SMITTEVERNPLAN Søndre Land kommune DELPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMITTEVERNPLAN Søndre Land kommune DELPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA"

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN Søndre Land kommune DELPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Utarbeidet i samarbeide med Samfunnsmedisiner/kommuneoverlege Olav Brunborg Gjøvikregion Helse og Miljøtilsyn iks Tilrettelagt for Søndre Land kommune ved kommuneoverlege Jens A. Mørch versjon III, (erstatter versjon II) Der pesta nytta sopelimen, døyde alle. Berre der ho nytta riva var det håp om at ein eller annen overlevde Th. Kittelsen

2 INFLUENSAPANDEMIPLAN - 09 Forord Kommunen har en overordnet Smittevernplan, hjemlet i Lov om smittsomme sykdommer. Plan og strategi for å håndtere en omfattende influensa epidemi, såkalt pandemi, inngår som del av den. I våren 2009 oppstod en ny influensa type A(H1N1) Den ble populært kalt svineinfluensa, i det den ansees å være en krysning av et kjent virus som forårsaker influensa hos svin, og influensavirus som har menneske som mål. Dermed oppstod en influensavirustype som verden og dermed immunforsvaret vårt ikke hadde sett maken til. Dermed spredte viruset seg med stor hastighet over store deler av verden og fikk status som Pandemi. Helsemydighetene sentralt og lokalt ble dermed utfordret til å hente fra, Pandemiplanene, og oppgradere disse til en selvstednig delplan tilpasset den aktuelle situasjon. Den bygger på veiledere og nasjonale planer som er utgitt av FHI og helsedirektoratet. Gjøvikregionens kommuneleger har et tett samarbeide, organisert under Gjøvik regionen Helse og Miljøtilsyn iks. De forsøker å bygge opp et mest mulig ensartet planverk innenfor Smittevern, og siden Helse og sosial beredskap. Denne planen bygger på versjon for Gjøvik utarbeidet av kommuneoverlege og samfunnsmedisiner Olav Brunborg. Det er gjort justeringer relevant til kommunens egenart. Denne planen er bygd opp i 3 deler pluss vedlegg. Den første delen, del I, inneholder faglig informasjon og statlige føringer. Kommunens egne tilpasninger foreligger i del II. Del III vil vise til de enkelte tjenesteområdenes kontinuitetsplanlegging, innbefattet krise- og bemanningsplaner. Del I er gjort såpass omfattende fordi forholdene som er omtalt der er nødvendig bakgrunnsinformasjon for de tiltak og prioriteringer som er omtalt i den kommunale planen. Planen tar utgangspunkt i Nasjonal Pandemiplan (versjon 3.0) som er et generelt planverk. Erfaringsmessig vil forutsetninger for håndtering av en faktisk pandemi endre seg i forløpet. Den lokale pandemiplan skal imidlertid ha en almen gyldighet, uberoende på den enkelte influensas egenart. Utformingen skal imidlertid gjøre det enkelt å justere deler av planen. De deler av planen som er spesifikke for pandemien med Nye Influensa A(H1N1) populært kalt svineinfluensa står i kursiv... Plandokumentet skal godkjennes politisk, men Kommuneoverlegen forutsetter administrative fullmakter til å oppdatere planen fortløpende, i hht til gjeldende retningslinjer og forskrifter. Innholdet i planen er allerede iverksatt på en rekke områder. Hov Jens A. Mørch Kommuneoverlege 2

3 REGISTER DEL I Side 1. INNLEDNING FAGLIG BAKGRUNN Om influensaviruset Defnisjon Sykdom og forløp Smittespredning, Komplikasjoner og risikogrupper 1.2. Pandemi Pandemifaser Pandemiscenarier Middelscanriet Dødlighet 1.5. Forebygging og behandling STATLIGE FØRINGER Legemiddel- og utstyrsberedskap Aktører, roller og ansvar Aktører innenfor helse- og omsorgssektoren 2.3. Prioriteringer ved bruk av antivirale midler og vaksiner Nytte-/kostnadsrelasjoner 3. ANTIVIRALE MIDLER BRUK, BEHANDLINGS- STRATEGIER OG PRIORITERINGER Strategi: Behandling av sykdom Strategi: Sekundærprofylaktisk bruk VAKSINE STRATEGIER OG PRIORITERINGER Samlet oversikt over prioriterte grupper for vaksine ELEKTRONISK VAKSINASJONSREGISTER SYSVAK BESKYTTELSE AV SMITTEEKSPONERT HELSEPERSONELL. 17 DEL II 7. KOMMUNENS PANDEMIPLAN Lovgrunnlag Ansvar, rapporteringslinjer og mekanisme for forankring i kommunens ansvarlige ledelse Organisering 3

4 Informasjons- og kommunikasjonstiltak 7.3. Samfunnsmessige behov Samarbeid med sykehuset Interkommunalt samarbeid Bemanningsplaner Tiltak ved overdødlighet Mottak, diagnostisering, behandling Allmennlegetjenesten Legevakt Psykososial støtte Utvidet sykehjemskapasitet Forebygging, lagring av legemidler og vaksine Vaksine og vaksinasjon Medikamentell forbygging og behandling Hygienetiltak 7.7. Restriksjoner Ikke kommunale tjenester Ikke-kommunale ressurser 25 DEL III 8. DE ENKELTE TJENESTEOMRÅDER. 26 Vedlegg. Vedlegg 1: Lover og forskrifter. Vedlegg 2: Ordliste. Vedlegg 3: Håndvaskveileder - plakat Vedlegg 4: Hygieneveileder - plakat 4

5 DEL I 1. INNLEDNING FAGLIG BAKGRUNN 1.1. Om influensaviruset Definisjoner: Influensa er en sykdom forårsaket av et eller flere virus med fellestrekk mht form, og sykdomsframkallende evne, og har betegnelsen influensavirus. Det er 2 hovedvarianter av viruset som har betydning for mennesker, A og B. A gir de alvorligste sykdomsbildene og i den videre sammenhengen i planen snakker vi om A- influensa. En tredje variant, C, er uten betydning for epidemier og pandemier. Det må skilles mellom Sesonginfluensa og Pandemisk Influensa. Sesonginfluensa er en årlig foreteelse, med global utbredelse og varierende alvorlighetsgrad, og som det produseres vaksine mot fortløpende. Det påregnes en viss dødlighet av denne, eller komplikasjons til denne, i størrelsesorden faktisk ca 1000 hvert år. Pandemisk influensa representerer et nytt virus, som verken immunologisk eller vaksinasjonserfaring beskytter mot, og som dermed har et dramatisk, og i hvertfall i tidlig fase - uforutsigelig potensiale mht sykelighet og dødelighet. Influensaviruset klassifiseres etter to molekyler i overflatestrukturen, H for hemaglutinin og N for nevraminidase. Ulike varianter av hver av disse er utstyrt med numre og det kan forekomme forskjellige kombinasjoner av disse. Innenfor hver av dem er det dessuten ulike genvarianter. Forenklet kan man si at H-egenskapen gjør at viruset kommer inn i cellene. Der formerer de seg ved hjelp av cellens arvestoff. N- egenskapen gjør deretter at de nye virus sprenger cellen slik at de spres ut i kroppen for å angripe nye celler. fig 1. Virusets oppbygging Influensaviruset er med andre ord et ustabilt virus i stadig endring. Når endringene skjer innefor tidligere kjente H og N kombinasjoner, fremkaller de større eller mindre lokale epidemier, sesonginfluensaer, som nesten alltid kommer i vinterhalvåret. Ved sesonginfluensa er ikke viruset endret mer enn at en større eller mindre del av befolkningen har vært smittet tidligere med et virus som ligner og dermed ervervet varierende grad av immunitet. Det må likevel produseres nye vaksiner hvert år, som bygger på årets dominerende stammer, for å gi risikogruppene (s.d) best mulig beskyttelse Symptomer og forløp: Influensasykdom har en rekke karakteristiske trekk, men til dels sterkt varierende grad av alvor og komplikasjonsfremkallende evne. Dødeligheten vil derfor også 5

6 variere, men årlig dør ca 1000 mennesker som følge av influensa og influensarelaterte komplikasjoner. De typiske symptomene ved influensa er plutselig høy feber, frysninger, hodepine, muskelsmerter og etter hvert økende luftveissymptomer med hoste. Ukomplisert influensa varer 7 10 dager. Inkubasjonstiden ved influensa er svært kort, 1-3 dager og en person er smitteførende fra 1-2 dager før vedkommende blir syk og inntil en uke ut i sykdomsforløpet. Sykdomsgrad - og smittsomhet er direkte relatert til mengden virus i kroppen Smittepredning Smittespredning skjer ved dråpesmitte dvs hosting/nysing sender virusladede dråper ut i luften, der det kan inhaleres av personer i nærheten. Hender ansees for en viktig smitteformidler, dersom man berører kontaminerte flater, og så fører så dette i berøring med egne luftveier. Det finnes også smittespredning fra personer som blir smittet, men som ikke utvikler sykdom Komplikasjoner og risikogrupper Influensa-sykdom innebærer en risiko for komplikasjoner. Det kan være en direkte følge av selve influensaviruset, slik som lungebetennelse, men vanligst er at det legger til rette for alvorlige bakterieinfeksjoner i luftveiene. Lungekomplikasjoner og hjertesvikt opptrer hyppigere hos personer over 65 år og hos personer med kronisk hjerte- og lungesykdom og diabetes. Dette er målgruppen for den årlige vaksinasjonen. I 2009 pandemien med influensavirus A (H1N1), er gruppen utvidet til å inkludere gravide, nyresyke og personer med respirasjonsproblemer som følge av grov overvekt eller nevrologisk sykdom I de gruppene frykter man en viss overhyppighet av komplikasjoner og dødelighet. Det kan se ut som eldre faktisk er mindre utsatt under 2009 pandemien, og det spekuleres i om det likevel foreligger noen grad av immunologisk hukommelse hos disse fra tidligere pandemi. Derfor vil denne gruppen bli tilbudt vaksine først ved en evnt generell massevaksinasjon, dersom det må gjøres prioritering pga begrenset tilgang på vaksine.. Tabell 1: Risikogrupper som bør få tilbud om influensavaksine omfatter: Sesonginfluensa Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet. Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsresistens Voksne og barn med kronisk nyresvikt Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2) Pandemisk influensa Voksne og barn med kroniske luftveissykdommer (inkludert astma), spesielt personer med nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens Voksne og barn med kronisk nyresvikt Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2) 6

7 Beboere på alders- og sykehjem Gravide Personer som er 65 år eller eldre Personer med nedsatt mekanisk ventilasjonskapasitet pga ekstrem overvekt eller kronisk, alvorlig nevrologisk sykdom Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon (høyt trykk i lungekretsløpet) Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon (høyt trykk i lungekretsløpet) 1.2. Pandemi. En pandemi betyr en verdensomspennende epidemi med en smittsom sykdom med et smittestoff (virus, bakterie) som har en nyoppstått egenart som gjør at befolkningen har lite eller ingen immunologisk beredskap mot den.. Med flere års mellomrom oppstår imidlertid helt nye H og N varianter/kombinasjoner. De er ukjente for kroppen og ingen mennesker har opparbeidet immunitet. Da Amerikansk lasarett under Spanskesyken oppstår en influensapandemi. De kommer vanligvis med års mellomrom og man kjenner til 18 pandemier siden 1500-tallet. Den alvorligste var Spanskesyken Den krevde minst 40 millioner menneskeliv, men ved alle influensaepidemier, også sesonginfluensa, er det en overdødelighet. Ved en middels kraftig sesonginfluensa regner man med en overdødelighet i Norge på inntil 1000 personer. Ved de to andre pandemiene i forrige århundre, Asiasyken i 1957 og Honkong-influensaen i er dødstallen oppgitt til hhv (0,59 pr innbyggere eller 1-2 av de som ble syke) og (0,74 pr 1000 innbyggere eller 2-3 av de som ble syke) Det har vært to sterke indikasjoner på at en pandemi var nær forestående. I historisk sammenheng har det sjelden gått så lang tid mellom to pandemier som det er fra den siste, Hongkong-syken, og frem til i dag. Fugleinfluensaen Influensa A(H5N1) hadde potensiale for Pandemi, og gav et viktig insitament for å utvikle et omfattende planverk Nasjonal Pandemi plan som foreligger i versjon 3.0 og som forventes revidert i løpet av Den er grunnlaget som lokale pandemiplaner skal bygge på. En pandemi blir ikke bare en utfordring for de som blir syke og for helsetjenesten. Konsekvensene av et høyt antall samtidig syke, fører til at hele samfunnet rammes og viktige samfunnssektorer kan få betydelige driftsproblemer. Det er derfor viktig at planverket vektlegger kontinuitetsplanlegging strategier for hvordan opprettholde drift av i hvertfall samfunns kritiske funksjoner slik at samfunnet er best mulig forberedt på det som vil komme 1.3. Pandemifaser. Verdens helseorganisasjon (WHO) har inndelt influensapandemiene i 6 faser: 7

8 Fase 1 ingen nye virus. Overordnet mål: Styrke pandemiberedskapen globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Fase 2 nytt virus hos dyr. Overordnet mål: Minimere risikoen for smitte til mennesker og sikre rask og koordinert informasjon hvis det skulle skje. Fase 3 smitte til mennesker. Overordnet mål: Sikre rask karakterisering av nytt virus og tidlig oppdaging, rapportering og respons på nye tilfeller. Fase 4 begrenset smitte mellom mennesker. Overordnet mål: Begrense utbredelse til nytt virus eller forsinke spredning for å vinne tid til forberedelse, inkl. vaksineutvikling Fase 5 økende, men ikke svært smittsomt. Overordnet mål: Maksimere tiltak for å begrense eller forsinke spredning for om mulig hindre pandemi Fase 6 pandemi. Overordnet mål: Minimere innvirkningen av pandemien Pandemiscenarier. Man har i flere år ventet på en mulig og i tilfelle svært alvorlig pandemi med fugleinfluensaviruset H5N1, men det har hittil ikke utviklet seg slik at det smitter mellom mennesker. De som er blitt syke er smittet fra fjærkrebestander og dødeligheten har ligger på over 50%. Rapport fra WHO ( ) viser 404 registrerte tilfeller blant mennesker, av de er 254 døde. Man regner med at de mutasjoner viruset må gjennomgå før det kan gi en pandemi, vil medføre en betydelig svekkelse av alvorlighetsgraden og dermed av dødeligheten. 25.april 09 erklærte imidlertid WHO at det var oppdaget en helt ny virusvariant i Meico, H1N1, nå kalt nye influensa A, som stammet opprinnelig fra svin, men som har krysset seg med influensavirus som lettere angriper mennesker, og som dermed smitter også mellom mennesker. Smitten har trolig oppstått i løpet av mars-april, og det er i løpet av den første uken etter erkjennelsen registrert syke i mange land. Fra helsemyndighetene nasjonalt og internasjonalt regnet man med et virusspredningen ikke ville la seg stanse og at man stod ved starten på en pandemi erklærte WHO at verden nå var i pandemi fase 6. Den nasjonale pandemiplanen har beregnet 3 mulige scenarier for en pandemi, basert på oppsummering i en rapport fra den britiske vitenskapelige pandemikomiteen, men understreker at det knytter seg usikkerhet til dem. Den beskriver utførlig det de kaller Middelsscenariet Middelsscenariet. Modellen er basert på modellen i den britiske pandemiplanen, med en rask stigning og en topp i uke 6-7. Formen på kurven er lik for alle variablene som måles. 70 % av tilfellene opptrer i løpet av 8 uker og 99 % i løpet av 15 uker. I toppuken vil 22 % av tilfellene opptre. 50 % av befolkningen blir smittet 8

9 50 % av de smittede blir syke (altså 25 % av befolkningen blir syk) Sykdomsvarighet 7-10 dager. Inkubasjonstid en til fire dager, mest sannsynlig to eller tre dager. Smittsom periode fire til fem dager (lenger for barn og immunsvekkede pasienter) De ulike scenariene er fremstilt grafisk i 2 figurer, en for antall nye syke i løpet av første pandemibølge og en for antall personer som er syke til enhver tid i samme periode Omfattende Middels Liten Antall nye syke Uke Figur 1. Antall nye syke personer (insidens) i Norge i løpet av en pandemi, fordelt på 15 ukers varighet, ved tre ulike angrepsrater (15, 25 og 50 %) Omfattende Middels Liten Antall nye syke Uke Figur 2. Andel av befolkningen som til enhver tid vil være syke (prevalens) i Norge i løpet av en pandemi, fordelt på 15 ukers varighet, ved tre ulike angrepsrater (15, 25 og 50 %) og en gjennomsnittlig sykdomsvarighet på 10 dager. Estimatene og kurvene beskriver kun antatt første pandemibølge. Fra Spanskesyken har man erfaring for at pandemien utviklet seg i flere bølger. Beregninger knyttet til flere bølger er ikke foretatt fordi usikkerheten om eventuelt når og hvordan de utvikler seg er for stor Dødelighet. Det er ikke mulig å anslå hvilken dødelighet som vil være mest sannsynlig ut i fra det vi vet i dag. Historiske data har vist at en pandemi kan medføre en dødelighet fra 0,1 % (asiasyken) til 1,1 % (spanskesyken). Det er ingen direkte sammenheng mellom angrepsrate og 9

10 dødelighet. Spanskesyken skilte seg ut i ekstrem grad ved høy angrepsrate og høy dødelighet, mens asiasyken var svært smittsom og hadde høy angrepsrate, men lav dødelighet. En dødelighet på 0,1-1,1 % av de syke, kan ved middelscenariet medføre dødsfall. Alvorlighetsgraden ved svineinfluensaen synes mildere enn opprinnelig fryktet. Blant registrerte syke er dødeligheten pr på 6,6 o/oo i gjennomsnitt, men dødstallene fra Meico trekker opp, de er betydelig høyere enn i andre land. Man har ikke sett tilsvarende i andre land, og i Europa ser dødeligheten til å være litt lavere enn ved sesonginfluensa. Både i USA og Canada ligger dødeligheten på ca 1 o/oo av de syke. Viruset er foreløpig umodent og det knytter seg usikkerhet til hvordan det vil utvikle seg, 1.5. Forebygging og behandling. Vaksine. Vaksinasjon er det mest effektive forebyggende tiltaket. Pga. virusets stadige endringer produseres ny vaksine for hvert år (sesong influensa). Ved en pandemi står man overfor et helt nytt virus, som er helt ukjent for immunforsvaret. Vaksineproduksjonen kan ikke startes før man har identifisert virusegenskapene, og med dagens teknologi regner man med det vil gå ca 6 måneder fra da av til man har produsert en effektiv vaksine for markedet. Det betyr at man ikke har tilgjengelig vaksine ved begynnelsen av en pandemi og at det vil være en knapphetsressurs i starten etter at man har produsert de første dosene. Man kan heller ikke si noe sikkert om vaksinens effektivitet før den har vært i bruk. Man er nå kommet langt internasjonalt med utvikling av såkalt prepandemivaksine som skal ha effekt overfor ventete virusstammer. Influensa A, H1N1, er imidlertid en helt uventet virusstamme og det foreligger ingen prepandemivaksine. (se eget kapittel) Pandemivaksine vil som regel være svært lik sesonginfluensavaksine, slik at man ikke forventer flere bivirkninger ved denne enn ellers. Utprøvningstiden vil imidlertid være kortere, slik at det vil være særskilt overvåking av bivirkninger, spesielt i massevaksineringens første faser. Vaksinering mot pandemisk influensa antas å kreve minimum 2 doser, for å gi nødvendig immunologisk respons. Medikamenter - Antiviralia. Tamiflu (oseltamivir) begrenser virusets evne til å formere seg og begrenser med det virusets sykdomsskapende evne. Den kan gis til risikopersoner som er blitt usatt for en sikker eller vedvarende smitteeksponering, for å bremse viruset før den rekker å forårsake sykdom. Den kan og gis helt i begynnelse av sykdomsutbrudd, men effekten forutsetter behandlingsstart helst innen 24t, og senest innen 48t fra symptomstart. Det er noe faglig dissens om hvor terskelen for bruk på personer utenom risikogruppene skal være. Relenza (zanamivir), er også virksomt, men siden det er et inhalasjonspreparat som kun virker på luftveisslimhinnen er det mindre effektivt. For personer som ansees å trenge antiviral behanlding, men der en vurdert risiko ved bruk av Tamiflu overstiger nytteverdien f.eks forebyggende behandling til smitteeksponerte gravide før symptomer, vil Relenza være et alternativ. Det gjelder de samme kravene til tid for behandlingsstart som for Tamiflu. Bakteriekomplikasjonene, oftest lungebetennelse, som kan følge ut i forløpet av en 10

11 influensa, behandles med antibakterielle midler (antibiotika). Dessuten kan ulike medikamentelle og tekniske behandlingsprosedyrer bli aktuelle ved ulike alvorlighetsgrader og komplikasjoner, mange av dem vil kreve innleggelse i sykehus. Resistens er observert hos noen virusstammer (f.eks influensaviruset som forårsaket sesonginfluensaen ), men ikke overfor pandemiviruset. H1N1. Man frykter at ukritisk bruk av Tamiflu kan føre til resistensutvikling, slik at man dermed kan bli stående uten medikamentelle behanldingsalternativer. I forbindelse med InfluensaA(H1N1), og bruk av Tamiflu som rent profylaktisk (forebyggende) tiltak til helsepersonell, er det enighet (brev fra statens Folkehelseinsitutt- FHI ) om at dette ikke er indisert, med mindre det er vurdert å foreligge en reell risikosituasjon. Isolasjon og hygienetiltak : I tiden før pandemien er utbredt, vil det være hensiktsmessig å hindre eller forsinke smittespredning gjennom aktive tiltak som isolering, og omfattende smitteverntiltak hos behandlende personale. Når pandemien er etablert, vil isolasjon være uten hensikt. Det vil likevel være en sentral del av rådgivningen, at syke skal begrense sin kontakt med andre for å unngå å smitte (arbeidsplasser, skoler, barnehager). Dette vil være en faktor i sykefraværsbelastningen, men samtidig vesentlig i det å forsøke begrense antall samtidige syke/smittede. Hygienetiltak. Skjerpet hygiene med grundig håndvask (såpe og vann) og hoste/snyte hygiene vil alltid være hensiktsmessig, mht å begrense personlig eksponering for, eller bidrag til spredning av smittepartikler. Spritvasking av kontaktflater på offentlige steder er viktig. Spritvasking av hender bør imidlertid forbeholdes situasjoner der vanlig håndvask ikke er gjennomførbart, eller ved situasjoner der det har vært kontakt med smittebærende materie. For de som skal pleie syke,-både helsepersonell og pårørende, er skjerpede hygiene tiltak spesielt viktig. Det vil være et viktig bidrag for å redusere de samfunnsmessige konsekvensene. 2. STATLIGE FØRINGER Legemiddel- og utstyrsberedskap. Staten har gjennom avtaler med vaksineprodusenter sikret at Norge er blant de land som får levert vaksine i første fase når vaksine foreligger, men man må regne med at leveransen til å begynne med ikke blir tilstrekkelig til hele befolkningen og at bruken dermed må prioriteres. Produksjon av vaksine mot nye influensa A(H1N1) - svineinfluensaen er godt i gang, og forventes å være tilgjengelig for bruk i overgangen september/oktober 2009 vesentlig tidligere enn først antatt. Den blir underkastet strenge medisinske godkjenningsprosedyrer, men likevel forenklet mht byråkratiet. I tillegg har Staten bygd opp et lager av antivirale midler (Tamiflu og Relenza )om er antatt å være tilstrekkelig til sykdomsforebygging og behandling av aktuelle prioriterte grupper. 11

12 Behovet for andre legemidler vil øke, spesielt antibakterielle midler til behandling av sekundærinfeksjoner, men det er foreløpig ikke signaler om oppbygging av spesielle beredskapslagre for slike medikamenter. Man er klar over at det vil være vesentlig behov for ulikt utstyr, både for behandling, og teknisk smittevern (f.eks åndedrettsvern), men foreløpig gir ikke den nasjonale planen signal om at det er bygd opp beredskapslagre for slikt utstyr. Staten har, under sine pandemiforeberedelser 2009, gått til anskaffelse av et betydelig antall respiratorer og distribuert til sykehusene, for å kunne møte forventet antall respirator trengende Aktører, roller og ansvar. Beredskapsarbeidet og pandemiberedskapen - hviler på følgende grunnleggende prinsipper: - ansvarsprinsippet: den etaten som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser - nærhetsprinsippet: en krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå - likhetsprinsippet: kriseorganisasjonen bør være mest lik den organisasjonen man opererer med til daglig Aktører innenfor helse- og omsorgssektoren Følgende aktører har ansvar eller oppgaver knyttet til planlegging eller tiltak i forbindelse med pandemi: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) HODs nasjonale rådgivende komite for beredskap mot pandemisk influensa (Pandemikomiteen (PK)) Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) Statens helsetilsyn (Htil) og Helsetilsynet i fylket (faglig underlagt Statens helsetilsyn, administrativt under Fylkesmann) Statens legemiddelverk (SLV) Mattilsynet Fylkesmannen (FM) Regionale helseforetak (RHF) Helseforetak (HF) Kommunen (Komm) 2.3. Prioriteringer ved bruk av antivirale midler og vaksiner. Når antiviralia og vaksine skal distribueres, er det både som følge av produksjon og leveranse, sannsynlig at disse vil komme i flere etapper. Selv om det er bebudet nok til alle, vil det være påkrevet å sikre at de som trenger det mest, får det først. Staten følger WHO s anbefalinger, og laget følgende prioriteringskriterier som legges til grunn: 12

13 Tilstandens alvorlighet for enkeltindividet på gruppenivå for samfunnet som helhet Forventet nytte av tiltaket for enkeltindividet på gruppenivå for samfunnet som helhet Nytte-/kostnadsrelasjonen basert på nytte-/kostnadsvurderinger på individ- og gruppenivå basert på kostnader for samfunnet som helhet Alvorlighet må veies opp mot forventet nytte. Det ene kriteriet har ikke forrang foran det annet. Pandemiens alvorsgrad, tilgang på forebyggende midler (vaksine), og kritiske virksomheters sårbarhet tas med i helhetlig og kontinuitetsbaserte betraktninger. Det betyr blant annet at man kan vurdere prioriteringer av andre gruppen i tillegg til risikogruppene f.,eks at : De som skal hjelpe syke, kan prioriteres foran dem som skal hjelpes Personer i nøkkelposisjoner i samfunnskritiske virksomheter, kan prioriteres foran andre i samme personellkategori Nytte-/kostnadsrelasjonen Antivirale midler kan som nevnt gis både profylaktisk (forebyggende) og terapeutisk. Bruken av antivirale midler profylaktisk altså før man er smittet eller syk er omdiskutert, fordi man riskerer et overforbruk med begrenset effekt. Derfor bør antivirale midler bare brukes etter klare medisinske kriterier, der faren for komplikasjoner er stor. Profylaktisk ved særlig høy smitterisiko (primærprofylakse ), eventuelt etter smitteeksponering (sekundærprofylakse), dersom konsekvensene av smitte er alvorlige for individet eller samfunnet. Massevaksinering er billig og det er vanligvis relativt få komplikasjoner ved bruk av vaksine.. Den gir også flokkbeskyttelse, dvs. uvaksinerte vil være bedre beskyttet fordi smitten brer seg langsommere. 3. ANTIVIRALE MIDLER BRUK, BEHANDLINGSSTRATEGIER OG PRIORITERINGER Strategi: Behandling av sykdom 13

14 Mål Primært hindre, siden redusere smittespredning hos syke, for på den måten å begrense pandemiens spredning og omfang. Hindre komplikasjoner/sykelighet og død ved å dempe sykdomsforløpet. Målgrupper I fasen med enkeltforekomster av sykdommen, der smittebegrensning ennå er relevant, skal alle med begynnende sannsynlig influensa tilbys behanlding.. Behandling påbegynnes snarest. Behandlingsstart mer enn 48 timer etter symptomdebut antas å ha svært liten effekt. Når influensaen er etablert, skal behandling skje på indikasjon dvs være medisinsk begrunnet. Dersom det oppstår knapphet på antiviralia vil personer med særlig risiko for alvorlig utfall ved influensa prioriteres. Ved vanlig sesonginfluensa er dette følgende grupper (se også tabell 1): Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet. Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsforsvar, inkl. gravide og personer med diabetes mellitus type I og II Personer som er 65 år eller eldre Beboere på alders og sykehjem. I en konkret pandemisituasjon vil sykdommens egenskaper kunne medføre at prioriteringene endres. I pandemien med Nye influensa A (H1N1) har man endret den definerte risikogruppen til å inkludere: Gravide Personer med nedsatt pusteevne som følge av alvorlig overvekt, eller nevrologisk sykdom Alvorlig nyresyke Strategi: Sekundærprofylaktisk bruk Sekundærprofylakse (posteksposisjonell profylakse) er bruk av legemiddel for å redusere risikoen for å utvikle sykdom etter eksponering for et smittestoff. Legemiddelet må tas før - eller umiddelbart etter at symptomer på sykdom opptrer. Det skal ligge en begrunnet risikovurdering, og indikasjon basert på risikogruppe tilhørighet. For helsepersonell, kan det være indisert dersom man er blitt smitteeksponert i arbeide, som følge av brudd på grunnleggende personlig smittevernprosedyre. 14

15 4. VAKSINE STRATEGIER OG PRIORITERING To situasjoner kan tenkes: Det foreligger ikke effektiv vaksine. Konsekvens: Ingen vaksinering mulig. Man må benytte generelle smitteverntiltak for så langt som mulig å redusere sykdomsbyrden. Det foreligger egnet vaksine, men på et gitt tidspunkt ikke nødvendigvis i tilstrekkelig mengde til alle. Handlingsalternativer: Ved vareknapphet: Vaksinasjon av utvalgte grupper etter anbefaling fra WHO (uprioritert rekkefølge) - Helsepersonell med regelmessig direkte pasientkontakt (for eksempel intensivpleiepersonell, pasient mottagere og behandlere, helsetjenesteformidlere i hjemmebasert omsorg ) - grupper med økt risiko for alvorlig forløp og komplikasjoner ved influensa - personer som ivaretar kritisk viktige samfunnsfunksjoner - personer som kan overføre influensa til personer med høy risiko for å bli smittet og få et alvorlig sykdomsforløp - personer som kan overføre influensa til mange andre Dersom ressurssituasjonen tilsier det: Vaksinasjon av alle 4.1. Samlet oversikt over prioriterte grupper for vaksine NB: denne prioriteringslisten med begrunnelse er hentet fra Nasjonal Pandemiplan - versjon 3.0 fra 2006 Pandemisitusjon i 2009 har allerede ført til endringer, som må tas med ved revideringene. Begrunnelse Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten prioriteres høyest fordi de er helt nødvendige for å kunne ta imot et økt antall behandlingstrengende pasienter og fordi de samtidig utsettes for et stort smittepress. Som nummer to prioriteres personer med økt risiko for komplikasjoner og død (tilsvarende som for vaksinering mot vanlige sesonginfluensa; dette kan bli revurdert under pandemien). Ved en katastrofal pandemi vil man etter en nærmere vurdering kunne ivareta hovedmålsettingen med planen bedre ved først å vaksinere utvalgt nøkkelpersonell for å unngå at samfunnskritiske tjenester bryter sammen. Tabell 2. Prioritering av målgrupper for vaksine ved ulike pandemiscenarier Prioritet Målgruppe Ingen vaksine tilgjengelig 1 Smitteeksponert personell i helsetjenesten 2 Personer med økt risiko for komplikasjoner 3 Barn i alder 6-24 måneder 15

16 Prioritet Målgruppe 4 Gravide 5 * Personell med samfunnskritiske funksjoner ( nøkkelpersonell **) etter en nærmere vurdering av situasjonen 6 Annet helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt 7 Frivillige pleiere innen pleie- og omsorgstjenesten og andre med pasientkontakt 8 Barn i barnehage og barnehagepersonale 9 Barn i grunnskolen og skolens personale, inklusive skolefritidsordning 10 Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport 11 Personell i servicenæring med stor publikumskontakt 12 Alle andre * For å forebygge at samfunnskritiske tjenester bryter sammen, vil det bli vurdert å sette friske personer i gruppen på profylakse. **Nøkkelpersonell er personer som er nødvendige for å kunne opprettholde vitale samfunnsfunksjoner. Dette gjelder både i og utenfor helsetjenesten. Den enkelte virksomhet må selv definere hvem som inngår i gruppen nøkkelpersonell. Merknader Det forutsettes ikke at man dekker den enkelte prioriteringsgruppe fullt ut før man starter med den neste fordi det kan være store individuelle variasjoner internt i hver gruppe praktisk og ressursbesparende i forhold til gjennomføring av planen Størrelse av ulike målgrupper for antiviralia og vaksine finnes på 5. VAKSINEREGISTRERING - OG ELEKTRONISK VAKSINASJONSREGISTER SYSVAK For å holde oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte og vaksinasjonsdekningen i befolkningen, er det avgjørende at vaksineringen blir registrert. I pandemisituasjon, med helt ny type virus, må man forvente at det må settes minst to doser med ca tre ukers mellom rom for å oppnå tilstrekkelig immunologisk effekt. Vaksinering skal så langt mulig registreres i pasient journal. Viktigere enda er registrering i sentralregisteret SYSVAK. Inntil pandemien, har SYSVAK kun aksptert vaksineregistrering i hht grunn/barnevaksinasjonsprogrammet. I en pandemi situasjon vil det bli lagt til rette for registrering i det sentrale vaksineregisteret SYSVAK. Registreringen baseres på en on-line løsning for å kunne gi fortløpende oversikt over dekningsgrad og tilgjengelighet av vaksine. Et sentralt register er også en forutsetning for å kunne monitorere effekten og overvåke bivirkningene av vaksinen. Dette er også en del av mandatet til og hensikten med det nasjonale elektroniske vaksinasjonsregisteret (SYSVAK). Enheter som skal gjennomføre massevaksinering må så langt mulig sørge for IKT løsninger, med egnet registreringsverktøy. Det bør også utvikles enklere parallelle personlige registreringssystemer som pasient kan ta med som dokumentasjon. For pandemien 2009 er det utviklet en hurtiglenke til Sysvak - PANVAK som kun skal brukes til registrering av vaksinering mot Nye influensa A(H1N1). 16

17 Se også 6. BESKYTTELSE AV SMITTEEKSPONERT HELSEPERSONELL Arbeidsgiver har ansvaret for å beskytte smitteutsatte arbeidstakere mot biologiske faktorer, herunder influensa. Tiltak: Bruke munnbind eller åndedrettsvern i nærkontakt med pasienter med symptomer på influensa. Nøye håndhygiene (jf. veileder om håndhygiene) tilgang på sprit/glycerol basert hånddesinfeksjonsmidler Hansker ved kontakt med slimhinner og kroppsvæsker og kontaminert materiale Makstiltak: Beskyttelsesfrakk og visir ved fare for sprut og aerosoler av biologisk materiale. Veileder for smittevern ved pleie av syke personer i hjemmet. (www.pandemi.no) Munnbind kan brukes av de som hjelper og har nær kontakt med den syke. Bruk engangs munnbind når du er nær (mindre enn en meter) den syke og ta det av og kast det direkte i søppelpose hver gang du går ut av rommet. Vask eller desinfiser hendene straks munnbindet er tatt av. Den syke kan bruke munnbind i situasjoner der flere kan komme i nær kontakt, for eksempel om man må oppholde seg med andre utenfor soverommet eller må ut av hjemmet mens man er syk. Slik tas munnbindet på: 1. Plasser munnbindet over nese, munn og hake. 2. Tilpass metallbøylen over neserygg slik at munnbindet sitter godt. 3. Fest båndene (eller strikken) bak hodet. 4. Juster munnbindet så det sitter godt rundt nese og over haka. Slik tas munnbindet av: 1. Berør ikke selve munnbindet, bare båndene (strikken) bak hodet. 2. Løsne det nederste festebåndet først, deretter det øverste. 3. Fjerne munnbindet fra ansiktet mens du holder i båndene. 4. Kast munnbindet i søppelbøtta uten å ta på det. 5. Vask (eller desinfiser) hendene. Brukte munnbind skal ikke brukes om igjen. Det kan øke risikoen for smitte. 17

18 Del II 7. KOMMUNENS PANDEMIPLAN 7.1. Lovgrunnlag. Det viktigste lovgrunnlaget for utarbeidelse av en kommunal pandemiplan finner man i Lov om helsemessig og sosial beredskap, 2-2 første ledd, og i Smittevernloven, 7-1, tredje ledd. Selv om lovverket ikke eksplisitt nevner pandemiplan, vil en pandemi stille så store krav både til helseberedskap og smittevern at krav om egen pandemiplan omfattes av de to nevnte lovhenvisningene. Ellers er det en rekke lover og forskrifter som er av mer eller mindre relevant betydning i forbindelse med en pandemiplan, se oversikt i Vedlegg Ansvar, rapporteringslinjer og mekanisme for forankring i kommunens ansvarlige ledelse Organisering. Et hovedprinsipp ved all krisehåndtering er at den/de som har ansvaret i normalsituasjonen også har ansvaret ved kriser. Ekstraordinære tiltak og organiseringer kan likevel bli aktuelle. Kommunens kriseledelse (KKL) har et overordnet ledelses og koordineringsansvar ved kritiske faser - også under en pandemi. Pandemiens effekt på samfunnet vil imidlertid gå gjennom flere faser før det eskalere til det som kan defineres som krise. Derfor et det hensiktsmessig, når det erklæres pandemi å etablere et Pandemiråd bestående av Kommuneoverlegen og kommunens beredskapsansvarlige og informasjonsansvarlige.. Disse skal sørge for regelmessig kommunikasjon og samarbeide tilpasset pandemiens utbredelse i kommunen.. Situasjonen evalueres fortløpende, og Pandemirådet avgjør på hvilket nivå kommunen skal informeres. Dersom situasjonen tilsier en anbefaling om at KKL skal sammenkalles, overføres ledelsesansvaret for den videre håndtering av pandemien og dens konsekvenser til denne. KKL avgjør så om Beredskapsrådet skal innkalles. Kommunens Smittevernansvarlige lege, som regel Kommuneoverlegen, er ansvarlig i flg Lov om smittsomme sykdommer for at det foreligger en overordnet Smittevernplan. Pandemiplan sorterer under denne. Prosedyrer og tiltak skal være beskrevet for å forebygge, begrense og behandle smittsomme sykdommer.. Kommuneoverlegen er kommunens medisinsk faglige rådgiver, og ivaretar kommunens ansvar slik det framgår av Kommunehelselovens 1-4 : Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. Kommuneoverlegen skal sørge for informasjon til tjenesteområdene, og veilede ved behov. Kommuneoverlegen kan etablere andre fora (f.eks lokale smittevernråd på institusjon) med øvrige ledere i helse/omsorg., innad i tjenesteområde, dersom hensiktsmessig. 18

19 Kommuneoverlegen bør få økonomiske fullmakter til å inngå avtaler som ansees nødvendig i Pandemihåndtering, og som ikke allerede dekkes innenfor ordinær drift. Disse merutgifter bør dekkes av kommunen på overordnet nivå. Alle tjenesteområder og fagenheter skal rapportere reglemessig til kriseledelsen/ Pandemirådet i henhold til plan for kommunal kriseledelse om bemanningssituasjonen og, for helsetjenesten, tallet på syke de har behandlings- eller pleieansvar for, sengekapasitet mv. Tidspunkt for rapportering blir varslet Fastlegene og Gjøvik interkommunale legevakt (GIL) tar ut influensastatistikk ukentlig, eller så ofte som kommuneoverlegen og/eller overordnede helsemyndigheter finner hensiktsmessig, og rapporterer til disse. Pandemirådet avgjør når situasjonen tilsier at pandemien er i en kritisk fase og anbefale at KKL bør etableres for å samordne nødvendige tiltak. KKL skal gjennom kommuneoverlegen holde seg orientert om situasjonen i kommunen, det lokale helseforetaket og samtidig melde tilbake dit om situasjonen i kommunen. KKL skal til enhver tid forholde seg til tiltak, anbefalinger og direktiver fra sentrale helsemyndigheter. KKL må også ta stilling til ønsker om samarbeid fra andre kommuner, eventuelt bidra med slikt samarbeid etter pålegg fra Fylkesmannen Informasjons- og kommunikasjonstiltak All informasjon skal gis i samsvar med informasjon fra den nasjonale ledelsen. Det tilstrebes en mest mulig ensartet informasjonsstrategi og utforming i Gjøvikregionen. Kommunens egenproduserte informasjon skal begrenses til kommunens organisering og kommunens tiltak. All informasjon skal gis av kriseledelsen gjennom kommunens informasjonstjeneste. Informasjon legges ut på kommunens hjemmeside. Informasjon kan gis i form av pressemeldinger. Informasjon kan gis i form av skriv til ulike virksomheter. Informasjon kan gis i form av oppslag ulike steder i kommunen. Kommunens informasjonstjeneste skal opprette pressekontakter i lokale medier. Behovet for fremmedspråklig informasjon vurderes i samråd med voksenopplæringen, flyktningtjenesten og i forhold til hva som måtte foreligge fra statlige helsemyndigheter. Folkehelseinsituttet har i forbindelse med pandemien 2009 utarbeidet informasjonsark på en rekke språk. Kommunen skal sørge for å ha oversikt over nasjonaliteter som befinner seg i kommunen, og sørge for hensiktsmessig informasjon også til disse,. 19

20 7.3. Samfunnsmessige behov Samarbeid med Sykehuset Innlandet Helseforetak. Ved en pandemi vil det bli nødvendig med tett samarbeid med Sykehuset Innlandet HF. HF Gjøvik er kommunens lokalsykehus. Kommunenes og Sykehuset beredskapsplaner skal være kjent med hverandres respektive forventninger og forutsetninger til den andre. Samarbeide og koordinerte beredskapsstrategier er derfor kritisk viktig for at begge parter skal klare de økte oppgaver som en Pandemi vil påføre samfunnet. Sykehusets pandemiplan foreligger (www.sykehuset-innlandet.no ) og skal gjøre helseforetaket i stand til håndtere en forventet betydelig økt pasient pågang. Behov for økt sengekapasitet skal løses gjennom flere strategier. Aktuelle strategier er: 1. Øke behandlingskapasiteten for pandemipasienter ved å utsette all planlagt, ikke øyeblikkelig hjelp-virksomhet dvs. all elektiv virksomhet. 2. Raskere utskrivning av pasienter som kan etterbehandles og tas hånd om i kommunene. 3. Strengere prioritering for inntak av pasienter. 4. Omdisponering av eksisterende sengeplasser. 5. Evt. etablering av alternative sykehusplasser. Punktene 2 og 3 vil gi økt belastning på kommunens helsetjeneste, som imidlertid antas å oppleve samtidig kapasitetssvikt pga sykefravær blant personalet. For SIHF (Sykehuset Innlandet / Helseforetak.. ) Gjøvik finnes et regionalt, oppnevnt Geografisk samarbeidsutvalg (GSU) som har ansvar for å ivareta intensjonen i Basis- og Samarbeidsavtalene. De skal og sikre at Sykehusets gjør sine planer kjent for kommunene Interkommunalt samarbeid. I mindre kommuner vil nødvendige, samfunnsviktige tjenester kunne være svært sårbare, betydelig svekket eller i verste fall være slått helt ut pga bemanningssvikt. Det vil kunne være aktuelt med interkommunalt samarbeid på flere områder. For helsetjenestenes del vil det være naturlig å bygge på eksisterende formaliserte samarbeidsorganer, Gjøvik Interkommunale legevakt, (GIL), som omfatter 7 kommuner o Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten Man-Fred : 15:00-08:00. Lør/Søn/Helligdager: 08:00-08:00 o Nordre Land, Søndre Land, Gran, Lunner Lokal legevakt Man-Fre 15:30 23:00 Lør/Søn/Helligdager 08:00-23:00 GIL Alle netter: 23:00 08:00 Gjøvikregionen Helse og Miljøtilsyn iks (GHMT) - enhet for miljørettet helsevern, smittevern og annen samfunnsmedisin som omfatter 5 kommuner. 20

21 Formalisert stedfortrederordnjing internt, og interkommunal delegasjon til kommunenes Kommuneoverleger. På andre områder der det er etablert samarbeid på ulike måter, vil eksisterende samarbeid videreføres Bemanningsplaner - Kontinuitetsplanlegging. Pandemiplanen må gi føringer for og sikre at det foreligger beredskaps-planer med krisebemanningsplaner (kontinuitetsplaner ) innen alle kommunale tjenesteområder. Statlige organer har ansvaret for ulike statlige tjenester. Fylkeskommunen har ansvaret for planer for all fylkeskommunal virksomhet. Staten må ta ansvaret for å påse at private virksomheter har nødvendig beredskap. Fylkesmannen må påta seg en viktig koordinerende rolle, både mht. beredskapsplaner og under pandemien. Som det fremgår av den nasjonale planen vil i et verstefallscenario en betydelig del av befolkningen være syke samtidig, med gjennomsnittlig sykdomsvarighet 10 dager. Nasjonalt har man regnet med en topp med syke samtidig, dvs. vel 10 % av befolkningen. Lokalt kan imidlertid prosentandelen være betydelig høyere og enkeltarbeidsplasser kan oppleve at nær alle vil kunne være syke samtidig eller tett opptil hverandre. Virksomheter forutsettes å ha gjennomført Risiko og sårbarhets analyser av egen drift og tjenesteytelse. På bakgrunn av den skal det utarbeides Kontinuitetsplaner der det framgår detaljerte drifts og bemanningsplaner for hvert tjenesteområde. De skal omfatte en prioriteringsrekkefølge for områdets oppgaver, minstenivå for tjenesten, minimumsbemanning for å løse dem og navneliste over mulig reservepersonell. Kontinuitetsplanene skal også sikre at kontraktfestede eksterne leverandører til tjenesten har forpliktende planverk for å sikre nødvendig leveranser. Virksomheten må selv sikre oppdaterte navnelister på egne ansatte. I Pandemiplanen vurderes det tilstrekkelig at det framgår en bekreftelse at virksomheten har laget kontinuitetsplaner Tiltak ved overdødelighet I en situasjon der pandemien forårsaker en overdødelighet, vil verdig og hygienisk forsvarlig ivaretagelse av lik kunne bli en utfordring. Overdødelighet som overskrider ordinær håndteringskapasitet må ansees for en kritisk eskalering av pandemien. Begravelsesbyråene vil få en sentral rolle i dette samarbeidet. De må omfattes av særskilte smitteverntiltak. Kommuneoverlegen gis fullmakt til å rekvirere nødvendig mobil kjølekapasitet, for å sikre hygienisk forsvarlig oppbevaring. 21

22 7.4. Mottak, diagnostisering, behandling Allmennlegetjenesten. Allmennlegetjenesten er en nøkkeltjeneste og vil bli satt under betydelig press. Det må medføre at fastlegene må prioritere strengt, og være beredt til å omorganisere tjenesten for å yte legetjenester til de som trenger det mest. Den norske legeforening har i forbindelse med Pandemien kommet med følgende anbefalinger: Rutinekontroller og utredning av ikke haste-pasienter må utsettes. Økt bruk av telefonkonsultasjoner, herunder sykemeldinger, må aksepteres. Begrensninger i legemiddelforskrivning mht. pakningsstørrelser og reiterasjon pr. telefon bør oppheves midlertidig (krever statlig vedtak). Diagnostikk av influensa og ordinasjon av behandling må kunne skje ved telefonkonsultasjon. Konsultasjoner og sykebesøk søkes i størst mulig grad begrenset til de som melder alvorligere symptomer eller mulige komplikasjoner. Hjelpepersonellet må gis nøyaktig veiledning for prioritering av pasienter. Det vurderes fortløpende om et av legesentrene skal rekvireres for å ivareta ansvar som kommunens influensamottak på dagtid. Alternativ se under legevakt Legevakt. Legevakten er en beredskapstjeneste som skal sørge for at personer med tilstander som ikke kan vente til leste ordinære dag har et tilbud utenom ordinær åpningstid. Behov for midlertidig etablering av lokal daglegevakt vurderes fortløpende. Rekvirering av legegruppe for influensamottak kan vurderes dersom omfang og pågang blir ekstrem. Legevaktlokalene til Gjøvik interkommunale legevakt er samlokalisert med sykehusets mottagelsesavdeling. Det kan bli aktuelt å omrokkere bruk av enkelte rom og pasientflyt i samarbeide med sykehuset som følge av endret prioritering av pasienter. For å være rustet til merbelastning på legetjenester nye influensa A påfører tjenesten, er det fra 1 september 2009, satt opp en parallell vaktplan på GIL med leger som skal betjene legevaktens influensamottak. Den aktiveres først når pågangen av influensasyke truer med å fortrenge andre øyeblikkelighjelpstrengende. Legevakten GIL må vurderes styrket både leger enten i aktiv tjeneste eller i beredskap, utover det avtalefestede, samt hjelpepersonell. Behovet vurderes fortløpende. Organiseringen av mottak må tilstrebe fysisk skille mellom influensasyke og andre pasienter Psykososial støtte (POSOM/Kriseteam). Tiltak under dette punkt vil være vesentlig dersom pandemien medfører betydelig overdødelighet, med påfølgende traumatisk sorg. Kommunens enhet for sorgstøtte (kriseteam) bør etableres som POSOM (psykisk og sosial omsorg og støtte ved kriser og 22

23 katastrofer) enhet, og ha en aktiv tilgjengelighet, og tilby veieldning og støtte i første rekke for innsatspersonell og primærkontakter som selv skal utføre sorgstøtte. POSOM enheten skal være rådgiver overfor Kommunens Kriseledelse mht behov for større tiltak innefor dette fagfeltet. POSOM teamet følger sine vedtatte retningslinjer Sengekapasitet hjem, sykehjem o.l. Det må forberedes økt pågang av personer som trenger økt omsorg under pandemi. Hjemmeboende syke eldre, som trenger heldøgnsomsorg Utskrivningsklare pasienter som sendes til hjem-kommunen for at sykehuset skal kunne frigjøre ytterligere plasser. Det ligger et kapasitetsøknings-potensiale for pleieplasser i omrokkering mellom de forskjellige omsorgssentra og mer bruk av hjemmebasert pleie. Det kan forventes mindre konferanse og reisevirksomhet i en alvorlig pandemisituasjon, slik at det vil være ledig hotellkapasitet der slikt finnes. Opptreningsinstituasjoner o.l. kan utgjøre et potensiale for lokaler til pleie av sengeliggende pasienter. Sykehuset Innlandet har imidlertid allerede meldt av til opptreningsinstitusjoner i distriktet, at de forventer å kunne ta i bruk deres reservekapasitet. Kommunen har foreløpig ikke utredet nærmere planer eller inngått avtaler vedrørende vårt mulige behov Forebygging, lagring av legemidler og vaksine Vaksine og vaksinasjon. Ved starten av en pandemi vil det ikke vil foreligge effektiv vaksine. Når vaksinen foreligger vil det være pga produksjonsutfordinger antagelig være en knapphet og gis etter fastsatte prioriteringer. Hvis det foreligger effektiv prepandemivaksine kan den brukes som et alternativ.. For Sesonginfluensavaksinering foreligger vaksinen vanligvis i ferdig blandede vaksiner i endose enheter. Slik vaksine må oppbevares frostfritt på kjølelager. Pandemivaksinen 2009 kommer som tørrstoff, og må blandes med s.k adjuvans/ løsningsmiddel til rett styrke. Enheten vil inneholde 10 vaksinedoser, som må brukes innen 24 timer. Dette betyr at man må organisere vaksinering slik at man får minst mulig svinn. Vaksine for både sesonginfluensa og Pandemiinfluensa må lagres kjølig men forstfritt. Anskaffelse av ekstra kjøleskap vil kunne øke kapasiteten. Legesentrene må lagre til eget bruk, mens volumet kan tilsi bruk av kjølekapasitet ved f.eks storkjøkken, eller institusjonskjøkken. Målgruppen for Sesonginfluensa avviker noe fra Pandemiens prioriteringer av de med definert risiko for komplikasjoner til Influensasykdom.(se tabell 1) Dette vil by på en betydelig organisatorisk utfordring. Samtidig vaksinering mot sesonginfluensa og pandemisk influensa er mulig, men vil i betydelig grad komplisere bivirkningsovervåking.. For massevaksinering mot influensa A i Søndre Land, vil man følge i hovedsak tidligere 23

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

Plan for Pandemisk influensa. Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu 28.08.2009

Plan for Pandemisk influensa. Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu 28.08.2009 Plan for Pandemisk influensa Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu 28.08.2009 INFLUENSAPANDEMIPLAN Forord Denne planen er bygd opp i 3 deler pluss vedlegg. Den første delen, del I, inneholder faglig

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Rapport Tid Torsdag 13.1.2011 kl. 11.00 Innhold Statusrapport om influensasituasjonen. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet,

Detaljer

Pandemi 2009. 9. juni 2009

Pandemi 2009. 9. juni 2009 Pandemi 2009 9. juni 2009 BAKGRUNN FOR PLANEN OG LOVVERK. Det er et krav fra helsemyndighetene at det foreligger en kommunal pandemiplan. Lokal pandemiplan knyttes til Smittevernlov, lov om helsemessig

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak

Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak 1 Folkehelseinstituttet folkehelseinstituttet@fhi.no kjersti.margrethe.rydland@fhi.no Kristiansand og Lørenskog, 13.11.2015 Deres saksnummer 14/906 Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon

Detaljer

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE Lunner kommune PANDEMIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE Vedtatt av rådmannen 20.8.2009 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning faglig bakgrunn...6 1.1 Om influensaviruset....6 1.2 Pandemi...6 1.3 Pandemifaser...7 1.4

Detaljer

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge?

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Avdelingsleder Erik Thomassen Sikkerhetsdagene, Trondheim, 2. november 2010 1 Bakgrunn Fire pandemier på 1900-tallet, over 30 år siden

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon Svineinfluensa Og Vaksine En informasjon Informasjon om svineinfluensa vaksinen: Oppdatert søndag 25/10-09 Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot pandemisk influensa. Det viktigste formålet med vaksineringen

Detaljer

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1)

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet 1 Situasjonen i Norge - Forekomsten av influensalignende sykdom som blir

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Pandemiplan for Nord-Fron kommune 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 2 MÅLSETTING 5

Pandemiplan for Nord-Fron kommune 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 2 MÅLSETTING 5 Innhold 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 1.1 Definisjoner 2 Faseinndeling i forløpet av en pandemi. (Statens faser) 3 1.2 Scenarier 4 1.3 Sammenheng med kommunale beredskapsplaner 4 1.4 Kommunens

Detaljer

INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa)

INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa) INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa) Her er en del informasjon i forbindelse med influensa A (H1N1) svineinfluensa og om pandemi. Informasjonen baserer seg på informasjon fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Pandemiplan Namdalseid kommune PANDEMIPLAN NAMDALSEID KOMMUNE

Pandemiplan Namdalseid kommune PANDEMIPLAN NAMDALSEID KOMMUNE PANDEMIPLAN NAMDALSEID KOMMUNE Oppdatert 12.08.09 Side 1 av 15 Innholdsfortegnelse MÅLSETNING MED PANDEMIPLAN 3 INFORMASJONS OG KOMMUNIKASJONSTILTAK 3 ANSVAR, RAPPORTERINGSLINJER OG LEDELSESFORANKRING

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv

Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv Bjørn G. Iversen (overlege) Synne Sandbu (overlege) Hanne Nøkleby (divisjonsdirektør) Anne Wenche Lindboe (prosjektleder)

Detaljer

Informasjon om Svineinfluensa

Informasjon om Svineinfluensa Informasjon om Svineinfluensa Juli 2009 Råd hvis du har vært i områder berørt av svineinfluensa Hvis du kommer hjem til Norge etter opphold i et område berørt med svineinfluensa og er frisk, er det ikke

Detaljer

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Evenes og Tjeldsund kommuner

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Evenes og Tjeldsund kommuner PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Evenes og Tjeldsund kommuner INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...Feil! Bokmerke er ikke definert. BAKGRUNN...Feil! Bokmerke er ikke definert. Noen scenarier og tall...feil! Bokmerke

Detaljer

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Tiltaksplan for masse i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Denne planen skal revideres umiddelbart dersom det kommer en endring i beredskapssituasjonen som tilsier at revisjon bør skje. Planen skal

Detaljer

Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning

Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2010 Folkehelseinstituttets hovedoppgaver

Detaljer

Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune

Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune Innhold Innledning... 3 1. Kommunens oppgaver, lovgrunnlag og målsetting ved en pandemi.... 4 1.1. Kommunens hovedoppgaver og lovgrunnlag... 4 1.2.

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE Versjon 19.02.2010 Anvs. for revisjon: Kommuneoverlegen FORORD (Oppdatert 12.02.10) Foreliggende plan er en vesentlig revidert utgave av den pandemiplan for Østre Toten

Detaljer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,

Detaljer

INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM

INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM 1 Innholdsfortegnelse Forord.. 3 Influensa A(H1N1): Oppdatering om situasjonen i Norge 4 Områder berørt av influensa 6 Vaksine mot influensavirus

Detaljer

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen 17.09.2010 Per Espen Akselsen Senter for smittevern Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no Hva hadde vi? Nasjonal beredskapsplan

Detaljer

PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE

PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE Levanger kommune Rådmannen FELLES HELSE - PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE L e v a n g e r k o m m u n e D a t o : 1 5. 1 0. 2 0 0 9 1 Plan for massevaksinasjon mot

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE Side 1 av 14 Filnavn: Kommunens Pandemiplan Initialer Dato Skrevet av BIG 18.06.2016 Kontrollert av Godkjent av Revideres eller reutstedes innen Rev.... 2011 Hole kommune,

Detaljer

Prioritert vaksinasjon i helseforetak og samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten

Prioritert vaksinasjon i helseforetak og samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Prioritert vaksinasjon i helseforetak og samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten 17.09.2007 Per Espen Akselsen Senter for smittevern Helse Bergen Vaksinering i kommunene og/eller i helseforetak?

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak

Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak Utkast per 29. september 2015 Utarbeidet av Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk.

Detaljer

PANDEMIPLAN HEMNE KOMMUNE

PANDEMIPLAN HEMNE KOMMUNE PANDEMIPLAN HEMNE KOMMUNE Dette er en delplan i Hemne kommunes smittevernplan. Innhold: Målsetning med pandemiplanen. Informasjon og kommunikasjon. Ansvar, rapporteringslinjer og ledelsesforankring. Tiltak

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Gravide og influensavaksinasjon

Gravide og influensavaksinasjon Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 1. Innledning side 3 2. Ansvar, rapporteringslinjer og ledelsesforankring side 3 3. Informasjons-

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

PHS3. Beredskapsplan. for. Pandemisk influensa

PHS3. Beredskapsplan. for. Pandemisk influensa PHS3 Beredskapsplan for Pandemisk influensa Flekkefjord kommune 1.0 Innledning Influensapandemier er store verdensomspennende epidemier forårsaket av et nytt virus som store deler av befolkningen mangler

Detaljer

Spørsmål og svar om influensa og influensavaksinasjon

Spørsmål og svar om influensa og influensavaksinasjon Spørsmål og svar om influensa og influensavaksinasjon Hvordan kan jeg unngå å smitte andre med influensa? Spørsmål om hvordan man kan unngå å smitte andre, hvor lenge man er smittefarlig og hvor lange

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Pandemiplan for randaberg kommune. Pandemiplan. Mot Vistnesvågen (Foto: Ove Tennfjord)

Pandemiplan for randaberg kommune. Pandemiplan. Mot Vistnesvågen (Foto: Ove Tennfjord) Randaberg kommune Pandemiplan for randaberg kommune JUNI 2009 pandemiplan Pandemiplan Randaberg kommune Mot Vistnesvågen (Foto: Ove Tennfjord) Randaberg kommune Pandemiplan for randaberg kommune JUNI 2009

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner 1 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner Utgiver: Nasjonalt folkehelseinstitutt Adresse: Postboks 4404, Nydalen 0403 Oslo

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 25. juni 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 25. juni 2009 Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Tjueåttende statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Forrige rapport var 18.6.2009. Sendt til

Detaljer

Oppfølging av influensapandemien

Oppfølging av influensapandemien Oppfølging av influensapandemien Morten Randmæl, avdelingsdirektør DSBs øvingskonferanse 2011 1 Pandemien 2009-10 verken fugl eller fisk 10. August 2010: Pandemien er over Based on the advice of the Emergency

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Helse- og sosialberedskap

Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune HELSE og sosialberedskapsplan JULI 2009 beredskapsplan Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune Skoleelever planter urter og blomster i sentrum (Foto: Ove Tennfjord) Helse- og sosialberedskapsplan

Detaljer

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord

Detaljer

PANDEMIPLAN. Grimstad kommune. Innhold

PANDEMIPLAN. Grimstad kommune. Innhold Skrevet av: Ivar lyngstad/bente Somdal 15.08.09 Innhold Revidert sist: 31.01.13 Del 1: Innledning Del 2: Pandemisk influensa definisjon, pandemisfaser Del 3: ROS-analyse Del 4: Ansvarsfordeling Del 5:

Detaljer

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 18. juni 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 18. juni 2009 Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 18. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 18.6.2009 kl. 06.00 Innhold Tjuesjuende statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Forrige rapport var 11.6.2009. Sendt til

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR. Høgskolen i Gjøvik Vedlegg til Beredskapsplan. Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN... 2

PANDEMIPLAN FOR. Høgskolen i Gjøvik Vedlegg til Beredskapsplan. Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN... 2 PANDEMIPLAN FOR Høgskolen i Gjøvik Vedlegg til Beredskapsplan Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN... 2 2. INFORMASJON OM PANDEMI... 2 2.1 Inkubasjonstid og smittsom periode... 2 2.2 Mulig scenario...

Detaljer

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 7. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 7. mai 2009 Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 7. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 7.5.2009 kl. 07.00 Tolvte statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

PANDEMIPLAN. Grimstad kommune. Innhold

PANDEMIPLAN. Grimstad kommune. Innhold Skrevet av: Ivar lyngstad/bente Somdal 15.08.09 Innhold Del 1: Innledning Del 2: Pandemisk influensa definisjon, pandemisfaser Del 3: ROS-analyse Del 4: Ansvarsfordeling Del 5: Tiltak ved en pandemi Del

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Kine Willbergh og Hilde Bakke Avdeling for vaksine Vaksinedagene 7.-8. september 2006 1 Disposisjon Influensavaksiner, ulike typer» Levende, svekket vaksine

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Sesonginfluensavaksine og pandemiberedskap. Kjersti Rydland, Avdeling for vaksine 13. juni 2013

Sesonginfluensavaksine og pandemiberedskap. Kjersti Rydland, Avdeling for vaksine 13. juni 2013 Sesonginfluensavaksine og pandemiberedskap Kjersti Rydland, Avdeling for vaksine 13. juni 2013 Innhold Sesonginfluensa sykdommens omfang og betydning Hvem bør vaksineres og hvorfor? Tilgjengelige vaksiner

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Uke 7 2014-15. Influensasesongen 2014 2015. Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom

Uke 7 2014-15. Influensasesongen 2014 2015. Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom Influensasesongen 2014 2015 Influensaoverva king Uke 7 2014-15 Klinisk overvåking: Telefon: 21 07 66 43 E-post: msis@fhi.no Virologisk overvåking: NIC-Norway@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009 Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009 Rapport Tid Onsdag 6.5.2009 kl. 07.00 Ellevte statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Influensapandemien. Hva skjedde og hva har vi lært? Nettundervisning, 9. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Influensapandemien. Hva skjedde og hva har vi lært? Nettundervisning, 9. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Influensapandemien Hva skjedde og hva har vi lært? Nettundervisning, 9. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet 1 Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Virologi

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009 Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009 Rapport Tid Mandag 4.5.2009 kl. 07.00 Niende statusrapport, som oppdaterer tidligere rapporter pluss oppsummerer litt fra rapport 6, 7 og 8 fra helga. Sendt

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA 4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA 4.3.3-1 Definisjoner, Bakgrunn og lovverk Pandemisk influensa er en verdensomspennende epidemi av influensa. Et flertall av mennesker er samtidig

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Kommunens Pandemiplan

Kommunens Pandemiplan PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE Side 1 av 15 Filnavn: Kommunens Pandemiplan Initialer Dato Skrevet av BIG 04.05.2009 Kontrollert av Godkjent av Revideres eller reutstedes innen Rev.... 030509 kl 0900 Hole

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011

RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011 RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011 Rygge kommune april 2010 Bakgrunn: Kommunens ansvar i forhold til smittsomme sykdommer er hjemlet i Smittevernloven (LOV 1994-08-05 nr. 55). I følge 7-1

Detaljer