Nr. 7. Hvilke resultater jakter vi på? Ta entreprenørskap på alvor! Vant voldgiftssak Vurdering som kultur. September 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 7. Hvilke resultater jakter vi på? Ta entreprenørskap på alvor! Vant voldgiftssak Vurdering som kultur. September 2010 www.nslf."

Transkript

1 Nr. 7 September Hvilke resultater jakter vi på? Ta entreprenørskap på alvor! Vant voldgiftssak Vurdering som kultur

2 elektroniske BS tjenester BIBBI Autoriteter Bibbi Katalogdata BS Film & Bok BS Globus BS Mediestrøm BS Novelle & eventyr Emner i skjønn for GS Emner i skjønn for VGS Bibbi Autoriteter gir en alfabetisk og systematisk oversikt over BS' emne- og personautoriteter Bibbi Katalogdata er en base med bibliografiske poster som kan hentes inn i egen katalog BS Film & Bok er en base med filmer som bygger på en bok BS Globus er en base som gjør det enkelt å finne fram til bøker og andre medier om bestemte steder BS Mediestrøm er en gratis RSS-tjeneste som gir oversikt over de nyeste bøkene innen ulike emner som katalogiseres hos BS BS Novelle & eventyr gir oversikt over hvilke bøker novellen/ eventyret finnes i Emner i skjønn for GS er en base med skjønnlitterære barne- og ungdomsbøker for grunnskolen ordnet etter utvalgte emner Emner i skjønn for VGS er en base med skjønnlitterære bøker for videregående skole ordnet etter utvalgte emner

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009: 5934 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2010 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder Tegneserie Ekspert med rektor-råd...5 Hva skal en lærers kvalifikasjoner måles mot, spør arbeidsrettsekspert og BI-professor Bjørn Eriksen. Inn på tunet...6 Selnes skole, på Kvaløya i Tromsø kommune, satser på alternative læringsarenaer. Hvilke resultater jakter vi på?... 8 Vi har et utdanningssystem med 4 separate enheter, ulike tradisjoner og ulik arv. Er dette egentlig brikker som ikke passer sammen? spør professor Sølvi Lillejord. Refleksjoner rundt ledelse...10 Mange faktorer spiller inn med henblikk på ledelse av en skoleklasse med ungdommer eller ledelse av mennesker generelt. I denne kronikken ser Espen Øverkil Åsland nærmere på noen generelle prinsipper for ledelse av mennesker og spesielle prinsipper i forhold til ledelse av ungdommer. Vurdering som kultur...12 Oppvekstsenteret i Øksendal er norsk deltaker i Comenius-prosjektet SAIL, som er et samarbeidsprosjekt mellom seks europeiske land. Prosjektet har som mål å bedre elevenes læring gjennom å forbedre lærernes vurderingspraksis i klasserommet. Norsk skole i Spania med stort nettverk...16 Den Norske Skole Costa Blanca i Spania legger sterk vekt på internasjonalt samarbeid både med norske skoler og skoler i andre verdensdeler. Reise kjerringa...18 Gode fagresultater uteblir og det gode læringsmiljøet er truet i norsk ungdomsskole. Vi har gått nok maratonaktige reformetapper. Nå må vi legge stein på stein for å bygge en bedre skole, skriver fylkesleder i NSLF, Omar Mekki, i denne artikkelen. Humor på alvor...20 På offensiven for skolelederne...22 Ledelsesperspektivet med nye lederdelegasjoner og lederansvar, lønnsproblematikk for ledere med fokus på relasjonslønn, rekruttering og kompetanse ble våre viktige argumenter i meklingsmøtet, forteller Odd Eirik Jensen, hovedtillitsvalgt for NSLF i Bergen. De gikk til pendelvoldgiftssak mot kommunen og vant. Skolen må ta entreprenørskap på alvor...24 Verdiskapingen skjer i økende grad i service- og tjenestesektoren og kunnskapsbaserte virksomheter. Vi trenger en robust og helhetlig kultur for nyskaping, og dette må starte i skolen, sier administrerende direktør i HSH, Vibeke Hammer Madsen. Kongelig åpning...26 H.K.H. Mette-Marit åpnet Rommen skole- og kultursenter. Skolelederen

4 Forbunds L E D E R E N En sommer er over Slik sang Kirsti Sparboe i min ungdom. Siden den gang virker det som om somrene stadig raskere er over! Også som rektor syntes tiden fra elever og lærere tok ferie, og til de møtte opp på skolen igjen, stadig kortere til tross for at batteriene mine syntes å trenge lenger tid til lading enn tidligere. Det er allerede gått uker siden store og små elever stilte til skolestart. De aller fleste spente og forventningsfulle med håp om at dette skoleåret skulle bli både spennende og lærerikt. Heldigvis blir dette håpet innfridd for de aller fleste, men vi vet også at en god del elever dessverre stiller på startstreken med manglende selvtillit og overbevisning om at de ikke duger, uansett hvor mye de prøver. Det kan medføre at mange av dem har tapt allerede før de passerer startstreken. Hvordan kan skole og hjem i samarbeid møte denne utfordringen? Hva kan vi gjøre for å endre selvbildet og skape tro på egne evner og muligheter? Enkle svar på dette finnes ikke. Men en ting er jeg sikker på voksne som bryr seg, som lytter, har positive og tydelige forventninger, stiller realistiske krav, støtter og følger opp har stor mulighet for å lykkes med å skape gnist av håp hos de unge. Og når gnisten er tent er mye gjort! Tidlig innsats er blitt et mantra når det gjelder satsing på barn og unge. Betydningen av å sette inn tiltak tidligst mulig enten det gjelder faglige eller sosiale utfordringer, vektlegges på alle nivå. Språkstimulering i barnehage, gode overgangsordninger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag, gode kartleggingsverktøy, større voksentetthet, kompetanseheving av lærere og ledere og tilbud om leksehjelp er noen av flere viktige tiltak som en har tro på skal gi positiv effekt. Tydelige krav og forventninger på alle nivå og godt samarbeid mellom skole og hjem er også av stor betydning. En styrking av ungdomstrinnet med blant annet tett oppfølging, god rådgivning og mer målrettet samarbeid mellom ungdomsskole og videregående opplæring vil også være gode tiltak for å sikre de unge mulighet til å ta gode og kvalifiserte fremtidsvalg. Gode og reflekterte valg både til videregående opplæring og til høyere utdanning fordrer et godt og enhetlig vurderingssystem gjennom hele grunnopplæringen. Vurderingssystemet på elevnivå har naturligvis som formål å måle elevenes læringsutbytte. Men like viktig er det at vurderingssystemet gir godt grunnlag for oppfølging og forbedring av læringsarbeidet. Det er ingen hemmelighet at det norske vurderingssystemet ikke alltid gir et entydig og korrekt mål på elevresultatene. Vi kan ikke slå oss til ro med at bruk av karaktersystemet, er lærerens privatsak. Eksempler på at klager på eksamenskarakterer fører til at en besvarelse vurdert av en sensor til karakteren 3, av en annen sensor gis strykkarakter, finnes det flere av. Det gir grunn til å frykte at vurdering i litt for stor grad avhenger av lærerens skjønn og mangel på standardisering. En 5-er må være en 5-er uavhengig av lærer, skole eller geografi! Norge deltar nå i en OECD-studie der det etterspørres en gjennomgang av deltakerlandenes evaluerings- og vurderingssystem. Den norske rapporten er nettopp oversendt OECD. Det blir interessant å følge dette arbeidet videre. I beste fall kan det føre til utvikling av et mer rettferdig, transparent og enhetlig vurderingssystem som bidrar til bedre læringsutbytte for elevene på alle nivå og mer kvalifiserte utdannings- og yrkesvalg! Med ønske om et godt nytt skoleår! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 7-10

