Fondet for forskning og nyskaping

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fondet for forskning og nyskaping"

Transkript

1 7 7.1 Resultater skal bidra til å realisere overordnede forskningspolitiske prioriteringer ved å finansiere grunnleggende, langsiktig forskning. Hensynet til kvalitet, både i bredde og dybde, er vektlagt sterkt. Internasjonalisering står sentralt i alle tiltakene som er satt i gang, med for eksempel samarbeid med utenlandske miljøer og forskere, deltagelse i internasjonale konferanser, utenlandstipend og gjesteforskerstipend. For Forskningsrådet utgjorde fondsavkastningen 350,5 mill. kroner i 2002, hvorav 100 mill. kroner var øremerket FUGE. Avkastningen fra har gitt Forskningsrådet en unik mulighet til å fokusere på kvalitetshevende tiltak, store langsiktige satsinger og aktiviteter innenfor de tematiske satsingene i Forskningsmeldingen. En oversikt over aktiviteter og temaer er gitt i tabell 7.1. Fondet for forskning og fornying er også kort omtalt uner avsnitt 2.8 i del 1. Tabell 7.1: Fondsmidler Fordeling etter aktiviteter/temaer og. Mill. kroner. Tema/tiltak 2002 Kvalitet SFF 70 Vitenskapelig utstyr (PET-utstyr) 25 Globalisering 10 Sum 105 Store langsiktige satsinger FUGE 100 Kompetansefelt for næringsutvikling 20 Materialforskning/nanoteknologi 8 Bioprospektering 10 Språkvitenskap og teknologi 5 Polar klimaforskning 10 Fornyelse i offentlig/helsesektoren 7 Grunnleggende sykdomsmekanismer 8 Sum 168 Innenfor temaene IKT/marin: Overvåkning 7 Marin/IKT: Bioinformatikk 6,5 Marin: Marine oppdrettsarter 5,0 Marin: SARS-senteret 12,5 Medisin og helse: Folkesykdommer 16,5 Energi/miljø: Klimautvikling 3,5 Enerig/miljø: Samfunnsutv. Klima 2,0 Energi/miljø: Industriell økologi 1,5 Energi/miljø: Naturgass 3,0 Sum 57,5 Administrasjon Fondsadministrasjon 11,9 SFF 4,0 FUGE 4,0 Sum* 19,9 Sum avkastning fondet 350,4 Mange av aktivitetene finansiert over Fondet ble startet så sent i 2002 at det ikke foreligger en oversikt over publikasjoner og annen formidling av forskningsresultater, men forskerne deltar aktivitet på internasjonale konferanser med både papers og posters fra prosjektene. Som 160

2 eksempel kan nevnes at posteren Exergy Analysis for the Assessment of the Sustainability of Combined Cycle Power Plant with CO2 Capture av en doktorgradsstipendiat ved NTNU, ble kåret som beste poster på 14 th World Hydrogen Energy Conference. Stipendiater Rekruttering, doktorgradstipendiater og postdoktorstipendiater, er et viktig virkemiddel innenfor aktivitetene som får sine bevilginger fra fondsavkastningen, jf. tabellen 7.2. Totalt ble det i 2002 finansiert 84 doktorgradsstipendiater og 30 postdoktorstipendiater. Doktorgradsstipendiatene fordelte seg med litt over 40 prosent på virkemidlene Programmer og Frittstående prosjekter, mens Infrastruktur utgjorde 16 prosent. For postdoktorstipend var hovedvekten på Infrastruktur med 55 prosent. Frittstående prosjekter utgjorde 29 prosent og Programmer 16 prosent. Kvinnelige doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater utgjorde hhv. 48 og 26 prosent. Foreløpig er det ikke avlagt doktorgrader finansiert over Fondet. Tabell 7.2: Doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater. Fordeling etter fagområde, Bevilgede årsverk. BF IE KS MH MU NT Sum Doktorstipendiater 12,0 17,2 34,0 6,1 2,0 12,8 84,1 Postdoktor 9,3 2,1 8,5 3,0 1,0 5,7 29,6 Tematiske satsinger IKT Av fondsavkastningen var 34 mill. kroner satt av til IKT-satsingen i 2002 innenfor tiltak som overvåkning, bioinformatikk og språkvitenskap og teknologi. Et strategisk program innenfor bioinformatikk tar sikte på å kartlegge deler av laksegenomet. Programmet består både av marin og IKT forskning, og er beskrevet under avsnittet om marin forskning. Kunnskapsutvikling for norsk språkteknologi ( ) har som mål å styrke grunnforskning og kompetanse innenfor datalingvistikk og taleteknologi, og språkteknologisk relevante områder innenfor andre fag. Programmet skal også bidra til forskning og utvikling med sikte på å få fram språkteknologiske ressurser og verktøy for talt og skrevet norsk i ulike varianter. Programmet er etablert som et samarbeid innenfor fagområdene kultur og samfunn, industri og energi og naturvitenskap og teknologi. Det er gitt i alt 8 bevilgninger. Flere av bevilgningene er relativt store, og uttrykker programmets fokusering på å bringe institusjoner og miljøer i samarbeid. Samtidig har man stilt krav om at prosjektene både skal innebære teoriutvikling og ha en klar innretning mot anvendelse. Gjennom disse prosjektene har man lagt grunnlag for viktige bidrag både til kunnskapsutvikling og til utvikling av nasjonale løsninger. Foreløpig ligger det an til at programmet vil finansiere 10 doktorgradsstipend. Av prosjekttitler kan nevnes Metodeutvikling for naturtro norsk talesyntese (FONEMA), Leksikon, Ordsemantikk, Grammatikk og Oversettelse for Norsk (LOGON) og Brukergrensesnitt for naturlig tale (BRAGE). Forskningsrådets overvåkningsprogram finansierer prosjekter der man blant annet bruker sonar for måling av fisk og havbunnsforhold. Ved Havforskningsinstituttet uvikles det nå et mini-observatorium i Ofotfjorden der store deler av Norges sildestamme overvintrer og spekkhoggere beiter. Observatoriet vil kunne overvåke og tallfeste inn- og utvandring av sild. I desember var de første instrumentene på plass to sensorer som er plassert på bunnen av fjorden og de første dataene som er samlet inn er svært lovende. Dataene fra bunnsensorene vil bli supplert med data fra den høyteknologiske undervannsfarkosten HUGIN, som opprinnelig ble bygget for militære formål. Bilder og info: 161

3 Marin Av fondsavkastningen er 76 mill. kroner satt av til den marine satsingen, jf. tabell 7.1. Herav er 30 mill. kroner øremerket FUGE, som er beskrevet i et eget avsnitt nedenfor. Av aktiviteter som er i gang innenfor de marine satsingene finansiert av Fondet kan nevnes: Et strategisk program innenfor Bioinformatikk tar sikte på å kartlegge deler av laksegenomet. Dette er et samarbeid mellom forskningsmiljøer i Bergen, Trondheim og Oslo. Sammen med amerikanske og canadiske forskere skal det bygges opp et bibliotek over laksens gener. Programmet er viktig fordi det bidrar til at Norge bevarer sin posisjon som ledende innen forskning på laks, og fordi det bygger sentral kompetanse innenfor genomkartlegging og analyse. Gjennom en egen satsing på Bioprospektering har det i 2002 vært finansiert tre større strategiske programmer. Her kan særlig nevnes en felles satsing mellom forskningsmiljøene i Tromsø og Trondheim hvor målet er å finne og utnytte nye bioaktive molekyler i organismer i havet. Satsingen har gitt interessante resultater som viser at det er gode muligheter for kommersiell utnyttelse av nasjonal bioprospektering. En satsing innen Marine oppdrettsarter har gitt mulighet for økt aktivitet rettet mot nye marine arter. Innenfor satsingen gjennomføres det blant annet forskning knyttet til marine algetoksiner med sikte på å utvikle analytiske metoder som er etterlyst av skjellnæringen og myndighetene. Forskningen gjennomføres i samarbeid mellom veterinærmiljøene i Oslo og forskningsmiljøet i Trondheim og vil også gi økt vitenskapelig kompetanse innenfor dette feltet. Det gjennomføres også et større strategisk program i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Akvaforsk og NTNU med spesiell fokus på reproduksjon av torsk og kveite. Programmet vil gi økt grunnleggende kunnskap som forutsetning for optimal utnyttelse av marin stamfisk. Marine arter - Produksjon av hjuldyr i høytetthetskulturer Til produksjon av marine fiskelarver (torsk og kveite) brukes vanligvis fôrdyr i startfôringen. De mest brukte fôrdyrene er Artemia (saltkreps) og Rotatorier (hjuldyr). Tilgangen på saltkreps-cyster har de siste årene vært ustabil, og det har nå blitt mer vanlig å bruke hjuldyr. Disse har til nå blitt dyrket i kar på liter, som viser seg å være lite egnet i kommersiell produksjon. Gjennom prosjektene Intensiv produksjon av torskeyngel og Industriell produksjon av kveiteyngel er det framskaffet grunnlag for dyrking av hjuldyr i høytetthetskulturer. Dette er systemer som skal produsere store mengder hjuldyr på et lite areal, med en stabil og kontrollert vannkvalitet i kulturene. Et slikt system kan produsere 0,5-0,7 milliarder hjuldyr per dag. Dette kan få stor betydning i den videre utvikling av intensiv produksjon av marin yngel. Oikopleura dioica, en liten planktonorganisme (1-3 mm) som forekommer langs store deler av norskekysten, er etablert og utviklet ved SARSsenteret som ny modellorganisme innen funksjonell genomforskning. Dette har vakt positiv oppmerksomhet fordi den er svært interessant innenfor utviklingsbiologien og er en betydelig produsent av marint protein. Også Sarssenterets forskning på sebrafisk (Brachydanio rerio) er lovende, blant annet dets bruk av nyere komparative metodologier i studiet av immun- og nervesystemer. Medisin og helse Av fondsavkastningen var 74 mill. kroner satt av til satsingen innenfor medisin og helse i Av disse er 40 mill. kroner satt av til FUGE, som er beskrevet i eget avsnitt nedenfor. Midlene fra Fondet har gjort det mulig å satse enda sterkere på kvalitetsfremmende forskning ved å etablere nye støtteordninger for å gi fremragende unge forskere og høyt kvalifiserte forskergrupper bedre rammebetingelser for å kvalifisere seg til topp internasjonalt nivå. I 2002 fordelte midlene seg på fem forskergrupper (MH-grupper) og fjorten forskere (satsingen på toppforskning og karrierebevilgninger). 162

4 Målet med MH-grupper er å bygge opp norske medisinske og helsefaglige forskningsmiljøer til høyt internasjonalt nivå. MH-gruppene er ment å være mulige forløpere til Sentre for fremragende forskning (SFF). Tre av MH-gruppene er nå med i to SFF-sentre. Toppforskningssatsingen omfattet i 2002 åtte yngre, lovende forskere (35-40 år). Grunnforskning er fellesnevneren, men forskningstemaene spenner vidt, som for eksempel hvordan hormoner påvirker oss, betydningen av DNA reparasjon for personer med alvorlige syndromer med kort levealder, betydningen av homocystein og B-vitaminer for utvikling av Alzheimers sykdom og for utviklingen av misdannelser hos nyfødte. Satsingen på Karrierebevilgninger omfattet i 2002 seks fremragende unge forskere. Forskningstemaene er i hovedsak innenfor molekylærmedisin, men omfatter også studier av mental helse hos ungdom. Flere av forskerne utmerker seg med jevn publisering i meget høyt renommerte tidsskrifter. Høsten 2002 ble det også innvilget syv nye rammebevilgninger til ulike forskningsmiljøer gjennom den strategiske satsingen på Grunnleggende sykdomsmekanismer. Det er lagt vekt på at miljøene har en tverrfaglig tilnærming i sin forskning, og det oppfordres til samarbeid på tvers av fagmiljøer. Internasjonalisering av norsk medisinsk og helsefaglig forskning er et meget viktig kvalitetsfremmende tiltak og forutsettes finansiert innenfor de nye romslige rammebevilgningene. En del av fondsmidlene er i tillegg benyttet til å finansiere 22 utenlandsstipend og 5 gjesteforskerstipend. Kjetil Taskén, ble i 2002 tildelt Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere. Taskén fikk prisen for sine studier av kroppens immunceller, og hvordan disse reguleres av forskjellige signalsubstanser. Hans forskningsresultater kan åpne nye muligheter for å motvirke immunsvikt og forsterke immunforsvaret ved HIV/AIDS. Prostatakreft Med nyutviklet teknologi identifiseres hvilke gener som blir skrudd av og på under progresjon av prostatakreft. Det er bl.a. identifisert og karakterisert et nytt gen og koder for et protein som er involvert i transport inne i cellen. Et annet gen. som er karakterisert, hører til en gruppe proteiner som kutter og modulerer aktiviteten til andre proteiner. Når funksjonen til disse nye proteinene er kartlagt vil man mye lettere forstå de molekylære mekanismene bak denne alvorlige sykdommen. Denne informasjonen kan i framtiden bli brukt til å utvikle diagnostiske eller prognostiske markører, eller terapeutiske framgangsmåter for bedre behandling av prostatakreft. 163

5 Skjæringsfeltet mellom energi og miljø Av fondsavkastningen var 13 mill. kroner satt av til satsingen skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Nedenfor er det gitt eksempler på forskningsaktiviteter som er satt i gang: Socio-economic Impacts of Climate Change in Norway Håndheving av Kyotoavtalen Miljøtiltak og effektivitet - Betydningen av effektive markeder - Miljøreguleringer, samspill mellom virkemidler og konkurranse mellom energibærere - Evaluering av miljøtiltak Modellutvikling og teoristudier - Markedsmodell for de europeiske gass- og kraftmarkedene - Samspillet mellom teknologisk utvikling, energimarkeder og miljøpolitikk Fornybar energi og energimarkeder Miljøpolitiske virkemidler Industriell økologi i energikrevende industri - Metodikk for analyse av material- og energiflyt - Anvendelse av LCA og energieffektivitet i industrielle prosesser - Oppfatninger om og anvendelse av metoder for energiøkonomisering De samfunnsvitenskapelige prosjektene er konsentrert til de fire kjernemiljøene under Samstemt-programmet (CICERO, SNF, Frischsenteret og SSB). Det er et utstrakt samarbeid mellom de fire institusjonene. Aktivitene under det strategiske programmet i industriell økologi ved NTNU er organisert som et samarbeid mellom tre enheter/institutter. Grunnforskning utenfor temaene Totalt ble det i 2002 satt av 76 mill. kroner til aktiviteter som ikke dekkes av de tematiske satsingene. Av dette beløpet er 11,5 mill. kroner øremerket til Næringsrettede kompetansefelt og 30 mill. kroner er til aktiviteter innenfor FUGE satsingen. Disse aktivitetene er beskrevet i egne avsnitt nedenfor. Innenfor humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning er fondsmidlene benyttet til Globalisering og internasjonalisering og Forskning for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Forskning for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor ( ) skal bidra til en mer kvalitetsorientert og effektiv offentlig sektor ved å bringe fram grunnleggende, nyskapende og anvendbar kunnskap. Helsesektoren er særlig prioritert. Satsingen er tverrfaglig innenfor fagområdene industri og energi, kultur og samfunn, medisin og helse og naturvitenskap og teknologi. Det er gitt bevilgning til i alt 7 prosjekter og 7 forprosjekter, samt 2 kunnskapsstatus-/synteseprosjekter. Alle prosjektene starter 2002/2003, slik at det ikke foreligger resultater fra forskningen. Programmet finansierer 12 doktorgradsstipend og 3 postdoktorstipend. Eksempler på prosjekttitler er Kompetent saksbehandling og læring i kunnskapsbaserte arbeidsprosesser, Planlegging av innovasjon i offentlige regionale systemer og Stat, kommune og velferdstjenester - konsekvenser av ny styring og finanisering. Globaliserings- og internasjonaliseringsprosessene ( ) medfører gjennomgripende endringer for økonomi, politisk styring og kultur, både gjennom generell påvirkning og gjennom nye internasjonale arenaer. Behovet for ny kunnskap, modeller, begreper og arbeidsformer i forskningen for å kunne forstå og beskrive de komplekse globaliseringsprosessene har vært utgangspunkt for denne satsningen. Satsingen finansierer 14 årsverk doktorgradsstipend og 7 årsverk post doktorstipend. 164

6 Av de 10 prosjektene som er innvilget er 9 ved universitetene og 1 ved en høgskole, og prosjektene dekker de fleste fagområder innenfor humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. 6 prosjekter er forankret ved SV-fakulteter, 3 ved HF-fakulteter og 1 ved Teologisk fakultet. Også innenfor det enkelte prosjekt er det faglig bredde som f.eks. kan omfatte filosofi, historie, økonomi og statsvitenskap. Internasjonalisering er framtredende i prosjektene og alle prosjektene er knyttet opp mot gode forskningsmiljøer i andre land og inngår i internasjonale nettverk. Egne budsjettmidler avsatt til internasjonaliseringstiltak ble fordelt tidlig i 2001 til gjesteforskere, seminarer, konferanser, utenlandsopphold m.m. Prosjektene har også en internasjonal komparativ orientering, og det har i 2002 vært gjennomført en rekke feltarbeid og materialinnsamlinger i utlandet. Flere prosjekter inngår i internasjonale nettverk som arbeider med felles søknader til EUs 6.rammeprogram. Eksempler på prosjekter er Globalisering og internasjonalisering av norsk næringsliv, Den nye norsken. Norsk språk i nærkontakt med andre språk og Religion i globalisering. Prosjektet kraft har, på et overordet plan, etablert en kritisk forståelse av globaliseringsbegrepet og satt søkelys på hvordan globaliseringsprosessene vil redefinere snarere enn å utviske betydningen av størrelser som sted, kultur og politikk. Innenfor prosjektet Globalisering som transformativ er det utført en studie av forholdet mellom amerikansk handelspolitikk og internasjonal handelsliberalisering. Det er funnet at førstnevntes aggressive politikk for åpning av markeder genererer et sterkt press på andre nasjonale økonomier. Dette presset kan utøves bilateralt, men spesielt interessant er det at studien viser hvordan USA har utøvet dette presset også gjennom WTO og IMF, og dermed at disse fungere som bærere av amerikanske, handelspolitiske interesser. Basert på erfaringer fra Asia-krisen argumenteres det for at det etableres handelsregimer som i mindre grad muliggjør rask økonomisk og industriell utvikling. Innenfor norsk klimarelatert polarforskning ( klimarelatert polarforskning)ble det for perioden avsatt totalt 110 mill. kroner av avkastningen fra Fondet for å styrke norsk klimarelatert polarforskning, med en oppstart på 10 mill. kroner i Formålet med satsingen er å styrke og videreutvikle norske kompetansemiljøer som enten er eller har potensiale til å bli internasjonalt ledende innenfor et eller flere av følgende fagområder: Marint klima i polare rand-havsområder avgrenset til den nordlige del av Norskehavet, inkludert Grønlandshavet, Framstredet og Barentshavet Økologiske konsekvenser av klimaendringer i ovennevnte havområder og på Svalbard Teknologi og metoder for jordobservasjon og oseanografiske målinger i dypere vannlag i tilknytning til ovennevnte problemstillinger. Materialteknologi og nanoteknologi framstår i dag som meget strategisk viktige naturvitenskaplige forskningsområder med stort industrielt potensiale. Nanoteknologi kan defineres som nye teknikker for syntese og bearbeiding, herunder flytting av og bygging med naturens byggesteiner (atomer, molekyler eller makromolekyler). Det kan utvikles intelligent design av funksjonelle materialer, komponenter og systemer med attraktive egenskaper og funksjoner og hvor dimensjoner og toleranser i området 0,1 til 100 nanometer (nm) spiller en avgjørende rolle. Det er behov for en langsiktig, koordinert satsing innen nanoteknologi og nye materialer. I juni 2002 ble en arbeidsgruppe nedsatt for å utarbeide en programbeskrivelse og handlingsplan for et nasjonalt program innenfor Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT og komme med forslag til finansiering. Hoveddelen av bevilgningen gikk til 165

7 oppbygging av teknologiplattformer som omfatter innkjøp av instrumenter/utstyr og utenlandsopphold for spesialisering. Siden tildeling av midlene kom sent på året, kan det pr. utgangen av 2002 ikke rapporteres noen faglige resultater, men god kommunikasjon er etablert med FUNMAT-konsortiet, aktuelle FoU-aktører samt UFD og NHD. Kvalitetsfremmende tiltak SFF Ordningen med Senter for fremragende forskning (SFF) er nå det viktigste enkelttiltaket for økt kvalitet i norsk forskning. I 2002 er en viktig milepæl nådd ved at de første tretten sentrene er opprettet. Prosessen med å utvikle en norsk ordning med sentre for fremragende forskning startet med signaler i Forskningsmeldingen fra Forskningsrådet fikk i oppdrag å utrede en norsk SFF-ordning med mål at særlig gode forskergrupper under felles ledelse og forskningsplan får langsiktig finansiering for å drive grunnleggende forskning i internasjonal toppklasse. Ved årsskiftet ble prinsippene for ordningen vedtatt av UFD, og den første utlysning fant sted i februar Søknadsprosessen er den mest omfattende Forskningsrådet har gjennomført for en ny støtteordning. Den vitenskapelige kvaliteten er blitt vurdert av tre-fire uavhengige, internasjonale eksperter og en internasjonal vitenskapelig komite i to søknadsrunder. I tillegg er forskningens samfunns- og/eller næringsmessig nytteverdi blitt vurdert av områdestyrene i Forskningsrådet. 129 søknader ble vurdert i første søknadsrunde. Av disse ble 40 søkere invitert til å være med andre søknadsrunde. 10. juni 2002 vedtok Hovedstyrets SFF-utvalg at kontraktsforhandlinger kunne starte for 13 av sentrene innenfor en gjennomsnittlig årlig budsjettramme på 140 millioner kroner. 12. juni 2002 ble vinnerne offentliggjort under en høytidelig markering ved Universitetet i Oslo med HM Kronprins Haakon til stede. På grunn av meget hardt pressede budsjetter for å opprettholde ønsket forskningsomfang, er den årlige gjennomsnittlige budsjettrammen for sentrene økt til 155 millioner kroner. Det ble i 2002 satt av 70 mill. kroner til SFF. Disse midlene er ikke blitt benyttet inneværende år, og vil bli benyttet til å øke SFF bevilgningen årlig med 15 mill. kroner fra Oversikt over sentrene, vertsinstitusjoner og vedtatt årlig gjennomsnittlig bevilgning fra Forskningsrådet til sentrene framgår av tabell 7.3. Sentrene bidrar også med en betydelig medfinansiering fra egen virksomhet og fra samarbeidende institusjoner. Størrelsen på egenandelen vil variere som følge av de ulike mulighetene som kjennetegner hvert enkelt fag og vertsinstitusjon. Egenandelene ble endelig avklart når kontraktsforhandlingene ble avsluttet i november For et medisinsk senter med kapitalsterke interesser i næringslivet og et etablert internasjonalt forskningssamarbeid er egenandelen nærmere 80 prosent. Kontraktsinngåelser skjedde fra medio november 2002 ved underskriftsseremonier i regi av de sju vertsinstitusjonene. Oppstart av sentrene skal skje så snart som mulig etter at kontraktene er signert. Forskningsplaner med konkrete mål og delmål inngår som en del av kontraktene, og det er lagt opp til årlige oppfølgingsmøter med senterledelsen. Nærmere opplysninger om de tretten sentrene finnes på Forskningsrådets hjemmeside 1 :

8 De tretten sentrene får en årlig bevilgning fra Forskningsrådet i inntil ti år. Etter tre og et halvt år skal sentrene evalueres. Resultatet av evalueringen vil være avgjørende for hvilke sentere som eventuelt nedlegges etter fem år. Resten får fortsette ut den avtalte tiårsperioden, men ikke lenger uten ny søknad. Tabell 7.3: Sentre for fremragende forskning. Vertsinstitusjon og ramme for årlig bevilgning. Mill. kroner. Navn på senter Vertsinstitusjon Vedtatt årlig ramme Center for the Study of Civil War International Centre for Geohazards Aquaculture Protein Centre Center for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems International Centre for the Biology of Memory Ships and Ocean Structures Bjerknes Centre for Climate Research Institutt for fredsforskning Norges Geotekniske Institutt Norges landbrukshøgskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Bergen Centre for Integrated Petroleum Research Universitetet i Bergen Periphery and Centre in Medieval Europe Center of Molecular Biology and Neuroscience Mathemathics for Applications Physics of Geological Processes Center for Advanced Study in Theorethical Linguistics Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Sum 155 Vitenskapelig utstyr Forskningsrådet har bevilget 25 mill. kroner til PET (positron-emisjons-tomografi). Utstyret er en bildediagnostikkmetode for organfunksjon som er særlig viktig for forskning og behandling innenfor kreft, nevrologi og psykiatri. Utstyret koster ca. 93 mill. kroner. En industriaktør har gitt tilsagn om delfinansiering på 25 mill. kroner forutsatt restfinanisering. og i tillegg innvilget et lån på 43 mill. kroner til helseforetakene til finansiering av den kliniske andelen. Langsiktige satsinger F U G Funksjonell genomforskning i Norge Det ble i 2002 totalt satt av 100 mill. kroner til FUGE over fondsavkastningen. FUGEprogrammet er opprettet for å styrke forskning og kompetanseutvikling innenfor funksjonell genomforskning i Norge, og bidra til at Norge kan bli verdensledende på spesielle områder av der Norge har spesielle fortrinn. FUGEs tre hovedsatsninger er medisinsk forskning, marin forskning og biologisk grunnforskning. Programmet gjennomføres med en nasjonal ansvarsfordeling og regionalt samarbeid. FUGEs varighet er i første omgang satt til fem år, fra

9 FUGE er organisert med et eget styre som i 2002 har rapportert direkte til Forskningsrådets hovedstyre. Styrets leder var Geir Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet. I de fire universitetsregionene har FUGE regionale komiteer/samarbeidsutvalg med deltagere fra universitetene, forskningsinstitusjoner og næringsliv. FUGE har knyttet til seg en internasjonal ekspertgruppe på seks medlemmer. Denne gruppen har gitt råd med hensyn til programmets profil, organisering og prioriteringer. Aktiviteter og søknadsbehandling Bevilgningene for 2002 gikk til opprettelse av 10 nasjonale teknologiplattformer og til rekruttering av yngre forskere på og over postdoktornivå, støtte til marin forskning, til biobanker og til forskning på etiske, samfunnsmessige og juridiske problemstillinger. Midler fra FUGE-programmet ble lyst ut 15. januar Det kom inn 148 søknader til FUGE i 2002, som ble distribuert til fire fagkomitèertil vurdering. De faglige innstillingene fra disse seks gruppene dannet grunnlaget for FUGEstyrets møte med FUGEs Scientific Advisory Comittee (SAC). I dette møtet ga SAC sine overordnede anbefalinger basert på sine kunnskaper om internasjonale trender og nasjonale behov for oppbygging av fagområdet. De faglige innstillingene ble gjennomgått og SACs anbefaling var å følge disse samt å legge fokus på det marine, biobanker og bioinformatikk for den delen av bevilgningen som ikke gjelder etablering av nasjonale teknologiplattformer og karrierestipend. Deretter vedtok styret endelige prosjektbevilgninger. Søknader innenfor etikk, juss og samfunn ble behandlet av egne individuelle fageksperter. Bevilgningene for 2002 fordelte seg som vist i tabell 7.4. Bevilgningene er basert på søknadenes budsjetter for For 2002 er den totalt budsjetterte bevilgningen på ca. 85 mill. kroner. Gjennom kontraktsforhandlinger er det FUGEs mål å øke egenfinansieringen i prosjektene og dermed få til et høyere aktivitetsnivå enn hva som ellers ville vært mulig. Tabell 7.4. Tematisk fordeling av FUGEs bevilgninger Mill. kroner Tema Budsjett 2002 Bevilgninger Teknologiplattformer og utvikling ,3 av forskergrupper Rekruttering ,8 Etikk, samfunn, miljø 3-5 1,4 Regional støtte ,0 Total ,5 Nasjonale teknologiplattformer Etablering av teknologiplattformer var en hovedsatsing for FUGE i De 10 plattformene dekker syv ulike teknologier: Bioinformatikk, Molecular imaging, Proteomikk, Microarrays/SNP, Strukturanalyse, Biobanker og Modellorganismer. Ansvaret er fordelt mellom de 4 universitetsregionene, men med en stor grad av samarbeid mellom miljøene. Det enkelte plattformansvarlige miljø skal, i tillegg til å være ansvarlig for drift og faglig utvikling av plattformen, tilby bruk og opplæring i sine respektive teknologier til andre brukere i Norge samt bidra til nasjonal kompetanseoppbygging på sitt område. Rekruttering. Bevilgning for karriereutvikling/etablering av forskergruppe (etter postdoktor.-nivå) ble tildelt 12 yngre forskere. I tillegg ble det bevilget støtte til tre forskningsprosjekter, hvorav 2 innenfor det marine fagområdet og ett innenfor humane biobanker. 168

10 Etikk, samfunn og miljø Prosjekter ble utlyst to ganger: 15. mars og 16. desember. Den første utlysningen var åpen. Fem prosjekter ble innvilget støtte. Prosjekter utlyst med frist 16. desember dekker temaene humane biobanker og akvakultur. Næringsutvikling Det var i 2002 ikke utlyst spesifikke midler rettet direkte mot næringsutvikling. FUGEs aktiviteter dekker allikevel viktige aspekter av dette, bl.a. gjennom de nasjonale teknologiplattformene og prosjekter som inngår i disse. Minst 10% av budsjettet har relevans innenfor dette området. Koordinering av FUGE med annen bioteknologisk forskning. FUGE koordineres med forskningsrådets øvrige bioteknologiske satsninger gjennom møter i forskningsrådets Koordineringsutvalg for bioteknologi. Kontaktfremmende tiltak og formidling. FUGE arbeider aktivt for å få til bedre samhandling mellom aktørene innenfor sitt fagområde. I tillegg er det et mål å få til økt samarbeid med utenlandske miljøer, f.eks. EUs 6. rammeprogram. FUGEs styremedlemmer og sekretariat har presentert FUGE i ulike nasjonale og internasjonale fora. Intensjoner og gjennomføring. Det har tatt mer tid enn forutsett å både utarbeide og implementere kontraktuelle forhold. Det gjelder f.eks. avklaringer om etablering av juridisk holdbare strukturer i samarbeidskonstellasjoners forhold til Forskningsrådet, avklaringer av budsjettmessige forhold mellom samarbeidspartnere (spesielt i forhold til egenfinansiering), intern kapasitet i Forskningsrådet, nye budsjetteringer for plattformer som har fått avkortet sine budsjetter, etablering av samarbeidskonstellasjoner som opprinnelig ikke var tiltenkt og avklaringer om styringsstrukturer for visse plattformer. FUGE har i stor grad benyttet seg av SFF ordningens arbeid og erfaringer på en del av disse områdene og har hatt stor nytte av det. Dette arbeidet forventes sluttført i løpet av mars Resultatet av bevilgningsprosessen var at de tre tematiske hovedområder: marin forskning, medisinsk forskning og biologisk grunnforskning (inkludert bioinformatikk), ble tilfredsstillende dekket i forhold til Hovedstyrets føringer om at minst 20% av bevilgningen skulle være relevant for hvert av områdene. Konkret er det marine dekket ca. 20 % mens det medisinske og grunnleggende utgjør en større andel. Etikk, samfunn og miljø blir etter ny utlysning dekket med 3,5% av FUGEs midler. Aktiviteter mot næringsutvikling er dekket med ca. 10% av bevilgningen, selv om dette er vanskelig å måle direkte i oppstartsfasen. Resultatene viser at det vil være nødvendig med en fokusert innsats mot det marine området, næringsutvikling og oppmerksomhet mot etikk/miljø feltet for å styrke dette. Hele FUGE prosessen har ført til et utstrakt samarbeid og gode synergier mellom forskningmiljøene i Norge. Betydningen av den nasjonale strukturen er bifalt og en samlende omstilling i forskningssystemet er påbegynt. Rent faglige resultater kan ikke rapporteres i løpet av dette første driftsåret. Virksomhetsoversikt og regnskapstall I prosjekter som startet opp i 2002 (karrierestip., forskningsprosjekter og etikk) ligger det 7 forskerstillinger, 1 doktorgradsstipendiat og 2 postdoktorstipendiater. Fra 2003 og videre omfatter bevilgningene i disse prosjektkategoriene ytterligere 4 forskerstillinger, 9 doktorgradsstipendiater, 10 postdoktorstipendiater og 6 utenlandsstipendiater. Det ligger også 169

11 finansiering av disse typer stillinger i de nasjonale teknologiplattformene, men en god rapportering på det er mulig først når kontraktene er inngått og institusjonenes egenfinansiering avklart. 3 av prosjektene med oppstart i 2002 har egenfinansiering i form av private og offentlige midler som totalt beløper seg til 15,37 mill. kroner. Det er ønskelig å oppnå en egenfinansieringsandel fra miljøene på ca. 20 %. I bevilgningene for prosjektene ligger det for 2002 finansiering av utstyr for 13,55 mill. kroner. I bevilgningene for plattformene, som vil få oppstartsår 2003, utgjør finansiering av utstyr en vesentlig del. Næringsrettede kompetansefelt Det ble i 2002 satt av 20 mill. kroner til Næringsrettede kompetansefelt - nasjonale kompetansemiljøer som er særlig relevante for framtidig næringsutvikling. Kompetansefeltene er utviklet som del av FoU for næringsrettet verdiskaping for bl.a. å stimulere til samarbeid mellom dagens områder innenfor definerte fagfelt. Hensikten er å lage en samlet plan for FoU-aktiviteter som behoves for å stimulere næringsutvikling innenfor ulike fagområder. Det er valgt ut 9 kompetansefelt som er særlig viktig for framtidig næringsutvikling i Norge: Bioteknologi Materialteknologi Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Energi og petroleum Produktivitet, markedsføring og kompetanseutvikling Bioproduksjon Prosessteknologi Marin teknologi Bygg- og miljøteknikk Det ble i 2002 igangsatt 9 større kompetanseprosjekter. NTNU er største aktør i denne spesielle satsing for å styrke norsk næringslivs kompetansefundament. Prosjektene som gjennomføres i NTNU-miljøet dekker Biopolymer Engineering, Acoustic Research, Process Systems Engineering, Carbon Materials Science, Scientific Design and Preparation of New Catalysts, Smart Energy Efficient Buildings og Cod Technology. Innenfor sistnevnte tema er også Havforskningsinstituttet engasjert. I tillegg er utvalgte forskergrupper ved BI og Unifob (Stiftelsen Universitetsforskning i Bergen) tildelt prosjektstøtte innen temaene Understanding New Market og Marin Molecular Biology. I disse prosjektene vil det i henhold til planene bli finansiert 36 nye doktorgradsstudier og 14 postdoktorstillinger. Målet er at et flertall av doktorgradskandidatene skal ta ansettelse i næringslivet etter gjennomført studium. Andre langsiktige satsinger I tillegg til FUGE og Kompetansefelt for næringsutvikling er det også gitt fondsmidler til andre langsiktige satsinger som Materialforskning/nanoteknologi, Bioprospektering, Språkvitenskap og teknologi, Polar klimaforskning, Fornyelse i offentlig/helse sektoren og Grunnleggende sykdomsmekanismer. De fleste av disse satsingene ble startet opp i 2002 og skal gå fram til Fra 2003 vil det bli en vesentlig opptrapping innenfor disse satsingene i forhold til De ulike satsingene er beskrevet der hvor de hører til under de tematiske satsingene. 170

12 Administrasjonsavsetningen Det ble totalt avsatt 19,9 mill. kroner til administrasjon av Fondet. Av dette var 4 mill. kroner satt av til hhv. SFF og FUGE. Tabellen nedenfor viser hvordan administrasjonutgiftene fordeler seg på aktiviteter og områder.tabellen viser en betydelig andel ubenyttede midler. 13 mill. kroner overført til 2003 vil bli brukt til administrasjon eller FoU-aktiviteter. Tabell 7.5: Administrasjonsavsetninger over fordelt på aktiviteter og områder/tiltak kroner. BF IE KS MH MU NT FUGE SFF STR Info Totalt Personalkostnader herav innleide Styrearbeid/refereeordn Informasjon Konferanser Diverse Ubenyttet Sum Virksomhetsoversikt og regnskapstall Tabell 7.6 viser inntektene fordelt på område, kapittel og post, mens tabell 7.7 viser bevilgede og kostnadsførte beløp pr. aktivitet og departement. Tabell 7.6: Inntekter. Fordeling etter kapittel og post, kroner. Disp. Herav Forbruk Beregnet Overført Kap. Post budsjett fin.av totalt forbruk av til 2003 totalt fond fond fin Kultur og samfunn Medisin og helse ) Strategi Industri og energi Naturvitenskap og teknologi Miljø og utvikling Informasjon Bioproduksjon og foredling Sum totalt ) Herav 25 mill. kr. til PET-utstyr Tabellene viser at forbruket av fondsmidlene i 2002 har innenfor enkelte aktivieter vært lavt. Det lave forbruket skyldes at utlystning av nye tiltak i 2002 og behandling av søknader har tatt lenger tid enn antatt, og aktivitetene har i hovedsak kommet i gang i annet halvår av

13 Tabell 7.7: Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departement, kroner. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet Finansierende budsjett fin.av. totalt totalt i forbruk av departement totalt fond prosent fond fin. Programmer Overvåking av marine/terrestriske syst.(nt) ,35 % UFD Energi for fremtiden ,56 % UFD,OED Overvåking av marine/terrestriske syst.(bf) ,00 % UFD Havbruk ,70 % 0 UFD,FID,LD Program for språkteknologi ,07 % UFD Prosess- og biomedisinsk industri ,99 % UFD,NHD Bygg og anlegg ,07 % UFD,NHD Bioteknologi ,39 % UFD,LD,NHD,FID Marked og samfunn ,14 % 519 UFD,FID,LD Sum Frittstående prosjekter Globalisering og internasjonalisering ,91 % UFD Innovasjon og fornyelse i offentlig sektor ,91 % 694 UFD Generelle brukerstyrte programmer ,00 % 0 UFD,NHD FUGE ,09 % UFD Karrierestipend ,02 % UFD Forskerutveksling (stipend) ,02 % UFD Sum Infrastruktur Toppforskning ,48 % UFD Bioinformatikk ,00 % UFD Polar klimaforskning ,84 % 184 UFD Spissforskningsgr. Samfunnsfagl-klima ,75 % UFD Sentre for fremragende forskning (MH) ,00 % UFD Sentre for fremragende forskning (STR) ,00 % 0 UFD Sentre for fremragende forskning (NT) ,71 % 37 UFD Nanoteknologi og nye materialer ,16 % 952 UFD Strategiske inst.prog. (BF) ,26 % UFD Strategiske univ.prog. finans. av fond (NT) ,98 % UFD PET-utstyr ,00 % 0 UFD Spissforskningsgr. Klima ,48 % UFD Strategiske programmer (MU) ,58 % 774 UFD Sum Diverse FoU-aktiviteter Generell planlegging (MH) ,91 % UFD Planlegging, utredning, evaluering (BF) ,21 % 548 UFD,FID,LD Planlegging ,61 % 43 UFD Informasjon generelt ,14 % 450 UFD Sum Disposisjonsfond Disposisjonsfond (KS) ,00 % 0 UFD Saldering av budsjett (MH) ,00 % 0 UFD Sum UFD Felleskostnader Adm. av fond SFF ,91 % UFD Sum Sum totalt

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Marin bioprospektering

Marin bioprospektering Marin bioprospektering Formålsrettet og systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i marine organismer. Hensikten er å finne bestanddeler, forbindelser eller gener som kan

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder.

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder. Kjernefasiliteter ved UiB og Det medisinsk- odontologiske fakultet etter FUGE 2 FUGE 2 (2007-2012) FUGE 2 og UiB Etablering av teknologiplattformer har vært et hovedsatsingsområde i FUGE UiB har i FUGE

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Divisjon for store satsinger Avdeling for fremtidsteknologi Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Programplan Revidert desember 2003 1. Bakgrunn Nanoteknologi og materialteknologi fremstår i dag som

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Norges forskningsråd Vår ref.: 26625/BE/LMI-NI Oslo, 27.11.2009 Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Legemiddelindustrien (LMI) takker for anledningen

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Lars Andre Dahle og Arthur Almestad, Forskningsrådet Divisjon for innovasjon Trøndelag og Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale

Detaljer

%XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUW MXQL

%XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUW MXQL %XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUWMXQL Norges forskningsråd %XGVMHWWIRUVODJ5HYLGHUWMXQL 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Biologi, medisin og helse: To oppfølgingsutvalg, hhv biologi- og helserettet Siv Mørkved (leder) Per Magnus Jon

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Innspill til regjeringens arbeid med nasjonal strategi nanoteknologi

Innspill til regjeringens arbeid med nasjonal strategi nanoteknologi UNIVERSITETET I BERGEN Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Deres ref 201003847 Vår ref 2011/2672-IVLO Dato 24.02.2011 Innspill til regjeringens arbeid med nasjonal strategi nanoteknologi

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode 24. September 2014 Torill Engen Skaugen, Avd. for klima og polar Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS Politisk

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Helge Dyrnes Bergen Næringsråd 24609 Bergen Næringsråd www.bergen-chamber.no En pådriver for å gjøre Bergensregionen til Norges mest

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02. Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.2014 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver Finansiere der vi skaper

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Administrasjon Forskningspolitiske prioriteringer Nasjonale strategier Bioteknologi (KD) Nanoteknologi

Detaljer

Økt fokus på faglige. aktiviteter. Faglig årsmøte 18-19/1-2008. President Marianne Harg

Økt fokus på faglige. aktiviteter. Faglig årsmøte 18-19/1-2008. President Marianne Harg Økt fokus på faglige aktiviteter President Marianne Harg Faglig årsmøte 18-19/1-2008 Større faglig fokus Hovedstyret har vedtatt å styrke den faglige virksomheten og øke ressursene Var sterkt ønsket av

Detaljer

Nærings-ph.d. Norsk Biotekforum september 2010

Nærings-ph.d. Norsk Biotekforum september 2010 Nærings-ph.d. Norsk Biotekforum september 2010 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20.

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. november 2014 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppen for HO21

Detaljer

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Jorunn Birgitte Værnes Rådgiver Innovasjon Norge BI Nydalen 18. juni 2008 EU-Kina 2007-2013: Strategisk samarbeid 128 millioner euro 2007-2013 Tre definerte satsningsområder:

Detaljer

PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene

PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene Vedlegg 1 PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene Bakgrunn: Petroleumsnæringen er den klart største bidragsyteren til norsk økonomi, og kan vedbli å være det i de kommende tiår.

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer