Rambøll Norge AS. ROS-analyse --- Alta kommune (Rev.1)

Transkript

1 Rambøll Norge AS ROS-analyse --- Alta kommune (Rev.1)

2

3 Risiko- og sårbarhetsanalyse Alta kommune Rapport Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Alta kommune Oppdragsgivers repr.: Bjørn-Atle Hanssen, rådmann Oppdragsleder Rambøll Norge AS: Ingvild Høydalsvik Medarbeidere Rambøll Norge AS: Linda Martens Pedersen Rev. 0 1 Dato Utarb. IHK IHK Kontroll LMP LMP Godkjent TAD TAD Antall sider: Rapport Vedlegg Rambøll Norge AS Torgeir Vraas plass 4 Pb 2394 Strømsø N-3003 DRAMMEN

4 i

5 Sammendrag Rambøll Norge AS har fått i oppdrag å gjennomføre en ROS-analyse for Alta kommune med fokus på kriseledelsens ansvarsområder. Analysen skal avdekke ulike risikoforhold i kommunen i grove trekk. Risikoanalysen har identifisert og analysert uønskede hendelser som kan inntreffe og deretter konsekvensvurdert hver enkelt risiko i forhold til fire mål som er fastsatt i samarbeid med Alta kommune. Disse målene er: fysiske og/ eller psykiske skader på mennesker som direkte følger av en uønsket hendelse. Ytre miljø hendelsens konsekvens i forhold til skade på ytre miljø (utslipp til luft, vann eller grunn, fysiske skader på landskap, plante- og dyreliv, støy etc). Økonomi - hendelsens konsekvens i form av kostnader for kommunen. Kommunal drift - hendelsens konsekvens i forhold til opprettholdelse av kommunens tjenestetilbud. Risikoanalysen viser at det er flere alvorlige trusler mot de fastsatte mål. Risikoen for disse hendelsene kan i noen grad reduseres. De hendelsene som har høyest risiko er: Jordskred/masseutsklidning. Skipsforlis/brann på skip. Langvarig brudd på vannforsyning (> 3 dager) Alvorlig matforgiftning/mage-tarm epedimi. Pandemi/alvorlig sykdomssmitte. Stor brann i høyhus ( 4-8 etg). Trafikkulykke med tankbil hvor farlige kjemikalier er involvert. Snøskred. Høy Høy Høy Høy Høy Høy Høy Høy Vi anbefaler at arbeidet med reduksjon av risiko starter med iverksettelse av tiltak tilknyttet disse hendelsene. De viktigste tiltakene for å redusere risiko i kommunen er: Utbedre veistrekninger med særlig dårlig standard, samt forbedre skilting om vanskelige kjøreforhold og etablere flere kjettingplasser for trailere etc. Bygge boliger i randsonen for å stabilisere grunnforholdene. Forebygge uønsket hendelse ved havnen som følge av skipstrafikk (reduksjon av fart og ilandssettingsplass for havarist). Forebygge og etablere beredskapsplan for håndtering av et langvarig brudd i vannforsyningen. Fokusere på hygienetiltak for å forebygge matforgiftning/magetarmepidemi ved mottak av matpartier og i forhold til vannforsyning. Oppfordre flere av kommunens innbyggere til å vaksinere seg mot influensa. Etablere sprinkling i høyhus. Utarbeide beredskapsplan for håndtering av forhold knyttet til snøskred som sperrer veinettet. Tiltak som er aktuelle for kommunens kriseledelse er behandlet spesielt i kap ii

6 Innhold 1. Innledning Bakgrunn og mål Organisering av arbeidet Forutsetninger og antagelser Fremgangsmåte og metode Risikomatriser Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvens Beskrivelse av analyseobjektet Identifikasjon av uønskede hendelser Analyse av uønskede hendelser Ytre miljø Økonomi Kommunal drift Totalmatrise Samlet oversikt over hendelser med høy risiko Samlet oversikt over hendelser med middels risiko Samlet oversikt over hendelser med lav risiko Kommentarer til risikobildet Ekstremvær Risikoreduserende tiltak Generelle risikoreduserende tiltak Aktuelle tiltak for kriseledelsen Vedlegg 1: Liste over kommunens identifiserte risikoer...25 Vedlegg 2: Risikoregister...26 iii

7 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og mål Alta kommune skal utarbeide ny kommunal kriseplan og i den forbindelse er det behov for en ROS-analyse av kommunen. Rambøll er tildelt oppdraget med å gjennomføre ROSanalysen med den hensikt å gjøre Alta kommune i stand til å iverksette de mest relevante tiltak i sin kriseplan for å: unngå uønskede hendelser, og begrense konsekvensene av en eventuell hendelse. Hensikten med analysen er å analysere uønskede og usikre forhold tilknyttet Alta kommune som kommunen har identifisert i eget arbeid ( 0Vedlegg 1: Liste over kommunens identifiserte risikoer). De uønskede og usikre forholdene skal konsekvensvurderes i forhold til fire mål som er fastsatt i samarbeid med Alta kommune. Disse målene er: fysiske og/ eller psykiske skader på mennesker som direkte følger av en uønsket hendelse. Ytre miljø hendelsens konsekvens i forhold til skade på ytre miljø (utslipp til luft, vann eller grunn, fysiske skader på landskap, plante- og dyreliv, støy etc). Økonomi - hendelsens konsekvens i form av kostnader for kommunen. Kommunal drift - hendelsens konsekvens i forhold til opprettholdelse av kommunens tjenestetilbud. Denne rapporten oppsummerer arbeidet, og presenterer resultatene fra risiko- og sårbarhetsanalysen for Alta kommune. 1.2 Organisering av arbeidet Arbeidet er gjennomført av Rambøll Norge AS i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike fagområder i Alta kommune. Følgende personer har deltatt på heldagsmøtet: Risikoidentifikasjon og analyse Bjørn-Atle Hansen, rådmann Tor Inge Henriksen, avd.leder/brannsjef Ulla Iren Sennesvik, kommuneplanlegger Jens Petter Mathisen, havnesjef Kenneth Johansen, kommuneoverlege (Jostein Førre, trainee) Linda Martens Pedersen, Rambøll Ingvild Høydalsvik, Rambøll I tillegg har Per Ole Israelsen bistått med opplysninger knyttet til avløpsnettet, Aleksander Øines med opplysninger knyttet til telenettet og North Cape AS med opplysninger knyttet til driften deres på Stjernøya. Rapport er utarbeidet av Rambøll Norge. 1.3 Forutsetninger og antagelser Arbeidet forutsetter at de opplysningene som kommer fram under analysearbeidet er korrekte. Eksempler på dette kan være grunnlagsdata om området. Oppdragets ramme innebærer at det ikke er mulighet til å verifisere den informasjonen som kommer fra oppdragsgiver selv. 1

