Influensa. Basal virologi, sesong-, pandemi-og vaksineaspekter Reseptoraffinitet et neglisjert tema?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Influensa. Basal virologi, sesong-, pandemi-og vaksineaspekter Reseptoraffinitet et neglisjert tema?"

Transkript

1 Influensa Basal virologi, sesong-, pandemi-og vaksineaspekter Reseptoraffinitet et neglisjert tema? Per Bjark Rådgiver/lege, OUS/Rikshospitalet Nettundervising for smittevernpersonell 8.januar 2014

2 Influensavirustyper A, vanligst og viktigst m.h.t. alvorlig sykdom. Kun denne av interesse i pandemisk sammenheng B, mellomtype influensa, ofte bare som en febril, litt sterkere forkjølelse; litt mer gastrointest.sympt. enn ved influensa A. Endrer seg sent. Evolutionary equilibrium in humans.(fields 2013) C, uviktig, oftest udiagnostiserte milde infeksjoner; antas meget vanlig, nesten alle har antistoff i ung voksen alder Alle er RNA-virus tilh. Orthomyxoviridae-familen. A og B med 8 veldefinerte RNA-segmenter, C med 7 RNAsegmenter 2

3 Litt historikk 1930 isolert svineinfluensavirus i USA (Iowa), H1N1 1933: første humane influensavirusisolat (W.Smith, C Andrewes, P.Laidlaw), London. Siden det var det første, fikk det betegnelsen A. 1940: antigent helt forskjellig influensavirus funnet: influensa B (B/Lee/40) 1947: første isolat av influensa C virus 1878: Italia fowl plague, kyllinger; smittestoff påvist i 1902 og senere karakterisert (1955), fikk betegnelse: A/chicken/Brescia/1902(H7N7). Første fugleinfluensautbrudd med årsaksmessig kartlegging? 3

4 Influensavirus utbredelse A er utbredt i dyreverdenen, spesielt blant fugler ( vannfugler ), rammer pattedyr (svin, hest) og mennesker. Alt kommer fra fuglene (og alt begynner i China!, gunstig biotop!) Kan endre egenskaper og bli farligere ved passasje gjennom pattedyr (spesielt svin). B har (trolig) bare mennesker som vert. To hovedgrupper ( Victoria-like og Yamagata-like ) C funnet hos mennesker + svin 4

5 H- og N-elementene Viktige byggestener, patogenitetsfaktorer og markører for klassifisering: - Hemagglutinin, 1-(16)-17 - Neuraminidase, 1-(9)-10 - Begge er glykoproteiner på virusets overflate De fleste finnes i forskjellige fugleinfluensavirus Hemagglutinin binder virus til celler før virusintegreringen i cellene (virus er kun intracellulært patogen!), er dessuten viktigste antigene determinant Neuraminidase:frisetting av nydannet virus fra cellene 5

6 Overføringsmåte for influensa I naturen/dyreriket mest fækal-oral, stor virusutskillelse i avføringen. (Virusreseptorer i tarmkanal!). Influensavirus gir tarminfeksjon hos fugler med massiv fækal virusutskillelse. Smitte fra fugler til pattedyr ved forurenset vann og mat. Menneske til menneske: luftbåren, inhalasjon, men også kontakt (hender!). Stort interhumant smittepotensial. 6

7 Menneskesmitte med zoonotisk virus Vannfugler naturlig reservoar, men også høns har vært viktige smittekilder (godt kjent fra senere års H5N1-fugleimnfluensa) Nærkontakt med fugler, særlig fjærfe inhalasjon: dråpekjerner, dråper kontakt: direkte eller indirekte Nærkontakt med syke dyr (kjent familieutbrudd i Tyrkia) Inngangsport for infeksjon: slimhinner i Luftveier, spesielt øvre Conjunctiva GI traktus? 7

8 Sesonginfluensa Påregnelig i vintersesongen hvert år Vanligvis relativt små variasjoner fra år til år i omfang og alvorlighetsgrad Begrenset beskyttende immunitet i befolkningen, avhenger av hvor likt eller ulikt viruset er fra det som var i omløp foregående sesong Immunitet beror på a) antistoffer (vaksine gir antistoff) b) cellulær immunitet(lite v/vaksine) Gjennomgående små endringer i viruset sammensetning/oppbygging ( antigenic drift ) 8

9 Influensapandemier i nyere tid På og 1900-tallet omtrent 3 i hvert hundreår, men noen tettere: ( russerpandemien, først antatt H2N2,senere revidert til et H3-virus) og 1900: H3N8 (merk sjelden neuraminidase) (N8 fra slutten av 1800-tallet forsvant trolig tidlig på 1900-tallet og ble erstattet av N1 og N2 neuraminidasene) 1918, Spanskesyken, H1N1, 4 mill.døde (mange av sekundær bakteriell pneumoni, ikke så mye pga viruspneumoni) 1957, Asiasyken, H2N2, døde i løpet av 4 uker høsten 1957, men ikke preget av tilfeller med alvorlig respirasjonssvikt 1968, Hong Kong-syken, H3N2,antatt ca døde på verdens basis. (Mye sykdom også neste sesong) All pandemic strains are not created equal (Palese, Cell 2009) 9

