Overordnet brannstrategi

Transkript

1 Postadresse: Tomterveien Kråkstad Telefon: Telefax: Mobil: E- Post: Dato: Prosjekt navn: Marikollen flerbrukshall Oppdragsgiver: Rælingen kommune Overordnet brannstrategi Emneord: Brannteknisk Prosjektering Sammendrag: Kontor på mesanin (2.etasje) omdisponeres til fysioterapiavdeling. Brannceller skal ha konstruksjoner i klasse EI30. Etasjeskiller over vestibyle skal ha klasse REI30. Sprinkleranlegg skal monteres i vestibyle og treningsrom for fysioterapi. Alarmanlegget skal utvides til å omfatte nye arealer. Det må plasseres rømningsrullestoler ved tribune ved utvendig trapp. Det bør være to rullestoler. Rev. Dato: Sign. Utarbeidet av: Arne Østby Arne Østby Kontrollert av: Arne Østby Arne Østby Revisjoner: Fravik: Eksisterende bygning tilfredsstiller ikke dagens krav med hensyn til brannmotstand på bærende konstruksjoner da bygget er satt opp i brannklasse 1. Det tas utgangspunkt i det foreliggende bygg slik det er ført opp. Nye konstruksjoner bør bygges med de krav som stilles til bygning i brannklasse 2 da dette ikke betyr noe spesielt økonomisk. Innredning av fysioterapiavdeling endrer i grunnen ikke på de branntekniske forholdene i bygningen da antall personer vil være omtrent det samme. Imidlertid bygges det en ny etasjeskiller over vestibyle. Dette arealet skal benyttes til treningsrom for fysioterapiavdelingen og skal være egen branncelle. Grensesnitt mot andre prosjekterende: RIB, RIV, EL Når det gjelder de andre prosjekterendes ansvar henvises det til : RIF s veileder Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, utgitt april 2005.

2 2 Revisjoner 1. Generelt 2. Risikoklasser, Brannklasse, Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Tilrettelegging for rømning og redning. 12. Generelle krav om rømning og redning Tilrettelegging for redning av husdyr Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- slokkemannskap, Fravik fra veiledning til teknisk forskrift: 17. Brannsikkerhet i byggeperioden