5 Ekspert med rektor-råd: - Slik gjør dere en riktig ansettelse Arbeidsrettsekspert Bjørn Eriksen er professor ved BI og rådgiver for Norsk Skolelederforbund i konfliktsaker for forbundsmedlemmene. Av Modolf Moen Under NSLFs utvidede ledermøte i starten av juni, holdt Eriksen et flere timer langt foredrag om læreres fortrinnsrett til ny stilling og ansettelser av lærere. Blant områdene som arbeidslivseksperten viet særlig oppmerksomhet, var begrepet den best kvalifiserte læreren og læreransettelser. Hva er kvalifikasjoner? Hva skal en lærers kvalifikasjoner måles mot, spurte Eriksen, og kom selv med en tredeling som svar på spørsmålet. Utdanning, praksis og personlige egenskaper er det som skal telle. Avveiningen mellom utdanning og praksis er alltid viktig og vanskelig, forklarte Eriksen, og utfordret oppfatningen av at lang praksis bør veie tyngst. Lang praksis er selvfølgelig en fordel, men en lærer som har vært i jobben i tjue år uten å ha etterutdannet seg, er ikke nødvendigvis dyktigere enn en ferskt utdannet lærer med gode personlige egenskaper, argumenterte Eriksen. Jeg tror ikke jeg ble en særlig bedre jurist av å ha jobbet i tjue år, sammenlignet med da jeg hadde ti års erfaring, eksemplifiserte eksperten med glimt i øyet. Personlige egenskaper er av gjørende Av personlige egenskaper som er viktige for læreren, fremhevet Eriksen ni punkter. En god klasseleder, formid lingsdyktig, samarbeidsdyktig, lojal, glad i barn og ungdom, organisert, disiplinert, endringsvillig, arbeidsmiljøskapende og tolerant for et visst konfliktnivå. Eriksen avsluttet redegjørelsen med å ta til orde for at den personlige egnetheten på mange måter er den viktigste faktoren for den best kvalifiserte læreren. Eriksen brakte mange nye tankekors til bordet da han tok for seg regler og prosedyrer for ansettelse av lærere. Enhver kandidat har krav på en effektiv og rettferdig saksbehandling, forklarte juristen. Hvis en referanse sier noe ufordelaktig om kandidaten, skal kandidaten ha mulighet til samtidig imøtegåelse av påstanden, sjansen til å gi sin versjon. Sørg for korrekt saksbehandling av søkere og ansettelser Eksperten understreket også viktigheten av å skriftliggjøre og dokumentere gangen i en ansettelsesprosess, for å unngå at underkjente kandidater kan klage og få underkjent ansettelser pga formell saksbehandlingssvikt hos den som an setter, altså rektor. Til sist understreket Eriksen viktigheten av ikke å stole utelukkende på jobbintervjuet som den eneste bakgrunn for en ansettelse. Test kandidaten Intervjuet sier ikke alt, referanser og formelle vitnemål må eksamineres, og det å sette en kandidat på en praktisk test, kan være gull verdt, forklarte professoren. Test læreren i klasserommet som en del av ansettelsesprosessen for å se om vedkommende er en dyktig klasseleder, samt har det riktige engasjementet for barn og ungdom. Slik har dere best mulig grunnlag for å gjøre en riktig ansettelse, oppfordret Bjørn Eriksen. n Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , Skolelederen

6 Inn på tunet Det utvidede klasserommet som læringsarena 5. trinn følger gården gjennom ett år. De besøker gården 6 ganger inkludert en gang på høsten i 6. Her skal de følge med på hva som skjer på gårdsbruket i de forskjellige årstidene. De skal også konsentrere seg om dyr, skog og trær, bartrær og juletradisjoner. De anvender matematikk, vekt og mål, i forhold til kua. De fører statistikk og foretar utregninger i forhold til mat. Dette er en konkretisering som ikke bare er nyttig for teorisvake elever! De studerer vær og vind og lærer om kart og kartforståelse. De har skolehage også; de sår frø på skolen om våren og drar ut og planter dem på gården. Fagleder Mette K. Alstad Østvik og rektor Wenche Skallerud ønsker å gi bidrag til økt læringslyst og engasjement ved å variere med alternative opplæringsarenaer. Tekst: Tormod Smedstad Elevene får kniv i første klasse Selnes skole ligger på Kvaløya i Tromsø kommune. Den har ca. 150 elever fra 1. til 7. trinn. At de satser på det utvidete klasserommet som læringsarena her, er vel ikke så rart. Her har de fjæra rett nedenfor skolen og fjellet stiger bratt opp på andre siden. De har gapahuk og bruker nærområdet systematisk i lærings arbeidet. De deler ut kniv til elevene i første klasse. Gårdsbruk finnes også i nærheten, og det er det vi skal skrive om her. Opplegget som er kalt Inn på tunet er nemlig et samarbeid med Slåttnes gård. Det er gitt kommunal støtte til prosjektet og flere av skolene på Kvaløysletta er med. Erfaring med praktiske oppgaver Gården brukes både i allmennpedagogisk og spesialpedagogisk sammenheng. Vi vil motvirke at skolen blir for fjern og uaktuell og tror at dette opplegget er med på å gi et bidrag til mer engasjement og læringslyst, sier rektor Wenche Skallerud. Vi har hatt en samtale med henne og fagleder Mette K. Alstad Østvik. De legger vekt på at barn får med seg erfaringer og opplevelser på gården som de har nytte av både i skolehverdagen og seinere i livet. De får erfaring med å utføre praktiske oppgaver. Dette opplegget gir også unike muligheter i forhold til fagplanen og kompetansemål, sier Østvik. Kompetansemål Som allmennpedagogisk tilbud har Selnes skole gårdsbesøk på 3. og 5. trinn. På 3. trinn er temaet små dyr på gården, og dette går inn som en del av kompetansemålene i natur- og miljøfag. Det er for øvrig mange dyr på gården; melkekyr, okser, kalver, geiter, hester, høns, kaniner, marsvin og hund. 3. trinn er på gården to ganger i året, 1 dag på høsten og 1 dag på våren. Kalving, mating og stell står på programmet. Det er innredet undervisningsrom på gården og Østvik forteller at både hun og en av samarbeidspersonene på gården har tatt etterutdanning på Universitetet for miljø- og bioteknologi (Ås) i faget Gården og kysten som læringsarena. Ved å bruke det lokale næringsgrunnlag i undervisningen styrker man forståelse av lokalmiljøet og hvordan det fungerer, undervisningen får et mer praktisk tilsnitt og elevene opplever en sterkere tilhørighet. Hvis de skal ta vare på miljøet, må elevene ha erfart, sier Østvik. Spesialundervisning Skolene på Kvaløya bruker også gården i spesialpedagogisk sammenheng på 6. og 7. trinn. De samarbeider med PPT for å finne ut hvilke barn som vil profitere på å bruke dager på gården med mer praktiske oppgaver. PPT har gjort seg godt kjent med gården, og opplegget der inngår i elevenes IOP-er. Noen elever er der annenhver uke noen ikke så ofte. Det er aldri mer enn fire elever samtidig slik at det blir tid til å ta seg av hver enkelt. Dyra gir direkte tilbakemelding og stiller på en måte absolutte krav. Her må en lære seg at aggresjon ikke er noen fruktbar løsning, påpeker Østvik og Skallerud. Rektor nevner et eksempel med en elev som hadde skrivevegring, men som skrev flere sider logg fra gården! Erfaringslæring Klasserommet er ikke en naturlig læringsarena for alt. Professor Tom Tiller er en av skolens samarbeidspartnere når det gjelder å utvikle erfaringslæring. Det er viktig fordi elevene 6 Skolelederen 7-10

7 Nicklas Lorentzen steller kaninen. lærer på forskjellige måter; noen er mer praktisk anlagt. Den sosiale settingen mellom elevene endres også når de er på gården, og flere elever får anledning til å vise sine ferdigheter. Her skal en omsette teori til praktiske ferdigheter, noe som er nyttig for alle elever. Vi har fått tilbakemeldinger fra elever som har funnet igjen læringsgnisten ved å være med på dette. Vi mener at dette burde være ideelt for arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet, sier Skallerud. Hun er opptatt av å se helheten i det 13-årige skoleløpet. Vil en større fleksibilitet med hensyn til læringsarenaer, og en mer variert pedagogikk på barnetrinnet, føre til økt Fredrik Worum tar i et tak med trillebåra. læringslyst og bedre motivasjon gjennom hele skoleløpet? Skolen ønsker et samarbeid med forskningen og har søkt midler gjennom Landbruksdepartementet til et pilotprosjekt for å følge elevene fra barne trinnet, gjennom ungdomstrinnet og inn i den videregående skolen. Kan tiltak som Ungt entreprenørskap (lokal næringsutvikling)/ Inn på tunet være med på å redusere frafallet i den videregående skolen? Vil det ha noen inn flytelse på næringsutviklingen i kommunen? Vi satser en god del på uteskole og alternative læringsarenaer, men det er viktig at det er et læringsperspektiv på dette. Det er likevel ikke alt læringsarbeid en kan måle på en prøve dagen etter, vi må også ha et lengre perspektiv. Variasjon er et stikkord. Vi må ikke legge opp til bare lange, teoritunge dager. Barn lærer på mange forskjellige måter, og det er viktig å finne en balanse i forhold til formaltrening. Den generelle delen av læreplanen må vi også ha med oss, avslutter rektor Skallerud. n Skolelederkonferansen Skolen i digital utvikling november 2010 Thon Hotell Arena Lillestrøm For skoleledere, skoleeiere, lærerutdannere og skoleansvarlige hos fylkesmennene. Digital dannelse og digital dømmekraft for alle. Hva er skoleledelsens ansvar? Vurdering og skoleledelse for kunnskapsutvikling i det 21. århundret IKT og eksamen Om strategi for digital kompetanseutvikling, samarbeid og samhandling Unges bruk av nye medier og konsekvenser for fremtidens læring Klasseledelse i den digitale skolen IKT og samfunn de neste 10 årene noen skoleutfordringer Program og påmelding: Jobbnorge.no UN D ERVISN IN G Skolelederen

8 Hvilke resultater er Skolen skal være full av liv så hvorfor denne jakten på resultater? Slik innledet professor Sølvi Lillejord sin forelesning på Skolelederdagene i slutten av juni. Hvilke resultater er det vi jakter på? Tekst og foto: Tormod Smedstad Professor Sølvi Lillejord tok utgangspunkt i The School and Society (1910) hvor John Dewey viser hvor tilfeldig utdanningssystemet har blitt utformet. De forskjellige trinnene i systemene har ulike historiske oppkomster. Universitetet er en arv fra middelalderen som ivaretok utdanning for aristokratiet og eliteprofesjoner som medisin, jus og teologi. Håndverklaugene hadde en annerledes måte å videreføre kunnskap og lære på. Dagens utdanningssystem hviler både på arven fra universitetet, som har hatt mest prestisje, men også på arven fra yrkesfagene. Grunnskolen ble etablert på tallet med det siktemål å gi opplæring i kristendom og enkle skriveog regneferdigheter. Målet var at man skulle kunne bli konfirmert og klare seg i samfunnet. Videregående skole ble etablert på 1800-tallet med utgangspunkt i et mer markedsstyrt behov; velutdannet arbeidskraft til næringsliv og offentlig sektor. Barnehagen har også blitt en del av dette systemet i utgangspunktet var det en oppbevaringsinstitusjon for å sikre foreldre muligheter til å arbeide. Som vi ser er det snakk om tre vesensforskjellige tradisjoner. Vi betrakter det imidlertid som ett system som vi forventer skal henge sammen. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo arrangerer hvert år i juni Skolelederdagene. Professor Sølvi Lillejord, som er instituttleder på ILS, avsluttet konferansen med foredraget Jakten på resultater. Passer brikkene sammen? Vi har altså et utdanningssystem med 4 separate enheter, ulike tradisjoner og ulik arv. Er dette egentlig brikker som ikke passer sammen? Kan det være en god forklaring på en del av de problemene vi strir med? Vi har et utdanningssystem med 4 separate enheter. Passer brikkene egentlig sammen? 100 år etter Dewey har vi beveget oss fra en nasjonal politisk utforming av utdanningen til en internasjonal. OECD har blitt en viktig maktfaktor. Det snakkes nå om employability og literacy. Utdanningen skal med andre ord sikre at man blir ansettbar. Man skal kunne forholde seg til skriftlige og muntlige tekster, i en bredere betydning enn det å lese og skrive. Man snakker om kunnskapsøkonomi heller enn kunnskapssamfunn. Nødvendigheten av innovasjon og den globale konkurransen fører til kamp om de beste hodene. Kunnskapen skal gi oss bedre helse og sikre velferd. Utdanning skal hjelpe oss gjennom miljøkriser 8 Skolelederen 7-10

9 det vi jakter på? og finanskriser. Betydningen av å jobbe med barn og unge i utvikling er tonet ned; individers markedsverdi er i fokus. Dette påvirker hele utdanningssys temet. Idealet Det lages en forestilling om et idealpuslespill; ideelt sett har vi et utdanningssystem der bitene skal passe sammen! Vi prøver å få terrenget til å passe med kartet, sa Lillejord. I utdanningssektoren er det imidlertid mange og motstridende mål, men man målstyrer utdanning på linje med andre sektorer. Overordnet myndighet formulerer mål som formidles nedover i systemet, og skal realiseres i underliggende organer. Resultatene analyseres så av overordnet myndighet. De som arbeider i organisasjonen må forstå og fortolke målene. Det er svak kultur for tilbakemeldinger i utdanningssystemet. Det er kanskje ikke så rart når det består av brikker som ikke passer sammen? Det er ikke lett å kommunisere mellom enhetene. Hva er så målene? Lillejord har analysert formålsparagrafen. Den sier noe om historisk og kulturell innsikt og forankring og viser betydningen av at skolen ivaretar de grunnleggende verdiene. Spørsmålet blir hva som er målbart, hvordan og hvorfor det skal måles. I følge formåls paragrafen skal skolen gi historisk og kulturell innsikt og forankring. Videre: utvide kjennskap til og forståelse av na sjonal kulturarv og gi innsikt i kulturelt mangfold. Skolen skal fremme demokrati, likestilling og vitenskaplig tenkemåte. Elevene skal utvikle kunn skap, ferdigheter og holdninger for å mestre sine liv og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal lære seg å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Noe av dette kan måles, men det som måles i dag er om elevene utvikler kunnskap og ferdigheter for å kunne delta i arbeid, samt kunn skapsmål og kompetansemål (literacy and employability). Er det dette som driver oss i jakten på resultater i skolen? Er det slik at vi definerer resultater for snevert? Vi kan være sta og insistere på at skolen har et utvidet mandat, sa Lillejord. Kvalitet i skolen Kvalitetsutvalget ( ) legger vekt på strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Byråkratiet har en tendens til å standardisere og forenkle, og resultatkvalitet har uten tvil blitt den viktigste og overordnete. Det er klart: Ingen kan nekte for at læringsutbytte er viktig. Idrettsutøvere vet imidlertid at det ikke bare er resultatet en må fokusere på. Prosessen er vesentlig. I skolen får ikke prosesskvaliteten den nødvendige oppmerksomhet, påpekte Lillejord. Prinsippet bak standardisert testing (Nasjonale prøver) kan ikke være at skoler som klarer å forbedre resultatene skal hedres, mens de andre skal avskiltes. I Norge er distriktspolitikk og skolepolitikk nøye sammenvevd. I følge de siste stortingsmeldingene er det skoleeier som skal hjelpe skolene til å forbedre resultatene. Dette forutsetter avansert pedagogisk kompetanse på sentralt og lokalt nivå. Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Målstyringspyramiden er en annen problemdimensjon. Det er overordnet myndighet som analyserer resultatene og formidler dem nedover i systemet. Det er ikke like enkelt å forstå resultatene slik at man lærer av dem. Overordnet myndighet stiller krav om bedre prosesser. De pedagogiske prosesser etterspørres; tilbakemelding, veiledning, klasse ledelse, vurdering og mellommenneskelige ferdigheter. Gode prosesser, for eksempel i form av relevant tilbakemelding, er også en forutsetning når man skal forbedre resultatene. Hvordan honorerer vi kunnskap? I Norge har vi et særegent og tvetydig forhold til kunnskap. Mens mange nasjoner har høytidelige seremonier rundt avslutningen av et skoleløp, har vi russetid. Lærerstudenter kvitter seg ofte med bøkene sine når de er ferdige med ut danningen. Det er et spørsmål om andre land har et mer prosessuelt syn på kunnskap enn vi har å kunne noe handler ikke bare om å være quizmestre, men også om å kunne inngå i kunnskapsprosesser. Konsekvens for skoleledere Vi må ta formålsparagrafen på alvor, skolen er forpliktet til å oppfylle alle mål. Ikke alle mål skal eller bør vurderes, men alle skal innfris, påpekte Lillejord. For å oppnå gode resultater er gode prosesser en forutsetning. Det handler om å jobbe med mennesker som skal lære og utvikle seg. I reformen av lærerutdanningen er prosesskunnskap tydeliggjort. Læreryrket og praksis skal profesjonaliseres; her er både den erfaringsbaserte og den vitenskapsbaserte kunnskapstradisjonen like viktige. En sentral del av profesjonskunnskapen er å finne ut hvordan de gjensidig kan befrukte hverandre. Bedre undervisning innebærer så mange ting; pedagogisk praksis er svært kompleks, og vi må bidra til å utvide undervisningsbegrepet. Hvordan gi gode tilbakemeldinger? Hvordan styrke vurderingskom petansen? Hvordan bruke testresultater på måter som er produktive for elevene og for skolen? n Skole Barnehage Pleie og omsorg Skolelederen

10 KRONIKK Refleksjoner rundt ledelse Tekst: Espen Øverkil Åsland, Lektor, Tangen vgs Mange faktorer spiller inn med hen blikk på ledelse av en skoleklasse med ungdommer eller ledelse av mennesker generelt. Jeg skal i det følgende ta en nærmere kikk på noen generelle prinsipper for ledelse av mennesker og spesielle prinsipper i forhold til ledelse av ungdommer. Den faktoren som kan hende har aller størst betydning er den situasjonsbestemte ledelsen hvor lederen/læreren raskt må bedømme hvordan situa sjonen bør håndteres. Professor Thomas Nordahl bruker i sin bok Eleven som aktør begrepet intui sjon som viktig i denne sammenheng. Intui sjon kan vel ofte høres ut som et lite vitenskapelig begrep, men intuisjon baseres på de kunnskaper og erfaringer vi har og er ikke bare en tilfeldig magefølelse. De beslutninger vi tar konfereres raskt med vår erfarings- og kunnskapsbakgrunn, dvs. situasjoner vi har vært i før, hendelser vi selv har opplevd, positive og negative opplevelser hvor vi selv har erfart god eller dårlig (klasse)ledelse, og kunnskap vi har tilegnet oss om hvordan (klasse)ledelse bør foregå. Skal man påstå at det finnes en idealløsning på (klasse) ledelse, må det være at man bør være autoritativ samtidig som man respekterer og har omsorg for elevenes/medarbeidernes individualitet og har struktur og kontroll i situasjonen. Begrepet autoritativ må ikke sammenblandes med det å være autoritær, som betyr at man utøver makt uten å ha omsorg for de menneskene man skal være lederskikkelse for. Den type ledelse som må ligge til grunn og fungere som basis for den situasjonsbestemte ledelse, er strategisk ledelse. Strategisk ledelse bygger på forskningsresultater og en god leder må orientere seg med henblikk på hvilke forhold og sammenhenger som er styrende for hvordan man bør opptre i ulike situasjoner. Oppdatert kunnskap sammen med lederens/ lærerens egen erfaringsbakgrunn er en kombinasjon som borger for kvalitativt god ledelse. Når det gjelder den spesifikke klasseledelse i en undervis ningssituasjon, så er det essensielt at læreren gir tydelige instruksjoner og beskjeder slik at elevene vet hva som er målet med undervisningsøkten. Dette fordrer også god planlegging av arbeidet som skal foregå ettersom struktur har en tendens til å avle struktur. Dersom lederen/læreren har en strukturell og planmessig tilnærming til hvilke resultater som skal komme ut av arbeidet, vil også sjansen øke for at medarbeiderne/elevene viderefører denne strukturen i sitt arbeid. Struktur vil også være med på å skape ro og orden ettersom alle har kunnskap om hvilke arbeids oppgaver og kompe tansemål som skal utføres og nåes. En faktor som spiller inn er eierskap til pro sessene i forhold til hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres. Mennesker er mye lettere å lede og motivere dersom de har vært delaktige i prosessene forut for arbeidet som skal utføres, og at de har et reelt eierskaps forhold til arbeidsoppgavene. Det vil også være viktig å re ferere til hvilken sammenheng og helhet arbeidet inngår i i forhold til hvordan arbeidsprosessen vil få reelle positive konsekvenser for videre jobb- og livssituasjon. Uttrykket den fødte leder blir ofte brukt om mennesker som viser seg flinke til å organisere, administrere og engasjere andre mennesker. Uttrykket den fødte lærer er også mye brukt. Hva ligger i disse uttrykkene? Hvor mye som er arv og hvor mye som er miljømessig betinget vil vel de lærde strides om til evig tid, men et spørsmål som er viktig kan være om det er mulig å studere seg til å bli en god leder/ lærer. Er det ikke mange som er gode ledere uten å ha åpnet en teoribok, og er det ikke mange som har blitt bedre ledere ved å studere ledelse? Kombinasjonen av til nærmet autodidakte ledere og det å ha et reflektert forhold til strategisk og situasjonsbestemt ledelse, er muligens det optimale. Autodidakte ledere har gjerne x-faktoren, talent eller genetiske fordeler som gjør at de blir omtalt som fødte ledere. Er kanskje de mest reflekterte og beste lederne de som er best til å trekke essensiell lærdom ut av observert utøvd ledelse? De evner rett og slett å ekstrahere det prinsipielt riktige ut av situasjoner som de selv har vært en del av eller observert. De har også gode kommunikative ferdigheter, og en forhandlende stil som kombinerer autoritative avgjørelser med omsorg for individet. Alt kan læres, men kunsten består i å gjøre teori om til praktisk håndverk i reelle situasjoner. Relasjonell ledelse er kanskje en form for ledelse som fungerer veldig godt i praksis, men kan være vanskelig å lese seg til. Etablering og utvikling av relasjoner blir bestemt av den subjektive opplevelsen til og av mennesker. Intensjonen av utøvd ledelse kan være god, men den emosjonelle opplevelsen hos den andre personen kan være en annen. Derfor er en viktig lederferdighet empati. Rela sjonelle prinsipper i et ledelsesperspektiv er tillit og anerkjennelse av individets livsverden og ivaretakelse av dets integritet, som er et begrep intro dusert av filosofen Edmund Husserl. Positiv utøvd ledelse vil da være at den andre personen opplever å bli tatt på alvor for sin individualitet. Utvikling av den relasjonelle kvaliteten vil være avgjørende for den samhandling og kommunikasjon som skal finne sted. Ros og dermed anerkjennelse av innsats er et grunnleggende behov hos ethvert menneske og stimulerer mennesker til å ville yte mer. I følge professor Thomas Nordahl vil en lærer med gode rela sjoner til elever oppleve mindre atferdsproblemer. Det høres jo innlysende og enkelt ut, men krever at en lærer/leder har god selvinnsikt i forhold til de relasjonene som utvikles med elevene eller medarbeiderne. Som nevnt ovenfor er empati, respekt for individets livsverden, tillit, anerkjennelse, kommunikasjon og samhandling viktig i en leder/lærer medarbeider/elev-relasjon. Inn sikt i teorien om symbolsk interaksjonisme (George Herbert Mead) kan også være en fordel for en leder som ønsker å få økt kunnskap om evnen til å ta en annen persons perspektiv. Han mener at vi må søke å leve oss inn i hvordan andre vurderer oss. Da vil det være enklere å korrigere egen atferd og dermed også øke muligheten til å påvirke andres atferd i positiv retning. God ledelse må være individ orientert og ikke betrakte mennesket som del av en kollektiv organisme. n 10 Skolelederen 7-10

11 Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Visma Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst

12 We are SAILing Fra v. Bjørn Melling, førstelektor i pedagogikk Høgskolen Stord/Haugesund, Synnøve Tangen, rektor Øksendal oppvekstsenter, Trine Kurseth, rektor sin stedfortreder og teamleder mellomtrinnet, Mattis Bjørsvik, kontaktlærer 4. og 5. trinn, leder for kulturgruppa ved oppvekstsenteret og Nils Bjørsvik, rådgiver pedagogisk senter Sunndal (foto: Tormod Smedstad). Vurdering som kultur Vi har blitt mye mer bevisst på hvordan vi starter og avslutter en time og hvordan vi gir tilbakemeldinger, sier rektor og lærere på Øksendal oppvekstsenter. Tekst: Tormod Smedstad Det var samlet mye kompetanse på Øksendal oppvekstsenter da Skolelederen var på besøk. Foruten skolens rektor og to lærere var både høyskole og pedagogisk senter representert. Oppvekstsenteret er norsk deltaker i Comeniusprosjektet SAIL som er et samarbeidsprosjekt mellom seks europeiske land. Prosjektet har som mål å bedre elevenes læring gjennom å forbedre lærernes vurderingspraksis i klasserommet. Prosjektet følges av et forskningsmiljø knyttet til Høgskolen i Stord/Haugesund og Karmøy, og erfaringer og teori deles på jevnlige møter landene i mellom. Oppvekstsenteret har jobbet systematisk med å forbedre sin vurderingspraksis. Sett utenifra vil jeg si at opp - vekstsenteret er på vei fra å bruke vurdering som verktøy til å få til vurdering som kultur, sier Nils Bjørsvik fra pedagogisk senter i Sunndal. Og det er vel ingen dårlig attest. Systematikk og refleksjon over egen praksis er viktige elementer for å få dette til, føyer Bjørsvik til. Kjennetegn på god vurderingskompetanse I forbindelse med Comenius-samarbeidet ble Sunndal og Høgskolen Stord/ Haugesund, utfordret til å lage noen få, viktige kjennetegn på god vurderingskompetanse. Tanken var at alle deltakerlandene i prosjektet skulle ta utgangspunkt i disse kriteriene. Skole og høyskole ble etter hvert enige om seks kriterier. Her slås det fast at undervisningstimen skal ha en planlagt struktur og starte med et klart fokus på læringsmål. Timen skal avsluttes med en oppsummering av hva som er lært. Kriteriene sier videre noe om at læreren skal gi tilbakemelding som støtter elevenes læring og som gir informasjon om læringsmål og suksesskriterier i skolefag. Læreren må vise fram hvordan de gode eksemplene ser ut. Dette må selvsagt kommuniseres i et språk som elevene forstår. Et viktig element er at elevene må få hjelp og trening i å vurdere sitt eget arbeid og produkt. Et mye omtalt metaforskningsarbeid, som de newzealandske forskerne John Hattie og Helen Timperly har foretatt, viser faktisk at dette med elevens evne til egenvurdering gir best effekt i den formative vurderingen, sier Meling. Meling trekker også fram at det må gis tilbakemelding som fremmer elevenes refleksjon. Hvis for eksempel eleven på spørsmål om hva han tenker på når 12 Skolelederen 7-10

13 Øksendal oppvekstsenter ligger i Sunndal kommune. Her har de til sammen 60 barnehagebarn og elever, og det er et mål at disse skal bli kjent med turterreng og fjell i nærheten av skolen i løpet av skoletida. På bildet ser vi lærer Erik Innvik og Rita fra 2. trinn ved Prestgardssetra (foto: Synnøve Tangen). En annen tur, Storhaugen på 1180 m, er en tur for de eldste elevene. Målet er at alle elevene kommer seg opp dit i løpet av mellomtrinnet. han hører ordet påskelilje, svarer frøken, må han/hun ikke bli møtt med feil svar. Læreren må stille videre spørsmål som inviterer til tenkning og utforsking. Bruk mer åpne spørsmål og følg opp elevsvar ved å utfordre andre elever. God tilbakemeldingspraksis innebærer Hei å klargjøre mål, melde tilbake hvordan eleven ligger an i forhold til målene og gi faglige råd og innspill om veien videre. Jeg vil ha inn Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen i etterkant av PALS. Litt usikker på hvordan det blir, om det er best å ha det som overskrift og så PALS-konfer- mellomtrinnet og Mattis Bjørsvik, kontaktlærer, utgangspunkt i de nivådelte uketestene forteller: Vi har blitt mye og kriterier for måloppnåing. Gjennom mer bevisst på hvordan vi starter og dialog med elevene blir vi flinkere til å av slutter en time og hvordan vi gir tilpasse oppgavene, og vi kan påvirke tilbakemeldinger. Vi har nå månedlige elevene til å velge oppgaver som gjør at Synnøve ansen Tangen, under eller rektor om på oppvekstsenteret, det er blir samtaler best å med ha det elevene rett om etter både PALS-konferansen, det de må strekke seg så litt. det Elevene blir får slik; også PALS og (Positiv Bjørn Meling atferd, forteller støttende at sosiale læringsmiljø og det faglige. og Disse samhandling samtalene trening i skolen) i å vurdere - konferansen seg selv gjennom 2010 forskning og forelesninger av professorene kan vare 10 til 20 minutter og er en del tilbakemeldingene på uketestene. Bjørsvik Paul Black og Dylan Wiliam fra King s College i London har vært inspirerende faglig påfyll i forbindelse med SAIL-prosjektet. Black og Wiliam har gått igjennom over 500 artikler om av undervisningstiden i arbeidsavtalen vår. I disse samtalene tar vi blant annet og Kurseth framholder at de har blitt mer kritiske på egen tidsbruk: vurdering og finner overveldende dokumentasjon i undersøkelser på at PALS-konferansen 2010 formativ vurdering fremmer læring. Lærernes læring Rektor Tangen er opptatt av å arbeide tett med forskning for å utvikle skolens kompetanse så også i dette vurderingsprosjektet. Læringsfremmende, klasseromsbasert vurdering betyr i praksis å tolke og samtale om læringsmålene i hvert enkelt fag slik at de blir meningsfylte for elevene. Dernest handler det om å etablere rutiner og undervisningsog vurderingsmønster som har innebygd regelmessig sjekk av hva elevene kan om et emne på forhånd og hva de mestrer av faglige utfordringer underveis, sier hun. På skolen har de for øvrig utarbeidet en egen og fyldigere sjekkliste for god vurderingskompetanse. Den fungerer som en nyttig påminning og brukes også i medarbeidersamtalene som utgangspunkt for veiledning. Hvordan har de så arbeidet med dette på skolen? Trine Kurseth, teamleder på (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) september Sted: Oslo Kongressenter, Youngsgate 11, 0181 Oslo Hovedforedrag: Implementing PBIS: Organization and System Change Dean Fixsen, Universitetet i North-Carolina, USA Implementation Drivers and Coaching Competence Dean Fixsen, Universitetet i North-Carolina, USA Læring i motbakke: Barn i krise og barn som lever under harde vilkår. Kan vi skjerme dem mot skolens motvind og klabbeføre? Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi Bergen Påmelding innen 4. september Seminaravgift: 1500,-. Lunsj er inkludert begge dager. Mer informasjon om konferansen, program og elektronisk påmelding finner du på Praktiske spørsmål rettes til Ingrid Madslien Skolelederen

14 SAIL er et Comenius-prosjekt som Pedagogisk senter Sunndal og Øksendal oppvekstsenter deltar i. SAIL står for Student Assessment Improves Learning. Samarbeidspartnerne i prosjektet er: PPS på Karmøy, Høgskolen Stord/Haugesund, Department of Education and professional Studies King s College i London, Gymnasium Humpolec i Tsjekkia, Department d Educacio i Catalunia (Spania), Instituto Comprensivo i Bergamo (Italia) og Pædagogisk Centre Albertslund, Danmark. Øksendal oppvekstsenter ligger i idylliske omgivelser. bruker vi tid på det som gir mer læring? Rektor Tangen understreker at de planlegger skoleåret nøye gjennom sin årsplan og at denne blir et virkemiddel i skoleutvikling og lærernes læring. Her legges for eksempel tema for teoripåfyll og reflek sjon sammen med kollegene inn. Det skal være tid til og planlegge og tid til å evaluere. Alle møter er planlagt, felles tema er med og prøver lagt inn. I tillegg blir alle ukeplanene hengt opp på personalrommet slik at det er lett å følge med på hva hvert trinn har på programmet. Læringsutbytte Rektor forteller at hun følger nøye med på hver elevs utvikling. På skolen oppretter de en utviklingsprofil for alle elever der de samler resultat fra kartleggingsprøver og uketester. Disse brukes aktivt i den formative vurderingen og danner også et godt grunnlag for foreldresamtalene. Her får Johannes tilbakemelding fra sin lærer Trine Kurseth. (Foto: S. Tangen) Meling sier at det lenge har vært motstand mot å forske for mye på læringsutbytte i Norge av frykt for at slike data kan bli brukt til å rangere skoler etter engelsk mønster. Men når det er elevens eget ståsted som er referansepunkt, blir kunnskap om dette viktig for å løfte eleven. HSH og deltakerne fra Sunndal har for øvrig gjennomført en undersøkelse på oppvekstsenteret, og en kontrollskole i samme distrikt, hvor det er sjekket ut både hvordan elevene opplever at lærerne følger opp vurdering for læring og hvordan lærerne vurderer sin egen praksis. Mange har kommet et godt stykke på vei. Elevene har i undersøkelsen tatt stilling til i hvilken grad læreren forteller hva de skal lære i timen, om læreren sjekker at de har lært noe av det skulle lære i slutten av timen, om læreren gir råd og tips om hvordan de kan gjøre det bedre neste gang osv. Undersøkelsen viste at elevene på denne skolen, som har jobbet systematisk med vurderingskultur over lengre tid, har blitt mer kritiske og flinkere til å vurdere lærernes praksis. De ønsker gode tilbakemeldinger og blir dermed pådrivere til bedre vurderingspraksis. n 14 Skolelederen 7-10

15 Musee du Louvre, Paris Foredlet gjennom flere år og hypermoderne! Et biblioteksystem med skjulte skatter; små gullkorn som ligger i løsningen! Bibliofil er foredlet gjennom mange år nå, i tett samarbeid med de som bruker det til daglig drift av biblioteket. Men samtidig: Bibliofil er hypermoderne, med bruk foto: av de siste teknikker og løsninger. BIBLIOFIL er bygd for fremtiden; et system du kan vokse med. Man river ikke det som er solid. Man bygger videre på det. Så også med Bibliofil. levert av Bibliotek- Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larvik Telefon: Telefaks: Inter nett: www. bibliofil. no E- post: bibliofil. no

16 Norsk skole i Spania Den Norske Skole Costa Blanca samarbeider med andre norske skoler i utlandet, med spanske skoler, Trinidad og Tobago, med norsk høyskole og norske videregående skoler. Tekst og foto: Harald Vingelsgaard Den Norske Skole Costa Blanca er en privat skole, eid av stiftelsen Fundacion Noruega Costa Blanca. Skolen er bevisst på markedsføring og omdømmebygging. Foreldre «shopper» skoleplass. De reiser fra skole til skole før de bestemmer seg. Derfor er det viktig med et positivt førsteinntrykk. De fleste elevene finner skolen på nettet. Det betyr at vår skole må dukke opp når elever og for eldre søker etter norsk skole i Spania. Men fornøyde elever og foreldre er de beste markedsførere vi kan få, sier rektor Lithell. Knut Lithell har vært rektor her siden Da han overtok var skolen nedslitt, og den hadde bare 50 elever. Han har vært med på å bygge opp en levedyktig skole med om lag 180 elever fordelt på barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Dette er den eneste norske videregående skole som gir full utdanning til og med fagbrev i ut landet. Internasjonalt samarbeid Den Norske Skole Costa Blanca i Spania legger sterk vekt på internasjonalt samarbeid. Skolen er blant annet med i et nettverk av norske skoler i utlandet. Disse har etablert en skoleeierforening, GNUF (Godkjente Norske Utenlandsskolers Forening). Skoleledere og styreledere møtes tre ganger i året for å drøfte felles utfordringer i forhold til det å være en norsk skole i utlandet. Alle skolene benytter Fronter som digital plattform, og kommuniserer digitalt gjennom Leder forum i Fronter, forteller rektor Knut Lithell. Knut Lithell tok ett år permisjon fra Brevik skole i Porsgrunn da han begynte som rektor i Spania i Han er der enda. Nå føler han at han trives så godt, og er blitt såpass gammel, at han ikke flytter tilbake til Norge igjen. Skolen er også en del av UNESCOs ASP-nettverk. Det vil si at skolen har en internasjonal profil. I forbindelse med internasjonalisering, samarbeider vi med spanske skoler og en skole i Trinidad og Tobago. Annet hvert år arrangerer skolen ekskursjon til Trinidad og Tobago hvor elevene går på skole i Port of Spain og bor privat. Elever fra Trinidad og Tobago 16 Skolelederen 7-10

