Styret Helse Sør-Øst RHF

Transkript

1 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF SAK NR BEREDSKAP I FORBINDELSE MED DEN NYE INFLUENSA A (H1N1) Forslag til vedtak: 1. Styret tar administrerende direktørs redegjørelse til orientering. 2. Administrerende direktør har fullmakt til å iverksette de tiltak som er nødvendig for å etterkomme nasjonale pålegg knyttet til beredskapsarbeidet i forbindelse med den nye influensa A (H1N1). Hamar 22. august 2009 Bente Mikkelsen administrerende direktør Side 1 av 8

2 1. Administrerende direktørs anbefalinger / konklusjon Administrerende direktør gjør i saken rede for de føringer og oppdrag som er gitt Helse Sør- Øst RHF fra nasjonale helsemyndigheter, samt de tiltak som er iverksatt, i forbindelse med influensa A-pandemien. Helse Sør-Øst RHF har fulgt opp alle føringer og oppdrag, og det har vært jobbet godt i alle helseforetak/sykehus i Helse Sør-Øst. Administrerende direktør mener derfor at Helse Sør-Øst nå er godt forberedt til å møte en pandemi i tråd med de planforutsetninger som legges til grunn. Administrerende direktør har, basert på de retningslinjene som har kommet fra sentrale helsemyndigheter, iverksatt nødvendige tiltak for å sikre en adekvat beredskap. Det er ikke tatt høyde for kostnadene til innkjøp av utstyr og medikamenter i de vedtatte budsjettene. Ordensmessig ber derfor administrerende direktør om at styret bekrefter fullmakten til å gjennomføre de nødvendige tiltak slik dette er beskrevet i denne saken. 2. Faktabeskrivelse: 2.1 Bakgrunn for saken Norge står overfor en pandemi av den nye influensaen (influensa A/H1N1). I den forbindelse har Helse Sør-Øst RHF flere plikter som fremkommer av lov og regelverk, herunder lov om helsemessig og sosial beredskap og lov om vern mot smittsomme sykdommer. De regionale helseforetakene har i tillegg fått flere oppdrag fra Helsedirektoratet, som i den aktuelle situasjonen er gitt et koordinerende ansvar, samt at det har kommet føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelseinstituttet er myndighetenes faglige rådgiver. I saken orienteres om de føringer og oppdrag som er gitt Helse Sør-Øst RHF fra nasjonale helsemyndigheter, samt de tiltak som er iverksatt. 2.2 Handlingsalternativer og hovedpunkter Forutsetninger som skal legges til grunn for planarbeidet I brev fra Helsedirektoratet til de regionale helseforetakene, datert 27. juli 2009, redegjøres for nye planforutsetninger som de regionale helseforetakene skal legge til grunn i det videre beredskapsarbeidet. Planforutsetningene er basert på råd fra Nasjonalt folkehelseinstituttet, som har fremlagt oppdatert statusrapport i forhold til utviklingen av influensapandemien. Anslaget er at Norge vil bli rammet ved at opp mot 30 % av befolkningen blir syke i en periode over fire måneder, og at en stor andel av disse vil være barn og unge. Man antar at dette vil medføre en betydelig økt belastning på sykehusene generelt og intensivavdelingene spesielt. I den mest belastende perioden vil opptil 7 % av befolkningen være syke samtidig, 1 % av de syke vil trenge sykehusinnleggelse og 20 % av de sykehusinnlagte vil trenge intensivbehandling. 75 % i sistnevnte gruppe vil også trenge respiratorbehandling. Basert på planforutsetningene har Helsedirektoratet estimert behovet for sykehusplasser og intensivplasser i perioden med størst belastning, en periode som strekker seg over 3-4 uker. Tabellen under angir maksimalt antall innlagt samtidig pga influensa, som vil komme i tillegg til pasienter innlagt med andre sykdommer eller skader i samme periode. Tallene er beregnet ut fra antall og tidspunkt for innsykning samt anslått gjennomsnittlig liggetid. Det legges til grunn at det største pasientantallet vil komme i pandemiens uke 6 9. Side 2 av 8

3 Helseregion Maksimalt antall syke Maksimalt antall sykehusplasser Maksimalt antall intensivplasser Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Hele Norge Gjennomgang av planer I forbindelse med at spredningen av den nye influensaen tiltok i slutten april, ble det gjennomført en kartlegging av at alle helseforetak hadde oppdaterte pandemiplaner. I brevet fra Helsedirektoratet til de regionale helseforetakene, datert 27. juli 2009, der det ble redegjort for nye planforutsetninger, ble det presisert av Helsedirektoratet at hvert foretak i løpet av tre uker (dvs. 20. august) skulle legge frem realistiske planer for hvordan situasjonen skulle løses lokalt. Det reviderte planverket måtte kunne operasjonaliseres fra samme dato. Helsedirektoratet påpekt de regionale helseforetakene sitt ansvar for å at helseforetakene har adekvate beredskapsplaner. På denne bakgrunn ble alle helseforetak, samt Lovisenberg og Diakonhjemmet, bedt om å gjennomgå og revidere eget planverk, og om å rapportere til Helse Sør-Øst RHF innen Alle helseforetak/sykehus rapporterte innen fristen at de hadde revidert sitt planverk med utgangspunkt i de nye planforutsetningene. Planene, samt helseforetakenes separate tilbakemelding på definerte, sentrale beredskapspunkter, er gjennomgått av Helse Sør-Øst RHF. Som det fremgår i rapport til Helsedirektoratet av 20. august (vedlagt), er Helse Sør- Øst RHFs hovedinntrykk er at planverket som nå er etablert er realistisk i forhold til å møte de utfordringer som vil følge med et epidemiforløp som skissert i planforutsetningene. Økonomi I telefonmøte med de administrerende direktører i juli ble det fra Helse- og omsorgsdepartementet side presisert at økonomien ikke skal være til hinder i foretakenes nødvendige forberedelser til å møte pandemien. Dette er senere gjentatt, blant annet i brev fra statsråden om anskaffelse av respiratorer (se senere), datert 5. august 2009, der det fremgår at: Jeg presiserer at økonomi ikke skal være til hinder for anskaffelsen. Jeg ber om at helseforetakene fører separat regnskap for merkostnadene ved beredskap knyttet til influensa A. Spørsmål om eventuell kompensasjon for merkostnader vil departementet måtte komme tilbake til. Helse- og omsorgsdepartementet har, jamfør sitatet over, bedt om at helseforetakene oppretter et prosjektnummer i sitt økonomisystem, slik at de registrerer alle påløpte kostnader vedrørende pandemien. Det legges opp til rapportering hver måned knyttet til ordinær rapportering. De regionale helseforetakene har samarbeidet om prinsipper for hvordan beredskapskostnadene skal registreres og kalkuleres. Med beredskapskostnader defineres alle kostnader som allerede er påløpt, eller kommer til å påløpe, som er uavhengig av omfang på pandemien. Helse Sør-Øst RHF har samlet beredskapskostnader på ca 109 millioner kroner (eksl. mva), hvorav 35 millioner kroner (eksl. mva) er nasjonale anskaffelser. Tallene under viser rapportering til eier av direkte beredskapskostnader. Side 3 av 8

4 Alle tall i mill kroner og er eks mva Helse Sør-Øst MTU Respiratorer 22,2 Tilleggsutstyr respiratorer 9,6 Sykehusapotekene Pumper/dialysemaskiner 19,2 Annet nødvendig utstyr (ca 6,8 kr per innbygger) 18,2 Ecmo maskiner 2,0 Medisiner Nasjonalt medisinlager 33,0 Verneutsty Regionalt lager 5,1 SUM 76,3 33,0 1) Tall fra Innkjøp HSØ 2) Tall fra Helse Nord 3) Tall fra Helse Vest - Helse Bergen HF 4) Faktisk innkjøpt Sykehusapotekene 4) Faktisk innkjøpt regiopnalt lager Beredskapssikring av legemidler og medisinsk utstyr/forbruksmateriell I slutten av april, da situasjonen i forhold til den nye influensaen for alvor dro seg opp internasjonalt, ble RHFene bedt av Helse- og omsorgsdepartementet om å gå til innkjøp av spesifiserte typer forbruksmateriell og antibiotika. I samsvar med de volumer Helsedirektoratet anga, jamfør epost fra helsedirektør Larsen av 30. april 2009, foretok forsyningssenteret en suppleringsanskaffelse av kirurgiske munnbind, øyebeskyttelse, smittefrakker, hansker og åndedrettsvern. Estimert kostnad for denne anskaffelsen er ,37 NOK. Artiklene vil inngå i et sentralt beredskapslager som vil kunne supplere beredskapslagrene ute på helseforetakene når det eventuelt tilkommer leveringsvansker i den vanlige forsyningskjeden. Helsedirektoratet ba også om at følgende antibiotika ble innkjøp: Cefuroxim, ampicillin og benzylpenicillin. Sykehusapotekene HF gikk til innkjøp av dette i anbefalte volumer på vegne av alle fire regionale helseforetak, og ble i mai fakturert for ca 8.6 mill kr (apotekets innkjøpspris eksl mva). Varene, som ligger lagret hos grossisten Norsk medisinaldepot (NMD), måtte anskaffes til listepris uten LIS-rabatter. Man vil prøve å rullere varene, men det er en risiko for at man ikke klarer å rullere alt. Helsedirektoratet ba også de regionale helseforetakene om å beredskapslagre det antivirale legemiddelet tamiflu, tilstrekkelig til å behandle første bølge av pasienter. Her ble det ikke gitt nasjonale føringer for behovet. Helse Sør-Øst RHF ba derfor hvert helseforetak vurdere eget behov for pasientene i første bølge. På bakgrunn av de behov helseforetakene meldte tilbake ble det besluttet at Sykehusapotekene skulle gå til innkjøp av tabletter Tamiflu. I brev fra Helsedirektoratet datert 7. mai og 8. mai ble de regionale helseforetakene bedt om å gjennomføre oppbygging av beholdningen av legemidler til intensivpasienter, samt av perorale og intravenøse antibiotika. Mer spesifikt er det følgende medikamenter man ble bedt om å kjøpe inn og beredskapslagre; antibiotika (Cloxacillin, Cefotaxime og Vancomycin), intensivlegemidler (Dopamin, Noradrenalin,Atrovent,Ventoline,Solu-Cortef, Morfin, Fentanyl, Midazolam, Stesolid, Penthotal, Nimbex, Insulin, Fragmin, furosemid (Furosemid kom ikke i nevnte brev, men i møte med Hdir 17.6 hos Sykehusapotekene)), minibags/100 ml NaClposer (disse er nødvendig for å blande ut parenteral antibiotika), samt intravenøse væsker (store poser). Side 4 av 8

5 Med utgangspunkt i Helsedirektoratets estimat for pasientgrunnlag og behandlingsbehov ved en pandemi, utarbeidet Sykehusapotekene HF et oppsett over behovet for legemidler til intensivpasienter og for parenterale antibiotika for alle fire helseregioner samlet. (Behovsestimatet ble bekreftet av Helsedirektoratet i et møte 17.6). Det ble i sak til fellesmøtet for de fire RHF-direktørene 18. juni foreslått en felles tilnærming til dette innkjøpet, ved at Helse Sør-Øst RHF, med bistand fra Sykehusapotekene HF, tok ansvar for å inngå avtale om et nasjonalt beredskapslager for spesialisthelsetjenesten av disse legemidlene hos grossist (NMD). Denne fremgangsmåten ble senere besluttet, og det har på den bakgrunn vært arbeidet med å iverksette dette gjennom sommeren. Medikamentene er bestilt og utkast til avtale mellom Sykehusapotekene HF på vegne av de fire regionale helseforetak og Norsk medisinaldepot foreligger. Kostnadene til innkjøp av legemidler for å bygge opp det nasjonale beredskapslagret til ønsket nivå vil utgjøre ca. 25 MNOK eksl. mva. Helse Sør-Øst RHF har også gått til anskaffelse av det forbruksmateriell som er nødvendig for å nyttegjøre seg innkjøpte medikamenter. Dette gjelder intravenøs-sett og koblingsstykker (for å koble glass med antibiotika og saltvannspose). Når det gjelder oppdraget Helse Sør-Øst RHF har fått, nevnt over, om å beredskapslagre intravenøse væsker, er det vurdert at de beredskapsavtalene som er inngått med Baxter, Braun og Fresenius-Kabi, som en del av LIS-anbudet, som skal dekke behovet for 5 måneders normalforbruk av klare væsker i fredstid, er tilstrekkelig. I brev av 24. og 26. juni ga Helsedirektoratet de regionale helseforetakene i oppdrag å beredskapslagre utstyr til intensivpasienter som trenger ventilasjonsstøtte. En anskaffelse av tilleggsutstyr i henhold til Helsedirektoratet anbefalinger ble iverksatt i juli og hadde en samlet kostnad på ca. 2,3 millioner kroner Nasjonalt innkjøp av respiratorer De regionale helseforetakene ble i møtet fredag på Gardermoen gitt i oppdrag av Helsedirektoratet å kartlegge tilgjengelige intensiv-/respiratorressurser for barn og voksne i regionen, samt hvor mange flere respiratorer man måtte ha for å kunne møte planforutsetningene. Helse Sør-Øst gjennomførte kartleggingen og meldte inn behov for ytterligere 142 intensivrespiratorer og enkle respiratorer (transportrespiratorer). I tillegg anmodet Oslo Universitetssykehus HF/Rikshospitalet om å få tildelt 4 nye ECMOenheter, etter et særskilt oppdrag fra Helsedirektoratet om å kartlegge ECMO-kapasiteten og -behovet nasjonalt. Helsedirektoratet la til grunn at ECMO-kapasiteten i Oslo universitetssykehus HF skal være en nasjonal ressurs som skal komme de sykeste influensapasientene fra hele landet likeverdig til gode ved behov. Med bakgrunn i kartleggingen og innmeldte behov, og en faglig vurdering/anbefaling fra Helsedirektoratet, der det fremgikk at Helsedirektoratet anbefalte at Helse- og omsorgsdepartementet ga de regionale helseforetakene i oppdrag å anskaffe inntil 393 respiratorer, samt fire ECMO-enheter, besluttet Helse- og omsorgsdepartementet at det skulle gjøres en nasjonal anskaffelse av respiratorer og ECMO-enheter. Administrerende direktører i de fire regionale helseforetak samtykket i at anskaffelsen skulle skje i regi av HINAS. Av de respiratorene som ble anskaffet tilrådde Helsedirektoratet at Helse Sør-Øst skulle få 120 intensivrespiratorer og 100 enkle respiratorer, samt de fire ECMO-enhetene (alle til OUS/RH). Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF besluttet 11. august, da arbeidet med fordeling av respiratorene mellom helseforetakene var igangsatt, at det regionale helseforetaket skulle ta den økonomiske risikoen ved anskaffelsen. Med dette som utgangspunkt ble det besluttet en fordeling som innebærer at totalt 28 av de 120 intensivrespiratorene og 75 av de 100 transportrespiratorene inntil videre ikke fordeles, men oppbevares på sentralt forsyningslager. Disse vil da kunne fordeles til helseforetakene når behov oppstår. De øvrige respiratorene er fordelt til helseforetakene med utgangspunkt i deres innmeldte behov og ønsker i forhold til merke/leverandør. Det er presisert overfor Side 5 av 8

6 helseforetakene at eierskap til og endelig fordeling av respiratorene skal skje etter at den første bølgen av pandemien er lagt bak oss. For hver anskaffet respirator, som er en basismodell, er det behov for anskaffelse av noe tilleggsutstyr. Helseforetakene har meldt inn sine behov/ønsker til Helse Sør-Øst RHF, som vil dekke anskaffelse av det basisutstyr som anses nødvendig i forbindelse med pandemien. Utstyr ut over dette må hvert helseforetak i utgangspunktet være beredt til å dekke selv. Nasjonalt innkjøp av annet utstyr til intensivpasienter (pumper og dialysemaskiner) Da respiratorene var innkjøpt, ble det raskt rapportert fra helseforetakene at det ville være behov for innkjøp av annet utstyr til intensivpasienter. For eksempel har de fleste intensivpasienter behov for ulike typer pumper (opptil flere per pasient), og enkelte har behov for dialyse. Torsdag 13. august ble helseforetakene, i et telefonmøte med Helse- og omsorgsdepartementet, pålagt å gjennomføre en kartlegging av behovet for sprøytepumper, infusjonspumper, ernæringspumper og dialysemaskiner. Kartleggingen skulle foreligge dagen etter. Samme ettermiddag, dvs. 14. august, ble det i nytt telefonmøte med departementet, informert om at Helse- og omsorgsdepartementet hadde besluttet at det skulle gjøres en sentral anskaffelse også av disse varene. Beslutningen var gjort med utgangspunkt i en tilråding fra Helsedirektoratet, der også direktoratets vurdering av hvilke volumer som skulle anskaffet til hver region inngikk. Det ble anbefalt at også denne anskaffelsen ble gjennomført i regi av HINAS. Det arbeides nå med å gjennomføre denne anskaffelsen. Når det er gjort, vil de regionale helseforetakene måtte foreta en fordeling av produktene på helseforetakene i regionen. Rapportering til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet De regionale helseforetakene har siden uke 31 vært pålagt å rapportere til Helsedirektoratet hver fredag om følgende tre punkter: 1. Generell status mht pandemiberedskapen i helseforetaket (kort) 2. Spesielle utfordringer for helseforetaket (kort, konkret) 3. Behov for støtte fra sentrale myndigheter/rhf (kort, konkret) Første frist for rapportering var dermed torsdag 30/7 kl 12. Oslo Universitetssykehus HF har påtatt seg å koordinere og samordne rapportene fra helseforetakene i regionen til Helse Sør- Øst RHF som forestår den aggregerte rapporten til Helsedirektoratet. I tillegg til denne ukentlige rapporteringen, ble de regionale helseforetakene i uke 31 bedt om å sende inn en statusrapport for pandemiberedskapen. De ukentlige rapportene til Helsedirektoratet gjenspeiler det samme bildet som rapporten pr. 20.8, dvs. at på et overordnet nivå vurderes status i beredskapsarbeidet i regionen å være tilfredsstillende Det ble også i uke 31 innført rapportering til smittevernvakta på Folkehelseinstituttet (dvs. telefonisk rapportering) om nye innleggelser i intensivavdeling som følge av ny influensa A, samt dødsfall som følge av ny influensa A. Telefonrapportering internt i Helse Sør-Øst For å holde oversikt over kapasitet og redusere helseforetakenes arbeid med rapportering til et minimum, har Helse Sør-Øst videreført og utvidet de daglige telefonmøter som har blitt avholdt i sommer for å kartlegge kapasitet. Med utgangspunkt i møtene, samt tilhørende skriftlig rapportering på epost utarbeides daglige rapporter som beskriver følgende: Belegg Side 6 av 8

7 (%), kapasitet føde, intensivkapasitet, antall intensivpasienter med H1N1, operasjonskapasitet (økte ventetider?), vesentlig informasjon vedr. laboratoriekapasitet, antall pasienter innlagt med Influensa A (H1N1), sykefravær % (pga. H1N1) og antall utskrivningsklare pasienter. Denne rapporteringen koordineres av Akershus universitetssykehus på vegne av Helse Sør- Øst RHF. Informasjon til private aktører i Helse Sør-Øst Helse Sør Øst har avtaler med et stort antall private institusjoner og sykehus og et betydelig antall avtalespesialisthjemler. Sykehusene disponerer intensiv og respiratorkapasitet, og sykehus/institusjoner disponerer et betydelig antall senger og gir rehabiliterings- og behandlingstilbud innen forskjellige fagområder. De representerer derfor en ressurs, både i form av mulig disponibel kapasitet, og ved at de vil kunne overta pasienter fra helseforetak. Avtalespesialister representerer en ressurs ved at de etter avtale kan overta pasienter fra helseforetak, hvis disse blir nødt til å redusere sin elektive virksomhet, og ved at de også etter avtale vil kunne utføre arbeid ved helseforetakene. Helse Sør Øst har derfor rettet en skriftlig henvendelse til alle private sykehus/institusjoner og avtalespesialister i regionen, hvor de blir bedt om å delta i det planleggingsarbeid som nå foregår i sykehusområdene. Samtidig er det gått brev til alle våre helseforetak, hvor de blir bedt om å opprette/videreføre dialogen med de private leverandører/avtalespesialistene med sikte på at det på frivillig basis inngås lokale, bilaterale avtaler om beredskapsmessig samarbeid mellom de private leverandører/avtalespesialister og sykehusområdet/ helseforetaket 3. Administrerende direktørs vurderinger: 3.1 Risikovurderinger: etisk, faglige, økonomiske, omdømmemessige, juridiske m.v Det er knyttet stor usikkerhet mht planforutsetningene som de regionale helseforetakene er pålagt å legge til grunn for sine beredskapsplaner, og som Folkehelseinstituttet understreker at ikke er en prognose. Mindre endringer i disse forutsetningene gir store endringer i belastningen på sykehusene, herunder på intensivenhetene. Å etablere beredskap for et større volum av pasienter enn det som evt. faktisk kommer, vil innebære økonomisk risiko. Samtidig har nasjonale helsemyndigheter gjort det klart at det ikke vil være aksept for at man i Norge ikke klarer å møte de behov som evt. kommer. Til grunn for denne vurderingen ligger også en vurdering av at intensivbehandling av pasienter med H1N1 vil være svært kostnadseffektiv med tanke på gevinst i form av antallet sparte kvalitetsjusterte leveår. Dette følger av at pasientene er unge (Median alder på døde som følge av H1N1 i USA er 37 år, og tilsvarer ca 50 sparte leveår per reddet liv), samt at de som overlever sykdommen antas å få et godt funksjonelt utkomme (Mange er i utgangspunket relativt friske og H1N1- sykdommen etterlater lite senfølger). Det vil derfor ha store konsekvenser, av både etisk, omdømmemessig og evt. juridisk karakter, dersom Helse Sør-Øst RHF ikke skulle iverksette de pålegg som kommer fra nasjonale helsemyndigheter, herunder etablere planer og gjøre de anskaffelser som er nødvendig for å håndtere en pandemisituasjon i tråd med de til en hver tid gjeldende planforutsetninger. Helsedirektoratet har varslet at de vil vurdere planforutsetningene på ny om ca 2 uker. Det er knyttet risiko til følgekostnader av pandemien. De ca 109 millioner kroner som er rapportert til eier er kun det som til nå er kartlagt som beredskapskostnader. Avhengig av omfanget av pandemien vil det kunne påløpe vesentlige følgekostnader. Helse Sør-Øst RHF er i gang med et arbeid for å kartlegge risikoen for dette. I tillegg er det knyttet finansiell risiko Side 7 av 8

8 til finansiering av kostnadene i forbindelse med pandemien. Eier har gitt positive signaler til å bidra finansielt, men det er usikkert i hvilke grad dette fult ut dekker regionens forventede merkostnader. Administrerende direktør har, basert på de retningslinjene som har kommet fra sentrale helsemyndigheter, iverksatt nødvendige tiltak for å sikre en adekvat beredskap. Det er ikke tatt høyde for kostnadene til innkjøp av utstyr og medikamenter i de vedtatte budsjettene. Ordensmessig ber derfor administrerende direktør om at styret bekrefter fullmakten til å gjennomføre de nødvendige tiltak slik dette er beskrevet i denne saken. Trykte vedlegg: Reviderte planer for pandemiberedskap i Helse Sør-Øst. Status per 20. august (med to vedlegg) Side 8 av 8