10 Endring av influensaviruset, 1 Endring betyr at mottagelighet for infeksjon hos dyr eller mennesker generelt øker. Antigen drift, små trinn, punkt-mutasjoner, sekvensielle, møter delvis immun befolkning. Helt normalt! Rommer ikke pandemipotensial. 10

11 Endring av influensaviruset, 2 Antigent shift, større sprang i virusets egenskaper, møter derfor en lite motstandsdyktig populasjon. Skjer mye sjeldnere. ( Nye H el. N, eller evt.en reassortering) Reassortering (spesielt i dyrereservoaret), utveksling av 1 el.flere av de 8 RNA-segmenter hos infl. A mellom forskjellige virus, og oppbygging av et nytt virus viruset representerer typisk slik reassortering. 11

12 2009-viruset, reassorteringen Fra: Wang & Palese: Unraveling the mystery of swine influenza virus,cell, 2009;137,

13 Within patient mutering under sykdom A(H1N1)pdm09-viruset (=A/California/04/2009) viste i Norge mutering som endret virulensen, klinisk bedømt D222G-mutasjon i hemagglutininet, HA1, funnet første gang i Norge november 2009.(Samme i Ukraina.)(Kilander m.fl.,euro Surveill.2010, ref. i Fields 2013) Forekomst i Norge (publ.hungnes og medarb.,fhi,euro Surveill., Special Edition, March 2013, p.60-70)) 0/381 milde tilf 5/52 severe non-fatal 8/26 fatale tilf. (Tyder på sterkere α-2,3-affinitet?p.bj.) 4/5 tilf. med tidlig og sen virusisolasjon viste overgang fra villtype til mutantvirus under forløpet hos samme person. Funn både i øvre og nedre luftveier, men mest i BAL-prøver. Ingen epidemiologisk link mellom de norske tilfellene m/d222g, men hyppigere forekomst ved alder>40 år 13

14 Hemagglutinin (HA) viktig for virusets evne til å infisere celler HA bindes til sialinsyrereseptorer kjedet til galaktose på celleoverflaten Humane virus foretrekker typisk galaktose sialat α-2,6 reseptorer på luftveisepitel Aviære virus foretrekker galaktose sialatα-2,3 reseptorer på tarmepitel. (Husk at hos vadefugler er influensa tarmsykdom!) Kyllinger, griser og mennesker har både galaktose α-2,6 og -2,3 på luftveisepitel Hos mennesker mest galaktoseα-2,3-reseptorer i dype luftveier, α-2,6 i øvre/sentrale luftveier Conjunctiva: α-2,3-reseptorer Artsbarrieren 14

15 Hva kan mutasjon i hemagglutininet bety? Bindingssteder på luftveisepitel (og tarmepitel) = reseptorer er avgjørende for virustilhefting (og senere inntrenging i cellene) Én aminosyresubstitusjon i virusets hemagglutinin kan endre reseptoraffinitet og bindingsspesifisiteten! Påvist tidligere for et annet H1A1-virus enn 2009-viruset: Glycan microarray analysis of the hemagglutinins from modern and pandemic influenza viruses reveals different receptor specificities. J.Mol Biol. 2006; 355: Stevens et al.(palese s lab.) Erfart ved fugleinfluensa i Nederland ved H7N7-utbruddet i (Det ene tilfellet med fatal konsoliderende lungeinfeksjon fikk påvist et mutert virus.) 15

16 Hemagglutinin og virulens Hovedtyper kjent, men likevel stammevariasjon Grad av identitet sammenlignet med tidligere utbruddstamme(r) er viktig. Liten grad av identitet= antigent forskjellig hemagglutinin, det betyr mindre herd immunity, dermed lettere spredning og større epidemipotensial 16

17 Influensa Inntil senere år kun H1-H3 påvist i humane epidemistammer. 1. Spanskesyken Infl A, H1N1. 2. Asiasyken 1957, Infl A, H2N2. 3. Hong Kong influensa, 1968, Infl.A, H3N2 (fra fuglereservoar). Russland 1977, H1N1, lab smitte, uhell, få tilfeller (men kunne trolig hatt pandemipotensial) 17

18 18

19 Influensa, nyere virus Sør-Afrika 1961: H5H3 hos villfugl. (Ikke dokumentert humane tilfeller). USA, Fort Dix-epidemien, NJ, 1976 svineinfluensa H1N1, >200 alvorlig syke, 1 dødsfall; stoppet ved vaksinasjon? Interessant parallell til A(H1N1)Mexico Hong Kong 1997, hønseinfluensa H5N1. 18 verifiserte humane tilfeller, 6 døde. H5 til da ukjent som menneskeinfeksjon. Fryktet pandemi, men lite eller ingen interhuman transmisjon. Slaktet 1,5 mill høns og andre fugler for å stanse utbruddet. 19

20 Influensa, nyere virus 2: Hong Kong 1999, fugleinfluensa, H9N2, noen humane tilfeller Nederland 2003: fugleepidemi, H7N7, helt ny variant! (fra ender i starten). Humane tilf. mest som conjunctivitt, en del LVI, få NLVI(1 dødsfall,,veterinær, konsoliderende pneumonitt, mutantvirus,illustrerer reseptortemaet, også mer virulent i museforsøk). Slaktet 30 millioner broilere og høns.(belgia og Tyskland også litt berørt) Asia og mange land og fortsatt: fugleinfl.h5n1, de fleste humane tilf. etter kontakt med syk fugl, d.v.s. som i 1997 fortsatt lite interhuman smitte.ca 50% dødelighet. 20

21 Influensa, nyere virus 3: China 2013 (Shanghai og 3 nærmeste provinser): Februar 2013 dødsfall, 27 og 87 år, respirasjonssvikt Mars 2013 dødsfall, 35 år, respirasjonssvikt Mars 2013: nytt influensavirus kartlagt: H7N9 April 2013: flere tilfeller.pneumoni,ards,sjokk,etc. November , WHO: >130 tilf, 45 døde Forekomsten avtagende; tiltak mot live poultry markets Usikkert mht interhuman smitte, no evidence of sustained human-to-human transmission 21

22 Hemagglutinin (HA) viktig for virusets evne til å infisere celler HA bindes til sialinsyrereseptorer kjedet til galaktose på celleoverflaten Humane virus foretrekker galaktose sialat α-2,6 reseptorer på luftveisepitel Aviære virus foretrekker galaktose sialatα-2,3 reseptorer på tarmepitel. (Husk at hos vadefugler er influensa tarmsykdom!) Kyllinger, griser og mennesker både galaktose α-2,6 og -2,3 på luftveisepitel Hos mennesker mest galaktose α-2,3 i dype luftveier Conjunctiva: α-2,3-reseptorer Artsbarrieren Én mutasjon hos viruset kan endre bindingsspesifisiteten! 22

23 2009-pandemien Hvordan passer forløp/observasjoner med basisoppbygning og reseptoraffinitet? De som ble alvorlig syke eller døde opplevde konsoliderende pneumonitt og respirasjonssvikt. Illustrerer α-2,3 reseptoraffinitet, slik som ventet. Manglet PB1-F2, et protein som er markør for virulens (var + i 1918,1957 og 1968-virusene), suggesting a mild disease (Wang&Palese, Cell, juni 2009) Pro-apoptotisk effekt, medvirker til celledød i affisert vev. Interferonantagonist og andre cytokinforstyrrelser. De alvorligst syke og døde hadde lav gjennomsnittsalder sammenlignet med sesonginfluensa.(de hadde ikke opplevd H1N1- virus før!) Mange eldre hadde bare mild sykdom, passer med restimmunitet (trolig mest cellulær) etter tidligere gjennomgått H1N1-infeksjon, samtidig med et PB1-F2-negativt virus 23

24 Antivirale midler Indikasjon Profylakse Pre-eksposisjonell Post-eksposisjonell Behandling Medikamentgrupper Neuraminidase-hemmere Adamantaner, forstyrrer M2- protein Amantadin og rimantadin Ikke egnet til behandling grunnet resistensutvikling Muligens en plass i profylakse 24

25 Neuraminidasehemmere Hemmer frisetting av virus Zanamivir (Relenza ) Inhalasjon Intravenøst mulig, spes. produksjon Oseltamivir (Tamiflu ) kapsler/mikstur Monto AS. New England Journal of Medicine,

26 Behandling med neuraminidasehemmere Potensielt nyttig ut fra Virologiske studier (in vitro og dyr) Sesonginfluensa-erfaringer (beskjeden, men signifikant) Optimal dose og varighet ukjent Bivirkninger Gastrointestinale (doseavhengig) hyppigst for oseltamivir. Neuropsykiatriske, oseltamivir hos ungdom. Luftveisirritasjon/allergirelatert? v/zanamivir Sikkerhet til gravide uavklart Hva erfarte man i 2009? Intravenøs zanamivir nyttig på kritiske tilfeller (?) Hemmer ikke (hindrer ikke)dannelse av humorale antistoffer 26

27 Profylaktisk effekt av neuraminidasehemmer Meget slående i Nederland 2003, H7N7: Oseltamivir menes å ha hindret mange alvorlige infeksjoner Dokumenterte tilfelle med conjunctivitt og det ene fatale tilfellet hos personer uten profylakse. Generell profylaktisk effekt i utbruddsperioder påregnes. 27

28 Neuraminidasehemmere -resistensutvikling Påvist både ved sesong- og fugleinfluensa Så langt relativt lite problem, men sesonginfluensa viste betydelig oseltamivirresistens Én mutasjon i neuraminidase kan være tilstrekkelig for oseltamivir-resistens Ikke dermed kryssresistens med zanamivir som er mer mutasjonsrobust 28

29 Hva døde pasientene av i spanskesyken? Gamle publikasjoner vurdert på nytt. Obduksjonsfunn taler for at mange (de fleste?) døde av bakterielle pneumonier. Bakt.funn: de vanlige: pneumok.,h.infl., streptokokker; gule staf.<10% Patologifunn passer ikke med viral pneumonitt (som er typisk ved fugleinfl.) 29

