Regionrådet for Mosseregionen

Transkript

1 Regionrådet for Mosseregionen Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Råde, Rygge, Våler og Moss

2 J Endelig utgave KHMe JSA KHMe B Høringsutkast II KHMe JSA KHMe B Høringsutkast I KHMe JSA KHMe A Intern fagkontroll KHMe JSA KHMe Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver Regionrådet Mosseregionen Sak Region ROS 30. juni 2011 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Råde, Rygge, Våler og Moss Dato Utarbeidet av Kevin H. Medby Fagkontrollert av Jørn Harald S. Andersen Godkjent av Oppdragsgivers kontaktperson: Knut Bjørndalen, Moss kommune Kevin H. Medby Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon 100 J

3 Side 3 av 84 SAMMENDRAG Det er gjennomført en overordnet region-ros for Mosseregionen. Analysen omfatter kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler. Analysen er utført på bakgrunn av vedtak i rådmannskollegiet for regionen. Det har besluttet at det skal utarbeides en regional risikoanalyse (RegionROS) for kommunene. Analysen er utført med utgangspunkt og krav fastsatt i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret. Den regionale analysen startet opp som et prosjekt i Av ulike grunner stoppet dette arbeidet opp og Norconsult ble våren 2010 engasjert for å bidra til å ferdigstille analysen. Basert på foreliggende grunnlagsmaterialet fra de opprinnelig nedsatte arbeidsgruppene og FylkesROS Østfold ble det avholdt møter underveis i prosessen våren og høsten Det ble avholdt både enkeltmøter med sentrale personer innenfor enkelt temaer og større møter hvor det var invitert representanter for alle de ulike temaene. Dette gjaldt både i forhold til farekartlegging og vurdering av sannsynlighet og konsekvenser. Basert disse møtene og foreliggende informasjon fra tidligere opprettede arbeidsgrupper og andre dokumenter, har Norconsult utarbeidet analysen. Den har deretter vært gjenstnad gjennomgått interne høringsrunder i de fire kommunene og øvrige institusjonene. Mosseregionen er gjennomført som en overordnet regional ROS-analyse, og er ment å skulle erstatte de nåværende kommunale ROS-analysene. Det kan imidlertid være nødvendig å supplere med mindre kommune-spesifikke hendelser. Basert på blant annet inndeling fra FylkesROS Østfold ble det innledningsvis i prosjektet besluttet å kartlegge uønskede hendelser innenfor følgende farekategorier: Smittsomme sykdommer Dyrehelse Kritisk infrastruktur Akutt forurensing Brann og eksplosjonsfare Atomulykker, radonstråling og elektromagnetiske felt Flom og skred Ekstremvær Skogbrann Risikorelatert biologisk mangfold Storulykke Innenfor disse farekategoriene ble det identifisert 36 uønskede hendelser som ble vurdert i sårbarhetsvurderingen. Den viser at Mosseregionen totalt sett fremstår som moderat sårbar overfor uønskede hendelser som kan påvirke regionen. Det er definert 17 uønskede hendelser med noe forhøyet sårbarhet. Disse er blitt analysert videre i en mer detaljert hendelsesbasert analyse. Risikovurderingen konkluderer med at totalt 7 hendelser fremstår med uakseptabel risiko: Svikt i kommunale IKT-systemer. Svikt i vannforsyningen, større geografisk område Leirskred bebygd område Akutt forurensning skipshavari Omfattende brann i sykehjem Brann i tettbebyggelse med særlig fare for rask spredning Skipsbrann større fartøy Oslofjorden

4 Side 4 av 84 Disse hendelsene må derfor underlegges særskilt fokus i regionens/ kommunenes videre arbeid med samfunnssikkerhet, i form av risikoreduserende tiltak. I denne sammenheng er det viktig å bemerke at hendelsen leirskred i bebygde områder er vurdert som en hendelse med uakseptabel risiko på bakgrunn av føre-var prinsippet. Det foreligger svært lite dokumentasjon rundt disse forholdene. Det er gjennom analysen ikke identifisert områder med akutt fare for utrasing. De øvrige analyserte hendelsene er vurdert til å ha akseptabel risiko, men der ytterligere risikoreduserende tiltak bør vurderes. Arbeidet med risikoreduserende tiltak må bli en sentral og viktig del av det videre samfunnssikkerhets og beredskapsarbeidet i de enkelte kommunene, men også som et regionalt samarbeid. I denne fasen er det identifisert noen tiltak som bør ha særlig fokus: Gjøre nødvendige kartlegginger, undersøkelser mv. for områder med ustabil grunn for å få frem et bedre dokumentasjonsgrunnlag og kunne vurdere gjennomføring av nødvendige sikringstiltak. Kartlegge eksisterende byggverk og installasjoner/ anlegg som vil kunne være utsatt for fremtidig havnivåstigning. På bakgrunn av kartleggingen må nødvendige sikringstiltak vurderes. Gjøre vurderinger og iverksette ytterligger brannforebyggende tiltak for å redusere risikoen ved sykehjem som har lengre utrykningstid enn 10 minutt. Gå gjennom kommunale IKT-system med fokus på dublerte løsninger (redundans) og beredskap. Lokalisering av server, backup, reservestrøm mv. Kommunene må utvikle gode beredskapsrutiner for distribusjon av drikkevann på alternative måter, gjerne i et regionalt samarbeid og i samarbeid med MOVAR. Sørge for at IUA Østfold har en riktig dimensjonert og trent beredskap i forhold til risikobilde i regionen. Herunder riktig utstyr og øvet mannskap for å kunne yte nødvendig og forventet bistand. Den enkelte kommune bør gå gjennom sin risiko for uønskede hendelser og identifisere nødvendige forebyggende tiltak. I tillegg må denne analysen danne grunnlaget for revisjon av det kommunale beredskapsplanverket.

5 Side 5 av 84 INNHOLD 1 INNLEDNING Generelt Gjennomføring Definisjoner Styrende dokumenter for prosjektet Underlagsdokumentasjon Øvrige referanser BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET Om analyseobjektet METODE Forutsetninger, begrensninger og antakelser Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHETSVURDERING Fareidentifikasjon Sårbarhet - definisjon og rangering Sårbarhet: Smittsomme sykdommer Pandemisk influensa Mat og vannbårne sykdommer Legionella Sårbarhet: Dyrehelse og plantesykdommer Munn og klovsyke (MKS) Fugleinfluensa Newcastle desease Blåtunge Rabies Svineinfluensa Plantesykdommer Sårbarhet: Kritisk infrastruktur Svikt i strømforsyningen, større geografisk området av lengre varighet Svikt i vannforsyningen, større geografisk området av lengre varighet Svikt i avløpshåndteringen, større geografisk området av lengre varighet Brudd i særdeles viktig vegstrekning Brudd IKT-infrastruktur av lengre varighet Sårbarhet: Akutt forurensning Oljeutslipp om følge av skipshavari Akutt forurensning land Ulykke med transport av farlig gods Sårbarhet: Brann og eksplosjonsfare Brann boliger, industri mv Spesielle forhold utrykning brannvesen Skogbrann Sårbarhet: Atomulykker, radonstråling og elektromagnetiske felt Spredning av radioaktivt avfall som følge av ulykke på E Radioaktivt nedfall i regionen som følge av utslipp fra kjernekraftverk/ lokal reaktor Radonforurensning av bygninger Uønsket stråling fra elektromagnetiske felt... 43

6 Side 6 av Sårbarhet: Flom og skred Løsmasseskred Fjellskred Leirskred og Grunnforhold Flom Sårbarhet: Klimaendringer/ Ekstremvær Fremtidig Havnivåstigning/ stormflo Områder utsatt for store nedbørsmengder Fremtidig endring i temperaturer Sårbarhet: Biologisk mangfold Sårbarhet: Storulykker Flystyrt, innflygning/ takeoff, Moss lufthavn Rygge Alvorlig jernbaneulykke Skipsbrann større fartøy Oslofjorden Valg av hendelser til en mer detaljert risikoanalyse RISIKOANALYSE Risikobilde KONKLUSJON Hendelser vurder med uakseptabelt risikonivå Hendelser vurdert med akseptabelt risikonivå Forslag til risikoreduserende tiltak VEDLEGG Vedlegg 1 Risikovurderinger Vedlegg 2 Flomsonekart Forsidefoto Flom i Vansjø år 2000, Fotograf Fjellanger Widerøe AS.

7 Side 7 av 84 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Den 1. januar 2011 ble Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret iverksatt. Lovens 15a sier følgende om kommunenes beredskapsplikt: Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Denne lovendringen innebærer at kommunene har en plikt til å: utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse utarbeide en beredskapsplan på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalysen. Videre skal analyse og plan ses i sammenheng med øvrig planlegging og planprosesser etter plan- og bygningsloven. Plan og bygningsloven (PBL) stiller krav om gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyser i 4.3 ved all planlegging: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 1.2 Gjennomføring Rådmannskollegiet, for regionen Rygge, Råde, Våler og Moss, har vedtatt at det skal utarbeides en regional risikoanalyse (RegionROS) for kommunene. Det ble tidlig etablert et prosjekt for de fire kommunene for gjennomføring av region-ros. Prosjektets formål var som følger: Felles revisjon av ROS analyser i regionen for å møte krav i endring av lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (basert på strukturen i Risiko- og sårbarhetsanalysen for Østfold, desember 2008).

8 Side 8 av 84 er utarbeidet på et overordnet nivå, men er ment å skulle erstatte de nåværende kommunale ROS-analysene. Det kan imidlertid være nødvendig å supplere med mindre kommunespesifikke hendelser. I forbindelse med oppstart av arbeidet med regional risikoanalyse gjennomførte kommunene i fellesskap et seminar 23. juni 2009, i Samfunnsalen i Moss. For å gjennomføre fareidentifikasjon ble det nedsatt ulike faggrupper med representanter fra de fire kommunene og andre relevante institusjoner. Totalt ble det innledningsvis nedsatt 11 faggrupper. Dette basert på hovedinndelingen i FylkesROS Østfold Det ble gjennomført møter i noen av disse gruppene i den første prosjektfasen. Våren 2010 ble Norconsult engasjert for ferdigstillelse av ROS-analysen og prosjektet ble reorganisert med miljøvernsjef Knut Bjørndalen, Moss kommune, som prosjektleder for å etablere et tett samarbeid med Norconsult og sikre nødvendig fremdrift av analysen. ble også samordnet med den felles rullering av kommuneplanene i Mosseregionen med sikte på å komme med innspill for de forhold som berører kommuneplanenes arealdel. Innspillene ble overlevert i notatet Samfunnssikkerhet Regionplanens arealdel datert 14. Januar Basert på foreliggende grunnlagsmaterialet fra de opprinnelig nedsatte arbeidsgruppene og FylkesROS Østfold ble det avholdt møter underveis i prosessen våren og høsten Det ble avholdt både enkeltmøter med sentrale personer innenfor enkelt temaer og større møter hvor det var invitert representanter for alle de ulike temaene. Dette gjaldt både i forhold til farekartlegging og vurdering av sannsynligheter og konsekvenser. Følgende har vært invitert til å delta i arbeidet: Fylkesmannen i Østfold, Politiet, Jernbaneverket, Moss havn, MOVAR, MIB, Landbrukskontoret Moss, Rygge og Råde, Landbrukskontoret Våler, samt ulike enheter og etater fra de fire kommunene. Det er spesielt viktig å bemerke her at det har vært avholdt et eget møte med Mosseregionen Interkommunale brann- og feiervesen (MIB) for å se denne analysen opp mot de vurderinger de har gjort i sine analyser. De forutsetningene som MIB har lagt til grunn i sine analyser er basert på risiko- og sårbarhetsanalyser og dokumentasjon vedtatt av representantskapet den 3. desember Dette kan forårsake at det er ulikheter mellom MIB sine analyser og denne regionale ROS-analysen. Analysen har gjennomgått interne høringsrunder i de fire kommunene og de andre deltakende institusjoner. 1.3 Definisjoner Tabell 1 - Definisjoner Begrep Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Definisjon Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. (NS5814) Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. (NS5814) Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til og konsekvenser av disse. (NS5814) Tiltak som påvirker sannsynligheten eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. (NS5814)

9 Side 9 av 84 Begrep Sannsynlighet Definisjon I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi (NS5814) 1.4 Styrende dokumenter for prosjektet Tabell 2 Styrende dokumenter for prosjektet Ref. nr. Dokumentnavn Utgitt av/kilde: NS5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (Sivilforsvarsloven) Justisdepartementet 1.5 Underlagsdokumentasjon Analysen er basert på informasjon fra en rekke dokumenter. Tabell 3 Underlagsinformasjon Intern ref. Dokumentnavn Dato Utgitt av/kilde: FylkesROS Østfold Des Fylkesmannen i Østfold Dokumentasjon av organisering og dimensjonering i Mosseregionens Interkommunale Brann- og Feiervesen 2009 Mosseregionens interkommunale Brannog feiervesen Lokal energiutredning, Rygge 2009 Hafslund Nett Lokal energiutredning, Råde 2009 Hafslund Nett Lokal energiutredning, Våler 2009 Fortum Distribusjon Lokal energiutredning, Moss 2009 Fortum Distribusjon Notat: konsekvenser av Vansjø-flommen 2000 med hovedvekt på vannkvalitet Vannområdeutvalget Morsa Notat om flomkonsekvenser Vansjø vannverk MOVAR Flomsonekart, Delprosjekt Moss Des NVE Flomberegning for Vansjø og Mosseelva Mars 2008 NVE Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, versjon 3.0 fastsatt 16. februar Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse 2006 Helsedirektoratet hovedrapport, utarbeidet av Safetec Sykdommer som smitter gjennom mat 2008 Folkehelseinstituttet Rapport fra det regjeringsoppnevnte evalueringsutvalget for E.coli-saken. (Rapport levert til Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet) Ekstern evaluering av Giardia-epidemien i Bergen høsten (Granskningsutvalgets rapport til Byrådet i Bergen) Landbruks- og matdepartementet 2006 Bergen kommune Legionellose 2008 Folkehelseinstituttet Munn- og klauvsyke. Faktaark på vetinst.no Andersen, Steinar Q Fugleinfluensa (Aviær influensa). Faktaark på 2007 Andersen, Steinar Q. vetinst.no Newcastle desease. Faktaark på vetinst.no Andersen, Steinar Q Bluetongue. Faktaark på vetinst.no Andersen, Steinar Q Blåtunge Beredskap 2009 Mattilsynet m.fl Rabies. Faktaark på vetinst.no Andersen, Steinar Q.

10 Side 10 av E-post Vidar Solheim, Hafslund Nett AS Hafslund Nett AS S25 Rasfarlige og flomutsatte strekninger Statens vegvesen Region øst Når sikkerhet er viktigst, NOU 2006:6 April 2006 Ullrig, Sven m.fl Rapport om sikkerhetstilstand 2009, ugradert versjon 2009 Nasjonal sikkerhetsmyndighet Årsmelding 2009 Nasjonal Analyse av sannsynlighet for akutt oljeutslipp fra skipstrafikk langs kysten av Fastlands-Norge, utført av DNV Diverse nyhetssaker om tømming av vraket MS Norvard, publisert på kystverket.no Transport av farlig gods på veg og jernbane - en kartlegging Rapport fra arbeidsgruppe opprettet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter oppdrag fra Justis- og politidepartementet Atomtrusler (StrålevernRapport 2008:11), på nrpa.no sikkerhetsmyndighet 2010 Kystverket, beredskapsavdelingen 2008/2009 Kystverket, beredskapsavdelingen 2004 DSB 2008 Justis- og politidepartementet 2008 Statens Strålevern Radioaktiv forurensing i miljøet, på nrpa.no 2008 Statens Strålevern Radon i boliger, på nrpa.no Statens Strålevern Helserisiko, på nrpa.no Statens Strålevern Høyspentanlegg, på nrpa.no 2008 Statens Strålevern Basestasjoner, på nrpa.no 2008 Statens Strålevern Trådløse nettverk (WLAN), på nrpa.no 2008 Statens Strålevern Hz magnetfelt og helse, på nrpa.no Statens Strålevern Program for økt sikkerhet mot Leirskred. Evaluering av risiko for kvikkleireskred Våler kommune NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring. Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringan NGI på oppdrag for NVE Nov Oddvar Flæte, m.fl Klima i Norge Hva skjer? 2010 NOU Klimatilpasning Havnivåstigning 2009 Klimatilpasning Norge Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Revidert utgave (2009) Hvor mye regn skal til, på yr.no (oktober) K. Hauge NGI Hva truer mangfoldet i norsk natur? 2008 Miljolare.no Risikoanalyse av banestrekninger - Østfoldbanen vestre linje Jernbaneverket Region øst Sikkerhetskritiske funksjoner. Rapport utarbeidet av DNV Presentasjon risikobilde og beredskap Jernbaneverket Jernbaneverket Samlet plan for videreutvikling av Moss havn 2005 Norconsult Geoteknisk forundersøkelser Snorresvei Statkraft Grøner Rosnes Jeløy. Regulert tomt til sykehjem. Grunnforhold, geoteknisk vurdering 2000 Noteby

11 Side 11 av Øvrige referanser Tabell 4 Øvrige referanser Intern ref. Dokumentnavn Utgitt av/kilde: Lov om planlegging og byggesaksbehandling Miljøverndepartementet (Plan- og bygningsloven 2008, ikrafttredelse ) Byggteknisk forskrift (26/03/2010) Kommunal og regionaldepartementet Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i Miljøverndepartementet fareområder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. jan 2010) DSB Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i DSB plansaker etter plan og bygningsloven Rundskriv om fylkesmennenes praktisering av DSB innsigelsesinstituttet på beredskapsområdet (Rundskriv GS-1/01) Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder NVE langs vassdrag (1-2008) SIGVe-veiledning FM i Rogaland, DSB m.fl. 2 BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET 2.1 Om analyseobjektet Analysen skal være en sektorovergripende analyse som dekker alle de fire kommunene som inngår i Mosseregionen, Råde, Rygge, Våler og Moss. Samlet har kommunene ca innbyggere. Regionen har fergeforbindelse til Vestfold, 4 felts motorvei, dobbeltsporet jernbane, Moss lufthavn Rygge, og en større godshavn. Råde kommune har et totalareal på 105 km 2. Kommunen grenser i sørvest mot Oslofjorden, i vest mot Rygge, i nord mot Våler, i øst mot Sarpsborg og i sør mot Fredrikstad. Innbyggertallet i kommunen er ca Rygge kommune har et totalareal på 74 km 2. Kommunen ligger mellom Oslofjorden og Vansjø og grenser mot Råde, Våler og Moss. Innbyggertallet i kommunen er der størstedelen av befolkningen bor i den nordlige delen av kommunen. Her danner Øreåsen og Ekholt en sammenhengende tettstedsbebyggelse, som en fortsettelse av bebyggelsen i Moss. Halmstad og Larkollen utgjør egne tettsteder i kommunen. Næringslivet i kommunen er preget av landbruk og småindustri. Kommunen har blant annet et sentralt beliggende næringsområde med direkte tilknytning til E6. Våler kommune har et totalareal på 256 km 2. Kommunen grenser mot Moss og Vestby i vest, Rygge, Råde og Sarpsborg i sør, Skiptvet og Spydeberg i øst og Hobøl i nord. Fire riksveger krysser gjennom kommunen riksvegene 114, 115, 120 og 121. Våler kommune har drøyt 4530 innbyggere. To tredjedeler av befolkningen bor i de tre tettstedene Våk, Kirkebygden og Svinndal. Kommunen preges av til dels store sammenhengende skogsområder i et bølgende åslandskap der skogsområdene er atskilt av flate jordbruksarealer. Ca. 25 % av kommunens areal er definert som særlig viktige viltområder. Over 200 registrerte viltarter innenfor kommunens grenser forteller om en stor artsrikdom. I sør ligger innsjøen Vansjø der det er registrert 19 forskjellige fiskearter. Moss kommune, som er Østfolds tredje største by, har et totalareal på 63,1 km 2. Kommunen grenser mot Rygge og Våler i sør og øst og Oslofjorden i vest. Totalt er det ca innbyggere i kommunen, men

12 Side 12 av 84 Moss er et regionsenter for ca innbyggere. Grunnlaget for etablering av byen var kombinasjonen av beliggenhet (god kommunikasjon) og vannkraft (Mossefossen). Byen har et mangfoldig industri- og handelsmiljø, kunstgallerier, variert fjord- og innlandsnatur med Jeløya, Mossemarka og Vansjø. I Moss ligger Statens hus med Fylkesmannens administrasjon og de fleste av statens øvrige administrative enheter i Østfold. Bilde 1- Uhell ferjesambandet Moss - Horten, Fotograf Reidar Aasgaard

13 Side 13 av 84 3 METODE Det er gjennomført en grovanalyse for risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø basert på retningslinjer i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger, der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen er en sektorovergripende ROS-analyse for kommunene i regionen og skal således omfatte et vidt spekter av hendelser. Videre skal analysen også kunne brukes i det pågående kommuneplanarbeidet. Det er derfor også forsøkt å tilfredsstille retningslinjene gitt av DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (rev. utg. januar 2010). Analysen er gjennomført på et overordnet nivå, samlet for regionen. En grovanalyse består av følgende trinn: 1. Farekartlegging og identifikasjon av hendelser (her i hovedsak basert på foreliggende dokumentasjon) 2. Risiko/sårbarhetsvurdering - sannsynlighet vektet mot konsekvens. 3. Tiltaksvurdering En grovanalyse er kvalitativ, noe som innebærer at den bygger på faglige vurderinger fra kompetent personell, kunnskap om historiske hendelser innen regionen korrigert for gjennomførte tiltak og forventede endringer frem i tid, f.eks. klima, befolkningsvekst, atferdsendringer mv. 3.1 Forutsetninger, begrensninger og antakelser Følgende forutsetninger er lagt til grunn for denne risiko- og sårbarhetsanalysen: Analysen er kvalitativ, dvs. faglig skjønn. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Analysen betrakter ikke uavhengige*, sammenfallende hendelser. Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon og lokal kunnskap om forhold i kommunene. * Med uavhengige hendelser menes f.eks. skipshavari og pandemi, hendelser med ulik årsak. At to slike hendelser skal inntreffe samtidig og tilfeldig betraktes som så hypotetisk at det ikke tillegges vekt i samfunnsplanleggingen. 3.2 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaringer, trender og faglig skjønn. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens).

14 Side 14 av 84 Følgende kategorier for sannsynlighet er benyttet: Tabell 5 Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr år (mindre enn 0,1 % årlig sannsynlighet) 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år ( 0,1 1 % årlig sannsynlighet ) 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år ( 1 10 % årlig sannsynlighet ) 4. Meget sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år ( 0,8 8 % månedlig sannsynlighet) 5. Svært sannsynlig Oftere enn en hendelse pr. år ( Høyere enn 8 % månedlig sannsynlighet ) Det er viktig å forstå at med en 100-års hendelse (1 % årlig sannsynlighet) menes at hendelsen i gjennomsnitt forventes å oppstå en gang hver 100 år. Dette utelukker ikke at to slike hendelser kan oppstå i rask rekkefølge for så å være fraværende i en periode på mer enn 100 år. Eksempel: En hendelse i et vannforsyningssystem vurderes av fagfolk til å være en 1000-års hendelse (0,1 % årlig sannsynlighet). Dette betyr at dersom vi har 1000 slike vannverk i et land, vil hendelsen i gjennomsnitt oppstå årlig hos ett av disse vannverkene. Sannsynlighetsbegrepet kan virke teoretisk, men hverdagen til ethvert menneske preges av slike farer - å brekke et ben er en typisk 50-års hendelse, at en dagpendler med buss omkommer i en bussulykke kan f.eks. være års hendelse (0,01 % årlig sannsynlighet) avhengig av reisetid og veikvalitet.

15 Side 15 av 84 Følgende kategorier for konsekvens er benyttet: Tabell 6 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Konsekvensområde Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Liv og helse Ytre miljø Materielle-/ samfunnsverdier 1 Liv og helse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader kr/ Ingen skade eller tap av samfunnsverdier Personskade 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Ytre miljø Materielle-/ samfunnsverdier Liv og helse Ytre miljø Materielle-/ samfunnsverdier Liv og helse Ytre miljø Materielle-/ samfunnsverdier Liv og helse Ytre miljø Materielle-/ samfunnsverdier Lokale 2 miljøskader Materielle skader kr/ Uvesentlig skade eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional 3 miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år. Materielle skader < > kr/ Kortvarig eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person. Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år. Store materielle skader < > kr/ Skade eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer. Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr/ Varige skader eller tap av samfunnsverdier. Merknader til kon sekvenskategorier: 1) Med samfunnsverdier menes i hovedsak at samfunnsviktige funksjoner er operative og kan nyttiggjøres av innbyggerne. Begrepet er forholdsvis vidt og strekker seg fra kommunale tjenester på individplan til kritisk infrastruktur mv. 2) Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. 3) Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser for omgivelsene i kommunen 3.3 Vurdering av risiko Vurdering av risiko innebærer at sannsynligheten for hendelsen inntreffer vurderes opp mot konsekvensene av hendelsen dersom den inntreffer. Hendelsene er også drøftet i forhold til mulige årsaker og konsekvens av hendelsen. Når risiko er fastsatt, vurderes risikoreduserende tiltak - dvs. tiltak som påvirker sannsynligheten for at hendelsen inntreffer, eller beredskapstiltak som demper konsekvensene. I grovrisikoanalysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise der hendelsenes sannsynlighet og konsekvens utgjør de to aksene. Risikomatrisen er definert av arbeidsgruppen og har 3 soner:

16 Side 16 av 84 GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under, der storulykker er gitt fokus gjennom valg av gul kategori nederst i matrisens høyre hjørne. Tabell 7 Risikomatrise SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig GRØNN GUL RØD RØD RØD 4. Meget sannsynlig GRØNN GUL RØD RØD RØD 3. Sannsynlig GRØNN GRØNN GUL RØD RØD 2. Moderat sannsynlig GRØNN GRØNN GUL GUL RØD 1. Lite sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GUL GUL 3.4 Risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) som vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Om ikke dette er tilstrekkelig, må det bygges beredskap for å håndtere hendelsen. Akseptabel risiko tiltak må vurderes Dersom hendelsen befinner seg i det gule området, er det en hendelse som ikke direkte er en overskridelse av akseptkriteriene, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. Ofte er dette hendelser som man ikke kan forhindre eller påvirke i særlig grad, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/ nyttemessig hensiktsmessig. Akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene.

17 Side 17 av 84 4 FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHETSVURDERING 4.1 Fareidentifikasjon Basert på blant annet inndeling fra FylkesROS Østfold er det innledningsvis i prosjektet besluttet å kartlegge uønskede hendelser innenfor følgende farekategorier: Smittsomme sykdommer Dyrehelse Kritisk infrastruktur Akutt forurensing Brann og eksplosjonsfare Atomulykker, radonstråling og elektromagnetiske felt Flom og skred Ekstremvær Skogbrann Risikorelatert biologisk mangfold Storulykke Tabellen nedenfor viser hvilke hendelser som er identifisert innenfor de ulike farekategoriene. Hendelsene er analyser på to nivåer. Regionnivå eller innenfor spesifikke geografiske områder i de forskjellige kommunene. Dersom hendelsen kun er analysert for regionen som helhet, er dette begrunnet ut i fra at det ikke er stedspesifikke forhold som påvirker analysen. Selv om hendelsen er vurdert på regionnivå, fratar dette ikke kommunene ansvaret med å vurdere og eventuelt utarbeide egne beredskapsplaner for hendelsene. Tema Smittsomme sykdommer Dyrehelse og plantesykdommer Kritisk infrastruktur Akutt forurensning Uønsket hendelse Pandemisk influensa Mat og vannbårne sykdommer Legionella Munn og klovsyke (MKS) Fugleinfluensa Newcastle desease Blåtunge Rabies Svineinfluensa Plantesykdommer Svikt i strømforsyningen i et større geografisk område og av lengre varighet Svikt vannforsyning i et større geografisk område og av lengre varighet Svikt avløpshåndtering i et større geografisk område og av lengre varighet Brudd i særdeles viktig veistrekning Brudd IKT-infrastruktur av lengre varighet Oljeutslipp skipshavari Akutt forurensning land

18 Side 18 av 84 Tema Brann og eksplosjonsfare Atomulykker, radonstråling og elektromagnetiske felt Flom og skred Klimaendringer/ ekstremvær Biologisk mangfold Storulykke Uønsket hendelse Ulykke med transport av farlig gods Brann, boliger, industri mv. Spesielle forhold utrykning brannvesen Skogbrann Spredning av radioaktivt avfall som følge av en ulykke på E6, Radioaktiv nedfall i regionen som følge av utslipp fra kjernekraftverk/ lokal reaktor. For høy radonstråling i bygninger Uønsket stråling fra elektromagnetiske felt Løsmasseskred Fjellskred Leirskred og ustabile grunnforhold Flom Fremtidig Havnivåstigning Områder utsatt for store nedbørsmengder Fremtidig endring i temperatur Risikorelatert biologisk mangfold Flystyrt, innflygning/ takeoff Moss lufthavn, Rygge Alvorlig jernbaneulykke Skipsbrann større fartøy Oslofjorden 4.2 Sårbarhet - definisjon og rangering I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne analysen forstår vi sårbarhetsbegrepet som de naturlige, stedlige forhold som gjør at kommunen som er rammet av en uønsket hendelse kan motstå eller begrense virkningene av denne. I denne analysen graderes sårbarhet etter følgende: - svært sårbart - moderat sårbart - lite sårbart - ikke sårbart

19 Side 19 av Sårbarhet: Smittsomme sykdommer Pandemisk influensa Med års mellomrom opptrer influensaepidemier som er mer alvorlige enn vanlig. En verdensomspennende epidemi kalles pandemi. Det forventes at en ny pandemi vil komme, men det er umulig å vite når dette vil skje, sist dette skjedde var ved utbruddet av svineinfluensapandemien i Hvis Norge i dag skulle bli rammet av en ny alvorlig influensaepidemi har en tidligere antatt at Spanskesyken var verst tenkelig scenario. Dette er i den vestlige verden, og i Norge, lite sannsynlig. Spanskesyken angrep befolkninger som var utarmet og i stor grad allerede smittet av tuberkulose. Dette scenarioet kan imidlertid gjenta seg i dag i fattige deler av verden der HIV-smitte og tuberkulose er utbredt. I beste fall vil en ny pandemi ikke bli mer alvorlig enn en vanlig influensasesong, slik som under russerinfluensaen i Mer sannsynlig er det at en ny pandemi har karakter som asiasyken i eller Hong Kong-syken i «Hønseinfluensautbruddet» i Hong Kong i 1997, der seks av de i alt 18 som var bekreftet smittet av fugleinfluensaviruset døde, viste at en pandemisk influensatrussel kan oppstå uten forvarsel (ref ). En influensapandemi krever en egen beredskapsplan på grunn av de spesielle utfordringene som helsevesenet og de øvrige sektorene vil stå overfor. Dette gjelder både når pandemi truer, og når befolkningen er blitt angrepet av sykdommen. Den raske smittespredningen kan vanskelig forhindres, og viruset vil trolig ramme alle aldersgrupper og samfunnslag. Verdens helseorganisasjon (WHO) har en spesiell beredskap for influensa, og anbefaler at hvert enkelt land utarbeider egne beredskapsplaner (ref ) Den sentrale og kommunale beredskapen for pandemisk influensa ble delvis iverksatt og utprøvd ved svineinfluensapandemien som var i Bilde 2 - Illustrasjonsbilde Hele samfunnet kan bli rammet, og mange samfunnsfunksjoner kan i verste fall stoppe opp. Helsetjenesten kan bli overbelastet og konsekvensene for landets økonomi betydelige. Ved første bølge av pandemi, er det usikkert om en nyformulert influensavaksine vil være ferdig utviklet og tilgjengelig

20 Side 20 av 84 for alle som ønsker den. Medikamenter mot influensa vil være det eneste som vil dempe virkningen av sykdommen. En alvorlig pandemi med en høy prosentandel smittede, med stor sykelighet og dødelighet, vil ha store konsekvenser for hele samfunnet. Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten får økt pågang. Kapasiteten reduseres ved at helsepersonell også blir syke. Vi må ta høyde for at helsetjenesten blir svekket over en lengre periode, og at dette vil kunne få alvorlige konsekvenser. Helsetjenesten vurderes til å være særlig sårbar ovenfor en alvorlig pandemi (ref ). Andre deler av samfunnet som bank, transportnæringen, handel, kommuner osv. kan også bli berørt av en omfattende pandemi. Det er ingen forhold i Mosseregionen som gjør at denne regionen er mer sårbar enn andre for utbrudd og konsekvens av en pandemi. Kommunene følger de råd og vurderinger som kontinuerlig utarbeides av helsemyndighetene Mat og vannbårne sykdommer Smittsomme sykdommer som spres gjennom matvarer, drikkevarer og vann er blant de vanligste årsakene til sykdom og død i verden, ikke minst i utviklingslandene. I løpet av de siste 30 årene har disse sykdommene fått fornyet aktualitet som et alvorlig og økende helseproblem også i den industrialiserte del av verden. Til tross for de betydelige hygieniske fremskritt tidlig i forrige århundre, har antallet enkelttilfeller og utbrudd på nytt økt kraftig i den vestlige verden. Situasjonen er blitt karakterisert som et alvorlig problem med store helsemessige, økonomiske, handelsmessige og politiske konsekvenser (ref ). Årsaken er først og fremst en økning i forekomsten av sykdomsfremkallende mikrober i næringsmidler, husdyr og dyrefôr som en konsekvens av forandringer i husdyrhold, matproduksjon og handelsmønstre som fremmer spredning, overlevelse og vekst av mikrober: Økt internasjonal handel med matvarer, husdyr og dyrefôr. Økt industrialisering av husdyrhold, slakting og matproduksjon. Nye metoder for produksjon, oppbevaring og tilberedning av mat. Andre årsaker er knyttet til endringer i forbrukernes vaner, krav og kunnskaper, - som for eksempel: Økt reiseaktivitet og migrasjon. Forandringer i folks spisevaner. Mangelfulle kunnskaper om kjøkkenhygiene. Norge har vært mindre berørt av denne utviklingen enn de fleste europeiske land, takket være blant annet effektiv bekjempelse av smittestoffer i husdyrpopulasjonen, et godt utbygd Mattilsyn og et sterkt importvern. Norge har en av Europas laveste forekomster av smitte fra matvarer og dyr (ref ). Sannsynligheten for omfattende utbrudd med sykdommer som smitter på denne måten er liten, men konsekvensene av et utbrudd kan være store. Utbrudd som har vært i Norge de senere år har vist at det kan være vanskelig å finne smittekilden, og årsaken til disse. Vinteren 2006 ble Norge rammet av en av de mest alvorlige matbårne smitteutbrudd som har vært i landet, E.coli (O103:H25). To voksne og 16 barn ble alvorlig syke. Ti av barna ble rammet av den sjeldne nyresykdommen hemolytisk-uremisk syndrom, hvorav ett barn døde. Utbruddet ble oppklart og smittekilden funnet etter fire uker. De personene som ble rammet hadde bosted innenfor et stort geografisk område. Dette gjorde arbeidet med å finne smittekilden svært vanskelig. Smittekilden var spekepølser fra en virksomhet i Sogndal (ref ). I 2009 forekom et nytt tilfelle av e.coli utbrudd, der flere barn ble smittet og et barn døde av smitten. Høsten 2010 ble det registrert et nytt utbrudd der 3 personer ble smittet av e-coli bakterien, forøvrig samme bakteriestamme som utbruddet i 2009 (E.coli O157). Smittekilden til disse utbruddene er ikke funnet. E.coli kan også smitte gjennom vannforsyning, men det mest alvorlige og omfattende drikkevannsbårne utbruddet i landet i nyere tid er utbruddet av parasitten Giardia Lamblia som Bergen kommunes

21 Side 21 av 84 vannforsyning ble utsatt for høsten Dette var den første epidemi i Norge med denne parasitten, noe som kan skyldes endret klima. Til sammen ble vel 1400 pasienter med Giardia-sykdom diagnostisert, i tillegg til et betydelig antall syke som ikke kontaktet helsevesenet. Det er derfor anslått i etterkant at det reelle antall smittede sannsynligvis var i størrelsesorden Sykdomsbildet var til betydelig besvær for de som ble rammet, og en rekke pasienter fikk langtidsplager. Kilden til smitten var vannforsyningskilden Svartediket (ref ). Når det gjelder vannforsyningen i denne regionen får alle fire kommunene i hovedsak levert sitt drikkevann fra MOVAR med Vansjø som kilde. MOVAR har etablert et omfattende prøvetakingsprogram av råvann fra Vansjø og rentvann produsert ved sitt vannrenseanlegg. Analysedata fra dette prøvetakingsprogrammet viser at MOVAR leverer et vann med god hygienisk kvalitet. Kostnadene som påføres samfunnet ved næringsmiddelbårne infeksjonssykdommer er betydelige og ofte undervurdert. De samfunnsøkonomiske kostnadene skyldes ikke at den enkelte pasient vanligvis rammes særlig hardt, men at antallet pasienter er høyt. På bakgrunn av en befolkningsundersøkelse i 1987 (ikke undersøkt senere), har FHI anslått at sykedager i året er forårsaket av vannbåret magetarminfeksjoner. I motsetning til i utviklingslandene, der mange dør av slike sykdommer, er næringsmiddelbårne infeksjoner sjeldent dødelige i vår del av verden. De fleste får et ubehagelig angrep av akutt diaré eller oppkast, som unntaksvis krever sykehusinnleggelse. Antibiotikabehandling er sjelden nødvendig. Alvorlige bivirkninger og dødsfall kan imidlertid forekomme, særlig hos spesielt utsatte grupper som små barn, eldre og syke. Det er en økende bevissthet om at disse sykdommene kan være årsak til alvorlige, av og til kroniske, følgetilstander (ref ). Regionens sårbarhet overfor mat og vannbårne sykdommer vurderes som liten Legionella Legionellose (sykdommer forårsaket av legionellabakterier) har tidligere vært en forholdsvis sjelden diagnostisert sykdom i Norge. Tidligere var de fleste smittet i utlandet i forbindelse med opphold på hoteller og andre overnattingssteder. De siste årene har det vært mer oppmerksomhet om sykdommen, og antall meldte innenlandssmittede tilfeller har økt. De fleste tilfellene er sporadiske uten tilknytning til overnattingssteder. Første registrerte utbrudd av legionellose i Norge var i Stavanger i 2001, med 28 smittede hvorav syv døde. Kilden var et kjøletårn i et hotell. Det ble i 2005 registrert et større utbrudd i Sarpsborg- / Fredrikstad-området med 56 syke hvorav 10 døde. Først trodde man at dette skyldtes utslipp fra en luftskrubber fra Borregaard fabrikker, men i ettertid har en kommet til at det er større sannsynlighet for at utbruddet har sin årsak i fabrikkens biorenseanlegg. I 2008 var det et nytt utbrudd i Østfold (Sarpsborg/ Fredrikstad) av legionella der 5 personer ble smittet og 2 døde. Risikoen vil i Norge ofte være størst på sommeren når luftkondisjoneringsanlegg blir slått på etter vinteren. I Sverige og Danmark er det rapportert flere utbrudd i helseinstitusjoner, og da har smitten ofte kommet ned i lungene ved aspirasjon av legionellaholdig, lunkent vann. En befolkningsstudie utført i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Sykehuset i Østfold og Ullevål Universitetssykehus, gir ikke holdepunkter for at folk i Østfold generelt er mer utsatt for eksponering med legionellabakterier enn personer i andre områder er (ref ). Sannsynligheten for omfattende utbrudd av sykdom som skyldes legionella er liten til moderat, men fordi konsekvensene kan være svært alvorlige er det viktig å vurdere slike hendelser i beredskapssammenheng. Mange som blir smittet med legionellabakterien utvikler milde eller ingen symptomer. Legionellose kan utvikle seg til to sykdomsbilder Legionærsykdom og Pontiacfeber. Legionærsykdommen kan ha et alvorlig forløp med en til dels betydelig dødelighet hos eldre og immunsvekkede (opptil 30 %). Vanligvis er nedsatt motstandskraft nødvendig for å bli alvorlig syk. Pontiacfeber utvikler seg mer i retning av influensalignende symptomer som vanligvis varer to til fem dager.

22 Side 22 av 84 Miljørettet helsevern i Mosseregionen gjennomførte en kartlegging av potensielle kilder for legionella etter utbruddet i Nedre glomma-regionen i Det føres systematisk tilsyn med 4 kjøletårn i distriktet som rapporterer til helsemyndigheten. Andre risikokilder er dusjanlegg, befuktningsanlegg, boblebad, bilvaskeanlegg mv. Fra 2008 er det også innført legionellatilsyn i bl.a. skoler, barnehager, sykehjem og bassengbad i Mosseregionen. På bakgrunn av dette vurderes Mosseregionen som moderat sårbar overfor faren for legionella smitte. 4.4 Sårbarhet: Dyrehelse og plantesykdommer De fleste dyresykdommer er ikke farlige for mennesker. Dette betyr at de ikke smitter til mennesker, eller de ikke er spesielt alvorlige dersom mennesker blir smittet. Noen få dyresykdommer utgjør en fare for mennesker. Grunnet utstrakt kontroll og overvåkningsvirksomhet, er sannsynligheten liten for at mange mennesker blir smittet av zoonoser (dyresykdommer som kan smitte til mennesker). Flere av sykdommene som omtales her er ikke dødelige for dyrene. På grunn av stor smittefare, vil måten sykdommene håndteres på i stor grad være nedslaktning og destruering av dyr. Sykdomsutbrudd hos husdyr vil derfor hovedsakelig være økonomisk belastende. A-sykdommene er listet i Forskrift om fortegnelse over sykdommer som omfattes av matloven (FOR ) - munn- og klovsyke, fugleinfluensa, Newcastle disease, blåtunge, Afrikansk hestepest og rabies. Disse A-sykdommene håndteres i henhold til instruks for A- og B-sykdommer. Det vil si at de er svært alvorlige og krever omfattende mottiltak. Det er disse sykdommene som er utredet i FylkesROS Østfold og som er videre analysert for regionen i denne analysen. I tillegg er det gjort en vurdering av svineinfluensa. Konsekvensene for samfunnet ved utbrudd av de vurderte dyresykdommene kan være en følge av smitteoverføring til mennesker, noe som i verst tenkelige tilfelle kan medføre tap av menneskeliv. Det er en sterk grad av kontroll med råvarer fra husdyrproduksjoner, og det er lav risiko for at farlige produkter skal nå forbruker. Konsekvenser ved utbrudd av sykdommer som rammer produksjonsdyr er derfor i første rekke økonomiske, eller vil ramme mennesker som befinner seg nært til eller i kontakt med syke dyr (dette avhenger av type sykdom). Ved et utbrudd av dyresykdom som krever stort omfang av destruksjon av dyr kan kapasitet på destruksjon bli et problem. Det kan oppstå ressursproblemer i forhold til opprettelse av risiko- og observasjonssoner, da det er store områder som vil kreve oppsyn og overvåkning, eventuelt også stengning. Restriksjoner på bevegelse som slike soner medfører kan bli et samfunnsmessig problem, da det er tett lokalisering mellom gårder med videre Munn og klovsyke (MKS) MKS er en smittsom virussykdom som kan ramme storfe, småfe og svin, samt elg, hjort og rådyr. Lidelsen karakteriseres ved feber, nedsatt allmenntilstand, forøket spyttsekresjon, utvikling av væskefylte blærer og etter hvert sår i munnen, på mulen/trynet, i huden over klovene og på jur og spener. Enkelte dyr blir halte. MKS finner vi ofte i afrikanske land og i land i Midt-Østen, Asia og Sør-Amerika. Infiserte kjøttvarer, upasteuriserte melkeprodukt, infisert skotøy og annet utstyr regnes som de største kildene for at smitte kommer til Norge. De største utbruddene av MKS i Europa de senere årene har startet som følgje av smitte fra infisert illegalt importert kjøtt (ref ). Smitten kan deretter spres raskt til storfe og småfe. Smitte mellom besetninger skjer vanligvis ved handel med dyr, men smitten kan og spres med biler, klær og sko. MKS kan i tillegg spres gjennom luft, noe som gjør smitten kan spre seg over svært store avstander. Storbritannia hadde et omfattende utbrudd i 2001 der mer enn fire millioner dyr ble avlivet og destruerte. Dette utbruddet spredde seg til flere europeiske land. I 2007 kom det et nytt utbrudd av munn- og

23 Side 23 av 84 klovsyke i Storbritannia, og i slutten av september dette året hadde sju besetninger fått påvist sykdommen. Det siste utbruddet i Norge var i Vestfold i Bilde 3 - Kyr ved Vansjø, Fotograf Knut Bjørndalen Et utbrudd vil kunne ramme et stort antall dyr. MKS regnes ikke som en trussel for folkehelsen. Det er kun i få tilfeller beskrevet smitte til menneske med utvikling av influensalignende symptomer og blæredannelser i munnslimhinne og på hendene. Sykdommen går raskt over. Det er relativt sett lite storfe og småfeproduksjon i Mosseregionen. Basert på opplysninger fra de to landbrukskontorene for de fire kommunene (Moss, Råde og Rygge har felles landbrukskontor), er det totalt 16 storfeproduksjoner og 10 småfe produksjoner i regionen. De fleste av disse er lokalisert i Våler kommune. De ulike gårdsdriftene ligger i tillegg forholdsvis spredt. Regionens sårbarhet for utbrudd av MKS vurderes som lav Fugleinfluensa Fugleinfluensa (Aviær influensa) forårsakes av influensavirus A og rammer en rekke fuglearter, inkludert fjørfe. Ulike varianter av aviært influensavirus fører til sykdom av svært forskjellig alvorlighetsgrad hos fugl. Høypatogen aviært influensavirus (HPAI) gir svært alvorlig sykdom i fjørfeflokker, og har medført enorme tap for fjørfenæringen i utbruddsområder. Det finnes også en variant av aviær influensa med et mildt sykdomsforløp; lavpatogen aviær influensa (LPAI). LPAI-virus av subtypene H5 og H7 kan, når de får sirkulere i fjærfeflokker, mutere og bli HPAI-virus (ref ). Den viktigste smittekilden for lavpatogene influensavirus til fjørfe er friske smittebærende viltlevende fugler. Det er også mye som tyder på at alvorlig influensa kan smitte direkte fra villfugl til fjørfe. Transport av og handel med fjørfe er en større fare for spredning av sykdommen. Flere utbrudd av aviær influensa har vært sett langs hovedtrekkruter for ville fugler. Særlig høy risiko for smitte til fjørfeflokker er det når disse holdes utendørs, eller når dyra får drikkevann fra innsjøer med mye villfugl (ref ). Det er mye andefugl i Østfold, og mange vann og våtmarksområder som tiltrekker seg fugl. Dette er en risikofaktor for spredning av fugleinfluensa fra ville fugler. Når sykdommen opptrer i fjørfeflokker er den ekstremt smittsom. Influensavirus skilles ut i store mengder med avføringen, og viktigste smittekilde fra infiserte fjørfebesetninger er via direkte og indirekte kontakt. Indirekte kontakt kan være via persontrafikk, livdyrtransporter, fôrtransporter og utstyr som tas inn i besetningene i forbindelse med slakting (ref ).

24 Side 24 av 84 I perioden 1959 til 1999 var det på verdensbasis i underkant av 18 utbrudd av denne sykdommen. Siden 2000 har det skjedde minst 15 utbrudd med ulike HPAI-virusvarianter, der minst 250 millioner fjørfe og andefugl enten har dødd eller blitt avlivet. LPAI har vært påvist langt hyppigere (Andersen 2007c). I månedsskifte november/ desember 2008 opplevde Østfold landets første utbrudd av fugleinfluensa i en fjørfebesetning. Det ble påvist lavpatogen fugleinfluensa på en gård i Trøgstad som drev med høner på hobby basis. Smitten ble påvist på en høne. Gården ble pålagt restriksjoner og besetningen ble avlivet, videre ble det opprettet en risikosone på 1 km rundt gården. Det er ingen registrerte tilfeller av fugleinfluensa i fjørfebesetninger innenfor, Råde, Rygge, Våler og Moss. HPAI medfører ofte høy dødelighet for fugl. Inkubasjonstiden er kort, vanligvis fra 1 til 3 dager. Derimot kan infeksjon med LPAI-virus forløpe uten symptomer. I noen tilfeller ser man imidlertid nedsatt allmenntilstand, nedsatt fôropptak, nedgang i eggproduksjonen og milde luftveissymptomer. Dårlig miljø og andre infeksjoner forsterker symptomene (ref ). Av de som er i kontakt med infisert fjørfe er det få mennesker som smittes, men dødeligheten blant de som smittes ser ut til å være høy. Ved utgang av 2005 ( ) rapporterte Verdens helseorganisasjon (WHO) om 142 mennesker bekreftet syke, og av dem er 74 døde. Hittil er det ikke påvist at viruset kan smitte effektivt fra menneske til menneske (ref ). I Mosseregionen er det registrert 19 gårder med fjørfe, dette gjelder både kalkun, slaktekylling og eggproduksjon. I tillegg er det noe hobby fjørfehold i regionen så det er vanskelig å gi et eksakt tall på alt fjørfe i regionen. Den største tettheten av fjørfehold er i Råde kommune, her ligger enkelte av gårdene så tett at det kan være fare for smitte mellom gårdene ved et utbrudd. Det er ingen gårder med fjørfe i Moss kommune. Regionen vurderes som helhet lite sårbar overfor fugleinfluensa, mens den spesielt for Råde vurderes som moderat sårbar. Ved et utbrudd av fugleinfluensa skal risikosonen og observasjonssonen være henholdsvis minimum 3 km og 10 km fra smittefokus. Lokale hensyn kan føre til andre avgrensninger. I risikosonen er det forbudt å flytte fjørfe, rugeegg, konsumegg, fjørfekadaver og andre fugler i fangenskap, transportere ferskt fjørfekjøtt, med enkelte unntak. I observasjonssonen er det forbud mot å flytte fjørfe, rugeegg og konsumegg uten tillatelse fra mattilsynet. I risiko- og observasjonssonen er det videre forbudt å flytte husdyr av pattedyrslekten, fjerne eller spre strø og gjødsel fra dyrehold uten tillatelse fra Mattilsynet, avholde markeder, konkurranser og lignende, eller sette ut fuglevilt (Mattilsynet 2007b). Et utbrudd av fugleinfluensa i Østfold vil derfor få konsekvenser for andre fjørfeprodusenter i nærheten av angrepet produsent Newcastle desease Newcastle desease er en svært alvorlig fjørfesykdom som skyldes infeksjon med et paramyxovirus. Aviært paramyxovirus av serotype 1 kan forårsake infeksjon av varierende alvorlighetsgrad hos de fleste fuglearter. Det finnes både lite patogene (sykdomsfremkallende) og svært patogene varianter av viruset. Et virusisolats patogenitet for høns bestemmes ved å pode forsøkskyllinger med virus. Sykdom hos fugler forårsaket av paramyxovirus-1 med patogenitetsindeks på 0,7 eller mer på en skala fra 0 til 2 defineres som Newcastle disease. Dersom virusets patogenitet er lavere enn dette defineres sykdommen som paramyxovirus-1- infeksjon (ref ). I Norge har vi bare hatt utbrudd av Newcastle disease en gang på fjørfe. Dette var i en besetning med konsumegghøner på Finnøy i 1996 (ref ). I november 2008 ble et utbrudd av sykdommen oppdaget i Skåne. En økt sårbarhet for Østfold i forhold til overføring / smitte av dyresykdommer er den tette lokaliseringen til nabolandene Sverige og Danmark, som har en annen smittestatus. Dette medfører at luftbåren smitte kan komme til Østfold. Dette gjelder i hovedsak for indre deler av Østfold, men kan gjøre seg gjeldende også for Mosseregionen. Som beskrevet under kapittel om fugleinfluensa er det et relativt begrenset antall fjørfehold i regionen. Sårbarheten for denne sykdommen vurderes som liten.

25 Side 25 av 84 På verdensbasis har Newcastle disease vært den mest tapsbringende alvorlige smittsomme sykdommen i fjørfeproduksjonen over lang tid. Paramyxovirus-1 fra fugl gir ikke sykdom hos menneske, men personer som ved uhell har blitt utsatt for infisert materiale i viruslaboratorier har i enkelte tilfeller fått kortvarig øyebetennelse eller influensalignende symptomer (ref ) Blåtunge Blåtunge rammer drøvtyggere. Det er sviknott eller infiserte dyr som sprer sykdommen og sykdommen har derfor en sesongmessig opptreden, med flest tilfeller på høsten. Sviknottarter som kan overføre smitten finnes i Norge, og sykdommen kan dermed overføres via disse. Blåtunge forårsakes av orbivirus. Sau er mest utsatt, men også storfe kan bli smittet. Symptomene er feber, røde hovne slimhinner i munn og nese og hevelser rundt hodet. Senere kommer det sår rundt nese, munn og klovrand, noe som gir manglende matlyst og halting. Sykdommen smitter ikke mellom dyr, men overføres fra dyr til dyr med sviknott (ref ). Blåtunge smitter ikke fra dyr til mennesker. Det er heller ikke farlig for mennesker å spise kjøtt eller drikke melk fra smittede besetninger. Smitten kan føre til store lidelser hos dyr som blir syke. Februar 2009 ble blåtunge for første gang påvist i storfebesetninger i Norge. Smitten ble funnet i besetninger i Aust- og Vest-Agder. På grunn av påvisningen av blåtunge i Norge i 2009 er det i følge EUs regelverk og retningslinjer fra OIE (Verdens dyrehelseorganisasjon) nødvendig å overvåke for blåtunge i minst to år. Overvåkingen gjennomføres ved testing av melk fra besetninger i restriksjonssonen for blåtunge. I tillegg undersøkes blodprøver fra kjøttfe og sau (ref ). Det er få besetninger med sau/ geit og storfe i Mosseregionen. Regionens sårbarhet vurderes som liten Rabies Rabies, eller hundegalskap forårsakes av et rhabdovirus av slekten Lyssavirus - rabiesvirus. Det overføres ved bitt, eller overføring av spytt til sår ved spytt eller i spesielle tilfeller via luft. Alle varmblodige dyr er mottagelige for sykdommen (ref ). Rabies angriper sentralnervesystemet. Symptomer hos dyr kan variere hos ulike dyrearter, men det starter oftest med unormal adferd; ville dyr kan bli mindre sky, mens tamme dyr kan bli aggressive. Dyrene kan ha nedsatt matlyst, slutte å drikke, og etter hvert få bevegelsesforstyrrelser og lammelser, som følges av krampeanfall før de dør (ref ). Rabies finnes over det meste av verden, men sykdommen har ikke vært påvist hos dyr i fastlands-norge, men finnes på Svalbard (Polarrev, reinsdyr og sel). Reven er en viktig bærer av viruset. Rabies er ikke påvist hos flaggermus i Norge, men arter av flaggermus som har vært påvist smittet i andre land finnes også i Norge (Andersen 2007d). I følge WHO (verdens helseorganisasjon) dør det årlig mennesker årlig på grunn av rabies. Sykdommen er fryktet fordi ubehandlet rabies er dødelig i omtrent 100 % av tilfellene og behandling må iverksettes allerede før symptomene inntrer (ref ). Symptomer hos mennesker er hodepine, feber, uro, økt følsomhet, kramper, tegn på forstyrrelser i sentralnervesystemet, øket spyttsekresjon («fråde om munnen»), hyperaktivitet og aggresjon. I noen tilfeller hydrofobi («vannskrekk»). Inkubasjonstid er vanligvis 2 8 uker, noen ganger lengre. Symptomer kan komme først lang tid etter at smitte har skjedd. Ved mistanke om rabiessmitte må dyret isoleres inntil det avlives, slik at det ikke kommer i kontakt med andre dyr eller mennesker. Ved mistanke om mulig smitte til menneske gis vaksine, eventuelt kombinert med immunstoffer mot rabies. Behandling må settes i gang straks ved mistanke om smitte (ref ). Det er ingen spesielle forhold i Mosseregionen som tilsier at det er større sannsynlighet for utbrudd i denne regionen enn andre deler av landet. Sårbarheten vurderes som liten.

26 Side 26 av Svineinfluensa Svineinfluensa er en akutt luftveissykdom hos gris forårsaket av infeksjon med influensa A virus. Lidelsen er karakterisert ved høy feber, pustebesvær, neseflodd, hoste, påkjent allmenntilstand, opphørt matlyst og vekttap. Den er svært smittsom. Norge har som ett av få land i verden i flere år vært en influensafri sone for klassisk svineinfluensa. I 2009 oppstod det i Mexico et virus som smittet mennesker, og raskt spredde seg rundt hele kloden. Dette viruset fikk også populærbetegnelsen svineinfluensa. Det er dette pandemiske svineinfluensaviruset som nå er introdusert i svinebesetninger i Norge. Dette viruset er imidlertid ikke det samme som det klassiske svineinfluensaviruset, som Mattilsynet har overvåket norske besetninger for siden Det er registrert totalt 8 svinebesetninger i regionen og regionen vurderes ikke som sårbar overfor svineinfluensa Plantesykdommer Moss, Rygge og Råde er blant landets viktigste områder for potetproduksjon, derfor er det plantesykdommer som kan gjøre skade i potetavlinger som har størst betydning Et omfattende angrep av sykdommer som potetål (potetcystenematode) og ringbakteriose som kan føre til omfattende restriksjoner i produksjon av potet i området med påfølgende forsyningsproblemer fra regionen og inn på markedet. Potetål (potetcystenematode PCN) er en skadegjører som er utbredt i regionen, og som alltid vil være tilstede. Det arbeides kontinuerlig med å bekjempe smittespredning, særlig av den resistente varianten som innebærer at all potetproduksjon på det smittede arealet må opphøre (11 eiendommer i Rygge og Råde har registrert denne i dag). Mosseregionen vurderes som lite til moderat sårbar overfor disse plantesykdommene. 4.5 Sårbarhet: Kritisk infrastruktur Svikt i strømforsyningen, større geografisk området av lengre varighet Opplysninger om kraftforsyningens infrastruktur og dens sårbarhet er betegnet som skjermingsverdig informasjon i Beredskapsforskriften for kraftforsyningen. Det er derfor en veldig begrenset vurdering som er gjort her. De enkelte kommunen kan selv i sitt videre arbeid med samfunnssikkerhet ta initiativ til møter med eierne av forsyningsnettet i den enkelte kommune for å få frem noe mer detaljert informasjon for den enkelte kommune. Det er Hafslund (Rygge og Råde), og Fortum (Moss og Våler) som er netteiere. Vurderingene her er gjort på bakgrunn av lokale energiutredninger og e-post korrespondanse med representanter fra de to nettselskapene. Det er tre stasjoner i regionalnettet i Rygge. Regionalnettet består av luftledningsanlegg, og mates fra Statnetts innføringsstasjon i Vestby kommune. På grunn av økt belastning i Mosseregionen, blant annet som følge av etablering av Moss lufthavn, Rygge og økt næringsvirksomhet, er det planer om forsterkning av regionalnettet. Nettet ble allerede i 2007 og 2008 modernisert, med blant annet økt transformatorkapasitet. Det kan være aktuelt å forsterke linjene både mot Vestby og Fredrikstad. I tillegg foreligger planer om direkte innmating til Råde med en ny luftlinje fra Statnetts innføringsstasjon ved Sarpsborg. Ny linje mellom Moss og Mosseporten transformatorstasjoner ble bygd i 2006 og mellom Mosseporten og Øreåsen i Høyspenningsnettet i Rygge drives med 18 kv spenningsnivå. Distribusjonsnettet i Rygge er en blanding av kabel- og luftledningsnett. Det er gjensidige reserver for regionalnettstasjonene gjennom forbindelser i distribusjonsnettet. Kapasiteten på strømnettet med dagens tilknytninger er vurdert av Hafslund til å være god. Vekst i kommunen kan forårsake at nettet må bygges ut.

27 Side 27 av 84 Selv kortere avbrudd, mindre enn 3 minutter, kan skape problemer for sluttbrukerne. Derfor har Hafslund Nett per januar 2007 installert 24 jordslutningsspoler i regionalnettstasjoner, en jordslutningsspole vil i de aller fleste tilfellene forhindre blunk på nettet. En av disse jordslutningsspolene er plassert i Rygge transformatorstasjon like ved Dilling jernbanestasjon. Dette er en stasjon som grovt sett dekker strømforsyningen i området Varnaveien (delvis) til Larkollen. (Ref ). I Råde er det en transformatorstasjon i regionalnettet. Nettet er bygget med luftlinjer og kan mates fra Statnetts innføringsstasjoner Vestby og Sarpsborg. Normalt er transformatorstasjonen matet fra Vestby. Det er forbindelse i distribusjonsnettet til Rygge og Fredrikstad. Den økte belastningen i Mosseregionen beskrevet under Rygge er også gjeldende for Råde, og det er de samme tiltakene som er aktuelle for eventuelt å redusere belastningen på regionalnettet. Høyspenningsnettet i Råde drives med 18 kv spenningsnivå. Råde har mye luftlinjer på høyspenningsnettet, men det er mest jordkabler der det er tett bebyggelse. Kapasiteten på nettet med dagens tilknytninger er vurdert av Hafslund til å være god. For område Saltnes er det foretatt utbygging og forsterkninger slik at Hafslund vurderer nettkapasiteten her som svært god. I Karlshus er situasjonen vurdert som god, men med noe svak reservekapasitet (ref ). I Moss kommune blir distribusjonsnettet forsynt fra fem trafostasjoner. Fra trafostasjonene er det et distribusjonsnett på 11 kv frem til nettstasjoner i nærområdet til hver enkelt forbruker. Alle trafostasjonene i Moss er sammenbundet i 11 kv nettet. Kapasitet i høyspentnettet i Moss er generelt vurdert til å være god, men ved store lastøkninger i Moss sentrum kan det bli behov for å forsterke nettet i enkelte områder. Det samme gjelder områdene rundt Mosseporten/Vanem. Peterson Linerboard AS blir forsynt direkte ifra regionalnettet til Hafslund Nett AS (ref ). Distribusjonsnettet i Våler kommune blir forsynt fra en trafostasjon samt en koblingsstasjon. Fra disse stasjonene går distribusjonsnett på 22 kv frem til nettstasjoner i nærområdet til hver enkelt forbruker. Strømforsyningen til Svindal skjer via lange linjer, og ved store lastøkninger vil det være behov for å forsterke nettet. 22 kv linjen mellom trafostasjonen og koblingsstasjonen er klargjort for 50 kv. Det er mulig å øke kraftuttaket i Våler dersom det bygges ny trafostasjon der koblingsstasjonen er i dag. Da kan 22 kv linjen enkelt kobles om til 50 kv. Dette vil kunne forsyne større utbygginger i den vestlige delen av kommunen (ref ). I de lokale energiutredningene er det gjengitt periodevis statistikk over antall avbrudd pr. rapporteringspunkt, varighet totalt timer/ rapporteringspunkt og ikke levert energi i % av levert energi (Fortum) og gjennomsnittlig oppetid (Hafslund) 1. Dette kan være med på å belyse sårbarheten i kraftforsyningen i regionen. Tall for Rygge viser at gjennomsnittlig antall avbrudd og avbruddstid over hele perioden, ligger noe over gjennomsnittet for Norge. Det har utover i perioden som er gjengitt vært en årlig nedgang i både antall brudd og lengde på disse bryter litt med denne trenden, da det er registrert en økning i forhold til de foregående år. I tillegg til at det vil oppstå naturlige variasjoner fra år til år i slike feilstatistikker, kan en mulig forklaring til økningen være at 2008 var et meget snøtungt år. Dette medførte en del avbrudd som følge av kvister som kom inn på linjene som følge av snølast. Det er opplyst om en gjennomsnittlig oppetid for Rygge på 99,95 %, dette er litt over gjennomsnittet for Norge som helhet, men under samlet gjennomsnittet for Hafslund Nett. Det er gjennomført flere prosjekter der luftlinjer er blitt lagt i bakken, blant annet mot Feste og Larkollen. I tillegg er det skiftet ut isolatorer på resterende linje fra Dilling mot Larkollen. 1 Det er litt variasjoner i statistikken som er gjengitt og perioden den er gjengitt for, den er dermed ikke helt sammenlignbar. I tillegg er den fremstilt på forskjellig måte i de to selskapenes rapporter, (tabeller, grafer) noe som vanskeliggjør detaljert sammenligninger mellom de fire kommunene i Mosseregionen.

28 Side 28 av 84 Statistikken for Råde viser store variasjoner fra år til år. Gjennomsnittlig ligger Råde over landsgjennomsnittet for antall brudd og varighet av brudd, men for enkelt år er tallene på linje med eller så vidt under landsgjennomsnittet. Mangler i datagrunnlaget gjør at gjennomsnittlig oppetid gjengitt i rapporten er for perioden I denne perioden er leveringspåliteligheten 99,94 %. Det er i de senere år gjennomført flere prosjekter i området som på sikt vil gi en forbedret leveringspålitelighet. I område Saltnes er det utført utbygginger og forsterkninger for å øke nettkapasiteten, og denne er nå vurdert av Hafslund til å være svært god. Det er videre gjennomført ombygging av to luftlinjer (mot Saltnes og Østbygda/Gillingsrud), der gamle blanke linjer er erstattet med nye isolerte linjer. Disse linjestrekningene var overrepresentert på feilstatistikken, og det er derfor en forventning om at denne investeringen skal øke leveringspåliteligheten betraktelig. I forbindelse med utbygging langs riksveien fra Halmstad til Råde og utvidelsen av Rygge flyplass, ble det i 2006 etablert en ny gjennomløpende kabel mellom Halmstad og Råde. Disse prosjektene vil øke reservekapasiteten i området, og forventes å gjøre det mindre sårbart for avbrudd. Tall gjengitt for Moss viser at antall avbrudd og avbruddsvarighet er svært lave. Ikke levert energi i prosent av levert energi ligger også svært lavt gjennom perioden sammenlignet med gjennomsnittet for Fortum Distribusjon (samlet) og landsgjennomsnittet Statistikken for Våler viser at det er flere brudd og avbruddsvarigheten er høyere der en for gjennomsnittet til Fortum Distribusjon og Norge for øvrig. Ikke levert energi i prosent av levert energi er også høyere i Våler enn for de to andre referansepunktene. Våler, Rygge og Råde ses dermed ut til å ha flere brudd i strømforsyningen enn landsgjennomsnittet. Moss skiller seg klart ut i regionen og har et betydelig antall færre avbrudd. Noe av årsaken til dette kan være at det er en større tetthet av luftlinjer i disse tre kommunene enn i Moss. Antall feil på luftlinjenettet, er i motsetning til kabelnett ofte påvirket av hvordan været har vært. Faktorer som lyn, vind og snøfall vil kunne påvirke og gi store variasjoner fra år til år. Generelt har kabelanlegg en oppbygning som vanligvis gir bedre muligheter til å frakoble feilkilden og koble inn en alternativ forsyning. Dette vil medføre kortere avbruddstid for innbyggerne. Luftnett har en annen oppbygning som ofte gir færre muligheter til å koble inn reserveforsyning. Dermed kan innbyggere som er forsynt over luftlinje bli strømløse inntil reparasjonen er utført. Samlet for regionen vurderes sårbarheten som lite til moderat sårbar overfor svikt i strømforsyningen. Opplysningene om strømforsyningssituasjonen som er gitt i forbindelse med denne analysen er svært begrenset. Dette har sin bakgrunn i krav om skjerming av informasjon gjengitt i Forskrift om beredskap i kraftforsyningen. Det er derfor vanskelig å gå videre med temaet i en detaljert hendelsesbaser ROSanalyse basert på det informasjonsgrunnlaget som er stilt til grunn for denne analysen. Den enkelte kommune bør i sitt videre arbeid med samfunnssikkerhet kontakte sitt nettselskap for å etablere en dialog med disse samt få mer detaljert informasjon om situasjonen i egen kommune. I vår e-post korrespondanse med Hafslund Nett (ref ) er det opplyst at de har orientert kommuner og fylker at følgende dimensjonerende hendelse kan legges til grunn for videre beredskapsplanlegging: Brann, eksplosjon eller sabotasje som medfører havari av en hel transformatorstasjon mellom regionalnettet og fordelingsnettet. Dersom denne hendelsen inntreffer vil mellom kunder kunne bli uten strøm i opptil 4 døgn. Det anbefales at kommunene i sin videre beredskapsplanlegging legger denne hendelsen til grunn Svikt i vannforsyningen, større geografisk området av lengre varighet Det er i denne analysen ikke gått inn og spesifikt vurdert tilstanden i de lokale distribusjonsnettene siden det er utarbeidet en regional analyse. I denne sammenhengen påpekes det at kommunene er pålagt gjennom drikkevannsforskriften mv. å utarbeide beredskapsplaner for egen vannforsyningen, i dette

29 Side 29 av 84 arbeidet bør det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser for vannforsyningen, jf. og Mattilsynets veiledning Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen. Kommunene i regionen får sitt vann levert fra MOVAR sitt vannbehandlingsanlegg, Vansjø vannverk. Vannkilden er Vansjø. Unntaket er Våler som også har et eget vannverk i Svinndal, Våler vannverk. Forsyningen til kommunene går i hovedsak via en hovedledning fra MOVAR. Et brudd i denne ledningen kan, avhengig av hvor bruddet skjer føre til at deler av regionen er uten vann i noe tid. Et brudd i denne ledningen vil ikke føre til tørre områder automatisk. MOVAR har et eget høydebasseng som kan bidra til ytterligere forsyning selv etter et brudd i ledningsnettet. Vider har alle kommunene foruten Rygge egne høydebasseng som bidrar til å opprettholde forsyningen. I selskapsavtalen mellom MOVAR og kommunene er kommunene forpliktet til å ha egen bassengkapasitet tilsvarende 75 % av maks døgnuttak, dette er med på å gi MOVAR tidsrom til å reparere bruddet. De kommunale distribusjonsnettene kan ved styring/ omdirigering av vannstrømmer sørge for vann til områder som er rammet av et ledningsbrudd. Dersom et slikt brudd på hovedledningen oppstår har MOVAR både ressurser og kompetanse til å utføre reparasjon på ledningen raskt. MOVAR har egne reservedeler på lager og den eneste ressursen som trengs å skaffes utenfor egen organisasjon er gravemaskiner. Det antas at reparasjonstiden i de fleste tilfeller vil være et døgn. I ekstra ordinære tilfeller bl.a. avhenging hvor bruddet skjer, tid på året mv. kan en risikere at deler av regionen kan bli uten vann i opptil 3 døgn. Dersom svikt i vannforsyningen skyldes andre forhold enn ledningsbrudd fra Vansjø vannverk og til kommunene er det nylig bygd en ny reserveforbindelse mellom MOVAR, Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune. Dette sikrer vannforsyning til regionen dersom det oppstår uønskede hendelser ved vannverket, vannkilden mv. Når det gjelder nødvannforsyning er dette kommunenes eget ansvar og den enkelte kommune må ha utarbeidet et opplegg for distribusjon av nødvann. Dette kan godt organiseres som et regionalt samarbeid. Regionen vurderes på bakgrunn av at det i hovedsak er en hovedledning inn til kommuner som moderat sårbar overfor svikt i vannforsyningen Svikt i avløpshåndteringen, større geografisk området av lengre varighet MOVAR behandler avløp fra kommunene i Mosseregionen i sine renseanlegg. MOVAR har tre slike anlegg, Fuglevik, Kambo og Hestevoll. Avløpsnettet med tilhørende kloakkpumpestasjoner frem til disse renseanleggene er den enkelte kommunes ansvar. Det er i denne analysen ikke gått inn og spesifikt vurdert tilstanden i de lokale avløpsnettene siden det er utarbeidet en regional analyse. Det er identifisert noen kritiske punkter i avløpssystemet som kan forårsake svikt i avløpshåndteringen: Brudd eller tilstopping på hovedavløpsledninger eller på ledninger i svært kritiske områder oppstrøms Vansjø, Kureåa eller ved badestrender. Et langvarig strømbrudd i regionen vil medføre at pumpestasjoner og renseanlegg stopper opp og går i overløp. Teknisk svikt eller brann på renseanlegg eller større pumpestasjoner vil medføre langvarig driftsstans med påfølgende overløp. Regionen vurderes som moderat sårbar overfor svikt i avløpshåndteringen i et større geografisk område av lengre varighet Brudd i særdeles viktig vegstrekning Statens vegvesen har et pågående arbeid som omfatter etablering av omkjøringsruter for vegnettet i hele Østfold. Arbeidet har frem til nå vært konsentrert om stamvegnettet hvor det er etablert omkjøringsruter

30 Side 30 av 84 for alle parseller. Omkjøringsrutene inngår som en del av beredskapen for driftskontaktene og er tilgjengeliggjort for politiet. Det kan være flere årsaker til at en vegstrekning eventuelt må stenges og omkjøring iverksettes, større trafikkulykker, hendelser langs med vegen eller naturgittforhold som flom, ras mv. Statens vegvesen har kartlagt Bilde 4 - Oversvømt veg, Fotograf Line Angeloff flom- og rasutsatte strekninger i Østfold (ref ). Denne kartleggingen viser at det er flere flomutsatte strekninger i Våler kommune. Det er ikke identifisert slike strekninger i noen av de andre kommunene i Mosseregionen. Følgelig kan enkelte kommunale veier være flomutsatt men de er ikke med i denne oversikten. Det er ingen strekninger som er rasutsatt etter de definisjoner som benyttes i denne sammenhengen. Dette forhindrer ikke at det av og til kan gå mindre ras eller løsne stein i fjellskjæringer langs veinettet. Omfanget på dette er mindre og påvirker vegnettet i liten grad. På bakgrunn av dette vurderes Mosseregionen som lite sårbar overfor brudd i viktig vegstrekning Brudd IKT-infrastruktur av lengre varighet Nær sagt alle daglige gjøremål er i dag avhengig av IKT for å fungere. Et større sammenbrudd i denne infrastrukturen vil føre til at mange samfunnskritiske funksjoner kan stoppe opp. Eksempelvis er strømforsyningen helt avhengige av IKT for å fungere, det samme er bank og betalingstjenester, i tillegg til at kommunikasjonstjenester, som mobiltelefoni, e-post, internett mv. vil stoppe opp. Kommunene er avhengige av disse systemene har en oppetid på tilnærmet 100 % for å kunne gjennomføre daglige gjøremål. Samfunnet er generelt svært sårbare for et brudd i IT- og kommunikasjonssystemer som eks. mobiltelefon. Kommunikasjonsnettene er i stor grad et tett koblet system, dette medfører at en feil en plass i nettet kan spre seg videre i store deler av det øvrige nettet. I tillegg til årsaker som systemfeil og teknisk svikt kan sette infrastrukturen ut av spill for kortere eller lengre periode. IKT-infrastrukturen er et yndet mål for personer og organisasjoner som ønsker å ramme et samfunn eller en bedrift/ organisasjon. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) overvåker sikkerhetstilstanden i Norge. De har de senere årene registrert en økning i antall tilfeller av uønskede handlinger rettet mot disse systemene. Omfattende destruktive eller forstyrrende angrep i cyberspace representerer alvorlige, men sjeldent forekommende ekstremtilstander. Etterretning, kriminalitet, aktivisme og vandalisme er dagligdagse hendelser og utgjør vedvarende sikkerhetsutfordringer. Felles for de fleste av truslene er at de utnytter ulike sårbarheter og svakheter, både menneskelige og tekniske. Ellers er type, omfang, alvorlighetsgrad og motivasjon like mangeartet som i den fysiske verden (ref ). Det er lite kommunene kan gjøre for å opprettholde sikkerhet og oppetid i nasjonal IKT-infrastruktur utover å gjennomføre så gode sikkerhetstiltak som mulig for eget datanettverk for å hindre målrettede aksjoner mot disse. Kommunene er avhengige av et velfungerende IKT-system for å kunne opprettholde sin funksjonalitet. Basert på fysiske forhold rundt lokalisering av servere, sikring av backup og beredskapstiltak knyttet til IKT i kommunene vurderes Mosseregionen som svært sårbar overfor sammenbrudd i lokal IKTinfrastruktur.

31 Side 31 av Sårbarhet: Akutt forurensning Innledningsvis i dette kapittelet er en beskrivelse av ansvarsfordelingen innen beredskap mot akutt forurensning, Dette er helt nødvendig for å avgrense hvilke forhold som krever regional risikostyring. Ansvaret for norsk beredskap mot akutt forurensning er: Privat virksomhet, skal håndtere all akutt forurensning fra egen virksomhet Kommunene, skal håndtere mindre hendelser som ikke dekkes av privat virksomhet. Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) håndterer mindre hendelser som er større enn at den kommunale beredskapen håndterer dem. Staten, skal håndtere store hendelser som ikke dekkes av privat og kommunal virksomhet. Kommunene skal ha en beredskap tilpasset lokal risiko. I praksis betyr dette som oftest hendelser på vegnettet, akutte utslipp fra nedgravde tanker som ikke eies av industrien, uhell ved bunkring og andre hendelser i offentlig eide havner. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) stiller krav til både kommunenes og private virksomheters beredskap, herunder industri og privat eide havner. Mosseregionen interkommunale brann- og feiervesen (MIB) ivaretar den kommunale beredskapen i regionen. Østfold IUA bistår MIB ved hendelser som er større enn hva MIB har dimensjonert sin beredskap for. Den regionale beredskapen Den regionale beredskapen er ivaretatt av Østfold IUA, som dekker følgende kommuner: Aremark, Askim, Eidsberg, Fredrikstad, Halden, Hobøl, Hvaler, Marker, Moss, Rakkestad, Rygge, Rømskog, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler. Det er Fredrikstad som er vertskommune for Østfold IUA, sekretariatet for ligger hos Sarpsborg brannvesen. Brannsjefen i Sarpsborg er leder av IUAer, med brannsjefen fra Fredrikstad brannvesen som nestleder. Den regionale beredskapen vil få bistand fra statlige og private beredskapsressurser i tilfeller av større hendelser. Ved meget store hendelser skal Østfold IUA bistå Kystverket, der sistnevnte leder aksjonen. Kommunene er ikke underlagt spesifikke krav rettet mot store (statlige) aksjoner mot akutt forurensning. I slike tilfeller skal kommunene bidra etter evne. Den statlige og private beredskapen mot store hendelser i Oslofjordregionen I Oslofjordområdet har ExxonMobil Slagenraffineriet en betydelig beredskap i forbindelse med både håndtering av akutt oljeforurensning og olje- og kjemikalieforurensning på land og til luft. Private virksomheter har plikt til å bistå staten (og dermed også kommunene) ved store hendelser. Kystverkets beredskapsavdeling og statens depot for Østlandet ligger i Horten. Sammen med øvrige IUA i regionen innebærer dette at Oslofjordområdet har betydelige ressurser som kan settes inn ved større tilfeller av akutt forurensning som det er urimelig at den kommunale beredskapen skal dimensjoneres mot Oljeutslipp om følge av skipshavari Store tankskip trafikkerer Oslofjorden både til Slagenraffineriet og til Oslo (Sjursøya). Både råolje og oljeprodukter, inklusive tungolje, transporteres. Videre går det skip til Norsk Spesialolje AS som har et mottak for farlig avfall, herunder spillolje, ved Kambo. Norsk Spesialoljes anlegg er Norges største behandlingsanlegg for spillolje, men antall anløp er mindre enn 10 pr. år. De har egen beredskap med personell og materiell jf. beredskapsplikten overfor private virksomheter.

32 Side 32 av 84 For øvrige skipstyper som trafikkerer Oslofjorden, lasteskip, cruisebåter mv., er bunkersutslipp og farlig gods mulige kilder til akutt forurensning. Bilde 5 - Godafoss, Fotograf Kystverket Det Norske Veritas (DNV) har våren 2010, på oppdrag for Kystverkets beredskapsavdeling, gjennomført en analyse av sannsynlighet for akutt oljeutslipp fra skipstrafikk langs kysten av fastlands-norge (ref ). I analysen er det sett på fire scenarioer: Utslippsfrekvens for 2008 basert på AIS-data Utslippsfrekvens for 2025 basert på prognoser for skipstrafikk Scenario med effekt av trafikkseparasjonssystem (TSS) fra Røst til Oslofjorden i 2025 er vurdert kvantitativt. Scenario med kombinert effekt av TSS, slepebåtberedskap og trafikkovervåkning (VTS) i 2025 er vurdert kvantitativt. DNV sin analyse viser at Kystsegment 1 Oslofjorden, som Mosseregionen er en del av, sammen med kystsegment 6, 7 og 8 (Sør-Vestlandet) og 12 (Fedje) er estimert til å ha de høyeste frekvensene for utslipp. Frekvenskategorien for disse områende er vurdert til å være hyppig 2 til moderat hyppig for dagens situasjon og hyppig for situasjonen i 2025 uten innføring av nye tiltak. Det forventes dermed et utslipp i disse segmentene oftere enn hvert 25. år, se figur nedenfor. 2 Frekvens Hyppig: Hyppighet oftere enn hvert 20. år er valgt til å representere høyeste hyppighet av utslippsfrekvens i et kystsegment. Frekvens Moderat Hyppig: Hyppighet mellom hvert 20. år og hvert 25. år er valgt til å representere sannsynlighetsindikator moderat hyppig.

33 Side 33 av 84 Figur 1 - Geografisk fremstilling av utslippssannsynlighet beregnet for 2008 og 2025, (ref ). Som grunnlag for beregningene av utslippssannsynligheter er det gjort vurderinger av ulykkesfrekvenser og utslippsfrekvenser. Historiske data over ulykker fra Sjøfartsdirektoratets (SDIR) database viser at det inntreffer færrest ulykker i region Sørøst (Vest-Agder til Østfold), i overkant av 200 ulykker årlig (data

34 Side 34 av 84 fra ). Det har i denne perioden ikke inntruffet ulykker med oljetankere i denne regionen. Se figur over statistikk nedenfor 3 : Figur 2 - Fordeling av ulykker per kystregion, fra SDIRs ulykkesdatabase , (ref ). Basert på internasjonal statistikk er det gjort beregninger av ulykkesfrekvenser som er benyttet i analysen. For region Sørøst er det forventede antall ulykker pr år beregnet til litt over to i 2008 og 3 i Dette er kun et estimat for at en ulykke inntreffer og sier ikke noe om konsekvensen av ulykken og om det inntreffer et akutt utslipp. Videre i analysen er det gjort estimater for utslippspotensial uttrykt i tonn per år for dagens trafikkbilde og de tre fremtidige scenarioene. I estimatet er sannsynlighet for utslipp kombinert med typisk forventet mengde akutt forurensning etter en ulykke som igjen er basert på forventet mengde oljeutslipp ved en ulykke ut fra transportert risikolast. Det er Vestlandet som pr. i dag er mest eksponert for utslipp. For dagens situasjon vil region Sørøst være den nest mest eksponerte sonen. Dog med ca. en tredjedel av utslippsvolum for region vest. Dette bildet endrer seg noe for scenarioene i Dersom alle de foreslåtte tiltakene innføres vil både Nordland og Troms og Finmark passere region Sørøst. Dersom alle tiltakene i region øst gjennomføres viser estimatene at sannsynlighet for utslipp uttrykt i tonn pr. år vil være godt under 200 tonn i Bilde 6 - Oljeskadd fugl, Fotograf Knut Bjørndalen 3 Statistikken omfatter rundt 2400 hendelser, dette er kun et fåtall av disse som er betegnet som store hendelser. Hendelsene trenger heller ikke å ha medført utslipp

35 Side 35 av 84 Figur 3 - Sannsynlige utslippsmengder uttrykt i statistisk forventet antall tonn per år i 2008 og 2025 med og uten de ulike sannsynlighetsreduserende tiltakene (ref ). Det er i ROS-analysen for Mosseregionen ikke gjort beregninger eller nærmere vurderinger av hvordan et utslipp i Oslofjorden vil bred seg og hvordan dette vil ramme kystlinjen til Mosseregionen. Dette er avhengig av vær og strømningsforhold. Mosseregionen vurderes på bakgrunn av dette som moderat til svært sårbar overfor akutt forurensing i forbindelse med skipshavari. MS Nordvard Gjennom vinteren 2008 ble vraket av MS Nordvard tømt for olje under en aksjon ledet av Kystverket. Basert på opplysninger fra Kystverket skal vraket være så tømt for olje at det ikke utgjør noen forurensningstrussel og det er heller ikke nødvendig med særskilt beredskap i forhold til dette vraket (ref ). MS Nordvard inneholder også ammunisjon, dette er forhold som ivaretas av Forsvaret Akutt forurensning land I tillegg til skipshavari med påfølgende akutt forurensing kan det også inntreffe akuttforurensing på land. Dette kan for eksempel være i forbindelse med industrivirksomheter, utslipp fra tankbil, utslipp fra transportledninger for oljeprodukter eller i forbindelse med gårdsdrift mv. Det forekomme årlig utslipp til jord, luft og vann fra slike virksomheter. Disse utslippene vil som regel være mindre i omfang enn det som kan inntreffe på sjøen. De fleste utslippene på land er av en slik størrelses at det lokale brannvesen håndterer dette uten involvering av IUA. Det er svært sjeldent at landutslipp går ut over det IUA klarer å håndtere. Konsekvensen av slike utslipp er vanskelige å vurdere da det er veldig avhengig av hvor utslippet inntreffer. Sårbarheten for akutt utslipp på land vurderes som liten til moderat Ulykke med transport av farlig gods Det transporteres en mengde farlig gods gjennom Mosseregionen både via E6, jernbanen, og over ferjesambandet Moss Horten. Dette medfører at det går en del farlig gods transport gjennom sentrumsområdet i Moss.

36 Side 36 av 84 Transportøkonomisk institutt kartla på oppdrag for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hvilke mengder farlig gods som transporteres på vei og jernbane gjennom et prosjekt utført i 2002/ 03 (ref ). Figuren nedenfor illustrerer transportert mengde farlig gods for noen ulike klasser. Figur 4 Oversiktskart transport av farlig gods, (ref ). I Norge rapporteres det inn om lag 50 ulykker med farlig gods til DSB hvert år. Statens vegvesen har gjort en noe mer omfattende vurdering av transport med farlig gods. Her vises det til at to av tre ulykker skjedde under kjøring, resten under opphold på terminal. I mange av ulykkene som skjedde under kjøring, oppstod det lekkasje av brannfarlige væsker, men sjelden brann. Mosseregionen interkommunale brannvesen (MIB) er klar over den risiko som transport av farlig gods representerer i regionen, dette er

37 Side 37 av 84 kartlagt i MIBs egen risikovurdering. MIB opprettholder en forsvarlig førsteinnsats for eventuelle hendelser. Sårbarheten for deler av Mosseregionen vurderes som moderat til svært sårbar overfor transport av farlig gods. Bilde 7 - Brann i tankbil, farlig gods, Fotograf Liv Margareth Torkelsen 4.7 Sårbarhet: Brann og eksplosjonsfare Brann boliger, industri mv. Mosseregionens interkommunale Brann- og Feiervesen (MIB) har i 2009 gjennomført en egen kartlegging av risiko innenfor MIBs ansvarsområde (ref ). På bakgrunn av den detaljerte kartleggingen det interkommunale brannvesen som dekker alle kommunene i regionen har gjennomført er det ikke grunn for å gå detaljert gjennom en slik vurdering i denne analysen. Brannsjefens konklusjon på den gjennomførte ROS-analysen er at: MIB har gode muligheter innenfor rimelige grenser til å være godt forberedt på å løse sine nåværende og fremtidige oppgaver, ut fra den risiko og sårbarhet som er avdekket.

38 Side 38 av 84 Gjennom MIBs arbeid er det gjort en kartlegging av brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13. Disse objektene deles inn i tre kategorier: a-objekt; bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. Det er totalt registrert 254 slike objekt i Mosseregionen pr. 2. februar b-objekt; bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. Det er totalt registrert 119 slike objekt i Mosseregionen pr. 2. februar c-objekt; viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Det er totalt registrert 11 slike objekt i Mosseregionen pr. 2. februar Bilde 8 - Boligbrann, Fotograf Jan Erik Wold Ut over dette finnes det avarter av alle mulig bygninger, industribygg, gårdsbygg, næringsbygg, boligblokker, omsorgsboliger, kjøpesentre mv. som det kan oppstå ulykker i. Mosseregionen skiller seg ikke veldig ut fra andre sammenlignbare regioner. MIBs ansvarsområde omfatter en lang kyststripe mot Oslofjorden samt områdene rundt Vansjø. Dette gjør at det finnes mange havneanlegg, både store industrihavner og mindre marinaer. Større havneanlegg har egne beredskapsplaner som blir satt i verk ved hendelser og der MIB evt. bistår industrivernet. Det er også registrert 4 lokaliteter som har lagring av ammoniakk, klor eller svoveldioksid. Disse tankene er lokalisert tett inntil hovedtrafikkårer eller boligområder. MIBs kartlegging viser at det ikke er noen områder som er definert som verneverdig tett trehusbebyggelse etter kriterier fastsatt av Riksantikvaren og DSB. Storulykkeobjekter Det er registrert tre storulykkeobjekter i regionen, alle tre er plassert i Moss kommune. MIB har gjort særskilte vurderinger av disse objektene og nærområdene i sine risikoanalyser. Videre er disse objektene avmerket i kommuneplankartene slik at de er tilgjengelige for planleggerne i kommune.

39 Side 39 av 84 Mosseregionens sårbarhet overfor brann og eksplosjon vurderes som moderat. Risikoen er godt kartlagt av regionens interkommunale brannvesen Spesielle forhold utrykning brannvesen Dagens forbindelse til Jeløya i Moss kommune består av en bru over kanalen. Det at det kun er en forbindelse over til denne delen av kommunen kan skape utfordringer for utrykningskjøretøy dersom broen blir blokkert. Broen er en gammel klaffebro, men som ikke er i bruk som dette lenger. Dermed er det ikke en problemstilling at veien vil være blokkert ved driftsuhell i forbindelse med åpning og lukking av broen, slik som av og til inntreffer i broforbindelsen mellom eksempelvis Tønsberg og Nøtterøy i Vestfold. Broen er heller ikke spesielt værutsatt og dermed ofte stengt i den forbindelse. Dersom det inntreffer en større ulykke på eller i nærheten av broen kan den bli stengt i et begrenset tidsrom, noe som kan skape utfordringer dersom det samtidig skjer en hendelse på Jeløya. Denne situasjonen er ikke en særegen situasjon for Moss. Det er flere andre plasser i landet hvor samme situasjon er tilfelle der det bare er en bro forbindelse til deler av kommunen som er lokalisert på øy(er). Dette gjelder både i kommuner og for byområder som er større og mindre enn Moss. I denne sammenheng må det og nevnes den beredskap Statens vegvesen har. Vegvesenet har midlertidige bruer som relativt raskt kan monteres her dersom situasjonen er langvarig. De lokale forholdene ligger godt til rette for etablering av en midlertidig bru her. Denne analysen er en regional analyse, og dette forholdet som vurderes her er et særtilfelle for Moss kommune. Det blir derfor opp til kommunen i samarbeid med MIB å vurdere denne sårbarheten videre i sitt arbeid med samfunnssikkerhet og kommunal beredskap. Temaet vurderes ikke ytterligere her Skogbrann De fleste skogbrannene oppstår på våren og forsommeren. Planterester, småkvist og lyng tørker fort opp og er lett antennelig i perioder med lite nedbør (ref ). Ekstremvær i form av langvarige tørkeperioder skaper høy risiko for skogbrann. Historisk sett er Østfold et fylke som har hatt jevnlige skogbranner og er fra naturens side utsatt for skogbranner med relativt hyppige somrer med tørke. Skogbrannene forekommer hyppigst på tørre åser med skog der furu normalt dominerer. I juni 2008 inntraff den mest omfattende skogbrannen i MIBs historie, skogbrann i Råde og Fredrikstad der ca dekar skog gikk tapt. Av Østfold totale skogareal på i overkant av 2,3 millioner dekar (2300 km 2 ), ligger ca. 377 km 2 av dette innenfor kommunene i Mosseregionen. De vanligste årsaker til skogbrann i Østfold er: Lynnedslag. Skogbruksnæringen (maskiner, kjettinger etc.). Friluftsliv med bruk av åpen ild i skog og mark (grill, bål etc.). Gnister fra tog. 90 % av alle skogbranner er forårsaket av menneskelig aktivitet. Det kan være ildspåsettelse (med skadevilje eller i driftshensikt), branner som følge av personers uaktsomhet (bar ild ved bål/røyking, motorferdsel), ved jernbanedrift (gnister fra bremser) eller skogsdrift med maskiner (gnister ved metall mot stein/varme eksosrør etc.) (Ref ).

40 Side 40 av 84 Konsekvensene av en skogbrann avhenger blant annet av årsaken til brannen, topografi, meteorologiske forhold (for eksempel vind) samt spredningsforhold og andre stedlige forhold. Videre er tid før brannen blir oppdaget, og hvor stor brannen utvikler seg til å bli, viktig i forhold til konsekvenser av skogbrann. I tillegg til ødeleggelsene av skogområder og tap av produktiv skog kommer utgiftene til brannslokking i form av lønn til mannskapene, bruk av slokkeutstyr, frakt av vann, hogst, forpleining og erstatning av ødelagt materiell. I tillegg kan skogbranner ødelegger hytter og koier, høyspent- og lavspentledninger og basestasjoner for mobiltelefon. De samfunnsmessige kostnadene ved større skogbranner kan derfor bli svært høye, noe skogbranner de senere årene har vist. (eksempelvis skogbrannen i Froland 2008 og i Stange i 2006.) Det er forventet at klimaforandringene vil føre til lengre tørkeperioder og økt risiko for hyppigere branner på Østlandet, flere branner samtidig og mer langvarig og omfattende slukningsarbeid. (Se og kapittel om ekstremvær for mer om utviklingen i klimaendringer). En forventer også at skogbrannsesongen skal forlenges (ref ). Da klimaet er i endring vil det bli større usikkerhet knyttet til meteorologiske varsler, noe som kan bidra til større usikkerhet i varsel av skogbrann. Dette setter større krav til beredskapsordninger. Mosseregionen vurderes som moderat sårbart overfor skogbranner. 4.8 Sårbarhet: Atomulykker, radonstråling og elektromagnetiske felt Spredning av radioaktivt avfall som følge av ulykke på E6 Det foregår noe transport av radioaktivt materialet (lavradioaktivitet) på vei og bane i Norge, og spesielt gjennom Østfold på grunn av aktiviteten ved Halden reaktoren. IFE transporterer bestrålt brensel mellom Halden og Kjeller. Denne transporten er underlagt strenge restriksjoner og det radioaktive materialet blir transportert i godkjente beholdere konstruert for å tåle ytre påkjenninger, deriblant brann. IFE har årlig totalt 6 10 transporter av bestrålt brensel fra begge sine anlegg, I tillegg transporterer IFE ubestrålt brensel, radiofarmaka, radioaktive kilder for industrielle anvendelser og radioaktivt avfall, hvor det største transportvolumet er radiofarmaka med omtrent 2000 transporter årlig. Ubestrålt brensel transporteres ganger årlig, radioaktivt avfall til blant annet deponiet i Himdalen rundt ganger årlig og radioaktive kilder i underkant av 100 ganger årlig. Alle transporter gjennomføres med godkjente transportbeholdere (ref ). På bakgrunn av et strengt regelverk rundt transport av radioaktivt materialet vurderes sårbarheten som liten Radioaktivt nedfall i regionen som følge av utslipp fra kjernekraftverk/ lokal reaktor I dag er det over 180 atomreaktorer i drift i Europa (på verdensbasis 439), og flere er under bygging. Etter 1945 har det skjedd flere alvorlige atomulykker i verden med dødsfall, helseskader eller alvorlige miljøkonsekvenser. Flere av disse har hendt i våre nærområder. Allerede på og 1960-tallet førte de atmosfæriske prøvesprengningene til radioaktivt nedfall over Norge. Globalt sett har disse sprengingene vært den største kilden til radioaktiv miljøforurensning. Tsjernobylulykken i 1986 er den hittil største og alvorligste hendelsen ved et atomkraftverk Det er rundt 200 km fra den norske grensen til nærmeste utenlandske kjernekraftverk. Kjernekraftverk finnes i både Russland, Ukraina, Litauen, Sverige, Finnland, England, Nederland, Belgia, Frankrike og Tyskland. Norge grenser også til Kola halvøya noe som gjør at vi ligger like ved en av verdens mest problemfylte samlinger av kjernefysisk materiale. Norge grenser også til farvann hvor det tradisjonelt har vært stor trafikk av reaktordrevne fartøy. Det er jevnlige flåtebesøk av reaktordrevne fartøy til norske

41 Side 41 av 84 havner. I tillegg finnes det gjenvinningsanlegg for brukt reaktorbrensel ved Sellafield i Storbritannia og i La Hague i Frankrike. Det er først og fremst de østeuropeiske kjernekraftverkene som er av bekymring. Vestlige kraftverk generelt har gode sikkerhetssystemer, hvor det blant annet har blitt lagt vekt på prinsippet om forsvar i dybden og konsekvens- og sannsynlighetsreduserende tiltak. Sikkerhetssystemene er bygd med tanke på redundans og diversitet og reaktorene er bygget inn i egne sikkerhetsinneslutninger. De eldre østeuropeiske kraftverkene har imidlertid ikke blitt bygd etter den samme sikkerhetsfilosofien. Enkelte eldre og mindre britiske anlegg har også en lavere sikkerhetsstandard (Statens strålevern 2008j). Nukleær virksomheten i Norge er svært begrenset. Norge har to forskningsreaktorer og en av disse er plassert i Halden. Østfold er dermed ett av to fylker som har en større radioaktiv kilde lokalisert i nærområdet. Reaktorene i Halden, (og på Kjeller,) drives begge av Institutt for Energiteknikk (IFE). Statens strålevern fører tilsyn med sikkerheten ved anlegget. Reaktoren i Halden har en energiproduksjon på 1 % av et typisk kjernekraftverk. Anlegget er bygget 50 meter inn i fjellet. Forskningsområdene ved Halden reaktoren er reaktorsikkerhet og pålitelighet. Det er ikke gjort vurderinger som tilser at det er noen økt sårbarhet for eksponering av radioaktiv stråling i Østfold selv om det er en atomreaktor lokalisert i Halden. Statens strålevern har i sin trusselvurdering (november 08) vurdert sannsynligheten for at en alvorlig atomhendelse skal inntreffe og ramme Norge eller norske interesser som liten (ref ). Likevel kan det ikke utelukkes, og omfanget av en slik ulykke kan bli svært stort. En atomhendelse kan ha konsekvenser for liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser. Konsekvensene vil avhenge av både hendelsesforløp, hvilke radioaktive stoffer som er involvert, hvordan et eventuelt utslipp blir transportert av vær og havstrømmer. Værforhold har stor betydning for konsekvensene av en atomhendelse. Hvis store radioaktive stoffer slipper ut i atmosfæren vil værmessige mekanismer spre forurensning over store områder. Forurensede luftmasser kombinert med nedbør kan gi konsentrert nedfall av radioaktive stoffer. En siste faktor som kan bidra til å redusere konsekvensene er muligheten til å iverksette egnede tiltak. Ved en slik hendelse vil det alltid være et betydelig behov for informasjon til publikum og media som følge av en alvorlig atomhendelse. Det er ingen spesielle forhold i Østfold og for Mosseregionen som gjør dette området mer sårbart overfor atomhendelser enn andre deler av landet. Regionen vurderes til å være moderat til lite sårbar overfor radioaktiv stråling Radonforurensning av bygninger I naturen finnes små mengder radioaktive stoffer som har naturlig opprinnelse. Radon er ett av disse. Radon (222Rn) er en fargeløs og luktfri radioaktiv gass som dannes ved nedbryting av radium (226Ra). Nedbrytingen er en naturlig prosess som ikke kan stoppes eller påvirkes. Radium finnes naturlig i alle typer bergarter og løsmasser, særlig i alunskifer og enkelte granitter. Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til radon i norske boliger, og er i de fleste tilfeller hovedårsak til høye konsentrasjoner av radon i inneluft. (Ref ) Sammen med Sverige og Finland er Norge blant de land i verden med de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluft. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon i norske boliger er 89 Bq/m3. I 2009 vedtok Strålevernet en ny og lavere grense for når tiltak må iverksettes. Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig innenfor anbefalte grenseverdier. Tiltaksgrensen er satt til 100 Bq/m 3 og maksimumsgrense på 200 Bq/m 3. Det er beregnet at 9 % av nåværende boligmasse, dvs boliger, har en radonkonsentrasjon over 200 Bq/m 3 (maksimum grenseverdi). Beregninger viser også at mange tusen norske boliger har radonkonsentrasjon over 2000 Bq/m 3 (ref ). Det finnes tre kilder for radon i inneluft; Byggegrunn, husholdningsvann og bygningsmaterialer. Byggegrunn er den klart viktigste kilden til radon i norske boliger. Når det er kaldt ute, presser varm inneluft seg ut øverst i boligen og etterlater seg et undertrykk nederst. Dette gjør at radonholdig jordluft

42 Side 42 av 84 kan trekkes inn gjennom sprekker og utettheter i konstruksjonen. En rekke faktorer er avgjørende for hvor mye radongass som trenger inn: - Innhold av radium i berggrunn og løsmasser. - Mengden radon som frigjøres til jordluft og gjøres tilgjengelig for transport. - Byggegrunnens evne til å transportere radonholdig jordluft til overflaten. Transport av radon fra byggegrunnen og opp til overflaten styres hovedsakelig av permeabiliteten i byggegrunnen. Byggetekniske faktorer har også en avgjørende betydning for hvor mye radongass som oppkonsentreres i innemiljøet. Høye konsentrasjoner av radon i inneluft skyldes ofte bygningstekniske svakheter. Utettheter i flater som er i kontakt med byggegrunnen, kan føre til innstrømming av radonholdig jordluft (ref ). Statens strålevern har startet kartlegging av radonverdier i inneluft i landets kommuner. Totalt sett er 200 kommuner kartlagt hittil. Av kommunene i Mosseregionen omfatter dette Rygge, Råde og Moss. Tabell 8 Oversikt over radonmålinger i bolighus Østfold (Cpyright Dag Robøle, Norwegian Radiation Protection Authority) Andel Andel Fylke Kommune Antall boliger over boliger over boliger målt 200 Bq/m3 400 Bq/m3 Snitt verdi Maks verdi (%) (%) Østfold Moss 554 8,7 1, Østfold Rygge 345 5,8 0, Østfold Råde 237 8,4 3, I tillegg til den gjennomførte kartleggingen av boliger er det gjennomført radonkartlegging i alle skoler og barnehager i Moss vinteren 2009/2010. Kartleggingen avdekket for høye verdier flere steder. Kommunelegen har gitt pålegg om utbedring av forholdene med frist ved utgangen av 2012, og det er startet på arbeidet med iverksetting av nødvendige tiltak. I tillegg til Moss kommune har Råde igangsatt radonkartlegging av offentlige bygg vinteren 2010/ Aktsomhetskart (figur 5) fra Norges Geologiske undersøkelser (NGU) viser at hele Mosseregionen er kartlagt som aktsomhetsområde for radon. Det meste er kartlagt i aktsomhetsområde moderat, mens deler spesielt i Råde er kartlagt i aktsomhetsklasse høy. Denne kartleggingen er gjennomført med gammaspektrometiske målinger fra fly, og er således noe usikker. Radon gir økt risiko for utvikling av lungekreft. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den nest viktigste årsak til utvikling av lungekreft, etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger er medvirkende årsak til om lag 14 % av alle nye tilfeller av lungekreft i Norge, om lag 280 tilfeller per år. De fleste av disse er røykere. Risikoen ved radoneksponering er om lag 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røkt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere. Radon representerer en helsefare først når gassen blir konsentrert i inneluften. Radonkonsentrasjonene utendørs er vanligvis svært lave, og utgjør derfor sjelden et helseproblem. Potensialet for å utvikle lungekreft er avhengig av radonkonsentrasjonen, men også av oppholdstid. Det er først ved eksponering over flere år at det er snakk om en helsefare, (ref ). Det foreligger i dag ingen informasjon som tyder på at radon representerer en fare for andre sykdommer enn lungekreft. Sårbarheten for Mosseregionen vurderes på bakgrunn av dette som moderat sårbart overfor radonstråling. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at det gjennom ny teknisk forskrift til plan og bygningsloven er kommet strenge krav til utbyggere for å sikre nybygg mot radonstråling. Dette gjelder både dersom det er påvist radonholdig grunn eller ikke.

43 Side 43 av 84 Figur 5 -Aktsomhetskart radon - kilde - NGU Uønsket stråling fra elektromagnetiske felt Når en i denne sammenheng ser på elektroniske magnetfelt er det her avgrenset til magnetfelt fra høyspentledninger, basestasjoner og trådløse nettverk. Alle elektriske apparater er omgitt av magnetfelt. En bolig som ikke ligger ved en høyspentledning vil normalt ha et magnetfelt mindre enn 0,1 µt (mikrotesla). Styrken på magnetfeltet som oppstår rundt høyspentledninger, styres av strømstyrken. For luftledninger vil type linjeoppheng innvirke på magnetfeltet samt hvordan lasten fordeles på de ulike linjesettene. Tabellen nedenfor viser eksempler på sammenhengen mellom feltstyrke og avstand for ulike spennings- og strømnivåer for planoppheng. Avstanden er gitt som horisontal avstand fra nærmeste linje (ref ).

44 Side 44 av 84 Tabell 9 Eksempler på sammenheng mellom feltstyrke og avstand (ref ) Spenning/strømstyrke 420 kv / 800 A 300 kv / 400 A 132 kv /200 A 22 kv /20 A Feltnivå 10 meters avstand 5,0 µt 2,5 µt 1,4 µt 0,07 µt Avstand ved 0,4 µt 70 m 45 m 25 m 3 m Avstand ved 0,1 µt 145 m 100 m 55 m 8 m A = strøm i ampere, kv = kilovolt, µt = mikrotesla Feltstyrkenivåene rundt basestasjoner for mobiltelefoner er svært lave der vanlig ferdsel forekommer. For basestasjoner med tilhørende antenner montert på tak, og der opphold i umiddelbar nærhet til antennen kan forekomme, kan utstrålt effekt være høy. Slike områder skal ikke være tilgjengelige for normal ferdsel uten advarselsskilt eller inngjerding. For basestasjoner for trådløse nettverk (WLAN), har Postog teletilsynet utført beregninger og målinger som viser at eksponeringen er så svak at den ikke vil komme i nærheten av grenseverdier (ref / 38). Omfattende internasjonal forskning på elektromagnetiske felt fra kraftlinjer gjør at kunnskapssituasjonen om elektromagnetiske felt og helse er mer avklart i dag enn tidligere. Befolkningsstudiene antyder en mulig doblet risiko for utvikling av leukemi hos barn der gjennomsnittsverdien for magnetfeltet i hjemmet er over 0,4 mikrotesla (µt). En samlet analyse av data fra flere studier ble publisert av Ahlbom m.fl. i I studien fant man også her indikasjoner på en dobling av risikoen for leukemi hos barn eksponert for magnetfelt over 0,4 μt (mikrotesla) i sitt bomiljø. En dobling i leukemirisikoen innebærer en økning fra ca. 1: til 1: per år (ref ). I Norge vil dette statistisk kunne innebære ett ekstra tilfelle av leukemi ca. hvert sjette år blant barn som er utsatt for magnetfelt fra høyspentledninger i boligen. For andre kreftformer hos barn, og kreft hos voksne, finnes det ikke noe klart holdepunkt for at bolig- eller yrkeseksponering for magnetfelt er kreftfremkallende. Når det gjelder eventuelle sammenhenger med andre helseplager eller symptomer, er dataene ikke tilstrekkelige til å trekke endelige konklusjoner (ref ). På grunnlag av dagens kunnskap og internasjonalt anbefalte retningslinjer, har Statens strålevern vurdert at basestasjoner (for mobiltelefon) slik de normalt monteres, ikke å innebære helserisiko. Forskning så langt gir heller ingen holdepunkter for at utstrålt effekt fra sendere for trådløse nettverk gir helsefare. Innen strålevern gjelder en generell anbefaling om å holde all eksponering så lavt som mulig, selv om nivåene i utgangspunktet er lave. I alle byggeprosesser der nye boliger/bygg planlegges nær høyspent eller nye anlegg skal bygges nær bolig, skal det søkes løsninger som gir lavest mulig magnetverdier og optimalt under 0,4 µt. Det er i strålevernforskriften krav om utredning og vurdering av tiltak dersom verdiene kan forventes å overstige 0,4 µt. Dette gjelder spesielt for bygninger der opphold over lang tid vil forekomme. Utredningen bør omfatte: Hvor mange bygg som forventes å få magnetfeltnivåer over 0,4 mikrotesla. Magnetfeltnivåer basert på årsgjennomsnitt og forventet belastning de nærmeste årene. Mulige tiltak/alternative løsninger, kostnader og andre fordeler og ulemper, samt begrunnelse for tiltakene. Andre konsekvenser kan inkluderes, som estetikk, angst og bekymring i befolkningen (jf. merknad til 26). Mulige tiltak ved oppføring av bygg nær høyspent: Plassere bygning i lengst mulig avstand fra høyspentanlegget Legge vei, parkeringsplass garasje, utebod etc. nærmest ledningen

45 Side 45 av 84 Mulige tiltak ved oppføring/oppgradering av høyspentanlegg: Endre trasévalg for å øke avstand mellom ledning og bygg Endre mastetype eller høyde, eller flytte master Legge jordkabel (kan også gi kraftig magnetfelt, men kun lokalisert rett over ledningen) For eksisterende anlegg der bygninger ligger nær feltkilder pålegges ingen tiltak da risikoen anses som for lav. Sanering av bygg etc. er som regel ikke å anbefale, da forventet helsegevinst er å anse som liten i forhold til kostnadene/ulempene dette medfører. Det anbefales imidlertid å gjøre tiltak som kan redusere felteksponering mest mulig: Omdisponere bruk av arealer i selve bygget (soverom, arbeidsplass mv.) Gi informasjon slik at den enkelte kan vurdere tiltak. Det er ikke gjort en generell systematisk registrering av slike områder i Mosseregionen. For Moss kommune er det et område hvor det går en 52 kv høyspentlinje nær ny Kambo skole. Denne linjen er besluttet lagt som jordkabel. Mosseregionen fremstår som lite til moderat sårbart overfor elektromagnetisk stråling. Det vurderes som så høy som moderat i forhold til det identifiserte området i en kommune hvor det er besluttet iverksatt tiltak. Problematikk rundt fremtidig utbyggingsområders eventuelle lokalisering nært slike anlegg må vurderes i forbindelse med arealplanleggingen, både gjennom kommuneplanens arealdel og evt. detaljreguleringsplaner. 4.9 Sårbarhet: Flom og skred Løsmasseskred I denne analysen forstår vi løsmasseskred som skred som utløses i de løsmassene vi finner i bratt terreng. Et løsmasseskred er masser av stein, grus, sand og jord med varierende innhold av vann som er i bevegelse. Vannrike jordskred langs mindre og større bekker blir ofte betegnet som flomskred. Det er tre hovedforutsetninger som alle må være oppfylt for at denne typen løsmasseskred skal kunne utløses: 1. Terrenghelning på 30º, er også observert skred i helning på rundt 25º, men normalt må det være over 30º for at slike skred skal inntreffe. 2. Det må være løsmasser tilstede i helningen som kan gli ut. 3. Det må være noe som påvirker løsmassene slik at de blir ustabile og begynner å bevege seg nedover skråningen. Kartet nedenfor viser områder med terrenghelning over 30 grader i Mosseregionen. Det er et fåtall av disse områdene som er bebygd og sårbarheten for slike skred vurderes som liten. Den enkelte kommune må identifisere slike utbygde områder og gjøre en særskilt vurdering om området er sikret godt nok, og eventuelt iverksette tiltak.

46 Side 46 av 84 Figur 6 - Områder med helning mer enn 30 grader Fjellskred Ingen av de fire kommunene har registrert områder med særskilt fare for fjellskred. Dette tilsier ikke at slike hendelser kan inntreffe, men sannsynligheten er vurdert som svært liten. Det er heller ikke registrert rasutsatte vegstrekninger av Statens vegvesen i dette området. Mindre steinsprang fra fjellskjæringer kan derimot forekomme. Mosseregionen vurderes som lite sårbar overfor slike hendelser Leirskred og Grunnforhold I Våler kommune er det registrert flere lokaliteter i NGU sine kartdatabaser på Arealis med farepotensial for kvikkleireskred (for mer om kvikkleire, se under Ustabile grunnforhold). Det er også registrert en lokalitet i Råde kommune. Disse områdene er så store at de er kartlagt av NGU. I tillegg kan det være områder i kommunen som ikke er av en slik størrelse at det er registrert i NGU sine kartdatabaser, dette kommer vi nærmere innpå under grunnforhold i det videre. Lokaliteter i Våler kommuner er evaluert i Program for økt sikkerhet mot leirskred som er gjennomført av Norges Geotekniske Institutt (NGI) på oppdrag for Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) (ref ). Ingen av de 8 kartlagte kvikkleiresonene i kommunen er vurdert i høyeste faregradklasse. Med

47 Side 47 av 84 hensyn til konsekvens ligger ingen soner i høyeste konsekvensklasser, dette på bakgrunn av spredt bebyggelse og lite infrastruktur i områdene. For risikovurderingen er ingen soner vurdert i de to høyeste risikoklassene. På bakgrunn av dette har NGI konkludert med at det ikke vil bli anbefalt utført supplerende grunnundersøkelser for noen av sonene. I tillegg kan det forekomme utglidninger langs med vassdrag i regionen. Spesielt Våler er utsatt for dette, der det historisk sett har inntruffet flere skred langs med Hobølelva. Senest i 2007 inntraff tre slike hendelser. Skredene forårsaket ikke skade på mennesker kun på jordbruksarealer. Bilde 9 - Leirskred, Fotograf Eva Skarbøvik I den videre analysen skilles det mellom dårlige grunnforhold og ustabile grunnforhold. Dårlige grunnforhold Omfatter områder som ikke nødvendigvis representerer noen fare, men hvor det må iverksettes spesiell fundamentering ved gjennomføring av byggetiltak. Dette kan for eksempel dreie seg om myrområder. Ustabile grunnforhold Omfatter områder hvor det er fare for utrasing/ skred. Dette gjelder spesielt for grunn hvor det er kvikkleire, og hvor terrengforholdene gir grunnlag for utrasing. Marin leire har størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet. Salter i den marine leiren (saltvannsleire) bidrar til stabilitet i leiren. Over lang tid utvikler den marine leiren seg til kvikkleire i mange soner, saltene som binder leiren blir vasket ut. Ikke all marin leire blir kvikkleire. Kvikkleire dannes typisk i linser eller lommer i dalsider og i skråninger mot elver eller sjøer.

48 Side 48 av 84 Kvikkleire kan være ganske fast så lenge den ligger uforstyrret i grunnen, men flyter som en væske hvis den blir overbelastet og omrørt. Dersom den ligger urørt og ikke blir overbelastet kan kvikkleiren tåle høy belastning (hus, veier) etc. dersom den behandles forsiktig. Det er først i det øyeblikk den overbelastes og strukturen i leiren bryter sammen at den blir flytende. Leirskred kan inntreffe av naturlige årsaker, men stadig oftere inntreffer slike skred på grunn av menneskelig påvirkning. Innenfor Mosseregionen er følgende områder lokalisert i henholdsvis Dårlige og Ustabile grunnforhold for de fire kommunene. Se og kart på neste side over registrerte kvikkleire områder og løsmasser: Dårlige grunnforhold Basert på innspill fra kommunene er følgende områder lokalisert med dårlige grunnforhold: Rygge kommune o Rørskogen industrifelt, myr o Øreåsen/ Fjellom, innfartsvei, idrettsbaner, boligtomter, myr o Årvold næringsområde, myr i deler av området o Fuglevik, området ved båthavn til renseanlegget. o Bredsand (Bredsandbygget) Fra de øvrige kommunene er det ikke spesifisert noen områder. Ustabile grunnforhold Basert på innspill fra kommunene er følgende områder lokalisert med dårlige grunnforhold: (Dette gjelder for andre områder enn de som er omtalt overfor i Våler og som er kartlagt av NGU.) Rygge kommune o Norrøna/ Stranda, kvikkleire. o Område mellom Støtvik hotell og Larkollen skole, mulig kvikkleire. Moss kommune o Moss havn (ref ) o Område ved Snorresvei (ref ) o Rosnes (ref ) o Kambo ved MOVARs pumpestasjon, ved Møllebakken, (ref. VA-sjef Oddvar Kristoffersen) Fra de øvrige kommunene er det ikke spesifisert noen områder. Mosseregionen vurderes som moderat til svært sårbart overfor ustabil grunn.

49 Side 49 av 84 Figur 7 - Kart over registrerte kvikkeleireområder og løsmasser.

50 Side 50 av Flom Mot slutten av arbeidet med denne regionale ROS-analysen har NVE ferdigstilt sin flomsonekartlegging for delprosjekt Moss (1.5.10). Vurderingen som er gjort av flom i denne analysen bygger i hovedsak på informasjon fra NVE sin rapport og flomsonekart utarbeidet av samme fagmyndighet. Bilde 10 - Flom Hobbølelva januar 2008, Fotograf Knut Bjørndalen NVE har utarbeidet flom og vannlinjeberegning for Vansjø og Mosseelva fra Mossedammen til Vansjø i de fire kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler. De områdene der NVE har vurdert skadepotensialet for å være størst er en strekning på ca. 4,8 km fra Mossedammen til Årvolltangen og deler av Vansjø i Rygge kommune. Beregninger av flomverdier i Mossevassdraget, kulminasjonsverdier er gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 10 - Flomverdier, kulminasjonsverdier. Kilde - NVE. Sted Midlere 5-års 10-års 20-års 50-års 100-års 200-års 500-års flom flom flom flom flom flom flom flom moh. moh. moh. moh. moh. moh. moh. moh. Vansjø 25,62 25,90 26,13 26,36 26,64 26,86 27,07 27,36 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Mosseelva NVE har utarbeidet flomsoner for flommer med gjentaksintervall 20 og 200 år. Beregnet oversvømt areal for flommer med disse gjentaksintervaller er gjengitt i tabellen. Tabell 11 - Flomutsatt areal. Kilde - NVE Gjentaksintervall Flomutsatt areal Totalt (daa) 20-års flom års flom Områder med fare for vann i kjeller (200 år) Flomutsatt areal Lavpunkter av total (daa)

51 Side 51 av 84 Iht. flomsonekart delprosjekt Moss er det ved 20-årsflom lavereliggende områder langs Mosseelva flomutsatt. Videre enkelte bygninger og dyrka mark langs Vansjø i Rygge. Ved 200-årsflom er noen få bygninger langs Mosseelva samt ved Årvoll, Fiulstad og Heggenes flomutsatt. I tillegg er det lavpunktsområde ved Moss sentrum og Ørejordet. Deler av adkomstveier til Ørejordet og langs Vansjø i analyseområdet er flomutsatt. Ingen bruer i analyseområdet er flomutsatt, men Storebro nedenfor Mossefossen (som ligger utenfor analyseområdet) er flomutsatt. I tillegg til flom i Vansjø som omtalt over kan flom i Hobølelva forårsake store flomødeleggelser i Våler. Terrenget rundt Hobølelva er i dette området utsatt for ras og erosjon i forbindelse med flom. Under flommen i oktober 2007 raste det ut om lag kubikkmeter jord i nærheten av Løken gård. Dette raset medførte ikke konsekvenser for bebyggelse eller samferdsel. Mosseregionen vurderes som moderat sårbart overfor flom i Vansjø Sårbarhet: Klimaendringer/ Ekstremvær Når vi gjør inngrep i naturen, for eksempel ved utbygging av infrastruktur, endrer vi balansen i naturen og øker sårbarheten for ekstremvær. Bekker lagt i rør, samt asfalt og steinlegging gjør grunnen mindre mottakelig for vann. Dette kan få konsekvenser i form av mer overvann, ras og utgliding av jord og leire. Utbygging nærmere vannkanten og på vindutsatte plasser øker sårbarheten i samfunnet i forhold til ekstremvær. Før ble hytter og hus bygd i le for vinden, nå bygges disse på de høyeste punktene med store glassfasader for å utnytte utsikten best mulig. I tillegg bygges sjønære boliger og hytter enda nærmere vannkanten enn tidligere. Bilde 11 - Ekstremvær, Fotograf Jan Erik Wold

52 Side 52 av 84 De varslede klimaendringene vil også gjøre samfunnet mer sårbart overfor ekstremvær, men usikkerheten her er stor. Det regjeringsoppnevnte utvalget leverte høsten 2010 en NOU om Klimatilpasning i Norge (ref ). Som et ledd i dette arbeidet er det blitt presentert en sammenstilling av rapporter (spesielt Klima i Norge 2100) som omhandler fremtidige klimaendringer og deres antatte virkning, Klima i Norge 2100 Hva skjer (ref ). Når det i dette kapittelet gjøres vurderinger av fremtidige klimaendringer er fakta hentet fra dette faktagrunnlaget. I en oversikt fra meteorologisk institutt over varslet ekstremvær, er det fra 1994 og frem til i dag varslet ekstremvær som omfatter Østfold åtte ganger. Ekstremvarslene har omfattet sterk vind, store nedbørsmengder og høy vannstand. Selv om ekstremt vær ofte blir varslet, er det viktig å være oppmerksom på at det ikke alltid er tilfelle Fremtidig Havnivåstigning/ stormflo Det er i løpet av det 21. århundret forventet at havnivået langs norskekysten vil stige. Det er mange faktorer som påvirker fremtidig havnivåstigning og det er derfor usikkerhet angående hvor mye havnivåstigningen vil bli. Det er gjort vurderinger og utført beregninger for å fastslå hvor stor havnivåstigningen vil bli i norske kystkommuner. Analysen er utarbeidet av Bjerknessenteret og utgitt av Klimatilpasning Norge (ref ). Det er gjort beregninger for havnivåstigning i år 2050 og 2100 i tillegg er det estimert 100 års returverdig for stormflo. Angående usikkerhet i beregningene og til framtidig klimautvikling, spesielt med tanke på hvor raskt iskappene på Grønland og i Antarktis vil smelte, bør de oppgitte verdiene revideres hvert femte til tiende år. Tallene presentert i figuren nedenfor gir en indikasjon på hvilket hav- og stormflonivå en kan forvente å måtte ta hensyn til i fremtidig planlegging. Figur 8 - Estimat av fremtidig forventet havnivå og stormflo for Østfold, Ref Rapporten fra Klimatilpasning Norge viser at det for de tre kystkommunene i regionen kan forventes en havstigning i år 2050 relativt til år 2000 på 12 cm (korrigert for usikkerhet 4 cm på laveste forventet stigning og 26 cm for høyeste scenario). Stormflonivå med 100 års gjentaksintervall i år 2050 relativt til år 2000 vil være 170 (Moss) og 171 cm for de to andre kommunene. Når det gjelder tallene enda lengre frem i tid, år 2100, er havstigningen følgelig mer dramatisk. Beregninger viser en forventet stigning på 51 cm (Moss) og 52 cm for Rygge og Råde. Usikkerheten i