3 Revisjoner 3 Punkt Dato 8.6 Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Rømningsvei

4 1. Generelt I det følgende gis en oversikt over prosjekteringen i forhold til preaksepterte løsninger som fremgår av veiledning til TEK Oppgaven omfatter brannteknisk prosjektering, fastsettelse av forutsetninger og ytelsesnivåer, innen bygningsutforming, konstruksjonssikkerhet, bygningsskall, skillekonstruksjoner, tekniske installasjoner, slokningsanlegg, brannalarm- og nødlysanlegg og røykventilasjon. Dimensjonering/detaljering av konstruksjoner og installasjoner omfattes ikke av brannkonsulentens ansvarsområde, da den prosjekteringen utføres av ansvarlig prosjekterende for bygningsutforming, konstruksjonsteknikk, VVS-anlegg, sikkerhets- og alarmanlegg. Når det gjelder de andre prosjekterendes ansvar henvises det til : RIF s veileder Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, utgitt april Der det er åpenbare fravik fra preaksepterte løsninger er dette anmerket spesielt. 1.1 Gjeldende lover og forskrifter, veiledninger, retningslinjer og tidligere vedtak Teknisk forskrift 2010 (ajourført senest 5. Mai 2010) med tilhørende veiledning (april 2014). Det skal være uavhengig kontroll av den branntekniske prosjekteringen. Det skal være innarbeidet rutiner for kontroll og ettersyn av brannteknisk sikringsutstyr. 1.2 Generelt om bygget Eksisterende flerbrukshall. Grunnflate ca 1600 m 2. På den ene siden er det mellometasje med grunnflate ca 300 m 2. Denne benyttes som tribune, teknisk rom og møterom. Tekniske rom og møterom er egne brannceller. Bygget ble ferdigstillet Firmaet A.L. Høyer utførte den branntekniske dokumentasjonen for bygget som er datert 24. november En forutsetning for å betrakte bygningen som en en-etasjes bygning er at innskutt mellometasje (mesaninetasje) er åpen mot underliggende etasje. Dette kravet har i alle fall vært siden Kravet til branncellebegrensende konstruksjoner er EI30. Siden det er brannceller på innskutt mellometasje skal bærende konstruksjoner ikke være svakere enn dette kravet, EI30. Det er således to grunner til at bærende konstruksjoner ikke kan være i klasse R15. Det er ikke åpen forbindelse mellom mesaninetasje og underliggende plan samt at det er brannceller med krav om EI30 konstruksjoner på mesaninetasje Bygget skulle således vært regnet som to-etasjes bygning med bærende konstruksjoner i klasse R60. 1.etasje vil ikke bli endret. Vestibyle som er rømningsvei fra 2. etasje, omfatter vaktrom, kjøkken og toaletter og forutsettes å være egen branncelle. Rømningsvei kan inneholde mindre rom for andre formål dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. (Denne ordlyd har blitt skjerpet i senere veiledning.) Konklusjon: Slik situasjonen nå er, må det tas utgangspunkt i eksisterende bygning slik den framstår. Konklusjonen i denne redegjørelsen er at bygget betraktes som enetasjes bygning for forsamlingslokale, risikoklasse 5. Det anbefales at dekke over vestibyle utføres i klasse EI60 (B60). Vegger anbefales utført i klasse EI60 (B60) siden det er lydforhold som er bestemmende og disse lydkonstruksjoner tilfredsstiller klasse EI60 (B60). Møterom i 2. etasje skal omdisponeres til fysioterapi samt at det legges inn etasjeskiller over vestibyle. Dette arealet skal benyttes til styrketrening for fysioterapiavdelingen. Antall personer som oppholder seg samtidig i fysioterapiavdelingen vil kunne sammenlignes med møterom i eksisterende bygning. Ved befaring viser det sag at vaktrom har vinduer uten brannklasse mot hall og vestibyle. Her må det settes inn vinduer minst mot treningshall i klasse EI30. Likeledes manglet dør mellom vestibyle og korridor ved garderober. 4

5 5 Fysioterapiavdelingen vil i tillegg til rømning via trapp og vestibyle få rømning i bakkant tribune og ut via utvendig trapp. Siden bygningen skal være flerbrukshall og da alt utstyr som består av treverk og skumplast beliggende i åpent rom i den ene kanten av hallen, regnes brannbelastningen å ligge i området MJ/m Branntegninger Av branntegninger skal framgå :branntekniske klasser, på brannskiller, vegger, etasjeskiller og dører, rømningsveier angrepsveier, branntekniske anlegg Plan 1. etasje stemplet Brannkonsult 4/9-14. Plan 2. etasje, tegning nr. A-101, datert , stemplet Brannkonsult 4/9-14. Snitt C-C, D-D, tegning nr. A-150, rettet , stemplet Brannkonsult 4/9-14. Snitt E-E, F-F, tegning nr. A-151, rettet , stemplet Brannkonsult 4/9-14.

6 1.4 Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) 6 FDV dokumentasjon for bruksfasen skal overleveres til eier av bygget av søker iht. 4-2 i Tek 10. Eier har ansvaret for oppbevaring av FDV dokumentasjon. Eier må sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner etc. for å forhindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten. Eier må sørge for at røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler, og gjennomføringer for disse skal være utført slik at brannmotstanden ikke reduseres. Eier av bygget skal videre sørge for at rømningsveier til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Bruker av brannobjektet skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt. Bruker skal påse at bygningsmessige brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Virksomhet/bruker skal rapportere til eier alle forhold av betydning for brannsikkerheten. Brannteknisk FDV dokumentasjon Etter VTEK skal bygningenes branntekniske egenskaper dokumenteres i tre nivåer: Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: Brannstrategi fra brannrådgiver (Ribr) Detaljprosjektering fra ARK, RIE, RIV og RIV. Den må ikke avvike fra brannstrategi uten godkjenning fra RIBR. Detaljprosjekteringen må dokumenteres. Dokumentasjon av utførelse fra entreprenørene. Det skal dokumenteres at utførelsen er iht. spesifikasjoner på nivå 1 og 2. Krav til brannteknisk FDV dokumentasjon I FDV dokumentasjonen skal ytelseskrav (brannstrategi), dokumentasjon av detaljprosjektering og monterings-/produktdokumentasjon etc. blir satt opp på en systematisk og oversiktlig måte i f. eks. egen perm eller som elektronisk dokumentasjon. Detaljprosjekteringen i nivå 2 skal dokumentere at ytelseskravene i nivå 1 blir oppfylt. I nivå 3 skal riktig monteringsanvisning, produktdokumentasjon, virksomhetens sjekklister iht. KS-systemet etc. benyttes som dokumentasjon. Ved avvik i produksjonsfasen skal normalt avviksmeldinger utarbeides og godkjennes av Ribr. All FDV dokumentasjon for bruksfasen (inkl. brannstrategi og brannplaner) skal overleveres til eier av bygget. Søker har ansvaret for dette.

7 7 2. Risikoklasser, 11-2: 2.1 Bruken av etasjene 1. etasje benyttes til forsamlingslokale 2. etasje benyttes til forsamlingslokale, fysioterapi, treningsrom 2.2 Risikoklasse. 1. etasje kommer i risikoklasse 5 2. etasje kommer i risikoklasse 5 og Antall tellende etasjer Bygget har 2 tellende etasjer. 3. Brannklasse, 11-3 Bygget kommer i brannklasse 2 Bygget er satt opp i brannklasse 1. Jfr brannteknisk redegjørelse datert 24. november 2006 fra A.L. Høyer. Arbeid som gjøres nå følger samme brannklasse, dvs brannklasse 1. Pga lyd vil de fleste konstruksjoner tilfredsstille brannklasse Bæreevne og stabilitet, Bærende bygningsdelers brannmotstand avhengig av brannklasse, 11-4 tabell 1: Bygningsdel Brannklasse 1 Bærende hovedsystem R30 (B30) Sekundær bærende bygningsdel, etasjeskillere og takkonstruksjoner som R30 (B30) ikke er en del av hovedbæresystem eller stabiliserende Trappeløp Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme I bygning uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager kan takkonstruksjon utføres uten brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for stabilitet i rømningsfasen og et av følgende kriterier er til stede: Takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning Bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjonen, inkl. isolasjonen, er ubrennbar (A2- s1,d0). Byggverk i en etasje i risikoklasse 5 kan ha hoved- og sekundærbæresystem i brannmotstand R15. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. Bygget er satt opp med bærende konstruksjoner i klasse R15. Det anbefales at dekke over vestibyle utføres i klasse REI60 (B60).

8 5. Sikkerhet ved eksplosjon, 11-5 Det er ikke identifisert forhold som kan medføre eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk, 11-6 Faren for spredning fra en bygning til en annen er tilstede når avstand mellom bygninger er under 8 meter. Avstand til annen bygning er over 8 meter. 7. Brannseksjoner Seksjonering har som hensikt å redusere økonomisk omfang av brann. 7.1 Størrelse på brannseksjon. Tabell 1 Spesifikk brannenergi i Største bruttoareal pr. etasje i m 2 uten seksjonering MJ/m 2 Normalt Med brannalarmanlegg Med sprinkleranlegg Med brannventilasjon Over Uegnet Under Ubegrenset Med brannalarmanlegg menes anlegg i kategori 2, jf tabell 3, med røykdetektorer i alle områder og direkte varsling til nødalarmeringssentral (brannvesen). Seksjonering ikke nødvendig. 8. Brannceller, 11-8: 8.1 Branncelleoppdeling generelt. Rom som har forskjellig bruk og/eller brannenergi bør normalt være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige, slik at brukeren lett kan orientere seg om hvor utgangene til rømningsveiene er og ha muligheten til rask å detektere et branntilløp i en tidlig fase. Trapperom/vestibyle/vaktrom er egen branncelle. 8.2 Branncellebegrensende bygningsdeler tabell 1 Skillende konstruksjon Brannklasse 1 Branncellebegrensende konstruksjon EI 30 (B 30) Bygn.del som omslutter trapperom, heis- sjakt og installasjonssjakter over flere plan EI 30 (B 30) Heismaskinrom EI60 (B 60) Alle nye brannceller utføres i brannmotstand EI30. Vaktrom skal utføres med branncellebegrensende konstruksjon i klasse EI30 (B30) mot hall.

9 8.3 Dører i branncellebegrensende konstruksjoner 1. Dører til eller i rømningsvei i branncellebegrensende vegger skal ha brannmotstand EI 2 30 (B 30). 2. Dører fra sluse til trapp i 2. Etasje skal være i klasse EI 2 30-CS a (B 30S) 3. Dører/luker som er klassifisert etter NS 3919 (B 30, A 60 etc.), og som dermed ikke har Sa klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. 5. Dører som etter ikke skal ha større manuell åpningskraft enn 20 N må ha påmontert eller være forberedt for montering av åpningsautomatikk Dør mellom vestibyle og korridor ved garderober skal være i klasse EI 2 30-SC (B30S). 8.4 Nødvendig brannmotstand til vinduer i branncellebegrensende yttervegg for å begrense horisontal brannsmitte, Ikke relevant. 8.5 Heis- og installasjonssjakter, heismaskinrom Heis ligger i trapperom. Ingen endringer. 8.6 Brannspredning mellom brannceller i ulike plan. Brannspredning mellom brannceller via åpninger i fasaden kan forhindres ved at det er kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik vindushøyden og utført med brannmotstand minst E 30. Det er kjølesone mellom vinduer unntatt mellom vestibyle og styrketreningsrom. Kjølesone mellom vinduer skal være lik høyden av underliggende vindu. (Vindu kan utføres i klasse EI30 (B30). 8.7 Branncelle over flere plan Under forutsetning av at hensynet til sikker rømning er ivaretatt kan brannceller i risikoklasse 1, 2, 4 og 5 ha åpen forbindelse over inntil 3 plan. Når samlet bruttoareal er over 800 m 2 må det installeres automatisk slokkeanlegg. Branncelle med åpen forbindelse over flere plan skal ha tilrettelagte rømningsveier fra hvert enkelt plan i samsvar med bestemmelsene i forskriften. Tribuner er åpne mot hall. Disse har tilfredsstillende rømning. Trapp er åpen mot vestibyle i 1. etasje. 9

10 9. Materialer og produkters egenskaper ved brann, tabell 1A: Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 1-5 Overflater og kledninger Brannklasse 1 Brannklasse 2 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegg og tak i branncelle <200m 2 D-s2,d0 (In 2) D-s2,d0 (In 2) Overflater på vegg og tak i branncelle >200m 2 D-s2,d0 (In 2) B-s1,d0 (In 1) Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 (In 1) B-s1,d0 (In 1) Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegg og tak B-s1,d0 (In 1) B-s1,d0 (In 1) Overflater på golv Dfl-s1 (G) Dfl-s1 (G) Utvendige overflater Overflater på ytterkledning D-s3,d0 (Ut 2) B-s3,d0 (Ut 1) Kledninger Kledninger på vegg og tak i branncelle <200m2 K 2 10/D-s2,d0(K2) K 2 10/D-s2,d0 (K2) Kledninger på vegg og tak i branncelle >200m2 K 2 10/D-s2,d0(K2) K 2 10/B-s1,d0 (K1) Kledning i sjakter og hulrom K 2 10/B-s1,d0(K1) K 2 10/A2-s1,d0(K1-A) Kledning i branncelle som er rømningsvei K 2 10/B-s1,d0(K1) K 2 10/A2-s1,d0(K1-A) 9.2 Innvendige overflater og kledninger i spesielle rom. 1. Rom med brannfarlig virksomhet må ha kledning i klasse K 2 10 A2-s1, d0 (K1-A). 2. Overflater i hulrom, som er lett tilgjengelig må minst ha samme utførelse som i underliggende rom. 3. Vanskelig tilgjengelig hulrom må ha kledning K210 A2-s1,d0 (K1-A). 9.3 Nedforet himling i rømningsvei 1. Nedforet himling må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 (In1 på begrenset brennbart underlag) og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter, eller 2. Kledning som tilfredsstiller klasse K 2 10 A2-s1,d0 (K1-A). 3. Overflater i hulrom over nedforet himling må ha minst like god branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. 9.4 Isolasjon i konstruksjoner Det skal benyttes ubrennbar varmeisolasjon A2-s1,d0(ubrennbart/begrenset brennbart) eller isolasjonen skal være godkjent for bruken. 9.5 Taktekking. Ingen endringer

11 10. Tekniske installasjoner, Ventilasjonsanlegg Kanaler må ha oppheng utført etter Byggforskserien Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1, d0 (ubrennbart materiale).for kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Unntak gjelder for små komponenter som ikke bidrar til brannspredning. Kanalgjennomføring gjennom branncellebegrensende vegger må brannisoleres på begge sider av veggen. Det skal benyttes godkjente tettemasser rundt kanaler, rør og kabler. Ventilasjonsanlegg skal gå som normalt under en brann ved brannalarm for å trekke ut røyk- og branngasser. Luftinntaket bør sikres med røykdetektor, slik at anlegget stopper, hvis røyk kommer inn i anlegget. Røykdetektoren kan med fordel plasseres etter selve aggregatet, slik at en brann som starter her også fører til at anlegget stoppes. Manuell start-/stoppbryter for ventilasjonsanlegget plasseres ved brannalarmtablå i hovedangrepsvei Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg Plastrør med diameter til og med 32mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner inntil klasse EI 90 (A90) og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 (A60). Det må tettes rundt rørene med klassifisert tettemasse med samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Støpejernsrør med diameter inntil 110mm kan føres gjennom brannklassifiserte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI60/A2-s1,d0 (A60) med tykkelse minst 180mm når det støpes rundt rørene eller tettes med klassifisert tettemasse med samme brannmotstand. Avstand til brennbart materiale skal være minst 250mm Rør og kanalisolasjon I utgangspunktet skal isolasjonen være A2-s1,d0 (ubrennbar). Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse B L -s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanaler med ytre diameter til og med 200mm samt isolasjon på på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d0. Øvrig isolasjon på byggverk i risikoklasse 3, 5 og 6 og byggverk i brannklasse 2 og 3 må minst tilfredsstille klasse C L -s3,d Elektriske installasjoner Kabler skal ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei med mindre de er skjult bak branncellebegrensende bygningsdel i klasse(bkl 2) B60 (EI 60/D-s2,d0), hulrommet er sprinklet, eller utgjør liten brannbelastning (ca 50 MJ/løpemeter hulrom). Installasjoner som forutsettes å fungere under rømning må være slik utført at de bibeholder sin funksjon under hele rømningsfasen, det vil si 30 minutter i BKL 1 og 60 minutter i brannklasse 2 og 3. Dette gjelder bl.a. strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nodlysanlegg mv. 11. Generelle krav om rømning og redning, Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- og røykutvikling.

12 12.Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider, Automatisk slokkeanlegg Ikke relevant Røykkontroll Ikke relevant Brannalarm. Det skal være heldekkende brannalarmanlegg i kategori 2 med optiske røykdetektorer i alle områder. Prosjektering og installasjon av brannalarmanlegget må utføres av firma med offentlig ansvarsrett for fagområdet. Det skal være kontrollavtale med godkjent firma og anlegget skal kontrolleres årlig. Alarmanlegget skal gi direkte varsling til nødalarmeringssentral (brannvesen) Ledesystem Ledesystem omfatter utgangsskilt, retningsskilt, utgangslys (markeringslys) og ledelinje for å lede personer raskt til sikkert sted. Ledesystem prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 1, 2 og 3 vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem. Alle byggverk må ha utgangsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Unntak kan gjøres for utgang fra boenheter. Ledesystem i byggverk må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, dvs 30 minutter i BKL 1 og 60 minutter i BKL 2 og Evakueringsplaner For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger skal det foreligge evakueringsplaner for byggverket tas i bruk Utgang fra branncelle Avstand til utgang. Avstand fra ethvert sted branncelle til nærmeste utgang skal være høyst 30 meter. Avstand til utgang er tilfredsstillende Trapper Bygningen må ha minst to trapperom som angitt i tabellen: Risikoklasse Etasjer < 8 > 8 1 Tr 1 Tr 3 2 Tr 1 Tr 3 3 Tr 2 Tr 3 4 Tr 1 Tr 3 5 Tr 2 Tr 3 6 Tr 2 Tr 3 Det er utgang til et trapperom fra 2. etasje samt via gang/tribune og utvendig trapp.

13 Slagretning og plassering av dør til rømningsvei. Dør til rømningsvei må slå ut rømningsretning. Dør til branncelle beregnet for mindre enn 10 personer kan slå mot rømningsretning Bredde på dør til rømningsvei Dør i utgang til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er lett å bruke for alle personer. Dørbredde må minst være 10M. (Fri bredde minst 0,9 m.) I bygninger i risikoklasse 5 må dørbredde være minst være 13M. (Fri bredde minst 1,2 m.) Rømningsdøren må ha en fri høyde på minst 2,0m. For dimensjonering av dørbredde beregnes det 1 cm/person. Dører skal være hensiktsmessig plassert i branncelle. Dører til fysioterapiavdeling og til styrketreningsrom fra korridor kan være 10M dører. Dører fra tribune til trapp skal være 13M dører Dør til rømningsvei og låsesystem Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Dør til rømningsvei kan være låst når bygningen har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunders tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen Vindu som rømningsvei. Ikke relevant Rømningsvei Rømningsvei skal være egen branncelle tilrettelagt for sikker rømning og må føre til sikkert sted (utgang til terreng eller til annen brannseksjon). Rømningsveien kan inneholde mindre avgrensede rom for annet formål dersom forutsatt bruk av byggverket gjør dette nødvendig og dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Det er i prinsipp ingen endring av rømningevei. Det er et mindre antall personer i ny fysioterapiavdeling/styrketreningsrom enn tidligere kontor/møterom. Fysioterapiavdeling er normalt stengt når tribuner er i bruk. Da høyden av selve hallen er vesentlig høyere enn tribune ca 7,5 meter) vil det ta forholdsvis lang tid før røyk kommer i hodehøyde slik at rømning er utført før dette forekommer. Siden øverste del av tribune har vært alternativ rømningsvei fra kontor/møterom er bruksendring ingen vesentlig endring av dette forhold. Ved fysioterapiavdeling vil det være personer med nedsatt mulighet til rømning på egenhånd via trapper til terreng, (Rullestolbrukere etc.) Det er tatt opp med Nedre Romerike Brann- og redningsvesen at forflytningshemmede kan evakueres med hjelp av rømningsrullestol. Det må plasseres rømningsrullestoler ved tribune ved utvendig trapp. Det bør være to rullestoler Avstand i rømningsvei Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang er tilfredsstillende Fri bredde i rømningsvei. Fri bredde i rømningsvei (korridor ved heis) skal være minst 1,2 meter. 13

14 Antall rømningsveier Det skal være minst 2 uavhengige rømningsveier/retninger på hver branncelle. Dette tilfredsstilles ved at det er utgang til dett fri/sikkert sted eller korridor som fører videre til minst to trapperom eller sikkert sted. Fra fysioterapiavdeling er det rømningsvei via trapperom og vestibyle i 1. etasje samt via tribune Bredde på dør i rømningsvei Fri bredde skal være minst like bred som krav til rømningsvei Selvlukkende dører. Selvlukkende dører kan stå i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses ved deteksjon(røykdetektor) i tilgrensende brannceller. Selvlukkende dører bør bare være i åpen stilling i den tiden bygningens bruk gjør det nødvendig. Selvlukkende, tofløyede dører i branncellebegrensende vegger må ha dørkoordinator Låste dører og kraft til å åpne dører Dør i rømningsvei i bygning beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 må kunne åpnes med et grep og uten bruk av nøkkel (panikkbeslag eller tilsvarende). Dør i rømningsvei kan være låst når bygningen har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Nattlåser må være slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. Dør som er beregnet for manuell åpning skal etter krav om universell utforming kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N. Dette gjelder også når brannalarm ar utløst og vil vanligvis innebære at selvlukkende dører med dørpumpe må ha dørautomatikk og ha prioritert strøm eller UPS fram til dør. UPS (Uninterruptible Ower Supply) betyr avbrudds fri strømforsyning, dvs. at produktet får strømforsyning selv om den vanlige strømforsyningen forsvinner i en periode. I denne bygningen skal strømforsyningen fungere minst 30 minutter. 13. Tilrettelegging for manuell slokking, 11-16: I alle bygninger skal det være slokkeutstyr som skal kunne benyttes for å slokke brann i en tidlig fase. Slokkeutstyr må plasseres slik at det er lett synlig på tilgjengelig sted. Det bør benyttes plogskilt. Bygningen må utstyres med brannslanger (i slangeskap) som når inn i alle rom. Antall og plassering må være slik at alle rom dekkes på en tilfredsstillende måte. Maks lengde på slanger bør ikke overstige 30 meter. Slangeskap skal ikke plasseres i trapperom. 14. Tilrettelegging for rednings- slokkemannskap, 11-17: 14.1 Utvendig adkomst. Ingen endring. 14

15 14.2 Tilgjengelighet til oppforet tretak og hulrom og sjakter. Ingen endring Vannforsyning. Ingen endring Branntekniske installasjoner, merking og informasjon. Ved inngang til hovedangrepsvei skal det være oversiktsplan som inneholder nødvendig informasjon om seksjoneringsvegger, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, brannvernleder og branntekniske installasjoner. 15. FDV Før anmodning om ferdigattest skal det utarbeides kortfattet beskrivelse av brannsikringstiltak med angivelse av behov for ettersyn og service i driftsperioden. Oversikten skal gi byggherren/tiltakshaver tilstrekkelig og forståelig informasjon slik at prosjekterte og installerte brannsikringstiltak ikke forringes. Branntegninger as built skal utarbeides. 16. Grensesnitt mot andre prosjekterende. 20. Fravik fra veiledning til teknisk forskrift: Eksisterende bygning er tilfredsstiller ikke dagens krav med hensyn til brannmotstand på bærende konstruksjoner. Innredning av fysioterapiavdeling endrer i grunnen ikke på de branntekniske forholdene i bygningen da antall personer vil være omtrent det samme. Alternativ rømningsvei fra fysioterapi/styrketreningsrom via tribuner er et fravik fra TEK. Da høyden av selve hallen er vesentlig høyere enn tribune (ca 7,5 meter) og dette utgjør et vesentlig volum, vil det ta forholdsvis lang tid før røyk kommer i hodehøyde slik at rømning er utført før dette forekommer. Siden øverste del av tribune har vært alternativ rømningsvei fra kontor/møterom er bruksendring ingen vesentlig endring av dette forhold. Det bygges det en ny etasjeskiller over vestibyle. Dette arealet skal benyttes til treningsrom for fysioterapiavdelingen og skal være egen branncelle. Det anbefales her at etasjeskiller utføres i klasse EI60 (B60).

16 Referanser Plan- og bygningsloven nr. 77 av 14. juni Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven om krav til byggverk og produkter til byggverk av 26. Mars 2010, nr Ajourført senest ved forskrift av 5. Mai 2010 nr. 683 i kraft 1. Juli Veiledning til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven ajourført senest Brannbelastning i bygninger. Beregninger og statiske verdier. NBI blad Melding HO 2/98 Brannalarm, statens bygningstekniske etat. 6. Lov om vern mot brann, eksplosjon mv. nr. 20 av 14. juni Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, nr. 847 av 26. juni Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, februar 2004.

17 Brannsikkerhet i byggeperioden Erfaringer viser at faren for brann kan være større og konsekvensene av en brann kan være vesentlig større i byggefasen enn i driftsfasen. Dette gjelder særlig når bygget nærmer seg slutten av byggefasen da de tekniske installasjoner som for eksempel brannalarmanlegg ikke er satt i drift. Det er av stor viktighet at sikkerheten blir tatt vare på gjennom kontroll og vurdering av risiko og at det utarbeides rutiner for: Renhold på byggeplass Lagring av brennbare bygningsmaterialer Lagring av brannfarlig gass og væsker. Varme arbeider. Bruk av byggtørker og annen bygningsoppvarming. Regulering av tillatelse til røyking Bruk av midlertidige kokesteder herunder sikring av bl.a. kaffetraktere etc. Midlertidig utplassering av slokkeutstyr Tilgjengelig slokkevann for brannvesenet. Kontrollrunder også utenom normalarbeidstid. Plassering av avfallscontainere. 17