30 Hva spådde eksperter i 2009? Influensaen forsvinner av seg selv, brenner ut epidemisk : ikke så sannsynlig Mild pandemi om noen mndr. (kanskje som Asiasyken): meget mulig (jfr mangel på PB1-F2- proteinet),men OBS for reseptoraffinitet i nedre luftveier, noen vil bli alvorlig syke Alvorlig pandemi etter forekomst av nye mutasjoner eller reassortering: tenkelig, men kanskje mindre sannsynlig enn en mild pandemi Ref.A.Osterhaus, ECCMID,Helsinki

31 Hva døde pasientene av i 2009? Hovedtrekk: konsoliderende viruspneumonitis, nettopp det man kunne frykte ved α-2,3 reseptoraffinitet Respirasjonssvikt og organkomplikasjoner, en følge av viruspneumonitten Sekundære bakterielle infeksjoner, men ingen hovedsak I noen tilfeller viktig kompliserende grunnsykdom (hjerte o.a.) 31

32 Når får vi en ny pandemi? Med et konvensjonelt pandemisyn neppe før om år.men: H1N1/2009-pandemien var en overraskelse for ekspertene.derfor: Kanskje H2 som ikke har vært i omløp siden 1968 er kandidat for en tidligere pandemi? ( receiving more attention,ref.fields 2013) Med annen hemagglutinin- og neuraminidasesammensetning enn vanlig kjente epidemiske virus er tidsperspektivet uforutsigelig. Alvorlig fugleinfluensabasert pandemi forutsetter virus med normal interhuman smitte og i tillegg α-2,3 reseptoraffinitet. 32

33 Hvilke forberedelser gjør vi? Pandemiplaner nasjonalt, lokalt og i sykehus må foreligge som beredskaps-grunnlag (senger, intensivkapasitet,etc) Vaksinekontrakter bør være fremforhandlet Alle nye og uventede influensavirusfunn må kartlegges på H- og N-sammensetning og reseptoraffinitet Medikamentberedskap, spesifikke og uspesifikke midler Utstyr til prøvetaking og analyse 33

34 Vernetiltak for HCW under pandemi Isolater vil være knapphetsressurs, man må lære seg arbeid under kohortisolering Kirurgisk munnbind eller åndedrettsvern (P3-maske)?, differensiert praksis ( aerosoldannende prosedyrer eller ikke?). Forskningspublikasjoner med noe vekslende konklusjon. Undersøkelser tyder på noe nedsatt smittesikkerhet ved kirurgisk munnbind sammenlignet med P3-maske.P3-maske ved bronkoskopi, suging i luftveier og evt. andre aerosoldannende prosedyrer? P3-masker vil bli knapphetsvare! 34

35 Er influensavaksine nyttig? Bredt presseoppslag februar 2007: Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Ref. Cochrane 2004 (Demichelli V.) Liten effekt hos friske voksne Reduserer sykdomsrisiko med 25% Kan regne med å vinne en halv arbeidsdag sammenlignet med uvaksinerte 35

36 Hvorfor tilby/anbefale helsepersonell influensavaksine? Hindre smitteoverføring til pasienter (Cochrane 2013: ikke reasonable evidence for vaksinasjon av HCW i eldreinstitusjoner. USA: J.Am,Geriatr.Soc 2009: 20% mortalitetsreduksjon blant beboere, 40% lavere sykefravær blant ansatte) Beredskapshensyn (Nytte sannsynliggjort: Madhun,AS, Vaccine 2010,29, , pandemivaksinen) Helsegevinst for den enkelte (Helsepersonell er nølende! Frykt for bivirkninger. Allergi. Usikre på effekten. Sunt å få influensa av og til.bedre cellulær immunitet etter naturlig infeksjon,dvs mulig svak cellulær beredskap hos vaksinerte i relasjon til pandemisk utbrudd. Se: Haneberg et al. Tidsskr.2013, ) Positiv kostnad/nytte-effekt ( Ledelsen ute etter å spare penger ) Hva legges til grunn? Nasjonale betalingssystemer? 36

37 Er det kostnad/nytte-effektivt å anbefale arbeidsføre voksne influensavaksine? Effectiveness and Cost-Benefit of Influenza Vaccination of Healthy Working Adults, Bridges & al.: JAMA 2000,284, Vaksine og placebo gitt til ca 600 personer i hver gruppe to sesonger etter hverandre. Dobbel-blind-studie,men 56% av de vaksinerte (som svarte) gjettet riktig på hva de hadde fått. Første sesong: flere sykefraværsdager hos vaksinerte pga inflenzalike illness (ILI) Andre sesong: flere sykefraværsdager hos vaksinerte Men: Influensavirus-bekreftet sykdom lå lavere i vaksinerte gruppe begge år, første sesong ikke signifikant, 2.sesong (med god match mellom vaksine- og utbruddsstamme) 86% beskyttelse Omtrent i 1 av 10 sesonger treffer vaksinetyper dårlig med utbruddstype. A good match between vaccine and circulating viruses betyr at influensavaksinasjonen kan gi substantial health benefits by reducing rates of ILI, physician visits,and work absenteeism Helsearbeidere(HCW) skulle ikke ventes å ha dårligere effekt! (egen komm.) 37

38 Vaksinasjon nytter Pandemivaksine Kan ikke forutsi hvilket virus man får i en ny pandemi Problem: få frem nok i tide etter utbrudd og viruskarakterisering Fremstillingsmåte: egg eller cellekultur Bredtvirkende, mot conserved portions av hemagglutinin? Universell influensavaksine (Men:Vil antistoffene treffe antigenet? Strukturelle tilgjengelighetsproblemer på viruset.) Bruk av evt. adjuvans? Sparer antigen og forsterker effekt 38

39 Hva var årsak til narkolepsi etter Pandemrix? Én forklaring: kontaminert skvalen (Fremstilt fra hailever,inneholdt små rester av haileverprotein.binding av dette til sentrale strukturer for søvnregulering?) Ny publikasjon: Science Translation Medicine, 18.desember 2013,vol 5, 216,1-13. CD4+ T Cell Autoimmunity to Hypocretin/Orexin and Cross- Reactivity to a 2009 H1N1 Influenza A Epitope in Narcolepsy,De la Herrán-AritaAK et al. (E.Mignot s gruppe ved Stanford). Hypocretin, hormon(peptid) produsert av neuroner i hypothalamus, regulerer vår våkenhet. Strukturer i p(h1n1)2009 viktige faktorer? I China large rise in childhood-onset cases associated with the ph1n1 outbreak, but independent of vaccination.forløpet av epidemi og vaksinasjonsgjennomføring i Europa (is) complicating interpretation.(de la Herrán- Arita et al.) 39

40 Narkolepsi og influensa/vaksinasjon, 2 Er det et spørsmål om immunologisk molecular mimicry? (G.Vogel: Swine Flu Connection provides Clues about Narcolepsy, Science 20.desember 2013, vol 342,1430) It is still unclear whether H1N1 flu alone might trigger narcolepsy. Egen komm.: hva med encephalitis lethargica etter spanskesyke som også var H1N1-virus-sykdom? Kan det ha vært proteinfragmenter i Pandemrix som har lignet på eller forsterket molecular mimicry? Genetiske faktorer er avgjørende (en bestemt HLA-DQ haplotype hos 98% av individer med hypocretinmangel og narkolepsi). Pandemrix: narkolepsi ca 1 pr vaksinerte. 40

41 Noen epidemiologiske og kliniske poenger Smitte med nye typer zoonotiske influensavirus er sjelden, men vil oppstå og innebære alvorlig sykdom, høy dødelighet og stor belastning i sykehus Nærkontakt med sykt dyr kreves i starten, videre interhuman smitte variabel/uforutsigelig Høyspesialisert viruskarakteristikk er krevende, men nødvendig Tidlige epidemiologiske opplysninger vesentlig Effekt av antivirale midler i utgangspunkt usikker Vaksineutvikling tar p.t. påregnelig 6 mndr. Nye rutiner og råd vil komme i takt med ny kunnskap, men gjør hjemmeleksen i god tid! 41

42 Budskapet blir Influensavirus kan ikke utryddes Den største trussel ligger i zoonotiskoppståtte virusvarianter (antigen ulikhet fra tidligere virus, reseptoraffinitet, virulensprotein) Nye større utbrudd (pandemier) er i betydelig grad uforutsigelige Nye antivirale midler ønskes utviklet Vaksine virker, men tempo-og kapasitetsproblem ved pandemier Helsevesenet bør ha klare beredskapsplaner 42

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest

Detaljer

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus 1918 Hva? Hvordan? Hvorfor? Disposisjon Om pandemier Om viruset Om hva vi er bekymret for Om hva vi blir syke av

Detaljer

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende

Detaljer

Virulensmekanismer hos virus Antivirale midler

Virulensmekanismer hos virus Antivirale midler Virulensmekanismer hos virus Antivirale midler PBM 336-2005 Siri Mjaaland Sykdomsfremkallende virus De mest prevalente infeksiøse sykdommene særlig i u-land er virussykdommer (vanskelig å behandle) De

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 8 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,

Detaljer

Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv

Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv Bjørn G. Iversen (overlege) Synne Sandbu (overlege) Hanne Nøkleby (divisjonsdirektør) Anne Wenche Lindboe (prosjektleder)

Detaljer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte

Detaljer

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Rapport Tid Torsdag 13.1.2011 kl. 11.00 Innhold Statusrapport om influensasituasjonen. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet,

Detaljer

Virus- og prionsykdommer. PBM233 Mikrobiologi 08.02.2005 Siri Mjaaland

Virus- og prionsykdommer. PBM233 Mikrobiologi 08.02.2005 Siri Mjaaland Virus- og prionsykdommer PBM233 Mikrobiologi 08.02.2005 Siri Mjaaland Oppsummering Mange ulike virus 6000 arter enorm diversitet Virus parasitt på cellenivå avhengig av levende celler for replikasjon.

Detaljer

Rapport om vedvarende bruk av profylakse mot influensa A(H1N1) til helsepersonell, 14. august 2009

Rapport om vedvarende bruk av profylakse mot influensa A(H1N1) til helsepersonell, 14. august 2009 Rapport om vedvarende bruk av profylakse mot influensa A(H1N1) til helsepersonell, 14. august 2009 Rapport Tid Torsdag 14.8.2009 Innhold Råd om tilbud om vedvarende bruk av profylakse mot influensa A(H1N1)

Detaljer

Spørsmål og svar om influensa og influensavaksinasjon

Spørsmål og svar om influensa og influensavaksinasjon Spørsmål og svar om influensa og influensavaksinasjon Hvordan kan jeg unngå å smitte andre med influensa? Spørsmål om hvordan man kan unngå å smitte andre, hvor lenge man er smittefarlig og hvor lange

Detaljer

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1)

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Kine Willbergh og Hilde Bakke Avdeling for vaksine Vaksinedagene 7.-8. september 2006 1 Disposisjon Influensavaksiner, ulike typer» Levende, svekket vaksine

Detaljer

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon Svineinfluensa Og Vaksine En informasjon Informasjon om svineinfluensa vaksinen: Oppdatert søndag 25/10-09 Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot pandemisk influensa. Det viktigste formålet med vaksineringen

Detaljer

Gravide og influensavaksinasjon

Gravide og influensavaksinasjon Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling

Detaljer

Influensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten

Influensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten Influensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksinasjon og immunologi Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Smittevernseminar,

Detaljer

Influensapandemien. Hva skjedde og hva har vi lært? Nettundervisning, 9. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Influensapandemien. Hva skjedde og hva har vi lært? Nettundervisning, 9. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Influensapandemien Hva skjedde og hva har vi lært? Nettundervisning, 9. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet 1 Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Virologi

Detaljer

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utbrudd av influensa på sykehjem Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Sesonginfluensa epidemiologi Utbrudd i sykehjem Varsling av utbrudd på sykehjem Anbefalinger Sesonginfluensa

Detaljer

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 25. juni 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 25. juni 2009 Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Tjueåttende statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Forrige rapport var 18.6.2009. Sendt til

Detaljer

Pandemi svineinfluensa beredskap siste nytt. Bjørn G. Iversen. Beredskapskonferanse, NSH Oslo 28. mai 2009

Pandemi svineinfluensa beredskap siste nytt. Bjørn G. Iversen. Beredskapskonferanse, NSH Oslo 28. mai 2009 Pandemi svineinfluensa beredskap siste nytt Bjørn G. Iversen Beredskapskonferanse, NSH Oslo 28. mai 2009 Hva skal jeg snakke om? Pandemi Svineinfluensa Beredskap Siste nytt Hva jeg skal snakke om Hva kommer?

Detaljer

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Smitteverndagene 2015 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling

Detaljer

Rapport om influensavirus A(H7N9) i Kina, 2014

Rapport om influensavirus A(H7N9) i Kina, 2014 Rapport om influensavirus A(H7N9) i Kina, 2014 Ferdigstilt Torsdag 6. februar 2014 Innhold Oppdatert orientering om sykdomstilfeller i Kina forårsaket av influensavirus A(H7N9). Innspill til rapporten

Detaljer

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Nytt fra Folkehelseinstituttet Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser

Detaljer

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 7. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 7. mai 2009 Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 7. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 7.5.2009 kl. 07.00 Tolvte statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Uke 50 2015-16. Influensasesongen 2015 2016. Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom

Uke 50 2015-16. Influensasesongen 2015 2016. Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom Influensasesongen 2015 2016 Influensaoverva king Uke 50 2015-16 Klinisk overvåking: Telefon: 21 07 66 43 E-post: msis@fhi.no Virologisk overvåking: NIC-Norway@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83

Detaljer

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling

Detaljer

Uke 7 2014-15. Influensasesongen 2014 2015. Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom

Uke 7 2014-15. Influensasesongen 2014 2015. Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom Influensasesongen 2014 2015 Influensaoverva king Uke 7 2014-15 Klinisk overvåking: Telefon: 21 07 66 43 E-post: msis@fhi.no Virologisk overvåking: NIC-Norway@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83

Detaljer

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge?

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Avdelingsleder Erik Thomassen Sikkerhetsdagene, Trondheim, 2. november 2010 1 Bakgrunn Fire pandemier på 1900-tallet, over 30 år siden

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009 Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009 Rapport Tid Mandag 4.5.2009 kl. 07.00 Niende statusrapport, som oppdaterer tidligere rapporter pluss oppsummerer litt fra rapport 6, 7 og 8 fra helga. Sendt

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Helseøkønomiskanalyse av skolestengning under en influensapandemi. Birgitte Freiesleben de Blasio Smitteverndagene, 22.04.2013

Helseøkønomiskanalyse av skolestengning under en influensapandemi. Birgitte Freiesleben de Blasio Smitteverndagene, 22.04.2013 Helseøkønomiskanalyse av skolestengning under en influensapandemi Birgitte Freiesleben de Blasio Smitteverndagene, 22.04.2013 Samarbeide YitingXue, PhDstudent Avdeling for biostatistikk, UiO Ivar Sønbø

Detaljer

Influensa Influensa er en svært smittsom virusinfeksjon forårsaket av influensavirus. Man kan skille mellom slags typer influensa hos mennesker;

Influensa Influensa er en svært smittsom virusinfeksjon forårsaket av influensavirus. Man kan skille mellom slags typer influensa hos mennesker; Influensa Influensa er en svært smittsom virusinfeksjon forårsaket av influensavirus. Man kan skille mellom slags typer influensa hos mennesker; Sesonginfluensa som kommer hver vinter. Den skyldes et virus

Detaljer

Influensavaksinasjon av helsepersonell

Influensavaksinasjon av helsepersonell Influensavaksinasjon av helsepersonell Hvorfor, utfordringer, suksesskriterier. Erfaringer fra Ringerike sykehus Katja Urwitz Iversen, Smittevernoverlege Influensavaksinasjon av personell ved Ringerike

Detaljer

Uke 46 2015-16. Influensasesongen 2015 2016. Klinisk overvåking

Uke 46 2015-16. Influensasesongen 2015 2016. Klinisk overvåking Influensasesongen 2015 2016 Influensaoverva king Uke 46 2015-16 Klinisk overvåking: Telefon: 21 07 66 43 E-post: msis@fhi.no Virologisk overvåking: NIC-Norway@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83

Detaljer

Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning

Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2010 Folkehelseinstituttets hovedoppgaver

Detaljer

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009 Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009 Rapport Tid Onsdag 6.5.2009 kl. 07.00 Ellevte statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Oppfølging av gravide etter H1N1 pandemien 2009 Lill Trogstad, Avdeling for vaksine, FHI 13.juni 2013 Tilbakeblikk 2009 Myndighetene har av beredskapshensyn tatt

Detaljer

Uke 11 2014-15. Influensasesongen 2014 2015

Uke 11 2014-15. Influensasesongen 2014 2015 Influensasesongen 2014 2015 Influensaoverva king Uke 11 2014-15 Klinisk overvåking: Telefon: 21 07 66 43 E-post: msis@fhi.no Virologisk overvåking: NIC-Norway@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,

Detaljer

Effekt av oseltamivir (Tamiflu ) ved profylakse og behandling av influensa implikasjoner for nasjonal beredskap mot pandemisk influensa

Effekt av oseltamivir (Tamiflu ) ved profylakse og behandling av influensa implikasjoner for nasjonal beredskap mot pandemisk influensa Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Effekt av oseltamivir (Tamiflu ) ved profylakse og behandling av influensa implikasjoner for nasjonal beredskap mot pandemisk influensa Rapport fra Kunnskapssenteret

Detaljer

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 19. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 19. mai 2009 Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 19. mai 2009 Rapport Tid Tirsdag 19.5.2009 kl. 07.30 Innhold Tjueandre statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse-

Detaljer

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar FIRM konferanse Bodø 25.08.13 Eigil Gulliksen Forsvaret Stamina Bryggeklinikken Disposisjon Kort om immunsvikt Immunsvikt og vaksinering generelt Immunsvikt

Detaljer

Nytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nytt om influensavaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nytt på influensavaksinefronten Erfaring med levende, nasal vaksine Influensavaksiner med adjuvans Helt nye influensavaksiner Levende,

Detaljer

Pandemier hva gjør myndighetene i dag?

Pandemier hva gjør myndighetene i dag? Bjørn Guldvog Pandemier hva gjør myndighetene i dag? Michael 2009;6:305 12 Pandemier har vært en av menneskehetens svøper opp gjennom historien. Svartedauen som herjet midt på 1300-tallet var en nasjonal

Detaljer

Sesonginfluensa vaksinasjon i norske sykehjem

Sesonginfluensa vaksinasjon i norske sykehjem Sesonginfluensa vaksinasjon i norske sykehjem Sandefjord, november 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, FHI Influensa Gjennomgått sykdom gir (livs)lang immunitet mot identisk virus Virus forandrer seg litt

Detaljer

INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM

INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM 1 Innholdsfortegnelse Forord.. 3 Influensa A(H1N1): Oppdatering om situasjonen i Norge 4 Områder berørt av influensa 6 Vaksine mot influensavirus

Detaljer

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 18. juni 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 18. juni 2009 Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 18. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 18.6.2009 kl. 06.00 Innhold Tjuesjuende statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Forrige rapport var 11.6.2009. Sendt til

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Statusrapport om svineinfluensa 29. april 2009

Statusrapport om svineinfluensa 29. april 2009 Statusrapport om svineinfluensa 29. april 2009 Rapport Tid Onsdag 29.4.2009 kl. 07.00 Fjerde statusrapport, som bare oppdaterer første og andre rapport. Det betyr at tiltak og vurderinger fra forrige rapport

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet 1 Situasjonen i Norge - Forekomsten av influensalignende sykdom som blir

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Oppdatert risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge våren 2007

Oppdatert risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge våren 2007 Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 16.02.07 Oppdatert risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge våren 2007 SAMMENDRAG VKM ga i 2006 to risikovurderinger

Detaljer

Risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge

Risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15.01.06 Risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge Sammendrag... 1 Oppdrag fra mattilsynet... 3 Innledning...

Detaljer

109 - ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV PANDEMISK INFLUENSA PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

109 - ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV PANDEMISK INFLUENSA PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 109 - ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV PANDEMISK INFLUENSA PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL Original versjon Nr.: 109 Etablert: 01.03.2008 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 2 INNHOLD 1. Innledning 2. Formål

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Pandemiplanlegging Revidering av planen, fylkesmannen og kommunenes rolle, massevaksinasjon

Pandemiplanlegging Revidering av planen, fylkesmannen og kommunenes rolle, massevaksinasjon Pandemiplanlegging Revidering av planen, fylkesmannen og kommunenes rolle, massevaksinasjon Smittevernkonferanse Hamar 23. oktober 2014 Bredo Knudtzen, seniorrådgiver avdeling for allmennhelsetjenester

Detaljer

Prioritert vaksinasjon i helseforetak og samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten

Prioritert vaksinasjon i helseforetak og samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Prioritert vaksinasjon i helseforetak og samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten 17.09.2007 Per Espen Akselsen Senter for smittevern Helse Bergen Vaksinering i kommunene og/eller i helseforetak?

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» «Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» Smittevernkonferanse i Telemark, oktober 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Sesonginfluensavaksine og pandemiberedskap. Kjersti Rydland, Avdeling for vaksine 13. juni 2013

Sesonginfluensavaksine og pandemiberedskap. Kjersti Rydland, Avdeling for vaksine 13. juni 2013 Sesonginfluensavaksine og pandemiberedskap Kjersti Rydland, Avdeling for vaksine 13. juni 2013 Innhold Sesonginfluensa sykdommens omfang og betydning Hvem bør vaksineres og hvorfor? Tilgjengelige vaksiner

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 20. juli 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 20. juli 2009 Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 20. juli 2009 Rapport Tid Mandag 20.7.2009 kl. 21.00 Innhold Tjueniende statusrapport, versjon b, som oppdaterer tidligere rapporter. Forrige rapport var 25.6.2009.

Detaljer

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Evenes og Tjeldsund kommuner

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Evenes og Tjeldsund kommuner PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Evenes og Tjeldsund kommuner INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...Feil! Bokmerke er ikke definert. BAKGRUNN...Feil! Bokmerke er ikke definert. Noen scenarier og tall...feil! Bokmerke

Detaljer

VAKSINE MOT HERPES ZOSTER. Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

VAKSINE MOT HERPES ZOSTER. Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt VAKSINE MOT HERPES ZOSTER Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Herpes zoster (helvetesild) Varicella zostervirus tilhører herpesvirusfamilien vannkopper (varicella zoster)

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Sykdom etter vaksinasjon betyr tidsmessig sammenheng også årsakssammenheng? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Sykdom etter vaksinasjon betyr tidsmessig sammenheng også årsakssammenheng? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Sykdom etter vaksinasjon betyr tidsmessig sammenheng også årsakssammenheng? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Alle vaksiner kan føre til uønskede hendelser Lokale reaksjoner Systemiske reaksjoner

Detaljer

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1 Prøve i mikrbilgi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.frsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1. Velg riktig alternativ (kryss av et rett svar) ttalt 3 peng a. En infeksjn innebærer at fremmede

Detaljer

Endelig referat fra møte i Influensapandemikomiteen

Endelig referat fra møte i Influensapandemikomiteen Endelig referat fra møte i Influensapandemikomiteen Tid: Mandag 28. februar 2005 kl. 10.00 13.00 Sted: Sosial- og helsedirektoratet, rom 206, Universitetsgata 2, ved St. Olavs plass Hovedsak: Rapporten

Detaljer

Kommer det snart vaksiner mot malaria og denguefeber? Bjørn Myrvang Kompetansesenter for import- og tropesykdommer, OUS, Ullevål

Kommer det snart vaksiner mot malaria og denguefeber? Bjørn Myrvang Kompetansesenter for import- og tropesykdommer, OUS, Ullevål Kommer det snart vaksiner mot malaria og denguefeber? Bjørn Myrvang Kompetansesenter for import- og tropesykdommer, OUS, Ullevål Malaria og dengue feber Verdens to viktigste myggoverførte infeksjoner I

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Resistens hos influensavirus2601 6

Resistens hos influensavirus2601 6 Tema Antibiotika og resistens MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel www Resistens hos influensavirus2601 6 Sammendrag Bakgrunn. Infeksjon med influensavirus kan forebygges og behandles med antivirale

Detaljer

Hensikt Sørge for at Nordlandssykehuset HF, Vesterålen, har en plan for å håndtere influensapandemi med bakgrunn i Nasjonal beredskapsplan.

Hensikt Sørge for at Nordlandssykehuset HF, Vesterålen, har en plan for å håndtere influensapandemi med bakgrunn i Nasjonal beredskapsplan. Bakgrunn... 1 Hensikt... 1 1. Generelt... 1 1.1 Katastrofeledelse... 2 1.2 Generelle tiltak... 2 1.3 Faseinndeling under pandemi beskrivelse av ulike faser fra WHO... 3 1.4. Lokale mål og tiltak... 4 1.4.1

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer