Smittevernplan. Helse Vest RHF Strategi for å førebyggje og handtere sjukehusinfeksjonar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smittevernplan. Helse Vest RHF 2012 2015. Strategi for å førebyggje og handtere sjukehusinfeksjonar"

Transkript

1 Smittevernplan Helse Vest RHF Strategi for å førebyggje og handtere sjukehusinfeksjonar Foto Corbis / NTB Scanpix

2 Smittevernplan 2

3 Helse Vest RHF Forord Regionale helseføretak er i smittevernlova pålagde å utarbeide ein smittevernplan. Helse Vest fekk som det første regionale helse føretaket smittevernplan i Planen har bidrege til å styrkje det regionale samarbeidet på området smittevern i sjukehus. Sjukehusinfeksjonar er uønskte hendingar, og det er ei aukande erkjenning av at pasienttryggleik også omfattar smittevern. Målet er at pasientane skal vere trygge og ikkje bli utsette for unødvendig infeksjonsrisiko. Planen samanstiller verkemiddel og nødvendige tiltak for å redusere risikoen for sjukehusinfeksjonar i tråd med gjeldande lover og forskrifter. 3

4 Smittevernplan innhold 1.0 Samandrag Definisjonar Innleiing Mandatet til arbeidsgruppa Avgrensing av verkeområdet til planen Fagleg bakgrunn Lover og forskrifter, faglege standardar og normer Lover og forskrifter Smittevernlova Forskrift om smittevern i helsetjenesten Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere i helsevesenet antibiotikaresistente bakterier Forskrift om tuberkulosekontroll Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen Lov om helsepersonell Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten Lov om helsemessig og sosial beredskap Ansvar og roller Faglege standardar i sjukehushygiene Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens ( ) Norm for smittevernpersonell Risiko- og sårbarheitsanalysar ROS-analyse for helse vest Målsetjingar Utfordringar Måling og måloppnåing Statusbeskriving Organisering Infeksjonskontrollprogram Tuberkulosekontrollprogram, status Regionalt kompetansesenter i sjukehushygiene Mikrobiologiske undersøkingar Revisjon / forenkla revisjon Bemanning, rekruttering og utdanning av smittevernpersonell Beredskap Tvang Informasjonstavle for sjukehushygienisk personell Infeksjonsovervaking Infeksjonsregistrering 28 4

5 Helse Vest RHF Mikrobiologisk overvaking Overvaking og styring av antibiotikaforbruk Infeksjonsførebygging Implementering og kunnskapsformidling Basale smittevernrutinar og «bundles» Isolat Sterilsentralar Smitteverntiltak overfor tilsette Hjelp til kommunehelsetenesta Nye behandlingsmetodar eller diagnostiske metodar Standardkrav til infeksjonskontroll ved kjøp av eksterne helsetenester Innkjøp Meticillinresistente gule stafylokokkar (mrsa) Andre antibiotikaresistente bakteriar Smittevernfunksjonane sin plass i kvalitets- og pasienttryggleiksarbeidet Foreslåtte tiltak Organisering Infeksjonskontrollprogram Tuberkulosekontrollprogram, tiltak Regionalt kompetansesenter for sjukehushygiene Mikrobiologiske undersøkingar Revisjon / forenkla internrevisjon (audit) Bemanning, rekruttering og utdanning av smittevernpersonell Beredskap Informasjonstavle for sjukehushygienisk personell Infeksjonsovervaking Infeksjonsregistrering Mikrobiologisk overvaking Overvaking av antibiotikaforbruk Infeksjonsførebygging Kunnskapsformidling «Bundles» og basale smittevernrutinar Isolat Sterilsentralar Smitteverntiltak overfor tilsette Hjelp til kommunehelsetenesta Nye behandlingsmetodar eller diagnostiske metodar Standardkrav til infeksjonskontroll ved kjøp av eksterne helsetenester Innkjøp Meticillinresistente gule stafylokokkar (mrsa) Andre antibiotikaresistente mikrobar Oppdatering av planen 45 Det er foreslått at planen blir oppdatert kvart fjerde år. 45 5

6 Smittevernplan 1.0 Samandrag Smittevernplan for Helse Vest er ei vidareføring av tidlegare smittevernplanar. Hovudmålsetjinga med tiltaka i planen er å redusere førekomsten og konsekvensane av sjukehusinfeksjonar trass i aukande risiko for sjukehus infeksjonar. Ei av hovudutfordringane i det infeksjonsførebyggjande arbeidet er å få implementert smitteverntiltak. Basale smittevernrutinar må marknads-førast betre som grunnleggjande i førebygging av kjende og ukjende smittsame tilstandar, og sjukehusa må sørgje for at basale smittevernrutinar blir gjorde kjende på alle avdelingar, og at retnings-linjene faktisk blir etterlevde i praksis. Organisasjonskulturen er avgjerande for å få til varige endringar. Smittevernpersonellet har ansvaret for å koordinere smittevernet, men det er den enkelte einingsleiaren eller avdelingsleiaren som har ansvaret for at dei tilsette har nok kunnskap om smittevern, og for korleis smittevernet blir utøvd i eininga/avdelinga. Gode rollemodellar blir skapte internt i organisasjonen, og leiinga må gå føre med eit godt eksempel. Infeksjonsførebyggjande tiltak skal vere integrerte i verksemda og verke kontinuerleg, og det er heilt avgjerande at både alminneleg opplæring og iverksetting av spesifikke infeksjons-førebyggjande tiltak er forankra i leiinga. I tillegg har kvar enkelt helsearbeidar etter helsepersonellova ei sjølvstendig plikt til å etterleve fagleg anerkjende normer og dermed beskytte seg sjølv og pasientane mot smitteoverføring. Før nye metodar for behandling og/eller diagnostikk blir tekne i bruk, må det vurderast om dei byr på særskilde smittevernutfordringar. Det kjem òg inn under ansvarsområdet til leiaren ved den enkelte eininga. Det er liten tvil om at behovet for isolat og einerom kjem til å halde fram med å auke, blant anna på grunn av antibiotikaresistente bakteriar. Utviklinga her i landet og internasjonalt gjer at det er svært sannsynleg at dette problemet kjem til å bli større, og at behovet for rom til kontaktsmitteisolering vil auke monaleg, utan at det kan talfestast eksakt. Det vil i praksis gjelde alle somatiske einingar/sengepostar, inkludert mottak. Einerom til alle pasientar som er innlagde på sjukehus, bør vere eit langsiktig mål. Samanhengen mellom antibiotikabruk og førekomst av resistente bakteriar er godt dokumentert. Overvaking og styring av antibiotikabruk bør etablerast i alle føretaka. Regionalt kompetansesenter i sjukehushygiene for Helse Vest blei i 2010 tildelt funksjonen som nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i sjukehus. Den viktigaste oppgåva til antibiotikasenteret er å støtte sjukehusa i arbeidet med rasjonell antibiotikabruk. Antibiotikasenteret skal utarbeide metodar for overvaking og rapportering av antibiotikabruk og for korleis bruken kan styrast. Det tek lang tid å tileigne seg spesialkompetanse innanfor fagfeltet smittevern. Langsiktig planlegging er nødvendig for å rekruttere smittevernpersonell. Erfaringar viser at sterke fagmiljø innanfor smittevern er nødvendige i pasienttryggleiksarbeidet. Dei siste åra er smittevernpersonell i aukande grad blitt involvert i pasienttryggleiks- og kvalitetsarbeidet med fleire nye arbeidsoppgåver. Større miljø gir betre høve til fagleg utvikling og kan bidra til auka rekruttering. Infeksjonsførebyggjande arbeid er meir enn handhygiene. Åtferdsendring, organisasjon og leiing er viktige element for å lykkast i dette arbeidet. Det er derfor avgjerande å erkjenne at infeksjonsførebygging i stor grad handlar om menneske, samhandling og tilpassingsevne. 6

