PANDEMIPLAN FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PANDEMIPLAN FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE"

Transkript

1 PANDEMIPLAN FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE Versjon Anvs. for revisjon: Kommuneoverlegen

2 FORORD (Oppdatert ) Foreliggende plan er en vesentlig revidert utgave av den pandemiplan for Østre Toten kommune som ble utarbeidet i juli Pandemiplanen inngår i kommunens planstruktur på følgende måte: Plan for kommunal kriseledelse i Østre Toten kommune Plan for helseberedskap i ØTK Smittevernplan for ØTK Pandemiplan for ØTK. Planen er i utgangspunktet en generell plan for kommunal håndtering av pandemisk influensa, men den er i stor grad tilpasset erfaringene fra kommunens håndtering av svineinfluensa pandemien, influensa A(H1N1), andre halvår Forhold som spesifikt vedrører svineinfluensaen og håndtering av denne er skrevet i kursiv som fortrinnsvis egne avsnitt i de ulike delene av planen. Pandemiplanen utgjør en egen del av Smittevernplan for ØTK og er bygd opp av 3 deler. Del I inneholder selve den kommunale pandemiplanen. Del II inneholder tiltakskort for de mest aktuelle personellgruppene/enhetene, tilpasset de ulike influensafaser. Del III består av diverse vedlegg og omfatter: utdypende informasjon om influensavirus og pandemier statlige føringer for vaksinasjon og medikamentell behandling utdyping av/supplement til den kommunale pandemiplanen Planen var spesielt høsten 09 og vinteren 09/10 under stadig revidering og supplering. En dato ved innledningen til hvert kapittel angir når det sist ble gjort endringer i dette. For faglige råd, veiledninger og føringer fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet om influensa og pandemier vises det til hjemmesidene og i pandemiperioder også Pandemiplanen ble godkjent av rådmannsgruppa i ØTK. Kommuneoverlegen/smittevernansvarlig lege har det koordinerende ansvar for videre oppdateringer av denne pandemiplanen. 2

3 PANDEMIPLAN FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE... 1 FORORD... 2 DEL I KOMMUNAL PANDEMIPLAN LOVVERK OG MYNDIGHETSFØRINGER SMITTEMESSIG BAKGRUNN OG STATUS Sykelighet og dødelighet ved pandemier Konsekvenser av en pandemi Fugleinfluensa og andre influensaformer Faseinndeling av en pandemi ANSVAR, ORGANISERING OG RAPPORTERING Ansvar og organisering Rapportering MÅL OG STRATEGIER FOR KOMMUNALE TILTAK VED PANDEMISK INFLUENSA Redusere sykelighet og død Bedre vaksinasjonsdekningen mot ordinær sesonginfluensa Hygienetiltak Vaksinasjon mot det influensavirus som forårsaker pandemien Mottak, undersøkelse, informasjon til og behandling av personer med mistenkt pandemisk influensa Medikamentell forebygging og behandling Restriksjoner Pleie og behandling av syke i regi av omsorgsenheten Omsorgsenheten under press ved en pandemi Pleie og behandling av influensasyke som omsorgsenheten har ansvar for ved en pandemi Opprettholde nødvendige samfunnsfunksjoner Gi forløpende informasjon til egne ansatte, publikum, media og offentlige myndigheter SAMARBEID MED EKSTERNE PARTER Samarbeid med sykehuset Interkommunalt samarbeid Andre ikke-kommunale ressurser DISTRIBUSJON OG TILGANG TIL PLANEN OPPLÆRING OG ØVELSER GODKJENNING, EVALUERING OG REVIDERING AV PANDEMIPLANEN DEL II TJENESTEOMRÅDENES BEREDSKAPSTILTAK VED PANDEMISK INFLUENSA BEMANNINGSPLANER/KONTINUITETSPLANLEGGING Omsorgstjenesten TILTAKSKORT Smittevernansvarlig lege Helsesøstertjenesten Legekontorene (fastleger + medarbeidere) Omsorgsenheten - ledernivå DEL III VEDLEGG UTDYPENDE FAGLIG INFORMASJON OM INFLUENSA OG PANDEMIER Om influensaviruset Pandemi Pandemifaser Pandemiscenarier Forebygging og behandling STATLIGE FØRINGER FOR VAKSINASJON OG MEDIKAMENTELL BEHANDLING Legemiddel- og utstyrsberedskap Aktører, roller og ansvar Prioriteringer ved bruk av antivirale midler og vaksiner Bruk av antiviralia Strategi: Behandling av sykdom Strategi: Sekundærprofylaktisk bruk Vaksine strategier og prioriteringer Samlet oversikt over prioriterte grupper for vaksine

4 2.7. Elektronisk vaksinasjonsregister - SYVAK UTDYPING/SUPPLEMENT TIL KOMMUNALE PLANER Kommunikasjon/informasjon

5 DEL I KOMMUNAL PANDEMIPLAN 1. LOVVERK OG MYNDIGHETSFØRINGER (Oppdatert ) Kommunene er gjennom lovverk og div. skriv fra statlige helsemyndigheter pålagt å utarbeide en egen beredskapsplan med tanke på en evt. influensapandemi, dvs. en verdensomspennende og alvorlig influensaepidemi med omfattende helsemessige og økonomiske skadevirkninger. Det viktigste lovgrunnlaget for utarbeidelse av en kommunal pandemiplan finner man i Lov om helsemessig og sosial beredskap, 2-2 første ledd, og i Smittevernloven, 7-1, tredje ledd. Selv om lovverket ikke eksplisitt nevner pandemiplan, vil en pandemi stille så store krav både til helseberedskap og smittevern, at krav om egen pandemiplan omfattes av de to nevnte lovhenvisningene. Helse- og omsorgsdepartamentet har uarbeidet en Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (oppdatert i februar 2006), som beskriver bl.a. utfordringer, aktuelle tiltak og myndighetenes ansvarsfordeling ved en truende pandemi. Helsedirektoratet fulgte i april 2009 opp med veilederen Pandemiplanlegging i kommunehelsetjenesten. Østre Totens pandemiplan bygger på de føringer som den sentrale planen og veilederen angir. 2. SMITTEMESSIG BAKGRUNN OG STATUS (Oppdatert ) 2.1. Sykelighet og dødelighet ved pandemier I vedlegg 1 til denne planen er det gitt en grundigere beskrivelse av influensaviruset og ulike pandemiscenarier. Som forklart der varierer ulike pandemier både i smittsomhet og alvorlighet (dvs. helsemessige konsekvenser for den enkelte og også samfunnsmessige konsekvenser). En pågående pandemi kan også endre karakter underveis bl.a. gjennom mutasjoner i influensaviruset til å bli mer smittsom og/eller alvorlig. Som redegjort for i punkt i vedlegg 1 er det ikke mulig tidlig i forløpet å anslå hvilken dødelighet som vil være mest sannsynlig for en ny pandemi. De årlige sesonginfluensaene medfører en økt dødelighet på personer, hovedsakelig blant eldre og sykelige. Historiske data har vist at en pandemi kan medføre en dødelighet fra 0,1 % ( Asiasyken ) til 1,1 % ( Spanskesyken ) av de syke. Det er ingen direkte sammenheng mellom angrepsrate (dvs. mange syke) og dødelighet. Spanskesyken i skilte seg ut i ekstrem grad ved høy angrepsrate og høy dødelighet, mens Asiasyken i var svært smittsom, men med lav dødelighet. En dødelighet på 0,1-1,1 % av de syke kan medføre fra 5 til 50 dødsfall i en kommune på Østre Totens størrelse. I september/oktober 2009 ble det klart at influensa A(H1N1), svineinfluensaen, hadde etablert seg i Norge. I sitt scenario per skrev Folkehelseinstituttet at vi må anta at pandemien i Norge vil komme i form av flere bølger i løpet av et par år, med en hovedbølge på ca 15 uker. 5

6 Hovedbølgen rammet Norge med en topp i ukene Omkring 14% av de som oppsøkte lege i disse ukene fikk diagnosen influensliknende sykdom. Både smittsomheten og alvorlighetsgraden ved hovedbølgen av denne pandemien ble imidlertid vesentlig mildere enn først fryktet. Per september 2009 tilsa Folkehelseinstituttets beregninger at en kunne forvente 1-3 dødsfall i en kommune av Østre Totens størrelse i løpet av svineinfluensa pandemiens hovedbølge. Ved årsskiftet 09/10 var til sammen 29 personer i Norge bekreftet døde av influensa A(H1N1). Basert på det alvorligste scenariet fra Folkehelseinstituttet utalte helseministeren sommeren 2009 at bortimot kunne dø av denne pandemien i Norge. Et særtrekk ved den influensa A(H1N1) var at den i motsetning til den årlige sesonginfluensaen særlig rammet barn og unge. Per var det her til lands innrapportert ca tilfeller av bekreftet influensa A(H1N1), og to tredjedeler av tilfellene var i alderen år. Både i Norge og de landene som ble hardest rammet av denne influensaen, så en flest dødsfall hos personer med underliggende sykdom. Dødsårsak var vanligvis alvorlig viruslungebetennelse (pneumoni) som førte til akutt lungesvikt med multiorgansvikt Konsekvenser av en pandemi Konsekvensene av en pandemi vil naturlig nok være helt avhengig av hvor smittsomt det aktuelle viruset er og hvor sykdomsfrembringende (farlig) det spesifikke viruset er. Ved en alvorlig pandemi må en ved hovedbølgen i 2-4 måneder være foreberedt på: et stort antall influensasyke personer, de fleste med milde til moderate influensasymptomer, men også mange med et alvorlig sykdomsforløp, ledsagende komplikasjoner og behov for sykehusinnleggelse. økt dødelighet, omfanget avhengig av hvor hissig det aktuelle viruset er, og evt. med større risiko for barn og unge enn ved vanlig sesonginfluensa, høyt sykefravær, som kan ramme og svekke i verste fall stoppe - viktige samfunnsmessige funksjoner, stort press/overbelasting av helse- og omsorgstjenestene betydelige økonomiske konsekvensene for landets økonomi om det er snakk om en svært alvorlig pandemi overføring av smitte fra mennesker til svin også dette med økonomiske konsekvenser for berørte gårdbrukere Svineinfluensa pandemien med influensa A(H1N1) fra sommeren 2009 viste at med den reiseaktivitet som er over hele kloden, kan ikke den raske, globale smittespredningen en har ved pandemisk influensa forhindres i beste fall kun forsinkes. Det er ikke mulig å stanse et pandemisk influensavirus ved forsterket grensekontroll eller karantenetiltak. Slik en erfarte sommeren 2009, vil en nyformulert influensavaksine ikke være ferdig utviklet og tilgjengelig for bruk når første bølge av pandemien treffer oss, og medikamenter mot influensa vil bare i liten grad kunne dempe virkningen av sykdommen. For de aller fleste som ble smittet, var influensa A(H1N1) som en vanlig og relativt mild influensa. Noen ble likevel alvorlig syke. Høsten 09 ble det beregnet at ca. 1 % av de syke ville trenge sykehusinnleggelse, og opp mot 20 % av disse ville trenge intensivbehandling Fugleinfluensa og andre influensaformer Sommeren 2006 var Verdens helseorganisasjon (WHO) bekymret for at de tilløp en da hadde til fugleinfluensa kunne utvikle seg til en influensapandemi. Fugleinfluensa er en spesielt alvorlig influensaform, med høy sykelighet og dødelighet blant de som smittes, men foreløpig synes det som kun mennesker med nær kontakt med syke andefugler har blitt smittet, dvs. smitten ser foreløpig ikke ut til å ha gått fra person til person. 6

7 I og med at influensavirus stadig endrer egenskaper, fryktet man i 2006 som nå at det snart vil oppstå en variant av viruset som kombinerer alvorlighetsgraden og formeringsevnen til fugleinfluensa med smittsomheten til humant influensavirus, slik vi kjenner den fra årlig sesonginfluensa Faseinndeling av en pandemi For å kunne tilpasse de beredskapsmessige tiltakene til utviklingen av en mulig pandemi, inndeler Verdens helseorganisasjon (og nasjonale helsemyndigheter) denne i 6 ulike faser. Det er redegjort nærmere for disse i punkt 1.3. i vedlegg 1. Pandemifase 6 foreligger når det er en økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen, slik en for eksempel så sommeren Det er av flere grunner ikke mulig å forutsi hvor lang tid det tar fra for eksempel fase 2 (påvisning av nytt influensavirus hos dyr) til fase 6, men basert på tidligere erfaringer tar dette fra1/2 1 år. Bedre influensaovervåking i dag tilsier tidligere varsling og mulige mottiltak, mens økt internasjonal reisevirksomhet kan bety raskere spredning. 3. ANSVAR, ORGANISERING OG RAPPORTERING (Oppdatert ) 3.1. Ansvar og organisering. Et hovedprinsipp ved all krisehåndtering er at den/de som har ansvaret i normalsituasjonen, også har ansvaret ved kriser. Ekstraordinære tiltak og organiseringer kan likevel bli aktuelle. Kommunens kriseledelse aktiveres i følge Plan for kommunal kriseledelse i ØTK dersom en pandemi blir så omfattende at den kan medføre kritiske konsekvenser for kommunen. Kriseledelsen avgjør om og når Beredskapsrådet i Østre Toten skal involveres. Rådmannen/rådmannsgruppa har ansvar for følgende hovedoppgaver i forbindelse med de ulike faser av en pandemi: Lederansvar i kommunens kriseledelse, om denne er satt (se ovenfor). Oppfølging av overordnet ansvar for nødvendig planlegging og øvelser. Fortløpende gjennomgang/evaluering av kommunens planverk med fokus på tjenesteapparatets kapasitet til å håndtere en epidemi, beslutningsprosedyrer, rapporterings- og informasjonsrutiner. Utløsing av nødvendige fullmakter for å redusere sykdomsbyrde og omfang gjennom virkemidler i Smittevernloven og ekstraordinære personelltiltak. Aktivisering av kriseplaner, kommandolinjer og kontroll med krisetiltak. Overordnet evaluering og revidering av planverk. Ved behov vil rådmannsgruppa i en pandemissituasjon opprettet et pandemiutvalg (PU) til å koordinere de faglige og administrative oppgavene, bestående av: kommunalsjef (leder) helsesjef leder for omsorgsenheten kommuneoverlege/smittevernansvarlig lege beredskapssjef (brannsjef) ledende helsesøster 7

8 Den tverrfaglige, kommunale smitteverngruppa (KSVG) har det faglige ansvaret for kommunens smittevernplan, inkludert pandemiplanen. KSVG består til vanlig av: kommuneoverlege/smittevernansvarlig lege (leder), som har det løpende faglige ansvaret for oppfølging/koordinering av pandemiplanen ledende helsesøster virksomhetsleder hjemmetjenester virksomhetsleder institusjon leder av Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn (GHMT) Ved pandemien med influensa A (H1N1) fra høsten 2009 ble den fortløpende planlegging og koordinering av aktuelle tiltak ivaretatt av kommunens pandemiutvalg (PU) Rapportering Ut fra alvorlighetsgraden ved en pandemi har rådmannen/rådmannsgruppa ansvar for at det etableres hensiktsmessige rapporteringsrutiner, primært til pandemiutvalget, men i kritiske faser av en pandemi evt. også dirkete til kriseledelsen/rådmannen/rådmannsgruppa - fra følgende: Alle tjenesteområder og fagenheter skal rapportere om bemanningssituasjonen. Fastlegene skal (koordinert av daglig leder ved hvert legekontor og helsesjefen) rapportere om tallet på nye influensasyke de har vært i kontakt med (evt. via pårørende/hjemmesykepleie) forutgående døgn. Helsesjefen innhenter også tilsvarende tall fra den interkommunale legevakten. Omsorgsenheten skal rapportere om antall influensasyke som de institusjons- og hjemmebaserte tjenestene har pleieansvar for - og evt. ledig sengekapasitet ved institusjonene. Kriseledelsen/rådmannen/pandemiutvalget skal gjennom kommuneoverlegen og/eller helsesjefen holde seg orientert om situasjonen i det lokale helseforetaket og samtidig melde tilbake dit om situasjonen i kommunen. Kriseledelsen/rådmannen/pandemiutvalget må også ta stilling til ønsker om samarbeid fra andre kommuner, eventuelt bidra med slikt samarbeid etter pålegg fra Fylkesmannen. Kriseledelsen/rådmannen/pandemiutvalget skal til enhver tid forholde seg til tiltak, anbefalinger og direktiver fra sentrale helsemyndigheter. I sammenheng med pandemien med influensa A(H1N1) ba Helsedepartamentet gjennom Fylkesmannen høsten 09 om en ukentlig rapportering fra kommunene vedr. sentrale pandemiproblemstillinger, i en periode også oversikt fra fastlegene over antall nye influensasyke per uke. 4. MÅL OG STRATEGIER FOR KOMMUNALE TILTAK VED PANDEMISK INFLUENSA (Oppdatert ) 4.1. Redusere sykelighet og død For å begrense de negative konsekvensene av en pandemi for enkeltmennesker og for samfunnet er det aktuelt med en kombinasjon av flere strategier: 8

9 Bedre vaksinasjonsdekningen mot ordinær sesonginfluensa Den årlige vaksinasjonsdekningen i Østre Toten blant definerte risikopasienter (som utgjør ca. 19 % av befolkningen) ligger på vel 40%, ganske lik landsgjennomsnittet. Helsemyndighetene har som mål å øke denne andelen til 75%, som et ledd i å redusere den overdødelighet som vanlig sesonginfluensa medfører på personer årlig. En bedring av denne vaksinasjonsdekningen vil også kunne heve den generelle immuniteten mot influensavirus og derved også mot pandemisk influensa. Den oversykelighet som en fra sommeren 09 så blant unge i svineinfluensa pandemien, forklares delvis ut fra slike forhold. Tiltak for å bedre den generelle vaksinasjonsdekningen er beskrevet i smittevernplanens dokument Hygienetiltak. Ikke minst tidlig i forløpet av en pandemi vil god håndhygiene være viktig for å forsinke og begrense utbredingen av smitten. De sentrale hygieniske rådene er: God hostehygiene (host i albuen og ikke i hendene) Hyppig og grundig håndvask - evt. bruk av desinfiserende midler Holde seg hjemme fra jobb/skole om en er syk med mistanke om influensa Utdyping av rådene finnes på Folkehelseinstituttets hjemmesider. Informasjon om de hygieniske rådene som gis og tilgang på midler til hånddesinfeksjon bør i en pandemisituasjon være lett synlig/tilgjengelig på alle arbeidssteder hvor det samles mange mennesker og faren for smitte er betydelig, eks. helseinstitusjonene, skoler, barnehager, servicetorg, kontorfellesskap. Dette gjennomføres i aktuelle situasjoner gjennom ordinære administrative systemet etter råd fra smittevernansvarlig lege. I den nasjonale pandemiplanen legges det ikke opp til anskaffing av beskyttelsesutstyr (munnbind eller lignende) til allmennheten Vaksinasjon mot det influensavirus som forårsaker pandemien I starten av en pandemi vil det mest sannsynlige ikke foreligge effektiv vaksine, da det tar 4-6 måneder å gjøre denne praktisk tilgjengelig fra viruset er diagnostisert (jfr. punkt 2.2 og vedlegg 1, punkt 1.5.). I hvilken grad en vaksine vil foreligge før pandemiens hovedbølge slår til, vil være avhengig av bl.a. om en klarer å forsinke smittespredningen gjennom forebyggende hygienetiltak og medikamentell behandling. Lykkes ikke dette, vil vaksinen først og fremst være nyttig i forhold til den såkalte andre pandemibølgen, som gjerne kommer noen måneder til et halvt år etter den første. Når det foreligger en effektiv pandemivaksine, kan vaksinasjon være spesielt aktuelt for: Definerte risikogrupper i befolkningen (gravide, personer med ulike kroniske lidelser, evt. ulike aldersgrupper) Visse grupper helsepersonell (pga egen smitterisiko, risiko for smitte av sårbare pasienter og for opprettholding av sentrale/sårbare funksjoner) Evt. andre yrkesgrupper utenom helsepersonell (med sentrale funksjoner ved håndtering av en epidemi) Generell massevaksinasjon av befolkningen (evt. visse aldersgrupper) Av produksjonsmessige årsaker er det sannsynlig at vaksinen bli sendt ut etappevis fra Folkehelsa, og den vil da bli gitt etter de prioriteringer som til enhver tid foreligger gjennom statlige føringer, jfr. Folkehelsas nettsider, med evt. kommunal tilpasning. 9

10 Ved svineinfluensaen høsten 2009var den anbefalte vaksinasjonsrekkefølgen i grove trekk slik: Gruppe 1 Gravide i 2. og 3. trimester Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp pga definerte kroniske sykdommer i alderen 6 måneder 64 år. Helsepersonell i frontlinjeposisjoner, dvs. fastlegekontorer og legevakter Helse- og omsorgspersonell det kan bli kritisk mangel på ved økt sykefravær (i Østre Toten er her prioritert ansatte ved sykehjemmet og i hjemmetjenesten, helsesøstre, apotekansatte og ansatte i brannvesenet, de siste pga deres mange funksjoner i pandemiberedskapen) Gruppe 2 Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp pga definerte kroniske sykdommer i alderen 65 år og eldre Annet helsepersonell Gruppe 3 Husstandsmedlemmer og andre nærkontakter til personer i risikogruppene, særlig personer rundt spedbarn under 6 måneder og gravide i første trimester. Personer som har tett kontakt med svinebesetninger. Gruppe 4 Resten av befolkningen og dersom det er behov for ytterligere prioritering i den generelle befolkningen, anbefales at man først vaksinerer de yngste. Ved en pandemi kan det også bli aktuelt med behov for 2 vaksinedoser til alle som tilrås vaksine, evt. kun visse grupper. Ved svineinfluensaen høsten 09 ble det etter hver klart at kun immunsupprimerte pasienter hadde behov for vaksinedoser og da med fortrinnsvis 3 uker intervall mellom dosene. Pandemrix -vaksinen mot influensa A (H1N1) hadde en beskyttende effekt på vel 70%, dvs. den reduserer faren for å bli smittet med minst 70%. Denne beskyttende effekten kommer gradvis i løpet av 2 uker. I sammenheng med svineinfluensaen høsten 2009 besluttet det kommunale pandemiutvalget (PU, se pkt. 3.1) - basert på både risikovurderinger, kontinuitetshensyn i tjenesteytingen og sentrale oppgaver i pandemihåndteringen - å vaksinere følgende ansattegrupper (i tillegg til de høyest prioriterte pasientgruppene) i den første vaksinerunden (med redusert tilgang på vaksine) i Østre Toten: Legekontorene Helsesøstre Ansatte ved Østre Toten sykehjem Ansatte i hjemmetjenesten Østre Toten brannvesenet Vitus apotek Lena Østre Toten mottok de første leveransene av vaksine mot influensa A(H1N1), Pandemrix, i slutten av uke 42. Vaksinasjon av risikogrupper og prioritert helsepersonell startet i uke 43. Etterspørselen/pågangen etter vaksine høsten 09 ble i stor grad preget av den begrensede og etappevise tilgangen på vaksine i de første to månedene og medias varierende fokusering på h.h.v. farene ved selve influensasykdommen og risikoen for bivirkninger av vaksinen. 10

11 Både europeiske og norske godkjenningsmyndigheter vurderte risikoen for alvorlige bivirkninger som klart mye mindre enn den risikoen dette kunne medføre å få svineinfluensa, særlig for personer i de aktuelle risikogruppene. Mottak, oppbevaring og distribusjon av vaksinen Følgende logistikk planlegges for mottak, oppbevaring og distribusjon av vaksine ved en pandemisituasjon: Kommuneoverlegen og kontormedarbeider hos kommuneoverlegen: o mottar vaksinedosene og evt. annet utstyr fra sentrale helsemyndigheter o innhenter/utarbeider oversikt over hvor mange ansatte innen de ulike prioritetsgrupper som ønsker vaksinen, o fører oversikt over antall mottatte vaksiner og o utarbeider oversikt over hvordan de ulike vaksineleveransene (etappevis) skal fordeles blant definerte prioriteringsgrupper, se vedlegg Østre Toten brannvesen: o henter mottatte vaksiner og evt. vaksineutstyr ved Lena legesenter, o sikrer og oppbevarer vaksinene kjølig, o fordeler vaksiner og evt. vaksineutstyr i samsvar med utarbeidet oversikt og o fører log over utleverte vaksiner og over returnerte, ubrukte vaksiner fra hvert mottakssted. De enkelte mottakssteder o registrerer i samsvar med egen informasjon hvem de vaksinerer og o returnerer ubrukte vaksiner til brannvesenet. Vaksinen mot influensa A(H1N1) er en såkalt 2-komponentvaksine som skal blandes rett før vaksinasjon. Hver komponent er fylt i hetteglass tilsvarende 10 doser. Vaksinene kommer i pakninger med 500 doser vaksine per pakning. (Pakningene har yttermål 260 x 113 x 97 mm). Sprøytemateriell og annet utstyr I tillegg til selve vaksinen vil der også være behov for sprøyter, kanyler og annet utstyr til gjennomføring av vaksineringen. Ved svineinfluensaen i 2009 ble det tidlig klart at sprøyter og kanyler ville bli distribuert fra statlig hold, men dette utstyret kom først et par uker etter de vaksineleveransene. Det bør derfor sikres at en har tilstrekkelig slikt utstyr tilgjengelig fra egne lagre eller alternativ leverandør i forkant av en planlagt oppstart av vaksineringen. Ved hvert vaksinasjonssted må det i god tid i forkant av selve vaksineringen foretas en avklaring av: hvilket utstyr vil det være behov for og i hvilke mengder, hvor mye av dette bli levert fra sentralt hold og hvor mye må anskaffes av det enkelte vaksinasjonssted, evt. kommunalt koordinert pris, regnskapsføring og finansiering av de merkostnader håndteringen av en pandemi medfører evt. sikre refusjon av ulike utgifter fra kommunalt og/eller statlig hold praktisk gjennomføring av bestilling/anskaffing, inkl. avklare hvem som skal foreta bestillingen Praktisk vaksinering av prioriterte grupper og massevaksinasjon Mens den årlige vaksinasjonen mot sesonginfluensa foretas ved det enkelte legekontor, vil en i Østre Toten ved en pandemisituasjon i utgangspunktet gjennomføre vaksinasjon basert på den arbeidsfordelingen en anvendte høsten 2009 mot influensa A(H1N1): 11

12 Aktuelle grupper av prioritert helsepersonell foretar selv vaksinasjonen av egen yrkesgruppe/kollegaer ved hver enhet. For enheter med få personer hvor det er urasjonelt å etablere egen anafylaksiberedskap eller for enheter som normalt ikke håndterer vaksinasjoner/injeksjoner, avtales sted og tid for vaksinasjon med naturlig samarbeidspart og basert på smittevernlegens vaksinefordeling. Ved pandemisituasjoner hvor også andre grupper nøkkelpersonell prioriteres av sentrale helsemyndigheter for vaksinerining, avklares i forkant om disse skal vaksinert samlet ved hvert arbeidssted, fortrinnsvis av helsesøstre, eller hos fastlegene. Hjemmetjenesten sørger for vaksinasjon av hjemmeboende pasienter i risikogruppene, som ikke med rimelighet kan møte hos sin fastlege. Pasienter i institusjon som er i risikogruppene vaksineres av personell ved den enkelte institusjon. Vaksinasjon av definerte risikogrupper (utenom de som ivaretas gjennom omsorgsenheten) gjennomføres fortrinnsvis ved det enkelte fastlegekontor. Dette og evt. annen deltakelse fra fastlegene i pandemihåndteringen må avklares på forhånd gjennom Samarbeidsutvalget mellom ØTK og fastlegene i kommunen. Under forutsetning av at dette avtales med fastlegene på forhånd, vil også legekontorene kunne bidra med å vaksinere personer som av ulike grunner vil ha vanskelig for å møte opp ved en massevaksinasjon, for eksempel ved å samle opp små grupper av aktuelle pasienter til egnet antall (ut fra vaksinepakninger og personellmessig kapasitet) en eller flere dager i uka i den mest aktuelle perioden. For å håndtere evt. annonserte vaksinasjonsdager ved legekontorene på en rasjonell måte tilrås: o Organiser de første timene av annonsert vaksinasjonsdag slik at både leger og medhjelpere kun fokusere på vaksinasjonen og evt. øyeblikkelig hjelp tilfeller. o Ta i bruk telefonsvarer de mest hektiske timene. o Avklar behov for og gjør evt. avtale om assistanse via innleid ekstrapersonell. o Sørg for et adekvat køsystem og merking/informasjon. o Pasientprioriteringer ved mangel på vaksine foretas av legene. o Fordel øvrige arbeidsoppgaver, inkl. ulike registreringer (i sentralt vaksinasjonsregister, pasientjournal, vaksinasjonskort), evt. blanding av vaksine, selve vaksinasjonene og betaling om mulig i flere team. o Husk lett tilgjengelig anafylaksiberedskap. Per oktober 09 anslo helsemyndighetene at bortimot 1 million nordmenn kommer inn under en av risikogruppene, dvs. i underkant av 20% av befolkningen. Barn under skolealder vaksineres ved en av eller begge helsestasjonene. Om kapasiteten og vaksinetilgangen tillater det, vaksineres også foresatte, evt. også søsken innen visse aldersgrenser. Skolebarn vaksineres ved de enkelte skolene, primært av helsesøstre, evt. med assistanse av andre sykepleiere og til selve logistikken også hjelp av ansatte ved skolen. Også elever ved videregående skoler og folkehøyskolen tilbys vaksinering på den enkelte skole. 12

13 Massevaksinasjon av øvrige befolkning planlegges primært gjennomført etappevis ved Kapp melkefabrikk, hvor der er grei trafikktilgang, gode parkeringsmuligheter, egnete rom for registrering, vaksinasjon og observasjon etter vaksinering - og nødvendig infrastruktur og servicefasiliteter. Det forhold at Kapp melkefabrikk er en kommunal bygning med den frihetsgrad dette innebærer i forhold til disponering av bygningen på aktuelle tidspunkt, gjør disse lokalene ytterligere egnet. Erfaringene med bruk av Kapp melkefabrikk ved massevaksinasjonen i desember 2009 var også udelt positive. Massevaksinasjonen høsten 2009 ble gjennomført på følgende måte: Pandemiutvalget hadde det overordnete ansvaret for tilrettelegging og gjennomføring av massevaksinasjonen. Ledende helsesøster (i samråd med smittevernlegen) hadde det faglige ansvaret for gjennomføring av vaksinasjonsdagene. Brann- og bredskapssjefen hadde ( i samråd med ledende helsesøster) ansvaret for den bygningsmessig og teknisk tilretteleggingen ved Kapp melkefabrikk, og personell fra brann og beredskap styrte trafikkavvikling og køorganisering i lokalene.. Vaksinasjonen ble fordelt på 4 dager, og publikum ble via annonsering i lokalavis og kommunens hjemmeside oppfordret til å møte fram på definerte dager og tider ut fra bostedspostnummer med 2 valgmuligheter tilknyttet hvert bostedspostnummer. På de aktuelle dagene foregikk vaksinasjonen mellom kl (og med da med ekstra pågang etter åpning og rett etter ordinær arbeidstid).. Skjema for egenutfylling av navn, fødselsdato og spørsmål vedr. evt. allergi og aktuell febersykdom ble delt ut ved inngangen. Gjennomgang av utlevert skjema og påføring på Panvax registreringsskjema ble utført ved 1-2 bord med 2-4 sykepleiere. Utfylte skjema ble senere kopiert og et sett sendt Folkehelseinstituttet for registrering i det nasjonale SYSVAK-registeret. (Ved evt. tilsvarende situasjoner i fremtiden bør det fortrinnsvis gjennomføres en direkte datamessig registrering.) Selve vaksineringen foregikk i 5 avlukker (med skjermbrett), og 2-3 personer blandet og klargjorde sprøyter med vaksine på eget bord ved vaksineavlukkene. En person tok i mot betaling ved eget bord. Helsesjefen utarbeidet og koordinerte navnelister over sykepleiere, helsesøstre, helsesekretærer og andre som hadde sagt seg villige til å delta i massevaksinasjonen. En lege var tilstede hele tiden hver av vaksinasjonsdagene (for å svare på spørsmål vedr. evt. kontraindikasjoner mot vaksine og bistå ved besvimelser, anafylaktiske reaksjoner eller andre bivirkninger). Brann og beredskap hadde redningsbil med surstoff og hjertestarter i beredskap. Sanitetsforeningene i kommunen bisto med salg av kaffe og vafler i foajeen, som ble brukt både av de som sto i kø for registering/vaksinering (max 20 minutter) og som oppholdsrom i de 20 min. de vaksinerte måtte vente/observeres etter vaksinasjonen. Kombinasjonen kaffe, vafler, stearinlys og julemusikk ga en god og rolig atmosfære! Til sammen ble 2027 personer vaksinert ved Kapp melkefabrikk disse 4 dagene Mottak, undersøkelse, informasjon til og behandling av personer med mistenkt pandemisk influensa. Allmennlegetjenesten/fastlegekontorene vil kunne bli satt under betydelig press i de mest intense ukene ved en pandemisk influensa pga både økt pågang og trolig økt sykelighet blant egne ansatte. Dette i kombinasjon med at en nærmest ikke har ekstra personellressurser å dra veksler på blant leger og helsesekretærer eller sykepleiere med erfaring fra arbeid på legekontor, gjør at det må prioriteres strengt ved legekontorene ved en etablert pandemi. 13

