badesesong MARS 2003 avholdt Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet landsmøte i Trondheim. Ca. 100 pedagogstudenter fra hele landet la grunnlaget for organisasjonens videre politiske arbeid. Det var et fantastisk spennende møte, og mange engasjerte lærerstudenter er ps@utdanningsforbundet.no nå klare for å arbeide for en bedre lærerutdanning! Det ble også valgt ny ledelse som er motivert for å arbeide for PS og dine rettigheter neste periode. Dette kan du lese om i bladet. GJETT A! LEDERE Leder Mari Sigland PÅ DITT STUDIESTED FINNES DET sikkert et lokallag for PS. Dette er dyk- LANDSMØTE 2003 LANDSMØTE 2003 / NYTT AU Nestleder Live Braaten Ellingsen. Arbeidsutvalg Ørjan Stokland Karianne Kirkaune Ronny Høines tige mennesker som er opptatt av lærerutdanning og studentenes rettigheter. Har du problemer som gjelder din studiesituasjon, kan du ta kontakt med lokallaget. Som medlem av PS er de der for deg! Eksamen nærmer seg, og presset øker. Jeg vil ønske alle pedagogstudenter lykke til med eksamen og en riktig god sommer! DU KAN JO FAAN MÆ JOBBE OGSÅ! DU KAN JO FAAN MÆ JOBBE OGSÅ! UNDER UTDANNING Redaktør Ronny Høines JEG VIL MED DETTE TAKKE for meg. 1. juli overlater jeg sjefsstolen til Live Braathen Ellingsen og beveger meg ut i arbeidslivet som førskolelærer! INNHOLD DU KAN JO FAAN MÆ JOBBE OGSÅ! KJÆRE STUDENT- MEDLEMMER I UTDAN- NINGSFORBUNDET MOBBING: MOBBE- FRI SKOLE I 2004 MOBBING: SE HVER ENKELT ELEV KRONIKK: KRL-FAGET ALTERNATIVE SKOLER REVY PÅ LANDÅS KRONIKK: LÆRERROLLEN IKT I BARNEHAGEN MOBBING: MOBBE- FRI SKOLE I 2004 MOBBING: UTDAN- NINGSFORBUNDET MOBBING: SE HVER ENKELT ELEV KRONIKK: KRL-FAGET ALTERNATIVE SKOLER REVY PÅ LANDÅS SMÅTTERI/ HEIDIS MATSPALTE Ansvarlig redaktør Mari Sigland Redaksjonen Ronny Høines (redaktør) Sigbjørn Hanssen Heidi Andersen Ibe Hoel Bidragsytere Inge Eidsvåg Helga Hjetland Mari Sigland Tips oss redps@utdanningsforbundet.no Design Okular Trykkeri BK Grafiske Forsiden Sinnataggen av Gustav Vigeland Vigeland-museet / BONO 2003 Foto: Heidi Andersen/Ronny Høines Takk for meg > Mari Sigland Leder fram til 1. juli TIDEN NÆRMER SEG FOR EKSAMEN, og noen er kanskje allerede i gang. Forhåpentligvis vil et år med hardt arbeid gi seg utslag på sluttproduktet, og kvalifisere de aller fleste til enten arbeidslivet eller neste år av utdanningen. Det er likevel viktig å tenke på at det kanskje ikke er nok å ha bestått alle sine eksamener for å gjøre den jobben man blir satt til i barnehage og skole. Her mener jeg først og fremst at vi ved endt studium må gå inn i oss selv og spørre: Kan jeg nok nå til å mestre enhver situasjon i min nye jobb?. Her vil jeg si at svaret må bli nei, og hvis noen er uenig i det, vil jeg svært gjerne møte den personen. Dette er ingen kritikk mot oss som studenter. Se heller positivt på det, og ta det som en utfordring. Heldigvis blir vi aldri ferdig utlært. Problemet er at vi kunne vært bedre rustet før vi tar fatt på jobben. Er egentlig alle eksamensoppgavene det viktigste for å takle jobbhverdagen? Hvis du kan brudden brøk og alle sterke engelske verb, er du da klar? Selvfølgelig må det ligge en sterk faglig innsikt til grunn i undervisningen, for all del. Men, hva må ligge til grunn for å skape en effekt av undervisning eller opplæring? Trygghet for barna, blant annet, og hvordan oppnår vi det? Her snakker jeg om individuell trygghet og trygghet for hele barnehagen og skolen kollektivt. Det er vi som skal være autoritetene, og det er vi som skal jobbe aktivt for og med barna. Vi skal se dem hele tiden, og de skal vite at vi ser dem. Vi skal håndtere konflikter sammen med barna, og vi skal ta dem på alvor. Vi skal lage oss vår egen rammeplan ut fra de erfaringene vi har gjort oss i praksisen, og denne skal vi fylle med godt bearbeidede redskaper. DET ER VI SOM STUDENTER SOM MÅ PÅSE at utdanningene gir oss den nødvendige inputen. Vi trenger forelesninger som kan gi oss flere knapper å trykke på, flere baller i luften, en komplett kortstokk. Med de nye rammeplanene som iverksettes kommende studieår, har de forskjellige utdanningsstedene fått større frihet til å forme sin egen identitet. Dette kan slå begge veier. De økonomiske rammene kan sette begrensinger, eller det kan i større grad enn før satses på den skjulte læreplanen. Den som går ut over grensene for hva som er eksamensrelatert. Jeg vil med dette oppfordre alle studenter ved de forskjellige lærerutdanningene til å være til stede for dem som fra høsten 2003 tar fatt på sin utdanning, og komme med innspill ved de forskjellige lærestedene på hvilke ressurser utdanningene trenger. Dere vil være til stede og ha større innsikt enn NOKUT som er det statlige kontrollorganet på dette området. JEG VIL TIL SLUTT ØNSKE LYKKE TIL med videre utdanning eller i jobb til alle våre medlemmer, og samtidig takke for meg som redaktør for Under Utdanning. Jeg har hatt en spennende og givende tid i dette vervet, og ønsker det samme og lykke med på veien for vår nye redaktør Heidi Andersen. > Ronny Høines Redaktør 2 3

3 LANDSMØTET 2003 FORNØYDE: Linda fra Oslo og Nicklas fra Trondheim var svært fornøyde med møtet. - Gledelig oppslutning og engasjerte lærerstudenter Høgskolen i Sør-Trøndelag stod som vertskap for det andre landsmøtet for Pedagogstudentene. Møtet ble avholdt mars på Rotvoll. Gjennom grundig forarbeid og innsats greide lokallaget å skape en perfekt ramme for de vel 60 delegatene, landsstyrerepresentantene, arbeidsutvalget og andre medvirkende. > TEKST OG FOTO: RONNY HØINES Et landsmøte skal være mer enn bare time ut og inn med politiske diskusjoner. Det sosiale er viktig å ivareta, og det er også utenom møtetiden at grunnlaget for neste dags møte kan skapes. Under middagene og i baren kan man diskutere løst og fast uten å ha møteledernes pekefingrer over seg til enhver tid. Kandidater kan lobbe for sitt eget kandidatur, og de forskjellige programmene blir gjenstand for meningsutvekslinger. Men, det er i møtesalen vedtakene fattes, og der er disiplinen knallhard. På landsmøtet så vi flere enn en gang fortvilte delegater som ikke fikk ytret sin mening fordi andre allerede hadde brukt de tilmålte replikkene, eller fordi strek allerede var blitt satt for debatten. Selv om debattene til tider kunne bli opphetede, hersket det til enhver tid en god stemning i møtesalen. Smilene satt aldri langt inne, og som en delegat fra Bergen uttrykte seg etter å ha blitt kjørt godt på en av sine hjertesaker: Eg føler meg litt tatt i baken no, og eg liker det ikkje! Avstemninger og valg Foran årets landsmøte knyttet det seg stor spenning til debattene og avstemningene rundt prinsipprogrammet. Arbeidsutvalget hadde på forhånd begjært programmet åpnet for revidering, og mange forventet seg nok store diskusjoner, blant annet i forhold til private skoler og privat utdanning. Men, det kunne virke som om lokallag som tidligere hadde stått fast på sine synspunkter i retning for et privat marked, denne gangen hadde modifisert seg kraftig. Det som kanskje ble møtets mest dramatiske tema, var førskolelærernes plass i grunnskolen. Her var mange imot at førskolelærerutdanningen skal kvalifisere til arbeid i første klasse, og dette skapte straks en heftig debatt. Slik det ser ut nå, mener PS at førskolelærerutdanningen primært skal utdanne pedagoger til arbeid i barnehagene, og at alderspedagogikken her bør vektlegges likt. Men, som en konsekvens av at «Eg føler meg litt tatt i baken no, og eg liker det ikkje!» man i dag har seksåringene i grunnskolen, må utdanningen på allmennlærernivå også tilpasse seg dette. Det nye prinsipprogrammet for Pedagogstudentene kan du finne ved å gå inn på hjemmesidene. Her står Delegat fra Bergen etter å ha blitt kjørt godt på en av sine hjertesaker. alle de prinsipielle grunntankene for organisasjonen nedfelt, og det er disse både arbeidsutvalget og landsstyret må forhold seg til ved alle uttalelser og avstemninger. Personvalgene i år var både reelle og svært spennende. Med to lederkandidater, to nestlederkandidater og seks kandidater til de tre resterende plassene i arbeidsutvalget var stemningen til å ta og føle på da klokken nærmet seg avstemningene søndag formiddag. Etter at det hele var over, var det klart at ny leder fra 1. juli blir Live Braathen Ellingsen NY REDAKTØR: Heidi Andersen fra Høgskolen i Agder ble valgt som ny redaktør f.o.m. 1. juli. (25) og ny nestleder Linda Mari Lindblad (28). Live er utdannet allmennlærer fra Høgskolen i Nesna, og Linda er allmennlærerstudent ved Høgskolen i Oslo. Det nye arbeidsutvalget, som allerede er gjeldende, består av Ørjan Stokland (27, Høgskolen i Sør-Trøndelag), Karianne Kirkaune (23, Dronning Mauds Minne høgskole) og Ronny Høines (27, Høgskolen i Bergen). Ny redaktør for Under Utdanning er Heidi Andersen (25) fra Høgskolen i Agder. Hun har inntil nå sittet i redaksjonen for bladet, og har vært engasjert i lærerstudentpolitikk i en årrekke. Valgkomiteen for inneværende landsmøteperiode vil bestå av Monica Haugerud (29) fra Høgskolen i Telemark, Ron W. Knutsen (34) fra Høgskolen i Bodø og Lisbeth Dyrøy (25) fra Dronning Mauds Minne høgskole. Under Utdanning gratulerer alle med valgene, og takker lokallaget ved Høgskolen i Sør-Trøndelag for et vellykket landsmøte. KU: Latter i møtesalen da kua Kristin dukket opp. PS TENTE LYS for ofrene i Irak. fra venstre live ellingsen, linda mari lindblad, ørjan stokland, karianne kirkaune, ronny høines 4 5

4 «DU KAN JO FAAN MÆ JOBBE OGSÅ!» Nikolay Vatne (28) har allmennlærerutdanning fra Høgskolen i Agder og har nå vært i arbeidslivet i snart to år. Han har gjort utradisjonelle valg og jobber som rektor i Kårhamn i Finnmark. > TEKST: SIGBJØRN HANSSEN, FOTO: NIKOLAY VATNE OG TERJE (6 ÅR) Kårhamn ligger på øya Seiland i Vest- Finnmark, som er blant Norge største. Til tross for dette er folketallet lavt. Øya har mange småbygder som er geografisk atskilt fra hverandre. Båt er den eneste måten å komme seg fram på. Øya er delt mellom kommunene Hammerfest, Alta og Kvalsund. Fra Hammerfest til Kårhamn tar det omtrent en halv time med hurtigbåt. Båten går nesten hver dag. Derfor ville jeg jobbe i Finnmark En av grunnene til at jeg søkte meg jobb i Finnmark, var at dette er økonomisk gunstig. Det er blant annet nedskriving av lån, finnmarksfradrag, lave boutgifter og høyere lønn hvis man er heldig. Jeg trives dessuten med friluftsliv, jakt og fiske, og visste at mulighetene for dette er gode i Finnmark, forteller Nikolay. endt utdanning var mer enn jeg hadde forventet. Nytt yrke og ny skole Det er ikke fritt for at jeg hadde sommerfugler i magen første gangen jeg kom til Kårhamn. Det eneste jeg visste var at det skulle bo omtrent 80 personer der, og at det ikke var noen vei. Det skulle vise seg at folketallet var enda lavere. Bare 35 personer bodde i bygda da jeg flyttet dit. Tre av disse var elever ved skolen. Men det fantes faktisk en traktor og en veistubb på noen få kilometer. Jeg skulle ta over rektorstillingen i ei bygd og på en skole hvor verken jeg eller min lærerkollega tidligere hadde vært. Alt var nytt og ukjent, og det tok tid å få rutinene på plass. Jeg har leilighet i det samme bygget som skolen, og det er kun en dør som skiller arbeid fra fritid. Dette har både sine positive og negative sider. Men når vinteren setter inn for alvor, er jeg i grunnen glad for at arbeidsveien er så kort. Dette skoleåret har undervisningssituasjonen vært noe uvanlig. På skolen er det én elev i første, én elev i niende og én elev i tiende klasse. Denne aldersspredningen gjør at undervisningen blir noe spesiell. Flere timer i uken undervises alle tre elevene samtidig. Det er ikke alltid så lett. Man kan jo selv prøve å forestille seg hvordan det er å gjennomføre en gymtime med totalt fire personer i alderen 6 til 28 år. Vi samarbeider med andre distriktsskoler i Hammerfest-området, og elevene har blant annet prosjektarbeid sammen. Jeg hadde ikke gått lenge på lærerutdanningen før jeg innså at jeg etter hvert hadde lyst til å jobbe som rektor, men at jeg skulle bli det allerede i mitt første år etter «På skolen er det én elev i første, én i niende og én i tiende klasse» Nikolay Vatne 6 7

5 TERJE, 6 ÅR: Terje er en av tre elever ved Kårhamn skole. En spade er en spade, og en rein er en rein Jeg ble godt mottatt av bygdefolket. Etter å ha bodd på Sørlandet i tre år syntes jeg det var befriende å komme til folk som kaller en spade for en spade. De er ærlige både på godt og vondt. Jeg ble også godt kjent med de samene som hadde rein på sommerbeite på Seiland, og på høsten var jeg med på både reinsamling og reinslakting. Slike opplevelser hadde jeg ikke fått hvis jeg hadde tatt et mer tradisjonelt valg. Det er i slike stunder jeg vet at jeg har valgt riktig. Selvfølgelig må jeg gi avkall på enkelte ting. Det er langt mellom kafeene, barene, burgersjappene og de organiserte fritidstilbudene. Men nå er dette det jeg ønsker å gjøre og som jeg trives utrolig godt med. De urbane vanene får vente. Lærer, sambygding og kompis Det er mange roller å fylle som rektor og lærer på et lite sted som Kårhamn. For noen er jeg skolemesteren, for andre er jeg bare en papirflytter. Enkelte ganger skinner det gjennom at det bare er kroppsarbeid som regnes som skikkelig arbeid. Frister dette deg? Frister en lærerhverdag i Kårhamn? En stilling er ledig for skoleåret 2003/2004. Men flere av skolene i området har behov for førskole- eller allmennlærere. Ta gjerne kontakt med Nikolay Vatne, tlf , eller send en søknad til Hammerfest kommune, pb. 1224/K, 9616 Hammerfest. For elevene skal jeg være både lærer, sambygding og kompis. På den første bygdefesten jeg var, møtte jeg samtlige tre elever, deres foreldre og besteforeldre. Det går vel an å si at jeg har en noe annerledes lærerhverdag. På senvinteren i fjor begynte jeg i tillegg å jobbe på det lokale fiskebruket. Etter arbeidstid og i helgene ble jeg nå også kollega med mine elever. Men enkelte fikk tydeligvis et nytt syn på papirflytteren. En eldre mann kommenterte: Du kan jo faan mæ jobbe også. KONTRASTENE er store fra studentlivet i Kristiansand. EN SKOLEDAG ute i det fri. EN SKAL TIDLIG KRØKES: Emine Kaplan navigerer seg gjennom et av programmene, mens mor og ansatt i barnehagen, Ece Ceren Kaplan, følger interessert med. Ikt i barnehagen Fireåringer som IKT-konsulenter det må da være billig arbeidskraft, men er kanskje ikke særlig realistisk. Men er det realistisk at fireåringer i det hele tatt kan bruke og behandle programmer på en pc? Vi tok turen til Haugen barnehage i Furuset bydel i Oslo for å finne det ut. > TEKST OG FOTO: RONNY HØINES Stort leketøy I døren på Haugen barnehage blir vi møtt av Birgitte Hansen, vikarierende styrer. Hun tar oss med inn i dagens samling, hvor barn og ansatte holder skyggeteater. Her er det intet revolusjonerende å skue. Glade barn og engasjerte voksne, slik som det skal være i en barnehage. Men, jo sannelig! Der borte i kroken står det noe merkelig. En stor skjerm innebygget i en fargesprakende konstruksjon med plass til to barn foran. Ved første øyekast ser det ut som et dyrt og morsomt leketøy, men det er faktisk en helt ordentlig pc fra IBM. KidSmart er et verdensomspennende program tilsiktet spesielt for barnehager med barn av flerspråklig bakgrunn. Man ønsker å bygge broer over kunnskapsgapene mellom dem som har og ikke har pc hjemme. Det er utviklet flere pedagogiske programvarer for bruk i aldersgruppen tre til seks år, og barna kan sitte sammen to og to, og samarbeide eller lære av hverandre. Haugen var første barnehage som startet opp med prosjektet i Norge, og de samarbeider tett med Høgskolen i Oslo og primusmotor der, Nina Bølgan. Digitale foto og spill Fire av de ansatte i barnehagen utgjør en arbeidsgruppe med ansvar for det IKT-pedagogiske opplegget. Disse har på forhånd kurset seg innenfor området, blant annet gjennom Høgskolen i Lillehammer som avholdt et halvt års forberedende kurs i forkant av prosjektet. Barnehagen forplikter seg gjennom prosjektet til å rapportere nytteverdien av spillene som følger med i programmet. Dette som et ledd i evaluering og utvikling. Men barna på Haugen har også fått sjansen til å lage egne spill. I Dagbladet 10. mars kunne vi lese om styrer i barnehagen, Peer Lohne, som fortalte at barna hadde konstruert sitt eget søppelspill. De hadde også laget språkspill for norsk, tamil og urdu. Birgitte Hansen forteller oss at de også bruker digitale kameraer i barnehagen. Barna får selv ta bilder, som personalet senere kan bruke i samlingsstunder og samtalesituasjoner. En fin måte å dokumentere og konkretisere på. Hun forteller også at det på sikt legges opp til at barna selv skal kunne lagre bilder, hente dem fram og legge dem i mapper på pc-en. Bildene brukes også for å lage lett forståelige rutineplaner for barnehagen. Altoverskyggende? Hvordan blir så en hverdag for barna i Haugen barnehage når de får denne teknologien trædd ned over ørene, og hva mener foreldrene om opplegget? Og ikke minst: Blir leken ivaretatt? Hansen kan forsikre oss om at det fortsatt synges, lekes og jobbes kreativt på lik linje med en hvilken som helst annen barnehage. Deltakelsen i KidSmart er en ekstra ressurs og ikke noe som ligger til grunn for driften. Hun forteller også om foreldre som er svært positive, men også med på å bevisstgjøre de ansatte med konstruktiv kritikk. Flere av de ansatte har også benyttet seg av muligheten til å ta etterutdanning på området. De kan for eksempel ta 30 studiepoeng IKT ved HiO. Styrer Peer Lohne har sågar laget dataspill til pedagogisk bruk i sin prosjektoppgave. Vi i Under Utdanning takker for at vi fikk et innblikk i en, for oss, ukjent måte å drive pedagogisk arbeid i barnehage på. Vi håper dette har vekket lesernes interesse, og at de av dere som tar førskolelærerutdanning kan få muligheten til å sette dere inn i bruk av IKT ved deres læresteder. For øvrig kan dere også gå inn på KidSmarts hjemmesider ved å bruke denne adressen: QuickPlace/kidsmart/Main.nsf Nina Bølgan som er prosjektleder for IBMs donasjonsprosjekt i Norge, jobber ved førskolelærerutdanningen i Oslo. Hun kan kontaktes på e-postadresse: nina.bolgan@lu.hio.no. 8 9

6 Kjære studentmedlemmer i Utdanningsforbundet Nærare av dykk er i dag medlemmer i Pedagogstudentane! Det er eit imponerande tal. Takk til alle som har arbeidd med verving! For Utdanningsforbundet er det særs viktig å ha ein slik studentorganisasjon. Eg vil nemne to grunnar til det. Den eine handlar sjølvsagt om å skape eit godt tilbod for studentane, ein organisasjon som kan ta vare på deira interesser og arbeide for ein best mogleg lærarutdanning. Den andre handlar om rekruttering. I DAG KAN VI, i heile den vestlege verda, sjå ein klar tendens til at fagrørsla tapar terreng. Ein mindre del av arbeidstakarane vel å organisere seg. Medlemstalet i mange organisasjonar er fallande. Dette gjeld òg i Noreg, med eitt viktig unntak: Utdanningsforbundet. Vi veks. Det er no fleire organiserte førskulelærarar og lærarar i Noreg enn nokon gong. Vi er som kjerringa mot straumen i høve til dette. Ein kan spekulere på kvifor det er slik. Eg er overtydd om at studentorganisering er ein viktig del av forklåringa. DETTE HANDLAR OM MEIR enn å halde liv i ei fagforeining. Det handlar om demokrati. Når eg er opptatt av dette i ei helsing til dykk som tar lærar- og førskulelærarutdanning, heng det saman med at nettopp dei yrka de skal ut i vil vere utsette. Slik var det ikkje ein gong. Det norske utdanningssystemet, som i det vesentlege er bygd opp i løpet av dei siste hundre år, har vore del av ei nasjonsbygging. Sosiale og demokratiske intensjonar har lagt til grunn for utforminga. Tilboda skulle innrettast slik at dei var tilgjengelege, slik at alle, uavhengig av sosial stilling, bustad osb. skulle ha likeverdige moglegheiter. For å sikre dette, har det vore viktig å bygge ut eit offentleg utdanningssystem. Dette har det, til no, vore brei politisk semje om. I DAG VERT DETTE SYSTEMET utfordra frå to hald: Det eine er politisk. Det handlar om å la marknadsmekanismar erstatte offentleg styring og drift. Bodskapen er at det ikkje speler nokon rolle kven som leverer ei teneste, berre kvaliteten er tilfredsstillande. Politikarar som stiller seg i spissen for nedbygging av velferdsstaten, slår om seg med frasar om at dette eigentleg berre handlar om å få meir kvalitet ut av kvar krone. På utdanningsfeltet har vi lenge sett at barnehageutbygging, og drift av stadig fleire barnehagar, vert overlete til private aktørar. Vi har no ei lovendring på gang som vil gjere det mykje enklare å etablere private skular, og som vil sikre desse ei langt gunstigare finansiering. Regjeringa har òg satt ned eit utval som skal sjå på heile styringssystemet i universitets- og høgskulesektoren, med sikte på å dreie dette over mot ein foretakmodell. Det vil passe betre inn i eit system der dei einskilde høgskular og universitet skal drivast etter forretningsmessige prinsipp, nærast som studentfabrikkar med mål om flest mogleg ut på kortast mogleg tid. DET ANDRE HANDLAR OM TEKNOLOGI. Utvikling av informasjonsteknologien, som vi i dag berre er i startfasen av, vil endre vilkåra for all utdanningsverksemd dramatisk. Det sentrale er at teknologien gjer det mogleg å knytte oss saman på andre måtar enn gjennom det fysiske møtet på ein konkret institusjon. Og at denne teknologien etter kvart vil vere tilgjengeleg for svært mange. Dei fleste av dykk som studerer i dag, vil vere midt i yrkeskarrieren om tjue år. Kva slags skule har vi da? Kan det til dømes bli slik at de, i staden for å vere tilsette på bestemte skular, opererer som ein slags frilansarar, og leiger ut tenester til ein kundemasse beståande av både skular og einskildpersonar? Kan det bli slik at utdanning, frå barnehage og opp til høgskulenivå, er blitt ein vare som kundane kan shoppe frå ulike leverandørar i skarp konkurranse med kvarandre? Dette kan, etter mi meining, bli røyndom. At nokon også ønskjer å kome dit, er heilt openbart. SPØRSMÅLET ER i kva grad dei lukkast. Når eg starta med å seie kor glade vi er for å ha dykk, og kor viktig det er at de organiserar studentane, handlar det om at det i dag og i enda sterkare grad i åra som kjem vil gå eit avgjerande skilje mellom dei som organiserar seg og tek sikte på å opptre kollektivt i kamp for faglege rettar og medverknad på den eine sida, og dei som satsar på individualistiske strategiar på den andre. FÅ ORGANISASJONAR KAN SKILTE MED ein slik organisasjonsprosent som Utdanningsforbundet. Meir enn 90 % av lærarane og førskulelærarane er organiserte hos oss. Vi er ein av dei svært få organisasjonane i Noreg som framleis veks. Det er ikkje sjølvsagt at det held fram slik. Men det er eit vilkår for at vi skal kunne fortsette å vere ein sterk forkjempar for eit utdanningssystem som ikkje bukkar under for marknadskreftene og ender opp som ein konkurransearena der det, for kvar einaste vinnar, også ligger taparar att! Difor treng vi dykk, meir enn nokon gong. EI STOR TAKK TIL MARI SIGLAND og det avtroppande arbeidsutvalet i Pedagogstudentane for vel utført jobb og godt samarbeid i året som har gått! Vi ser fram til å samarbeide vidare med den nyvalde leiinga, og ønskjer den nye leiaren, Live Ellingsen, og nestleiaren Linda Lindblad lukke til! I tida framover håpar eg vi kan knytte stadig sterkare band. Ikkje minst vert det viktig at eit organisert samarbeid på lokalnivå kjem i gong. Den utfordringa går til lokallaga på høgskulane og til våre eigne fylkeslag! Foto: Utdanningsforbundet «forretningsmessige prinsipp, nærast som studentfabrikkar med mål om flest mogleg ut på kortast mogleg tid.» - Helga Hjetland > Helga Hjetland Leiar i Utdanningsforbundet MOBBEFRI SKOLE I september 2002 ble Manifest mot mobbing underskrevet. Avtalen ble inngått som en avtale mellom Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), Barneombudet og Regjeringen ved Kjell Magne Bondevik. Mobbemanifestet er kalt et løfte fra ansvarlige voksne til barn og unge. > TEKST OG FOTO: HEIDI ANDERSEN, ILLUSTRASJONER: ØYVIND NORDHAGEN/OKULAR 10

7 Med denne avtalen har man erklært at vi skal ha en mobbefri skole innen 2 år. Realistisk? Neppe I alle sammenhenger der mennesker møtes, vil det eksistere mobbing. Men vi kan prøve å gjøre den til et minimum. Mobbemanifestet er et steg i riktig retning. Gjennom denne avtalen forplikter alle parter seg til å arbeide aktivt mot mobbing. Tidligere har man hatt uformelle avtaler. I disse dager utarbeides det en handlingsplan som konkret beskriver hva de ulike partene skal gjøre, og hvilke tiltak som skal iverksettes. Denne planen skal ferdigstilles og blir tilgjengelig i løpet av våren Hva er konsekvensen av mobbemanifestet? Vi får økt fokus på et alvorlig og omfattende problem. Undersøkelser som forsøker å kartlegge omfang av mobbing gir varierende resultater, avhengig av bl.a. hvordan man definerer mobbing. Tallene varierer mellom og tilfeller. Uansett tall er det nødvendig å arbeide mot mobbing så lenge mobbing eksisterer, og det vil den alltid gjøre. Forhåpentligvis vil man nå legge til rette for langsiktig arbeid for å redusere mobbingen til et minimum. Undervisningsopplegg Det finnes mange undervisningsopplegg, for eksempel Steg for Steg og Olweus-programmet. Skolens innsats mot mobbing styrkes nå gjennom et nytt norsk program mot mobbing. Programmet er testet ut i Irland, og har gitt gode resultater. Skolen, elevene, foreldrene alle engasjeres i kampen mot mobbing. Opplegget er et alternativ til det anti-mobbeprogrammet som finnes i skolen, Olweus-programmet. Zero, som opplegget kalles, er utviklet ved Senter for atferdsforskning i Stavanger. Sosial kompetanse Felles for de ulike programmene og undervisningsoppleggene som finnes er at de fleste velger å legge vekt på sosial kompetanse. Sosial kompetanse innebærer i hovedsak 4 ferdigheter: samhandling, selvhevdelse, selvkontroll og innlevelse i andres følelser. Mye tyder på at elever som utsettes for mobbing, ikke mestrer disse sosiale ferdighetene like godt som andre på samme alder. Hele elevgruppen har nytte Hva er mobbing? Mobbing: Psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Vanligvis brukes betegnelsen mobbing når episodene gjentas over tid. av å lære å mestre disse ferdighetene. Det gjelder også dem som mobber, som for eksempel kan mangle evnen til empati. Elendig fokusering ved lærerutdanningene Når lærerstudentene går ut i arbeidslivet, har de knapt nok vært innom temaet mobbing. Av de 20 lærerhøgskolene som utdanner allmennlærere, bruker 17 skoler mindre enn 2 dager på temaet. Over 1/3 av høgskolene har ikke temaet mobbing på timeplanen i det hele tatt. Det viser en kartlegging NRK Puls har gjort: Mer enn to dagers undervisning på fire år: Tromsø, Finmark og Vestfold To dagers undervisning på fire år Stavanger, Oslo, Hamar, Sogn og Fjordane Én til to forelesninger på fire år: Nesna, Volda, Stord/Haugesund, Østfold, Buskerud, Samisk høgskole, Agder Ingen egne forelesninger på fire år: Bergen, Nord-Trøndelag, Telemark (Notodden og Porsgrunn), Sør-Trøndelag, Bodø, Elverum Nedslående resultater! Her er det opp til «Over 1/3 av høgskolene har ikke temaet mobbing på timeplanen i det hele tatt» deg, kjære leser, å gjøre noe med statistikken. Du kan faktisk påvirke ditt studiested slik at temaet tas opp i din utdanning. Med jevne mellomrom får vi, gjennom mediene, høre hjerteskjærende historier fra mobbeofre og/eller foreldre. Hengte seg på skolen. Overskriften skriker mot meg. Det gjør vondt å lese. Hva får en tiåring til å forsøke å henge seg på skolen? Han orket ikke mer mobbing. Dette er skremmende, og som kommende lærere er det viktig å være klar over og bevisst problematikken. Det finnes ulike historier, men dessverre er det ett slående fellestrekk: Det går veldig lang tid før effektive tiltak settes inn mot mobbing, hvis det skjer noe i det hele tatt. Ofte ender det med at foreldrene selv må gripe inn og ta deres sønn eller datter ut av skolen. Det er dessverre en historie om passive skoleledere og lærere som ikke fanger opp symptomene. Mobbeofrene og deres Heidi Andersen foreldre har rett og slett problemer med å bli tatt alvorlig. Langsiktig arbeid Alle skoler må ha et systematisk og langsiktig arbeid. Skippertak holder ikke, lærerne må jevnlig ta opp spørsmålet. Den enkelte skoleleder og lærer må ha en strategi for hvordan de kan forebygge og fange opp problemet. Denne strategien må legge vekt på tett samarbeid med foreldrene. De siste årene har vi jevnlig sett kampanjer mot mobbing, men resultatene er nedslående. Kampanjer er ikke løsningen. De gir kortsiktige løsninger. Det er nødvendig med én grunnleggende og tungtveiende plan. Også barnehagen må ta spørsmålet alvorlig, fordi mobbing også forekommer blant små barn. Det er viktig at barna har lært gode strategier for å løse konflikter fra de er ganske små. Når barna begynner på sko- Anbefales Litteratur Roland og Vaaland, Mobbing i skolen Nettsider: len, har de med seg holdninger og atferd de har lært der de har vært de siste årene. TTT Trygghet, Trivsel og Tilhørighet er grunnlaget for læring Ett mobbeoffer er ett for mye. Alle skal ha rett til å oppleve en trygg hverdag. En elev som stadig lever i angst for å bli mobbet, vil ha mindre ressurser til læring. En øvingslærer ga meg en gang en formel : TTT Trygghet, Trivsel og Tilhørighet er grunnlaget for læring. Disse komponentene er gjensidig avhengige av hverandre, men rekkefølgen er ikke tilfeldig. Tryggheten må ligge til grunn. En utrygg elev vil ha reduserte læringsmuligheter. Når eleven opplever trygghet, trivsel og tilhørighet, vil også eleven lære. Dette er kanskje det viktigste jeg lærte i løpet av 4 år på allmennlærerutdanningen. Læreren som ser En rekke mobbeofre forteller om lærere som ikke ser, enten fordi de ikke ser mobbingen eller fordi de ikke vil se. For mange elever er læreren det trygge ankeret i en ellers kaotisk verden. Derfor er det så viktig at lærerne har øye for den enkelte elev, og målet må være at alle elever opplever å ha blitt sett minst én gang i løpet av skolehverdagen. Utdanningsforbundet vil markere seg i kampen mot all mobbing sier Jens Garbo, spesialrådgiver i Utdanningsforbundet. Garbo har sin bakgrunn fra skoleverket (lærer, rektor, undervisningssjef). Han har altså gode forutsetninger for å uttale seg på dette området. > TEKST: HEIDI ANDERSEN, FOTO: UTDANNINGS- FORBUNDET Utdanningsforbundet, og lærerne, må ta ansvar. Vi må ta tak i mobbeproblemene. Det er bedre å gripe inn for ofte enn for sjelden. Det er skadelig for hele voksengruppen (og elevgruppen) dersom det skapes et inntrykk av at de voksne ikke reagerer. De voksnes troverdighet svekkes, og tapet av tillit er enormt. Tillit er noe man mister atskillig raskere enn man bygger den opp igjen. Likevel er det viktig at vi ikke bikker over og opptrer slik at vi nærmest kriminaliserer enhver handling som har til hensikt å gå opp grenser og markere hvilke normer fellesskapet skal bygge på. Å være lærer innebærer at du ikke har lov til å lukke øynene. Da gjør du ikke jobben din. Å være lærer betyr at du er forpliktet til å se. Til å se hver enkelt elev og ta vare på deres trygghet. For Utdanningsforbundet er det flere utfordringer knyttet til mobbing. I de fleste tilfellene er det elever som mobber. Men det kan også være lærere. I hovedsak kan vi snakke om fire typer mobbing: elev(er) mobber elev(er), elev(er) mobber lærer(e), lærer(e) mobber elev(er) og lærer(e) mobber kolleger. Utdanningsforbundet er for at også lovverket tas i bruk for å bekjempe mobbing. Allerede i dag ligger det formuleringer, både i lovverket og i læreplanene, som både understreker det utillatelige i mobbing og skolens ansvar for å forebygge dette. I dag er det, med rette, anledning til å avskjedige lærere som i sin stilling på en tilstrekkelig grov måte opptrer i strid med lover og retningslinjer. Hovedstrategien for å få skolen og lærerne til å arbeide enda bedre med forebyggende tiltak mot mobbing, kan aldri være å true dem med sparken. Den må handle om det holdningsskapende og det metodiske arbeidet. Nulltoleranse Mange skoler snakker i dag om nulltoleranse. Det er et godt ord. Men jeg reagerer når noen bruker ordet på en måte som viser at det de sikter mot er å etablere en ny virkelighet, der mobbing ikke lenger forekommer. Selvsagt er jeg for inngripen. Men jeg mener at mobbing, eller tendenser til mobbing, alltid vil kunne utvikle seg der gruppe av mennesker er samlet. Det fins ingen vaksine mot mobbing. Det eneste som nytter er en permanent beredskap. Slike målsettinger leder til blindhet. Hver gang noen sier at hos oss foregår ikke mobbing, tenker jeg at enten er de uvitende eller så snakker de usant. Vi risikerer dermed å få organisatoriske skylapper. Organisasjonen ser det den har bestemt seg for å se. Dette kan få forferdelige konsekvenser. Kompetanse for konfliktarbeid Å forholde seg til mobbing betyr å involvere seg i det konfliktfylte. Kompetansen for konfliktarbeid er ikke noe man kan lese seg til. Læringen må skje gjennom prøving og feiling, praktisk erfaring og ved å bearbeide opplevelser, alene og sammen med kolleger. Ofte har jeg hørt lærere si at vi trenger noe matnyttig, gi oss noe som virker. Lærere er naturlig nok opptatt av metodikk, av hvilke praktiske grep som fremmer læring og utvikling. Mange drømmer om den ufeilbarlige konfliktstrategien, men den fins ikke. Kompetanse for konfliktarbeid kan beskrives gjennom hva man gjør. Herunder ligger fire elementer/ egenskaper: antenner, autoritet, tålmodighet og innlevelse. Det ligger i kortene at denne kompetansen ikke kan tilegnes, eller praktiseres, ved hjelp av en kokebok. Hensikten med Mobbemanifestet er å sette mobbing på dagsordenen. Utdanningsforbundet ønsker at alle skoler skal ta opp temaet minimum en gang i året. Det er nødvendig med langsiktig arbeid for å kunne redusere mobbingen til et minimum. Utdanningsforbundet arbeider kontinuerlig med problemstillingen, avslutter Jens Garbo

8 Se hver enkelt elev! Noe av det viktigste en lærer kan gjøre for å forebygge mobbing, er å se hver enkelt elev! Sørg for at hver elev i løpet av skoledagen får din oppmerksomhet. Det er viktig å lære elevene at det er galt å mobbe. Når du mobber, stjeler du selvtillit og livsglede fra et annet menneske, sier Ellen Marie Stendal, leder for Synzygus i Kristiansand. > TEKST OG FOTO: HEIDI ANDERSEN ILLUSTRASJONSFOTO: ØYVIND NORDHAGEN/OKULAR Synzygus (gresk: medarbeider) er en nystartet organisasjon mot mobbing. Organisasjonens mål er å samle alle som er blitt mobbet for å gi mulighet for å bearbeide det vanskelige, og for deretter å kunne bruke erfaringene. Synzygus er i oppstartfasen, men Stendal drømmer om å utvide. Vi arrangerer åpen kafé hver onsdag sentralt i Kristiansand. Her samles mennesker som er blitt mobbet. De fleste er mellom 20 og 30 år. De bearbeider vonde erfaringer, og arbeider deretter for å forebygge mobbing. Vi håper etter hvert å kunne utvide virksomheten, sier Ellen Marie. Internett er en viktig møteplass for mange. Her kan man være anonym, og man slipper å bli gjenkjent. Dette er en trygghet for mange mobbeofre. Derfor er Internett en viktig arena for å finne mobbeofre. Hun ønsker også å etablere kontakter (lokallag) rundt om i landet, og etter hvert organisere fakkeltog mot mobbing. Ellen Marie har erfaring fra arbeid som natteravn og dørvakt. Slik møter hun mennesker. Mye av min tid går med til å reise rundt på skoler i hele distriktet og holde foredrag om mine egne opplevelser, sier hun. Hun forteller om mangeårig mobbing. Blant annet har hun vært i alle årets avgangsklasser på allmennlærer- og førskolelærerutdanningene på Høgskolen i Agder, på videregående skoler, ungdomsskoler, foreldremøter, og hun har holdt foredrag for rektor og lærere på barneskolen hvor hun selv var elev. Tøff historie Ellen Marie forteller en historie som gjør inntrykk. Hennes åpenhet gjør inntrykk. Hun forteller om en hverdag preget av mobbing. Allerede i 1. klasse begynte det, i det stille. I 2. og 3. klasse ble jeg mobbet for måten jeg gikk på, at jeg hadde fregner, at jeg var stygg. Mobberne flyttet stadig grenser etter hvert ble det melk i pennalet, ødelagte klær osv. Da jeg begynte på ungdomsskolen, eksploderte mobbingen, og som 14-åring ble jeg butikktyv. Det var en slags hevn mot mobberne. Endelig hadde jeg en arena hvor jeg opplevde mestring. Jeg ville ikke bare være et offer, men en gjerningsmann. Heldigvis fikk jeg ingenting på rullebladet mitt, men sårene er likevel dype. Det tok lang tid før jeg klarte å være åpen på dette området. Da jeg oppdaget at jeg ikke straffet mobberne, men meg selv, sluttet jeg. Som 15- åring ble jeg veldig deprimert. Jeg droppet ut av skolen etter 8. klasse (nå 9. klasse). Jeg orket ikke å møte andre menneskers blikk. Jeg var psykisk ødelagt og isolerte meg fullstendig. Jeg skar meg opp og dunket hodet i veggen. Smerten holdt på å spise meg opp. Jeg følte at livet mitt var over. Jeg ville bare dø! Samtidig ville jeg leve. Livet var en kamp for å overleve, forteller hun. Jeg følte at alle som snakket, snakket om meg. Alle som lo, lo av meg, og all hvisking handlet om meg. Ungdomsskolen var et mareritt. Jeg hadde ikke fravær på barneskolen, men begynte å skulke mye på ungdomsskolen. Etter hvert fikk jeg hjelp av PPT og begynte på ny skole. Men jeg var så ødelagt. Jeg har en lang skolehistorie. Jeg har gått på 14 skoler! Jeg begravde meg i pensum, samtidig som det var en kamp for å overleve. Som 16-åring druknet jeg sorgene mine i alkohol. Jeg måtte ha alkohol i blodet for å tørre å gå ut av døra. Som 15-åring gikk jeg hos psykolog. Vedkommende ville at jeg skulle begynne med anti-depressiva, men jeg nektet, sier Ellen Marie. «Jeg ville bare dø! Samtidig ville jeg leve» Ellen Marie Stendal Etter endt ungdomsskole reiste hun til USA. Men angsten blusset opp gang på gang, og etter fire måneder måtte hun reise hjem. Det var et nederlag. Samtidig innser hun i ettertid at dette var en fin tid. Hun møtte mennesker som respekterte henne. Jeg skjønte at jeg ikke behøvde å forandre meg for at folk skulle like meg, godta meg. Jeg fikk en del selvtillit i løpet av oppholdet. I tillegg reiste jeg til Syden en rekke ganger, både med familie og alene. Det var mer skummelt å gå på skolen enn å reise alene til Syden som 18-åring, sier hun. Ellen smiler når hun forteller om all oppmerksomheten hun fikk av guttene i Syden. Det har vel alle norske jenter opplevd, sier hun. Etter endt USA-opphold har hun fullført videregående og vært dagmamma for en liten gutt. Tilliten og kjærligheten fra gutten ga henne nytt håp. Vendepunket Redningen min har vært fantastiske foreldre og Gud, sier hun åpenhjertig. Vendepunktet kom den dagen jeg forstod at alt ikke er forbi. Du må ta et oppgjør med fortida. Deretter kan du gå videre. Det har jeg gjort. Og nå ønsker jeg å bruke mine erfaringer for å hjelpe andre barn og unge som blir mobbet, og jeg ønsker å forsøke å forebygge. Høsten 2002 begynte jeg på allmennlærerutdanningen på HiA, men måtte gi opp etter kort tid. Jeg var ikke klar. Nå har jeg engasjert meg 100 % i arbeidet med Synzygus, men håper å kunne begynne på sosionomutdanning til høsten. Møter respekt Jeg har holdt foredrag i mange ulike sammenhenger. Stort sett får jeg positiv tilbakemelding. Ungdommene blir helt stille når jeg begynner å fortelle. Mange åpner seg i etterkant, og tar kontakt. Når dette skjer, vet jeg at det er verdt strevet. Det var sterkt å holde foredrag for lærere og rektor på min tidligere barneskole. Det var sterkt å oppleve at de tydelig delte min smerte. Det var ingen som så mobbingen. Det tok lang tid før foreldrene mine fikk vite om problemet. Jeg tror mange skoler og rektorer forsøker å dekke over problemet. De orker ikke innse at de har et problem. Det ønsker jeg å endre, sier hun. Jeg håper at min historie kan være til ettertanke og til hjelp for andre, avslutter hun. Jeg blir sittende igjen med dyp respekt for denne unge kvinnen som har åpnet seg og fortalt sin smertefulle historie i håp om å kunne hjelpe andre. Vil du vite mer? Send en e- post til Ellen Marie Stendal: verdifull@hotmail.com 16 17

9 KRL-faget det evige problemet Med læreplanverket av 1997 (L97) kom også det mye omstridte faget KRL, Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. I hundrevis av år har man i norsk skolevesen hatt kristendom. > TEKST: HEIDI ANDERSEN Det nye KRL-faget har medført mye krangling og uenighet. I dag har vi en kristen formålsparagraf. Dette kan være grunnlag for diskusjon, men denne diskusjonen er det ikke rom for her. I mange hundre år har kristendom vært et obligatorisk skolefag. På siste halvdel av 1900-tallet fikk KRONIKK «Sjuendeklassinger vet ikke hva en muslim er, og ikke hva en synagoge er.» man imidlertid et alternativ: livssynsfaget. Dette faget skulle være et alternativ for elever fra andre religioner og trossamfunn. Med det nye KRL-faget ønsker man å samle alle elever i ett religionsfag. Dette har blant annet sammenheng med at man ønsker dialog og kommunikasjon med ulike trossamfunn. Dette vil være gunstig for elevenes utvikling av holdninger og deres evne til å stille seg kritisk til eget ståsted. Kristen formålsparagraf Hva innebærer en kristen formålsparagraf? Formålsparagrafen viser det overordnede målet for skolens virksomhet. I L97 står det blant annet at Den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i vår historie en arv som forener oss som folk på tvers av trosretninger. og Oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier, og bære videre og bygge ut kulturarven (s. 17). Man har altså valgt å ta utgangspunkt i kristendommen. Begrunnelsen er at dette er den rådende religionen i Norge, og at dagens barn og unge trenger kristendommen som forståelsesramme for landets normer og regler. Er KRL-faget et fag for alle? I forbindelse med at KRL-faget ble utformet, sendte man ut en invitasjon til alle kirker og trossamfunn i Norge. Alle fikk mulighet til å si sin mening om det nye faget. Konklusjonen ble faktisk at de fleste religioner mente at dette var et fag de kunne stå inne for. Selvsagt trengte man visse justeringer og noen fritak her og der, men totalt sett var man fornøyd. Heidi Andersen Hva da med Human-Etisk Forbund (HEF)? Her var man slett ikke fornøyd. HEF gikk, sammen med åtte foreldrepar, til sak mot den norske stat ved Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet med krav om full fritaksrett fra undervisningen i faget. HEF mener at faget ikke skiller seg vesentlig fra det tidligere kristendomsfaget ettersom den kristne formålsparagrafen er videreført. Saken har gått gjennom alle rettsinstanser i det norske rettsvesenet. Dommen i Høyesterett høsten 2001 gikk i statens favør, og man klaget saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Denne klagen ble sendt 20. februar 2002, og man regner med at saken vil være ferdig behandlet ved inngangen til Delvis fritak Som tidligere nevnt kan man altså frita elever fra deler av undervisningen i KRL. Dette er regulert gjennom opplæringsloven av 1999 (se spesielt 2.4), samt rundskriv F Lagdommer Erik Møse konkluderte med at praksis ville avgjøre hvorvidt faget ville være i strid med menneskerettskonvensjonene. HEF har henvist til at fritaksretten ikke har fungert, og vurderer å starte egne private skoler, fordi man mener det er alvorlig at man ikke får frita barna fra et fag som man mener har for sterkt preg av kristendommen. Er Norge for sneversynt? Man ønsker altså et religionsfag som dekker alle. Er dette mulig? Slik KRL-faget er utformet i dag, er det rom for lokale variasjoner. Dette betyr at den enkelte lærer kan vurdere den enkelte klasse. Dersom man har jøder og hinduer i klassen, vil det være naturlig å markere disse religioner ved for eksempel høytider. Derfor vil det bli naturlige, lokale variasjoner. Men: Dette er likevel ikke en sovepute. Det betyr IKKE at de som har en relativt homogen klasse, skal utelukke andre verdensreligioner. Et grovt eksempel fra en skole på Sørlandet kan stå til skrekk og advarsel: Sjuendeklassinger vet ikke hva en muslim er, og ikke hva en synagoge er. Men de kan bibelvers på rams, de kan sitt fadervår. Dette er ikke en kritikk av Sørlandet og kristendommen generelt, men noen ganger må man stikke fingeren i jorda, og tenke litt lenger enn til bedehuset. Disse elevene frarøves kunnskap om andre mennesker, andre levemåter og andre religioner. Derfor sier jeg som Ole Brumm: Ja, takk, begge deler. Vi trenger et KRL-fag som inkluderer alle. Selvsagt vil det være behov for et begrenset fritak. Det er forståelig at for eksempel muslimer ønsker å frita sine barn fra den kristne gudstjenesten. Likevel må man møtes på halvveien, og i dialog og respekt for hverandre finne en løsning som kan gjøre at barna får møtes i et fellesskap preget av gjensidig respekt, dialog og forståelse. Vi må lære barna at det er greit å ha en annen religion. Det er greit å se annerledes på verden enn man selv gjør! KRL-faget Det nye faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL), ble gradvis innført i grunnskolen fra 1997, og erstattet de gamle fagene Kristendomskunnskap og Livssynskunnskap. KRL skal være et fellesfag for alle elever uansett religiøs eller livssynsmessig bakgrunn. Tidligere rett til fullt fritak fra kristendomsfaget er fjernet. Likeså tilbud om alternativ livssynskunnskap. Dette fordi man mener at KRLfaget skal være tilpasset alle trossamfunn. Til tross for at man har fjernet muligheten for fullt fritak, finnes et begrenset fritak fra de delene av undervisningen som foreldre ut fra egen religion eller eget livssyn opplever som utøving av annen religion eller tilslutning til eget livssyn

10 «I dag har Norge barn i grunnskolealder. 98 prosent av dem er fortsatt elever i den offentlige norske skolen» - Dette er navnet på den som har sagt det Aktuelle pekere Drøbak Montessori Tana montessoriskole home.no.net.tanams Norsk Montessoriforbund Rudolf Steinerskolen i Bergen bergen.steinerskolen.no Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo (allmennlærer- og førskolelærerutdanning) BARN OG VOKSNE i samspill LEK: Leken står ofte sentralt i den alternative pedagogikken. Alternative skoler Privatskole, friskole, alternativ skole omstridt barn har også mange navn. > TEKST: SIGBJØRN HANSSEN, FOTO: UTDANNING Skoleslaget vi her snakker om, omtales under ulike navn som ofte er med på å lede assosiasjonene i forskjellige retninger. Aldri har vi vel sett en utdanningsminister som har vært mer ivrig på å legge til rette for privatisering av skoler. Dette til glede for noen og stor ergrelse for andre. Debatten går høylydt både på den politiske arenaen og blant landets lærerstudenter. Privatskoleloven Privatskoleloven gir rett til 85 prosent statsstøtte for private skoler. For å godkjennes med rett til tilskudd må skolen være skipa av religiøse og/eller etiske grunnar, eller skipa som eit fagleg-pedagogisk alternativ. Private skoler kan altså i Norge i hovedsak etableres med statsstøtte dersom disse utgjør et pedagogisk alternativ eller er basert på et livssyn som legges til grunn i undervisningen. Den nye friskoleloven I april 2002 la regjeringen ved utdanningsminister Kristin Clemet ut et høringsbrev som har som siktemål å gjøre det enklere å starte privatskoler i Norge. Med den nye loven om frittstående skoler, som etter alt å dømme vil gå gjennom i Stortinget, kan hvem som helst få starte sin egen privatskole. Bare generelle krav om kvalitet og innhold må være oppfylt. I dag har Norge barn i grunnskolealder. 98 prosent av dem er fortsatt elever i den offentlige norske skolen. Mens andelen barn i norske privatskoler ligger på bare 2 prosent, er tallene for Sverige og Danmark henholdsvis 5 og 15 prosent. I Stockholm er 15 prosent av skolene på private hender. I København går hvert fjerde barn på privat skole. I Norge finnes i dag to hovedretninger innen private skoler som er basert på alternativ pedagogikk. Steinerskolen er den desidert største med sine 31 grunnskoler og til sammen ca elever fra 1. til 10. klasse. Montessoriskolene er et nokså nytt tilskudd i mangfoldet med foreløpig 15 skoler og ca. 800 elever på grunnskoletrinnet. Steinerskole Rudolf Steiner-skoler er en type frittstående, private skoler som på grunnlag av Rudolf Steiners pedagogiske tanker ble satt i gang for arbeiderbarn ved Waldorf- Astoria-fabrikkene i Stuttgart i Steinerskolen omfatter tiårig grunnskole og treårig videregående skole. Troen på enkeltmenneskers uendelige muligheter er utgangspunktet for steinerskolenes pedagogikk. De søker å bygge videre på barns begeistring og originalitet. Det legges vekt på muntlig formidling av lærestoffet, aller helst gjennom fortellinger. I småklassene brukes ikke lærebøker annet enn dem elevene lager selv. Ny kunnskap bearbeides gjennom tegning, maling, modellering, bevegelse, samtale eller skriving. Kunstnerisk aktivitet oppmuntres. Det legges også vekt på tidlig undervisning i fremmede språk. Det finnes over 700 steinerskoler i verden. Den første steinerskolen i Norge ble opprettet i 1926 i Oslo. Det er også en egen norsk førskolelærer- og allmennlærerutdanning. Antroposofien Rudolf Steiner, som levde fra 1861 til 1925, var østerriksk forfatter og antroposofiens opphavsmann. På grunn av oversanselige erfaringer, som hadde opptatt ham siden barndommen, begynte Steiner ved århundreskiftet i foredrag og bøker å beskrive en kunnskapsvei, som han etter hvert kalte antroposofi. Han møtte spesiell interesse i teosofiske kretser og var fra 1902 generalsekretær i den tyske seksjonen av Det teosofiske samfunn. Han hevdet imidlertid sin selvstendige tenkning i forhold til den gjengse teosofiske læren. Etter en konflikt brøt han med teosofene og grunnla i 1912 Det antroposofiske selskap. Den indre skolering, som er det sentrale motivet i Steiners livsverk, innbefatter studier, nøye naturiakttakelser og moralske øvelser for å utvikle ferdigheter som tankekonsentrasjon, viljestyrke og medfølelse samt rent meditative tankeøvelser. Gjennom dette kan, ifølge Steiner, mennesket steg for steg oppnå erfaring om en oversanselig virkelighet. Av Steiners innsats vokste det så fram kunstneriske virksomheter på en rekke områder, ikke minst innen arkitektur, samt atskillige praktiske retninger som waldorfpedagogikken, den antroposofisk orienterte medisinen, helbredelsespedagogikk og den såkalte biodynamiske dyrkingsmetode. Montessoriskole Montessoripedagogikken ble utviklet tidlig i forrige århundre av den italienske legen Maria Montessori, og har lenge vært «Pedagogstudentene mener at utdanning er et offentlig ansvar» etablert i mange land. Maria Montessori begynte sitt arbeid blant Romas gatebarn. På grunnlag av de forsøkene og studiene hun gjorde, utviklet hun det såkalte montessorisystemet. Det går ut på å stimulere barnas egen frivillige virksomhet, mens læreren holder seg i bakgrunnen, og der spesielt tilpasset materiell også spiller en viktig rolle. Maria Montessori studerte barnas utviklingsfaser og identifiserte ulike trinn i hvert enkelt barns utvikling. Tempo og intensitet i denne utviklingen varierer fra barn til barn, men Montessori mente at alle barn har perioder hvor de har en nærmest absorberende måte å lære på, og de har faser hvor de er spesielt mottakelige for enkelte fag. Når et barn er - Sigbjørn Hansen. modent til å lære nye og vanskeligere oppgaver, er det lærerens oppgave å lede i riktig retning for å unngå bortkastet energi og innøving av gale vaner ellers lærer barnet på egen hånd. Læreren skal ha en rolle som veileder og inspirator og står ikke ved et kateter og underviser. Fredsskapende pedagogikk Å arbeide i aldersblandede grupper skal være et fundamentalt læringsverktøy for barnet. Ved å observere og arbeide sammen med barn som har kommet lengre, skal barnet lære mer. Samtidig vil et barn som skal lære bort noe til et annet, bli tvunget til å sette seg skikkelig inn i de sakene det arbeider med, og får derved læringen befestet. Klasseromsmiljøet skal være estetisk tiltalende. Det er lagt vekt på et rikt referansebibliotek og man anvender i stor utstrekning det såkalte montessorimaterialet, et arbeidsmateriale for praktiske og teoretiske øvelser. Montessori mente at elevene ved et kronologisk tverrstudium av jordens, plantenes, dyrenes og menneskenes historie skulle få et overblikk over viktige forbindelser og sammenhenger. Maria Montessori anså sin pedagogikk som fredsskapende og mente at fred ikke kan eksistere uten mennesker med dyp selvinnsikt og sterkt utviklet samvittighet. Montessoris tenkning har også hatt innvirkning på læreplanutviklingen i Norge. Utdanning et offentlig ansvar STEINERSKOLE ER FREMDELES det desidert mest populære valget blant foreldre som velger å ta sitt barn ut av enhetsskolen. Men både fra montessoriskolene og de minst radikale livssynsskolene meldes det om økende pågang og ventelister. Pedagogstudentene mener at utdanning er et offentlig ansvar og at det innen det offentlige utdanningssystemet også skal være rom for skoler med et alternativt pedagogisk grunnlag, slik som nettopp steiner- og montessoriskoler. MED FRISKOLELOVEN vil regjeringen stille færre krav til privatskolene og gjøre det lettere å få godkjenning. Regjeringen ønsker mindre kontroll over hvem som driver private skoler og hva de underviser, samtidig som de ønsker å øke statsstøtten fra 85 til 90 prosent. Dette er ikke en ordning norsk skole er tjent med. Bare en god offentlig skole, med rom for alternativ pedagogikk, kan sikre idealene om en skole preget av mangfold, fellesskap, likeverd og fordomsfrihet. Årsaken til at en offentlig skole er best egnet til dette er at den kan gi en utdanning uavhengig av sosial, kulturell, religiøs eller økonomisk bakgrunn. Sigbjørn Hanssen 20 21

11 1 1 TERRORISTENE kuppet 2 forestillingen og holdt publikum fast i to timer. 5 2 SUPER- MARIO og krøll med fjernkontroller. Elisabeth Nielsen og Andreas Hjelmervik i et fartsfylt ekteskap. 3 MOBILTERROR og fjortiser er noe man må leve med. 4 VI BOMBER ET LAND, I MORGEN.. Bush og Blair med fruer i en omgjort versjon av Tomorrow fra musikalen Annie. 5 EINAR med gitar 3 «Kreativitet er lærerens beste venn!» Einar Bjarkø, revygeneral. Endelig terror på Landås! Det høres kanskje skremmende ut, men innebærer atskillig mer forlystelse. Endelig skulle lærerstudentene ved Høgskolen i Bergen få oppleve en skikkelig revy igjen, etter mange års kulturell dvale. En revy av og for lærerstudenter. Rett og slett en TERRORREVY. Som slagordet på forhånd sa: Kommer du ikke og ser oss, er du imot oss! > TEKST OG FOTO: RONNY HØINES En østlending med guts Tro det eller ei, men det måtte en østlending til for at en ny lærerstudentrevy skulle bli realisert i Bergen. Einar Bjarkø er en mann av drømmer, og en av drømmene han hadde hatt i mange år, var å få sette i stand en skikkelig revy. Heldigvis for studentene på Landås var det dit han fant veien, og der han fikk realisert sin drøm. Høsten 2002 kalte Einar inn til audition. Interessen var overveldende, og endte opp med en utrolig sammensveiset og arbeidsvillig gjeng. Solister, dansere, skuespillere, lys- og lydsettere, band og orkester, administratorer, PR-ansvarlige, scenografer, tekstforfattere, regiansvarlige, sminkører Alle disse var å finne på ett og samme studiested! Kan det være mulig andre steder enn på avdeling for lærerutdanning? Det var ekstra gledelig at omtrent alle linjer og årstrinn var representert under oppsettingen. Det har vært utført et helt fantastisk teamarbeid, hvor alle har bidratt. Tekstene ble skrevet i samarbeid, og etter hvert som øvingene skred fram, ble de bare bedre og bedre, forteller Bjarkø. Sjefen understreker også at han hele tiden hadde tro på at forestillingen ville bli bra vil man, så blir det bra. Eller som det så treffende stod å lese i programmet: Kreativitet er lærerens beste venn! Terror kan være så mangt 24. januar i år braket det løs. AC/DCs Thunderstruck var blitt til TERROR, nananananananana...! Tittelen Terrorrevyen var ikke helt tilfeldig valgt. Terrorisme er et dagsaktuelt tema i det globale nyhetsbildet. Dette satte rammen for selve helheten, uten at innholdet hadde en like alvorlig undertone. Terrorisme er nemlig ikke helt det samme som terror. Terror er et langt videre begrep i allmenn hverdag, og kan gjerne variere stort individuelt etter hvem som opplever den. Mobiltelefoner er et eksempel. Alle har én, mange har to, og de ringer konstant. De fem Spice Girls-liknende jentene med nakne mager fikk ettertrykkelig fram dette i nummeret Hipp hurra, jeg er forelsket i min Nokia. Like fullt kan kvinnen i huset ofte oppleve mannens elektroniske samlemani som ganske frustrerende. Spesielt når ikke alle seks fjernkontrollene er nummerert og hun blir bedt om å gi ham den første, den tredje, ny nummer to som er gammel nummer tre, og til slutt den siste som altså er den nye nummer én. Til mannens forsvar holdt husfruen selv på å falle ut av sofaen under et slag SuperNintendo bare fem minutter tidligere i dette nummeret. Terror to timer hver dag i åtte dager Publikum ble holdt fast og terrorisert i to hele timer, åtte dager i strekk, av den svært så opplagte troppen. Her var forelesere som terroriserte, svensktoppartister, en kirke- og utdanningsminister (KejCee) og ikke minst en Brann-supporter som terroriserte alle og enhver med å si akkurat det hun mente. Noe som for øvrig er fullt lovlig, og nokså vanlig i Bergen Selvsagt var krisen i Midtøsten også viet plass. Gjengen tok gjestene en del år tilbake i tid, til Verdenstoppen barnehage. Her fikk de møte fem seksåringene Bush, Blair, Bondevik, Arafat, Sharon og Saddam. Mette-Marit gikk også her, men hun ville bare være prinsesse mens de andre lekte krig. Det vil si, først ville lille Kjell Magne leke gudstjeneste, men han lot seg fort overtale. En god satire, satt på spissen, over verdens trivielle virkelighet. Ikke bare elendighet Det var ikke bare alvorlige budskap eller definert terror de til sammen vel 1600 betalende fikk med seg gjennom uken på Landås. De fikk oppleve spreke dansere og gode solistnumre. Kanskje litt uortodokst med ballett til musikk av Rammstein, men svært imponerende av ballerinaene. Også et pluss til vokalist Thomas Hals her, som aldri hadde snakket et ord tysk før! Jorid Steigum var et trist og forlatt bjørketre, og gutta i revyen parodierte Eminem på en svært troverdig måte. Gjennom vel tjue numre klarte folkene i og bak revyen å gi en herlig blanding av alvor, humor, strålende musikk og rå/vakker sang. Vel blåst! Og til deg Herborg (Kråkevik) sannelig var du yndig. 4 Til rette for ny revy Økonomisk ble revyen en suksess, og pengene vil bli øremerket for framtidige revyprosjekter ved lærested Landås, kan primusmotor Bjarkø opplyse. Dermed kan det være duket for ny revy allerede neste år, dersom nye ildsjeler trer fram i lyset. Det burde være nok å ta av blant studentene ved stedet, og kanskje nettopp du som leser dette nå, blir neste års store stjerne i revyen Og husk at revyen 2004 kan dukke opp hvor som helst i landet: Veka, Uka, Vukku, Vekå Kreativitet er lærerens beste venn! 22 23

12 KRONIKK SMÅTTERI Læreren såmann, gartner og perlefisker Her kommer jeg med en liden Gut, som vil lære at læse, sa Øyvinds mor til Bård Skolemester den første skoledagen. Skolemesteren grov ned i Skindposen efter Tobak og spurte: Hvad heter den Kroppen? Vi husker Bård Skolemester. Han var et klokt menneske, som våget å vise både sorg og sinne, latter og lidenskap, og som omsluttet sine elever med en trygg og romslig kjærlighet. I MØTE MED BÅRD SKOLEMESTER glemmer vi at omgangsskolelærerne ofte var slike som presten hadde plukket ut på sesjon, og som ikke hadde eksteriør til at blive Soldater. Mange var svært unge. Læreryrket var til å begynne med så lite fristende at man måtte lokke med fritak fra militærtjeneste etter syv år som skoleholder. Lave lønninger hadde ført til at man mange steder hadde måttet antage Subjekter til Lærere, der ikke alene vare uden al Dannelse, men paa hvis moralske Vandel der endog kunde være meget at udsætte. DA KRAVENE OM HØYERE LØNN kom, var de ytterst beskjedne. I lys av det moralske eksempel læreren skulle være, ble nøysomhet sett på som en dyd. At Læreren ingen Spradebasse bør være, siger seg selv, skrev en lærer fra Elverum i I deres kamp for bedre lønn og arbeidsbetingelser, brytes to rolleoppfatninger mot hverandre: læreren som kunstner og som funksjonær. I ei tid da vi alle er blitt brevsynte og penneføre, har ikke læreren noe teoretisk kunnskapsmonopol lenger. Det finnes så mange andre bøker enn ABC-boka og Bibelhistorien, så mange andre steder å møtes enn i skolestua, så mange andre formidlere enn læreren. Konkurransen om oppmerksomheten er blitt skjerpet. Parabolantennene står som tiggerskåler og trygler om en skjerv av barnas tid. HVA SKAL LÆREREN VÆRE midt oppe i denne kakofoni av musikk, bilder og grensesprengende forandring? Jeg vil slå ned tre merkepåler: Læreren må ha en indre overbevisning om at han utøver det viktigste av alle yrker og han må være glad i barn. Barna kommer til ham med sine liv. Foreldrene har overlatt ham sitt kjæreste eie. Samfunnet har pålagt ham å formidle kulturarven og gjøre den oppvoksende generasjon til moralske og ansvarsbevisste borgere. Hvilke andre yrker har slike oppgaver? «Læreren må ha en indre overbevisning om at han utøver det viktigste av alle yrker» Inge Eidsvåg er Fritt Ord-stipendiat ved Nansen-skolen på Lillehammer. Han har i en årrekke jobbet som lærer ved mange skoler rundt i landet, og ervervet seg en betydelig erfaring og kompetanse innenfor yrket. Redaksjonen ønsker med dette å opplyse at Inge Eidsvågs bok Læreren. Betraktninger om kjærlighetens gjerninger igjen er å få kjøpt. Den kom på Cappelen forlag i 2000, er blitt trykt i flere opplag, men har nå vært utsolgt lenge. Nå er den altså igjen å få tak i, og den anbefales på det sterkeste. FOR DET ANDRE: Ei lampe som skal lyse for andre må selv gløde. Det er ikke nok å være jevnt interessert i sine fag og sine elever. Inge Eidsvåg ikke utdannet. Læreren må brenne for sin gjerning, og uavlatelig være opptatt av stadig å gjøre den bedre. Slapphet og slendrian må ikke tåles. Det betyr at læreren må være i selvutvikling, både som menneske og lærer. Den lærer som anser seg å være ferdig utdannet, er antakelig ferdig, men FOR DET TREDJE: Læreren må se på seg selv som en skapende kunstner. Det Sokrates gjorde ble kalt jordmorkunst. Med sine spørsmål bidro han til å forløse nye tanker og ny innsikt hos dem han ga seg i samtale med. Forløsning er et godt ord for å beskrive det som også bør skje i klasserommet. Noe blir til som har ligget i kim. Vanens blikk brytes og en ser på nytt. Eleven opplever øyeblikk av intensitet og skjønnhet i møte med en verden som blir skapt igjen og igjen. Den gode lærer er den som ser mulighetene, vekker interessen og styrker selvfølelsen hos elevene. Han skaper lyst til å lære og mot til å leve. Jeg frykter den tiltakende byråkratiseringen av læreryrket. Under innflytelse fra næringslivets målstyringsideologi, er skolen i ferd med å kveles av skjemabasert planlegging, kontroll, vurdering, rapportering og møter. Fra en videregående skole har jeg sett skjema der lærerne bl.a. skal vurdere elevens sam- Foto: Utdanning arbeidsevne, kreativitet og toleranse. Elevene på sin side skal også på egne skjema vurdere om læreren er rettferdig, stresset, engasjert, omsorgsfull, etc. Dette er å trampe inn i enkeltmenneskets urørlighetssone, med skjemaet som passerseddel. Og skjemaveldet skal organiseres, administreres og evalueres. Jeg spør meg selv: Hvilke skoleledere får vi i en slik skole? Statistikere og byråkrater? Mens de levende og glødende, de som alltid ser eleven først, forsvinner. OG LÆRERNE hva gjør de? Brenner inne med sin frustrasjon, søker seg til andre yrker eller gjør opprør? Jeg skulle ønske det siste skjedde. Jeg tror vi trenger et læreropprør i norsk skole, som denne gang ikke handler om lønn og leseplikt, men om forpliktelsene overfor elevene og yrket. Vi må våge å fastholde og kjempe for en visjon om skolen som et rom som først og fremst er til for barnas og de unges skyld. Et rom som verken er oppbevaringssted eller forberedelsesanstalt, men som har egenverdi i kraft av å være et sted der menneskelig vokster skjer. TIL VÅR TIDS BÅRD SKOLEMESTER vil mødre og fedre si: Her kommer jeg med et lite barn som vil lære å leve. Mon tro om vi er i stand til å se den enkelte elev, slik Bård Skolemester gjorde? > Med beste hilsen Inge Eidsvåg Har du et budskap til mange lærerstudenter, send det til oss! Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Thorvald Meyers gate OSLO redps@utdanningsforbundet.no Heidis matspalte Etter en lang dag på forelesning er det ikke alltid like givende å skulle finne på noe fristende til middag. Jeg håper at du gjennom denne spalten kan få noen tips. I hver utgave vil jeg presentere en middag samt en dessert, ev. kake. REKE-WOK, til 2 personer 1 pk. frosne wokgrønnsaker paprika (gjerne flere farger) sjampinjong ev. andre grønnsaker du vil ha med nudler (ikke krydder) reker (1 boks) lettrømme eller creme fraiche hvitløk, salt og pepper Tilbehør: Tzatziki 1 revet agurk ca. 2 dl naturellyoghurt hvitløk etter smak Tilberedning: Stek de frosne grønnsakene i stekepanna (helst wokpanne, men kan også bruke vanlig stekepanne). Skjær opp de andre grønnsakene. Kok nudlene (uten krydder). Tilsett sjampinjongene til slutt. De har kortest steketid. Sil rekene. Tilsett dem deretter med nudlene og lettrømme/creme fraiche. Hvitløk og krydder etter smak. Må ikke stekes for lenge! Tørre reker er ikke godt. Serveres varm sammen med avkjølt tzatziki, loff og en god hvitvin. Drikke: Hvitvin (eks. Black Tower, Golden Green) eller en musserende vin. Ønsker du alkoholfritt prøv Mozell. Dessert: Friterte bananer til to personer: 3 4 bananer sukker og kanel etter smak is Framgangsmåte: Skjær bananene på tvers. Legg dem i stekepanna. Stekes på svak varme. Tilsett sukker og kanel etter smak. Serveres varme sammen med is. Raskt og lettvint, og ikke skrekkelig usunt... Vel bekomme! Heidi Andersen DETTE ER FORRESTEN IKKE HEIDI Foto: Øyvind Nordhagen/Okular Web-adresser (alle departementene) Viktige datoer 1. JULI: PS får nytt kontor i samme bygg som Utdanningsforbundet. Den nye besøksadressen vil da bli Hausmanns gate 17 i Oslo 1. JULI: Ny leder og nestleder i PS tiltrer 21. MAI: Moren til Ronny har bursdag. PS gratulerer 7. JUNI: Danmark- Norge i EM-kvalifisering JULI: Quartfestivalen 24 25

13 bill.mrk: kjekk, ung mann. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Thorvald Meyers gate 7, 0555, Oslo, telefon: , faks: , ps@utdanningsforbundet.no Foto: Øyvind Nordhagen/Okular