8 1.4 Fremgangsmåte og metode Rambølls metodikk for risiko- og sårbarhetsanalyser er i samsvar med DSBs veileder for ROS-analyse og foregår i 4 trinn: 1. Initiering 2. Identifikasjon og analyse av risikoer 3. Identifikasjon av risikoreduserende tiltak 4. Rapportering Initieringen av oppdraget fant sted i Alta kommune 18.september 2007 hvor Rambøll fikk et møte med rådmann Bjørn-Atle Hansen og Brannsjef Tor Inge Henriksen. Der ble hovedrammene for oppdraget avklart. Alta kommune hadde på forhånd identifisert risikoer tilknyttet kommunen i eget arbeid (se Vedlegg 1). Rambøll supplerte med et par ekstra risikoer etter klarering med kommunen, og justerte den opprinnelige listen noe før den ble lagt til grunn for den videre analysen. På bakgrunn av møtet 18.september utarbeidet Rambøll forslag til aktuelle måleparametere for kommunens identifiserte risikoer og skala for sannsynlighet og konsekvens. Forslaget ble godkjent av rådmannen og ble dermed lagt til grunn for analysen. 12.november 2007 ble det ble holdt et kort informasjonsmøte av Havnesjef Jens Petter Mathisen og kommuneplanlegger Ulla Iren Sennesvik ved rådhuset i Alta for Rambølls to representanter. Dette ble gjort etter ønske fra Rambøll for å sikre en god grunnforståelse av kommunens utfordringer og for å bli kjent med området. Dagen etter ble analysearbeidet gjennomført som et heldags arbeidsmøte sammen med ulike aktører fra kommunen (se deltakerlisten). Årsaksforhold, konsekvenser osv for hver enkelt av de identifiserte hendelsene (ref Vedlegg 1) ble skrevet ned i fellesskap. I tillegg ble det identifisert risikoreduserende tiltak. 1.5 Risikomatriser Risiko er definert som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Alle identifiserte hendelser er gitt en sannsynlighet og en konsekvens i forhold til hvert risikomål. På bakgrunn av gitt sannsynlighet og konsekvens plasseres hver hendelse i en risikomatrise, som så rangerer hendelsene etter hvor alvorlig risikoen er. Arbeidsgruppen har valgt en 3x3 matrise, dvs. en inndeling i 3 for både sannsynlighet og for konsekvens. Risikomatrisene er delt inn 3 risikoområder: Rød hendelser som havner i det røde området har høy risiko i forhold til hva som antas å være akseptabelt. Tiltak skal iverksettes for å redusere risiko. Gul hendelser som havner i det gule området har middels risiko. Det skal gjøres kost/nyttevurdering av tiltak for å se om det lønner seg å gjøre tiltak. Risikoer som blir liggende i det gule området, må overvåkes for å fange opp eventuelle endringer til det verre. Grønn hendelser som havner i det grønne området har lav risiko. Dette er risiko som antas å være akseptabel, og tiltak for å redusere risiko er ikke påkrevet. 2

9 Risikomatrisen som vist nedenfor, presenterer aktuelt matriseoppsett for denne analysen. Matrisen brukes for å rangere risikoene. Risikomål Lite alvorlig Alvorlig Meget alvorlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Fig.1: Tom risikomatrise til bruk i det videre arbeidet 1.6 Vurdering av sannsynlighet Følgende sannsynlighetsinndeling ligger til grunn for analysen: Lite sannsynlig Sannsynlig Meget Sannsynlig Sjeldnere enn hvert 50.år Mellom hvert år Oftere enn hvert 5.år 1.7 Vurdering av konsekvens Det er vurdert konsekvens i forhold til 5 mål, disse er: Ytre miljø Kommunal drift Økonomi Tabellen under viser inndelingen av konsekvensskalaen for det enkelte mål. De må leses hver for seg da de ikke nødvendigvis er sammenlignbare. Eksempelvis mener vi ikke at betydelig miljøskade og dødsfall er likestilt. Risikomål Lite alvorlig Alvorlig Meget alvorlig Liv & helse Mindre alvorlig skade eller sykdom Alvorlig skade eller sykdom Dødsfall for én eller flere personer Ytre miljø Mindre miljøskade Moderat miljøskade Alvorlig miljøskade Økonomi < 1 MNOK 1-5M NOK > 5 MNOK Kommunal drift Mindre driftsfortyrrelser Driftsomlegging / evakuering Stor driftsomlegging / stenging > 3 dager 3

10 2. Beskrivelse av analyseobjektet Alta kommune ligger vest i Finnmark fylke og er Finnmarks største by med et innbyggertall på per Kommunen har vært i sterk vekst gjennom hele 80- og 90-tallet. I dag bor nærmere 25% av Finnmarks befolkning i Alta. Alta er både en by og en kommune og har et areal på 3849,4 km2. Byen, som ligger innerst i Altafjorden og nederst i Altadalen, består opprinnelig av de tre grendene Bossekop med samisk tilknytning, Altagård med sete for amtmannen i Finnmark og Elvebakken som har finsk eller kvensk tilknytning. I dag er Alta bygd opp med 3 hovedsenter; Bossekop, Elvebakken og Alta Sentrum. Kommunen grenser i nord mot Hasvik, Hammerfest, Loppa og Kvalsund, i øst mot Porsanger, i sør mot Kautokeino og Karasjok, og i vest mot Kvænangen og Loppa. Kommunen består av Alta, Kviby, Kvalfjord, Hakkstabben, Kongshus, Korsfjorden, Komagfjord, Talvik og Langfjordbotn. Alta kommune omfatter grovt sett landet rundt Altafjorden. Denne fjorden har mange sidefjorder og bukter, men relativt få øyer. Fjorden avgrenses imidlertid av de to store øyene Stjernøya og Seiland, som begge bare delvis ligger innen kommunens grenser. De høyeste fjellene i Alta ligger på vestsida av fjorden. Aller høyest er Haldde ved Kåfjord (1149 m.o.h.). Fjelltopper over 900 meter finnes det mange av, til og med på Seiland (1079 m.o.h.) og Stjernøya (914 m.o.h.). Fjellene på østsida er ikke så høye, sjelden 700 m.o.h., og mot sørøst flater landet av inn mot Finnmarksvidda. Her ligger innsjøen Iešjávri 390 m.o.h., som er delt mellom Alta, Kautokeino og Karasjok kommuner 1. Tradisjonelt har dette vært ett samfunn med småbrukere og skiferdrivere. I skiferfjellet ble leirskifer (Altaskifer) brudt ut i store flak, og klipt til takstein. Alta er omgitt av store forekomster av denne bergarten som er verdenskjent for sin hardhet, og brytes nå ut på industialisert vis og eksporteres til hele verden. På Stjernøya ute i Altafjorden produseres Nefelinsyenitt, en bergart som brukes i glassproduksjon. I følge artikkel fra NHO går det 45 år gamle mineralselskapet North Cape Minerals AS (NCM) så det suser. Altasamfunnet preges i dag av mange selvstendig næringsdrivende og store entreprenørselskaper innen bygg og anlegg. Horisontene utvides stadig og Statoils gassterminal på Melkøya har også tilført næringslivet arbeidsoppgaver. Alta har både flyplass, Alta lufthavn, og Alta Havn KF med havneanløp beliggende i sentralt i Alta, og er i tillegg et veiknutepunkt, idet E6 passerer Alta på veien fra Narvik til Kirkenes, og Riksvei 93 fører sørover til Kautokeino og grensen mot Finland. Det går passasjerferge (katamaran) og hurtigbåt mellom Alta og Hammerfest. Tidligere anløp også Hurtigruten til Alta. Alta flyplass trafikkeres av SAS Braathens, Norwegian og Widerøes flyveselskap. Alta Havn er Finnmarks største stykkgodshavn og cruisebåttrafikken er økende. 1 Opplysninger fra 4

11 Figur 1: Folke- og boligtelling 2001 fra Statistisk sentralbyrå. 5

12 3. Identifikasjon av uønskede hendelser Nedenfor er det listet opp de risikoene som ble identifisert under arbeidet (beskrivelse av den enkelte risiko er gitt i vedlegg). I tillegg er det markert i høyre kolonne hvilke risikoer som vil kreve involvering av kommunens kriseledelse, gitt at hendelsen inntreffer. De som markeres med ja krever involvering av kriseledelse er behandlet videre i kap 6.2 Aktuelle tiltak for kriseledelsen. Nr Risiko Involvering av kriseledelse? 1. Jordskred/masseutglidning. Ved svært alvorlige ulykker. 2. Luftbåren radioaktiv forurensning. Ja 3. Masseinnvandring. Ja 4. Alvorlig svikt i avløpssystem. Løses vha ressurser innen teknisk etat 5. Skipsforlis/brann på skip. Ja 6. Langvarig brudd på vannforsyning (> 3 dager) 7. Brudd i telenettet over lang tid. Nei 8. Strømbrudd > 12 timer. Ja 9. Flom i Altaelva. Ja, ved dambrudd Nei (håndteres innenfor kommunens normale ressurser i VVA) 10. Alvorlig matforgiftning/mage-tarm epedimi. Nei 11. Pandemi/alvorlig sykdomssmitte. Nei 12. Flyulykke i Alta. Ja 13. Stor brann i høyhus ( 4-8 etg). Ved svært alvorlige ulykker. 14. Brann i lokale med mange mennesker. Ved svært alvorlige ulykker. 15. Eksplosjon/brann på industrianlegg. Nei 16. Tak kollapser på bygg med mange mennesker (skole, handlesenter, idrettshall etc). Ja 17. Trafikkulykke med mange personer involvert. 18. Trafikkulykke med tankbil hvor farlige kjemikalier er involvert. 19. Stor ulykke utenfor kommunen hvor mange av kommunens innbyggere er involvert. 20. Snøskred. Nei Ja, hvis mange personer fra kommunen er involvert. Ved svært alvorlige ulykker. Ja 21. Bombetrussel/gisselsituasjon mot objekter i kommunen. Ja 22. Gruveulykke på Stjernøya. Ved svært alvorlige ulykker. 6

13 4. Analyse av uønskede hendelser De identifiserte risikoene ble i analysearbeidet gitt en sannsynlighet og en konsekvens for det enkelte mål. Merk at sannsynligheten for hendelsen er den samme uansett risikomål, mens en hendelse kan ha ulik konsekvens for hvert mål. Resultatet er presentert i risikomatrisene nedenfor, én matrise for hvert mål. Tallene i matrisen tilsvarer nummeret på hver hendelse. 4.1 Lav Middels Høy Meget sannsynlig Sannsynlig 6, , 5, 10, 11, 13, 20 Lite sannsynlig , 14, 15, 16, 22 Hendelser med konsekvenser for liv & helse: Nr Risiko Risikonivå 1. Jordras/masseutsklidning. Høy 5. Skipsforlis/brann på skip. Høy 10. Alvorlig matforgiftning/mage-tarm epidemi. Høy 11. Pandemi/alvorlig sykdomssmitte. Høy 13. Stor brann i høyhus ( 4-8 etg). Høy 17. Trafikkulykke med mange personer involvert. Høy 18. Trafikkulykke med tankbil hvor farlige kjemikalier er involvert. Høy 20. Snøskred. Høy 8. Strømbrudd > 12 timer. Middels 12. Flyulykke i Alta. Middels 14. Brann i lokale med mange mennesker. Middels 15. Eksplosjon/brann på industrianlegg. Middels 16. Tak kollapser på bygg med mange mennesker (skole, handlesenter, idrettshall etc). Middels 22. Gruveulykke på Stjernøya. Middels 7

14 Nr Risiko Risikonivå 2. Luftbåren radioaktiv forurensning. Lav 4. Svikt i avløpssystem. Lav 6. Langvarig brudd på vannforsyning. (over 3 dager) Lav 21. Bombetrussel/gisselsituasjon mot objekter i kommunen. Lav 4.2 Ytre miljø Lav Middels Høy Meget sannsynlig 18 Sannsynlig 8, 9 5 Lite sannsynlig 4, 12 2, 15 Hendelser med konsekvenser for ytre miljø: Nr Risiko Risikonivå 18. Trafikkulykke med tankbil hvor farlige kjemikalier er involvert. Høy 2. Luftbåren radioaktiv forurensning. Middels 5. Skipsforlis/brann på skip. Middels 15. Eksplosjon/brann på industrianlegg. Middels 4. Svikt i avløpssystem. Lav 8. Strømbrudd > 12 timer. Lav 9. Flom i Altaelva. Lav 12. Flyulykke i Alta. Lav 8

15 4.3 Økonomi Lav Middels Høy Meget sannsynlig 7 Sannsynlig 8, 10, 19, 20 5, 9, 11 1, 6 Lite sannsynlig 4, , 3, 14, 15, 22 Hendelser med konsekvenser for kommunens økonomi: Nr Risiko Risikonivå 1. Jordras/masseutsklidning. Høy 6. Langvarig brudd på vannforsyning. (over 3 dager) Høy 2. Luftbåren radioaktiv forurensning. Middels 3. Masseinnvandring. Middels 5. Skipsforlis/brann på skip. Middels 7. Brudd i telenettet over lang tid. Middels 9. Flom i Altaelva. Middels 11. Pandemi/alvorlig sykdomssmitte. Middels 14. Brann i lokale med mange mennesker. Middels 15. Eksplosjon/brann på industrianlegg. Middels 22. Gruveulykke på Stjernøya. Middels 4. Svikt i avløpssystem. Lav 8. Strømbrudd > 12 timer. Lav 10. Alvorlig matforgiftning/mage-tarm epidemi. Lav 12. Flyulykke i Alta. Lav 16. Tak kollapser på bygg med mange mennesker (skole, handlesenter, idrettshall etc). 19. Stor ulykke utenfor kommunen hvor mange av kommunens innbyggere er involvert. Lav Lav 20. Snøskred. Lav 9

16 4.4 Kommunal drift Lav Middels Høy Meget sannsynlig 7, 17, 18 Sannsynlig 10, 19, 20, 21 1, 8, 9 6, 11 Lite sannsynlig 14 3, 4, 12, 15 2, 16 Hendelser med konsekvenser for drift av kommunens tjenestetilbud: Nr Risiko Risikonivå 6. Langvarig brudd på vannforsyning (> 3 dager) Høy 11. Pandemi/alvorlig sykdomssmitte. Høy 1. Jordras/masseutsklidning. Middels 2. Luftbåren radioaktiv forurensning. Middels 7. Brudd i telenettet over lang tid. Middels 8. Strømbrudd > 12 timer. Middels 9. Flom i Altaelva. Middels 16. Tak kollapser på bygg med mange mennesker (skole, handlesenter, idrettshall etc). Middels 17. Trafikkulykke med mange personer involvert. Middels 18. Trafikkulykke med tankbil hvor farlige kjemikalier er involvert. Middels 3. Masseinnvandring. Lav 4. Svikt i avløpssystem. Lav 10. Alvorlig matforgiftning/mage-tarm epidemi. Lav 12. Flyulykke i Alta. Lav 14. Brann i lokale med mange mennesker. Lav 15. Eksplosjon/brann på industrianlegg. Lav 19. Stor ulykke utenfor kommunen hvor mange av kommunens innbyggere er involvert. Lav 10

17 Nr Risiko Risikonivå 20. Snøskred. Lav 21. Bombetrussel/gisselsituasjon mot objekter i kommunen. Lav 4.5 Totalmatrise Matrisen viser hvordan risikobildet samlet sett ser ut. Hendelsene er plassert i forhold til den høyeste konsekvensen den kan oppnå. Lav Middels Høy Meget sannsynlig Sannsynlig 19, 21 8, 9 1, 5, 6, 10, 11, 13, 20 Lite sannsynlig 4 2, 3, 12, 14, 15, 16, Samlet oversikt over hendelser med høy risiko Nedenfor er samtlige risikoer listet opp og sortert i henhold til det høyeste risikonivået den enkelte risiko kan få. Nr Risiko Risikonivå 1. Jordras/masseutsklidning. Høy 5. Skipsforlis/brann på skip. Høy 6. Langvarig brudd på vannforsyning (> 3 dager) Høy 10. Alvorlig matforgiftning/mage-tarm epidemi. Høy 11. Pandemi/alvorlig sykdomssmitte. Høy 13. Stor brann i høyhus ( 4-8 etg). Høy 18. Trafikkulykke med tankbil hvor farlige kjemikalier er involvert. Høy 20. Snøskred. Høy Vi anbefaler at arbeidet med reduksjon av risiko starter med iverksettelse av tiltak tilknyttet hendelsene i det røde området. 11

18 4.7 Samlet oversikt over hendelser med middels risiko Nr Risiko Risikonivå 2. Luftbåren radioaktiv forurensning. Middels 3. Masseinnvandring. Middels 7. Brudd i telenettet over lang tid. Middels 8. Strømbrudd > 12 timer. Middels 9. Flom i Altaelva. Middels 12. Flyulykke i Alta. Middels 14. Brann i lokale med mange mennesker. Middels 15. Eksplosjon/brann på industrianlegg. Middels 16. Tak kollapser på bygg med mange mennesker (skole, handlesenter, idrettshall etc). Middels 22. Gruveulykke på Stjernøya. Middels Vi anbefaler at det gjøres nærmere vurderinger av nyttekostnaden av risikoreduserende tiltak for disse risikoene, og at lønnsomme tiltak iverksettes. 4.8 Samlet oversikt over hendelser med lav risiko Nr Risiko Risikonivå 4. Svikt i avløpssystem. Lav 19. Stor ulykke utenfor kommunen hvor mange av kommunens innbyggere er involvert. Lav 21. Bombetrussel/gisselsituasjon mot objekter i kommunen. Lav Av de identifiserte risikoene hadde ovennevte lavest risiko. Tiltak for å redusere restrisiko er ikke påkrevet. Det kan likevel være enkle tiltak med lav kostnad som kan gjennomføres for å redusere eller fjerne risikoen helt. 12

19 5. Kommentarer til risikobildet 5.1 Ekstremvær Med ekstremvær menes vær som kan skade naturen, mennesker og verdier. Skader oppstår når mennesker og omgivelser ikke er tilpasset de ekstreme værforholdene. Manglende tilpasning kan skyldes at ekstremværet har inntruffet svært sjelden, eller kanskje aldri etter at bosetning har funnet sted 2. Innenfor ekstremvær benyttes ulike klimaparametre slik som temperatur, nedbør og vind. Generelt sett skal bygg i Alta kommune stå i 50 til 100 år og blir dimensjonert ut fra dagens normer og regelverk som bygger på forventninger om fortsatt lite ekstremvær. Forskning om endringer i ekstremværet innenfor en periode på år sier følgende om været i Nord-Norge 3 : Årlig gjennomsnittstemperatur stiger med 2,5-3,5 grader C og vinteren blir mildere med minimumstemperaturer 2,5-4 grader C over dagens nivå. Dette vil redusere fyringsbehovet. Nedbøren vil øke med over 20%. Årets maksimale nedbørsmengder vil opptre oftere. Langs kysten av Troms og Finnmark vil mengder tilsvarende nåværende årsmaksimum forekomme 2,5-3 ganger i året. Det vil kun være små endringer i vindforhold, men med inntil 4 flere døgn med stiv- til sterk kuling. Dager med sterk vind gjør at løse deler, fasadeskilt, flaggstenger etc må sikres godt for ikke å gjøre skade. Dersom nedbøren faller som tung snø om vinteren vil sannsynligheten for overlast øke. Tak på bygninger hvor mange personer oppholder seg (eksempelvis kjøpesenter, sykehjem, rådhuset etc) er imidlertid ikke større enn at det kan måkes av eget personell ved helt spesielle forhold. 2 Definisjon er hentet fra RegClim 3 RegClim Norges klima om 100 år usikkerheter og risiko (2005) 13

20 6. Risikoreduserende tiltak 6.1 Generelle risikoreduserende tiltak Under listes de generelle tiltakene som er identifisert, både forebyggende og konsekvensreduserende. Fargen i høyre kolonne tilsier risikonivået på den tilknyttede risiko. Tiltakene anbefales å kost-/nyttevurderes videre av kommunen før de eventuelt gjennomføres. Nr Tiltak Beskrivelse Tilknyttet risiko T-1 Forebygge trafikkulykker. Veistandarden i kommunen er enkelte steder svært dårlig. Det er behov for en utbedring på følgende steder: E6 fra Talvik til Alta. Fylkesveiene. Dosering ved Sarves. I tillegg til utbedring av veistandarden foreslås følgende tiltak: Begrensning av trafikk med farlig gods gjennom sentrum av Alta. Forbedre skiltingen der hvor veistandarden er særlig dårlig. Etablere flere kjettingplasser for trailere etc. 17, 18 T-2 Bygge boliger i randsonen. Dette vil stabilisere grunnforholdene ytterligere. 1 T-3 Forebygge uønsket hendelse ved havnen som følge av skipstrafikk. T-4 Forebygge matforgiftning/ magetarmepidimi. Havnen er svært belastet med båt/skipstrafikk og enkelte fartøy har særlig høy hastighet (eks. Hurtigbåtene). Følgende foreslås: Reduksjon av farten inn til havnen vil kunne bidra til å redusere sannsynligheten for skipsforlis/brann på skip og skadepotensialet dersom en slik hendelse skulle inntreffe. Etablere ilandssettingsplass for havarist. Fokus på hygienetiltak rettet mot mottak av matpartier og i forhold til forurensning av drikkevannet. Det er viktig å overvåke smittesituasjoner som evt oppstår. 5 6, 10 14

21 Nr Tiltak Beskrivelse Tilknyttet risiko T-5 Forebygge brudd i vannforsyningen. T-6 Utarbeide beredskapsplan for langvarig brudd i vannforsyningen. T-7 Oppfordre flere av kommunens innbyggere til å vaksinere seg - særlig eldre og de med nedsatt immunforsvar. T-8 Etablere sprinkling i høyhus. T-9 Beredskapsplan for håndtering av forholdene knyttet til snøskred. T-10 Legge inn aktiviter i kommunens kriseberedskapsplan knyttet til håndtering av eksplosjon/brann på industrianlegg. Alta kommune har vannforsyning fra grunnvannet. I dag er det plassert et asfaltanlegg og et sanduttak oppå vannkilden. Dette ansees som uheldig da denne virksomheten vil kunne influere på vannforsyningen. Brudd i vannforsyningen vil over tid medføre store konsekvenser. Det bør utarbeides beredskapsplan som bla. inneholder: Organisering av vannutkjøring. Organisering av vannrasjonering i butikkene. Plan for vannposter/sikre vannsteder. Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom mennesker. Sykdommen spres raskt over hele verden. Pandemisk influensa oppstår med noen tiårs mellomrom, men man kan ikke på forhånd si når dette vil skje. I forrige århundre var det tre influensapandemier: Spanskesyken ( ), Asiasyken ( ), Hongkongsyken ( ). ( Bygg som er høyere enn brannvesenets dimensjonering vil kunne ha nytte av fullsprinkling dersom en brann skulle oppstå. Evakuering ansees for å være en stor utfordring i slike bygg, særlig i løpet natten. Enkelte bygdesamfunn er utsatt for å bli isolert ved et snøskred dersom veinettet blir stengt. Det bør utarbeides en beredskapsplan som ivaretar behov for å serve de som kan bli innestengt over en viss tid. Ved et slik tilfelle vil det være behov for iverksettelse av en større redningsaksjon. Etablering av sjøbasert slokkeinnsats. Rekvirering av båter i nærheten

22 Nr Tiltak Beskrivelse Tilknyttet risiko T-11 Samarbeide med North Cape Minerals AS om etablering av beredskap for virksomheten på Stjernøya. T-12 Forebygge strømbrudd. T-13 Forebygge skadeomfanget av en flom. T-14 Begrense flyging over boligområder (gjelder spesielt militære fly). T-15 Opprette servicetorget som grensesnitt til publikum ved en krisesituasjon. T-16 Utarbeide kriseplan for bombetrussel/ gisselsituasjon mot kommunale objekter. Vurdere samarbeid med North Cape Minerals AS for gjennomføring av risikoanalyse av virksomheten på Stjernøya slik at nødvendig beredskap kan dimensjoneres riktig. Det er viktig å få avklart hvilket behov de kan ha for assistanse fra kommunen ved en eventuell hendelse. Det er behov for å sikre bedre kraftleveranse til Alta (429kV-linje) for å redusere sårbarheten for strømbrudd. Ved byggesaksbehandling av kraftkrevende industri må det vurderes hvorvidt nettet er dimensjonert for å håndtere det aktuelle kraftbehovet. Vurdere avtaler/ordninger som sikrer kommunen tilgang på flere mobile aggregater. Etablering av forbygninger, diker og flomvoller etc, kan være skadebegrensende tiltak. Det anbefales at det gjøres en gjennomgang med NVE av kommunens flomvern og eventuelle behov for utbedringer. Tiltaket vil redusere sannsynligheten for en flyulykke med store konsekvenser for 3.person (tett befolkede områder). Det er viktig at publikum har én hovedkilde til informasjon å forholde seg til ved en krisesituasjon som rammer mange av kommunens innbyggere. En slik ekstraordinær drift må være planlagt og tilrettelagt på forhånd. Nytteverdien av en slik handlingsveiledning kan for enkelte være stor i en slik situasjon som ofte preges av stress og tidsknapphet

23 6.2 Aktuelle tiltak for kriseledelsen Risikoreduserende tiltak kan enten være skadeforebyggende for å hindre at uønskede hendelser inntreffer, eller skadebegrensende. Det er de sistnevnte tiltakene som kriseledelsen i Alta kommune har ansvar for, dvs å sette inn tiltak som reduserer skadevirkningene av uønskede hendelser. Nedenfor er disse listet opp sammen med tilhørende aktiviteter for håndtering av hendelsen i ulike faser. Dette danner grunnlag for utarbeidelse av beredskapsplaner for kriseledelsen. Risiko nr Risiko Aktivitet Merknad 1, 20 Jordskred/masseutglidning. Varsling Alta kommune (i Kommunen må varsle Politi dersom dette ikke er gjort. samarbeid med Snøskred. Brann og beredskapsavdelingen må varsles for å iverksette sikring av området og evt gjennomsøking. Vegvesenet) bør være i stand til å håndtere skred Frivillige organisasjoner varsles for bistand til kommunens redningsarbeide. som sperrer veier og/eller rammer boliger. Befolkningen må varsles via radio og lokal-tv. Bekjempelse/ håndtering Kartlegge skadeomfang og involvert personell. I samråd med skadestedsledelse (Politi) vurdere behov for bistand fra frivillige organisasjoner, eksterne ressurser etc. I samråd med skadestedsledelse (Politi) iverksette søk i det skredrammede området. Bistå skadestedsledelse (Politi) med ressurser ved eventuelle behov. Vurdere hvorvidt faren for nye skred er til stede og informere kommunens innbyggere om dette. I samråd med skadestedsledelse, bør kommunen lage og distribuere pressemelding ved alvorlige ulykker. Normalisering Evaluere og rapportere håndteringen av hendelsen. Oppdatere beredskapsplaner hvis nødvendig. Kontrollere at brukt utstyr er i orden, evt reparere/kjøpe inn nytt utstyr. 2. Luftbåren radioaktiv forurensning. Varsling Fylkesmannen varsler kommunen om tiltak som Kriseutvalget iverksetter ved større hendelser og kommunen må videreformidle informasjon til befolkningen. Alta kommune bør håndtere hendelser lik Tsjernobyl. 17

24 3. Masseinvandring. Kommunen må varsle Brann og beredskapsavdelingen som skal berge liv og helse og andre verdier i kommunen. Varsle de som er ansvarlige for tilfluktsrom og verneutstyr slik at tilfluktsrom ryddes og klargjøres. Bekjempelse/ håndtering Mindre strålingsulykker i lokalmiljøet håndteres på samme måte som andre ulykker med farlige stoffer, dvs av politi, brannvesen og helsevesen. Kommunen må bistå med ressurser for evakuering, transport, innkvartering, forpleining, avsperring og kunngjøring (samarbeid med Politiet, Sivilforsvaret og evt Forsvaret). Det kan også være aktuelt å skaffe til veie fôr til husdyr. Dersom befolkningen må oppholde seg innendørs må kommunen bistå med ressurser for drift av skoler, daginstitusjoner, barnehager, helseog pleieinstitusjoner, tiltak for at lokalsamfunnet skal fungere i en forurensningssituasjon. Ved behov for opphold i tilfluktsrom har kommunen ansvar for å klargjøre disse. Kommunen skal dele ut jodtabeletter ved store forekomster av atomforurensning. Kommunen skal håndtere og deponere radioaktivt forurensende avfall/artikler ved behov. Normalisering Evaluere og rapportere håndtering av hendelsen. Oppdatere beredskapsplaner hvis nødvendig. Varsling Kommunen må varsle de som er ansvarlige for skoler/haller etc som kan benyttes som forlegning for et stort antall mennesker. Bekjempelse/ håndtering Informere befolkningen i kommunen om situasjonen og gi råd om hvordan de skal opptre. Kartlegge situasjonen og tilstanden til innvandrere og evt iverksette beredskapsplan for smittevern. Skaffe til veie tolk hvis behov. Skaffe oversikt over innkvarteringsmuligheter. Rekvirere busser og annet fartøy for å få fraktet innvandrere til Kommunen må være i stand til å motta et større antall flyktninger for å avlaste eksempelvis Sør- Varanger. Det er lite sannsynlig at Alta får et større antatt flyktninger til kommunen uten at dette allerede er varslet. 18

25 5. Skipsforlis/brann på skip helseinstitusjoner, skoler og haller etc som kan benyttes som forlegning for et stort antall mennesker. Gjøre avtaler med andre kommuner om fordeling av ivaretakelsen av innvandrere. Normalisering Rengjøring/desinfisering av haller etc som har vært brukt til forlegning. Evaluere og rapportere håndtering av hendelsen. Oppdatere beredskapsplaner hvis nødvendig. Varsling Skip vil sannsynligvis varsle hovedredningssentralen og redningsaksjon vil bli iverksatt uten direkte involvering av kommunen. Kommunen kan bli varslet av hovedredningssentralen, kystvakt eller kystverket avhengig av hendelsesforløp. Kommunen har behov for varsling dersom stort antall personer fraktes til land og trenger forlegning og forpleining. Kommunen må varsle sykehus og sykehjem som kan ta i mot pleietrengende. Kommunen må varsle de som er ansvarlige for skoler/haller etc som kan benyttes som forlegning for et stort antall mennesker. Kommunen må varsle politi, helsevesen og hovedredningssentralen dersom dette ikke allerede er gjort. Kriseledelsen må sammenkalles etter gitte bestemmelser. Bekjempelse/ håndtering Kartlegge skadeomfang og involvert personell. Rekvirere transport for personell som kommer til land. Opprette tilbud om førstehjelp. Lage pressemelding og informere media om situasjonen. Distribuere mat og drikke. Bemanne servicetorget med 24-timersskift. Skaffe til veie kommunikasjonsmuligheter for de skadelidende. Normalisering Rydde og rengjøre lokaler. Nedbemanne servicetorget. Evaluere og rapportere håndtering av hendelsen. Oppdatere beredskapsplaner hvis nødvendig. Alta kommune bør være i stand til å håndtere en hendelse i størrelsesordenen 100 personer som må evakueres/ forlegges/ forpleies. Dette dekker trolig en hendelse med Hurtigruta vinterstid og hendelse med Hurtigbåt. Større hendelser med eksempelvis Cruiseskip krever involvering av nasjonal beredskap. 19

26 8. Strømbrudd > 12 timer. 9. Flom i Altaelva. Varsling Kommunen bør iverksette varsling til spesielle institusjoner dersom man antar at strømbruddet blir langvarig. Bekjempelse/ håndtering Iverksette evakuering av personer som ikke har alternative varmekilder. Opprette vannstasjoner for de som blir uten vann p.g.a. svikt i pumpesystemet. Prioritere kommunale ressurser og distribuere disse. Rekvirere mobile aggregater og inngå samarbeid med de private aktørene i kommunen og nabokommuner som er i besittelse av slike. Utdeling av ved for fyring til de som ikke har nok selv. Distribuere mat og drikke til personer som trenger spesiell omsorg. Vurdere overflytting av pasienter/hjelpetrengende til andre sykehus/institusjoner som har strømleveransen i orden. Normalisering Bistå med gjenoppretting av normal drift av kommunens tjenestetilbud. Fylle opp vedlager. Evaluere og rapportere håndtering av hendelsen. Oppdatere beredskapsplaner hvis nødvendig. Varsling Varsle Brann og beredskapsavdelingen dersom dette ikke er gjort. Dersom flommen inntreffer akutt p.g.a. brudd i demning, vil kriseledelsen sannsynligvis bli varslet via de teknisk ansvarlige for demningen, eller av personer som har lidt skade som følge av dambruddet. De teknisk ansvarlige for demningen må varsles dersom de ikke er orientert. Kommunen må varsle de som ligger i flomutsatte områder. Kommunen må varsle de som er ansvarlige for skoler/haller etc som kan benyttes som forlegning for de som må evakueres. Bekjempelse/ håndtering Iverksette evakuering av flomutsatte områder. Sikre veier som fører inn til flomutsatt område. Gå i dialog med Avinor om flytting av; Alta kommune skal være i stand til å håndtere et lokalt langvarig strømbrudd (over en uke) slik at kritiske institusjoner og tjenester kan opprettholdes (vann, sykehjem/hjemmehjelp, brann og redning). Alta kommune skal være i stand til å håndtere 200-årsflom. 20

27 16. Tak kollapser på bygg med mange mennesker. 12, 17, 19. Flyulykke i Alta. Trafikkulykke med mange personer involvert. Stor ulykke utenfor kommunen hvor o o Materiell på flyplassen Alternativ transport for flypassasjerer (organisering av busstransport til Lakselv?) Ta kontakt med myndigheter for bistand for å unngå ytterligere skader. Normalisering Evaluere og rapportere håndtering av hendelsen. Oppdatere beredskapsplaner hvis nødvendig. Varsling Hendelse varsles sannsynligvis først til politi og lege. Kommunen kan varsles av disse direkte, eller av media eller den som forvalter bygning etter noe tid. Dersom kommunen er første instans som varsles skal politi og ambulanse varsles dersom personer er skadet/omkommet, og den som forvalter bygningen skal også varsles. Bekjempelse/ håndtering Personell som er skadet må gis førstehjelp og medisinsk behandling. Ved en større ulykke bør representanter fra kommunen personlig reise ned å se hva som er skjedd, og delta i håndteringen på stedet. Bygning må sikres slik at uvedkommende ikke tar seg inn til et potensielt farlig bygg. Kommunen bør sende ut en pressemelding om hva som er skjedd, og hva som vil bli gjort. Normalisering Gjennomføre teknisk undersøkelse for å fastslå årsaken(e) til hendelsen. På bakgrunn av årsak må eventuelle prosedyrer/ rutiner som kan forhindre gjentagelse av hendelse etableres/ oppdateres. Varsling En varsling av denne typen hendelse kan komme fra det personelet som er involvert i ulykken, pårørende, media, politi med flere. Dersom kommunen får vite om hendelsen fra andre enn politiet bør kommunen varsle politiet for å håndtere hendelsen i samarbeid med dem. Prest/ menighet/ tilsvarende varsles derom det er sannsynlig at en større hendelse med dødsfall har inntruffet. Kommunen skal være i stand til å håndtere en hendelse der bygninger raser sammen og mennesker omkommer. Eksempel kan være flyulykke med mange omkomne bosatt i kommunen, hendelse som Tsunamien i 2005 i utlandet, eller utforkjøring med fotballag/ korps i 21

28 mange av kommunens innbyggere er involvert. Bekjempelse/ håndtering Det må skaffes oversikt over situasjonen. Husk å verifisere opplysninger fra kilder dersom det ikke er 100% sikkert hva som har skjedd. Dersom det er flere omkomne som tilhører samme enhet/ organisasjon er det naturlig å følge opp annet personell ved denne enheten/ organisasjonen. Kommunen bør samarbeide med Politi i informasjonsarbeid til gjenværende i enheten/ organisasjonen. Kommunen må tilrettelegge for at pårørende/ etterlatte som trenger tilsyn/ oppfølging/ pass mottar dette på en så god måte som situasjonen tillater. Normalisering Årsdagen for en større ulykke bør markeres på de skoler/ barnehager/ institusjoner hvor flere av de forulykkede var elever/ arbeidet. Eventuelt kan familier som har lidd spesielle tap få en oppmerksomhet i første julehøytid/ på årsdagen for hendelsen. utlandet/ andre deler av landet hvor mange omkommer. 22

29 21. Bombetrussel/ gisselsituasjon mot objekter i kommunen. Varsling Bombetrussel kan tenkes innringt til en av kommunens institusjoner/ ansatte. Ved mottak av bombetrussel bør følgende gjøres: o Vær rolig og vennlig o o o o o o Noter evt. telefonnummer på display Still spørsmål for å avdekke hvor reell trusselen er. Be vedkommende gjenta - unnskyld deg med at det er dårlig forbindelse eller andre forstyrrelser. Hold samtalen gående - la innringeren være den som legger på. Forsøk å få svar på følgende spørsmål: Hva slags bombe/ gjenstand er det snakk om? Hvor skal bomben gå av? Når skal bomben gå av? Hvordan ser bomben ut? Er det knyttet betingelser til bombetrusselen? Hvem er det som fremsetter trusselen? Kjønn/ alder Språk Bakgrunnsstøy Annet (organisasjon, psykisk tilstand) Politi skal varsles umiddelbart ved bombetrussel, og eventuelle umiddelbare tiltak tas i samråd med politi. Dersom bombetrusselen er rettet mot et annet objekt enn det trusselen ringes inn til skal man umiddelbart varsle objektet trusselen rettes mot. Varsle øvrig vakthold. Bekjempelse/ håndtering Denne hendelsen håndteres utelukkende av Politiet. Bygninger som trussel gjelder evakueres i samråd med Politiet, eller etter egen vurdering dersom kommunen av en eller annen grunn ikke kommer i kontakt med Politiet. Kommunen bør forberede informasjon til lokalbefolkning dersom dette blir nødvendig. Kommunen må understøtte Politiets arbeid dersom dette er nødvendig (ved trusler mot kommunale bygninger som rådhus, skole etc) Informere de berørte om situasjonen og hvilke sikkerhetstiltak som iverksettes. Alle henvendelser skal i utgangspunktet taes seriøst. Trusler mot skoler i eksamensperioden er den mest vanlige bombetrussel. 23

30 Personell ved nærliggende objekter informeres, og objekter stenges og evakueres derom dette er fornuftig i situasjonen. Hindre parkering i nærheten av objektet. Normalisering Evakuering av bygg opphører i samråd med Politiet. 24

31 Vedlegg 1: Liste over kommunens identifiserte risikoer Alta kommune har selv utarbeidet en liste over risikoområder de ønsket å legge til grunn for risikoanalysen (ref notat av ). Rambøll har imidlertid splittet opp enkelte av hendelsene og omformulert noe. Det ble i tillegg lagt til noen risikoer etter avtale med kommunen. Nr. Plan ansvar Utførende ansvar Hendelse Tiltak Planbehov Konsekvensgradering Merknader 1 Jordskred/ masseutglidning 2 Radioaktiv forurensning 3 Masseinnvandring 4 Utslipp av farlige kjemikalier/gassutslipp fra tankbil/ tankanlegg 5 Skipsforlis, brann, oljeutslipp 6 Langvarig brudd på vannforsyning 7 Brudd på telenettet 8 Langvarig strømsvikt 9 Brudd i demning/flom 10 Brann, eksplosjon, takras i skoler, haller etc. 11 Eksplosjon 12 Flere tilfeller av matbåren smitte 13 Stor bussulykke i Kløfta 14 Flyulykke på Alta lufthavn 15 Brann i høghus 25

32 Vedlegg 2: Risikoregister 26

33 Risiko: 1. Jordras/ masseutsklidning. Beskrivelse Årsak til hendelse: Konsekvensbeskrivelse: Unormalt mye nedbør pga klimaendringer metter jordsmonnet og forårsaker ustabilitet i jordmassene. Mye leire. Ubrukt areal tas i bruk. Veier og sjørettet areal kan bli rammet av ras. Boliger kan bli rammet av ras og mennesker bli innestengt. Frekvensbeskrivelse: Har erfaring med ras 1988/89 i Skillefjorden. Vei som raste ut i Tverrelvdalen. Risikovurdering Tid mellom hver hendelse: Lite sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig > 50 år 5-50 år < 5 år Konsekvens: Lav Middels Høy Risiko Kommunal drift Mindre driftsfortyrrelser Driftsomlegging / evakuering Stor driftsomlegging / stenging > 3 dager Drift Betydelig Ytre miljø Mindre miljøskade Moderat miljøskade Alvorlig miljøskade Ytre miljø Økonomi < 1 MNOK 1-5M NOK > 5 MNOK Økonomi Kritisk Mindre alvorlig skade eller sykdom Alvorlig skade eller sykdom Dødsfall for én eller flere personer Kritisk Planlagte tiltak: Det gjennomføres systematiske grunnundersøkelser. Bruk av forenklet ROS-analyse i alle plansaker. Forslag til nye tiltak: Bygge boliger også i randsonen for å stabilisere grunnen. 27

34 Risiko: 2. Luftbåren radioaktiv forurensning. Beskrivelse Årsak til hendelse: Radioaktivitet fra utenlansk militær virksomhet eller atomulykke i Nordvest Russland. Konsekvensbeskrivelse: Langvarige konsekvenser for liv og helse. Matproduksjon, matforsyning vil rammes. Frekvensbeskrivelse: Det er mange atomkraftverk i Russland, Finland og Sverige som vil kunne påvirke Alta kommue dersom en uønsket hendelse som den i Tsjernobyl skulle inntreffe. Risikovurdering Tid mellom hver hendelse: Lite sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig > 50 år 5-50 år < 5 år Konsekvens: Lav Middels Høy Risiko Kommunal drift Mindre driftsfortyrrelser Driftsomlegging / evakuering Stor driftsomlegging / stenging > 3 dager Drift Betydelig Ytre miljø Mindre miljøskade Moderat miljøskade Alvorlig miljøskade Ytre miljø Betydelig Økonomi < 1 MNOK 1-5M NOK > 5 MNOK Økonomi Betydelig Mindre alvorlig skade eller sykdom Alvorlig skade eller sykdom Dødsfall for én eller flere personer Ubetydelig Planlagte tiltak: Atomberedsskapsplan. Lager for jod-tabletter, tilfluktsrom og verneutstyr. Forslag til nye tiltak: 28

35 Risiko: 3. Masseinnvandring. Beskrivelse Årsak til hendelse: Masseinnvandring fra Nordvest Russland pga hungersnød, krig, atomulykke, politisk ustabilitet. Konsekvensbeskrivelse: Knapphet av husly, helse og sosiale utfordringer. Infrastruktur er ikke tilpasset. Kriminalitet. Frekvensbeskrivelse: Kommunen har ingen erfaring/historikk på denne type hendelse. Risikovurdering Tid mellom hver hendelse: Lite sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig > 50 år 5-50 år < 5 år Konsekvens: Lav Middels Høy Risiko Kommunal drift Mindre driftsfortyrrelser Driftsomlegging / evakuering Stor driftsomlegging / stenging > 3 dager Drift Ubetydelig Ytre miljø Mindre miljøskade Moderat miljøskade Alvorlig miljøskade Ytre miljø Økonomi < 1 MNOK 1-5M NOK > 5 MNOK Økonomi Betydelig Mindre alvorlig skade eller sykdom Alvorlig skade eller sykdom Dødsfall for én eller flere personer Planlagte tiltak: Forslag til nye tiltak: Det er etablert en innkvarteringsnemd. Kriseberedskapsplan. Utarbeidet oversikt over alternative innkvarteringsmuligheter. Hjelp av sentrale myndigheter. Fordele innvandringen lengre sørover dersom en slik situasjon skulle oppstå. 29

36 Risiko: 4. Alvorlig svikt i avløpssystemet. Beskrivelse Årsak til hendelse: Konsekvensbeskrivelse: Frekvensbeskrivelse: Selvfallsnettet går tett. Pumpene svikter. Sabotasje. Rørnettet kollapser. Dersom pumpene svikter vil kloakken fylle opp pumpene og i verste fall kan en få tilbakeslag i systemet. Lavtliggende områder med pumpedrevet avløpsnett kan få kloakk inn i boligene sine. Kronstad og Elvebakken er lavtliggende områder med pumpedrevet nett hvor en slik hendelse vil få konsekvenser for mange innbyggere. Det kan medføre helsemessige konsekvener for de som får kloakk inn i husene, samt lokale, moderate skader på miljøet. Kommunen kan i noen tilfeller være erstatningspliktige overfor berørte parter. Det er lite sannsynlig med store hendelser som krever håndtering fra kommunens overordnede kriseteam. Mindre alvorlige tilfeller inntreffer oftere og kommunen håndterer dette raskt og innen normale driftssystemer. Sjelden med tilbakeslag i boliger. Selvfallsnettet har robust funksjonalitet, men enkelte områder har pumper og disse områdene er mer sårbare. Risikovurdering Tid mellom hver hendelse: Lite sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig > 50 år 5-50 år < 5 år Konsekvens: Lav Middels Høy Risiko Kommunal drift Mindre driftsfortyrrelser Driftsomlegging / evakuering Stor driftsomlegging / stenging > 3 dager Drift Ubetydelig Ytre miljø Mindre miljøskade Moderat miljøskade Alvorlig miljøskade Ytre miljø Ubetydelig Økonomi < 1 MNOK 1-5M NOK > 5 MNOK Økonomi Ubetydelig Mindre alvorlig skade eller sykdom Alvorlig skade eller sykdom Dødsfall for én eller flere personer Ubetydelig Planlagte tiltak: Forslag til nye tiltak: Det er vaktordning 24t/365d og overvåkingssytem med alarmer for avløpsnettet. Etablering av renseanlegg er under planlegging (ref. nye rensekrav). Det er gjennomført flere resipientundersøkelser, senest i Kommunen har forsikringer knyttet til denne typen hendelse. Det er nødstrøms-aggregat ved enkelte pumper. Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse for avløpssystemet. 30

37 Risiko: 5. Skipsforlis/brann på skip. Beskrivelse Årsak til hendelse: Konsekvensbeskrivelse: Frekvensbeskrivelse: Motorhavari. Skip går på grunn. Brann ombord i skip. Menneskelig svikt. Liten brannberedskap for slokking og redning til sjøs. Akutt forurensning av sjøen vil kunne inntreffe i tilfeller hvor lastebåt er involvert. til passasjerer i rutebåter og cruisebåter er utsatt. Antall passasjerer på en båt kan være opp til Opp til 250 m lange skip. Hurtigbåtene går fort, har mange mennesker, har hyppige avganger og materialer er tynne og skadene blir store. Totalt ca 3000 anløp per år. Ca. 25 cruiseskip per år. Hurtigbåter går turer per uke. Ferger kommer i tillegg. Har erfaring fra en fiskebåt som brant. Har ikke hatt alvorlige hendelser utover dette. Havneterminalen i Bukta huser i dag de største transportørene, og det går ca 75 godsbiler inn og ut av havna hver uke for å ta unna godsmengden. Risikovurdering Tid mellom hver hendelse: Lite sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig > 50 år 5-50 år < 5 år Konsekvens: Lav Middels Høy Risiko Kommunal drift Mindre driftsfortyrrelser Driftsomlegging / evakuering Stor driftsomlegging / stenging > 3 dager Drift Ytre miljø Mindre miljøskade Moderat miljøskade Alvorlig miljøskade Ytre miljø Betydelig Økonomi < 1 MNOK 1-5M NOK > 5 MNOK Økonomi Betydelig Mindre alvorlig skade eller sykdom Alvorlig skade eller sykdom Dødsfall for én eller flere personer Kritisk Planlagte tiltak: Forslag til nye tiltak: Isvarsling etablert. Sjøredningsutstyr og sambandsutstyr. Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA). Samarbeid med Avinor om redningsbåt. Oljelenser med båt. Redusere farten inn til havna. Etablere ilandsettingsplass for havarist. Redningsselskapet vurderer å stasjonere redningsbåt i Altafjorden. 31

38 Risiko: 6. Langvarig brudd på vannforsyning (> 3 dager). Beskrivelse Årsak til hendelse: Konsekvensbeskrivelse: Frekvensbeskrivelse: Brudd i ledningsnett. Forurensing av grunnvannskilden. Høydebasseng svikter. Pumpesystemet ute av drift. Strømbrudd. Sabotasje. Helseinstitusjoner må tilføres vann på annen måte. Tilgang på slokkevann i tettsteder blir vanskelig slik at slokking vil ta lengre tid. Hjelpetrengende vil ha behov for hjelp. Kommunen har ingen erfaring/historikk på denne type hendelse. Sanduttak og asfaltverk er plassert over grunnvannskilden. Risikovurdering Tid mellom hver hendelse: Lite sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig > 50 år 5-50 år < 5 år Konsekvens: Lav Middels Høy Risiko Kommunal drift Mindre driftsfortyrrelser Driftsomlegging / evakuering Stor driftsomlegging / stenging > 3 dager Drift Kritisk Ytre miljø Mindre miljøskade Moderat miljøskade Alvorlig miljøskade Ytre miljø Økonomi < 1 MNOK 1-5M NOK > 5 MNOK Økonomi Kritisk Mindre alvorlig skade eller sykdom Alvorlig skade eller sykdom Dødsfall for én eller flere personer Ubetydelig Planlagte tiltak: Det finnes noen private vannbiler i kommunen. Reservevannkilde er planlagt. Forslag til nye tiltak: Planlegge organisering av vannutkjøring. Rasjonering av vann i butikkene. Lage plan for vannposter/sikre vannsteder. Utarbeide beredskapsplan. Fjerne asfaltverket som er plassert oppå vannkilden. 32

39 Risiko: 7. Brudd i telenettet over lang tid. Beskrivelse Årsak til hendelse: Brudd i IKT-kabel pga gravearbeider. Teknisk feil. Konsekvensbeskrivelse: Tap av data/telekommunikasjon. Mange arbeidsoppgaver blir vanskelig/umulig å gjennomføre. Frekvensbeskrivelse: Mindre alvorlige hendelser kan inntreffe oftere enn de mer alvorlig tilfellene. Kommunen hadde et alvorlig databrudd 11.sept 2007 med en nedetid på ca 1 uke. Risikovurdering Tid mellom hver hendelse: Lite sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig > 50 år 5-50 år < 5 år Konsekvens: Lav Middels Høy Risiko Kommunal drift Mindre driftsfortyrrelser Driftsomlegging / evakuering Stor driftsomlegging / stenging > 3 dager Drift Betydelig Ytre miljø Mindre miljøskade Moderat miljøskade Alvorlig miljøskade Ytre miljø Økonomi < 1 MNOK 1-5M NOK > 5 MNOK Økonomi Betydelig Mindre alvorlig skade eller sykdom Alvorlig skade eller sykdom Dødsfall for én eller flere personer Planlagte tiltak: Forslag til nye tiltak: Etter hendelsen 11.sept 2007 er noe utstyr flyttet fysisk, slik at det er plassert på andre lokasjoner, og noen konfigurasjoner er endret. I tiden fremover vil alle systemer og rutiner gjenomgås. Rutiner for test av sikkerhetskopier skal etableres, alle systemer skal dokumenteres og IKT-organisasjonen skal omorganiseres etter ITIL. 33