7 Helse Vest RHF Foto Corbis / NTB Scanpix 7

8 Smittevernplan 2.0 Definisjonar Antibiotikaresistens tilstand der bakteriar har utvikla eller fått overført motstandsdyktigheit, slik at eitt eller fleire antibiotikum ikkje lenger er verksame mot mikroben. Audit er ein metode for å undersøkje om ei verksemd har innretta seg etter lovene og dei interne retningslinjene som gjeld. Med forenkla revisjon meiner vi i denne planen eit enkelt kontrolltiltak med fokus på infeksjonskontrollprogrammet ved bruk av intervju, tilbakemelding og implementering av eventuelle tiltak. Basale smittevernrutinar ei samling tiltak som skal beskytte mot kjende og ukjende smittsame tilstandar, og som gjeld all verksemd i helsetenesta. Bundle (Infection control bundle) eit knippe evidensbaserte tiltak som, når dei blir brukte saman, verkar infeksjonsførebyggjande meir effektivt enn dei enkelte tiltaka. Alle tiltaka i ein «bundle» må setjast i verk for at ein skal få denne effekten. Epidemi sjå Utbrot. ESBL ekstendert spektrum-betalaktamase er ei stor gruppe breispektra enzym som gjer gramnegative stavbakteriar motstandsdyktige mot betalaktam-antibiotika (penicillin, cefalosporin, monobaktam og karbapenem). Helsetenesteassosiert infeksjon (HAI) infeksjon som skriv seg frå opphald, behandling eller diagnostikk i helsetenesta. Hygienesjukepleiar sjukepleiar med spesialkompetanse i smittevern og infeksjonsførebyggjande arbeid. Infeksiøse agens mikroorganismar som framkallar infeksjonar. Infeksjon inntrenging, vekst og formeiring av levande mikroorganismar (bakteriar, virus, sopp eller protozoar) i menneske- eller dyreorganismar. Infeksjonskontrollprogram eit program som omfattar alle nødvendige tiltak for å førebyggje og motverke sjukehusinfeksjonar og for å handtere og følgje opp utbrot av slike infeksjonar. Programmet skal òg omfatte tiltak for å verne personalet mot smitte. Infeksjonssjukdom symptom og teikn som utviklar seg saman med ein infeksjon. Insidens talet på nye sjukdomstilfelle som oppstår i eit gitt tidsrom. Isolat einerom som har forgang, eige toalett med dusj og ein eigen dekontaminator. Mikrobiologi læra om mikroorganismar, det vil seie levande organismar som er så små at vi ikkje kan sjå dei med berre auget. Det omfattar bakteriologi (læra om bakteriane), virologi (læra om virus), mykologi (læra om dei mikroskopiske soppane) og protozoologi (læra om protozoane, som er eincella dyr). Medisinsk mikrobiologi konsentrerer seg om dei mikroorganismane som er sjukdomsframkallande hos mennesket, og er ein eigen medisinsk spesialitet som blir praktisert ved dei mikrobiologiske laboratoria ved enkelte av sjukehusa våre. MRSA gule stafylokokkar som er motstandsdyktige mot meticillin og liknande antibiotika. Pandemi store verdsomspennande epidemiar (omgrepet blir særleg brukt om nye og frykta variantar av influensavirus). Prevalens talet på nye og gamle sjukdomstilfelle som finst på eit gitt tidspunkt. PRSP penicillinresistente pneumokokkar (Penicillin Resistant Streptococcus Pneumoniae). 8

9 Helse Vest RHF Smittevern alle enkelttiltak som er med på å hindre at infeksjonar oppstår og spreier seg i ein populasjon (for eksempel i ein helseinstitusjon: pasientar og personell). Smittevernlege lege som i hovudsak arbeider med smittevern i sjukehus. Smittevernkoordinerande lege den legen ved sjukehuset som er utnemnd til å koordinere smittevernet. Sjukehusinfeksjon infeksjon som oppstår under eller i tilknyting til eit opphald ved ein helseinstitusjon som sjukehus og sjukeheim. Utbrot når ein type infeksjon blir påvist med fleire tilfelle enn vanleg, det vil seie overstig «endemisk basisrate», ofte i eit avgrensa geografisk område (for eksempel spesielle avdelingar ved ein helseinstitusjon). Ofte er utbrot definert som to eller fleire tilfelle av ein infeksjonssjukdom som verkar å ha ein samanheng. VRE enterokokkbakteriar som er motstandsdyktige mot vankomycin. 9

10 Smittevernplan 3.0 Innleiing Smittevernplanen er eit plandokument for det regionale helseføretaket og beskriv dei utfordringane og tiltaka på smittevernområdet som er nødvendige for at føretaket skal kunne planleggje og gjennomføre verksemda i samsvar med lover, forskrifter og standardar for god praksis. Smittevernlova pålegg det regionale helseføretaket å utarbeide ein plan om tiltak og tenester for å førebyggje smittsame sjukdommar og motverke at dei blir overførte. Oppgåvene til det regionale helseføretaket er avgrensa blant anna av kommunens plikter til å planleggje og gjennomføre smitteverntiltak. 3.1 Mandatet til arbeidsgruppa Arbeidsgruppa har arbeidd etter følgjande mandat: Arbeidsgruppa skal med forankring i smittevernlova med forskrifter revidere planen for einskapleg smittevern i helseinstitusjonar, som skal byggje på faglege, anerkjende standardar med basis i eksisterande ressursar foreslå felles løysingar for smittevernet der det kan vere formålstenleg, inklusive planar for funksjonsdeling og organisering av arbeidet greie ut korleis det regionale kompetansesenteret i sjukehushygiene skal hjelpe sjukehusa vurdere behovet for sjukehushygieniske laboratorieundersøkingar og spesielt avanserte, genetiske typeundersøkingar gi ei oversikt over særlege smittevernaspekt knytte til diagnostikk, behandling og pleie av infeksjonssjukdommar og oppgi behovet for smitteisolat greie ut felles system for infeksjonsregistre ringar, inkludert prevalens-, insidens- og utbrotsregistreringar Det er føresett at arbeidsgruppa tek omsyn til effektiv ressursutnytting. Der dei foreslåtte tiltaka medfører auka kostnader, må ein oppgi desse. Smittevernarbeidet må skje kontinuerleg, og mål og tiltak må justerast når forholda endrar seg. Arbeidet med å rullere planen er derfor i hovudsak avgrensa til ei ajourføring, men med høve til å justere målsetjingar og tiltak. Arbeidsutvalet har hatt denne samansetjinga: Per Espen Akselsen Helse Bergen HF og leiar for utvalet (smittevernlege) Anne-Mette Espe Helse Bergen HF (hygienesjukepleiar) Dorthea Hagen Oma Helse Bergen HF (smittevernlege) Trine Herud Helse Bergen HF (hygienesjukepleiar) Lars Holst-Larsen Helse Fonna HF (smittevernlege) Ottar Hope Haraldsplass Diakonale Sjukehus (overlege) Olav Natås Helse Stavanger HF (overlege) Åse Skare Helse Førde HF (hygienesjukepleiar) Marit Mathisen Helse Stavanger HF (hygienesjukepleiar) Ingvill Skogseth Helse Vest RHF (seniorrådgivar) 10

11 Helse Vest RHF Møte: Utvalet har hatt eitt møte i tilknyting til regionmøtet i 2010 og åtte telefonmøte. Prosessen har av fleire grunnar teke vesentleg lengre tid enn planlagt. 3.2 Avgrensing av verkeområdet til planen Ifølgje forskrift om smittevern i helsetjenesten 1 skal det regionale helseføretaket sørgje for at befolkninga i helseregionen er sikra nødvendig spesialistundersøking, laboratorieundersøking, poliklinisk behandling, sjukehusbehandling, forsvarleg isolering i sjukehus og anna spesialisthelseteneste med tanke på smittsame sjukdommar. Det er utarbeidd eit eige tuberkulosekontrollprogram og ein eigen plan for sterilforsyning i Helse Vest. Desse planane blir rekna som delplanar under smittevernplanen. Smittevernplanen omfattar forhold som gjeld den daglege verksemda. Smittevernberedskapen ved større epidemiar eller andre alvorlege hendingar er teken inn i beredskapsplanen for Helse Vest og i tilsvarande planar for dei enkelte føretaka. Vi har i smittevernplanen ikkje teke med det som dreier seg om ordinær kompetanse på og kapasitet til å behandle infeksjonssjukdommar. Kommunane har det primære ansvaret for smittevernet i samfunnet. Dei har derfor plikt til å utarbeide eigne smittevernplanar. I ulike lovverk er kommunane og helseføretaka pålagde å samhandle og samordne beredskapsplanane sine. Det er ei oppgåve for kvart enkelt føretak å sikre at det blir utarbeidd planar for slik samhandling. Dei enkelte føretaka har fått ansvaret for å yte sjukehushygienisk hjelp til kommunehelsetenesta i samsvar med krava i forskrift om smittevern i helsetjenesten (sjukeheimar o.a.). Denne verksemda er omtalt i punkt Fagleg bakgrunn Infeksjonar som oppstår som følgje av opphald i sjukehus, påfører pasientane auka liding og i nokre tilfelle død, og dei påfører helsetenesta store kostnader. Resultata frå prevalensundersøkingane ved sjukehusa i Helse Vest i 2010 viste at 5,7 prosent av pasientane hadde ein sjukehusinfeksjon. Urinvegsinfeksjonar, lungebetennelse, kirurgiske sårinfeksjonar og sepsis (blodforgifting) utgjer til saman om lag tre fjerdedelar av alle sjukehusinfeksjonar. Årsakene til sjukehusinfeksjonar er samansette: Nye metodar i diagnostikk, pleie og behandling kan medføre auka risiko for infeksjonar, gjennomsnittsalderen til pasientane er høgare enn før, og langt fleire pasientar er immunsvekte. Antibiotikaresistente bakteriar er òg eit aukande problem. Om lag av pasientane som kvart år blir lagde inn i norske sjukehus, får ein sjukehusinfeksjon, og infeksjonen forlengjer truleg sjukehusopphaldet med i gjennomsnitt fire dagar. Dei direkte kostnadene knytte til dette er store for helseføretaka. I tillegg kjem lidingar for pasientane, sjukepengar, tapt arbeidsforteneste, produksjonstap o.a. Det er ikkje råd å unngå slike infeksjonar heilt. Men det er likevel haldepunkt for å hevde at effektivt smittevernarbeid kan førebyggje prosent av infeksjonane. I tillegg til å hindre liding og død vil det kunne frigjere mykje kapasitet i helsetenesta til andre prioriterte oppgåver. Implementering av sjukehusets infeksjonskontrollprogram på avdelingsnivå representerer ei stor utfordring i dagens smittevernførebyggjande arbeid. 1 Forskrift om smittevern i helsetjenesten

12 Smittevernplan 4.0 Lover og forskrifter, faglege standardar og normer 4.1 Lover og forskrifter Smittevernlova I Noreg er smittevernarbeidet regulert av lover og forskrifter. Lov om vern mot smittsomme sykdommer 2 er ei forholdsvis moderne lov, men ho er ikkje tilpassa føretaksstrukturen på alle område. Smittevernlova gir kommunane hovudansvaret for det alminnelege smittevernarbeidet. Spesialisthelsetenesta har klart definerte oppgåver her. Lova har likevel «legen» som pliktsubjekt på nokre område der plikt og ansvar fell under helseføretaket. Med tanke på smittsame sjukdommar skal det regionale helseføretaket sørgje for at befolkninga i helseregionen er sikra nødvendig spesialistundersøking, laboratorieundersøking, poliklinisk behandling, sjukehusbehandling, forsvarleg isolering i sjukehus og anna spesialisthelseteneste. Det regionale helseføretaket skal utarbeide ein plan over det regionale tiltaka og tenestene helseføretaket har for å førebyggje smittsame sjukdommar eller motverke at dei blir overførte. Det regionale helseføretaket skal peike ut ein sjukehuslege som kan gjere vedtak etter 4-2 og 5-8 saman med kommunelegen. Med heimel i denne lova er det fastsett ei rekkje forskrifter. Nokre av desse pålegg spesialisthelsetenesta konkrete oppgåver Forskrift om smittevern i helsetjenesten 3 Denne forskrifta pålegg helseinstitusjonar å etablere og halde eit infeksjonskontrollprogram ved like. Ho viser til lov om spesialisthelsetjenesten 4 og gjeld for institusjonar som yter tenester etter spesialisthelsetenestelova 1-2 og kommunehelsetenestelova 1-3 andre ledd nr. 6. Det regionale helseføretaket har det overordna ansvaret for å etablere, leggje til rette og følgje opp infeksjonskontrollprogrammet ved dei statlege helseinstitusjonane. Kommunen har tilsvarande ansvar for institusjonane sine. Private institusjonar som kjem inn under lova, har òg tilsvarande ansvar. Det regionale helseføretaket skal sjå til at det blir etablert nødvendige tenester, at forholda blir lagde til rette for ei formålstenleg fordeling av personell med sjukehushygienisk kompetanse mellom dei enkelte institusjonane, og at helsepersonell får nødvendig opplæring og høve til å halde kunnskapane ved like. Det regionale helseføretaket skal sørgje for at det blir tilbydd nødvendig sjukehushygienisk hjelp til kommunale helseinstitusjonar (sjukeheimar o.a.) innanfor helseregionen som ønskjer slik hjelp Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere i helsevesenet antibiotikaresistente bakterier 5 Denne forskrifta pålegg arbeidsgivaren og dei tilsette visse tiltak for å førebyggje import og spreiing av særskilde antibiotikaresistente bakteriar. Foreløpig er det berre meticillinresistente gule stafylokokkar som er omfatta av forskrifta, men det kan bli endra Forskrift om tuberkulosekontroll 6 Forskrifta krev at det skal utarbeidast ein eigen plan som omfattar tilvisingsrutinar og diagnostiske, terapeutiske og førebyggjande tiltak. Planen skal vere ein del av smittevernplanen til det regionale helseføretaket. Denne forskrifta pålegg sjukehus som behandlar pasientar med multiresistent tuberkulose, å ha adekvate smitteisolat. Eit viktig tiltak er at kvart sjukehus som behandlar pasientar med tuberkulose, blir pålagt å ha ein tuberkulosekoordinator (helsesyster eller sjukepleiar). Føresegner om at helsepersonell skal vere tuberkulintesta, er òg vidareførte, men med visse endringar. 12

13 Helse Vest RHF Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen 7 Arbeidsmiljølovgivinga har betydning for smittevernet idet forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer har konkrete føresegner om tiltak for å hindre smitte til sjukehuspersonell. Forskrifta har relevans både for arbeidet i mikrobiologiske laboratorium og for klinisk arbeid. Ho gir ei rekkje konkrete tilvisingar for å redusere infeksjonsrisikoen for helsepersonell. Forskrifta slår fast prinsippet om at arbeidsgivaren har plikt til å gjere ei risikovurdering. Dersom det blir konkludert med fare for smittsam sjukdom som kan førebyggjast med for eksempel vaksine, skal arbeidstakaren få tilbod om vaksinasjon for arbeidsgivarens kostnad Lov om helsepersonell 8 Lov om helsepersonell er relevant fordi ho pålegg helsepersonell ei plikt til å følje forsvarleg praksis. Det inneber at helsepersonell har ei sjølvstendig plikt til å ta omsyn til smitteførebyggjande tiltak i arbeidet Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 9 Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten pålegg sjukehuset å ha eit system for å sikre at verksemda blir utført i samsvar med gjeldande lover og forskrifter Lov om helsemessig og sosial beredskap 10 Beredskapslovgivinga har relevans fordi det regionale helseføretaket er pålagt å planleggje beredskapstiltak for situasjonar som krev den typen tenester føretaket normalt er ansvarleg for. På smittevernområdet må ein derfor ta høgd for truslar som omfattar infeksiøse agens, både biologiske våpen og sivile truslar i form av epidemiar. Helsemyndigheitene sin pandemiplan mot influensa peiker på at sjukehusa må ha eigne planar for å møte ein influensapandemi. Den nasjonale pandemiplanen er frå , men det er venta at han skal oppdaterast på bakgrunn av erfaringane med pandemien i Ansvar og roller Smittevernpersonell har ansvar for å koordinere smittevernet, også å utforme infeksjonskontrollprogrammet og infeksjonsførebyggjande retningslinjer, hjelpe med implementeringa, organisere infeksjonsovervakinga, formidle kunnskap og hjelpe med å oppklare utbrot. Det er likevel den enkelte einingsleiaren eller avdelingsleiaren som har ansvaret for at dei tilsette har nok kunnskap om smittevern, og for korleis smittevernet blir utøvd i eininga/avdelinga. Den enkelte tilsette har etter helsepersonellova sjølvstendig ansvar for å drive forsvarleg praksis, også å halde seg fagleg oppdatert og kjenne til retningslinjer som er viktige for arbeidet til den enkelte. 4.3 Faglege standardar i sjukehushygiene Ulike faglege standardar er ikkje utan vidare forpliktande for sjukehusa. I nokre tilfelle kan det liggje føre standardar eller forslag til standardar som motseier kvarandre på vesentlege punkt. Sjukehusa har derfor eit sjølvstendig ansvar for å velje kva standardar arbeidet skal baserast på. Føretaka må i utgangspunktet rette seg etter slike 2 Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 1. juli Forskrift om smittevern i helsetjenesten Spesialisthelsetenestelova sphlsl Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier 5. juli Forskrift om tuberkulosekontroll Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m. m) på arbeidsplassen 19. desember Lov om helsepersonell 2. juli Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 30. mars Lov om helsemessig og sosial beredskap 23. juni Pandemiplan, Nasjonalt folkehelseinstitutt

14 Smittevernplan rettleiarar som ulike delar av helseforvaltinga har gitt ut, sjølv om desse juridisk sett neppe er forpliktande. Ein må kunne føresetje at vesentlege avvik frå denne typen anbefalingar skal vere godt grunngitt. Ei rekkje smitteverntiltak som er i bruk, er ikkjedokumenterte i form av kontrollerte kliniske undersøkingar. Nokre vil hevde at ei rekkje tiltak som har vore og til dels er i bruk, ikkje har nokon effekt som står i forhold til tiltaket. Det er derfor nødvendig at alle viktige smitteverntiltak blir evaluerte fortløpande og klassifiserte i samsvar med kunnskapsgrunnlaget dei byggjer på. System for kunnskapsbasert medisin, for eksempel Cochrane, har i liten grad vurdert smitteverntiltak. Derimot har Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA i ei årrekkje gitt ut konsensusrapportar der mange infeksjonsførebyggjande tiltak blir kategoriserte etter grad av kunnskap og kor godt dei lèt seg implementere i sjukehus. Det har vist seg at desse anbefalingane er solide, men på grunn av forskjellane mellom helsetenesta i USA og andre land kan ikkje alle anbefalingar overførast utan vidare. I Storbritannia er det komme ei rekkje standardar for smitteverntiltak dei siste åra frå helsemyndigheitene, og faglege samanslutningar som har samla dei fremste ekspertane på området. Fleire av desse standardane er kategoriserte etter evidensgrunnlag og kor brukelege dei er. I regi av Statens helsetilsyn, Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt er det utarbeidd nokre standardar i form av retningslinjer og rettleiarar som gjeld ulike område. Dette er dei viktigaste standardane som er utgitt eller reviderte dei siste åra: Veileder i bruk av antibiotika i sykehus (2001). Det er venta at nye nasjonale retningslinjer blir gitt ut i Helse Vest sin rettleiar i antibiotikabruk (frå 2005) blir då overflødig. Isoleringsveilederen (2004) Nasjonal veileder for håndhygiene (2004) Veileder til forskrift om smittevern i helse tjenesten (2007) Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i helseforetak (2009) MRSA i helsetjenesten (2009). Nasjonal rettleiar for å førebyggje infeksjonar med meticillinresistente Staphylococcus aureus. Forebygging og kontroll av spredning av multiresistente gramnegative stavbakterier og ESBL-holdige bakterier i helseinstitusjoner (2009) Håndtering av vankomycinresistente enterokokker (VRE) ved norske sykehus og sykehjem (2011) Smittevernboka som e-bok Tuberkuloserettleiaren som e-bok Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta arbeider med å etterprøve dokumentasjonen for det vitskaplege grunnlaget for viktige infeksjonsførebyggjande tiltak. Forløparen til dette senteret starta med ulike aspekt av infeksjonsførebyggjande tiltak innanfor kirurgisk verksemd, og Kunnskapssenteret har no utarbeidd rapportar for bruk av smitteisolat. I rapportane som ligg føre, er det i hovudsak dokumentert at evidensgrunnlaget for dei tiltaka som er evaluerte, har svak vitskapleg støtte. Det vil likevel ikkje nødvendigvis seie at tiltaka ikkje har effekt. Det kan for eksempel bety at tiltaka ikkje er godt nok undersøkte med vitskapleg metode. For nokre tiltak er det vanskeleg å finne akseptable metodar for å skaffe slik dokumentasjon. 14

15 Helse Vest RHF Foto Corbis / NTB Scanpix 15

16 Smittevernplan Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens ( ) 12 Strategidokumentet erstatta tidlegare Nasjonal handlingsplan mot resistente bakterier (2000) og Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner ( ). Strategidokumentet peiker på problema med resistensutvikling og sjukehusinfeksjonar. Dokumentet oppgir nasjonale målsetjingar, tiltak og spesifiserte delmål. Tiltaka som skal følgjast opp, er tillagde dei regionale helseføretaka, kommunane og ulike statlege forvaltingsorgan. Dei enkelte føretaka er gjennom bestillarbrev frå HOD, vidareformidla frå Helse Vest, pålagde å følgje opp tiltaka i dette dokumentet. Regionalt kompetansesenter i sjukehushygiene for Helse Vest har gjennomført ei midtevaluering av oppfølgingspunkta og rapportert til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Tiltaka i dei fleste delmåla er under arbeid eller gjennomførte. For delmål 1.3 i strategien, «Bedre overvåking og rapportering av resistente mikrober og resistensforhold i sykehusene», er tiltaka i liten grad gjennomførte Norm for smittevernpersonell Forskrift om smittevern i helsetjenesten seier i 2-3 at ved institusjonar som er omfatta av spesialisthelsetenestelova, skal leiinga sørgje for at institusjonen har nødvendig personell med utdanning og innsikt i sjukehushygiene, inkludert hygienesjukepleiar(ar) og lege (legar). Hygienesjukepleiarar I merknad til forskrift blir det enkelte sjukehuset råda til å vurdere behovet for hygienesjukepleiarar ut frå faglege normer som er gitt i «Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner ». Ifølgje den er den nødvendige bemanninga for å drive effektivt infeksjonskontrollprogram éin sjukepleiar per 250 senger, i tillegg til lege. Denne norma er basert på ein vitskapleg analyse av effektiviteten til ulike tiltak i forhold til infeksjonsførebygging (SENIC-studien). Føresetnaden var at hygienesjukepleiarane brukte tid på ei vesentleg meir omfattande infeksjonsregistrering enn det som er anbefalt i dag. På den andre sida er det ikkje teke høgd for innsatsen i samband med komplisert poliklinisk og dagkirurgisk verksemd, som har fått eit betydeleg omfang dei siste åra. Internasjonalt blir det hevda at éin sjukepleiar per 250 senger er for låg bemanning for å møte dagens utfordringar, og det blir anbefalt éin sjukepleiar per 150 senger 13. Ei arbeidsgruppe i Nederland foreslo i 2006 nye standardar for bemanning med smittevernpersonell basert på talet på innleggingar: 1 Infection Control Practitioner (i Noreg: hygienesjukepleiar) per 5000 innleggingar 14. Legar Ein lege skal ha ansvaret for å koordinere smittevernet i institusjonen og skal i slike spørsmål vere direkte underlagd leiinga. Helsemyndigheitene har ikkje fastsett normer for nødvendig arbeidstid verken i lov, forskrift eller rettleiarar, bortsett frå at forskrifta i 3-2 fastset at regionale kompetansesenter skal leiast fagleg av ein heiltidstilsett smittevernlege. Smittevernlegen skal ha sett av nok tid til arbeidet. Oppgåvene er blitt meir omfattande av mange grunnar; for eksempel er det meir arbeid med infeksjonsovervaking og rapportering. Den nederlandske undersøkinga frå 2006 foreslår at det bør vere éin mikrobiolog eller epidemiolog (i Noreg vil det vere smittevernlege) per innleggingar. Anna helsepersonell Også andre enn legar og hygienesjukepleiarar kan ha oppgåver i smittevernarbeidet. Eksempel på dette er tuberkulosekoordinatorar, spesialsjukepleiarar, bioingeniørar, farmasøytar, helsesystrer, bedriftssjukepleiarar og personell ved sterileiningar. Oppgåvene til tuberkulosekoordinatorane er veldefinerte, elles er det ingen spesifikke krav 12 Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens D. Pittet foredrag på ICCAC, Washington DC desember Van den Broek PJ, J Hosp Infect 2007;65(2):

17 Helse Vest RHF eller normer i forhold til smittevernet når det gjeld anna personell, og det er derfor opp til den enkelte institusjonen å nytte slikt personell på ein formålstenleg måte. 4.4 Risiko- og sårbarheitsanalysar Fleire forskrifter som gjeld smittevern i helseinstitusjonar, pålegg den ansvarlege for verksemda å gjere risiko- og sårbarheitsanalysar for å kunne tilpasse tiltak til den aktuelle risikoen. Ifølgje forskrift om smittevern i helsetjenesten skal infeksjonskontrollprogrammet vere bygd på risikovurdering for den enkelte verksemda. Innanfor smittevern er det fire ulike område der risikovurderingar er særleg aktuelle: A: pasientar B: tilsette C: tredjepersonar (pårørande og andre gjester) D: miljøet Risikoen er eit produkt av sannsynlegheita for at ei hending skal skje, og konsekvensen av hendinga. Risikoavgrensande tiltak kan vere tiltak som anten reduserer sannsynlegheita for hendinga eller konsekvensen av hendinga eller begge delar. Ved å bruke risikoberekningar kan vi få hjelp til å setje i verk tiltak der dei er nødvendige og nyttige, og unngå fokus på tiltak som ikkje er risikoreduserande. Risikovurdering skal òg bidra til å dokumentere at sjukehusverksemda går for seg på ein trygg og forsvarleg måte. Innanfor smittevern vil trusselbiletet vere forskjellig i dei enkelte delane av verksemda, ikkje minst fordi ulike pasientar blir kanaliserte til ulike typar avdelingar og sjukehus. Derfor kan ein ikkje gjere ei gyldig risikovurdering utan å kjenne forholda i den aktuelle eininga som skal vurderast. 17

18 Smittevernplan 4.5 ROS-analyse for Helse Vest Trussel Sannsynlegheit Konsekvens Risiko Mottiltak Utvikling og spreiing av antibiotikaresistens Retningslinjer for antibiotikabruk Registrering av antibiotikaforbruk God og rask mikrobiologisk diagnostikk Rapportar av resistensdata frå mikrobiologiske avdelingar MRSA-utbrot Screening av risikopasientar og personale Isolasjonstiltak Sjukehushygienisk hjelp til sjukeheimar o.a. ESBL-utbrot Isolasjonstiltak Restriktiv antibiotikapolitikk Andre (VRE etc.) utbrot med antibiotikaresistente bakteriar Nosokomiale infeksjonar og utbrot Postoperative sårinfeksjonar Isolasjonstiltak Restriktiv antibiotikapolitikk Prevalens- og insidensregistrering Infeksjonskontrollprogram med relevante prosedyrar. Isolatkapasitet (einerom, kontaktsmitteisolat, luftsmitteisolat) Steriliserings- og desinfeksjonsrutinar. Opplæring av helsepersonell. Vaksinasjon av helsepersonell Insidensregistrering Prosedyrar Nosokomiale UVI Korrekt indikasjon for innlegging og bruk av kateter Nosokomiale Rutinar for respiratorbruk pneumoniar Nosokomial sepsis Korrekt innlegging og stell av SVK o.a. Nosokomiale blodborne infeksjonar Nosokomial tuberkulose Utbrot med gastroenteritt Andre nosokomiale utbrot HBV-vaksinasjon av personale Posteksposisjonell profylakse Registrering av stikkuhell Luftsmitteisolering Miljøundersøkingar BCG-vaksinasjon Isolasjon/kohortisolasjon Kjøkkenhygiene Retningslinjer for oppklaring av utbrot Isolasjon/kohortisolasjon Pandemisk influensa Beredskapsplanar Sesonginfluensa Vaksinasjon av personell og pasientar Bioterror Beredskapsplanar Den høgaste risikoen er 25, den lågaste 1. Denne tabellen viser risikoestimatet før iverksetjing av tiltak. Ved optimale tiltak bør risikoen reduserast til mindre enn 5. Det er oppnåeleg for dei fleste truslar, men ikkje alle. 18

19 Helse Vest RHF Foto Colourbox

20 Smittevernplan 4.6 Målsetjingar Pasientane skal vere sikre på at risikoen for sjukehusinfeksjonar i Helse Vest er låg. Dei tilsette skal vere trygge på at tryggleiken deira med tanke på smittsame sjukdommar er vareteken. Dei ansvarlege for diagnostikk, behandling og pleie skal vere sikre på at sjukehussystema for smittevern varetek tryggleiksbehovet til den enkelte pasienten. Føretaksleiinga skal vite at det systemet vi etablerer og held ved like, tilfredsstiller krava frå myndigheitene, gir gode styringsdata og er i stand til å fange opp vesentlege uregelmessigheiter i drifta som fører til auka infeksjonsrisiko. Helseføretaka skal avgrense spreiing og omfang av sjukehusinfeksjonar på ein best mogleg måte gjennom optimal ressursbruk. 4.7 Utfordringar Dette er dei viktigaste utfordringane: Sikre adekvat kompetanse om infeksjonsførebyggjande tiltak hos alle typar helsepersonell Avskaffe eksisterande infeksjonsførebyggjande tiltak som ikkje har dokmentert effekt, og som er fordyrande Etablere overvakingssystem for mikrobiologisk overvaking og antibiotikabruk Hindre utbrot og spreiing av antibiotikaresistente bakteriar, spesielt MRSA, ESBL og VRE Auke omfanget av ambulant behandling av dei friskaste pasientane Tilpassa seg ein situasjon med stadig sjukare pasientar liggjande inne på sjukehusa Implementere nye og komplekse behandlingsmetodar og bruk av nytt og avasert utstyr Sikre at smittevernpersonell blir involvert når det blir kjøpt nytt eller avansert utstyr stikkord: reingjering, desinfeksjon/sterilisering og lagring Høve til å hente ut formålstenlege rapportar frå dagens IKT-løysingar (pasientjournalar, laboratoriesystem etc.) Endre organiseringa av sjukehusa slå saman einingar Arbeide for at manglar ved bygningsmassen til sjukehusa vert retta opp Vareta smittevern i prehospitale tenester, som for eksempel ambulansar Tilpasse smittevernarbeidet til intensjonane og måla i Samhandlingsreforma, det vil seie betre samarbeidet med kommunane om førebygging 4.8 Måling og måloppnåing Så langt det er mogleg, bør smittevernarbeidet evaluerast, men det er utfordrande å finne ein eigna metodikk. Insidensregistreringa av 20

21 Helse Vest RHF postoperative sårinfeksjonar er standardisert og gjer det mogleg å samanlikne med andre og å setje opp konkrete mål. Prevalensregistreringa av sjukehusinfeksjonar er mindre brukeleg som resultatindikator og må supplerast med prosessindikatorar. Eksempel på prosessindikatorar kan vere når handhygiene blir utført (WHO-metodikk), eller kor stor prosentdel tilsette som har gjennomgått e-læringskurs i smittevern. Ein må finne gode måtar å rapportere resultata på, slik at det engasjerer og ansvarleggjer dei kliniske einingane. Ved alle sjukehus i Helse Vest er det sett i verk gode infeksjonsførebyggjande tiltak likevel er det god grunn til å tru at ein kan oppnå ytterlegare reduksjon i førekomsten av viktige sjukehusinfeksjonar. Nødvendige føresetnader for å oppnå dette vil vere forpliktande målsetjingar og leiingsforankring. Ein «nullvisjon» for førebyggbare sjukehusinfeksjonar kan verke uoppnåeleg, men det har vist seg at nettopp dette har vore eit effektivt verkemiddel for å redusere infeksjonsførekomsten dramatisk. 21

22 Smittevernplan 5.0 Statusbeskriving 5.1 Organisering Infeksjonskontrollprogram Ifølgje forskrift om smittevern i helsetjenesten ( ) skal alle institusjonar som er omfatta av forskrifta, ha eit infeksjonskontrollprogram. Infeksjonskontrollprogrammet skal tilpassast den enkelte verksemda og vere basert på ei risikovurdering og identifisering av dei kritiske punkta i institusjonen. Infeksjonskontrollprogrammet inneheld eit overordna styringsdokument som avklarer blant anna ansvarsforholdet. Den andre delen av infeksjonskontrollprogrammet inneheld rettleiingar og prosedyrar, noko som ofte blir kalla ei hygienehandbok. Det er ikkje noko felles infeksjonskontrollprogram for Helse Vest, men alle helseføretaka har eigne elektronisk dokumenterte infeksjonskontrollprogram Tuberkulosekontrollprogram, status Forskrift om tuberkulosekontroll er den einaste sjukdomsspesifikke forskrifta med heimel i smittevernlova. Pasientar med tuberkulose blir ofte innlagde på sjukehus under andre diagnosar før tuberkulosediagnosen blir stilt og nødvendige smitteverntiltak blir sette i verk. Diagnostikk og behandling av tuberkulose går likevel i hovudsak for seg ved lungeavdelinga og infeksjonsmedisinsk seksjon ved Haukeland universitetssjukehus, lungemedisinsk seksjon ved Stavanger Universitetssjukehus, medisinsk klinikk ved Haugesund sjukehus og medisinsk avdeling ved Førde sentralsjukehus. Regionsjukehusa er ansvarlege for å behandle multiresistent tuberkulose. I Helse Bergen er det etablert eit samarbeid mellom lungeavdelinga og infeksjonsmedisinsk seksjon om pasientar med multiresistent tuberkulose. Det er etablert eit samarbeidsutval for å koordinere denne behandlinga. Infeksjonsmedisinsk seksjon ved Haukeland universitetssjukehus har særleg ansvar for å behandle multiresistent tuberkulose. Alle føretaka har eit nært og godt samarbeid med kommunane. Det er etablert ei rådgivingsgruppe for tuberkulosekontroll i Helse Vest som har hatt møte to gonger i året sidan desember Rådgivingsgruppa består av lungelege, barnelege, infeksjonsmedisinsk lege og tuberkulosekoordinator frå kvart av dei fire helseføretaka i Helse Vest. Det er tilsett tuberkulosekoordinator i alle dei fire føretaka: Helse Bergen: 130 % stilling Helse Stavanger: 200 % stilling Helse Fonna: 100 % stilling Helse Førde: 50 % stilling Tuberkulosekoordinatorane i Helse Vest har faste samarbeidsmøte fire gonger i året. Dei mikrobiologiske laboratoria i Bergen og Stavanger gjennomfører konvensjonell dyrking og hurtigdiagnostikk av tuberkulosebakteriar Regionalt kompetansesenter i sjukehushygiene Det er inga formell funksjonsfordeling mellom sjukehusa i Helse Vest når det gjeld funksjonar og kompetanse innanfor smittevern. Seksjon for pasienttryggleik i Helse Bergen har regionalt kompetansesenter i sjukehushygiene. Regionalt kompetansesenter for sjukehushygiene er i forskrift ( 3-1) pålagt å samordne smittevernarbeidet, å stimulere til aktivitet og fremje fagutvikling i helseinstitusjonane til det regionale helseføretaket og å gi sakkyndig hjelp til og samarbeide med andre institusjonar i regionen i samband med: 22

23 Helse Vest RHF Smittevernrådgiving Overvaking Kompetansehevande tiltak for personell Forsking Oppklaring av utbrot i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt Regionalt kompetansesenter for sjukehushygiene i Helse Vest er organisert i seksjon for pasienttryggleik i Helse Bergen. Kompetansesenteret har betydeleg aktivitet og har ein viktig funksjon med tanke på samarbeidet og kompetanseutviklinga innanfor sjukehushygiene i regionen. Det er stor oppslutning blant smittevernpersonell frå heile regionen til felles regionale møte. Gjennomføring av regionale prosjekt støtta av senteret har bidrege til å vidareutvikle gode samarbeidsforhold innanfor smittevernarbeidet i Helse Vest. I 2010 blei det lagt grunnlag for framtidige samarbeidsprosjekt, blant anna innanfor kvalitetssatsinga til Helse Vest. Kompetansesenteret har pådrivaransvar for desse regionale samarbeidsprosjekta. Smittevernarbeidet i Helse Vest må sjåast i klar samanheng med og som ein viktig del av pasienttryggleiksarbeidet i regionen. Senteret har ei svært brei kontaktflate, og kompetansen til senteret er etterspurd av ei rekkje samarbeidspartnarar og institusjonar. Det er samarbeid på fleire område innanfor forsking/ publikasjonar, og senteret er etterspurt som hospiteringsplass. Senteret har eit nært samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt og er også i stor grad involvert i fagutvikling på nasjonalt nivå. Regionalt kompetansesenter i sjukehushygiene har vore med å leggje til rette for eit nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetenesta. Regionalt kompetansesenter i sjukehushygiene rapporterer årleg om faglege aktivitetar til Helse Vest. I praksis har senteret òg hatt andre vesentlege oppgåver som det er naturleg å vidareføre: Gentesting av multiresistente mikrobar Telefonrådgiving til sjukehus utanfor regionen Utgreiings-, komité- og organisasjonsarbeid på nasjonalt nivå Undervisningsoppdrag på regionalt, nasjonalt og nordisk nivå Mediekontakt Bemanninga til kompetansesenteret var i 2011 slik: lege 1,25; hygienesjukepleiar 1; statistikar 0,20; stipendiat/forskar 0,5; spesialbioingeniør 1. I tillegg utførte andre tilsette ved seksjon for pasienttryggleik oppgåver som svarer til eitt årsverk. Kompetansesenteret blei i november 2010 tildelt funksjonen som nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetenesta med ei årleg løyving på 1,5 millionar kroner. Antibiotikasenteret er lokalisert i seksjon for pasienttryggleik, FoU-avdelinga, Helse Bergen og har tilsett legar og farmasøyt i deltidsstillingar. 23

24 Smittevernplan Mikrobiologiske undersøkingar Når det gjeld smittsame sjukdommar, seier smittevernlova i 7-3 at det regionale helseføretaket skal sørgje for at befolkninga i helseregionen er sikra nødvendig spesialistundersøking, laboratorieundersøking, poliklinisk behandling og sjukehusbehandling, forsvarleg isolering i sjukehus og anna spesialisthelseteneste. Tenester frå eit velfungerande mikrobiologisk laboratorium er ein grunnleggjande føresetnad for eit effektivt smittevern. Dei mikrobiologiske laboratoria utfører i dag ei rekkje smittevernprøvar som ein del av rutineverksemda, blant anna alle pålagde prøvar av pasientar og helsepersonell som kjem frå utlandet, og som skal gjennomføre obligatoriske MRSA-testar. Ressurskrevjande molekylærbiologiske undersøkingar blir brukte for å identifisere bakterieisolat som ein mistenkjer er spesielt viktige i smittevernsamanheng. Det gjeld for eksempel for bakteriar som meticillinresistente gule stafylokokkar (MRSA), vankomycinresistente enterokokkar (VRE) og ESBL-produserande bakteriar. Undersøkingane er òg viktige for å oppklare utbrot fordi dei kan gi informasjon om kva bakterieisolat som høyrer til den same klonen. Analysane krev ofte særskild ekspertise og/eller kostbart utstyr. Helse Førde Førde sentralsjukehus har sidan 1981 hatt ei lita mikrobiologisk avdeling som ikkje er blitt utbygd til eit gjennomsnittleg fylkeslaboratorium. Det blir utført vanleg bakteriologi og parasittologi i tillegg til avgrensa serologi og virologi for pasientar frå sjukehus og allmennpraksis. Avdelinga planlegg å starte med ein del molekylærbiologiske undersøkingar i Helse Bergen Mikrobiologisk avdeling (MIA), Haukeland universitetssjukehus, er den største mikrobiologiske avdelinga i Helse Vest. Ho er tilknytt Universitetet i Bergen. Avdelinga har bakteriologisk og virologisk seksjon i tillegg til seksjon for medieproduksjon og ein kontorseksjon. Repertoaret dekkjer heile det mikrobiologiske spekteret. Bakteriologisk og virologisk seksjon har fire overlegar i full stilling og fire i bistilling. Det er fire assistentlegestillingar, tre av dei for hovudutdanning av spesialistar i medisinsk mikrobiologi og éi for sideutdanning av spesialistar i infeksjonsmedisin. Regionalt kompetansesenter i sjukehushygiene finansierer 1,0 bioingeniør og 0,2 overlegestillingar tilknytte MIA i Bergen. Hovudoppgåva for desse er å tilby molekylærbiologiske undersøkingar i samband med mikrobiologisk overvaking og diagnostikk ved utbrot av sjukehusinfeksjonar i Helse Vest. I samband med flyttinga av MIA til nytt laboratoriebygg i 2010 blei infeksjonsmedisinsk laboratorium ved medisinsk avdeling nedlagt, og MIA overtok funksjonane. Helse Fonna Laboratorium for medisinsk mikrobiologi ved Haugesund sjukehus utfører vanlege bakteriologiske undersøkingar frå inneliggjande og polikliniske pasientar ved sjukehusa i Helse Fonna og Haugesund Revmatismesykehus. Laboratoriet er på langt nær bygd ut som eit vanleg fylkeslaboratorium. Det er tilsett to spesialistar i medisinsk mikrobiologi, og dei samarbeider med smitteverngruppa i Helse Fonna. Helse Stavanger Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus, er nest etter Haukeland universitetssjukehus det best utbygde laboratoriet i Helse Vest. Avdelinga har seksjon for bakteriediagnostikk, virusdiagnostikk, molekylær mikrobiologi, seksjon for medieproduksjon og kontorseksjon. Avdelinga har eit breitt repertoar inkludert tuberkulosediagnostikk, soppdiagnostikk og parasittologi. Ho har nasjonal 24

25 Helse Vest RHF referansefunksjon for legionelladiagnostikk. Avdelinga har tre heimlar for overlegar og to for legar under utdanning. Ho gir sideutdanning til spesialistkandidatar i infeksjonsmedisin. Private institusjonar i Helse Vest Biokjemisk laboratorium ved Haraldsplass Diakonale Sykehus har ein seksjon for mikrobiologi som utfører enklare bakteriologiske dyrkingar (urindyrking, inkludert identifisering av bakteriar på kromogene medium, resistensbestemming, primærdyrking av blodkulturar), toksinundersøkingar (clostridium), antigentestar og mikroskopi, stort sett på prøvar frå pasientar som er innlagde på sjukehuset. Den medisinsk mikrobiologiske kompetansen blir vareteken av infeksjonsmedisinar, som er med på å lese av og vurdere prøvane. Rutinane er utarbeidde i forståing med mikrobiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus, og prøvane blir eventuelt vidarebehandla der. Genteknologiske undersøkingar Genteknologiske undersøkingar er blitt obligatoriske for å avgjere om det er snakk om eit infeksjonsutbrot eller ikkje. Nye metodar er under utvikling. Slike analysar er forholdsvis ressurskrevjande, og det er avgjerande at dei kan utførast raskt når ein treng dei. I tillegg til sjølve analyseutføringa krevst det betydeleg kompetanse for å vurdere resultata. Landsfunksjon for MRSA er lagd til St. Olavs Hospital. Det omfattar òg genteknologiske undersøkingar av MRSA som no ikkje lenger blir utførte rutinemessig i Helse Bergen. Andre antibiotikaresistente bakteriar som VRE og ESBL har alt gitt utbrot i regionen, og nye utbrot må forventast. Genteknologiske undersøkingar blir rekna som nødvendige for å få oversikt og kontroll over utbrot. Denne typen undersøkingar blir utførte både i Helse Stavanger og i Helse Bergen. Mikrobiologisk laboratorieaktivitet i Helse Vest Tabellen nedanfor gir ei oversikt over stillingar og kor mange undersøkingar som er utførte ved dei mikrobiologiske avdelingane, og mikrobiologisk diagnostikk ved medisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus og biokjemisk laboratorium, Haraldsplass Diakonale Sykehus. Overlegar Overlegar i 25 % bistilling Legar under utdanning Bioingeniørar Andre Analysar 2011 (cirkatal) Helse Førde ,5 ca (a) Helse Bergen Mikrobiologisk , (a) avdeling (MIA) Helse Fonna (b) Helse Stavanger (a) HDS, Haraldsplass 0 (c) 1, Utfyllande kommentarar til tabellen: (a) inkludert blodgivarscreening (b) ikkje inkludert blodgivarscreening, som blir utført i Stavanger (c) infeksjonsmedisinar er med i avlesing og vurdering 25

Delavtale mellom. xx kommune og Helse Førde HF. Smittevern

Delavtale mellom. xx kommune og Helse Førde HF. Smittevern Delavtale mellom xx kommune og Helse Førde HF Smittevern 1. Partar Denne avtalen er inngått mellom xx kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn Helse Førde yter smittevernbistand til kommunane i Sogn og Fjordane

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Nasjonalt folkehelseinstitutt 30. november 2011 Kva er eigentleg lovgjeving? Lovgjeving

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar rapporteringa til orientering. Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar rapporteringa til orientering. Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Tomas Jonson Kvalitet og pasienttryggleik. Rapport 2. tertial 2011 Arkivsak

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Styresak. Dato: 13.05.11 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Dato: 13.05.11 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: 1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 13.05.11 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Tomas Jonson Pasienttryggleikskampanjen «I trygge hender» Status for Helse

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Program for pasienttryggleik 2015 - halvårsrapport

Program for pasienttryggleik 2015 - halvårsrapport Program for pasienttryggleik 2015 - halvårsrapport TIL: Styringsgruppa for «Program for pasienttryggleik i Helse Vest 2013-2018» FRÅ: ANNE GRIMSTVEDT KVALVIK OG SYNNØVE SERIGSTAD DATO: 22.06.15 SAK: 19/15

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 31.01.13 Særavtale mellom Sogndal kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Vedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen

Vedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll Helse Bergen 2015 Innhald 1 Organisatorisk forankring... 2 2 Lovkrav... 2 3 Føremål... 3 4 Tiltak... 3 5 Referansar:... 6 1 Organisatorisk forankring

Detaljer

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? NORM-dagen 16.11.2010 Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Tenesteavtale 10 Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen byggjer på Feil! Bokmerke er ikke

Detaljer

DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka

DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka ARKIVSAK: 2011/152 STYRESAK: 095/15

Detaljer

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Tenesteavtale 6 Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1600 STYRESAK: 047/15 STYREMØTE: 06.05. 2015

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

Styresak. Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME i Helse Vest

Styresak. Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME i Helse Vest Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.03.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

HELSETILSIMET I HORDALAND

HELSETILSIMET I HORDALAND HELSETILSIMET I HORDALAND Helse Fonna HF Postboks 2170 5504 HAUGESUND DYKKAR REF VAR REF (TA MED VED SVAR) DATO: 2011/3404 734.1 23.06.2011 Oversending av rapport frå tilsyn med Helse Fonna HF, Kirurgisk

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Sauda kommune Innhold Innhold 1 1. Partar 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Virkeområdet 2 4. Ansvar 3 5. Organisering

Detaljer

Tenesteavtale 11. Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda

Tenesteavtale 11. Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda Tenesteavtale 11 Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 10.10.12 Særavtale mellom Vågsøy kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

Tenesteavtale 8. Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for

Tenesteavtale 8. Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for Tenesteavtale 8 Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for gravide og fødande InnhaId 1 Partar 3 2 Formål og virkeområde 3 3 Bakgrunn og lovgrunnlag

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Samarbeid om førebyggjing

Samarbeid om førebyggjing Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om førebyggjing 1 Avtale om samarbeid om førebyggjing 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Revidert handlingsplan for smittevern i Helse Midt-Norge. Fagdirektør. Dato: 14.06.07

Revidert handlingsplan for smittevern i Helse Midt-Norge. Fagdirektør. Dato: 14.06.07 Revidert handlingsplan for smittevern i Helse Midt-Norge Fagdirektør Dato: 14.06.07 Forord Smittestoffene har alltid gitt menneskene infeksjoner. I våre dager har HIV-epidemien fått store menneskelige

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Frå visjon til realitet November 2012

Frå visjon til realitet November 2012 Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2013/189/ Styresak 047/13 B Styremøte 10.04. 2013

Styresak. Arkivsak 2013/189/ Styresak 047/13 B Styremøte 10.04. 2013 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 12.03. 2013 Sakbehandlar: Saka gjeld: Sølvi Lerfald Fagleg rapportering 2012 Arkivsak 2013/189/ Styresak 047/13 B Styremøte 10.04. 2013 Forslag

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Styresak. Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005. I føretaksmøtet 17. januar 2005 er det stilt følgjande krav til internkontroll i Helse Vest RHF:

Styresak. Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005. I føretaksmøtet 17. januar 2005 er det stilt følgjande krav til internkontroll i Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 11.05.2005 Sakshandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Internkontroll i Helse Vest Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005 Bakgrunn I føretaksmøtet

Detaljer

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA Tenesteavtale 11 mellom XX kommune og Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA 1 1. Partar Avtalen er inngått mellom xx kommune og Helse Fonna HF. 2.

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av Tenesteavtale5 Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald i Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Etiske og andre aspekt ved isolering. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerheit Haukeland Universitetssjukehus

Etiske og andre aspekt ved isolering. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerheit Haukeland Universitetssjukehus Etiske og andre aspekt ved isolering Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerheit Haukeland Universitetssjukehus Kven vert isolert? Kvifor vert dei isolert? Er det god praksis? Er

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 14.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Kjell-Einar Bjørklund, Hans K Stenby, Terje Arne Krokvik SAKA GJELD: Igangsetting av forprosjekt «Bygg Aust» Helse

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 30.01.2006 Sakbehandlar: Saka gjeld: Hilde Rudlang Fokusområde 2006 Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Bakgrunn Formålet med fokusområde

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Etiske retningslinjer for føretaksgruppa Helse Vest

Etiske retningslinjer for føretaksgruppa Helse Vest Etiske retningslinjer for føretaksgruppa Helse Vest 0 Generelt Vi i føretaksgruppa Helse Vest (heretter kalla Helse Vest) 1 har ansvar for å yte spesialisthelsetenester til befolkninga på Vestlandet.

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF Arkivsak 2015/185/ Styresak 008/2015 A Styremøte

Detaljer

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Arkivsak 63/13 96/13 O 28/14 A Styresak

Detaljer

Styresak. Gjertrud Jacobsen Tilrettelegging av sjukehustenester i Bergensområdet. Styresak 92/05 B Styremøte 27.10. 2005

Styresak. Gjertrud Jacobsen Tilrettelegging av sjukehustenester i Bergensområdet. Styresak 92/05 B Styremøte 27.10. 2005 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 18.10.05 Sakshandsamar: Saka gjeld: Gjertrud Jacobsen Tilrettelegging av sjukehustenester i Bergensområdet Styresak 92/05 B Styremøte 27.10.

Detaljer

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Notat Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Sakshandsamar: Ivar Eriksen Saka gjeld: Oversikt over tilsyns-, kontroll- og

Detaljer

Rapport frå tilsyn med behandling av eldre pasientar med hoftebrot. ved Helse Førde HF Kirurgisk klinikk, Ortopedisk avdeling, seksjon Førde

Rapport frå tilsyn med behandling av eldre pasientar med hoftebrot. ved Helse Førde HF Kirurgisk klinikk, Ortopedisk avdeling, seksjon Førde Rapport frå tilsyn med behandling av eldre pasientar med hoftebrot ved Helse Førde HF Kirurgisk klinikk, Ortopedisk avdeling, seksjon Førde Adressa til verksemda: postboks 1000, 6807 Førde Tidsrom for

Detaljer

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.05.2011 Sakhandsamar: Carina Paulsen Saka gjeld: Psykisk helsevern for barn og unge - ventetider og fristbrot Arkivsak 2008/351/ Styresak

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer