Kommunereformen - informasjon og involvering før retningsvalg. Saksordfører: Anne Hov Hilleren

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Trude Andresen Saksmappe: 2014/ /2016 Arkiv: 140 Kommunereformen - informasjon og involvering før retningsvalg. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 54/16 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Bakgrunn Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere fremtidens velferdsoppgaver på en god måte. Kommunene skal få flere og nye oppgaver, styrke sin myndighetsoppgave og muligheten til mer helhetlig samfunnsplanlegging. En annen viktig del med reformen er å styrke lokaldemokratiet. Et levende lokaldemokrati hvor innbyggerne opplever at de har medvirkningsmuligheter, og at de aktivt benytter denne muligheten, må være i fokus når ny kommune eventuelt skal dannes. Stortinget har bestemt at kommunene innen skal gjøre et endelig vedtak om kommunereformen. Prosessen så langt i Øvre Eiker ser slik ut: Egen utredning igangsatt høsten 2014 Fellesutredning med Drammen, Svelvik, Lier, Sande og Nedre Eiker Folkemøter - by-/grendeutvalg pensjonistforeninger 2014/2015 Kommunereformen som tema på alle skoler Dialogmøter ansatte i hele 2015 Innbyggerundersøkelse høst 2015 Dialogmøte næringslivet desember 2015 Folkemøte januar 2016 Sonderings- og forhandlingsmøter retning Drammen mars-mai 2016 Forhandlinger retning Modum mai 2016 Involvering og informasjon mot grendeutvalg, råd, innbyggere mai 2016 Retningsvalg - politisk vedtak 22. juni 2016 Forhandlinger og innbyggerinvolvering Kommunestyret gjorde i sak 47/16 følgende vedtak: Øvre Eiker kommune deltar i det videre arbeidet med forhandlinger om samarbeidsplattform(er) for en ny kommune. Ordfører og gruppelederne utgjør Øvre Eiker kommunes forhandlingsutvalg. Verneombud og representant for tillitsvalgte tiltrer forhandlingsutvalget. Forhandlingsutvalget rapporterer løpende til formannskap og kommunestyre. Plan for informasjon og innhenting av råd fra innbyggerne skal senest legges fram til kommunestyrets møte Rådmann inviterer grendeutvalgene og forhandlingsutvalget til en diskusjon i løpet av neste uke vedr. "Politisk plattform for ny kommune". 1

2 Kommunestyret gjorde også konkrete vedtak om justeringer i den kommunespesifikke delen av samarbeidsplattformen for Stor-Drammen. Fylkesmannens foreløpige forslag Fylkesmannen la fram sin foreløpige rapport om kommunestruktur i Buskerud den (lenke). Denne foreløpige skissen til nytt kommunekart i Buskerud bygger på kommunenes svar på Fylkesmannens brev av , med svarfrist Fylkesmannen skal innen sende sin innstilling til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Før innstillingen sendes ønsker Fylkesmannen å ha denne dialogen med kommunene om de mulighetene reformen gir. Skissen er bygget opp slik at den skal vise Regjeringens hovedhensikt med reformen, hvilke kriterier som er lagt til grunn fra ekspertutvalget og en del generelle vurderinger vedrørende Buskerudkommunene fra Fylkesmannen. Fylkesmannen viser til Regjeringens forslag til nytt inntektssystem (se egen sak til Kommunestyret om det). Det er flertall på Stortinget for nytt inntektssystem. Resultatet vil foreligge før sommeren. Kommuner som selv velger å være små, skal ikke lenger belønnes for det. I rapporten står det blant annet: Øvre Eiker kommune er kan hende den kommunen som står overfor flest fundamentale retningsvalg. Øvre Eiker er med sine innbyggere en kommune som er i det området ekspertutvalget angir som minimumskriterium for en kommune. Fylkesmannen mener dog at andre valg enn å stå alene, vil gi bedre løsninger på lang sikt for innbyggerne. Kommunen ville utvilsomt kunne utvikle en spennende, ny kommune sammen med Modum (og eventuelt Sigdal og Krødsherad). Det samme gjelder en ny kommune sammen med Kongsberg (og eventuelt Flesberg og Rollag), selv om dette er mindre aktuelt etter de prosesser og undersøkelser som er gjennomført. Etter Fylkesmannens oppfatning er det beste alternativet etter reformens 4 hovedmål, å gå inn i en større kommune rundt Drammen. Det kan være naturlig å tolke fylkesmannens vurdering og anbefaling i lys av de forhandlinger som var i gang på det tidspunktet fylkesmannen sendte ut sitt foreløpige forslag. Fylkesmannen uttrykte i rapporten tilfredshet med Øvre Eikers arbeid med kommunereformen så langt, de tilbakemeldingene kommunen har gitt, samt prosessen kommunen har hatt og fortsatt har. Forhandlingsutvalgets arbeid Etter kommunestyrets behandling er det gjennomført 2 møter mellom forhandlingsdelegasjonene for samarbeidet i Drammensområdet, 4.5. og Endelig samarbeidsplattform er vedlagt saken. Det ble avholdt rådgivende folkeavstemming i Hurum kommune Et klart flertall stemte for at Hurum skulle inngå i en ny kommune, og blant disse stemte ca. 90 % for en ny kommune med Asker og Røyken. Ordfører i Hurum har etter dette meddelt de øvrige forhandlingsdelegasjonene i Drammensområdet at Hurum kommune avslutter forhandlingene i denne retningen. Kommunestyret i Modum vedtok å opprette et forhandlingsutvalg. Modum kommune har skissert 4 mulige alternativer for ny kommune. Ordfører i Modum ba umiddelbart om møte med forhandlingsdelegasjonen i Øvre Eiker. Første møte ble holdt Det er utarbeidet et utkast til samarbeidsplattform. Dette skal bearbeides videre i forhandlingsdelegasjonene fram til neste avtalte møte, , i Modum. Møte med representanter for grendeutvalgene ble gjennomført Møtet var kalt inn med kort varsel, og det var derfor bare 4 av de 6 utvalgene som var representert. Formålet med møtet var å informere om status og søke råd om hvordan innbyggerne best kan informeres og involveres før kommunestyrets behandling Grendeutvalgene ble også gitt mulighet til innspill til den kommunespesifikke delen av samarbeidsplattformen. Møte med rådene ble gjennomført Det var 21 deltakere fra 7 av rådene, og det var bare Musikkrådet som ikke var representert. Musikkrådet vil sende kommentarer i et eget brev. Skriftlig innspill er også mottatt fra Idrettsrådet. 2

3 Felles for møtene med grendeutvalgene og rådene var en sterk oppfordring om en aktiv informasjon til befolkningen om prosessen. Det oppfattes at det var interesse og engasjement for å bidra til informasjon og diskusjon om arbeidet. Rådmannens vurdering av situasjonen for Øvre Eiker i tiårene framover Noen av gevinstene ved å danne en ny kommune er sterkere fagmiljøer som sikrer rekruttering og god kompetanse og bedre kvalitet på tjenestetilbudet. En ny kommune kan oppnå bedre arealutnyttelse, både når det gjelder arealer til friluftsaktiviteter, bedre jordvern, bolig- og næringsutvikling, samt større påvirkningskraft overfor sentrale og regionale myndigheter. En ny kommune kan oppnå bedre kollektiv- og samferdselsløsninger. Den nye kommunen kan bli en større og mer ressurssterk kommune med god økonomisk soliditet og dermed godt rustet til å håndtere nye og større oppgaver. Noen av utfordringene med en større kommune kan være større geografisk avstand innen kommunen, både for innbyggere, ansatte og politikere, frykt for tap av stedsidentitet, fare for konsentrasjon av kommunale tjenester, dårligere lokalkunnskap hos saksbehandlerne, samt fare for mindre engasjement og politisk involvering fra innbyggerne. Hva har vi av ny innsikt? Det har skjedd noen endringer det siste halve året, som etter rådmannens vurdering, gjør det riktig og nødvendig å vurdere løpende hva som tjener kommunen og kommunens innbyggere best. For det første har Regjeringen kommet med forslag til nytt inntektssystem for kommunesektoren. Se egen sak til Kommunestyret om dette. Det er ikke slik at innretningen på nytt inntektssystem velter Øvre Eikers økonomi. Men dette har vist at vi er en kommune som er sårbar for endringer i inntektssystemet. Kommunen er i en svært krevende økonomisk situasjon. Vi har behov i årene framover som en allerede presset kommunekasse kun vil klare dersom vi prioriterer hardt. Kommunen hadde lavere befolkningsvekst enn forventet i 2015, i underkant av 1%. Siden vi har hatt sterk befolkningsvekst i noen år før, har vi behov for å bygge ut skoler i årene som kommer. Det blir viktig for oss å holde gjeldsnivået på et håndterlig og stabilt nivå. Oppsummert kan vi si at vi er en lavinntektskommune med høy gjeld og store framtidige behov, og dette har etter Rådmannens vurdering blitt tydeliggjort det siste halve året. For det andre er det behov for omstilling i flere tjenester de neste årene og omstillingsarbeid tar tid og krever ressurser viste dette tydelig i Øvre Eiker kommune. Folk vil bo hjemme lengst mulig, det krever mer av hjemmetjenesten, samt at vi utvikler gode dagaktivitetstilbud. Det krever også utvikling og implementering av velferdsteknologi. Flyktninger skal integreres, gjøres i stand til å arbeide eller ta utdanning og bli en del av lokalsamfunnet vårt. Det krever nye arbeidsmetoder for kommunen, samarbeid på tvers, involvering av frivilligheten på helt nye måter. Vi har sårbare barn og familier, barn som faller ut av skolen av ulike årsaker. Disse må vi finne nye løsninger for, slik at vi i størst mulig grad holder dem innafor. Oppsummert er det betimelig å stille spørsmålet om kommunen har utviklings- og innovasjonskraft nok til å møte disse utfordringene. For det tredje har Nedre Eiker som vår nærmeste nabo og samarbeidspartner utviklet en politisk plattform sammen med et Stor-Drammen. Kommunen skal ha folkeavstemning den 7. juni, med to alternativer: alene eller ny kommune rundt Drammen. Utsiktene til en større nabokommune i øst kan gi utfordringer for Øvre Eiker med rekruttering og kompetanse. Alle interkommunale selskap og interkommunale samarbeid vil trolig måtte vurderes. Naturlig regiontilknytning vil bli endret. For det fjerde indikerer regionreformen behovet sterkere regional styring i overordnet arealpolitikk. Dette er et viktig mål for kommunereformen, ikke minst begrunnet i vedtatte klimamål. Gjennom samarbeidet i Buskerudbyen er det vedtatt en regional areal- og transportplan for vårt område. En større kommune sør for oss, vil kunne gjøre slikt samarbeid mindre naturlige. Kommunestørrelse kan dermed være viktig for å beholde kommunal styring av arealpolitikken i kommunal styring. For det femte har Modum henvendt seg til Øvre Eiker for å vurdere å etablere en ny kommune. I en slik kommune vil dagens Øvre Eiker blir den mest folkerike delen, og slik sett kanskje også en 3

4 motor i utviklingen av en ny kommune. Dette vil kunne stimulere Øvre Eiker til utvikling, samtidig som det vil være utfordrende å ha en slik rolle. Det er naturlig at Hokksund får en styrket stilling som administrasjonssenter. Samtidig har Modum og Øvre Eiker store utmarksressurser og andre naturressurser som vil kunne gi nye muligheter for en større kommune. Øvre Eiker har slik det ser ut i dag tre valg: 1. Fortsatt stå alene. Det betyr neppe status quo men å tilpasse oss en endret virkelighet med større kommuner rundt oss, nye krav fra staten og fra egne innbyggere. 2. Danne en stor bykommune rundt Drammen Øvre Eiker som den landlige utkanten av en storby 3. Danne en ny kommune med Modum/ Midt-Fylket en arealmessig stor og landlig kommune med Hokksund som by og flere livskraftige tettsteder Forslag til informasjonstiltak, medvirkning og innbyggerundersøkelse Det er allerede gjennomført møter med grendeutvalgene og rådene/frivilligheten. Det skal gjennomføres folkemøter og besøk på alle ungdomsskoler og Eiker videregående skole i perioden 26. mai 10. juni. Det lages en brosjyre som sendes ut til alle husstander. Informasjon legges løpende ut på kommunens hjemmesider og Facebooksider. Partigruppene oppfordres til å ha stand i Hokksund i forkant av innbyggerundersøkelsen. Biblioteket har tilbudt seg å være arrangør av et folkemøte i forkant av innbyggerundersøkelsen Grendeutvalg, råd og lag og foreninger oppfordres til å legge til rette for informasjon og debatt om kommunereformen. Det gjennomføres en innbyggerundersøkelse i løpet av første halvdel i juni. Rådmannen ser det som ønskelig og riktig at alle de politiske partiene står bak opplegget for informasjons og medvirkning som blir vedtatt, og at ordføreren og gruppelederne er redaksjonskomite for det opplegges som skal utarbeides. Kostandene til disse informasjonstiltakene og innbyggerundersøkelsen er ikke klare nå, men rådmannen anslår en kostnad på inntil kr. Det er ca kr igjen av bevilgningen som er gitt av fylkesmannen i Disse midlene kan benyttes til informasjon og medvirkningstiltak, men ikke til innbyggerundersøkelse. Rådmannen mener at disse midlene dekkes opp innenfor vedtatt budsjett. Det redegjøres for bruk av midler og inndekning i rapport 2. tertial Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Det gjennomføres en innbyggerundersøkelse basert på den informasjon som er framkommet og kommunisert, om valgene Øvre Eiker kommune står overfor. 2. Det gjennomføres et opplegg som skissert for informasjon og medvirkning i forkant av innbyggerundersøkelsen 3. Kostnadene til innbyggerundersøkelse og informasjonstiltak dekkes innenfor vedtatt budsjett. 4

5 Begrunnelse Rådmannen anbefaler kommunestyret å gjennomføre innbyggerundersøkelse framfor folkeavstemning av flere grunner: ved å spørre et representativt utvalg av befolkningen sikrer man at det nettopp er den representative folkemeningen som kommer fram. I de folkeavstemningene som har vært avholdt i mange kommuner har deltakelsen vært så lav at Kommunestyret i ettertid kan finne det vanskelig å bruke resultatet som en rettesnor for å ta en god avgjørelse. Det anses som ønskelig og viktig at alle de politiske partiene stiller seg bak opplegget for informasjon og medvirkning som blir vedtatt gjennomført. 5