17 med stort nettverk har gjenvisitt hos oss, sier Lithell. Skolene jobber med felles prosjekter, for eksempel vann og slavehandel. Samarbeid med Norge De har også et samarbeid med Høgskolen i Vestfold, hvor lærerstudenter får praksis i Spania. I helsefag er skolen knyttet til Rogaland fylkeskommune som ønsker å få flere elever til dette faget. Elever kommer fra Norge til Spania for å ta sin praksis i norske helseinstitusjoner som ligger i Alicante. Den Norske Skole Costa Blanca følger Kunnskapsløftet både på grunn- og videregående skole. Skolen har godkjenning som norsk privatskole og må følge norsk privatskolelov. På videregående skole har vi godkjenning for Studiespesialiserende og Helseog sosialfag, samt VG1 og VG2 helsearbeiderfag. Elevene på helse- og sosialfag har praksis på norske og spanske helseinstitusjoner i forbindelse med prosjekt til fordypning, sier Lithell. Han legger til at skolen på videregående tilrettelegger slik at vi har et bredt spekter av fagtilbud, mye mer enn størrelsen skulle tilsi. Lærerne underviser mer enn arbeidstidsavtalen tilsier. Dette gjør lærerne frivillig fordi vi da kan undervise i små elevgrupper og fungere som veiledere for elevene. Hver kontaktlærer har ikke mer enn åtte til ti elever. Det betyr at kontakten mellom lærer og elev blir tettere. Lithell forklarer at det blir mindre etterarbeid når lærerne underviser i grupper på fem til ti elever. Dette tas ut i mer undervisning slik at tilbudet til elevene blir best mulig. Foruten internasjonalisering har skolen følgende pedagogiske satsningsområder: systematisk elevutvikling, lesestimulering og pedagogisk bruk av IKT. Spaniaboom Den norske skole Costa Blanca fikk den store fremgangen da spaniaboomen kom fra år 2000 og fremover. Svært mange nordmenn reiste til Spania for å bosette seg der. Området Alfas del Pi i regionen Alicante, hvor skolen ligger, er et av de mest populære stedene for nordmennene. Der har det vært nordmenn i 40 år. Spanskopplæring er selvfølgelig viktig for skolen. Elevene får opplæring i spansk allerede fra 1. klasse på grunnskolen. Dette kommer i tillegg til timetallet i Kunnskapsløftet. Elevene kan få formell utdanning på linje med skolene som spanjolene driver. Elevene fra den spanske skolen kan fortsette i det spanske utdanningssystemet. Spansk skole for nordmennene er også et bidrag til å integrere nordmenn i det spanske samfunnet. n 1003_Skolelederen :52 Side 1 Enklere hverdag for lærer og elev: Lærere fortviler ofte over elevenes PC-bruk i timene og de pedagogiske begrensningene som driften setter. Maskinene kan være infisert med ukjent forurensing, en får ikke testet nye digitale verktøy eller gjort installeringer. Skanix Illusion sikrer enkeltmaskiner i over 150 kommuner for å holde datamaskinene klare til det daglige arbeidet. Når maskinen startes opp på nytt, vil alt være som det opprinnelig var. Det kan tilpasses hvilke mapper på harddisken som kan holdes åpne slik at arbeidet eleven lagrer blir bevart. Skanix Network Suite med Classroom Manager Elevers bruk av PC i klasserommet er læreres store utfordring. Hva eleven faktisk bruker tiden på er vanskelig å vite. Nettverksløsningen er et pedagogisk styringsverktøy som gir læreren klasseromsstyring, ledelsen eksamenskontroll og IKT-ansvarlig en stabil og enkel driftsløsning av alle PC-er til undervisning. Skanix Network Suite har også effektive nettverksverktøy. Kartverksveien Hønefoss Telefon Telefaks Skolelederen

18 Vi må reise kjerringa Gode fagresultater uteblir og det gode læringsmiljøet er truet i norsk ungdomsskole. Vi har gått nok maratonaktige reformetapper. Nå må vi legge stein på stein for å bygge en bedre skole. Tekst: Omar Mekki, skoleutvikler i Stiftelsen IMTEC, og fylkeslagsleder i Norsk Skolelederforbund Hordaland Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil lage en stortingsmelding om ungdomsskolen. Dette initiativet ønskes velkommen av mange aktører i skoleverket. For det er all grunn til å tro at ungdomsskolen trenger et kraftig løft. Det er også all grunn til å tro at arbeidet må utføres gjennom konkrete tiltak og massiv dugnadsånd. Det er ingen grunn til å tro at løpet er kjørt. Vi har for lengst stukket fingeren i jorden. Norsk ungdomsskole trenger et betydelig løft, både faglig og psykososialt. Vi har gått nok maratonaktige reformetapper nå. Dagen har kommet for å ta de små, men effektive skrittene mot en bedre ungdomsskole. De gode verktøyene har vi allerede det er bare å sette i gang! Rapportering stjeler tiden De seneste PISA-resultatene viser at norske ungdomsskolelever er blant de ti svakeste i tretti land i de fleste kjernefag. Tidsbruksutvalget (nedsatt av KUF for å se på tidsbruken til lærere og skoleledere) viser at norske skoleledere kun bruker en tredjedel av arbeidsdagen sin til det de egentlig er til for pedagogisk ledelse. Resten av tiden drukner i driftsoppgaver og et massivt rapporteringsvelde. TALIS-rapporten fra OECD viser at det er kun i fem av tjueto land at lærerne får dårligere pedagogisk oppfølging enn i Norge. Alarmerende tall fra Senter for adferdsforskning viser at fra femte til sjuende trinn har mobbingen økt med 144 prosent fra 2004 til Hold motet oppe Kan vi vedkjenne oss dette? Det er lett å miste motet når ansatte i skoleverket blir møtt med slike tall. Ringvirkningene av slike rapporter kan være destruktive, og de kan gå på yrkesstoltheten og motivasjonen løs for både lærere og skoleledere. Men vi får ikke snudd denne trenden ved å stikke hodet i sanden, eller ved å vise til hvor høyt trivselsnivå vi har i skolen. Problemet er reelt, og vi må ta grep! Først av alt, når skoleverket skal endres er det viktig og ikke gape over for mye. Et overkommelig antall endringer i løpet av en tre til syvårsperiode kan være hensiktsmessig. Endringene bør følges av både krav og støtte fra skoleeier; bare slik mobiliserer vi nok motivasjon hos dem som endringene gjelder lærere og skoleledere. Det er viktig å ikke forhaste seg, endringer krever, i skolen som ellers i samfunnet, både tid og ressurser. Få frem spisskompetanse Kommunene må være seg sitt ansvar bevisst, og dyrke frem skolefaglig spisskompetanse. Skolefaglig ansvarlige i kommunene skal ikke være retrettstillinger. Disse er, i like stor grad som skoleledere og lærere, for frontkjempere å regne i kampen for en bedre norsk ungdomsskole. For å sikre skolefaglig kompetanse i små kommuner, kan det i mange tilfeller være fornuftig å etablere et samarbeid på tvers av kommunene. På tide å virkelig få alle med Det virkelige krafttaket i norsk skole må settes inn for de svakeste elevene. De tjue prosent svakeste elevene opplever ikke at parolen «alle skal med» stemmer, de faller like fullt fra. For det første er det et holdningsspørsmål. Svake elever trenger ikke hele tiden å bli konfrontert med alt de ikke kan. Hva de faktisk kan, er vel så interessant. Mentaliteten bør her være som ellers i livet at hvis noe ikke fungerer, så prøv noe annet. De svakeste elevene vil tjene på at vi forlater idealene om en teoritung skole. Her må idealer vike for virkeligheten. For svake elever er ikke engelsk eller norsk fordypning nødvendigvis av det gode. For disse elevene vil en mer praksisnær opplæring kunne være mer verdifull. Det viktigste er mestring og læring. Her må opplæringslov og læreplanverk gi rom for mer tilpassede løsninger, og et nærmere samarbeid mellom skole og næringsliv kunne gitt gode resultater. Læringsgleden Å få tilbake valgfagene i ny drakt er et konkret tiltak som vil mobilisere både engasjement og resultater hos store elevgrupper. Flere elever etterlyser mer valgfrihet i skolen. Det er mange veier til 18 Skolelederen 7-10

19 Er skolen best tilpasset jentene? Rom; du kan bli gagns menneske på flere vis i dag. Dessuten må vi ikke fristes til å overteoretisere fag som i utgangspunktet er praktiske. I håp om å gi mer ballast tar vi i stedet vekk læringsgleden. En bedre løsning er å innføre arbeidslivsfag for alle, samt gi adgang til å skape tydeligere profilskoler eller klasser med sitt eget renommé og egen ekspertstatus. Vi må dessuten se på muligheten for å trappe opp en nivådeling i kjernefagene. Det er ikke et sunnhetstegn ved norsk skole at de flinkeste kjeder seg i timene. Det er heller ikke et sunnhetstegn at de svakeste sliter med å holde hodet over vannet. Tidlig innsats og tilpasset opplæring blir sentralt i forhold til å heve norske elevers resultater. Det er behov for kontinuerlig lese- og skrivediagnostisering gjennom hele skole løpet ikke bare på de laveste trinnene. Ta guttene på alvor Faresignalene som viser at den norske skolen er i ferd med å bli for jentetilpasset må tas på alvor. I noen timer kan det være hensiktsmessig med kjønnsdelte grupper for å fremme læring. Kanskje må vi også tilpasse fagstoff og litteratur til guttenes interesser. En fastere leksestruktur vil også kunne hjelpe en del gutter med å sikre sin egen læringsprogresjon. Mer fysisk aktivitet og bevisst het rundt mat og ernæring i skolen er også viktig, for begge kjønn, selvsagt. Som nevnt er tidspresset stort i skolen. Vi trenger flere timer til undervisning, og skolen må skjermes for alle gode formål som vil ha sin del av oppmerksomheten. Fagpresset på lærerne er massivt. Dette kan gå ut over både motivasjon og aller farligst tid til å gjennomføre den generelle delen av læreplanen. Gull av gråstein Elevoppfølging og ivaretakelse av hele mennesket må ikke miste fokus. Dette arbeidet er selve bumerket ved norsk skole. Et preg vel verdt å være stolt over. Byråkratiet rundt fraværsføring og såkalt «gyldig grunn», samt arbeidsmengden og papirmøllen som omgir ordningen med dagens eksamen, bør sees nærmere på. Stjeler disse for mye tid slik at vinningen går opp i spinningen? Samarbeidet mellom ungdomsskoler og videregående skoler bør videreutvikles. «Gull av gråstein»-rapporten (2010) viste at vi tidlig kan identifisere hvem som kommer til å falle fra i videregående skole. Det er de elevene som har dårligst karakterer og som skulker mest i 10. klasse. Et målrettet samarbeid og en forenkling av prosedyrene for overføring av informasjon mellom ungdomsskole og videregående skole vil være til stor nytte. Vi har nok utredninger Alle disse tiltakene er konkrete og vil, slik jeg ser det, kunne bedre den norske skolen. Ingen av tiltakene trenger å bli utredet i det vide og det brede før de prøves ut. Vi har reist nok skyskrapere i form av reformer og læringsstrategier. Nå må vi legge stein på stein for å bygge en bedre skole. n Skolelederen

20 HUMOR PÅ ALVOR Jakob-Øyvind Reinertsen humorolog og skoleleder har i mange år vært opptatt av humorens rolle i kommunikasjonen mellom oss som mennesker og i vårt møte med det som skjer. Han er bl.a. opptatt av den vennlige humoren som ressurs for godt arbeidsmiljø og for kreative prosesser. Reinertsen er mye brukt som kurs- og foredragsholder. (E-post: I en illustrasjonstegning til utfordringer knyttet opp mot hva som kreves for at den digitale kommunikasjon på arbeidsplasser skal fungere, kan en se en sjef besøke kontoret til en av sine underordnede. I taleboblen står følgende: Du må begynne å lese eposten. Jeg sa deg opp for 14 dager siden. Tegningen, som ble laget for en god del år tilbake, sier ikke bare noe om den ansattes forhold til sin PC, men kanskje vel så mye om sjefens forhold til sine ansatte. Viktigheten av å oppleve seg sett av sin leder har som kjent lenge vært et sentralt tema innenfor organisasjonstenkning. Interessant for vinklingen i denne spalten er det at det fins sterke holdepunkter for at bruk av humor kan være en utmerket måte å praktisere dette på. Det er med rette blitt sagt at det å bli spøkt med på den godartede måten er en ypperlig måte å bli fortalt på at en er OK og at en blir satt pris på. Av flere måter å uttrykke behovet for å bli tatt på alvor som ansatt i en virksomhet på, syns jeg følgende er en av de bedre. Den har i noen år vært underpunkt i visjonen ved en av våre videregående skoler: De som jobber her skal føle seg sett, akseptert, anerkjent og utfordret. Når en leder deler den vennlige humoren med sine ansatte, er det som regel en annen måte å si til dem på at hun eller han er oppmerksom på og setter pris på deres tilstedeværelse. Det er blitt sagt at når en spøker med noen, er det en alternativ måte å si Jeg liker deg på. Samtidig er det også en måte å formidle til dem på at en har en viss tiltro til deres evne til å skjønne en spøk og sette pris på denne. I tillegg kan det jo også ligge en viss utfordring for mottakeren i det å bli spøkt med. En måte å vurdere graden av humor hos mennesker på er jo nettopp å undersøke hvor lett de oppfatter et humorpoeng. Det legges i fagmiljøer større vekt på dette enn på evnen til selv å kunne fortelle/gjenfortelle vitser og gode historier. For noen er dette til stor trøst. Jeg har selv i forbindelse med foredrag ofte fått lettelsens sukk mot meg når jeg med tyngde har hevdet at det er mulig å være en stor humorist uten å være i stand til å fortelle en eneste vits, nettopp fordi det dypest sett handler om noe annet og mer enn dette. En annen måte for en leder å vise at han eller hun verdsetter ansatte på er også å respondere positivt på deres forsøk på å være morsom, så lenge dette ikke skjer på bekostning av kollegaer eller andre som det er viktig å forholde seg til på den gode måten. For like viktig som det er for en leder at den humoren en selv eksponerer er av det godmodige slaget, er det å vise samme holdning til den humoren som produseres av andre i miljøet. Den ironiske, uempatiske humoren hører ikke hjemme på arbeidsplasser som vil gjøre krav på å være gode for de som holder til der. Men at humor er viktig og uvurderlig som en del av kommunikasjonen i et arbeidsmiljø, kommer ingen utenom. n 20 Skolelederen 7-10

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014 VIRKSOMHETSPLAN - for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014 Visjon: - resultater gjennom samhandling. Hovedmål for videregående opplæring: - vi bidrar til at Telemark står fram som et kunnskapsfylke

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Berit Dahl Prosessveileder Senter for Livslang Læring Utdrag fra rammeverket: UH skal bidra med kompetanse og faglig veiledning i nettverkene. Det faglige bidraget

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer