Forskningsaktivitet ved Akershus universitetssykehus 2012

Transkript

1 Forskningsaktivitet ved Akershus universitetssykehus 2012

2 Innholdsfortegnelse Innledning 1. Doktorgrader 5 2. Publikasjoner 7 3. Publikasjoner og doktorgrader de siste fem år 8 4. Publiserende forskere 9 5. Nasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid Innvilgelse av eksterne forskningsmidler Innvilgelse av interne forskningsmidler Fremragende forskningspris Fag og forskningsdag for befolkningen Innovasjon 21 Vedlegg 1: Organisasjonskart for forskning 22 Vedlegg 2: Forskningsgrupper 23 3

3 Innledning Resultatene i denne rapporten over forskningsaktiviteten ved Akershus universitetssykehus er hentet fra CRIStin (Current Research Information System In Norway). Denne databasen inneholder vitenskapelige publikasjoner som gir uttelling i de resultatbaserte finansieringssystemene for forskning. I tillegg presenteres en oversikt over doktorgrader som er rapportert til NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). I rapporten synliggjøres også antall publiserende forskere og deres forskingsproduksjon, forskernes kjønns- og alderssammensetning, samt hvilke samarbeidspartnere forskerne har nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til doktorgrader og publikasjoner er tildeling av forskningsmidler en viktig måleparameter for forskning. Rapporten inneholder derfor en oversikt over hvilke forskere og forskningsgrupper som har fått tildelt intern og ekstern finansiering basert på konkurranse. I henhold til Helse- og omsorgsdepartementets retningslinjer inkluderes ikke populærvitenskapelige publikasjoner, bokkapitler eller annen formidling av forskningsresultater i rapporten. Lørenskog, 20. august Hulda Gunnlaugsdottir Administrerende direktør 4

4 1. Doktorgrader Tabell 1 gir en oversikt over de 20 ansatte på Ahus som disputerte i 2012, mens tabell 2 viser en oversikt over antall doktorgrader per divisjon. Tabell 1: Ansatte ved Ahus som disputert i 2012 Kandidat 5 Hovedveileder Divisjon Bente M. Weimand Birgitta Hedelin Divisjon for psykisk helsevern Karen T. Haugstvedt Sidsel Graff- Iversen Enhet for utvikling Inger Cathrine Kann Hilde Lurås Forskingssenteret, HØKH Samantha S. Adams Anne Eskild Forskingssenteret, HØKH og Kvinneklinikken Liv Ariane Augestad, Knut Stavem Forskningssenteret, HØKH Elisabeth K. Bjelland Malin Eberhard- Gran Forskningssenteret, HØKH Kim Rand-Henriksen Knut Stavem Forskningssenteret, HØKH Bård Stuen Lundeland Yngvar Gundersen Kirurgisk divisjon Tittel Experiences and Nursing Support of Relatives of Persons with Severe Mental Illness From helplessness between "either - or" to confidence in "both - and". Experiences of selfunderstanding among people living with longlasting health problems The general practitioners behaviour and role in the prescription of drugs to home-dwelling elderly Mental health, fetal growth and childbirth Influence of construct-irrelevant factors and effects of methodological choices on EQ-5D health state valuation Pregnancy-related pelvic girdle pain: reproductive risk factors and prognosis Influence of construct-irrelevant factors and effects of methodological choices on EQ-5D health state valuation Inflammatory responses in stress and trauma. Impact on Toll-like receptor 4 signalling Inger Helene Nådland Karin Toska Kirurgisk divisjon The role of teh calf muscle venous pump in exercise hyperaemia Per-Henrik Randsborg Asbjørn Årøen Kirurgisk divisjon Fractures in Children; Aspects on health service, epidemiology and risk factors Memona Majida Amelie Trope Mari Ellstrøm- Eng Christine Monceyron Jonassen Kvinneklinikken Kvinneklinikken Three and four dimensional perineal ultrasound in the assessment of the pelvic floor muscle and pelvic organ descent Fødselshjelp og kvinnesykdommer: "Testing for human papillomavirus and cervical neoplasia Jan Erik Berdal Fredrik Müller Medisinsk divisjon Airway colonization, pathogenesis and prognosis in mechanically ventilated patients Gunnar Einvik Torbjørn Omland Medisinsk divisjon Biological markers and cardiovascular risk factors in relation to Type D personality, major depressive disorder and anziety disorders Ramune Grambaite Ivar Reinvang Medisinsk divisjon Preclinical and mild cognitive impairment: Neuropsychological profiles and biomarkers Kari Lima Tore Gunnar Abrahamsen Medisinsk divisjon The 22q11.2 Deletion Syndrome. Clinical, immunological, endocrine and dental aspects Helge Røsjø Torbjørn Omland Medisinsk divisjon The granin protein family in cardiac disease Per Selnes Tormod Fladby Medisinsk divisjon Understanding early events in Alzheimer's disease pathogenesis Lise Aagard Sørby Morten Jakobsen Medisinsk divisjon New insights into markers and mechanisms in colon cancer progression and metastasis Maria Vistnes Geir Arve Christensen Medisinsk divisjon Cytokines and extracellular matrix in heart failure

5 Tabell 2: Antallet disputaser per divisjon Antall Medisinsk divisjon 8 Forskningssenteret (HØKH) 5 Kvinneklinikken 3 Kirurgisk divisjon 3 Divisjon psykisk helsevern 1 Enhet for utvikling, (Helsefremmende) 1 6

6 2. Publikasjoner Vitenskapelige publikasjonskanaler for helseforetak er rangert i tre kvalitetsnivå: Nivå 1: Godkjente vitenskapelige publiseringskanaler (1 poeng) Nivå 2: Spesielt anerkjente vitenskapelige tidsskrift (3 poeng) Nivå 2A: Seks verdensledende tidsskrift (10 poeng), henholdsvis The Lancet, Nature, Nature Medicine, Science, Jama og New England Journal of Medicine. I forbindelse med rapporteringen til CRIStin har Ahus totalt 238 artikler. Tabell 3 viser totalt antall vitenskapelige artikler fordelt på nivå 1 og nivå 2. I oppdragsdokumentet fra Helse Sør-Øst RHF er det satt som mål at minst 20 % av artiklene skal være på nivå 2/2A. Totalt er 21 % av artiklene fra Ahus på nivå 2. Tabell 3: Antall vitenskapelige publikasjoner etter nivå og totalt ved Ahus. Nivå 1 Nivå 2 Totalt Antall % Antall % Antall % Tabell 4 viser en oversikt over vitenskapelige artikler fordelt på divisjon. Tabell 4: Vitenskapelige publikasjoner per divisjon ved Ahus Totalt Nivå 1 Publ.poeng Nivå 2 Publ.poeng Barne- og ungdomsklinikken , ,3125 Divisjon for diagnostikk og teknologi , ,2338 Divisjon psykisk helsevern , ,4166 Enhet for utvikling, avd. helsefremmende 7 6 0, ,6000 Forskningssenteret, avd HØKH , ,9250 Kirurgisk divisjon , ,1375 Kvinneklinikken , ,9702 Medisinsk divisjon , ,3092 7

7 3. Publikasjoner og doktorgrader de siste fem år Tabell 5 og figur 1 og 2 gir en oversikt over publikasjoner og doktorgrader fra 2008 til Fra 2011 til 2012 har det vært en økning på 28 publikasjoner, dvs ca. 13 %. Antallet doktorgrader har mer enn fordoblet seg i samme periode. Tabell 5: Antall publikasjoner og doktorgrader siste 5 år Publikasjoner Doktorgrader , Figur 1: Utvikling i antall publikasjoner Publikasjoner Figur 2: Utvikling i antall doktorgrader: Doktorgrader

8 4. Publiserende forskere I tabell 6 og 7 viser antall publiserende forskere på Ahus basert på data hentet fra CRIstin. I henhold til definisjonen telles forskere som har publisert minst en vitenskapelig publikasjon med Ahus som forfatteradresse. Tabell 6 viser publiserende forskere fordelt på kjønn og gjennomsnittsalder, mens tabell 7 viser en tilsvarende oversikt per divisjon. Kun forskere som har vært forfatter/medforfatter på minst én vitenskapelig artikkel er inkludert i tabellen. Tabellen sier derfor ikke noe om hvor mange som har forskerkompetanse. Tabell 6: Publiserende forskere fordelt på kjønn og alder Menn Kvinner Totalt Antall Alder Antall Alder Antall Alder 97 47, , ,9 Tabell 7: Publiserende forskere fordelt på kjønn og alder per divisjon Menn Kvinner Antall Alder Antall Alder Barne- og ungdomsklinikken ,8 Divisjon for diagnostikk og teknologi 11 52, ,9 Divisjon psykisk helsevern 15 43,9 6 50,5 Enhet for utvikling, avd. Helsefremmende ,2 Forskningssenteret 12 43, Kirurgisk divisjon 23 47,0 9 42,6 Kvinneklinikken 4 52, ,6 Medisinsk divisjon 30 48, ,1 9

9 UiO OUS FHI UiB HAUKELAND SI NTNU STO UIT HIOA UNN VV SUS DIAKON LDS SIV OSTFSYK RBUP-ØS NIH NKVTS HELSEFONNA UMB HNR STAMI NOKC Andre 5. Nasjonalt samarbeid Figur 3 viser en oversikt over norske institusjoner som Ahus forskere sampubliserer med. Publikasjoner som har en forfatteradresse som viser til en norsk institusjon og dermed gir uttelling for institusjonen i form av publikasjonspoeng, er i denne sammenheng regnet som sampublikasjoner. Figur 3: Sampublisering med norske institusjoner

10 6. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid er viktig for forskningsmiljøene. I oppdragsdokumentet fra Helse Sør- Øst RHF er det satt som mål at minst 40 % av publikasjonene skal ha internasjonalt samarbeid. I 2012 gjaldt dette nær 32 % av artiklene publisert av Ahus forskere. For å telle som internasjonalt samforfatterskap må en vitenskapelig artikkel ha minst én internasjonal forskningsinstitusjon som forfatteradresse. Tabell 8 viser antall vitenskapelige artikler med internasjonalt samforfatterskap, mens tabell 9 viser antall publiserende forskere med internasjonalt samforfatterskap. Tabell 8: Vitenskapelige publikasjoner med internasjonalt samarbeid Antall Prosent 75 31,5 Tabell 9: Publiserende forskere med internasjonalt samarbeid Antall Prosent 94 44,3 11

11 7. Innvilgelse av eksterne forskningsmidler I tabell 10 gis en oversikt over forskningsprosjekter som i 2012 ble innvilget eksterne forskningsmidler. Tabell 10: Prosjekter innvilget eksterne forskningsmidler Prosjekttittel Prosjektleder Divisjon Finansiert av A successful pregnancy: the role of human chorionic gonadotropin (hcg) Anne Eskild Kvinneklinikken Tumor hypoxia in rectal cancer - improving radiotherapy outcome by merging kinomics and funtional Anne Hansen magnetic resonance imaging Ree Medisinsk divisjon Clinical encounter communication between specialist health service professionals and ethnic minority patients The molecular profile of breast cancer patients; the participation of Ahus in the K.G. Jebsen Centre of Breast Cancer Research Pål Gulbrandsen Vessela Kristensen Forskningssenteret (HØKH) Medisinsk divisjon Helse Sør Øst Helse Sør Øst Helse Sør Øst Helse Sør Øst Effekt av omstilling på samhandling Hilde Lurås Forskningssenteret (HØKH) Helse Sør Øst A cultural taboo? The muted issue of alcohol abuse Anne Werner Forskningssenteret (HØKH) Forskningsrådet JPND - Biomarkers for Alzheimer's disease and Parkinson's disease - Norwegian part Tormod Fladby Medisinsk divisjon Forskningsrådet Dementia disease Initiation Tormod Fladby Medisinsk divisjon Forskningsrådet Is chiropractic spinal manipulative therapy by the Gonstead Method and Norsk efficient treatment option in migraine and cervicogenic Headache Michael Bjørn Russell Forskningssenteret (Head and Neck) kiropraktorforening Effekten av kiropraktorbehandlingen på migrene og cervikogen hodepine CEH Michael Bjørn Russell Forskningssenteret (Head and Neck) Ekstrastiftelsen (Norsk migreneforbund) Aase Bye og Trygve J.B. Hoffs fond Einar Andreas Sivertsen Kirurgisk divisjon Fond: Bye og Hoffs Clinical testing of chromogranin B as a heart failure biomarker Helge Røsjø Medisinsk divisjon Raagholtstiftelsen Senter for hjertesviktforskning - innvilget 3 prosjekter for 2012 Torbjørn Omland Medisinsk divisjon Senter for hjertesviktforskning Ny teknologi for reduksjon av plager som skyldes nedsatt sirkulasjon i bein hos eldre - Lørenskog sykehjem Jarlis Wesche og Børje Bjelke Kirurgisk divisjon/ Medisinsk divisjon Regionalt forskningsfond 12

12 Prosjekttittel Prosjektleder Divisjon Finansiert av Ikke-invasiv deteksjon av aggressiv endetarmskreft med funksjonell MRI Kathrine Røe Medisinsk divisjon Familien Blix Fond Kirurgisk behandling av lårhalsbrudd i god stilling hos pasienter 70 år og eldre. En prospektiv randomisert kontrollert studie som sammenlikner intern fiksasjon med skruer med hemiprotese To til fem års resultat ved kirurgi av isolerte bakre korsbåndskader sammenlignet med fremre korsbåndskader Filip Celestyn Dolatowski Kirurgisk divisjon Sophies Minde Ortopedi Christian Owesen Kirurgisk divisjon Sophies Minde Ortopedi Kneartroskopi hos barn og unge Intramedullær nagling vs platefiksasjon av dislokerte frakturer i midtre 1/3 av kravebenet. En prospektiv randomisert studie Einar Andreas Sivertsen Kirurgisk divisjon Sophies Minde Ortopedi Hendrik Frølich Fuglesang Kirurgisk divisjon Sophies Minde Ortopedi Langtidsresultater etter korsbensbrudd Aron Adelved Kirurgisk divisjon Sophies Minde Ortopedi 13

13 8. Innvilgelse av interne forskningsmidler En gang i året kan forskningsmiljøene ved Ahus søke om interne strategiske forskningsmidler. I ble det til sammen søkt om 18,5 millioner kroner fordelt på 56 søknader. 29 prosjekter ble tildelt midler og tildelt sum var 4,8 millioner kroner. Søknadene ble vurdert av eksterne fagpersoner som gir en samlet vurdering av den enkeltes søknads kvalitet og sett dette i sammenheng med sykehusets fag- og forskningsstrategi. I henhold til vedtatte rutiner ble de søknadene hvor begge de eksterne fagpersonene vurderte søknaden som sterkt anbefalt eller anbefalt innvilget. For de søknadene som ikke fikk tildeling, fikk søker tilsendt brev med kopi av vurderingsskjema fra de to eksterne fagpersonene. For de 29 søknadene som fikk tildeling, fikk prosjektleder tildelingsbrev og de eksterne fagpersonenes kommentarer. Felles forskningsutvalget oppfordret forskerne til å benytte disse tilbakemeldingene til å forbedre søknadene når det ble søkt om forskningsfinansiering fra Helse Sør Øst og andre eksterne kilder. Tabell 11: Prosjekter innvilget interne forskningsmidler Prosjekt tittel Prosjektleder Divisjon Avdeling Sum OnconomiRs as possible early biomarkers in breast cancer 14 Vessela Kristensen Forskningssenteret EpiGen- Molekylærbiologi Tissue engineering for repair of tympanic membrane defects Erik S Lie Kirurgisk divisjon ØNH avdeling MicroRNA candidates in hearth failure Torbjørn Omland Medisinsk divisjon Forskningsenheten Tumor hypoxia in rectal cancer - improving radiotherapy outcome by combining kinomics an functional magnetic resonance imaging Anne Hansen Ree Medisinsk divisjon Kreftavdelingen Hemming av Steroid-Sulfatase som et nytt behandlingsprinsipp for brystkreftpasienter Jürgen Geisler Medisinsk divisjon Anxiety disorders in children aged 7-12 years - association with neurodevelopmental delays/disorders and temperament/personality. A clinical case-control study The molecular profile of breast cancer patients; the participation of Ahus in the Jebsen center Hanne Kristensen Vessela Kristensen Divisjon for psykisk helsevern Forskningssenteret Onkologisk avdeling Regionsenter for barn og unges psykiske helse, R- BUP, Øst og Sør EpiGen- Molekylærbiologi Patient flow simulation models at Akershus University Hospital Fredrik A Dahl Forskningssenteret HØKH Med døden som eksplisitt eller implisitt tema - videoanalyse av legepasientsamtaler Anne Werner Forskningssenteret HØKH Angst for å føde - betydningen av tidligere aborthistorie Malin Eberhard- Gran Forskningssenteret HØKH Avdeling for fordøyelsessykdommer Aquaporins in early inflammatory bowel disease Andreas Rydning Kirurgisk divisjon Laparoscopic lavage vs. Primary resection as treatment for perforated diverticulitis Tom Øresland Kirurgisk divisjon Gastrokirurgisk avdeling

14 Prosjekt tittel Prosjektleder Divisjon Avdeling Sum Volar locked plating versus bridging external fixation Jan Erik Madsen Kirurgisk divisjon Ortopedisk avdeling Chromogranin A in heart failure Torbjørn Omland Medisinsk divisjon Forskningsenheten RNA expression analysis from formalinfixed paraffin-embedded liver tissue as a new tool in predicting treatment response to hepatitis C virus (HCV) treatment. Olav Dalgard Medisinsk divisjon Infeksjonsmed. avdeling Bedring av pasientsikkerheten i Barneog ungdomsklinikken Britt Nakstad Barne- og ungdomsklinikken BUK Modelling the spread of methicillinresistant Staphylococcus aureus - the effect of infection control strategies Truls Michael Leegaard Forskningssenteret EpiGen- Molekylærbiologi Mutation Screening of DNA Isolated from Formalin Fixed Paraffin Embedded Tumor Blocks Vessela Kristensen Forskningssenteret EpiGen- Molekylærbiologi Medication use and misuse among elderly transferred to hospital from the primery health services Christofer Lundqvist Forskningssenteret HØKH Menstruell migrene - en genetisk epidemiologisk studie Michael Bjørn Russell Forskningssenteret Head and neck Colorectal cancer - genetics and/or lifestyle? A study in young colorectal cancer patients - the infac-study Kari Almendingen Forskningssenteret Traume mot acetabulum og utvikling av artrose, med henblikk på etiologi og forebygging Olav Røise Kirurgisk divisjon Ortopedisk avdeling Pasienttilfredsstillelse ved postoperativ seksjon - en undersøkelse av kvalitet i pasientbehandling Three and four dimensional perineal ultrasound in the assesment of the pelvic floor muscle and pelvic organ descent Kristin Halvorsen Kirurgisk divisjon Samarbeid med Lovisenberg Diakonale Høgskole (prosjektleder) Marie Ellstrøm Engh Kvinneklinikken Kvinneklinikken Highly sensitive troponin testing in coronary artery disease Torbjørn Omland Medisinsk divisjon Forskningsenheten Prevention of cardiac Dysfunction during Adjuvant breast cancer therapy (PRADA) Torbjørn Omland Medisinsk divisjon Forskningsenheten Validitet av poliklinisk MSLT Knut Stavem Medisinsk divisjon Nevroklinikken Ab42 phagocytic assay Tormod Fladby Medisinsk divisjon Nevroklinikken Extent and severity of bowel and bile duct pathology after 20 years of inflammatory bowel disease with estimation of prognostic risk factors; In collaboration with the IBSEN - 20 years follow up study. Anne Negård Divisjon for diagnostikk og teknologi Aquaporins in early inflammatory bowel disease Andreas Rydning Kirurgisk divisjon Radiologisk avdeling Avdeling for fordøyelsessykdommer

15 9. Fremragende forskningspris Administrerende direktør tildeler i juni og desember fremragende forskningspriser til publikasjoner hvor førsteforfatter er ansatt på Ahus. En viktig hensikt med denne markeringen er å synliggjøre hvilken god forskning som produseres og publiseres på Ahus. Det er Felles Forskningsutvalg som med utgangspunkt i den tertialvise publikasjonsoversikten anbefaler hvilke artikler som tildeles prisen. Det er førsteforfatter som mottar prisen på vegne av de andre medforfatterne. Tildelinger i juni: 1. Klinisk stipendiat Arne Didrik Høiseth, Medisinsk divisjon. Høiseth AD, Neukamm A, Karlsson BD, Omland T, Brekke PH, Søyseth V. Elevated highsensitivity cardiac troponin T is associated with increased mortality after acute exacerbation of chronic obstructive pulmonary disease. Thorax. 2011;66(9): Sammendrag: Mange KOLS-pasienter har samtidig hjerte- og karsykdom, uten at dette nødvendigvis er kjent for pasienten eller behandlende lege. Tidligere studier har tydet på at hjertemuskelskade er hyppig under KOLS-forverringer som fører til sykehusinnleggelse, og at slik skade er forbundet med økt dødelighet. Generaliserbarheten av disse funnene har imidlertid vært usikker pga. mulige seleksjonsskjevheter i pasientutvalgene. For å unngå slike skjevheter undersøkte en forskergruppe på Ahus sammenhengen mellom hjerteskade og dødelighet i en uselektert gruppe av 99 KOLS-pasienter innlagt med forverring. Mange av pasientene hadde flere innleggelser i inklusjonsperioden, og det var observasjoner fra 219 hendelser tilgjengelig. Disse målingene ble analysert i en utvidet Cox overlevelsesanalyse. Hjerteproteinet troponin T ble påvist hos 97 pasienter, og hele 74 % hadde nivåer over det normale, dvs. over 14 ng/l. I løpet av knappe to års oppfølgingstid døde 58 % av pasientene. Økende konsentrasjoner av troponin T var forbundet med redusert langtidsoverlevelse: Lett forhøyet konsentrasjon (14-40 ng/l) ga 4,5 ganger økt dødelighet, og moderat forhøyet konsentrasjon 40 ng/l) ga hele 8,9 ganger økt dødelighet, selv etter justering for konfunderende faktorer. Årsakene til troponinstigningen og overdødeligheten er imidlertid ikke åpenbare. Betydningen av troponinstigning hos KOLS-pasienter må tolkes av den behandlende lege i hvert enkelt tilfelle, og behandlingen må rettes deretter. 2. Stipendiat Harald Hrubos-Strøm, Kirurgisk divisjon. Hrubos-Strøm H, Einvik G, Nordhus IH, Randby A, Pallesen S, Moum T, Omland T, Dammen T. Sleep apnoea, anxiety, depression and somatoform pain: a community-based high-risk sample. European Respiratory Journal. 2012;40(2): Sammendrag: Pasienter som får diagnostisert obstruktiv søvnapne (OSA) rapporterer ofte sympotmer på depresjon men det har ikke tidligere vært foretatt befolkningsbaserte undersøkelser av sammenhenger mellom psykiatriske diagnoser og OSA. Forskere fra Akershus Søvnapné Prosjekt har undersøkt hvordan OSA definert ved objektive målinger av antall pustestopp er 16

16 assosiert med angstdiagnoser, depresjon og somatoform smertelidelse. Deltakerne i studien ble rekruttert blant personer med høy risiko for OSA basert på et spørreskjema som ble sendt til personer i Akershus, Hedmark og Oppland vinteren Av disse ble 290 personer med høy risiko for OSA intervjuet med et psykiatrisk, diagnostisk intervju. Resultatene ble publisert i tidsskriftet European Respiratory Journal 22. mars. De viktigste funnene er at 1/3 av deltakerne oppfylte kriteriene til minst en psykiatrisk lidelse samt at psykiatrisk sykelighet var signifikant høyest blant høyrisikopersoner uten OSA. Studien fant ingen sammenheng mellom hver enkelt psykiatrisk diagnose og OSA. 3. Stipendiat Camilla Haavaldsen, Kvinneklinikken. Haavaldsen C, Tanbo T, Eskild A. Placental weight in singleton pregnancies with and without assisted reproductive technology: a population study of pregnancies. Human Reproduction. 2012;27(2): Sammendrag: Tidligere studier har vist høyere placentavekt og større placentavekt-/ fødselsvektratio i risikosvangerskap sammenliknet med normalt forløpende svangerskap. Svangerskap etter assistert befruktning er forbundet med økt risiko for komplikasjoner. Vi studerte sammenhengen mellom placentavekt, placentavekt-/fødselsvektratio og befruktningsmetode. Data fra Medisinsk fødselsregister ble brukt i studien. Alle enlingfødsler i Norge fra 22. svangerskapsuke i perioden ble inkludert i studien (n= ). I samme periode var det 8259 fødsler etter assistert befruktning. Vi regnet ut gjennomsnittlig placentavekt og placentavekt-/fødselsvektratio for 2-ukersintervaller i svangerskap med spontan og assistert befruktning. Gestasjonsspesifikk placentavekt og placentavekt-/ fødselsvektratio ble delt inn i kvartiler, og andelen svangerskap i laveste og høyeste kvartil ble beregnet både for spontane svangerskap og for svangerskap etter assistert befruktning. Med spontane svangerskap som referanseverdi, beregnet vi også odds ratio for å være i laveste og høyeste kvartil av placentavekt. Gjennomsnittlig placentavekt var høyere og placentavekt-/fødselsvektratio var større i svangerskap etter assistert befruktning enn i spontane svangerskap uavhengig av gestasjonslengde. Svangerskap etter assistert befruktning var overrepresentert i høyeste kvartil av placentavekt og i høyeste kvartil av placentavekt-/fødselsvektratio gjennom hele svangerskapet. Odds ratio for å være i den høyeste kvartilen av placentavekt var 1,37 (95 % CI 1,30-1,45) etter justering for gestasjonslengde, fødselsvekt, paritet, barnets kjønn, mors alder, preeklampsi og diabetes. Separate analyser i svangerskap etter IVF og ICSI viste ingen forskjell i placentavekt- /fødselsvektratio mellom de to metodene. Vi fant høyere placentavekt og større placentavekt-/fødselsvektratio i svangerskap etter assistert befruktning sammenliknet med spontane svangerskap. Tildelinger i november: 1. Stipendiat Samantha Adams, Forskningssenteret. Adams SS, Eberhard-Gran M, Eskild A. Fear of childbirth and duration of labour: a study of 2206 women with intended vaginal delivery. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology. 2012;119(10):

17 Sammendrag: En studie gjennomført på AHUS har funnet ut at kvinner med fødselsangst bruker noe lengre tid på å føde sitt barn enn kvinner uten fødselsangst, men konkluderer imidlertid med at forskjellen ikke er av stor betydning. Artikkelen Fear of childbirth and duration of labour: a study of 2206 women with intended vaginal delivery ble publisert i The British Journal of Obstetrics and Gynaecology (BJOG) i juni Artikkelens forfattere er cand. med. Samantha Salvesen Adams, dr. med. Malin Eberhard-Gran og Professor Anne Eskild. Forfatterne undersøkte 2206 kvinner som fødte på AHUS i perioden 2008 til Kvinnene besvarte et spørreskjema i svangerskapsuke 32 som måler fødselsangst. 7,5 % av kvinnene hadde fødselsangst, og kvinnene med fødselsangst brukte 47 minutter lengre tid på å føde sitt barn enn kvinnene uten fødselsangst. Forfatterne konkluderte imidlertid med at, for de fleste kvinner, er 47 minutter sannsynligvis ikke er av stor betydning. Forfatterne fant også at 89 % av kvinnene med fødselsangst som gikk i vaginal fødsel gjennomførte en vaginal fødsel, sammenlignet med 93 % av kvinnene uten fødselsangst. 2. Professor Vidar Søyseth, Medisinsk divisjon. Søyseth V, Johnsen HL, Henneberger PK, Kongerud J. The incidence of workrelated asthma-like symptoms and dust exposure in Norwegian smelters. American Journal of Respiratory & Critical Care Medicine. 2012;185(12): Sammendrag: Prevalensen av luftveissymptomer blant ansatte ved norske smelteverk øker med graden av støveksponering. Hensikten med denne studien var å undersøke om det er noen sammenheng mellom insidensen av yrkesrelaterte astma symptomer og støv eksponering. Alle ansatte ved norske smelteverk ble invitert til å delta i årlige undersøkelser over fem år. Yrkesrelaterte astma symptomer ble definert som kombinasjonen av tetthet og piping i brystet hos en person som ikke hadde fått diagnostisert astma hos lege. Videre skulle symptomene bedres når vedkommende var borte fra jobb. Opplysninger om røykevaner og andre relevante forklaringsvariabler ble hentet fra spørreskjema som ble utfylt ved hver undersøkelse. Estimater for støveksponering ble hentet fra en jobb-eksponeringsmatrise som var utviklet for undersøkelsen. Totalt ble det inkludert ansatte som verken hadde astma eller rapporterte kombinasjonen tetthet og piping ved inklusjon. Undersøkelsen omfattet i alt personår og median oppfølgingstid var 4,0 år. I løpet av oppfølgingstiden rapporterte 91 personer yrkesrelaterte astmasymptomer, dvs. en insidensrate på 8,9 pr personår. Insidensen økte med økende støveksponering (p=0.0001). Den var høyere hos personer som ikke hadde vært yrkesmessig eksponert for støv eller gass tidligere (TE) enn dem som tidligere hadde hatt slik eksponering. Videre var den høyere hos personer som var obstruktive (OB) enn de som ikke var obstruktive. Den relative risikoen for yrkesrelaterte astmasymptomer økte med 1,1 (0,93-1,2), 1,4 (1,1-1,8), 1,6 (1,1-2,3) og 1,9 (1,2-3,0) pr mg/m3 økning av støveksponeringen for kategoriene (TE+/OB-), (TE-/OB-), (TE+/OB+), (TE-/OB+). Støveksponering er assosiert med økt insidens av yrkesrelaterte astmasymptomer. 18

18 3. Stipendiat Ameli Tropé, Kvinneklinikken. Tropé A, Sjøborg KD, Nygard M, Røysland K, Campbell S, Alfsen GC, Jonassen CM. Cytology and human papillomavirus testing 6 to 12 months after ASCUS or LSIL cytology in organized screening to predict high-grade cervical neoplasia between screening rounds. Journal of Clinical Microbiology. 2012;50(6): Sammendrag: Cytologi og HPV testing 6 til 12 månederetter ASCUS eller LSIL cytologi i organisert screening for å forutsi høygradig cervixneoplasi mellom screening runder. Vi gjennomførte en prospektiv studies om sammenlignet humant papillomavirus (HPV) E6/E7 mrna fra 5 høyrisikotyper HPV (PreTect HPV-Proofer, NorChip, Klokkarstua, Norge) og DNA fra 13 høyrisiko HPV typer (Amplicor HPV test, Roche Diagnostics, Basel, Sveits) triage testing av kvinner 6 til 12 måneder etter irregulære plateepitel celler med forandring av usikker betydning (ASCUS) eller lavgradig skvamøs intraepitel lesjon (LSIL) cytologi organisert screening for å forutse høy grad i cervikal intraepitelial neoplasi grad 2 eller verre (CIN2 +) mellom screening runder. Mellom januar 2005 og april 2008, inkluderte vi 692 kvinner i studien med screeningoppdaget ASCUS/ LSIL cytologi 6 til 12 måneder tidligere som returnerte for HPV testing og gjentatt cytologi, i henhold til den norske ASCUS/LSIL triage algoritmen. Median oppfølgingstid var 3 år, ved hjelp av sammenkobling til Kreftregisteretsdata. Oppfølging testresultater var tilgjengelig for 625 kvinner. Av de 145 CIN2+ tilfeller oppdaget i løpet avstudieperioden, var 95 (65,5 %) HPV mrna positive 6 til 12 måneder etter screening-oppdaget ASCUS/ LSIL, 44 (30,4 %) varhpv mrna negativ, og 6 (4,1 %) hadde ugyldig testresultat. De tilsvarende HPV DNA resultatene var 139 (95,9 %), 5 (3,4 %), og en (0,7 %), henholdsvis. Den kumulative forekomst av CIN2+ 3 åretter en negativ HPV mrna og DNA test var 10,3 % (95 % konfidensintervall [KI], 7,2 til 13,3 %) og 1,8 % (95 % KI, 0,0 til 3,6 %), henholdsvis. Den kumulative forekomst av CIN2+ 3 åretter positive HPV mrna og DNA-tester var 52,8 % (95 % CI, 40,1 til 60,1 %) og 41,3 % (95 % CI, 35,5 til 46,6 %), henholdsvis. Amplicor var den tryggeste teste nå bruke slik HPV testing praktiseres i det norske screeningprogrammet ved oppfølging av ASCUS og LSIL celleprøver. 19

19 10. Fag og forskningsdag for befolkningen Fag og forskningsdagen ble arrangert for fjerde gang 17. april En viktig hensikt er å skape godt omdømme for sykehuset. Dagen ble markedsført bredt med utdeling av foldere i postkasser og på offentlige steder, bruk av aviser/media og lokalt på sykehuset (roll-ups m.m.). Programmet for 2012 tok utgangspunkt i sykehusets strategiske utviklingsplan. Det var ca 80 fremmøte. Program Kl Foredragsholder Avdeling Tittel 18:00 18:05 18:10 18:25 18:30 18:45 18:50-19:05 Hilde Lurås, Forskningssjef Forskningssenteret Velkommen til Akershus universitetssykehus HF Jürgen Geisler, Medisinsk divisjon, Nye behandlingsmuligheter for Avdelingsoverlege Kreftavdelingen føflekkreft med spredning Christine Olbjørn, Overlege Barne- og ungdomsklinikken Kronisk tarmsyke ungdommer; hvordan tilrettelegge ungdomstiden? Trine Dalen Bergersen, Psykisk helsevern, Senior-psykiatrien; Når syvende mor i Psykologspesialist Alderspsykiatrisk avd. huset blir psykisk syk 19:10-19:25 19:30 19:45 19:50-20:05 20:10-20:25 Tormod Fladby, Avdelingssjef /prof. Dan Levi Hykkerud, Overlege Vidar Søyseth, Overlege Jette Stær-Jensen, Overlege/stipendiat Medisinsk divisjon, Nevroklinikken Divisjon for diagnostikk og teknologi, Bilde Medisinsk divisjon, Lungemedisinsk avdeling Kvinneklinikken, Bekkensenteret Tidlig diagnostikk, forebyggende behandling og intervensjon ved sykdommer i hjernen Intervensjonsradiologi, hva kan gjøres gjennom et lite hull? KOLS - lungesykdom og hjertesykdom Bekkenbunn, graviditet og fødsel 20

20 11. Innovasjon Helse Sør Øst tildeler etter søknad kroner til prosjekter innenfor kategorien Innovasjon. Inven2 bistår Helse Sør Øst i vurderinger av prosjektene. I tabell 12 finnes en oversikt over de prosjekter som i 2012 ble tildelt midler. Tabell 12: Tildelt finansiering via Helse Sør Øst til Innovasjonsprosjekter Prosjekt tittel Prosjektleder Divisjon Wires United Kenneth Bihlet Kirurgisk divisjon Innovativ simulering av pasientflyt i sykehus Fredrik A Dahl Forskningssenteret (HØKH) WeRAD - et kommersielt produkt for multimediastøttet fjernstyring av radiologiske laboratorier Frode Lærum Forskningssenteret (Samhandling) Forprosjekt i lærerkurs for leger i pasient-lege kommunikasjon. Treningsprogrammet "Fire gode vaner" Pål Gulbrandsen Forskningssenteret (HØKH) Ahus samarbeider med Kjeller Innovasjon og Inven2. Ved årsskiftet var det registrert totalt 30 aktive kliniske studier via Inven2. Åtte prosjekter var registrert i DOFI (disclosure of invention). Ahus hadde fire samarbeidsprosjekt med Kjeller innovasjon i

21 Vedlegg 1: Organisasjonskart for forskning 22

22 Vedlegg 2: Forskningsgrupper Følgende forskningsgrupper var aktive per desember 2012 Antall forskere i forskningsgruppen Divisjon og forskningsgruppe Forskningsansvarlig for gruppen: Norsk navn på forskningsgruppen Engelsk navn på forskningsgruppen Kirurgisk divisjon. Forskningsansvarlig Tom Øresland ØNH forskningsgruppe. Magnus von Unge ØNH forskningsgruppe ENT research group 4 Urologisk Urology research Urologisk forskningsgruppe. Stig Müller forskningsgruppe group 1 Ortopedisk forskningsgruppe. Gastrokirurgisk forskningsgruppe (i tillegg til gastrokir er også mamma/endokrin, anestesi og kar/thorax inkludert i denne). Divisjon for psykisk helsevern. Avd sjef. Torleif Ruud FOU - Forskning og utvikling. Barne- og ungdomsklinikken Forskning og utvikling. Enhet for forskning og pasientsikkerhet - Avdeling for helsetjenesteforskning Medisinsk divisjon Avdeling for Forskning. Leder Helge Røsjø Stein Erik Utvåg Ola Røkke Ortopedisk forskningsgruppe Gastrokirurgisk forskningsgruppe Orthopaedic research group 8 Gastrointestinal surgery research group 16 Lars Tanum Psykobiologi og rus Psychobiology and addiction 4 Pravin Israel Barn og unge psykisk Children & 5 helse adolescents mental health Kristin S. Heiervang Kvalitet og Quality & 5 Bente Weimand Britt Nakstad Hilde Lurås implementering Pårørende og brukeres erfaringer Forskningsgruppe for Nyfødtresuscitering Forskningsgruppe for luftveisinfeksjoner Forskergruppe for Nyfødternæring Avdeling for helsetjensteforskning (HØKH) implementation Experiences of serviceusers and carers The AHUS Newborn Resuscitation Research Group 5 The AHUS Child and Adolecents Respiratory Tract Incfection Resaerch Group 7 The AHUS Premature Nutrition Reaserch Group 7 Health Services Research Group 25 Onkologi Vessela Kristensen Onkogenomikk Oncogenomics 34 Hjerte/Kar Nevroklinikken Kvinneklinikken: Avdeling for forskning Torbjørn Omland Tormod Fladby Anne Eskild Hjerte-thorax forskningsgruppe Klinisk nevrofaglig forskningsgruppe Kvinnesykdommer og fødselshjelp, Akershus universitetssykehus Cardiothoracic Research Group 21 Clinical Neuroscience Group 36 Department of Obstetrics and Gynecology