14 I perioder med betydelig økt pågang vil prioriteringer ved legekontorene kunne innebære: Rutinekontroller og mindre viktige problemer må utsettes. Trygdeerklæringer, attestasjoner og tilsvarende oppgaver må utsettes. Økt bruk av telefonkonsultasjoner, herunder reseptforskrivninger og sykemeldinger. Diagnostikk av pandemisk influensa og ordinasjon av behandling vil ved ukompliserte tilstander foretas ved telefonkonsultasjon. Konsultasjoner og sykebesøk begrenses i størst mulig grad til de som melder om alvorligere symptomer eller mulige komplikasjoner. Hjelpepersonellet må gis nøyaktig veiledning for og adgang til prioritering av pasienter. Det må samtidig vurderes om kapasiteten ved legekontorene kan økes noe ved eks.: Midlertidig øke stillingsstørrelsen til de med redusert stilling Overtidsarbeid. Leie inn ekstrahjelp om dette lar seg gjøre. De økonomiske sidene av denne typen tiltak må i forkant avklares med den/de administrativt ansvarlige. Ved en pandemi vil det også kunne bli behov for å avklare dekning av andre ekstrakostnader knyttet til forebyggende tiltak med aktuelt administrativt nivå. Også ved den interkommunale legevakten vil det være nødvendig med tilsvarende prioriteringer. Legevakten vil også kunne få behov for å styrkes både med leger og hjelpepersonell. Ved mistanke om influensa A (H1N1) skal disse pasientene ikke oppholde seg sammen med andre pasienter på venteværelset. Influensapasientene bør også helst mottas via egen inngang. Det beste er å avtale på telefon om og hvordan undersøkelse og ev. prøvetaking skal foregå. I tidlige faser av en pandemi er det viktig at det blir tatt prøver for å kunne verifisere eller avkrefte diagnosen, og at prøve tas før evt. behandling iverksettes. Ved en etablert pandemi med fri smitte i befolkningen og mange syke, vil prøvetaking bli begrenset til pasienter med uklare tilstander og evt. kroniske sykdommer med økt risiko for komplikasjoner. I pandemisituasjoner blir det utarbeidet en rekke veiledninger fra Folkehelseinstituttet som støtte for bl.a. fastlegekontorene i forhold til både mottak (inkludert egen beskyttelse), undersøkelse av, informasjon til og behandling av pasienter med mistenkt pandemisk influensa. Detaljert informasjon om dette tilpasset aktuelle pandemisituasjon vil normalt være å finne på Ved svineinfluensaen høsten 2009 utarbeidet også kommuneoverlegene i Gjøvikregionen et eget infoskriv til legekontorene i de 5 kommunene med sammendrag av de viktigste veiledningene fra Folkehelseinstituttet. Ved pandemier kan de fleste med lett eller mildt sykdomsforløp pleies i hjemmet. Husstandsmedlemmer må da gis veiledning og råd for pleie av syke i hjemmet, inkludert smittevernveiledning (se nedenfor). Rutine for prøvetaking og diagnostikk av mulige tilfeller må følges også når pasienten skal pleies i hjemmet. Innleggelse i sykehus er aktuelt i samråd mellom lege og sykehus der: pasientens tilstand tilsier behov for sykehusbehandling det anses å være for stor fare for smitte til andre ved hjemmepleie 14

15 Medikamentell forebygging og behandling. Forebyggende behandling med aktuelle medikamenter (eks. Tamiflu ved influensa A(H1N1) skjer etter nasjonale retningslinjer og prioriteringer, se vedlegg 2, pkt Hovedinnholdet i disse retningslinjene var per 2009 følgende: a) Bruk av antiviralia i innledende faser av en pandemisk influensa (relativt få syke): 1. Behandling av mistenkte syke personer (Behandling av sykdom) 2. Sekundærprofylaktisk behandling av utsatte pårørende (jfr. indikasjonsgruppene ved vanlig influensasykdom). 3. Helsepersonell beskyttes ved bruk av basale smittevernrutiner. I tillegg anbefales sekundærprofylaktisk behandling (posteksponeringsprofylakse) etter en konkret eksponering som følge av brudd på basale smittevernrutiner, Behandling startes også umiddelbart av helsepersonell som får symptomer på influensa etter eksponering for mulige eller bekreftede tilfeller (Behandling av sykdom) b) Prioritering av målgrupper for antiviralia ved en etablert pandemi: 1. Primærprofylakse: Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten. 2. Sekundærprofylakse: Personer som har hatt tett kontakt med influensasyke i en periode hvor de var smittsomme (ringbehandling i pandemiens aller første periode) 3. Behandling: Influensasyke med økt risiko for komplikasjoner 4. Behandling: Influensasyke gravide 5. Behandling: Influensasyke uten økt risiko for komplikasjoner 6. Primærprofylakse: Nøkkelpersonell i ledelse og i utvalgte samfunnskritiske tjenester etter en nærmere vurdering av situasjonen Når for eksempel Tamiflu gis som behandling av sykdom, skal behandlingen påbegynnes innen 4 8 timer etter sykdomsstart. I tidlige faser av en pandemi vil det være aktuelt å gjennomføre en undersøkelse og prøvetaking hos aktuelle pasienter før oppstart av behandlingen, men når en pandemi er etablert med fri spredning av viruset vil det også være aktuelt å forskrive Tamiflu etter telefonkonsultasjon. Ved svineinfluensaen høsten 2009 hadde myndighetene et sentralt beredskapslager av Tamiflu på 1,4 millioner pakninger. Medikamentet ble distribuert gjennom apotekene. Det er naturlig å anta at tilsvarende sentral beredskap med rask tilgang til antivirale midler vil bli videreført. Det forutsettes også at det ved evt. senere pandemisituasjoner vil foreligge et tilstrekkelig lager av Tamiflu eller tilsvarende medikament på legevakten for utlevering av hel kur til pasienter som henvender seg der. I en pandemisituasjon tilrås også at det ved Østre Toten sykehjem etableres et mindre lager med aktuelle medikament for å kunne ivareta behovet for omsorgsenhetens pasienter utenom apotekets åpningstid. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet vil regelmessig gi råd om hvilke rutiner som gjelder for bruk av forebyggende og/eller terapeutiske midler ut fra hvilken fase av en pandemi en befinner seg i. 15

16 Restriksjoner. Avhengig av alvorligheten og forløpet av en pandemi kan det i samsvar med nasjonale direktiver bli aktuelt for Østre Toten kommune i en pandemisituasjon å vedta restriksjoner som arrangementsbegrensninger eller stenging av skoler og barnehager mv Pleie og behandling av syke i regi av omsorgsenheten O msorgsenheten under press ved en pandemi Lik det som er skrevet om allmennlegetjenesten under pkt , må det forventes og planlegges for et betydelig press på omsorgsenheten ved en pandemisk influensa. Dette skyldes både faren for et høyt sykefravær blant de ansatte i omsorgsenheten og sannsynligvis økt pågang med flere syke og pleietrengende pasienter. I hvilken grad de ulike gruppene rammes vil kun variere avhengig av egenskapene til aktuelle influensaviruset. Ved svineinfluensaen høsten 09 var det særlig unge og sykdomsdisponerte personer som ble rammet, så belastningen på omsorgstjenesten ble langt mindre enn ved en ordinær sesonginfluensa. Omsorgstjenesten plan for hvordan et stort sykefravær blant egne ansatt kan håndteres er nærmere beskrevet i kapittel 1.1. i Del II, Kontinuitetsplanlegging for omsorgstjenesten Pleie og behandling av influensasyke som omsorgsenheten har ansvar for ved en pandemi For å begrense sykdomsomfanget ved en pandemi blant de som omsorgsenheten har ansvar for ved en pandemi, både blant hjemmeboende og de som bor i helseinstitusjoner, er det viktig med en innskjerping av rutinene for god hoste- og håndhygiene både gjennom oppslag, skriftlige rutiner og muntlige påminninger. Det er også ønskelig å begrense mest mulig det antall personer som pleier de som allerede er influensasyke. Ved en influensapandemi vil det også kunne bli behov for å styrke behandlingskapasiteten ved sykehjemmet/sykehjemsavdelingene. Det kan gjøres ved bl.a. å fryse korttidsplasser og trygghetsplasser som reservekapasitet ved stor pågang av influensasyke. Det er av mange grunner lite aktuelt å samle influensasyke pasienter i egne avdelinger. Ved en svært alvorlig pandemi som også rammer eldre - kan det bli behov for å ta i bruk andre lokaler i kommunen som kan benyttes til visse pasientgrupper, men dette vil kreve ekstra personellmessige ressurser Opprettholde nødvendige samfunnsfunksjoner De enkelte tjenesteområder og enheter har ansvar for nødvendig kapasitetsplanlegging (kontinuitetsplanlegging) ved en pandemisituasjon, både for å møte en situasjon med evt. svært høyt sykdomsfravær blant egne ansatte, og fordi det kan forventes økt arbeidsmengde, spesielt innen helsetjenesten og omsorgsenheten, men evt. også økt etterspørsel etter andre kommunale tjenester (eks. økt press på sentralbord/servicetorg). Som beskrevet i punkt 3.1. har rådmannen det overordnete ansvar for å sikre at det foreligger beredskapsplaner med krisebemanningsplaner innen alle kommunale tjenesteområder. Som det fremgår av den nasjonale planen, vil i et verstefallscenario en betydelig del av befolkningen være syke samtidig, med gjennomsnittlig sykdomsvarighet 10 dager. Nasjonalt har man regnet med en topp med syke samtidig, dvs. vel 10 % av befolkningen. Lokalt kan imidlertid prosentandelen være betydelig høyere, både pga tilfeldige variasjoner og fordi mange vil være hjemme for å pleie nære pårørende som er influensasyke. 16

17 Ved pandemien sommeren/høsten 2009 anslo helsemyndighetene innledningsvis et fravær på opptil 25% i de verste ukene av pandemien, når en tok hensyn til både de influensasyke, personer med annen sykdom og personer som var borte fra jobb for å pleie andre syke. Det reelle sykefraværet ble imidlertid vesentlig lavere pga lavere smittsomhet, mindre alvorlig forløp og dels relativt tidlig tilgang på vaksine til risikoutsatte grupper. Ved en alvorlig pandemi vil det være nødvendig med detaljerte drifts- og bemanningsplaner for hvert tjenesteområde, spesielt for de med samfunnsmessige nøkkelfunksjoner. De skal omfatte en prioriteringsrekkefølge for områdets oppgaver, minstenivå for tjenesten, minimumsbemanning for å løse dem og navneliste over mulig reservepersonell. Tjenesteområdet forutsettes å ha navnelister på egne ansatte. Det tilrås at hvert tjenesteområde utarbeider slike planer Gi forløpende informasjon til egne ansatte, publikum, media og offentlige myndigheter Kunnskapsbasert og samordnet informasjon som gis fortløpende er avgjørende for å oppnå best mulig tilslutning til og resultat av de tiltak som iverksettes både fra sentralt og kommunalt hold ved en pandemi. Dette vil ha stor betydning for å redusere de negative helseog samfunnsmessige, samt økonomiske konsekvenser av en pandemi. Hovedmålgrupper for informasjonen vil være Helsemyndigheter Helsetjenester/Omsorgstjenester Andre samfunnssektorer Befolkningen generelt Pasienter og pårørende Media Kommunens informasjonstiltak må tilpasses de ulike fasene av pandemien: I tidlige faser av en pandemi vil de kommunale fagansvarlige være ansvarlige for formidling av faglig informasjon som vedrører sitt ansvarsområde. Smittevernlegen og helsesjefen er ansvarlige for formidling av aktuell informasjon de mottar fra eks. Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Fylkesmannen. Etter som en pandemi utvikler seg, vil informasjon som formidles via kommunale planverk, nettsider og media så langt det er praktisk mulig samordnes og kvalitetssikres gjennom pandemiutvalget. Nærmere oppgavefordeling foretas internt innen pandemiutvalget. Ved pandemisk influensa i faser som utløser aktivering av overordnet kommunal kriseberedskap (overordnet kriseberedskap), koordineres all informasjon utover rene faktaopplysninger via kommunens informasjonsansvarlige. Aktuell kontaktperson ved kommunens fellestjenester/servicetorg er ansvarlig for å legge informasjon fra pandemiutvalget, smittevernlegen og/eller den informasjonsansvarlige vedrørende pandemisk influensa ut på kommunens hjemmeside etter nærmere avtale. Kommunikasjon skal i alle faser av en pandemi og fra alle aktører være faglig forankret og basert på overordnete prinsipper som tillit, samordning, aktiv informasjon, åpenhet og publikumsforståelse. All informasjon som gis skal være i samsvar med informasjon fra sentralt administrativt og faglig nivå. Det legges opp til informasjonsformidling via kommunens hjemmeside annonser (ved vaksinering) og oppslag i lokalavisen (Totens blad) interne e-poster og skriv til spesielt helsepersonellgruppene jevnlig oppdatering av pandemiplanen 17

18 Behovet for fremmedspråklig informasjon vurderes i samråd med voksenopplæringen, flyktningtjenesten og i forhold til hva som måtte foreligge fra statlige helsemyndigheter. Kommunens informasjons- og kommunikasjonstiltak er redegjort nærmere for i eget vedlegg, SAMARBEID MED EKSTERNE PARTER (Oppdatert ) 5.1. Samarbeid med sykehuset. Ved en pandemi vil det kunne bli nødvendig med tett samarbeid med Sykehuset Innlandet HF og spesielt med lokalsykehuset, SH Gjøvik. Sykehuset vil med kunne oppleve en betydelig pasientpågang med behov for økt sengekapasitet. For å løse dette, kan det bli aktuelt for sykehuset å velge en eller flere av følgende strategier: Øke behandlingskapasiteten for pandemipasienter ved å utsette all planlagt, ikke øyeblikkelig hjelpvirksomhet dvs. all elektiv virksomhet. Raskere utskrivning av pasienter som kan etterbehandles og tas hånd om i kommunene. Strengere prioritering for inntak av pasienter. Evt. etablering av alternative sykehusplasser. Flere av disse strategiene vil gi økt belastning på kommunens helsetjeneste, som samtidig vil oppleve kapasitetssvikt pga sykefravær blant personalet Interkommunalt samarbeid. Ved en evt. pandemi vil det være naturlig å videreføre eksisterende interkommunalt samarbeid og evt. også utvide dette. Innen helsetjenesten har en i dag følgende formaliserte samarbeidsorganer. Legevakt, GIL, som omfatter 7 kommuner fordelt på 3 nivåer for samarbeid. Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn (GHMT), som omfatter miljøhygieniske tjenester og medisinskfaglig samarbeid mellom kommuneoverlegene i de fem kommunene i Gjøvikregionen, inkl. samarbeid om smittevernplaner og -rutiner. GHMT kan utgjøre et nyttig rådgivende organ i en pandemisituasjon, bl.a. fordi kommuneoverlegene inngår i et stedfortredersystem for hverandre (koordinert via GHMT) og samordner informasjon som gis. Det arbeides også for å utvide det interkommunale samarbeidet i regi av GHMT til å omfatte utenlandsvaksinasjon for Gjøvik og Totenkommunene Andre ikke-kommunale ressurser. Kommunen kan om nødvendig og hvis de aktuelle instansene har kapasitet, få bistand fra: Lokalt Røde Kors Lokale lag av Norske Kvinners Sanitetsforening. Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper. 6. DISTRIBUSJON OG TILGANG TIL PLANEN (Oppdatert ) 18

19 Pandemiplanen er en del av kommunens smittevernplan, men pandemiplanen er av praktiske grunner satt inn som en samlet enhet i smittevernpalen og ikke delt opp og integrert i de ulike delene av smittevernplanen. Av praktiske grunner legges pandemiplanen og resterende deler av smittevernplanen ut hver for seg på kommunens hjemmeside under tjenesteområde helse i PDF-format. Det vil bli gitt beskjed via e-post til aktuelle enheter og samarbeidspartnere når denne reviderte versjonen av pandemiplanen er tilgjengelig på nettet. 7. OPPLÆRING OG ØVELSER (Oppdatert ) Kommunale ledere har ansvar for å gjøre seg og egne enheter kjent med de deler av planen som er relevant for de ulike enhetene. Svineinfluensaen høsten 2009, inkl. div. planarbeid, tverrfaglig samarbeid og en vellykket gjennomføring av ulike vaksinasjonsstrategier, innebar også en god opplæring og øvelse for berørte parter. Behov for videre opplærings- og øvingsbehov vil jevnlig bli vurdert, bl.a. i lys av smittevernmessige utfordringer i tida fremover. 8. GODKJENNING, EVALUERING OG REVIDERING AV PANDEMIPLANEN (Oppdatert ) Denne vesentlig reviderte/omarbeidete versjonen av pandemiplanen er vedtatt av rådmannsgruppa i Østre Toten Kommuneoverlegen/smittevernansvarlig lege foretar jevnlig oppdatering av det faglige innholdet, primært basert på faglige oppdateringer fra Folkehelseinstituttet eller føringer fra Helsedirektoratet. Evt. planforslag om innebærer endringer i hovedprinsippene for organisering av pandemiberedskapen, behandles i Kommunal smitteverngruppe (KSVG) og legges frem for rådmannsgruppa for vedtak. Uttalelser fra brann-/beredskapssjef, helsesjef og ledende helsesøster skal i slike situasjoner innhentes på forhånd. Av praktiske grunner vil de ulike delene av planen bli revidert/oppdatert til ulike tider. Ved innledningen til hvert kapittel vil det stå en dato som angir når denne delen sist ble oppdatert, og datoen på forsiden av planen refererer til når et kapittel og ikke hele planen - sist ble oppdatert. Evalueringen i pandemiutvalget i etterkant av svineinfluensaen høsten 2009 konkluderte med at planarbeid, tverrfaglig samarbeid og gjennomføring av de ulike vaksinasjonsstrategiene fungerte meget godt på de aller fleste områdene. De forbedringspunktene en registrerte er bakt inn i foreliggende versjon av smittevernplanen. 19

20 DEL II TJENESTEOMRÅDENES BEREDSKAPSTILTAK VED PANDEMISK INFLUENSA 1. BEMANNINGSPLANER/KONTINUITETSPLANLEGGING 1.1. Omsorgstjenesten (Oppdatert august 2009) PANDEMIBEREDSKAP Viser til orientering gitt i rådmannens ledermøte tirsdag 16. juni 09. Østre Toten kommune skal som del av sin beredskapsplan ha en plan for å sikre den viktigste delen av driften ved 40% fravær på alle sektorer / enheter der det er nødvendig. Ber derfor om at RE-sjefene sørger for denne vurderingen innen sine ansvarsområder gjennom at rett vedkommende fyller ut dette skjemaet og returnere det til helsesjefen på mail. Frist : Mandag 3. august Veileder til utfylling : For helsepersonell/planer og regelverk/hvordan holde hjulene i gang under en pandemi Her finner dere hjelpetekst til hvert punkt. Navn driftsenhet :OMSORG Dato : Utfylt av : Kjartan Tosterud (omsorgssjef) KARTLEGG UTFORDRING VED 40% FRAVÆR : Hvordan vil etterspørselen påvirkes? Etterspørselen etter omsorgstjenestens tjenester vil kunne bli økende. Alvorlig syke som har vært hospitalisert kan påregnes å etterspørre omsorgstjenester fra Hjemmebasert virksomhet eller er i behov av innleggelse i institusjonsbasert omsorg. Ut fra helsedirektoratets veiledning og vurderinger vurderes dette omfanget å være lite. En økning i etterspørselen vil kunne være kritisk å i imøtekomme, da en må påregne at tilgangen på helsepersonell også vil være redusert i samme periode Omdisponeringer for å møte disse behovene kan gjøres i noen grad. Omsorgstjenesten må ved en slik situasjon gjøre en strengere vurdering på hvilke deler av tjenesten som dreier seg om å opprettholde liv og helse. F.eks vil det være mulig i en kortere periode å omdisponere hjemmehjelpsressurser. Redusert eller delvis redusert bemanning tilsvarende helgebemanning kan også vurderes over kortere perioder kan også vurderes. Er noen kunder eller brukere særlig avhengig av virksomhetens leveranse? De aller fleste brukerne av omsorgstjenester er avhengig av at leveransen av tjenester opprettholdes. Liv og helse er avhengig av dette. Enkelte kan kompensere bortfall av kommunale omsorgstjenester med større grad av frivillig / pårørende innsats. Hvilke av virksomhetens aktiviteter og leveranser er mest kritisk? Aktiviteter som innebærer å opprettholde ernæring, stell, medikamentell behandling vil være de mest kritiske aktivitetene å opprettholde. Noe tilsyn, hjelp til stell / rengjøring av huset, sosiale aktiviteter, rehabilitering, ADL-trening etc. er aktiviteter som kan stilles i bero i en periode på noen uker 20

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

Pandemi 2009. 9. juni 2009

Pandemi 2009. 9. juni 2009 Pandemi 2009 9. juni 2009 BAKGRUNN FOR PLANEN OG LOVVERK. Det er et krav fra helsemyndighetene at det foreligger en kommunal pandemiplan. Lokal pandemiplan knyttes til Smittevernlov, lov om helsemessig

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak

Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak 1 Folkehelseinstituttet folkehelseinstituttet@fhi.no kjersti.margrethe.rydland@fhi.no Kristiansand og Lørenskog, 13.11.2015 Deres saksnummer 14/906 Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon

Detaljer

RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011

RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011 RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011 Rygge kommune april 2010 Bakgrunn: Kommunens ansvar i forhold til smittsomme sykdommer er hjemlet i Smittevernloven (LOV 1994-08-05 nr. 55). I følge 7-1

Detaljer

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon Svineinfluensa Og Vaksine En informasjon Informasjon om svineinfluensa vaksinen: Oppdatert søndag 25/10-09 Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot pandemisk influensa. Det viktigste formålet med vaksineringen

Detaljer

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge?

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Avdelingsleder Erik Thomassen Sikkerhetsdagene, Trondheim, 2. november 2010 1 Bakgrunn Fire pandemier på 1900-tallet, over 30 år siden

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet 1 Situasjonen i Norge - Forekomsten av influensalignende sykdom som blir

Detaljer

Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning

Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2010 Folkehelseinstituttets hovedoppgaver

Detaljer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE

PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE Levanger kommune Rådmannen FELLES HELSE - PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE L e v a n g e r k o m m u n e D a t o : 1 5. 1 0. 2 0 0 9 1 Plan for massevaksinasjon mot

Detaljer

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Rapport Tid Torsdag 13.1.2011 kl. 11.00 Innhold Statusrapport om influensasituasjonen. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet,

Detaljer

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen 17.09.2010 Per Espen Akselsen Senter for smittevern Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no Hva hadde vi? Nasjonal beredskapsplan

Detaljer

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende

Detaljer

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord

Detaljer

I svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen

I svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen I svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen 16.09.2010 I svineinfluensaens tid - helhetlig kommunikasjon Starten: WHO slår alarm fredag 24. april 16.09.2010

Detaljer

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Tiltaksplan for masse i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Denne planen skal revideres umiddelbart dersom det kommer en endring i beredskapssituasjonen som tilsier at revisjon bør skje. Planen skal

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Pandemiplan for Nord-Fron kommune 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 2 MÅLSETTING 5

Pandemiplan for Nord-Fron kommune 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 2 MÅLSETTING 5 Innhold 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 1.1 Definisjoner 2 Faseinndeling i forløpet av en pandemi. (Statens faser) 3 1.2 Scenarier 4 1.3 Sammenheng med kommunale beredskapsplaner 4 1.4 Kommunens

Detaljer

Pandemiplan Namdalseid kommune PANDEMIPLAN NAMDALSEID KOMMUNE

Pandemiplan Namdalseid kommune PANDEMIPLAN NAMDALSEID KOMMUNE PANDEMIPLAN NAMDALSEID KOMMUNE Oppdatert 12.08.09 Side 1 av 15 Innholdsfortegnelse MÅLSETNING MED PANDEMIPLAN 3 INFORMASJONS OG KOMMUNIKASJONSTILTAK 3 ANSVAR, RAPPORTERINGSLINJER OG LEDELSESFORANKRING

Detaljer

INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa)

INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa) INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa) Her er en del informasjon i forbindelse med influensa A (H1N1) svineinfluensa og om pandemi. Informasjonen baserer seg på informasjon fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Pandemivaksinasjon Erfaring fra 2 kommuner

Pandemivaksinasjon Erfaring fra 2 kommuner Pandemivaksinasjon Erfaring fra 2 kommuner Vaksinedagene 17.09.10 Frode Veian Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Lillehammer og Ringebu 2 kommuner med ulike forutsetninger Lillehammer: 26 372

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1)

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

SMITTEVERNPLAN Søndre Land kommune DELPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

SMITTEVERNPLAN Søndre Land kommune DELPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA SMITTEVERNPLAN Søndre Land kommune DELPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Utarbeidet i samarbeide med Samfunnsmedisiner/kommuneoverlege Olav Brunborg Gjøvikregion Helse og Miljøtilsyn iks Tilrettelagt for Søndre

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Prioritert vaksinasjon i helseforetak og samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten

Prioritert vaksinasjon i helseforetak og samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Prioritert vaksinasjon i helseforetak og samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten 17.09.2007 Per Espen Akselsen Senter for smittevern Helse Bergen Vaksinering i kommunene og/eller i helseforetak?

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Evenes og Tjeldsund kommuner

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Evenes og Tjeldsund kommuner PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Evenes og Tjeldsund kommuner INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...Feil! Bokmerke er ikke definert. BAKGRUNN...Feil! Bokmerke er ikke definert. Noen scenarier og tall...feil! Bokmerke

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

PHS3. Beredskapsplan. for. Pandemisk influensa

PHS3. Beredskapsplan. for. Pandemisk influensa PHS3 Beredskapsplan for Pandemisk influensa Flekkefjord kommune 1.0 Innledning Influensapandemier er store verdensomspennende epidemier forårsaket av et nytt virus som store deler av befolkningen mangler

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Oppfølging av influensapandemien

Oppfølging av influensapandemien Oppfølging av influensapandemien Morten Randmæl, avdelingsdirektør DSBs øvingskonferanse 2011 1 Pandemien 2009-10 verken fugl eller fisk 10. August 2010: Pandemien er over Based on the advice of the Emergency

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR. Høgskolen i Gjøvik Vedlegg til Beredskapsplan. Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN... 2

PANDEMIPLAN FOR. Høgskolen i Gjøvik Vedlegg til Beredskapsplan. Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN... 2 PANDEMIPLAN FOR Høgskolen i Gjøvik Vedlegg til Beredskapsplan Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN... 2 2. INFORMASJON OM PANDEMI... 2 2.1 Inkubasjonstid og smittsom periode... 2 2.2 Mulig scenario...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE Side 1 av 14 Filnavn: Kommunens Pandemiplan Initialer Dato Skrevet av BIG 18.06.2016 Kontrollert av Godkjent av Revideres eller reutstedes innen Rev.... 2011 Hole kommune,

Detaljer

4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA 4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA 4.3.3-1 Definisjoner, Bakgrunn og lovverk Pandemisk influensa er en verdensomspennende epidemi av influensa. Et flertall av mennesker er samtidig

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 1. Innledning side 3 2. Ansvar, rapporteringslinjer og ledelsesforankring side 3 3. Informasjons-

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Helse- og sosialberedskap

Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune HELSE og sosialberedskapsplan JULI 2009 beredskapsplan Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune Skoleelever planter urter og blomster i sentrum (Foto: Ove Tennfjord) Helse- og sosialberedskapsplan

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

PANDEMIPLAN. Grimstad kommune. Innhold

PANDEMIPLAN. Grimstad kommune. Innhold Skrevet av: Ivar lyngstad/bente Somdal 15.08.09 Innhold Revidert sist: 31.01.13 Del 1: Innledning Del 2: Pandemisk influensa definisjon, pandemisfaser Del 3: ROS-analyse Del 4: Ansvarsfordeling Del 5:

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR HURUM KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR HURUM KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR HURUM KOMMUNE Side 1 av 20 Filnavn: Pandemiplan II Hurum Kommunens pandemiplan Initialer Dato Skrevet av IH 9/8-2009 Kontrollert av Godkjent av Revideres eller reutstedes innen 9/8-2010

Detaljer

Meningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012

Meningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012 Meningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012 Smittevernoverlege Bjørg T. Dysthe I løpet av en uke i mai 2011 Et dødsfall av meningokokk sykdom hos russ i Østfold Fire innleggelser med meningokokk sykdom

Detaljer

Plan for Pandemisk influensa. Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu 28.08.2009

Plan for Pandemisk influensa. Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu 28.08.2009 Plan for Pandemisk influensa Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu 28.08.2009 INFLUENSAPANDEMIPLAN Forord Denne planen er bygd opp i 3 deler pluss vedlegg. Den første delen, del I, inneholder faglig

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune

Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune Innhold Innledning... 3 1. Kommunens oppgaver, lovgrunnlag og målsetting ved en pandemi.... 4 1.1. Kommunens hovedoppgaver og lovgrunnlag... 4 1.2.

Detaljer

PANDEMIPLAN. Grimstad kommune. Innhold

PANDEMIPLAN. Grimstad kommune. Innhold Skrevet av: Ivar lyngstad/bente Somdal 15.08.09 Innhold Del 1: Innledning Del 2: Pandemisk influensa definisjon, pandemisfaser Del 3: ROS-analyse Del 4: Ansvarsfordeling Del 5: Tiltak ved en pandemi Del

Detaljer

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009 Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009 Rapport Tid Mandag 4.5.2009 kl. 07.00 Niende statusrapport, som oppdaterer tidligere rapporter pluss oppsummerer litt fra rapport 6, 7 og 8 fra helga. Sendt

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009

PANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009 PANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009 1. Pandemi En pandemi er en epidemi som opptrer i et stort område og vanligvis affiserer en stor andel av befolkningen. For influensa kan en pandemi beskrives

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE Lunner kommune PANDEMIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE Vedtatt av rådmannen 20.8.2009 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning faglig bakgrunn...6 1.1 Om influensaviruset....6 1.2 Pandemi...6 1.3 Pandemifaser...7 1.4

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER

VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER BJØRG T. DYSTHE SMITTEVERNOVERLEGE, BÆRUM KOMMUNE DM ARENA 10 SEPT. 2015 1 SMITTEVERNLEGENE Nettverk for smittevernansvarlige kommuneleger

Detaljer

Innst. 298 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Meld. St. 16 (2012 2013)

Innst. 298 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Meld. St. 16 (2012 2013) Innst. 298 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Meld. St. 16 (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om beredskap mot pandemisk influensa Til Stortinget

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Gravide og influensavaksinasjon

Gravide og influensavaksinasjon Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM

INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM 1 Innholdsfortegnelse Forord.. 3 Influensa A(H1N1): Oppdatering om situasjonen i Norge 4 Områder berørt av influensa 6 Vaksine mot influensavirus

Detaljer

Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv

Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv Bjørn G. Iversen (overlege) Synne Sandbu (overlege) Hanne Nøkleby (divisjonsdirektør) Anne Wenche Lindboe (prosjektleder)

Detaljer

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF HELSE i NORD Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF Internrevisjonsrapport nr 03/07 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Formål...3 1.3 Omfang,

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer