Fondet for forskning og nyskaping

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fondet for forskning og nyskaping"

Transkript

1 7 7.1 Resultater skal bidra til å realisere overordnede forskningspolitiske prioriteringer ved å finansiere grunnleggende, langsiktig forskning. Hensynet til kvalitet, både i bredde og dybde, er vektlagt sterkt. Internasjonalisering står sentralt i alle tiltakene som er satt i gang, med for eksempel samarbeid med utenlandske miljøer og forskere, deltagelse i internasjonale konferanser, utenlandstipend og gjesteforskerstipend. For Forskningsrådet utgjorde fondsavkastningen 350,5 mill. kroner i 2002, hvorav 100 mill. kroner var øremerket FUGE. Avkastningen fra har gitt Forskningsrådet en unik mulighet til å fokusere på kvalitetshevende tiltak, store langsiktige satsinger og aktiviteter innenfor de tematiske satsingene i Forskningsmeldingen. En oversikt over aktiviteter og temaer er gitt i tabell 7.1. Fondet for forskning og fornying er også kort omtalt uner avsnitt 2.8 i del 1. Tabell 7.1: Fondsmidler Fordeling etter aktiviteter/temaer og. Mill. kroner. Tema/tiltak 2002 Kvalitet SFF 70 Vitenskapelig utstyr (PET-utstyr) 25 Globalisering 10 Sum 105 Store langsiktige satsinger FUGE 100 Kompetansefelt for næringsutvikling 20 Materialforskning/nanoteknologi 8 Bioprospektering 10 Språkvitenskap og teknologi 5 Polar klimaforskning 10 Fornyelse i offentlig/helsesektoren 7 Grunnleggende sykdomsmekanismer 8 Sum 168 Innenfor temaene IKT/marin: Overvåkning 7 Marin/IKT: Bioinformatikk 6,5 Marin: Marine oppdrettsarter 5,0 Marin: SARS-senteret 12,5 Medisin og helse: Folkesykdommer 16,5 Energi/miljø: Klimautvikling 3,5 Enerig/miljø: Samfunnsutv. Klima 2,0 Energi/miljø: Industriell økologi 1,5 Energi/miljø: Naturgass 3,0 Sum 57,5 Administrasjon Fondsadministrasjon 11,9 SFF 4,0 FUGE 4,0 Sum* 19,9 Sum avkastning fondet 350,4 Mange av aktivitetene finansiert over Fondet ble startet så sent i 2002 at det ikke foreligger en oversikt over publikasjoner og annen formidling av forskningsresultater, men forskerne deltar aktivitet på internasjonale konferanser med både papers og posters fra prosjektene. Som 160

2 eksempel kan nevnes at posteren Exergy Analysis for the Assessment of the Sustainability of Combined Cycle Power Plant with CO2 Capture av en doktorgradsstipendiat ved NTNU, ble kåret som beste poster på 14 th World Hydrogen Energy Conference. Stipendiater Rekruttering, doktorgradstipendiater og postdoktorstipendiater, er et viktig virkemiddel innenfor aktivitetene som får sine bevilginger fra fondsavkastningen, jf. tabellen 7.2. Totalt ble det i 2002 finansiert 84 doktorgradsstipendiater og 30 postdoktorstipendiater. Doktorgradsstipendiatene fordelte seg med litt over 40 prosent på virkemidlene Programmer og Frittstående prosjekter, mens Infrastruktur utgjorde 16 prosent. For postdoktorstipend var hovedvekten på Infrastruktur med 55 prosent. Frittstående prosjekter utgjorde 29 prosent og Programmer 16 prosent. Kvinnelige doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater utgjorde hhv. 48 og 26 prosent. Foreløpig er det ikke avlagt doktorgrader finansiert over Fondet. Tabell 7.2: Doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater. Fordeling etter fagområde, Bevilgede årsverk. BF IE KS MH MU NT Sum Doktorstipendiater 12,0 17,2 34,0 6,1 2,0 12,8 84,1 Postdoktor 9,3 2,1 8,5 3,0 1,0 5,7 29,6 Tematiske satsinger IKT Av fondsavkastningen var 34 mill. kroner satt av til IKT-satsingen i 2002 innenfor tiltak som overvåkning, bioinformatikk og språkvitenskap og teknologi. Et strategisk program innenfor bioinformatikk tar sikte på å kartlegge deler av laksegenomet. Programmet består både av marin og IKT forskning, og er beskrevet under avsnittet om marin forskning. Kunnskapsutvikling for norsk språkteknologi ( ) har som mål å styrke grunnforskning og kompetanse innenfor datalingvistikk og taleteknologi, og språkteknologisk relevante områder innenfor andre fag. Programmet skal også bidra til forskning og utvikling med sikte på å få fram språkteknologiske ressurser og verktøy for talt og skrevet norsk i ulike varianter. Programmet er etablert som et samarbeid innenfor fagområdene kultur og samfunn, industri og energi og naturvitenskap og teknologi. Det er gitt i alt 8 bevilgninger. Flere av bevilgningene er relativt store, og uttrykker programmets fokusering på å bringe institusjoner og miljøer i samarbeid. Samtidig har man stilt krav om at prosjektene både skal innebære teoriutvikling og ha en klar innretning mot anvendelse. Gjennom disse prosjektene har man lagt grunnlag for viktige bidrag både til kunnskapsutvikling og til utvikling av nasjonale løsninger. Foreløpig ligger det an til at programmet vil finansiere 10 doktorgradsstipend. Av prosjekttitler kan nevnes Metodeutvikling for naturtro norsk talesyntese (FONEMA), Leksikon, Ordsemantikk, Grammatikk og Oversettelse for Norsk (LOGON) og Brukergrensesnitt for naturlig tale (BRAGE). Forskningsrådets overvåkningsprogram finansierer prosjekter der man blant annet bruker sonar for måling av fisk og havbunnsforhold. Ved Havforskningsinstituttet uvikles det nå et mini-observatorium i Ofotfjorden der store deler av Norges sildestamme overvintrer og spekkhoggere beiter. Observatoriet vil kunne overvåke og tallfeste inn- og utvandring av sild. I desember var de første instrumentene på plass to sensorer som er plassert på bunnen av fjorden og de første dataene som er samlet inn er svært lovende. Dataene fra bunnsensorene vil bli supplert med data fra den høyteknologiske undervannsfarkosten HUGIN, som opprinnelig ble bygget for militære formål. Bilder og info: 161

3 Marin Av fondsavkastningen er 76 mill. kroner satt av til den marine satsingen, jf. tabell 7.1. Herav er 30 mill. kroner øremerket FUGE, som er beskrevet i et eget avsnitt nedenfor. Av aktiviteter som er i gang innenfor de marine satsingene finansiert av Fondet kan nevnes: Et strategisk program innenfor Bioinformatikk tar sikte på å kartlegge deler av laksegenomet. Dette er et samarbeid mellom forskningsmiljøer i Bergen, Trondheim og Oslo. Sammen med amerikanske og canadiske forskere skal det bygges opp et bibliotek over laksens gener. Programmet er viktig fordi det bidrar til at Norge bevarer sin posisjon som ledende innen forskning på laks, og fordi det bygger sentral kompetanse innenfor genomkartlegging og analyse. Gjennom en egen satsing på Bioprospektering har det i 2002 vært finansiert tre større strategiske programmer. Her kan særlig nevnes en felles satsing mellom forskningsmiljøene i Tromsø og Trondheim hvor målet er å finne og utnytte nye bioaktive molekyler i organismer i havet. Satsingen har gitt interessante resultater som viser at det er gode muligheter for kommersiell utnyttelse av nasjonal bioprospektering. En satsing innen Marine oppdrettsarter har gitt mulighet for økt aktivitet rettet mot nye marine arter. Innenfor satsingen gjennomføres det blant annet forskning knyttet til marine algetoksiner med sikte på å utvikle analytiske metoder som er etterlyst av skjellnæringen og myndighetene. Forskningen gjennomføres i samarbeid mellom veterinærmiljøene i Oslo og forskningsmiljøet i Trondheim og vil også gi økt vitenskapelig kompetanse innenfor dette feltet. Det gjennomføres også et større strategisk program i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Akvaforsk og NTNU med spesiell fokus på reproduksjon av torsk og kveite. Programmet vil gi økt grunnleggende kunnskap som forutsetning for optimal utnyttelse av marin stamfisk. Marine arter - Produksjon av hjuldyr i høytetthetskulturer Til produksjon av marine fiskelarver (torsk og kveite) brukes vanligvis fôrdyr i startfôringen. De mest brukte fôrdyrene er Artemia (saltkreps) og Rotatorier (hjuldyr). Tilgangen på saltkreps-cyster har de siste årene vært ustabil, og det har nå blitt mer vanlig å bruke hjuldyr. Disse har til nå blitt dyrket i kar på liter, som viser seg å være lite egnet i kommersiell produksjon. Gjennom prosjektene Intensiv produksjon av torskeyngel og Industriell produksjon av kveiteyngel er det framskaffet grunnlag for dyrking av hjuldyr i høytetthetskulturer. Dette er systemer som skal produsere store mengder hjuldyr på et lite areal, med en stabil og kontrollert vannkvalitet i kulturene. Et slikt system kan produsere 0,5-0,7 milliarder hjuldyr per dag. Dette kan få stor betydning i den videre utvikling av intensiv produksjon av marin yngel. Oikopleura dioica, en liten planktonorganisme (1-3 mm) som forekommer langs store deler av norskekysten, er etablert og utviklet ved SARSsenteret som ny modellorganisme innen funksjonell genomforskning. Dette har vakt positiv oppmerksomhet fordi den er svært interessant innenfor utviklingsbiologien og er en betydelig produsent av marint protein. Også Sarssenterets forskning på sebrafisk (Brachydanio rerio) er lovende, blant annet dets bruk av nyere komparative metodologier i studiet av immun- og nervesystemer. Medisin og helse Av fondsavkastningen var 74 mill. kroner satt av til satsingen innenfor medisin og helse i Av disse er 40 mill. kroner satt av til FUGE, som er beskrevet i eget avsnitt nedenfor. Midlene fra Fondet har gjort det mulig å satse enda sterkere på kvalitetsfremmende forskning ved å etablere nye støtteordninger for å gi fremragende unge forskere og høyt kvalifiserte forskergrupper bedre rammebetingelser for å kvalifisere seg til topp internasjonalt nivå. I 2002 fordelte midlene seg på fem forskergrupper (MH-grupper) og fjorten forskere (satsingen på toppforskning og karrierebevilgninger). 162

4 Målet med MH-grupper er å bygge opp norske medisinske og helsefaglige forskningsmiljøer til høyt internasjonalt nivå. MH-gruppene er ment å være mulige forløpere til Sentre for fremragende forskning (SFF). Tre av MH-gruppene er nå med i to SFF-sentre. Toppforskningssatsingen omfattet i 2002 åtte yngre, lovende forskere (35-40 år). Grunnforskning er fellesnevneren, men forskningstemaene spenner vidt, som for eksempel hvordan hormoner påvirker oss, betydningen av DNA reparasjon for personer med alvorlige syndromer med kort levealder, betydningen av homocystein og B-vitaminer for utvikling av Alzheimers sykdom og for utviklingen av misdannelser hos nyfødte. Satsingen på Karrierebevilgninger omfattet i 2002 seks fremragende unge forskere. Forskningstemaene er i hovedsak innenfor molekylærmedisin, men omfatter også studier av mental helse hos ungdom. Flere av forskerne utmerker seg med jevn publisering i meget høyt renommerte tidsskrifter. Høsten 2002 ble det også innvilget syv nye rammebevilgninger til ulike forskningsmiljøer gjennom den strategiske satsingen på Grunnleggende sykdomsmekanismer. Det er lagt vekt på at miljøene har en tverrfaglig tilnærming i sin forskning, og det oppfordres til samarbeid på tvers av fagmiljøer. Internasjonalisering av norsk medisinsk og helsefaglig forskning er et meget viktig kvalitetsfremmende tiltak og forutsettes finansiert innenfor de nye romslige rammebevilgningene. En del av fondsmidlene er i tillegg benyttet til å finansiere 22 utenlandsstipend og 5 gjesteforskerstipend. Kjetil Taskén, ble i 2002 tildelt Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere. Taskén fikk prisen for sine studier av kroppens immunceller, og hvordan disse reguleres av forskjellige signalsubstanser. Hans forskningsresultater kan åpne nye muligheter for å motvirke immunsvikt og forsterke immunforsvaret ved HIV/AIDS. Prostatakreft Med nyutviklet teknologi identifiseres hvilke gener som blir skrudd av og på under progresjon av prostatakreft. Det er bl.a. identifisert og karakterisert et nytt gen og koder for et protein som er involvert i transport inne i cellen. Et annet gen. som er karakterisert, hører til en gruppe proteiner som kutter og modulerer aktiviteten til andre proteiner. Når funksjonen til disse nye proteinene er kartlagt vil man mye lettere forstå de molekylære mekanismene bak denne alvorlige sykdommen. Denne informasjonen kan i framtiden bli brukt til å utvikle diagnostiske eller prognostiske markører, eller terapeutiske framgangsmåter for bedre behandling av prostatakreft. 163

5 Skjæringsfeltet mellom energi og miljø Av fondsavkastningen var 13 mill. kroner satt av til satsingen skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Nedenfor er det gitt eksempler på forskningsaktiviteter som er satt i gang: Socio-economic Impacts of Climate Change in Norway Håndheving av Kyotoavtalen Miljøtiltak og effektivitet - Betydningen av effektive markeder - Miljøreguleringer, samspill mellom virkemidler og konkurranse mellom energibærere - Evaluering av miljøtiltak Modellutvikling og teoristudier - Markedsmodell for de europeiske gass- og kraftmarkedene - Samspillet mellom teknologisk utvikling, energimarkeder og miljøpolitikk Fornybar energi og energimarkeder Miljøpolitiske virkemidler Industriell økologi i energikrevende industri - Metodikk for analyse av material- og energiflyt - Anvendelse av LCA og energieffektivitet i industrielle prosesser - Oppfatninger om og anvendelse av metoder for energiøkonomisering De samfunnsvitenskapelige prosjektene er konsentrert til de fire kjernemiljøene under Samstemt-programmet (CICERO, SNF, Frischsenteret og SSB). Det er et utstrakt samarbeid mellom de fire institusjonene. Aktivitene under det strategiske programmet i industriell økologi ved NTNU er organisert som et samarbeid mellom tre enheter/institutter. Grunnforskning utenfor temaene Totalt ble det i 2002 satt av 76 mill. kroner til aktiviteter som ikke dekkes av de tematiske satsingene. Av dette beløpet er 11,5 mill. kroner øremerket til Næringsrettede kompetansefelt og 30 mill. kroner er til aktiviteter innenfor FUGE satsingen. Disse aktivitetene er beskrevet i egne avsnitt nedenfor. Innenfor humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning er fondsmidlene benyttet til Globalisering og internasjonalisering og Forskning for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Forskning for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor ( ) skal bidra til en mer kvalitetsorientert og effektiv offentlig sektor ved å bringe fram grunnleggende, nyskapende og anvendbar kunnskap. Helsesektoren er særlig prioritert. Satsingen er tverrfaglig innenfor fagområdene industri og energi, kultur og samfunn, medisin og helse og naturvitenskap og teknologi. Det er gitt bevilgning til i alt 7 prosjekter og 7 forprosjekter, samt 2 kunnskapsstatus-/synteseprosjekter. Alle prosjektene starter 2002/2003, slik at det ikke foreligger resultater fra forskningen. Programmet finansierer 12 doktorgradsstipend og 3 postdoktorstipend. Eksempler på prosjekttitler er Kompetent saksbehandling og læring i kunnskapsbaserte arbeidsprosesser, Planlegging av innovasjon i offentlige regionale systemer og Stat, kommune og velferdstjenester - konsekvenser av ny styring og finanisering. Globaliserings- og internasjonaliseringsprosessene ( ) medfører gjennomgripende endringer for økonomi, politisk styring og kultur, både gjennom generell påvirkning og gjennom nye internasjonale arenaer. Behovet for ny kunnskap, modeller, begreper og arbeidsformer i forskningen for å kunne forstå og beskrive de komplekse globaliseringsprosessene har vært utgangspunkt for denne satsningen. Satsingen finansierer 14 årsverk doktorgradsstipend og 7 årsverk post doktorstipend. 164

6 Av de 10 prosjektene som er innvilget er 9 ved universitetene og 1 ved en høgskole, og prosjektene dekker de fleste fagområder innenfor humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. 6 prosjekter er forankret ved SV-fakulteter, 3 ved HF-fakulteter og 1 ved Teologisk fakultet. Også innenfor det enkelte prosjekt er det faglig bredde som f.eks. kan omfatte filosofi, historie, økonomi og statsvitenskap. Internasjonalisering er framtredende i prosjektene og alle prosjektene er knyttet opp mot gode forskningsmiljøer i andre land og inngår i internasjonale nettverk. Egne budsjettmidler avsatt til internasjonaliseringstiltak ble fordelt tidlig i 2001 til gjesteforskere, seminarer, konferanser, utenlandsopphold m.m. Prosjektene har også en internasjonal komparativ orientering, og det har i 2002 vært gjennomført en rekke feltarbeid og materialinnsamlinger i utlandet. Flere prosjekter inngår i internasjonale nettverk som arbeider med felles søknader til EUs 6.rammeprogram. Eksempler på prosjekter er Globalisering og internasjonalisering av norsk næringsliv, Den nye norsken. Norsk språk i nærkontakt med andre språk og Religion i globalisering. Prosjektet kraft har, på et overordet plan, etablert en kritisk forståelse av globaliseringsbegrepet og satt søkelys på hvordan globaliseringsprosessene vil redefinere snarere enn å utviske betydningen av størrelser som sted, kultur og politikk. Innenfor prosjektet Globalisering som transformativ er det utført en studie av forholdet mellom amerikansk handelspolitikk og internasjonal handelsliberalisering. Det er funnet at førstnevntes aggressive politikk for åpning av markeder genererer et sterkt press på andre nasjonale økonomier. Dette presset kan utøves bilateralt, men spesielt interessant er det at studien viser hvordan USA har utøvet dette presset også gjennom WTO og IMF, og dermed at disse fungere som bærere av amerikanske, handelspolitiske interesser. Basert på erfaringer fra Asia-krisen argumenteres det for at det etableres handelsregimer som i mindre grad muliggjør rask økonomisk og industriell utvikling. Innenfor norsk klimarelatert polarforskning ( klimarelatert polarforskning)ble det for perioden avsatt totalt 110 mill. kroner av avkastningen fra Fondet for å styrke norsk klimarelatert polarforskning, med en oppstart på 10 mill. kroner i Formålet med satsingen er å styrke og videreutvikle norske kompetansemiljøer som enten er eller har potensiale til å bli internasjonalt ledende innenfor et eller flere av følgende fagområder: Marint klima i polare rand-havsområder avgrenset til den nordlige del av Norskehavet, inkludert Grønlandshavet, Framstredet og Barentshavet Økologiske konsekvenser av klimaendringer i ovennevnte havområder og på Svalbard Teknologi og metoder for jordobservasjon og oseanografiske målinger i dypere vannlag i tilknytning til ovennevnte problemstillinger. Materialteknologi og nanoteknologi framstår i dag som meget strategisk viktige naturvitenskaplige forskningsområder med stort industrielt potensiale. Nanoteknologi kan defineres som nye teknikker for syntese og bearbeiding, herunder flytting av og bygging med naturens byggesteiner (atomer, molekyler eller makromolekyler). Det kan utvikles intelligent design av funksjonelle materialer, komponenter og systemer med attraktive egenskaper og funksjoner og hvor dimensjoner og toleranser i området 0,1 til 100 nanometer (nm) spiller en avgjørende rolle. Det er behov for en langsiktig, koordinert satsing innen nanoteknologi og nye materialer. I juni 2002 ble en arbeidsgruppe nedsatt for å utarbeide en programbeskrivelse og handlingsplan for et nasjonalt program innenfor Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT og komme med forslag til finansiering. Hoveddelen av bevilgningen gikk til 165

7 oppbygging av teknologiplattformer som omfatter innkjøp av instrumenter/utstyr og utenlandsopphold for spesialisering. Siden tildeling av midlene kom sent på året, kan det pr. utgangen av 2002 ikke rapporteres noen faglige resultater, men god kommunikasjon er etablert med FUNMAT-konsortiet, aktuelle FoU-aktører samt UFD og NHD. Kvalitetsfremmende tiltak SFF Ordningen med Senter for fremragende forskning (SFF) er nå det viktigste enkelttiltaket for økt kvalitet i norsk forskning. I 2002 er en viktig milepæl nådd ved at de første tretten sentrene er opprettet. Prosessen med å utvikle en norsk ordning med sentre for fremragende forskning startet med signaler i Forskningsmeldingen fra Forskningsrådet fikk i oppdrag å utrede en norsk SFF-ordning med mål at særlig gode forskergrupper under felles ledelse og forskningsplan får langsiktig finansiering for å drive grunnleggende forskning i internasjonal toppklasse. Ved årsskiftet ble prinsippene for ordningen vedtatt av UFD, og den første utlysning fant sted i februar Søknadsprosessen er den mest omfattende Forskningsrådet har gjennomført for en ny støtteordning. Den vitenskapelige kvaliteten er blitt vurdert av tre-fire uavhengige, internasjonale eksperter og en internasjonal vitenskapelig komite i to søknadsrunder. I tillegg er forskningens samfunns- og/eller næringsmessig nytteverdi blitt vurdert av områdestyrene i Forskningsrådet. 129 søknader ble vurdert i første søknadsrunde. Av disse ble 40 søkere invitert til å være med andre søknadsrunde. 10. juni 2002 vedtok Hovedstyrets SFF-utvalg at kontraktsforhandlinger kunne starte for 13 av sentrene innenfor en gjennomsnittlig årlig budsjettramme på 140 millioner kroner. 12. juni 2002 ble vinnerne offentliggjort under en høytidelig markering ved Universitetet i Oslo med HM Kronprins Haakon til stede. På grunn av meget hardt pressede budsjetter for å opprettholde ønsket forskningsomfang, er den årlige gjennomsnittlige budsjettrammen for sentrene økt til 155 millioner kroner. Det ble i 2002 satt av 70 mill. kroner til SFF. Disse midlene er ikke blitt benyttet inneværende år, og vil bli benyttet til å øke SFF bevilgningen årlig med 15 mill. kroner fra Oversikt over sentrene, vertsinstitusjoner og vedtatt årlig gjennomsnittlig bevilgning fra Forskningsrådet til sentrene framgår av tabell 7.3. Sentrene bidrar også med en betydelig medfinansiering fra egen virksomhet og fra samarbeidende institusjoner. Størrelsen på egenandelen vil variere som følge av de ulike mulighetene som kjennetegner hvert enkelt fag og vertsinstitusjon. Egenandelene ble endelig avklart når kontraktsforhandlingene ble avsluttet i november For et medisinsk senter med kapitalsterke interesser i næringslivet og et etablert internasjonalt forskningssamarbeid er egenandelen nærmere 80 prosent. Kontraktsinngåelser skjedde fra medio november 2002 ved underskriftsseremonier i regi av de sju vertsinstitusjonene. Oppstart av sentrene skal skje så snart som mulig etter at kontraktene er signert. Forskningsplaner med konkrete mål og delmål inngår som en del av kontraktene, og det er lagt opp til årlige oppfølgingsmøter med senterledelsen. Nærmere opplysninger om de tretten sentrene finnes på Forskningsrådets hjemmeside 1 :

8 De tretten sentrene får en årlig bevilgning fra Forskningsrådet i inntil ti år. Etter tre og et halvt år skal sentrene evalueres. Resultatet av evalueringen vil være avgjørende for hvilke sentere som eventuelt nedlegges etter fem år. Resten får fortsette ut den avtalte tiårsperioden, men ikke lenger uten ny søknad. Tabell 7.3: Sentre for fremragende forskning. Vertsinstitusjon og ramme for årlig bevilgning. Mill. kroner. Navn på senter Vertsinstitusjon Vedtatt årlig ramme Center for the Study of Civil War International Centre for Geohazards Aquaculture Protein Centre Center for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems International Centre for the Biology of Memory Ships and Ocean Structures Bjerknes Centre for Climate Research Institutt for fredsforskning Norges Geotekniske Institutt Norges landbrukshøgskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Bergen Centre for Integrated Petroleum Research Universitetet i Bergen Periphery and Centre in Medieval Europe Center of Molecular Biology and Neuroscience Mathemathics for Applications Physics of Geological Processes Center for Advanced Study in Theorethical Linguistics Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Sum 155 Vitenskapelig utstyr Forskningsrådet har bevilget 25 mill. kroner til PET (positron-emisjons-tomografi). Utstyret er en bildediagnostikkmetode for organfunksjon som er særlig viktig for forskning og behandling innenfor kreft, nevrologi og psykiatri. Utstyret koster ca. 93 mill. kroner. En industriaktør har gitt tilsagn om delfinansiering på 25 mill. kroner forutsatt restfinanisering. og i tillegg innvilget et lån på 43 mill. kroner til helseforetakene til finansiering av den kliniske andelen. Langsiktige satsinger F U G Funksjonell genomforskning i Norge Det ble i 2002 totalt satt av 100 mill. kroner til FUGE over fondsavkastningen. FUGEprogrammet er opprettet for å styrke forskning og kompetanseutvikling innenfor funksjonell genomforskning i Norge, og bidra til at Norge kan bli verdensledende på spesielle områder av der Norge har spesielle fortrinn. FUGEs tre hovedsatsninger er medisinsk forskning, marin forskning og biologisk grunnforskning. Programmet gjennomføres med en nasjonal ansvarsfordeling og regionalt samarbeid. FUGEs varighet er i første omgang satt til fem år, fra

9 FUGE er organisert med et eget styre som i 2002 har rapportert direkte til Forskningsrådets hovedstyre. Styrets leder var Geir Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet. I de fire universitetsregionene har FUGE regionale komiteer/samarbeidsutvalg med deltagere fra universitetene, forskningsinstitusjoner og næringsliv. FUGE har knyttet til seg en internasjonal ekspertgruppe på seks medlemmer. Denne gruppen har gitt råd med hensyn til programmets profil, organisering og prioriteringer. Aktiviteter og søknadsbehandling Bevilgningene for 2002 gikk til opprettelse av 10 nasjonale teknologiplattformer og til rekruttering av yngre forskere på og over postdoktornivå, støtte til marin forskning, til biobanker og til forskning på etiske, samfunnsmessige og juridiske problemstillinger. Midler fra FUGE-programmet ble lyst ut 15. januar Det kom inn 148 søknader til FUGE i 2002, som ble distribuert til fire fagkomitèertil vurdering. De faglige innstillingene fra disse seks gruppene dannet grunnlaget for FUGEstyrets møte med FUGEs Scientific Advisory Comittee (SAC). I dette møtet ga SAC sine overordnede anbefalinger basert på sine kunnskaper om internasjonale trender og nasjonale behov for oppbygging av fagområdet. De faglige innstillingene ble gjennomgått og SACs anbefaling var å følge disse samt å legge fokus på det marine, biobanker og bioinformatikk for den delen av bevilgningen som ikke gjelder etablering av nasjonale teknologiplattformer og karrierestipend. Deretter vedtok styret endelige prosjektbevilgninger. Søknader innenfor etikk, juss og samfunn ble behandlet av egne individuelle fageksperter. Bevilgningene for 2002 fordelte seg som vist i tabell 7.4. Bevilgningene er basert på søknadenes budsjetter for For 2002 er den totalt budsjetterte bevilgningen på ca. 85 mill. kroner. Gjennom kontraktsforhandlinger er det FUGEs mål å øke egenfinansieringen i prosjektene og dermed få til et høyere aktivitetsnivå enn hva som ellers ville vært mulig. Tabell 7.4. Tematisk fordeling av FUGEs bevilgninger Mill. kroner Tema Budsjett 2002 Bevilgninger Teknologiplattformer og utvikling ,3 av forskergrupper Rekruttering ,8 Etikk, samfunn, miljø 3-5 1,4 Regional støtte ,0 Total ,5 Nasjonale teknologiplattformer Etablering av teknologiplattformer var en hovedsatsing for FUGE i De 10 plattformene dekker syv ulike teknologier: Bioinformatikk, Molecular imaging, Proteomikk, Microarrays/SNP, Strukturanalyse, Biobanker og Modellorganismer. Ansvaret er fordelt mellom de 4 universitetsregionene, men med en stor grad av samarbeid mellom miljøene. Det enkelte plattformansvarlige miljø skal, i tillegg til å være ansvarlig for drift og faglig utvikling av plattformen, tilby bruk og opplæring i sine respektive teknologier til andre brukere i Norge samt bidra til nasjonal kompetanseoppbygging på sitt område. Rekruttering. Bevilgning for karriereutvikling/etablering av forskergruppe (etter postdoktor.-nivå) ble tildelt 12 yngre forskere. I tillegg ble det bevilget støtte til tre forskningsprosjekter, hvorav 2 innenfor det marine fagområdet og ett innenfor humane biobanker. 168

10 Etikk, samfunn og miljø Prosjekter ble utlyst to ganger: 15. mars og 16. desember. Den første utlysningen var åpen. Fem prosjekter ble innvilget støtte. Prosjekter utlyst med frist 16. desember dekker temaene humane biobanker og akvakultur. Næringsutvikling Det var i 2002 ikke utlyst spesifikke midler rettet direkte mot næringsutvikling. FUGEs aktiviteter dekker allikevel viktige aspekter av dette, bl.a. gjennom de nasjonale teknologiplattformene og prosjekter som inngår i disse. Minst 10% av budsjettet har relevans innenfor dette området. Koordinering av FUGE med annen bioteknologisk forskning. FUGE koordineres med forskningsrådets øvrige bioteknologiske satsninger gjennom møter i forskningsrådets Koordineringsutvalg for bioteknologi. Kontaktfremmende tiltak og formidling. FUGE arbeider aktivt for å få til bedre samhandling mellom aktørene innenfor sitt fagområde. I tillegg er det et mål å få til økt samarbeid med utenlandske miljøer, f.eks. EUs 6. rammeprogram. FUGEs styremedlemmer og sekretariat har presentert FUGE i ulike nasjonale og internasjonale fora. Intensjoner og gjennomføring. Det har tatt mer tid enn forutsett å både utarbeide og implementere kontraktuelle forhold. Det gjelder f.eks. avklaringer om etablering av juridisk holdbare strukturer i samarbeidskonstellasjoners forhold til Forskningsrådet, avklaringer av budsjettmessige forhold mellom samarbeidspartnere (spesielt i forhold til egenfinansiering), intern kapasitet i Forskningsrådet, nye budsjetteringer for plattformer som har fått avkortet sine budsjetter, etablering av samarbeidskonstellasjoner som opprinnelig ikke var tiltenkt og avklaringer om styringsstrukturer for visse plattformer. FUGE har i stor grad benyttet seg av SFF ordningens arbeid og erfaringer på en del av disse områdene og har hatt stor nytte av det. Dette arbeidet forventes sluttført i løpet av mars Resultatet av bevilgningsprosessen var at de tre tematiske hovedområder: marin forskning, medisinsk forskning og biologisk grunnforskning (inkludert bioinformatikk), ble tilfredsstillende dekket i forhold til Hovedstyrets føringer om at minst 20% av bevilgningen skulle være relevant for hvert av områdene. Konkret er det marine dekket ca. 20 % mens det medisinske og grunnleggende utgjør en større andel. Etikk, samfunn og miljø blir etter ny utlysning dekket med 3,5% av FUGEs midler. Aktiviteter mot næringsutvikling er dekket med ca. 10% av bevilgningen, selv om dette er vanskelig å måle direkte i oppstartsfasen. Resultatene viser at det vil være nødvendig med en fokusert innsats mot det marine området, næringsutvikling og oppmerksomhet mot etikk/miljø feltet for å styrke dette. Hele FUGE prosessen har ført til et utstrakt samarbeid og gode synergier mellom forskningmiljøene i Norge. Betydningen av den nasjonale strukturen er bifalt og en samlende omstilling i forskningssystemet er påbegynt. Rent faglige resultater kan ikke rapporteres i løpet av dette første driftsåret. Virksomhetsoversikt og regnskapstall I prosjekter som startet opp i 2002 (karrierestip., forskningsprosjekter og etikk) ligger det 7 forskerstillinger, 1 doktorgradsstipendiat og 2 postdoktorstipendiater. Fra 2003 og videre omfatter bevilgningene i disse prosjektkategoriene ytterligere 4 forskerstillinger, 9 doktorgradsstipendiater, 10 postdoktorstipendiater og 6 utenlandsstipendiater. Det ligger også 169

11 finansiering av disse typer stillinger i de nasjonale teknologiplattformene, men en god rapportering på det er mulig først når kontraktene er inngått og institusjonenes egenfinansiering avklart. 3 av prosjektene med oppstart i 2002 har egenfinansiering i form av private og offentlige midler som totalt beløper seg til 15,37 mill. kroner. Det er ønskelig å oppnå en egenfinansieringsandel fra miljøene på ca. 20 %. I bevilgningene for prosjektene ligger det for 2002 finansiering av utstyr for 13,55 mill. kroner. I bevilgningene for plattformene, som vil få oppstartsår 2003, utgjør finansiering av utstyr en vesentlig del. Næringsrettede kompetansefelt Det ble i 2002 satt av 20 mill. kroner til Næringsrettede kompetansefelt - nasjonale kompetansemiljøer som er særlig relevante for framtidig næringsutvikling. Kompetansefeltene er utviklet som del av FoU for næringsrettet verdiskaping for bl.a. å stimulere til samarbeid mellom dagens områder innenfor definerte fagfelt. Hensikten er å lage en samlet plan for FoU-aktiviteter som behoves for å stimulere næringsutvikling innenfor ulike fagområder. Det er valgt ut 9 kompetansefelt som er særlig viktig for framtidig næringsutvikling i Norge: Bioteknologi Materialteknologi Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Energi og petroleum Produktivitet, markedsføring og kompetanseutvikling Bioproduksjon Prosessteknologi Marin teknologi Bygg- og miljøteknikk Det ble i 2002 igangsatt 9 større kompetanseprosjekter. NTNU er største aktør i denne spesielle satsing for å styrke norsk næringslivs kompetansefundament. Prosjektene som gjennomføres i NTNU-miljøet dekker Biopolymer Engineering, Acoustic Research, Process Systems Engineering, Carbon Materials Science, Scientific Design and Preparation of New Catalysts, Smart Energy Efficient Buildings og Cod Technology. Innenfor sistnevnte tema er også Havforskningsinstituttet engasjert. I tillegg er utvalgte forskergrupper ved BI og Unifob (Stiftelsen Universitetsforskning i Bergen) tildelt prosjektstøtte innen temaene Understanding New Market og Marin Molecular Biology. I disse prosjektene vil det i henhold til planene bli finansiert 36 nye doktorgradsstudier og 14 postdoktorstillinger. Målet er at et flertall av doktorgradskandidatene skal ta ansettelse i næringslivet etter gjennomført studium. Andre langsiktige satsinger I tillegg til FUGE og Kompetansefelt for næringsutvikling er det også gitt fondsmidler til andre langsiktige satsinger som Materialforskning/nanoteknologi, Bioprospektering, Språkvitenskap og teknologi, Polar klimaforskning, Fornyelse i offentlig/helse sektoren og Grunnleggende sykdomsmekanismer. De fleste av disse satsingene ble startet opp i 2002 og skal gå fram til Fra 2003 vil det bli en vesentlig opptrapping innenfor disse satsingene i forhold til De ulike satsingene er beskrevet der hvor de hører til under de tematiske satsingene. 170

12 Administrasjonsavsetningen Det ble totalt avsatt 19,9 mill. kroner til administrasjon av Fondet. Av dette var 4 mill. kroner satt av til hhv. SFF og FUGE. Tabellen nedenfor viser hvordan administrasjonutgiftene fordeler seg på aktiviteter og områder.tabellen viser en betydelig andel ubenyttede midler. 13 mill. kroner overført til 2003 vil bli brukt til administrasjon eller FoU-aktiviteter. Tabell 7.5: Administrasjonsavsetninger over fordelt på aktiviteter og områder/tiltak kroner. BF IE KS MH MU NT FUGE SFF STR Info Totalt Personalkostnader herav innleide Styrearbeid/refereeordn Informasjon Konferanser Diverse Ubenyttet Sum Virksomhetsoversikt og regnskapstall Tabell 7.6 viser inntektene fordelt på område, kapittel og post, mens tabell 7.7 viser bevilgede og kostnadsførte beløp pr. aktivitet og departement. Tabell 7.6: Inntekter. Fordeling etter kapittel og post, kroner. Disp. Herav Forbruk Beregnet Overført Kap. Post budsjett fin.av totalt forbruk av til 2003 totalt fond fond fin Kultur og samfunn Medisin og helse ) Strategi Industri og energi Naturvitenskap og teknologi Miljø og utvikling Informasjon Bioproduksjon og foredling Sum totalt ) Herav 25 mill. kr. til PET-utstyr Tabellene viser at forbruket av fondsmidlene i 2002 har innenfor enkelte aktivieter vært lavt. Det lave forbruket skyldes at utlystning av nye tiltak i 2002 og behandling av søknader har tatt lenger tid enn antatt, og aktivitetene har i hovedsak kommet i gang i annet halvår av

13 Tabell 7.7: Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departement, kroner. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet Finansierende budsjett fin.av. totalt totalt i forbruk av departement totalt fond prosent fond fin. Programmer Overvåking av marine/terrestriske syst.(nt) ,35 % UFD Energi for fremtiden ,56 % UFD,OED Overvåking av marine/terrestriske syst.(bf) ,00 % UFD Havbruk ,70 % 0 UFD,FID,LD Program for språkteknologi ,07 % UFD Prosess- og biomedisinsk industri ,99 % UFD,NHD Bygg og anlegg ,07 % UFD,NHD Bioteknologi ,39 % UFD,LD,NHD,FID Marked og samfunn ,14 % 519 UFD,FID,LD Sum Frittstående prosjekter Globalisering og internasjonalisering ,91 % UFD Innovasjon og fornyelse i offentlig sektor ,91 % 694 UFD Generelle brukerstyrte programmer ,00 % 0 UFD,NHD FUGE ,09 % UFD Karrierestipend ,02 % UFD Forskerutveksling (stipend) ,02 % UFD Sum Infrastruktur Toppforskning ,48 % UFD Bioinformatikk ,00 % UFD Polar klimaforskning ,84 % 184 UFD Spissforskningsgr. Samfunnsfagl-klima ,75 % UFD Sentre for fremragende forskning (MH) ,00 % UFD Sentre for fremragende forskning (STR) ,00 % 0 UFD Sentre for fremragende forskning (NT) ,71 % 37 UFD Nanoteknologi og nye materialer ,16 % 952 UFD Strategiske inst.prog. (BF) ,26 % UFD Strategiske univ.prog. finans. av fond (NT) ,98 % UFD PET-utstyr ,00 % 0 UFD Spissforskningsgr. Klima ,48 % UFD Strategiske programmer (MU) ,58 % 774 UFD Sum Diverse FoU-aktiviteter Generell planlegging (MH) ,91 % UFD Planlegging, utredning, evaluering (BF) ,21 % 548 UFD,FID,LD Planlegging ,61 % 43 UFD Informasjon generelt ,14 % 450 UFD Sum Disposisjonsfond Disposisjonsfond (KS) ,00 % 0 UFD Saldering av budsjett (MH) ,00 % 0 UFD Sum UFD Felleskostnader Adm. av fond SFF ,91 % UFD Sum Sum totalt

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( )

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( ) FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) (2007 2011) FUGE Ett av syv Store Programmer i Forskningsrådet. Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

FUGE-videreføring av UiBs satsing

FUGE-videreføring av UiBs satsing FUGE-videreføring av UiBs satsing Planarbeidet i FUGE og strategi for videre satsing. Berit Rokne Møte mellom FUGE-styret og UiB Tilbakeblikk på FUGE ved UiB Intern prosess ved etablering og drift av FUGE

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Marin bioprospektering

Marin bioprospektering Marin bioprospektering Formålsrettet og systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i marine organismer. Hensikten er å finne bestanddeler, forbindelser eller gener som kan

Detaljer

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,

Detaljer

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder.

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder. Kjernefasiliteter ved UiB og Det medisinsk- odontologiske fakultet etter FUGE 2 FUGE 2 (2007-2012) FUGE 2 og UiB Etablering av teknologiplattformer har vært et hovedsatsingsområde i FUGE UiB har i FUGE

Detaljer

Store programmer som virkemiddel

Store programmer som virkemiddel HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Programrapport 2018 PROFESJON

Programrapport 2018 PROFESJON Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.

Detaljer

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Divisjon for store satsinger Avdeling for fremtidsteknologi Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Programplan Revidert desember 2003 1. Bakgrunn Nanoteknologi og materialteknologi fremstår i dag som

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt

Detaljer

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger INVITASJON Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Bakgrunn Forskningsrådet starter nå en prosess som skal lede fram til retning og satsingsområder

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Post-FUGE v/uib. Nina Langeland, dekan MOF Dag Rune Olsen, dekan MNF

Post-FUGE v/uib. Nina Langeland, dekan MOF Dag Rune Olsen, dekan MNF Post-FUGE v/uib Nina Langeland, dekan MOF Dag Rune Olsen, dekan MNF Molecular life sciences Genomics Proteomics Metabolomics Functional & Molecular Imaging Bioinformatics & Systems biology Satsning på

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer

Detaljer

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Relevante virkemidler i Forskningsrådet Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem?

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Innovasjon i havbruk teknologi for marin biomasseproduksjon TEKMAR 2004, Trondheim 17. 18. november Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Avdelingsdirektør

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal

Detaljer

Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI. Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder

Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI. Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder Hva kjennetegner et SFI Forskningsmiljøer i nært samarbeid med forskningsaktive bedrifter og offentlige

Detaljer

SFF-forum 5. september 2005

SFF-forum 5. september 2005 SFF-forum 5. september 2005 Divisjon for vitenskap - Ansvarsområde Viktigste brukergruppe: FoU-sektoren Hovedansvar: Grunnforskning og FoU-infrastruktur, herunder samfunnsvitenskapelige institutter, Sentra

Detaljer

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018 Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også

Detaljer

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.

Detaljer

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 17.09.08 Fra: Dekan Saksbehandler: Gunnhild Oftedal Sak: 22/08 Endring av fremtidig satsningsområde Forslag til vedtak:

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

FME Samfunn - beskrivelse av ordningen

FME Samfunn - beskrivelse av ordningen Forskningssentre for miljøvennlig energi samfunnsvitenskap (FME Samfunn) FME Samfunn - beskrivelse av ordningen Dagens FME-ordning skal bidra til kompetanseutvikling og innovasjon gjennom satsing på langsiktig

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre

Detaljer

Sentre for fremragende forskning: Tilrettelegging for excellence. Rektor Torbjørn Digernes, NTNU SFF-forum, januar 2008

Sentre for fremragende forskning: Tilrettelegging for excellence. Rektor Torbjørn Digernes, NTNU SFF-forum, januar 2008 1 Sentre for fremragende forskning: Tilrettelegging for excellence Rektor Torbjørn Digernes, NTNU SFF-forum, 16. - 17. januar 2008 2 NTNUs SFFer Centre for Quantifiable Quality of Service (Q2S) Centre

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Norges forskningsråd 7. juni 2005 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Beskrivelse av SFI-ordningen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Veien videre Temperaturmåling februar 2010 Basert på innspill januar 2010 CRO,

Veien videre Temperaturmåling februar 2010 Basert på innspill januar 2010 CRO, Veien videre 2012-2020 Temperaturmåling februar 2010 Basert på innspill januar 2010 CRO, 150210 Questback-undersøkelsene i to omganger Frist 20. januar Samlet innspill på en konsistent måte ved å bruke

Detaljer